7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Landbrukets utviklingsfond

Ordningene under Landbrukets utviklingsfond (LUF) omfatter virkemidler innenfor næringsutviklings- og miljøtiltak, herunder bl.a. tilskuddsordninger, tidsavgrensede programmer og prosjekter, samt utviklingsmidler.

7.1.1 Økonomisk oversikt over fondet

Landbrukets utviklingsfond (LUF) hadde per 31.12.2011 en egenkapital på 2 021 mill. kroner. Av dette var 1 316 mill. kroner innestående i Norges Bank, inkl. a konto Innovasjon Norge og 706,6 mill. kroner var utestående investeringslån. Tabell 7.1 viser kapitalsituasjonen i LUF, herunder endring i egenkapital og likviditet. Fondet har også et ansvar i form av innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd.

Ansvar i 2011 var på 2 113,6 mill. kroner, og fremgår ikke av tabell 7.1. Ansvaret må sees i sammenheng med utviklingen i fondets egenkapital og likviditet. LUF sitt totale ansvar har hatt en betydelig økning etter innføring av rentestøtteordningen i 2003. Mens de fleste tilsagn kommer til utbetaling i løpet av en 5-årsperiode, har rentestøtteordningen en planlagt utbetalingsperiode på 15 år. De faktiske utbetalingene er i betydelig grad også avhengig av det generelle rentenivået.

Ordningen med investeringslån ble avviklet i 2003, og lånene betales tilbake over 15 år, jf. tabell 7.2. De siste lånene vil være tilbakebetalt i 2018.

Det foreslås at Landbrukets utviklingsfond tilføres 111 mill. kroner i 2012 gjennom omdisponering av udisponerte midler i 2012, samt 275 mill. kroner i 2013 som en engangsbevilgning til styrking av fondet, jf. tabell 7.1.

Bevilgingen for 2013 foreslås videre økt med 120 mill. kroner. Innvilgningsramme for tilskudd for 2013 foreslås satt til totalt 1 343,5 mill. kroner, ekskl. rentestøtte.

Fondets resultat i 2013 blir etter dette prognosert til 54,6 mill. kroner. Tabell 7.1 viser med dette som utgangspunkt en endring i likviditeten for 2013 på 158,8 mill. kroner. Erfaringstall viser at den faktiske utviklingen kan avvike noe fra prognosene, som følge av frafall i ansvar. Kapitalsituasjonen og likviditetsutviklingen for LUF må fortsatt holdes under oppsyn.

7.1.2 Innvilgningsramme for Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Tabell 7.3 viser innvilgningsramme for Landbrukets utviklingsfond i 2012 og 2013, samt endring i innvilgningsramme fra 2012 til 2013.

7.2 Nærings- og bygdeutvikling

I Meld. St. 9 (2011-2012) blir det lagt vekt på å utløse verdiskapingspotensialet for hele bredden av landbrukets ressurser, og mobilisere til ny aktivitet og engasjement som kan styrke det enkelte lokalsamfunn. Som et ledd i en mer regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk, vil Regjeringen styrke det regionale handlingsrommet gjennom å legge til rette for at næringsutviklingsmidlene i større grad forvaltes regionalt. For å bidra til dette vil det bli opprettet Regionale bygdeutviklingsprogram. Meld. St. 9 fremhever også investeringsordningene i landbruket som viktige ordninger for å sikre rekruttering til næringen og for å nå de sentrale landbrukspolitiske målene om økt matproduksjon og et landbruk over hele landet. Regjeringen vil videre legge til rette for et løft for bygdenæringene. Prioriterte innsatsområder er tilrettelegging for entreprenørskap, nettverks- og innovasjonssystemer, kunnskapsformidling, samarbeid og synergi mellom landbruket og andre sektorer, og kommunene som førstelinjetjeneste.

7.2.1 Regionale bygdeutviklingsprogram

I tråd med føringene i Meld. St. 9 opprettes det Regionale bygdeutviklingsprogram. De regionale bygdeutviklingsprogrammene består av tre hovedelementer;

• Regionale næringsprogram (RNP)

• Regionale miljøprogram (RMP)

• Regionalt skog- og klimaprogram (RSK)

Regionale næringsprogram skal bestå av dagens fylkesvise BU-midler og styrkes gjennom omdisponering av midler fra nasjonale program til regionalt nivå. Dette innebærer at nye bedriftsrettede midler legges inn i ordningen. Dagens Lokalmatprogram, Utviklingsprogrammet for Grønt Reiseliv og Utviklingsprogrammet for innlandsfiske blir slått sammen til en ordning på nasjonalt nivå – Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv. Bedriftsrettede midler til mat, reiseliv og innlandsfisk på til sammen 22 mill. kroner, som hittil har ligget i nasjonale program, overføres til de fylkesvise BU-midlene. Bedriftsrettede midler fra Bioenergiprogrammet på til sammen 33 mill. kroner legges også til de fylkesvise BU-midlene. Totalt vil bevilgningen til fylkene utgjøre 508 mill. kroner i 2013. For midlene innenfor dagens BU-ordning, samt bedriftsrettede midler innenfor Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv, vil dagens fordelingsnøkkel legges til grunn for fordeling mellom fylkene. Midlene fra Bioenergiprogrammet vil øremerkes gjennom en egen fordelingsnøkkel. Forskrift for bruk av bygdeutviklningsmidlene skal revideres i 2012 for å ivareta endringene. Endringene vil utformes i dialog med forvaltningsapparatet og næringen.

Regionale miljøprogram skal videreføres som i dagens ordning, men med et forsterket klimamål. Det vises til kapittel 7.3.5 for en nærmere omtale av dette.

Regionalt skog- og klimaprogram skal bestå av tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer og tilskudd til skogsveger og drift med taubane og hest. Det vises til kapittel 7.2.9 for en helhetlig omtale av satsingene innenfor skogbruket.

Det strategiske ansvaret for å utvikle og gjennomføre det Regionale bygdeutviklingsprogrammet legges til Fylkesmannen. Dette vil ikke endre dagens rolledeling mellom Fylkesmannen, Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruks- og matmeldingen tar til orde for at de regionale bygdeutviklingsprogrammene skal bidra til å styrke og samordne det regionale nærings- og miljøarbeidet på landbruks- og matområdet. Dette skal bidra til økt mobilisering av lokale ressurser, og til å bygge opp under den lokale vekstkraften. Det skal utarbeides en samlet, overordnet strategi i de Regionale bygdeutviklingsprogrammene i hvert fylke der potensielle synergier mellom de ulike aktivitetene/programmene skal synliggjøres. Strategiene må forankres i det regionale partnerskapet, der Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene er viktige aktører. Det er en forutsetning at det er god kobling mot de regionale planstrategiene. Politisk forankring av strategiene er ønskelig. Det vil bli utarbeidet overordnede nasjonale føringer for bruken av virkemidlene. I de nasjonale føringene vil også forventninger til regionale prosesser fremgå.

7.2.2 Stiftelsen Matmerk

Stiftelsen Matmerk har som formål å skape preferanse for norskprodusert mat. Det skal skje gjennom arbeid med kvalitetsstyring, kompetanse og synliggjøring av norske konkurransefortrinn og opprinnelse overfor matprodusenter, handel og forbrukere. Matmerk har ansvaret for Kvalitetssystem i landbruket (KSL) og utvikling av merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede betegnelser og Spesialitet. I tillegg har Matmerk ansvar for generisk markedsføring av økologisk mat, og for forvaltningen av Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL). Matmerk har også ansvaret for godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet.

KSL er et viktig verktøy for å sikre en trygg og etisk forsvarlig matproduksjon, og bidra til at forbrukerne skal kunne ha høy tillit til norskproduserte matvarer. Videreutvikling av KSL til et verktøy som dekker alle behov innenfor kvalitetssikring i landbruket, og arbeidet med å forbedre HMS i landbruket, er prioriterte områder for stiftelsen. Det er behov for å utvikle revisjonsdatabasen og øke revisjonsfrekvensen på området.

For merkeordningen Beskyttede betegnelser er synliggjøring av konkurransefortrinn basert på merkenavn, regionalt opphav og spesielle produktkvaliteter, samt utvikling av produsentsamarbeid sentralt. Arbeid med å gjøre merket kjent i det norske matmarkedet og rekruttering av nye merkebrukere må prioriteres også i 2013. Merkeordningen Spesialitet eies og forvaltes av Matmerk. Denne ordningen vil i tydeligere grad enn tidligere rettes inn mot kvalitetsprodukter som skiller seg ut på smak. Reviderte kriterier, nye godkjenningsrutiner og mer målrettede revisjoner, vil bli behandlet i Matmerks styre i løpet av 2012. Markedsføringskonseptet for de to merkene vil bli justert og samordnet.

Rekruttering til, samt markedsføring og formidling av merkeordningen Nyt Norge, prioriteres også i 2013. Det foreslås derfor at bevilgningen til ordningen videreføres med 10,5 mill. kroner. Til markedsføringen av Nyt Norge forutsettes det at næringen bidrar med tilsvarende beløp fra fondene for omsetningsavgiftene.

Prosjektet Markedstjenester for lokalmatprodusenter ble tillagt Matmerk fra 2011. Prosjektet får støtte fra Tilskuddsordningen til kompetanse og regionale kompetansepunkt (kompetansenav) i Lokalmatprogrammet. Midlene utbetales via Innovasjon Norge. Det foreslås at prosjektet videreføres med en bevilgning på 2 mill. kroner i 2013.

Matmerks ansvar for generisk markedsføring av økologisk mat er omtalt under kapittel 7.4 om økologisk jordbruk. Bevilgningen foreslås videreført med 2 mill. kroner.

Nasjonal strategi for Inn på tunet legger opp til en videreutvikling og styrking av kommunikasjons- og markedsføringsarbeidet på området. Matmerk forvalter i dag godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet. Det foreslås at Matmerk i 2013 får ansvar for å utvikle et nytt nettsted for Inn på tunet. Nettjenesten som i dag driftes av Norges Vel (Innpåtunet.no) overføres på egnet måte til Matmerk.

Arbeidet med en handlingsplan for Inn på tunet vil være et viktig grunnlag for øvrig ansvarsfordeling for Inn på Tunet-arbeidet.

Det foreslås at den samlede bevilgningen til Matmerk økes med 3,5 mill. kroner til 52 mill. kroner. Økningen skal styrke revisjonsarbeidet i KSL, kompensere for lønns- og prisvekst og dekke behovet for kommunikasjons- og markedsføringsarbeid knyttet til Inn på tunet, herunder utvikling av en internettportal. I tillegg kommer 2 mill. kroner til generisk markedsføring av økologisk mat, over utviklingsmidlene til økologisk landbruk og 2 mill. kroner til kompetanseprosjektet Markedstjenester til lokalmatprodusenter, som tildeles over Innovasjon Norges budsjett.

Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL)

Stiftelsen Matmerk forvalter Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL). Det er viktig at aktivitetene som støttes av KIL sees i sammenheng med fylkeskommunenes arbeid innen rekruttering, likestilling og kompetanseheving på landbruks- og matområdet. Det foreslås at rammen på 6 mill. kroner til KIL videreføres for 2013. I løpet av 2012 vil KIL bli evaluert. Videre utvikling av programmet sees i lys av denne evalueringen.

7.2.3 Rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket

For ungdom som skal overta en landbrukseiendom har både økonomiske og sosiale forhold innvirkning på valget som skal tas. BU-midlene er bl.a. innrettet for å avhjelpe investeringsutfordringer i forbindelse med generasjonsskifter. I tillegg er ungdom og kvinner særlig prioritert i deler av regelverket. I jordbruksoppgjøret i 2010 ble det vedtatt at personer under 35 år skal prioriteres sterkere innenfor tilskudd til investeringsstøtte, etablererstipend og tilskudd til bedriftsutvikling. Dette innebærer at BU-midlene generelt har en god innretning mot ungdom.

Gjennom å stimulere til entreprenørskap og utvikling av nye næringer, legges det videre til rette for å gjøre landbruket og bygda mer attraktiv for ungdom med høyere utdannelse. I jordbruksoppgjøret for 2010 ble det satt av til sammen 4,5 mill. kroner til det treårige rekrutteringsprosjektet «Velg landbruk». Prosjektet administreres av Norges Bondelag og skal styrke rekrutteringen til landbruksutdanningen. I tillegg gis det også støtte til organisasjonen Ungt entreprenørskap til etablering og drift av ungdomsbedrifter på matområdet. Prosjektet «Grønn utdanning» i regi av Norges Bygdeungdomslag har også fått støtte over jordbruksavtalen. For å få flere innspill på bl.a. hvordan rekrutteringen til næringen kan økes, vil landbruks- og matminister Lars Peder Brekk nedsette et eget ungdomsråd.

