6 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til finansieringsvirksomhetsloven § 1-1 Formål og virkeområde

Et grunnleggende formål med lovregler for finansinstitusjoner er å bidra til finansiell stabilitet, jf. første ledd. En viktig del av dette er at finansinstitusjonene er solide og virker på en hensiktsmessig og betryggende måte. Dette reflekteres i den nye formålsbestemmelsen.

Til finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 første ledd

Første ledd angir hvilke institusjoner kravene til kapital gjelder for, og hvilke krav som skal gjelde. Som finansinstitusjon regnes også morselskap i finanskonsern, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-1. Det er presisert at de nye reglene i §§ 2-9 a til 2-9 e heller ikke gjelder holdingselskap i forsikringskonsern.

Til finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 nytt fjerde ledd

Dette leddet gir hjemmel for departementet til å fastsette regler om makrotiltak ut fra hensynet til finansiell stabilitet, som for eksempel begrensninger på belåningsgrad og begrensninger på gjeldsgrad. Maksimal belåningsgrad (lånestørrelse i forhold til pantets verdi) omtales ofte som et av få instrumenter for makroregulering som har vært brukt i mange land over lang tid. Et krav om maksimal belåningsgrad på bolig er et krav om at et boliglån ikke skal overstige en viss prosentandel av boligens markedsverdi. Hovedformålet med et slikt krav er å bidra til å dempe veksten i gjeld og boligpriser. Maksimal gjeldsgrad har også vært brukt i flere land i lang tid. Det omtales også som et mulig instrument som kan bidra til å dempe ubalanser i husholdningenes finansielle stilling og være et nyttig supplement til et krav om maksimal belåningsgrad. Et krav om maksimal gjeldsgrad begrenser en husholdnings mulighet for å ta opp lån til en viss andel av brutto inntekt. Hjemmelen må ses i sammenheng med den nye formålsbestemmelsen i § 1-1.

Til finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 a første ledd

Første ledd angir de beregnede minimumskravene til ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital. Minstekravet til ren kjernekapital er 4,5 prosent, minstekravet til kjernekapital er 6 prosent og minstekravet til ansvarlig kapital er 8 prosent. Kapitalkravet og kapitaldekningen er uttrykt som en brøk. Telleren angir hvor mye hhv. ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital institusjonen minst må ha. Nevneren i brøken er et vektet beregningsgrunnlag basert på institusjonens eiendeler, poster utenom balansen mv. jf. påfølgende ledd i § 2-9 a.

Til finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 a åttende ledd

Åttende ledd gir hjemmel til å fastsette nærmere forskrifter som utfyller kapitalkravene, herunder hjemmel til å kunne fastsette bestemmelser om uvektet kjernekapitalandel.

Til finansieringsvirksomhetsloven§ 2-9 b Vurdering av samlet kapitalbehov og risiko

Bestemmelsen reflekterer pilar II i regelverket fra Baselkomiteen og EU. Bestemmelsen pålegger institusjonen en plikt til jevnlig å vurdere de enkelte risikoene og samlet risiko som er knyttet til virksomheten, jf. første ledd. Dette omfatter blant annet risiko som ikke fanges opp av det beregnede kapitalkravet i pilar I. De forskjellige typer risikoer ved virksomheten som institusjonen skal ta hensyn til er angitt i annet ledd. Tredje ledd pålegger finansinstitusjonen å vurdere behovet for ansvarlig kapital utover det beregnede minimumskravet. Dette leddet er ikke endret.

Fjerde ledd pålegger bank, kredittforetak og morselskap i finanskonsern jevnlig å beregne foretakets uvektede kjernekapitalandel, det vil si foretakets kjernekapital som andel av verdien av dets eiendeler og ikke balanseførte forpliktelser beregnet uten risikovekting. Det er ikke en plikt for andre typer finansinstitusjoner, men det vil kunne være en fordel også for disse å offentliggjøre uvektet kjernekapitalandel.

