Del 4
Særskilde tema

10 Sektorovergripande miljøpolitikk

Det er ei kontinuerleg oppgåve for styresmaktene å sørgje for at det samla offentlege verkemiddelapparatet blir innretta mot å nå nasjonale miljøpolitiske mål og at det gir positive miljøeffektar. Norsk landbruk forvaltar store deler av norsk natur, gjennom jordbruk, skogbruk, reindrift og anna aktivitet. For å unngå utarming av naturen og for å sikre at dagens befolkning og framtidige generasjonar har tilgang til nok og trygg mat, tømmer, energi og andre varer og tenester, må landbruket ha eit langsiktig perspektiv og drivast på ein miljømessig berekraftig måte.

Miljøomsyn og langsiktig ressursforvaltning er difor ein integrert del av arbeidet til Landbruks- og matdepartementet. Departementet sin miljøstrategi for perioden 2008-2015 legg vekt på korleis departementet kan styrkje og utvikle miljøinnsatsen i landbruket, og med dette følgje opp miljøpolitikken til regjeringa.

Sidan landbrukets miljøpåverking avheng av ei rekke samanhengar i naturen og sjølvstendige val gjort av bøndene om produksjonsvolum, metodar, bruk av gjødsel osv, er det vanskeleg å setje miljømål som lèt seg måle i naturen, og samstundes isolere effektane av tiltak frå andre prosessar og forhold. Det blir arbeidd med å utvikle rapporteringa på miljøresultat i landbruket vidare, blant anna med indikatorar som måler effekt av tiltak og verkemiddel. Ei gruppe som blei nedsett av partane i jordbruksavtalen i 2011 har utarbeidd eit forslag til ny rapporteringsstruktur for miljøprogramsatsinga i jordbruket som omfattar miljøtema, programmål og indikatorar. Landbruks- og matdepartementet tek råda i rapporten med i det vidare arbeidet med mål- og resultatstyring, i samband med oppfølginga av Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks og matpolitikken.

Resultatet frå miljøarbeidet i landbruks- og matsektoren er nærmare omtalt under kat. 15.20 Forsking og innovasjon, kat. 15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak, og under kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. Det blir òg vist til informasjon om oppnådde resultat i Prop. 122 S (2011-2012) Jordbruksoppgjøret 2012 og SSB-rapport 2011/43 Jordbruk og miljø – tilstand og utvikling 2011.

Bevaring av mangfald og friluftsliv i naturen

I miljøstrategien har departementet slått fast at det er eit mål at kulturlandskapet og verdifulle naturverdiar skal sikrast gjennom eit aktivt landbruk, og det er òg eit mål at det blir lagt til rette for at verkemidla i naturmangfaldloven kan verke saman med verkemidla i landbruks- og matpolitikken. Systema som er bygde opp med Nasjonalt miljøprogram, Regionale miljøprogram (RMP), Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og obligatorisk miljøplan, bidreg til dette. I tillegg kjem verkemiddel knytt til Utvalde kulturlandskap i jordbruket, dei norske verdsarvområda, kulturminne m.m.

Departementet bidreg til bevaring og berekraftig bruk av landbrukets genetiske ressursar gjennom internasjonalt og nordisk samarbeid, kontakt med næringsaktørar og tiltak for å stimulere næring, bønder og frivillige aktørar til å ta i bruk dette mangfaldet.

Gjennom skogpolitikken står mellom anna arbeidet med skogbruksplanlegging, miljøregistrering i skog (MiS-prosjektet) og landskogtakseringa sentralt, i tillegg til FoU knytt til skogbruk og biologisk mangfald. Samarbeid med miljøstyresmaktene om frivillig vern og vidareutvikling av miljøstandardar i skogbruket er to sentrale tilnærmingar for å ta vare på naturmangfaldet i skogen.

Eit sterkt jordvern er viktig for nasjonal sjølvforsyning av mat og bevaring av landbruksavhengig biologisk mangfald. Bevaring av jordsmonnet er òg særs viktig i klimasamanheng på grunn av karboninnhaldet i jorda. Regjeringa sitt mål om ei årlig omdisponering på maksimalt 6 000 dekar er eit viktig bidrag til å sikre eit sterkt og langsiktig jordvern.

Areal og vegar i landbruket er viktige for friluftsliv og grønt reiseliv. Det er derfor eit mål at behova til landbruksnæringa og friluftslivet blir kombinerte. Eit tettare samarbeid mellom landbruk, kommunar og frivillige organisasjonar om utforminga av vegar og stigar og vidareutvikling av friluftslivstilbod i kulturlandskap, skog og utmark står sentralt.

