3 Vedlegg 1 til 7 til frihandelsavtalen

Vedlegg I

Omtalt i artikkel 7

Varer som er unntatt i denne avtalen

Varene i tabellen under er unntatt fra bestemmelsen under Artikkel 7, nr. 1(a) i denne avtalen når importert til de nevnte partene:

Vedlegg II

Omtalt i artikkel 7

Bearbeidede landbruksvarer

Artikkel 1

Tiltak for råvarepriskompensasjon

• 1. For å kunne ta hensyn til forskjeller i råvarekostnader av produktene nevnt i artikkel 2, utelukker ikke denne avtale:

  • (a) at det ved innførselen blir pålagt en tollsats, og

  • (b) at det anvendes tiltak ved utførselen

• 2. Tollsatsen som innkreves ved innførsel skal være basert på, men ikke overskride, forskjellen mellom prisen innenlands og prisen på verdensmarkedet for de landbruksråvarer som inngår i de berørte produkter.

Artikkel 2

EFTA - tollkonsesjoner

Under henvisning til bestemmelsene i artikkel 1, skal EFTA-statene tilstå produkter nevnt i tabell 1 med opprinnelse i Montenegro, minst like gode betingelser som den som tilstås tilsvarende varer fra Det europeiske fellesskap.

Artikkel 3

Montenegro - tollkonsesjoner

• 1. Montenegro skal innrømme reduserte tollsatser på import av bestemte landbruksvarer nevnt i tabell 2 med opprinnelse i EFTA-statene.

• 2. Innen 1. januar 2015, skal Montenegro tilstå EFTA-statene minst like gode betingelser som den som tilstås Det europeiske fellesskap i 2012. Tollnedtrappingen skal utføres i fire like store trinn og gjelde fra samme dato denne avtale trer i kraft. De neste trinnene skal implementeres 1. januar 2013 og 1. januar 2014.

Artikkel 4

Notifisering

• 1. EFTA-statene skal notifisere Montenegro om endring under Artikkel 1, på et tidlig stadium og før tiltakene iverksettes.

• 2. Partene skal informere hverandre om alle endringer med hensyn til den behandling som tilstås Det europeiske fellesskap.

Artikkel 5

Konsultasjoner

Montenegro og EFTA-statene skal periodevis gjennomgå utviklingen i handelen med varer omfattet av denne protokollen. I lys av denne gjennomgangen, og med hensyn til avtalene mellom partene og Det europeiske fellesskap og i WTO, skal partene ta stilling til eventuelle endringer i vareomfanget i denne protokollen, og en eventuell utvikling av tiltakene iverksatt i henhold til artikkel 1.

Tabell 1

Tariffkonsesjoner - EFTA

Tabell 2

Tariffkonsesjoner – Montenegro

Vedlegg III

Omtalt i artikkel 7

Fisk og andre marine produkter

Artikkel 1

Fisk og andre marine produkter oppført i tabell 1 er dekket av avtalens bestemmelser, med mindre annet er bestemt i dette vedlegg.

Tabell 1

Artikkel 2

Ved avtalens ikrafttredelse skal partene avskaffe toll og avgifter med tilsvarende virkning på import og eksport av produkter som oppført i tabell 1 med opprinnelse i en av partene, med unntak av det som er spesifisert i artikkel 3 og 4.

Artikkel 3

Sveits og Liechtenstein kan opprettholde importtoll for produkter spesifisert i tabell 2 med opprinnelse i Montenegro.

Tabell 2

Artikkel 4

Montenegro skal trappe ned importtoll og avgifter med tilsvarende virkning på import av produkter med opprinnelse i EFTA-statene i henhold til tollnedtrappingsplan i tabell 3. Følgende nedtrappingsplan i tabell 3 skal anvendes:

• a) Tollsatsene på produkter med opprinnelse som omfattes av kategori A skal elimineres i fem like årlige trinn, med start 1. juli 2012 og avsluttes 1. januar 2016;

• b) Tollsatsene på produkter med opprinnelse som omfattes av kategori B skal elimineres i syv årlige like trinn, med start 1. juli 2012 og avsluttes 1. januar 2018;

• c) Tollsatsene på produkter med opprinnelse som omfattes av kategori C skal elimineres til det nivå som indikert i tabell 3 med fem årlige like trinn, med start 1.juli 2012 og avsluttes 1. januar 2016.

Tabell 3

Artikkel 5

Avskaffelse av toll ved import til Montenegro av produkter med opprinnelse i EFTA- statene og som fremgår av tabell 3 under kategori “C” skal revurderes av Joint Committee senest tre år etter ikrafttredelse av avtalen, om nødvendig, hvert andre år.

Vedlegg IV

Referert til i artikkel 14

Handelsfasilitering

Artikkel 1

Generelle prinsipper

Partene er, med sikte på å legge forholdene til rette for sine respektive næringsliv og skape et miljø for handel som gir muligheter til å dra nytte av fordelene gitt i denne avtalen, enige om at særlig de følgende prinsipper danner grunnlaget for utviklingen og de kompetente myndigheters administrasjon av handelsfasiliteringstiltak:

• (a) åpenhet, effektivitet, forenkling, harmonisering og ensartethet for handelsprosedyrer;

• (b) fremme av internasjonale standarder;

  samsvar med multilaterale avtaler som gjelder for partene;

• (d) best mulig bruk av informasjonsteknologi;

• (e) høy standard på offentlige tjenester;

• (f) kontroller utført av kompetent myndighet, basert på risikostyring;

• (g) samarbeid innen hver enkelt avtalepart mellom tollmyndighetene og andre grensemyndigheter; og

• (h) konsultasjoner mellom avtalepartene og deres respektive næringsliv.

