5 Den bilaterale landbruksavtalen

WTOs regelverk legger til grunn at man i en frihandelsavtale skal eliminere toll og andre handelsrestriksjoner for den vesentlige del av samhandelen. Det er derfor også fremforhandlet individuelle bilaterale avtaler om handel med ubearbeidede landbruksvarer mellom den enkelte EFTA-stat og Montenegro.

I de bilaterale forhandlingene om ubearbeidede landbruksvarer har det vært en forutsetning at hver avtalepart skal kunne gjennomføre sin egen nasjonale landbrukspolitikk. Avtalen mellom Norge og Montenegro inneholder en liste over tollkonsesjoner fra henholdsvis Norge og Montenegro. Det er ikke gitt vesentlige tollreduksjoner for noen sensitive norske jordbruksprodukter. Det er gitt tollkonsesjoner for tomater, agurker, grønnsaker, frukt, bær, vegetabilske oljer og vin. Norge har fått reduserte tollsatser inn til Montenegro for sauekjøtt, spiselige biprodukter, planter, soyaolje, vann, akevitt og mat for kjæledyr.

Landbruksavtalen medfører at Norge og Montenegro skal gi hverandre tollkonsesjoner på landbruksvarer (opprinnelsesprodukter fra avtalepartene) som spesifisert i avtalens vedlegg. Dersom en av partene ønsker det, skal partene konsultere om videre liberalisering av handelen med landbruksvarer. I landbruksavtalens artikler 3 og 7 vises det til enkelte artikler i frihandelsavtalen mellom EFTA og Montenegro som skal gjelde, med de nødvendige tilpasninger, for landbruksavtalen. Partene forplikter seg blant annet til å løse eventuelle tvister og uenigheter i Den blandede komité.

Den bilaterale landbruksavtalen er ellers tilknyttet bestemmelsene i WTO-avtalen om landbruk. Den bilaterale landbruksavtalen trer i kraft samtidig som frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Montenegro trer i kraft mellom Norge og Montenegro, og skal gjelde så lenge frihandelsavtalen er i kraft mellom Norge og Montenegro.