2 Innføring av elektronisk kontroll som varetektssurrogat

2.1 Gjeldende rett om bruk av varetektsurrogater

Noen ganger kan formålet med en pågripelse eller varetektsfengsling nås ved surrogater som er mindre inngripende. Reglene om varetektssurrogater fremgår av straffeprosessloven § 188. Retten kan for eksempel beslutte at siktede fremstiller seg for politiet til bestemte tider eller ikke forlater et bestemt oppholdssted. Retten kan også beslutte at siktede innleverer pass, førerkort, sjøfartsbok, fartsbevis eller liknende.

I stedet for fengsling kan retten også treffe beslutning om plassering i institusjon eller kommunal boenhet. Slik plassering kan bare skje dersom institusjonen eller kommunen samtykker. Retten kan beslutte at siktede som er psykisk utviklingshemmet og antas å være utilregnelig, skal plasseres i en fagenhet for tvungen omsorg, jf. straffeloven § 39 a. Når siktede skal oppholde seg i institusjon eller kommunal boenhet, kan retten beslutte å holde siktede tilbake mot sin vilje. Ved unnvikelse kan siktede hentes tilbake, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.

Bruk av varetektssurrogater forutsetter at vilkårene for fengsling er til stede, men det kreves ikke at det prinsipalt begjæres fengsling, jf. Rt. 2009 s. 263. I motsetning til påtalemyndighetens bruk av pågripelsessurrogater etter straffeprosessloven § 181, kreves ikke siktedes samtykke.

Reglene i straffeprosessloven §§ 184, 185 og 187 gjelder tilsvarende, jf. § 188 tredje ledd. Henvisningen medfører blant annet at heller ikke bruk av et varetektssurrogat kan benyttes hvis det anses som et uforholdsmessig inngrep.

2.2 Forholdet til Norges menneskerettslige forpliktelser

Norge har tiltrådt flere konvensjoner som har betydning for bruk av varetekt. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) er særlig sentrale. For personer under 18 år inneholder også FNs barnekonvensjon (BK) bestemmelser av betydning for bruken av varetekt. Både SP, EMK og BK gjelder direkte som norsk rett gjennom menneskerettsloven, og skal ved eventuell motstrid med andre norske lovbestemmelser gis forrang, jf. menneskerettsloven § 3.

Etter SP artikkel 9 (1) annet og tredje punktum må ingen «utsettes for vilkårlig arrest ellerannen vilkårlig frihetsberøvelse. Ingen må berøves friheten uten av slike grunner og i overensstemmelse med slik fremgangsmåte som er fastsatt i lov». Dette er også i samsvar med EMK, jf. artikkel 5, samt BK artikkel 37 bokstav b første punktum. Ifølge barnekonvensjonen artikkel 37 bokstav b skal pågripelse, frihetsberøvelse eller fengsling av et barn bare benyttes som «en siste utvei». Ordlyden tilsier at slike tvangsmidler bare kan brukes der alternative tiltak ikke kan benyttes. En slik forståelse av bestemmelsen er også lagt til grunn av Barnekomiteen.

Norge har flere ganger blitt kritisert for utstrakt bruk av varetektsfengsling av ulike internasjonale og regionale overvåkningsorganer, som The UN Committee Against Torture (CAT), The UN Working Group on Arbitrary Detention, og The European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment (CPT).

I Prop. 135 L (2010–2011) Endringer i straffeloven, straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven, konfliktrådsloven m.fl. (barn og straff) presiserer departementet at det er en målsetting å legge til rette for å unngå at barn plasseres i fengsel gjennom å stimulere til økt bruk av surrogatordninger for barn der frihetsberøvelse ikke kan unngås.

Forslaget om bruk av elektronisk kontroll som varetektssurrogat i de tilfeller det er mulig, kan bidra til redusert bruk av varetektsfengsling og anses å være i samsvar med Norges internasjonale konvensjonsforpliktelser.