Artikkel 2

Åpenhet

• 1. Hver avtalepart skal omgående offentliggjøre på internett, og så langt det er praktisk på engelsk, alle lover, forskrifter og administrative avgjørelser av allmenn gyldighet, som er relevant for handel med varer mellom EFTA-statene og Montenegro.

• 2. Hver avtalepart skal etablere kontaktpunkter for tollspørsmål og andre saker dekket av dette vedlegget, som skal kunne kontaktes på engelsk via internett.

• 3. Hver avtalepart skal konsultere sitt respektive næringsliv om dets behov for utvikling og innføring av handelsfasiliteringstiltak, spesiell oppmerksomhet bør tillegges interessene til små og mellomstore bedrifter.

• 4. Hver avtalepart skal sørge for et passende intervall mellom publisering og ikrafttredelse av lover og forskrifter av allmenn gyldighet, som er relevant for internasjonal handel.

• 5. Hver avtalepart skal publisere på forhånd, og spesielt på internett, alle forslag til lover og forskrifter som er relevant for internasjonal handel, for å gi interesserte personer en mulighet til å uttale seg om dem.

• 6. Hver avtalepart part skal på en enhetlig og upartisk måte administrere sine lover, forskrifter og administrative avgjørelser av allmenn gyldighet som er relevant for internasjonal handel med varer.

Artikkel 3

Samarbeid

• 1. Partene kan når det er formålstjenelig identifisere og fremlegge for vurdering i Den blandede komité, ytterligere tiltak med sikte på å legge til rette for handelen mellom avtalepartene.

• 2. Avtalepartene skal fremme internasjonalt samarbeid i relevante multilaterale fora for handelsfasilitering. Partene skal vurdere relevante internasjonale initiativ angående handelsfasilitering for å identifisere ytterligere områder der felles aktiviteter vil kunne bidra til avtalepartenes felles målsetting, og fremlegge slike til vurdering gjennom Underkomiteen til Den blandede komité.

Artikkel 4

Bindende forhåndsuttalelser

• 1. En avtalepart skal innenfor en rimelig tidsramme utstede en bindende skriftlig forhåndsuttalelse i henhold til en skriftlig søknad som inneholder all nødvendig informasjon fra en importør, eksportør, eller produsent på sitt eget territorium, eller en eksportør eller produsent på territoriet til en annen avtalepart1, angående:

  • (a) klassifiseringen av et produkt og den anvendte tollsatsen for produktet, inkludert metoden som er anvendt for å beregne tollbeløpet;

  • (b) tollverdien på et produkt eller, hvis det er hensiktsmessig, metoden og anvendelsen av metoden som skal brukes for å fastsette tollverdien i henhold til bestemte fakta2;

  • (c) avgifter og gebyrer som vil bli ilagt, eller - hvis det er mer hensiktsmessig - hvordan slike avgifter og gebyrer blir beregnet;

  • (d) gjeldende krav knyttet til grensepassering eller innførselshavn for et bestemt produkt;

  • (e) de opprinnelsesreglene parten vil tilordne et produkt; og

  • (f) andre forhold avtalepartene måtte bli enige om.

• 2. En avtalepart som avslår å utstede en bindende forhåndsuttalelse skal omgående underrette søkeren skriftlig, med en begrunnelse for beslutningen om å avslå og utstede den bindende forhåndsuttalelsen.

• 3. Hver avtalepart skal sørge for at bindende forhåndsuttalelser gjelder fra den dato de utstedes, eller fra en dato som er fastsatt i den bindende forhåndsuttalelsen, forutsatt at alle fakta og omstendigheter som uttalelsen er basert på, forblir uendret.

• 4. En avtalepart kan begrense gyldigheten av bindende forhåndsuttalelser til en periode bestemt av nasjonal lovgivning.

• 5. Hver avtalepart skal tilstrebe å gjøre informasjon om bindende forhåndsuttalelser, som parten anser å være av betydelig interesse for andre næringsdrivende, offentlig kjent, samtidig som det blir tatt hensyn til behovet for å beskytte taushetsbelagte opplysninger.

Artikkel 5

Forenkling av internasjonale handelsprosedyrer

• 1. Partene skal anvende handels- og grenseprosedyrer som er enkle, rimelige og upartiske.

• 2. Avtalepartene skal begrense kontroller, formaliteter og antall dokumenter som blir avkrevd i sammenheng med handel med varer mellom avtalepartene, til det som er nødvendig og hensiktsmessig for å sikre overensstemmelse med lovbestemte krav, for derved å forenkle, så langt som overhodet mulig, de respektive prosedyrer.

• 3. Parten som varene innføres til, skal ikke kreve kopi av utførselsdeklarasjonen fra importøren.

