3 Nærmere om internasjonalt regelverk
3.1 Den internasjonale finanskrisen
Allerede før finanskrisen brøt ut høsten 2008 var mange land på vei inn i et kommende uføre. Særlig som følge av sterk kredittvekst og sterk vekst i lånefinansiert forbruk og etterspørsel. Det bygget seg opp en stor fallhøyde i økonomiene. Der krisen kom ble nedturen dramatisk for statsfinanser og enkeltmennesker. Arbeidsledighet, statsgjeld og underskudd økte kraftig. Det vil ta lang tid å reparere skadene. Desto viktigere er det at en lærer for framtiden og at lærdommen ikke går tapt.
Finanskrisen avdekket betydelige svakheter og mangler i finansmarkedsregulering og tilsyn i mange land. Siden høsten 2008 har myndigheter over hele verden arbeidet med tiltak for å dempe de umiddelbare virkningene av krisen, og med mer langsiktige systemendringer for å redusere sannsynligheten for at det oppstår en ny internasjonal finanskrise. Dette arbeidet har foregått på flere plan og i ulike fora, nasjonalt og internasjonalt.
De viktigste prosessene globalt har vært i regi av G20, som har gitt Financial Stability Board (FSB) og Baselkomiteen for banktilsyn sentrale roller. Etter flere toppmøter siden høsten 2008 har G20-landene satt seg som mål om blant annet å etablere skjerpede minstekrav til kapital og likviditet i finansinstitusjoner. Norske myndigheter har lenge støttet det internasjonale arbeidet for å stille strengere krav til finansinstitusjonenes kapital generelt.
3.2 Basel III
Baselkomiteen for banktilsyn vedtok nye anbefalinger for kapital- og likviditetskrav for banker, de såkalte Basel III-standardene, 16. desember 2010. Likviditetskravene er senere revidert av Baselkomiteen, jf. pressemelding 6. januar 2013. Basel III-standardene er minimumsanbefalinger.
De nye Basel III-standardene innebærer blant annet anbefalinger om strengere krav til omfang av og kvalitet på kjernekapital. Minstekravet til ansvarlig kapital skal holdes uendret på 8 prosent av et vektet beregningsgrunnlag (risikovektet balanse). Av dette skal ren kjernekapital (jf. det engelske begrepet «common equity tier 1») utgjøre minst 4,5 prosent (i dag minst 2 prosent) og kjernekapitalen (jf. det engelske begrepet «tier 1») skal utgjøre minst 6 prosent (i dag minst 4 prosent) av beregningsgrunnlaget1. Videre skal det i henhold til Basel III kreves en bevaringsbuffer og en motsyklisk kapitalbuffer. Kravet til bevaringsbuffer (jf. det engelske begrepet «capital conservation buffer») innebærer at bankene skal holde ren kjernekapital på 2,5 prosent av beregningsgrunnlaget i tillegg til minstekravet. Nasjonale myndigheter skal også ha et system for å pålegge bankene en motsyklisk kapitalbuffer (jf. det engelske begrepet «countercyclical buffer») i perioder med sterk kredittvekst. Størrelsen på den motsykliske kapitalbufferen skal variere over tid.
Reglene for hva som kan godkjennes som hhv. ren kjernekapital, kjernekapital og tilleggskapital foreslås strammet inn. I tillegg anbefaler Baselkomiteen å innføre et nytt krav til uvektet egenkapitalandel (jf. det engelske begrepet «leverage ratio»).
Basel III-standardene inneholder også to kvantitative likviditetskrav, et krav til likviditetsbuffer (jf. det engelske begrepet «liquidity coverage ratio tier 1»), og et krav om stabil finansiering (jf. det engelske begrepet «net stable funding ratio»). Det første er et krav til hvor mye likvide eiendeler en bank må ha for å kunne klare perioder med svikt i markedene for finansiering. Det andre er et krav til sammensetningen av finansieringskilder eller hvor stabil finansieringen må være i forhold til fremtidig tilgang på mer langsiktig innlån til banken.
