4 Beslutningen i EØS-komiteen

4.1 Innholdet i EØS-komitébeslutningen

EØS-komiteen forventes senest innen september 2012 å fatte beslutning om at EØS-avtalens vedlegg XX Miljø skal endres ved innlemming av direktiv 2009/29/EF av 23. april 2009 (revidert kvotedirektiv). Samtidig forventes det at denne EØS-komitébeslutningen også vil innlemme følgende andre rettsakter i avtalen:

• Kommisjonsforordning (EU) nr. 1031/2010 av 12. november 2010 om auksjonering av klimakvoter (auksjoneringsforordningen). Gjennom denne forordningen skal det etableres en felles auksjonsplattform (elektronisk kjøpsportal) som skal gjøre kvotene tilgjengelig i markedet.

• Kommisjonsforordning (EU) nr. 550/2011 av 7. juni 2011 om kvalitetskriterier for bruk av prosjektbaserte kvoter under direktiv 2003/87/EF

• Kommisjonsforordning (EU) nr. 1210/2011 av 23. november 2011 om endring av forordning (EU) nr. 1031/2010 med hensyn til fastsettelse av antall utslippskvoter for klimagasser som skal auksjoneres før 20131.

• Kommisjonsbeslutning 2010/2/EU av 24. desember 2009 om fastsettelsen av en liste av sektorer som anses utsatt for karbonlekkasje

• Kommisjonsbeslutning 2010/345/EU av 8. juni 2010 som endrer beslutning 2007/589/EF angående retningslinjer for måling og rapportering av klimagasser i forbindelse med CO2-håndtering

• Kommisjonsbeslutning 2010/670/EU av 3. november 2010 om en kvotereserve til fremme av CO2-håndtering og innovative fornybarprosjekter

• Kommisjonsbeslutning 2011/278/EU av 27. april 2011 om tildeling av vederlagsfrie kvoter (benchmarkbeslutningen)

• Kommisjonsbeslutning 2011/540/EU av 18. august 2011 om endring av beslutning 2007/589/EF angående retningslinjer for overvåking og rapportering av klimagassutslipp fra nye sektorer og gasser

• Kommisjonsbeslutning 2011/745/EU av 11. november 2011 om endring av beslutning 2010/2/EU og beslutning 2011/278/EU hva gjelder sektorene som anses utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje.

Det er hensiktsmessig at disse rettsaktene inngår i samme EØS-komitébeslutning som det reviderte kvotedirektivet, da de gir utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette direktivet.

Siden ingen av disse øvrige rettsaktene vurderes å kreve Stortingets samtykke til inngåelse etter Grl. § 26, annet ledd, vil de ikke blir nærmere omtalt i denne proposisjonen.

Utkastet til EØS-komiteens beslutning inneholder en fortale og fire artikler.

I innledningen blir det vist til EØS-avtalen, og særlig til artikkel 98, som gjør det mulig å endre vedleggene til avtalen gjennom en beslutning i EØS-komiteen. Fortalen viser også til de ovennevnte forordninger og beslutninger av relevans for gjennomføring av systemet med klimakvoter som blir innlemmet i EØS-avtalen. I fortalens pkt. 12 presiseres det at EØS-komitébeslutningen ikke vil berøre avtalepartenes selvstendighet når det gjelder internasjonale forhandlinger om klimaendringer, med spesiell henvisning til De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendring og Kyotoprotokollen. Videre konstateres det at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har samme ansvar overfor EFTA-statene som Kommisjonen har overfor EUs medlemsstater (pkt. 21).

Artikkel 1 nr. 1 fastslår at direktiv 2009/29/EF innlemmes i EØS-avtalens vedlegg XX punkt 21al.

Artikkel 1 nr. 2 inneholder en rekke bestemmelser om rettigheter og plikter for respektive EFTA-statene, Kommisjonen, EØS-komiteen og EFTAs overvåkningsorgan og om ansvarsfordeling mellom disse med henblikk på de konkrete tilpasningene som må til for å innlemme EFTA-statene i EUs kvoteordning på like vilkår. I pkt. m) presiseres det at direktivets artikkel 10 nr. 3 ikke får anvendelse for EFTA-statene, dvs. at det er gjort unntak for bestemmelsen som ville lagt føringer på bruk av statens inntekter fra salg av klimakvoter. Siste del av artikkel 1 nr. 2 utgjøres av et tillegg der del A er en oversikt over tallene fra EFTA-statene som er aktuelle ved beregning og justering av antallet kvoter i hele EØS-området fra 2013, og del B er tall for EFTA-statene som er aktuelle ved beregning av utslippsreduksjoner i hele EØS som grunnlag for å beregne total adgang til import av kreditter inn i systemet.

I Artikkel 1 nr. 3 følger en oversikt over de ovennevnte forordningene og beslutningene som planlegges innlemmet i EØS-avtalen samtidig med direktivet.

Artikkel 2 fastslår at teksten til direktiv 2009/29/EF og de øvrige forordningene og beslutningene på islandsk og norsk, som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 3 fastslår at beslutningen trer i kraft dagen etter at EØS-komiteen har mottatt alle meddelelser etter avtalens artikkel 103 nr. 1.

Artikkel 4 slår fast at beslutningen skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

4.2 Nærmere om tilpasningene for EØS/EFTA-statene

Kommisjonen og EØS/EFTA-statene har gjennom forhandlinger kommet fram til at EUs reviderte kvotedirektiv skal innlemmes i EØS-avtalen basert på en harmonisert løsning. Den innebærer for det alt vesentlige at direktivet og de tilhørende rettsaktene innlemmes i EØS-avtalen uten substansielle tilpasninger, slik at Norge, Island og Liechtenstein kan inngå i det felleseuropeiske kvotesystemet på like vilkår som EUs medlemsstater. I EØS-komitébeslutningen er det imidlertid, som tidligere anført, lagt inn et materielt unntak fra det reviderte kvotedirektivets artikkel 10 nr. 3, da denne bestemmelsen gir føringer for bruken av statens inntekter fra salg av klimakvoter under auksjoneringsforordningen og budsjettspørsmål omfattes ikke av EØS-avtalen. Tilsvarende får EFTA-statene også unntak fra direktivets krav om at bruken av inntektene fra salg av kvoter skal rapporteres til Kommisjonen. Det er også lagt inn en tilpasning til direktivets artikkel 10 nr. 2 som innebærer at Island får en økt salgsandel sammenlignet med de harmoniserte reglene i direktivet.