3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Serbia vil være et bidrag til å støtte opp om den demokratiske og økonomiske utviklingen i landet og regionen for øvrig. Gjennom avtalen er Norge sikret gode betingelser for handelen med industrivarer inkludert fisk, som innebærer EU-behandling og – parallellitet. Resultatet gir også visse muligheter for økt handel med jordbruksvarer. For bearbeidede jordbruksprodukter har vi fått tilfredsstillende markedsadgang for de varer som er viktigst for EFTA. For ubearbeidede jordbruksvarer har Norge har fått bedre markedsadgang inn til Serbia for spesielt kjøtt, ost og akevitt. Resultatet må betegnes som tilfredsstillende.

Videre fikk EFTA gjennomslag for at partene ikke kan treffe anti-dumpingtiltak mot hverandre. Dette var et høyt prioritert og prinsipielt viktig spørsmål for Norge i forhandlingene.

Opprinnelsesreglene er tilnærmet identiske med reglene som finnes i andre frihandelsavtaler mellom europeiske parter og bestemmelsene om handelsfasilitering gir partene viktige retningslinjer og forpliktelser overfor næringslivet hva gjelder informasjon og forutsigbarhet.

3.2 Avtalens fortale

I avtalens fortale stadfester partene blant annet sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettssikkerhet, rettsstatens prinsipper, menneskerettigheter og fundamentale rettigheter i samsvar med FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring, arbeidstakerrettigheter, herunder prinsippene i relevante ILO-konvensjoner, næringslivets samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og anti-korrupsjon. Aktiv deltakelse i integrasjonsprosessen mellom Europa og Middelhavsregionen fremheves også.

3.3 Industrivarer

EFTA-statene og Serbia har forpliktet seg til å avvikle all importtoll på industrivarer og avgifter med tilsvarende virkning. Som vanlig i avtaler med land som er kommet kortere i den økonomiske utviklingen enn EFTA-statene, er dette en asymmetrisk avtale. Dette innebærer at Serbia trapper ned sine tollsatser over en avtalefestet periode for sensitive varer, mens EFTA-staten trapper ned fra avtalens ikrafttredelse. Serbias nedtrapping er avtalefestet i vedlegg III i avtalen, og innebærer tre ulike nedtrappingsperioder. Fra 1. januar 2014 skal Serbia ha fjernet alle resterende tollsatser.

3.4 Fisk og andre marine produkter

EFTA oppnådde et godt resultat for fisk og sjømat i frihandelsavtalen med Serbia og avtalen kan bidra til at Serbias betydning som marked for norsk fisk kan øke.

I avtalens vedlegg II har EFTA-statene og Serbia forpliktet seg til å avskaffe i hovedsak all toll på handel med fisk og andre marine produkter senest fire år etter ikrafttredelse av avtalen.

3.5 Bearbeidede landbruksvarer

Frihandelsavtalen omfatter bearbeidede landbruksprodukter slik det fremgår av avtalens artikkel 6 b). Produktene som er dekket av avtalen er spesifisert i protokoll A. Protokoll A innebærer at EFTA-statene og Serbia gir tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer i henhold til varelistene i vedlegget. For Norges del omfatter dette bl.a. frisk, tørket og hermetisert frukt og grønnsaker, fruktsafter, nøtter, mais, sukkerholdige produkter og matolje og matoljeprodukter. EFTA-statene skal gi Serbia de samme tollreduksjoner de har gitt EU, mens Serbia skal gi tollreduksjoner til EFTA-statene i henhold til tabell 2 i protokoll A. Norge viderefører dagens system med råvarepriskompensasjon overfor Serbia.

3.6 Ubearbeidede landbruksvarer

Handelen med ubearbeidede landbruksvarer er ikke regulert gjennom EFTA-samarbeidet. Det er derfor fremforhandlet bilaterale landbruksavtaler mellom Serbia og hver av EFTA-statene om handel med slike varer. Frihandelsavtalens artikkel 1.1 viser til at de bilaterale landbruksavtalene er en integrert del av frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Serbia. Frihandelsavtalen og den supplerende landbruksavtalen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille GATT-avtalens artikkel XXIV om at frihandelsavtalen skal omfatte den vesentlige delen av samhandelen. Landbruksavtalen mellom Norge og Serbia inneholder lister over tollkonsesjoner fra norsk og Serbias side. I samsvar med bestemmelsene i den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Serbia gjelder opprinnelsesreglene i frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Serbia også for varene omfattet av den bilaterale landbruksavtalen. Avtalen inneholder en klausul som forplikter partene, innenfor deres respektive landbrukspolitikk, til å søke å oppnå ytterligere tollreduksjoner for handelen med landbruksvarer.

