2 Bakgrunnen for lovforslaga

2.1 Innleiing

I NOU 2003: 26Om odels- og åsetesretten drøfta odelslovutvalet spørsmålet om omfanget av odelskretsen burde innskrenkast noko. Utvalet skisserte tre alternative utgangspunkt for ei innskrenking av odelskretsen:1

1. Berre barn av siste eigar med odelsrett har odelsrett.

2. Berre barn av ein eigar med odelsrett (nåverande eller tidlegare innan same odelsslekt) har odelsrett.

3. Gjeldande ordning blir ført vidare med den modifikasjon at nokon av foreldra, besteforeldra, eller søsken av foreldra må ha eigd eigedomen i ei viss tid, for eksempel 5 år.

Fleirtalet i utvalet meinte alternativa anten ville gi for urimelege utslag (alternativ c), eller at dei utgjorde for kraftige innhogg i dei tradisjonelle oppfatningane knytte til odelsretten (alternativ a og b). Fleirtalet gjekk derfor inn for at odelskretsen skulle førast vidare som han var.

Eit mindretal meinte at odelsretten burde fange opp berre dei som hadde vakse opp på eigedomen, og foreslo at lova skulle endrast slik at ein får odelsrett berre dersom nokon av foreldra har eigd eigedomen med odelsrett (alternativ b ovanfor).

Regjeringa var samd med fleirtalet i utvalet og høyringsinstansane, og fremja ikkje forslag om innskrenking av odelskretsen.2 Stortinget slutta seg til forslaget, men bad om at spørsmålet om å redusere odelskretsen måtte vurderast på nytt:

”Lovforslaget innebærer ikke endringer i odelskretsen, i tråd med odelslovsutvalgets innstilling. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at dagens ordning gir enkelte uheldige utslag, og ber Regjeringen se nærmere på odelskretsens omfang.”3

I Meld. St. 9 (2011-2012)Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords kapittel 10.4.4drøfter Regjeringa endringar i odelskretsen med utgangspunkt i ovanfor nemnde forslag frå odelslovutvalet. Regjeringa foreslår endringar i odelskretsen slik at berre barn av eigar med odelsrett skal ha odelsrett (sjå alternativ b til utvalet ovanfor) og uttaler følgjande:

”Odelsretten er tradisjonelt en slektsrett. Dagens odelskrets bygger på dette. Slektstankegangen er i dag ikke like fremtredende som før – kjernefamilien er nå den vanligste familieformen. Overdragelse av landbrukseiendom skjer i stor grad innenfor nær familie. Dette innebærer at den vide kretsen av odelsberettigede i hovedsak har praktisk betydning dersom familien velger å selge til en kjøper uten odelsrett. I slike tilfeller må det gjennomgående legges til grunn at de odelsberettigede har liten tilknytning til eiendommen. Regjeringen er på dette punktet enig med mindretallet i Odelslovutvalget. Det fremstår ikke som rimelig at odelsberettigede med fjern tilknytning til eiendommen skal kunne kreve eiendommen løst på odel når familien har valgt å selge den til en utenfor odelskretsen.

Regjeringen vil gjøre endringer i dette. En endring i odelskretsen må imidlertid vurderes i forhold til Grunnloven § 107 som fastsetter at odels- og åsetesretten ikke kan oppheves. De to første løsningene som ble skissert av odelslovutvalget bryter med tradisjonelle oppfatninger om odelsrett som en slektsrett. Dette gjelder særlig det alternativet som går ut på at bare siste eiers barn skal ha odelsrett. Dette alternativet ligner mer på en åsetesrett. Sett i lys av grunnlovsvernet ønsker Regjeringen ikke å foreslå denne løsningen. Utvalgets tredje løsning kan redusere problemet knyttet til at eldre personer bruker odelsrett for å sikre at fjernere slektninger enn dem som er nevnt i odelsloven § 8 skal få odelsrett. Departementet er imidlertid enig med flertallet i odelslovutvalget i at denne varianten kan gi tilfeldige og urimelige resultater. Far eller mor som har overtatt med odel kan for eksempel dø ved en ulykke før fem års eiertid har utløpt. Konsekvensen av regelen vil være at barna deres ikke lenger har odel til slektsgården. Dette viser at det ikke er heldig å knytte eiertid til odelsretten. Regjeringen vil etter dette gå videre med det alternativet som innebærer at bare barn av odelsberettiget eier skal ha odelsrett. Alternativet innebærer at barn av nåværende og tidligere eiere beholder odelsretten. Søsken av nåværende eier vil for eksempel ha odelsrett dersom en av deres foreldre tidligere har eid eiendommen med odelsrett. Også dette alternativet krever imidlertid en avklaring i forhold til Grunnloven.

