Del 2
Budsjettforslag

6 Arbeids- og sosialdepartementets budsjettforslag for 2020

Det vises til omtale av regjeringens mål i del I hvor det framgår at det er fastsatt følgende tre hovedmål for arbeids- og velferdspolitikken:

1. Et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting

2. Økonomisk og sosial sikkerhet

3. Et sikkert og seriøst arbeidsliv

De tre hovedmålene påvirker hverandre gjensidig. Det er nær sammenheng mellom arbeid og velferd, både for den enkelte og for samfunnet. Høy sysselsetting og god produktivitetsutvikling er grunnlaget for verdiskapingen, og dermed avgjørende for å opprettholde et høyt velferdsnivå. Økonomisk og sosial sikkerhet gjennom gode velferdsordninger og inntektssikringsordninger er viktig både for den enkelte og for arbeidslivets omstillingsevne.

En aldrende befolkning vil i økende grad legge press på offentlige finanser gjennom økte pensjonsutgifter og utgifter til helsetjenester og pleie- og omsorgstjenester. Høyere levealder innebærer at det vil bli gradvis færre arbeidstakere per pensjonist i Norge. Pensjonsreformen er et viktig bidrag til å sikre fremtidens velferdsordninger. Inntektssikringsordningene må være innrettet slik at det lønner seg å arbeide, samtidig som de må gi en forsvarlig minstesikring for de som ikke er i stand til å forsørge seg gjennom eget arbeid.

Arbeidskraften er en av Norges viktigste ressurser. Mobilisering av grupper som i dag står utenfor arbeidslivet, er viktig for å opprettholde en høy sysselsetting.

Et godt arbeidsmiljø bidrar til økt produktivitet, og motvirker jobbrelaterte skader og sykdom og for tidlig avgang fra arbeidslivet. Rammevilkår i arbeidslivet, som ulike tilknytningsformer, har betydning for både arbeidstakeres fleksibilitet til å kombinere arbeid og privatliv, og for bedriftenes mulighet for tilpassinger som følge av endringer i etterspørsel.

Selv om arbeidsmiljøstandarden gjennomgående er høy, er det likevel utfordringer i enkelte yrker og næringer. Useriøse virksomheter kan forårsake alvorlige konsekvenser i form av utnyttelse av arbeidstakere, økt risiko for skade og seriøse virksomheter kan tape i konkurransen med useriøse. Et sikkert og seriøst arbeidsliv er derfor viktig, både for å opprettholde en høy sysselsetting og for å sikre den enkelte en trygg, helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon.

Under de tre hovedmålene er det fastsatt åtte delmål. Delmålene er knyttet til sentrale utfordringer og endringer som er nødvendige for å nå de overordnede målene. De enkelte delmålene understøtter ikke bare ett enkelt hovedmål, men skal sammen bidra til de tre hovedmålene.

En oversikt over hovedmål og delmål er vist i figur 6.1.

6.1 Et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for arbeidsmarkedspolitikken. Et omstillingsdyktig arbeidsliv tilpasser seg raskt endret etterspørsel og bidrar til at bedriftene får tilstrekkelig tilgang på kompetent arbeidskraft, både for å sikre produksjon og unngå presstendenser i økonomien. Dette sikrer at personer som har mistet jobben, ikke blir gående ledig over lang tid og at bedriftene får dekket sitt behov for arbeidskraft. Det bidrar til høy verdiskaping og at flest mulig får utnyttet sine evner. Deltakelse i arbeidslivet er dessuten viktig for den enkeltes mulighet til forsørgelse og selvrealisering, og er et sentralt virkemiddel mot fattigdom.

Regjeringen legger stor vekt på at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. Regjeringen har satt ned et sysselsettingsutvalg som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge, utviklingen i mottak av inntektssikringsytelser og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid.

Et godt rammeverk er en forutsetning for et fortsatt omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Regjeringen legger til rette for et arbeidsliv med både trygghet og fleksibilitet for arbeidstakere, seriøse arbeidsgivere og et velfungerende trepartssamarbeid, og har nedsatt et partssammensatt utvalg som skal vurdere ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet.

Regjeringen arbeider for bred deltakelse i arbeidslivet. Enkelte grupper opplever særlige utfordringer med å få innpass i arbeidslivet og har behov for bistand som styrker deres muligheter til å komme i jobb.

Regjeringen har iverksatt en inkluderingsdugnad for å få flere av dem som står utenfor arbeidslivet inn i arbeid. Inkluderingsdugnaden innebærer et samarbeid mellom ulike aktører, både offentlige og private. Gjennom felles innsats er målet å få flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en i jobb.

Unge er en gruppe som ofte er utsatt på arbeidsmarkedet. Kostnaden ved at ungdom blir stående utenfor arbeidsliv og utdanning er høy, både for den enkelte og samfunnet. Regjeringens ungdomsinnsats bidrar til at unge som har behov for bistand, raskt får hjelp til å komme i arbeid eller utdanning.

Innvandrere, særlig med bakgrunn fra Afrika og Asia, har lavere deltakelse i arbeidsmarkedet enn andre grupper. Regjeringens integreringsløft skal bl.a. legge til rette for at innvandrere kommer i jobb.

Blant personer som står utenfor arbeidslivet i Norge, er det mange som mottar offentlige ytelser. Risikoen for varig utenforskap øker med lengden på fraværet. Det er derfor viktig å redusere langtidsfraværet. Regjeringen og partene i arbeidslivet har inngått en ny avtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen 2019–2022) med mål om å bidra til høy sysselsetting gjennom å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Arbeidsmiljøstandarden i Norge holder et stabilt høyt nivå, men det er likevel utfordringer i enkelte yrker og næringer. Et mer målrettet og kunnskapsbasert forebyggende arbeidsmiljøarbeid er viktig for å opprettholde et høyt nivå på arbeidsmiljøstandarden. Dette vil samtidig bidra til å ivareta et sikkert og seriøst arbeidsliv, at flere skal kunne stå lenger i arbeid, at færre faller fra gjennom skader og sykdom og at flere som står utenfor arbeidslivet kan inkluderes. For nærmere omtale av arbeidsmiljøtilstanden se del I, og for nærmere omtale av arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, se under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

6.1.1 Bidra til et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften

Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og god utnyttelse av arbeidskraften er en forutsetning for høy verdiskaping og for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Et velfungerende arbeidsmarked skal sørge for god tilgang på arbeidskraft til virksomheter som trenger det, og bidra til at personer som tilbyr arbeidskraft, kan få arbeid. Det er også viktig for å forebygge langvarig ledighet og varig utenforskap for den enkelte, slik at flest mulig er i arbeid og får brukt sine evner.

Heltid/deltid

I Norge jobber de aller fleste heltid eller frivillig deltid. Litt over 90 pst. av de som jobber deltid oppgir at de ikke ønsker å arbeide mer, mens om lag 10 pst. ønsker å jobbe mer. Regjeringen fremmer en heltidskultur i arbeidslivet og legger til rette for at de som ønsker det kan få heltidsarbeid. Fra 1. januar 2019 er arbeidsmiljølovens bestemmelser om fortrinnsrett for deltidsansatte blitt styrket. Ufrivillig deltid innebærer samfunnsøkonomiske kostnader, bl.a. fordi arbeidskraften ikke fullt ut blir benyttet. Ufrivillig deltid er uheldig for de som rammes, og det er flest kvinner som arbeider deltid. Forskjellen avtar imidlertid bl.a. i takt med at flere kvinner har fått høyere utdanning. Det har blitt over 60 000 flere heltidssysselsatte kvinner fra 2013 til 2018. I samme periode har andelen av de sysselsatte kvinnene som arbeider deltid sunket fra 40 pst. til 37 pst. For nærmere omtale av heltid/deltid, se omtale foran i del I, pkt. 3.2 om situasjonen i arbeidsmarkedet og under hovedmålet om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Dagpengeordningen

Dagpengeordningens hovedformål er å gi delvis kompensasjon i en begrenset periode for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet. Dagpengene beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. Det vil si at det er et betydelig innslag av forsikring innebygget i ordningen. Ordningen er også et viktig fordelingspolitisk virkemiddel og inngår i det sosiale sikkerhetsnettet. Samtidig er ordningen utformet med sikte på å motivere til aktiv jobbsøking, bl.a. gjennom aktivitetskrav, mobilitetskrav og sanksjoner. Dette gjør dagpengeordningen også til et viktig arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel som skal bidra til overgang til arbeid.

For å sikre rask tilgang på arbeidskraft der behovet er, legges det vekt på at arbeidssøkere må være villige til å bytte bosted eller skifte yrke. For å understreke at de som mottar dagpenger skal være reelle arbeidssøkere, legger regjeringen vekt på at mobilitetskravene i dagpengeregelverket skal håndheves strengt og konsekvent.

Det legges opp til enkelte justeringer i dagpenge- og permitteringsregelverket i 2020, jf. programkategori 33.30 Arbeidsliv for nærmere omtale.

Permitteringsordningen

Permitteringsregelverket gjør det mulig for bedrifter å tilpasse arbeidskraftkostnadene til variasjoner i etterspørselen, og samtidig holde på kompetent arbeidskraft ved midlertidige innskrenkninger. Permitteringsregelverket skal også ta hensyn til at ledig arbeidskraft ikke bør gå uvirksom i tider med høy etterspørsel.

Det gjelder i dag en rekke særregler for permitteringer i fiskeindustrien, bl.a. når det gjelder hvor lenge permitterte kan motta dagpenger. Permitterte i fiskeindustrien kan motta dagpenger under permittering i inntil 52 uker i løpet av en periode på 18 måneder, mens tilsvarende periode for permitterte for øvrig er 26 uker.

Bakgrunnen for alle særreglene er at rammevilkårene for næringen tradisjonelt har vært mer uforutsigbare enn for de fleste andre næringer og behov for gode muligheter for fleksibilitet som følge av usikker råstofftilgang.

Næringen har endret seg gjennom utvikling og bruk av større fartøyer som er mindre sårbare for værforholdene, men særlig gjennom fremveksten av oppdrettsnæringen. Økt bruk av sesongkontrakter og innleid arbeidskraft har gjort bransjen bedre i stand til å møte usikkerheten rundt variasjonene i råstofftilgangen. Antallet permitteringer i fiskeindustrien har over tid gått ned. Kombinert med et godt arbeidsmarked, mener regjeringen dette gir grunnlag for å redusere maksimal periode med dagpenger under permitteringer i fiskeindustrien. Det foreslås å redusere perioden med dagpenger under permitteringer i fiskeindustrien fra 52 til 26 uker i løpet av 18 måneder fra 1. juli 2020. Maksimal periode blir dermed tilsvarende som for permitterte for øvrig, men det åpnes for at perioden kan utvides til inntil 52 uker ved ekstraordinære og uforutsette situasjoner. De øvrige særreglene for permitterte i fiskeindustrien opprettholdes.

Forslaget vil ikke redusere utgiftene til dagpenger i 2020, men vil gi en utgiftsreduksjon senere år jf. omtale under kap. 2541, post 70.

Motvirke langtidsledighet

De fleste arbeidsledige kommer raskt over i arbeid igjen, men for en del blir ledigheten langvarig. Personer som har vært helt arbeidsledige i minst seks måneder regnes som langtidsledige. Langtidsledige er i gjennomsnitt eldre, har lavere utdanning og har i større grad opplevd arbeidsledighet tidligere sammenliknet med alle ledige. Videre er andelen ikke-vestlige innvandrere høyere blant langtidsledige. Overgangen til arbeid synker med ledighetsperiodens lengde, men tiltar igjen ved utløpet av perioden med dagpenger.

Arbeids- og velferdsetaten yter bistand til personer som etter noe tid med jobbsøking på egen hånd, ikke klarer å skaffe seg arbeid. Fra 2. halvår 2017 styrket regjeringen oppfølgingen av dagpengemottakere med kort tid igjen av dagpengeperioden. Innsatsen innebærer at dagpengemottakere med om lag et halvt år igjen av dagpengeperioden vil få oppfølgingssamtaler fra NAV-kontoret for å motiveres til forsterket jobbsøking. Informasjon om ledige stillinger, jobbsøkingsaktiviteter, avklaring av rettigheter til livsopphold og andre tiltak med sikte på overgang til arbeid, er aktuelle tema for oppfølgingssamtalen. Den forsterkede innsatsen videreføres i 2020.

Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer om økt oppmerksomhet og tettere oppfølging i Arbeids- og velferdsetaten etter innføringen av den forsterkete oppfølgingen. Ved utgangen av 2018 var det registrert om lag 8 900 dagpengemottakere med mindre enn seks måneder igjen av dagpengeperioden, noe som er en reduksjon på 20 pst. siden utgangen av 2017. Ved utgangen av juni 2019 var det i alt om lag 8 000 dagpengemottakere med mindre enn seks måneder igjen av dagpengeperioden. 44 pst. av målgruppen mottok forsterket oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeidsmarkedstiltak

Arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til høy sysselsetting og lav ledighet bl.a. gjennom å motvirke utstøting av utsatte arbeidstakere, bedre mulighetene i ordinært arbeidsliv for personer med nedsatt arbeidsevne og sikre et tilrettelagt arbeidstilbud for særlig utsatte grupper.

Arbeidsmarkedstiltakene er sentrale virkemidler for å få flere over i arbeid. Tiltakene kan bidra til å gjøre personer som står utenfor arbeidslivet bedre kvalifisert, og forhindre at svake grupper varig faller ut av arbeidsmarkedet. Det er viktig at tiltakene understøtter aktivitet og jobbsøking.

Omfanget av arbeidsmarkedstiltakene tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen har økt, registrert ledighet har falt det siste året og antallet personer med nedsatt arbeidsevne har også gått ned. Et godt arbeidsmarked i 2020 tilsier at tiltaksomfanget kan reduseres noe. Det foreslås derfor en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak i 2020. Bevilgningen sikrer fortsatt et godt tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne og andre utsatte grupper.

Noen grupper er særlig utsatte på arbeidsmarkedet. Blant ungdom, og blant innvandrere fra land utenfor EØS-området, er det grupper som stiller svakere på arbeidsmarkedet. Det samme gjelder personer som har stått lenge uten arbeid. Disse gruppene er særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Innsatsen for disse gruppene støttes også av inkluderingsdugnaden.

Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler i inkluderingsdugnaden. Gjennom økt bevilgning til individuell jobbstøtte og funksjonsassistanse i arbeidslivet styrkes innsatsen for at flere med nedsatt arbeidsevne, psykiske lidelser eller rusproblemer skal få innpass i arbeidslivet. Innsatsen under inkluderingsdugnaden vil også muliggjøre satsing på arbeidsmarkedstiltak som bl.a. lønnstilskudd og mentor, og bidra til at arbeidsgivere ansetter flere personer med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en. Det vises til nærmere omtale av inkluderingsdugnaden nedenfor.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak for personer som mottar, eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Gjennom VTA tilbys det arbeid i skjermet virksomhet, eller på en ordinær arbeidsplass med oppfølging. VTA er det viktigste arbeidsmarkedstiltaket for utviklingshemmede. I 2018 og 2019 økte nivået på VTA-plasser med om lag 1 300. For å videreføre det høye nivået på VTA-plasser, er det foreslått en økning av bevilgningen til VTA i 2020.

Tiltakspenger gis til deltakere på arbeidsmarkedstiltak som ikke har rett til folketrygdytelser. Formålet med tiltakspenger er å motivere til deltakelse på arbeidsmarkedstiltak og sikre deltakere som ikke har annen ytelse, inntekt i tiltaksperioden. Som et ledd i arbeidet med å forenkle tiltakssystemet foreslås enkelte endringer i ordningen med tiltakspenger i 2020, som bl.a. skal harmonisere tiltakspengeordningen med dagpengeordningen og legge til rette for likebehandling av arbeidssøkere. Det foreslås at mottakere av tiltakspenger og deltakere i kvalifiseringsprogrammet, på samme måte som dagpengemottakere, kun skal kunne motta stønad til reise under gjennomføring av tiltak. Videre foreslås det at tiltaksdeltakere med dagpengerettigheter skal bruke opp retten til dagpenger før ev. overgang til tiltakspenger, jf. nærmere omtale under kap. 634, post 76.

Se programkategori 09.30 Arbeidsmarked for nærmere omtale av arbeidsmarkedstiltakene.