3.7 Handelstiltak (antidumping m.v.)

Partenes muligheter til å treffe handelstiltak er regulert av avtalens kapittel 2 om handel med varer.

EFTA-statene ønsket et forbud mot bruk av anti-dumpingstiltak i frihandelsavtalen, og Serbia gikk med på dette. Det betyr at partene ikke har adgang til å benytte seg av WTO-reglene om anti-dumping overfor hverandre.

For utjevningsavgifter gjelder WTO-regelverket. Før en part setter i gang en prosess under WTO-regelverket skal den berørte part informeres og det skal innledes konsultasjoner bilateralt eller i Den blandede komité med henblikk på å finne en gjensidig akseptabel løsning.

Bestemmelsen om globale beskyttelsestiltak krever at partene unntar hverandres varer fra slike tiltak dersom disse varene ikke forårsaker skade eller trussel om dette.

Når det gjelder bestemmelser om bilaterale beskyttelsestiltak, kan disse treffes dersom import av en vare fra en part skaper en alvorlig skade eller trussel mot den andre parts hjemlige industri eller konkurrerende produkter. Tiltaket skal være begrenset til det minimale av hva som må til for å begrense skade, og skal kun treffes dersom det er klare bevis for skade eller trussel.

Parten som har som intensjon å treffe et bilateralt beskyttelsestiltak, skal med en gang og før tiltaket blir iverksatt, notifisere de andre partene og Den blandede komité. Tiltakene skal vanligvis ikke gjelde for mer enn to år, men kan i eksepsjonelle tilfeller gjelde i inntil tre år. Fem år etter avtalens ikrafttredelse skal partene vurdere om muligheten for å treffe slike tiltak fortsatt skal være tilstede.

3.8 Opprinnelsesregler og administrativt samarbeid

Frihandelsavtalens bestemmelser om opprinnelsesregler og tilhørende administrativt samarbeid er nedfelt i avtalens artikkel 2.7 og protokoll B. Opprinnelsesreglene går ut på at det settes bestemte krav for at varene skal regnes som varer med opprinnelse i EFTA-statene eller Serbia, slik at varer uten tilknytning til frihandelsavtalens parter ikke får fordeler av de tollreduksjoner som frihandelsavtalen gir. Opprinnelsesreglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land som ikke er en del av frihandelsområdet.

Hovedreglene for at en fremstilt vare skal oppnå status som et opprinnelsesprodukt fra en EFTA-stat eller Serbia er:

• at de er fremstilt i sin helhet i en avtalepart (vanligvis krav om posisjonsskifte i tolltariffen)

• at varer fremstilt i en partsstat inkorporerer innsatsvarer(materialer) som ikke har blitt fullstendig fremstilt i en partsstat, så fremt slike innsatsvarer(materialer) har gjennomgått tilstrekkelig prosessering i en partsstat i henhold til artikkel 6.

• at varene kommer fra en EØS-stat i henhold til protokoll 4 i EØS-avtalen.

3.9 Konkurranse

Frihandelsavtalens bestemmelser om konkurranse er nedfelt i avtalens artikkel 19. Avtalen fastsetter at konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling, som har som formål eller er egnet til å vri konkurransen og som kan påvirke samhandelen mellom avtalepartene, er i strid med avtalen. EFTA-statene og Serbia har anledning til å bringe saker som angår konkurransekapittelets bestemmelser for Den blandede komité.

3.10 Beskyttelse av immaterielle rettigheter

Frihandelsavtalens bestemmelser om immaterielle rettigheter er nedfelt i avtalens kapittel 3 og reguleres av avtalens vedlegg VI. Bestemmelsene sikrer ikke-diskriminerende vilkår for beskyttelse av immaterielle rettigheter. På grunn av at Serbia hadde påtatt seg tilsvarende forpliktelser i frihandelsavtalen med EU innebærer forhandlingsresultatet, på enkelte områder, et sterkere beskyttelsesnivå for immaterielle rettigheter enn det som følger av WTOs avtale om immaterielle rettigheter («Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights; TRIPS»). Unntak fra prinsippet om nasjonal likebehandling må være i tråd med artikkel 3, 4 og 5 i TRIPS. Partene skal, dersom en part etterspør det i Den blandede komité, gjennomgå bestemmelsene om beskyttelsen av immaterielle rettigheter med tanke på å utvide beskyttelsesgrunnlaget.

