6 Høringsinstansenes syn

Jussformidlingen er i hovedsak enige i vurderingene som er foretatt. De skriver at en utvidelse av adgangen til å innhente opplysninger fra andre offentlige organer kan medføre en risiko for misbruk av personopplysninger. De mener imidlertid at personvernsmessige hensyn ivaretas gjennom endringene.

Lånekassen har ingen kommentar til at det gis hjemmel til å innhente opplysninger fra Lånekassen. De har imidlertid merknader til utformingen av bestemmelsen i statsborgerforskriften.

Utlendingsnemnda bemerker at de tidvis også har behov for oppdatert dokumentasjon fra kommunene om kravet til gjennomført norskopplæring.

Politiets fellesforbund er positive til at statsborgermyndighetene gis adgang til å innhente opplysninger fra andre organer. Når det gjelder opplysninger om hvorvidt søkere er mistenkt i straffesaker, påpeker forbundet at det ikke kan oppstilles en opplysningsplikt som kommer i konflikt med etterforskningshensyn.

Datatilsynet mener at måten opplysninger innhentes på etter forslaget kan være i strid med EMK artikkel 8 og EUs personvernsdirektiv, som begge oppstiller krav om forholdsmessighet (nødvendighet). Datatilsynet mener at formålet med forslaget kan nås gjennom mindre inngripende tiltak, ved at parten selv legger frem de opplysningene som er nødvendige for å opplyse forvaltningssaken. Det at tiltaket gjøres obligatorisk for enhver som fremmer et krav etter statsborgerloven skjerper kravet til samfunnsinteressen. Videre mener Datatilsynet at forslaget harmonerer dårlig med formålsbestemthetsprinsippet i EUs personvernsdirektiv. Prinsippet innebærer et forbud mot at opplysninger som er innhentet for ett formål uten videre benyttes til andre formål. Datatilsynet er bekymret for at systematiske unntak fra taushetsplikten kan forrykke maktbalansen mellom stat og borger, og på sikt kan svekke borgernes tillit til forvaltningen. Tilsynet mener at lovgiver må se forslaget i sammenheng med andre områder der det gjøres unntak fra lovhjemlet taushetsplikt. Tilsynet er bekymret for at også andre deler av forvaltningen vil etablere tilsvarende hjemler. Til slutt skriver Datatilsynet at nødvendigheten av tiltaket må ses i lys av arbeidet med å modernisere Det sentrale folkeregisteret.

Departementet har hatt møte med Datatilsynet om merknadene til lovforslaget. På bakgrunn av en redegjørelse fra Utlendingsdirektoratet oversendte departementet utfyllende informasjon til Datatilsynet om gjennomføringen av effektiviseringstiltakene. I tilleggsuttalelse av 26. april 2012 skriver Datatilsynet blant annet:

”… Tilsynet fastholder at dette er en ordning som er egnet til å svekke den enkeltes rett til å holde kontroll med egne personopplysninger. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at tilsynet har sett dette konkrete lovforslaget i en større sammenheng, idet en rekke tilsvarende ordninger søkes etablert innen og på tvers av andre forvaltningsgrener. Tilsynets bekymring knytter seg til den generelle utviklingen, mer enn til dette konkrete lovforslaget.

Datatilsynet registrerer at departementet har sett på mulighetene for å bedre den enkeltes adgang til informasjon om den behandlingen som skjer med hjemmel i de lovbestemmelsene som er foreslått, jf departementets brev. God informasjon styrker den registrertes mulighet til å ivareta sine rettigheter som registrert. Informasjon avhjelper delvis de personvernulemper som forslaget medfører, men ikke i en slik grad at tilsynet frafaller sine generelle merknader.”

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) er positive til forslaget. De fremhever servicefunksjonen de foreslåtte endringene vil få for søkere med lav kompetanse og lite ressurser, ved at de slipper å sende inn aktuelle opplysninger selv. JURK mener at søkerne bør opplyses om myndighetenes kompetanse til å innhente opplysninger. I tillegg mener JURK det bør settes en maksimumsfrist på saksbehandlingstiden.

JUSS-BUSS viser til retten til privatliv i EMK artikkel 8. Inngrepet som foretas må ha et legitimt formål og ikke være uforholdsmessig sett i forhold til samfunnsnytten man oppnår. Juss-Buss mener at faren for misbruk av personopplysninger blir stor ved de foreslåtte endringene, for eksempel ved at det innhentes flere opplysninger enn nødvendig. De skriver videre at det bør presiseres hvilken informasjon som anses nødvendig og hvilke dokumenter som kan innhentes. Juss-Buss mener at søkeren må få god informasjon om hva som kan innhentes og at det bør spesifiseres i vedtaket hvilke opplysninger som er innhentet. Videre skriver de at søkerne bør få innhente opplysninger selv for å ha en reell mulighet til å oppdage feilregistreringer i registre. Dersom forslaget gjennomføres mener Juss-Buss at det som minstekrav må foreligge samtykke fra den saken gjelder.

Redd Barna mener at forslaget innebærer en uthuling av taushetsplikten til statlige aktører. De tror søkernes rettsikkerhet og tillit til offentlige organer vil svekkes ved at opplysninger flyter mellom organene uten at søkerne gjøres oppmerksomme på dette og får anledning til å kommentere opplysningene. De planlagte endringene burde etter Redd Barnas syn vært drøftet i forhold til EMK artikkel 8, SP artikkel 17, Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF 24 (personverndirektivet), Europarådets konvensjon 28. januar 1981 nr. 108 om personvern i forbindelse med elektronisk databehandling av personopplysninger og BK artikkel 3 og 16. Redd Barna mener taushetsbelagt informasjon bare skal gis dersom det foreligger samtykke og søkeren gis mulighet til kontradiksjon.

Utlendingsdirektoratet har merknader til utformingen av de foreslåtte forskriftsendringene. I tillegg foreslår de at Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda skal kunne innhente opplysninger fra kommunene om kravet til gjennomført norskopplæring.

Politidirektoratet er positive til forslaget fordi endringene vil bidra til å effektivisere saksbehandlingen. Politidirektoratet bemerker at politiet, på samme måte som Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda, har behov for innhenting av opplysninger, så lenge politiet er forberedende organ for søknader om statsborgerskap. Politidirektoratet har også noen merknader til forslag til forskriftsbestemmelser. Når det gjelder opplysninger om mistanke mener Politidirektoratet man heller bør bruke begrepet ”under etterforskning”. Politidirektoratet skriver at politiet ikke kan pålegges å gi ut opplysninger som kan skade etterforskningen. Videre ønsker Politidirektoratet å kunne innhente opplysninger fra kommunene om kravet til gjennomført norskopplæring.

Justis- og beredskapsdepartementet påpeker at begrepet ”mistenkt” ikke er definert i straffeprosessloven og at politiet trolig ikke kan gi ut opplysninger som kan gå ut over etterforskningen. De mener bestemmelsen i statsborgerforskriften må utformes slik at politiet har rett til å gi opplysninger om mistanke. En slik rett for politiet vil imidlertid følge av den nye politiregisterloven med tilhørende forskrift. Justis- og beredskapsdepartementet viser til EMK artikkel 8 om at utlevering av opplysninger må fremstå som nødvendig. De mener derfor at utleveringsadgangen bør knyttes til lovbrudd som vil ha betydning for statsborgersøknaden.