5 Avtale mellom Det europeiske fellesskap og Republikken Island, Kongeriket Norge, Det sveitsiske edsforbund og Fyrstedømmet Liechtenstein om utfyllende regler for fondet for de ytre grenser for perioden 2007–2013
Det europeiske fellesskap, heretter kalt «Fellesskapet»,
og Republikken Island, heretter kalt «Island», Kongeriket Norge, heretter kalt «Norge», Det Sveitsiske Edsforbund, heretter kalt «Sveits»,
og Fyrstedømmet Liechtenstein, heretter kalt «Liechtenstein»,
heretter kalt «de tilknyttede stater»,
er –
under henvisning til avtalen mellom Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket (heretter kalt «tilknytningsavtalen med Norge og Island»),
under henvisning til avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om sistnevnte stats tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket (heretter kalt «tilknytningsavtalen med Sveits»),
under henvisning til protokollen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap, Det sveitsiske edsforbund og Fyrstedømmet Liechtenstein om sistnevnte stats tiltredelse til avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om sistnevnte stats tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket (heretter kalt «tilknytningsprotokollen med Liechtenstein»), og
ut fra følgende betraktninger:
Fellesskapet opprettet ved europaparlaments- og rådsvedtak nr. 574/2007/EF fondet for de ytre grenser for perioden 2007 til 2013 innenfor rammen av det alminnelige programmet «Solidaritet og forvaltning av migrasjonsstrømmer» (heretter kalt «fondet»).
Vedtaket utgjør en videreutvikling av Schengen-regelverket i henhold til tilknytningsavtalen med Norge og Island, tilknytningsavtalen med Sveits og tilknytningsprotokollen med Liechtenstein.
Vedtakets artikkel 11 fastsetter at tredjestater som deltar i gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket, skal delta i fondet i samsvar med vedtakets bestemmelser, og at det skal inngås avtaler med henblikk på dette; slike avtaler skal angi de nødvendige tilleggsbestemmelser om slik deltakelse, særlig bestemmelser som beskytter Fellesskapets økonomiske interesser og gir Revisjonsretten myndighet til å foreta kontroller.
Fondet utgjør et eget instrument innenfor rammen av Schengen–regelverket, og har som formål å sørge for at byrden blir jevnt fordelt, og å bidra økonomisk til at Schengen-regelverket blir gjennomført for så vidt gjelder forvaltningen av de ytre grenser og visumpolitikken i medlemsstatene.
For å lette beregningen av de årlige beløpene som tildeles statene som deltar i fondet, og de tilknyttede staters flerårige programplanleggingsarbeid fastsetter denne avtale sistnevnte staters årlige finansielle bidrag i faste beløp; disse beløpene skal underlegges en korreksjonsordning som gjøres gjeldende i det flerårige programmets siste år –
Blitt enige om følgende:
Artikkel 1
Virkeområde
Denne avtale fastsetter nødvendige tilleggsbestemmelser om de tilknyttede staters deltakelse i fondet, i samsvar med europaparlaments- og rådsvedtak nr. 574/2007/EF om opprettelse av fondet for de ytre grenser for perioden 2007 til 2013 innenfor rammen av det alminnelige programmet «Solidaritet og forvaltning av migrasjonsstrømmer» (heretter kalt «vedtaket»).
Artikkel 2
Økonomistyring og finansiell kontroll
De tilknyttede stater skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at bestemmelsene om økonomistyring og finansiell kontroll fastsatt i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap (heretter kalt «EF–traktaten») og i Fellesskapets avledede regelverk, etterleves.