Arbeidsinnvandring

Gjennom arbeidsinnvandring øker tilgangen på arbeidskraft i ulike sektorer, og det norske samfunnet tilføres viktig kompetanse. Norge har gjennom mange år vært en del av et felles nordisk arbeidsmarked, og med EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen er Norge en del av det felles europeiske arbeidsmarkedet som sikrer fri bevegelse av arbeidskraft. EØS-avtalen fastsetter prinsippet om like konkurransevilkår i hele markedet.

Regjeringens hovedstrategi for å møte etterspørselen etter arbeidskraft er å mobilisere innenlandske arbeidskraftsressurser. Ved etterspørsel som ikke kan dekkes innenlands, er det lagt til rette for enkel og rask rekruttering av kompetanse fra utlandet. Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med andre europeiske arbeidskraftmyndigheter gjennom EURES-nettverket (European Employment Services) med sikte på å hjelpe arbeidsgivere som har behov for å rekruttere arbeidskraft fra utlandet, eller hjelpe personer som ønsker å søke jobb i andre EØS-land.

Regelverket om arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS gir på en enkel måte muligheter for norske arbeidsgivere til å rekruttere den utenlandske arbeidskraften som er nødvendig for virksomheten. Rekruttering av arbeidskraft fra land utenfor EØS omfatter for det meste faglært arbeidskraft, utsendte tjenesteytere og sesongarbeidere. Disse må ha oppholdstillatelse for å kunne arbeide i Norge. Søknad om oppholdstillatelse behandles av Utlendingsdirektoratet (UDI). Arbeids- og sosialdepartementet vurderer løpende behov for endringer i utlendingsregelverket som kan bidra til enklere rekruttering av høyt kvalifiserte arbeidstakere. Den årlige kvoten på 5 000 tillatelser til faglærte arbeidstakere har så langt ikke vært noen reell begrensning. Kvoten opprettholdes for å bidra til forutsigbarhet for næringslivet.

Servicesentra for utenlandske arbeidstakere (SUA) gir utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere effektiv saksbehandling og informasjon om rettigheter og plikter i det norske arbeidslivet. I servicesenteret samarbeider Skatteetaten, politiet, Utlendingsdirektoratet og Arbeidstilsynet. Et tett samarbeid mellom etatene gir utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere et viktig kontaktpunkt med norske myndigheter. Et tett samarbeid mellom etatene kan også bidra til å avdekke arbeidslivskriminalitet og ev. juks med identitet. Det første servicesenteret ble opprettet i Oslo i 2007. I 2009 ble det åpnet SUA i Stavanger og Kirkenes. I Bergen og Trondheim ble SUA opprettet i hhv. 2015 og 2016.

6.1.2 Innsats for å motvirke frafall fra arbeidslivet

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)

I desember 2018 ble regjeringen ved arbeids- og sosialministeren og partene i arbeidslivet enige om en ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for perioden 2019–2022 (IA-avtalen 2019–2022). Det overordnede målet med avtalen er å legge til rette for at så mange som mulig kan arbeide så mye som mulig, så lenge som mulig. IA-avtalen skal bidra til høy sysselsetting gjennom å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Sammenlignet med tidligere avtaleperioder er det gjort betydelige endringer både i avtalens mål, virkeområde, organisering og virkemidler. I IA-avtalen 2019–2022 er partene enige om følgende to nasjonale målsettinger: Sykefraværet skal reduseres med 10 pst. sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018, og frafallet fra arbeidslivet skal reduseres. Den bransje- og sektorvise utviklingen innen arbeidsmiljø, sykefravær og frafall er viktig for utviklingen i IA-avtalens nasjonale mål. Innsatsen skal derfor målrettes mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall.

For å støtte opp under målene for avtalen, er avtalepartene enige om å løfte fram to særskilte innsatsområder: forebyggende arbeidsmiljøarbeid og innsats mot lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær.

Den nye IA-avtalen gjelder for hele arbeidslivet og setter arbeidsplassen i sentrum. Avtalens innsatsområder, organisering og virkemidler skal støtte arbeidet som ledere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte gjør i den enkelte virksomhet. Gjennom å jobbe godt og systematisk med å forebygge og redusere sykefravær og frafall, skal virksomhetene være med på å skape gode inkluderingsarenaer i arbeidslivet.

Det partssammensatte Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd under ledelse av arbeids- og sosialministeren har ansvaret for oppfølgingen av IA-avtalen på nasjonalt nivå. Den operative oppfølgingen ivaretas av en koordineringsgruppe ledet av Arbeids- og sosialdepartementet, som består av hovedorganisasjonene og myndighetene, herunder Arbeids- og velferdsetaten, STAMI og Arbeidstilsynet. Faggruppen er en partssammensatt arbeidsgruppe som bl.a. skal drøfte status og utvikling i IA-målene.

Med den nye avtalen etableres flere nye virkemidler. I tråd med innretningen av avtalen skal en rekke virkemidler og tiltak være generelle og være tilgjengelige for hele arbeidslivet. Det skal også prioriteres virkemidler til en målrettet innsats mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall. Både innsats og virkemidler i avtalen skal være kunnskapsbaserte.

Nye virkemidler i IA-avtalen 2019–2022

Partene og myndighetene har siden den nye avtalen ble inngått arbeidet med å forberede og implementere de nye virkemidlene. Dette omfatter bl.a. etableringen av bransjeprogrammer for å målrette innsatsen mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall. Det etableres også en ny arbeidsmiljøsatsing med vekt på kunnskapsutvikling, formidling og veivisning i forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Disse satsingene er nærmere omtalt under bedre forbyggende arbeid i virksomhetene nedenfor. Det vises også til bevilgningsforslag knyttet til disse virkemidlene under kap. 601, kap. 640, kap. 642 og kap. 643.

I tråd med avtalen er det opprettet et tilskudd til ekspertbistand til bruk i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær. Formålet med tilskuddsordningen er å forebygge og redusere sykefravær på den enkelte arbeidsplass. Det vil også gjennomføres et forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte som på grunn av sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver. Disse virkemidlene er nærmere omtalt under kap. 2650, post 76. Midler til evaluering av tiltakene og til personellressurser til forsøket bevilges under kap. 605.

Som en del av avtalen skal det også prioriteres midler til utvikling av bedre data- og kunnskapsgrunnlag. Denne satsingen er nærmere omtalt under kap. 601, post 22.

I avtalen er det enighet om at det skal utvikles en ny kursmodul om sykmeldingsarbeid i regi av Senter for Kvalitet i Legekontor (SKIL). SKIL har i 2019 mottatt tilskudd for å gjennomføre dette tiltaket, og det forslås derfor ingen bevilgning til formålet i 2020.

Arbeidet med å skape et inkluderende arbeidsliv skjer i den enkelte virksomhet. For å lykkes med dette kreves godt partssamarbeid. Samtidig kan det være behov for støtte fra myndighetene i arbeidet med IA-avtalens mål og innsatsområder på den enkelte arbeidsplass. Arbeids- og velferdsetaten skal forvalte og videreutvikle en koordinert arbeidslivstjeneste, og NAV Arbeidslivssenter, med deres bistand og kompetanse, vil være et sentralt virkemiddel overfor virksomheter i IA-arbeidet. Virksomheter kan inngå samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, men det skal foreligge en dokumentert dialog mellom partene i den enkelte virksomhet før arbeidslivssentrene yter bistand.

HelseIArbeid er en satsing på helsefremmende og forebyggende kunnskapsformidling på arbeidsplassen, med rask tilgang på individrettet tverrfaglig utredning og avklaring som skal fremme mestring og arbeidsdeltakelse. I IA-avtalen er det enighet om at dette konseptet skal prioriteres og gjennomføres i større grad enn i dag, og arbeidslivssentrene skal delta i dette. Satsingen er nærmere omtalt under avsnittet om arbeid og helse under pkt. 6.1.2 Inkludering av utsatte grupper på arbeidsmarkedet nedenfor.

I IA-avtalen har partene foreslått at muligheten for å avtale utvidet rett til egenmelding presiseres i folketrygdloven, samt at det innføres en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte. Som en oppfølging av dette har Stortinget vedtatt enkelte endringer i bestemmelsene om egenmelding, jf. Prop. 75 L (2018–2019) og Innst. 278 L (2018–2019). Endringene trådte i kraft 1. juli 2019.

Avtalepartene er enige om at nye virkemidler skal finansieres gjennom omprioritering av bevilgninger som tidligere har blitt benyttet til andre tiltak innenfor IA-avtalen. Som en oppfølging av dette, vedtok Stortinget i april 2019 å omprioritere midler i statsbudsjettet for 2019 til nye virkemidler, jf. Prop. 48 S (2018–2019) og Innst. 230 S (2018–2019). Videre vedtok Stortinget ifm. behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019), en omdisponering knyttet til deler av midlene til bransjeprogrammene under IA-avtalen. For 2020 foreslås enkelte justeringer i fordelingen av midlene mellom ulike virkemidler og involverte aktører. Det vises til nærmere omtale av bevilgningsforslag under programkategoriene.

IA-avtalen 2014–2018

Målene i ny IA-avtale er endret sammenlignet med målene som gjaldt i foregående avtaleperiode. Det tidligere delmålet i IA-avtalen 2014–2018 om å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne, ivaretas nå gjennom inkluderingsdugnaden. Faggruppen for IA-avtalen, som bl.a. skal drøfte status og utvikling i IA-avtalens mål, skal i sin rapport for 2019 ta utgangspunkt i avtalens mål for perioden 2014–2018 og dermed rapportere på utviklingen i de tre delmålene fra foregående avtaleperiode. Faggruppens rapport med en vurdering av måloppnåelsen for 2018 vil foreligge mot slutten av året. Det vises til avsnittet om å redusere langtidsfraværet nedenfor for en nærmere omtale av sykefraværsutviklingen.

Bedre forebyggende arbeid i virksomhetene

Arbeidskraften er en av Norges viktigste ressurser. Høy sysselsetting er grunnlaget for å opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn, samtidig som det er av stor betydning for den enkelte å være i jobb. I Norge arbeider de fleste under gode og forsvarlige arbeidsforhold. Trepartssamarbeidet, bl.a. om et mer inkluderende arbeidsliv, skal bidra til høy sysselsetting og mobilisering av arbeidskraft gjennom å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Likevel har vi høyere sykefravær enn sammenlignbare land, og også en høy andel som faller ut av arbeidslivet1. Det kan tyde på at innretningen av det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetene ikke har vært tilstrekkelig målrettet.

Virksomhetene er selv ansvarlige for at arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass er fullt forsvarlig. Forbedret arbeidsmiljø oppnås bl.a. ved å redusere og fjerne fysiske/kjemiske og psykososiale forhold som kan gi negative helseutfall i arbeidssituasjoner. For mer effektivt å forebygge negative eksponeringer må virksomhetene gjøre risikokartlegginger og iverksette tiltak ut fra virksomhetens behov, på bakgrunn av oppdatert kunnskap om hvilke faktorer som har dokumentert betydning for arbeidshelse, sykefravær og arbeidsskader. Det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet må videre implementeres systematisk og inngå i virksomhetens drift knyttet til de konkrete arbeidsoppgavene på arbeidsplassen.

Det er godt dokumentert at det foreligger årsakssammenhenger mellom arbeidsmiljøeksponeringer og redusert helse, jobbengasjement og sykefravær hos arbeidstakere. Undersøkelser tyder på at mellom 15 og 40 pst. av sykefraværet helt eller delvis skyldes arbeidsmiljøforhold, men det er store forskjeller mellom bransjer/yrker og virksomheter.2 Det er også tydelige sammenhenger mellom arbeidsmiljøforhold og evne/beslutning om å stå lenger i arbeid. Arbeidsmiljøforhold har samtidig vesentlig betydning for bærekraftig inkludering, og kan bidra til å realisere potensialet i at arbeid skal gi god helse.

Det finnes også etter hvert solid vitenskapelig dokumentasjon på at dårlig arbeidsmiljø er kostbart for samfunnet og for virksomhetene. Nyere forskning ved bl.a. Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at gode arbeidsmiljøforhold bidrar positivt til virksomhetenes resultater og produktivitet, såfremt arbeidsmiljøtiltakene er behovsprøvde og kunnskapsbaserte. Dette fordrer imidlertid at arbeidsmiljøet utvikles på basis av reelle behov på den enkelte arbeidsplass, og at tiltakene som iverksettes er knyttet til utførelsen og organiseringen av selve arbeidet. Dette er viktig for at arbeidsmiljøtiltakene skal ha virkning, og det bør derfor være styrende for det systematiske arbeidsmiljøarbeidet.

IA-avtalen 2019–2022 setter arbeidsplassene i sentrum. Bedre forebyggende arbeidsmiljøarbeid er et satsingsområde i den nye avtalen. Det etableres bl.a. en ny arbeidsmiljøsatsing som skal bidra til kunnskap, kompetanse og verktøy for virksomhetene gjennom målrettet bransje- og arbeidsplassrettet kunnskapsutvikling, formidling og veivisning i forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Arbeidet skal bidra til virksomhetenes forebyggende arbeidsmiljøarbeid på de områder som i størst grad bidrar til å redusere sykefravær og frafall. Det arbeides bl.a. med å etablere en pilot for en samlet nettbasert løsning/portal for å formidle kunnskap og gi økt kompetanse om effektivt forebyggende arbeidsmiljøarbeid til bransjer/sektorer og virksomheter.

Den bransje- og sektorvise utviklingen innen arbeidsmiljø, sykefravær og frafall er viktig for å nå IA-avtalens nasjonale mål. For å støtte opp under målene skal innsatsen derfor målrettes mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall. I samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet er det igangsatt bransjeprogrammer i 7 bransjer med særlig potensiale for å bedre det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet og redusere sykefravær og frafall.

Statens arbeidsmiljøinstitutt gjennomfører i 2018 og 2019 et pilotprosjekt i fire bransjer, for å utvikle nye og mer treffsikre metoder for et mer målrettet forebyggende arbeid på virksomhetsnivå. Dette prosjektet kan gi viktig kunnskap i det videre arbeidet, og bygge opp under både den nye arbeidsmiljøsatsingen og bransjeprogrammene under IA-avtalen.

Det er i takt med endringene i arbeidslivet fortsatt behov for en systematisk kartlegging av og forskningen på betydningen arbeidsmiljøforhold har på arbeidstakeres helse i spesifikke yrker, bransjer og næringer. Myndighetene følger opp sitt ansvar gjennom regulering, tilsyn, veiledning og tilrettelegging for et velfungerende arbeidsliv, og bidrar til økt kunnskap gjennom forskningsprogrammer og -prosjekter, systematisk dokumentasjon og kunnskapsformidling, bl.a. ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

For omtale av Arbeidsmiljøtilstanden, se Del I, pkt. 3.3. For nærmere omtale av arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, se hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv. For omtale av Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt, se Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

Redusere langtidsfraværet

Det samlede sykefraværet har vært relativt stabilt siden 2012. I 2018 utgjorde sykefraværet 5,8 pst. av alle avtalte dagsverk, mot 5,9 pst. i 2017.3

I IA-avtalen 2014–2018 var målet å redusere sykefraværet med 20 pst. fra nivået i 2. kvartal 2001. Med et sykefravær på 5,8 pst. i 2018 ble foregående avtaleperiodes mål ikke nådd, selv om årsgjennomsnittet for 2018 er nær det laveste nivået som er registrert i løpet av hele IA-perioden fra 2001. Som nevnt under omtalen av IA-avtalen over, vil faggruppen for IA-avtalen mot slutten av inneværende år rapportere nærmere på måloppnåelsen i foregående avtaleperiode.

I IA-avtalen 2019–2022 er et av de to nasjonale målene å redusere sykefraværet med 10 pst. fra årsgjennomsnittet i 2018. Det innebærer en målsetting om å redusere sykefraværsnivået til 5,2 pst. Sykefraværsprosenten tilsvarer antall tapte dagsverk som følge av sykefravær som andel av avtalte dagsverk. Dersom antallet avtalte dagsverk holder seg stabilt, kan en nedgang i sykefraværsprosenten på 10 pst. beregnes til en nedgang på 13 000 tapte årsverk per år.4 Dersom det legges til grunn at både det trygdefinansierte og det arbeidsgiverfinansierte fraværet blir redusert med 10 pst., vil dette kunne gi en årlig besparelse for folketrygden på 4,2 mrd. kroner og om lag 2,6 mrd. kroner for arbeidsgiverne. Siste tilgjengelige statistikk viser at det sesong- og influensajusterte sykefraværet var på 5,9 pst. i 2. kvartal 2019.

