10 Merknader til de enkelte bestemmelsene

10.1 Lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

Til § 3-6 første ledd og § 4-13

Betegnelsen bokføringspålegg er endret til pålegg om bokføring. Dette for å få ensartet begrepsbruk i ordningene med pålegg om bokføring og pålegg om revisjon.

Til § 4-14

Bestemmelsen er ny og innebærer at ligningsmyndighetene, når årsregnskap ikke er utarbeidet i samsvar med regnskaps- eller bokføringslovgivningen eller god regnskaps- eller bokføringsskikk, kan pålegge regnskapspliktige aksjeselskap som har fravalgt revisjon etter aksjeloven § 7-6, og foretak som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13 hvor selskapsdefinisjonen i det vesentlige tilsvarer definisjonen av aksjeselskap i aksjeloven § 1-1 (2) som ikke har revisjonsplikt etter revisorloven § 2-1 annet ledd, plikt til å påse at årsregnskapet revideres av en registrert eller statsautorisert revisor i samsvar med revisorloven § 2-2.

Skattedirektoratet er en del av ligningsmyndighetene, slik at direktoratet etter forslaget vil få myndighet til å pålegge revisjon når vilkårene for dette er oppfylt. Dette vil imidlertid i langt de fleste saker være upraktisk. Det normale vil være at det er skattekontoret som ilegger slikt pålegg. Da Skattedirektoratet også er en del av avgiftsmyndighetene vil det samme gjelde for hjemmelen i merverdiavgiftsloven § 15-12a om avgiftsmyndighetenes adgang til å pålegge revisjon. Etter skattebetalingsloven § 5-13b er det skattekontoret som skal pålegge revisjon. Arbeidsgiverkontroll gjennomføres av både skattekontorene og skatteoppkreveren. Det er i tilknytning til gjennomføringen av arbeidsgiverkontrollen at skatteoppkreveren vil oppdage overtredelser av regnskapslovgivningen som bør lede til pålegg om revisjon. I slike tilfeller vil skatteoppkreveren måtte anmode skattekontoret om å gi pålegg om revisjon. Vurderingen av om det skal gis pålegg om revisjon skal tas på selvstendig grunnlag av skattekontoret. Dette vil sikre enhetlig praksis i forhold til når det skal ilegges pålegg om revisjon.

Pålegg om revisjon kan gis når skattyters årsregnskap er fastsatt i strid med bestemmelser i eller i medhold av regnskaps- eller bokføringsloven eller god regnskaps- eller bokføringsskikk. Dette innebærer blant annet at de enkelte poster må være utarbeidet etter de grunnleggende prinsippene og oppfylle krav som gjelder for innregning, måling, dokumentasjon mv., at regnskapet må være fastsatt i samsvar med de alminnelige prosessuelle reglene samt at regnskapene og dokumentasjonen for øvrig oppfyller kravene etter regnskaps- og bokføringsreglene. Det foreligger ikke ytterligere formelle vilkår for å kunne pålegge revisjon. Ettersom det er skatte- og avgiftsmyndighetene som skal kunne pålegge revisjon, vil det bare være aktuelt å pålegge revisjon ved overtredelser av regnskapslovgivningen som får betydning for skatte- og avgiftsformål. Dette vil typisk være der det foreligger feil eller mangler ved regnskapene, eller der andre feil eller mangler vanskeliggjør kontrollen av regnskapene. Det siste vil for eksempel være tilfellet når kravene til spesifikasjon eller dokumentasjon mv. etter bokføringsloven ikke er oppfylt. Når skattekontoret skal vurdere å pålegge revisjon skal utgangspunktet være om de brudd på reglene som er avdekket er av en slik karakter at de ikke ville ha forekommet dersom foretaket hadde hatt revisjon, eventuelt at revisor ville ha unnlatt å attestere oppgavene dersom feilene ikke var rettet, og på den måten gitt et klart signal til skattemyndighetene. Terskelen for å unnlate å attestere oppgavene er imidlertid lav, jf. revisjonsstandarden SA 3801 om revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter. Det kan følgelig ikke være slik at ethvert brudd som ville føre til at revisor ikke attesterer en oppgave skal føre til pålegg om revisjon.