• 4. Avtalepartene skal benytte effektive handelsprosedyrer som, der dette er formålstjenlig, er basert på internasjonale standarder og spesielt standardene og praksisen anbefalt av De forente nasjoners senter for handelsfasilitering og elektronisk virksomhet (UN/CEFACT), Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) og Verdens tollorganisasjon (heretter kalt WCO), herunder prinsippene i den reviderte internasjonale konvensjonen om forenkling og harmonisering av tollprosedyrer (Den reviderte Kyoto-konvensjonen) i den hensikt å redusere kostnader og unødvendige forsinkelser i handelen mellom partene.

• 5. Hver avtalepart skal vedta eller opprettholde prosedyrer som:

  • a) legger til rette for elektronisk forhåndsdeklarering og behandling av informasjon før varen ankommer fysisk, for å kunne gjøre tollklareringen raskt; og

  • b) tillate at importører kan få frigitt varene før alle avtalepartens krav knyttet til innførselen er oppfylt, dersom importøren kan fremlegge tilfredsstillende garantier, og hvor det er fastslått at videre undersøkelser, fysiske inspeksjoner eller andre fremleggelser ikke er nødvendig.

Artikkel 6

Tollkontorenes kompetanse

• 1. Partene skal bestemme ved hvilke tollkontorer varene kan bli fremlagt eller tollklarert. Ved fastsettelse av kompetansen og plasseringen av disse kontorene og deres åpningstider, skal faktorene som tas i betraktning særlig inkludere handelsnæringens behov.

• 2. Hver avtalepart skal, med forbehold om tilgjengelige ressurser, utføre tollkontroller og tollprosedyrer utenfor den angitte kontortiden eller utenfor lokalene til tollkontorer, hvis en handlende krever det av gyldige årsaker. Alle tilknyttede avgifter og gebyrer skal være begrenset til den omtrentlige kostnaden for de utførte tjenestene.

Artikkel 7

Risikostyring

• 1. Hver avtalepart skal avgjøre hvilke personer, varer, eller transportmidler som skal kontrolleres, samt omfanget av kontrollen, basert på risikovurderinger.

• 2. Ved identifiseringen og håndteringen av risikoer knyttet til innførsel, utførsel, transittering eller sluttbruk av varer som er forflyttet mellom avtalepartens og andre avtaleparters tollområde, eller knyttet til tilstedeværelsen av varer som ikke er frigjort, skal avtalepartene systematisk anvende prosedyrer og praksis for risikostyring.

• 3. Hver avtaleparts grenseprosedyrer og tollkontroller, inkludert kontroll av dokumenter, fysisk kontroll etter regnskapskontroll, skal ikke være mer byrdefulle enn nødvendig for å begrense eksponeringen mot disse risikoene.

Artikkel 8

System for autoriserte økonomiske operatører

En avtalepart som har et system med autoriserte økonomiske operatører eller sikkerhetstiltak som vil berøre internasjonal handelsflyt skal:

• a) tilby en annen avtalepart mulighet til gjensidig å anerkjenne autorisasjoner og sikkerhetstiltak i den hensikt å forenkle internasjonal handel samtidig som effektiv tollkontroll ivaretas; og

• b) dra nytte av relevante internasjonale standarder og praksiser, spesielt WCOs rammeverk for standarder.

Artikkel 9

Speditører

Hver enkelt avtalepart skal ha prosedyrer som tillater eksportører og importører å oversende sine egne tolldeklarasjoner uten å måtte henvende seg til en speditør.

Artikkel 10

Avgifter og gebyrer

• 1. Avgifter og gebyrer av enhver art, som er ilagt i forbindelse med innførsel eller utførsel, inkludert oppgaver utført i samsvar med artikkel 4, unntatt importavgifter og skatter som omfattes av artikkel III i GATT 1994, skal ikke overstige omtrentlig kostnad for tjenesten som ytes og skal ikke representere en indirekte beskyttelse av innenlandske produkter eller beskatning av innførsler eller utførsler for fiskale formål.

• 2. Gebyrer og avgifter som nevnt i første avsnitt skal ikke bli beregnet etter ad valorem-prinsippet.

• 3. Hver avtalepart skal offentlig publisere informasjon om gebyrer og avgifter. Slik informasjon skal inkludere begrunnelsen for avgiften eller gebyret, og spesielt den utførte tjeneste, ansvarlig myndighet, gebyrer og avgifter som vil bli ilagt og måten de er utregnet, i tillegg til når og hvordan betaling skal skje.

• 4. På forespørsel skal avtalepartens tollmyndigheter, eller enhver annen grensemyndighet, gi informasjon om satser for toll, avgifter og gebyrer som kan anvendes ved innførsel av varer til avtaleparten, herunder beregningsmetoden.

Artikkel 11

Legalisering av dokumenter

En avtalepart skal ikke kreve legalisering, og spesielt konsulære transaksjoner, av fakturaer, opprinnelsesdokumenter eller annen tolldokumentasjon, inkludert beslektede gebyrer og avgifter, i forbindelse med innførsel av et produkt fra en annen part.

Artikkel 12

Midlertidig innførsel av varer

• 1. Hver avtalepart skal tilrettelegge for midlertidig adgang for varer, i samsvar med internasjonale standarder.

• 2. I denne artikkelen forstås ”midlertidig adgang” som tollprosedyrer hvor enkelte varer kan bli brakt inn på en parts territorium og på fastsatte vilkår bli fritatt for betaling av toll og avgifter. Slike varer skal være innført av en spesiell grunn, og skal være planlagt gjenutført innen et fastsatt tidsrom og uten å ha gjennomgått noen form for endring bortsett fra normal forringelse grunnet bruk.

