1 Bakgrunnsmateriale for budsjettforslaget under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

1.1 Omtale av tiltak innenfor den brede distriktspolitikken

Omtalen viser statlig innsats og tiltak over tid som er viktige med tanke på å nå distrikts- og regionalpolitiske mål. Utvalget av tiltak og ordninger som presenteres er basert på en kartlegging av relevante statlige tiltak.

Det gis en oversikt over tiltak som i hovedsak er knyttet til det distriktspolitiske virkeområdet. Videre gis det en oversikt over viktige ordninger som kun gjelder i Finnmark og Nord-Troms.

En rekke statlige ordninger som dekker hele landet er viktige for å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene. Det gjelder eksempelvis veitiltak, høyere utdanning, forskning og utvikling, arbeidsmarkedstiltak og overføringer til kommunene. Disse er likevel ikke tatt med i oversikten, ettersom det er problematisk å skille ut distrikts- og regionalpolitiske deler fra helheten.

For 2013 foreslår regjeringen at det bevilges 2 680,1 mill. kroner under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Dette må ses i sammenheng med omfanget av den brede distriktspolitikken, som for 2013 beløper seg til omlag 38 233 mill. kroner. Det er en økning på 4,6 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2012. Innenfor denne rammen utgjør provenytapet av den differensierte arbeidsgiveravgiften og kompenserende tiltak for økt arbeidsgiveravgift mer enn 37 pst. og tiltak innenfor næringspolitikken 33 pst. Regjeringen foreslår, som i de foregående år, at den største prosentvise veksten skal komme innenfor infrastruktur. Andelen til infrastruktur har økt fra 5 pst. i 2006 til nærmere 10 pst. i forslaget for 2013.

De omtalte tiltakene er delt i to kategorier:

• Kategori A: Tiltak og ordninger som har distriktspolitiske mål som begrunnelse, eller som favoriserer distriktsområder utover kompensasjon for å oppnå like tilbud.

• Kategori B: Tiltak og ordninger som skal utjevne og kompensere for å oppnå like resultater mellom grupper og områder, eller som er lokalisert til distriktsområder på grunn av gitte forhold og er særlig viktige for næringsutvikling, sysselsetting, lokal økonomi eller bosetting. Under kategori B er bare tiltak med bevilgninger på over 10 mill. kroner tatt med.

Spesielle tiltak for Finnmark og Nord-Troms

Tabell 1.1 viser en oversikt over viktige ordninger i tiltakssonen som kun gjelder for Finnmark og Nord-Troms. De viktigste ordningene er innenfor skatte- og avgiftspolitikken. Den mest omfattende ordningen i Finnmark og Nord-Troms er fritaket for arbeidsgiveravgift, som kommer inn under den samlede summen for differensiert arbeidsgiveravgift i tabell 1.2. To andre store ordninger er ettergivelse av utdanningslån og særskilt tillegg i barnetrygden.

På flere politikkområder er det etablert særordninger for Nord-Norge. Dette kommer i tillegg til de ordningene som er presentert i tabell 1.1 (se tabell 1.3). Innenfor flere sektorer er dessuten Nord-Norge gitt særskilt prioritet ved disponeringen av ordinære virkemidler. Landsdelen er også prioritert ved bruken av de distriktspolitiske virkemidlene under Kommunal- og regionaldepartementet.

Økonomisk politikk

Tabell 1.3 viser fordelen av fritak for merverdiavgift på strøm, av småkommunetilskuddet, distriktstilskuddet og Nord-Norge-tilskuddet, samt av regionaltilskuddet i kommuneøkonomien. For nærmere beskrivelse av postene under kap. 571 og kap. 572, se omtale under programkategori 13.70.

Næringspolitikk

Størstedelen av tabell 1.4 viser tilskuddsordninger til landbruket. Viktige tiltak rettet mot fiskerinæringen er også tatt med.

Landbruk er tradisjonelt en av de viktigste næringene i distriktene. I de årlige jordbruksoppgjørene blir det forhandlet om størrelsen på tilskuddene til landbruket. En del tilskudd innenfor landbruket har distriktspolitisk begrunnelse, for eksempel pristilskudd for melk og distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og poteter. Disse tilskuddene går derfor inn under kategori A.

Infrastruktur

Tabell 1.5 viser flere tiltak som skal medvirke til å redusere ekstrakostnader som følger av avstandsulemper. I tillegg til tiltakene omtalt i tabellen er samferdselsbudsjettet, særlig riksveibevilgningene, et vesentlig virkemiddel for å redusere distriktenes avstandsulemper.

Helse, oppvekst og omsorg

Det overordnede helsepolitiske målet er at helsetjenestetilbudet skal være likeverdig uavhengig av bosted, alder, kjønn og sosial status. Dette blir sikret gjennom midler til spesialisthelsetjenesten og gjennom kommuneøkonomisystemet.

Viktige tiltak er tilskudd som skal medvirke til å styrke stabiliteten og rekrutteringen til allmennlegetjenesten og andre helsetjenester i distriktene. I tillegg blir det gitt egne tilskudd til apotek i utkantkommuner for å sikre tilgang på medisiner.