Etter bestemmelsen er det ikke noe krav om at det må foreligge vesentlige overtredelser av regnskaps- eller bokføringslovgivingen for at det skal kunne pålegges revisjon. Departementet understreker likevel at ordningen ikke er ment å skulle benyttes ved enhver avdekking av feil ved regnskapet. Generelt kan det antas at det vil være grunnlag for å gi pålegg om revisjon dersom det avdekkes overtredelser etter regnskaps- eller bokføringslovgivningen som anses vesentlige etter standarden for vesentlighet etter god revisjonsskikk. Det presiseres at en påpekning fra revisor vil kunne skyldes forhold som ikke representerer en vesentlig overtredelse av regnskaps- eller bokføringslovgivningen selv om forholdene anses vesentlige etter standarden for vesentlighet etter god revisjonsskikk. Det presiseres videre at det ikke forutsettes at skatteetaten vurderer hva revisor ville ha avdekket, men at skatteetaten på selvstendig grunnlag tar stilling til om revisorlovens regler og revisjonsstandardene ville gitt grunn til å påpeke forholdet.

Et eksempel på forhold som kvalifiserer til pålegg om revisjon vil være når det er misforhold mellom bokførte lønnsutbetalinger som fremgår av regnskapet og det som faktisk er lønnsinnberettet, som i slike tilfeller vil være et lavere beløp enn det som fremgår av regnskapet. Et annet eksempel vil være tilfeller hvor det for en stor del ikke er sammenheng mellom regnskapets tall og de tallene som er innberettet i næringsoppgaven. Dette svekker tilliten til regnskapet som grunnlag for skattefastsettelsen, eventuelt avgiftsfastsettelsen. Videre bør det kunne pålegges revisjon der det ikke er ført regnskap. Tilfeller hvor et foretak ikke har dokumentert salgsinntekter over lengre tid, og tilfeller hvor det er konstatert at inntekter er holdt utenfor regnskapet, er også eksempler på forhold som kvalifiserer til pålegg om revisjon.

I ligningsloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven er det i dag hjemler til å vedta pålegg om at et foretak skal innrette bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av bokføringsloven. Ved manglende utbedring kan det ilegges en daglig løpende tvangsmulkt. Alle de forhold som er nevnt over vil kvalifisere til ileggelse av bokføringspålegg. Bokføringspålegg vil også kunne bli gitt for andre og mindre alvorlige brudd på bokføringslovgivningen, dog ikke ved mindre formalfeil. Slike mindre formalfeil bør heller ikke gi grunnlag for pålegg om revisjon. I vurderingen av om pålegg om revisjon er et hensiktsmessig virkemiddel bør det ses hen til om det tidligere år har vært gitt bokføringspålegg for samme forhold, og om den samme feilen går igjen over flere regnskapsår. Det bør også tas med i vurderingen om virksomheten er i en oppstartsfase. Er det tilfelle, kan bokføringspålegg være et tilstrekkelig virkemiddel. Videre skal normalt ikke enkeltstående brudd på bokføringslovgivningen lede til pålegg om revisjon. Eksempler på slike enkeltstående bokføringsbrudd kan være at foretaket ikke har benyttet kassaapparat, men isteden brukt forhåndsnummererte fakturaer, eller at summeringsstrimler fra kassaapparat mangler klokkeslett, jf. bokføringsforskriften § 5-3-2. Videre kan det tenkes at foretaket ikke har utarbeidet leverandørspesifikasjon, jf. bokføringsforskriften § 3-1 nr. 4, eller det er konstatert enkelte tilfeller av formalbrudd med hensyn til formelle mangler ved salgsdokumentasjonens innhold, jf. bokføringsforskriften § 5-1(§§ 5-1-1 til 5-1-8), eventuelt en kombinasjon av disse. Andre eksempler er der foretaket ikke har dokumentert medgått tid, jf. bokføringsforskriften § 8-4-1, det er enkelte formelle mangler ved salgsdokumentets innhold, jf. § 5-1-1 eller oppholdsutgiftene, jf. forskriften § 5-9.

