3 Endringer i politiregisterloven

3.1 Innledning

Begrunnelsen for de foreslåtte endringene i politiregisterloven er todelt. Enkelte endringer er begrunnet i å rette opp trykkfeil eller inkurier. Andre endringer er begrunnet i at man under utarbeidelsen av forskriften ble oppmerksom på at utformingen av enkelte bestemmelser er mindre hensiktsmessig eller at det er behov for justeringer.

3.2 Endringer i politiregisterloven

3.2.1 Departementets forslag

I det følgende omtales kun endringer i politiregisterloven som ikke er av ren redaksjonell art.

§ 5 nr. 2 siste punktum (nødvendighetskravet)

Slik § 5 nr. 2 er utformet i dag, gis det bare hjemmel for å registrere informanter som gir opplysninger til kriminalitetsbekjempelsen utenfor den enkelte straffesak. Denne beskrivelsen gjenspeiler imidlertid ikke realiteten, idet politiets informanter gir opplysninger både i og utenfor straffesaker. Det finnes heller ingen personvernmessige hensyn som tilsier at man skiller mellom informanter som gir opplysninger i eller utenfor straffesaker. Det foreslås derfor en tilføyelse i § 5 nr. 2, der det gis anvisning på at bokstav d også får anvendelse for informanter i straffesaker.

§ 8 første ledd (tidsbegrenset unntak fra kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans)

Det fremgår av § 8 siste ledd at bestemmelsen også får anvendelse for behandling av opplysninger i straffesaker, men slik at tidsbegrensningen i første ledd ikke gjelder. I bestemmelsens første ledd henvises det imidlertid bare til § 5 nr. 2, som omhandler kriminalitetsbekjempelse utenfor den enkelte straffesak. Siden bestemmelsen også gjelder for straffesaker, må det i første ledd også henvises til § 5 nr. 1.

§ 20 annet og tredje ledd (særlige regler for utlevering av ikke-verifiserte opplysninger)

Bestemmelsen i nytt annet ledd foreslås flyttet fra § 27 fjerde ledd. At ikke-verifiserte opplysninger kan utleveres når det er nødvendig for å verifisere dem er en generell bestemmelse, og bør derfor ikke bare knyttes til utlevering av opplysninger i forebyggende øyemed. Dette understrekes også av det faktum at selv ikke-kvalitetssikrete opplysninger som nevnt i § 8 kan utleveres for kontroll uten at dette er knyttet til et bestemt formål. Bestemmelsen i § 27 fjerde ledd foreslås derfor flyttet til § 20, som er den generelle bestemmelsen for utlevering av ikke-verifiserte opplysninger. Videre må den begrensningen som gjelder for utlevering av ikke-verifiserte opplysninger til bruk i den enkelte straffesak også gjelde for utlevering i avvergende og forebyggende øyemed. Dersom ikke-verifiserte opplysninger utleveres for å få dem verifisert, ligger det i sakens natur at opplysningene ikke kan verifiseres før de utleveres.

§ 22 annet ledd (utlevering av opplysninger til utlandet)

Under høringen av forslaget til politiregisterloven gjorde Kripos oppmerksom på at forslaget til § 22 annet ledd ikke på en god måte fanger opp avtaler med internasjonale organer, herunder særlig Norges avtale med Interpol. Kripos’ uttalelse er ikke kommentert i Ot.prp. nr. 108 (2008-2009) og det skyldes en ren forglemmelse at § 22 annet ledd ikke også nevner bindende avtaler som er inngått med andre enn utenlandske myndigheter. Det vises her også til at artikkel 13 i rammebeslutning om personvern i tredje søyle regulerer utlevering av opplysninger til kompetente myndigheter i tredjestater eller til internasjonale organer, noe som er begrunnet med at de fleste land innenfor EU har avtaler med slike organer. Det er uheldig at ordlyden i § 22 annet ledd kan gi inntrykk av at utlevering av opplysninger bare kan skje dersom det er inngått avtaler med utenlandske myndigheter, samtidig som Norge også utleverer opplysninger til internasjonale organer i henhold til inngåtte avtaler. Som følge av dette er det tilføyd at bestemmelsene i § 22 også gjelder når det er inngått bindende avtale med internasjonale organer.

