6 Endring i lov om lønnsplikt under permittering

6.1 Ny hjemmel til å gi forskrift om beregning av perioden med fritak fra lønnsplikt – permitteringslønnsloven § 3

6.1.1 Innledning og bakgrunn

Permittering innebærer at arbeidsgiver midlertidig fritas fra lønnsplikt, samtidig som arbeidstakere fritas fra arbeidsplikt. Vilkårene for å permittere følger av avtaleverket mellom partene i arbeidslivet og av ulovfestet sedvanerett.

Lov om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven) gir regler om når arbeidsgiver har lønnsplikt under permittering, hvordan man beregner lønnen og perioden for fritak fra lønnsplikten. Loven gir liten veiledning om beregningen av perioden med fritak fra lønnsplikten, ut over at lønnsplikten gjeninntrer når arbeidstaker har vært permittert i en periode på til sammen 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Permitteringslønnsloven gir hjemmel for å gi forskrift om forlengelse av denne perioden. I henhold til forskrift 14. desember 2005 nr. 1486 om adgang til å permittere utover begrensningen i lov om lønnsplikt under permittering er perioden med fritak fra lønnplikt under permittering fastsatt til 30 uker i løpet av en 18 månedersperiode. Denne forskriftshjemmelen gjelder kun utvidelse av perioden.

Departementet foreslår en ny hjemmel til å gi forskrifter om hvordan denne perioden beregnes.

6.1.2 Departementets vurderinger og forslag

Folketrygdloven kap. 4 med tilhørende forskrifter har regler om permittertes rett til dagpenger. I Ot.prp. nr. 11 (1987–88) Om lov om lønnsplikt under permittering, er det uttalt at det skal være en sammenheng mellom arbeidsgivers fritak fra lønnsplikt og rett til dagpenger under permittering. Den perioden arbeidsgiver i henhold til permitteringslønnsloven § 3 er fritatt fra lønnsplikt under permittering, bør dermed samsvare med den perioden den permitterte i henhold til dagpengeregelverket kan få dagpenger. Under forutsetning av at de generelle vilkårene for rett til dagpenger ellers er til stede, har permitterte som hovedregel rett til dagpenger i den perioden arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt under permittering. Dette går klart frem i forskrift 16. september 1998 nr. 890 om dagpenger under arbeidsløshet § 6-7.

Beregningen av dagpengeperioden følger av reglene om meldeplikt, av beregningsreglene for ytelsen og av langvarig praksis. Når det gjelder beregning av perioden med fritak fra lønnsplikt etter permitteringslønnsloven, gir som nevnt, loven lite veiledning. Som regel vil perioden være sammenfallende, men ikke alltid. En person som er permittert fra en virksomhet, kan for eksempel få arbeid et annet sted i løpet av permitteringsperioden. Arbeid kan føre til at dagpengene bortfaller. Når det ikke blir utbetalt dagpenger, løper heller ikke dagpengeperioden. Perioden for permitterende arbeidsgivers fritak fra lønnsplikt, løper imidlertid fortsatt. Mellom partene i arbeidslivet er det også avtalt hvordan for eksempel kortvarige avbrudd i permitteringer skal påvirke permitteringen. I noen grad er konsekvensen av slike avtaler regulert i dagpengeregelverket, se for eksempel dagpengeforskriften § 6-4, hvor det fremgår at slike avbrudd ikke fører til at det må fremsettes nytt krav om dagpenger med nye ventedager, jf. folketrygdloven § 4-9. Som følge av manglende hjemmel til å gi forskrifter, er det ikke gitt tilsvarende bestemmelser om betydningen for beregningen av perioden med fritak fra lønnsplikten.

Den ulovfestede praksis som har utviklet seg når det gjelder beregningen av fritaksperioden, er dels utledet av tolkning av bestemmelsene om permittering i avtaleverket mellom partene i arbeidslivet, og dels bygger den på sammenhengen med regelverket for dagpenger under permittering. Selv om gjeldende praksis i all hovedsak fremstår som uomtvistet, kan det være vanskelig å se dette bare ut ifra den mer generelle ordlyden i permitteringslønnsloven. Departementet foreslår derfor å etablere en lovhjemmel som gir mulighet for forskriftsregulering av beregningen, og at hjemmelen uttrykkelig fastslår at departementet kan gi bestemmelser om betydningen av avbrudd i permitteringen.

Departementet viser til lovforslaget § 3.

6.1.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.

Forslaget har ingen særskilte økonomiske eller administrative konsekvenser.