Det kan gis pålegg om revisjon der selskapet i ett eller flere av de fire siste årene ikke har ført regnskap i samsvar med regnskaps- og bokføringslovgivningen. Dette innebærer at når ligningsmyndighetene kontrollerer et foretak, så kan de ved vurderingen av om det bør pålegges revisjon se hen til overtredelser som er begått det året kontrollen foretas, samt overtredelser begått tre år bakover i tid. Dersom regnskapet er korrekt i kontrollåret – samt det siste eventuelt de to siste årene før kontrollen – mens det kan konstateres overtredelser i det tredje året før kontrollen, skal det som hovedregel ikke pålegges revisjon. Pålegget kan gis for inntil tre år. Der pålegg gis før 1. april kan pålegget gjøres gjeldende for årsregnskapet for inneværende år (med innsending året etter). Ligningsmyndighetene må foreta en konkret vurdering av hvor mange år selskapet skal pålegges revisjonsplikt.

Der skatte- og avgiftsmyndighetene oppdager overtredelser i en periode hvor foretaket er pålagt revisjon (det vil si at foretaket har revisjonsplikt), vil det ikke kunne gi grunnlag for ytterligere pålegg om revisjon. Dette innebærer også at skatte- og avgiftsmyndighetene ikke kan pålegge ikke-revisjonspliktige selskaper revisjon dersom det avdekkes mangler i årsregnskaper som ble revidert på grunnlag av at selskapet da hadde revisjonsplikt i medhold av lov eller pålegg. Pålegg kan heller ikke gjøres gjeldende på grunnlag av mangler ved årsregnskaper fastsatt før lovens ikrafttredelse.

Pålegg om revisjon rettes til styret i foretaket. Det er ikke krav om at slikt pålegg skal sendes rekommandert.

I pålegget om revisjon skal det settes en frist for selskapet til å innhente erklæring fra revisor om at denne påtar seg oppdraget (villighetserklæring). Innhenting av villighetserklæring fra revisor er en nødvendig forutsetning for at myndighetene kan føre effektiv kontroll med at selskapet etterlever pålegg om revisjon. Departementet antar det vil være hensiktsmessig med en frist for innsending av villighetserklæring fra revisor på seks uker, regnet fra da pålegget ble gitt. Nærmere regler om dette må fastsettes i forskrift, herunder på hvilken måte skatte- og avgiftsmyndighetene og Foretaksregisteret skal bli orientert om at det er avgitt villighetserklæring. Der selskapet ikke fremlegger villighetserklæring fra revisor innen fristen, kan tingretten beslutte tvangsoppløsing av selskapet etter forslaget til ny aksjelov § 16-15 første ledd, se merknad til bestemmelsen nedenfor.

Før selskapet kan innhente villighetserklæring fra revisor, må selskapets generalforsamling formelt velge revisor, jf. aksjeloven § 7-1. Ettersom ordinær generalforsamling etter aksjeloven § 5-5 normalt holdes i mai/juni vil det i praksis være nødvendig å gjennomføre ekstraordinær generalforsamling etter aksjeloven § 5-6 første ledd.