Bevaring og bruk av kulturminne

Jordbruket sitt kulturlandskap inneheld eit stort mangfald av kulturminne og kulturmiljø, og landbruket er ein viktig formidlar av kultur gjennom framhald av kunnskap om tradisjonell byggeskikk, materialbruk og tradisjonell handverkkompetanse, mattradisjonar og andre kulturhistoriske verdiar. Delar av jordbruksdrifta (for eksempel pløying, grøfting og nydyrking) kan vere ein trussel mot kulturminne. Spesielt gjeld dette automatisk freda kulturminne, både dei ein finn over og under bakkenivå. Landbrukets bygningar representerer store bruksressursar, men òg vesentlege utfordringar knytt til å sikre og auke bruken, finne gode løysningar ved endringsbehov og sikre nødvendig vedlikehald.

Eit godt samarbeid mellom kulturminnesektoren og landbrukssektoren er avgjerande for å bevare kulturminne i jordbruket. Det har blitt etablert fleire ordningar som bidreg til ivaretaking av kulturminne dei siste tiåra. Ivaretaking av kulturminne er ei prioritering for SMIL- og RMP-midlane, og det finst eigne midlar til Utvalde kulturlandskap i jordbruket som bidreg til bevaring og bruk av kulturminne.

Reint hav og vatn og eit giftfritt miljø

Tidligare utsleppsproblem frå gjødsellager og siloar er i stor grad løyst, og fosforbruken i landbruket er langt betre tilpassa plantenes opptak no enn tidligare. Avrenning av næringsstoff frå jordbruksareala held fram og er ei utfordring for vasskvalitet i utsette vassdrag og kystområde. Mildare vintre med kortare frostperiodar har medverka til å auke utfordringa knytt til avrenning. I tråd med målet i vassforskrifta om god økologisk tilstand, arbeider landbruksstyresmaktene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå med å følgje opp ansvaret, mellom anna med iverksetting av nødvendige tiltak i landbruket. Det blir òg gjort ein innsats for å kvalitetssikre kunnskap med omsyn til effektar og kostnader av tiltak innan landbrukssektoren.

Kjemiske plantevernmiddel kan ha uønskja effektar på helse og miljø. Ein ny handlingsplan for perioden 2010-2014 vidarefører tidligare fastlagde mål om redusert bruk og risiko ved plantevernmiddel.

Regjeringa har som mål at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal vere økologisk innan 2020, jf. Soria Moria-erklæringa. Satsinga på dette området skjer med utgangspunkt i handlingsplanen til Landbruks- og matdepartementet Økonomisk, agronomisk – økologisk! Rettleiing og kompetanseutvikling i heile verdikjeda er viktig for å styrkje den økologisk produksjonen.

Eit stabilt klima og rein luft

I 2009 la Regjeringa fram St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen. Meldinga viser korleis landbruks- og matsektoren må tilpasse seg klimaendringar og kan bidra til å redusere klimagassutslepp. Meldinga følgjast opp i Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk.

Optimal utnytting av husdyrgjødsel bidreg til å minke klimagassutsleppa, minke behovet for handelsgjødsel og eit betre vassmiljø. Endra jordarbeiding (redusert haustpløying) og meir miljøvenleg handtering av husdyrgjødsel er sentrale tiltak som både minkar klimagassutslepp og betrar vassmiljøet.

I dag er det nokre få gardsbaserte anlegg for biogass i drift i Noreg. Dette motsvarer bruk av ca 1 pst. av gjødsla. Investeringsstøtte og meir forsking er viktig for å auke produksjonen av biogass og dermed senke utsleppa av klimagass frå norsk jordbruk.

Bioenergi frå skogen er eit viktig bidrag til Regjeringa sitt mål om inntil 14 TWh fornybar energi innan 2020. Mykje av skogen som kan bli teken ut i dei næraste 40-50 åra ligg i område med dårleg vegdekning og vanskelege driftsforhold. Eit lønsamt skogbruk og satsing på bioenergi krev god infrastruktur tilpassa moderne driftsutstyr. Auka bruk av tremateriale kan erstatte meir klimabelastande byggemateriale.

Skog og skogforvaltning er eit sentralt tema i forhandlingane om eit nytt internasjonalt klimaregime, og Landbruks- og matdepartementet deltok òg i 2011 i den norske forhandlingsdelegasjonen til møte under klimakonvensjonen (UNFCCC). Noreg er òg ein pådrivar for internasjonalt samarbeid om berekraftig skogforvaltning.