Rekrutteringen til de tradisjonelle landbruksutdanningene, spesielt agronom- og gartnerfagene, har sviktet de senere år. Dette medfører et stort problem for bransjene med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, og for skolene med å opprettholde tilbud av god kvalitet. Det er derfor behov for å evaluere om dagens yrkesutdanning i landbruks- og gartnerfagene tilfredsstiller fremtidens behov for kompetanse, og å kartlegge samfunnets behov for fagskoler i landbruks- og matfagene. Det foreslås at det settes av inntil 2 mill. kroner i 2012 fra omdisponerte midler til å foreta en slik ekstern evaluering og kartlegging. Det opprettes en referansegruppe for arbeidet med representasjon fra bl.a. næringsorganisasjonene i landbruket og Faglig råd for naturbruk. Oppdraget utlyses i 2012.

Strategi for likestilling i landbrukssektoren (Landbruks- og matdepartementet 2007) ligger til grunn for arbeid med likestilling i næringen. Regjeringens «Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner» ble lagt fram i 2008. Planen har som mål at andelen kvinner blant nye entreprenører skal være minst 40 pst. innen 2013. Kvinner skal prioriteres som målgruppe, og det skal arbeides for en vesentlig økning i kvinneandelen innenfor aktuelle programmer og tjenester. Innovasjon Norge bes å arbeide for å øke kvinneandelen i styrer og ledelse for virksomheter som mottar støtte.

Fylkesvise midler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket

Fylkeskommunene har fra 2010 fått overført ansvar og virkemidler for å styrke innsatsen innenfor området rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Ordningen skal ses i sammenheng med fylkeskommunenes øvrige strategi- og plandokumenter på området, og forankres i regional strategi for landbruksbasert næringsutvikling. Det er et overordnet mål at midlene skal bidra til rekruttering og utdanning av næringsutøvere som kan ivareta og styrke verdiskapingen i landbruket regionalt. Ordningen skal tilpasses regionale utfordringer.

Prioriterte områder for ordningen er kompetansehevende tiltak innenfor tradisjonelt landbruk og nye næringer, herunder støtte til etter- og videreutdanningstilbud for yrkesutøvere i landbruket. Det er gitt støtte til kompetansetiltak som gir voksne med annen videregående utdanning tilbud om grunnleggende landbruksutdanning. Det er også gitt støtte til tiltak knyttet til rekruttering til landbruksnæringen og til de offentlige og private naturbrukslinjene i den videregående skole, samt arbeid knyttet til likestilling i landbruket. Fylkeskommunene har rapportert inn hvordan midlene er disponert i 2011. Rapportene bekrefter at midlene generelt er sett i sammenheng med øvrige midler til regional utvikling og fylkeskommunenes strategidokumenter.

Fylkeskommunene er oppfordret til å samarbeide over fylkesgrensene for en best mulig utnyttelse av midlene, og for å imøtekomme kompetansebehovene i næringen. Det er lagt til rette for et forpliktende samarbeid med næringen om innretningen av midlene og om landbrukspolitiske temaer for øvrig. Landbruks- og matmeldingen vektlegger behovet for kompetanse og rekruttering for å nå de landbrukspolitiske målene. Det foreslås at ordningen videreføres med en ramme på 20 mill. kroner for 2013.

Samlet satsing på rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket foreslås satt til 28 mill. kroner i 2013. Dette inkluderer også 6 mill. kroner til Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL). Det settes av inntil 2 mill. kroner til evaluering knyttet til yrkesutdanningstilbudet innenfor landbruks- og gartnerfagene og kartlegging av samfunnets behov for fagskoler i landbruks- og matfagene fra omdisponering av midler i 2012.

7.2.4 Fylkesvise bygdeutviklingsmidler

Formålet med BU-midlene er å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping samt desentralisert bosetting, med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. De fylkesvise BU-midlene har et todelt formål; bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen, og bidra til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. Det vises til omtale av regionale næringsprogram i kapittel 7.2.1. Fra 2013 vil BU-ordningen utvides i omfang til også å inkludere nye bedriftsrettede midler til bioenergi, samt bedriftsrettede midler innenfor satsingen på mat og reiseliv. Dette er i tråd med føringene i Meld. St. 9. Det vil bli gjort en revidering av eksisterende forskrift for forvaltning av BU-midlene i 2012.

De bedriftsrettede midlene under BU-ordningen ble evaluert av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk senter for Bygdeforskning i 2010. Evalueringen konkluderte med at BU-ordningen er et treffsikkert virkemiddel for å stimulere til investeringer i landbruket. BU-midlene ble også vurdert i Econ Pöyrys m.fl. evaluering av Innovasjon Norge i 2010. I Meld. St. 22 (2011-2012) Verktøy for vekst- om Innovasjon Norge og SIVA slår Regjeringen fast at Innovasjon Norge fremdeles skal forvalte de bedriftsrettede BU-midlene.

Gode investeringsordninger er nødvendig for å kunne nå de sentrale landbruks- og matpolitiske målene om økt matproduksjon og et landbruk over hele landet. Ordningene er også viktige for rekrutteringen til landbruket. Midlene har en klar ungdomsprofil, delvis fordi yngre investerer i større grad enn eldre, og delvis fordi mange eldre som investerer gjør det for å legge til rette for neste generasjon. Det er fortsatt et stort behov for investeringer innenfor landbruket, både i nye driftsbygninger og i utbedringer av gamle bygg.

Det er et stort potensial for videre utvikling av bygdenæringer med utgangspunkt i landbrukets ressurser. En satsing på bygdenæringer vil gi et mer mangfoldig landbruk med økt innslag av alternativ sysselsetting. Dette vil bidra både til å sikre primærproduksjon og bosetting i distriktene. For å få et løft i utviklingen av bygdenæringer, er det behov for å prioritere investeringsmidler.

Lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler. Lønnsomhet trenger ikke å være ensbetydende med strukturrasjonalisering. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søknader. Nye krav til dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges.

Det foreslås at avsetningen til bedriftsrettede tiltak innenfor de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene økes med 65 mill. kroner til totalt 508 mill. kroner i 2013. Økningen inkluderer 55 mill. kroner som flyttes fra Bioenergiprogrammet og Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv.

Lån med rentestøtte

Med bakgrunn i store investeringsbehov i landbruket, videreføres utlånsrammen for lån med rentestøtte med en ramme på 1 000 mill. kroner også i 2013. Nivået på rentestøtten blir fastsatt årlig for alle lån som er inne i ordningen. Rentestøtten settes til 50 pst. av Risikofri rente 3 år stat (ST4X) for foregående år. Rentestøtten kan ikke overstige 4 pst.

Risikolån

Det foreslås at ordningen med risikolån videreføres innenfor rammen av de fylkesvise BU-midlene.

Fylkesvise BU-midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak

De fylkesvise BU-midlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak har en viktig mobiliserende effekt for den landbruksbaserte verdiskapingen regionalt. Midlene forvaltes av Fylkesmannen og skal danne grunnlaget for bruken av de samlede fylkesvise BU-midlene. Det forutsettes at næringen er godt involvert i bruken av midlene. Departementet vil ellers se på rapporteringsrutinene knyttet til midlene. Det foreslås en videreføring av rammen på 60 mill. kroner i 2013. Det vises også til omtale av områderettet satsing i kapittel 7.2.6

7.2.5 Sentrale bygdeutviklingsmidler

De sentrale BU-midlene skal gå til prosjekter av landsomfattende og fylkesovergripende karakter med innovasjon og næringsutvikling som siktemål. Midlene kan også finansiere nødvendig utredningsarbeid og profileringsaktiviteter for å styrke arbeidet med landbrukspolitikken. Fra 2012 ble ordningen lagt om for å sikre en bedre målretting av midlene og for å lette klagebehandlingen for prosjektstøtte. Ansvaret for midlene er delt mellom Innovasjon Norge og Landbruks- og matdepartementet. Innovasjon Norge har ansvar for tilskuddsmidler til prosjekter og satsinger av overordnet nasjonal karakter, mens Landbruks- og matdepartementet har ansvar for omdømmemidler til diverse prosjekt, satsinger, utredninger og evalueringer. Sistnevnte tilskuddmidler blir også sett i sammenheng med tilskuddsordningen for omdømmebygging under Utviklingsprogrammet for mat og reiseliv. Det foreslås at bevilgningen til omdømmemidlene videreføres med 9 mill. kroner i 2013.

Inn på tunet har tidligere blitt støttet over en egen avsetning under Landbrukets utviklingsfond. Ordningen har bestått av en treårig kommunesatsing på 6 mill. kroner per år, hvorav 1 mill. kroner årlig ble bevilget over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. I tillegg bestod satsingen av en årlig avsetning på 4 mill. kroner til nasjonale og regionale utviklingsprosjekter. 2012 er siste året for kommunesatsingen. Potensialet for vekst i Inn på tunet næringen anses som betydelig, og ny nasjonal strategi for Inn på tunet ble lansert i februar 2012.

Det er behov for å følge opp nasjonal strategi for Inn på tunet, videre er det også behov for en avsetning til nasjonale prosjekter innenfor BU-ordningen generelt. Det foreslås at Innovasjon Norges andel av de sentrale BU-midlene økes med 5 mill. kroner til 8 mill. kroner.

7.2.6 Områderettet innsats – arktisk landbruk

Som et ledd i en mer regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk, framgår det av Meld. St. 9 at landbruksavhengige kommuner skal gis særskilt oppmerksomhet i framtidig prioritering av virkemidler og innsats. Områder med en høy andel sysselsatte i landbruket, men med små arbeidsmarkeder og befolkningsnedgang, skal prioriteres. Slike områder blir sårbare for endringer i rammebetingelsene for landbruket, og har derfor spesielle utfordringer knyttet til rekruttering. Områdene finnes i særlig grad i øvre deler av fjellområdene i Sør-Norge, deler av Nord-Trøndelag, Nord-Norge og deler av Vestlandet. Landbruks- og matmeldingen peker på arktisk landbruk og fjellandbruk som prioriterte områder.

Det foreslås at det settes av 3 mill. kroner i 2012 fra omdisponerte midler til områderettet innsats. Midlene fordeles mellom de tre nordligste fylkene ved fylkesmannsembetene. Det foreslås at satsingen videreføres på dette nivået i 3 år.

Midlene prioriteres til arktisk landbruk, og skal bygge opp under prosesser som allerede er initiert regionalt. Satsingen skal bidra til utvikling og økt utnyttelse av arktisk kvalitet som konkurransefortrinn for landbruket i nordområdene.

Det legges ellers til grunn at de fylkesvise BU-midlene til utredning og tilretteleggingstiltak kan benyttes til områderettede satsinger i landbruksavhengige kommuner.

7.2.6.1 Sametingets midler til næringsformål

Som en del av en områderettet satsing på arktisk landbruk styrkes avsetningen til Sametingets midler til næringsformål med 2 mill. kroner til 4 mill. kroner i 2013. Det forutsettes at samarbeidet og koordineringen mellom Sametingets midler til næringsformål, Innovasjon Norge og fylkesmennene i Finnmark og Troms, videreutvikles for å få best mulig effekt av midlene til landbruksbasert næringsutvikling i disse fylkene.

7.2.7 Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv

I tråd med beskrivelsen i kapittel 7.2.1, vil en del av det nye utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv omfatte nasjonalt arbeid med kompetanse og regionale kompetansenav, omdømmebygging, vekstsatsingen for matbedrifter og tilskudd til forpliktende produsentnettverk. Ordningen med kompetansenav blir evaluert i 2012.

Inkubatorprogrammet i regi av SIVA, og prosjektet Markedstjenester for lokalmatprodusenter i regi av Matmerk (jf. kapittel 7.2.2) videreføres og inngår også som en del av utviklingsprogrammet.

Satsingen på grønt reiseliv omfatter markedsføring (Bygdeturismekampanjen og Norgeskampanjen), temasatsinger og støtte til overordnede utviklingsprosjekter med vekt på produktutvikling, kompetanseheving og samarbeid. Videre vil en del temarettet innsats ligge i nasjonal ordning, for eksempel satsing på innlandsfiske, Mat langs nasjonale turistveier mv.

Utviklingsprogrammet for innlandsfiske skal bidra til verdiskaping og utvikling av lønnsomhet innenfor næringsfiske, innlandsfiskeoppdrett og fisketurisme. Aktiviteten i programmet i perioden 2008-2011 ble evaluert av Østlandsforskning i 2012. Evalueringen anbefaler en videreføring av satsingen. Programmet vil fra 2013 være en del av Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv.

Nasjonal styringsgruppe vil bli videreført og utvidet slik at alle områder i utviklingsprogrammet for lokalmat og reiseliv blir representert.

Den samlede innsatsen innenfor Utviklingsprogram for mat- og reiseliv foreslås økt fra 84 til 92 mill. kroner for 2013. Som omtalt i kapittel 7.2.1 vil 22 mill. kroner av rammen bli overført til bedriftsrettede tiltak innenfor BU-ordningen, slik at rammen for det nasjonale programmet blir 70 mill. kroner i 2013. Innenfor denne avsetningen prioriteres det en satsing på innlandsfiske.

