3 Endring av regler om offentlige kunngjøringer

3.1 Gjeldende rett

3.1.1 Kunngjøringsregler i aksjeloven og andre sammenslutningsrettslige lover

I de sammenslutningsrettslige lovene utgjør kreditorvarslene hovedgruppen av kunngjøringsbestemmelsene.

For aksjeselskaper er det et vilkår for nedsetting av aksjekapitalen med utbetaling til aksjeeierne, sletting av egne aksjer eller overføring av aksjekapitalen til fritt fond at Foretaksregisteret kunngjør beslutningen og varsler kreditorene om at de må komme med eventuelle innsigelser mot kapitalnedsettelsen innen to måneder fra kunngjøringen, jf. aksjeloven § 12-6 nr. 1. Kunngjøringen skal skje i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst én ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Aviskunngjøringen kan skje i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen. Det er ikke påbudt med særskilt varsel til kjente fordringshavere.

Dersom en kreditor med uomtvistet og forfalt fordring gjør innsigelse før kreditorfristen er utløpt, kan beslutningen om kapitalnedsettelse ikke settes i kraft før fordringen er betalt, jf. aksjeloven § 12-6 nr. 2. En kreditor med omtvistet eller ikke forfalt fordring kan kreve at betryggende sikkerhet blir stilt, dersom fordringen ikke fra før er betryggende sikret. Kreditorer som ikke melder seg innen kreditorfristens utløp, kan ikke hindre kapitalnedsettelsens gjennomføring eller kreve betaling eller sikkerhet. Derimot taper de ikke sine krav. Kreditorfristen er ikke preklusiv.

Allmennaksjeloven § 12-6 har tilsvarende bestemmelser for allmennaksjeselskaper. Videre vises det til aksjelovens regler om kapitalnedsettelse i aksjeloven § 3-2 annet ledd nr. 4 om overkursfond og aksjeloven § 8-1 annet ledd om utbytte.I tillegg har stiftelsesloven § 17 fjerde ledd om nedsetting av grunnkapitalen i stiftelser en direkte henvisning til aksjeloven § 12-6. En endring av kunngjøringsreglene i aksjeloven § 12-6 vil dermed få betydning også for disse bestemmelsene.

Selskapsloven §§ 3-19 og 3-20 har regler om nedsettelse av selskapskapitalen i kommandittselskaper. Dersom nedsettelsesbeløpet skal anvendes til tilbakebetaling til deltakerne, avskriving på deltakernes innskuddsforpliktelser eller avsetning til fritt fond, skal Foretaksregisteret kunngjøre beslutningen og varsle selskapets kreditorer om at de må komme med eventuelle innsigelser mot kapitalnedsettelsen innen tre måneder fra kunngjøringen, jf. selskapsloven § 3-20 første ledd annet punktum. Kreditorvarselet skal også i disse tilfellene kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst én ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet. Det er ikke påbudt med særskilt varsel til kjente fordringshavere. I motsetning til aksjelovens og allmennaksjelovens bestemmelser åpner ikke selskapsloven § 3-20 for forkortet kunngjøring.

Dersom en kreditor innen fristens utløp gjør innsigelse mot nedsettelsen av selskapskapitalen, kan den ikke settes i kraft før denne har fått betalt. Er forpliktelsen omtvistet eller ikke forfalt, kan det kreves betryggende sikkerhet dersom forpliktelsen ikke fra før av er betryggende sikret. Kreditorer som ikke melder seg innen kreditorfristens utløp, taper imidlertid heller ikke etter selskapslovens bestemmelser sine krav.

Aksjeloven, allmennaksjeloven, borettslagsloven, samvirkeloven, boligbyggelagsloven og stiftelsesloven har regler om kunngjøring av kreditorvarsel i forbindelse med fusjon eller sammenslåing av foretak. Kravene til kunngjøringen er i hovedsak sammenfallende i disse lovene.

Aksjeloven § 13-14 første ledd og allmennaksjeloven § 13-15 første ledd pålegger Foretaksregisteret å kunngjøre de deltakende selskapers beslutninger om fusjon og å varsle selskapenes kreditorer om at de må gjøre eventuelle innsigelser mot fusjonen gjeldende innen to måneder. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon, og to ganger med minst én ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjøringen i avis kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen. Særskilt varsel til kjente fordringshavere er ikke påbudt. Dersom en kreditor med forfalt og uomtvistet fordring gjør innsigelse mot fusjonen innen den angitte fristen, kan den ikke gjennomføres uten at fordringen først blir betalt, jf. aksjeloven § 13-15 og allmennaksjeloven § 13-16. Ved innsigelser fra kreditorer med uforfalte eller omtvistede fordringer er utgangspunktet at selskapet plikter å stille betryggende sikkerhet for fordringene dersom de ikke på forhånd er betryggende sikret. Fristoversittelse medfører imidlertid ikke at kreditorene taper sin fordring.

Kunngjøringsbestemmelsene i aksjeloven § 13-14 og allmennaksjeloven § 13-15 gjelder tilsvarende ved fusjoner mellom konsernselskaper, jf. aksjeloven § 13-23 og allmennaksjeloven § 13-24. Allmennaksjeloven § 13-15 gjelder tilsvarende for det norske selskapet ved fusjoner over landegrensene, jf. allmennaksjeloven §§ 13-25 følgende, likevel slik at det ved denne type fusjoner kreves at meldingen til Foretaksregisteret og kunngjøringen inneholder noen flere opplysninger enn ellers om selskapene som inngår i fusjonen, jf. allmennaksjeloven § 13-29.

Boligbyggelagsloven § 9-9 og borettslagsloven § 10-3 setter tilsvarende krav til kunngjøring ved sammenslåing av lag. Reglene bygger i stor grad på aksjelovenes bestemmelser. Tilsvarende gjelder for samvirkeloven § 114 om fusjon av samvirkelag. Aksjeloven § 13-23 og allmennaksjeloven § 13-24, med videre henvisninger til disse lovenes kunngjøringsbestemmelser ved fusjon, har også anvendelse på fusjon mellom et samvirkelag og et heleid datterselskap, jf. samvirkeloven § 118.

