2 Endringer i folketrygdloven

2.1 Oppheving av regel om samordning mellom dagpenger og arbeidsavklaringspenger – folketrygdloven § 4-24 og § 4-25

Det er ikke mulig å samtidig fylle vilkårene for dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Reglene om at dagpengene skal samordnes mot arbeidsavklaringspenger er derfor ikke i bruk. En oppheving av bestemmelsene vil tydeliggjøre grunnlaget for disse ytelsene og gjøre saksbehandlingen mindre krevende.

Departementet foreslår derfor å oppheve bestemmelsene i folketrygdloven § 4-24 annet ledd bokstav b og § 4-25 første ledd bokstav b om at dagpengene samordnes mot arbeidsavklaringspenger.

Departementet viser til lovforslaget.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks. Endringen har ingen særskilte økonomiske eller administrative konsekvenser.

2.2 Oppheving av regel om samordning mellom stønad til enslig mor/far og alderspensjon – folketrygdloven § 15-14

Etter folketrygdloven § 15-14 faller overgangsstønad til enslig mor eller far bort dersom stønadsmottaker mottar alderspensjon fra folketrygden. Det er lite praktisk at en enslig mor eller far som fyller vilkårene for rett til overgangsstønad samtidig vil kunne ta ut alderspensjon etter folketrygdloven.

Ved lov av 17. desember 2010 nr. 80 ble reglene om at dagpenger og arbeidsavklaringspenger skal samordnes mot alderspensjon opphevet med virkning fra 1. januar 2011. Som en konsekvens av at bestemmelsene om samordning mot alderspensjon er opphevet for dagpenger og arbeidsavklaringspenger, mener departementet at også tilsvarende samordningsregel mot alderspensjon for overgangsstønad til enslig mor eller far bør oppheves.

Departementet foreslår derfor å oppheve bestemmelsene i folketrygdloven § 15-14 om at overgangsstønad til enslig mor eller far samordnes mot alderspensjon fra folketrygden.

Departementet viser til lovforslaget.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks. Endringen har ingen særskilte økonomiske eller administrative konsekvenser.

2.3 Beregning av alderspensjon etter en periode med stans i pensjonen fordi det er gitt avkall på rett til alderspensjon etter § 19-17

2.3.1 Innledning

Departementet foreslår å endre reglene for beregning av alderspensjon i de tilfellene pensjonen har vært stanset en periode fordi pensjonisten har gitt avkall på pensjonen.

2.3.2 Bakgrunn. Gjeldende rett

En gift alderspensjonist har etter bestemmelsen i folketrygdloven § 19-17 adgang til å gi avkall på retten til egen alderspensjon når dette samlet sett lønner seg økonomisk for pensjonistparet. Det er et vilkår for å kunne gi avkall på alderpensjon at alderspensjonisten har lavere trygdetid enn ektefellen. Ektefellen får da pensjonen fastsatt etter reglene for pensjonister som forsørger den andre ektefellen. Dette innebærer blant annet at det kan gis ektefelletillegg. Formålet med adgangen til å gi avkall på alderspensjon er altså at pensjonistparet får mer i samlet pensjon, enn om de hadde mottatt hver sin alderspensjon. I praksis vil det være aktuelt å si fra seg retten til alderspensjon først fra det tidspunkt man har rett til hel alderspensjon. Ektefellen som har gitt avkall på alderspensjonen vil på et senere tidspunkt kunne ha behov for å få tilbake alderspensjonen, for eksempel ved ektefellens død eller skilsmisse.

Etter innføringen av fleksibel alderspensjon fra 1. januar 2011 vil alderspensjonister kunne utsette uttaket av pensjon eller stanse pensjonen i en periode for å oppnå høyere årlig pensjon fra et senere tidspunkt. Dette er en viktig og ønsket effekt av fleksibiliteten. Etter gjeldende beregningsregler vil også en alderspensjonist som har frasagt seg retten til alderspensjon etter § 19-17 kunne oppnå høyere pensjon på det tidspunktet alderpensjon igjen kommer til utbetaling, det vil si på samme måte som andre alderspensjonister har utsatt uttaket av pensjon eller stanset pensjonen i en periode.

2.3.3 Departementets vurdering og forslag

Det er etter departementets vurdering en utilsiktet effekt av fleksibiliteten at en gift alderspensjonist som har gitt avkall på retten til pensjon, for å oppnå høyere samlet pensjon til pensjonistparet, i tillegg skal kunne opparbeide seg høyere egen alderspensjon på et senere tidspunkt. For å forhindre dette, foreslår departementet at den som etter avkallet får alderspensjonen tilbake, får beregnet pensjonen som om det var tatt ut hel pensjon fra det tidspunkt det ble gitt avkall på den, og at denne pensjonen blir utbetalt fra det tidspunkt avkallet trekkes tilbake. For øvrig vil det på det tidspunktet alderspensjon skal startes på nytt bli tatt hensyn til reguleringen av pensjonen i perioden med avkall og eventuell ny opptjening av pensjon i perioden. Endringsforslaget innebærer i realiteten en videreføring av bestemmelsene fra før 2011 og er en nødvendig tilpasning til de nye reglene om fleksibel alderspensjon fra 2011.

Departementet viser til lovforslaget § 19-17 nytt tredje ledd.

2.3.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks. Endringsforslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

2.4 Sivilstand ved beregning av garantitillegg etter § 20-20

2.4.1 Innledning

Departementet foreslår at sivilstanden på uttakstidspunktet skal legges til grunn ved beregning av garantitillegg dersom pensjonisten tar ut pensjonen etter 67 år.

