4 Administrative og økonomiske konsekvenser

Protokollens artikkel 3 og 4 stiller konkrete krav til beredskapsplaner, nasjonalt beredskapssystem og rapportering. Det kreves at havner og behandlingsanlegg som håndterer HNS-stoffer skal ha beredskapsplaner som er samordnet med det nasjonale beredskapssystemet. Dette kravet anses å være oppfylt gjennom ordningen med interkommunale utvalg mot akutt forurensning i 33 beredskapsregioner. Krav til beredskap mot radioaktiv forurensning er fra 1. januar 2011 omfattet av forurensningsloven og strålevernloven med forskrifter, og myndighet til å gi pålegg om samarbeid om privat beredskap er tillagt Statens strålevern.

Prosedyrer for varsling av andre stater som kan bli berørt av et forurensingsuhell er allerede etablert under andre internasjonale avtaler Norge har sluttet seg til. Statens strålevern er internasjonalt kontaktpunkt for varsling og informasjon ved atomhendelser i Norge. Kystverket er kontaktpunkt ved hendelser med utslipp av øvrige farlige og skadelige stoffer. Informasjon om den norske beredskapen mot akutt forurensing av farlige og skadelige stoffer formidles allerede til IMO gjennom eksisterende avtaleverk.

Statens strålevern er den nasjonale myndighet med ansvar for beredskap ved radioaktiv forurensing, og Kystverket for øvrige farlige eller skadelige stoffer. Statens strålevern og Kystverket vil inngå en samarbeidsavtale for å sikre en best mulig håndtering av forurensingsuhell med radioaktive stoffer. Protokollens krav til planverk, forhåndslagret utstyr, øvelser, opplæring av personell og kommunikasjon anses å være oppfylt gjennom Statens stråleverns og Kystverkets beredskapsplaner og beredskapsorganisasjoner.

Den operative statlige beredskapen mot farlige og skadelige stoffer unntatt radioaktive stoffer baseres på brannvesenets spesialgrupper for redningsinnsats til sjøs, de såkalte RITS-gruppene, i Oslo og Bergen. Kystverket vil i samråd med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vurdere om ordningen skal utvides til å gjelde flere RITS-grupper. Kostnadene inkludert driftsutgiftene vil dekkes av Kystverket.

Norsk tiltredelse av protokollen vil kreve engangsinvesteringer i utstyr og opplæringstiltak, anslått til om lag 5 mill. kroner. Disse engangskostnadene vil dekkes innenfor Kystverkets bevilgning til akutt beredskap i 2010-budsjettet. Stortinget er orientert om dette i Prop. 1 S (2010-2011) for Fiskeri- og kystdepartementet. De økte årlige driftsutgiftene er anslått til om lag 1 mill. kroner, og vil måtte dekkes innenfor den ordinære driftsbevilgningen til Kystverkets beredskap mot akutt forurensning.

Forespørsler fra utviklingsland direkte eller gjennom IMO om bistand til for eksempel opplæring innenfor beredskap, hjelp til utarbeidelse av beredskapsplaner, gjennomføring av øvelser og annet i tråd med artikkel 7, vil kunne finansieres av Norge etter en konkret vurdering.