Levekår, offentlige tjenester og miljøvern

Tabell 1.7 viser ordninger som i hovedsak er knyttet til kulturtilbudet i distriktene og i landsdeler utenfor det sentrale Østlandet, men gjelder også offentlige tjenester som arbeidsmarkedstiltak, ungdomstiltak og miljøverntiltak.

Generelle landsdekkende ordninger, som arbeidsmarkedstiltak, er ikke tatt med i denne oversikten.

1.2 Regional utvikling og nyskapning

Tiltak finansiert på kap. 551, postene 60 og 61 og rapportering for 2011

I dette vedlegget gis en alfabetisk oversikt over utvalgte tiltak som finansieres over kap. 551, postene 60 og 61. Tiltakene finansieres og forvaltes i hovedsak av fylkeskommunene. For fylkesrapporter, se departementets nettsider. Flere av tiltakene er finansiert av flere departementer og andre offentlige og/eller private aktører. Tabellene under oppgir både tilsagnsbeløp over kap. 551, postene 60 og 61, og totalt tilsagnsbeløp fra samtlige departementer. Aktiviteter og resultater skiller ikke systematisk mellom midler fra departementet og fra andre kilder. Omtale av nedslagsfelt er spesifikk for midler fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Bredbånd, mobil og IKT-tiltak (fylkeskommunene)

Målet er å bedre den digitale infrastrukturen i områder der kommersielle aktører ikke finner dette lønnsomt. Hovedvekten av midlene kommer fra et øremerket tilskudd til bredbåndsutbygging, fordelt til fylkeskommunene etter de samme kriteriene som tilskuddet til regional utvikling, men kan kun brukes til prosjekter i det distriktspolitiske virkeområdet.

Distriktsutviklingstilskudd (Innovasjon Norge)

Målet er å motivere bedrifter til å gjennomføre prosjekter som ikke ville blitt realisert i samme grad uten offentlige lån og/eller tilskudd. Prosjektene skal styrke kompetanse, eksterne samarbeidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosessutvikling eller markedsutvikling. Det legges vekt på at tilskuddene skal bidra til entreprenørskap, innovasjon og omstilling. Innovative prosjekter med gode nasjonale og/eller internasjonale vekstmuligheter blir prioriterert.

Distriktsutviklingstilskudd kan gis til bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Tilskudd gis til utviklingsprosjekter (bedriftsutviklingstilskudd) og fysiske investeringer (investeringstilskudd).

Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Støtte kan innvilges både til nyetableringer og til etablerte bedrifter.

Distriktsrettede risikolån (Innovasjon Norge)

Målet er å finansiere prosjekter der risikoen i utgangspunktet er stor, og hvor Innovasjon Norges medvirkning har betydning for om prosjektet kan gjennomføres. Samtidig skal det være realistiske muligheter for at prosjektet eller investeringen oppnår lønnsomhet i framtiden. Risikolån kan benyttes til de fleste prosjekter og investeringer som har med nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling å gjøre.

Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Midlene skal benyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Etablerertilskudd (Innovasjon Norge)

Målet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape varige og lønnsomme arbeidsplasser. Etablerertilskudd kan gis til bedrifter som er under fem år gamle, som har en nyskapende forretningsidé og potensial for vekst og verdiskaping. Målgruppen er bedriftsetablerere i alle deler av landet, men med særlig vekt på etablerere innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Nærings- og handelsdepartementet finansierer en tilsvarende landsdekkende ordning.

Interreg – EUs territorielle samarbeid (fylkeskommunene og Interregs programsekretariater)

Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Norge har deltatt i samarbeidet siden 1996. Programmet er godt innarbeidet i det norske regionale utviklingsarbeidet. Det statlige bidraget for programperioden 2007–2013 er på om lag 730 mill. kroner, og finansieres innenfor de årlige bevilgningene på kap. 551, post 60 og kap. 552, post 72.

Norges deltakelse i Interreg skal:

• fremme en ønsket regional utvikling i Norge gjennom å samarbeide om grenseregionale utfordringer, og ved læring og kompetanseutvikling gjennom nettverk og erfaringsutveksling over landegrensene

• fremme en balansert utvikling av det europeiske kontinent og våre nærområder

• fremme en mer helhetlig, koordinert og aktiv norsk europapolitikk, og ivareta norske interesser i EUs regionalpolitikk

Norge deltar i elleve Interreg-programmer innenfor tre ulike kategorier:

• fire grenseregionale programmer langs grensen til Finland, Sverige og Danmark (Nord, Botnia–Atlantica, Sverige–Norge og Øresund–Kattegat–Skagerrak)

• tre transnasjonale programmer (Østersjøen, Nordsjøen og Nordlig Periferi)

• fire interregionale programmer (ESPON, Interact, Interreg IVC og URBACT II)

I tillegg deltar Norge i et grenseregionalt samarbeid med Russland innenfor rammen av EUs nabo- og partnerskapsinitiativ (ENPI). Alle programmene gjennomfører evalueringer. For mer informasjon, se www.interreg.no.