Norge har et høyere sykefravær enn land det er naturlig å sammenligne seg med, og det er en utfordring at det samlede sykefraværet har vært stabilt høyt over flere år. Analyser viser at utviklingen i langtidssykefraværet følger utviklingen i det samlede sykefraværet tett, og at utviklingen i sykefraværet dermed har nær sammenheng med antall personer som har overgang til andre helserelaterte ytelser, jf. omtale i del I, punkt 3.5 Helserelaterte ytelser.Det betyr at å redusere sykefraværet vil være et viktig bidrag for å hindre frafall fra arbeidslivet og overgang til mer langvarige helserelaterte ytelser. Særlig er det viktig å redusere langtidsfraværet, både fordi flest dagsverk går tapt i forbindelse med lengre fravær, men også fordi sannsynligheten for frafall fra arbeidslivet øker med fraværets varighet. Samtidig er det ikke slik at alle som har brukt opp sykepengerettighetene sine går ut av arbeidslivet. Tall for 2017 viser at så mange som 62 pst. var i arbeid seks måneder etter at sykepengerettighetene var brukt opp.5 68 pst. av denne gruppen var i arbeid i kombinasjon med mottak av en annen ytelse, i hovedsak arbeidsavklaringspenger.

Det har over flere år vært et omfattende lovregulert system for oppfølging av sykefravær. De fire sentrale sykefraværsaktørene – den sykmeldte, arbeidsgiver, sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten – omfattes av dette systemet, og det stilles ulike krav til hver enkelt av disse. Formålet med dagens oppfølgingssystem er bl.a. tidlig innsats, tett oppfølging, tilrettelegging og utprøving av arbeidsevne. Samlet sett er intensjonen at dette skal bidra til redusert sykefravær. Økt og bedre bruk av gradert sykmelding er i denne forbindelse et sentralt virkemiddel, og har tidligere også vært et uttalt mål i IA-avtalen. Ekspertgruppen som deltok i første fase av Sysselsettingsutvalget viser til flere studier som finner positive effekter av gradert framfor full sykmelding for langtidssykmeldte arbeidstakere. I tillegg til å redusere graden og varigheten av pågående sykefravær, reduserer det også bruken av helserelaterte trygdeytelser i tiden etter sykefraværet og øker sannsynligheten for å forbli i arbeid de påfølgende årene.6 Ekspertgruppen har bl.a. foreslått endringer i sykepengeordningen med sikte på å begrense langvarig sykefravær ved å gjøre det mer lønnsomt, både for arbeidsgivere og arbeidstakere, å bruke gradert sykemelding. Den gjennomsnittlige sykmeldingsgraden7 er redusert siden starten av IA-samarbeidet – fra 88,3 pst. i 2. kvartal 2001 til 83,9 pst. i 1. kvartal 2019. De tre siste årene har årsgjennomsnittet for gjennomsnittlig sykmeldingsgrad økt noe. Selv om omfanget av gradert sykefravær de siste årene har ligget på de høyeste nivåene i IA-perioden, ser det ut som om tendensen til stadig økt gradering har snudd.

Som en del av den nye IA-avtalen etableres flere nye virkemidler som skal bidra til redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Det er bl.a. etablert en ny ordning med tilskudd til ekspertbistand til bruk i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær. Det skal også gjennomføres et forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte som på grunn av sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver. Disse tiltakene er nærmere omtalt under kap. 2650, post 76.

Prosjektet med å utvikle et beslutningsstøttesystem for sykmeldere avsluttes i 2019. Systemet består bl.a. av beskrivelser av anbefalt sykmeldingslengde og gradering/arbeidsbelastning for om lag 250 ulike diagnoser, og skal gi faglig støtte til sykmeldere og sikre større forutsigbarhet og likebehandling i sykmeldingsprosessen. Fortsatt gjenstår noe arbeid knyttet til integrasjon med fastlegenes elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ). Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en sluttrapport for prosjektet. Rapporten skal ferdigstilles i oktober 2019 og vil supplere den eksterne evalueringen som er foretatt av Sintef samt se beslutningsstøttesystemet i sammenheng med andre tilgjengelige verktøy for sykmeldere. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Arbeids- og velferdsetaten har en sentral rolle i sykefraværsarbeidet, og etatens oppfølging av sykmeldte har de senere årene blitt styrket gjennom en bedre og mer konsekvent håndheving av aktivitetskravet for rett til sykepenger ved åtte ukers sykmelding. Det pågår en omfattende digitalisering av etatens arbeid med sykefravær, i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2018 ble det innført digital sykmelding og søknad om sykepenger over hele landet. Det er i den forbindelse også gjort endringer som gjør det mulig for 100 pst. sykmeldte arbeidstakere å prøve seg i jobb uten å gi særskilt melding til Arbeids- og velferdsetaten og uten å miste sin yrkesskadedekning. Det arbeides videre med utvikling av digitale løsninger for å sikre både bedre oppfølging og bedre brukermøter.

For å få rett til sykepenger er utgangspunktet etter dagens regelverk og praksis at det kreves personlig oppmøte hos lege for at lege skal kunne vurdere vilkår for å kunne skrive sykmelding. Av Granavolden-plattformen framgår det at regjeringen vil innføre krav om at fastleger skal tilby e-konsultasjon til dem som ønsker det, og det er ønskelig med en lovgivning som er teknologinøytral som åpner for å ta i bruk løsninger som er kostnadseffektive og brukervennlige. Departementet har på denne bakgrunn, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, gitt et felles oppdrag til Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet om å utrede bruk av e-konsultasjon ved sykmelding. Utredningen skal etter planen foreligge ved årsskiftet 2019/2020.

Flere eldre står lenger i arbeid

Ettersom det blir en større andel eldre i befolkningen, blir yrkesaktiviteten blant eldre stadig viktigere i årene som kommer.

Som følge av økt levealder, bedre helse og insentiver i pensjonssystemet er det grunn til å forvente økt arbeidstilbud fra eldre arbeidstakere. Kunnskap om pensjon, holdninger til eldre arbeidstakere og forebyggende tiltak som legger til rette for at folk ikke faller ut av arbeidslivet pga. mangelfull kompetanse og skadelige arbeidsmiljøbelastninger er sentralt for at flere skal kunne stå lenger i arbeid.

Et sentralt mål med pensjonsreformen er å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid. Dette sikrer den enkelte gode pensjoner, samtidig som en høy arbeidsstyrke bidrar til økte skatteinntekter og til at våre velferdsordninger kan videreføres og videreutvikles. Gjennom pensjonsreformen har den enkelte fra 2011 hatt mulighet for fleksibelt uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år, samt å kombinere arbeid og alderspensjon uten avkorting av pensjonen. Samtidig er regelverket utformet slik at det stimulerer til å stå lenge i arbeid. AFP og tjenestepensjonsordningene i privat sektor er lagt om slik at de støtter opp under prinsippene i folketrygdens alderspensjon.

I 2018 ble det enighet om en omlegging av AFP og tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor som vil stimulere til å stå lenger i arbeid. Endringene skal gjelde fra og med 1963-kullet, og vil dermed gradvis kunne få effekt på uttak av pensjon fra 2025 og framover.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en indikator for «forventet yrkesaktivitet etter 50 år». Ved beregning av indikatoren tas det hensyn til stillingsandel, slik at indikatoren viser forventet antall årsverk etter fylte 50 år som et gjennomsnitt for hele befolkningen. Indikatoren viser at det har vært en klar vekst i yrkesaktiviteten blant eldre de siste årene. Fra 2009 til 2018 økte antall forventede yrkesaktive år etter 50 år med drøyt ett år, se figur 6.2. I 2018 kunne en 50-åring forvente å ha 12,0 gjenstående årsverk i arbeidslivet. Forventet yrkesaktivitet etter 50 år er høyere for menn enn for kvinner. Økningen i forventet gjenstående yrkesaktivitet har vært noe sterkere for kvinner enn menn i perioden fra 2001 til 2018, og kjønnsforskjellene har dermed blitt noe redusert over tid.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Nytt datagrunnlag om arbeidsforhold fra 2015 gir et brudd i tidsserien fra 2014 til 2015. Det er usikkert i hvilken retning dette bruddet trekker. Tallene for 2017 er foreløpige.

Økningen i sysselsettingsandelen blant eldre de senere årene kan skyldes flere forhold:

• Pensjonsreformen fra 2011 har gjort det mer gunstig å stå lenger i jobb, og jobbinsentivene har i størst grad blitt forbedret for arbeidstakere i privat sektor med rett til AFP

• Levealderen øker over tid, og dette har også medført en økning i antall friske leveår

• Kvinner er generelt mer yrkesaktive enn tidligere, og dette bidrar til å øke yrkesaktiviteten blant eldre kvinner

• Sysselsettingen blant seniorer øker med utdanningsnivået, og andelen med høyere utdanning har økt også blant de eldre

• Bedre helse, høyere utdanning og økt andel seniorer i arbeidsstyrken kan ha bidratt til mer positive holdninger til eldre arbeidstakere

• IA-arbeidet kan i seg selv kan ha hatt en positiv effekt ved at flere omfattes av seniortiltak, og at virksomheter med IA-avtale har økt fokus på seniorpolitikk

• Aldersgrensen i arbeidsmiljøloven ble hevet til 72 år i 2015, samtidig som det ble innført en nedre grense på 70 år for såkalte bedriftsinterne aldersgrenser. Tidligere praktiserte mange bedrifter en aldersgrense på 67 år.

6.1.3 Inkludering av utsatte grupper på arbeidsmarkedet

Flere i arbeid og utdanning

Regjeringen legger stor vekt på å virkeliggjøre målet om et arbeidsliv hvor alle kan delta. Det er viktig å utnytte den positive utviklingen i arbeidsmarkedet til å få inkludert flest mulig i ordinært arbeidsliv fra de gruppene som over tid har stått svakt på arbeidsmarkedet.

Inkluderingsdugnad

I 2018 tok regjeringen initiativ til en inkluderingsdugnad for å bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en skal komme over i ordinære jobber.

Satsinger og tiltak som ledd i inkluderingsdugnaden i 2018 og 2019

For å senke terskelen inn i arbeidslivet og gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette personer fra inkluderingsdugnadens målgrupper, ble Arbeids- og velferdsetatens rekrutteringsbistand til arbeidsgivere styrket fra 2. halvår 2018. Styrkingen ble videreført i 2019. Styrkingen ga grunnlag for flere markedskontakter i etaten. Markedskontaktene skal skaffe oversikt over virksomhetenes behov for arbeidskraft, finne kandidater som kan være aktuelle for jobb i virksomhetene og sikre koordinert innsats for virksomheter med samarbeidsavtale om rekruttering og inkludering. Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer om at dette har bidratt til å gi økt innsikt i arbeidsgiveres behov og en mer positiv holdning hos arbeidsgivere til samhandling med Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten har inngått flere nye samarbeidsavtaler om rekruttering, kvalifisering og inkludering med store nasjonale virksomheter, og avtalene gir også grunnlag for samarbeid lokalt.

Fra 1. juli 2019 er det innført endringer i regelverket for ordningen med lønnstilskudd slik at den blir enklere for arbeidsgivere å ta i bruk. Lønnstilskudd er et effektivt virkemiddel for å få flere arbeidssøkere med redusert eller varierende produktivitet i arbeid. Endringene legger til rette for økt bruk av lønnstilskudd.

Det er ønskelig at staten skal gå foran i inkluderingsarbeidet. Regjeringen har som ledd i inkluderingsdugnaden satt som mål at minimum 5 pst. av alle nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Departementene følger opp virksomhetenes arbeid. Difi tilbyr støtte og veiledning. Ved utgangen av 2018 var det foreløpig ingen som hadde nådd målet. Arbeids- og sosialdepartementet er det departementsområdet som rapporterer best tall for sin sektor. Her er andelen ansatte med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en 4,5 pst. For å legge til rette for bedre måloppnåelse, foreslår regjeringen en rekke endringer, bl.a. i forskrift til statsansatteloven. Forslagene er sendt på høring i august 2019. Et nytt traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning er også lansert. For nærmere omtale se Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Partene i arbeidslivet bidrar til å fremme inkludering i arbeidslivet. Ringer i vannet 2 startet i 2019 som et toårig prosjekt med bakgrunn i de gode erfaringene som ble gjort i NHOs arbeidsinkluderingsprosjekt, Ringer i vannet. Som følge av at de andre arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene er invitert til å delta i samarbeidsprosjektet, ble erfaringsgrunnlaget for prosjektet utvidet til å omfatte flere modeller for inkludering, herunder inkluderingsmodellen «Springbrett» i regi av Spekter, Virkes «JobbLoop» og KS-prosjektene «Menn i helse» og «Inn i jobb». Det utvidede prosjektet har fått navnet «Vi inkluderer!», og målet er å utvikle og prøve ut en samlende modell for inkludering i arbeid, ev. oppdelt i en privat og en offentlig modell. Det er opprettet prosjektlederstillinger i Arbeids- og velferdsetaten i NAV Vestland, NAV Trøndelag og NAV Oslo knyttet til prosjektet.

Flere av dem som har hull i CV-en mangler den kompetansen som arbeidslivet etterspør. Et sentralt innsatsområde i inkluderingsdugnaden er å styrke mulighetene for opplæring slik at flere kvalifiseres til arbeid. Det er med virkning fra 1. juli 2019 gjort endringer i reglene for opplæringstiltakene i Arbeids- og velferdsetaten som innebærer at flere brukere får tilgang til et bedre opplæringstilbud som gir formell kompetanse, bl.a. innen fag- og yrkesopplæring.

Kunnskapsdepartementet har videre iverksatt forsøk med modulbasert fagopplæring for å gjøre opplæringen mer fleksibel og tilpasset voksne. I forbindelse med inkluderingsdugnaden ble det i 2019 gitt midler til utvikling av nye moduler i lærefag innen helse- og oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk. Forsøkene med de nye modulene starter høsten 2019.

Kompetansepluss, som er en tilskuddsordning for opplæring i grunnleggende ferdigheter, ble styrket i 2019. Kompetansepluss skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. Økningen har medført at flere får tilbud om kurs i grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen. For nærmere omtale se Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet.

Mange står utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske helseproblemer. For å videreutvikle og styrke tilbudet for arbeidssøkere med psykiske lidelser, ble Arbeids- og velferdsetaten i 2019 styrket med midler til å ansette flere jobbspesialister for å bistå personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer med deltakelse i arbeidslivet. Individuell jobbstøtte (IPS) innebærer samarbeid mellom jobbspesialister og helsetjenesten og skal gi koordinerte tilbud om arbeidsrettet oppfølging og behandling. I 2019 ble det også gitt støtte til etablering av nye tiltak med individuell jobbstøtte over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. I 2018 innvilget Helsedirektoratet tilskuddsmidler til 53 virksomheter, en økning fra 27 virksomheter i 2017. Om lag 525 personer (44 pst.) har kommet i ordinært lønnet arbeid eller har startet opp utdanning. For nærmere omtale se Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Innsatsen under inkluderingsdugnaden videreføres og intensiveres i 2020.

Satsinger og tiltak som ledd i inkluderingsdugnaden i 2020

Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler i inkluderingsdugnaden. Gjennom økt bevilgning til individuell jobbstøtte og funksjonsassistanse i arbeidslivet i 2020 styrkes innsatsen for at flere med nedsatt arbeidsevne, psykiske lidelser eller rusproblemer skal få innpass i arbeidslivet. Innsatsen under inkluderingsdugnaden vil også muliggjøre satsing på arbeidsmarkedstiltak som bl.a. lønnstilskudd og mentor, og bidra til at arbeidsgivere ansetter flere personer med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en.

Mentorordningen er innrettet som et tilskudd som skal kompensere for tapt arbeidstid og det merarbeid oppfølgingen kan påføre virksomheten. Gjennom mentorordningen kan tiltaksdeltakeren få bistand for å kunne gjennomføre arbeidsmarkedstiltak eller for å få eller beholde lønnet arbeid i en ordinær virksomhet. Mentorordningen kan bidra til å senke terskelen inn i arbeidslivet for dugnadens målgrupper og utvikle virksomhetenes kompetanse på oppfølgingsområdet. Det legges til rette for kompetanseheving og promotering av mentorordningen i Arbeids- og velferdsetaten og overfor arbeidsgiver.