2.3 Situasjonen i andre land

2.3.1 Generelt om bruk av elektronisk kontroll

Svært mange land både i og utenfor Europa bruker i dag elektronisk kontroll som ledd i strafferettspleien. De fleste bruker elektronisk kontroll under straffegjennomføringen, enten som alternativ til en kortere fengselsstraff i sin helhet eller som utslusingstiltak ved lengre fengselsstraffer. Enkelte land har etablert elektronisk kontroll som en egen soningsform for ubetinget fengselsstraff. Andre steder danner elektronisk kontroll innholdet i en egen straffereaksjon som idømmes av domstolen eller som vilkår til en betinget dom. Flere land har også tatt i bruk teknikken med «omvendt voldsalarm» i saker som omhandler vold i nære relasjoner. Dette innebærer at både offer og gjerningsmann er overvåket ved hjelp av GPS-teknikk, slik at deres plassering i forhold til hverandre er kjent, og at møte kan unngås gjennom varsling.

Det er også i enkelte land, blant annet i Sverige, benyttet elektronisk kontroll som et ekstra kontrolltiltak ved åpne fengsler. For øvrig varierer løsningene i både innhold, målgruppe og valg av teknologi. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll er forholdsvis lik i de nordiske landene.

Elektronisk kontroll som varetektssurrogat er mindre utbredt. England og Wales, Østerrike, Nederland og Portugal er land i Europa som bruker elektronisk kontroll i perioden før domsavsigelse. I USA er også denne type bruk av elektronisk kontroll vanlig. Også for varetekt vil både oppfølging, kontroll og lengde på perioden variere mellom landene.

2.3.2 Portugal

I 2002 tok Portugal, som et av de første landene i Europa, i bruk elektronisk kontroll som varetektssurrogat og oppgir å ha svært gode erfaringer med løsningen. Ordningen er et alternativ til varetektsfengsling i saker som har en strafferamme på tre år eller mer. Retten avsier først en tradisjonell varetektskjennelse. Deretter ber retten friomsorgskontoret undersøke om elektronisk kontroll kan benyttes. Det normale er at siktede blir plassert i fengsel samtidig som retten ber friomsorgen om å utføre en egnethetsvurdering for elektronisk kontroll. Egnethetsvurderingen skal foreligge innen fem dager og være grunnlag for rettens avgjørelse om å benytte elektronisk kontroll som varetektssurrogat. I egnethetsvurderingen vurderer friomsorgen blant annet om siktede har bolig som er egnet, og om de som bor sammen med siktede, samtykker.

Innen hver tredje måned skal friomsorgen levere rapport til domstolen om status for gjennomføring av varetektssurrogatet. Selve gjennomføringen varer i gjennomsnitt ni måneder, og de fleste er underlagt 24-timers husarrest med unntak for nødvendige helsemessige utganger. Om lag 20 % kan forlate hjemmet for faste avtaler som arbeid, skole eller behandlingsprogram. I tillegg til den elektroniske kontrollen kommer friomsorgens ansatte på uanmeldte besøk for å kontrollere at forholdene er tilfredsstillende. I perioden med varetektssurrogat er det retten som treffer alle beslutninger om vilkår, og det er friomsorgen som sørger for at disse blir overholdt. Ved alvorlig eller gjentatte brudd på vilkårene for varetektssurrogatet vil friomsorgen varsle og anmode retten om fengsling.

I 2010 var det i gjennomsnitt 11 500 personer i portugisiske fengsler, hvorav 2000 i varetekt. Samtidig var det i underkant av 400 personer med elektronisk kontroll som varetektssurrogat, det vil si om lag 20 % av de varetektsfengslede. I 8 % av sakene blir siktede overført til fengsel for videre varetekt på grunn av brudd på vilkår.

2.4 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet side 48–49 uttaler departementet følgende:

«Et annet viktig og interessant bruksområde for elektronisk kontroll er etter Justisdepartementets vurdering at det også kan tenkes gjennomført som varetekt eller et varetektssurrogat. Varetektsinstituttet er under stadig kritikk på grunn av sine negative konsekvenser for den fengslede. At varetektsinnsatte blir sittende for lenge i politiarrest og utstrakt bruk av restriksjoner og isolasjon, er gjengangere i kritikken mot norsk fengslingspraksis. Varetektsinstituttet har også nær tilknytning til problemene med soningskø og manglende fengselskapasitet.