7.2.8 Bioenergiprogrammet

Økt produksjon av biobrensel og leveranser av biovarme fra landbruket gir økt verdiskaping og bidrar til å nå Regjeringens mål i klima- og energipolitikken, jf. St. meld. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen og Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk. Landbruket har en viktig rolle i å sikre råstoff til bioenergi. Det er også et mål å øke bruken av fornybar energi internt i landbruket. Det er viktig å prioritere prosjekter for varmesalg, også for å ivareta målet om bioenergi som et område for næringsutvikling og økt verdiskaping. Innretningen på virkemiddelbruken vil bli vurdert i tråd med målene i klimameldingen, når den er behandlet av Stortinget.

Utviklingen av gårdsbaserte biogassanlegg er også et prioritert område innenfor den nasjonale klimapolitikken. Biogassprosjektene blir likevel vurdert med utgangspunkt i de vanlige energi- og lønnsomhetskriteriene. Støtte til biogassprosjekter samordnes med utviklingsprosjekter innen samme tema under Klima- og miljøprogrammet.

Meld. St. 9 legger opp til en regionalisering av de landbrukspolitiske virkemidlene. Forvaltningen av Bioenergiprogrammet foreslås delvis overført til regionalt nivå, men Innovasjon Norge sentralt skal fortsatt tildele midler til nasjonale prosjekter. Midlene til regionalt nivå overføres til de fylkesvise BU-midlene gjennom en egen fordelingsnøkkel og øremerkes til bioenergitiltak.

Det foreslås at rammen til Bioenergiprogrammet økes med 5 mill. kroner, slik at den totale rammen blir på 55 mill. kroner, jf. tabell 7.4. Andelen av rammen som skal overføres til de fylkesvise BU-midlene settes til 33 mill. kroner, og den nasjonale rammen til 22 mill. kroner, jf. kapittel 7.2.1. På grunn av denne endringen vil fordelingen av bioenergimidlene ikke bli gjenstand for drøfting med partene i jordbruksoppgjøret på samme måte som tidligere.

7.2.9 Skogbruk

Meld. St. 9 vektlegger skogens viktige nærings- og klimapolitiske rolle. St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen understreker skogens rolle i klimasammenheng. Regjeringen har i Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk vektlagt at skogen skal forvaltes og brukes bærekraftig for å sikre høyt opptak av CO₂ og slik at karbonlageret i skogen øker, bl.a. ved skogplanting og styrket skogvern. Skogressursene er også en viktig kilde til fornybar energi og til produksjon av trematerialer som erstatning for mer klimabelastende materialer. Skogens rolle som fornybar ressurs styrkes gjennom forskning, verdiskaping og en langsiktig bærekraftig forvaltning av skogen.

Skog er en fornybar ressurs som det er et samfunnsansvar å vedlikeholde for kommende generasjoner. Det er et betydelig potensial for å øke oppbyggingen av skog i Norge gjennom tettere planting og planting av skog på nye arealer. For å optimalisere fremtidig skogproduksjon er det ønskelig at skogeierne ved foryngelse av eksisterende skogarealer velger høyere plantetetthet enn det som i dag er definert som minstekravet til plantetetthet. Dagens gjennomsnittlige plantetetthet vil bare kunne utnytte om lag 60 pst. av skogarealenes produksjonspotensial. For å få planteaktiviteten opp på et nivå som gir tilfredsstillende fremtidig skogtilvekst, er det nødvendig med tydelige signaler fra staten om behovet for økt treantall i foryngelsene. Det foreslås derfor en økt satsing på skogplanting som i kombinasjon med økt kontroll med skogeiernes foryngelsesinnsats, motiverer til økt planting i forhold til dagens nivå. Som følge av stormen «Dagmar», er det forventet å påløpe et plantebehov på anslagsvis 4 til 6 mill. planter.

Investeringer i infrastruktur er et viktig virkemiddel i skogpolitikken fordi tilgjengelighet til skogressursene er en forutsetning for skogbruket. Mye av den hogstmodne skogen står langt fra vei og/eller i bratt terreng. Det er et betydelig behov for å styrke satsingen på ombygging av skogsveier slik at veiene skal tilfredsstille transportbehovene og kravene som dagens transportutstyr stiller. Det framgår av Meld. St. 9 at Regjeringen vil sikre planlegging og saksbehandling ved bygging av skogsveier som ivaretar næringens behov for infrastruktur, samtidig som det tas hensyn til bl.a. viktige områder for biologisk mangfold og områder med nasjonalt viktige verneverdier. Åpenhet og medvirkning i planlegging og saksbehandling skal vektlegges. Dette er blant de tema som vil bli vurdert i det kommende arbeidet med revisjon av regelverket for planlegging og bygging av skogsveier.

Taubanedrifter kan ofte være eneste alternativ for å hente ut tømmer i det bratte terrenget, og kan ha miljømessige fortrinn framfor annet driftsutstyr i slikt terreng. Det foreslås at bevilgningen til veibygging og taubane og hest videreføres.

Kystskogfylkene har betydelige skogressurser og høy tilvekst, og tidligere tiders skogreisingsområder er nå i ferd med å få hogstmoden skog. Samtidig har disse fylkene i dag liten skogbruksvirksomhet og særskilte utfordringer, bl.a. dårlig utbygd infrastruktur. I en rapport utarbeidet av SINTEF i 2011, på oppdrag fra Kystskogbruket, er det foreslått etablering av 60 kaier langs kysten til rundt 300 millioner kroner for å sørge for en rasjonell levering av tømmer fra kystskogen. Målsetningen er å øke egenproduksjonen av virke for å erstatte deler av importen. Utbygging av en hensiktsmessig kaistruktur, først og fremst flerbrukskaier, langs kysten kan være et viktig tiltak for å sikre kostnadseffektive virkesleveranser til innenlands foredlingsindustri og produktflyt til markeder nasjonalt og internasjonalt. Dette vil bidra til å øke både sysselsetting og verdiskaping. Tømmer og energivirke/flis krever stor lagrings- og omlastingsplass, dette gjør at tømmerkaier har et noe høyere kostnadsnivå enn kaier til annet bruk. Det kan derfor være aktuelt med en satsing på bygging av tømmerkaier tilpasset tømmertransport i Kystskogbruket. Det foreslås at den særskilte bevilgningen til Kystskogbruket videreføres.

Det ble i 2011 kjent at det har skjedd hogstinngrep i livsmiljøer som er satt av til ikke-hogst. Årsaken kan bl.a. være uklare grenser, og det antas at det kan dreie seg om cirka 1 pst. av de områdene som er satt til side. Skogeiernes organisasjoner foretar nå en totalgjennomgang av alle områder som er satt til side for å sjekke status. Landbruks- og matdepartementet er innstilt på å kunne gi noe støtte til denne gjennomgangen for å sikre et godt grunnlag for arbeidet videre. Et bærekraftig skogbruk krever et godt kunnskapsgrunnlag for avveiinger mellom økonomi, økologi, sosiale og kulturelle forhold.

Skogbruksplanleggingen er et sentralt virkemiddel, og har lenge vært avgjørende for skogbrukets miljøarbeid. Gjennom skogbruksplanleggingen framskaffes viktig miljøinformasjon som grunnlag for de miljøhensyn som skal tas når det drives skogbruk. Det foreslås at bevilgningen til skogbruksplanlegging videreføres på om lag samme nivå som tidligere.

Satsingen på motivasjonsprosjekter for små og mellomstore skogeiere foreslås videreført.

På bakgrunn av Meld. St. 9 opprettes det et regionalt skog- og klimaprogram. Programmet vil omfatte midler til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer og tilskudd til skogsveier og drift med taubane og hest.

Det foreslås at den totale bevilgningen til skogbruk økes med 10 mill. kroner, fra 194 mill. kroner til 204 mill. kroner i 2013, jf. tabell 7.5. Fordelingen av midlene til skogbruk vil gjøres etter drøftinger mellom partene i jordbruksoppgjøret, slik det er gjort de siste årene, i tråd med føringene omtalt ovenfor.

7.2.10 Helse- og utviklingstiltak sau og geit

Flere ordninger under Landbrukets utviklingsfond har som mål å legge til rette for bedre sykdoms- og driftsforhold i sau- og geitenæringen, jf. tabell 7.6. Sau- og geitenæringen har utfordringer med smittsomme sjukdommer, snyltere mm. og behov for tilpasning av organisasjons- og samarbeidsformer for mest mulig rasjonell utnytting av beiteressursene.

Utviklingstiltak for geit – Friskere geiter

Målet med prosjektet Friskere geiter er å få kontroll med sykdommene CAE, byllesyke og paratuberkulose hos geit, og dermed sikre friske dyr, bedre dyrevelferd og bedre produkter.

Avtalepartene bestemte i 2010 at prosjektet Friskere geiter skulle videreføres i en fase III (sluttfase) med målsetting at hele geitepopulasjonen skulle saneres for sykdommene CAE, paratuberkulose og byllesyke. Det ble lagt vekt på at næringen (varemottakere) bidro til at gjenværende dyreeiere gjennomførte sanering.

Dette er fulgt opp av TINE med trekk i melkepris fra og med 2012 for dyreeiere som ikke innen utløpet av 2011 var påmeldt til sanering. Videre har TINE vedtatt at de ikke vil anvende melk fra ikke sanerte besetninger fra 2014. Nortura har varslet at kjøtt fra samme besetninger vil bli betalt med minimumssats. Landbruks- og matdepartementet har i 2011 listeført CAE som B-sjukdom. Med dette menes en smittsom dyresykdom som myndighetene gjennomfører tiltak for å begrense utbredelsen av.

Mattilsynet har gitt retningslinjer om bekjempelse i perioden 2011-2018. Det forutsettes et samarbeid med smittesaneringsprosjektet Friskere geiter, så lenge prosjektet er i funksjon.

Behov for midler til påmeldte besetninger til sanering har vært større enn avsatt ramme både til sanering og kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd. Prosjektet er viktig for geitenæringen, og har derfor vært støttet over jordbruksavtalen i mange år. Det har både blitt gitt støtte til sanering og til kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd.

Det foreslås at bevilgningen til prosjektet videreføres for 2013 med 15 mill. kroner. 4 mill. kroner av avsetningen er øremerket kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie/fritid.

Det legges til grunn at prosjektet med dette sluttføres v/prosjekteier TINE og at 2013 er siste år prosjektet får støtte til sanering over jordbruksavtalen. Det legges ellers til grunn at kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd på 4 mill. kroner likevel kan videreføres.

Fotråte – prosjekt Friske føtter

Målet med prosjektet Friske føtter er å bekjempe sykdommen fotråte hos sau og geit i Norge. Per 1. mars 2012 er alle besetninger med kjente tilfeller i gang med eller har gjennomført sanering. Totalt 70 besetninger har startet sanering i 2011 eller i begynnelsen av 2012, inkludert 11 besetninger med tilbakefall etter medisinsk sanering. Medisinsk sanering har hatt tilbakefall på 30 pst., noe som innebærer ekstra kostnader, forsinkelser og risiko for resmitte. Sanering ved full nedslakting vurderes som en viktig forutsetning for å lykkes med bekjempelsen av fotråte, særlig i områder med stor dyretetthet og stort smittepress. Fra og med 2011 utbetaler prosjekt Friske føtter en slaktekompensasjon til de som sanerer ved å slakte alt småfe, i tillegg til den standardkompensasjon som alle som sanerer får. Tilskuddet fra prosjektet dekker om lag 2/3 av tapt inntekt som følge av saneringen.

Det foreslås at dagens bevilgning videreføres med 2 mill. kroner for 2013. Det foreslås videre at det avsettes 5 mill. kroner fra omdisponerte midler til prosjektet i 2012. Det legges til grunn at prosjektet avsluttes i sin nåværende form i 2013. Landbruks- og matdepartementet er kjent med at det vil bli utarbeidet en plan for oppfølging av eventuelle nypåvisninger av sykdommen etter 2013.

7.2.11 Forskning

Landbrukssektoren har et omfattende kunnskapsbehov som FoU-midler over jordbruksavtalen skal bidra til å løse. Det foreslås å øke bevilgningen til forskning med 5 mill. kroner, til 53 mill. kroner, i 2013. I et langsiktig perspektiv skal midlene bidra til kunnskap som øker den norske matproduksjonen, og bidra til økt innovasjon og konkurranseevne i landbruks- og matsektoren. Midlene skal også gi kunnskap om klimatilpasninger, og sikre kunnskapsutvikling for forvaltningen. For 2013 skal særlig forskning innen agronomiske fagområder for økt matproduksjon prioriteres.

For å sikre en effektiv ressursutnyttelse må disponering av midlene ses i sammenheng med Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og programmene i Norges forskningsråd.

7.2.12 Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift

Midler til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift, forvaltes av Innovasjon Norge. Det foreslås at det avsettes 1,5 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift i 2013. Avsetningen er da justert opp i tråd med tilsvarende avsetning over reindriftsavtalen til denne ordningen.