Stiftelsesloven § 53 gjelder sammenslåing av stiftelser. Det fremgår av bestemmelsens fjerde ledd at når sammenslåingen er vedtatt, og vedtaket i tilfelle er godkjent av Stiftelsestilsynet, skal Stiftelsestilsynet kunngjøre vedtaket og varsle stiftelsenes kreditorer om at de må melde fra til stiftelsen innen to måneder fra siste kunngjøring dersom de vil gjøre innsigelse mot sammenslåingen. Når det gjelder fremgangsmåten for kunngjøringen, henvises det til stiftelsesloven § 52 annet ledd fjerde og femte punktum om opphevelse av stiftelser, se nedenfor. Det fremgår av stiftelsesloven § 53 femte ledd at dersom en kreditor med uomtvistet og forfalt fordring gjør innsigelse før fristens utløp, kan sammenslåingen ikke gjennomføres før fordringen er betalt. En kreditor med omtvistet eller ikke forfalt fordring kan kreve at betryggende sikkerhet blir stilt, dersom fordringen ikke fra før er betryggende sikret.

Aksjelovens og allmennaksjelovens regler om kunngjøring ved fusjon gjelder tilsvarende ved fisjon, jf. aksjeloven §§ 14-7 og 14-12 og allmennaksjeloven §§ 14-7 og 14-12.

På tilsvarende måte henvises det i samvirkeloven kapittel 9 om fisjon og i borettslagslovens bestemmelser om deling av borettslag til lovenes kunngjøringsbestemmelser ved henholdsvis fusjon og sammenslåing. I stiftelsesloven § 54 om deling av stiftelser henvises det for gjennomføringen av delingen til stiftelsesloven § 53, jf. likevel § 54 tredje ledd, som sier at vedtaket om deling skal angi hvordan stiftelsens eiendeler, rettigheter og forpliktelser skal fordeles mellom de stiftelser som deltar i delingen.

Flere av de sammenslutningsrettslige lovene har bestemmelser om kunngjøring av beslutning om oppløsning av selskap, med frist for kreditorene til å melde krav i selskapet innen en angitt frist. Regler om dette finner man i aksjeloven § 16-4 og allmennaksjeloven § 16-4, borettslagsloven § 11-4, samvirkeloven § 130, helseforetaksloven § 47, stiftelsesloven § 52, selskapsloven § 2-39, statsforetaksloven § 50, lov om interkommunale selskaper § 33 og boligbyggelagsloven § 10-4. Utformingen av bestemmelsene er i stor grad sammenfallende, men med noen mindre variasjoner.

I henhold til alle de nevnte bestemmelsene skal kunngjøringen av kreditorvarselet skje i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon, samt rykkes inn to ganger med minst én ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet.

Aksjeloven § 16-4, allmennaksjeloven § 16-4, stiftelsesloven § 52, boligbyggelagsloven § 10-4, borettslagsloven § 11-4 og samvirkeloven § 130 åpner for at kunngjøringen i avis kan gjengis i forkortet form med henvisning til den elektroniske kunngjøringen. I henhold til stiftelsesloven § 52 kan kunngjøring i avis dessuten unnlates helt dersom Stiftelsestilsynet finner at hensynet til stiftelsens kreditorer er tilstrekkelig ivaretatt uten slik kunngjøring.

Ifølge aksjeloven § 16-4, allmennaksjeloven § 16-4, boligbyggelagsloven § 10-4, borettslagsloven § 11-4, samvirkeloven § 130 og stiftelsesloven § 52 skal alle kreditorer med kjent adresse så vidt mulig ha særskilt varsel.

Når det gjelder konsekvensene av å oversitte fristen for å melde seg som kreditor, følger det av aksjelovens og allmennaksjelovens system at slik oversittelse ikke har preklusiv virkning. Kreditorer som oversitter fristen, risikerer imidlertid å ikke få oppgjør under avviklingen, slik at de må falle tilbake på reglene om ansvar for udekkede forpliktelser, jf. aksjeloven § 16-12 og allmennaksjeloven § 16-12. Borettslagslovens, samvirkelovens og stiftelseslovens regler bygger på aksjelovens system og er derfor sammenfallende på dette punktet. Heller ikke kreditorfristen i selskapsloven § 2-39, helseforetaksloven § 47, lov om interkommunale selskaper § 33 eller lov om statsforetak § 53 er preklusiv.

Når det gjelder konsekvensene av å oversitte fristen for å melde seg som kreditor, er reguleringen i boligbyggelagsloven § 10-4 avvikende. Kreditorfristen er her preklusiv. Det fremgår av bestemmelsens første ledd at kreditorene skal varsles om at de må melde sine krav til avviklingsstyret innen to måneder fra siste kunngjøring, og at krav som blir meldt etter at overskuddet er utdelt, ikke vil bli dekket, med mindre de allerede er kjente for avviklingsstyret. I NOU 2000: 17 side 160 uttales det følgende om bakgrunnen for dette:

«Etter første ledd skal Føretaksregisteret kunngjere vedtaket om oppløysing og samtidig varsel kreditorane. I burettslag bør andelseigarane ha ansvar for udekte skyldnader innafor ramma av dei har fått utdelt, jf. §11-12, og da er ikkje fristen for å melde krav preklusiv, slik han er etter utkastet til lov om bustadbyggjelag. Utvalet har ikkje funne grunn til å vidareføre regelen i gjeldande lov om at laget etter løyve frå Kongen kan utferde preklusivt proklama.»

I tillegg til de nevnte reglene om kreditorvarsler finner man i sammenslutningsrettslige lover også enkelte andre regler som stiller krav om kunngjøring.

Aksjelovene, samt enkelte andre sammenslutningsrettslige lover, har regler om kunngjøring av dom som slår fast at en beslutning om fusjon eller sammenslåing er ugyldig.

Det følger av aksjeloven § 13-21 første ledd at en dom som kjenner beslutningen om fusjon ugyldig, har virkning for alle med søksmålsrett i selskapet. Det følger av bestemmelsens annet ledd at dersom en beslutning om fusjon allerede er meldt til Foretaksregisteret etter aksjeloven § 13-13, skal retten uten opphold melde dommen til Foretaksregisteret, som kunngjør dommen på selskapets kostnad i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjøringen i avis kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen.

Allmennaksjeloven §§ 13-20 følgende har tilsvarende regler. Boligbyggelagsloven § 9-13 og samvirkeloven § 117 har også regler om kunngjøring av dom som kjenner vedtak om henholdsvis sammenslåing og fusjon ugyldig. Når det gjelder kravene til kunngjøring, svarer disse til aksjelovens og allmennaksjelovens bestemmelser.

Aksjelovens og allmennaksjelovens regler om kunngjøring ved ugyldig fusjon gjelder tilsvarende ved ugyldig fisjon, jf. aksjeloven § 14-10 og allmennaksjeloven § 14-10. Samvirkelovens regler om kunngjøring ved ugyldig fusjon gjelder tilsvarende ved ugyldig fisjon, jf. samvirkeloven § 125.

