6 Merknader til de enkelte bestemmelsene
6.1 Merknader til endringene i straffeloven 1902
Til § 7
Første ledd viderefører innholdsmessig gjeldende § 7 nr. 1. Språklig sett er bestemmelsen oppdatert. Bestemmelsen svarer til straffeloven 2005 § 10 første ledd.
Annet ledd om offentlig handling, utvider gjeldende § 7 nr. 2 slik at den nå også omfatter ytringer fremsatt på Internett. Bestemmelsen skal forstås på samme måte som straffeloven 2005 § 10 annet ledd, men med en liten språklig endring. I annet punktum er ordet «budskap» erstattet av det mer nøytrale og generelle ordet «ytring».
Det vises til nærmere omtale i punkt 3.6.
Til § 12
Straffeloven 1902 § 12 første ledd nr. 3 og nr. 4 regulerer anvendelsen av straffelovens bestemmelser på handlinger foretatt i utlandet. Forslaget innebærer at overtredelse av straffeloven 1902 §§ 135 a om offentlig fremsettelse av diskriminerende eller hatefulle ytringer og 140 om offentlig oppfordring mv. til straffbar handling, kan forfølges i Norge uansett hvor handlingen er foretatt.
Det vises til nærmere omtale i punkt 4.3.
Til § 135 a
Den nye definisjonen av offentlig handling i § 7 annet ledd gjør at straffeloven 1902 § 135 a første ledd annet punktum kan oppheves som overflødig.
Det vises til nærmere omtale i punkt 3.6.
Til § 139
I § 139 første ledd annet punktum fjernes henvisningen til § 153 a som ble opphevet ved lov 22. juni 2012 nr. 49.
Til § 147 a
Overtredelse av § 152 a tredje og fjerde ledd legges til oppregningen i første ledd av hvilke straffbare handlinger som kan anses som en terrorhandling. Straffeloven 1902 § 152 a tredje og fjerde ledd viderefører straffeloven § 153 a som ble opphevet ved lov 22. juni 2012 nr. 49. Ved denne lovendringen var det ikke tilsiktet å gjøre noen innholdsmessige endringer i hva som kan anses for en terrorhandling.
Samtidig fjernes henvisningen til § 153 a som følge av at denne bestemmelsen ble opphevet ved lov 22. juni 2012 nr. 49.
Til § 147 c
Den nye definisjonen av offentlig handling i § 7 annet ledd gjør at straffeloven 1902 § 147 c annet ledd kan oppheves som overflødig.
Det vises til nærmere omtale i punkt 3.6.
6.2 Merknader til endringene i straffeprosessloven
Til § 67
I tredje ledd første punktum foreslås tydeliggjort at henvendelsen er til bokstav b til d i annet ledd i § 67.
I tredje ledd tredje punktum presiseres at adgangen til å utferdige forelegg bare skal gjelde for overtredelser av første ledd i straffeloven 1902 § 228. Straffeprosessloven § 67 tredje ledd tredje punktum ble endret ved lov 11. mai 2012 nr. 26 om endringar i straffelova mv. (internasjonal barnebortføring mv.) men henvisningen til første ledd i straffeloven 1902 § 228 synes utilsiktet å ha falt ut, jf. merknaden til denne lovendringen i Prop. 46 L (2011–2012) Endringar i straffelova mv. (internasjonal barnebortføring mv.) punkt 6 side 34-35:
«Det er gjort framlegg om å føye til at alle tenestemenn innan påtalemakta i politiet kan skrive ut førelegg i saker om brot på straffelova 1902 § 228 første ledd, jf. § 232.»
Til § 96
Ved lov 17. desember 2010 nr. 91 om endringar i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (endringar relatert til ruspåverka køyring m.m.) ble § 22 annet ledd om etterfølgende alkoholnytelse i vegtrafikkloven nytt femte ledd, uten at henvisningen i straffeprosessloven § 96 annet ledd nr. 1 ble justert tilsvarende. Forslaget går ut på å rette opp dette.
Til § 216 b
Bestemmelsen ble endret ved lov lov 22. juni 2012 nr. 52 om endringer i utleveringsloven m.m. Endringene i straffeprosessloven § 216 b trer i kraft 1. januar 2013.
Siden annet ledd består av fire alternativer regnet opp i alfabetisk rekkefølge, endres punktumet etter bokstav c til et komma, og etterfølges av «eller». «eller» etter bokstav b utgår som overflødig.
Til § 222 d
I annet ledd bokstav a fjernes henvisningen til § 153 a som ble opphevet ved lov 22. juni 2012 nr. 49.
Av samme grunn fjernes henvisningen til straffeloven § 153 a i tredje ledd tredje punktum.
6.3 Merknader til endringene i arrestordreloven
Til § 13
Tredje ledd tredje punktum regulerer i hvilke tilfeller retten skal ta til følge en begjæring om fengsling. Dette skal bl.a. skje om vilkårene for pågripelse er oppfylt. Således foreslås et «ikkje» for mye slettet.
Dessuten foreslås det at teksten gjøres lettere tilgjengelig. Etter forslaget fremgår det direkte når retten skal ta til følge en begjæring om fengsling. Det vises til den tilsvarende lovendringen i § 20 tredje ledd tredje punktum.
Til § 14
Den ettersøkte skal i retten spørres om vedkommende samtykker til overlevering, jf. annet ledd. Dersom vedkommende samtykker skal vedkommende også spørres om å gi sitt samtykke til rettsforfølgning for andre forhold begått før overleveringen. I annet ledd tredje punktum siste alternativ tilføyes «informerast», slik at det går klart frem at retten i disse tilfellene skal informere den ettersøkte om rettsfølgene av et samtykke. Det tilsiktes ingen realitetsendring ved dette lovforslaget.
Til § 20
I tredje ledd tredje punktum foreslås språklige justeringer for å gjøre teksten lettere tilgjengelig. Det vises til den tilsvarende lovendringen i § 13 tredje ledd tredje punktum.
Til § 23
Henvisningen i annet ledd tredje punktum til § 21 tredje ledd synes å være en feilskrift for § 21 annet ledd, og endres derfor tilsvarende. Bestemmelsen gjelder de tilfellene hvor det er nødvendig at et nordisk land sender forespørsel om samtykke til straffeforfølgning eller -fullbyrding for forhold begått før overleveringen, og som ikke var omfattet av arrestordren. Henvisningen fra § 23 annet ledd tredje punktum innebærer en presisering av saksbehandlingsreglene som fremgår av § 21 annet ledd, ved at det er den tingretten som behandlet den opprinnelige arrestordren som også skal behandle anmodningen om samtykke til straffeforfølgning eller -fullbyrding for andre forhold. Det tilsiktes ingen realitetsendring ved dette lovforslaget.
6.4 Merknader til ikrafttredelsesbestemmelsen
Lovforslaget inneholder dels materielle lovendringer som forskutterer ikrafttredelsen av straffeloven 2005, og dels oppretting av inkurier. Dette er endringer av rent teknisk karakter som både kan og bør tre i kraft straks.