7.3 Miljø

Meld. St. 9 og Stortingets behandling synliggjør miljømålene i jordbrukspolitikken.

7.3.1 Miljøsatsing i jordbruksavtalen

Ordningene som er gjengitt i tabell 7.7, angir virkemidlene på jordbruksavtalen på miljøområdet. Areal- og kulturlandskapstilskudd og beitetilskuddene er generelle ordninger som går til de aller fleste jordbruksforetak og danner grunnlaget for å opprettholde et variert og levende kulturlandskap i hele landet. De øvrige ordningene er innrettet for å møte spesielle miljøutfordringer. Dette kapitlet omhandler ordninger der miljø er hovedformålet.

7.3.2 Nasjonalt miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram ble opprettet i 2004 for å styrke miljøarbeidet i jordbruket, og for å synliggjøre jordbrukets miljøinnsats. Programmet inneholder målsettinger og strategier for miljøoppnåelse, samt rammer for rullering av de regionale miljøprogrammene.

Hovedmålene for nasjonalt miljøprogram er å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap. Det skal videre sikre at et bredt utvalg av landskapstyper, særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer, ivaretas og skjøttes. Programmet skal bidra til at jordbruksproduksjonen medfører minst mulig forurensning og tap av næringsstoffer. Det nasjonale programmet inneholder en virkemiddelpakke bestående av areal- og kulturlandskapstilskuddet (AK-tilskuddet), tilskudd til økologisk produksjon, tilskudd til dyr på utmarksbeite, tilskudd til dyr på beite, tilskudd til bevaringsverdige storferaser, informasjons- og utviklingstiltaksmidler, samt miljøplankrav. Nasjonalt miljøprogram rulleres hvert fjerde år. Programmet skal rulleres i 2012.

Genetiske ressurser

Bevaring av genetiske ressurser er en del av nasjonalt miljøprogram. Landbruket har ansvar for bevaring av genetisk variasjon hos husdyr som en del av ansvaret med å opprettholde biologisk mangfold. Antallet gårder med bevaringsverdige storferaser og antallet dyr har økt siden 1990, med sterkere økning etter år 2000 da tilskuddet ble innført. En kvalitetssikring av Norsk genressurssenters kuregister i 2011 viser at antall avlskyr har vært overestimert. Alle rasene regnes fortsatt som truet etter FAOs definisjon (færre enn 1 000 hunndyr i avl) og status er særlig alvorlig for de tre minste populasjonene som ligger rundt 130 avlskyr per rase. Det er viktig å sikre at dyretallet holder seg oppe. Det foreslås derfor å styrke tilskuddet til bevaringsverdige storferaser. Satsen foreslås økt til 1800 kroner per dyr, noe som gir en økning på om lag 1,4 mill. kroner på ordningen. Tilskudd til bevaringsverdige storferaser øker da til omlag 5,4 mill. kroner. Denne ordningen er en del av tilskudd husdyr.

7.3.3 Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2010-2014)

Målsetningene i Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2010-2014) er todelt: 1) Avhengigheten av kjemiske plantevernmidler og 2) risikoen for helse og miljø ved bruk av slike midler skal begge reduseres.

Forventede klimaendringer vil trolig føre til større problemer med skadegjørere. Det er i dag problemer med resistensutvikling innen noen kulturer, og det er derfor viktig å styrke innsatsen for å finne alternativer til kjemiske plantevernmidler. Omsetningen av plantevernmidler økte i 2011 (jf. omtale i kapittel 3.4).

Det er nedsatt en arbeidsgruppe for å følge opp handlingsplanen. Gruppen består av representanter fra Norges Bondelag, Norsk Bonde og Småbrukarlag, Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet. Arbeidsgruppen viser til at det er behov for å videreføre flere pågående prosjekter i 2013, samt at det er behov for ytterligere oppfølging av tiltakene i handlingsplanen.

I tillegg til utfordringene ved å redusere bruk og risiko, viser arbeidsgruppen til utfordringen som næringen har når det gjelder enkelte småkulturer hvor det er liten tilgang på plantevernmidler. Det er fortsatt behov for midler til å styrke datagrunnlaget for plantevernmidler som kan være aktuelle å benytte i småkulturer. Ikke-kjemiske metoder skal prioriteres der det er mulig.

Arbeidsgruppen fremhever også behovet for finansiering av brukerrettet forskning til utvikling av alternative metoder og tiltak.

Det foreslås å sette av 10 mill. kroner på post 77.15. Innenfor bevilgningen kan det brukes inntil 2 mill. kroner til utprøving av plantevernmidler i småkulturer. Den partsammensatte arbeidsgruppen som følger opp handlingsplanen foreslår fordeling av midlene.

7.3.4 Nasjonal pilotordning for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

Evaluering av pilotordningen

Pilotordningen for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel ble opprettet i 2008 med utprøving i utvalgte områder i Rogaland, Hedmark og Buskerud. Senere har også områder i Sogn og Fjordane og Nord- Trøndelag blitt innlemmet i prosjektet. Tilskuddet skal stimulere til å ta i bruk metoder for bedre ivaretakelse av næringsstoffene i husdyrgjødsel og er utformet som et arealtilskudd.

Ordningen har blitt evaluert av Bioforsk (miljøeffekter) og NILF (kostnadseffektivitet). Redusert ammoniakktap er det mest målbare resultatet, men tiltakene kan også være positive for vannmiljø og lystgasstap. Ved høye mineralgjødselkostnader (nitrogenkostnader) kan nedlegging og nedmolding være lønnsomt uten tilskudd. Tilskuddsatsene i pilotordningen har vært høye, og bør ved en eventuell videreføring justeres ned.

Klima- og forurensningsdirektoratets modell for nitrogennedfall i naturen viser at Sør-Vestlandet er det eneste området i Norge hvor nitrogennedfallet overstiger naturens tålegrenser. Jordbruket i Rogaland er gjennom utslipp av ammoniakk fra husdyrgjødsel en betydelig utslippskilde i dette området. Jordbruket i Agderfylkene og Hordaland bidrar også til utslipp, men denne andelen utgjør en langt mindre del av totalt nitrogennedfall i området.

Det foreslås at pilotordningen avsluttes, og at siste utbetalingsår for ordningen blir 2013. Videre foreslås det at ordningen for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel innarbeides i RMP- ordningen (se kapittel 7.3.5).

Utbetaling til Nasjonal pilotordning for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

Tiltakene i dette prosjektet gjennomføres i stor grad tidlig på året, og i forkant av jordbruksoppgjøret. Av den grunn signaliserte partene i jordbruksoppgjøret 2011 at prosjektet videreføres for 2012 med utbetaling i 2013. Det avsettes 14 mill. kroner til pilotordningen for utbetaling i 2013.

7.3.5 Regionale miljøprogram

Regionale miljøprogram (RMP) ble innført med virkning fra 2005. De regionale miljøprogrammene, med tilliggende tilskuddsordninger, skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom nasjonale ordninger. Det er egne program i hvert fylke som dekker en lang rekke miljøområder. Kulturlandskap, kulturminner, biologisk mangfold, redusert plantevernmiddelbruk, reduksjon av næringsstoffavrenning og erosjon er hovedområdene i programmene. Tilskuddene betales ut direkte til jordbruksforetak som oppfyller vilkårene for de ulike ordningene. Hovedvekten av ordningene utbetales per areal eller per beitedyr.

Bevilgning til regionale miljøprogram

Det foreslås å videreføre RMP på samme nivå som i 2012. Fordeling av rammen for RMP framgår av tabell 7.8.

Rullering av Regionale miljøprogram – overgang til menysystem

Regionale miljøprogram er organisert som 4-årige programmer. Nåværende programperiode går ut 2012, og reviderte miljøprogram skal tre i kraft med virkning fra 2013.

Statens landbruksforvaltning (SLF) har på oppdrag fra departementet utarbeidet et forslag til menyvalg for RMP. En meny for RMP innebærer at alle fylkene utformer miljøstøtteordningene innenfor et sett med valg i en meny.

En meny for RMP-ordningen gir bedre oversikt og sikrer en mer helhetlig rapportering av miljøresultatene. Like miljøformål følges opp med ordninger som utbetales på samme måte i alle fylker. I arbeidet er det lagt til grunn at de etablerte ordningene i fylkene i all hovedsak skal kunne tilpasses den nye menyen, men for noen ordninger må utmålingsreglene endres slik at disse blir like i alle fylkene. For eksempel utbetales tilskudd til skjøtsel av lynghei i noen fylker per beitedyr, mens andre utbetaler per areal. Dette skal harmoniseres gjennom det nye systemet.

Fylkesmannen skal i samråd med faglagene fortsatt gjøre de miljømessige prioriteringene og tilhørende valg av ordninger i menyen. Innføringen av et menysystem vil dermed i seg selv ikke medføre store endringer i tilskudd til det enkelte foretak. Omleggingen vil, sammen med et elektronisk søknads- og saksbehandlingssystem, føre til en betydelig forenkling i forvaltningen av RMP.

Rulleringen av RMP i fylkene for søknadsomgangen 2013 med utbetaling 2014 skal ta utgangspunkt i samme bevilgning som for 2013. I tillegg til dette kommer forslag om økt bevilgning til Rogaland (8 mill. kroner), Hordaland (1 mill. kroner), Aust-Agder (0,5 mill. kroner) og Vest-Agder (0,5 mill. kroner) for innarbeiding av ordningen miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel (se kapittel 7.3.4).

I rulleringen høsten 2012 skal fylkesmannen videreføre arbeidet med økt målretting av midlene til tiltak som gir mest miljønytte. Videre skal det sikres en god fordeling av tiltak over RMP som krever årlig skjøtsel, og den kommunale SMIL-ordningen som brukes til investeringer og vedlikehold som krever enkeltsaksbehandling.

De nye programmene utarbeides i samarbeid med det regionale partnerskapet. Fylkesmannen fastsetter de regionale miljøprogrammene i fylket etter samråd med fylkeslagene til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Nytt elektronisk søknadssystem for regionale miljøprogram

I jordbruksforhandlingene 2010 ble avtalepartene enige om å igangsette et prosjekt for en ny elektronisk løsning for RMP. Rammen for prosjektet er 17,5 mill. kroner og systemet skal være klart for bruk høsten 2013. SLF har så langt fått belastningsfullmakt på 12,2 mill. kroner. SLF gis fullmakt til å belaste inntil 5,3 mill. kroner for 2013.

7.3.6 Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) – inkludert tilskudd til grøfting

Over SMIL-ordningen gis det støtte til skjøtsel av spesielle natur- og kulturminneverdier. Eksempler på dette kan være støtte til biologisk verdifulle areal, både gjennom istandsetting/rydding og i form av flerårige skjøtselsavtaler. I tillegg kan det bl.a. gis støtte til ivaretakelse av verneverdige bygninger og andre kulturminner, og til bygging av fangdammer og hydrotekniske anlegg som reduserer forurensning av vassdrag. Ordningen åpner også for andre søkere enn foretak som søker produksjonstilskudd. Om lag 75 pst. av de som mottar SMIL-midler er berettiget produksjonstilskudd. En betydelig andel av de resterende midlene går til grupper av aktive bønder som søker om tiltak i fellesskap.

Grøfting

I Meld. St. 9 legges det vekt på økt bærekraftig produksjon av mat. For å sikre en slik utvikling er det nødvendig å ha god kvalitet på jordbruksjorda. Landbrukstellingen 2010 viste at 840 000 dekar fulldyrka jord er dårlig drenert. Det er avgjørende for framtidig matproduksjon at den fulldyrka jorda har en god drenering. God drenering bidrar også positivt til miljøet gjennom at det reduserer faren for erosjon og utvasking av næringsstoffer. Videre tyder forskning på at godt drenert jord slipper ut betydelig mindre lystgass enn vannmetta jord. Det foreslås derfor å innføre tilskudd til grøfting for å stimulere til langsiktig bærekraftig forvaltning av jordressursene. Det skal bare gis tilskudd til fornying av grøfter.

Det foreslås å avsette 100 mill. kroner til grøfting, og at midlene forvaltes gjennom den kommunale SMIL-ordningen. Det foreslås et tilskudd på inntil 1000 kroner per da grøftet areal. Søknad om grøftetilskudd skal innholde en grøfteplan med kart. Det kreves Miljøplan trinn 2 for å søke grøftetilskudd. Miljøplan trinn 2 inkluderer stedfesting av foretakets miljø- og kulturverdier og prioritering av aktuelle tiltak. Midlene fordeles til fylkene ut fra andel fulldyrka areal, men hvor kornarealer og grønnsaks- og potetarealer tillegges dobbel vekt. Fylkesmannen fordeler midlene videre til kommunene.

Det foreslås å videreføre bevilgningen til de øvrige SMIL-tiltakene, og samlet bevilgning blir da 220 mill. kroner.