Funksjonsassistanse i arbeidslivet gis til yrkesaktive personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser og behov for tett tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen fra en lønnet assistent. Gjennom ordningen med funksjonsassistent kan personer i målgruppen få nødvendig bistand til praktiske oppgaver og ledsaging i arbeidssituasjonen. Ordningen sikrer forutsigbarhet hos arbeidsgivere og brukere for nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen, og er en vesentlig del av virkemiddelapparatet for å inkludere målgruppen i ordinært arbeidsliv.

Individuell jobbstøtte (IPS) er en oppfølgingstjeneste som skal tilby koordinert arbeidsmarkeds- og helsebistand for personer med psykiske lidelser eller rusproblemer. Individuell jobbstøtte er en systematisk oppfølgingsmetode som utføres av en jobbspesialist. Modellen legger opp til en formalisert og integrert samhandling mellom kommune, spesialisthelsetjenesten og NAV-kontoret.

Virkemidlene er nærmere omtalt under kap. 634, post 01, post 76 og post 79.

Innsatsen under inkluderingsdugnaden må ses i sammenheng med andre tiltak og satsinger for målgruppene.

Strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelser

En helhetlig strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelser – Et samfunn for alle – ble lagt fram i 2018, og gjelder for perioden 2020–2030. Strategien har fire innsatsområder: utdanning, arbeid, helse og omsorg samt kultur og fritid. Strategien er dynamisk og gjelder for hele tiårs perioden, mens en handlingsplan for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelser for perioden 2020–2025, vil bli lagt fram høsten 2019. Det vises til nærmere omtale av strategien og handlingsplanen i Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet.

Innsats for personer med nedsatt arbeidsevne

Mange i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet på grunn av helseutfordringer og mottar offentlig inntektssikring. Det er bekymringsfullt at mange får lange perioder utenfor arbeidslivet som kan gi økt sannsynlighet for uføretrygd og varig ekskludering fra arbeidslivet.

Med begrepet nedsatt arbeidsevne menes personer som på grunn av sykdom, skade eller andre hindringer har behov for ekstra oppfølging fra arbeids- og velferdsforvaltningen for å få eller beholde arbeid. Ved utgangen av juni 2019 var om lag 181 000 personer registrert med nedsatt arbeidsevne. Av de som var registrert med nedsatt arbeidsevne ved utgangen av første kvartal 2019 mottok 63 pst. arbeidsavklaringspenger.

Arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvar for å tilby arbeidsrettet oppfølging til personer som trenger bistand for å komme i arbeid eller fortsette i et arbeidsforhold. Den enkeltes bistandsbehov fastsettes etter en arbeidsevnevurdering og kan omfatte arbeidsrettede tilbud og annen oppfølging som medisinsk behandling, rehabilitering, sosial trening/oppfølging og tilrettelegging. Det er betydelig variasjon i hvilke behov den enkelte bruker har for bistand. En stor andel av gruppen har behov for medisinsk oppfølging og rehabilitering før de kan være aktuelle for jobb eller arbeidsrettede tiltak. For andre er det mulig og hensiktsmessig å komme i gang med arbeidsrettede tiltak samtidig med at de mottar medisinsk behandling, jf. omtalen nedenfor om Arbeid og helse. Den arbeidsrettede bistanden til personer med nedsatt arbeidsevne skal være helhetlig og individuelt tilpasset for å bidra til raskere overgang til arbeid.

Mange med nedsatt arbeidsevne mottar inntektssikringsytelser. Regjeringen har gjennomført flere endringer i inntektssikringsordningene som skal bidra til at flere med nedsatt arbeidsevne kommer i arbeid. Se nærmere omtale av regelverksendringene under hovedmålet om økonomisk og sosial sikkerhet.

Arbeid og helse

Det er et mål for regjeringen at flere med nedsatt arbeidsevne og med ulike helseproblemer, skal kunne delta i arbeidslivet.

Mens det for noen tiår siden var en alminnelig oppfatning at det å ha helseutfordringer ikke var forenlig med arbeid, viser forskning at arbeid og aktivitet i mange tilfeller er helsefremmende.8 En kunnskapsoppsummering fra 2014 viser at dette særlig gjelder for psykiske lidelser.9 Selv om de fleste med psykiske helseproblemer deltar i arbeid eller utdanning, har mange likevel svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og psykiske lidelser er årsak til en stadig større andel av sykefravær og uføretrygding. Psykiske lidelser og plager er en av de største utfordringene for en god folkehelse i Norge, og fører til redusert livskvalitet for den enkelte. Kostnadene for samfunnet forbundet med sykefravær og uføretrygd er dessuten svært høye.

Mange med ulike helseproblemer vil trenge samtidig bistand fra både arbeids- og velferdsforvaltningen og helsetjenestene for at målet om arbeid og bedre helse skal nås. Dette gjør at helsetjenestene og arbeids- og velferdsforvaltningen må samarbeide for å kunne møte brukernes behov for tjenester. Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet fikk derfor i 2018 et likelydende oppdrag om å utvikle arbeid- og helseområdet som et fagfelt. Direktoratene har bl.a. anbefalt at det utarbeides felles faglige anbefalinger for tjenesteutøvere innen både helse- og arbeidsrettede tjenester.

Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet vil i 2020 videreføre samarbeidet med mål om å bedre tjenestetilbudet til personer som trenger samtidige helse- og arbeidsrettede tjenester for å forbli eller komme i arbeid. Samtidighet i behandling og arbeidsrettet bistand gir i mange tilfeller raskere overgang til arbeid enn der arbeidsrettede tjenester gis først etter eller sent i behandlingsforløpet. Å videreutvikle samarbeidet mellom helse- og arbeidsrettede tjenester er også et sentralt tema i inkluderingsdugnaden, der målet er å videreutvikle og styrke tilbudet for arbeidssøkere med psykiske lidelser og/eller rusproblemer slik at flere kan delta i arbeidslivet samtidig som de mottar medisinsk behandling. Inkluderingsdugnaden er nærmere omtalt ovenfor.

I de fleste fylker er det inngått samarbeidsavtaler mellom NAV fylke og spesialisthelsetjenesten. Avtalenes karakter varierer fra å være mer overordnet til angivelser av felles tiltak og regelmessige møter. På kommunenivå har det også vært en positiv utvikling. I 2018 var det i 291 kommuner/bydeler (66 pst.) etablert et samarbeid mellom helse‐ og omsorgstjenesten og Arbeids- og velferdsetaten om arbeidsrettet rehabilitering til personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer/‐avhengighet, dvs. en økning på 8 pst. fra 2017.10

HelseIArbeid er et tiltak i den nye IA-avtalen og en modell for tjenestesamhandling om helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot arbeidslivet. Modellen sikter seg inn mot grupper som står i fare for å bli sykmeldt eller falle ut av arbeidslivet på grunn av muskel-, skjelett- og/eller psykiske plager. Ved utgangen av 2018 ble dette tilbudet gitt i de tre nordligste fylkene Nordland, Troms og Finnmark. HelseIArbeid består av både et bedrifts- og et individtiltak. Høsten 2018 ble det igangsatt et forskningsprosjekt ved Universitetet i Tromsø som skal undersøke om bedriftstiltaket kan gi økt mestring og arbeidsdeltakelse. Som det framgår av IA-avtalen 2019–2022, er det ønskelig at tiltaket gjennomføres i større omfang enn i dag, men innenfor rammen av dagens regelverk og prioriteringsforskriften. Arbeidslivssentrene skal delta i dette arbeidet.

For personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser er det godt dokumentert at tiltaket individuell jobbstøtte (IPS) gir gode resultater.11 Samarbeidsmodellen ble i løpet av 2018 et tilbud i alle fylker. Tiltaket er basert på at personer med moderate til alvorlige psykiske helseproblemer skal raskest mulig over i ordinært, lønnet arbeid med bistand fra en jobbspesialist. Brukerne skal få helsetjenester parallelt med bistanden knyttet til arbeid. Sykehuset i Nordland har fått 15 mill. kroner fra Norges forskningsråd til å forske på implementeringen av individuell jobbstøtte i de tre nordligste fylkene. I forbindelse med inkluderingsdugnaden foreslår regjeringen å styrke ordningen med individuell jobbstøtte i Arbeids- og velferdsetaten, jf. omtale av budsjettforslag under kap. 634, post 01.

Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider om å utarbeide en modell for et systematisk samarbeid mellom arbeidsrettede tjenester i Arbeids- og velferdsetaten og helsetjenester i kommunene, ev. også i spesialisthelsetjenesten, for mennesker med lettere til moderate psykiske problemer. Arbeidet bygger bl.a. på erfaringer fra tiltakene Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp.

Det er også en omtale av Arbeid og helse i Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 1 S (2019–2020) under kap. 781 Forsøk og utvikling mv.

Innsats for unge

Unges arbeidstilbud er fleksibelt. Unge har ofte korte ledighetsperioder, og flere skifter mellom utdanning og arbeid i starten av sin arbeidskarriere. Mange jobber deltid samtidig som de er under utdanning. Samtidig er unge mer utsatt på arbeidsmarkedet. Det er spesielt viktig å fange opp unge tidlig, slik at de får nødvendig bistand til å fullføre utdanning og delta i arbeidslivet.

Ungdom er tydelig prioritert både ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak og ved forsterket oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten gjennom ungdomsinnsatsen. Ungdomsinnsatsen som startet opp i 2017, skal sikre unge under 30 år rask oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Innsatsen videreføres i 2020.

NAV-kontorene er som ledd i ungdomsinnsatsen styrket med kompetanse og ressurser til tverrfaglige ungdomsteam og ungdomskontakter, og gjennom bruk av egne jobbspesialister. Dette er veiledere som har færre brukere i sin portefølje enn andre veiledere i Arbeids- og velferdsetaten for å kunne drive tettere, individuell oppfølging av ungdom som trenger det. Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer at ungdomsinnsatsen har ført til økt lokalt samarbeid med arbeidsgivere, og det er utviklet flere lokalt tilrettelagte ungdomstiltak. Det har også blitt en tettere samhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og videregående skole, den kommunale helsetjenesten og barnevernet.

I 1. tertial 2019 hadde om lag 17 000 unge passert fristen ved åtte ukers ledighet for når tiltak skal være iverksatt. I alt 70 pst. var i aktivitet eller under medisinsk behandling. Ytterligere 10 pst. hadde fått tilbud om forsterket oppfølging fra NAV-kontoret. Andelen unge arbeidssøkere og unge med nedsatt arbeidsevne som deltar i arbeidsmarkedstiltak, er betydelig høyere enn gjennomsnittet i disse brukergruppene.

Mange unge mottakere av arbeidsavklaringspenger har sammensatte og noen ganger diffuse utfordringer. Tett og god oppfølging er følgelig viktig for å kunne bedre deres arbeidsevne og hjelpe dem inn i arbeid eller utdanning. På denne bakgrunn foreslår regjeringen å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten til forsterket oppfølging av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger. Forslaget må ses i sammenheng med at regjeringen foreslår å redusere minsteytelsen i ordningen med arbeidsavklaringspenger for nye mottakere under 25 år fra 2020. Forslagene er nærmere omtalt under hovedmålet om økonomisk og sosial sikkerhet og programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom, samt under programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken.

Kunnskapsdepartementet leder 0–24-samarbeidet (2015–2020), der også Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet deltar. Målet er å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge i alderen 0–24 år for å hindre frafall i videregående opplæring og senere utenforskap i samfunnet. Samarbeidet skal tilrettelegge for bedre koordinerte tjenester, og at utsatte barn og unge og familiene deres få tilpasset og tidlig hjelp. Ved at flere lykkes i skolen og fullfører videregående opplæring, legges grunnlaget for en varig tilknytning til arbeidslivet. 0–24-samarbeidet er avgrenset til områder der innsats på tvers av sektorer er vesentlig for å nå målet. Departementene har gitt oppdraget til underliggende direktorater, som jobber med å skape et felles kunnskapsgrunnlag, samordning av virkemidler, tverrfaglige utviklingstiltak og bygge kapasitet for varig innsats på tvers av sektorer. Arbeids- og velferdsdirektoratet deltar i samarbeidet, som ledes av Utdanningsdirektoratet.

Som ledd i 0–24-samarbeidet foreslår regjeringen å slå sammen deler av statlige tilskuddsordninger rettet mot barn og unge i en pilot for programfinansiering fra 2020. Formålet er å unngå sektorisering ved at kommunene i større grad kan søke om midler som svarer til utfordringene lokalt og på den måten gi bedre lokale tjenester og tiltak ut i fra barn og unges behov. Midlene skal benyttes til å utvikle og gjennomføre tverrsektorielle og tverrfaglige tiltak for utsatte barn og unge under 24 år og deres familier. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63 og i Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet.

Innsatsen for utsatte unge må også ses i sammenheng med oppfølgingen av FNs bærekraftsmål, delmål 8.6 om å redusere andelen unge som verken er i arbeid, utdanning eller opplæring, betydelig innen 2020.

Innsats for innvandrere

Regjeringen la høsten 2018 fram integreringsstrategien Integrering gjennom kunnskap – Regjeringens integreringsstrategi (2019–2022). Hovedmålet med strategien er å øke innvandreres deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Satsing på kunnskap, kompetanse og kvalifisering er det viktigste grepet i integreringsstrategien.

Arbeid er – i tillegg til utdanning/kvalifisering, hverdagsintegrering og retten til å leve et fritt liv – ett av fire innsatsområder i integreringsstrategien. Et av hovedgrepene har vært å forbedre relevante arbeidsmarkedstiltak. Omleggingen av opplæringstiltakene fra 1. juli 2019 vil innebære at prioriterte grupper innenfor arbeidsmarkedspolitikken, som innvandrere, får tilgang til et bedre opplæringstilbud enn de har hatt tidligere, jf. nærmere omtale under kap. 634, post 76.

Som ledd i arbeidet med integreringsløftet, sendte Kunnskapsdepartementet høsten 2019 på alminnelig høring forslag til ny integreringslov, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet. Lovforslaget innebærer bl.a. endringer som skal bidra til at flere som deltar i introduksjonsprogrammet, får en varig og stabil tilknytning til arbeidslivet. Omleggingen av opplæringstiltakene åpner opp for at kommunen og Arbeids- og velferdsetaten kan samarbeide om lengre løp for deltakere i introduksjonsprogrammet.

Innvandrere som har problemer med å skaffe seg arbeid på egen hånd, vil kunne motta arbeidsrettet bistand fra NAV-kontoret. Innvandrere fra land utenfor EØS-området er blant dem som prioriteres ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak. Blant arbeidsledige i denne gruppen deltok 27 pst. på arbeidsmarkedstiltak i 2018, mot 20 pst. i befolkningen for øvrig. Majoriteten av deltakerne kom fra Asia og Afrika. Blant innvandrere deltok flere kvinner enn menn på arbeidsmarkedstiltak.

For innvandrere som har en kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet, har regjeringen og partene i arbeidslivet blitt enige om å samarbeide om et hurtigspor inn i arbeidslivet. Oppfølgingsansvaret for hurtigsporet er lagt til Arbeids- og velferdsetaten, og etaten samarbeider med kommunene om introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Hurtigsporet bygger på ordninger som allerede eksisterer, og Arbeids- og velferdsetaten benytter relevante virkemidler, herunder lønnstilskudd, kombinert med tilbud om norskopplæring i kommunal regi. Erfaring viser at hurtigsporet er mest aktuelt for en svært avgrenset målgruppe som har med seg en kompetanse som relativt raskt kan anvendes i arbeidslivet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har samarbeidet med Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å utarbeide informasjon og råd vedrørende arbeidet med hurtigsporet.

Videre arbeid i Sysselsettingsutvalget

Regjeringen satte i januar 2018 ned en ekspertgruppe for å analysere utviklingen i sysselsettingen og i mottak av inntektssikringsytelser. Ekspertgruppen fikk i oppdrag å foreslå tiltak for at flere skal komme i arbeid og at færre skal falle utenfor arbeidslivet på varig stønad. Ekspertgruppen fikk også i oppdrag å gi anbefalinger om mulige endringer i støtte- og inntektssikringsordninger, med sikte på økt sysselsetting.