De nye kravene skal i henhold til Basel III fases inn over en lang periode, og vil først få full virkning fra 1. januar 2019. Kapital som ikke lenger kvalifiserer som kjernekapital eller tilleggskapital skal erstattes innen utgangen av 2023.
Den 6. januar 2013 vedtok styret i Baselkomiteen for banktilsyn lettelser i anbefalingene til kravet om likviditetsbuffer, etter forslag fra komiteen.
3.3 EØS-rett (CRR/CRDIV)
EU-kommisjonen la 20. juli 2011 frem sitt forslag til gjennomføring av Basel III-standardene for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak i EU-området. Dette er som nevnt den tredje revisjonen av kapitalkravsdirektivene til EU, og kalles CRR/CRD IV. Forslaget innebærer at EUs gjeldende regelverk inkludert reglene om kapitalkrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, erstattes av:
(1) et nytt direktiv (CRD IV) med krav til nasjonal regulering av adgangen til å drive virksomhet som kredittinstitusjon, kapitalkrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak mv., og
(2) en forordning (CRR) med krav til institusjonenes soliditet og likviditetsstyring mv.
Forslaget til et nytt direktiv med krav til nasjonal regulering av adgangen til å drive virksomhet som kredittinstitusjon, krav til virksomhetsstyring, kapitalkrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak mv., viderefører til en stor grad dagens EU direktiv 2006/48/EF (CRD) og 2006/49/EF (CAD). Direktivforslaget inneholder bestemmelser om:
konsesjon
adgangen til å drive virksomhet i EØS-området, herunder forholdet mellom tilsynsmyndighet i hjemland og vertsland
tilsynsmyndighetens virksomhet og sanksjonsmuligheter
virksomhetsstyring i institusjonene
krav til kapitalbuffere
Forslaget til forordning inneholder detaljerte bestemmelser om kravene til:
ansvarlig kapital
kapitalkrav
store engasjementer
verdipapirisering
likviditet
uvektet kjernekapitalandel
offentliggjøring av finansiell informasjon
Forordningen viderefører i stor grad bestemmelsene i, og vedleggene til direktiv 2006/48/EF (CRD). Regler som reguleres i en forordning vil i stor grad innebære såkalt full-harmonisering av regelverket i EU/EØS-området. I EU-kommisjonens forslag til forordning gis det imidlertid et visst nasjonalt handlingsrom til raskere innføring av EUs nye fellesregler, høyere risikovekter for lån med pant i bolig- og næringseiendom, og strengere krav til kjernekapitalandel på slike lån.
EU-kommisjonen har lagt opp til at både eventuelle egne krav til systemviktige banker og ekstra krav ut fra tilsynsmyndighetenes pilar II-vurdering skal komme på toppen av de nye minstekravene og bufferkravene, jf. vedlegg til EU kommisjonens pressemelding om CRR/CRD IV-forslaget 20. juli 2011. Pilar II omhandler tilsynets egen, supplerende vurdering av en enkeltinstitusjons samlede risiko.
Etter forslaget skal direktivet gjennomføres i nasjonal rett senest 31. desember 2012, og de nasjonale reglene skal tre i kraft 1. januar 2013. Forordningen er også foreslått anvendt fra 1. januar 2013. Vedtakelse av rettsaktene krever tilslutning fra EUs råd og Parlament.
EUs Råd traff sitt vedtak til det såkalte CRR/CRDIV 14. mai 2012. Europaparlamentet traff sitt vedtak 15. mai 2012. De vedtatte tekstene har ikke vært like, og det har etter dette vært forhandlinger mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen med sikte på å komme fram til et regelverk som både Rådet og Parlamentet kan godta. Den 27. februar 2013 ble det oppnådd politisk enighet i EU om CRR/CRDIV som gjennomfører Basel III-anbefalingene. Etter planen skal det om kort tid fattes formelle vedtak om CRD IV i Rådet (ECOFIN) og Parlamentet.