Bestemmelsene nevnt i nr. 1 er som følger:
artikkel 248 nr. 1–3, artikkel 256, artikkel 274 og artikkel 280 nr. 1–3 i EF-traktaten,
artikkel 27, artikkel 28a, artikkel 52, artikkel 53 bokstav b), artikkel 72 nr. 2 og artikkel 95 nr. 2 i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett 1 (heretter kalt «finansforordningen»),
de tilsvarende bestemmelsene i kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2342/2002 av 23. desember 2002 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 om finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett 2 ,
rådsforordning (Euratom, EF) nr. 2185/96 av 11. november 1996 om kontroll og inspeksjon på stedet som foretas av Kommisjonen for å beskytte De europeiske fellesskaps økonomiske interesser mot bedrageri og andre uregelmessigheter 3 , og
europaparlaments– og rådsforordning (EF) nr. 1073/1999 av 25. mai 1999 om undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF).
Partene kan ved felles overenskomst beslutte å endre denne listen.
De tilknyttede stater skal anvende bestemmelsene i nr. 2 på sitt territorium i samsvar med denne avtale.
Artikkel 3
Overholdelse av prinsippet om forsvarlig økonomistyring
Bevilgninger fra fondet som anvendes på de tilknyttede staters territorium, skal benyttes i samsvar med prinsippet om forsvarlig økonomistyring.
Artikkel 4
Overholdelse av prinsippet om interessekonflikt
Finansaktører og alle andre som deltar ved budsjettgjennomføring, –styring, –revisjon eller –kontroll, og som tjenestegjør på de tilknyttede staters territorium, skal være forhindret fra å foreta seg noe som kan medføre at deres egne interesser kommer i konflikt med Fellesskapenes interesser.
Artikkel 5
Forpliktelser som følger av delegering av gjennomføringen
De tilknyttede stater skal treffe alle lovgivningsmessige og forvaltningsmessige eller andre tiltak som er nødvendige for å beskytte Fellesskapenes interesser i samsvar med de forpliktelser som følger av artikkel 53 bokstav b) og artikkel 95 nr. 2 i finansforordningen.
Artikkel 6
Tvangsfullbyrdelse
Vedtak som treffes av Kommisjonen, og som pålegger andre enn stater en pengeforpliktelse, skal utgjøre tvangsgrunnlag også på de tilknyttede staters territorium.
For tvangsfullbyrdelse skal gjelde de sivile rettergangsregler i den stat på hvis territorium den finner sted. Attestasjon om at tvangsfullbyrdelse kan finne sted, skal gis uten annen prøving enn en kontroll av tvangsgrunnlagets ekthet av den nasjonale myndighet som av hver av de tilknyttede staters regjeringer blir utpekt til det og meldt til Kommisjonen.
Når disse formkrav er oppfylt etter anmodning fra Kommisjonen, kan tvangsfullbyrdelsen gjennomføres ved at Kommisjonen henvender seg direkte til den instans som er kompetent etter den nasjonale lovgivning.
Tvangsfullbyrdelsen kan utsettes bare i henhold til beslutning av De europeiske fellesskaps domstol. Domstolene i den berørte stat skal imidlertid ha myndighet til å kontrollere at de vanlige regler for tvangsfullbyrdelse er overholdt.
Artikkel 7
Vern av Fellesskapenes økonomiske interesser mot bedrageri
Som fastsatt i EF-traktatens artikkel 280 skal de tilknyttede stater
bekjempe bedrageri og all annen ulovlig virksomhet som skader Fellesskapets økonomiske interesser, gjennom tiltak som virker avskrekkende og gir reell beskyttelse,
treffe de samme tiltak mot bedrageri som skader Fellesskapets økonomiske interesser, som de treffer mot bedrageri som skader deres egne økonomiske interesser, og
samordne sine tiltak med medlemsstatene og Kommisjonen for å beskytte Fellesskapets økonomiske interesser.
De tilknyttede stater skal for dette formål vedta tiltak tilsvarende de tiltak som Fellesskapet har vedtatt i samsvar med EF-traktatens artikkel 280 nr. 4, og som er i kraft på det tidspunkt denne avtale undertegnes.
Partene kan ved felles overenskomst beslutte å vedta tiltak tilsvarende de tiltak som Fellesskapet senere måtte vedta i samsvar med denne artikkel.