Ekspertgruppen som ble ledet av professor Steinar Holden, la fram sine forslag i mars 2019 i NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting. Ekspertgruppen har i rapporten kommet med anbefalinger til mulige endringer i systemet som kan understøtte økt sysselsetting, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. De viktigste er:

• En ny sykepengeordning

• En arbeidsorientert uføretrygd

• Reduserte minstenivåer for arbeidsavklaringspenger for unge, men samtidig økt oppfølging

• Tettere oppfølging og økte ressurser til arbeidsrettede tiltak

• Tiltak for økt sysselsetting blant seniorer og eldre

Ekspertgruppens arbeid er første del av et sysselsettingsutvalg hvor arbeidet skjer i to faser. I fase to som startet opp i juni 2019, vil partene i arbeidslivet og fageksperter fortsette drøftingen, og ta stilling til forslagene fra ekspertgruppen og ev. ytterligere forslag som fremmes i fase to. Det legges opp til at fase to skal vare i om lag ett år.

6.2 Økonomisk og sosial sikkerhet

Gode velferds- og inntektssikringsordninger er viktige både for arbeidslivets omstillingsevne og for den enkelte. Velferdsordningene må stimulere til arbeid, samtidig som de som ikke kan delta i arbeidslivet pga. helse eller alder skal være sikret en forsvarlig inntekt.

Alderspensjon fra folketrygden gir et rimelig inntektsnivå i forhold til tidligere inntekt. Samtidig skal pensjonssystemet stimulere til at eldre arbeidstakere står lenger i arbeid. Pensjonsreformen begrenser veksten i utgiftene til alderspensjon og legger til rette for et økt arbeidstilbud, men er ikke alene tilstrekkelig for å sikre bærekraften i velferdsordningene.

Mange av de som i perioder står utenfor arbeidslivet mottar helserelaterte ytelser. Inntektssikringsordningene skal gi gode arbeidsinsentiver og gjøre det lønnsomt for den enkelte å utnytte sin arbeidsevne. Det sosiale sikkerhetsnettet bidrar til at alle får nødvendig bistand for å kunne delta i arbeidslivet og på andre arenaer i samfunnet. Et helhetlig og godt samordnet tjenestetilbud til utsatte barn og unge og deres familier er viktig for å redusere risikoen for at levekårsutfordringer går i arv.

6.2.1 Inntektssikring for de i yrkesaktiv alder

Noen mennesker er ikke i stand til å ta inntektsgivende arbeid av helsemessige årsaker. Andre vil i perioder ikke finne arbeid. Inntektssikringsordningene i folketrygden gir økonomisk trygghet ved å sikre den enkelte inntekt. Dette gjelder både ved midlertidig inntektsbortfall som for eksempel ved arbeidsledighet eller sykdom, og når man trer ut av arbeidslivet på grunn av alder eller varig svikt i arbeidsevnen. Folketrygdens system for å sikre inntekt ved sykdom og ledighet er utformet slik at man i hovedsak opparbeider rettigheter gjennom arbeid. For flere ytelser er tidligere arbeidsinntekt også en forutsetning for å komme inn under ordningen. Deltakelse i arbeidslivet gir dermed god inntektssikring ved ledighet, sykdom og uførhet siden retten til og størrelsen på stønadsinntekter ofte avhenger av tidligere arbeidsinntekt.

Kompensasjonsgraden, eller hvor stor andel av den bortfalte inntekten som blir erstattet, er noe ulik i de forskjellige ordningene. I sykepengeperioden gis det full inntektskompensasjon opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. De andre ordningene har en noe lavere kompensasjonsgrad. De fleste vil dermed få høyere inntekt dersom de går fra trygd til arbeid. Dette stimulerer til deltakelse i arbeidslivet. Når en tar hensyn til samspillet mellom livsoppholdsytelser, minstenivåer i disse, tilleggsytelser og skattesystem, kan det likevel være tilfeller hvor den økonomiske gevinsten av å arbeide framfor å motta trygd på kort sikt kan være liten eller fraværende. Dette vil særlig gjelde for personer med lave inntekter.

Bruk av aktivitetskrav i inntektssikringsordningene kan bidra til færre passive mottakere og økt sysselsetting, og er et sentralt virkemiddel for å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Analyser viser at krav til aktivitet kan bidra til økt arbeidstilknytning og kortere stønadsløp, men at dette forutsetter systematisk og konsekvent håndheving.12 Med unntak av for uføretrygd stilles det aktivitetskrav i inntektssikringsordningene. Det er et krav at dagpengemottakere skal være reelle arbeidssøkere og kunne, med visse forbehold, ta ethvert arbeid hvor som helst i landet. For de helserelaterte ytelsene fastsettes aktivitetskrav ut fra hva som er hensiktsmessig av helsemessige grunner. Det skal reageres ved manglende oppfyllelse av aktivitetsplikter. Det er innført plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til mottakere av sosialhjelp under 30 år.

Bedre arbeidsinsentiver i inntektssikringsordningene

Norge har en høy andel stønadsmottakere, jf. omtale i del I, punkt 3.5 Helserelaterte ytelser. Denne gruppen utgjør størstedelen av de i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet. Særlig bekymringsfull er veksten blant personer under 30 år.

En høy andel stønadsmottakere er dels et uttrykk for et romslig velferdssamfunn med mål om sosial og økonomisk utjevning. Videre fører en høy andel sysselsatte også til at flere har rett til stønad. Den høye andelen som mottar stønad kan imidlertid også være et uttrykk for at personer med helseproblemer og/eller manglende kompetanse har utfordringer med å få innpass i arbeidslivet.

Inntektssikringsordningene må utformes på en slik måte at de bygger opp under målet om flere i arbeid. For å analysere utviklingen i sysselsettingen og i mottak av inntektssikringsordninger, har regjeringen satt ned et sysselsettingsutvalg, jf. omtale under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Utvalget er bl.a. bedt om å vurdere mulige tiltak for å øke yrkesdeltakelsen blant personer som har nedsatt funksjonsevne, nedsatt produktivitet eller ikke kan jobbe full tid, samt å vurdere om offentlige overføringer og støtteordninger til personer i yrkesaktiv alder er tilstrekkelig formålsrettet og egnet til å støtte opp under økt yrkesdeltakelse og sysselsetting. I mars 2019 la ekspertgruppen som deltok i første fase fram sine analyser og anbefalinger i NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting. I fase to av arbeidet, ble det i april 2019 nedsatt et utvalg hvor partene i arbeidslivet og ekspertgruppen skal fortsette drøftingene med utgangspunkt i forslagene fra første fase, og eventuelle nye forslag som måtte komme for å øke sysselsettingen.

Da ordningen med arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010, var målet tidligere og bedre oppfølging, og at flere skulle raskere tilbake til arbeidslivet. Samlet varighet på arbeidsavklaringspenger ble imidlertid ikke redusert sammenlignet med de tre tidligere ytelsene og overgangen til arbeid økte heller ikke. Dette var bakgrunnen for lovendringene som ble innført fra 1. januar 2018, jf. Prop. 74 L (2016–2017) og Innst. 390 L (2016–2017). For å oppnå økt overgang til arbeid, må innsatsen settes inn tidlig. Risikoen for å ikke komme tilbake til arbeid øker med varigheten av fraværet. Bedre og mer målrettede stønadsløp reduserer risikoen for varig frafall fra arbeidslivet, og kan oppnås gjennom tidligere igangsetting av arbeidsrettet aktivitet og ved å gjennomføre medisinsk behandling og arbeidsrettet aktivitet samtidig.

Lovendringene i 2018 skulle tydeliggjøre arbeidsavklaringspenger som en midlertidig helserelatert ytelse, med en presisering av at helseproblemer må være en vesentlig medvirkende årsak til at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten for å kunne komme inn i ordningen. Sammen med iverksatte tiltak for å styrke og målrette det arbeidsrettede tilbudet i Arbeids- og velferdsetaten er målet en raskere avklaring av stønadsmottakers arbeidsevne og raskere overgang til arbeid. Endringene gjelder i hovedsak for nye tilfeller fra 1. januar 2018. Dette innebærer at effektene av regelendringene vil komme over tid.

I løpet av 2018 var det en kraftig reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringpenger. Nedgangen var betydelig sterkere enn i de foregående år, og skyldtes først og fremst en økt avgang fra ordningen, både til uføretrygd og til andre statuser. Dette må ses i sammenheng med regelendringene som ble iverksatt fra 1. januar 2018, særlig knyttet til innstramming av vilkårene for unntak fra den generelle, maksimale varigheten. I tillegg til økning i antallet avganger til uføretrygd, har Arbeids- og velferdsdirektoratets beregnet at om lag 1 900 flere mottok sosialhjelp i 2018 enn året før som følge av innstrammingen i unntaksbestemmelsen fra maksimal varighet. Utviklingen i arbeidsavklaringspenger omtales nærmere under programkategori 29.50, kap. 2651.

Departementet følger effektene av regelverksendringene løpende. Bl.a. har Arbeids- og velferdsdirektoratet i tildelingsbrevet for 2018 fått i oppdrag å igangsette evalueringer av endringene i ordningen. Dette omtales nærmere under programkategori 29.50, kap. 2651.

I henhold til Prop. 74 L (2016–2017) om endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger er det enighet om at kommunene skal kompenseres for eventuelle større merutgifter som følge av regelendringene for arbeidsavklaringspenger fra 1. januar 2018. Kommunenes rammetilskudd ble økt med 90 mill. kroner i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett 2019, jf. Prop. 114 S (2018–2019). Det foreslås at økningen videreføres med 92,9 mill. kroner i statsbudsjettet for 2020. De ulike endringene vil ha potensiell effekt fra ulike tidspunkter, og de endelige effektene vil framkomme over tid. Departementet er i dialog med KS om dette.

Nye endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger

Det har vært en økning på over 50 pst. etter år 2000 i andelen av befolkningen i aldersgruppen 18–29 år som mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, noe som regjeringen ser på som svært bekymringsfullt. Innføringen av ordningen med arbeidsavklaringspenger medførte at også andre grupper enn tidligere nå oppfyller vilkårene for å komme inn i ordningen.13 Det var en markant økning i antallet unge med lav eller ingen forutgående yrkesinntekt. Mens det i 2011 var 67 pst. av nye mottakere under 30 år som ikke kom fra sykepenger, var denne andelen steget til 78 pst. ved utgangen av 2018.

Sysselsettingsutvalget14 trekker fram at dette bl.a. kan henge sammen med at i aldersgruppen 18–24 år vil det å motta arbeidsavklaringspenger med en minsteytelse på 2 G gi denne gruppen en vesentlig høyere inntekt enn gjennomsnittet for de i samme aldersgruppe som ikke mottar trygd. De påpeker at det er kun i denne aldersgruppen at de som mottar trygd i gjennomsnitt har høyere inntekt enn de som ikke mottar trygd. Sysselsettingsutvalget trekker videre fram at et fokus på sykdom for å komme inn i ordningen kan bidra til medikalisering, der oppfølgingen av personer i denne aldersgruppen i praksis i for stor grad handler om medisinsk oppfølging og i for liten grad om andre forhold som kan bidra til at de får en varig tilknytning til arbeidslivet. Dette vil i så fall på sikt kunne fungere som en fattigdomsfelle, ved at det som framstår som gunstig på kort sikt gjør at man på lang sikt ender opp i en situasjon med varig utenforskap og lav inntekt.

De fleste unge på arbeidsavklaringspenger har liten eller ingen arbeidserfaring og vil i dag få en minsteytelse på 2 G. Regjeringen mener at det ikke bør være slik at det på kortsikt kan være mer lønnsomt å gå på trygd enn å arbeide eller ta utdanning for unge mennesker. Regjeringen viser videre til at stønadsnivået i andre ytelser som kvalifiseringsstønaden og stønaden i introduksjonsprogrammet for denne aldersgruppen er lavere enn det er for mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Regjeringen mener at nivået på arbeidsavklaringspenger for unge mennesker bør ses i sammenheng med inntektsnivået for jevnaldrende som ikke mottar ytelser, samt at ytelsen for unge mottakere av arbeidsavklaringspenger blir på samme nivå som for unge på andre ytelser som kvalifiseringsstønaden og stønaden i introduksjonsprogrammet. Dette er også i tråd med Sysselsettingsutvalgets vurderinger. Regjeringen foreslår derfor at minsteytelsen for arbeidsavklaringspenger til nye mottakere under 25 år reduseres fra 2 G til 2/3 av 2 G fra 1. februar 2020. Dette er samme ytelse som gis i kvalifiserings- og introduksjonsprogrammet for denne aldersgruppen.

Regjeringen foreslår også å avvikle ung ufør-tillegget for alle nye mottakere av arbeidsavklaringspenger, uavhengig av alder, med virkning fra 1. februar 2020. Ung ufør-tillegget utgjør 0,44 G og skal kompensere for varig inntektsbortfall for personer som har fått arbeidsevnen nedsatt i ung alder (før 26 år) på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte. Samtidig er arbeidsklaringspenger en midlertidig ytelse, og mottakerne har en uavklart arbeidsevne. I dag får om lag halvparten av de som får innvilget ung ufør-tillegget dette utbetalt først etter at perioden på arbeidsavklaringspenger er over, etter at retten til tillegget er avklart underveis i perioden. Å avvikle ung ufør-tillegget for mottakere av arbeidsavklaringspenger, vil bidra til å redusere sykdomsfokuset i denne perioden og økt fokus på oppfølging med sikte på overgang til arbeid eller utdanning. Den foreslåtte endringen gjelder kun ung ufør-tillegget under arbeidsavklaringspenger. Ung ufør-tillegget til uføretrygdede berøres ikke.

I tillegg til liten eller ingen arbeidserfaring, har unge mottakere av arbeidsavklaringspenger ofte en sammensatt og noen ganger diffus problematikk som ligger til grunn for deres nedsatte arbeidsevne. Regjeringen vil peke på at tett og god oppfølging er særlig viktig for å kunne bedre de unges arbeidsevne og hjelpe dem inn i arbeid eller utdanning. Dette var også bakgrunnen for ungdomsinnsatsen som regjeringen satte i gang i 2017, der formålet er å sikre unge raskere oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Tett og god oppfølging er av spesiell betydning for unge på helserelatert ytelser slik at deres periode som stønadsavhengige ikke er lengre enn nødvendig.

Ettersom tett og god oppfølging er svært viktig for å bedre denne gruppens muligheter til arbeid eller utdanning, foreslår regjeringen å benytte et beløp tilsvarende den innsparingen som følger av disse tiltakene i 2020 på forsterket oppfølging av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger. Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås følgelig økt med tilsvarende beløp. Det vises også til nærmere omtale av forslagene under programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet samt programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken.

Forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsavklaringspenger

Det framgår av Granavolden- plattformen at regjeringen vil vurdere en nasjonal forsøksordning hvor en andel av det statlige trygdebudsjettet overføres til utvalgte kommuner som får ansvar for å finansiere noe av trygden sammen med staten, og får beholde besparelsen dersom de lykkes i å hjelpe utsatte grupper inn i arbeidslivet. I en veiledende kunngjøring på Doffin høsten 2018 inviterte departementet forskningsmiljøer til å komme med råd og innspill til hvordan et forsøk kan utformes for å få pålitelig kunnskap om effekter, jf. omtale i Prop. 1 S (2018–2019). Kunngjøringen var basert på at et forsøk skal gå ut på å gi enkelte kommuner økt økonomisk ansvar for arbeidsavklaringspenger og undersøke om dette kan bidra til at flere inkluderes i arbeid og at antall stønadsmottakere dermed reduseres. Regjeringen har fortsatt til vurdering den konkrete innretningen av forsøket.

Plikt for kommunene til å stille krav om aktivitet

Stortinget har vedtatt en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til mottakere av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven, jf. Innst. 208 L (2014–2015). Regjeringen foreslo høsten 2016, og fikk Stortingets tilslutning til, at det i første omgang innføres en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad til mottakere under 30 år. Lovendringen ble innført fra 1. januar 2017. Regjeringen har i Granavolden-plattformen sagt at den vil stille krav om å delta i norskopplæring for mottakere av økonomisk sosialhjelp som på grunn av manglende norskferdigheter ikke er selvhjulpne. På bakgrunn av dette har departementet nylig sendt på høring forslag om endringer i aktivitetsplikten i sosialtjenesteloven for å bidra til at kommunen tar ansvar for å hjelpe og stille krav til mottakere av økonomisk sosialhjelp som trenger bedre norskkunsskaper for å komme i arbeid. Se nærmere omtale under punkt 6.2.4 Det sosiale sikkerhetsnettet.