Kommunale og regionale næringsfond (kommuner og regionråd)

Målet med tiltaket er å bidra til utvikling av lokalt næringsliv. Midlene skal sette kommunene i stand til å legge til rette for økt vekst, verdiskaping og sysselsetting basert på lokale fortrinn og potensial. Fondsmidlene benyttes til bedriftsrettet støtte, inkludert kompetanseutviklingstiltak, til entreprenører og små bedrifter, både nye og eksisterende virksomheter. I tillegg gis det midler til tilretteleggende tiltak som stedsutviklings- og omdømmetiltak, næringsrettede infrastrukturtiltak, fremming av utdanningstilbud og til tjenester i lokalmiljøet. Målgruppen er næringssvake kommuner.

NyVekst (Innovasjon Norge)

Ordningen er avsluttet, og fra 2011 tilbyr ikke Innovasjon Norge NyVekst til nye kunder, men følger opp forpliktelser overfor eksisterende kunder. Målet med ordningen var å utløse og realisere potensialet i nyetablerte eller unge bedrifter med vekstpotensial i nasjonale og internasjonale markeder.

1.3 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Omtale av tiltak finansiert på kap. 552, postene 62 og 72 og rapportering for 2011

Nedenfor gis en alfabetisk oversikt over tiltak som finansieres på kap. 552, postene 62 og 72. Tiltakene forvaltes i hovedsak av Kommunal- og regionaldepartementet og virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Flere av tiltakene finansieres av flere departementer. Tabellene under oppgir både tilsagnsbeløp over kap. 552, postene 62 og 72, og totalt tilsagnsbeløp fra samtlige departementer. I tillegg er flere tiltak finansiert av fylkeskommunene på kap. 551, postene 60 og 61, og andre offentlige og/eller private aktører. Aktiviteter og resultater skiller ikke systematisk mellom midler fra departementet og fra andre aktører. Omtale av nedslagsfelt er spesifikk for midler fra departementet.

Tiltak med en årlig tildeling på 0,5 mill. kroner eller mindre er ikke omtalt. Dette gjelder Grensetjänsten Morokulien, BIT, SAMPLAN, OECD-LEED, Europapolitisk forum, Komité for regional planlegging og utvikling i Østersjøregionen (VASAB) og Interreg på internett (www.interreg.no).

Fra 2013 flyttes Interreg på internett til kap. 552, post 21. Tiltaket Grensetjänsten Morokulien overføres til Arbeidsdepartementets budsjett fra 2013.

Arena-programmet (Innovasjon Norge)

I programmet samarbeider bedrifter og kunnskapsmiljø for å forsterke og videreutvikle relasjonene seg i mellom. Dette skal bidra til å øke innovasjonsevnen i enkeltbedriftene og i næringsklyngene de er en del av. Arena-programmet tilbyr opplæring til ledelsen eller ansatte i blant annet infrastrukturtiltak, utviklingsprosesser, analyser og kartlegging.

Programmet har felles sekretariat med Norwegian Centres of Expertise og eies av Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Programmet er landsdekkende, men departementets finansieringsandel skal dekke aktiviteter i det distriktspolitiske virkeområdet.

Målgruppen er klynger av bedrifter innenfor et avgrenset geografisk område som har felles tilhørighet til en næringssektor, en verdikjede, et kompetanseområde eller et markedsområde. Programmet samfinansieres med Nærings- og handelsdepartementet.

Barentssekretariatet (Kommunal- og regionaldepartementet)

Barentssekretariatet er et interkommunalt selskap eid av de tre nordnorske fylkeskommunene. Formålet er å utvikle det norsk-russiske samarbeidet i nord gjennom å fremme samarbeidsprosjekter på tvers av grensene mellom Norge og Russland. Prioriterte områder er folk-til-folk-samarbeid, urfolk, miljø, ungdom, kultur og idrett, samt kompetansen og næringssamarbeidet basert på de betydelige naturressursene i området. Det skal være et kompetansesenter for norsk-russiske relasjoner og for grenseregionalt samarbeid. Sekretariatet driver også utstrakt informasjonsvirksomhet, og har en daglig nyhetstjeneste på engelsk og russisk, www.barentsobserver.com.

Prosjektstøtte gis i hovedsak over Utenriksdepartementets budsjett. I 2011 ble det inngått et treårig samarbeid mellom Barentssekretariatet og Utenriksdepartementet.

Bedriftsnettverk (Innovasjon Norge)

Bedriftsnettverkstjenesten skal stimulere små og mellomstore bedrifter til å etablere kommersielle, strategiske samarbeid om konkrete forretningsmessige prosjekter med andre bedrifter.

Støtten baseres på sterke og forpliktende samarbeidsrelasjoner samt konkrete prosjekter. Tjenesten skal utfylle de eksisterende nettverksprogrammene NCE (Norwegian Centres of Expertise) og Arena, og stiller ikke krav om samlokalisering.

Målgruppen for tjenesten er små og mellomstore bedrifter innen alle sektorer, bransjer og landsdeler. Programmet samfinansieres med Nærings- og handelsdepartementet.

