7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Endring av foreldelsesfristene for kostnader forbundet med tiltak i forurensningsloven § 76 femte ledd, genteknologiloven § 21 nytt tredje og fjerde ledd og vannressursloven § 61 nytt fjerde ledd vil føre til at det offentlige i noen tilfeller kan kreve utlegg som ellers ville vært foreldet dekket av den ansvarlige. Etter forurensningsloven gjelder dette også andre som har gjennomført tiltak på den ansvarliges bekostning. Det vil dermed kunne gi en økonomisk innsparing for fellesskapet ved at antallet saker der det offentlige må betale regningen reduseres. De praktiske konsekvensene i form av om tiltak utføres eller ikke antas imidlertid å være små.
En utvidet foreldelsesfrist i de relevante lovene muliggjør i større grad at forurenser holdes økonomisk ansvarlig for forebygging og eventuelt avbøting av miljøskader og gir dermed en samfunnsgevinst. Ut over dette antas det at det i liten grad vil skje en endring av dagens praksis og at konsekvensene i forhold til dagens praksis vil være små.
Når det gjelder innføring av en anmodningsrett i forurensningsloven ny § 84, genteknologiloven ny § 21 a og vannressursloven § 59 tredje ledd og nytt fjerde ledd, legges det til grunn at etablert praksis er at det tas kontakt med myndighetene om overhengende fare for, eller en realisert, betydelig miljøskade. Det forventes derfor ikke flere henvendelser som følge av lovendringen. Det antas også at den privatperson eller organisasjon som i dag henvender seg til myndighetene med opplysninger om miljøskade eller fare for sådan og ser at forvaltningen unnlater å foreta seg noe, sjelden vil slå seg til ro med dette. Vedkommende vil henvende seg på nytt til den aktuelle myndighet eller ta det opp med overordnet organ. Det antas derfor at en formell klageadgang ikke vil føre til en nevneverdig økning i antallet henvendelser til forvaltningen. Også i dag må uansett slike henvendelser vurderes og besvares i tråd med reglene i forvaltningsloven og god forvaltningsskikk. Mange henvendelser kan etter sin art forårsake like mye arbeid som, eller betydelig mer arbeid enn, en klagesak.
Endringene i lovverket som følge av direktivet vil i realiteten innebære liten eller ingen endring av dagens praksis og vil ikke medføre særlig økte økonomiske og administrative konsekvenser.