11 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 28 første ledd bokstav a:

Forslaget innebærer ingen realitetsendring sammenlignet med gjeldende rett, men er kun en begrepsendring. Herværende forslag medfører med andre ord ingen materiell endring av rettstilstanden hva gjelder utlendingsloven § 28. Det er flyktningkonvensjonens flyktningbegrep loven viser til, og som må legges til grunn ved tolkning av bestemmelsen.

Til § 30 første ledd:

Definisjonen av «rase» i lovens § 30 første ledd bokstav a tas ut idet den vil bli overflødig som følge av at rasebegrepet er fjernet fra lovens § 28 første ledd bokstav a.

Til § 40 a:

Det er foretatt enkelte mindre endringer i bestemmelsen, som ikke innebærer noen realitetsendring. I annet ledd bokstav b er det rettet en feil, idet ordene «i Norge» er feilplassert i gjeldende bestemmelse.

Til § 64 annet ledd:

Forslaget om å stryke «arbeidstillatelse», skyldes at uttrykket «arbeidstillatelse» ellers ikke brukes i utlendingsloven 2008. Bruken av ordet i § 64 annet ledd beror derfor på en feil. Endringen er uten innholdsmessig betydning.

Til § 67 annet ledd:

Forslaget er en henvisningspresisering ved at annet ledd viser til § 66 første ledd bokstav b og c. Endringen er uten innholdsmessig betydning.

Til § 73 fjerde ledd:

Forslaget er en henvisningspresisering ved at fjerde ledd annet punktum viser til § 66 første ledd bokstav f. Endringen er uten innholdsmessig betydning.

Til § 81:

Bestemmelsen i annet ledd endres ved at det inntas en henvisning til forvaltningsloven § 17 første ledd og barnekonvensjonen artikkel 12, som fastsetter barns rett til å bli hørt. Nærmere regulering av hvordan retten til å bli hørt skal gjennomføres i utlendingssaker, er fastsatt i utlendingsforskriften §§ 17-3 til 17-5.

Bestemmelsen i tredje ledd gir uttrykkelig hjemmel for at barn kan høres uten foreldrenes samtykke og uten at foreldrene tillates å være til stede. Barnet har ikke noen plikt til å uttale seg, og det er derfor bare når «barnet ønsker det» at det skal gjennomføres en samtale med barnet uten foreldrenes samtykke mv. Videre skal det bare legges opp til slik samtale dersom det er nødvendig for å ivareta barnets rett til å bli hørt. Det vises i denne sammenheng til forskriftens § 17-3 om at samtale i asylsaker kan unnlates dersom det anses åpenbart unødvendig med slik samtale. Det er det organet som forbereder eller avgjør saken, som treffer beslutning om hvorvidt barnet skal høres uten foreldrenes samtykke mv.

Bestemmelsen i fjerde ledd fastsetter at det skal oppnevnes setteverge for barnet dersom det gjennomføres samtale med barnet uten foreldrenes tilstedeværelse. Forutsetningen er at barnet ikke har advokat eller annen fullmektig til stede.

Bestemmelsen i femte ledd fastsetter at beslutninger som gjelder gjennomføring av samtale uten foreldrenes samtykke eller tilstedeværelse, ikke kan påklages. Dette er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men prosessuelle beslutninger som ikke gir klagerett.

Til § 108 sjette ledd:

Bestemmelsen tydeliggjør at det bare er i helt spesielle tilfeller at det kan regnes som straffbart å yte humanitær bistand til en utlending som oppholder seg ulovlig i riket. For det første fastsettes det som et vilkår for medvirkningsansvaret at den som yter bistand, har til hensikt å hjelpe utlendingen til å unndra seg plikten til å forlate Norge. For det andre må den hjelpen som er gitt, ha vanskeliggjort myndighetenes mulighet til å sende utlendingen ut av landet. Den bestemmelsen som foreslås, klargjør blant annet at humanitære organisasjoner som åpent tilbyr humanitær bistand til personer med ulovlig opphold, for eksempel i form av tilbud om bostedsplasser som er kjent for myndighetene, mat, legehjelp mv., ikke rammes av bestemmelsen om medvirkning til ulovlig opphold.

Til nytt § 121 annet ledd:

Bestemmelsen innebærer at en tredjelandsborger som har oppholdsrett etter lovens § 111 annet ledd eller § 114 annet ledd, kan bortvises dersom hensynet til offentlig orden eller sikkerhet gir grunnlag for utvisning etter lovens § 122. Dersom tredjelandsborgeren ikke har oppholdsrett, kan vedkommende bortvises etter bortvisningsbestemmelsen i § 17 i lovens alminnelige del.

Til § 122 første ledd:

Endringen i ordlyden i § 122 første ledd klargjør at også en EØS-borger eller familiemedlemmet til en EØS-borger som ikke oppfyller vilkårene for oppholdsrett, vil kunne bortvises.

Tredjelandsborgere som nevnt i lovens § 110, og som har oppholdsrett etter lovens § 111 annet ledd eller § 114 annet ledd, kan utvises etter § 122. Dersom en slik utlending ikke har oppholdsrett, vil vedkommende kunne utvises etter utvisningsbestemmelsene i lovens alminnelige del, jf. §§ 66 til 68.

Til endringen i lov 8. mai 2009 nr. 23 om endringer i utlendingsloven:

Ved lov 8. mai 2009 nr. 23 ble det innført et krav i utlendingsloven om at visse referansepersoner må ha fire års arbeid eller utdanning i Norge for at søkeren skal ha rett til familieetablering. Dette skulle også gjelde i visse tilfeller når søkeren er et barn, og dette fremgikk av lovens § 42 annet ledd femte punktum. Denne bestemmelsen ble vedtatt, men har aldri trådt i kraft. Det vises til omtale under kapittel 6 hvor det redegjøres for hvorfor bestemmelsen nå foreslås opphevet.

Til straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav d:

Som følge av at utlendingsloven § 108 fikk innført et nytt første ledd ved lov 18. desember 2009 (trådte i kraft 8. januar 2010) må henvisningen i § 67 annet ledd bokstav d til utlendingsloven § 108 endres slik at det henvises til utlendingsloven § 108 tredje ledd, jf. sjette ledd.