Bolyst (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet er å legge til rette for at kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet blir mer attraktive å bo i og flytte til. Målet skal nås gjennom å støtte lokale, regionale og nasjonale pilotprosjekter som skal fremme attraktive lokalsamfunn. I tillegg skal departementet, sammen med Distriktssenteret, samle og formidle kunnskap fra pilotprosjektene om hva som påvirker valg av bosted.

Designprogrammet (Innovasjon Norge)

Målet er å få flere bedrifter til å bruke profesjonelle designere i produktutviklings- og markedsstrategier. Designprogrammet tilbyr bedrifter designrådgiving og formidling av profesjonell designkompetanse innen industridesign og produktdesign, identitetsdesign og emballasjedesign.

Målgruppen er bedrifter som tidligere ikke har brukt profesjonelle designtjenester. Programmet mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet.

Forskningsløft i nord (Forskningsrådet)

Forskningsløft i nord er en strategisk satsing på kunnskapsinfrastruktur i regi av Forskningsrådet. Målet er å styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge gjennom langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom gode forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringsliv innenfor reiseliv og arktisk teknologi. Programperioden er fra 2009–2013 med mulighet for videreføring i ytterligere tre år. Årlig budsjett er 35 mill. kroner. Målgruppen er næringsliv og FoU-miljøer. Programmet er en del av regjeringens nordområdestrategi.

Forsøk med gratis ferje (Kommunal- og regionaldepartementet)

Det pågår et forsøk med gratis ferje på strekningene Daløy–Haldorsneset i Sogn og Fjordane og Grytøy–Sandsøy–Bjarkøy i Troms. Forsøket varer fra 2010 til 2013. Målet er å bedre kunnskapen om betydningen gratis ferje kan ha for små øysamfunn, med vekt på virkninger for blant annet bosetting og næringsliv.

FoU-inkubatorprogrammet (SIVA)

Målet med programmet er å bidra til utvikling av nye forsknings- og kunnskapsbaserte bedrifter med stort vekstpotensial.

Programmet gir nyoppstartede kunnskapsbaserte bedrifter tilbud om faglig rådgiving, kompetansenettverk og lokaler med husleie tilpasset bedriftens økonomiske evne. Typiske vertsmiljøer for inkubatorene er forskningsparkene ved universitetene og kunnskapsparkene ved de regionale høyskolene. SIVA har også utviklet en distriktsrettet ordning der inkubatorbedriftene kan være lokalisert i næringshager, men ellers ha samme tilgang på faglig rådgiving og kompetansenettverk som andre inkubatorbedrifter.

Målgruppen for programmet er nye forsknings- og kunnskapsbaserte bedrifter med vekstpotensial. Programmet gjennomføres i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet.

Siste år for FoU-inkubatorprogrammet i tidligere form var 2011. Fra 2012 er innsatsen rettet mot FoU-inkubatorene lagt inn i SIVAs nye inkubatorsatsing, kalt Inkubasjon. Inkubasjon omfatter alle de tidligere inkubatorprogrammene under SIVA.

FUNK – Førstelinje for utvikling av næringsliv i kommunene (Innovasjon Norge)

Målet har vært å styrke kommunene som næringspolitiske aktører ved at kommunene skal bli mer bevisste, kompetente, samspillende og effektive i næringsutviklingsarbeidet. Kommuner som ikke har et stort fagmiljø innen næringsutvikling og entreprenørskap prioriteres.

Arbeidet ble omorganisert i 2011, og er nå en integrert del av innsatsen til Innovasjon Norges distriktskontorer. FUNK bidrar til å styrke kommunenes kompetanse innen entreprenørskap og småskala næringsutvikling. Videre stimulerer tiltakene til interkommunalt samarbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling.

Føreropplæring i tilknytning til videregående skole, prøveprosjekt (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet er å gjøre trafikkopplæring mer tilgjengelig, effektiv og billigere for elever i distriktene med lang avstand til kjøreskole, gjennom reduserte tids- og transportkostnader. Midlene skal ikke benyttes til å dekke undervisningskostnader. Opplæringen skal gjennomføres utenfor ordinær skoletid.

Skolene må ligge innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, og skolen må ha så stor avstand til nærmeste føreropplæringstilbud at gjennomføringen av opplæringen er en utfordring.

HøyVekst (Innovasjon Norge)

Målet er at flere bedrifter basert på forretningsideer med høyt kunnskapsnivå og stort potensial skal lykkes utover den første etableringsfasen. Programmet skal bidra til å realisere vekstpotensialet og styrke gjennomføringsevnen til bedrifter med stort potensial for internasjonal vekst. Programmet er landsdekkende. Bedriftene som deltar følges opp over en periode på om lag to år. Rådgiverne skal bidra til framdrift og minimere risiko, og sørge for at gründeren får tilgang på kompetanse. Det legges opp til individuelle utviklingsløp med høy grad av fleksibilitet og skreddersøm. Hele Innovasjon Norges tjenestetilbud, inkludert utekontorene, tas i bruk, og bedriftene kobles opp mot interne og eksterne ressursmiljøer. Programmet mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet.

