5 Departementets forslag

5.1 Endringer i energiloven kapittel 9

5.1.1 Beredskapsmyndigheten

Ved Ot.prp. nr. 56 (2000-2001) ble begrepet «beredskapsmyndigheten» innført i stedet for «NVE» i gjeldende § 9-7. Bakgrunnen var at det ikke var ønskelig å navngi forvaltningsorganer direkte i lovens ordlyd.

Enkelte høringsinstanser har påpekt at begrepet «beredskapsmyndigheten» er uklart. Siden begrepet allerede er innført i gjeldende § 9-7, foreslår departementet at «beredskapsmyndigheten» nå innarbeides konsekvent i hele kapittel 9 om beredskap. Departementets myndighet er delegert til NVE, som har oppgaven som beredskapsmyndighet med den myndighet som fremgår av lovbestemmelsene, jf. delegeringsvedtak av 14. september 2009 nr. 1191. Forslaget innebærer ingen endring av dagens ansvarsfordeling mellom NVE og departementet.

Energi Norge og Skagerak Energi skriver i sine høringsuttalelser at det ikke er en klar og entydig plassering av beredskapsansvaret mellom NVE og DSB. Departementet vil presisere at NVE er ansvarlig for forsyningssikkerhet og DSB for helse, miljø og sikkerhet (el-sikkerhet). Riksrevisjonen la i oktober 2008 fram Dokument 3:15 (2008-2009), der de blant annet viste til utfordringer når det gjelder ansvarsfordeling og samordning mellom DSB og NVE. Som oppfølging engasjerte Justisdepartementet og Olje- og energidepartementet Direktoratet for Forvaltning og IKT (Difi) til å se på grensesnittet mellom DSB og NVE, samt komme med forslag til tiltak som kan gjøre ansvarsfordelingen tydeligere. Forslagene Difi kom med i sin rapport blir nå fulgt opp av DSB og NVE, blant annet gjennom et tilsynsforum som er opprettet mellom direktoratene.

5.1.2 § 9-1 om KBO

Forslaget til § 9-1 er i hovedsak en videreføring av nåværende § 9-1 med de endringer som følger av forslaget her.

KBO skal ha en organisatorisk struktur med ledelsesledd på forskjellige stedlige nivå slik at en samlet kraftforsyning effektivt kan håndtere ulike typer krisesituasjoner til samfunnets beste og slik at skader på liv, helse og eiendom skal unngås. Virksomheten skal baseres på etablerte organisasjonsstrukturer og systemer i enhetene, og så langt som mulig skal normaldrift opprettholdes og avtaler og forpliktelser oppfylles. Det er her nødvendig å gi en klar hjemmel for bruk av KBO i situasjoner uavhengig av krig og krigsberedskap. KBO må ha en struktur med effektiv ledelse hvor berørte selskaper kan henvende seg for å få hjelp i ekstraordinære situasjoner som den enkelte enhet ikke lenger kan håndtere godt nok alene.

Departementet foreslår å endre § 9-1 for bedre å ivareta hensynene til organisasjonens oppgaver, organisering og rolle.

Nåværende § 9-1 fastslår at kraftforsyningen skal underlegges KBO under beredskap og i krig, og at de enheter som står for kraftforsyningen i fred inngår i organisasjonen. I slike situasjoner skal departementet etter nåværende ordlyd samordne beredskapsplanleggingen og lede kraftforsyningen. Departementets myndighet er delegert til NVE, jf. punkt 5.1.1 ovenfor.

Slik § 9-1 er utformet i dag er det bare «under beredskap og i krig» KBO trer operativt i funksjon, og at organisasjonen overtar ansvaret for landets kraftforsyning. «Under beredskap» henspeiler på en situasjon med krig eller krigsfare, sikkerhetspolitiske krisesituasjoner eller andre ekstraordinære kriseforhold. Det er bare i disse situasjonene at departementet skal lede kraftforsyningen, og at kraftforsyningen skal underlegges KBO, jf. ordlyden i nåværende § 9-1 annet ledd.

Nåværende tredje ledd regulerer bruken av KBO i andre situasjoner enn under beredskap og i krig. Ved skade på kraftforsyningsanlegg som følge av naturgitte forhold, teknisk svikt, terror- eller sabotasjeaksjoner, samt i forbindelse med rasjonering etter energiloven § 6-2, kan KBO pålegges oppgaver. I Ot.prp. nr. 60 (1992-1993) Om lov om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven) på s. 5 uttales følgende om bestemmelsen:

«Uten å underlegge kraftforsyningen KBO på den måte loven forutsetter for beredskap og krig, vil det også i krisesituasjoner i fredstid kunne være hensiktsmessig å benytte organisasjonens oppbygning med regionale ledd. Det kan til eksempel være snakk om oppgaver som varsling og koordinering av hjelpearbeid ved større ulykker/katastrofer.

Det foreslås inntatt et nytt tredje ledd i § 6-1 for å gjøre det mulig å pålegge KBO oppgaver i forbindelse med naturkatastrofer og teknisk svikt i fredstid. Energilovens beredskapskapittel omfatter allerede sabotasje og terror i fredstid, men det er hensiktsmessig å presisere virkeområdet også i § 6-1.»

I situasjoner som omtalt i nåværende tredje ledd er NVEs rolle å samordne beredskapsplanleggingen og i hovedsak begrense seg til sentral koordinering og bistand.

