3 Nærmere om den økonomiske utviklingen i næringen

3.1 Totalregnskapet for reindriften

Økonomisk utvalg for reindriften er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og har til oppgave hvert år å legge fram et totalregnskap for næringen. Regnskapet utgjør det økonomiske grunnlagsmaterialet for reindriftsforhandlingene. Regnskapet gir en oversikt over verdiene som er skapt i næringen samlet sett ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital, og viser med andre ord samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen i Norge. Regnskapet for 2009 med budsjett for 2010 ble lagt fram i desember 2010.

Totalregnskapet viser en nedgang i resultatmålene fra 2008 til 2009. Vederlag for arbeid og kapital har en nedgang fra 174,5 mill. kroner i 2008 til 164,2 mill. kroner i 2009 (-10,3 mill. kroner). Målt per årsverk har vederlag for arbeid og egenkapital en nedgang fra 171 000 kroner i 2008 til kroner 162 000 i 2008, og målt per siidaandel har vederlag for arbeid og egenkapital en nedgang fra 297 000 kroner i 2008 til 283 000 kroner i 2009.

Sum produksjonsbaserte inntekter øker fra 161,1 mill. kroner i 2008 til 177,4 mill. kroner i 2009 (16,3 mill. kroner), hovedsakelig som følge av en økning i reinhjordverdien (23,7 mill. kroner). Kjøttinntektene reduseres som følge av et noe lavere slaktekvantum i 2009 (126 tonn), samt at gjennomsnittsprisen gikk ned med 3,03 kroner fra 2008 til 2009. I den forbindelse vises det til at enkelte slakterier har innrapportert feil priser siden 2006. Prisen for 2009 er korrigert. Det har ikke vært mulig å korrigere prisene for 2006-2008. Av den grunn fremkommer en reduksjon i kjøttinntektene fra 2008 til 2009, men som i mindre grad er et uttrykk for den reelle utviklingen. Posten andre produksjonsbaserte inntekter øker med 6,1 mill. kroner fra 2008. Videre øker posten binæringsinntekter med 1,9 mill. kroner.

Sum statstilskudd reduseres fra 87,1 mill. kroner i 2008 til 85 mill. kroner i 2009 (-2,1 mill. kroner). Denne reduksjonen kan i hovedsak knyttes til postene Ordinære tilskudd og Verdiskapingsprogrammet.

Erstatningene for tap av rein økte fra 60,7 mill. kroner i 2008 til 63,5 mill. kroner i 2009 (2,8 mill. kroner), og erstatningene for arealinngrep hadde en nedgang fra 11,4 mill. kroner i 2008 til 4,2 mill. kroner i 2009 (- 7,2 mill. kroner). Det er hovedsakelig erstatningene for tap av rein til rovvilt som er økende.

Totalt sett gir dette en økning i de samlede inntektene fra 320,3 mill. kroner i 2008 til 330 mill. kroner i 2009 (9,7 mill. kroner).

Siidaandelenes kostnader øker betydelig fra 108,6 i 2008 til 128,1 i 2009 (19,5 mill. kroner). Felleskostnadene har også en økning fra 16,8 mill. kroner til 21,5 mill kroner i 2009 (4,7 mill. kroner). Tamreinlagenes kostnader øker fra 8,6 mill. kroner i 2008 til 9,6 mill. kroner i 2009 (1,0 mill. kroner). I sum gir dette en økning i de totale kostnadene fra 134,0 mill. kroner i 2008 til 159,2 mill. kroner i 2009 (25,2 mill. kroner).

Reindriftsutøverne er private næringsdrivende som selv er ansvarlige for kostnadene i driften. Den sterke kostnadsøkningen kan likevel vurderes som bekymringsfull. Det har ikke vært mulig å finne spesielle årsaker utenfor næringen selv, som kan forklare den sterke kostnadsveksten.

Renter på lånt kapital reduseres fra 11,8 mill. kroner i 2008 til 6,6 mill. kroner i 2009 (-5,2 mill. kroner) på grunn av lavere gjeldsnivå samt lavere rentesats.

Budsjettet for 2010 viser en reduksjon i resultatmålene grunnet en negativ prisutvikling.

3.2 Totalregnskapet for 2009 etter reinbeiteområder

Tabell 3.2 viser totalregnskapet for 2009 fordelt etter reinbeiteområder. Det går frem av tabellen at det er klare forskjeller i resultatene mellom områdene. Vederlag for arbeid og egenkapital utgjør for Sør-Trøndelag og Hedmark som ligger høyest, 412.067 kroner per årsverk og for Troms som ligger lavest, 108.449 kroner per årsverk. Det er i regnskapet foretatt oppsplitting av Øst-Finnmark og Vest-Finnmark i soner – se tab 3.3. Her viser tilsvarende beregning at Kautokeino øst ligger lavest med 93.186 kroner per årsverk, mens Polmak/Varanger ligger høyest med 243.586 kroner per årsverk.

Endringer i reinhjordverdien fremkommer i hovedsak som følge av endringer i reintall og flokksammensetning. Tabell 3.2 viser at disse endringene har stor betydning for resultatmålene i de fleste reinbeiteområdene. I tillegg til at endringer i reinhjordverdien har innvirkning på resultatmålene i de fleste reinbeiteområdene innenfor samme år, har de også avgjørende betydning for endringer i resultatmålene innenfor et område mellom år.