Industriinkubatorprogrammet (SIVA)

Målet er å stimulere til knoppskyting og nyskaping med utgangspunkt i en stor mor-bedrift eller en dominerende næring på et sted. Målgruppen for programmet er vekstbedrifter i sfæren rundt større industribedrifter. Mor-bedriften etablerer sammen med SIVA og andre aktører (kommuner, næringsliv, forskningsinstitusjoner) et selskap med formål om å tilby lokaliteter og bistand i oppstart av ny virksomhet. Inkubatoren har tilgang på relevant kompetanse i oppstartsledelse og kommersialisering. SIVA bidrar med midler til etablering og drift av inkubatorene samt tilgang på nasjonale og internasjonale nettverk.

Fra 2012 er innsatsen rettet mot industriinkubatorene lagt inn i SIVAs nye inkubatorsatsing, kalt Inkubasjon. Inkubasjon omfatter alle de tidligere inkubatorprogrammene under SIVA.

Inkubasjon (SIVA)

Fra og med 2012 er SIVAs tre inkubatorprogram slått sammen til en ny og mer fleksibel inkubatorsatsing, kalt Inkubasjon. Målet med programmet er å få til økt verdiskaping gjennom å utnytte gode ideer fra FoU-, nyskapings- og industrimiljø på en bedre måte. Hovedelementene i de tidligere inkubatorprogrammene vil bli beholdt, men det legges opp til økt profesjonalisering av de inkubatortjenestene som tilbys. Det gis større grad av fleksibilitet for SIVA til å kanalisere midler til bransjer og faser i etableringsprosessen der de gir størst effekt i forhold til SIVAs overordnete mål. Målgruppen er bedrifter i en tidlig etablerings- og utviklingsfase.

Inkubatorprogram for mat- og naturbaserte næringer (SIVA)

Målet er å bidra til flere vekstbedrifter innenfor mat- og naturbaserte næringer. Programmet tilbyr inkubatortjenester, herunder faglig støtte, nettverk og rådgiving om finansiering. Målgruppen er bedrifter med vekstambisjoner som vil utvikle mat- og naturbaserte forretningsideer til kommersiell næringsvirksomhet, gjerne med nasjonalt eller internasjonalt potensial. Programmet mottar også midler fra Landbruks- og matdepartementet.

Programmet startet i 2009. Fra 2012 er programmet lagt inn i SIVAs nye inkubatorsatsing, kalt Inkubasjon. Inkubasjon omfatter alle de tidligere inkubatorprogrammene under SIVA.

Inn på tunet-løftet (Kommunal- og regionaldepartementet)

Inn på tunet tilbyr tilrettelagte tjenester på gårdsbruk til utdannings-, oppvekst-, helse- og omsorgssektoren. Inn på tunet-løftet er en treårig satsing i regi av Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i perioden 2010–2012. Formålet er å forankre og styrke Inn på tunet i kommunenes plan- og strategiarbeid, finne gode samarbeidsformer og modeller i tjenesteutviklingen på tvers av sektorer og gi økt verdiskaping for landbruket.

Interreg – EUs territorielle samarbeid (fylkeskommunene og Interregs programsekretariater)

For omtale av Interreg, se vedlegg 1.2.

Investerings- og utviklingstilskudd for utkantbutikker (Mentor AS)

Målet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Investeringsstøtteordningen for utkantbutikker ble etablert i 2010. Dette er en søknadsbasert tilskuddsordning som forvaltes av Mentor AS. Butikkene må oppfylle særlige kriterier knyttet til avstand, kundegrunnlag og omsetning for å kunne motta støtte. Investeringsstøtten går til rene investeringer i butikkene, mens utviklingsstøtten i hovedsak går til markedsaktiviteter, mobiliseringstiltak, kompetansetiltak med mer. Tilskuddsordningen styrker og bygger opp om MERKUR-programmet.

Administrasjonskostnader dekkes over kap. 552, post 21.

Investeringsstøtteordning for å styrke drivstofftilgangen i distriktene (Mentor AS)

Ordningen startet i 2012. Målet er å styrke drivstofftilgangen i distriktene. Ordningen er en søknadsbasert tilskuddsordning som forvaltes av Mentor AS. Styrkingen av drivstofftilbudet kan gjøres gjennom å etablere, ruste opp eller opprettholde drivstoffanlegg i tilknytning til dagligvarebutikker, eller gjennom å etablere nye drivstoffanlegg.

Administrasjonskostnader dekkes over kap. 552, post 21.

Kompetanseprogrammet (Innovasjon Norge)

Målet med programmet er å øke deltakerbedriftenes langsiktige konkurransekraft, lønnsomhet og fornyingsevne. Kompetanseprogrammet er landsdekkende og tilbyr opplæring i bedriftsutvikling, strategi, ledelse, innovasjon og internasjonalisering.