Aksjeloven kapittel 16 del II har regler om oppløsning og avvikling av aksjeselskap etter kjennelse fra tingretten. Når vilkårene for tvangsoppløsning etter aksjeloven § 16-15 er oppfylt, skal Foretaksregisteret først sende selskapet varsel om dette og gi selskapet en frist til å bringe forholdet i orden, jf. aksjeloven § 16-16 første ledd. Dersom selskapet ikke tar de nødvendige grep, skal varselet kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i kortform i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. I kunngjøringen skal det angis at vilkårene for oppløsning av selskapet er oppfylt, og at selskapet har en frist på fire uker fra den elektroniske kunngjøringen til å bringe forholdet i orden. Konsekvensen av at selskapet ikke overholder fristen i kunngjøringen, fremgår av aksjeloven § 16-17. Hovedregelen er, med visse unntak, at tingretten treffer avgjørelse om oppløsning uten ytterligere prøving av grunnlaget for oppløsningen.

Allmennaksjeloven kapittel 16 del II har tilsvarende regler. Tilsvarende regler finnes også i boligbyggelagsloven §§ 10-14 til 10-17 og i samvirkeloven §§ 141 til 144.

Det følger av aksjeloven § 4-11 første ledd at dersom et aksjeselskap har besluttet at selskapets aksjer skal registreres i et verdipapirregister, skal selskapet varsle om at den som aksjeeierboken angir som aksjeeier, vil bli registrert som eier for det antall aksjer aksjeeierboken viser, med mindre det godtgjøres at en annen er aksjeeier. Varselet skal angi tidspunktet for registreringen. Videre følger det av aksjeloven § 4-11 annet ledd at varselet senest to måneder før registreringen i verdipapirregisteret skal sendes alle som ifølge aksjeeierboken er aksjeeiere, og kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i minst én avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i forkortet form med henvisning til den elektroniske kunngjøringen. Kravet til slik offentlig kunngjøring gjelder tilsvarende ved beslutning om at selskapets aksjer ikke lenger skal være registrert i et verdipapirregister.

Aksjeloven § 4-26 gir regler om tvungen overføring av aksjer i et datterselskap. Dersom vilkårene for aksjeoverføring er til stede, fremgår det av bestemmelsens tredje ledd at morselskapet skal gi aksjeeierne et tilbud om løsningssum. Dersom tilbudet rettes skriftlig på papir til alle aksjeeiere med kjent adresse, og i tillegg kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted, kan det fastsettes en frist for den enkelte aksjeeier til å komme med innsigelser mot eller avslå tilbudet. Dersom slik innsigelse ikke kommer frem til selskapet innen utløpet av fristen, anses aksjeeieren for å ha akseptert tilbudet. Allmennaksjeloven § 4-25 har en tilsvarende bestemmelse.

3.1.2 Kunngjøringsregler i konkursloven og gjeldsordningsloven

Konkursloven inneholder flere lovbestemmelser som pålegger kunngjøring i avis i tillegg til kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

Konkursloven del I har regler om gjeldsforhandling. Forhandling om frivillig gjeldsordning i medhold av konkursloven er som utgangspunkt underlagt offentlighet, jf. konkursloven § 6. Konkursloven § 6 første ledd første punktum pålegger gjeldsnemnda, hvis ikke retten beslutter å gjøre det selv, å kunngjøre åpningen av slike forhandlinger. Kunngjøring skal skje i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis alminnelig lest på stedet. Det er ikke åpnet opp for forkortet kunngjøring i avis med henvisning til den elektroniske kunngjøringspublikasjonen. Begrunnelsen for dette er at en kunngjøring etter bestemmelsen uansett vil være relativt kort, og at den dessuten forekommer sjelden i praksis, jf. Ot.prp. nr. 108 (2004-2005) side 39. Det følger av § 6 første ledd annet punktum at retten i særlige tilfeller likevel kan bestemme at kunngjøring skal unnlates.

Kjente kreditorer skal underrettes direkte om at det er åpnet gjeldsforhandling, jf. konkursloven § 19.

Kravet om kunngjøring er kun en ordensforskrift og vil derfor ikke senere ha betydning for utfallet av gjeldsforhandlingene. Kreditorer som ikke blir oppmerksomme på at skyldneren har gjennomført frivillige gjeldsforhandlinger, og som derfor heller ikke er bundet gjennom passivitet etter konkursloven § 25 annet ledd, vil ikke være bundet av gjeldsordningen eller bli en del av den.

Når offentlige forhandlinger om tvangsakkord er åpnet, skal gjeldsnemnda, hvis ikke tingretten beslutter å gjøre det selv, kunngjøre dette og oppfordre fordringshaverne om å sende inn til gjeldsnemnda en spesifisert oppgave over sine fordringer på skyldneren, jf. konkursloven § 35. Kunngjøring skal skje i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis alminnelig lest på stedet. Kunngjøringen i avisen gjengis i forkortet form med henvisning til den elektroniske kunngjøringspublikasjonen.

Kreditorfristen er ikke preklusiv. Gjeldsnemnda og skyldneren må også notere i fordringslistene krav som anmeldes på et senere tidspunkt.

Når retten har avsagt kjennelse som stadfester tvangsakkorden, og denne er blitt rettskraftig, skal gjeldsnemnda dessuten kunngjøre akkorden på den måten som er fastsatt i § 35 annet ledd, jf. konkursloven § 53.

Konkursloven del II har regler om konkurs. Når kjennelse om konkursåpning er avsagt, skal retten kunngjøre dette, jf. konkursloven § 78 første ledd.

Det følger av bestemmelsens tredje ledd at retten, eller føreren av konkursregisteret dersom departementet bestemmer det, skal sende kunngjøringen til Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og rykke den inn i en avis som er alminnelig lest på stedet. Kunngjøringen skal i avisen gjengis i forkortet form med henvisning til den elektroniske kunngjøringspublikasjonen. Bostyreren skal dessuten sende kunngjøringen til alle kjente fordringshavere.

I kunngjøringen skal fordringshaverne gis en oppfordring til å melde sine krav til bostyrer innen en angitt frist. Fristen er ikke preklusiv. Anmeldes fordringen etter fristen, vil fordringshaveren imidlertid risikere å ikke motta utbetaling i forbindelse med forhåndsutlodning etter konkursloven § 127 eller ikke å bli hørt i forbindelse med spørsmål om tilbakelevering etter konkursloven § 136. En fordringshaver som anmelder sin fordring etter fristen, kan etter konkursloven § 115 også pålegges et omkostningsansvar.

Konkursloven åpner for at skyldneren kan gjennomføre tvangsakkord under konkursbehandlingen, jf. konkursloven kapittel XIV. Når retten har avsagt kjennelse som stadfester tvangsakkord under konkurs, og denne er blitt rettskraftig, skal den kunngjøres på den måten som er fastsatt i konkursloven § 78 tredje ledd, jf. konkursloven § 125.

