6 Hovedtrekk i forslaget til jordbruksoppgjør

6.1 Innledning

De forutgående kapitlene gjennomgår viktige deler av premissgrunnlaget for jordbruksoppgjøret. Kapitlene redegjør for det politiske grunnlaget, utviklingstrekk i næringen og omsetningsleddene, samt miljømessige og internasjonale forhold som har betydning for utforming av virkemidlene som faller inn under jordbruksavtalen mellom staten og jordbruksorganisasjonene.

Den nye landbruks- og matmeldingen og Stortingets behandling av denne, gir en fornyet gjennomgang av målene for landbruks- og matpolitikken. Den globale matsituasjonen og klimautfordringen utgjør et bakteppe for meldingen. Det framgår av meldingen at det skal legges til rette for at den landbaserte matproduksjonen kan øke i takt med en økende befolknings etterspørsel i Norge. Anslag for befolkningsveksten innebærer at produksjonen kan økes med opp mot 1 pst. i året. Siden etterspørselsveksten varierer mellom produktgrupper, vil mulig produksjonsvekst variere mellom sektorer. I produksjonen skal det legges vekt på bruk av nasjonale ressurser som grovfôr og beite. For å nå produksjonsmålet må arealforvaltningen forbedres, og ny kunnskap må utvikles og tas i bruk for å øke arealproduktiviteten.

I meldingen sier Regjeringen at det skal legges til rette for landbruk over hele landet med sikte på matproduksjon, verdiskaping, bosetting, sysselsetting og ivaretakelse av kulturlandskap. Regjeringen vil legge til rette for et løft for bygdenæringene. For å nå målet om et landbruk over hele landet, vil Regjeringen bl.a. ha oppmerksomhet på utviklingen i områder med store distriktspolitiske utfordringer og hvor landbruket har stor betydning. Virkemidlene skal gis en tydeligere distriktsprofil og det skal legges til rette for en variert bruksstruktur. For miljøtiltakene på regionalt nivå skal dagens regionale handlingsrom videreføres.

For at målene om økt matproduksjon og bærekraftig landbruk over hele landet skal nås, må verdikjedene i landbruks- og matsektoren skape verdier og være konkurransedyktige. Forskning, innovasjon og rådgivning vil være blant de viktigste virkemidlene. Økt verdiskaping krever nyskaping og at et mangfold av ressurser tas i bruk. Næringen skal fortsatt ha god produktivitetsvekst.

Landbruket må ha et langsiktig perspektiv og drives på en miljømessig bærekraftig måte. Landbruksvirksomhet og matproduksjon påvirker miljøet både positivt og negativt. Miljøhensyn skal fortsatt tillegges stor vekt i politikkutformingen.

Regjeringen legger vekt på å videreutvikle virkemidlene med grunnlag i den nye landbruks- og matmeldingen. Hver for seg krever målsettingene i meldingen ulike virkemidler for at de skal nås på en mest mulig effektiv måte. Men også landbruks- og matpolitikken krever avveining av ulike kryssende hensyn. Virkemidlene må derfor utvikles med sikte på best mulig måloppnåelse samlet sett.

Den globale matsituasjonen er et viktig bakteppe når framtidig matproduksjon i Norge skal vurderes. Økt produksjonsvolum er vektet tyngre i den nye meldingen enn i St. meld. nr. 19 (1999-2000). Meld. St. 9 vektlegger derfor også tiltak som kan bidra til å øke produksjonen, slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå. Den peker på behovet for forbedret agronomi, forskning og veiledning og rekruttering av unge kompetente bønder. Den peker på behovet for å beskytte arealressursene og øke arealproduktiviteten. Og den peker på at hele landet må tas i bruk for å øke produksjonen, herunder grovfôr- og beiteressursene. Som en del av dette skal den geografiske produksjonsfordelingen videreføres, både for å utnytte lokale produksjonsvilkår best mulig og for å øke kornproduksjonen.

I henhold til Meld. St. 9 skal jordbruksproduksjonen skje på en miljømessig bærekraftig måte. Landbruket forvalter store arealer med norske natur- og kulturverdier. Det skal legges til rette for produksjon av miljøgoder og bevaring av naturmangfold. Samtidig skal klimagassutslipp og forurensning fra jordbruket begrenses. Dette skal bl.a. gjøres gjennom videreutvikling av dagens juridiske og økonomiske virkemidler.

