5 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Konsekvenser for miljøet

Utslipp av klimagasser fra sektorene som omfattes av EUs kvotesystem bidrar til menneskeskapte klimaendringer. Hensikten med kvotesystemet er å få kontroll med utslippsveksten og legge til rette for utslippsreduksjoner på tvers av sektorer og på en kostnadseffektiv måte mellom land og virksomheter.

Klimaeffekten av å innføre et kvotesystem avhenger av det samlede antall kvoter som gjøres tilgjengelig for virksomhetene som omfattes av systemet. Det er prisen på kvoter som avgjør hvilke tiltak som blir utløst innenfor kvotesystemet. En bedrift vil redusere utslippene dersom bedriftens kostnader ved å redusere sine utslipp av klimagasser er lavere enn kvoteprisen. Kvotepliktige virksomheter må således enten redusere sine egne utslipp ved å gjennomføre utslippsreduserende tiltak i egen drift eller kjøpe kvoter fra andre slik at de samlede utslippene ikke overstiger samlet kvotemengde.

Samlet antall kvoter som vil bli utstedt til bruk i kvotesystemet vil i 2013 være drøyt 2 milliarder kvoter. Det er innført en årlig nedskaleringsfaktor på 1,74 prosent av kvotemengden. Samlet kvotemengde vil dermed bli redusert årlig slik at kvotemengden i 2020 vil være om lag 1,7 milliarder kvoter, eller ca 21 % lavere enn utslippene i 2005. Den årlige nedskaleringen vil fortsette etter 2020, men faktoren kan endres senest i 2025.

Virksomhetene har en viss adgang til å benytte kvoter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene (Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) og Felles gjennomføring (JI)), noe som innebærer at virksomhetene kan finansiere utslippsreduksjoner andre steder gjennom bruk av de prosjektbaserte mekanismene fremfor å gjennomføre egne tiltak. Det er ennå ikke fastlagt nøyaktig hvordan adgangen til å benytte kvoter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene skal fordeles mellom virksomhetene, men det er satt et samlet tak som skal sikre at minst 50 % av de nødvendige utslippsreduksjonene frem mot 2020 gjennomføres innenfor EUs kvotesystem. Resten av reduksjonene vil finne sted andre steder i verden gjennom import av kvoter fra utslippsreduserende prosjekter.

Dersom EU skulle beslutte å øke ambisjonsnivået fra nåværende 20 % reduksjon til 25 % eller 30 % reduksjon sammenlignet med utslippene i 1990, vil dette kunne følges opp med en reduksjon i kvotemengden i EUs kvotesystem. Direktivets artikkel 28 stiller blant annet som vilkår for økt ambisjonsnivå at det oppnås enighet om en internasjonal klimaavtale. Det har også vært vurdert å sette til side en viss mengde kvoter, slik at det kan vurderes senere om disse skal selges eller ikke.

5.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.2.1 Innledning

Det er gjort anslag på økonomiske konsekvenser for Norge. Beregningene er svært usikre.

Det er anslått at norske bedrifter over perioden 2013-2020 vil kunne motta i overkant av 150 millioner gratiskvoter. Dette anslaget vil kunne reduseres noe dersom EU beslutter at det skal brukes en reduksjonsfaktor for å holde den totale tildelingen av vederlagsfrie kvoter innenfor rammene i direktivet. Det er stor usikkerhet knyttet til kvoteprisen på så lang sikt. Gitt en kvotepris på 100 kroner pr. tonn tilsier forventet tildeling til norske virksomheter en verdi for norske bedrifter på om lag 15 milliarder kroner, en kvotepris på 200 kroner gir en verdi på 30 milliarder kroner.

Det er vanskelig å gi et godt anslag på det antall kvoter Norge forventes å få anledning til å selge fordi det ikke er endelig klart hvor mange kvoter som skal selges totalt innenfor systemet. Et mulig anslag er rundt 50 millioner kvoter i perioden 2013-2020. 50 mill. kvoter er verdt 5 mrd. kr. med en kvotepris på 100 kr. En kvotepris på 200 kroner vil øke verdien av salgskvotene til 10 milliarder kroner.