Blant det som har vært gjenstand for mest uenighet, er omfanget av nasjonal handlefrihet til å sette høyere kapitalkrav, og kravene til nasjonale regler om bonusordninger. Etter det regelverket som det nå er enighet om, vil medlemslandene ha betydelig større handlefrihet til å ha strengere regler enn det det lå an til i EU-kommisjonens opprinnelige forslag, herunder mer fleksibilitet for hvert enkelt land til å kunne fastsette høyere krav i bankene hvis nasjonale forhold tilsier det, dvs. så lenge det er snakk om lokale forhold som ikke er en del av det interne markedet (bl.a. boliglån). Enigheten innebærer også at årlige bonuser som hovedregel ikke skal overstige den faste årslønnen til ansatte i bank, verdipapirforetak mv.
CRR/CRD IV anses EØS-relevant. Nye EØS-regler som svarer til CRR/CRDIV, forventes å forutsette at Norge innfører kapitalkrav for blant annet banker i tråd med EUs nye CRR/CRDIV-regelverk. Det vises til Nasjonalbudsjettet 2012 og Finansmarknadsmeldinga 2011 for en nærmere omtale av EUs nye kapitaldekningsregelverk.
Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) anbefalte 8. desember 2011 etter en stresstest av store banker midlertidig å kreve oppkapitalisering til ren kjernekapitaldekning på 9 prosent fra 1. juli 2012 for de 71 største bankene i EØS-området. Én norsk bank, DNB, er med i denne gruppen. EBA har anbefalt at 9 pst. kravet bør gjelde inntil videre og til det nye CRR/CRDIV-regelverket er på plass, jf. pressemelding fra EBA 11. juli 2012.
Finanstilsynet har lagt til grunn at alle norske banker bør ha minst 9 pst. ren kjernekapital fra og med 2. halvår 2012. Etter EBAs anbefaling har landene handlefrihet til å velge beregningsgrunnlaget for et slikt krav til kapitaldekning. Den nærmere beregningen av et felles krav om 9 pst. ren kjernekapital kan derfor bli forskjellig fra land til land avhengig av beregningsmetode. Departementet legger til grunn at EBAs anbefaling om et krav om minst 9 pst. ren kjernekapital for store banker vil gjelde frem til de nye kravene i forslaget til CRR/CRD IV-regelverket er gjennomført i nasjonal rett.
3.3.1 Pilar I - minstekrav til ansvarlig kapital i CRR/CRD IV
Etter Baselkomiteens anbefaling og EUs forslag til nytt regelverk (CRR/CRD IV) skal det innføres strengere krav til omfang av og kvalitet på kjernekapital, hvor ren kjernekapital («common equity tier 1») skal utgjøre minst 4,5 pst. (i dag minst 2 pst.) og kjernekapitalen («tier 1») skal utgjøre minst 6 pst. (i dag minst 4 pst.) av beregningsgrunnlaget2. Kravet til ansvarlig kapital holdes etter standardene uendret på minst 8 pst. av beregningsgrunnlaget (risikovektet balanse). Ren kjernekapital vil i hovedsak være innskutt og opptjent aksjekapital, grunnfond og eierandelskapital. Nærmere bestemmelser om hva som kan regnes som ren kjernekapital, kjernekapital og annen ansvarlig kapital følger av forordningens del to.
I EU-kommisjonens forslag til forordning følger bestemmelser om kvaliteten på ren kjernekapital av artikkel 24 til 27. Bestemmelser om kvaliteten på annen kjernekapital følger av artikkel 48 til 52, og bestemmelser om kvaliteten på tilleggkapital følger av artikkel 59 til 62. Videre følger bestemmelser om fradrag som skal gjøres for ren kjernekapital i artikkel 33 til 46, for annen kjernekapital i artikkel 53 til 57 og for tilleggskapital i artikkel 63 til 67.
Bestemmelser om minstekrav til ren kjernekapital-, kjernekapital- og ansvarlig kapitaldekning følger av forordningens artikkel 87, og skal hhv. utgjøre 4,5 pst., 6 pst. og 8 pst. av samlet beregningsgrunnlag for kredittrisiko, operasjonell risiko, markedsrisiko, oppgjørsrisiko og «credit valuation adjustment risk». Sistnevnte kategori er ny og er en styrking av kapitalkravet for motpartsrisiko for derivater.