De siste 20 årene har internasjonale anbefalinger og utviklingen av virkemidlene over jordbruksavtalen gått i retning av mindre andel produksjonsavhengig og mer produksjonsnøytral støtte. I WTO-sammenheng vil det si overgang fra gul til grønn støtte. Å stimulere til økt produksjonsvolum tilsier isolert sett en annen vekting av virkemiddelbruken. Regjeringen foreslår å prioritere virkemidler for økt produksjon, samtidig som også andre mål enn produksjonsvolum skal nås og forpliktelsene i gjeldende WTO-avtale må overholdes.

Sammen med en fortsatt sammensatt målstruktur, peker Meld. St. 9 også på behovet for å forenkle virkemiddelsystemet. Virkemidlene bør være enkle og effektive og virke i tråd med formålet. Det vil likevel være klare forskjeller mellom ulike typer virkemidler. De store tilskuddsordningene, som bare krever registrering og kontroll av karakteristika ved foretakene, vil ha lave transaksjonskostnader. Samtidig er de mindre egnet til å nå mer spesifikke mål. Slike mål kan eksempelvis kreve ordninger med lokal/regional prioritering av mål, og prioritering mellom enkeltsøkere, for å iverksette de beste prosjektene. Slike virkemidler vil nødvendigvis måtte ha høyere transaksjonskostnader. Det må likevel arbeides for at transaksjonskostnadene blir så lave som mulig.

Gode inntektsmuligheter

I Meld. St. 9 heter det bl.a. at:

«Gode inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å nå de jordbrukspolitiske målene.»

I de siste års jordbruksavtaler har det vært lagt til rette for et inntektsløft for jordbruksbedriftene. Avtalene har prioritert det grasbaserte husdyrholdet, beiting med husdyr, og forbedring av velferdsordningene. Det har iflg. grunnlagsmaterialet gitt en inntektsutvikling som er minst på høyde med andre gruppers lønnsvekst, målt både i prosent og kroner. I Meld. St. 9 sier Regjeringen at den vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper og derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005. Dette er lagt til grunn for forslaget til jordbruksoppgjør.

Mange i jordbruket står overfor viktige investeringsbeslutninger etter de store investeringene som ble gjennomført etter opptrappingen på 70-tallet, og for å følge opp offentlige pålegg gitt av dyrevelferdshensyn. Gode inntektsmuligheter er det viktigste grunnlaget for vilje til investering hos unge som vurderer å bli bønder. I Meld. St. 9 sier Regjeringen at den vil prioritere investeringsvirkemidler, også som et bidrag til å styrke rekrutteringen.

Jordbruksavtalen påvirker direkte bare en del av bøndenes inntektsdannelse. Hovedsakelig påvirker jordbruksavtalen bruttoinntektene, gjennom budsjettoverføringer og inntektsmuligheter fra markedet gjennom målpriser og adgang til markedsregulering. På kostnadssiden påvirkes først og fremst kraftfôrkostnadene, gjennom prisene på fôrkorn. I noen grad påvirker virkemidlene i avtalen også kapitalkostnadene. På dette grunnlaget har bøndene selv ansvar for egen inntekt og nettoresultatet på hvert bruk er resultat av aktiviteter og beslutninger hver enkelt bonde rår over.

Resultatmålene for næringsdrivende kan ikke brukes på samme måte som lønnsstatistikk for lønnsmottagere. I Meld. St. 9 heter det at «Driftsresultatet er resultat av eksterne rammebetingelser, landbrukspolitiske tiltak og tilpasningene på hvert enkelt bruk. Næringen har selv et betydelig ansvar for sin egen inntekt». Jordbruksoppgjøret skiller seg fra lønnsoppgjør, ved at det i jordbruksoppgjøret forhandles om inntektsmuligheter for de næringsdrivende. Det er dokumentert betydelige inntektsforskjeller mellom noenlunde like gårdsbruk. Det kan skyldes mange forhold, herunder reelle forskjeller i effektivitet, naturgitte forhold, investeringstidspunkt, og skattemessige tilpasninger. F.eks. vil leasing av kapitalutstyr skjevfordele regnskapsmessig belastning vesentlig over utstyrets levetid.

Et jordbruksoppgjør kan ikke bedømmes ut fra rammens størrelse isolert. Den underliggende kostnads- og produksjonsutviklingen har også vesentlig betydning for hvilken inntektsutvikling rammen kan legge til rette for. Fordi storfekjøtt og kylling er tatt ut av målprissystemet, er også innholdet i rammen annerledes enn tidligere. Det brukes også midler over avtalen til infrastruktur- og utviklingstiltak m.v., som ikke inntektsføres direkte i totalregnskapet. Disse midlene har likevel stor betydning for utviklingen over tid, og for måloppnåelsen i landbrukspolitikken.

