2 Bakgrunnen for hovedforslagene

2.1 NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

I NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke (Gjønnesutvalget) ble det framhevet (side 134) at Norge i stadig større grad blir et flerkulturelt samfunn, og å ivareta det tros- og livssynsmessige mangfoldet på en god måte, er et økende behov. Særlig er det knyttet en del utfordringer til andre trossamfunns gravskikker. Det er også en økende tendens til at enkeltpersoner ønsker individuelle ordninger ut fra egne interesser og familieforhold. I situasjoner knyttet til død, sorg og gravferd er det ekstra viktig å være sensitiv og imøtekommende overfor ulike behov.

I sine vurderinger framholdt Gjønnesutvalget at det bør gjelde følgende retningslinjer for ivaretakelsen av dette (NOU 2006: 2 side 137):

Det er et offentlig ansvar å sørge for gravplasser og å etablere ordninger som sikrer at gravferd og jordfesting skjer i faste, ordnede og verdige former.

Alle skal gravlegges med verdighet og respekt for personlig tro/livssyn.

Gravferd skal så langt som mulig skje i overensstemmelse med de regler den enkelte religion eller tradisjon krever. Dersom dette ikke lar seg oppfylle i den enkelte kommune, må man finne løsninger regionalt uten at dette fører til merkostnader for pårørende.

Utvalget mente videre (side 138) at det bør legges til rette for at det i hvert bispedømme/fylke etableres et faglig forum som kan ha en rådgivende funksjon i forhold til fellesråd/kommune. Forumet bør ha særlig fokus på samarbeid mellom de ansvarlige for gravferdsseremoni og gravferdsforvaltning, ulike behov når det gjelder gravferdsskikker og gravlundene som kulturminner.

Utvalget anbefalte (side 138) dessuten at begrepet kirkegård erstattes av den nøytrale betegnelsen gravlund eller gravplass i lovverket, og at det ved nyanlegg bør vurderes å erstatte vigsling av hele gravlunden med vigsling av felt for å tydeliggjøre at deler av gravlunden benyttes av flere tros- og livssynssamfunn.

2.2 Kirkeforliket og St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den norske kirke

I kirkeforliket (politisk avtale 10. april 2008 mellom stortingspartiene om det framtidige forholdet mellom stat og kirke) heter det i punkt 5 om gravferdsforvaltningen (gjengitt i St.meld. nr. 17 (2007–2008) på side 68) at dagens lovgivning på området videreføres. Samtidig gjøres det tilpasninger som ivaretar minoritetene.

I stortingsmeldingen drøftet departementet spørsmålet om plassering av forvaltningsansvaret for kirkegårdene, og departementet mente at ramme- og lovverket på dette området i dag gir en rimelig balanse mellom hensynet til de som velger kristen gravferd og kristne gravskikker, og hensynet til de som velger andre gravferder og gravskikker (side 109).

Etter en samlet vurdering kom departementet til at dagens lovgivning for kirkegårdsforvaltningen bør videreføres. Departementet understrekte samtidig de hensyn som ved kirkelig forvaltning må ivaretas overfor dem som tilhører andre tros- og livssynssamfunn, eller som ikke har tilknytning til noe bestemt tros- eller livssynssamfunn. At kirkegårdsmyndighetene opptrer med respekt og forståelse, blant annet i kontakten med de pårørende, uansett avdødes eller de pårørendes tro og livssyn, er et særlig viktig hensyn. Departementet mente det må vurderes tiltak som bedre kan sikre at dette hensynet ivaretas. Departementet varslet at det i samarbeid med representanter for kirkegårdsmyndighetene og tros- og livssynssamfunnene ville foreta en gjennomgang av slike spørsmål. Det ble lagt til grunn at også tilpasninger i gravferdsloven ville bli tatt opp i denne forbindelse (side 109).

Departementet uttalte videre at det ville vurdere spørsmålet om vigsling av kirkegård i sammenheng med andre tilpasninger i gravferdsloven, og minnet om at det ellers ligger til Kirkemøtet å fastsette Den norske kirkes vigslingsritualer for kirkegårder og gravsteder (side 110).

Departementet uttalte at nøytrale betegnelser som gravlund eller gravplass i lovgivningen kan være viktig for å formidle at kirkegårdene er offentlige gravplasser og ikke forbeholdt medlemmer av Den norske kirke eller andre kristne trossamfunn. Departementet ville ta spørsmålet opp til vurdering i forbindelse med gjennomgangen av gravferdsloven (side 110).

Departementet mente at forslaget om regionale fagråd burde vurderes som ett av flere mulige tiltak som kan bidra til å avdekke og avhjelpe praktiske og andre utfordringer som er på dette området, ikke minst for livssynsminoriteter (side 110).