Det såkalte Basel I-gulvet er foreslått videreført, jf. forordningens artikkel 476.
Bestemmelser om beregningsgrunnlaget for kredittrisiko (Title II), operasjonell risiko (Title III), markedsrisiko (Title IV), oppgjørsrisiko (Title V) og «credit valuation adjustment risk» (Title VI) følger av forordningens del 3, og reguleres i forordningens artikkel 87.
3.3.2 Bufferkrav
Etter Baselkomiteens anbefaling og EUs forslag til nytt regelverk (CRR/CRD IV) skal det innføres bufferkrav til kapital utover minstekravene til kapital etter pilar I. Kapitalbufferen skal ha to komponenter – en fast buffer hvor nivået er konstant over tid (conservation buffer, bevaringsbuffer),og en tidsvarierende buffer hvor målnivået settes opp eller ned avhengig av konjunkturene (countercyclical buffer, motsyklisk buffer).
Bevaringsbuffer
I EU-kommisjonens forslag til nytt regelverk (CRR/CRD IV) er det, i tråd med Basel III-anbefalingene, krav om at det fastsettes en bevaringsbuffer (conservation buffer)som skal utgjøre 2,5 prosent av vektet balanse (utover minstekravet). Bevaringsbufferen skal bestå av ren kjernekapital. Hvis en bank ikke oppfyller kravene til kapitalbuffer, må banken utarbeide en plan for å øke den rene kjernekapitaldekningen, og det skal i tilfellet også settes automatiske begrensninger på adgangen til å betale utbytte til aksjonærer og bonus til ansatte.
Motsyklisk kapitalbuffer
Det er også krav om nasjonal fastsetting av en motsyklisk bevaringsbuffer (countercyclical buffer), som innebærer at bankene skal pålegges et tilleggskrav til kapital når risikoen i det finansielle systemet øker, typisk ved høy kredittvekst som bygger opp ubalanser og øker faren for gjelds- og boligbobler. I dårlige tider kan kravet til motsyklisk buffer settes til null. Kravet skal som hovedregel ligge mellom 0 og 2,5 prosent av risikovektet balanse. Det kan endres i trinn på 0,25 prosentenheter etter at det er fastsatt et nivå på kravet. I særlige tilfeller kan kravet også settes høyere enn 2,5 prosent. Kravet til motsyklisk buffer skal også oppfylles med ren kjernekapital på toppen av de nevnte minstekravene og bevaringsbufferen.
Det motsykliske bufferkravet skal fastsettes av en myndighet utpekt til dette i det enkelte medlemsland. Den samme myndigheten skal også hvert kvartal beregne en «buffer guide» som skal være myndighetens egen referanse for å fastsette det motsykliske bufferkravet.
Både beregning av bufferguide og fastsettelse av bufferkrav skal som hovedregel være basert på forholdet mellom kreditt og BNP og dets avvik fra den langsiktige trenden (jf. det engelske begrepet «deviation of the ratio of credit-to-GDP from its long-term trend»), men også andre relevante indikatorer kan brukes. Det er krav til offentliggjøring av grunnlaget for bufferguiden og bufferkravet.
Økning av bufferkravet skal normalt fastsettes minst 12 måneder før økningen trer i kraft. En reduksjon av kravet skal imidlertid kunne tre i kraft umiddelbart. Ved en reduksjon av bufferkravet skal myndigheten også anslå en periode der kravet med stor sannsynlighet ikke vil økes.
I tråd med Basel III-standardene foreslår EU-kommisjonen i forslaget til CRD IV-regelverk at et motsyklisk bufferkrav som fastsettes i et land skal få virkning for alle institusjoner som driver virksomhet i det aktuelle landet (inkludert filialer og banker som driver annen grensekryssende virksomhet), ikke bare for institusjoner som er hjemmehørende i landet.
Dersom et lands myndigheter fastsetter en motsyklisk buffer høyere enn 2,5 prosent, kan imidlertid hjemstatsmyndigheten for en institusjon med virksomhet i det aktuelle landet velge om institusjonen skal følge det høyere kravet eller om de vil holde kravet for sine egne institusjoner på 2,5 prosent.