Nåværende § 9-1 er etter departementets vurdering i en del tilfeller ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å kunne stå for en effektiv krisehåndtering i ekstraordinære situasjoner for kraftforsyningen. NVE må som beredskapsmyndighet ha kompetanse til å vedta, og få gjennomført, operative tiltak av enhver art ved ekstraordinære situasjoner innenfor kraftforsyningen, og i den sammenheng kunne bruke KBO aktivt som det utøvende organ i krisehåndteringen.

Departementet foreslår å endre § 9-1 slik at det er situasjonens alvor, omfang og mulige innvirkning på kraft- eller fjernvarmeforsyningen som er avgjørende for adgangen til å kunne benytte KBO, og ikke som i dag at årsaken til den ekstraordinære situasjonen er krig, krigsfare eller andre ekstraordinære kriseforhold eller skade på kraftforsyningsanlegg som følge av naturgitte forhold, teknisk svikt, terror- eller sabotasjeaksjoner eller at det er besluttet rasjonering etter § 6-2.

Første ledd

Nåværende § 9-1 første ledd annet punktum fastslår at KBO består av «de enheter som står for kraftforsyningen i fred». Departementet foreslår at dette erstattes av § 9-1 nytt første ledd. Det foreslås at KBO «består av de enheter som eier eller driver anlegg eller annet som har vesentlig betydning for drift eller gjenoppretting av eller sikkerhet i tilknytning til produksjon, omforming, overføring, omsetning eller fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme.»

EL & IT har påpekt at kun selskaper med konsesjon etter energiloven bør være med i KBO. Andre høringsinstanser har påpekt at det kan være uklart hvem som kan inngå i KBO, og at grensene for hvem som kan inngå er satt for lavt.

Departementet viser til at det pågår endringer i eierstrukturen i kraftforsyningen med mulighet for nye eierkonstellasjoner. Ulike former for konkurranseutsetting av virksomhet, drift og ressurser fra selskaper innenfor kraftforsyningssektoren er økende. Departementet mener det er behov for en mer konkret angivelse av hvem som skal inngå i KBO for å sikre at alle viktige enheter og ressurser faller innenfor organisasjonen, uavhengig av struktur, organisasjon, eierskap mv. innenfor sektoren. Når det gjelder beredskap er det viktig å ha styring med, og rask tilgang til, de personer, virksomheter og ressurser for øvrig som er av reell betydning for kraftforsyningen.

I tillegg foreslås det i § 9-1 første ledd annet punktum at beredskapsmyndigheten skal ha myndighet til å fastsette hvilke enheter som skal inngå i KBO. Departementet understreker at det som hovedregel fortsatt er de som har konsesjon etter energiloven som skal inngå i KBO. Det kan likevel være aktuelt for myndighetene å bestemme at også andre kan inngå. Dette vil bli nærmere fastsatt i forskrift eller ved enkeltvedtak.

Annet ledd

Det foreslås som § 9-1 nytt annet ledd at alle enheter i KBO skal sørge for at virksomheten er innrettet på en slik måte og med slike ressurser som er nødvendig for å ivareta ansvar og oppgaver etter kapittel 9.

EL & IT ber i sin høringsuttalelse om en tydeliggjøring av innrettingsplikten. Departementet presiserer at innrettingsplikten følger av ansvarsprinsippet, og den er i dag regulert nærmere i beredskapsforskriften. Bestemmelsen er samtidig så viktig at departementet finner det hensiktsmessig å tydeliggjøre denne plikten også i loven. En slik plikt anses hensiktsmessig for å understreke ytterligere at de enkelte enheter i KBO skal være innrettet til å ivareta beredskapsoppgaver, herunder gjennomføre nødvendige øvelser.

Tredje ledd

Departementet foreslår at første del av nåværende annet ledd i hovedsak videreføres som § 9-1 nytt tredje ledd. Beredskapsmyndigheten skal ha ansvaret for, og myndighet til, aktivt å samordne beredskapsarbeidet. I forslaget gis også beredskapsmyndigheten myndighet til å utpeke den samlede ledelse i KBO. Dette gjelder blant annet det som i dag benevnes som Kraftforsyningens distriktssjefer, og kan også omfatte Statnett som systemansvarlig, inkludert funksjonene til Kraftforsyningens regionsjefer. Disse ledelsesleddene er av svært stor betydning for KBOs funksjoner og forholdet til andre myndigheter som for eksempel fylkesmenn. Det er viktig at hele KBOs ledelse gis en klar lovmessig forankring. Beredskapsmyndigheten gis etter energiloven § 10-6 kompetanse til å forskriftsfeste bestemmelser om KBO og om ledelsen av organisasjonen.

Fjerde ledd

Departementet foreslår i § 9-1 nytt fjerde ledd å gi hjemmel for at KBO kan pålegges oppgaver og plikter «i ekstraordinære situasjoner som kan skade eller hindre produksjon, omforming, overføring, omsetning eller fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme». Det samme gjelder i ekstraordinære situasjoner hvor slik skade eller hindring har oppstått.

Bestemmelsen åpner dermed for mer aktiv og operativ bruk av KBO i ekstraordinære situasjoner som ikke nødvendigvis medfører, eller som er følge av, skade på kraftforsyningsanlegg. Bestemmelsen erstatter nåværende § 9-1 tredje ledd. At formuleringen endres slik at KBO kan brukes allerede i situasjoner som «kan skade» produksjon mv., er ikke ment å innebære noen endring i at bestemmelsen også kan brukes i situasjoner hvor det har oppstått skade på produksjon mv., jf. siste punktum.