Artikkel 8
Kontroll og inspeksjon på stedet foretatt av Kommisjonen
Kommisjonen (OLAF) skal, uten at det berører dens rettigheter etter vedtakets artikkel 35 og 47, ha adgang til å foreta kontroller og inspeksjoner på stedet på de tilknyttede staters territorium og på de vilkår som er fastsatt for fondet i rådsforordning (Euratom, EF) nr. 2185/96 av 11. november 1996 om kontroll og inspeksjon på stedet som foretas av Kommisjonen for å beskytte De europeiske fellesskaps økonomiske interesser mot bedrageri og andre uregelmessigheter.
Myndighetene i de tilknyttede stater skal legge forholdene til rette for slik kontroll og inspeksjon, som kan, dersom myndighetene ønsker det, foretas i fellesskap med dem.
Artikkel 9
Revisjonsrett
Som angitt i EF-traktatens artikkel 248 nr. 3 og finansforordningens første del avdeling VIII kapittel 1 skal Revisjonsretten, opprettet ved EF-traktaten, særlig ha anledning til å utføre revisjon på stedet i lokalene til ethvert organ som på Fellesskapets vegne håndterer inntekter eller utgifter i fondet på de tilknyttede staters territorium, herunder i lokalene til fysiske eller juridiske personer som mottar utbetalinger fra budsjettet.
Revisjoner som Revisjonsretten utfører i de tilknyttede stater, skal finne sted i nær kontakt med nasjonale revisjonsorganer eller, dersom disse ikke har den nødvendige myndighet, med vedkommende nasjonale forvaltningsmyndighet. Revisjonsretten og de tilknyttede staters nasjonale revisjonsorganer skal samarbeide i en tillitsfull ånd samtidig som de bevarer sin uavhengighet. Disse organene eller forvaltningsmyndighetene skal underrette Revisjonsretten om de ønsker å delta i revisjonen.
Revisjonsretten skal som et minimum ha samme rettigheter som Kommisjonen, som fastsatt i artikkel 35 og 47 i vedtaket og artikkel 8 i denne avtale.
Artikkel 10
Offentlige innkjøp
Norge, Island og Liechtenstein skal anvende bestemmelsene i sin nasjonale lov om offentlige innkjøp i samsvar med vedlegg XVI til EØS–avtalen.
Sveits skal anvende sin nasjonale lov om offentlige innkjøp i samsvar med bestemmelsene i WTO–avtalen om offentlige innkjøp (GPA).
Sveits skal oversende Kommisjonen en beskrivelse av sine prosedyrer for offentlige innkjøp samt en beskrivelse av forvaltnings– og kontrollsystemet.
Videre skal Sveits i hver av sluttrapportene om gjennomføringen av det årlige programmet opplyse om hvilke prosedyrer som er benyttet ved offentlige innkjøp.
Artikkel 11
Finansielle bidrag og tildelinger
De tilknyttede stater skal hvert år bidra til fondets budsjett som angitt i tabellene nedenfor:
i 1000 euro 2009 årlige bevilgninger (EFs budsjett) 185 500 Norge 5 100 Island 260 Sveits 5 565 For 2009 skal innbetaling skje på grunnlag av faste, ikke-reviderbare beløp 4 .
i 1000 euro indeks1 2010 2011 2012 2013 forventede årlige bevilgninger (EFs budsjett) % 207 500 253 500 349 100 481 200 Norge 2,61 5 408 6 607 9 099 12 542 Island 0,04 79 96 132 183 Sveits 3,35 6 943 8 483 11 682 16 102 Liechtenstein 0,03 62 76 105 144 1 Indekstallene er avrundet oppover.
For perioden 2010–2013 skal innbetaling skje på grunnlag av indekstallet angitt i tabellen ovenfor, med de endringer som følger av nr. 4.
For perioden 2011–2013 skal innbetaling være foretatt innen 15. februar i det aktuelle budsjettåret og etter innbetalingskrav utstedt av Kommisjonen innen 15. desember foregående år.