Etter forslaget til CRD IV er det også krav om at informasjon om bufferkrav, bufferguide og grunnlaget for bufferguiden og bufferkravet gis til European Systemic Risk Board («ESRB»). ESRB skal etter forslaget også ha adgang til å gi anbefalinger om den kvartalsvise fastsettelsen av motsyklisk buffer i de enkelte EU-medlemsland.
I Finansmarknadsmeldinga 2011 omtales makroovervåking og institusjonelle rammer for beslutning om motsyklisk bufferkrav, og det opplyses at Finansdepartementet – til noe erfaring er vunnet – vil fastsette motsyklisk kapitalbuffer i Norge. Norges Bank får et hovedansvar for å forberede departementets beslutning, og skal som en del av forberedelsene samarbeide med Finanstilsynet.
Dersom bufferkravene ikke oppfylles, skal det som nevnt være automatiske begrensninger for blant annet utbetaling av utbytte, tilbakekjøp av egne aksjer og tildeling av variabel godtgjørelse.3 Jo større avstand det er opp til pålagt buffer, desto større andel av overskudd skal tilbakeholdes. Det er fire terskler for tilbakeholdelse - 100 prosent, 80 prosent, 60 prosent og 40 prosent av overskudd.
Det skal også være krav om plan for oppkapitalisering.4 Institusjonen skal, dersom bufferkravene ikke oppfylles, i løpet av fem dager etter å ha identifisert at kravene ikke oppfylles oversende en slik plan for godkjennelse av tilsynsmyndighetene. Planen skal anslå institusjonens resultat- og balanseutvikling, tiltak for å øke kapitaldekningen, samt angi når kravet ventes å være fullt dekket. Dersom tilsynsmyndighetene ikke vurderer planen som tilstrekkelig, kan det gis pålegg om å øke kapitalen innen en gitt tid. Det kan også kreves tilbakeholdelse av midler ut over det som følger av reglene om tilbakeholdelse nevnt ovenfor. jf. CRD IV direktivets artikkel 99. Artikkel 99 sier kort gjengitt at myndighetene skal gripe inn tidlig dersom en institusjon bryter, eller sannsynligvis snart bryter, kravene i direktivet. Artikkelen viser igjen til direktivet artikkel 64 som omhandler de fullmakter til å gi retting og pålegg som tilsynsmyndighetene minst skal ha.
Systemrisikobuffer
Etter Rådets forslag 14. mai 2012 til det såkalte CRR/CRD IV-regelverket skal det også innføres en systemrisikobuffer med tilnærmet samme egenskaper som de to andre nevnte bufferkravene. For systemrisikobuffer legges det imidlertid opp til noe mer fleksibilitet til nasjonal diskresjon for å kunne adressere systemrisiko. Europaparlamentet har i sitt forslag 15. mai 2012 til CRR/CRD IV også foreslått noe som ligner på en systemrisikobuffer for systemviktige banker. Det vises til artiklene 124a-124b og 132a-132b i henholdsvis Rådets og Parlamentets forslag til CRD IV-direktiv.
Rådets forslag til et kapitalbufferkrav for systemrisiko ligner i utforming på bevaringsbufferen og den motsykliske bufferen, bl.a. ved at det skal settes begrensninger på adgangen til å gi utbytte og bonus hvis kredittinstitusjonen ikke oppfyller kravet. Det legges opp til såkalt frivillig resiprositet, det vil si at myndighetene i medlemsland A kan velge om et krav fastsatt av medlemsland B skal gjelde for den virksomhet kredittinstitusjoner hjemmehørende i land A har i land B. Rådets systemrisikobufferkrav skal bestå av ren kjernekapital, og fastsettes som en prosentandel av risikovektet balanse. Fastsettes kravet til 3 prosent eller lavere, kan det gjelde for hele den risikovektede balansen til bankene i landet som fastsetter kravet. Fastsettes kravet til mellom 3 og 5 prosent, kan det gjelde for den delen av den risikovektede balansen som knytter seg til virksomhet i hjemlandet og i land utenfor EU. Medlemsland kan etter Rådets forslag også fastsette høyere systemrisikobufferkrav enn 5 prosent, gitt at Kommisjonen har gitt sin tillatelse til dette.