Artikkel 13

Innenlands og utenlands bearbeiding.

• 1. Hver avtalepart skal tilrettelegge for midlertidig innførsel og utførsel for innenlands og utenlands bearbeiding i samsvar med relevante internasjonale standarder.

• 2. I denne artikkel skal

  • a) ”innenlands bearbeiding” bety en tollprosedyre hvor bestemte varer kan bli brakt inn i et tollområde og på fastsatte vilkår bli fritatt for betaling av tollavgifter. Slike varer skal være planlagt gjenutført innen et fastsatt tidsrom, etter å ha gjennomgått produksjon, bearbeiding eller reparasjon.

  • b) ”utenlands bearbeiding” bety tollprosedyrer hvor bestemte varer, som er i fri sirkulasjon i et tollområde, kan bli midlertidig utført for produksjon, bearbeiding eller reparasjon i utlandet, og deretter bli gjeninnført med fullt eller delvis fritak for tollavgifter.

Artikkel 14

Samarbeid mellom grensemyndigheter

En part skal sørge for at dens myndigheter som er involvert i grensekontroll og annen innførsels- eller utførselskontroll, samarbeider og koordinerer sine prosedyrer for å tilrettelegge handel.

Artikkel 15

Klage

Hver avtalepart skal sørge for at importører, eksportører og produsenter har rett til minst ett nivå av uavhengig administrativ eller rettslig klage i samsvar med dens nasjonale lovgivning.

Artikkel 16

Fortrolighet

Alle opplysninger som er avgitt i forbindelse med import, eksport, bindende forhåndsuttalelse eller transittering av varer, skal behandles som konfidensielle av avtalepartene, og skal være omfattet av forpliktelsene om offentlig taushetsplikt, i samsvar med avtalepartenes respektive lovgivning. Slike opplysninger skal ikke utleveres av avtalepartenes myndigheter med mindre det foreligger uttrykkelig samtykke fra den person eller myndighet som har avgitt dem.

Vedlegg V

Omtalt i artikkel 15

Mandat for underkomiteen for opprinnelsesregler, tollprosedyrer og handelsfasilitering

• 1. Underkomiteen kan utveksle informasjon, vurdere utviklinger, forberede koordinering av avtalepartenes posisjoner, forberede tekniske endringer og bistå Blandet komité med hensyn til:

  • a) opprinnelsesregler og administrativt samarbeid som fastsatt i artikkel 8

  • b) saker som er omhandlet i artikkel 14 og Vedlegg IV;

  • c) saker som er omhandlet i artiklene 7, 9 og 10; og

  • d) andre saker relatert til handel med varer som Blandet komité fremlegger for Underkomiteen.

• 2. Underkomiteen skal rapportere til Blandet komité. Underkomiteen kan gi anbefalinger til Blandet komité i saker som er knyttet til punkt 1.

• 3. Hver avtalepart skal ha rett til å være representert i Underkomiteen. Underkomiteen skal handle ved enstemmighet.

• 4. Underkomiteen skal møtes så ofte som nødvendig. Det skal innkalles til møte av Blandet komité av lederen for Underkomiteen på eget initiativ eller på anmodning av en av avtalepartene. Møtestedet skal alternere mellom en EFTA-stat og Montenegro.

• 5. Til hvert møte skal lederen for Underkomiteen i samråd med alle avtaleparter utarbeide en foreløpig dagsorden, som normalt skal sendes avtalepartene senest to uker før møtet. Møtene i Underkomiteen skal ledes av en representant fra en EFTA-stat eller Montenegro for en tidsperiode man blir enig om.

• 6. Underkomiteen skal avgi en rapport om resultatene fra hvert møte i Underkomiteen, og lederen skal på anmodning rapportere på et møte i Blandet komité.

Vedlegg VI

Omhandlet i artikkel 23

Beskyttelse av immaterielle rettigheter

Kapittel I

Generelle bestemmelser

Artikkel 1

Definisjon av immaterielle rettigheter

I denne avtale skal “immaterialrett” omfatte opphavsrett, herunder vern av datamaskinprogrammer og innsamlede og ordnede data, nærstående rettigheter, varemerker for varer og tjenester, geografiske betegnelser, herunder opprinnelsesbetegnelser for varer og kildeangivelser for varer og tjenester, industrielt design, patenter, plantesorter, kretsmønstre for integrerte kretser, samt fortrolige opplysninger.

Artikkel 2

Internasjonale konvensjoner

• 1. Partene bekrefter sine forpliktelser i følgende multilaterale avtaler:

  • a) Paris-konvensjonen av 20. mars 1883 angående beskyttelse av den industrielle eiendomsrett, revidert ved Stockholm-dokumentet fra 1967 (heretter referert til som “Paris-konvensjonen”);

  • b) Bern-konvensjonen av 9. september 1886 til beskyttelse av litterære og kunstneriske verk, revidert ved Paris-dokumentet fra 1971 (heretter referert til som “Bern-konvensjonen”);

  • c) Internasjonal konvensjon av 26. oktober 1961 om rettsvern for de rettigheter som tilkommer utøvende kunstnere, fremstillere av fonogrammer, samt kringkastingsinstitusjoner (heretter referert til som Roma-konvensjonen);

  • d) Konvensjon om patentsamarbeid (PCT) av 19. juni 1970, revidert ved Washington-dokumentet fra 2001;

  • e) Budapest-konvensjonen av 28. april 1977 om internasjonal anerkjennelse av deponering av mikroorganismer i forbindelse med behandling av patentsaker;

  • f) Niceavtalen av 15. juni 1957 angående den internasjonale klassifikasjon av varer og tjenester for registrering av varemerker, revidert ved Genève-dokumentet av 1979; og

  • g) Protokoll til Madridoverenskomsten om den internasjonale registrering av varemerke av 27. juni 1989.

