6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om å sette ned minstekravet til aksjekapital for aksjeselskaper fra 100 000 kroner til 30 000 kroner vil ha direkte økonomisk virkning for mange små aksjeselskaper. Ikke minst vil dette gjelde selskaper som driver lite kapitalkrevende virksomhet som kunnskapsbaserte og tjenestebaserte yrker, der den personlige arbeidsinnsats er det mest sentrale. Av de 215 671 selskapene som var registrert i Foretaksregisteret 21. desember 2010 hadde 105 432 selskaper aksjekapital på 100 000 kroner, som tilsvarer det gjeldende minstekravet til aksjekapital. Det er grunn til å tro at mange av disse har fastsatt aksjekapitalen bare for å oppfylle aksjelovens krav, og ikke på grunn av det reelle kapitalbehovet i selskapet. En del midler som kunne vært investert eller anvendt på annen måte, kan dermed være låst inne i selskapene. Det antas at lovforslaget vil føre til at en del selskaper velger å sette ned aksjekapitalen til det nye minstekravet på 30 000 kroner for å frigjøre en del av disse midlene for aksjeeierne. Forslaget vil øke fleksibiliteten for selskapene ved at aksjekapitalen kan tilpasses bedre til selskapets konkrete kapitalbehov. På den annen side vil forslaget føre til at en del selskaper driver virksomhet med noe lavere egenkapital enn tidligere, og det kan ha en viss betydning for kreditorenes dekningsmuligheter. Som det fremgår ovenfor i punkt 3.4, antar imidlertid departementet at betydningen minstekravet til aksjekapitalen har for kreditorenes dekningsmuligheter, er begrenset, og at kravet til forsvarlig egenkapital “ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet”, jf. aksjeloven § 3-4, er viktigere i denne sammenhengen.

Forslagene vil gjøre det betydelig billigere å stifte aksjeselskap. Minstekostnaden ved å stifte aksjeselskap er i dag 100 000 kroner i aksjekapital med tillegg av stiftelsesutgiftene, mens det etter forslaget vil kunne stiftes aksjeselskap for 30 000 kroner inkludert stiftelsesutgiftene. Sannsynligvis vil forslagene føre til at det vil bli stiftet flere aksjeselskaper enn tidligere. I Sverige har utviklingen etter at minstekravet til aksjekapital ble satt ned fra 100 000 til 50 000 kroner i 2010, vist en betydelig økning i antall nyregistreringer av aksjeselskaper. Tall fra det svenske Bolagsverket viser at det i perioden april til november 2009 ble registrert 14 321 aksjeselskaper, mens tallet for tilsvarende periode i 2010 hadde økt til over 22 000 selskaper. Nyere tall viser at det i perioden 1. april 2010 til 31. mars 2011 ble stiftet over 40 000 nye aksjeselskaper i Sverige. Trolig vil en stor del av en forventet økning i antallet stiftelser av aksjeselskap komme som omdanninger fra enkeltpersonforetak og norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) til aksjeselskap, samt ved at aksjeselskapsformen i større grad enn før blir valgt ved nyetablering av virksomhet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det forhold at aksjeselskapsformen gjøres lettere tilgjengelig for flere personer, kan stimulere til økt nyskapning og etablering av flere nye virksomheter generelt.

For det offentlige vil forslagene særlig ha betydning for Foretaksregisteret. En økning i antallet nystiftelser av aksjeselskap vil medføre økt ressursbruk til saksbehandling i forbindelse med registreringen av selskapene. Brønnøysundregistrene har i høringsrunden antatt at en økning på 50 % i nystiftelser av aksjeselskaper, som omtrent tilsvarer den umiddelbare økningen etter nedsettelsen av aksjekapitalkravet i Sverige, vil medføre økt ressursbruk på saksbehandling tilsvarende ca. to årsverk. Dersom mange eksisterende selskaper velger å sette ned aksjekapitalen, vil også det gi en forbigående økning i ressursbruken til saksbehandling.

Andre konsekvenser for det offentlige er av mer indirekte karakter og vanskeligere å anslå. Eventuell økt nyskapning og flere virksomhetsetableringer som følge av forslagene kan føre til økt skatteinngang til statskassen og bidra til økt sysselsetting. Det vil videre ha positiv effekt for offentlige kontrollmyndigheter dersom flere virksomheter som følge av lovendringen drives i aksjeselskaps form i stedet for i et norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). Dette vil gi bedre tilgang til kontrollopplysninger om virksomhetene, og blant annet gi bedre grunnlag for riktig fastsettelse av skatter og avgifter.

På den annen side kan det ikke utelukkes at nedsettelsen av minstekravet til aksjekapital fører til at noen flere useriøse aktører prøver å misbruke aksjeselskapsformen til økonomisk kriminalitet og konkursrytteri. Departementet tror imidlertid ikke at forslagene vil ha en slik effekt av særlig betydning. Allerede det gjeldende kravet på 100 000 kroner er for lavt til å kunne forhindre slikt misbruk av aksjeselskapsformen. Dessuten vil useriøse aktører uansett kunne drive virksomhet i Norge gjennom norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) uten å skyte inn aksjekapital overhodet.

Endringen i aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 2-18, 2-19 og 10-9, som åpner for at finansinstitusjoner kan bekrefte aksjeinnskuddene når aksjeinnskuddene utelukkende skal gjøres opp med penger, antas å innebære en viss besparelse for selskapene. Finansinstitusjonen som får pengene inn på selskapets konto, vil enkelt kunne undersøke om pengene er innbetalt til selskapet, og man unngår dermed et ekstra mellomledd ved at revisor må ta kontakt med finansinstitusjonen for å undersøke om innskuddene er innbetalt. Forenklingen vil ikke minst ha betydning for små selskaper som benytter adgangen til unntak fra revisjon, og som derfor ikke er tilknyttet en revisor.