1 Proposisjonens hovedinnhold og bakgrunn for lovforslaget

Samferdselsdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i jernbaneloven som skal legge til rette for å etablere en klageordning for jernbanepassasjerer.

Forordning (EF) nr. 1371/2007 av 23. oktober 2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser (passasjerrettighetsforordningen) ble innlemmet i EØS-avtalen 2. juli 2010, og implementert i norsk rett gjennom forskrift 3. september 2010 nr. 1241 (jernbanepassasjerrettighetsforskriften) fastsatt av Samferdselsdepartementet. Forskriften er hjemlet i jernbaneloven § 7c. Forordningen krever bl.a. etablering av en klageordning for passasjerene. Som en midlertidig ordning er denne lagt til Statens jernbanetilsyn, jf. forskriftens § 6.

Av Ot.prp. nr. 63 (2008-2009), jf. Innst. O. nr. 71 (2008-2009) om endringer i jernbaneloven, jernbaneansvarsloven og COTIF-loven, fremgår det at Samferdselsdepartementet ved etablering av klageordning for jernbanepassasjerer vil se på hvordan dette er løst på andre områder, bl.a. innenfor luftfarten. Innenfor luftfartens område er det etablert en egen klagenemnd for flypassasjerer (flyklagenemnda). Nemnda er etablert gjennom egen forskrift og er gebyrfinansiert.

I Ot.prp. nr. 9 (2006-2007) om lov om endringer i luftfartsloven, pkt. 6.6.4, er spørsmålet om en felles klagenemnd innenfor transportsektoren tatt opp. I høringsnotatet som ligger til grunn for proposisjonen heter det at samlet sett er det naturlig å vurdere om det på sikt bør etableres en bredere klageordning for flere transportsektorer – en generell transportklagenemnd. I proposisjonen drøftes mange fordeler ved en slik ordning, slik som begrensning av administrative kostnader, fordel for passasjerer å ha ett organ å klage til uavhengig av sektor, tolkingspraksis fra en sektor vil kunne ha overføringsverdi til andre sektorer hvor klageorganet har kompetanse selv om regleverket for øvrig er sektorspesifikt. Dette kan være en læringsgevinst for sekretariatsmedlemmer og medlemmer av klageorganet, hvilket vil kunne gi kvalitets- og effektivitetsgevinst. I Innst. O. nr. 47 (2006-2007), side 18, uttaler komiteens flertall at den støtter tanken om en felles transportklagenemnd og ber om at dette arbeidet forseres.

Samferdselsdepartementet legger nå opp til å utvide flyklagenemnda til i første omgang også å omfatte passasjerklager på jernbaneområdet. I den forbindelse ønsker departementet å utvide klagemuligheten til å omfatte alle passasjerklager på jernbane, f. eks. jernbaneforetakenes transportvilkår som kan gi flere rettigheter enn passasjerrettighetsforordningen, og ikke som i dag kun gjelder jernbanepassasjerrettighetsforordningen. En tilsvarende klagerett finnes på luftfartsområdet. En slik utvidelse av virkeområdet krever endringer i jernbaneloven. Det foreslås samtidig å åpne for at andre enn jernbanevirksomheter skal kunne underlegges ordningen, f. eks. billettutstedere/reisebyråer, tilsvarende det som gjelder på luftfartsområdet.

Klagenemnda skal være gebyrfinansiert, slik som dagens flyklagenemnd. Departementet foreslår en hjemmel i jernbaneloven til å kunne innkreve gebyrer for å finansiere nemndas virksomhet. Videre foreslås det å ta inn bestemmelser i jernbaneloven som tilsvarer reglene om saksbehandling mv. som gjelder klageordningen på luftfartsområdet, jf. luftfartsloven §§ 10-44 – 10-47. Endringene foreslås tatt inn i jernbaneloven § 7c.