Konkurransekraft

Internasjonale forhold påvirker i økende grad rammebetingelsene for det norske jordbruket. Internasjonale råvarepriser har vært svært ustabile de siste årene. Det har bl.a. påvirket jordbrukets produksjonskostnader vesentlig, herunder fôr- og gjødselkostnaden. Importen av landbruksprodukter er økende. Det gjelder importen med lav og fast RÅK-toll fra EU-området, og det registreres også import av ubearbeidede landbruksvarer til full toll på flere områder.

Ustabile priser internasjonalt gjør at prisgapet mellom norske og internasjonale råvarepriser varierer betydelig. Det påvirker konkurransekraften, effekten av importvernet og behovet for råvareprisutjevning for RÅK-industrien. Matsektorens konkurransekraft, både på kort og lengre sikt, må være en viktig premiss for utformingen av jordbrukspolitikken. Det er en avgjørende premiss for å opprettholde en hjemmemarkedsandel/selvforsyningsgrad om lag på dagens nivå.

6.2 Grunnlagsmaterialet

Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket er gjengitt i kapittel 3. Budsjettnemnda gjennomgår i Utredning nr. 1 avgrensingene og beregningsprinsippene i Totalkalkylen. Totalkalkylen er et sektorregnskap som skal vise totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsressurser. Meld. St. 9, og Stortingets behandling av den, slår fast at det fortsatt skal være resultatmålet Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, inkl. verdien av jordbruksfradraget, i Normalisert regnskap som skal benyttes til å måle inntektsutviklingen i jordbrukssektoren. Budsjettnemnda utarbeider flere resultatmål. Felles for alle resultatmålene er at kapitalslitet er beregnet på grunnlag av prisnivåjustert saldo for avskrivbar kapital. Det innebærer i resultatregnskapet at investert kapital opprettholder sin kjøpekraft, og gis en kapitalgodtgjøring tilsvarende generell prisstigning.

Årets normaliserte regnskap

Bruttoinntektene økte med 6,5 pst. fra 2010 til 2012. Kostnadene økte med 9,7 pst. Kostnadsveksten er sterkest for mineralgjødsel (40 pst.), men kraftfôr- og kapitalkostnadene vokser også sterkt. I sum øker kapitalkostnadene med 17 pst. fra 2010 til 2012. Investeringene nådde sitt laveste nivå etter opptrappingen på 70-tallet tidlig på 2000-tallet. Deretter økte stort sett investeringene til 2010, men har deretter falt noe, iflg. Budsjettnemnda.

Sektorens samlede vederlag til arbeid og egenkapital vokser litt mindre enn lagt til grunn i fjor, både for perioden 2010-2012 og for perioden 2006-2012, på grunn av sterkere kostnadsvekst enn prognosert.

Den vesentligste endringen i årets materiale er at Budsjettnemnda for jordbruket har revidert arbeidsforbrukstallene for de siste årene. SSBs endelige tall for arbeidsforbruk i 2010 ligger klart lavere enn de foreløpige tallene SSB hadde publisert forut for fjorårets forhandlinger. Budsjettnemnda skriver at: «SSB har varslet at de vil foreta en evaluering av metodikken som er benyttet for å beregne arbeidsforbruket ved utvalgstellingene i 2001, 2003, 2005 og 2007. Evalueringen vil foreligge til neste års beregninger. Når disse foreligger, kan arbeidsforbrukstallene bli justert på nytt.» På usikkert grunnlag har Budsjettnemnda anslått en årlig reduksjon i arbeidsforbruket på 4 pst. per år etter 2010.

Medlemsavgift til folketrygden

I fjorårets avtale ble jordbruket gitt en særskilt kompensasjon for at trygdeavgiften for næringsinntekt i jord- og skogbruket ble økt fra 7,8 til 11 pst. fra 2012. Partene ba Budsjettnemnda om en særskilt gjennomgang av dette forholdet i årets materiale. Kompensasjonen ble gitt på to måter: (i) ved at avtalens tilskudd til medlemsavgift til folketrygden ble omdisponert til inntektsgivende tiltak og (ii) ved at jordbruksfradraget ble utvidet. Kompensasjonen framkommer i Totalkalkylen som en forsterket inntektsvekst fra 2011 til 2012, fordi trygdeavgiften ikke føres som kostnad i Totalkalkylen. Totalkalkylen gjøres opp før skatt, før det gjøres en delvis skattejustering ved at verdien av jordbruksfradraget ved ligningen inkluderes i det endelige resultatmålet. Fordi kompensasjonen ble gitt på to ulike måter, påvirker kompensasjonen ulike resultatmål ulikt, jf. tabell 6.1.