De fastsatte bidrag for 2009 skal betales som ekstraordinære bidrag i 2010. Sammen med bidragene for 2010 skal de være innbetalt innen 15. februar 2010. For Sveits’ vedkommende skal de være innbetalt senest én måned etter at denne avtale er undertegnet.
De beløp som forventes tildelt vedkommende tilknyttede stater for 2009, og som er fastsatt av Kommisjonen i henhold til vedtakets artikkel 14 og 15, skal utbetales av Fellesskapet som ekstraordinære tildelinger for 2010 som angitt nedenfor:
Norge: 1 611 049 euro Island: 62 148 euro Sveits 2 282 112 euro Ett enkelt årlig program (2010) skal dekke både tildelingene for 2010 og de ekstraordinære tildelingene.
Fra og med 2010 skal de beløp som forventes tildelt de tilknyttede stater, beregnes årlig i henhold til vedtakets artikkel 14 og 15.
Partene skal korrigere bidragene fra hver av de tilknyttede stater for budsjettårene 2010, 2011, 2012 og 2013 på grunnlag av de sist tilgjengelige tallene for årlig bruttonasjonalprodukt (BNP) per 1. mai 2012. Korreksjonen(e) skal foretas i bidraget for 2013.
Med henblikk på disse korreksjonene skal det for hver av de tilknyttede stater beregnes en prosentvis BNP–sats som følger:
For Norges og Islands vedkommende skal prosentsatsen for hver av dem beregnes i forhold til de deltakende landenes samlede BNP, som fastsatt i artikkel 12 nr. 1 i tilknytningsavtalen med Norge og Island.
Når det gjelder Sveits, skal prosentsatsen beregnes i forhold til de deltakende landenes samlede BNP, som fastsatt i artikkel 11 i tilknytningsavtalen med Sveits.
For Liechtensteins vedkommende skal prosentsatsen beregnes i forhold til de deltakende landenes samlede BNP, som fastsatt i artikkel 3 i tilknytningsprotokollen med Liechtenstein.
Partene skal justere tallene i tabellen i nr. 1 dersom det samlede referansebeløpet nevnt i vedtakets artikkel 13 nr. 1 endres, eller dersom de faktiske årlige bevilgningene avviker fra det som er angitt i tabellen i nr. 1, etter beslutning av EFs budsjettmyndighet i henhold til artikkel 37 i den tverrinstitusjonelle avtalen om budsjettdisiplin og en forsvarlig økonomistyring inngått mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen som ledd i Den europeiske unions flerårige finansielle ramme for perioden 2007–2013 5 .
Alle justeringer skal være proporsjonale med endringen i det samlede referansebeløpet eller den aktuelle årlige bevilgningen eller bevilgningene, og skal gjøres gjeldende for budsjettåret eller budsjettårene som berøres av endringen.
Kommisjonen skal for dette formål underrette de tilknyttede stater per brev om eventuelle endringer i deres finansielle bidrag og hvilke framgangsmåter som skal benyttes ved innbetalingen eller tilbakebetalingen.
Liechtensteins bidrag skal kun omfatte årene fra og med den dag som er nevnt i artikkel 13 nr. 6.
Kommisjonen kan bruke inntil 300 000 euro av de beløp som de tilknyttede stater årlig innbetaler til dekning av administrasjonsutgifter til internt eller eksternt personell som er nødvendig for å bistå de tilknyttede stater med å gjennomføre vedtaket og denne avtale.
For årene 2009 og 2010 skal Kommisjonen inngå Fellesskapets budsjettforpliktelser for det aktuelle budsjettåret på grunnlag av de beløp som Kommisjonen har tildelt de tilknyttede stater i henhold til vedtakets artikkel 14 og 15.
Artikkel 12
Fortrolig behandling
Opplysninger som, uansett form, meddeles eller innhentes i henhold til denne avtale, skal omfattes av taushetsplikt og sikres på samme måte som opplysninger av tilsvarende art som er sikret gjennom gjeldende bestemmelser for Fellesskapets institusjoner og gjennom de tilknyttede staters lovgivning. Slike opplysninger skal ikke meddeles andre enn personer i Fellesskapets institusjoner, i medlemsstatene eller i de tilknyttede stater hvis oppgaver forutsetter at de har kjennskap til dem, og opplysningene må heller ikke benyttes til andre formål enn å sikre at partenes økonomiske interesser er effektivt ivaretatt.