Kompetanseprogrammet består hovedsakelig av kompetansetjenestene FRAM og NAVIGATOR. FRAM skal øke bedriftenes langsiktige konkurransekraft, lønnsomhet og innovasjonsevne. NAVIGATOR fokuserer på internasjonalisering.

Målgruppen for programmet er små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner. Det legges vekt på bedrifter med internasjonalt potensial, etablerere, kvinner og unge. Tjenestene leveres hovedsakelig via Innovasjon Norges distriktskontorer. Programmet mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet.

Kultur og opplevelser (Innovasjon Norge)

Satsingen skal bidra med tiltak som profesjonaliserer og styrker lønnsomheten i kulturnæringene og kulturbasert næringsliv. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter og entreprenører med vekstambisjoner, nettverk og klynger innen kulturnæringene og kulturbasert næringsliv (herunder samarbeid mellom kulturnæringer og tradisjonelle næringer).

Kultur og næringssatsing (SIVA)

Tiltaket er en ekstrainnsats for å styrke kulturbasert næringsutvikling gjennom utvikling av verktøy og metoder for kulturbasert næringsutvikling utenfor de store byene. Hoveddelen av aktiviteten er knyttet til bransjerettede nettverk på tvers av næringshagene. Målgruppen er kulturnæringsbedrifter i næringshageprogrammet.

Kvinner i næringslivet (Innovasjon Norge)

Det overordnede målet er å øke verdiskaping og innovasjon gjennom å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet som gründere, i ledelse og i styrer.

Programmet omfatter tiltak for mobilisering av kvinner i næringslivet gjennom Innovasjon Norges eksisterende tjenestetilbud (integrert satsing), og noen særskilte ordninger rettet mot kvinner. Innovasjon Norge jobber for å øke kvinneandelen og andelen ressurser som når kvinner. Midlene er benyttet til et utviklingsprogram for kvinnelige ledere, Ledermentor, som består av både fellessamlinger og personlig oppfølging. Midlene ble også brukt til kunnskapsprosjekter og delfinansiering av prosjekter innenfor reiseliv og NCE (Norwegian Centres of Expertise).

Målgruppen er kvinner som har potensial til å starte opp og utvikle vekstbedrifter, eller som ønsker å utvikle seg til/som ledere eller styremedlemmer. Programmet mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet.

Kvinnovasjon (SIVA)

Målet med programmet er å øke antall kvinner som etablerer bedrifter med vekstambisjoner i næringshagemiljøene, FoU-inkubatorene og industriinkubatorene.

Tilbud og tiltak innen mobilisering, samhandling, nettverk, mentorordning, profilering og kompetansebygging prioriteres. Arbeidet gjennomføres av de enkelte miljøene som søker SIVA om midler til å gjennomføre aktiviteter. Flere utviklingsmiljøer samarbeider på tvers av programmene. Det legges vekt på samspill med andre aktører som jobber for å øke entreprenørskap blant kvinner. Midlene skal ikke brukes til direkte bedriftsstøtte.

LUK – Lokal samfunnsutvikling i kommunene (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet med satsingen er å gjøre kommunene bedre til å planlegge, mobilisere, samarbeide og gjennomføre utviklingsprosjekt for å utvikle mer attraktive lokalsamfunn. Satsingen skal bedre kompetansen og kapasiteten til å drive kontinuerlig utviklingsarbeid i kommunene. Dette skal skje gjennom å utvikle et tettere samarbeid både mellom fylkeskommuner og kommuner, og mellom kommuner. I tillegg skal fylkeskommunenes rolle som samordner, aktiv rådgiver og støttespiller overfor kommuner med utviklingsbehov styrkes. Satsingen startet i 2010 og varer til 2014. Resultatevaluering gjennomføres av Telemarksforskning og Arbeidsforskningsinstituttet med avslutning i 2014.

MERKUR – Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker (Mentor AS)

MERKUR-programmet er et kompetanseutviklingsprogram for de minste dagligvarebutikkene i distriktene, og forvaltes av Mentor AS. Målet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Programmet arbeider for at dagligvarebutikkene kan få tilleggstjenester som øker lønnsomheten i butikken, og som gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Programmet skal også bidra til å øke forståelsen i lokalsamfunnet for dagligvarebutikkens rolle og betydning.

Butikkdriverne som deltar i programmet deltar på kurs for å styrke den butikkfaglige kompetansen, øke antall tjenester i butikken og fokusere sterkere på lokal samfunnsutvikling. Kompetansetiltakene består blant annet av seminarer, besøk av MERKUR-konsulenter i butikken og kundeundersøkelser. MERKUR samarbeider for eksempel med Posten Norge AS og Norsk Tipping for å legge til rette for tilleggstjenester. Programmet jobber også med kommunale myndigheter for å utvikle et bedre samarbeid mellom dagligvarebutikkene og lokalsamfunnet.

NCE – Norwegian Centres of Expertise (Innovasjon Norge)

Målet er å øke verdiskaping gjennom å utløse og forsterke samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser i tolv utvalgte internasjonalt orienterte næringsklynger med størst potensial for internasjonal vekst.