Femte ledd fastsetter at styret jevnlig skal vurdere om finansinstitusjonens styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivå og omfang av virksomheten. Finansinstitusjonen skal ha et eget risikoutvalg som forbereder styrets behandling av disse sakene. For å sikre tilstrekkelig uavhengighet i forberedelsene, skal risikoutvalget bestå av styremedlemmer som ikke inngår i den faktiske ledelse av virksomheten. Den faktiske ledelse i datterselskapene kan ikke være med i risikoutvalget. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser for gjennomføring av paragrafen her, herunder gjøre unntak fra styrets plikt til å ha risikoutvalg, jf. sjette ledd.

Til finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 c Opplysningskrav

Bestemmelsen reflekterer pilar III i regelverket fra Baselkomiteen og EU. Formålet med bestemmelsen er å bidra til økt markedsdisiplin. Første ledd stiller krav til institusjonens offentliggjøring av informasjon om virksomheten, risikostyringen og kapitalkrav. Annet og tredje punktum er nytt og pålegger bank, kredittforetak og morselskap i finanskonsern å offentliggjøre informasjon om uvektet kjernekapitalandel. Annet ledd er ikke endret.

Til finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 d Tilsynsmessig oppfølging, retting og pålegg

Bestemmelsen reflekterer pilar II i regelverket fra Baselkomiteen og EU og den tilsynsmessige oppfølgingen av institusjonenes samlede kapitalbehov. Første ledd viderefører i hovedsak gjeldende finansieringsvirksomhetslov § 2-9 b tredje ledd. Annet ledd pålegger Finanstilsynet å vurdere alle risikoer som institusjonene er og kan bli utsatt for, og den risikoen som institusjonene representerer for det finansielle systemet. Annet ledd annet punktum viderefører finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 b fjerde ledd og gir Finanstilsynet hjemmel til å pålegge institusjonene å ha en høyere kapital enn det som følger av de lovbestemte minstekrav. Tredje ledd fastsetter at Finanstilsynet kan kreve at institusjoner som ikke oppfyller krav i lov og forskrift, iverksetter ulike nødvendige tiltak for å rette opp dette.

Til finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 e Krav til bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige institusjoner og motsyklisk kapitalbuffer

Bestemmelsen fastsetter krav til bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og motsyklisk kapitalbuffer. Bevaringsbufferen skal være på 2,5 prosent, jf. første ledd. Dette kommer i tillegg til minstekravet til kapital etter § 2-9 a første ledd. Systemrisikobufferen skal være på minst 3 prosent. Dette kommer tillegg til minstekravet til kapital etter § 2-9 a første ledd og bevaringsbufferen, jf. annet ledd. Systemrisikobufferen skal i en overgangsfase bare være på 2 prosent frem til 30. juni 2014, jf. overgangsbestemmelser i denne loven. Fra 1. juli 2014 gjelder systemrisikokravet på minst 3 prosent fullt ut. Summen av 4,5 pst. (minstekrav), 2,5 pst. (bevaringsbuffer) og 2 pst. (systemrisikobuffer) tilsvarer nivået på 9 pst. ren kjernekapital som Finanstilsynet har lagt til grunn at alle norske banker oppfyller fra 1. juli 2012, jf. det såkalte «EBA-kravet». Et krav på til sammen minimum 9 pst. ren kjernekapital i tråd med de foreslåtte nye reglene vil derfor i praksis videreføre den kjernekapitaldekningen det allerede er forutsatt at norske banker har. Systemviktige banker vil få krav om en høyere systemrisikobuffer. Høyere kapitalkrav for systemviktige banker vil bli innført gradvis i løpet av 2015 og 2016, med 1 prosentpoeng per år. For systemviktige banker blir det samlede kravet på til sammen 12 pst. ren kjernekapital fra 1. juli 2016. Motsyklisk kapitalbuffer kommer i tillegg.

Systemviktige finansinstitusjoner er banker mv. med virksomhet av vesentlig betydning for finansiell stabilitet og finansmarkedets virkemåte. Tredje ledd inneholder krav om en særskilt buffer for systemviktige institusjoner, samt hjemmel til å fastsette kriterier og særlige virksomhetsregler mv. for slike institusjoner.