• 2. Partene skal overholde de materielle bestemmelsene i TRIPS-avtalen.

• 3. Partene skal ratifisere eller tiltre følgende avtaler før 31. desember 2012, dersom de ikke allerede er parter i disse:

  • a) Genèveavtalen til Haagoverenskomsten om internasjonal registrering av industrielt design;

  • b) Verdensorganisasjonen for immaterialretts (heretter referert til som WIPO) traktat av 20. desember 1996 om opphavsrett;

  • c) WIPO-traktaten av 20. desember 1996 om kunstneriske fremføringer og fonogrammer (heretter referert til som “WPPT”); og

  • d) Internasjonal konvensjon om vern av nye plantesorter av 1991, med mindre partene allerede er medlem av Internasjonal konvensjon om vern av nye plantesorter av 1978 og valgte å ikke tiltre konvensjonen av 1991.

• 4. Dersom én av partene ber om det, er partene enige om å avholde ekspertmøter umiddelbart om aktiviteter knyttet til konvensjoner nevnt i denne artikkel eller til fremtidige internasjonale konvensjoner om harmonisering, forvaltning og håndheving av immaterielle rettigheter, og om virksomhet i internasjonale organisasjoner som WTO og WIPO, samt om partenes forbindelser med tredjestater i spørsmål om immaterielle rettigheter.

Kapittel II

Standarder for tilgang til, samt omfang og utøvelse av immaterielle rettigheter

Artikkel 3

Opphavsrett og nærstående rettigheter

• 1. Med forbehold om partenes forpliktelser som følge av internasjonale avtaler de er medlem av, skal partene, i tråd med sine lover og forskrifter, gi og sikre opphavsmenn, utøvende kunstnere, produsenter av fonogrammer og videogrammer, samt kringkastingsorganisasjoner en tilstrekkelig og effektiv beskyttelse av deres (respektive) verk, prestasjoner, fonogrammer og videogrammer.

• 2. I tillegg til beskyttelsen som følger av kapittel I, skal hver av partene, med de nødvendige endringer, gi og sikre utøvere av audiovisuelle og visuelle fremføringer beskyttelse i henhold til artikkel 5, 6, 7, 8 og 10 i WPPT.

• 3. Hver av partene skal sikre at en kringkastingsorganisasjon på sitt territorium i det minste har enerett til å autorisere følgende handlinger: fiksering, reproduksjon og distribusjon av fikseringer, trådløs videresending av kringkastingssendinger, tilgjengeliggjøring for allmennheten av kringkastingssendinger ved overføring i tråd eller trådløst på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgangen.

• 4. Hver av partene kan i nasjonal lovgivning ha slike avgrensninger eller unntak som i WPPT artikkel 16, vedrørende beskyttelsen av utøvende kunstneres lyd-, visuelle- og audiovisuelle fremføringer, samt hva gjelder beskyttelsen for kringkastingsorganisasjoner, i den utstrekning slike avgrensninger og unntak er i samsvar med Roma-konvensjonen.

• 5. Hver av partene skal sikre at opphavsmannen, uavhengig av de økonomiske rettighetene, og selv etter at disse er overdratt, har rett til å bli navngitt som opphavsmann til verket og til å motsette seg enhver endring, forvansking, ødeleggelse, og annen krenkende handling relatert til det aktuelle verket, hvis dette kan skade hans eller hennes ære eller anseelse.

• 6. De rettigheter som opphavsmannen har i henhold til nr. 5 skal, etter hans eller hennes død, i alle fall vare til utløpet av vernetiden for de økonomiske rettighetene og skal også kunne håndheves av de personer eller institusjoner som loven utpeker hos den part hvor beskyttelsen søkes.

• 7. De rettigheter som følger av nr. 5 og 6 skal, mutatis mutandis, gis utøvende kunstneres lydfremføringer for tilstedeværende publikum, visuelle eller audiovisuelle fremføringer, eller fremføringer fiksert i fonogrammer eller audiovisuelle opptak.

• 8. Vernetiden for et verk omfatter opphavsmannens levetid og 70 år etter hans eller hennes død. For datamaskinprogrammer skal vernetiden i alle fall omfatte opphavsmannens levetid og 50 år etter hans eller hennes død.

• 9. Vernetiden for nærstående rettigheter omfattet av denne avtalen og for andre verk hvor vernetiden beregnes på annen måte enn med utgangspunkt i levetiden til en fysisk person, skal ikke være kortere enn 50 år etter utgivelse med samtykke, eller, for det tilfellet at slik utgivelse ikke har funnet sted innen 50 år fra frembringelsen, 50 år fra frembringelsen.