Miljø- og samfunnsansvar i offentlege anskaffingar

Landbruks- og matdepartementet har innført miljøleiing, og til hjelp i dette arbeidet er det utarbeidd ein kortfatta handlingsplan. Hovudmålsetjinga er at departementet skal gjennomføre oppgåvene med ein så liten miljøpåverknad som mogleg. Omsynet til miljøet skal sikrast i planlegging og utføringa av alle innkjøps-, drifts- og produksjonsaktivitetar i departementet. I handlingsplanen er det spesielt fokusert på avfall, transport, energi og innkjøp. Landbruks- og matdepartementet vil bruke miljøkriteria til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i anskaffingar der det er etablert verktøy for dette, og elles følgje opp bruk av desse i anskaffingar på område der departementet deltek i fellesavtalar i regjeringskvartalet. Departementet deltek i eit felles prosjekt som har til formål å implementere eit felles EMAS-registrert miljøleiingssystem i regjeringskvartalet. Dette skal vere gjennomført i løpet av 2012. Det er etablert fleire møterom til bruk for telefonkonferansar, noko som er med på å redusere reiseverksemda. I forbindelse med flytting til nye lokale i 2012 vil det bli innført tekniske tiltak for å redusere mengda av uavhenta utskrifter for å redusere bruken av papir. Departementet har teke i bruk alle returordningane for avfall som finst i regjeringskvartalet. Landbruks- og matdepartementet er òg pådrivar overfor eksterne tenesteleverandørar når det gjeld miljøomsyn.

11 Likestilling

Næringslivet er avhengig av nyskaping og av at ein tek i bruk mangfaldet av ressursar. Det er eit mål i landbrukspolitikken at kvinner og menn skal ha same moglegheiter til å drive næringsverksemd innanfor landbruk og i tilknytte næringar.

Kvinner har i lengre tid blitt prioriterte ved tildeling av midlar til bygdeutvikling (BU-midlar), og kvinner har i det seinare markert seg positivt innanfor etablering av nye bygdenæringar i landbruket og økologisk landbruk. Det er òg verdt å merke seg at kvinner i landbruket i dag har lengre utdanning og større lønnsinntekt utanfor garden enn menn.

Strategi for likestilling i landbrukssektoren frå 2007 ligg til grunn for næringa sitt arbeid med likestilling. Strategien har mål om 40 pst. kvinneleg representasjon både når det gjeld eigarskap, næringsutøving og deltaking i styrande organ i landbrukssektoren.

Regjeringa sin Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner frå 2008 er ei felles satsing frå sju departement. Målet er at vesentleg fleire kvinner skal bli entreprenørar og at delen kvinner skal vere 40 pst. innan 2013. Landbruks- og matdepartementet har bede Innovasjon Noreg arbeide for ein vekst i delen kvinner innanfor selskapets program og tenester der det er aktuelt. Innovasjon Noreg skal vidare arbeide for å auke delen kvinner i styrer og leiing for verksemder som mottek støtte og framskaffe relevant statistikk for utviklinga innanfor aktuelle område. Ei midtvegsevaluering av handlingsplanen utarbeidd av NIFU i juni 2011, viser at departementa og verkemiddelapparatet har følgt opp planen godt.

Kvinner eig i dag 25 pst. av alle landbrukseigendomar. Kvinner driver og eig ofte dei mindre gardsbruka. Landbruksteljinga frå 2010 viser at menn eig 80,4 pst. av jordbruksbedriftene, mens 13,5 pst. er eigd av kvinner. Andre eigarformer er upersonlege og utgjer 6 pst. av jordbruksbedriftene. For skogareal er tendensen om lag den same. Menn eig 61,2 pst. av det produktive arealet, mens 17,8 pst. er eigd av kvinner og 21,1 pst. er upersonlege eigarar.

Det har vore ei positiv utvikling i delen etablerartilskott og BU-midlar som går til kvinner de seinare åra. I 2011 var kvinnedelen på 48 pst. for bygdeutviklingsmidla og 74 pst. for etablererstipendene. Kvinnedelen av BU-midlar som går til tradisjonelt landbruk er tilnærmet 40 pst, mens kvinnedelen av tildelt beløp for bygdenæringar auka frå 58 pst. i 2010 til 70 pst. Trendundersøkingar viser ein forholdsvis høg kvinnedel i næringar som Inn på tunet, gardsturisme/grønt reiseliv og økologisk drift. Det blir arbeidd med eit betre dokumentasjonsgrunnlag for utviklinga i desse næringane generelt.

Som ein del av satsinga for å rekruttere ungdom inn i næringa, har avtalepartane sett av 4,5 mill. kroner til eit treårig nasjonalt prosjekt Velg landbruk. Prosjektet skal arbeide for å styrkje rekrutteringa til landbruksutdanning på alle nivå. Prosjektansvar er lagt til Noregs Bondelag. Prosjektet blir sett i samanheng med andre midlar til rekruttering og kompetanse i landbruket.

Fylkeskommunane får 20 mill. kroner til arbeid med rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Ordninga skal tilpassast regionale utfordringar på området både innan tradisjonelt landbruk og bygdenæringar. Den fylkesvise fordelinga av midlane er basert på den same fordelingsnøkkelen som blir nytta for de fylkesvise BU-midlane.