Investeringsstøtte til organisert beitebruk

Investeringsstøtte til organisert beitebruk kan, i tillegg til tradisjonelle fellestiltak i beitelagene, gå til støtte til innkjøp av elektronisk overvåkingsutstyr eller tilsvarende utstyr for beitelag. Beitelagene må ha en helhetlig strategi for å redusere tap.

2012 er det siste året for Nasjonalt beiteprosjekt. Flere av tiltakene i det nasjonale prosjektet har gått til de samme formålene som i organisert beitebruk, bl.a. gjelder dette elektronisk overvåkingsutstyr. For å opprettholde satsingen på disse tiltakene foreslås rammen til investeringstøtte til organisert beitebruk økt med 2 mill. kroner, til 11 mill. kroner, i 2013. Elektronisk overvåkingsutstyr prioriteres i områder med store tap.

Klima- og miljøprogrammet – bærekraftig jordbruk gjennom god agronomi

Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak ble startet opp i 2008. 2012 er siste året for programmet. SLF har i den forbindelse sammenstilt resultatene fra programmet. Programmet har bidratt til økt kunnskap om biogass, biokull og agronomiske tiltak for å redusere metan- og lystgassutslipp. Det har også vært god formidling av kunnskap fra programmet. SLF foreslår at et nytt program vektlegger de agronomiske utfordringene relatert til å redusere klimagassutslipp, samt klimatilpasning. Internasjonalt kobles også reduksjon av klimagassutslipp fra jordbruket sammen med jordbrukets tilpasning til et endret klima. Både i arbeidet som pågår i klimaforhandlingene og i FAO og OECD sees dette i sammenheng. Internasjonalt kobles dette arbeidet også til vannbruk og vannkvalitet. Det er gode grunner til å gjøre dette i Norge også.

Utrednings- og informasjonsarbeid knyttet til vannmiljø har til nå vært håndtert innenfor posten Informasjons- og utviklingstiltak, miljø over LUF. Disse midlene har i stor grad gått til kunnskapsoppbygging og formidling av vannmiljøutfordringer hvor god agronomi har vært vektlagt. Siden klimaarbeidet også vektlegger god agronomi som svar på miljøutfordringene, foreslås det at de to programmene slås sammen til et nytt program, Klima- og miljøprogrammet.

Klima- og miljøprogrammet skal omfatte temaene klimagassutslipp, klimatilpasning, vannmiljø, samt omhandle kulturlandskap, naturmangfold og relaterte utfordringer.

Forvaltningen av det nye Klima- og miljøprogrammet foreslås lagt til SLF og Fylkesmannen. Partene i jordbruksoppgjøret avtaler fordelingen i eget møte. Midlene skal gå til utredningsprosjekter og til informasjonstiltak på miljøområdet.

Samlet bevilgning til Klima- og miljøprogrammet foreslås satt til 18 mill. kroner.

Utvalgte kulturlandskap

Det er pekt ut 22 utvalgte kulturlandskap i jordbruket med omfattende kulturhistoriske og biologiske verdier. Bevilgningen er til sammen 14 mill. kroner i 2012, hvorav 8 mill. kroner fra jordbruksavtalen. Landskapene er kilder til kunnskap og opplevelse knyttet til vår felles natur og kultur, og grunneiere og kommuner er nøkkelspillere i synliggjøring og verdiskaping. Det er behov for midler til både istandsetting og skjøtsel i de utvalgte områdene. Bevilgningen over LUF foreslås videreført med 8 mill. kroner, og ses i sammenheng med midler på Miljøverndepartementets budsjett.

Utvelgelsesprosessen til utvalgte kulturlandskap startet i 2008, og aktiviteten har pågått noen år. Det foreslås derfor en ekstern evaluering av administrative elementer rundt satsingen. Evalueringen bør se på forvaltning og forvaltningseffektivitet, samt kostnadseffektivitet. Videre bør måloppnåelse og effekten av satsingen vurderes opp mot å løse utfordringene gjennom RMP og SMIL, samt miljøforvaltningens virkemidler. Det settes av inntil 0,5 mill. kroner til evalueringen av totalbevilgingen fra LMD og MD. SLF og miljødirektoratene får ansvaret for å bestille evalueringen. Frist for evalueringen settes til utgangen av 2013.

Verdensarvområdene

I markedsføringen av Norge som reisemål blir kulturlandskapet i verdensarvområdene aktivt profilert. Landbrukets skjøtsel og ivaretakelse av landbrukets kulturlandskap bidrar til viktige verdier i verdensarvområdene Vegaøyene og Geirangerfjorden/Nærøyfjorden. Det er et mål å stimulere til drift og utvikling av områdene slik at det levende kulturlandskapet blir ivaretatt for framtiden. Det foreslås å videreføre bevilgningen på 3 mill. kroner. Miljøverndepartementet bidrar i tillegg med 3 mill. kroner.

Energieffektivisering i veksthusnæringen

Det foreslås at det avsettes midler til et oppfølgingsprosjekt til prosjektet Spesialrådgiving energi i veksthusnæringen, gjennom nytt 3-åring prosjekt i regi av Norsk gartnerforbund. Det settes av 1 mill. kroner per år i 3 år til prosjektet Energieffektivisering og redusert klimautslipp i veksthusnæringen over Landbrukets utviklingsfond.

Biogass

I 2010 utgjorde utslipp fra jordbruket om lag 8 pst. av Norges samlede klimagassutslipp. Metangass fra husdyrgjødsel utgjør en betydelig del av dette. Det vises til den nylig framlagte klimameldingen der det heter at: «Regjeringen vil bidra til utvikling av biogass i Norge, blant annet gårdsbaserte biogassanlegg og store sambehandlingsanlegg for husdyrgjødsel og avfall». For nå denne målsettingen trengs det et insentiv for jordbruksforetak til å levere husdyrgjødsel til biogassanlegg. Det foreslås å innføre et pilotprosjekt hvor det gis tilskudd på 15 kroner per tonn husdyrgjødsel som jordbruksforetaket leverer til et biogassanlegg. Tilskuddet vil være nøytralt i forhold til både størrelse og plassering av biogassanlegget. Det settes av 1 mill. kroner til formålet over LUF for 2013. SLF får i oppdrag å utforme utkast til forskrift og forvalte ordningen.

Pilotprosjektet vil bli evaluert i 2017, og må da vurderes sammen med øvrige insentiver for biogass.

Evaluering av miljøplan

Forskrift om miljøplan ble vedtatt i 2003. Miljøplan er et verktøy for det enkelte foretak for registrering, planlegging og dokumentasjon av miljøtiltak knyttet til jordbruksdriften. Formålet med miljøplan er at den skal føre til mer miljøvennlig jordbruksproduksjon og til at positive miljøeffekter av jordbruksdrifta blir holdt ved like eller øker. Miljøplan skal også medvirke til økt verdiskaping med utgangspunkt i jordbrukets positive miljøeffekter, samt synliggjøre miljøinnsatsen i jordbruket.

Det foreslås en ekstern evaluering av miljøplan der formålet er å få kunnskap om miljøeffekten av forskriften, samt forvaltnings- og transaksjonskostnader. SLF får ansvar for evalueringen. Det settes av 450 000 kroner til kjøp av eksterne utredninger, som dekkes over post 1150.01.

7.4 Økologisk produksjon og forbruk

Regjeringens mål er at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020, jf. Meld. St. 9. Handlingsplanen for å nå 15 pst.-målet, Økonomisk, agronomisk – økologisk!, legger vekt på at svingninger i markedet ikke skal underminere de langsiktige målsetningene. Det skal derfor arbeides parallelt med strategier innenfor produksjon og forbruk, men der vektingen må avveies mot hva som er den mest dominerende utfordringen til enhver tid.

Økologisk produksjon

Økologisk produksjon utgjør små, men økende andeler av den totale produksjonen innen de ulike produksjonsområdene. NILFs driftsgranskninger viser at økonomien i økologisk melke- og storfeproduksjon er minst på høyde med tilsvarende konvensjonell produksjon. Det er imidlertid variasjoner mellom år. For å sikre at produsenter fortsatt ønsker å drive økologisk, er det viktig å sikre stabilitet og forutsigbarhet i priser og tilskuddsordninger.

Arealer i økologisk drift utgjør 5,6 pst. av det fulldyrkede økologiske arealet i Norge, hvorav ca. 5 pst. er godkjent omlagt areal. Etter sterk vekst fra 2007 til 2009, gikk karensarealene sterkt tilbake i 2010 og 2011. Dette vil påvirke veksten i økologiske arealer i årene som kommer.

Tilskudd til økologisk produksjon

For å stimulere mer direkte til produksjon av økologisk melk og kjøtt ble tilskuddet til økologisk grovfôrareal redusert fra 75 til 50 kroner per dekar i jordbruksforhandlingene i 2011, og midlene ble omdisponert til dyretilskudd. Det foreslås å flytte ytterligere 25 kroner i tilskudd per dekar grovfôrareal til tilskudd basert på dyretall, jf. tabell 7.9.

Tilgangen og prisen på økologisk kraftfôr er en av de største utfordringene for den videre utviklingen av den økologiske sektoren. Høye priser på råvarer på verdensmarkedet er en vesentlig årsak til at prisene på økologisk kraftfôr blir høye. En økning av norsk økologisk kornproduksjon vil bidra til å imøtekomme etterspørselen etter økologisk fôrkorn og matkorn.

I jordbruksforhandlingene i 2008 ble det besluttet å etablere en tidsavgrenset kampanje for å stimulere ytterligere til rask omlegging og økning i produksjonen av økologisk korn. Kampanjen besto av veilednings- og informasjonsinnsats, samt økonomisk insitament for 2010 og 2011 (dvs. med utbetaling 2011 og 2012) på inntil 100 kroner ekstra utbetalt per daa for ferdig omlagt økologisk kornareal. Kampanjen for økologisk kornproduksjon foreslås utvidet til å gjelde også for vekstsesongen 2012 med utbetaling i 2013. Det foreslås videre at ordningen kun omfatter foretak som ikke har fått utbetalt det forhøyede tilskuddet med 100 kr/daa i begge de to foregående årene.

Samlet avsetning til økologisk produksjon for 2013 er på 127,3 mill. kroner (se tabell 7.9). Dette inkluderer et anslått beløp til prisnedskrivning for økologisk korn på 9,0 mill. kroner for kornåret 2012-2013. Det inkluderer også en avsetning på 4,0 mill. kroner til videreføring av den økologiske kornkampanjen til de foretakene som bare har vært med i kampanjen ett år.

Markedsutvikling

Samlet for alle produktgrupper økte omsetningen av økologiske produkter i dagligvarehandelen med 10 pst. i 2011 i forhold til i 2010.

Et bedre utbud av økologiske produkter er avhengig av et fungerende samarbeid mellom de ulike leddene i verdikjeden. Erfaringene fra de siste årene tyder på at økt innsats i siste ledd av verdikjeden er nødvendig.

Ansvaret for generisk markedsføring for økologisk mat er lagt til Matmerk. Matmerk skal løse sine oppgaver i dialog med SLF, som forvalter utviklingsmidlene.

Det er viktig å målrette aktiviteten for forbrukerrettet informasjonsvirksomhet. Det foreslås at bevilgningen til Matmerk sitt arbeid med generisk markedsføring av økologisk mat videreføres med 2 mill. kroner over LUF i 2013. Medfinansiering fra Omsetningsrådet og egen aktivitet fra markedsaktørene legges til grunn for det markedsrettede arbeidet.

7.4.1 Utviklingsmidler

Økologisk landbruk skal bidra til å fremme arbeidet med miljø og dyrevelferd i hele landbruket. For å sikre en slik funksjon er det avgjørende med kompetansebygging om økologisk drift i landbruket generelt. Dette fordrer et godt samarbeid mellom ulike produsentmiljøer og rådgivningstjenesten, og mellom ulike forvaltnings- og forskningsmiljøer. Det er bl.a. en målsetning at det regionale arbeidet med økologiske foregangsfylker bidrar til økt kompetansebygging.

Økologisk landbruk er fortsatt i en fase som preges av ubalanse mellom produksjon og etterspørsel. Særlig gjelder det husdyrprodukter hvor lave andeler av det som nå produseres av økologisk melk og økologisk kjøtt omsettes som økologisk vare. Det er derfor nødvendig å rette mye av innsatsen mot markedet.

Utredning storskalaforsøk

I jordbruksforhandlingene i 2011 ble det bestemt å sette i gang en utredning for å se på muligheter til å etablere storskalaforsøk med utgangspunkt i økologisk kretsløpsjordbruk. Faggruppen som SLF har ledet, anbefaler i en første fase å etablere økologisk kretsløpsjordbruk i noen regioner, der demonstrasjoner av driftsformen vil være sentralt. I neste fase vil dette utgjøre en viktig arena for forskning på tilgrensende områder. Det anbefales å etablere et tett samarbeid med BERAS-prosjektet, som er et prosjekt delfinansiert av ett av EUs Interreg-program og er en del av satsingen i Østersjøområdet.