Fjerde ledd oppstiller krav om motsyklisk kapitalbuffer. Denne skal utgjøre mellom 0 og 2,5 pst. ren kjernekapital. Et motsyklisk bufferkrav på inntil 2,5 pst. ren kjernekapital vil komme i tillegg til minstekravet til kapital etter § 2-9 a første ledd, bevaringsbufferen og systemrisikobufferen. Varslingsfrister i dette systemet innebærer at et eventuelt krav først kan gjelde fra 1. juli 2014, avhengig av startpunktet for råd fra Norges Bank. Det skal fattes en forskrift om dette og kravet vil bli fastsatt ved egen beslutning. Ved særlige tilfeller, kan kravet til motsyklisk kapitalbuffer settes høyere enn 2,5 prosent.

Femte ledd inneholder et krav for institusjonen å utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning hvis den ikke oppfyller de tre nevnte bufferkravene. Institusjonen kan heller ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale utbytte til aksjonærer og bonus til ansatte, eller kjøpe tilbake egne aksjer. Jo større avstand det er opp til pålagt buffer, desto større andel av overskudd og bonus skal holdes tilbake.

Departementet gis hjemmel til å fastsette nærmere regler om bufferkrav, om beregningsgrunnlag for kravene, om ytterligere konsekvenser dersom kravene ikke er oppfylt og om systemet med den motsykliske bufferen i forskrift, jf. sjette ledd. Beregningsgrunnlaget for bufferkravet for systemviktige banker og motsyklisk buffer vil kunne bli noe forskjellig fra beregningsgrunnlaget for minstekrav til ansvarlig kapital og bevaringsbuffer. Beregningsgrunnlaget for systemrisikobuffer avhenger av størrelsen på denne bufferen, og av hvordan den kombineres med bufferkravet for systemviktige banker. Forskjellen er først og fremst om bare nasjonale engasjementer og engasjementer i tredjeland eller om alle engasjementer, dvs. også engasjementer i andre EØS-land, skal regnes med. Beregningsgrunnlaget for systemrisikobuffer opp til tre prosentpoeng vil, hvis det ikke også legges på buffer for systemviktige banker, omfatte alle engasjementer.

Til finansieringsvirksomhetsloven § 2-10 Høyeste engasjement med en enkelt motpart

Bestemmelsen fastsetter at en finansinstitusjon ikke kan ha høyere samlet engasjement med en enkelt motpart enn det som til enhver tid er forsvarlig. Dette er i tråd med forskrift om kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks store engasjementer. Det er presisert at grensene for høyest samlet engasjement med en enkelt motpart også gjelder for engasjementer med to eller flere motparter når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse er slik at økonomiske vansker hos den enesannsynligvis vil medføre betalingsvanskeligheter for den eller de andre.

Til finansieringsvirksomhetsloven § 2-17 Likviditet

I første ledd er uttrykket «likvider» erstattet med «likvide eiendeler».

Annet til fjerde ledd er ikke endret. Femte ledd første punktum videreføres. Dette er en hjemmel for å fastsette kvalitative likviditetskrav.

Sjette ledd gir departementet hjemmel til å fastsette kvantitative krav til beholdning av likvide eiendeler (likviditetsreserve). Dette omfatter også krav som tidligere kunne vært fastsatt med hjemmel i femte ledd annet punktum.

Syvende ledd gir departementet hjemmel til å fastsette kvantitative krav til finansinstitusjoners sammensetning av finansieringskilder (stabil finansiering).

Til verdipapirhandelloven § 9-11 syvende ledd

Syvende ledd første punktum pålegger verdipapirforetakene å ha retningslinjer og rutiner for beregning og utbetaling av resultatavhengig godtgjørelse.

Til verdipapirhandelloven §9-15 første ledd

Første ledd angir det beregnede minimumskravet til ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital. Minstekravet til ren kjernekapitaldekning er 4,5 prosent, minstekravet til kjernekapitaldekning er 6 prosent og minstekravet til ansvarlig kapitaldekning er 8 prosent. Beregningsgrunnlaget er fastsatt i forskrift.