En innskrenking av odelskretsen må også vurderes i forhold til Grunnloven § 97, som setter forbud mot tilbakevirking. Dette forbudet gjør det nødvendig å fastsette en overgangsregel som i tilstrekkelig grad sikrer rettigheter for dem som har odelsrett før en eventuell endring. Overgangssituasjonen innebærer at det kan ta tid før en endring i praksis er fullt ut gjennomført. I overgangsperioden vil det dessuten være to ulike regelsett. Departementet mener imidlertid at disse forholdene ikke bør være avgjørende for valget av om odelskretsen skal innskrenkes eller ikke, jf. at det vil være nødvendig med en overgangsregel som dette uansett når en eventuell lovendring gjennomføres.

Forholdet til de to grunnlovsbestemmelsene innebærer at selv om Regjeringen mener at odelskretsens omfang bør innskrenkes og foreslår en slik løsning, mener Regjeringen at de nærmere detaljene for hvordan innskrenkingen bør skje blir gjennomgått grundig forut for at forslaget blir sendt på høring.”

I Meld. St. 9 (2011-2012)Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords kapittel 10.6.3går det òg fram at det er få søknader om odelsfrigjering av eigedom som blir seld som tilleggsjord etter odelslova § 31, og at auka bruk av interpellasjon etter odelslova §§ 20-20 c4 gir grunn til å tru at det blir færre slike søknader. Det er òg uttalt at dersom odelskretsen blir innskrenka, er det grunn til å tru at talet går ytterlegare ned. Regjeringa konkluderer slik:

”Regjeringen mener etter en samlet vurdering at dersom odelskretsen innskrenkes, jf. forslaget i kapittel 10.4.4, vil odelsfrigjøring være aktuelt i så få saker at hensynet til regelforenkling og ønsket om å redusere offentlig ressursbruk bør gå foran hensynet til den som har kjøpt tilleggsjord. Regjeringen vil fremme forslag om at bestemmelsene om odelsfrigjøring i forbindelse med kjøp av tilleggsjord oppheves.”

2.2 Høyringsforslaget

I Meld. St. 9 (2011-2012)Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords blei som nemnt odelslova § 8 foreslått endra slik at berre barn av eigar med odelsrett skal ha odelsrett, sjå nærare omtale i kapittel 2.1. Lovavdelinga i Justis- og beredskapsdepartementet vurderte om forslaget kunne gjennomførast utan å kome i konflikt med Grunnlova § 107. Lovavdelinga var i tvil om barnebarn av ein eigar kunne fjernast frå odelskretsen og meinte at ”ein her er inne i ein hard kjerne av odelsinstituttet som er verna av Grunnlova § 107”, sjå nærare omtale i kapittel 4.1.1. I høyringsnotatet blei forslaget om innskrenking av odelskretsen derfor foreslått endra slik at etterkommarar etter odlaren berre får odelsrett dersom nokon av foreldra har eigd eigedomen med odel. I tillegg foreslo departementet at barnebarn av siste eigar med odel skulle ha odelsrett. Departementet foreslo dessutan å oppheve odelslova § 31 om odelsfrigjering av tilleggsjord til ein annan landbrukseigedom. Departementet foreslo i tillegg mindre lovendringar i odelslova §§ 16 fjerde ledd og 33 som ei nødvendig følgje av forslaga. Desse endringane er berre av lovteknisk art.

