5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Direktivet innebærer at det etableres en felles returpolitikk for Schengen-landene. Dette medfører noen endringer sett opp mot dagens norske returordning. Disse endringene vil medføre administrative og økonomiske konsekvenser for Justis- og politidepartementet med underliggende etater.

Flere vil bli ilagt et innreiseforbud til Norge, da direktivet oppstiller krav om at utlendinger som ikke reiser frivillig skal utvises. Det legges til grunn at det må fattes om lag 750 ekstra vedtak om utvisning årlig som en direkte følge av gjennomføringen av returdirektivet. Det er betydelig usikkerhet knyttet til dette anslaget. Utlendingsdirektoratet (UDI) fatter vedtak om utvisning i første instans. Med en økt saksmengde på 750 saker, vil merutgiften for UDI være 8,3 mill. kroner. Statistikk for 2008 viser at rundt 50 % påklager vedtaket om utvisning for brudd på utlendingsloven. Dette innebærer en økt saksmengde for Utlendingsnemnda (UNE) på 375 saker, som vil koste 3,9 mill. kroner. Sakene vil hovedsakelig være kurante i utvisningssammenheng og vil kunne behandles av nemndleder alene.

Det vil også følge økte utgifter til fri rettshjelp og tolking. Utlendinger som utvises på dette grunnlag har krav på fri rettshjelp. Utgiftene til dette vil, med en økt saksmengde på 750 saker, øke med 2,8 mill. kroner årlig. Endelig vil det være tolkeutgifter i forbindelse med fri rettshjelp i UDI og UNE på kr 2 500 pr. sak, til sammen 2,85 mill. kroner pr. år. Til sammen vil den økte bruken av utvisningsinstituttet medføre årlige merutgifter på 12,2 mill. kroner knyttet til saksbehandling og 5,7 mill. kroner til fri rettshjelp og tolk.

Politiet vil få økt arbeidsmengde som følge av oppgaven som forberedende organ i utvisningssaker. Ved en økning i saksmengden på 750 saker, anslår departementet at dette vil innebære en økning på om lag 2,2 mill. kroner i politiets utgifter.

Artikkel 8 (6) stiller krav om at statene skal ha et effektivt kontrollsystem for tvangsreturer, et såkalt «monitoring system». Systemet er ikke nærmere beskrevet og landene har ingen felles fortolkning. Det er uklart hvilke utgifter det kan dreie seg om, da landene ennå ikke har en felles forståelse av rekkevidden av bestemmelsen. Det vises til forslaget til en ny bestemmelse i utlendingsloven § 90 åttende ledd for å etablere et nærmere system for kontroll i forbindelse med tvangsreturer. Det nærmere innholdet av et slikt kontrollsystem er ikke fastlagt. Utgiftene anslås til om lag kr 400 000.

De samlede utgiftene som følge av gjennomføringen av returdirektivet anslås på dette grunnlag til om lag 20,5 mill. kr årlig, knyttet til saksbehandling i politiet, UDI og UNE, fri rettshjelp samt utgifter til et kontrollsystem for tvungen retur. Merutgiftene vil bli dekket innenfor Justisdepartementets gjeldende bevilginger.