Krav om bosted og opphold i Norge for rett til barne- og ektefelletillegg

Det framkommer av Granavolden-plattformen at regjeringen vil jobbe for tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser. Regjeringen har i Granavolden-plattformen også sagt at den vil iverksette tiltak for å unngå at barn mot sin vilje sendes til skoler i utlandet hvor de utsettes for vold og overgrep. Regjeringen har lagt fram en proposisjon, Prop. 129 L (2018–2019), hvor det foreslås å stille krav om bosted og opphold i Norge for rett til ektefelle- og barnetillegg. Budsjetteffektene som følge av krav om bosetting i Norge for mottakere av forsørgingstillegg til alderspensjon og uføretrygd er nærmere omtalt under kap. 2655, post 70 og kap. 2670, post 73. Det har ikke vært mulig å tallfeste budsjetteffekten av krav om bosetting og opphold i Norge for barn og ektefelle det mottas forsørgingstillegg for. Som følge av utgifter til implementering av regelverksendringene, foreslås en økning av Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning, se nærmere omtale under kap. 605, post 01.

Endringer i pleiepengeordningen

Pleiepengeordningen som erstatter tapt arbeidsinntekt for personer som har omsorg for barn som på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, er blitt vesentlig utvidet under denne regjeringen. Målgruppen ble utvidet i 2017, da man fjernet kravet om at barnets sykdom måtte være livstruende eller svært alvorlig, og varig syke barn ble omfattet generelt. Fra 1. januar 2019 kan pleiepenger ytes til barnet fyller 18 år.

Regjeringen foreslo i Prop. 116 L (2018–2019) endringer i folketrygdloven som legger til rette for foreldre som mottar pleiepenger og som har nattlig tilsyn eller må være i beredskap mens barnet har tilsyn av andre. Lovendringen trådte i kraft 1. juli 2019, og innebærer at det ved gradering av ytelsen tas hensyn til foreldre som ikke kan arbeide mens barna har tilsyn av andre, som følge av nødvendig nattevåk eller behov for å være i beredskap.

Det framgår av Granavolden-plattformen at regjeringen vil beholde pleiepengeordningen som en tidsubegrenset ytelse. Regjeringen har i Granavolden-plattformen sagt at den vil vurdere ordninger for økonomisk trygghet for foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter i dagens pleiepengeordning. Utredningen må ses i sammenheng med eksisterende ordninger for denne gruppen, og regjeringen vil utrede hvilke konsekvenser ulike innretninger kan få før et ev. forslag fremmes. Det vises for øvrig til omtale av vedtak 129, 10. desember 2018 i del I, punkt 4 Anmodningsvedtak.

6.2.2 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne

Endringer i grunnstønadsordningen

Formålet med grunnstønad etter folketrygdloven kapittel 6 er å kompensere for nødvendige, varige og løpende ekstrautgifter som funksjonshemmede og kronisk syke har. Grunnstønad gis etter seks satser.

Det har over tid skjedd store endringer i bruken av grunnstønadsordningen, både hva gjelder hvilke diagnoser stønadsmottakerne har og hvilke typer utgifter som dekkes. Det har over tid bl.a. vært en sterk vekst i antall personer som mottar stønad til fordyret kosthold ved diett. De fleste nye mottakere av grunnstønad får nå innvilget stønad til fordyret kosthold på grunn av cøliaki og andre glutenintoleranser. En ekstern gjennomgang av grunnstønadsordningen15 pekte på at satsnivået for ekstrautgifter ved glutenfri diett ble satt for nesten 20 år siden og at de faktiske merutgiftene er lavere enn stønaden som gis. Glutenfrie produkter har over tid blitt mer tilgjengelige på markedet, og prisen på disse produktene har falt. Forbruksforskningsinstituttet SIFO har på oppdrag av Arbeids- og sosialdepartementet kartlagt ekstrautgifter for nødvendig diett som følge av cøliaki.16 Utgangspunktet for beregningen har vært at den glutenfrie matkurven skal nå det samme målet for energiinntak som referansebudsjettets matkurv, og at den glutenfrie matkurven skal holde seg innenfor ernæringsanbefalingene når det gjelder energifordeling i kosten. SIFO har beregnet ekstrakostnaden ved et glutenfritt kosthold til i størrelsesorden 655 kroner per måned, eller 7 860 kroner per år.

Som følge av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2019 ble satsen for grunnstønad til fordyret kosthold ved glutenfri kost fra 1. mars 2019 redusert til sats 3 for personer i alderen 5–30 år og sats 2 for øvrige aldersgrupper, mot tidligere sats 4. Sats 3 utgjør i forslaget til statsbudsjett 1 372 kroner per måned fra 1. januar 2020 (16 464 per år) og sats 2 utgjør 1 047 kroner per måned (12 564 kroner per år).

Grunnstønadssatsen til fordyret kosthold ved glutenfri diett er, selv etter satsreduksjonen fra 1. mars 2019, vesentlig høyere enn den ekstrakostnaden som SIFO har beregnet for et glutenfritt kosthold. SIFOs beregninger har dokumentert at de reelle ekstrakostnadene ved glutenfri diett er lavere enn gjeldende satser, og dette gir et faglig grunnlag for å redusere satsen ytterligere. Regjeringen mener derfor at det er nødvendig å redusere satsene utover det som ble besluttet i Stortinget. Norsk cøliakiforening har anført at det er spesielt viktig at satsene for glutenfri kost tar høyde for ekstrautgifter knyttet til barn og unges deltakelse i sosiale sammenhenger. Av hensyn til barn og unges sosiale deltakelse foreslår regjeringen at satsnivået for barn og unge i aldersgruppen 5–30 år likevel settes høyere enn det som følger av SIFOs kartlegging, da denne ikke omfatter ekstrakostnader ved utespising og måltider utenfor hjemmet.

Regjeringen foreslår at grunnstønad til ekstrautgifter ved glutenfri kost for barn og unge i aldersgruppen 5–30 år reduseres til sats 2 og til sats 1 for øvrige aldersgrupper. Sats 2 utgjør i forslaget til statsbudsjett 1 047 kroner per måned fra 1. januar 2020 (12 564 kroner per år) og sats 1 utgjør 686 kroner per måned (8 232 kroner per år). Regjeringens forslag til satser for å dekke ekstrautgifter til fordyret kosthold ved glutenfri diett ligger høyere enn de ekstrakostnadene som SIFO har kartlagt og beregnet for et glutenfritt kosthold (i størrelsesorden 7 860 kroner per år). Endringen iverksettes fra 1. april 2020.

Det foreslås også to endringer for rett til grunnstønad etter folketrygdloven § 6-3 for ekstrautgifter d) til teksttelefon og i særlige tilfeller til vanlig telefon og e) ved bruk av proteser, støttebandasje o.l.

Se nærmere omtale av endringene i grunnstønadsordningen under programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

Hjelpemidler

Hjelpemidler og tilrettelegging er helt nødvendig for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta i samfunnslivet på lik linje som andre. Tiltak etter folketrygdloven kapittel 10 skal sikre at personer med varig nedsatt funksjonsevne får tilgang til nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å oppnå dette.

Det finnes i dag en rekke transportordninger for personer med en funksjonsnedsettelse. Disse har i hovedsak blitt etablert enkeltvis, og uten noen overordnet plan. Det er i noen grad også en viss overlapp mellom ordningene, og det er flere aktører som har ansvar for de ulike ordningene. Arbeids- og sosialdepartementet og Samferdselsdepartementet lyste høsten 2018 ut et forskningsoppdrag der det bes om en helhetlig gjennomgang av transportordningene for funksjonshemmede. Departementene har inngått avtale med SINTEF om oppdraget, og endelig rapport skal leveres i desember 2019. På bakgrunn av utredningen vil regjeringen vurdere å gjøre endringer i eksisterende transportordninger, eventuelt se på mulighetene for en bedre samordning av disse. Med en bedre samordning av tjenestene, vil brukerne kunne få et bedre og mer helhetlig transporttilbud, tilpasset den enkeltes behov.

Ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år ble innført fra 1. juli 2014. Bevilgningen er rammestyrt, som innebærer at Arbeids- og velferdsetaten kan iverksette stans i innvilgelsene av søknader om aktivitetshjelpemidler når bevilgningen er brukt opp, selv om vilkårene for å få tildelt aktivitetshjelpemidler er oppfylt. Ordningen har nå eksistert i fem år, og det er derfor ønskelig å gjennomføre en evaluering for å se på hvordan ordningen har fungert, herunder hvordan ordningen kan innrettes slik at flest mulig i målgruppen skal kunne motta aktivitetshjelpemidler. Evalueringen igangsettes høsten 2019. Det legges opp til at rapporten fra evalueringen vil kunne foreligge sommeren 2020. Brukerorganisasjonene FFO og Norges Handikapforbund vil bli involvert i arbeidet på egnet måte.

Innføring av faste satser for ordningen med stønad til barnebriller

Ordningen med stønad til barnebriller har hatt en sterk utgiftsøkning de senere årene. Utgiftene i 2017 og 2018 var hhv. 195 og 215 mill. kroner. Til sammenligning var utgiftene i 2008 70 mill. kroner. På bakgrunn av dette foretok Arbeids- og velferdsdirektoratet en gjennomgang av ordningen, som bl.a. avdekket at det ble gitt stønad til uforholdsmessig kostbare briller.

Fra 1. mars 2020 innføres det derfor en fast sats for ordinære briller, som settes til 1 200 kroner, og en sats for ekstra tilpassede briller, som settes til 2 400 kroner. Satsene gjelder utgifter til glass og innfatning.

Gjennomgangen viste også at det er behov for å se nærmere på praktiseringen av ordningen med stønad til barnebriller. Departementet vil derfor be Arbeids- og direktoratet vurdere om det er behov for å foreta endringer i retningslinjene.

Se nærmere omtale av endringene under programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

6.2.3 Pensjon

Pensjonspolitikken har som mål at pensjonssystemet skal være økonomisk og sosialt bærekraftig, og sikre både dagens og kommende generasjoner forutsigbare og gode pensjoner. Pensjonssystemet må derfor gi gode insentiver til arbeid, samtidig som det er fleksibelt slik man selv kan velge når og hvor stor andel som skal tas ut. Det må videre ha en god likestillings- og fordelingsprofil, oppleves som rettferdig, være mest mulig oversiktlig og forutsigbart, og ha god oppslutning i befolkningen.

Det er fra 2011 gjennomført en omfattende reform av pensjonssystemet som trygger framtidens pensjoner og bidrar til å styrke bærekraften. Reformen stimulerer til høy yrkesdeltakelse som igjen øker offentlige inntekter. Yrkesaktiviteten blant eldre har økt etter 2010, samtidig som reformen gir mulighet for en fleksibel overgang mellom arbeid og pensjon. Utgiftene til alderspensjon blir på lang sikt lavere enn om reformen ikke hadde blitt gjennomført, men utgiftene vil selv med pensjonsreformen fortsette å øke sterkt i årene framover som følge av en økende andel eldre.

På lang sikt er det særlig levealdersjusteringen som bidrar til innsparinger. Nye årskull av alderspensjonister må ved økende levealder utsette uttaket av pensjon for å få samme pensjon som eldre årskull. Den nye reguleringen av alderspensjon fra 2011 gjelder for alle alderspensjonister og demper utgiftsveksten de første årene. Det er rimelig at også dagens eldre bidrar til å sikre et bærekraftig pensjonssystem.

Regjeringen vil fullføre pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor, med et pensjonssystem som bidrar til at flere står lenger i arbeid.

Folketrygdens alderspensjon er bærebjelken i pensjonssystemet, og de øvrige pensjonsordningene er tilpasset denne. Innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden og levealdersjustering fra 2011 har gjort det nødvendig å justere en rekke tilstøtende ordninger, både i og utenfor folketrygden. Mye av dette arbeidet er gjennomført, men det pågår fortsatt arbeid på ulike områder som omtales nærmere nedenfor.

Offentlig tjenestepensjon

Regjeringen og partene i offentlig sektor kom til enighet om en ny pensjonsløsning for offentlig sektor av 3. mars 2018. Avtalen omfatter både alderspensjon og AFP. Som i dag vil reglene være like for kvinner og menn, og sikre en livsvarig utbetaling av pensjon. De nye ordningene gir bedre insentiver til å stå lenger i jobb, gjør det lettere for offentlig ansatte å kompensere for effekten av levealdersjusteringen og gjør det enklere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor.

Ny AFP utformes etter mønster av ny AFP i privat sektor og ny alderspensjon utformes som en påslagsordning hvor:

• alle år i jobb fram til 75 år gir pensjonsopptjening

• pensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden

• pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 år og kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.

Departementet fulgte opp avtalen med lovforslag i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordning, som ble vedtatt av Stortinget 5. juni, 2019 jf. lov 21. juni 2019 nr. 26, Lovvedtak 72 (2018–2019), Innst. 314 L (2018–2019) og Prop. 87 L (2018–2019). De nye ordningene gjelder fra 2020 og omfatter årskull født fra og med 1963.

I pensjonsavtalen 3. mars 2018 framgår det at regelverket for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere må tilpasses påslagsmodellen. I påvente av en endelig avtale om pensjon til personer med særaldersgrense har Stortinget vedtatt å videreføre en tidligpensjonsordning for personer med særaldersgrense for årene fram til fylte 67 år.

AFP i privat sektor

LO og NHO gjennomførte en evaluering av AFP-ordningen i 2017, og både LO og NHO konkluderte etter evalueringen med at ordningen etter omleggingen i 2011 i hovedsak har fungert som forutsatt, men at det er enkelte forhold ved dagens ordning som bør utredes videre. Dette gjelder bl.a. at AFP-ytelsen kan være uforutsigbar for arbeidstakerne og arbeidsgiverne, og at de ufonderte forpliktelsene i AFP-ordningen med uendret premie forventes å øke i årene fremover. I evalueringsrapporten er dette synliggjort ved beregninger som anslår at de ufonderte forpliktelsene kan øke fra 13 mrd. kroner i 2016 til mellom 40 og 60 mrd. kroner i 2040.

LO og NHO ble i tariffoppgjøret i 2018 enige om å gjennomføre en felles utredning av en ny AFP-modell. Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet bistår partene i utredningsarbeidet, under forutsetning av at ny AFP-ordning har et bærekraftig finansielt grunnlag over tid, understøtter målene med pensjonsreformen, herunder ved at den gir insentiver til å være i arbeid, og fungerer godt som en del av det samlede pensjonssystemet, jf. statsministerens brev til Riksmegleren 8. april 2018. Som det framgår av brevet legger regjeringen til grunn at statens økonomiske bidrag begrenses til det som med realistiske forutsetninger følger av en videreføring av dagens ordning.

Reform av ytelser til etterlatte

Regjeringen oppnevnte 2. oktober 2015 et offentlig utvalg med oppdrag å utrede etterlatteytelsene i folketrygden. Utvalget hadde i mandat å vurdere behovet for de enkelte etterlatteytelsene, og komme med tilråding om hvilke etterlatteytelser folketrygden skal ha i fremtiden og eventuelt utformingen av disse. Utvalget leverte sin rapport, NOU 2017: 3 Folketrygdens ytelser til etterlatte – forslag til reform, 2. februar 2017. Forslaget ble sendt på høring med høringsfrist 1. juni 2017.

Utvalgets forslag er til oppfølging i departementet, og det tas sikte på å følge opp utredningen med et lovforslag. I påvente av reform er det gitt midlertidige regler for gjenlevende uføre og alderspensjonister.

Gjenlevende i årskullene 1954 til 1957 som tar ut alderspensjon innen utløpet av 2019, kan ha rett til et eget gjenlevendetillegg. Utformingen av regelen innebærer at det fra 2020 bare gis eventuelle gjenlevenderettigheter for den delen av pensjonen som er opptjent etter gamle regler. En vurdering av hvilke regler som skal gjelde for gjenlevende i ny alderspensjon, vil bli omfattet av departementets forslag til en samlet reform av folketrygdens ytelser til etterlatte.

Gjenlevende uføre kan ha rett til et tidsbegrenset gjenlevendetillegg til sin uføretrygd. Det vil fortsatt bli innvilget gjenlevendetillegg til uføretrygd inntil nye regler er vedtatt.

Alderspensjon til forsørgere

Departementet sendte 17. september på høring et forslag om å avvikle reglene om tillegg i alderspensjon for forsørgere. Det framgår av Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) at spørsmålet om pensjonsnivået til pensjonister som forsørger ektefelle over 60 år vil bli vurdert sammen med folketrygdens etterlattepensjoner, forsørgingstillegg og andre familierelaterte ytelser. Departementet tar sikte på at oppfølgingen av denne høringen kan ses i sammenheng med oppfølgingen av innstillingen til etterlatteutvalget.