SINTEF har i sin høringsuttalelse etterlyst en mer utdypende beskrivelse av hva som ligger i kriteriet «ekstraordinære situasjoner». Hva som kvalifiserer som en ekstraordinær situasjon, vil bero på en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle, og det er ikke hensiktsmessig å angi uttømmende hvilke situasjoner som vil omfattes. Det kreves ikke at det foreligger «ekstraordinære kriseforhold» som angitt i lov om forsynings- og beredskapstiltak av 14. desember 1956 nr. 7 § 1, som nå foreslås opphevet.

Situasjoner hvor det kan være nødvendig å pålegge KBO-enheter oppgaver og plikter kan eksempelvis være ved kraftig uvær med påfølgende betydelige skader over større områder som truer kraftforsyningen, ved langvarige strømavbrudd, ved terror mot kraftforsyningens personell eller ressurser, ved manipulering av kraftforsyningssystemet via urettmessig inntrengning eller overtakelse av driftskontrollsystemer mv. KBO er allerede pålagt oppgaver og plikter ved rasjonering etter energiloven § 6-2. Grunnlaget for dette kom på plass gjennom endringen av energiloven som ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 8 (2003-2004), jf. Innst. O. nr. 21 (2003-2004) og Besl. O. nr. 15 (2003-2004).

Flere mindre feil eller andre hendelser – som hver for seg ikke har så stor betydning – kan om de inntreffer samtidig under uheldige omstendigheter få store konsekvenser. Dette kan for eksempel være havari i et viktig kraftanlegg – i kombinasjon med en feil i driftskontrollsystemet. Brannen på Oslo S 28. november 2007 er et eksempel på at et mindre havari på uheldig sted og tidspunkt kan gi ringvirkninger med store samfunnsmessige konsekvenser. Dette er hendelser og situasjoner som det er svært vanskelig å kunne forutse. Beredskapsorganiseringen må derfor være robust nok til å håndtere et vidt spekter av situasjoner.

Formålet med å pålegge KBO oppgaver og plikter vil være å legge til rette for en mer aktiv og gjennomgående krisehåndtering i kraftforsyningen. Ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippet skal så langt som mulig gjelde.

Bestemmelsene i energiloven kapittel 9 gjelder for beredskap «i kraftforsyningen». Bestemmelsene i kapittel 9 gjelder som før alle former for produksjon av elektrisk energi, for eksempel gasskraft og vindkraft. Det er presisert i forslaget at bestemmelsene i kapittel 9 også skal gjelde for fjernvarme.

Femte ledd

Sammenlignet med nåværende § 9-1 første ledd første punktum foreslås det visse endringer. Etter denne bestemmelsen «skal» kraftforsyningen underlegges KBO under beredskap og i krig. I beredskapssituasjoner bør det imidlertid foretas en vurdering av om situasjonen er så prekær og av et slikt omfang at det gir samfunnet behov for at det treffes beslutning om at kraftforsyningen underlegges KBO. Det foreslås derfor at «skal» endres til «kan», jf. forslaget til § 9-1 femte ledd. I en krigssituasjon vil kraftforsyningen normalt bli lagt under KBOs ledelse.

At kraftforsyningen «underlegges» KBO betyr at alle enheter i KBO skal rette seg etter de pålegg og lignende som gis av overordnet myndighet, beredskapsmyndigheten eller de ledelsesledd eller enheter innenfor KBO denne eventuelt bemyndiger. Det er den enkelte enhets ansvar å forberede og iverksette pålagte beredskapstiltak, og om nødvendig på eget initiativ gjennomføre alle de tiltak som den ekstraordinære situasjonen krever. Så langt mulig skal kraftforsyningen opprettholdes på en sikker og effektiv måte. Enhetene skal etablere egen beredskapsledelse, og prioritere nødvendige ressurser til beredskapstiltakene. Dersom beredskapsmyndigheten krever det, skal enhetene også bistå andre enheter i KBO. Den enkelte enhet har fremdeles selv ansvaret for daglig drift, administrasjon og økonomisk styring.

5.1.3 § 9-2 om vedtaksmyndighet og beredskapstiltak

Forslaget til endret § 9-2 er i hovedsak en videreføring av nåværende § 9-2 og § 9-3 med de endringer som her fremgår.

Nåværende § 9-2 fastslår at departementet kan treffe vedtak etter kapittel 9 om sikring av kraftforsyningsanlegg mot skade som skyldes naturgitte forhold, teknisk svikt eller tilsiktede ødeleggelser i fred, under beredskap og i krig. Sikringstiltakene kan også omfatte kraftforsyningens ledelse og drift.

Når det gjelder hvem som har kompetanse til å treffe vedtak om sikringstiltak, er all myndighet etter energiloven tillagt NVE ved delegeringsvedtak av 14. september 2009 nr. 1191. NVE er samtidig utpekt som beredskapsmyndighet etter energiloven. Kompetansen til å treffe vedtak etter nåværende § 9-2 er dermed delegert til NVE.

Når det gjelder hva vedtak om sikringstiltak kan gå ut på, gir ikke nåværende § 9-2, jf. nåværende § 9-3, en generell kompetanse til å treffe ethvert vedtak ved ekstraordinære situasjoner i kraftforsyningen. Gjennom de nåværende bestemmelsene settes det på ulike måter grenser for hva vedtak om sikringstiltak kan gå ut på.