• 10. Partene kan unntas forpliktelsene i nr. 8 og 9, hvis unntakene i artikkel 7 og 7bis i Bern-konvensjonen kommer til anvendelse.

Artikkel 4

Varemerker

• 1. Partene skal gi innehavere av rettigheter til varemerker for varer eller tjenester et tilstrekkelig og effektivt vern. Ethvert kjennetegn eller enhver kombinasjon av kjennetegn som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andre virksomheters varer og tjenester, skal kunne utgjøre et varemerke. Slike kjennetegn, særlig ord, herunder kombinasjoner av ord, personnavn, bokstaver, sifre, figurative elementer, varers form, lyder og kombinasjoner av farger, samt enhver kombinasjon av slike kjennetegn, skal være egnet for registrering som varemerke. Når kjennetegnene ikke i seg selv har adskillende evne for de aktuelle varene og tjenestene, kan partene gjøre registrering betinget av at kjennetegnene er blitt distinktive som følge av bruk. Partene kan stille som vilkår for registrering, at kjennetegnene er visuelt synlige.

• 2. Partene bekrefter betydningen av, og skal rette seg etter prinsippene nedfelt i WIPOs anbefaling om bestemmelser om vern av velkjente merker, vedtatt av forsamlingen for Paris-unionen om vern av den industrielle eiendomsrett og generalforsamlingen i WIPO i 1999, og i WIPOs anbefaling om bestemmelser om beskyttelse av merker og andre industrielle rettigheter til kjennetegn, på internett, vedtatt av forsamlingen for Paris-unionen om vern av den industrielle eiendomsrett og generalforsamlingen i WIPO i 2001.

Artikkel 5

Patenter

Partene skal i sin nasjonale lovgivning minst sikre følgende:

• a) tilstrekkelig og effektivt patentvern for oppfinnelser på alle teknologiske områder, i samsvar med vernenivået i Europeisk patentkonvensjon; og

• b) en kompenserende vernetid for farmasøytiske produkter og plantevernprodukter, som regnes fra utløpet av den maksimale patenttiden på 20 år, for et tidsrom tilsvarende tidsrommet fra patentsøknadens inndag og datoen for produktets markedsføringstillatelse, med fradrag av fem år. Slik kompenserende vernetid skal gjelde i høyst3 fem år, og skal gis på følgende betingelser:

  • i. produktet er beskyttet av et gyldig patent;

  • ii. det er gitt en offisiell markedsføringstillatelse for det medisinske produktet eller plantevernproduktet,

  • iii. rettigheten utledet av patentet har blitt utsatt på grunn av administrative prosedyrer knyttet til markedstillatelse, slik at den effektive utnyttelse av patentet utgjør mindre enn 15 år; og

  • iv. den effektive beskyttelse utledet av patentet og den kompenserende vernetiden skal ikke samlet overstige 15 år4.

Artikkel 6

Fortrolige opplysninger

• 1. Partene skal, når de stiller som betingelse for å godkjenne markedsføring for farmasøytiske produkter eller landbrukskjemikalier som utnytter kjemiske eller biologiske enheter at det inngis fortrolige testdata eller andre data og som det involverer en betydelig innsats å frembringe, beskytte slike data mot utilbørlig kommersiell bruk. I tillegg skal partene beskytte slike data mot offentliggjøring, med mindre dette er nødvendig for å beskytte allmennheten, eller hvis det gjøres tiltak for å sikre at dataene er beskyttet mot utilbørlig kommersiell bruk.

• 2. Partene skal forhindre at søkere av markedsføringstillatelse baserer seg på eller refererer til fortrolige testdata eller andre data inngitt til rette myndighet av den første søkeren, i en periode på minst 8 år for farmasøytiske produkter og minst 10 år for landsbrukskjemikalier, regnet fra datoen for markedsføringstillatelsen. Partene skal i tillegg sikre at et farmasøytisk produkt som baserer seg på eller referer til fortrolige opplysninger eller andre data inngitt til rette myndighet av den første søkeren ikke slippes ut på markedet før 10 år etter datoen for den første søkerens markedsføringstillatelse.

• 3. 10-årsperioden referert til i nr. 2 skal forlenges til et minimum av elleve år hvis innehaveren av markedsføringstillatelsen i det minste i løpet av de første åtte av de ti årene, får en tillatelse for en eller flere nye terapeutiske indikasjoner, som gjennom den vitenskapelige evalueringen i forkant av tillatelsen, antas å tilføre betydelige kliniske fordeler sammenlignet med eksisterende terapier.

• 4. Det kan gis tillatelse til å basere seg på eller henvise til slike data for å unngå unødige dobbeltforsøk med landsbrukskjemikalier som involverer virveldyr, forutsatt at den første søkeren mottar tilstrekkelig kompensasjon.

Artikkel 7

Industrielt design

Partene skal i sin nasjonale lovgivning sikre tilstrekkelig og effektiv beskyttelse av registrert industrielt design, især ved å gi en samlet beskyttelsesperiode på minst 25 år. Partene kan gi en kortere beskyttelsesperiode for design av bestanddeler som benyttes til reparasjon av et produkt.

Artikkel 8

Geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser

• 1. Partene skal i sin nasjonale lovgivning sikre tilstrekkelige og effektive virkemidler for beskyttelse av geografiske betegnelser for alle varer, og opprinnelsesbetegnelser, samt navn og flagg for land for så vidt gjelder alle varer og tjenester.