Programmet tilbyr faglig og finansiell støtte til gjennomføring av langsiktige og målrettede utviklingsprosesser i utvalgte næringsklynger. Støtten fra programmet skal stimulere til samarbeid mellom aktørene, akselerere gjennomføringen av viktige utviklingsprosesser og prosjekter samt koordinere og målrette privat og offentlig innsats for å utvikle klyngene. Programmet er utviklet i fellesskap med Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA.

Programmets primære målgruppe er bedrifter i godt utviklede næringsklynger. Programmets sekundære målgruppe er aktører som direkte bidrar til å utvikle klyngene, blant annet FoU-institusjoner og utdanningsmiljøer. Programmet har tiltak for å stimulere til økt deltakelse blant kvinner. Programmet samfinansieres med Nærings- og handelsdepartementet.

Nordisk Atlantsamarbejde (NORA) (Kommunal- og regionaldepartementet)

NORA er et grenseregionalt samarbeidsorgan under Nordisk Ministerråds regionalpolitiske samarbeidsprogram. NORA finansieres av Nordisk Ministerråd supplert med et nasjonalt bidrag fra samarbeidets fire deltakere: Færøyene, Grønland, Island og Norge med kystfylkene fra Finnmark til Rogaland og Svalbard.

NORA skal bidra til å styrke samarbeidet mellom aktører i alle deler av NORA-regionen. NORA støtter samarbeidsprosjekt innenfor områdene fiskeri og marine ressurser, IKT, turisme, transport, sjøsikkerhet og annet regionalt samarbeid. Målgruppen er organisasjoner og bedrifter i Nord-Atlanteren, med vekt på små og mellomstore bedrifter.

Næringshageprogrammet (SIVA)

Målet er økt verdiskaping gjennom å legge til rette for utvikling av kunnskapsarbeidsplasser i distriktene. Dette gjøres gjennom å tilby infrastruktur og utviklingsmiljøer til personer med høy kompetanse.

Gjennom samlokalisering av små foretak i et profesjonelt, faglig og sosialt miljø skal næringshagene bidra til vekst. Hver næringshage har et utviklingsselskap som tar seg av fellesoppgaver for bedriftene: profilering, nettverksbygging og tiltak for kompetanseheving.

Målgruppen for programmet er kunnskapsbaserte bedrifter i distriktene.

Programmet skulle etter planen avsluttes 31. desember 2010, men ble forlenget til 30. juni 2011. Fra 1. juli 2011 er det startet opp en ny tiårig programperiode.

Pris for attraktiv stad (Kommunal- og regionaldepartementet)

Kommunal- og regionaldepartementet etablerte i 2012 Statens pris for attraktiv stad som en årlig kåring. Mottakere av prisen kan være kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner, virksomheter eller andre som har bidratt vesentlig til å skape et levende og attraktivt sted å bo, arbeide, drive næring og besøke. Formålet med prisen er å bidra til å løfte fram forbilder som kan inspirere andre til innsats. Kåringen skjer via en jury, og prisen på kr 250 000 skal gå til videreutvikling av stedet. Distriktssenteret er hovedansvarlig for arbeidet med kåringen.

Ulstein kommune ble kåret til vinner av prisen i 2012.

Regionalt senter for likestilling og mangfold (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet for prosjektet er at sentrene skal omsette nasjonalt likestillingsarbeid til lokal og regional praksis, og bidra til at likestilling blir et virkemiddel i det regionale utviklingsarbeidet. Stiftelsene KUN og Likestillingssenteret gjennomfører prosjektet. I løpet av prosjektperioden 2006–2011 er det etablert to sentre, i Hamar og Steigen, som dekker henholdsvis Hedmark og Oppland og de fem nordligste fylkene. Senterene har lokale og regionale myndigheter, organisasjoner, arbeids- og næringsliv som målgruppe. 2011 var siste år med finansiering fra departementet. Sentrene mottar også midler fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Regionalisering og nettverk (SIVA)

Målet med bevilgningen er å utvikle samarbeidet mellom de ulike innovasjonsselskapene i SIVAs portefølje samt å styrke samarbeidet mellom SIVA og fylkeskommunene. Departementet har lagt vekt på at SIVAs nettverk og kompetanse også kan være et virkemiddel for fylkeskommunene i deres rolle som regional utviklingsaktør.

Reiseliv i Nord (Innovasjon Norge)

Målet er å styrke innovasjon, konkurransekraft og lønnsomhet for reiselivsnæringen i de tre nordligste fylkene. Utvikling og profilering innen reiseliv i nordområdene skal gis et felles løft i regi av Innovasjon Norge.

Storbyprosjektet (Innovasjon Norge)

Prosjektperioden for Storbyprosjektet gikk ut 2009, men noen aktiviteter og fellesprosjekter fortsatte også i 2010 og 2011. Målet med prosjektet var å styrke storbyregionenes innovasjonsevne og samspillet mellom storbyer og omland. Prosjektet ble ledet av Innovasjon Norge i samarbeid med Forskningsrådet, SIVA og KS.