For det første angir nåværende § 9-2 i hvilke situasjoner vedtak kan treffes. Det skal gjelde «sikring av kraftforsyningsanlegg mot skade som skyldes naturgitte forhold, teknisk svikt eller tilsiktede ødeleggelser».

For det andre angir nåværende § 9-3 første ledd at det kan treffes vedtak om «sikringstiltak». Opprinnelig var «sikringstiltak» knyttet til fysiske tiltak for forsvarsmessig sikring av kraftforsyningen mot skader som følge av krig og mot terror og sabotasje i fredstid. Ved Ot.prp. nr. 60 (1992-1993) ble virkeområdet for nåværende § 9-2 utvidet til også å omfatte tiltak mot skader ved naturgitte forhold og teknisk svikt i fredstid, og det ble presisert at sikringstiltakene også kunne omfatte kraftforsyningens ledelse og drift. I merknadene til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 60 (1992-1993) på s. 5 ble det uttalt følgende:

«§ 6-2, første ledd hjemler NVEs myndighet til å treffe vedtak angående forsvarsmessig sikring av kraftforsyningsanlegg og angående kraftforsyningens ledelse og drift. Bestemmelsen utvides slik at NVE får myndighet til å pålegge beredskapstiltak også med tanke på krisesituasjoner i fredstid. Det innføres derfor et tillegg i første ledd samt en mindre redaksjonell endring.»

Det fremgår for øvrig av Ot.prp. nr. 60 (1992-1993) at bestemmelsen skulle gi hjemmel til å kunne gripe inn når det gjelder organisasjon, systemer, personell mv. i krisesituasjoner i fredstid.

Opprinnelig omfattet «sikringstiltak» først og fremst forebyggende tiltak innrettet mot skade på kraftforsyningsanlegg. Det kan derfor være uklart om flere av de praktisk viktige og aktuelle tiltak det er aktuelt for beredskapsmyndigheten å treffe vedtak om, faller utenfor vedtaksmyndigheten etter nåværende § 9-2. Det kan for eksempel være prioritering av ressurser som tyngre reservemateriell, personell, transport og andre ressurser for rehabilitering på tvers av ulike enheters interesser, for raskest mulig gjenoppretting av normal kraftforsyning i et større område, eller prioritering av driftstekniske løsninger på tvers av ulike kraftselskapers egeninteresse.

For det tredje angir nåværende § 9-3 at den type objekter som omfattes er «kraftforsyningsanlegg», blant annet driftssentraler. Dette suppleres med at energilovforskriften § 8-3 utvider listen over type objekter til også å gjelde «for sambandssystemer og dataanlegg som er nødvendige for driften av kraftforsyningen eller som overfører, lagrer og behandler sikkerhetsgradert eller annen sensitiv informasjon om slike anlegg og for administrative bygg og beredskapsrom».

Med den store betydningen driftskontrollsystemene har for hele kraftsystemet, er den beredskapsmessige betydningen av systemsikkerhet stor. Beredskapsforskriften har bestemmelser om dette. Blant annet skal ikke en feil eller enkelt hendelse kunne sette viktige funksjoner ut av drift.

Også en mer generell bestemmelse om sikringsnivå i beredskapsforskriften omhandler systemsikkerhet. Det bør blant annet unngås å samle for mange funksjoner og for store kapasiteter på et sted uten reelle alternativer. En helhetlig systemtenkning vil bidra til å optimalisere anskaffelser og lokalisering av ressurser og reserver for fleksibel anvendelse i tilfelle havarier med mer.

Lovforslaget gir klarere hjemmel til å stille beredskapsmessige krav til både kraftanlegg og system.

For det fjerde angir nåværende § 9-3 annet ledd krav til størrelse på anlegg som omfattes gjennom ulike grenser for ulike typer anlegg.

I tillegg angir energilovforskriften § 8-3 annet ledd en nærmere beskrivelse av tiltak. Det fremgår ikke av bestemmelsen om oppregningen er uttømmende.

Etter departementets vurdering er det hensiktsmessig å slå sammen nåværende §§ 9-2 og 9-3 slik at bestemmelsene om sikringstiltak blir mer oversiktlige. Ordlyden gjøres mer generell og tilpasset intensjonene i Ot.prp. nr. 60 (1992-1993) når det gjelder hva NVE skulle kunne fatte vedtak om etter nåværende § 9-2.

Første ledd

Det foreslås i § 9-2 nytt første ledd at «den som helt eller delvis eier eller driver anlegg eller system som er eller kan bli av vesentlig betydning for produksjon, omforming, overføring, omsetning eller fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme, plikter å sørge for effektiv sikring og beredskap og iverksette tiltak for å forebygge, håndtere og begrense virkningene av ekstraordinære situasjoner som nevnt i § 9-1 fjerde ledd eller femte ledd og for å gjenopprette normal situasjon.» Bestemmelsen er ny sammenlignet med nåværende §§ 9-2 og 9-3. Bestemmelsen innebærer at de som eier eller driver anlegg og systemer som er kritiske for kraftforsyningen får en selvstendig plikt til å iverksette tiltak uavhengig av beredskapsmyndighetens myndighet til å kunne vedta iverksettelse av beredskapstiltak etter § 9-2 nytt annet ledd. Med system forstås eksempelvis driftskontrollsystemer og nødvendige hjelpesystemer for kraftforsyningen, jf. også merknadene ovenfor.