I visse tilfeller skal konkursbehandlingen opphøre og boet tilbakeleveres til skyldneren. Dette skjer når videre bobehandling anses unødvendig. Normalt vil dette være når det viser seg at skyldneren i realiteten var solvent ved konkursåpning, eller hvor skyldneren ble solvent under bobehandlingen. Nærmere regler om tilbakelevering av boet til skyldneren finner man i konkursloven § 136. Det følger av bestemmelsens tredje ledd at kunngjøring om at bobehandlingen er innstilt, skal offentliggjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis alminnelig lest på stedet. På samme måte som etter konkursloven § 6 er det her ikke lovfestet noen adgang til forkortet kunngjøring. Begrunnelsen for dette er også her at kunngjøringen uansett vil være kort.

Det følger av gjeldsordningsloven § 3-2 at når gjeldsforhandling er åpnet etter gjeldsordningsloven, skal det straks rykkes inn en kunngjøring om dette i Norsk lysingsblad. Av kunngjøringen skal det fremgå at alle fordringshavere oppfordres til å melde seg innen en nærmere angitt frist. Aviskunngjøring skal foretas kun dersom det er påkrevet. Kjente fordringshavere og eventuelle solidarisk medforpliktede varsles direkte ved at namsmannen sender dem gjenpart av kunngjøringen.

3.1.3 Kunngjøringsregler i andre lover

Skiftelovens tredje del gir regler for gjennomføringen av dødsboskifter. Regler om preklusivt proklama finnes i skifteloven kapittel 12, som gjelder dødsboskifter generelt, det vil si både offentlige og private skifter. Lovens formelle utgangspunkt fremgår av skifteloven § 69, som bestemmer at før det skiftes mellom loddeierne, skal avdødes kreditorer innkalles ved proklama. Hvis én eller flere av arvingene har påtatt seg ansvaret for avdødes forpliktelser, skal det utstedes proklama bare dersom noen av loddeierne krever det. Hvis gjelden ikke er overtatt, skal det alltid utstedes proklama. Ettersom de fleste dødsboer skiftes privat, utstedes det i praksis få proklamaer.

Proklamaet kunngjøres ved to gangers innrykking med minst én ukes mellomrom i Norsk lysingsblad og to ganger i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, jf. skifteloven § 72. Bestemmelsen åpner ikke for forkortet kunngjøring i avis.

Utferdigelse av proklama har først og fremst betydning for å klarlegge omfanget av avdødes gjeld. For loddeiere som ønsker å skifte boet privat, vil man på denne måten oppnå større sikkerhet for om boets verdier overstiger forpliktelsene. Ved et offentlig skifte vil et proklama skape klarhet om grunnlaget for skiftet, og sikre i størst mulig grad at skiftet gjennomføres på en korrekt måte ved at kreditorene i boet gis oppgjør innen skiftet avsluttes.

Proklamaet har, med enkelte unntak, den virkning at de kreditorene som ikke har meldt seg innen proklamafristens utløp, ikke lenger kan gjøre sine krav gjeldende, jf. skifteloven §§ 74 og 75. Visse fordringer, for eksempel en rekke skattekrav, rammes ikke av proklamaet, og er følgelig i behold selv om de ikke anmeldes.

Mortifikasjon av et dokument vil si at dokumentet settes ut av kraft som dokument. Mortifikasjonsloven skiller mellom mortifikasjon i kreditors og mortifikasjons i debitors interesse.

Krav om mortifikasjon skal fremmes for domstolene. Etter å ha mottatt et krav om mortifikasjon må retten undersøke om det er sannsynlig at vilkårene for mortifikasjon foreligger, jf. mortifikasjonsloven § 7 første ledd. Dersom saken fremmes, kunngjøres det en oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg innen to måneder. Kunngjøringen skal skje én gang i Norsk lysingsblad og i «eit blad som er mykje lese på den kanten av landet» etter nærmere bestemmelser i forskrift 20. juni 2008 nr. 620 om mortifikasjon av skuldbrev. Melder ingen seg, avsies det mortifikasjonsdom uten forutgående hovedforhandling, jf. mortifikasjonsloven § 8 første ledd.

Når et dokument er mortifisert, gjelder det ikke lenger, jf. mortifikasjonsloven § 10. En dom i mortifikasjonssak opphever dokumentets, men ikke rettsforholdets, rettsvirkninger. Den underliggende retten, normalt en fordring, fortsetter å bestå.

Foretaksregisterloven § 7-3 setter krav til kunngjøring i forbindelse med sletting av «døde» foretak.

Dersom registerføreren har grunn til å tro at et foretak er opphørt, skal han varsle dem som ifølge registeret har registreringsplikt, om at foretaket kan bli slettet dersom det ikke innen en nærmere angitt frist fremkommer opplysninger som gjør det sannsynlig at foretaket fortsatt består, jf. foretaksregisterloven § 7-3 første ledd. Dersom det ikke kommer svar innen fristen, skal tilsvarende varsel også kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminnelig lest der foretaket ifølge registeret har sitt forretningskontor. Fremkommer det ikke opplysninger som tilsier at foretaket fortsatt består, skal foretaket slettes av registeret. Bestemmelsen åpner ikke for forkortet aviskunngjøring.

3.2 Forslaget i høringsnotatet

Justis- og beredskapsdepartementet la i høringsnotat 4. oktober 2012 frem to alternative forslag til endring av reglene om aviskunngjøring. Som ett alternativ foreslo departementet at reglene om aviskunngjøring skulle avvikles. Alternativt ble det foreslått en forenkling av reglene om aviskunngjøringer. Det sistnevnte forslaget gikk ut på at aviskunngjøringene alltid skal skje i forkortet form med henvisning til kunngjøringen i den elektroniske kunngjøringspublikasjonen, samt bare én gang for hver kunngjøring.

Departementet ba om høringsinstansenes syn på om det i dag er tilstrekkelig å kunngjøre i de elektroniske kunngjøringspublikasjonene, sett i lys av den stadig økende anvendelsen av nettet som informasjonsbase. Departementet ønsket høringsinstansenes syn på begge alternativene.