Fengslingssurrogater er mindre inngripende tiltak som anses å ivareta formålet med en pågripelse eller fengsling. Det er liten tradisjon for å benytte slike surrogater i Norge. Varetektsfengsling besluttes som regel fordi det anses å foreligge fluktfare, fare for bevisforspillelse eller fare for at mistenkte skal begå nye straffbare handlinger. Det kan tenkes at en ordning med elektronisk kontroll i visse situasjoner kan redusere graden av fare knyttet til at mistenkte skal begå slike gjerninger. Dersom elektronisk kontroll innføres som et mulig tiltak, kan retten foreta en konkret vurdering av om tiltaket vil være tilstrekkelig til å forhindre flukt, bevisforspillelse og/eller nye straffbare handlinger fra mistenkte. Tilsvarende vil påtalemyndigheten kunne få en mulighet til å avbryte fengslingen og fortsette med elektronisk kontroll dersom det anses tilstrekkelig. En slik løsning vil både kunne innebære en besparelse av fengselsplasser og en reduksjon i bruken av tradisjonell varetektsfengsling generelt.

I 2005 var det 3 033 innsettelser i varetekt. Av disse var 402 pålagt fullstendig isolasjon, mens 684 var undergitt andre restriksjoner. De øvrige 1 947 var ikke undergitt noen restriksjoner og kunne teoretisk ha blitt vurdert for elektronisk overvåkning.»

2.5 Høringsinstansenes syn

Flere høringsinstanser var skeptiske eller gikk mot bruk av elektronisk kontroll som varetektssurrogat. Dette gjaldt Riksadvokaten, statsadvokatembetene Agder, Hordaland og Vestfold og Telemark og Kriminalomsorgsregionene sør og nord. Høringsinstansene pekte særlig på at forslaget ikke ivaretok formålet med varetektsfengslingen.

Andre høringsinstanser som Domstoladministrasjonen, Den norske Dommerforening, Kriminalomsorgen region sørvest og Juridisk rådgivning for kvinner støttet forslaget. Som varetektssurrogat mente Den norske Dommerforening at tiltaket ville være hensiktsmessig i atskillige tilfeller, og pekte videre på at man alltid skal bruke det mildeste middelet som kan oppnå formålet overfor presumptivt uskyldige.

Kriminalomsorgens IT-tjeneste pekte i sin høringsuttalelse på den organisatoriske utfordringen hvis departementet gikk inn for å innføre elektronisk kontroll som varetektssurrogat, fordi politiet har en annen rolle ved varetekt enn ved soning av dom. Høringsinstansen mente derfor at politiet burde trekkes med i det videre utredningsarbeidet.

2.6 Departementets vurdering i Ot.prp. nr. 31 (2006–2007)

Departementet uttaler følgende på side 53 i proposisjonen:

«Høringsinstansene har vist størst skepsis mot forslaget om å benytte ordningen med elektronisk kontroll som surrogat for varetektsfengsling. Varetektsfengsling er i første rekke et redskap for påtalemyndigheten i forbindelse med etterforskingen. Høringsinstansene fra påtalemyndigheten peker på at formålet med varetektsfengslingen ikke kan sikres ved ‘hjemmefengsling’ med elektronisk kontroll.

Varetektsinstituttet er under stadig kritikk på grunn av sine negative konsekvenser for den fengslede. At varetektsinnsatte blir sittende for lenge i politiarrest og utstrakt bruk av restriksjoner og isolasjon, er gjengangere i kritikken mot norsk fengslingspraksis. Varetektsinstituttet har også nær tilknytning til problemene med soningskø og manglende fengselskapasitet.

Departementet er enig med Den norske Dommerforening i at utgangspunktet ved varetektsfengsling er at domstolen skal bruke det mildeste middelet som kan oppnå formålet, overfor presumptivt uskyldige. Varetektssurrogater er mindre inngripende tiltak som i flere tilfeller ivaretar formålet med en pågripelse eller fengsling. Det er liten tradisjon for å benytte slike surrogater i Norge.

Etter å ha vurdert saken på ny, går departementet ikke inn for å fremme forslag om å innføre en ordning med elektronisk kontroll av varetektssurrogat nå. Departementet har særlig lagt vekt på at en slik ordning bør ses i sammenheng med forslaget om kontaktforbud med elektronisk merking som nylig har vært på høring.»