Annet ledd

Når det gjelder begrepet «sikringstiltak» foreslås dette i § 9-2 nytt annet ledd erstattet med begrepet «beredskapstiltak». «Beredskapstiltak» innføres som et nytt overordnet begrep for de tiltak NVE som beredskapsmyndighet skal kunne fatte vedtak om.

Beredskapsmyndighetens kompetanse etter § 9-2 nytt annet ledd er generell og vil gjelde både under beredskap og i krig, samt ved øvrige ekstraordinære situasjoner i fredstid innenfor kraftforsyningen.

Når det gjelder i hvilke situasjoner det kan treffes vedtak om beredskapstiltak, foreslås dette nærmere angitt i § 9-2 nytt annet ledd første punktum. Det foreslås at gjeldende forutsetning om at tiltakene skal rettes inn mot skade på kraftforsyningsanlegg som følge av visse nærmere angitte årsaksfaktorer oppheves. I stedet foreslås det at vedtak om beredskapstiltak må ha som formål «å forebygge, håndtere eller begrense virkningene av ekstraordinære situasjoner som nevnt i § 9-1 fjerde ledd eller femte ledd eller for å gjenopprette normal situasjon». Nærmere avgrensninger forutsettes foretatt i forskrifter.

I § 9-2 nytt annet ledd annet punktum foreslås det inntatt en bestemmelse som gir hjemmel for beredskapsmyndigheten til å pålegge beredskapstiltak etter kapittel 9 overfor den som eier eller driver anlegg eller systemer som nevnt i forslaget § 9-2 første ledd. Hva angår hvilke objekter som omfattes av kapittel 9 og krav til størrelsen på disse, mener departementet at det er behov for å erstatte nåværende bestemmelser med en regel som ikke legger så stor vekt på de enkelte anleggene for seg. Regelen skal i større grad fokusere på en totalvurdering av hvordan kraftforsyningens vitale funksjoner opprettholdes, og betydningen av disse for samfunnssikkerheten. Som det fremkommer av Ot.prp. nr. 60 (1992-1993), skal nåværende § 9-2 gi hjemmel til å kunne gripe inn når det gjelder organisasjon, systemer, personell mv. i krisesituasjoner i fredstid. Nåværende § 9-3 kan derimot oppfattes slik at det kun skal kunne fattes vedtak om sikringstiltak etter kapittel 9 for «kraftforsyningsanlegg» som nærmere angitt i gjeldende § 9-3 annet ledd bokstav a – f.

Det foreslås på denne bakgrunn at § 9-2 nytt annet ledd tredje punktum angir at vedtak om beredskapstiltak kan treffes for alle eksisterende og planlagte anlegg eller systemer som er eller kan bli av vesentlig betydning for forsyning av elektrisk energi eller fjernvarme etter første ledd.

Beredskapsmyndigheten gis myndighet til å vedta hvilke anlegg mv. som skal omfattes.

Tredje ledd

Når det gjelder hvilke typer beredskapstiltak som kan vedtas, foreslås det nærmere angitt i forslaget til § 9-2 nytt tredje ledd. Vedtak om beredskapstiltak kan omfatte krav til organisering, planlegging, forebygging, sikkerhets- eller sikringstiltak, utførelse, gjennomføring, gjenopprettingsevne, ledelse eller drift. Dette gir blant annet mulighet til å treffe vedtak om at drift eller gjennomføring av beredskapstiltak i ekstraordinære situasjoner skal kunne skje fra norsk territorium. Drift i ekstraordinære situasjoner omfatter alle vesentlig driftsrelaterte forhold som ledelse, krisehåndtering og gjenoppretting av drift.

Det presiseres at opplistingen ikke er uttømmende. Departementet vil imidlertid påpeke at beredskapstiltak ikke kan omfatte pålegg om anskaffelse av våpen. Væpnet sikring av anlegg som omfattes av energiloven kapittel 9, overlates til politiet eller forsvaret.

Fjerde ledd

Pålegg skal som før gjennomføres for eiers eller drivers regning og risiko. I lovforslaget sies det uttykkelig i § 9-2 nytt fjerde ledd at den som pålegges beredskapstiltak plikter å gjennomføre tiltaket for egen regning og risiko. Det vises også til kommentaren til forslaget om å oppheve nåværende § 9-4, jf. punkt 5.1.6. Departementet forutsetter at eier og driver ordner seg med bakenforliggende avtaler.

Femte ledd

Det foreslås som § 9-2 nytt femte ledd at beredskapsmyndigheten skal kunne treffe vedtak om at nye eller endrede beredskapstiltak skal settes i verk når det anses nødvendig og uten hensyn til tidligere pålegg. Forslaget er med noen mindre endringer en videreføring av nåværende § 9-4 annet ledd. Bestemmelsen sikrer at pålegg kan gis uten hinder av forvaltningsrettslige regler om omgjøring til skade for den vedtaket gjelder. Det understrekes at beredskapsmyndighetens adgang til omgjøring av tidligere pålegg har vært en del av energilovgivningen i svært lang tid, og § 9-2 nytt femte ledd innebærer ingen materiell endring i beredskapsmyndighetens kompetanse på dette punkt. Det vises også til punkt 5.1.6 nedenfor.

5.1.4 Ny § 9-3 om informasjonssikkerhet

Det foreslås en ny § 9-3 om informasjonssikkerhet for å gi et klarere rettslig grunnlag for de bestemmelser om dette som i dag i det vesentligste finnes i beredskapsforskriften.