Det foreslås at en endelig avgjørelse om eventuell igangsetting av et slikt prosjekt avventes til etter at evaluering av bruken av utviklingsmidlene er gjennomført, jf. kapittel 7.4.2.

7.4.2 Evaluering av produksjonstilskudd og midler til utviklingstiltak i økologisk landbruk

For å kunne videreutvikle ordningene rettet mot økologisk produksjon og forbruk, foreslås det en ekstern evaluering av produksjonstilskudd og midler til utviklingstiltak i økologisk landbruk.

Evalueringen skal vurdere resultatoppnåelse, kostnadseffektivitet og forvaltningseffektivitet for virkemidlene over jordbruksavtalen som har til siktemål å stimulere til målet om 15 pst. økologisk produksjon og forbruk. Barrierer for måloppnåelse skal identifiseres. Evalueringen skal gi et bedre grunnlag for prioritering av tiltak, økt målretting av virkemidlene, samt forenkling og en mer effektiv forvaltning av midlene.

I tillegg skal kunnskap om miljøeffektene av ulike økologiske driftsformer sammenstilles og vurderes i forhold til tilsvarende konvensjonell drift.

SLF gis ansvar for at evalueringen blir gjennomført. Frist for evalueringen er 15. februar 2013. Det opprettes en referansegruppe for arbeidet.

Det settes av inntil 1,2 mill. kroner til kjøp av eksterne utredninger, som dekkes over post 1150.01.

7.4.3 Bevilgning til utviklingstiltak

Midlene til utviklingstiltak foreslås holdt uendret på 44 mill. kroner. Midlene prioriteres også i 2013 til å stimulere markedsutviklingen. Midlene skal for øvrig gå til veilednings- og informasjonsarbeid om økologisk produksjon, herunder en videreføring av satsingen på foregangsfylker.

7.4.4 Bevilgning til økologisk produksjon og utviklingstiltak

Samlet avsetning til økologisk jordbruk for 2013 blir på 173,3 mill. kroner, jf. tabell 7.9.

7.5 Korn, kraftfôr og mel

I Meld. St. 9 uttales det bl.a. følgende om norsk kornproduksjon:

«Nasjonal kornproduksjon er av stor betydning for norsk selvforsyning. Landbruks- og matpolitikken har bidratt vesentlig til geografisk produksjonsfordeling, dvs. å spre norsk jordbruksproduksjon over hele landet, og til at man får utnyttet knappe nasjonale kornarealer. Det er derfor viktig å videreføre denne politikken.»

7.5.1 Målpriser og tilskudd til matkorn

Målprisene på matkorn økes med 8 øre per kg. Det foreslås ingen endringer i prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn.

Importen av bakervarer til Norge øker. Denne utviklingen reduserer matmelmøllenes salg og påvirker etterspørselen etter norsk matkorn. Det vises til den utfordrende konkurransesituasjonen for melbasert næringsmiddelindustri, og foreslås en økning på 4 øre per kg i matkorntilskuddet. Det innebærer at prisen på råvarer til mel øker med 4 øre per kg.

Prisene på fôrkorn og erter økes med 7 øre per kg. Målprisene på oljefrø økes med 14 øre per kg.

7.5.2 Frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr

Frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr er et viktig virkemiddel for å bidra til å utjevne regionale prisforskjeller i kraftfôrpris. Ved jordbruksoppgjøret i 2011 ble det satt ned en arbeidsgruppe for å gå gjennom fraktilskuddordningene for korn og kraftfôr. Gruppen la fram sin rapport i mars 2012. Av gruppens rapport framgår at det er ulike vurderinger av hvilke tiltak som bør iverksettes. Regjeringen foreslår følgende:

1. Tilskudd til frakt av korn fra kornprodusent eller mottaksanlegg i innlandet til transittanlegg ved Oslofjorden (sonefrakttilskuddet) avvikles. Blant annet som følge av konkurransesituasjonen legges det til grunn at kornprisen ikke vil synke tilsvarende. Forslaget er beregnet å gi en innsparing på 12 mill. kroner.

2. Frakttilskudd for norskprodusert kli til Bergneset avvikles. Frakttilskudd for importert kli avvikles også. Forslaget er beregnet å gi en innsparing på 1,0 mill. kroner.

3. Frakttilskudd for norskprodusert soyamel som kraftfôrråvare videreføres med satser tilsvarende differansen i sats mellom Stavanger/Bergneset og Stavanger/Steinkjer. Tilsvarende tilskudd innføres også for importert soyamel. Forslaget er beregnet å gi en innsparing på 1,0 mill. kroner.

4. Frakttilskudd på matkorn innenfor overskuddsområdet avvikles. Forslaget er beregnet å gi en innsparing på 1,5 mill. kroner.

5. Frakttilskuddsatsene for frakt av korn fra transittanlegg ved Oslofjorden til produksjonssted i underskuddsområdet justeres, slik at netto fraktkostnad blir lik uavhengig av destinasjon. Det samme gjelder importert fôrkorn. Endringen forutsetter uendret bevilgningsnivå.

6. Det innføres en ny modell fra 2013 for beregning av tilskudd til frakt av kraftfôr fra basissted til kraftfôrkjøper i tråd med innstilling fra flertallet i arbeidsgruppen. I en ny modell erstattes egenfraktsonen i kilometer med en egenfraktkostnad i kroner fastsatt på grunnlag av flere kostnadselementer enn bare avstand i kilometer. Ordningen med tilskudd til frakt av kraftfôr foreslås styrket med 40 mill. kroner.

De samlede endringer i tilskuddene til frakt av korn og kraftfôr er etter dette anslått til en økning på 24,5 mill. kroner. På grunnlag av prisøkningen på fôrkorn og endringene i fraktordningen anslås råvarer til kraftfôr å bli 5 øre per kg dyrere i gjennomsnitt. Endringer i kraftfôrpris vil bl.a. avhenge av den enkelte kraftfôrkjøpers beliggenhet i forhold til produksjonssted.

7.5.3 Annet

Det vises til kapittel 7.11.4 om utvikling av plantemateriale der det foreslås en samlet økning i tilskuddet til Graminor på 4,3 mill. kroner i 2013, hvorav 1,8 mill. kroner skal gå til utvikling av plantemateriale av bl.a. korn og engfrø, og 2,5 mill. kroner skal gå til oppstart av et langsiktig foredlingsprogram for toradsbygg.

Det vises videre til kapittel 7.11.5 om tilskudd til frøavl mm., der det foreslås å benytte 3,4 mill. kroner av omdisponerte midler til å øke bevilgningen i 2012, for å ta høyde for økte utbetalinger i garantitilskudd til produsenter av rødkløver. Det foreslås også en økning på 1 mill. kroner i 2013 for å fremme dyrkning og frøforsyning av bl.a. gras og belgvekster.

7.6 Frukt, grønt og poteter

I Innst. 234 S (2011-2012) til Meld. St. 9 uttaler Næringskomiteen bl.a. følgende om gartneri og hagebruk:

«Komiteen ser det som viktig at bruken av eksisterende virkemidler i denne sektoren vurderes nærmere. Komiteen er kjent med at næringen har behov for forutsigbare rammebetingelser, men også økte investeringsmidler og bedre kapitaltilgang.

Komiteen registrerer imidlertid at produsenter innen enkelte deler av grøntnæringen i økende grad samarbeider om produksjon, lagring, sortering og kontakt mot markedsaktørene. Komiteen ser dette som positivt, og viser til at dette kan legge til rette for sikrere leveranser til markedet av varer av rett kvalitet i en lengre salgssesong. Det bør derfor stimuleres til denne type samarbeidstiltak.

Komiteen vil understreke at norsk frukt- og grøntnæring er en kunnskapsintensiv produksjon med behov for et solid forskningsmiljø og en god faglig rådgivningstjeneste. Både FoU-tiltak og verdiskapingsprogram skal være med å legge til rette for vellykkede satsinger.»

7.6.1 Endringer i målpris

Det foreslås å øke målprisene for frukt, bær og grønnsaker innenfor en ramme på 1,4 pst., jf. fordelingsskjema. Målpris for poteter foreslås økt med 20 øre per kg.

7.6.2 Arealtilskudd

Det foreslås å øke satsene i arealtilskuddene for grønnsaker, frukt og bær med hhv. 100, 200 og 200 kroner per daa for alle soner, jf. fordelingsskjema.

7.6.3 Distrikts- og kvalitetstilskudd

Det foreslås at kvantumsbegrensingene for frukt og bær i distrikts- og kvalitetstilskuddet justeres, og at maksimalt tilskuddsbeløp per foretak fjernes. Bakgrunnen for dette er en tilpasning til strukturutviklingen i disse produksjonene. Fjerning av maksimalt tilskuddsbeløp per foretak vil virke stimulerende på produksjon av frukt og bær, og det vil gi rom for at samme foretak satser på flere produksjoner. Det foreslås å øke bevilgningen med 6 mill. kroner, jf. fordelingsskjema.

7.6.4 Tilskudd til fruktlager

Det vises til Næringskomiteens uttalelse om den vanskelige situasjonen for fruktnæringen og ønsket om å stimulere til samarbeidstiltak i næringen. Det foreslås at 3 mill. kroner av ledige midler blir satt av for å øke tilskuddet til fruktlager i 2012, slik at bevilgningen i 2012 blir 13 mill. kroner. Det foreslås videre at bevilgningen økes med 1 mill. kroner i 2013, slik at bevilgningen i 2013 blir 11 mill. kroner.

7.6.5 Avsetningstiltak

Det vises til at posten for kollektiv dekning av omsetningsavgift til hagebruk stod uendret noen år før den ble økt for 2012. Det foreslås å øke denne posten med ytterligere 2 mill. kroner for 2013, med sikte på at disse midlene går til opplysningsvirksomhet for frukt og grønt.

Det foreslås videre at tilskudd til opplysningsvirksomhet for frukt, grønt og poteter og produsentrettet rådgivning potet, som utgjør 7,5 mill. kroner i 2012 (deler av post 1150.77.15) blir slått sammen med kollektiv dekning av omsetningsavgift som utgjør 12 mill. kroner i 2012 (deler av post 1150.70.11). Samlet bevilgning til kollektiv dekning av omsetningsavgift utgjør etter dette 21,5 mill. kroner i 2013.

7.6.6 Annet

Det vises til kapittel 7.3.6 om miljøvirkemidler over LUF, der det foreslå en bevilgning på 1 mill. kroner til prosjektet Energieffektivisering og redusert klimautslipp i veksthusnæringen i 2013.

I tillegg vises det til kapittel 7.11.4 om utvikling av plantemateriale der det foreslås en samlet økning i tilskuddet til Graminor på 4,3 mill. kroner i 2013, hvorav 1,8 mill. kroner skal gå til utvikling av plantemateriale av bl.a. potet, frukt og bær.

Det vises videre til kapittel 7.11.5 om tilskudd til frøavl mm., der det foreslås en økning på 1 mill. kroner for å fremme dyrkning og frøforsyning av bl.a. rotvekster og andre grønnsaker i 2013.

7.7 Melk

I Meld. St. 9 heter det bl.a. følgende om norsk melkeproduksjon:

«Melkeproduksjon er avgjørende for å kunne nå målet om et levende landbruk over hele landet og andre landbrukspolitiske mål.»

Det er fortsatt behov for å styrke økonomien i melkeproduksjonen. Dette har bl.a. bakgrunn i det store behovet for investeringer i driftsbygninger som følge av nye krav til dyrevelferd, modernisering for å sikre rekruttering til næringen og for å tilrettelegge for nye driftsformer.

Det foreslås på denne bakgrunn å styrke tilskuddsordningene for melkeproduksjonen, jf. omtalen av satsing på grovfôrbasert husdyrhold i kapittel 7.9.1, og øke målprisen for melk med 9 øre per liter. Det vises også til fordelingsskjemaet for mer informasjon om satsendringene for de ulike tilskuddsordningene.

7.7.1 Kvoteordningen for melk

Grunnet overproduksjon av geitemelk, foreslås det at geitemelkkvote solgt til staten høsten 2012, ikke blir solgt ut igjen.

For å redusere kostnadene til melkeprodusenter som ønsker å kjøpe ku- eller geitemelkkvote, foreslås det å sette ned prisen for statlig omsatt kvote fra kroner 3,50 til kroner 2,50 per liter.