I tillegg til sterk skepsis fra flere tunge høringsinstanser, var det behov for bedre kunnskap om en rekke forhold rundt den praktiske gjennomføringen. Departementet fremmet derfor ikke forslaget om å innføre en ordning med elektronisk kontroll som varetektssurrogat i Ot.prp. nr. 31 (2006–2007).

2.7 Departementets vurdering nå

2.7.1 Utvikling i bruken av varetekt

Oppstillingen nedenfor viser utviklingen i bruken av varetekt fra 2005 til 2011, jf. tabell 2.1 og figur 2.1.

2.7.2 Erfaringer med straffegjennomføring med elektronisk kontroll

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll er hjemlet i straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd. 1. september 2008 startet departementet utprøving av den nye straffegjennomføringsformen i fylkene Vestfold, Oslo, Hedmark, Rogaland, Troms og Sogn og Fjordane, jf. endring i straffegjennomføringsloven 29. juni 2007 nr. 84. I 2011 ble prøveordningen utvidet til også å gjelde Hordaland, Agderfylkene og Akershus, og i 2012 til Oppland fylke. I dag er straffegjennomføring med elektronisk kontroll et tilbud i elleve fylker med en total kapasitet på 221 plasser.

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll skal øke kvaliteten i soningen ved å gi domfelte mulighet til å ivareta sine sosiale og økonomiske forpliktelser og dermed bidra til å redusere tilbakefall til ny kriminalitet. Ordningen kan bare benyttes hvis den idømte fengselsstraffen eller resterende tid frem til forventet prøveløslatelse er inntil fire måneder.

En viktig del av straffegjennomføring med elektronisk kontroll er at den domfelte kan opprettholde arbeid, skole eller annen aktivisering under straffegjennomføringen. Det er derfor et krav at domfelte skal være aktivisert i et minimum antall timer per uke, normalt mellom 20 og 40 timer. Aktiviseringen kan i tillegg til arbeid eller skole være studier, behandling, kursvirksomhet og liknende. Dersom det er praktisk mulig, skal det oppnevnes en kontaktperson på sysselsettingsstedet. Domfelte kan benytte inntil fem timer permisjon i uken, som skal dekke personlige og praktiske gjøremål. Minimum to ganger i uken skal domfelte møte kriminalomsorgen for samtaler, programvirksomhet eller annet individuelt tilrettelagt innhold.

Nødvendig reisetid til de ulike utgangene blir gitt. For domfelte som har omsorg for barn, kan det i tillegg inkluderes tid til levering og henting ved skole eller barnehage.

Utover sysselsetting, permisjon og møter med kriminalomsorgen skal domfelte oppholde seg i boligen. Opphold i eventuell hage er ikke tillatt. Alt opphold utenfor boligen skal være avtalt på forhånd, både tidsangivelse og formål. Dersom det oppstår uforutsette situasjoner som gjør at domfelte ikke klarer å overholde det fastsatte tidsskjema, må domfelte underrette kriminalomsorgen umiddelbart.

Kontrollnivået under straffegjennomføringen er høyt. Den som gjennomfører straff med elektronisk kontroll, fullbyrder ubetinget fengselsstraff, og det er etablert et kontrollregime som ivaretar nettopp dette. Av hensyn til sikkerheten og kvaliteten på straffegjennomføringen er det viktig med døgnkontinuerlig kriminalomsorgsfaglig kompetanse alle dager i uken. Dette sikrer god kontroll og mulighet for å treffe nødvendige beslutninger til enhver tid. Brudd på gjennomføringen håndteres effektivt, om nødvendig ved umiddelbar innsettelse i fengsel.

Det er en felles kontrollsentral for hele landet som har ansvaret for drift av den tekniske løsningen, herunder mottak av alarmer og meldinger fra kontrollutstyret hos domfelte. Kontrollsentralens hovedansvar er å sikre at alle relevante hendelser og alarmer som rapporteres fra kontrollutstyret i de domfeltes hjem, fanges opp og videreformidles til den delen av kriminalomsorgen som er ansvarlig for den kriminalomsorgsfaglige virksomheten. Kontrollsentralen er lagt til Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT) i Horten og er døgnbemannet.