Saker om pålegg om revisjon foreslås å følge saksbehandlingsreglene i den loven som hjemler pålegget, dvs. henholdsvis ligningsloven, merverdiavgiftsloven eller skattebetalingsloven. Det medfører at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder utfyllende når pålegg om revisjon gis etter merverdiavgiftsloven eller skattebetalingsloven. Når pålegg gis med hjemmel i ligningsloven gjelder saksbehandlingsreglene i ligningsloven. Ligningsloven § 3-6, skattebetalingsloven § 5-15 og merverdiavgiftsloven § 15-12a, med henvisning til ligningsloven § 3-6, har regler om klage over pålegg. Klage skal etter disse reglene fremsettes straks, og ellers innen tre dager. Det vil ikke være behov for så kort klagefrist for så vidt gjelder klage over pålegg om revisjon. Pålegg om revisjon vil normalt ikke være en beslutning som tas «på stedet» under en kontroll, men være et resultat av vurderinger som gjøres i ettertid i forbindelse med gjennomgangen av selskapets regnskaper. Klagefristen for pålegg om revisjon foreslås derfor satt til tre uker. Pålegg gitt av skattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet. Skriftlig klage fremsettes overfor den myndighet som har ilagt pålegget. Det foreslås at skatte- og avgiftsmyndighetene kan bestemme at klage skal medføre at pålegget gis oppsettende virkning.

Det vil være behov for å fastsette nærmere regler for ordningen i forskrift. I tillegg til nærmere regulering av forhold som er omtalt over, vil det være aktuelt å vurdere å fastsette nærmere regler om blant annet orientering om skatte- og avgiftsmyndighetenes pålegg om revisjon til Foretaksregisteret/Regnskapsregisteret og orientering om skifte av revisor. Forskriftshjemmel er tatt inn i siste ledd i bestemmelsen.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.4.9.4.

Til § 10-6 annet ledd første punktum

Betegnelsen bokføringspålegg er endret til pålegg om bokføring. Dette for å få ensartet begrepsbruk i ordningene med pålegg om bokføring og pålegg om revisjon.

10.2 Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)

Til § 2-3 første ledd nr. 6

Endringen er en konsekvensjustering av minstekravene til innhold i stiftelsesdokumentet på bakgrunn av at det åpnes opp for at selskapets årsregnskap ikke skal revideres.

Til § 2-6 annet ledd

Bestemmelsen er endret for å tydeliggjøre at det ikke er et krav at det er selskapets revisor som bekrefter redegjørelsen. Både i selskaper som har revisjonsplikt og i selskaper hvor det er besluttet at selskapets regnskaper ikke skal revideres i medhold av aksjeloven § 7-6 vil denne type bekreftelse kunne gjøres av revisor som har adgang til å levere denne typen tjeneste i Norge i eller i medhold av revisorloven. Dette innebærer at tredjestats revisorer i utgangspunktet vil måtte ha godkjenning fra Finanstilsynet for å gi slik bekreftelse. Endringen tydeliggjør imidlertid at denne type bekreftelser kan gis av revisor fra annen EØS-stat som utøver virksomhet på midlertidig grunnlag i Norge i medhold av reglene i forskrift 25. juni 1999 nr. 712 om revisjon og revisorer, og som etter bestemmelsene i forskriften må benytte tittelen i etableringsstaten.

Til § 2-8 annet ledd

Bestemmelsen er endret for å tydeliggjøre at det ikke er et krav at det er selskapets revisor som avgir erklæring. Både i selskaper som har revisjonsplikt og i selskaper hvor det er besluttet at selskapets regnskaper ikke skal revideres i medhold av aksjeloven § 7-6 vil denne type erklæring kunne gis av revisor som har adgang til å levere denne typen tjeneste i Norge i eller i medhold av revisorloven. Dette innebærer at tredjestats revisorer i utgangspunktet vil måtte ha godkjenning fra Finanstilsynet for å avgi slik erklæring. Endringen tydeliggjør imidlertid at denne type erklæringer kan gis av revisor fra annen EØS-stat som utøver virksomhet på midlertidig grunnlag i Norge i medhold av reglene i forskrift 25. juni 1999 nr. 712 om revisjon og revisorer, og som etter bestemmelsene i forskriften må benytte tittelen i etableringsstaten.