Melkekvote til rovdyrutsatte områder

Som følge av gjennomgangen av kvoteordningen for melk og ny forskrift som ble vedtatt i desember 2011, ble regelverket for tildeling av kvote ved omlegging fra sauehold i særlig rovdyrutsatte områder flyttet fra kvoteforskriften for melk til avtaleteksten. Det er nå 15 år siden ordningen ble opprettet og de 2 mill. literne som ble satt av til ordningen er snart oppbrukt. Det foreslå at denne ordningen avvikles og at det etableres en ny ordning som innebærer at det holdes av 500 000 liter kvote årlig gjennom omsetningsordningen, for kjøp av kvote knyttet til omlegging fra sauehold i særlig rovdyrutsatte områder. Prioriterte produsenter får gjennom tiltaket mulighet til å kjøpe kvote til prisen for statlig omsatt kvote, innen fristen 1. desember. Kvote som ikke blir solgt gjennom ordningen, gjøres tilgjengelig for andre kjøpere samme år. Utforming av ordningen ses i sammenheng med oppfølgingen av rapporten fra arbeidsgruppen oppnevnt av LMD og MD om Driftsomstilling grunnet rovvilt (2011).

7.7.2 Prisutjevningsordningen for melk – høring av satser

SLF har sendt forslag til satser i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode på høring. Det vises til høringsbrev fra SLF av 28.03.2012.

Satsene i prisutjevningsordningen fastsettes av SLF etter ordinære forvaltningsmessige prosedyrer, men partene i jordbruksoppgjøret kan gi føringer. Det er ingen merknader til høringsforslaget.

7.8 Kjøtt og egg

I Meld. St. 9 står det bl.a. følgende om norsk kjøttproduksjon:

«Produksjon av melk og grovforbaserte kjøttslag er en bærebjelke i distriktslandbruket, og skal foregå i alle regioner i landet. Å øke produksjonen av produkter fra grasetende dyr i takt med etterspørselen er derfor spesielt viktig for å holde arealene i drift og som grunnlag for økonomisk aktivitet og sysselsetting i mange områder.»

«Etterspørselen i markedet har gitt mulighet for produksjonsøkning for de kraftfôrbaserte kjøttslagene, spesielt for kylling.»

Det vises til kapittel 7.9.1 når det gjelder omtalen av tiltakene som inngår i satsingen på grovfôrbasert husdyrproduksjon ved årets jordbruksoppgjør.

7.8.1 Markedsordningene for kjøtt og egg

Ved jordbruksoppgjøret 2009 var avtalepartene enige om å velge volummodellen som framtidig løsning for markedsregulering for storfe, svin, lam og egg. Partene var i første omgang enige om å overføre markedsordningen for storfekjøtt til volummodellen, som ble gjennomført med virkning fra 01.07.09.

Det vil på sikt være behov for å gjennomføre endringer i én eller flere av markedsordningene i jordbruket for at Norge skal overholde sine forpliktelser iht. WTO-avtalen. Det foreslås derfor at det nedsettes en arbeidsgruppe for å utrede en eventuell omlegging av markedsordningene for lam og egg til volummodellen. Frist for utredningen settes til 01.11.12, og det legges derfor til grunn at arbeidet starter opp før sommeren 2012. Utredningen må gi forslag til fra hvilket tidspunkt en eventuell omlegging av markedsordningene for lam og egg bør gjennomføres.

Det forutsettes at utredningen baseres på de samme forutsetninger og med samme sammensetning som ble lagt til grunn for arbeidsgruppen som avla sin rapport i 2009.

7.8.2 Innfrakttilskudd kjøtt

Ved jordbruksoppgjøret i 2010 var partene enige om å implementere et nytt innfrakttilskudd for dyr til slakt. Det ble vedtatt at det skal gjennomføres en evaluering av effektene av endringene i ordningen til jordbruksoppgjøret i 2013. Tilskuddsforvalter, SLF, har bedt om ett års utsettelse av evalueringen av innfraktordningen fordi det er behov for mer erfaring med den nye innfraktordningen før den evalueres.

Det foreslås at evalueringen av den nye fraktordningen utsettes. Det legges til grunn at SLF sørger for at tilskuddsordningen blir evaluert av en ekstern aktør og at det avgis en rapport til partene i forkant av forhandlingene i 2014.

7.8.3 Innfrakttilskudd egg

Eggpakkeriet i Silsand på Senja ble nedlagt i januar i år, og det er dermed ikke noen godkjente eggpakkerier igjen i Nord-Norge i henhold til regelverket for innfrakttilskuddet for egg. Nedleggingen innebærer et endret transportmønster med lengre innfraktavstander for store deler av eggproduksjonen i landsdelen. Det foreslås at SLF til neste jordbruksoppgjør legger fram en vurdering av om endringen i anleggsstrukturen tilsier en justering av utmålingsbestemmelsene for tilskuddet.

7.9 Produksjonstilskudd

7.9.1 Satsing på grovfôrbasert husdyrhold

Det foreslås en rekke satsøkninger i tilskuddsordninger rettet mot grovfôrbasert husdyrhold for å bedre rammevilkårene i næringen, jf. fordelingsskjemaet og gjennomgangen nedenfor.

Det foreslås en heving av satsene for driftstilskuddene for hhv. melkeproduksjon og produksjon med spesialisert kjøttfe. For driftstilskudd kjøttfe foreslås det at maksimalt tilskuddsbeløp per foretak skal kunne oppnås allerede ved 40 ammekyr, til forskjell fra 50 ammekyr som er gjeldende grense. Dette innebærer at flere foretak kan motta maksimalt tilskuddsbeløp for ordningen.

For ytterligere å stimulere til produksjon av kjøttfe, foreslås det i tilskudd husdyr å øke satsen for intervallet 26-50 ammekuer og å innføre et nytt intervall med 500 kroner per dyr i intervallet over 50 dyr. Forslaget om det nye intervallet kan medvirke til økt spesialisering i produksjonen, hvor det i dag er lav gjennomsnittsstørrelse på besetningene. Overnevnte tiltak er viktige for å øke produksjonen med kjøttfe pga. underdekningen av norsk storfekjøtt.

I tilskudd husdyr er det også lagt inn forslag om heving av sats for melkegeit, sau over 1 år og tilskuddet til lammeslakt. For at hevingen av satsene skal få økt effekt, foreslås det å oppjustere maksimalbeløpet for tilskudd husdyr per foretak med 5 000 kroner, til 280 000 kroner per år.

Satsene for utmarksbeitetilskuddet foreslås økt for alle dyregrupper. Videre foreslås det en økning i satsene for beitetilskudd til storfe og en økning av satsene i distriktstilskuddene for melk og kjøtt. I tillegg vil forslaget om å heve satsene og maksimalbeløpet for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid med 3,5 pst. ha en positiv effekt for jordbruksforetak med husdyrhold.

Målprisene for melk og lam økes fra 01.07.12 med hhv. 9 øre per liter og 1,80 kroner per kg.

Ved jordbruksoppgjørene 2006- 2011 er det gjennomført mange tiltak for å bedre økonomien i grovfôrbasert husdyrhold. Særlig for storfe vil det ta tid før disse tiltakene gir fullt utslag i økt produksjonsomfang, grunnet tiden det først tar å øke antall mordyr før man deretter kan få økt antall storfe til slakt.

7.9.2 Utmåling av produksjonstilskudd storfe med bruk av Husdyrregisteret

Husdyrregisteret skal bl.a. bidra til at man kan spore eventuell sykdom. Partene i jordbruksoppgjøret har tidligere lagt til grunn at registeret også skal kunne brukes som grunnlag for utmåling av tilskudd til storfe, slik at systemet med telledatoer for storfeproduksjon kan avvikles.

Ved jordbruksoppgjøret i 2008 la SLF og Mattilsynet fram en felles tidsplan for utvikling av datakvaliteten i registeret og utarbeiding av et forvaltningsopplegg for produksjonstilskudd. Dette arbeidet skulle vært sluttført i 2011, men er ikke ferdigstilt.

Som grunnlag for å følge opp dette saksområdet videre, foreslås det at en arbeidsgruppe utreder bruk av Husdyrregisteret til utmåling av produksjonstilskudd. Gruppen gis følgende mandat:

«Før jordbruksoppgjøret 2013 skal det legges fram en rapport med vurdering av hvordan man kan oppnå bruk av Husdyrregisteret til utmåling av produksjonstilskudd for storfe. Det må utarbeides en tidsplan for arbeidet og gis et forslag til utmålings- og forvaltningsmodell for tilskuddet. Det må også gis en anbefaling om hvordan de nødvendige forutsetningene kan komme på plass og beskrives hvordan utmålings- og forvaltningsmodellen for tilskuddet kan implementeres.

Rapporten utarbeides av en arbeidsgruppe med medlemmer fra Statens landbruksforvaltning (SLF), Mattilsynet, Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen. Gruppen ledes av SLF. Avtalepartene trekkes inn i arbeidet gjennom en referansegruppe.»

7.9.3 Elektronisk søknad av produksjonstilskudd og avløsertilskudd

Det er viktig å utvikle en effektiv forvaltning med brukervennlige tjenester, herunder nye døgnåpne elektroniske tjenester via SLFs internettsider og Altinn. Økt bruk av elektroniske søknader om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid gir bedre kvalitet på søknadsdataene, og den kommunale forvaltningen slipper manuell registrering av søknadene.

Forenklings- og effektiviseringshensyn taler for at flest mulig landbruksforetak benytter seg av de elektroniske tjenestene. Jordbruksforetakene kan fra og med søknadsomgangen i august 2013 også levere elektronisk søknad om tilskudd fra RMP, som forventes å medføre økt bruk av de elektroniske tjenestene. Dersom man imidlertid ikke oppnår den ønskede utvikling mot økt bruk av elektronisk søknad, må man vurdere andre tiltak i denne sammenheng.

7.10 Velferdsordninger

7.10.1 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Der er viktig å ha gode velferdsordninger, bl.a. for å bidra til rekrutteringen til landbruket. For å bidra til at avløserlag og jordbruksforetak fortsatt skal ha tilgang på arbeidskraft med god kompetanse og erfaring, økes satsene for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid med 3,5 pst. Maksimalbeløpet for tilskuddsordningen økes tilsvarende med 2 400 kroner, til 69 000 kroner per foretak.

Endringene av satser og maksimalbeløp gjøres gjeldende for avløsergrunnlaget allerede i 2012, slik at økningene får effekt på utbetalingene av tilskuddet i 2013.

7.10.2 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v.

Det er viktig med gode velferdsordninger og at produsentene har sikkerhet ved sykdom, svangerskap/fødsel, syke barn og dødsfall. Maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom m.v. foreslås derfor hevet fra 1 300 til 1 400 kroner. Endringen vil også styrke landbruksvikarordningen.

Tidskonto ved foreldrepermisjon

Etter jordbruksoppgjøret 2011 ble SLF bedt om å utrede en eventuell harmonisering av avløserordningen med NAVs tidskontoordning ved foreldrepermisjon. SLF foreslår å innføre en tidskontoordning for avløsertilskuddet for foreldre som benytter NAVs tidskontoordning, dvs. gradert uttak av foreldrepenger i en periode på inntil tre år. SLF har anslått at innføring av ordningen vil øke utgiftene med om lag 2 mill. kroner.

Med grunnlag i SLFs utredning foreslås det innført en ordning for gradert uttak av avløsertilskudd ved foreldrepermisjon. SLF gis ansvaret for å utarbeide forslag til de nødvendige endringer i forskrift og forvaltning for tilskuddet.

7.10.3 Tilskudd til landbruksvikarordningen

Det foreslås en videreføring av bevilgningen til landbruksvikarordningen på 55 mill. kroner i 2013.

Det vises for øvrig til forslaget om å heve maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom mv. fra 1 300 til 1 400 kroner. Denne endringen vil også styrke landbruksvikarordningen.

7.10.4 Tilskudd til tidligpensjonsordningen for jordbrukere

Tidligpensjonsordningen skal bidra til å lette generasjonsoverganger i jordbruket. I samsvar med tilskuddsforvalters prognoser foreslås det en bevilgning på 93 mill. kroner i 2013 for ordningen.

7.10.5 HMS i landbruket

Landbrukssektoren har vært belastet med mange ulykker og det er viktig å redusere risikoen for arbeidsulykker. Arbeidsgrupperapporten «Helse, miljø og sikkerhet i landbruket – organisering og arbeidsformer» ble lagt fram for avtalepartene i 2010. Rapportens anbefalinger er fulgt opp bl.a. gjennom nasjonalt samarbeidsforum for HMS i landbruket, under ledelse av landbruks- og matministeren. Forumet møtes 2 ganger i året. I 2012 igangsettes det i tillegg en kampanje for HMS i landbruket i regi av Landbrukets HMS-tjeneste og mange organisasjoner innen landbruket. Kampanjen er støttet med 1 mill. kroner over jordbruksavtalen, går over 2 år og videreføres i 2013.

Det foreslås en videreføring av bevilgningen til Landbrukets HMS-tjeneste på 14 mill. kroner i 2013.