I høringsnotatet drøftet departementet flere hensyn som har betydning for vurderingen av utformingen av kunngjøringsreglene. Hensynet til de privatpersoner og næringsdrivende kunngjøringene søker å nå, sto sentralt i departementets vurdering:

«Som gjennomgangen av gjeldende rett viser, gjelder varslene som kunngjøres forhold som kan ha stor økonomisk betydning for den enkelte. I noen tilfeller kan rettigheter gå tapt hvis man ikke handler innen den frist som er angitt i varselet. Dette gjelder for eksempel kunngjøring av proklama, jf. skifteloven § 72 og kunngjøring av varsel om mortifikasjon, jf. mortifikasjonsloven § 7. I andre tilfeller har ikke oversittelse av fristen preklusiv virkning, men ivaretakelsen av en rettighet kan bli vanskeliggjort dersom fristen oversittes. Dette er i all hovedsak tilfellet for kunngjøringer av kreditorfrister. Det er uansett viktig at varslene når frem til dem som risikerer å tape, eller å få vanskeliggjort ivaretakelsen av, sine rettigheter.»

Departementet pekte i høringsnotatet på at kunngjøringsreglene ikke er utformet med sikte på dem som aktivt søker etter informasjon. Reglene er utformet for å søke å nå personer og sammenslutninger som ikke nødvendigvis på forhånd kan vite at de har interesse av varslet. Departementet ga uttrykk for at dette bør legge føringer for utformingen av kunngjøringsreglene. Departementet viste også til at kunngjøringsreglene bør utformes slik at de kan forsvare at man kan tape rettigheter dersom man ikke foretar seg noe aktivt innenfor den fristen som er gitt i det kunngjorte varselet:

«Reglene bør utformes slik at den som taper en rettighet fordi vedkommende ikke har oppfattet kunngjøringen, kan akseptere tapet fordi reglene tross alt har sikret en tilfredsstillende varsling sett i forhold til hvilke rettigheter som kan gå tapt.»

I høringsnotatet ble det også pekt på at utformingen av kunngjøringsreglene må vurderes i lys av de formål reglene skal ivareta, og at disse kan variere fra lovbestemmelse til lovbestemmelse. Departementet trakk blant annet frem at hovedtyngden av kunngjøringsbestemmelsene gjelder kreditorvarsler, og uttalte:

«Gjennomgangen av gjeldende rett viser at hovedtyngden av kunngjøringsbestemmelsene er kreditorvarsler. I hovedsak har ikke fristene som oppstilles i kreditorvarslene, preklusiv virkning. Selv om kreditorenes fordringer består også ved fristoversittelse, viser gjennomgangen likevel at ivaretakelsen av kreditorinteressene kan bli vanskeliggjort dersom kreditorfristen oversittes. Dette taler for at det er viktig at kreditorvarslene når bredt ut.»

En annen gruppe lovbestemmelser departementet trakk frem var kunngjøringsbestemmelsene i forbindelse med tvangsoppløsning av selskaper. Departementet viste til at en avgjørelse om å oppløse og avvikle et selskap er inngripende og vil kunne ha stor betydning for selskapet og for personer med interesser i selskapet. På den annen side ble det påpekt at kravet om kunngjøring i disse tilfellene er innrettet mot at det er selskapet som skal varsles, ikke utenforstående, og at oppløsningsgrunnene normalt ligger innenfor selskapets kunnskaps- og kontrollsfære.

I høringsnotatet ble det også pekt på at det kan gjøre seg gjeldende noe ulike hensyn for profesjonelle aktører og for andre grupper, slik som småbedrifter og privatpersoner. Departementet uttalte at siden regelverket er felles for profesjonelle aktører og mindre profesjonelle aktører og privatpersoner, må regelverket utformes slik at det tar hensyn til alle gruppene.

Når det gjaldt alternativet om en forenkling av kravene til aviskunngjøringer, uttalte departementet blant annet:

«Flere av dagens lovbestemmelser om aviskunngjøring setter krav til to kunngjøringer i avis, med én ukes mellomrom. Et alternativ kan være at disse bestemmelsene endres, slik at kravet reduseres til én aviskunngjøring per varsel. Justisdepartementet ønsker høringsinstansenes syn på om det er nødvendig å opprettholde kravet til to aviskunngjøringer.

Videre er det i dag variasjoner i regelverket når det gjelder adgangen til forkortet aviskunngjøring. Noen lovbestemmelser åpner ikke for forkortet aviskunngjøring, noen lovbestemmelser sier at kunngjøringen i avis «kan» skje i forkortet form, og noen lovbestemmelser sier at aviskunngjøringen «skal» skje i forkortet form. Justisdepartementet foreslår at samtlige aviskunngjøringer skal skje i forkortet form, slik at de viktigste opplysningene fremgår av aviskunngjøringen, men med en henvisning til en mer fullstendig tekst i den elektroniske publikasjonen. Med bakgrunn i hensynet til at kunngjøringene skal skje på samme måte uansett hvilken regel kunngjøringen har bakgrunn i, gjelder dette endringsforslaget også de bestemmelser hvor kunngjøring uansett forekommer sjeldent, og de uansett er korte.»

3.3 Høringsinstansenes syn

Flere høringsinstanser er positive til en avvikling av aviskunngjøringene. Dette gjelder: Brønnøysundregistrene, Domstoladministrasjonen, Lotteri- og stiftelsestilsynet,Den norske Revisorforening, Finansnæringens Fellesorganisasjon, Hovedorganisasjonen Virke og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening.

Disse høringsinstansene ser en avvikling av ordningen med aviskunngjøringer som fremtidsrettet sett i lys av dagens økte bruk av nettet som informasjonskanal. Brønnøysundregistrene uttaler:

«For kreditorvarsel er i dag rettsvirkningene knyttet til den elektroniske kunngjøringen. Kunngjøringen i avis er en ekstra informasjonskanal som i dag ikke er like relevant som tidligere. Brønnøysundregistrene mener derfor at kunngjøring i avis kan avskaffes, og vi støtter av den grunn alternativ 1 i høringsnotatet. Vi er enig i at hensynene til økonomi og til miljø taler for dette alternativet. Selv om det i dag kan være enkelte næringsdrivende og privatpersoner som aktivt bruker kunngjøringene i avis, er den klare trenden at stadig flere kun forholder seg til publisering som skjer elektronisk. I tillegg er kunngjøring i avis heller ikke noen garanti for at kunngjøringen blir lest. For den potensielt berørte part er det en forutsetning at en leser rette avis, på rette dato og på rett plass i avisen.

Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon gir enkel tilgang til kreditorvarsel og kunngjøringer av andre endringer. Aktive kreditorvarsel og andre kunngjøringer er tilgjengelig på brreg.no/kunngjoring. For enkelte brukergrupper vil det nok være nødvendig med en tilvenningsperiode ved overgang til kun elektroniske kunngjøring, men på sikt vil det være enklere å forholde seg til en felles nasjonal kanal for kunngjøringer. For de næringsdrivende er nok uansett elektroniske kunngjøringer det medium en i dag følger med på, siden det er mulig å holde seg oppdatert om spesifikke foretak.»