Det ble lagt til grunn at avgiftsøkningen ville gi jordbruket en skatteøkning på 196 mill. kroner. For å gi kompensasjon for en slik skatteøkning, er en inntektsøkning på 306 mill. kroner nødvendig. Tabell 6.1 gir en oversikt over hvordan kompensasjonen påvirker resultatmålene i totalkalkylen.

Regjeringen legger til grunn at 6 100 kroner per årsverk av inntektsveksten fra 2011 til 2012 er å anse som kompensasjon for økt folketrygdavgift, og vil ved vurdering av inntektsutviklingen korrigere for dette forholdet.

Inntektsutviklingen

Inntektene i jordbruket varierer fra år til år. Det er derfor behov for å vurdere inntektsutviklingen over noe tid. Årets grunnlagsmateriale fra Budsjettnemnda for jordbruket viser en inntektsøkning på 8 ¾ pst. for perioden 2010 til 2012, eller 22 500 kroner per årsverk, når det er korrigert for kompensasjon for økt medlemsavgift til folketrygden. Fjorårets avtale skulle legge til rette for en inntektsvekst på om lag 7 ½ pst., eller 18 900 kroner per årsverk, fra 2010 til 2012.

For hele regjeringsperioden (fra 2006 til 2012) ble det i fjor lagt til grunn en vekst på 69 ½ pst., eller knapt 110 000 kroner per årsverk. Årets materiale viser en inntektsvekst i denne perioden på om lag 74 ¾ pst., eller vel 120 000 kroner per årsverk, med samme korreksjon for folketrygdavgiften i 2012. Figur 6.2 viser inntektsutviklingen beregnet/prognosert i fjor, sammenlignet med årets tall.

Årsaken til at inntektsveksten, regnet per årsverk, vokser mer enn beregnet i fjor, er de reviderte arbeidsforbrukstallene, med grunnlag i endelige data fra SSBs landbrukstelling for 2010. Tabell 6.2 viser inntektsutviklingen i jordbruket, beregnet i fjor og i år, samt inntektsutviklingen for andre grupper.

Inntektsutviklingen for andre grupper er basert på Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørenes Endelig hovedrapport 30. mars 2012. For 2012 er gjennomsnittlig årslønn for lønnsmottagere i 2011, 453 300 kroner, framregnet med 3 ¾ prosent, som anslått i Revidert nasjonalbudsjett.

De siste 10 årene, har jordbrukssektoren hatt en vekst i arbeidsproduktiviteten på 6,3 pst. per år. Tilsvarende produktivitetsmål for norsk industri (bruttoprodukt per timeverk) viser en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,5 pst. de siste ti år, iflg. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Gjennomsnittlig vekst i Fastlands-Norge var 1,6 pst.

Referansebrukene

Referansebrukene bygger på regnskapstall fra 2010 i NILFs Driftsgranskinger som Budsjettnemnda regner fram til 2012. Driftsgranskingsbrukene er valgt ut blant foretak over en minstegrense, med hensyn på økonomisk driftsomfang. Inntektstallene er gjengitt i kapittel 3. Referansebrukene viser gjennomgående bedre inntektsutvikling enn normaliserte regnskaper. For 2010-2012 er det beregnet inntektsvekst for alle typer produksjoner utenom korn, og poteter/korn og fjørfekjøtt/planteprodukter. Ny økning i gjødselprisene slår særlig ut i resultatet for kornbrukene. En stor del av inntektsreduksjonen for kornbrukene skyldes framregningen av volumer fra regnskapet i 2010 til 2012. Avlingsutviklingen er svak, mens kostnadsvolumene øker. Budsjettnemnda peker på at denne volumframregningen er usikker.

Til forskjell fra Totalkalkylen er avskrivningene i NILFs driftsgranskinger beregnet etter historiske kostnader, og lånt kapital godtgjøres med betalt nominell rente. I NILFs driftsgranskinger føres også etterbetalingen fra TINE på melkeprisen på utbetalingsåret, mens de i Totalkalkylen føres på produksjonsåret. Dette er to, av flere, årsaker til at en vil finne avvik i inntektsutviklingen mellom de to beregningssystemene.

Jordbruksfradraget

Verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen inkluderes ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket. Budsjettnemnda har beregnet inntektsverdien før skatt av jordbruksfradraget de siste årene som vist i tabell 6.3.

