6 Utåndingsprøve ved promillekontroll som grunnlag for refselse
6.1 Gjeldende rett
Forsvarspersonelloven § 10 oppstiller et forbud mot at tilsatt militært personell og vernepliktige i tjenestetiden kan nyte alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Det følger av bestemmelsens femte ledd at departementet kan bestemme at forbudet også skal gjøres gjeldende for tilsatt sivilt personell i Forsvarsdepartementet med underliggende etater.
Som påvirket av alkohol regnes en person som har alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn 0,2 promille, eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til en så stor alkoholkonsentrasjon i blodet. Bestemmelsens fjerde ledd slår fast at bestemmelsene i vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4 (vtrl.) § 22a om alkotest, utåndingsprøve og blodprøve gjelder tilsvarende.
Overtredelse av bestemmelsene om pliktmessig avhold kan refses disiplinært i henhold til disiplinærloven av 20. mai 1988 nr. 32 (disipl.).
6.2 Folkerettslige forpliktelser
Retten til respekt for privatliv er en tradisjonelt viktig og grunnleggende rettighet som reguleres av flere ulike menneskerettighetskonvensjoner. Den viktigste bestemmelsen om slik rett finner vi i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8, som ligger i konvensjonens kapittel om beskyttelse av menneskerettigheter og grunnleggende friheter. Denne konvensjonen er gjort til en del av norsk lov gjennom menneskerettsloven av 1999.
Kjernen i art. 8 er å beskytte individet mot vilkårlige inngrep fra offentlige myndigheters side. EMK art. 8 inneholder flere vilkår som må være oppfylt for at et inngrep i retten til privatliv skal være lovlig. Det er ikke tilstrekkelig at det foreligger en klar lovhjemmel, inngrepet må også forfølge et av de formål som er nevnt i bestemmelsen og inngrepet må være nødvendig i et demokratisk samfunn.
6.3 Departementets høringsutkast
Forsvarspersonelloven § 10 om pliktmessig avhold er en videreføring av forbudet i lov av 16. juli 1936 nr. 2 om pliktmessig avhold for personer i visse stillinger fra nytelse av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel (avholdspliktloven).
Bestemmelsene om promillegrense og blodprøve i lov om pliktmessig avhold av 1936 fulgte vegtrafikklovens bestemmelser, men da vegtrafikkloven ble endret til også å regulere alkoholinnhold i utåndningsprøve ble ikke loven av 1936 oppdatert tilsvarende. Denne endringen i vegtrafikkloven ble heller ikke fanget opp ved arbeidet med forsvarspersonelloven. Avviket mellom fpl. § 10 annet ledd og vtrl. § 22 er således utilsiktet.
Departementet foreslår at det i fpl. § 10 annet ledd annet punktum tas inn en presisering om at en person også anses påvirket av alkohol dersom vedkommende har en større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft.
Etter departementets vurdering er henvisningen til vtrl. § 22a om alkotest, utåndingsprøve og blodprøve, ikke tilstrekkelig. Vtrl. § 22a er en prosessuell bestemmelse som gir politiet anledning blant annet til å avkreve utåndingsprøve. Hva som etter vegtrafikkloven skal anses som påvirket av alkohol følger av vtrl. § 22. Etter vegtrafikklovens bestemmelser skal en person regnes som påvirket dersom han har større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft.
Overtredelse av bestemmelsene om pliktmessig avhold kan refses disiplinært i henhold til disiplinærloven. Hensynet til legalitetsprinsippet tilsier da at det i lovteksten uttrykkelig bør nevnes hva som skal anses som påvirket av alkohol.
6.4 Høringsinstansenes syn
Samferdselsdepartementet finner det hensiktsmessig å innta en presisering i fpl. § 10 annet ledd for å rette opp forskjellen mellom fpl. og vtrl. § 22a hva gjelder alkoholpåvirkning.
Øvrige departementer som har svart på høringen har ingen merknader til forslaget.
Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt har ingen merknader til forslaget.
Generaladvokaten bemerker at forslaget er i tråd med tidligere innspill fra hans kontor og støtter forslaget.
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) har ingen merknader til forslaget, men viser til høringsinnspillene fra tjenestemannsorganisasjonene Befalets fellesorganisasjon og Personellforbundet.
Befalets fellesorganisasjon (BFO) gir uttrykk for at de ikke har noen store motforestillinger mot forslaget, men stiller spørsmål ved om en slik presisering hører hjemme i forsvarspersonelloven.
Personellforbundet (PEFO) har ingen merknader til forslaget.
LO Stat har inngitt høringsinnspill på vegne av LO-forbundene Norsk offisersforbund (NOF) og Norsk tjenestemannslag (NTL), og har ingen innvendinger mot forslaget.
6.5 Departementets vurderinger
Departementet registrerer at Samferdselsdepartementet og Generaladvokaten uttrykker støtte til lovendringsforslaget. Det er ikke innkommet noen kritiske bemerkninger til forslaget.
BFO stiller spørsmålstegn ved om en slik presisering hører hjemme i forsvarspersonelloven.
Departementet mener at forsvarspersonelloven er riktig sted for denne hjemmelsforankringen. Videre er departementets vurdering at forslaget oppfyller alle vilkårene etter EMK art. 8, slik at nevnte inngrep i retten til privatliv er lovlig. Departementet opprettholder lovendringsforslaget slik det er utformet i høringen.