Finansnæringens Fellesorganisasjon uttaler:

«FNO mener aviskunngjøring ikke er nødvendig som følge av dagens økende bruk av elektroniske kunngjøringer. FNO støtter alternativ 1 i høringsnotatet, som foreslår at kravet til kunngjøringer i papiravis avvikles.»

Den norske Revisorforening uttaler:

«Revisorforeningen mener tiden er moden for å realisere forenklingene og besparelsene som kan oppnås ved at kunngjøringer bare publiseres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Tilleggsverdien av publisering i papiravis og Lysingsbladet er etter vår vurdering begrenset.»

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening uttaler:

«NARF er positive til de foreslåtte endringene. Våre 6 400 medlemmer fører regnskapene til mer enn 250 000 næringsdrivende. Vår erfaring er at de små- og mellomstore virksomhetene i liten grad har nytte av den informasjon som kunngjøres på papir. Kreditorvarsler er den mest aktuelle informasjonen å overvåke for næringsdrivende. Normalt har næringsdrivende tegnet abonnement på elektroniske overvåkningssystemer i den grad de har behov for å følge med på dette. Forslaget er også ressurs- og kostnadsbesparende.»

Domstoladministrasjonen er opptatt av hensynet til særlig privatpersoner og småbedrifter, men er likevel samlet sett positiv til en avvikling av reglene om aviskunngjøringer:

«Noe tvil melder seg ved vurderingen av alternativ 1, avvikling av kravet om kunngjøring i papiravis. Tvilen gjelder primært privatpersoner og småbedrifter. Den generelle trenden er uansett entydig; det går mot stadig mer nettbasert informasjon. Å holde fast på at denne type informasjon skal skje i papirversjon, vil derfor lett fremstå som lite fremtidsrettet.

Muligheten for rettstap for den enkelte må vurderes ved en sammenligning av den faktiske kommunikasjonseffekt av dagens papiraviskunngjøringer og den atferdsendring som er mulig å oppnå gjennom informasjon om at visse kunngjøringer for fremtiden kun skjer elektronisk. En forutsetning i denne sammenheng må være at den elektroniske kunngjøringen er svært enkelt tilgjengelig, med et lavterskel brukergrensesnitt som ikke ekskluderer. Et moment å ta med i den samlede vurderingen er også at antallet personer som leser – og abonnerer på – papiraviser, er nedadgående. Det er således et stadig økende antall personer som ikke nås gjennom denne informasjonskanalen. Domstolsadministrasjonen ser etter en samlet vurdering ikke at det gjør seg gjeldende avgjørende argumenter mot å gjennomføre en avvikling av kravet om kunngjøring i papiraviser.»

Også Oslo byfogdembete slutter seg i hovedsak til departementets forslag om å avvikle reglene om aviskunngjøring når det gjelder forslag til endringer i konkursloven, gjeldsordningsloven og aksje- og allmennaksjeloven kapittel 16. Det uttales at her vil målgruppene for kunngjøringene i det alt vesentlige være profesjonelle parter med systemer for å fange opp kunngjøringer på nettet. Når det gjelder utstedelse av proklama etter skifteloven § 72, uttaler Oslo byfogdembete på den annen side at det er hensyn som taler for å fortsette med kunngjøring i avis:

«Oslo byfogdembete har hittil i år utstedt ca 300 proklamer, hvorav ca 150 i private skifter og ca 150 i offentlige dødsbo. Når det er åpnet offentlig skifte i dødsbo, meldes kravene direkte til bobestyreren. Ved private skifter meldes kravene til retten. En gjennomgang av et utvalg proklamasaker ved private skifter viser at privatpersoner har meldt krav til retten i 12 % av sakene.

Målgruppen for proklamaer er i tillegg til profesjonelle aktører og det offentlige, også privatpersoner og mindre bedrifter. Disse kan ikke forutsettes å ha systemer som fanger opp elektroniske kunngjøringer. I tillegg kommer at rettighetshavere vil tape sin rett ved oversittelse av frist i et preklusivt proklama. De advokater vi benytter som bobestyrere i dødsbo er samstemte i at proklama, av hensyn til fordringshavere, fortsatt må kunngjøres i en papiravis. Oslo byfogdembete er etter dette kommet til at kunngjøring av proklama fortsatt bør skje i papiravis.»

Flere av de nevnte høringsinstansene peker på at det er viktig at de elektroniske kunngjøringspublikasjonene er brukervennlige og har god kvalitet. Noen av høringsinstansene har også uttalt seg spesielt om spørsmålet om gratis abonnement på kunngjøringer. Blant annet uttaler Finansnæringens Fellesorganisasjon:

«FNO mener videre at det er usikkert i hvilken grad små bedrifter og privatpersoner fanger opp elektroniske kunngjøringer på samme måte som for eksempel banker. Det kan bli en utfordring for mindre aktører som ikke bestiller løpende kreditorvarslinger. Regelverket må utformes slik at det tar hensyn til alle gruppene av ulike kreditorer. Dette kan blant annet oppnås gjennom forslaget om gratis elektroniske tjenester.»

Brønnøysundregistrene uttaler imidlertid i denne forbindelse at man ved eventuelle endringer i betalingen for informasjon må ta hensyn til de forskjellige typene brukere:

«Når det kommer til en løsning med gratis abonnement på kunngjøringer, er det viktig å merke seg at noen brukere av Brønnøysundregistrenes opplysninger får levert skreddersydde produkter med utvalgt endringer og kunngjøringer for store grupper foretak. Ofte er det snakk om overføring av data til egne datasystemer hos brukeren. Utviklingene og vedlikeholdet av disse løsningene krever tid og ressurser for Brønnøysundregistrene sin del. Siden det her er snakk om større næringslivsaktører, ser vi ikke noe behov for at disse skal kunne få slike spesialtilpassede produkter gratis. Eventuelle endringer i betalingen for informasjon må derfor ta hensyn til de forskjellige typene brukere.»