7.11 Andre områder

7.11.1 God agronomi

Meld. St. 9 har økt bærekraftig matproduksjon som et sentralt mål. Dette begrunnes bl.a. i befolkningsvekst, klimaendringer og miljøhensyn. For å nå målet, kreves kunnskap om best mulig utnyttelse av tilgjengelige landbruksarealer. Til dette kreves høy kompetanse om agronomi hos den enkelte bonde, og i hele apparatet rundt norsk matproduksjon. Det er behov for kunnskapsoppbygging og kunnskapsformidling for å øke produktiviteten, bl.a. gjennom forbedret plantemateriale, sortstilpassing, bedre jordkvalitet og god dyrkingspraksis. Økt bærekraftig matproduksjon krever også god miljøkunnskap for å minimere landbrukets belastning på naturen. Videre trenger jordbruksnæringen rammevilkår som bidrar til at det oppleves som attraktivt å produsere mat.

En forbedring av agronomikompetansen i norsk jordbruk krever en langsiktig satsing på mange områder som også strekker seg utover jordbruksoppgjørets virkeområde. Det er imidlertid flere områder innenfor jordbruksoppgjøret som er sentrale.

For å følge opp Meld. St. 9 og forbedre agronomikunnskapen i norsk jordbruk, igangsettes det en satsing på dette området. I årets jordbruksoppgjør foreslås det å øke bevilgningene til forskning, rådgiving, sortsutvikling, og klima- og miljøkompetanse, jf. kapitlene 7.2.11, 7.11.2, 7.11.4 og 7.3.6. Videre foreslås det å innføre tilskudd til grøfting for å bedre jordkvaliteten, jf. kapittel 7.3.6.

7.11.2 Norsk landbruksrådgiving

Norsk landbruksrådgiving (NLR) driver faglig utvikling og uavhengig rådgiving i landbruket gjennom lokale rådgivingsenheter. Rådgivingsenhetene er et faglig bindeledd mellom landbruksforskningen og landbruket. Rådgiving gis i planteproduksjon, teknikk, næringsutvikling, foretaksøkonomi og miljøtiltak.

NLR har sin kjernekompetanse på agronomi. Dette er et av satsingsområdene i den nye landbruks- og matmeldingen for å nå målet om økt bærekraftig matproduksjon. Det er derfor viktig å opprettholde og forsterke aktiviteten i NLR. Det foreslås å øke grunntilskuddet til NLR med 4 mill. kroner, til 44 mill. kroner for 2013.

NLR har overtatt ansvaret for byggteknisk rådgiving og planlegging. Dette ansvaret lå tidligere hos Fylkesmannen. En arbeidsgruppe bestående av avtalepartene og NLR har sett på framtidig behov for offentlig støtte til tjenesten. Gruppen foreslår at det til dette arbeidet gis 7 mill. kroner i støtte i 2012 og at støtten reduseres årlig med 0,5 mill. kroner de etterfølgende år. Forslaget følges opp og det foreslås å avsette 6,5 mill. kroner til formålet i 2013.

NLR startet med regional rådgiving i maskinteknikk i 2011. Avsetningen på 1,5 mill. kroner til tiltaket foreslås videreført i 2013.

Total bevilgning til Norsk landbruksrådgiving blir etter dette 52,0 mill. kroner i 2013, jf. tabell 7.10.

7.11.3 Tydeligere distriktsprofil

I Meld. St. 9 heter det at distriktsprofilen i virkemidlene skal gjøres tydeligere. Som en oppfølging av meldingen på dette punktet, foreslås det at det settes ned en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Fylkesmannen, KRD, MD, FIN og LMD. Gruppen får følgende mandat:

«I Meld. St. 9 (2011-2012) heter det at distriktsprofilen i virkemidlene skal gjøres tydeligere. Arbeidsgruppen skal med utgangspunkt i meldingens omtale av dette utrede hvordan en endring i virkemidlene på best mulig måte kan bidra til at de landbruks- og matpolitiske målene nås, med vekt på målet om landbruk over hele landet. Herunder skal arbeidsgruppen utrede i hvilken grad «distriktspolitisk virkeområde» fanger opp landbrukspolitiske utfordringer og behov mht. landbruk over hele landet. Arbeidsgruppen skal utrede alternative forslag til hvordan distriktsprofilen i de nasjonale ordningene kan gjøres tydeligere. Arbeidsgruppen skal se på alle aktuelle økonomiske ordninger over jordbruksavtalen, og ikke begrenses av de ordninger og innretninger som er nevnt spesielt i meldingen. Eventuelle omfordelingseffekter av forslagene skal vurderes. Arbeidsgruppen skal legge vekt på at forslagene bidrar til forenkling av virkemidlene.»

Gruppen ledes av Landbruks- og matdepartementet. SLF er sekretariat for arbeidet. Det settes av 750 000 kroner til kjøp av eksterne utredninger, som dekkes over post 1150.01. Arbeidsgruppen vurderer hva som er nødvendig av ekstern bistand og grunnlagsmateriale. Blant annet vil gruppen kunne bygge videre på materialet som er utarbeidet i forbindelse med meldingsprosessen, samt tidligere gjennomganger av eksisterende ordninger. Arbeidsgruppen skal ferdigstille sitt arbeid innen 15. februar 2013. Arbeidet skal ligge til grunn for anbefalinger om oppfølging mht. tydeligere distriktsprofil i jordbruksoppgjøret 2013.

7.11.4 Utvikling av plantemateriale

Midler til prosjekter innenfor planteforedling og oppformering ble flyttet fra kap. 1143, post 74 til jordbruksavtalens kap. 1150, post 77, underpost 77.15 i 2011. Til sammen 17,3 mill. kroner ble avsatt til utvikling av nye sorter for engvekster, poteter, frukt, bær og grønnsaker. Midlene ble fordelt med 16,1 mill. kroner til Graminor AS og med 1,2 mill. kroner til det nordiske privat-offentlige partnerskapet for før-foredling (Nordic Public-Private Partnership for Pre-breeding).

Graminor har ansvar for å sikre tilgang til klimatilpasset og sykdomsfritt sortsmateriale i norsk jord- og hagebruk gjennom egen foredling, eller gjennom tilgang til utenlandsk sortsmateriale av korn, engfrø, potet, frukt og bær. Det nordiske partnerskapet skal styrke samarbeid mellom nordiske institusjoner om utvikling av plantemateriale tilpasset nordiske vekstforhold for å dekke langsiktige behov innen jord- og hagebruksnæringen. På bakgrunn av dette foreslås det at avsetningen til Graminor økes med 1,8 mill. kroner i 2013. Støtten til Nordic Public-Private Partnership for Pre-breeding videreføres med 1,2 mill. kroner.

For å følge opp behovene for økt satsing på klimatilpasset sortsmateriale, bedre tilgangen på differensiert sortsmateriale og økt bærekraftig matproduksjon, jf. Meld. St. 9, foreslås det en avsetning på 2,5 mill. kroner til Graminor AS til oppstart av et langsiktig foredlingsprogram for toradsbygg i 2013.

7.11.5 Tilskudd til frøavl med mer.

Tilskuddsordningen til frøavl mm. til har som formål å fremme dyrking og frøforsyning (gras, belgvekster, rotvekster, grønnsaker) av klimatilpassede sorter. I 2012 er det bevilget 8 mill. kroner til ordningen som omfatter pristilskudd, arealtilskudd og lagringstilskudd.

Det foreslås å øke bevilgningen for 2012 med 3,4 mill. kroner fra omdisponerte midler for å ta høyde for de økte utbetalingene til garantitilskudd til produsentene av rødkløverfrø. Det foreslås videre å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner i 2013.

7.11.6 Tilskudd til dyreavl med mer.

TYR har det nasjonale ansvaret for avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. TYR er i gang med å forberede et avlsprosjekt og ønsker å utvikle norsk kjøttfeavl gjennom følgende tiltak:

• økt satsing på grovfôrutnytting i avlsarbeidet,

• økt datafangst fra felt og stasjon,

• ferdigstillelse av et samlet avlsverdisystem i kjøttfeavlen og

• markedsføring og eksport av norsk kjøttfesæd.

Samarbeidspartnere i det løpende avlsarbeidet er Geno, Nortura, Animalia, UMB, BioBank, Felleskjøpet og Nofima. Det foreslås at det bevilges 0,5 mill. kroner til dette prosjektet i 2013.

Det foreslås videre å øke bevilgningen til TYR med 0,23 mill. kroner i 2013.

7.11.7 Mottaksplikt

Ved jordbruksforhandlingene i 2011 var partene enige i forslagene fra en arbeidsgruppe som hadde evaluert mottaksplikten knyttet til markedsreguleringen i jordbruket. I samsvar med bestemmelsene nedfelt i kapittel 5 i «Jordbruksavtalen 2011-2012» gjennomførte avtalepartene 11.04.12 et møte med markedsregulatorene Nortura BA (kjøtt/egg), Tine SA (melk) og Norske Felleskjøp BA (korn). Markedsregulatorene informerte om sine prisbetingelser rettet mot produsent med vekt på differensiering av produsentpris ut fra struktur og region samt om graden av transparente prisbetingelser.

Ut fra informasjonen som ble gitt på møtet, viser det seg at Nortura har gjennomført en rekke tiltak i samsvar med forslagene fra arbeidsgruppens flertall. Dette gjelder redusert omfang av prisdifferensiering ut fra struktur og oppdatering av Norturas interne kostnadskalkyler. Av informasjonen gitt på møtet framkom det at Norske Felleskjøp ikke har endret sin strukturdifferensiering av kornpris til produsent etter at arbeidsgrupperapporten ble framlagt.

Med grunnlag i den informasjon som ble framlagt på møtet, er det ikke grunnlag for særskilte oppfølgingstiltak knyttet til virkemidlene over Jordbruksavtalen.

7.11.8 Finansiering av Opplysningskontoret for egg og kjøtt

Det vises til Omsetningsrådets vedtak i møtet den 13.12.2011 om budsjettet til Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) for 2012. Vedtaket setter budsjettet for OEK til 77,483 mill. kroner og bidraget fra fondene for omsetningsavgift til 74,5 mill. kroner. Vedtaket innebærer en økning i OEKs budsjett på 12,9 pst. og en økning i bidraget fra omsetningsavgiftene på 8,6 pst.

Omsetningsrådet er godt kjent med at avtalepartene har vært bekymret for økningen i OEK sine budsjetter og at de ønsker at markedsaktørene selv må bidra til finansieringen av generisk markedsaktivitet. I Prop. 133 S (2009-2010) Jordbruksoppgjøret 2010 skriver departementet:

«For å sikre en effektiv, nøktern og kritisk bruk av midler til opplysningsvirksomhet for kjøtt og egg, er partene enige om at bevilgningen til generisk markedsføring for 2010 bør settes lik 85 pst. av 2009-nivået. Dersom bransjen ønsker at aktiviteten skal være større, vil det kunne sikres gjennom direkte bidrag fra markedsaktørene.»

Det er også følgende omtale av saken i Meld. St. 9:

«Departementet har de siste årene, i forbindelse med jordbruksoppgjørene, gitt signaler til Omsetningsrådet om at bransjen må øke sin egen finansieringsandel til opplysningskontoret for kjøtt og egg. Departementet og jordbruksavtalepartene har tidligere signalisert at Omsetningsrådet må gjennomføre en løpende og kritisk vurdering av bruk av ressurser til merkenøytral markedsføring.

Sammen med øvrige formål er det viktig at opplysningskontorene tar hensyn til myndighetenes offisielle kostholdsråd i sine aktiviteter innenfor hver sin bransje, for også å bidra til gode holdninger og bedre kunnskap om et riktig kosthold.»

Departementet legger til grunn at til at disse føringene videreføres.

7.11.9 Forenkling

Landbruks- og matdepartementet har hatt, og vil fortsatt ha, stor oppmerksomhet om målretting og forenkling. I Meld. St. 9 heter det bl.a. om målretting og forenkling:

«Innenfor et hvert politikkområde vil det finnes dilemmaer og målkonflikter. Dette er uttrykk for at det er behov for avveining mellom ulike interesser i samfunnet, og som det derfor er politikkens oppgave å prioritere mellom. Innenfor landbruks- og matområdet opereres det med flere mål. Noen av målene har enten ikke direkte innvirkning på hverandre eller virker i samme retning, […]. På andre områder vil det være dilemmaer, og mål kan være motstridende.»

Om forenkling står det bl.a.:

«Når det gjelder det materielle innholdet i regelverket har det vært krevende å oppnå betydelig forenkling da det er mange hensyn som må avveies ved all regelverksutvikling. Det vil dessuten i mange tilfeller foreligge en motsetning mellom målretting og forenkling. Dersom forenkling gis størst prioritet vil effektene som ønskes oppnådd kunne bli mer usikre eller ikke oppnådd i det hele tatt.»

Departementet har de seneste årene lagt vekt på enklere regelverk og enklere forvalting av de store tilskuddsordningene. I Meld. St. 9 heter det at «Departementet vil videreføre arbeidet med forenkling av de landbruks- og matpolitiske virkemidlene.»

I arbeidsgrupper og annet evaluerings- og utviklingsarbeid som startes opp i forbindelse med jordbruksoppgjøret, skal det legges vekt på at vurderinger og forslag bidrar til forenkling.