Prop. 148 L (2010–2011)

Endringer i aksjeloven mv. (nedsettelse av kravet til minste aksjekapital mv.)

Til innholdsfortegnelse

4 Selskapets adgang til å dekke stiftelsesutgiftene

4.1 Gjeldende rett

I aksjeloven § 2-5 er det fastsatt at aksjeselskapet bare kan dekke utgifter ved stiftelsen “når det beløpet som betales for aksjene, overstiger aksjenes pålydende med et beløp som minst tilsvarer stiftelsesutgiftene”. Videre er det et vilkår for at selskapet skal kunne dekke stiftelsesutgiftene, at det i stiftelsesdokumentet angis “hvilke utgifter det gjelder, hvordan de er beregnet, og navn og adresse på den som er tilgodesett”. En tilsvarende regel følger av allmennaksjeloven § 2-5.

Bestemmelsen innebærer at aksjekapitalen ikke kan brukes til å dekke utgiftene ved å stifte selskapet. Stiftelsesutgiftene blir dermed en ekstrautgift ved å etablere aksjeselskapet i tillegg til den aksjekapitalen som skal skytes inn. Denne regelen var ny i aksjeloven 1997, og Aksjelovgruppen begrunnet i NOU 1992: 29 på side 37 forslaget slik:

“Gjeldende aksjelov er ikke til hinder for at aksjekapitalen benyttes til å dekke stiftelsesomkostninger og andre ensidige forpliktelser som selskapet pålegges etter stiftelsesdokumentet. Dette åpner for at aksjekapitalen kan være helt eller delvis tapt allerede før virksomheten kommer i gang. Dette mener gruppen er uheldig. Kravet om at selskapet skal ha en aksjekapital over et visst beløp, er begrunnet ut fra hensynet til kreditorene. Selv om loven ikke kan hindre at selskapet går med tap, bør den i det minste tilstrebe at aksjekapitalen er intakt når selskapet starter opp virksomheten.”

4.2 Forslaget i utredningen

I utredningen foreslås aksjeloven § 2-5 endret slik at aksjekapitalen skal kunne brukes til å dekke stiftelsesutgiftene.

Utrederen legger vekt på at det som innbetales til selskapet som aksjekapital, har liten betydning som dekningsobjekt for kreditorene, og viser til vurderingen av dette i sammenheng med vurderingen av minstekravet til aksjekapital. Videre uttales det i utredningen punkt 4.2.11:

“Den sentrale begrunnelsen for å opprettholde et lovbestemt krav til minste aksjekapital som må innbetales til selskapet, er hensynet til å motvirke useriøse og lite gjennomtenkte selskapsstiftelser, se punkt 5.5.2.7. Ut fra dette har jeg foreslått et minstekrav til aksjekapitalen på 30 000 kroner som stifterne må innbetale til selskapet. Når dette er satt som en passende ”inngangsbillett” for å stifte aksjeselskap, bør imidlertid dette beløpet også kunne brukes til å stifte selskapet, slik at ikke den reelle kostnaden blir over dette beløpet. Jeg foreslår derfor å endre aksjeloven § 2-5, slik at stiftelseskostnadene kan forbeholdes dekket av selskapet uten noen begrensning så lenge det er fastsatt i stiftelsesdokumentet. Slik var ordningen etter aksjeloven av 1976, og slik er det også etter den danske og svenske lov.
Etter forslaget vil det som utgangspunkt ikke gjelde noen grense for adgangen til å påføre selskapet ansvar for stiftelseskostnader. Det bør likevel være en forutsetning at dette kan skje innenfor rammen av aksjeinnskuddet. Dessuten må de kostnadene som påføres selskapet være reelle stiftelseskostnader.”

4.3 Høringsinstansenes syn

I høringen har Brønnøysundregistrene, Den Norske Advokatforening, Handelshøyskolen BI, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, Norges Skogeierforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon og Den norske Revisorforening støttet forslaget om at aksjekapitalen skal kunne brukes til å dekke stiftelsesutgiftene.

