6 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget

Rett til lønn under ammefri vil i stor grad omfatte kvinner med rett til foreldrepenger som går ut i arbeid i løpet av barnets første leveår.

Forslaget vil ikke føre til økte kostnader for offentlig sektor og bedrifter som i dag har lønn under ammefri i sine tariffavtaler.

Kostnadene for arbeidsgiverne som blir omfattet av forslaget vil avhenge av hvordan retten til lønn under ammefri slår ut for deltidsarbeidende, og hvordan arbeidstakerne bruker foreldrepenger og ulønnet foreldrepermisjon.

Bedriftene som vil bli berørt er i hovedsak bedrifter som ikke er dekket av en tariffavtale i dag. Disse fordeler seg over alle bransjer i privat sektor, men det er grunn til å regne med at konsekvensene blir størst innen varehandelen og forretningsmessig tjenesteyting. Mindre virksomheter er også oftere ikke omfattet av en tariffavtale enn større virksomheter.

Samlet vil forslaget gi rett til ammefri til om lag 8 500 mødre. For en heltidsarbeidende mor med et typisk foreldrepengeuttak vil perioden med ammefri vare 5-10 uker, noe som vil koste bedriften 25 – 50 timers arbeid.

De samlede merutgiftene for bedriftene til lønn under ammefri anslås å ligge et sted mellom 54 og 110 mill kroner. Forslaget vil ikke medføre administrative utgifter av betydning.