Budsjettnemndas anslag, basert på selvangivelser for 2010, viser at verdien av jordbruksfradraget, omregnet til verdi før skatt, er om lag 1 ½ mrd. kroner i 2012. Av dette er verdien før skatt av kompensasjonen for økt folketrygdavgift beregnet til 173 mill. kroner i 2012.

Økte inntekter som følge av årets oppgjør, vil bidra til å øke utnyttelsesgraden av jordbruksfradraget. Med grunnlag i tallene fra Statistisk sentralbyrå og Budsjettnemnda for jordbruket er det lagt til grunn at 33 pst. av en økning i ’Vederlag til arbeid og kapital’ (ekskl. endring i rentekostnad) per jordbruksbedrift, vil gi grunnlag for økt fradrag. Ved omregning fra spart skatt, til inntektsverdi før skatt, har Budsjettnemnda benyttet en skattesats på 36 pst. fra 2012, etter økningen i folketrygdavgiften.

6.3 Rammen

6.3.1 Oppbygging av rammen

Jordbrukets brutto inntekter består av inntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling, samt arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper, jf. tabell 6.4. For de makroøkonomiske størrelsene har Regjeringen lagt til grunn SSBs prognoser i Økonomisk utsyn nr. 1/2012, Norges Banks Pengepolitisk rapport nr. 1 2012 og anslag på årslønnsveksten for lønnsmottagere fra revidert nasjonalbudsjett i 2012.

Teknisk framregning til 2013

Følgende prognoser er lagt til grunn for rammen på poster som ikke er avtaleregulert:

• Økning i produksjonsvolumet på 0,5 pst. fra 2012 til 2013.

• Prisøkning lik generell prisvekst på 1,7 pst. for inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 30 pst. av brutto markedsinntekter.

• Uendret volum av ikke-varige driftsmidler fra 2012 til 2013.

• Prisøkning på jordbrukets driftsmidler på 2,2 pst., som er 0,5 prosentpoeng høyere enn generell prisvekst.

• Kapitalslit og leasing er beregnet av Budsjettnemndas sekretariat med grunnlag i samme investeringsnivå i 2012 som i 2011, generell prisvekst på 1,7 pst., og 0,1 prosentpoeng økning i bankenes utlånsrente.

• Normalisert rentekostnad er beregnet med samme forutsetninger og økning i lånemassen på nær 3,6 pst. til en næringsgjeld på 50,6 mrd. kroner.

• 4,0 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som prognosert av Budsjettnemnda.

• 3 ¾ pst. lønnsøkning for andre grupper fra 2011 til 2012 (RNB) og 3,7 pst. fra 2012 til 2013 (SSB).

Dette gir, med unntak for realrentekostnaden, de samme forutsetninger om kostnadsvekst og økning i markedsinntekter utenom avtalen som Jordbrukets forhandlingsutvalg benyttet i sitt kravdokument i forhandlingene. Når det gjelder realrentekostnaden, er det på grunnlag av prognoser i Norges Banks Pengepolitisk rapport nr 1/12, anslått en vekst i den normaliserte realrentekostnaden i Normaliserte regnskap på 230 mill. kroner fra 2012 til 2013. Totalt er det prognosert en kostnadsvekst på 840 mill. kroner.

På dette grunnlaget vil jordbruket få full kostnadskompensasjon og en prosentvis inntektsvekst som andre grupper, med en ramme for oppgjøret på 510 mill. kroner, jf. linje A i tabell 6.4. Regjeringen viser videre til at årets tall for inntektsveksten i jordbruket siden 2006, har vært høyere enn fjorårets avtale la til grunn. Samtidig er det usikkerhet omkring arbeidsforbrukstallene. Disse forholdene er tillagt vekt i en helhetsvurdering av rammen, jf. linje B.

Meld. St. 9 vektlegger behovet for fornying av driftsapparatet og at investeringsvirkemidler skal prioriteres. For å legge til rette for en sterkere prioritering av investeringsvirkemidlene enn det som ellers ville være mulig i årene framover, foreslår Regjeringen å styrke Landbrukets utviklingsfond med en ekstraordinær tilførsel på 275 mill. kroner i 2013, jf. linje C.

Rammen

Regjeringen foreslår en total ramme for oppgjøret på 900 mill. kroner i 2013, inkl. styrking av LUF med 275 mill. kroner. Av dette er det regnet inntektsvirkning av 625 mill. kroner.

Regjeringens forslag til finansiering av rammen går fram av tabell 6.5. Målprisene økes fra 01.07.12 med en årsvirkning på 330 mill. kroner. Fra 2011 er det 33 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda. Disse midlene disponeres, på vanlig måte, som en del av rammen. Bevilgningen over kapittel 1150 foreslås økt med 227 mill. kroner i 2013, og Landbrukets utviklingsfond tilføres en ekstraordinær avsetning på 275 mill. kroner. Med forutsetningene i tabell 6.4 øker utnyttingen av jordbruksfradraget tilsvarende en inntektsverdi på om lag 35 mill. kroner.