Teknologien er basert på radio-frekvens (RF) som går ut på å registrere om domfelte er på rett sted til rett tid. Teknologien gir ikke informasjon om hvor domfelte befinner seg dersom vedkommende beveger seg utenfor avtalt kontrollsone. Teknisk sett foregår kontrollen ved at senderen (fotlenken) som festes til domfeltes ankel, er i kontakt med en mottaker (basestasjon) som er plassert i domfeltes hjem. Mottakeren registrerer om domfelte oppholder seg hjemme og sender beskjed via telenettet til en kontrollsentral. Sentralen sammenlikner data fra domfeltes hjem med et på forhånd oppsatt skjema over når vedkommende har tillatelse til å oppholde seg utenfor hjemmet.

I tillegg til den elektroniske kontrollen blir kontrollen med domfelte utført ved uanmeldte kontrollbesøk i hjemmet og på sysselsettingsstedet, samt obligatoriske oppmøter for kriminalomsorgen. Det er totalforbud mot inntak av rusmidler, og dette blir kontrollert gjennom jevnlige urin- og utåndingsprøver. Samlet sett gir ordningen god kontroll og tett, faglig oppfølging fra kriminalomsorgen samtidig som domfelte er hjemme.

Kriminalomsorgen skal som hovedregel ikke innvilge straffegjennomføring med elektronisk kontroll ved kriminalitet begått i eget hjem, ved volds- eller seksuallovbrudd, eller dersom en slik straffegjennomføring vil framstå som utilrådelig eller støtende.

I perioden 2008 – oktober 2012 har om lag 7300 domfelte søkt om å få sone fengselsstraffen med elektronisk fotlenke. Over 4100 har allerede gjennomført straffen på denne måten. Av disse har bare 190 blitt overført til fengsel etter brudd på reglene. Dette er en andel på 4,6 % og er svært lavt. De fleste tilfellene skyldes inntak av mindre mengder alkohol eller brudd på avtaler med kriminalomsorgen.

Tabell 2.2 viser tall for straffegjennomføring med elektronisk kontroll for perioden 1. september 2008 til 15. oktober 2012. Saker iverksatt og overført fengsel er hentet fra kriminalomsorgens fagsystem Kompis. Antall søknader mottatt er hentet fra manuell innrapportering fra kriminalomsorgens regioner.

Prøveprosjektet med elektronisk kontroll blir fortløpende evaluert. Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) skal bidra med to større evalueringsrapporter med hovedvekt på brukerperspektivet.

Den første rapporten – «Hovedrapport 1. Hvem gjennomførte straff med elektronisk kontroll?» – kom i februar 2012. Denne handler om utvikling og sammensetning av målgruppen, hvem som søkte, fikk og ikke fikk gjennomføre sin straff med elektronisk kontroll. Her står det blant annet:

«Bildet viser at det er de med korte dommer, både blant helgjennomførere og for delgjennomførere, som søker om å gjennomføre straff med EK. Det er også et bilde av relativt ressurssterke domfelte som oftere har jobb og familie enn dem som ikke søker om EK. De aller fleste opplever også å bli godt ivaretatt, både i forhold til informasjon, tilgjengelighet, diskresjon og samtaler. Mange må endre/tilrettelegge hverdagen sin for å passe inn i et EK-skjema. Avtaleskjema med inne- og utetider er den største utfordringen. For andre er det oppmøtene på friomsorgen som er belastende. Mange oppfatter EK som krevende, men mindre krevende enn f.eks. fengsel. Hva som er krevende ser ut til å oppleves som praktiske konsekvenser. På spørsmål om fordeler og ulemper ved EK nevnes oftest positive utsagn knyttet til følelser, mens negative utsagn som oftest er beskrevet som konkrete forhold.»

