2 Oppheving av reglene om inntektsprøving for 69-åringer
2.1 Innledning
Departementet foreslår å oppheve reglene for inntektsprøving av alderspensjon til personer som er mellom 69 og 70 år. Hensikten er å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid.
2.2 Bakgrunn
Da pensjonsalderen ble senket fra 70 til 67 år fra 1. januar 1973, ble det samtidig innført regler om inntektsprøving av pensjon mellom 67 og 70 år. Disse reglene er siden endret flere ganger. Fram til 1. januar 1997 ble pensjonen avkortet med 50 prosent av pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet (G), og summen av pensjon og arbeidsinntekt kunne ikke utgjøre mer enn tidligere inntekt. Fra 1. januar 1997 ble reduksjonssatsen endret til 40 prosent, og begrensningsregelen i forhold til tidligere inntekt ble opphevet. Endringene bygget på Velferdsmeldingen (St. meld. nr. 35 (1994-95)) og stortingsbehandlingen av denne (Innst. S. nr. 180 (1995-96)).
Fra 1. januar 2008 ble reglene for inntektsprøving avviklet for 67 åringer, se Ot.prp. nr. 12 (2007-2008) og Innst. O. nr. 20 (2007-2008), og fra 1. januar 2009 ble inntektsprøvingen for 68-åringer avviklet, jf. Ot.prp. nr. 8 (2008-2009) og Innst. O nr. 21 (2008-2009).
Mellom fylte 69 og 70 år skal alderspensjonen avkortes mot pensjonsgivende inntekt etter reglene i folketrygdloven § 19-6. Alderspensjon ytes uavkortet dersom pensjonisten i tillegg til pensjonen har en årlig pensjonsgivende inntekt mindre enn to G, det vil si 145 762 kroner pr. 1. mai 2009. Er inntekten høyere skal pensjonen reduseres med 40 prosent av den overskytende inntekten.
Det opptjenes pensjonspoeng på vanlig måte av den inntekten pensjonisten har i de årene han eller hun fyller 67, 68 eller 69 år. Disse pensjonspoengene inngår i beregningsgrunnlaget for alderspensjonen fra fylte 70 år. Fra og med det kalenderåret vedkommende fyller 70 år, fastsettes det ikke pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng.
2.3 Departementets vurdering og forslag
Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet. Det har lenge vært et sentralt mål å øke avgangsalderen fra arbeidslivet, noe som blant annet gjenspeiles i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Ny alderspensjon i folketrygden blir innført fra 1. januar 2011. Det vil da blant annet bli adgang til å ta ut fleksibel alderspensjon fra fylte 62 år, og den nye alderspensjonen er nøytralt utformet slik at den enkelte fritt kan kombinere uttak av alderspensjon og arbeid uten at pensjonen blir redusert. En slik fleksibilitet vil legge godt til rette for økt deltakelse fra eldre i arbeidslivet.
Etterspørsel etter arbeidskraft varierer med konjunkturene. Selv om denne etterspørselen for tiden er noe mindre, antas det at det på lang sikt vil bli økt behov for arbeidskraft som følge av aldringen i befolkningen.
Departementet ser det som ønskelig å legge bedre til rette for større fleksibilitet også i dagens pensjonssystem, slik at den enkelte i større utstrekning kan kombinere pensjon og inntekt. Inntektsprøving av alderspensjon ble derfor avviklet for 67-åringer fra 1. januar 2008, og fra 1. januar 2009 ble inntektsprøvingen avviklet for 68-åringer. Erfaringen viser at andelen som kombiner arbeid og pensjon har økt som følge av at 67-åringer fikk muligheten til å fritt kombinere arbeid og pensjon fra 1. januar 2008.
Departementet ønsker å legge ytterligere til rette for å beholde eldre i arbeidslivet, og som kan tenke seg å fortsette i arbeid. Departementet foreslår derfor å avvikle inntektsprøvingen også for 69-åringer. Dette vil gjøre det lønnsomt å fortsette i arbeid, og dermed stimulere eldre til å forlenge yrkeskarrieren ytterligere.
Departementet viser til forslaget om endring av folketrygdloven §§ 19-4 og 19-6.
2.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2010. Inntekt opptjent etter dette tidspunktet skal ikke medføre reduksjon i pensjonen til personer mellom 69 og 70 år.
Merutgiftene for folketrygden anslås til 175 millioner kroner på årsbasis. Dette anslaget er basert på at de 69-åringene som i dag får redusert pensjonen helt eller delvis på grunn av inntektsprøvingen, kan ta ut en gjennomsnittlig full pensjon ved siden av arbeidsinntekten. I anslaget er det også lagt til grunn at de 69-åringene som i dag ikke har søkt om pensjon vil søke om pensjon når inntektsprøvingen oppheves.
De økte utgiftene til pensjon er brutto merutgifter for folketrygden. Pensjon er i likhet med arbeidsinntekt skattbar inntekt. Endringen vil gi økte skatteinntekter, slik at nettoutgiftene anslås til om lag 120 millioner kroner.
Opphevingen av inntektsprøvingen innebærer at 69-åringene som i dag får pensjonen avkortet, vil få utbetalt full pensjon ved siden av arbeidsinntekten. De som har innrettet seg etter fribeløpet på to G vil kunne øke arbeidsinnsatsen uten at pensjonen blir avkortet. Departementet legger til grunn at endringen samlet sett vil ha en positiv effekt på arbeidstilbudet.
Forslaget vil innebære en administrativ forenkling, da vurdering og saksbehandling knyttet til inntektsprøvingen ikke lenger er nødvendig. Det antas at det vil kunne bli behov for noe ekstra informasjon mv. knyttet til selve implementeringen av forslaget.