Til § 5-5 tredje ledd

I selskaper hvor det er besluttet at selskapets regnskaper ikke skal revideres i medhold av aksjeloven § 7-6 er det ikke plikt til å sende revisjonsberetning til aksjeeiere. Plikten til å sende revisjonsberetning gjelder imidlertid der selskapet har revisjonsplikt etter lov eller pålegg. Departementet antar for øvrig at styret fortsatt bør påse at revisjonsberetning sendes til aksjeeierne dersom det på tross av fullmakt etter § 7-6 beslutter at selskapets regnskaper skal revideres.

Til § 5-6 annet ledd

Bestemmelsen er endret for å klargjøre at det kun er selskapets revisor der selskapet har revisjonsplikt etter lov eller pålegg som kan kreve at det innkalles til ekstraordinær generalforsamling.

Til § 5-8 annet ledd

Bestemmelsen er endret for å klargjøre at det kun er selskapets revisor der selskapet har revisjonsplikt etter lov eller pålegg som skal ha tilsendt saksdokumenter.

Til § 5-9 annet ledd

Bestemmelsen er endret for å klargjøre at det kun er selskapets revisor der selskapet har revisjonsplikt etter lov eller pålegg som kan kreve at tingretten innkaller til generalforsamling.

Til § 5-14 annet ledd nr. 2

Generalforsamlingen kan på ordinær generalforsamling fatte vedtak om begrenset revisjon selv om dette ikke fremgår av innkallingen.

Til § 7-6 Fullmakt til å unnlate revisjon

Bestemmelsen er ny og innfører mulighet for aksjeselskap til å fravelge revisjon. Utgangspunktet etter revisorloven § 2-1 er fortsatt at alle aksjeselskaper har revisjonsplikt, men det åpnes samtidig for at aksjeselskaper som har mindre enn fem millioner i driftsinntekter, balansesum under 20 millioner og gjennomsnittlig antall ansatte som ikke overstiger ti årsverk kan fravelge revisjon. Fravalg forutsetter at generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring gir styret fullmakt til å beslutte at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres. Revisjonsplikten vil etter dette bortfalle når styret i medhold av fullmakten har fattet beslutning om at selskapets årsregnskap ikke skal revideres. Styret kan velge å ikke benytte fullmakten. Selskapet vil i tilfelle fortsatt ha revisjonsplikt etter revisorlovens hovedregel. For selskaper som etableres etter den foreslåtte lovendringen trer i kraft kan slik fullmakt vedtas på stiftende generalforsamling.

Styrets beslutning om at selskapets regnskaper ikke skal revideres kan gis virkning fra inneværende regnskapsår. Virkningstidspunktet må vurderes konkret ut fra når vedtaket fattes.

Det følger av tredje ledd at fullmakt til å unnlate revisjon etter første ledd kan trekkes tilbake av en senere generalforsamling dersom forslaget får tilslutning fra minst den andel av aksjekapitalen eller av de stemmene som er representert på generalforsamlingen, som kunne hindret et vedtak om å gi fullmakt til å beslutte revisjonsfritak. Dersom selskapet følger lovens hovedregel om totredjedels flertall for vedtektsendring vil dette innebære at det kreves tilslutning fra mer enn en tredjedel av aksjekapitalen eller av de stemmene som er representert på generalforsamlingen for å trekke tilbake fullmakten. Dersom generalforsamlingen vedtar at fullmakten skal trekkes tilbake vil eventuelle beslutninger styret tidligere måtte ha fattet om å unnlate revisjon for fremtidige regnskapsår oppheves. Selskapet får revisjonsplikt for påfølgende regnskapsår.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.4.9.7.

Til § 7-7 Begrenset revisjon

Bestemmelsen innfører et vern for mindretallsaksjonærer som mener at det er behov for en uavhengig gjennomgang av årsregnskapet for det foregående regnskapsåret. Det kreves ikke at mindretallsaksjonærene gir begrunnelse for et krav om begrenset revisjon. Når tingretten ved kjennelse skal beslutte begrenset revisjon vil tingretten kun ha mulighet til å prøve om de formelle kravene for å kreve begrenset revisjon er tilstede. Det skal ikke foretas prøving av om det er saklig grunn til å kreve begrenset revisjon. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.4.9.5.