• 2. I denne avtale betyr “geografiske betegnelser” betegnelser som viser at varer har sin opprinnelse på en parts territorium, eller en region eller på et sted på dette territoriet, når en bestemt kvalitet, anseelse eller andre egenskaper ved disse varene i det vesentlige kan tilskrives deres geografiske opprinnelse.

• 3. Opprinnelsesbetegnelser er direkte eller indirekte henvisninger til varers eller tjenesters geografiske opprinnelse. Ingen bestemmelse i denne avtale skal medføre at en part må endre sin lovgivning, dersom den, på tidspunktet for denne avtalens ikrafttredelse, begrenser beskyttelsen av opprinnelsesbetegnelser til tilfeller hvor en gitt kvalitet, et gitt omdømme eller andre egenskaper ved varer eller tjenester i det vesentlige kan tilskrives deres geografiske opprinnelse.

• 4. Med forbehold om artikkel 23 i TRIPS-avtalen, skal partene gi berørte parter rettslige muligheter til å forhindre at en geografisk betegnelse eller opprinnelsesbetegnelse for varer som ikke har sin opprinnelse på det sted som er angitt i den aktuelle betegnelsen, brukes på en måte som villeder allmennheten med hensyn til varenes geografiske opprinnelse eller som innebærer utilbørlig konkurranse i henhold til Paris-konvensjonens artikkel 10bis.

• 5. Partene skal sørge for rettslige muligheter til å forhindre bruk av geografiske betegnelser for landbruksvarer og næringsmidler for identiske eller sammenlignbare produkter som ikke har sin opprinnelse på det sted som er angitt i den aktuelle betegnelsen.

• 6. Partene skal sørge for at de berørte parter har rettslige muligheter til å forhindre bruk av en opprinnelsesbetegnelse for tjenester på en måte som villeder allmennheten med hensyn til det reelle opprinnelsessted, eller som innebærer utilbørlig konkurranse.

• 7. Partene skal forhindre uriktig eller villedende bruk eller registrering av navnet på en parts land som varemerke, design eller som annen beskyttet rettighet, slik som navn på foretak eller sammenslutninger.

• 8. Partene skal forhindre at en parts våpenskjold, flagg og andre statlige eller regionale emblemer brukes eller registreres som varemerker, design eller som annen beskyttet rettighet, slik som foretaksnavn eller navn på sammenslutninger, når dette utgjør et brudd på vilkårene i vedkommende parts lover og forskrifter. Dette vernet gjelder også kjennetegn som kan forveksles med en parts våpenskjold, flagg og andre statlige eller regionale emblemer.

Kapittel III

Erverv og opprettholdelse av immaterielle rettigheter

Artikkel 9

Erverv og opprettholdelse

Når erverv av en immateriell rettighet er betinget av at rettigheten meddeles eller registreres, skal partene sikre at prosedyrene for meddelelse eller registrering er på minst samme nivå som det i TRIPS-avtalen, særlig artikkel 62.

Kapittel IV

Håndheving av immaterielle rettigheter

Artikkel 10

Generelt

Partene skal i sin nasjonale lovgivning sørge for bestemmelser om håndheving av rettigheter etter artikkel 1, som skal være på minst samme nivå som i TRIPS-avtalen, særlig artikkel 41 til 61.

Artikkel 11

Suspensjon av frigivelse

• 1. Partene skal vedta prosedyrer som gir en rettighetshaver som har velbegrunnet mistanke om at import eller eksport av varer som krenker immaterielle rettigheter kan komme til å finne sted, mulighet for å rette en skriftlig anmodning til rette administrative eller rettslige myndigheter om at tollmyndighetene skal suspendere en slik vares frigivelse for fri omsetning.

• 2. Partene skal sørge for at deres rette myndigheter kan handle på eget initiativ og suspendere frigivelsen av varer, dersom de har velbegrunnet mistanke om at import eller eksport av varene vil krenke immaterielle rettigheter.

• 3. Partene autoriserer sine tollmyndigheter til å informere rettighetshaver, slik at rettighetshaver har mulighet til å inngi en anmodning som nevnt i nr. 1.

• 4. Det er underforstått at det ikke skal foreligge noen forpliktelse til å anvende prosedyrene omhandlet i nr. 1 og 2 på suspensjon av frigivelse for fri omsetning av varer som av rettighetshaveren eller med hans/hennes samtykke er brakt på markedet i et annet land.

• 5. I tilfellet av suspensjon i henhold til nr. 1 og 2, hva angår import eller eksport til eller fra en parts tollterritorium, skal den parts rette myndighet som suspenderer frigivelsen av varene gi rettighetshaver beskjed om suspensjonen, inkludert nødvendig informasjon for å kunne håndheve hans eller hennes rettigheter, slik som navn og adresse på avsender eller mottaker, importøren eller eksportøren avhengig av hva saken gjelder, og omfanget av de aktuelle varene.