Til verdipapirhandelloven§ 9-15 tiende ledd

Tiende ledd gir hjemmel til å fastsette nærmere forskrifter som utfyller kapitalkravene, herunder hjemmel til å kunne fastsette bestemmelser om uvektet kjernekapitalandel.

Til verdipapirhandelloven § 9-15 a

Bestemmelsen fastsetter krav til bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer. Bevaringsbufferen skal være på 2,5 prosent, jf. første ledd. Dette kommer i tillegg til minstekravet til kapital etter § 2-15 første ledd. Annet ledd oppstiller krav om systemrisikobuffer. Denne kommer tillegg til minstekravet til kapital etter § 2-15 første ledd og bevaringsbufferen. Departementet gis hjemmel til å fastsette et krav til systemrisikobuffer. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn tre prosent.

Tredje ledd inneholder krav om en særskilt buffer for systemviktige foretak, samt hjemmel til å fastsette kriterier og særlige virksomhetsregler mv. for slike foretak.

Fjerde ledd oppstiller krav om motsyklisk kapitalbuffer og gir departementet hjemmel til å fastsette dette kravet. Ved særlige tilfeller kan kravet settes høyere enn 2,5 prosent.

Femte ledd bestemmer at bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og motsyklisk kapitalbuffer skal bestå av ren kjernekapital. Det oppstilles et krav for institusjonen til å utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning hvis den ikke oppfyller de tre nevnte bufferkravene. Verdipapirforetaket kan heller ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale utbytte til aksjonærer og bonus til ansatte. Jo større avstand det er opp til pålagt buffer, desto større andel av overskudd og bonus skal holdes tilbake.

Departementet gis hjemmel til å fastsette nærmere regler om bufferkrav og om konsekvenser dersom kravene ikke er oppfylt, herunder om systemet med den motsykliske bufferen, i forskrift, jf. sjette ledd.

Syvende ledd gir departementet hjemmel til i forskrift å unnta verdipapirforetak fra bestemmelsene i paragrafen her.

Til verdipapirhandelloven § 9-15 b

Første ledd fastsetter at et verdipapirforetak skal sørge for at den har tilstrekkelige likvider til at den kan dekke sine forpliktelser ved forfall. Bestemmelsen angir et kvalitativt likviditetskrav. Med likvider menes likvide eiendeler. Kravet er løpende, jf. «til enhver tid».

Annet ledd angir et krav til det enkelte verdipapirforetak om at det skal ha en dokumentert likviditetsstrategi og sørge for forsvarlig likviditetsstyring etter retningslinjer fastsatt av styret. Verdipapirforetakets system for styring og kontroll skal være tilpasset arten, kompleksiteten og omfanget av virksomheten, og etablere metoder for å måle likviditetsrisikoen.

Tredje ledd gir Finanstilsynet kompetanse til å gi enkeltinstitusjoner pålegg, dersom den finner at likviditetsrisikoen knyttet til virksomheten ikke er forsvarlig.

Fjerde ledd gir hjemmel for departementet til å fastsette nærmere regler til gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her.

Femte ledd gir departementet hjemmel til å fastsette kvantitative krav til beholdning av likvide eiendeler (likviditetsreserve).

Sjette ledd gir departementet hjemmel til å fastsette kvantitative krav til et verdipapirforetaks sammensetning av finansieringskilder (stabil finansiering).

Syvende ledd gir departementet hjemmel til i forskrift å unnta verdipapirforetak fra bestemmelsene i paragrafen her.

Til verdipapirhandelloven § 9-16 første ledd

Bestemmelsen pålegger institusjonen en plikt til jevnlig å vurdere de enkelte risikoene og samlet risiko som er knyttet til virksomheten, jf. første ledd. Dette omfatter blant annet risiko som ikke fanges opp av det beregnede kapitalkravet i pilar I.