Til § 7-8 Den begrensede revisjonens innhold

Det vises til omtale i punkt 6.4.9.5.

Til § 7-9 Uttalelse om begrenset revisjon

Det vises til omtale i punkt 6.4.9.5.

Til § 13-6 første ledd nr. 7

Bestemmelsen er endret for å tydeliggjøre at det ikke er et krav at det er selskapets revisor som avgir erklæring. Både i selskaper som har revisjonsplikt og i selskaper hvor det er besluttet at selskapets regnskaper ikke skal revideres i medhold av aksjeloven § 7-6 vil denne type erklæring kunne gis av revisor som har adgang til å levere denne typen tjeneste i Norge i eller i medhold av revisorloven. Dette innebærer at tredjestats revisorer i utgangspunktet vil måtte ha godkjenning fra Finanstilsynet for å avgi slik erklæring. Endringen tydeliggjør imidlertid at denne type erklæringer kan gis av revisor fra annen EØS-stat som utøver virksomhet på midlertidig grunnlag i Norge i medhold av reglene i forskrift 25. juni 1999 nr. 712 om revisjon og revisorer, og som etter bestemmelsene i forskriften må benytte tittelen i etableringsstaten.

Til § 16-15 første ledd nr. 4

Som en konsekvens av at skatte- og avgiftsmyndighetene i visse tilfeller kan pålegge revisjon, utvides tingrettens kompetanse til ved kjennelse å oppløse selskapet dersom selskapet ikke etterlever pålegg fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Begjæring om tvangsoppløsing kan fremsettes av Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret etter reglene i § 16-16. Der selskapet ikke sender villighetserklæring innen fristen kan skatte- og avgiftsmyndighetene anmode Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret om å begjære tvangsoppløsning. Reglene om behandling av saker om tvangsoppløsning i aksjeloven § 16-16 får anvendelse.

10.3 Lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)

Til § 2-6 annet ledd

Bestemmelsen er endret for å tydeliggjøre at det ikke er et krav at det er selskapets revisor som utarbeider redegjørelsen, selv om dette vil være det mest praktiske. Dette innebærer at tredjestats revisorer i utgangspunktet vil måtte ha godkjenning fra Finanstilsynet for å utarbeide slik redegjørelse. Endringen tydeliggjør imidlertid at denne type redegjørelse kan utarbeides av revisor fra annen EØS-stat som utøver virksomhet på midlertidig grunnlag i Norge i medhold av reglene i forskrift 25. juni 1999 nr. 712 om revisjon og revisorer, og som etter bestemmelsene i forskriften må benytte tittelen i etableringsstaten.

Til § 2-8 annet ledd

Bestemmelsen er endret for å tydeliggjøre at det ikke er et krav at det er selskapets revisor som avgir erklæring, selv om dette vil være det mest praktiske. Dette innebærer at tredjestats revisorer i utgangspunktet vil måtte ha godkjenning fra Finanstilsynet for å avgi slik erklæring. Endringen tydeliggjør imidlertid at denne type erklæringer kan gis av revisor fra annen EØS-stat som utøver virksomhet på midlertidig grunnlag i Norge i medhold av reglene i forskrift 25. juni 1999 nr. 712 om revisjon og revisorer, og som etter bestemmelsene i forskriften må benytte tittelen i etableringsstaten.

Til § 5-7 annet ledd

Bestemmelsen er endret for å klargjøre at det kun er selskapets revisor som kan kreve at det innkalles til ekstraordinær generalforsamling.

Til § 5-9 annet ledd

Bestemmelsen er endret for å klargjøre at det kun er selskapets revisor som kan kreve at tingretten innkaller til ekstraordinær generalforsamling.