§ 27 fjerde ledd (taushetsplikt ved avvergende og forebyggende virksomhet)

Som nevnt tidligere foreslås nåværende § 27 fjerde ledd flyttes til § 20 annet ledd. § 27 fjerde ledd foreslås erstattet med en bestemmelse som tydeliggjør at politiet også kan utlevere opplysninger i forbindelse med deltakelse i ulike samarbeidsfora med det formål å forebygge kriminalitet.

§ 27 åpner riktig nok for at politiet kan utlevere opplysninger til både offentlige organer og private dersom dette er nødvendig for å forebygge lovbrudd, men denne bestemmelsen tar i større grad sikte på å forebygge mer konkrete lovbrudd. Bestemmelsen er en videreføring av straffeprosessloven § 61 c nr. 5 og 6. Departementet er kjent med at det i politiet hersker usikkerhet med henblikk på hvor langt de nevnte bestemmelsene rekker. Som følge av dette har det utviklet seg ulik praksis avhengig av hvordan bestemmelsene tolkes. Departementet anser det som viktig at politiet kan samarbeide med både offentlige organer og private for derved å fremme kriminalitetsforebyggende arbeid, særlig med henblikk på unge mennesker. Det er derfor uheldig at uklare taushetsbestemmelser kan stå i veien for et slikt samarbeid. Forslaget til nytt fjerde ledd er ment å bidra til å eliminere de omtalte uklarhetene ved å tydeliggjøre at politiet har adgang til å utlevere opplysninger med det formål å forebygge kriminalitet uten at dette nødvendigvis er knyttet til konkrete lovbrudd. De opplysningene som her kan utleveres kan være knyttet til både enkeltpersoner og miljøer, eller de kan være av mer politistrategisk art. Bestemmelsen er utformet etter mønster av den danske retsplejeloven § 1.54. Det er likevel viktig å understreke at bestemmelsene om forholdsmessighet i § 27 tredje ledd også gjelder for utlevering i henhold til nytt fjerde ledd.

§ 31 siste ledd (taushetsplikt ved utlevering til private i deres interesse)

Som følge av at departementet ikke foreslår å endre straffeprosessloven § 28 siste ledd i samsvar med politiregisterutvalgets forslag, må forskriftshjemmelen i politiregisterloven § 31 siste ledd siste punktum strykes, jf. nærmere om dette i punkt 4.4.1.3. Denne endringen var derfor heller ikke omtalt i høringsnotatet av 15. februar 2012.

§ 35 første ledd (pålegg om taushetsplikt)

§ 35 første ledd er en videreføring av straffeprosessloven § 61 c tredje ledd første punktum. Under utarbeidelsen av proposisjonen til politiregisterloven har man imidlertid oversett at § 61 c ble endret ved at det ble tilføyd et nytt annet punktum. Siden hensikten var å videreføre § 61 c i politiregisterloven § 35 første ledd, tilføyes nå den endringen som ble foretatt i § 61 c.

§ 42 (anmerkning av færre opplysninger på politiattesten)

Politiregisterlovutvalgets forslag til bestemmelsen i § 42 gikk ut på at den Kongen bemyndiger kunne utstede politiattester med flere eller færre opplysninger. Departementet har imidlertid ikke fulgt opp utvalgets forslag, slik at det nå bare er åpnet for at det kan anmerkes færre opplysninger. Bestemmelsens siste delsetning om at anmerkningen ikke skal kunne få uforholdsmessige konsekvenser for den politiattesten gjelder refererer til utvalgets forslag om at det kan anmerkes flere forhold på politiattesten. Siden dette ikke ble tatt til følge, gir siste delsetning ingen mening og foreslås derfor støket.