Parlamentets forslag til et kapitalbufferkrav for systemrisiko er ment å fange opp den enkelte kredittinstitusjons systemviktighet i nasjonale og europeiske finansmarkeder. Også dette kravet skal bestå av ren kjernekapital, og fastsettes som en prosentandel av risikovektet balanse. Kravet skal øke i takt med den enkelte kredittinstitusjons systemviktighet, og medlemslandene kan fastsette et krav på opptil 10 prosent for de mest systemviktige institusjonene.
Den 27. februar ble det som tidligere nevnt oppnådd politisk enighet om CRR/CRDIV. Det er blant annet enighet om at systemrisikobufferen kan settes fra 1 til 3 prosentpoeng for alle engasjementer, og opp til 5 prosentpoeng for nasjonale engasjementer og engasjementer i tredjeland, uten å søke om godkjennelse før iverksettelse fra kommisjonen. Det kan også settes systemrisikobuffer over 5 prosentpoeng. Dette vil imidlertid kreve godkjenning fra kommisjonen. I tillegg til en systemrisikobuffer på 3 prosentpoeng, kan det videre legges på en buffer mellom 0 og 2 prosentpoeng for «regionalt» systemviktige institusjoner (såkalt SIFI-buffer) uten godkjennelse fra kommisjonen. Det vises til nærmere omtale om systemrisikobuffer og buffer for systemviktige institusjoner i Rådets pressemelding 5. mars 2013 med vedlegg.
3.3.3 Uvektet kjernekapitalandel
Etter Baselkomiteens anbefaling og EUs forslag til nytt regelverk (CRR/CRD IV) skal det innføres et nytt krav til uvektet kjernekapitalandel (jf. det engelske begrepet «leverage ratio»), dvs. at kjernekapitalen minst skal utgjøre en bestemt prosent av verdien av foretakets eiendeler og ikke balanseførte forpliktelser, beregnet uten risikovekting og regler for slike beregninger.
Nærmere regler om beregningen av en uvektet kjernekapitalandel, og hvordan dette skal rapporteres, følger av forordningens artikkel 416 og 417. Det legges opp til å innføre et kvantitativt krav til uvektet kjernekapitalandel under pilar I-reglene fra og med 1. januar 2018. Før dette må det gjennomføres en vurdering av kapital- og eksponeringsmålet og kalibreringen av kravet, jf. artikkel 482 i forordningen. Det fremgår av artikkel 85 i forslaget til EUs direktiv at tilsynsmyndighetene skal vurdere institusjonens uvektedekjernekapitalandel i pilar II-prosessen. Videre fremgår det av forordningens artikkel 436 at den uvektede kjernekapitalandelen skal offentliggjøres fra 2015.
3.3.4 Likviditetskrav
Baselkomiteen har foreslått nye regler som skal styrke bankenes likviditetsstyring. De nye Basel III-standardene inneholder, i tillegg til strengere kapitalkrav, også to kvantitative likviditetskrav, et krav til likviditetsbuffer (Liquidity Coverage Ratio, «LCR») og et krav om stabil finansiering (Net Stable Funding Ratio, «NSFR»). Det første er et krav til hvor mye likvide eiendeler en bank må ha for å kunne klare perioder med svikt i markedene for finansiering. Det andre er et krav til sammensetningen av finansieringskilder eller hvor stabil finansieringen må være, herunder behovet for refinansiering og tilgang til innlån. De nye kravene vil kunne dempe bankenes mulighet til rask ekspansjon gjennom bruk av kortsiktig markedsfinansiering. De nye kravene skal i henhold til Basel III-anbefalingene fases inn over en lang periode, og vil først få full virkning fra 1. januar 2019.