Første ledd

Alle enheter i KBO skal til enhver tid foreta en helhetlig risikovurdering med sikte på raskt å oppdage og håndtere brudd på, og trusler mot, informasjonssikkerheten, samt identifisere og redusere risiko og sårbarhet. Kravet til en helhetlig vurdering innebærer blant annet at også risiko- og sårbarhetsanalyser utarbeidet etter beredskapsforskriften skal tas i betraktning. KBO-enhetenes plikt til å kartlegge hvilken informasjon som er sensitiv, hvor den befinner seg og hvem som har tilgang til den, er viktig for oppfyllelse av kravene i tredje punktum til effektiv avskjerming, tilgangskontroll og beskyttelse av sensitiv informasjon, og for overholdelse av taushetsplikten etter annet ledd. I dette ligger også krav til beskyttelse mot avlytting og manipulasjon fra uvedkommende og gjennomføring av tilgangskontroll.

Sensitiv informasjon er underlagt taushetsplikten i annet ledd. For KBO-enheter som er omfattet av offentleglova innebærer dette at slik informasjon er unntatt fra innsyn siden opplysningene vil være «underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov», jf. offentleglova § 13.

Skagerak Energi og Energi Norge peker i sine høringsuttalelser på at mye informasjon allerede er offentlig tilgjengelig, og at det er viktig å ta dette i betraktning når det skal fastsettes hvilken informasjon som skal unntas offentlighet. Departementet vil presisere at det ikke er et argument mot å beskytte sensitiv informasjon eksempelvis i mer systematisert form at fragmenter av den er tilgjengelig fra andre kilder eller at andre aktører har tilgjengeliggjort slik informasjon. KBO-enhetene må ta hensyn til slike avveininger i sine vurderinger.

Annet ledd

Bestemmelsen klargjør at plikten til å hindre at andre enn rettmessige brukere får tilgang til sensitiv informasjon om kraftforsyningen ikke er begrenset til enheter i KBO, men påligger enhver.

Nærmere bestemmelser kan fastsettes i forskrifter etter tredje ledd.

Tredje ledd

Etter tredje ledd kan departementet gi nærmere forskrifter om informasjonssikkerhet og om taushetsplikten.

5.1.5 Ny § 9-4 om delegering mv.

Første ledd

Som § 9-4 nytt første ledd foreslås en bestemmelse som gir beredskapsmyndigheten kompetanse til å delegere myndigheten til å fatte vedtak. Bestemmelsen åpner for at beredskapsmyndigheten kan delegere myndighet utover de rammer som følger av alminnelige regler, herunder til rettssubjekter som inngår i KBO.

Enkelte høringsinstanser har uttalt at de er skeptiske til denne delegeringsadgangen.

Departementet vil bemerke at KBO er myndighetenes primære virkemiddel for å etablere, opprettholde og øve en organisatorisk struktur på forskjellige geografiske nivå slik at en samlet kraftforsyning effektivt skal kunne håndtere ulike typer krisesituasjoner til samfunnets beste, og slik at skader på liv, helse og eiendom skal unngås. Ordningen med KBO har eksistert i lang tid og har fungert etter hensikten.

Adgangen til delegering er utformet på tilsvarende måte som for rasjonering etter energiloven § 6-2.

Departementet understreker at delegering forutsetter at det foreligger et begrunnet behov på et saklig avgrenset område. Det presiseres at delegering vil gjelde vedtaksmyndighet knyttet til operative forhold. Det kan avklares nærmere i forskrifter i medhold av energiloven § 10-6 på hvilke områder og i hvilke situasjoner de som delegeres myndighet etter bestemmelsen skal ha kompetanse til å kunne fatte enkeltvedtak. De som delegeres vedtaksmyndighet etter § 9-4 første ledd vil også ha myndighet etter § 10-1 tredje ledd til å innhente informasjon som er nødvendig for å utøve vedtaksmyndigheten, jf. punkt 5.1.8 nedenfor.

Det er de enhetene som står nær utfordringene som har best lokal kunnskap, faglig innsikt og forutsetninger for å finne de samfunnsmessig riktige løsningene på kortest mulig tid. For effektivt å kunne gjennomføre tiltak i en ekstraordinær situasjon, er det nødvendig at KBO, og i spesielle tilfeller regionale og lokale driftsenheter i kraftforsyningen, kan delegeres myndighet. Departementet vil presisere at beslutningsmyndigheten i stor grad vil være knyttet til gjennomføringen av operasjonelle og faktiske disposisjoner i tilknytning til kraftsystemet for å oppnå formålet med de ulike beredskapstiltakene som iverksettes.

Departementet vil presisere at det mest aktuelle vil være at myndighet delegeres til KBO eller nærmere bestemte ledd innenfor denne organisasjonen, herunder Statnett som systemansvarlig. De ledelsesledd eller enheter innenfor KBO som delegeres myndighet vil også ha plikt til å utøve den kompetansen de tillegges. For KBO vil dette uttrykkelig følge av at den delegerte myndigheten vil knyttes til de beredskapstiltak organisasjonen kan pålegges å utføre etter forslaget § 9-1 nytt fjerde ledd.

De rettssubjektene som utøver myndighet delegert til dem i medhold av bestemmelsen, anses å handle på vegne av beredskapsmyndigheten når det gjelder spørsmål om ansvar for vedtak eller handlinger som utføres av dem som sådanne.

I spesielle tilfeller kan det være behov for at de enkelte ledelsesledd som får delegert myndighet fra beredskapsmyndigheten kan delegere myndighet videre til øvrige enheter innen KBO. Den foreslåtte endringen legger til rette for slik delegeringsadgang. Ved delegering gjelder instruksjonsmyndigheten for overordnet myndighet på vanlig måte.