2.4.2 Bakgrunn. Gjeldende rett

Nye opptjeningsregler for alderspensjonen i folketrygden trådte i kraft 1. januar 2010. Etter folketrygdloven § 20-20 gjelder en garanti for opptjente rettigheter pr. 31. desember 2009. Pensjonen skal ikke være lavere enn pensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 19, jf. kapittel 3 (gamle opptjeningsregler), opptjent per nevnte dato. En eventuell differanse gis i form av et garantitillegg som tidligst kommer til utbetaling fra fylte 67 år. Garantibestemmelsen vil tidligst komme til anvendelse i 2021, da 1954-årskullet fyller 67 år. I følge beregninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet vil svært få personer motta garantitillegg, omlag 800 personer totalt.

Dersom pensjonen tas ut etter 67 år, skal garantitillegget i utgangspunktet beregnes som om pensjonen var tatt ut ved 67 år. Garantitillegget utbetales sammen med pensjonen, justert for uttakstidspunkt. Tillegget skal ikke endres som følge av pensjonsopptjening etter fylte 67 år. Generelt vil sivilstand ha betydning for beregning av pensjonen og dermed av garantitillegget. I noen tilfeller der alderspensjonen tas ut etter 67 år, vil sivilstanden være endret sammenlignet med 67 år.

Opptjente rettigheter som garantien er knyttet til, er uttrykt i pensjonspoeng, antall poengår og trygdetid per 31. desember 2009. Garantien skal måles opp mot den faktiske pensjonen ved 67 år, og sivilstand vil få betydning for begge beløp som skal sammenlignes. Blant annet vil grunnpensjonen etter gamle regler og garantipensjonen etter nye regler avhenge av sivilstand (gift/samboende/enslig). Det er sivilstanden ved 67 år som får betydning. Garantien tar i dag ikke hensyn til senere endringer i sivilstand, jf. § 20-20 fjerde ledd. Det er dermed ikke noe ”millimeterrettferdig” opplegg der garantien skal omregnes ved sivilstandsendringer etter at beløpet er beregnet. Også når pensjonen tas ut senere enn 67 år, skal sivilstand ved 67 år brukes i garantiberegningen. Arbeids- og velferdsdirektoratet har tatt opp spørsmålet om en forenkling på dette punkt.

Arbeids- og velferdsetaten har utviklet et opplegg hvor det kan søkes om pensjon elektronisk (Arbeids- og velferdsetatens pensjonsløsning). Opplegget bygger på at det alt vesentlige av opplysninger som er nødvendige for å beregne alderspensjon allerede er registrert i Arbeids- og velferdsetatens registre eller andre registre som etaten har tilgang til. Arbeids- og velferdsetaten har ikke automatisk tilgang til opplysninger om sivilstand på tidspunkt før det søkes om alderspensjon. Dersom søkeren selv må opplyse om sivilstand før søknadstidspunktet, vil ikke Arbeids- og velferdsetatens pensjonsløsning være tilknyttet registre som kan verifisere opplysningene. I tillegg kompliseres søknadsprosessen om alderspensjon, samtidig som svært få av disse vil kunne få garantitillegg.

Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at ca. 10 prosent av alderspensjonistene tar ut alderspensjon senere enn 67 år. Dermed vil antall personer som vil være aktuelle for garantitillegg og som tar ut alderspensjon senere enn 67 år, kunne anslås til om lag 80 personer totalt. Det vil være svært få av disse som endrer sivilstand i perioden mellom 67 år og uttakstidspunktet. Tall fra direktoratet viser at ca. 1 prosent endrer sivilstand fra fylte 67 til fylte 68 år, de fleste som følge av tap av ektefelle. I praksis vil det være svært få, om noen som vil berøres dersom man endrer garantibestemmelsen slik at det ved uttak etter 67 år benyttes sivilstand på uttakstidspunkt. En eventuell endring i et garantitillegg vil beløpsmessig både kunne bli negativt og positivt. Det dreier seg uansett om små beløp, i følge Arbeids- og velferdsdirektoratet i størrelsesorden 100–300 kroner lavere garantitillegg pr. måned.

2.4.3 Departementets vurdering og forslag

Dersom det av hensyn til garantitillegget skal benyttes sivilstand ved 67 år når pensjonen tas ut senere, vil dette kreve mer informasjon fra den enkelte når det søkes om pensjon. Det vil komplisere den elektroniske søknadsprosessen som er innført for alderspensjon, og vil gi merarbeid for Arbeids- og velferdsetaten som ikke vil stå i noe rimelig forhold til at få (om noen) vil bli berørt av endringen.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at bestemmelsen i folketrygdloven § 20-20 endres, slik at det ved beregning av garantitillegg til personer som tar ut pensjon etter 67 år, benyttes sivilstand på uttakstidspunktet. Tilsvarende gjelder dersom det er tatt ut pensjon før 67 år, men hvor uttaket senere er endret slik at det ikke utbetales pensjon ved 67 år. Samtidig foreslår departementet at det presiseres i loven at garantitillegget ikke skal endres som følge av økt trygdetid etter fylte 67 år, på samme måte som pensjonsopptjening etter fylte 67 år ikke skal påvirke garantitillegget. Dette følger i dag av forskriften om alderspensjon.

Det vises til lovforslaget.

2.4.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft straks.

Garantibestemmelsen i folketrygdloven § 20-20 er foreløpig ikke implementert i Arbeids- og velferdsetatens pensjonsløsning. Beregninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at endringen anslagsvis vil bety en innsparing i utviklingskostnader fra to til fire millioner kroner. De administrative engangskostnadene (brev, søknadsskjemaer osv.) utenom rene utviklingskostnader vil bli inntil 10 millioner kroner lavere. I tillegg er de årlige administrative merutgiftene anslått til å bli inntil 1,5 millioner kroner lavere.