Departementet viste videre til at et mindretall i Gjønnesutvalget framholder at dersom kirkegårdene også i framtiden underlegges kirkelig forvaltning, bør det utpekes en gravferdskontakt i hver kommune som kan være et kontaktledd mellom kirken og pårørende som ikke er medlemmer av kirken. Forslaget ble lite kommentert i høringen. Departementet uttalte at spørsmålet om en særskilt gravferdskontakt naturlig bør vurderes lokalt og komme som resultat av lokale behov og initiativ. Departementet mente imidlertid at et slikt tiltak mange steder kunne ha stor verdi, og at det var naturlig å vurdere det i sammenheng med forslaget om regionale fagråd (side 110).

I Innst. S. nr. 287 (2007–2008) viste stortingskomiteen til den politiske avtalen om stat og kirke (kirkeforliket) og understreket i denne sammenheng (side 15) de hensyn som ved kirkelig forvaltning må ivaretas overfor dem som tilhører andre tros- og livssynssamfunn eller som ikke har tilknytning til noe bestemt tros- eller livssynssamfunn. At kirkegårdsmyndigheter opptrer med respekt og forståelse, blant annet i kontakten med de pårørende, uansett avdødes eller pårørendes tro og livssyn, mener komiteen er et viktig hensyn. Komiteen mener at det må vurderes tiltak som bedre kan sikre at dette hensynet ivaretas og viser her til at departementet, sammen med representanter for kirkegårdsmyndighetene og tros- og livssynssamfunnene, er innstilt på å foreta en gjennomgang av slike spørsmål. Komiteen viser til at også tilpasninger i gravferdsloven vil bli tatt opp i denne forbindelse.

2.3 Høring juni 2010

I brev av 30. juni 2010 sendte Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet på høring et notat som tok opp ulike forslag til endringer i gravferdsloven og kirkeloven. Høringsfristen ble satt til 15. september. Høringsnotatet ble publisert over FADs sider på Internett og dessuten sendt til om lag 500 høringsinstanser. I tillegg til de kirkelige fellesrådene, som er lokal gravferdsmyndighet, var aktuelle departementer og andre offentlige instanser, bispedømmerådene, biskopene, Kirkerådet, andre sentrale kirkelige instanser, tros- og livssynssamfunn og deres organisasjoner, og ulike faglige instanser blant høringsinstansene.

2.3.1 Høringsinstanser

• Arbeidsdepartementet

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

• Finansdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og politidepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Kulturdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Fylkesmennene

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Biskopene

• Bispedømmerådene

• Kirkelige fellesråd

• Kirkerådet

• Kommuner med forvaltningsansvar for kirkegårder

• Vestfold Krematorium

• Delta

• Den katolske kirke

• Den norske kirkes presteforening

• Det Norske Diakonforbund

• Det praktisk-teologiske seminar

• Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo

• Det teologiske Menighetsfakultet

• Fagforbundet, kirke- og gravferdsansatte

• Fagforbundet, Seksjon kirke, kultur og oppvekst

• Fagforbundet teoLOgene

• Gravferdsrådet

• HSH Gravferd/BFN

• Human-Etisk Forbund

• Høgskulen i Volda

• Islamsk Råd Norge

• KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

• Kateketforeningen

• Kirkeansatte

• KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

• MFO – Musikernes fellesorganisasjon

• Misjonshøgskolen

• Norges Kristne Råd

• Norsk Forening for Kirkegårdskultur

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

2.3.2 Høringssvar

Omlag 155 kirkelige fellesråd, som utgjør 35 % av alle fellesrådene, og drøyt 50 andre offentlige og private organer og organisasjoner avga høringsuttalelse.

Det ble utarbeidet en sammenfatning av høringsmaterialet, som forelå til Kirkemøtets behandling i november 2010. Kirkemøtet hadde etter dette både høringsnotatet og høringssammendraget som grunnlag for sin behandling av forslagene under sak KM 09/10.

Blant de fellesrådene som avga høringsuttalelse, var oppslutningen om de fleste forslagene mellom 85–100 prosent. Når det gjelder de andre tros- og livssynssamfunnene, organer og organisasjoner som har uttalt seg, er også hovedtendensen entydig. Det er stor oppslutning om de aller fleste av forslagene

Også Kirkemøtet var i hovedsak positiv til forslagene. Kirkemøtekomiteen uttalte i sin innstilling til saken at det er viktig at gravferdslovgivningen og gravferdspraksisen ivaretar klare ønsker og behov hos minoritetene, samtidig som lovgivningen bevarer og viderefører den kristne gravferdstradisjonen. Det er likevel viktig at disse utformes og praktiseres på en slik måte at de kan medvirke til å skape forståelse for hverandres ulike ordninger og skikker. Etter komiteens syn er det nødvendig at man i et flerreligiøst og flerkulturelt samfunn legger til rette for en fleksibilitet som ivaretar grunnleggende behov i samsvar med de enkelte religioner og livssyn. Komiteen finner at dette langt på vei er ivaretatt, noe også et stort flertall av høringsinstansene gir uttrykk for.