§ 50 tredje ledd (sletting, sperring og avlevering av opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet)

I høringsnotatet av 15. februar 2012 er det foreslått at § 50 siste ledd, som slår fast at bestemmelsene om sletting i § 50 første ledd ikke gjelder for straffesaksdokumenter, overføres til politiregisterforskriften § 25-2 første ledd. Samtidig er det foreslått at det åpnes for unntak fra forskriftsbestemmelsene der noe annet er bestemt i straffeprosessloven. Begrunnelsen for dette unntaket er at man ved utarbeidelsen av Prop. 135 L (2010-2011) (barn og straff) ble klar over at det er uheldig at politiregisterloven stenger for all sletting av opplysninger som er inntatt i straffesaksdokumentene. Hensikten med straffeprosessloven § 161a tredje ledd var blant annet å sikre at personundersøkelser av mindreårige, til tross for at de inngår i straffesaksdokumentene, skal kunne slettes ved frifinnelse, da det ikke lenger foreligger et legitimt formål for å behandle slike personopplysninger. Bestemmelsen måtte derfor utformes slik at politiregisterloven § 50 siste ledd «ikke er til hinder for at slike personopplysninger slettes». For å unngå slike konstellasjoner ønsker departementet å flytte bestemmelsene om behandling av opplysninger som er inntatt i straffesaksdokumenter til politiregisterforskriften. På denne måten vil det ikke være nødvendig å avgrense mot politiregisterlovens bestemmelser der straffeprosessloven fastsetter sletting av straffesaksdokumenter. Tvert i mot vil det kunne henvises til politiregisterlovens alminnelige bestemmelser om sletting av opplysninger, noe som gir bedre samsvar i systemet. Som følge av denne endringen vil også ordlyden i straffeprosessloven § 161a måtte endres. For øvrig kan departementet nevne at nåværende bestemmelse i § 50 siste ledd strengt tatt uansett er overflødig i og med at det av bestemmelsens første ledd fremgår at opplysninger skal slettes, med mindre noe annet følger av arkivloven. Straffesaksdokumenter vil regelmessig bli arkivert, og derved ikke slettet i form av tilintetgjøring. For at de nevnte opplysninger i personundersøkelser kan tilintetgjøres, vil det således være nødvendig at riksarkivaren treffer vedtak om kassasjon.

En annen konsekvens av å flytte bestemmelsen fra politiregisterloven § 50 til forskriften er at forskriftshjemmelen i politiregisterloven § 69 første ledd nr. 2 må endres. Denne gir adgang til å tilpasse lovens bestemmelser for behandling av opplysninger i straffesaker. Siden man nå i forskriften gjør unntak fra politiregisterloven, krever dette en klarere forankring i forskriftshjemmelen.

§ 51 fjerde ledd (retting, sperring og sletting av opplysninger med feil eller mangler)

Begrunnelsen for dette endringsforslaget er den samme som for § 50 siste ledd, jf. begrunnelsen ovenfor. Bestemmelsen i § 51 siste ledd er i høringsnotatet av 15. februar 2012 foreslått overført til § 25-2 første ledd i forskriften.

§ 57 siste ledd annet punktum (meldeplikt)

Bestemmelsen om at det skal sendes ny melding hvert tredje år – uavhengig av om det har skjedd endringer – foreslås opphevet. En slik ordning ville medføre unødvendig mye arbeid for både den behandlingsansvarlige og Datatilsynet. Spørsmålet ble tatt opp med Datatilsynet under utarbeidelsen av forskriften, og Datatilsynet sluttet seg til departementets vurdering på dette punktet.

§ 69 første ledd nr. 2 og 9 (forskrifter)

Endringen har sammenheng med at bestemmelsene i § 50 siste ledd og § 51 siste ledd er overført til § 25-2 i forskriften. Ved at man derved i forskriften gjør unntak fra politiregisterloven, er det behov for en klarere forskriftshjemmel.