2.3 Høyringa

Landbruks- og matdepartementet sendte forslaget på høyring 23. januar 2013 til følgjande høyringsinstansar:

• Departementa

• Statens landbruksforvaltning

• Fylkeskommunane

• Fylkesmennene

• Kommunane

• Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)

• Likestillings- og diskrimineringsombodet

• Sametinget

• Domstoladministrasjonen

• Advokatforeningen

• Bygdeungdomslaget

• Den Norske Dommerforening

• Jenter i Skogbruket

• Norges Bondelag

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norges Bygdekvinnelag

• Norges Eiendomsmeglerforbund

• Norges Skogeierforbund

• NORSKOG

• Næringslivets Hovedorganisasjon

Departementet har motteke svar frå 61 høyringsinstansar. Følgjande instansar (10) har uttalt at dei ikkje har merknader til forslaget:

• Arbeidsdepartementet

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

• Fiskeri- og kystdepartementet

• Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utanriksdepartementet

• Hægebostad kommune

Følgjande (51) har hatt merknader til forslaget:

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Statens landbruksforvaltning

• Fylkesmannen i Aust-Agder

• Fylkesmannen i Buskerud

• Fylkesmannen i Hedmark

• Fylkesmannen i Hordaland

• Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

• Fylkesmannen i Rogaland

• Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

• Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

• Fylkesmannen i Telemark

• Fylkesmannen i Vest-Agder

• Fylkesmannen i Vestfold

• Fylkesmannen i Østfold

• Alvdal kommune

• Birkenes kommune

• Bamble kommune

• Dovre kommune

• Eidsvoll kommune

• Farsund kommune

• Gaular kommune

• Hemnes kommune

• Hjelmeland kommune

• Leksvik kommune

• Lesja kommune

• Lom kommune

• Lyngdal kommune

• Midtre Namdal samkommune

• Norddal kommune

• Nord-Fron kommune

• Oslo kommune

• Rennebu kommune

• Sandnes kommune

• Sel kommune

• Skjåk kommune

• Steinkjer kommune

• Stordal kommune

• Sør-Aurdal kommune

• Tvedestrand kommune

• Tynset kommune

• Vang kommune

• Vågå kommune

• Ørskog kommune

• Ålesund kommune

• Advokatforeningen

• Norges Bondelag

• Norges Bygdekvinnelag

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norges Eiendomsmeglerforbund

• NORSKOG

• Norges Skogeierforbund

Forslaget om å innskrenke odelskretsen har fått brei støtte blant høyringsinstansane. Mange av dei sluttar seg til grunngivinga i høyringsnotatet. Andre har gitt kommentarar som stadfester dei samfunnsmessige forholda som ligg til grunn for forslaget.

Tilhøvet til Grunnlova § 107 er lite kommentert. Eit par høyringsinstansar meiner at forslaget ikkje har god nok grunngiving for å rettferdiggjere endringa slik at ho kjem klar av vernet i Grunnlova § 107.

Høyringsinstansane er delte i spørsmålet om å oppheve føresegna om odelsfrigjering av tilleggsjord i odelslova § 31. Enkelte meiner at moglegheita til å søkje odelsfrigjering etter § 31 tek vare på viktige samfunnsomsyn og er ein sikkerheitsventil. Eit fleirtal av høyringsinstansane sluttar seg likevel til departementets forslag.

Fleire kommunar har hatt problem med å få tid til politisk behandling av høyringsnotatet. Nokre har søkt om forlenga høyringsfrist. Departementet har ikkje gitt utsett frist, men har teke omsyn til innspel som har kome inn etter fristen så langt det har late seg gjere. Kommunane blei bedne om å sende inn innstillinga, og deretter det politiske vedtaket så snart det låg føre. Av 31 kommunar, har 21 kommunar hatt politisk behandling.