Den andre rapporten – «Hovedrapport 2. Hva er innhold i straffegjennomføring med elektronisk kontroll?» undersøkte innholdet i de tiltakene som deltakerne fikk, og ble ferdigstilt i juni 2012. Her står det blant annet:

«For den største gruppen domfelte i EK er straffegjennomføringsformen i seg selv et tiltak som er individuelt tilrettelagt i forhold til hjem og sysselsetning. Denne tilretteleggingen skjer gjennom strukturen i tiltaket og ikke så mye som et resultat av domfeltes egen motivasjon for endring. Organisering av hverdagen, tider for inn- og utpassering, reisetid og kontaktperson på sysselsettings-stedet er en del av straffen, men har også en virkning på domfeltes samhandling med sin omverden i hverdagen. For familien innebærer det at andre familiemedlemmer må overta ansvar og oppgaver som den domfelte ellers gjennomførte. For venner innebærer det at de må besøke domfelte isteden for å møtes på andre arenaer. For arbeidsplassen innebærer det at domfelte er mindre fleksibel, men til gjengjeld møter til faste tider etter avtale hver dag. Alle disse områdene innebærer en mulighet for endring. Om en slik endring er nødvendig, ønskelig eller mulig, er imidlertid opp til domfelte selv. I de individuelle samtalene og gjennom planlegging av aktivitetsskjema kan tilsatte sammen med domfelte samtale om disse mulighetene og eventuelle sammenhengen med den kriminaliteten som domfelte er dømt for.»

Begge hovedrapportene er publisert.

I tillegg har KRUS levert delrapporter til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) hvor særlig organisasjonsperspektivet er vektlagt. Det inngår fire rapporter i denne studien; organisering, ressurser, kompetanse og teknologi, i tillegg til en avsluttende anbefaling og oppsummering av de fire delevalueringene.

Alle delevalueringene om elektronisk kontroll er gjennomført. I den første rapporten står det blant annet:

«EK har demonstrert en høy grad av fleksibilitet, både i forhold til den enkelte domfeltes situasjon, men også som en ny måte å gjennomføre ubetinget straff på. EK har bidratt til å avvikle soningskø og bidrar med sin soningskapasitet til å redusere antall innsatte som soner i fengselsinstitusjon.»

KRUS gjennomfører også kvalitetsmålinger, hvor domfelte i anonymisert form gir tilbakemeldinger om hvordan de har opplevd straffegjennomføringen. Kvalitetsmålingene er basert på til sammen 782 svar fra domfelte. Resultatene er svært positive, og domfelte uttrykker tilfredshet med ordningen på alle punkter.

En foreløpig måling av tilbakefall i Norge for dem som gjennomførte elektronisk kontroll i 2008 og første halvdel av 2009, viser for øvrig et tilbakefall til ny kriminalitet på ca. 10 % to år etter gjennomført straff. Dette er betydelig lavere enn de resultatene som fremkommer i en nordisk tilbakefallsanalyse (Ragnar Kristoffersen (ed.), Oslo 2010, «Correctional Statistics of Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden 2004–2008»), hvor tilsvarende undersøkelse viser tilbakefall til ny kriminalitet etter fengsel på ca. 20 %. Denne andelen gjelder både for domfelte med ubetinget fengselsstraff og andre reaksjoner.

Gjennom prøveprosjektet har departementet høstet mange gode erfaringer med straffegjennomføringsformen, og resultatene fra evalueringene og kvalitetsmålingene er svært positive. Også holdningen til bruken av elektronisk kontroll ved straffegjennomføring har endret seg fra oppstarten i 2008, og de fleste synes ordningen er et godt alternativ til fengsel. Erfaringene med og holdningene til elektronisk kontroll ved straffegjennomføring gir et godt grunnlag for å gå et skritt videre og prøve ut elektronisk kontroll som varetektssurrogat.

2.7.3 Utvidet anvendelsesområde av straffegjennomføring med elektronisk kontroll

Det arbeides med flere lovendringer og andre tiltak som vil øke anvendelsen av elektronisk kontroll som straffegjennomføring.

• Stortinget har vedtatt endringer i bruk av elektronisk kontroll for domfelte under 18 år, jf. Innst. 83 L (2011–2012), jf. Prop. 135 L (2010–2011). Lovendringen innebærer plikt til å vurdere elektronisk kontroll for domfelte under 18 år, og mulighet for disse til å gjennomføre lengre tid med elektronisk kontroll enn fire måneder som gjelder for øvrige domfelte. Lovendringen trådte i kraft 20. januar 2012.

