5 Konklusjon og tilråding

Den nye konvensjon gir det nordiske trygdesamarbeidet en klarere og sterkere forankring enn i de tidligere konvensjonene, noe som legger til rette for å redusere og motvirke grensehindre. Den nye konvensjonen innebærer at den internordiske trygdekoordineringen tilpasses de endringer som følger av de nye trygdeforordningene, som allerede får anvendelse i EU og som nå (fra 1. juni 2012) får anvendelse også for EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge ved innlemmelsen i EØS-avtalen.

Den nye konvensjonen er i likhet med konvensjonen av 2003 av stor betydning for Norge, Island og Danmark i forhold til tredjelandsborgere, fordi det bare er konvensjonen som gir grunnlag for å anvende forordningen på denne gruppen i internordiske saker.

Konvensjonen er også nødvendig for at Grønland og Færøyene skal kunne delta i den nordiske trygdekoordineringen på samme grunnlag som de øvrige nordiske landene.

Arbeidsdepartementet tilrår at konvensjonen inngås. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.