Midlane blir forvalta med bakgrunn i regionale strategiar for landbruksbasert næringsutvikling, og fylkeskommunanes strategi- og plandokument på området. Enkelte fylke har utarbeidd eigne strategiar og handlingsplanar for bruken av midlane regionalt.

I 2011 er tilskottsmidlane hovudsakleg nytta til kompetansehevande kurs og tiltak av kortare varigheit innan det tradisjonelle landbruket og bygdenæringane. Det er òg tildelt midlar til tiltak for å auke rekrutteringa til næringa og til vidaregåande opplæring og vaksenopplæring innan naturbruksfag.

Arbeidet med likestilling i reindrifta krev innsats frå fleire aktørar. Dette gjeld både frå det offentlege ved utforming av virkemiddel, frå næringa sjølv og frå næringsorganisasjonen. I 2010 var det til saman 70 kvinnelege innehavarar av siidaandelar. Dette utgjer 13 pst. av totalen på 538 siidaandelar. Kvinnene som står oppført med rein i melding om reindrift eig 25 pst. av det totale reintalet. Det er blitt etablert ulike ordningar for å styrkje likestillinga i reindrifta, for eksempel gjennom høgare tilskott til siidaandeler der ei kvinne står som einaste leiar, tilskott ved avløysing ved svangerskap/fødsel, ektefelle-/sambuartillegg og innrettinga av fagbrevordninga. I tillegg er det kvart år sett av midlar til kvinneretta tiltak over reindriftsavtalen som blir forvalta av Reindriftsforvaltninga.

Avtalepartane ser det som viktig at man framleis nyttar ulike verkemiddel for å oppnå auka likestilling i reindrifta. Sjølv om eit slikt arbeid må bli sett i et meir langsiktig perspektiv, er det viktig at det blir arbeidd kontinuerleg med målrettea tiltak. Dei øyremerka kvinneretta midlane gir moglegheiter for et slikt arbeid. Reindriftsforvaltninga skal gå gjennom retningslinjene for bruk av kvinnemidlane. Retningslinjene vil bli behandla av styret for Reindriftas utviklingsfond (RUD). Dei nye retningslinjene skal danne grunnlaget for bruk av dei framtidige kvinneretta midlane.

Partane avtaler oppfølgingstiltak mellom anna med bakgrunn i bl.a. rapporten Likestilling i reindriften.

For omtale av likestilling i forvaltninga, sjå del III.

12 Tilsetjingsvilkår for leiarar i heileigde statlege verksemder

Statskog SF

Staur Gård AS

13 Standardiserte nøkkeltal for forvaltningsorgan med særskilde fullmakter (nettobudsjetterte verksemder)

Frå og med statsbudsjettet for 2010 har departementet presentert standardiserte nøkkeltal for forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (nettobudsjetterte verksemder) som departementet har ansvaret for. Dette gjeld følgjande verksemder:

• Veterinærinstituttet

• Bioforsk

• Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF)

• Norsk institutt for skog og landskap

Hensikta med nøkkeltala er i første rekke å forbetre kontroll og innsyn frå Stortinget og regjeringa ved å presentere same type informasjon som blir gitt for dei bruttobudsjetterte verksemdene i dei ordinære oppstillingane i statsbudsjettet og statsrekneskapen. Framstillinga er basert på kontantprinsippet for gjeldande budsjettår, samt rekneskapstala for dei tre siste åra. Nærmare omtale av status for den enkelte verksemda går fram av kap. 1137 post 51.

Kort beskriving av tabellmaterialet

Tabell 1 under kvart enkelt organ gir ei oversikt over utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise verksemdas brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter same prinsipp som gjeld for dei bruttobudsjetterte verksemdene.

Tabell 2 under kvart enkelt organ gir ei oversikt over inntekter etter inntektskjelde: Dei fleste nettobudsjetterte verksemder har fleire inntektskjelder og formålet med tabell 2 er å gi ein oversikt over dei ulike inntektskjeldene.

Tabell 3 under kvart enkelt organ gir ei oversikt over verksemdas kontantbehaldning per 31. desember med spesifikasjon av dei formål kontantbehaldningane skal nyttast til: Formålet med tabellane er å vise dei samla overføringane til neste budsjettår og samansetninga av overføringane.

Det kan vere gjort omklassifiseringar mellom rekneskapslinjer samanlikna med det som er presentert i tidlegare års fagproposisjonar, fordi noen av forvaltningsorgana med særskilte fullmakter i løpet av 2011 har gått over til å føre rekneskapa etter dei statlege anbefalte rekneskapsstandardane (SRS).

Veterinærinstituttet

Bioforsk

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF)

Norsk institutt for skog og landskap