I høringsnotatet foreslår departementet at det ikke innføres ordninger i ny alderspensjon som gir høyere alderspensjon til pensjonister som forsørger ektefelle eller barn og at gjeldene regler skal fases ut på slik at det gir små forskjeller mellom påfølgende årskull.

Alderspensjon til uføre

Levealdersjustering av alderspensjonen innebærer at en må arbeide noe lengre for å få samme pensjon når befolkningens levealder øker, alternativt akseptere lavere pensjon. Dagens yrkesaktive er forventet å leve lengre enn tidligere generasjoner, og bedre helsetilstand i kombinasjon med lavere pensjonsnivåer for en gitt uttaksalder vil sannsynligvis medføre at flere kommer til å stå lengre i arbeid og dermed kompensere for hele eller deler av levealdersjusteringen. Personer som mottar uføretrygd har varig nedsatt inntektsevne, og har dermed ikke samme muligheten til å kompensere for effekten av levealdersjusteringen. En utvikling med forlenget yrkesaktivitet blant arbeidsføre vil dermed kunne føre til økende forskjell mellom uføres og arbeidsføres alderspensjonsnivå dersom opptjeningsreglene for uføre holdes uendret. På lengre sikt antar derfor Arbeids- og sosialdepartementet at det vil være behov for å skjerme uføre for deler av levealdersjusteringen eller på annen måte sikre et rimelig forhold mellom uføres og arbeidsføres alderspensjon.

Fordi det var usikkerhet knyttet til hvordan arbeidsføre ville tilpasse seg de nye reglene for alderspensjon, ble det i 2011 etablert en skjermingsordning for uføre under antakelse av at de arbeidsføre ville kompensere for deler av levealdersjusteringen. Skjermingsordningen gir et tillegg i alderspensjonen til personer som er født i 1944–1953 og som mottok uføretrygd ved fylte 67 år. Tillegget skjermer mottakerne for 0,25 prosentpoeng (om lag halvparten) av virkningen av levealdersjusteringen.

Departementet varslet i Prop. 1 S (2018–2019) at en skulle komme tilbake til Stortinget med en bred vurdering av uføres alderspensjon. Departementet viser i den forbindelse til høringsnotat om alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd, utsendt 17. september. Departementet konstaterer at det ikke har vært behov for å gi uføre i de årskullene som så langt har hatt overgang til alderspensjon en skjerming for levealdersjusteringen. Om ikke de arbeidsføres adferd endres i vesentlig grad, vil det heller ikke i de nærmeste årene være behov for å skjerme uføre fra effekten av levealdersjusteringen. Departementet har på bakgrunn av dette ikke fremmet forslag om å utvide dagens skjermingstillegg til også å omfatte årskull født 1954 og senere. Departementet vil følge utviklingen i avgangsmønster og gjennomsnittlige pensjonsnivåer videre, med mål om å sikre rimelige pensjonsnivåer etter hvert som levealderen øker.

Pensjonsordningene for sjømenn og fiskere

De årlige utgiftene til pensjoner og administrasjon dekkes løpende etter et utligningsprinsipp. Etter lov om pensjonstrygd for sjømenn § 8 er inntektene avgift på arbeidstakere og rederier, tilskudd fra trygdens fond og lovbestemte tilskudd fra staten. Trygden er garantert av staten. Det betyr at dersom de ordinære finansieringskildene ikke er tilstrekkelig til å dekke pensjonsforpliktelsene, plikter staten å dekke underskuddet.

Departementet fremmet forslag til ny pensjonsordning i Prop. 118 L (2018–2019) Endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn (ny pensjonsordning). Proposisjonen er oversendt Stortinget for behandling. Forslagene følger opp utredningen til et offentlig utvalg som har utredet en varig løsning for tilpasninger av pensjonstrygden for sjømenn til prinsippene i pensjonsreformen, og som leverte sin innstilling 17. desember 2014 (NOU 2014: 17 Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs). I proposisjonen foreslås det en ny pensjonsmodell for sjømenn, tilpasset pensjonsreformen og tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Lovforslaget legger til grunn at dagens finansieringsmodell videreføres ved at pensjonsutgiftene finansieres løpende og staten garanterer for pensjonsutbetalingene, og at forventede pensjonsutgifter ikke skal øke utover det som følger av dagens regler for opptjening og utbetaling. Ordningen er nå selvfinansierende, og foreliggende prognoser tilsier at den fortsatt vil være det fremover. Pensjonstrygden for sjømenn har iverksatt et arbeid med administrative og tekniske forberedelser knyttet til lovforslaget.

Pensjonstrygden for fiskere er en lovbestemt, pliktig tidligpensjonsordning (avtrappingspensjon) fra 60 til 67 år for personer som har eller har hatt fiske som hovednæring. Fiskere er normalt ikke ordinære lønnsmottakere (arbeidstakere) med fast inntekt. Fiskere som helt eller delvis har inntekt i form av lott blir i dag regnet som selvstendige næringsdrivende skatte- og trygderettslig. Pensjonstrygden er utligningsfinansiert, det vil si at ordningens inntekter i et år skal dekke pensjonsutgiftene i det samme året. Finansieringsgrunnlaget er en medlemspremie (7 183 kroner i 2019) fra fiskerne, en omsetningsavgift (0,25 pst. av førstehåndsverdien av råstoff levert fra norske fiskere) og et bidrag fra ordningens likviditetsfond. Medlemspremien har årlig blitt økt i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp.

Ordningen er forutsatt å være selvfinansierende. Effektivisering i næringen har imidlertid ført til en nedgang i antall aktive fiskere de siste 20–30 årene. Det har skapt en ubalanse mellom antall avgiftsbetalende fiskere og antall pensjonister, og pensjonsutgiftene har over noen år vært høyere enn inntektene. Det har derfor vært nødvendig med til dels betydelige bidrag fra likviditetsfondet. Fondet ble i sin tid bygget opp av den tidligere utførselsavgiften, som ble avviklet i 1993.

Pensjonstrygden er garantert av staten. Det vil si at dersom inntektene ikke er tilstrekkelig til å dekke pensjonsutgiftene, plikter staten å dekke underskuddet. Prognosene tilsier at likviditetsfondet vil være brukt opp i løpet av 2020. Om det ikke iverksettes utgiftdempende tiltak, vil statsgarantien utløses med et beløp på anslagsvis 52 mill. kroner i 2020, og deretter nær 70 mill. kroner årlig i de nærmeste årene. Ordningen forventes ut fra visse forutsetninger å komme i balanse igjen mot midten av 2030-tallet.

Arbeids- og sosialdepartementet har tidligere varslet en gjennomgang av pensjonstrygden for fiskere med sikte på å finne frem til en varig løsning, bl.a. i lys av pensjonsreformen, og næringen skal i forbindelse med dette arbeidet konsulteres på en egnet måte. Et alternativ til varig løsning som vurderes er å videreføre ordningen, men tilpasse pensjonsalderen til alderspensjonsordningene i folketrygden og de offentlige tjenestepensjonsordningene. Et annet alternativ som vurderes er å lukke ordningen, slik at den bare omfatter de av dagens medlemmer som er over en viss alder, noe som på sikt vil føre til en avvikling av ordningen. De som ved en slik løsning blir stående utenfor pensjonstrygden, vil imidlertid som andre selvstendig næringsdrivende kunne etablere en egen innskuddspensjonsordning. I tillegg vil de som privatpersoner kunne sikre seg en egen pensjon, bl.a. gjennom skattefavorisert individuell pensjonssparing.

I lys av at statsgarantien utløses i 2020, og at ordningen forutsettes å være selvfinansierende, foreslår departementet at medlemspremien for pensjonstrygden for fiskere økes med 25 pst. ut over den årlige reguleringen med grunnbeløpet i 2020 og at omsetningsavgiften økes fra 0,25 til 0,3 pst., mens alternativene for en varig løsning vurderes. Dette anslås å redusere statens utgifter til statsgaranti med 9 mill. kroner i 2020 og om lag 19 mill. kroner årlig fra 2021. Endringene bidrar dermed til en bedre balanse i kostnadsdelingen mellom næringen og staten.

Melding om trygdeoppgjøret

Regjeringen legger frem for Stortinget en melding om regulering av pensjoner mv. i 2019 i forbindelse med fremleggelsen av Prop. 1 S for 2020. Meldingen inneholder en redegjørelse for gjennomføringen og resultatet av trygdeoppgjøret, samt en redegjørelse for pensjonisters inntektsforhold.

Økt minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister

Fra 1. september 2019 er minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister økt med 4 000 kroner. For 2020 anslås helårseffekten å utgjøre 197 mill. kroner.

Regjeringen har de siste årene i flere omganger økt minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister for å styrke økonomien til de pensjonistene som er dårligst stilt. Økningen 1. september 2019 er den tredje økningen som gjennomføres for å bedre økonomien til denne gruppen.

6.2.4 Det sosiale sikkerhetsnettet

Det sosiale sikkerhetsnettet skal bidra til at alle får nødvendig bistand for å kunne delta i arbeidslivet og på andre arenaer i samfunnet.

Arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvaret for gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken og har en viktig rolle i forvaltningen av store deler av det sosiale sikkerhetsnettet. De sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen er det nedre sikkerhetsnettet i velferdsordningene. Sikkerhetsnettet omfatter også velferdstjenester og tiltak under andre departementer.

Frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører yter viktige bidrag for å hindre utenforskap, og er en del av samfunnets sikkerhetsnett.

Redusert risiko for at levekårsutfordringer går i arv

Norge er et land med høy sosial mobilitet, og tendensen til at ulikhet går i arv er svakere i Norge enn i mange andre land. Økonomisk vekst som har kommet brede lag av befolkningen til gode, høy sysselsetting og omfattende velferdsordninger har bidratt til at risikoen for å havne i fattigdom og utenforskap er mindre i Norge enn i de fleste andre land. Selv om omfanget av fattigdom og lavinntekt i Norge er begrenset, rammes likevel enkeltpersoner og familier av fattigdom. Fattigdom kan påvirke helse, utdanningsmuligheter og sosialt liv, og føre til utenforskap.

Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030 (Agenda 2030). Bærekraftsmål 1 om å utrydde fattigdom følges opp nasjonalt gjennom innsatsen for å redusere fattigdom og motvirke ulikhet.

Regjeringens mål er et samfunn med små forskjeller. Regjeringen vil redusere fattigdom og øke den sosiale mobiliteten gjennom å inkludere flere i arbeidslivet og redusere risikoen for at levekårsutfordringer går i arv. Regjeringens førsteprioritet i velferdspolitikken er å bekjempe fattigdom, særlig blant barnefamilier, og sørge for at færre faller utenfor samfunns- og arbeidsliv.

Regjeringen har lagt fram en melding til Stortinget om fordeling og sosial bærekraft i det norske samfunnet. Meld. St. 13 (2018–2019) tar opp ulikhet og lavinntekt i Norge i et internasjonalt perspektiv, og betydningen av arbeidsmarkedet, utdanning og trygdeordningene for fordeling og muligheter. Meldingen tar også opp ulikhet i helse, og demokratisk og sosial deltakelse. Meldingen presenterer regjeringens innsats for å bidra til sosial bærekraft og motvirke ulikhet og konsekvenser av ulikhet.

Universelle velferdsordninger for hele befolkningen fremmer likhet i muligheter og reduserer ulikhet. Økonomisk støtte til barnefamilier, gratis utdanning og gode studiefinansieringsordninger demper betydningen av familiebakgrunn og øker sosial mobilitet. Offentlige finansierte tjenester som utdanning, barnehager og helse- og omsorgstjenester legger til rette for deltakelse i arbeidslivet, likhet i muligheter og reduserer forskjeller i levekår. Folketrygdens stønadsordninger gir inntekt ved sykdom, arbeidsledighet, uførhet, tap av forsørger og høy alder. Skattesystemet bidrar til omfordeling gjennom finansieringen av offentlige tjenester og overføringer.

For de fleste husholdninger er arbeid den viktigste kilden til inntekt. Deltakelse i arbeidslivet gir enkeltmennesker et selvstendig økonomisk livsgrunnlag, muligheter til selvrealisering og sosial tilhørighet. Svak eller manglende tilknytning til arbeidslivet er en viktig årsak til lav inntekt, og kan føre til dårligere levekår, helse og livskvalitet. Bred deltakelse i arbeidslivet bidrar til å motvirke økonomiske og sosiale forskjeller. Regjeringen legger vekt på å skape et inkluderende arbeidsliv, der alle som kan deltar. Regjeringen har iverksatt en inkluderingsdugnad for å få flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CVen inn i ordinært arbeid. Ungdomsinnsatsen skal gi et tilbud til personer under 30 år som trenger hjelp til å komme i jobb eller skole. Se omtale under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Regjeringen vil hindre at store grupper faller fra eller blir stående utenfor arbeidslivet, og motvirke systematiske forskjeller i levekår mellom ulike grupper. Et av målene for regjeringens integreringsstrategi (2019–2022) er at flere innvandrere får et stabilt og godt fotfeste i arbeidslivet. For nærmere omtale se del III i denne proposisjonen og Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet.

Kunnskap, kompetanse og utdanning er de viktigste enkeltfaktorene som påvirker sosial mobilitet. Regjeringen gjennomfører en kompetansereform for at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet og for at flere skal stå lenger i arbeid. Regjeringen gjennomfører tiltak for å øke gjennomføringen av videregående opplæring. Regjeringen har gitt barnehagepolitikken en tydeligere sosial profil gjennom flere tiltak for å fjerne økonomiske hindringer for at barn får gå i barnehage. For nærmere omtale se del III i denne proposisjonen og Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet.

De fleste barn i Norge vokser opp i trygge familier med gode økonomiske vilkår. Samtidig er det familier som faller utenfor sosiale fellesskap på grunn av svak økonomi og dårlige levekår. Dette rammer barna. Det har over en tid vært en økning i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Arbeid er den viktigste faktoren for å forebygge fattigdom, også blant barn. Tiltak som bidrar til at foreldrene kommer i arbeid bedrer barnas og familiens levekår og muligheter, både på kort og lengre sikt.

Langvarig lavinntekt henger ofte sammen med andre levekårsutfordringer som familien har. Utfordringer knyttet til språk, helse, bolig og andre sosiale forhold kan innebære lavere levestandard og reduserte muligheter for barna til å delta på sosiale arenaer sammen med jevnaldrende. Dette kan ha negative konsekvenser for barnas levekår og livskvalitet, og påvirke barnas utvikling og livsmuligheter på lengre sikt. Regjeringen legger vekt på forebyggende innsats og på utdanning for å øke barns sosiale mobilitet og redusere risikoen for at levekårsutfordringer går i arv. Det sosiale sikkerhetsnettet og den forebyggende innsatsen rundt utsatte familier er styrket.

Regjeringen la våren 2015 fram strategien Barn som lever i fattigdom – regjeringens strategi (2015–2017). Strategien la vekt på forebyggende innsats for å motvirke at fattigdom går i arv og tiltak som kan dempe negative konsekvenser av fattigdom for barn og unge som vokser opp i fattigdom. Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge er styrket og er på om lag 313 mill. kroner i 2019. Regjeringen vil videreføre og forsterke innsatsen, og vil legge fram en ny samarbeidsstrategi for å bedre mulighetene til deltakelse og utvikling for barn i lavinntektsfamilier. Regjeringens hovedprioritering i 2020 er tiltak for å øke barns deltakelse i fritidsaktiviteter og redusere barnefattigdom. Se nærmere omtale i del III i denne proposisjonen og i Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet.

Arbeids- og velferdsforvaltningen skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Det har i perioden 2016–2018 vært gjennomført en systematisk utprøving av en helhetlig oppfølgingsmodell i NAV-kontor i prosjektet Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63.

Mange som står utenfor arbeidsmarkedet og har langvarig lav inntekt har helseproblemer og utfordringer knyttet til psykisk helse og rus. Helsetjenestene inkludert tjenestetilbudet til rusavhengige og tiltak innen psykisk helse bidrar til bedre levekår og til å styrke den enkeltes forutsetninger for å delta i arbeidslivet. Se omtale i del III i denne proposisjonen og i Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Innsatsen for å skape trygge og gode boforhold for alle og den boligsosiale innsatsen er viktig for å bedre levekårene for vanskeligstilte. Staten bidrar til områdesatsinger i enkelte områder i storbyene med særskilte levekårsutfordringer. Se omtale i del III i denne proposisjonen og i Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Den samlede og tverrsektorielle innsatsen mot fattigdom er nærmere omtalt i del III i denne proposisjonen.