Endringene fra 2008 til 2009 i totalregnskapets hovedposter gir følgende forklaring til endringene i resultatmålene i de ulike reinbeiteområdene:

• Øst-Finnmark: Resultatmålene har en nedgang. Hovedårsaken til dette er økte kostnader. Tilskuddsdelen er redusert, men samtidig har man en økning i erstatningene for tap av rein. Antall siidaandeler er økt med 2.

• Vest-Finnmark: Resultatmålene øker. Økte produksjonsbaserte inntekter er årsaken til dette, spesielt reinhjordverdien, i tillegg til at både statstilskudd og erstatninger for tap av rein er økende. Området reduserer med 6 siidaandeler. Kostnadene for området øker.

• Troms: Resultatmålene reduseres. Statstilskuddene er redusert, men erstatningene er økt. De totale inntektene har dermed en liten nedgang. Kostnadene har derimot økt. Området har økt med 1 siidaandel.

• Nordland: Resultatmålene for området reduseres som følge av en reduksjon i kjøttinntekter og statstilskudd. Erstatningene øker. Kostnadene er svakt økende.

• Nord-Trøndelag: Resultatmålene øker. De produksjonsbaserte inntektene øker, det samme gjør erstatninger og statstilskudd. Kostnadsnivået er stabilt. Det er en økning på 1 siidaandel i området.

• Sør-Trøndelag/Hedmark: Resultatmålene for området øker som følge av økte produksjonsbaserte inntekter. Det er en liten negativ endring i reinhjordverdien, samtidig som tilskudd og erstatninger øker noe. Kostnadsnivået er svakt økende.

• Tamreinlag: Produksjonsbaserte inntekter øker som følge av litt større slakteuttak. Både statstilskudd og erstatninger øker noe, og på tross av en negativ endring i reinhjordverdien, samt økte kostnader, har man en økning i resultatmålene.

Tabell 3.3 viser at det er store forskjeller mellom sonene i Finnmark, både innenfor områdene og mellom områdene.

3.3 Siidaandelenes økonomi

Gjennomsnittlige nøkkeltall per siidaandel og per rein i de ulike reinbeiteområdene er presentert i tabell 3.4. Tabellen viser at det er store variasjoner mellom områdene. Eksempelvis varierer kjøttinntektene per siidaandel mellom 122.574 kroner i Troms og 454.767 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein varierer mellom 374 kroner per rein i Nordland og 996 kroner per rein i Sør-Trøndelag/Hedmark. Det er også betydelige variasjoner i gjennomsnittlige statstilskudd mellom reinbeiteområdene. Reinbeiteområdene der flest siidaandeler og distrikter oppfyller kravene i reindriftsavtalens ordninger, får uttelling i form av høyere utbetaling. Dersom inntektsoverføringene relateres til reintall, er overføringene i 2009 størst i Nordland (599 kroner per rein) og lavest i Karasjok (222 kroner). For 2009 er inntektsoverføringene per siidaandel høyest i Sør-Trøndelag/Hedmark (293.000 kroner) og lavest i Nordland (181.000 kroner).

De totale kostnadene per siidaandel varierer også betydelig mellom områdene. Tilsvarende varierer de totale kostnader per rein. Troms og Nordland har det høyeste kostnadsnivået sett i forhold til reintallet (hhv 1116 og 1093 kroner per rein), mens Vest-Finnmark og Karasjok har de laveste kostnadene per rein (hhv 561 og 447 kroner per rein). Variasjonen i kostnadene per rein har sammenheng med driftsstrukturen og størrelsen på driftsgruppene i de ulike områder.

Tabell 3.4 viser til dels store forskjeller i lønnsomhet mellom områdene. Den store variasjonen skyldes forskjeller både når det gjelder reintall per siidaandel og inntjening per rein, hvorav sistnevnte ser ut til å ha størst betydning for resultatet. Dette innebærer at en forbedring av siidaandelenes økonomi først og fremst betinger økt inntjening per rein, men også økt reintall per siidaandel.

Mange reindriftsfamilier henter betydelige deler av sin inntekt utenfor reindriftsnæringen. Det er i all hovedsak kvinner som står for denne inntekten. Gjennomsnittlig sum lønn m.v. per siidaandel varierer fra 181.000 kroner i Nordland til 293.000 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark. I 2009 utgjør sum lønn m.v. utenfor reindriftsnæringen 224.000 kroner i gjennomsnitt per siidaandel i samisk reindrift.

Tabell 3.5 viser at vederlag for arbeid og egenkapital går ned fra gjennomsnittlig kroner 296.791 i 2008 til 282.694 kroner i 2009. Dette tilsvarer en nedgang på om lag 5 %. Den særlig sterke reduksjonen i Polmak/Varanger for 2008 og 2009 skyldes i første rekke en reduksjon i de produksjonsbaserte inntektene og en økning av kostnadene. Økningen i Vest-Finnmark har sammenheng med økte slakteinntekter, og da særlig i Kautokeino midtre sone. Den betydelige reduksjonen i Troms og Nordland skyldes økte kostnader. Økningene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag/Hedmark har sin bakgrunn i økte kjøttinntekter og økte erstatninger.