Annet ledd

Det foreslås inntatt i § 9-4 nytt annet ledd en bestemmelse om forholdet til forvaltningsloven. For saker som behandles av KBO skal ikke forvaltningsloven kapittel II om ugildhet gjelde.

Ettersom myndighet til å fatte vedtak kan delegeres til ledelsesledd i KBO, eller i spesielle tilfeller til ordinære driftsenheter i KBO, kan det etter omstendighetene bli reist spørsmål om habilitet. Ledelsesleddene i KBO vil alltid ha tilknytning til selskaper som står for kraftforsyningen. Etter departementets vurdering vil det i praksis være tilnærmet umulig å legge til rette for en effektiv og moderne krisehåndtering i kraftforsyningen uten å involvere beslutningtakere som i ulik grad vil være i posisjoner som vil medføre inhabilitet etter forvaltningsloven § 6. De som delegeres myndighet i tråd med forslaget kan derfor ikke omfattes av forvaltningsloven § 6.

Selv om det fastsettes unntak fra forvaltningsloven kapittel II, vil departementet understreke at dette ikke fritar fra de alminnelige ulovfestede forvaltningsrettslige reglene om myndighetsmisbruk. Dette innebærer at myndighet skal utøves på et forsvarlig grunnlag uten at det utvises vilkårlighet, tas utenforliggende hensyn som for eksempel hensyn til eget selskaps kommersielle interesser eller fattes vedtak som er urimelige eller som er uttrykk for usaklig forskjellsbehandling. Saker skal forberedes og avgjøres etter en forsvarlig, saklig og nøytral saksbehandling.

Forslaget som ble sendt på høring inneholdt i tillegg et unntak fra forvaltningsloven kapittel VI om klage og omgjøring for enkeltvedtak truffet av beredskapsmyndigheten eller KBO i forbindelse med gjennomføring av beredskap. Tiden som brukes for å finne løsninger og fatte vedtak om tiltak knyttet til operative forhold innenfor kraftforsyningen vil kunne være avgjørende i en beredskapssituasjon. Departementet foreslo i høringsnotatet et unntak fra forvaltningslovens klageregler i de tilfeller hvor tidsaspektet, beslutningens karakter og graden av alvor innebar at reglene ikke var anvendelige i praksis.

Flere høringsinstanser har uttalt seg negativt til forslaget om unntak fra forvaltningslovens klageregler. Departementet har derfor valgt ikke å gå videre med denne delen av forslaget. Departementet viser til at forvaltningsloven inneholder unntaksregler som kan benyttes når enkeltvedtak treffes i tidskritiske og alvorlige situasjoner, herunder når vedtakets karakter utfra beredskapshensyn tilsier det. Dette gjelder blant annet forvaltningsloven § 16 tredje ledd bokstav a om unnlatt forhåndsvarsling, § 17 annet ledd bokstav b om unnlatt foreleggelse av opplysninger til parter, § 24 annet og tredje ledd om unnlatt eller utsatt begrunnelse og § 27 første ledd om muntlig underretning. Det kan i en slik situasjon komme krav om å gi en klage på et vedtak om gjennomføring av beredskap oppsettende virkning. Behovet for å få gjennomført nødvendige tiltak av hensyn til situasjonen kan håndteres innenfor rammen av forvaltningsloven § 42 ved at beredskapsmyndigheten eller KBO kan avslå slike anmodninger.

5.1.6 Nærmere om opphevelsen av nåværende § 9-4 om pålegg

Bestemmelsen i nåværende § 9-4 erstattet i hovedsak §§ 3 og 4 i lov om forsvarsmessig sikring av kraftforsyningen av 25. juni 1948 nr. 8 (kraftforsyningsloven).

I nåværende § 9-4 første ledd blir det spesielt nevnt at det kan besluttes at selskaper som blir pålagt sikringstiltak kan pålegges å gjøre dette for egen regning. Den alminnelige hovedregelen er i dag på de fleste samfunnsområder at offentlige pålegg skal gjennomføres for den berørte eiers regning og risiko. Departementet inntar likevel for klarhets skyld en bestemmelse i endringsforslaget som slår fast at beredskapstiltak skal gjennomføres for den berørtes regning og risiko.

Nåværende § 9-4 annet ledd fastslår at nye og endrede tiltak kan kreves satt i verk når det er nødvendig og uten hensyn til tidligere pålegg, og er i hovedsak en videreføring av kraftforsyningsloven § 3 siste ledd. For å sikre at pålegg kan gis uten hinder av forvaltningsrettslige regler som hindrer omgjøring til skade for den vedtaket gjelder, foreslås det å videreføre denne bestemmelsen som § 9-2 nytt femte ledd. Det vises til punkt 5.1.3 ovenfor.

Nåværende § 9-4 tredje ledd fastslår at pålegg om sikringstiltak ikke kan omfatte anskaffelse av våpen. Bestemmelsen foreslås opphevet. Det er i merknadene til § 9-2 presisert at vedtak om beredskapstiltak ikke kan omfatte anskaffelse av våpen, jf. punkt 5.1.3 ovenfor.

5.1.7 Nærmere om opphevelse av nåværende § 9-5

Nåværende § 9-5 første ledd er en særskilt bestemmelse om fordeling av utgifter og vederlag mellom eier og en eventuell driver av anlegg for iverksettelse av sikringstiltak etter pålegg i medhold av nåværende § 9-4. Siden det foreslås å oppheve nåværende § 9-4 første ledd, faller også behovet for en bestemmelse som tilsvarer nåværende § 9-5 første ledd bort.

