5 Høringer

Arbeidsdepartementet sendte spørsmålet om innlemmelse av vikarbyrådirektivet i norsk rett på bred, alminnelig høring fra september til desember 2010. Høringsnotatet inneholdt en redegjørelse for direktivet, samt en vurdering av forholdet mellom norsk rett og direktivet og hvilke konsekvenser en gjennomføring i norsk rett vil medføre.

Det kom inn 56 høringsuttalelser, hvorav 40 med merknader. Det fremkom ikke argumenter mot innføring av direktivets prinsipp om likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår. Det fremkom imidlertid ulike syn på den nærmere rekkevidden av likebehandlingsprinsippet. Direktivet er et minimumsdirektiv. Arbeidstakersiden ønsker at likebehandlingen skal omfatte så mye som mulig, blant annet pensjon og dekning av arbeidsrelaterte utgifter til for eksempel kost og losji. Arbeidsgiversiden vil generelt begrense området for likebehandlingsprinsippet til det minimum de anser at direktivet krever.

LO og de fleste arbeidstakerorganisasjonene sluttet seg til Arbeidsdepartementets vurdering og konklusjon om at dagens begrensninger på adgangen til å leie inn arbeidstakere fra vikarbyrå kan opprettholdes, men de krevde innført nye tiltak for å sikre etterlevelsen av likebehandlingsprinsippet og øvrige regler om innleie. Arbeidsgiverorganisasjonene og den Norske Advokatforening ga uttrykk for at direktivets begrensninger i adgangen til å ha nasjonale restriksjoner på innleie medførte at Norge må oppheve arbeidsmiljølovens regler om vilkår for innleie.

Arbeidsdepartementet sendte ut en tilleggshøring i desember 2011, med frist 30. januar 2012, med forslag til ytterligere tiltak for blant annet å sikre gjennomføringen av nye regler om likebehandling som følge av vikarbyrådirektivet. LO og flere andre organisasjoner meddelte i forbindelse med denne høringen at de er imot innlemmelse av vikarbyrådirektivet i EØS-avtalen.

Høringsrundene viser at det er uenighet med hensyn til en vurdering av muligheten for å beholde de norske vilkårene for innleie ved en innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. LO, Unio, flere fagforbund, enkelte politiske partier, samt organisasjoner mot EU uttaler i høringen at de frykter at Norge vil bli tvunget til å lempe på vilkårene for innleie som er nedfelt i arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens bestemmelser. De mener derfor at regjeringen må reservere seg mot å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Andre arbeidstakerorganisasjoner slutter seg til regjeringens vurdering om at dagens innleieregler kan opprettholdes. NHO og andre arbeidsgiverorganisasjoner mener at vilkårene for innleie av arbeidskraft ikke er forenlige med direktivets krav, og må mykes opp dersom direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen.

Problemstillinger og innspill fra høringen vil bli ytterligere drøftet i lovproposisjonen.