Konkursrådet, Næringslivets Hovedorganisasjon og Pensjonistforbundet støtter en reduksjon av kravene til papiraviskunngjøring, men ikke en fullstendig avvikling. Dette begrunnes særlig med at det er viktig at de elektroniske løsningene er gode før andre løsninger fases ut, og det pekes på at det i dag er vanskelig å slå opp i den elektroniske kunngjøringspublikasjonen Norsk lysningsblad. Konkursrådet uttaler:

«Konkursrådet er i utgangspunktet positive til at det offentlige tar mer i bruk elektronisk kommunikasjon. Det er imidlertid viktig at de elektroniske løsningene er gode før andre løsninger fases ut. Brønnøysundregistrenes kunngjøringssider oppleves i stor grad som brukervennlige. Konkursrådet deler imidlertid ikke Justisdepartementets oppfatning om at det er enkelt å slå opp i den elektroniske siden til Norsk Lysningsblad. Der er det nødvendig å angi fylke og uke eller måned for å få opp den aktuelle kunngjøringen. Dette er informasjon brukeren ofte ikke har. Da blir det vanskelig å få oversikt over kunngjøringene på siden. Konkursrådet mener på denne bakgrunn at kunngjøring bør skje i avis inntil Norsk lysningsblads elektroniske side er oppgradert. Kunngjøringer i forkortet form med henvisning til en fullstendig tekst på den elektroniske siden vil være tilstrekkelig inntil bedre nettsider er på plass.»

Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler:

«Vi antar at det er lite aktuell tidsbruk å lese igjennom side på side med avisannonser fra Brønnøysundregistrene. Likevel tror vi aviser kan være en informasjonskilde når det er snakk om færre varsler å lese gjennom og debitor og kreditor er i samme geografiske marked, mao. mer lokale og kanskje også regionale aviser. Størst mulig sannsynlighet for at varsler blir sett, tilsier dermed at informasjonen er gratis og effektivt tilgjengelig for avisene, som kan trykke dette som redaksjonelt stoff, noe som også hender allerede i dag.

NHO mener på denne bakgrunn at dagens kunngjøringer i Norsk lysingsblad fortsatt bør annonseres også i avis i alle fall inntil Norsk lysingsblads elektroniske sider er tilfredsstillende oppgradert. Kunngjøringer i forkortet form med henvisning til en fullstendig tekst på den elektroniske siden vil være tilstrekkelig inntil bedre nettsider er på plass. Selv om Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon etter vår mening er langt bedre enn Lysingsbladets, bør det være en felles ordning for denne type kunngjøringer. Også disse bør derfor fortsatt kunngjøres i avis.»

Følgende høringsinstanser går imot eller er skeptiske til forslaget om å endre kunngjøringsbestemmelsene: Kulturdepartementet, Amedia, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk journalistlag og Mediebedriftene (i felles høringsuttalelse), Landslaget for lokalaviser og Schibsted Norge AS.

Disse høringsinstansene er opptatt av at de offentlige kunngjøringene gjelder forhold som kan ha stor økonomisk betydning for den enkelte, og at kunngjøringsreglene derfor fortsatt bør være utformet med sikte på å nå personer og sammenslutninger som ikke nødvendigvis på forhånd kan vite at de har interesse av varselet. Disse høringsinstansene mener dette best oppnås ved at man fortsetter med aviskunngjøringer.

Amedia uttaler blant annet:

«Norsk Lysingsblad og Brønnøysundregistrene når, som departementet selv påpeker, kun dem som aktivt søker etter informasjon. Avisene når derimot personer og sammenslutninger som ikke nødvendigvis på forhånd kan vite at de har interesse av et varsel, eller som av andre grunner ikke oppsøker informasjonen aktivt. Det er ingen publikasjoner eller medier som er mer egnet til å ivareta denne funksjonen enn papiravisene.

Det er som departementet er inne på, nødvendig særlig av hensyn til småbedrifter og privatpersoner å sørge for fortsatt tilgjengelighet og bred spredning av varslene, men også for det departementet omtaler som «profesjonelle» aktører vil det variere i hvilken grad man aktivt søker informasjon. Amedia er enig med departementet i at regelverket må utformes slik at det tar hensyn til alle gruppene, og at kunngjøringene bør skje på samme måte uansett hvilken regel kunngjøringen har bakgrunn i.

Det er klart at en svekkelse av kravene til kunngjøring i avis vil føre til en tilsvarende svekkelse av kunngjøringenes rekkevidde, og dermed en svekkelse av sannsynligheten for at varslene fanges opp. Kravet til to aviskunngjøringer bør derfor opprettholdes, og gjennomføres konsekvent. Amedia mener videre at krav om at samtlige aviskunngjøringer skal skje i «forkortet form», som er ment å være en forenkling, i realiteten er en komplisering sett fra brukernes ståsted.»

Kulturdepartementet uttaler om dette:

«[D]et er viktig at den aktuelle informasjonen er tilgjengelig i en type fellesarena som oppsøkes også av de som ikke aktivt søker om informasjon om proklama, mortifikasjon og kreditorfrister. KUD legger videre til grunn at dagsavisene fremdeles er den fremste lokale fellesarenaen for generell informasjonsutveksling.»

Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk journalistlag og Mediebedriftene uttaler blant annet i en felles høringsuttalelse:

«Kunngjøring i de elektroniske basene vil antagelig kunne være hensiktsmessig for større bedrifter og profesjonelle kreditorer. Man kan imidlertid ikke forvente at mindre bedrifter og privatpersoner benytter seg av slike tjenester, eller i praksis klarer å følge med på denne måten. Ved å legge opp til ordninger der man kun kunngjør i de elektroniske kunngjøringsbasene og forventer at alle enten regelmessig oppsøker disse, eller abonnerer på varslingstjenester, vil man i praksis ekskludere mange som kan ha en legitim interesse av å vite, og formålet med kunngjøringen vil ikke bli oppfylt.

Særlig i de tilfeller der man kan tape rettigheter ved passivitet er det viktig at man har en praktisk og reell mulighet til å oppfatte kunngjøringen, og hensynet bak alle kunngjøringene tilsier at dette må skje på måter der man ikke selv er nødt til å lete etter informasjonen. Vi er også enige med departementet i at det uansett er hensyn som taler for at kunngjøringer skjer på samme måte for alle typer kunngjøringer.»

Flere av disse høringsinstansene mener også at departementets vurdering av forslagets økonomiske konsekvenser for brukerne er mangelfull. Om de økonomiske konsekvensene av lovforslaget uttaler Amedia blant annet:

«Amedia mener kostnadsbesparelsene som er oppgitt å følge av en avvikling av plikten til kunngjøring i avis, ikke er «betydelige» slik departementet betegner det. En vurdering av kostnadene gir ikke mening uten å holde dem opp mot konsekvensene av å svekke kunngjøringenes rekkevidde.

Selv om departementet erkjenner at en avvikling av plikten til å kunngjøre i avis for mange småbedrifter og privatpersoner vil svekke sannsynligheten for at de faktisk oppfatter varslene, er det ikke gjort noe forsøk på å utrede eller anslå virkningene av denne svekkelsen. Som departementet selv påpeker, gjelder varslene som kunngjøres forhold som kan ha stor økonomisk betydning for den enkelte.