Nåværende § 9-5 annet ledd tilsvarer i hovedsak § 5 annet ledd i den tidligere kraftforsyningsloven:

«Når et anlegg har særlig betydning for enkelte kraftavtakere og sikringsåtgjerder blir pålagt vesentlig av omsyn til dem, kan nemnda når den finner det rimelig, bestemme at utgiftene ved gjennomføring av pålegg helt eller delvis skal bæres av dem. Nemnda foretar i så fall også fordelingen.»

Sett i lys av denne tidligere bestemmelsen kan det synes som om begrepet «avtakere» i nåværende § 9-5 annet ledd tilsvarer store sluttbrukere av elektrisk energi eller varmeenergi. Et typisk eksempel var kraftintensiv industri som fikk elektrisk energi direkte levert fra en nærliggende kraftprodusent – såkalt direkteforsyning. Slik kraftmarkedet er organisert gir det i dag ingen mening å snakke om direkteforsyning. Produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi ble organisatorisk og funksjonelt atskilt ved energilovens ikrafttredelse 1. januar 1991. Nåværende § 9-5 annet ledd foreslås opphevet samtidig som det foreslås inntatt en egen bestemmelse i § 9-2 annet ledd annet punktum som gir hjemmel for å kunne gi pålegg om beredskapstiltak direkte til den som driver anlegg eller systemer, jf. punkt 5.1.3.

5.1.8 § 9-5 om meldeplikt og rett til adgang

Nåværende § 9-6 om meldeplikt foreslås i det vesentligste videreført. I § 9-5 første ledd foreslås at beredskapsmyndigheten gis hjemmel til i forskrift å fastsette krav om å melde igangsetting av arbeid for å bygge eller endre anlegg eller systemer som nevnt i § 9-2 første ledd. Kravet til innhold i meldinger i henhold til nåværende § 9-6 er allerede regulert i beredskapsforskriften § 5-2.

Bestemmelsen i nåværende § 9-6 annet ledd foreslås videreført med unntak av det som omhandler tilgang til informasjon. Forslaget i § 9-4 første ledd om adgang til delegering av myndighet vil dekke det tidligere behovet for å kunne delegere myndighet til å innhente informasjon, jf. punkt 5.1.5 ovenfor. Plikten til å gi beredskapsmyndigheten nødvendig informasjon foreslås dekket av § 10-1 tredje ledd. Det foreslås å samle og endre bestemmelser om opplysningsplikten i § 10-1 tredje ledd slik at enhver plikter uten hinder av taushetsplikt å gi de opplysninger som er nødvendige for utøvelse av myndighet etter loven.

På bakgrunn av Forsvarsdepartementets høringsuttalelse foreslås det et nytt annet punktum i § 9-5 annet ledd. Bestemmelsen sikrer at politiet og militære myndigheter gis adgang til anlegg mv. i forbindelse med forberedelse til og gjennomføring av væpnet sikring.

5.1.9 § 9-6 om gebyr til dekning av utgifter

Bestemmelsen tilsvarer i det vesentligste nåværende § 9-7. Ordlyden er noe endret. Kompetansen er gitt til beredskapsmyndigheten i stedet for departementet.

Beredskapsmyndigheten kan kreve gebyr fra enheter i KBO til dekning av utgiftene ved beredskapsmyndighetens arbeid med kraftforsyningsberedskap.

Det presiseres at gebyr for beredskapsmyndighetens arbeid også kan omfatte arbeid som KBOs ledelsesledd har for oppfølging av konkrete oppgaver og pålegg. Dette gjelder ikke dekning av utgifter som følger av de plikter som vedkommende enhet normalt er pålagt etter kapittel 9 og gjeldende forskrifter.

5.1.10 Nærmere om høringsforslagets forslag til ny bestemmelse om sikring av fortsatt levering ved konkurs hos konsesjonær

Forslaget som ble sendt på høring inneholdt et forslag til en ny lovbestemmelse om sikring av fortsatt levering ved driftsstans som følge av konkurs eller åpning av gjeldsforhandling etter konkursloven hos konsesjonær. Formålet med bestemmelsen var å sikre kundene fortsatt tilgang til elektrisk energi og fjernvarme hvor nettselskap med konsesjon etter energiloven § 3-2 eller selskap med konsesjon for fjernvarmeanlegg etter § 5-1 får betalingsproblemer slik at det åpnes gjeldsforhandling eller boet tas under konkursbehandling. Tilgang til elektrisk energi og oppvarming er et grunnleggende behov i dagens samfunn, både for alminnelige forbrukere, for offentlig sektor og for privat næringsliv. Departementet foreslo derfor at beredskapsmyndigheten kunne pålegge boet fortsatt drift av virksomheten i inntil 12 uker.

Inntrykket fra høringen er at en slik bestemmelse anses å være hensiktsmessig og tjener viktige samfunnsformål. Flere høringsinstanser har likevel stilt en rekke spørsmål om den konkrete utformingen og virkningen av forslaget som departementet ser grunn til å arbeide videre med. Det vil ikke bli fremmet forslag om en slik bestemmelse i denne omgang. Departementet vil ta med seg innspillene fra høringsrunden og utrede forslaget videre med sikte på å fremme et forslag for Stortinget i en egen proposisjon.