Økningen i den felleseuropeiske kvotemengden som følge av Norges inntreden i systemet anslås til 145 mill. kvoter. Denne økningen vil tilsvare den maksimale utslippsøkningen innenfor systemet på grunn av Norges deltakelse i systemet, og er altså mindre enn den mengden vederlagsfrie kvoter og salgskvoter Norge forventes å motta totalt.

5.2.2 Administrative konsekvenser som følge av tildelingsregelverket

For virksomheter som vil bli omfattet av kvotesystemet fra 2013, vil det i tillegg til kvotekostnaden være administrative kostnader knyttet til deltakelse i systemet, som følge av reglene om tildeling av vederlagsfrie kvoter.

Avhengig av metode for tildeling, antallet metoder for tildeling per virksomhet og valg av basisperiode vil de kvotepliktige virksomhetene måtte benytte fra 4 til 6 ukeverk på utarbeidelse av søknad om tildeling av vederlagsfrie kvoter. I og med at regelverket for tildeling av kvoter for perioden 2013-2020 er nytt i forhold til perioden 2008-2012, vil de administrative kostnadene være tilnærmet de samme for virksomheter som allerede er med i systemet før 2013 og for virksomheter som kommer inn i systemet for første gang i 2013.

Virksomheter som blir kvotepliktige etter 2013 kan søke tildeling fra en felleseuropeisk kvotereserve. De administrative konsekvensene for disse virksomhetene vil være tilsvarende som for virksomheter som kommer med i systemet fra 2013.

Innlemmelse av direktivet og tildelingsreglene i norsk regelverk, medfører økte administrative kostnader for staten, nærmere bestemt Klima- og forurensningsdirektoratet. Klif må påregne å bruke i gjennomsnitt 4 ukeverk per søknad ved behandling av søknadene om tildeling. Overgang til felleseuropeisk kvoteregister vil isolert sett redusere Klifs kostnader noe. Klifs kostnader med kvotesystemet dekkes i sin helhet gjennom gebyrer fastsatt i forskrift.

5.2.3 Gebyrer

Det foreslås å videreføre gebyrordningen som ligger i dagens forskrift. Disse gebyrene er beregnet i henhold til Finansdepartementets rundskriv R-112/2006 ”retningslinjer for gebyr- og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger”. Det innebærer at de kvotepliktige virksomhetene inntil annet er bestemt skal betale gebyr pålydende 56 øre pr utdelte kvote. I tillegg kommer et gebyr på 400 kroner for opprettelse av konto i kvoteregisteret, for virksomheter som per i dag ikke har konto i registeret og et årlig gebyr pålydende 400 kr for å inneha konto i kvoteregisteret.

Det foreslås ikke noe eget gebyr for behandling av søknad om tildeling av vederlagsfrie kvoter. Kostnaden ved dette arbeidet antas å bli dekket av utdelingsgebyret pålydende 56 øre pr. utdelte kvote.

5.2.4 Fjerde og femte registerforordning

Når det gjelder registerforordningene, forventes overgangen til et felleseuropeisk register å redusere Klima- og forurensingsdirektoratets årlige utgifter med i størrelsesorden mellom 700 000 og 1 million kroner. Øvrige bestemmelser i rettsaktene, om økt sikkerhet og andre tekniske forbedringer, vil ikke medføre spesielle negative konsekvenser, verken av administrativ eller annen art, og forventes tvert i mot å bidra til å styrke kvoteregisteret og kvotesystemet som klimapolitisk virkemiddel.

5.2.5 Auksjoneringsforordningen

Det forventes ikke vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til gjennomføringen av auksjoneringsforordningen i norsk rett. Kvotene som skal selges vil bli overført elektronisk fra det norske kvoteregisteret til auksjoneringsplattformen. Dette antas ikke å bli mer administrativt krevende enn den ordningen som gjelder i dag, hvor kvoter selges gjennom Barclays Capital. Det antas at Norge vil måtte dekke kostnadene ved deltakelse i den felleseuropeiske plattformen ut fra Norges forholdsmessige andel av kvotene som skal selges. Deltakelse i en felles plattform forventes å være langt mindre kostnadskrevende enn om Norge skulle ha etablert en egen plattform.