• 6. Partene skal sørge for at rette myndighet, administrativ eller rettslig, på anmodning fra rettighetshaver, har myndighet til å beslutte at varene, som er suspendert i henhold til nr. 1 og nr. 2 skal holdes inntil en endelig avgjørelse i inngrepssaken foreligger. Partene skal sikre at rette administrative eller rettslige myndighet i en inngrepssak, på rettighetshavers anmodning, kan beordre at passende tiltak blir gjennomført hva angår de varer som er funnet å innebære en krenkelse og i saker hvor det passer, i forhold til materialer og bestanddeler som hovedsakelig brukes til fremstilling av varene. Slike tiltak skal inkludere å fjerne varene fra de kommersielle kanaler eller destruering. Ved vurdering av anmodning om rettende tiltak, skal forholdsmessigheten mellom inngrepets alvorlighetsgrad og tiltakene som er beordret tas i betraktning, i tillegg til tredjeparters interesser.

• 7. Hver av partene skal sikre at, i saker hvor rette myndigheter har besluttet at de aktuelle varene krenker en immateriell rettighet, er det tilgjengelig prosedyrer som sikrer rettighetshaver en mulighet for å søke gjenervervelse av og forsikring mot kostnader og utlegg som rettighetshaver har pådratt seg i forbindelse med håndhevelsen av rettigheter og rettsmidler omhandlet i denne artikkel.

Artikkel 12

Pålegg

• 1. Hver av partene skal sikre at rettslige myndigheter, i saker hvor en rettslig beslutning fastslår at det foreligger et inngrep eller en overhengende fare for inngrep i en immateriell rettighet, kan utstede et pålegg til inngriper for å forhindre fortsatt inngrep.

• 2. Brudd på pålegg skal, hvor det er hensiktsmessig, være gjenstand for sivile eller strafferettslige sanksjoner, for å sikre at pålegget overholdes.

Artikkel 13

Rett til inspeksjon

• 1. Rette myndigheter skal gi den som fremmer en anmodning om suspensjon av varer, og andre personer som er involvert i suspensjonen, mulighet til å inspisere varer hvis frigivelse er blitt suspendert, eller som er holdt tilbake.

• 2. Når vedkommende myndigheter undersøker varer, kan de ta prøver og, i samsvar med gjeldende regler hos den berørte part og på uttrykkelig anmodning fra rettighetshaveren, overlevere eller sende dem til rettighetshaveren, men kun for å analysere og forenkle den påfølgende saksgangen. Når omstendighetene tillater det, må prøver returneres etter at den tekniske analysen er fullført, og hvis mulig før varene frigis eller tilbakeholdelsen av dem oppheves. Enhver analyse av prøver skal utføres ene og alene på rettighetshaverens ansvar.

• 3. Den som avgir, innehar eller eier varene kan anmode om å få være til stede under inspeksjonen for å beskytte sine forretningshemmeligheter.

Artikkel 14

Sivilrettslige midler

Partene skal sørge for at:

• a) i sivile juridiske prosesser skal dens rettslige myndigheter ha myndighet til å pålegge den som vet eller burde vite at han/hun er involvert i en krenkende aktivitet av immaterielle rettigheter å betale rettighetshaver erstatning tilstrekkelig til å kompensere for den faktiske skade som rettighetshaver har lidt som følge av krenkelsen;

• b) dens rettslige myndigheter, ved fastsettelse av erstatningsbeløpet for krenkelse av immaterielle rettigheter, inter alia, vurderer den faktiske skaden eller fastslår en rimelig lisensavgift.

Artikkel 15

Strafferettslige midler

Hver av partene skal ha strafferettslige prosedyrer og straff som i det minste gjelder i saker om forsettlig varemerkeforfalskning, eller piratvirksomhet på området for opphavsrett eller nærstående rettigheter, når det skjer i en kommersiell skala.

Artikkel 16

Ansvarserklæring, garanti eller tilsvarende sikkerhet

Rette myndigheter skal kunne pålegge den som fremmer en anmodning å erklære at han/hun aksepterer erstatningsansvar overfor de berørte personer, og i behørig begrunnede tilfeller å stille en garanti eller tilsvarende sikkerhet som er tilstrekkelig til å beskytte vedkommende myndigheter og den som anklages, og til å unngå misbruk. En slik garanti eller tilsvarende sikkerhet skal ikke i urimelig grad hindre noen i å benytte disse prosedyrer.

Artikkel 17

Samarbeid på immaterialrettens område

I erkjennelse av at immaterielle rettigheter blir stadig viktigere som en faktor for sosial, økonomisk og kulturell utvikling, er partene enige om å styrke sitt samarbeid på immaterialrettens område.

Vedlegg VII

Overgangsbestemmelser

• 1. Tatt i betraktning at artikkel 12, 13, 18 og 19 i avtalen viser til de respektive avtaler i WTO uten å innlemme dem i avtalen, er partene enige om at inntil Montenegro blir fullverdig medlem av WTO,

  • a) skal WTO-avtalen om anvendelse av veterinære og plantesanitære tiltak, WTO-avtalen om tekniske handelshindringer, artikkel VI og XVI i GATT 1994 og WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter anses å utgjøre en del av avtalen og gjelde tilsvarende mellom partene, og

  • b) skal Montenegro ikke anvende antidumpingtiltak på varer med opprinnelse i en annen part.

• 2. Tatt i betraktning at artikkel 8 i avtalen viser til den regionale konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet, er partene enige om at inntil denne konvensjonen er trådt i kraft for de aktuelle partene, skal den gjelde tilsvarende for avtalen.