Rammen gir grunnlag for en inntektsvekst på om lag 4 ½ pst., eller knapt 13 000 kroner per årsverk i 2013, i forhold til 2012 før oppgjør, når verdien av jordbruksfradraget er inkludert.

Om lag 225 mill. kroner får inntektseffekt allerede i 2012, dvs. om lag 2/3 av de foreslåtte målprisendringene, korrigert for økt kraftfôrpris. Inkludert verdien av jordbruksfradraget økes inntektsnivået i 2012 med om lag 2 pst., eller vel 5 000 kroner per årsverk dersom de foreslåtte økningene i målpriser realiseres fra 1. juli.

Udisponerte midler

Totalt kan 119,7 mill. kroner omdisponeres i 2012 i følge Statens landbruksforvaltnings (SLF) prognoser av 22. februar 2012. Forbruksprognosen for RÅK-ordningen er justert opp med 2,3 mill. kroner slik at 117,4 mill. kroner kan omdisponeres. Det foreslås følgende omdisponering:

• 3,0 mill. kroner som ekstraordinært tilskudd til fruktlager (post 77.17)

• 3,4 mill. kroner til garantitilskudd til produsentene av rødkløverfrø (post 77.12)

• de resterende 111,0 mill. kroner benyttes til å styrke likviditeten i Landbrukets utviklingsfond (post 50.11). Herav benyttes 5 mill. kroner i 2012 til å finansiere prosjektet «Friske føtter», 2 mill. kroner til evaluering av naturbruksutdanningen og 3 mill. kroner til områderettet innsats for arktisk landbruk.

6.4 Fordeling på priser og tiltak

6.4.1 Økning i målprisene

Foreslåtte endringer i målprisene er vist i tabell 6.6.

Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 330 mill. kroner.

Næringsmiddelindustrien

Regjeringen legger vekt på at næringsmiddelindustriens konkurransekraft ikke skal svekkes som følge av oppgjøret. Bevilgningen til råvareprisordningen (post 70.12) skal ta hensyn til svingninger i volumer, endringer i målpriser og tilskuddsendringer som påvirker råvareprisene til industrien, samt virkninger som følge av mulige svingninger i valutakurser. Med grunnlag i prognoser for forbruk, foreslås en økning i bevilgningen på 9 mill. kroner. Målprisen på matkorn foreslås økt med 8 øre per kg, og matkorntilskuddet økes med 4 øre per kg.

6.4.2 Endring i bevilgninger over avtalen

Bevilgningene på kapittel 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen, foreslås endret som vist i tabell 6.6. Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av vedlegg. Tilpasning av virkemiddelbruken er nærmere omtalt i kapittel 7.

6.4.3 Utslag på referansebrukene

Tabell 6.8 viser utslaget av pris- og tilskuddsendringer inkludert forutsetninger om pris- og kostnadsendringer, og økt utnytting av jordbruksfradraget, tilsvarende forutsetningene for rammen, jf. tabell 6.3. Det innebærer:

• Økte priser tilsvarende generell prisvekst for alle produkter uten målpris, herunder storfe- og kyllingkjøtt

• Generell kostnadsvekst på 1,7 pst. og 2,2 pst. for ikke-varige driftsmidler

• 0,1 pst. renteøkning i 2013

• Kraftfôrprisøkning på 5 øre per kg i gjennomsnitt

6.5 Andre hovedpunkter

Forslaget til jordbruksoppgjør har en fordelingsprofil som skal bidra til måloppnåelse i henhold til prioriteringene i Meld St. 9. I tillegg til fortsatt å styrke det grasbaserte husdyrholdet, er økonomien i kornproduksjonen og grøntsektoren vektlagt. Det er videre lagt vekt på tiltak som kan bidra til økt produksjon, herunder bevilgninger til rådgivning for å styrke agronomien.

6.5.1 Melk, sau og storfekjøtt

Beitetilskuddene økes innenfor en ramme på 22 mill. kroner. Distriktstilskuddet til kjøtt økes fra sone 3 til sone 5, med 9 mill. kroner.

Melk

• Målprisene på melk foreslås økt med 9 øre per liter, tilsvarende 137 mill. kroner.

• Distriktstilskuddene til melkeproduksjon øker fra sone B og oppover innenfor en ramme på vel 30 mill. kroner.