Ung gründer (Innovasjon Norge)

Målet er å gi unge mennesker kunnskap, erfaring og nettverk om entreprenørskap. Ung gründer skal også bidra til at bedrifter som startes av unge utløser sitt vekstpotensial. Målet med programmet er todelt; bygge kultur og kunnskap om entreprenørskap blant unge, og redusere unge gründeres usikkerhet i etableringsprosessen. Målgruppen er etablerere i aldersgruppen 18 til 35 år. Programmet mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet.

Ungt Entreprenørskap (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet er å styrke kvaliteten på og omfanget av entreprenørskapsopplæring i utdanningen. Ungt Entreprenørskap utvikler nettverk, materiell, metoder og støtteapparat for et systematisk og varig samarbeid mellom lokalt arbeids- og næringsliv og utdanningsinstitusjoner i lokalmiljøet. Organisasjonens mål er å utvikle kreativiteten, skapergleden og troen på seg selv hos barn og ungdom.

Ungt Entreprenørskap mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, fylkeskommuner og privat næringsliv.

Målgruppen er elever og studenter.

Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker (Kommunal- og regionaldepartementet)

Programmet ble opprettet i 2012. Målet er økt verdiskaping og næringsutvikling i avgrensede landskapsområder med særskilte natur- og kulturverdier. Programmet er en samarbeidsmodell for bygdeutvikling og bærekraftig bruk av områder i Norge med viktige natur- og kulturverdier. Parkene skal fremme helhetlig steds- og næringsutvikling, samt levende bygdesamfunn i bygder og bynære områder med slike verdier. Dette skal gjøres gjennom bærekraftig bruk av natur- og kulturverdiene som ressurs.

Tilskudd kan kun gis til prosjekter som har hovedaktiviteten innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Ordningen vil bli evaluert.

Verdiskapingsprogram for naturarven (Direktoratet for naturforvaltning)

Målet med Verdiskapingsprogram for naturarven er å bidra til miljømessig, kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping i tilknytning til verneområder. Målet er at verneområdene skal bli bedre ivaretatt, og lokal bevissthet og engasjement for naturområdene stimuleres. For mange av prosjektene er reiseliv viktig. I tillegg er det en rekke tiltak rettet inn mot merkevarebygging og omdømmeprosjekter, med naturverdiene som en sentral del. Målgrupper er innbyggere, grunneiere, næringsliv, tilreisende og lokale myndigheter i tilknytning til verneområdene.

Programmet samfinansieres av Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

VRI – Virkemidler for regional FoU og innovasjon (Forskningsrådet)

VRI er Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon i norske regioner. VRI skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv. Dette skal skje ved å stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter.

I arbeidet med regionale forskningsfond har VRI bidratt til å utvikle fylkeskommunene som regionale forsknings- og utviklingsaktører. VRI har en viktig rolle som komplementær ordning til regionale forskningsfond for å ivareta samspill- og mobiliseringsaktiviteter, mobilitet mellom næringsliv og akademia og for å styrke kunnskapsgrunnlaget for regional innovasjon og utvikling. VRI mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

1.4 Oversikt over utredninger finansiert på kap. 552, post 21

Nedenfor gis det en oversikt over de største utredningene som ble finansiert over posten i 2011 og 2012. Oversikten er ikke uttømmende.

Utredninger 2011:

• evaluering av kommunale næringsfond, hovedprosjekt

• følgeevaluering inkludert utredning av LUK

• samfunnsøkonomisk lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene

• to regionale studier (Østfold og Sogn og Fjordane) knyttet til BI-studien Et kunnskapsbasert Norge

• eksportnæringenes regionale betydning, i dag og i morgen

• følgeevaluering av handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen

• midtveisevaluering av handlingsplanen for mer entreprenørskap blant kvinner

• studie av innovasjonskrav for bedrifter i det geografiske virkeområdet

• langsiktige resultater av Tettstedsprogrammet og Utkantprogrammet

• oversikt over regionalpolitikk i Norge og Europa i regi av University of Strathclyde

• muligheter for framtidig regionforstørrelse i Norge

Utredninger 2012:

• bosetting og flyttemønstre for innvandrere

• universitet- og høyskolesektorens virkninger på regionale arbeidsmarkeder

• arbeidsmarkedsvirkninger av statlige arbeidsplasser

• effekter av bredbåndstilskudd

• statistikkgrunnlag for nye virkeområder

• teori og praksis for støtte til prosjekter om attraktive steder

En rekke av studiene fra 2011 løper inn i 2012 og skal benyttes som faggrunnlag for meldingsarbeid.

I tillegg blir midlene på posten brukt til utvikling av et nytt analyse- og rapporteringsverktøy, administrasjons- og gjennomføringskostnader for MERKUR-programmet og tiltak for forsknings- og kunnskapsformidling.

Fra 2013 finansieres kostnader ved informasjon om Interreg på Internett (www.interreg.no) på kap. 552, post 21. Tidligere ble dette finansiert på kap. 552, post 72.

1.5 Rapport på de distrikts- og regionalpolitiske midlene i 2011 etter mål, sentralitet og andel innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (DPV)