• Kriminalomsorgen driver blant annet informasjonsarbeid på alle nivåer i virksomheten for å øke bruken av delgjennomføring. Erfaring tyder på at informasjon og kunnskap om elektronisk kontroll i fengslene er avgjørende for overføringer, og at det vil ta noe tid før dette er tilstrekkelig innarbeidet i etaten.

• Departementet vurderer å utvide elektronisk kontroll til nye fylker, og på sikt en landsdekkende ordning. Hensynet til prinsippet om likebehandling tilsier at ordningen bør utvides til å være et landsdekkende tilbud, slik at domfeltes bostedsadresse ikke skal være avgjørende for om man får mulighet til å søke om elektronisk kontroll eller ikke.

• Stortinget vedtok 19. juni 2009 endringer i straffeloven og straffeprosessloven om kontaktforbud med elektronisk kontroll, endring av saksbehandlingsreglene for besøksforbud mv. Straffeloven er endret slik at den hjemler elektronisk kontroll ved dom på kontaktforbud. Bestemmelsen trådte i kraft 1. februar 2013. Ordningen med «omvendt voldsalarm» er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 25 (2008–2009).

2.7.4 Behovet for elektronisk kontroll som nytt varetektssurrogat

Forslaget om å innføre elektronisk kontroll som varetektssurrogat vil etter departementets syn bidra til å redusere behovet for lukkede fengselsplasser til varetektsfengslinger. Utnyttelsen av fengselskapasiteten har vært svært høy for å få ned soningskøen, noe som tidvis har gjort det vanskelig å skaffe nødvendige varetektsplasser tilstrekkelig raskt etter pågripelse.

Samtidig er det også andre klare fordeler med å innføre et slikt tiltak. Varetektsinstituttet er under stadig kritikk på grunn av negative konsekvenser for den fengslede. Elektronisk kontroll utenfor fengsel er derimot mindre inngripende og vil derfor være et nyttig supplement hvis det som andre varetektssurrogater, sikrer formålet med varetektsfengslingen.

Grunnleggende forutsetninger for bruk av elektronisk kontroll er

• at tiltaket ivaretar samfunnets behov for beskyttelse

• at sikkerheten er forsvarlig ivaretatt

• at ordningen er i tråd med den alminnelige rettsoppfatning

• at den siktede disponerer boforhold med muligheter for telefon som er egnet til elektronisk kontroll

• at det foreligger samtykke både fra siktede selv og fra eventuelle andre beboere over 18 år i samme bolig.

2.7.5 Gjennomføring

2.7.5.1 Innledning

For å etablere elektronisk kontroll som alternativ til varetekt i fengsel, er det flere sentrale spørsmål som må avklares nærmere i underliggende regelverk, for eksempel forhold og ansvarsdeling mellom påtalemyndighet, domstol og kriminalomsorg. En viktig forutsetning er at hjemmelsgrunnlaget for varetekt vil være det samme. Etter å ha besluttet varetekt, kan retten i rettsmøte be kriminalomsorgen vurdere om elektronisk kontroll ivaretar formålet med varetekten og om de øvrige forutsetninger for elektronisk kontroll er til stede.

På bakgrunn av innstillingen fra kriminalomsorgen beslutter domstolen og eventuelt påtalemyndigheten om tiltaket er egnet etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak. Elektronisk kontroll skal ikke medføre økt bruk av varetekt, men være et reelt alternativ til fengsling.

I tillegg foreslår departementet at påtalemyndigheten får fullmakt til å avbryte fengslingen slik at siktede kan overføres til elektronisk kontroll som varetektssurrogat.

2.7.5.2 Samordning med straffegjennomføring med elektronisk kontroll

Gjennomføringen av varetektssurrogatet kan i stor grad samordnes med den etablerte ordningen med straffegjennomføring med elektronisk kontroll, slik at relevant og eksisterende kompetanse og drift kan benyttes. Det finnes et godt etablert teknisk system med tilhørende kontrollsentral som overvåker alle alarmer på landsbasis, og medarbeidere med kompetanse på elektronisk kontroll i alle kriminalomsorgens regioner. Kriminalomsorgen skal ta ansvar for forberedende kartlegging og tilrettelegging.

