7 Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske konsekvensene for Norge av innlemmelsen av det reviderte kvotedirektivet i EØS-avtalen er svært usikre.

Det er anslått at norske bedrifter over perioden 2013–2020 vil kunne motta i overkant av 150 millioner gratiskvoter. Dette anslaget vil kunne reduseres noe dersom EU beslutter at det skal brukes en reduksjonsfaktor for å holde den totale tildelingen av vederlagsfrie kvoter innenfor rammene i direktivet. Det er videre stor usikkerhet knyttet til kvoteprisen på så lang sikt. Gitt en kvotepris på 100 kroner pr. tonn tilsier forventet tildeling til norske virksomheter en verdi for norske bedrifter på om lag 15 milliarder kroner. En kvotepris på 200 kroner gir en verdi på 30 milliarder kroner.

Det er vanskelig å gi et godt anslag på det samlede antallet kvoter Norge forventes å få anledning til å selge, fordi det ikke er endelig klart hvor mange kvoter som skal selges totalt innenfor systemet. Et mulig anslag er rundt 50 millioner kvoter i perioden 2013-2020. Med en kvotepris på 100 kroner er 50 millioner kvoter verdt 5 milliarder kroner. En kvotepris på 200 kroner vil øke verdien av salgskvotene til 10 milliarder kroner.

Økningen i den felleseuropeiske kvotemengden som følge av Norges inntreden i systemet anslås til 145 millioner kvoter. Denne økningen vil tilsvare den maksimale utslippsøkningen innenfor systemet på grunn av Norges deltakelse i systemet, og den er altså mindre enn den mengden vederlagsfrie kvoter og salgskvoter Norge forventes å motta totalt.

For det offentlige vil innlemmelse av direktivet og tildelingsreglene i norsk regelverk medføre økte administrative kostnader, nærmere bestemt for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Klif må påregne å bruke i gjennomsnitt fire ukesverk per søknad ved behandling av søknadene om tildeling. Samtidig vil overgang til et felleseuropeisk kvoteregister isolert sett redusere Klifs kostnader noe. Klifs kostnader forbundet med kvotesystemet dekkes i sin helhet gjennom gebyrer fastsatt i forskrift.

For virksomheter som vil bli omfattet av kvotesystemet fra 2013, vil det, i tillegg til kvotekostnadene, være administrative kostnader knyttet til deltakelse i systemet som følge av reglene om tildeling av vederlagsfrie kvoter.

Avhengig av metode for tildeling, antallet metoder for tildeling per virksomhet og valg av basisperiode, vil de kvotepliktige virksomhetene måtte benytte fra fire til seks ukeverk på utarbeidelse av søknader om tildeling av vederlagsfrie kvoter. I og med at regelverket for tildeling av kvoter for perioden 2013-2020 er nytt i forhold til perioden 2008-2012, vil de administrative kostnadene være tilnærmet de samme for virksomheter som allerede er med i systemet før 2013, og for virksomheter som kommer inn i systemet for første gang i 2013.

Virksomheter som blir kvotepliktige etter 2013, kan søke tildeling fra en felleseuropeisk kvotereserve. De administrative konsekvensene for disse virksomhetene vil være tilsvarende som for virksomheter som kommer med i systemet fra 2013.