Til § 13-6 første ledd nr. 7

Bestemmelsen er endret for å tydeliggjøre at det ikke er et krav at det er selskapets revisor som avgir erklæring, selv om dette vil være det mest praktiske. Dette innebærer at tredjestats revisorer i utgangspunktet vil måtte ha godkjenning fra Finanstilsynet for å avgi slik erklæring. Endringen tydeliggjør imidlertid at denne type erklæringer kan gis av revisor fra annen EØS-stat som utøver virksomhet på midlertidig grunnlag i Norge i medhold av reglene i forskrift 25. juni 1999 nr. 712 om revisjon og revisorer, og som etter bestemmelsene i forskriften må benytte tittelen i etableringsstaten.

Til § 13-28 annet ledd

Bestemmelsen er endret for å tydeliggjøre at det ikke er et krav at det er selskapets revisor som benyttes som uavhengig sakkyndig, selv om dette vil være det mest praktiske. Dette innebærer at tredjestats revisorer i utgangspunktet vil måtte ha godkjenning fra Finanstilsynet for å kunne benyttes som uavhengig sakkyndig. Endringen tydeliggjør imidlertid at denne type oppdrag kan utføres av revisor fra annen EØS-stat som utøver virksomhet på midlertidig grunnlag i Norge i medhold av reglene i forskrift 25. juni 1999 nr. 712 om revisjon og revisorer, og som etter bestemmelsene i forskriften må benytte tittelen i etableringsstaten.

10.4 Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)

Til § 8-2

Det vises til omtale i punkt 8.4.

Til § 8-3

Det vises til omtale i punkt 8.4.

10.5 Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven)

Til § 1-1

Endringen i § 1-1 tredje ledd er gjort som en konsekvens av at et mindretall på ti pst. kan kreve begrenset revisjon.

Til § 2-1

Revisjonsplikt for aksjeselskaper er endret, og reguleres nå av nytt tredje ledd som viser til bestemmelsen i aksjeloven § 7-6 om fullmakt til å unnlate revisjon. Hovedregelen er fortsatt at alle aksjeselskaper har revisjonsplikt. For at generalforsamlingen skal ha anledning til å gi styret fullmakt til å treffe beslutning om at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres må, etter aksjeloven § 7-6, tre kumulative vilkår være oppfylt. For det første må driftsinntektene av den samlede virksomheten være mindre enn fem millioner kroner. For det andre må selskapets balansesum være mindre enn 20 millioner kroner, og for det tredje må gjennomsnittlig antall ansatte gjennom regnskapsåret ikke overstige ti årsverk. Dersom styret får fullmakt til å beslutte at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres vil selskapet fortsatt ha revisjonsplikt frem til styret eventuelt har benyttet fullmakten, og fattet beslutning.

Videre er det i § 2-1 annet ledd nr. 3 og 4 gjort endringer i revisjonsplikten for kommandittselskaper og ansvarlige selskaper. Det vises til omtalen i punkt 7.3.2.1 og 7.3.2.2.

Endringene i § 2-1 femte ledd er omtalt i punkt 6.4.9.9.

10.6 Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

Til § 5-13a

Betegnelsen bokføringspålegg i er endret til pålegg om bokføring. Dette for å få ensartet begrepsbruk i ordningene med pålegg om bokføring og pålegg om revisjon.

Til § 5-13b

Det vises til merknadene til ligningsloven § 4-14.

Til § 5-15 første ledd og § 5-16 annet ledd

Betegnelsen bokføringspålegg i er endret til pålegg om bokføring. Dette for å få ensartet begrepsbruk i ordningene med pålegg om bokføring og pålegg om revisjon.

10.7 Lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

Til § 15-12

Betegnelsen bokføringspålegg i er endret til pålegg om bokføring. Dette for å få ensartet begrepsbruk i ordningene med pålegg om bokføring og pålegg om revisjon.

Til § 15-12a

Det vises til merknadene til ligningsloven § 4-14.

Til § 21-1 annet ledd

Betegnelsen bokføringspålegg i er endret til pålegg om bokføring. Dette for å få ensartet begrepsbruk i ordningene med pålegg om bokføring og pålegg om revisjon.