3.11 Offentlige anskaffelser

Partene skal videreutvikle sin gjensidige forståelse av hverandres offentlige innkjøpslover – og reguleringer med tanke på en progressiv liberalisering, basert på ikke-diskriminering og resiprositet, av sine innkjøpsmarkeder. For å forbedre gjennomsiktigheten, skal partene publisere sine lover, eller på andre måter å gjøre sine lover, reguleringer og administrative bestemmelser offentlig tilgjengelig. Dette gjelder også internasjonale avtaler som kan tenkes å påvirke innkjøpsmarkedene.

For å sikre EFTA-statene behandling på nivå med andre som inngår frihandelsavtaler med Serbia, har partene forpliktet seg til å starte forhandlinger med sikte på å gi samme vilkår som for andre handelspartnere dersom en av frihandelsavtalens parter krever det.

3.12 Tjenester

Avtalen inneholder en utviklingsklausul for tjenestehandel. Dersom en part til denne avtalen inngår en frihandelsavtale med en tredjepart som inneholder bestemmelser som gir bedre betingelser for tjenestehandelen enn det partene til denne avtalen får, skal denne parten gis mulighet til å forhandle om tilsvarende behandling. Partene skal, i Den blandede komité, gjennomgå utviklingen i handelen med tjenester for å videreutvikle relasjonene på dette området, i overensstemmelse med artikkel V i GATS.

3.13 Investeringer

Partene skal legge til rette for å skape stabile, rettferdige og transparente betingelser for investorer som ønsker å investere innenfor partenes territorium. Partene er enige om og ikke å oppmuntre til økte investeringer ved å lempe på standardene for helse, sikkerhet og miljø. I et eget vedlegg fremgår det at Norge er unntatt fra paragraf 5 i avtalens artikkel 25 om investeringer, da Norge for tiden ikke inngår investeringsavtaler.

3.14 Betalinger og kapitalbevegelser

Frihandelsavtalens bestemmelser om betalinger og kapitalbevegelser er nedfelt i avtalens kapittel 5. Partene forplikter seg til å tillate at alle betalinger transaksjoner på driftsbalansen foretas i en fritt konvertibel valuta. Dette innebærer at det ikke kan legges begrensninger på kjøp av utenlandsk valuta dersom denne skal brukes til betalinger på driftsbalansen. Betalinger på driftsbalansen omfatter blant annet betaling for varer og tjenester, renter på lån og utbyttebetalinger fra investeringer, og private overføringer for å dekke personlige utgifter.

Kapital til investeringer foretatt i selskaper som er opprettet i samsvar med partenes lovgivning, all avkastning av kapitalen og de beløp som er et resultat av avvikling av investeringer, skal ikke underlegges valutarestriksjoner.

Partene har anledning til å innføre restriksjoner på valutatransaksjoner som er i strid med avtalens formål. Slike restriksjoner skal være i samsvar med vilkårene fastsatt innenfor rammen av GATT og i artikkel VIII og XIV i Det internasjonale valutafondets vedtekter.

Artikkel 31 om avklarende merknader forutsetter bl.a. at en investors rett til fritt å overføre beløp i forbindelse med sin investering ikke berører denne investors eventuelle skattemessige forpliktelser.

3.15 Institusjonelle bestemmelser

Avtalens institusjonelle bestemmelser er nedfelt i avtalens kapittel 6. Det opprettes en Blandet komité som blant annet skal administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen.

Den blandende komiteen skal bestå av representanter fra hver av EFTA-statene og Serbia. Komiteen skal normalt møtes hvert annet år.

En av komiteens viktigste funksjoner er å treffe beslutninger om eventuelle endringer i avtalens vedlegg eller protokoller. Slike endringer vil normalt være av teknisk art, for eksempel som følge av endringer i det WTO-regelverket som avtalen bygger på.

Komiteen skal også vurdere om det er behov for å utvide avtalen og kan anbefale at det skal innledes forhandlinger på områder som ikke er dekket av avtalen, eller som komiteen er enig om å videreutvikle.

Den blandede komité er konsultasjonsorgan i handelstvister under avtalen. Hittil har det ikke vært handelstvister under en EFTA-frihandelsavtale.

3.16 Tvisteløsning

Avtalen inneholder bestemmelser om tvisteløsning ved tvister om tolkningen av partenes rettigheter og forpliktelser etter avtalen. Etter at tvistepartene har avholdt konsultasjoner er det gitt adgang til voldgift.