Til verdipapirhandelloven § 9-16 annet ledd

De forskjellige typer risikoer ved virksomheten som institusjonen skal ta hensyn til er angitt i annet ledd.

Til verdipapirhandelloven § 9-16 fjerde ledd

Bestemmelsen i fjerde ledd reflekterer pilar II i regelverket fra Baselkomiteen og EU. Bestemmelsen pålegger foretaket en plikt til jevnlig å vurdere hvilken risiko og samlet risiko, herunder systemrisiko, som er knyttet til virksomheten. Dette innebærer blant annet at risiko som ikke fanges opp av det beregnede kapitalkravet i pilar I skal omfattes av denne vurderingen. Departementet gis hjemmel til i forskrift å fastsette bestemmelser om overvåking, vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov.

Til verdipapirhandelloven § 9-16 femte ledd

Femte ledd pålegger Finanstilsynet å vurdere alle risikoer som foretakene er og kan bli eksponert for, og den risikoen som foretakene representerer for det finansielle systemet.

Til verdipapirhandelloven § 9-18 første ledd

Første ledd fastsetter at Finanstilsynet kan kreve at foretak som ikke oppfyller krav i lov og forskrift, iverksetter ulike nødvendige tiltak for å rette opp dette. Ettersom kravene skal være oppfylt til en hver tid, vil dette også gjelde utvikling i foretakenes risikoeksponering.

Til verdipapirhandelloven § 9-20

Bestemmelsen utvider gjeldende rett og angir at et verdipapirforetak ikke kan ha høyere samlet engasjement med en enkelt motpart enn det som til enhver tid er forsvarlig. Dette er i tråd med forskrift om kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks store engasjementer.

Grensene for høyest samlet engasjement med en enkelt motpart gjelder også for engasjementer med to eller flere motparter når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse er slik at økonomiske vansker hos den ene sannsynligvis vil medføre betalingsvanskeligheter for den eller de andre.

Til verdipapirhandelloven § 9-21

I første ledd nr. 3 presiseres bestemmelsen om krav til anvendelse av soliditetsreglene på konsolidert basis når et verdipapirforetak har morselskap.

Valg av konsolideringsprinsipp for verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon tilsvarende som for finansinstitusjoner fastsettes i tredje ledd. Gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Overgangsregler

Fra 1. juli 2013 skal den rene kjernekapitalen i banker, kredittforetak og morselskap i finanskonsern til enhver tid utgjøre minst ni prosent etter regler fastsatt i loven her, det vil si at bevaringsbufferen skal være på minst 2,5 prosentpoeng og systemrisikobufferen skal være på minst 2 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital på 4,5 prosent, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 a første ledd.

Fra 1. juli 2014 skal den rene kjernekapitalen i banker, kredittforetak og morselskap i finanskonsern til enhver tid utgjøre minst ti prosent etter regler fastsatt i loven her, det vil si at bevaringsbufferen skal være på minst 2,5 prosentpoeng og systemrisikobufferen skal være på minst 3 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital på 4,5 prosent, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 a første ledd.

Fra 1. juli 2015 skal den rene kjernekapitalen i systemviktige banker, kredittforetak og morselskap i finanskonsern til enhver tid utgjøre minst elleve prosent etter regler fastsatt i loven her, det vil si at bevaringsbufferen skal være på minst 2,5 prosentpoeng, systemrisikobufferen skal være på minst 3 prosentpoeng og buffer for systemviktige banker, kredittforetak og morselskap i finanskonsern skal være på minst 1 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital på 4,5 prosent, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 a første ledd.

Fra 1. juli 2016 skal den rene kjernekapitalen i systemviktige banker, kredittforetak og morselskap i finanskonsern til enhver tid utgjøre minst tolv prosent etter regler fastsatt i loven her, det vil si at bevaringsbufferen skal være på minst 2,5 prosentpoeng, systemrisikobufferen skal være på minst 3 prosentpoeng og buffer for systemviktige banker, kredittforetak og morselskap i finanskonsern skal være på minst 2 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital på 4,5 prosent, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 a første ledd.