Artikkel 13
Ikrafttredelse
Rådet for Den europeiske unions generalsekretær skal være depositar for denne avtale.
Det europeiske fellesskap, Norge, Island, Sveits og Liechtenstein skal godkjenne denne avtale i samsvar med sine interne prosedyrer.
Denne avtale krever godkjenning av Det europeiske fellesskap og av minst én av de øvrige signatarene for å tre i kraft.
Denne avtale skal tre i kraft for en part den første dag i den første måned etter at parten har deponert sitt godkjenningsdokument hos depositaren.
Det europeiske fellesskap, Norge, Island og Sveits skal, med unntak av artikkel 6, anvende denne avtale midlertidig fra og med dagen etter at den er undertegnet, uten at dette får betydning for deres forfatningsregler.
Det europeiske fellesskap og Liechtenstein skal anvende denne avtale midlertidig fra og med den dag bestemmelsene i artikkel 2 i tilknytningsprotokollen med Liechtenstein settes i kraft i samsvar med protokollens artikkel 10.
Artikkel 14
Programplanlegging og rapportering
I henhold til vedtakets artikkel 27 skal de tilknyttede stater senest én måned etter at denne avtale er undertegnet, underrette Kommisjonen om hvilke myndigheter som er utpekt til å gjennomføre statens flerårige program og de årlige programmene.
De tilknyttede stater skal framlegge for Kommisjonen utkast til flerårig program for perioden 2010–2013 senest tre måneder etter at denne avtale er undertegnet.
De tilknyttede stater skal framlegge for Kommisjonen utkast til årlig program for 2010 senest fem måneder etter at denne avtale er undertegnet.
De tilknyttede stater skal framlegge en beskrivelse av forvaltnings– og kontrollsystemene, som nevnt i vedtakets artikkel 34 nr. 2, senest tre måneder etter at denne avtale er undertegnet.
Kommisjonen skal godkjenne det flerårige programmet innen tre måneder og det årlige programmet for 2010 innen én måned etter at de formelt er framlagt, etter framgangsmåtene fastsatt i vedtaket, og forutsatt at Kommisjonen, i samsvar med den framgangsmåte som er fastsatt i vedtakets artikkel 34, har forvisset seg om at de tilknyttede stater har opprettet forvaltnings– og kontrollsystemer som er i samsvar med vedtakets artikkel 26–32.
De tilknyttede stater er ikke pålagt å legge fram evalueringsrapporten fastsatt i vedtakets artikkel 52 nr. 2 bokstav a).
Artikkel 15
Gyldighet og oppsigelse
Fellesskapet eller en tilknyttet stat kan si opp denne avtale ved underretning om sin beslutning til de øvrige parter. Avtalen opphører å gjelde tre måneder etter at slik underretning er gitt. Prosjekter og virksomhet som ikke er avsluttet på oppsigelsestidspunktet, skal videreføres på vilkår som fastsatt i denne avtale. Partene skal i fellesskap avklare eventuelle andre følger av oppsigelsen.
For Norges og Islands vedkommende skal denne avtale opphøre når den respektive tilknytningsavtalen med disse statene anses opphørt etter artikkel 8 nr. 4, artikkel 11 nr. 3 eller artikkel 16 i nevnte avtale.
Når det gjelder Sveits, skal denne avtale opphøre når tilknytningsavtalen med denne staten anses opphørt etter artikkel 7 nr. 4, artikkel 10 nr. 3 eller artikkel 17 i nevnte avtale.
For Liechtensteins vedkommende skal denne avtale opphøre når tilknytningsprotokollen med denne staten anses opphørt etter artikkel 5 nr. 4, artikkel 11 nr. 1 eller artikkel 11 nr. 3 i nevnte protokoll.