I EU-kommisjonens forslag til forordning er bestemmelsene om en likviditetsbuffer (Liquidity Coverage Ratio, «LCR») og stabil finansiering (Net Stable Funding Ratio, «NSFR») utformet som generelle krav til institusjonene. Det fremgår av artikkel 401 at institusjonen skal ha tilstrekkelig likvide eiendeler til å dekke netto utbetalinger i en stressperiode. Nærmere bestemmelser om hva som kan regnes som likvide eiendeler i beregningen av likviditetsbufferen, følger av artikkel 403 til 413. Bestemmelser om stabil finansiering følger av artikkel 414 til 415. Rapporteringskrav følger av forordningens artikkel 403.
EU-kommisjonen har ikke fremmet konkrete forslag til kvantitative likviditetskrav i CRR/CRD IV, men har varslet at de vil komme tilbake til dette. Det følger av forordningens «explanatory memorandum» at minstekrav til likviditetsbuffer (LCR) skal innføres fra 2015, og minstekrav til stabil finansiering (NSFR) skal innføres fra 2018.
3.3.5 Pilar II i CRR/CRD IV
CRD IV viderefører kravene fra CRD I om at institusjonene i tillegg til å oppfylle minimumskrav til kapitaldekning, også skal oppfylle krav til forsvarlig virksomhetsstyring og internkontroll. Dette omfatter blant annet en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov ut fra institusjonens risikoprofil og en strategi for å holde det kapitalnivået det er behov for, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2 - 9 annet ledd og § 2 - 9 b.5 Pilar II gir nasjonale tilsynsmyndigheter vide fullmakter til å sette blant annet tilleggskrav utover minstekravene til kapitaldekning for nasjonale banker. Filialer av utenlandske banker skal følge pilar II-krav satt for morbanken av hjemlandets myndigheter.
CRD IV stiller krav til tilsynsmyndighetenes vurderinger av institusjonens risiko- og kapitalvurderingsprosess.6 Tilsynsmyndigheten skal overvåke og evaluere institusjonens vurdering av kapitalbehov og tilhørende strategi samt treffe tiltak dersom de ikke anser denne prosessen for å være tilfredsstillende. Det er i forslaget til CRR/CRD IV foreslått at banken og tilsynsmyndighetene, i tillegg til å vurdere hvilken risiko banken står overfor, også skal vurdere hvilken risiko institusjonen utgjør for hele det finansielle systemet.
Forslaget åpner også for at det i pilar II-sammenheng kan stilles særlige tilsynsmessige krav, herunder kapitalkrav, til en gruppe av institusjoner som er eksponert for eller representerer samme type risiko.7 For eksempel vil dette kunne gi nasjonale tilsynsmyndigheter mulighet til å sette særskilte krav til grupper av banker som har lav risikovekt for boliglån.
EU-kommisjonen har forklart dette slik i forbindelse med fremleggelse av CRR/CRD IV:
«What is ”Pillar 2”? What do you propose to change?
Pillar 2 refers to the possibility for national supervisors to impose a wide range of measures – including additional capital requirements – on individual institutions or groups of institutions in order to address higher-than-normal risk. They do so on the basis of a supervisory review and evaluation process, during which they assess how institutions are complying with EU banking law, the risks they face and the risks they pose to the financial system. Following this review, supervisors decide whether e.g. the institution's risk management arrangements and level of own funds ensure a sound management and coverage of the risks they face and pose. If the supervisor finds that the institution faces higher risk, it can then require the institution to hold more capital. In taking this decision, supervisors should notably take into account the potential impact of their decisions on the stability of the financial system in all other Member States concerned. The proposal clarifies that supervisors can extend their conclusions to types of institutions that, belonging to the same region or sector, face and/or pose similar risks.»8
3.3.6 Pilar III i CRR/CRD IV
Formålet med pilar III er å bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon. Institusjonene skal publisere informasjon om kapitalnivå, kapitalstruktur og risikoeksponeringer. Kravene varierer noe avhengig av hvilke beregningsmetoder institusjonen benytter i pilar I. I tillegg er det krav om å offentliggjøre informasjon om organisasjonsstruktur, risikostyringssystem, rapporteringskanaler samt hvordan risikokontrollen er oppbygd og organisert.
Forslaget til forordning viderefører bestemmelsene om Pilar III-krav i direktiv 2006/48/EF (CRD), jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 c.