2.7.5.3 Oppfølging

Oppfølging av personer under gjennomføringen vil være ulik for varetekt og domssonere, da personer i varetekt ikke kan pålegges samtaler og liknende med kriminalomsorgen. Derimot har kriminalomsorgens ansatte en viktig funksjon når det gjelder å tilby samtaler og praktisk bistand for å motvirke isolasjon og andre utfordringer ved varetekten.

2.7.5.4 Sysselsetting eller aktivisering

Det vil ikke være hensiktsmessig å stille krav om at siktede er tilfredsstillende sysselsatt eller aktivisert på dagtid. Det kan tenkes situasjoner der man kan akseptere at den varetektsfengslede i varierende grad har alminnelig sysselsetting eller aktivisering utenfor hjemmet på dagtid. I andre tilfeller vil varetektssurrogatet være i form av en «24-timers husarrest». Det vil også være behov for utgang med følge. I praksis vil dette innebære store variasjoner i de ulike tilfeller, mellom full isolasjon til mer utgang, praktisk tilrettelegging ved utgang med følge og den jevnlige kontakt med kriminalomsorgen.

2.7.5.5 Brudd

Eventuelle brudd under gjennomføringen bør etter departementets syn håndteres etter samme rutiner som ved straffegjennomføring. Kriminalomsorgen melder fra til politiet som konstaterer om brudd på vilkårene er skjedd. Dersom siktede forlater avtalt oppholdssted må situasjonen behandles som en rømning, og siktede etterlyses og pågripes av politiet på vanlig måte. Nærmere regler om brudd foreslås regulert i underliggende regelverk.

2.7.5.6 Teknologi

Den teknologiske løsningen som er valgt for straffegjennomføring med elektronisk kontroll, vil være egnet og tilstrekkelig også for varetektssurrogat. Etter fire års drift har kriminalomsorgen gode erfaringer med løsningen og anser teknologien som robust og driftssikker.

2.7.6 Varetektsfradrag

Har den dømte vært undergitt frihetsberøvelse i anledning av saken, skal dommen inneholde bestemmelse om at hele denne tiden skal bringes til fradrag i straffen, slik at straffen til og med kan anses utholdt i sin helhet, jf. straffeloven § 60. Spørsmålet er om varetektssurrogatet med elektronisk kontroll gir rett til fradrag i straff etter denne bestemmelsen. Frihetsberøvelse er ifølge forarbeidene til loven ikke begrenset til varetektsfengsling på bakgrunn av rettens kjennelse, jf. Ot.prp. nr. 35 (1972–73) kapittel B.2 side 5. I Rt. 2007 s. 333 gjorde for eksempel Høyesterett fradrag for et pålagt opphold hos en onkel på nærmere vilkår.

Saksforholdet var at en 17 år gammel gutt var idømt fengsel i 90 dager og hadde som alternativ til varetektsfengsling blitt pålagt opphold hos onkelen, kombinert med flere vilkår, jf. straffeprosessloven § 181 første ledd. Høyesterett kom til at fengslingssurrogatet skulle gi fradrag for fire ukers utholdt varetekt. Det avgjørende ved vurderingen av om surrogat skal godtas som grunnlag for varetektsfradrag, er etter Høyesteretts vurdering omfanget av restriksjonene og graden av oppfyllelse.

Etter departementets syn vil varetektssurrogat ved opphold på ett eller flere bestemte steder undergitt elektronisk kontroll gi rett til varetektsfradrag dag for dag etter straffeloven § 60.

2.7.7 Tilråding

Departementet går inn for å innføre elektronisk kontroll som varetektssurrogat og forslår at ordningen hjemles som et nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 188. I dag besluttes pågripelse og fengsling hovedsakelig når det foreligger en fare for bevisforspillelse, rømning, nye straffbare handlinger, eller en kombinasjon av disse. Departementet antar at elektronisk kontroll vil være særlig aktuelt som varetektssurrogat ved fare for nye straffbare handlinger og spesielt overfor unge lovbrytere.