Artikkel 16
Språk
Denne avtale og erklæringene som følger som vedlegg til avtalen, skal utferdiges i ett originaleksemplar på bulgarsk, dansk, engelsk, estisk, finsk, fransk, gresk, italiensk, latvisk, litauisk, maltesisk, nederlandsk, polsk, portugisisk, rumensk, slovakisk, slovensk, spansk, svensk, tsjekkisk, tysk, ungarsk, islandsk og norsk, med samme gyldighet for hver av tekstene.
Felleserklæring fra Det europeiske fellesskap og Liechtenstein om sistnevnte stats deltakelse i fondet for de ytre grenser ved anvendelse av vedtak nr. 574/2007/EF
Det europeiske fellesskap og Liechtenstein
som viser til Liechtensteins geografiske situasjon, idet fyrstedømmet ikke har ytre grenser og heller ikke et konsulært nettverk som ville stått sentralt i utformingen av et program til gjennomføring av fondet, og
som erkjenner Liechtensteins uttalte vilje til å fremme Schengen-regelverkets mål og dets solidaritet med de stater som anvender Schengen–bestemmelsene om de ytre grenser,
er enige om at Liechtenstein kan velge ikke å delta i gjennomføringen av fondet såfremt fyrstedømmet bidrar økonomisk til fondet i samsvar med artikkel 11 i avtalen mellom Det europeiske fellesskap og Republikken Island, Kongeriket Norge, Det sveitsiske edsforbund og Fyrstedømmet Liechtenstein om utfyllende regler for fondet for de ytre grenser for perioden 2007–2013. I samsvar med dette vil Liechtenstein bidra til fondet, men frasier seg retten til å motta tildelinger fra fondet i henhold til artikkel 14 og 15 i vedtak nr. 574/2007/EF.
Dersom Liechtenstein skulle ønske å delta på et senere tidspunkt, skal fyrstedømmet underrette Kommisjonen god tid i forveien, og de praktiske ordninger som kreves for å sikre anvendelsen av vedtak nr. 574/2007/EF, gjennomføringsbestemmelsene og denne avtale, skal fastsettes ved brevveksling.
Erklæring fra regjeringen i Norge om direkte tvangskraft for EF-organenes vedtak om pengeforpliktelser rettet til foretak i Norge
Avtalepartene gjøres oppmerksom på at Norges gjeldende forfatning ikke tillater direkte tvangskraft for EF-organenes vedtak om pengeforpliktelser rettet til foretak i Norge. Norge aksepterer at slike vedtak fortsatt kan rettes direkte til foretakene, og at de bør oppfylle sine forpliktelser i samsvar med den nåværende praksis. De nevnte forfatningsrettslige begrensninger i den direkte tvangskraft for EF-organenes vedtak om pengeforpliktelser gjelder ikke for datterselskaper og aktiva på Fellesskapets territorium som tilhører foretak som ligger i Norge.
Dersom det skulle oppstå vanskeligheter, er Norge innstilt på å drøfte spørsmålene og arbeide for en gjensidig tilfredsstillende løsning.
Erklæring fra Det europeiske fellesskap
Situasjonen som det er vist til i Norges ensidige erklæring, vil bli løpende vurdert av Kommisjonen. Den kan på ethvert tidspunkt innlede drøftelser med Norge for å finne tilfredsstillende løsninger på de problemer som måtte oppstå.
Fotnoter
EFT L 248 av 16.9.2002, s. 1. Forordning sist endret ved forordning (EF, Euratom) nr. 1995/2006 (EUT L 390 av 30.12.2006, s. 1).
EFT L 357 av 31.12.2002, s.1. Forordning sist endret ved forordning (EF, Euratom) nr. 478/2007 (EUT L 111 av 28.4.2007, s. 13).
EFT nr. L 292 av 15.11.1996, s. 2.
Basert på bruttonasjonalproduktet for 2007.
EUT C 139 av 14.6.2006, s. l.