4 Regjeringens forslag

Det reviderte kvotedirektivet (direktiv 2009/29/EF) forventes innlemmet i EØS-avtalen i løpet av våren 2012. En proposisjon om samtykke til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen vil om kort tid bli fremmet for Stortinget. EU-direktiv 2009/29/EF (det reviderte kvotedirektivet) oppdaterer og videreutvikler det systemet for handel med kvoter for utslipp av klimagasser som ble etablert gjennom EU-direktiv 2003/87/EF (klimakvotedirektivet). Med virkning fra 2013 vil systemet omfatte flere gasser, flere sektorer, det samlede antall kvoter vil fastsettes mer ambisiøst, og en større andel av kvotene vil bli solgt.

Både fastsettelsen av samlet kvotemengde, salgsandeler og reglene for tildeling av vederlagsfrie kvoter fastsettes på EU-nivå. Det legges i de pågående forhandlingene om innlemmelse opp til at EFTA-statene aksepterer denne harmoniseringen av regelverket. Et forhandlingsresultat om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen i tråd med dette betyr at EFTA-statene vil inngå som en integrert del av EU-systemet. Inkluderingen av Norge i systemet vil føre til en økning i den felleseuropeiske kvotemengden. Norge vil heller ikke få anledning til å selge en større andel av kvotene enn det som gjelder EU-statene, og virksomhetene i Norge vil få tildelt kvoter på samme grunnlag som virksomhetene i andre land innenfor kvotesystemet. Dette er nytt sammenlignet med tidligere perioder, hvor Norge selv har fastsatt blant annet samlet kvotemengde, salgsandeler og regler for tildeling av vederlagsfrie kvoter.

Harmoniseringen av EU-reglene betyr at den nasjonale gjennomføringen i større grad blir et spørsmål om teknisk gjennomføring av EU-regelverk. Spesielt reglene om tildeling av vederlagsfrie kvoter er et omfattende regelverk av svært teknisk karakter. Samlet sett tilsier dette at gjennomføringen av EUs reviderte kvotedirektiv i norsk rett i større grad reguleres i forskrift. Klimakvoteloven foreslås derfor endret slik at det åpnes for at mer detaljerte regler kan fastsettes i forskrift. Internrettslig regulering av hvilke aktiviteter som utløser kvoteplikt, og tilsvarende regler for tildeling av vederlagsfrie kvoter foreslås derfor i stor grad flyttet til forskrift. Dette grepet vil blant annet gjøre det enklere å oppdatere det norske regelverket ved eventuelle endringer i det harmoniserte EU-regelverket. Lovgiver vil uansett være orientert om eventuelle endringer i lovens saklige anvendelsesområde idet vedkommende EØS-rettsakt om endringer i kvotesystemet vil forelegges Stortinget før innlemmelse i EØS-avtalen.

Nærmere omtale av de enkelte lovendringsforslagene er gitt i merknadene til de enkelte lovbestemmelsene.

Det foreslås at loven trer i kraft straks.