6 Merknader til de enkelte paragrafer

6.1 Endringer i sjøloven

Til § 91 annet ledd

Annet ledd bokstav c endres slik at det henvises til tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 annet ledd istedenfor første ledd. Den nåværende henvisningen til tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 første ledd er en inkurie, jf. Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 9. juni 2011 (HR-2011-1179-U).

Til ny § 182 a

Bestemmelsen har bakgrunn i direktiv 2009/20/EF, se proposisjonens punkt 3.

Første ledd gjennomfører direktivet artikkel 2 nr. 1 og artikkel 4 nr. 1 og 3. Første ledd første punktum pålegger rederen av et norsk skip på 300 bruttotonn eller mer en generell plikt til å tegne ansvarsforsikring. Ansvarsforsikringen skal dekke det ansvar som kan begrenses etter 1996-globalbegrensningskonvensjonen. For en begrunnelse for valget av rederen som pliktsubjekt vises til proposisjonen punkt 3.2.4.

Det åpnes i første ledd første punktum for at også annen sikkerhet enn forsikring kan være tilstrekkelig. Departementet antar at det særlig vil være aktuelt for skip som eies av stater eller andre offentlige rettssubjekter, i den grad de omfattes av reglene, jf. lovforslaget § 182 a fjerde ledd. Slike rettssubjekter opererer ofte som selvassurandører.

Det følger av første ledd annet punktum at forsikringen skal dekke ansvaret opp til ansvarsgrensene fastsatt i 1996-globalbegrensningskonvensjonen. For en nærmere drøftelse av forsikringspliktens omfang vises til proposisjonens punkt 3.3.

Annet ledd gjennomfører direktivet artikkel 6 nr. 1. Etter annet ledd skal forsikringsgiveren eller sikkerhetsstilleren utstede et sertifikat som bekrefter at det foreligger slik forsikring eller sikkerhet som nevnt i første ledd. Dette sertifikatet skal være om bord på skipet til enhver tid, og uten gyldig sertifikat kan skipet ikke seile under norsk flagg. Sertifikatplikten som fastslås i annet ledd, har en side til kontrollen med at pålagt forsikring eller sikkerhet foreligger, da det forutsettes at dette skal undersøkes ved periodiske og ikke-periodiske tilsyn foretatt av norske myndigheter eller andre som bemyndiges til å foreta slikt tilsyn.

Tredje ledd gjennomfører kravene fastsatt i første og annet ledd også for utenlandske skip i enkelte situasjoner. Som det fremgår av ordlyden i tredje ledd, gjelder kravene for utenlandske skip generelt, og er ikke begrenset til skip under EØS-statenes flagg. Det er bare annet ledd første og annet punktum som er gjort gjeldende for utenlandske skip, da bestemmelsen i annet ledd tredje punktum ikke vil være relevant for et utenlandsk skip.

Tredje ledd gjennomfører direktivet artikkel 4 nr. 2.

Etter departementets forslag skal forsikringsplikten gjelde tilsvarende for utenlandsk skip som anløper eller forlater havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller på den norske delen av kontinentalsokkelen. Dette er samme type regulering som der sjøloven ellers har regler om tvungen forsikring, jf. sjøloven § 186 annet ledd og § 197 annet ledd. I tillegg foreslår departementet at forsikringskravene skal gjelde for utenlandsk skip som utfører oppgaver i norsk territorialfarvann. Med norsk territorialfarvann forstås sjøterritoriet og indre farvann, se lov 27. juni 2003 nr. 27 om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone § 1, jf. § 2 og § 3. Et utenlandsk fartøy som kun passerer gjennom norsk territorialfarvann eller indre farvann, for eksempel for å transportere noe fra en utenlandsk havn til en annen utenlandsk havn, er ikke omfattet av forsikringsplikten etter § 182 a. Dette har bakgrunn i de folkerettslige reglene om uskyldig gjennomfart, jf. FNs havrettskonvensjon artikkel 17-19. Utenlandsk fartøy som utfører oppgaver i norsk territorialfarvann, vil derimot ha forsikringsplikt, for eksempel fartøy som legger rør eller borrer i havbunnen.

For en nærmere redegjørelse for anvendelsesområdet for forsikringsplikten på utenlandske skip, vises til de generelle merknadene i punkt 3.5.4.

Fjerde ledd fastsetter at reglene i første til tredje ledd også gjelder for skip som eies eller brukes av en stat, unntatt for krigsskip og andre skip som benyttes i statlig, ikke-kommersielt øyemed. Fjerde ledd gjennomfører direktivet artikkel 2 nr. 2. Departementet bemerker at det avgjørende etter fjerde ledd er hvem som bruker skipet, og hvorvidt skipet brukes i statlig, ikke-kommersiell sammenheng. Krigsskip er det mest praktiske eksempelet på skip som brukes i statlig, ikke-kommersielt øyemed. Departementet anser at det er nærliggende å forstå unntaket i fjerde ledd på samme måte som unntaket i sjøloven § 206 tredje ledd.