Når departementet konstaterer at næringslivet og private aktører ikke vil få nye kostnader eller administrative byrder som følge av forslagene, er dette derfor direkte feil og i strid med departementets egne forutsetninger.»

I tillegg er flere av disse høringsinstansene opptatt av de økonomiske konsekvensene endringsforslaget vil kunne ha for avisbransjen, og de savner en overordnet analyse av hvilke konsekvenser et inntektsbortfall vil kunne ha for avisene. Amedia har blant annet uttalt følgende om dette når det gjelder lokalaviser:

«Det er svært uheldig dersom det offentlige skulle svekke lokalavisenes økonomi og deres funksjon som møteplass ved å ta fra dem oppgaver som de faktisk er klart best egnet til å ivareta, og uten at konsekvensene for brukerne er ordentlig vurdert. Særlig for den del mindre lokalaviser kan dette være kritisk.

(…)

Det virker derfor merkelig at staten på den ene siden gir støtte til avisdriften, men på den annen side ikke vurderer konsekvensene for avisene når man vurderer å fjerne en ordning som gir avisene inntekter i den angitte størrelsesorden. Det kan i den forbindelse bemerkes at produksjonstilskuddet til norske aviser i 2011 var på om lag 281 millioner kroner. Dersom forslaget ikke forkastes, bør det som et minimum kartlegges hva slags konsekvenser det har for norsk avisbransje at en såpass stor inntekt faller bort.»

3.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår å endre reglene om kunngjøring slik at kravene om kunngjøring i avis oppheves. Når det gjelder kunngjøring av proklama etter skifteloven, er departementet imidlertid kommet til at regelen om kunngjøring i avis bør videreføres.

Forslaget om å endre reglene om kunngjøring er et ledd i regjeringens målsetting om digitalt førstevalg for innbyggerne og næringslivet. Ved en avvikling av aviskunngjøringene vil brukerne kunne forholde seg til en felles nasjonal kanal for kunngjøringer. En opphevelse av kravene om kunngjøring i aviser er fremtidsrettet og i tråd med brukernes endrede mediehverdag.

Utviklingen i samfunnet går generelt i retning av stadig større bruk av elektronisk kommunikasjon. Det er etter departementets syn naturlig at dette følges opp også gjennom en endring av kunngjøringsreglene. Dette er for øvrig en videreføring av et arbeid som har pågått over tid. Som nevnt innledningsvis i punkt 2 ble reglene i selskapslovgivningen om kunngjøring i Norsk lysingsblad med virkning fra 1. januar 2004 erstattet av nye regler om kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Med virkning fra 1. januar 2006 ble det gjort tilsvarende endringer i konkursloven og enhetsregisterloven. Norsk lysingsblad har gått fra å være en papirpublikasjon til å bli en rent elektronisk kunngjøringspublikasjon.

Flere av høringsinstansene som har uttalt seg i forbindelse med høringen, er også positive til en endring av reglene om aviskunngjøringer og mener at tiden er moden for å realisere de forenklingene og besparelsene som kan oppnås ved at kunngjøringer bare publiseres elektronisk.

Departementet utelukker ikke at noen vil kunne ha nytte av at det kunngjøres i avis i tillegg til kunngjøringene i de elektroniske kunngjøringspublikasjonene. Etter departementets syn kan dette likevel ikke forsvare de utgiftene dette medfører for staten.

De aktuelle varslene som kunngjøres, gjelder forhold som kan ha stor økonomisk betydning for den enkelte. Det er derfor fortsatt viktig at kunngjøringene har god tilgjengelighet. Etter departementets syn vil de elektroniske kunngjøringspublikasjonene i tilstrekkelig grad ivareta dette hensynet. Departementet viser blant annet til høringsuttalelsen fra Brønnøysundregistrene, hvor det uttales at Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon gir enkel tilgang til kreditorvarsler og andre kunngjøringer. Også andre høringsinstanser, Konkursrådet og Næringslivets Hovedorganisasjon, gir uttrykk for dette.

Konkursrådet og Næringslivets Hovedorganisasjon har på den annen side også uttrykt en viss bekymring for brukervennligheten til Norsk lysingsblad. Til dette bemerkes at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil vurdere om det er muligheter for forbedringer av dette systemet.

Departementets lovendringsforslag er ikke basert på at de elektroniske kunngjøringspublikasjonene skal tilby gratis abonnementer på kunngjøringstjenester. Departementet bemerker likevel at Nærings- og handelsdepartementet, i samarbeid med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, er i gang med å utrede mulighetene for på sikt å gjøre abonnement på de elektroniske kunngjøringene i Brønnøysundregistrene gratis tilgjengelig for innbyggere og næringsliv, samt at dataene skal gjøres tilgjengelige for gjenbruk i maskinlesbare formater.

Enkelte høringsinstanser har uttrykt bekymring for lovforslagets økonomiske konsekvenser for avisbransjen, og særlig for lokalavisene. Når det gjelder omfanget av avisenes inntektsbortfall, vises det til redegjørelsen i punkt 5 om økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget. Lovforslaget vil medføre noen tapte inntekter for aviser som i dag tilbyr trykking av slike kunngjøringer.

Departementet er etter en samlet vurdering kommet til at hensynet til avisenes inntjening ikke er et avgjørende argument for å videreføre kravene om kunngjøring i avis. Det er ikke naturlig at staten gjennom kunngjøringsreglene skal ivareta avisenes inntjening. Det bemerkes for øvrig også, som det fremgår av punkt 5, at de avisene som mottar produksjonstilskudd, i relativt liten grad vil få inntektstap som følge av lovendringsforslaget. De avisene som vil oppleve de største inntektstapene, er større riks- og lokalaviser som ikke mottar produksjonstilskudd.

Departementet har likevel kommet til at regelen om kunngjøring av proklama i medhold av skifteloven § 72 inntil videre bør videreføres slik den er i dag. Regelen om preklusive proklamaer innebærer at den som har krav mot avdøde, taper sitt krav dersom kravet ikke meldes innen fristen. Slike kunngjøringer er det derfor svært viktig at når frem. Kravshaverne vil dessuten ofte kunne være privatpersoner som ikke har noen oppfordring til å følge med i offentlige kunngjøringspublikasjoner på nettet. Departementet viser i denne forbindelse til høringsuttalelsen fra Oslo byfogdembete, hvor det pekes på hensyn som taler for å opprettholde kunngjøring i avis ved preklusive proklamaer. I NOU 2007: 16 Ny skiftelovgivning kapittel 8 er det for øvrig foreslått nye regler om arvingers gjeldsovertakelse som vil kunne få betydning for reglene om preklusive proklamaer.