• Satsene i driftstilskuddet til melkeproduksjon økes med 51 mill. kroner.

• Prisen på melkekvote ved omsetning til staten reduseres fra kroner 3,50 til 2,50 per liter.

Ammeku

• Det er forutsatt en prisøkning tilsvarende generell prisvekst.

• Driftstilskuddet og husdyrtilskuddet til spesialisert storfekjøttproduksjon økes med til sammen 25 mill. kroner.

• Grensen for maksimalt driftstilskudd reduseres fra 50 til 40 kyr, samtidig som husdyrtilskuddet økes med 500 kroner fra ku nr. 26 i hvert foretak, også fra 50 kyr og oppover. Tilskuddet øker dermed for alle bruksstørrelser.

Sau/lam

• Målprisen på lammekjøtt økes med 1,80 kroner per kg.

• Husdyrtilskuddet og tilskudd til lammeslakt økes innenfor en ramme på vel 60 mill. kroner.

• Tilskudd til utmarksbeite økes med 8 mill. kroner.

• Prosjekt Friske føtter tilføres 5 mill. kroner i 2012.

6.5.2 Korn og kraftfôr

Det foreslås prisøkninger på korn og oljefrø som vil gi en brutto inntektsøkning i sektoren på om lag 82 mill. kroner ved normalårsavlinger. Målprisene på matkorn økes med 8 øre per kg. Det foreslås ingen endringer i prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn. Tilskudd til matkorn foreslås økt med 4 øre per kg. Det innebærer at prisen på råvarer til mel øker med 4 øre per kg.

Målprisene på oljefrø økes med 14 øre per kg. Prisene på fôrkorn og erter økes med 7 øre per kg. Med grunnlag i en arbeidsgruppes gjennomgang av fraktordningene for korn og kraftfôr, foreslås det at den nye ordningen med tilskudd til frakt av kraftfôr styrkes med 40 mill. kroner. Videre foreslås det å avvikle sonefrakttilskuddet og tilskuddene til frakt av norskprodusert kli og matkorn innenfor overskuddsområdet. På grunnlag av prisøkningen på fôrkorn og endringene i fraktordningen anslås råvarer til kraftfôr å bli 5 øre per kg dyrere i gjennomsnitt. Endringer i kraftfôrpris vil bl.a. avhenge av den enkelte kraftfôrkjøpers beliggenhet i forhold til produksjonssted.

Videre foreslås det å etablere tilskudd til grøfting innenfor SMIL-ordningen og å styrke arbeidet med sortsutvikling og veiledning.

6.5.3 Grøntsektoren og poteter

Målprisene for frukt og grønnsaker økes innenfor en ramme på 1,4 pst. Målprisen på matpoteter økes med 20 øre per kg.

• Kvantumsbegrensingene for frukt og bær i distrikts- og kvalitetstilskuddet justeres, og maksimalt tilskuddsbeløp per foretak fjernes. Bevilgningen til distrikts- og kvalitetstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker økes innenfor en ramme på 6 mill. kroner.

• Arealtilskudd til frukt og bær økes med 9 mill. kroner.

• Bevilgningen til kollektiv dekning av omsetningsavgift hagebruk foreslås økt med 2 mill. kroner for å styrke opplysningsvirksomheten for frukt og grønt. Tilskuddet til opplysningsvirksomhet på post 77.15 slås sammen med post 70.11.

• Tilskudd til fruktlager økes med 3 mill. kroner i 2012 og 1 mill. kroner i 2013.

6.5.4 Landbruk over hele landet – regionalt tilpasset politikk

De siste årene er distriktstiltakene styrket bl.a. gjennom vesentlige forbedringer i fraktordningene, økte distriktstilskudd og gjennom betinget skattefritak for investeringstilskudd innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I dette forslaget til jordbruksoppgjør økes distriktstilskuddene med om lag 45 mill. kroner og fraktordningen for korn og kraftfôr forbedres.

For å styrke grunnlaget for et fortsatt landbruk over hele landet, varsler Meld. St. 9 flere tiltak for en mer regionalt tilpasset politikk. Det legges opp til å følge opp dette på tre nivåer: (i) Tydeligere distriktsprofil i de nasjonale ordningene (ii) økt regionalisering og (iii) områderettede tiltak. Det foreslås å sette ned en arbeidsgruppe for å gjennomgå hvordan de nasjonale ordningene kan gis en tydeligere distriktsprofil.