Femte ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler i forskrift om forsikring og annen sikkerhet. Det nevnes uttrykkelig at det kan gis forskrift om hvilke vilkår forsikringen eller sikkerheten må oppfylle for å kunne godkjennes, krav til sertifikat og plikt til fremvisning av sertifikat.

Til ny § 182 b

Bestemmelsen foreslås på bakgrunn av direktiv 2009/20/EF artikkel 5. Forslaget til ny § 182 b i sjøloven er også behandlet i proposisjonen punkt 3.7.

Første ledd første punktum gir hjemmel til å bortvise utenlandsk skip som ikke har sertifikat for forsikring eller annen sikkerhet. Annet punktum fastsetter at dersom et utenlandsk skip blir bortvist, skal norske myndigheter foreta notifikasjon om bortvisningen i henhold til direktiv 2009/20/EF. I direktivet artikkel 5 nr. 2 er det angitt at bortvisningen skal notifiseres til Europakommisjonen, de øvrige medlemsstatene og skipets flaggstat, slik at dette også kan håndheves av de andre EØS-statene inntil sertifikat foreligger.

Etter annet ledd første punktum skal utenlandsk skip nektes anløp til norsk havn dersom en annen EØS-stat har notifisert Europakommisjonen om at skipet er bortvist i henhold til direktivet artikkel 5 nr. 2 første punktum. Et slikt skip kan først anløpe norsk havn når skipet har gyldig sertifikat for forsikring eller annen sikkerhet. I annet punktum er det presisert at et slikt skip uten gyldig sertifikat kan bortvises.

Til ny § 182 c

Bestemmelsen har bakgrunn i direktiv 2009/20/EF artikkel 7.

Bestemmelsen fastsetter sanksjoner når et norsk skip ikke oppfyller kravene til forsikring eller sikkerhet og tilknyttet sertifikat. I slike tilfeller er det eksisterende sanksjonssystemet i sjøloven § 199 gitt tilsvarende anvendelse. Bestemmelsen er nærmere behandlet i proposisjonen punkt 3.8.

6.2 Endringer i luftfartsloven

Til § 10-38 a

Tredje ledd første punktum foreslås endret slik at det fremgår uttrykkelig at departementets forskriftskompetanse omfatter utfylling og gjennomføring av krav om forsikring for passasjerer, reisegods og gods som følger av EØS-avtalen på luftfartsområdet. Presiseringen av at forskriftshjemmelen kun gjelder krav om forsikring som følger av EØS-avtalen, er ment som en avgrensning av forskriftskompetansen til forordning (EF) nr. 785/2004, som endret ved forordning (EU) nr. 285/2010 og eventuelle fremtidige rettsakter på området.

Som en konsekvens av at forordning (EF) nr. 785/2004, som endret ved forordning (EU) nr. 285/2010, vil bli inkorporert ved forskrift fastsatt i medhold av tredje ledd, foreslås fjerde ledd i gjeldende § 10-38 a opphevet.

Forslaget til endringer i luftfartsloven § 10-38 a er nærmere behandlet i proposisjonen punkt 4.

Til § 11-2

I første ledd foreslår departementet å ta ut henvisningen til forordning (EF) nr. 785/2004. Plikten til å ha forsikring i henhold til forordning (EF) nr. 785/2004 vil i stedet fremgå av forskrift fastsatt i medhold av § 11-2 annet ledd. Etter at henvisningen til denne forordningen er tatt ut, vil første ledd fastslå en generell plikt for fartøy som brukes til luftfart etter luftfartsloven, til å ha godkjent forsikring eller annen sikkerhet til dekning av erstatningsplikt som nevnt i § 11-1.

Annet ledd foreslås endret slik at det fremgår uttrykkelig at departementets forskriftskompetanse omfatter utfylling og gjennomføring av krav om forsikring for erstatning for skade på tredjeperson som følger av EØS-avtalen på luftfartsområdet. Presiseringen av at forskriftshjemmelen kun gjelder krav om forsikring for erstatning for skade på tredjeperson som følger av EØS-avtalen, er ment som en avgrensning av forskriftskompetansen til forordning (EF) nr. 785/2004, som endret ved forordning (EU) nr. 285/2010 og eventuelle fremtidige rettsakter på området.

De foreslåtte endringene i § 11-2 er nærmere behandlet i proposisjonen punkt 4.