Nærings- og Handelsdepartementet, Abelia og Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, Advokatfirma Ræder, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Artistorganisasjonen Gramart, HSH (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon), Panlegis Group, Norges Rederiforbund, Samvirkesenteret og Wikborg, Rein & Co har uttrykt generell støtte til forslagene i rapporten om forenkling og modernisering av aksjeloven uten å gå særskilt inn på forslaget om at aksjekapitalen skal kunne brukes til å dekke stiftelsesutgiftene.

Næringslivets Hovedorganisasjon peker i høringsuttalelsen på at når “kravet til minste aksjekapital i hovedsak skal utgjøre en terskel for å stifte aksjeselskap, tilsier det at det ikke er nødvendig å kreve innbetalinger utover den kapitalen”.

Finansieringsselskapenes Forening, Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og Norsk Øko-Forum er imot forslaget om at aksjekapitalen skal kunne brukes til å dekke stiftelsesutgiftene. FNO uttaler i høringsuttalelsen, som støttes av Finansieringsselskapenes Forening, blant annet:

“Kravet til minimum aksjekapital som foreslått er lavt nok om det ikke skal belastes utgifter til advokat, revisor og omkostninger til registrering av foretaket. Resultatet av å inkludere stiftelseskostnadene vil i mange tilfelle være at det ikke skytes inn kapital overhodet.”

Videre uttales det at forslaget i utredningen kan skape usikkerhet ved gjennomføringen av bekreftelsen av aksjeinnskuddene. Uttalelsen fra FNO har på dette punkt sammenheng med forslaget i utredningen om at finansinstitusjoner skal kunne bekrefte aksjeinnskuddene når disse utelukkende skal gjøres opp i penger, jf. punkt 5 nedenfor.

NTL Skatt uttaler seg ikke uttrykkelig imot forslaget om at aksjekapitalen skal kunne brukes til å dekke stiftelsesutgiftene. Men sett i sammenheng med forslaget om nedsettelse av minstekravet til aksjekapital til 30 000 kroner, mener NTL Skatt at forslagene går for langt til at selskapet skal kunne drive forretningsmessig forsvarlig.

4.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår en endring i aksjeloven § 2-5 første ledd slik at aksjekapitalen skal kunne brukes til å dekke stiftelsesutgiftene. Den samme endringen foreslås i allmennaksjeloven § 2-5 første ledd. Det vises til spesialmerknadene.

Hovedbegrunnelsen for forslaget om at det opprettholdes et minstekrav til aksjekapital i aksjeloven, er å motvirke useriøse og lite gjennomtenkte selskapsstiftelser, jf. punkt 3.4 ovenfor. Departementet er enig i vurderingene i utredningen om at når 30 000 kroner vurderes som en passende “inngangsbillett” til aksjeselskapsformen, så bør stiftelsesutgiftene kunne dekkes med aksjeinnskuddet, slik at de reelle kostnadene ved å stifte aksjeselskap ikke blir høyere. Forslaget antas ikke å ville ha stor betydning for kreditorenes dekningsmuligheter. Departementet kan heller ikke se at forslaget, slik Finansnæringens Fellesorganisasjon uttrykker bekymring for, vil skape problemer ved bekreftelse av aksjeinnskuddet, jf. aksjeloven § 2-18 annet ledd fjerde punktum. Det som skal bekreftes, er at “selskapet har mottatt aksjeinnskuddene”. Departementet bemerker at selskapet allerede etter gjeldende rett har adgang til å dekke stiftelsesutgiftene med den delen av aksjeinnskuddet som overstiger aksjekapitalen.

Departementet slutter seg til utrederens syn om at det bør være en begrensning i at stiftelsesutgiftene ikke kan overstige aksjeinnskuddet. Videre må det være tale om reelle stiftelsesutgifter. Kravet om at det må angis i stiftelsesdokumentet hvilke utgifter det gjelder, hvordan de er beregnet, og navn og adresse på den som er tilgodesett, foreslås videreført.

Departementet foreslår den samme endringen i allmennaksjeloven. På dette punktet er det ikke spesielle hensyn som tilsier at de to lovene bør ha ulike løsninger.