Det etableres regionale bygdeutviklingsprogram, med tre hovedelementer: nærings-, miljø og skog- og klimaprogram. Det legges opp til å omdisponere midler fra nasjonale program til regionalt nivå innenfor en ramme på 55 mill. kroner. I tillegg økes rammen for de bedriftsrettede BU-midlene, som allerede forvaltes regionalt, med 10 mill. kroner

I arbeidet med økt områderettet innsats prioriteres i første fase arktisk landbruk. Det foreslås å bevilge 3 mill. kroner av engangsmidler i 2012 til de tre nordligste fylkene, og videreføres på det nivået i 3 år. Overføringen til Sametingets midler til næringsformål økes med 2 mill. kroner.

6.5.5 Landbrukets utviklingsfond

Bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond foreslås økt med 120 mill. kroner. I tillegg foreslås fondet tilført 111 mill. kroner i 2012 av ledige midler på avtalen, og 275 mill. kroner ekstraordinært i 2013. Innvilgningsrammen foreslås økt med 120 mill. kroner i 2013.

Forslaget innebærer bl.a. følgende:

• BU-ordningen utvides og tilføres bedriftsrettede midler fra Utviklingsprogrammet for lokalmat, grønt reiseliv og Bioenergiprogrammet.

• Det etableres et Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv, med en avsetning på 70 mill. kroner. Det tilføres midler fra Lokalmatprogrammet, utviklingsprogrammene for Grønt reiseliv og innlandsfiske.

• Det etableres et tilskudd til grøfting innenfor SMIL-ordningen, innenfor en ramme på 100 mill. kroner.

• Tilskudd til skogbruk økes med 10 mill. kroner. Samlet avsetning til skog og bioenergi økes med 15 mill. kroner.

• Tilskudd til Matmerk økes med 3,5 mill. kroner

6.5.6 Miljø- og klimatiltak

Det foreslås at bevilgningen til miljøtiltak økes med 62 mill. kroner, fordelt på følgende ordninger:

• Nasjonalt miljøprogram reduseres med 40 mill. kroner pga. arealendringer.

• Regionale miljøprogram (RMP) videreføres som i dagens ordning med forsterket klimamål. Det innføres et menysystem for å forenkle forvaltningen og sikre mer enhetlig rapportering.

• Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond økes med 103 mill. kroner, herunder tilskudd til grøfting over SMIL-ordningen.

Det foreslås å gjennomføre en ekstern evaluering av miljøplanarbeidet. For å bidra til utvikling av biogass foreslås det en pilotordning med tilskudd på 15 kroner per tonn husdyrgjødsel som blir levert til biogassanlegg.

6.5.7 Økologisk jordbruk

Regjeringen legger vekt på stabilitet og forutsigbarhet i tilskuddsordningene rettet mot primærprodusentene. For å stimulere til økt produksjon av grasbaserte økologiske produkter foreslås det å flytte 25 kroner i tilskudd per dekar grovfôrareal til tilskudd basert på dyretall. Bevilgningen til utviklingstiltak innen økologisk landbruk videreføres uendret. Det foreslås en ekstern evaluering av produksjonstilskudd og midler til utviklingstiltak. Evalueringen skal også sammenstille kunnskap om miljøeffekter og barrierer for å nå målsettingen for økologisk jordbruk.

6.5.8 Velferdsordningene

• Satsene for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid økes med 3,5 pst. og maksimalbeløpet per foretak heves med 2 400 kroner til 69 000 kroner.

• Maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom m.v. økes fra 1 300 til 1 400 kroner. Endringen vil også styrke landbruksvikarordningen.

• Det foreslås å innføre mulighet for gradert uttak av avløsertilskudd ved foreldrepermisjon (tidskonto). Anslått kostnad er 2 mill. kroner.

6.5.9 God agronomi

Meld. St. 9 understreker betydningen av god agronomi i arbeidet med å øke produksjonen, sikre god produktivitet og best mulig utnyttelse av jordbruksarealene. Forslaget innebærer følgende tiltak for å bedre grunnlaget for god agronomi, både på kort og lengre sikt:

• Etablering av tilskudd til grøfting innenfor SMIL-ordningen.

• Avsetningen til forskning økes med 5 mill. kroner. Agronomiske fagområder for økt matproduksjon vil bli prioritert.

• Grunntilskuddet til Norsk landbruksrådgivning økes med 4 mill. kroner.

• Bevilgningen til Graminor økes med 1,8 mill. kroner, og det bevilges 2,5 mill. kroner til et langsiktig foredlingsprogram for bygg.

• Det bevilges 0,5 mill. kroner til et prosjekt for å utvikle norsk kjøttfeavl i regi av TYR.

• Evaluering av naturbruksutdanningen.