Etter at forslaget ble sendt på høring har det vist seg et annet endringsbehov. I følge politiregisterloven § 58 er Datatilsynet tilsynsorgan for all behandling i politiet og påtalemyndigheten, med unntak av behandling av opplysninger i PST. Det finnes imidlertid også andre tilsynsorganer som fører tilsyn med enkelte av politiets opplysninger. Som eksempel kan nevnes kommunikasjonskontrollutvalget, som etter straffeprosessloven § 216h skal føre kontroll med politiets og påtalemyndighetens behandling av saker etter kapittel 16a om kommunikasjonskontroll. Et annet eksempel er hvitvaskingsloven § 31, hvoretter et eget kontrollutvalg skal føre tilsyn med Økokrims behandling av opplysninger. Politiregisterlovens bestemmelser i kapittel 10 om tilsyn var ikke ment å medføre endringer i andre kontrollutvalgsordninger. På den annen side vil politiregisterloven også komme til anvendelse for behandling av opplysninger som er særskilt regulert i andre lover, men bare i den grad ikke noe annet er bestemt i de lovene som regulerer angjeldende opplysninger. Dette innebærer at man i politiregisterforskriften må foreta en nærmere avgrensning med henblikk på politiregisterlovens anvendelse for slike særskilt regulerte opplysninger, noe som også omfatter tilsynskompetansen. Det er på denne bakgrunn ønskelig å tydeliggjøre i forskriftshjemmelen i politiregisterloven § 69 at det kan foretas en nærmere regulering av ansvarsforholdene mellom Datatilsynet og særskilte kontrollutvalg. Hvordan grensene skal trekkes vil bli nærmere vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av forskriften, som vil bli sendt på høring på et senere tidspunkt. Departementet foreslår derfor å ta inn en slik hjemmel i § 69 første ledd nr. 23, og at nåværende nr. 23 blir nytt nr. 24.

Etter at forslaget ble sendt på høring har det i tillegg vist seg et annet endringsbehov. I henhold til politiregisterloven § 21 kan tjenestemenn i politiet gis tilgang (rett til direkte søk) til opplysninger til formål som omfattes av loven. I utgangspunktet vil det da bare kunne gis tilgang til politimessige formål og for å utføre oppgaver knyttet til vandelskontroll som nevnt i kapittel 7 i loven. Etter gjeldende rett og fast praksis har politiet imidlertid også tilgang til opplysninger for å kunne utføre sine oppgaver som forvaltningsorgan. I henhold til politiregisterloven § 29 er taushetsplikten ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for andre tjenestemenn i politiet i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål. Slik politiregisterloven er bygget opp er denne bruken av opplysninger å anse som utlevering til et annet formål enn politimessige formål, og vil derfor falle utenfor de tilfellene det kan gis direkte tilgang for etter politiregisterloven § 21. Siden det ikke var tilsiktet å gjøre endringer i gjeldende praksis, foreslås det derfor å tilføye i politiregisterloven § 69 nr. 9 at det kan gis forskrifter om tilgang til formål som nevnt i politiregisterloven § 29. Til hvilke registre det kan gis tilgang til disse formålene vil bli nærmere regulert i forskriften.

3.2.2 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Ingen av høringsinstansene har fremsatt innvendinger mot de forslagene som var på høring, og departementet opprettholder derfor endringsforslagene.

3.3 Overgangsregler

Departementet foreslår at det i politiregisterloven § 70 nytt annet ledd gis en hjemmel for Kongen til å fastsette overgangsregler. I følge bestemmelsens første ledd kan Kongen bestemme at ulike bestemmelser i loven kan tre i kraft til forskjellig tid. Enkelte bestemmelser i politiregisterloven er av en slik art at de kan iverksettes for noen registre, men ikke for andre. Som eksempel kan nevnes § 17 om sporbarhet. Denne bestemmelsen vil kunne iverksettes sammen med de øvrige bestemmelsene, men bare for slike registre der teknologien gjør sporing mulig. Det finnes imidlertid flere registre i politiet der teknologien er så gammel at sporing ikke er mulig. Det vil således være nødvendig at man i overgangsregler gir anvisning på for hvilke registre § 17 kommer til anvendelse. Utover dette kan det tenkes behov for overgangsregler i forbindelse med krav om erstatning og vandelskontroll, herunder særlig bestemmelsen i politiregisterloven § 41 nr. 1 bokstav c om vandelskontroll av unge lovbrytere.