De sosiale tjenestene i NAV-kontoret

Kommunene har gjennom sitt ansvar for de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen en sentral rolle i å fremme sosial og økonomisk trygghet. Dette ansvaret omfatter forebyggende sosialt arbeid og de individuelle tjenestene opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogram.

Et flertall av mottakere av økonomisk stønad har et midlertidig og forbigående hjelpebehov, og mottar stønad kun i en kort periode, noe som også er i tråd med formålet med ordningen. En betydelig andel mottar imidlertid stønad over lengre tid og har høy grad av stønadsavhengighet. Disse har gjennomgående svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og mange har helsemessige og sosiale problemer i tillegg.

En rapport utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet basert på en gjennomgang av saksmapper og intervjuer med langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp og ansatte ved seks NAV-kontor beskriver muligheter i regelverket for sosiale tjenester og hvordan dette regelverket etterleves av NAV-kontoret. En av utfordringene som framgår av rapporten er at det ofte gjøres standardisert utmåling av stønad og få konkrete individuelle vurderinger av hva slags aktivitetskrav som skal stilles som vilkår. Standardisering av disse vurderingene innebærer at de blir kortsiktige og at forutsetningene for å gjøre mottakeren selvhjulpen kan svekkes.

Arbeidet med kompetansehevende og andre tilretteleggende tiltak for de sosiale tjenestene videreføres. Viktige innsatsområder i 2020 skal være tiltak som understøtter lovens krav om individuelle vurderinger, barneperspektivet, og tilgjengelighet til tjenestene.

Kvalifiseringsprogrammet ble en lovpålagt oppgave for alle kommuner fra 2010. Programmet er innrettet mot personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Formålet med programmet er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Deltakelse i kvalifiseringsprogrammet er en rettighet for de som fyller vilkårene i loven.

Antall deltakere i programmet har de senere årene stabilisert seg på mellom 5 000 og 6 000, som er lavere enn ved innføringen av programmet. Det framgår av en rapport fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at det er stor variasjon i hvordan NAV-kontorene arbeider med programmet. Det rapporteres om flere utfordringer, bl.a. knyttet til kompetansen om lovverket og forståelsen av programmet som en lovbestemt rettighet. Tiltak for å øke kunnskapen om kvalifiseringsprogrammet videreføres.

Det er fra 1. januar 2019 innført enkelte endringer i regelverket for kvalifiseringsprogrammet. Endringene gjelder inngangsvilkår, varighet og innhold i programmet, og skal samlet sett bidra til å gjøre programmet mer fleksibelt og tilgjengelig enn i dag.

Stortinget har vedtatt en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet for alle mottakere av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven, jf. Innst. 208 L (2014–2015).

Kommuner som har erfaringer med å stille vilkår om aktivitet, kan vise til gode resultater, og da særlig for unge sosialhjelpsmottakere. Dette var bakgrunnen for at regjeringen høsten 2016 foreslo, og fikk Stortingets tilslutning til, at det i første omgang innføres en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til mottakere av økonomisk stønad under 30 år Aktivitetsplikt for denne gruppen ble innført fra 1. januar 2017.

En delrapport fra evalueringen fra juni 2019 basert på casestudier fra seks NAV-kontor beskriver hvordan lovendringen har blitt implementert, hva som har fungert godt og områder hvor ansatte og brukere mener det er rom for forbedringer. De ansatte ved kontorene er generelt positive til aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Aktivitetsplikten bidrar til å strukturere arbeidet mot at flere får støtte til å komme i jobb eller over i andre typer tiltak og ordninger. Synet på aktivitetsplikten er mer sammensatt blant brukerne. Innholdet i aktivitetsplikten og bruken av sanksjoner ser ut til å være avgjørende momenter for brukernes syn. Sluttrapport fra evalueringen skal foreligge høsten 2020 og vil omfatte en analyse av effektene av lovendringen på sysselsetting, inntekt og overgang til utdanning for målgruppen.

For en vellykket integrering er det viktig at de som bor i Norge lærer seg norsk og kommer i arbeid eller utdanning. Regjeringen har i Granavolden-plattformen sagt at den vil stille krav om å delta i norskopplæring for mottakere av økonomisk sosialhjelp som på grunn av manglende norskferdigheter ikke er selvhjulpne. På bakgrunn av dette har departementet nylig sendt på høring forslag om endringer i aktivitetsplikten i sosialtjenesteloven for å bidra til at kommunen tar ansvar for å hjelpe og stille krav til mottakere av økonomisk sosialhjelp som trenger bedre norskkunnskaper for å komme i arbeid. Det foreslås å innføre en plikt for kommunene til å stille vilkår om norskopplæring dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen. Plikten skal gjelde den som har hatt rett og plikt til introduksjonsprogram. Det foreslås videre at kommunen skal få en plikt til å vurdere å stille vilkår om norskopplæring for alle andre som ikke er selvhjulpne fordi de ikke kan norsk. Det tas sikte på at endringene i første omgang skal gjelde for stønadsmottakere under 30 år.

Statens helsetilsyn har besluttet at fylkesmennene i 2020 skal gjennomføre landsomfattende tilsyn med tilgjengeligheten til de sosiale tjenestene i NAV-kontoret.

I Granavolden-plattformen fastslås det at barnetrygden for barn fra null til fylte seks år skal økes i stortingsperioden, og at regjeringen vil sørge for at dette også kan komme familier som er avhengige av økonomisk sosialhjelp til gode. Under Barne- og familiedepartementets kap. 845 Barnetrygd, post 70 Tilskudd foreslår regjeringen å øke barnetrygden for barn opp til fylte seks år med 300 kroner per måned med virkning fra 1. september 2020. Dette utgjør en årlig økning på 3 600 kroner. For å tydeliggjøre at kommunene skal la dette komme sosialhjelpsmottakere til gode, vil de statlige veiledende satsene for økonomisk stønad til livsopphold for kategorien barn 0–5 år bli økt tilsvarende fra samme tidspunkt. Kommunene har uansett rett og plikt til alltid å gjøre individuelle vurderinger av behov, og til å bruke skjønn ved utmåling av stønad. Med unntak av barns inntekter, har kommunene også rett til å vurdere inntektsgrunnlaget, herunder om barnetrygden skal inkluderes.

Sosialt entreprenørskap

Sosiale entreprenører utvikler og tar i bruk nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige utfordringer. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å bedre betingelsene for sosiale entreprenører slik at de kan bidra til å løse sosiale utfordringer i samfunnet, særlig ved å få flere inn i arbeidslivet.

Som ledd i oppfølgingen av rapporten Samarbeid om sosialt entreprenørskap fra en tverrdepartemental arbeidsgruppe ledet av Arbeids- og sosialdepartementet, er det i 2019 igangsatt en kartlegging av omfang og erfaringer med samarbeid mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og sosiale entreprenører om tiltak for å inkludere flere i arbeid og samfunnsliv. Rapport fra denne kartleggingen skal foreligge høsten 2019.

Arbeids- og velferdsdirektoratet forvalter et tilskudd til sosiale entreprenører og sosialt entreprenørskap rettet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Tilskuddsordningen videreføres i 2020. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63.

Velferdsobligasjoner brukes om resultatbaserte avtaler mellom flere parter, som oftest offentlige myndigheter, investorer/stiftelser og private eller ideelle tjenesteleverandører, og har som formål å løse sosiale problemer på en ny måte. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet satt i gang et arbeid med et pilotprosjekt med formål å teste ut velferdsobligasjoner som modell for utvikling og finansiering av nye tiltak for å forebygge tilbakefall til kriminalitet. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63.

6.3 Et sikkert og seriøst arbeidsliv

De fleste i Norge arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold. Arbeidsforholdene er jevnt over bedre enn i andre land. Selv om helhetsbildet er bra er det likevel store variasjoner mellom yrker og bransjer. Vi står derfor fortsatt overfor viktige utfordringer når det gjelder å bidra til et seriøst, trygt og fleksibelt arbeidsliv. I tillegg til innsatsen mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet, samt myndighetenes oppfølging og regulering av arbeidsforhold og sikkerhet, vil også innsatsen knyttet til det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet bidra til målet om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

For en nærmere omtale av arbeidsmiljøtilstanden, se Del I punkt 3.3. For omtale av det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, se omtalen under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

6.3.1 Fleksibilitet og trygge rammer i arbeidslivet

Regjeringen legger til rette for et arbeidsliv med både trygghet og fleksibilitet for arbeidstakere, seriøse arbeidsgivere og et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid. Sysselsettingsandelen i Norge er høy sammenlignet med mange andre europeiske land, og den har økt det siste året. Norge har et arbeidsmarked som gjennomgående fungerer godt. Norsk arbeidsliv kjennetegnes av raske omstillinger og høye krav i jobben, samtidig som de fleste arbeidstakere opplever stor grad av selvbestemmelse i sin arbeidssituasjon (Faktaboka 2018, STAMI). Utviklingen går i retning av økende spesialisering og høyere krav til kompetanse. Behovet for, og mulighetene til, mer fleksibilitet i arbeidslivet er økende. Mange arbeidstakere ønsker mer fleksibilitet for å gjøre det enklere å kombinere jobb og privatliv.

Regjeringen vil legge til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet, og vil fortsette arbeidet med å modernisere og tilpasse regelverket til et omstillingsdyktig og velfungerende arbeidsliv.

Arbeidstid

Arbeidstidsbestemmelsene i lov og avtaleverk skal sikre vern av arbeidstakere. Reglene ivaretar også arbeidstakernes og virksomhetenes behov og ønsker om fleksibilitet. Arbeidstidsbestemmelsene har betydning for gjennomføringen av sentrale politiske mål om høy sysselsettingsandel og best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser.

Etter arbeidstidsutvalgets utredning, NOU 2016: 1 Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet har regjeringen fulgt opp flere av utvalgets anbefalinger. Arbeids- og sosialdepartementet har også gjort andre endringer i arbeidstidsreguleringene for å sikre fleksibilitet og åpne for tilpasninger der det er nødvendig.

Heltid/deltid

Andelen deltidsansatte i norsk arbeidsliv er på om lag 25 pst. Det aller meste av deltidsarbeidet i Norge er frivillig. Fra 2016 til 2017 gikk tallet på undersysselsatte17 ned med 15 000 personer, mens det økte med 5 000 personer fra 2017 til 2018. Fra 2. kvartal 2018 til 2. kvartal 2019 er det en økning på 8 000 undersysselsatte personer. Ufrivillig deltid er en utfordring for de som rammes, og det er flest kvinner som arbeider deltid. Forskjellen avtar imidlertid bl.a. i takt med at flere kvinner har fått høyere utdanning. Det har blitt over 60 000 flere heltidssysselsatte kvinner fra 2013 til 2018. I samme periode har andelen av de sysselsatte kvinnene som arbeider deltid sunket fra 40 pst. til 37 pst.18.

Arbeidsmiljøloven har siden 2005 hatt regler som gir deltidsansatte rett til å få utvidet sin stilling framfor at arbeidsgiver gjør en ny ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten er et av flere virkemidler for å legge til rette for heltidsarbeid. En lovendring fra 2014 gir deltidsansatte, som de siste tolv månedene jevnlig har arbeidet utover den avtalte arbeidstiden, rett til å få utvidet sin stilling tilsvarende det som har vært den faktiske arbeidstiden. En lovendring som trådte i kraft 1. januar 2019 fastslår at en deltidsansatt også kan ha fortrinnsrett til bare en del av en utlyst stilling.

Tilknytningsformer i arbeidslivet

Hovedregelen i norsk arbeidsliv er at arbeidstakere skal ha fast ansettelse. Slik er det også i praksis. Nærmere 80 pst. av alle sysselsatte har enten fast ansettelse i heltidsstilling, fast ansettelse i deltidsstilling over 20 timer i uken eller er selvstendig med egne ansatte eller innen primærnæringene. Andelen med fast tilknytning til arbeidslivet er høyere i Norge enn gjennomsnittet for OECD- og EU-landene19.

Midlertidig ansatte utgjorde 7,8 pst. av alle ansatte i andre kvartal 201920. Andelen har gått ned over tid, fra om lag 13 pst. på midten av 1990-tallet til om lag 8 pst. i dag. Kartlegginger viser at det har vært små endringer i bruken av midlertidig ansettelse siden lovendringen i 2015, da det ble innført en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil tolv måneder. Det ble samtidig innført regler om karantene og kvote for denne adgangen. Endringene av reglene om midlertidig ansettelse skal evalueres i samarbeid med partene i arbeidslivet. Departementet vil følge utviklingen på området videre og har satt i gang et nytt kartleggingsprosjekt om utviklingen i tilknytningsformene i arbeidslivet som gjelder perioden fram til 2022.

Om lag 1,5–2 pst. av årsverkene i norsk arbeidsliv utføres av arbeidstakere som leies ut fra bemanningsforetak. Erfaringsmessig svinger etterspørselen etter bemanningsforetakenes tjenester med konjunkturene. Innen bygge- og anleggsnæringen har det imidlertid i lengre tid vært en økende bruk av innleie. Innleide arbeidstakere står for om lag 6 pst. av årsverkene innen bygg. Andelen er høyere om en bare ser på arbeider- og håndverkeryrkene. I Oslo-området ligger bruken av innleie innen bygg klart høyere enn landsgjennomsnittet21. Bruken av innleie fra bemanningsforetak var økende i 2017 og 2018. Bransjestatistikken fra NHO Service og handel viser en nedgang i innleieaktiviteten fra starten av 2019.

Det er bred enighet om at bruk av innleie av arbeidskraft ikke skal erstatte faste ansettelser, men være et supplement i særskilte situasjoner. For å sikre klarere rammer og større forutsigbarhet for både arbeidstakere og virksomheter i bemanningsbransjen, samt å redusere den høye innleieandelen i bygge- og anleggsvirksomhet ble det vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven i juni 2018. Forslagene ble fremmet av regjeringen i Prop. 73 L (2017–2018) Endringer i arbeidsmiljøloven (fast og midlertidig ansettelse og innleie fra bemanningsforetak), og var forberedt gjennom en bred høring og flere møter med partene i arbeidslivet. Ved behandling i Stortinget ble regjeringens forslag vedtatt når det gjelder en presisering i arbeidsmiljøloven av hva fast ansettelse innebærer, samt en presisering av at arbeidsavtalen skal gi forutsigbarhet for når arbeid skal utføres også der arbeid skal utføres periodevis. Stortinget vedtok dessuten at alle virksomheter som ønsker å inngå lokal avtale om tidsbegrenset innleie, må være bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven. Endringene trådte i kraft 1. januar 2019.

Departementet varslet i Prop. 73 L (2017–2018) også et arbeid med tiltak for bedre kontroll og håndheving for å redusere ulovlig innleie. Et forslag om å gi Arbeidstilsynet kompetanse til å føre tilsyn med, gi pålegg og reaksjoner for brudd på innleie- og likebehandlingsreglene ble sendt på høring 6. juni 2019, med høringsfrist 15. september. Departementet har også satt i gang en kartlegging av hvordan reglene om midlertidig ansettelse og innleie fra bemanningsforetak etterleves og håndheves.

Regjeringen har nedsatt et partssammensatt utvalg som skal vurdere ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Utvalget skal bl.a. beskrive og vurdere relevante utviklingstrekk og eventuelle utfordringer i arbeidslivet når det gjelder tilknytningsformer og virksomhetsorganisering, herunder vurdere om det gjeldende rammeverket for tilknytningsformer er tilstrekkelig tydelig, hensiktsmessig og tilpasningsdyktig for dagens og framtidens arbeidsliv. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. juni 2021.

Varsling

Regler og mekanismer for dialog og medbestemmelse mellom arbeidstakere og ledelsen er generelt godt utviklet i norske virksomheter. Gode, reelle muligheter til å si fra om feil og mangler er et vesentlig trekk ved et godt arbeidsmiljø og en sunn bedriftskultur. Arbeidstakere som melder fra om kritikkverdige forhold i virksomheten kan bidra til at lovbrudd, korrupsjon og annen uakseptabel adferd blir avdekket og opphører. Forskning indikerer22 at om lag 25 pst. av de som varsler blir utsatt for negative reaksjoner som følge av varslingen. Det er viktig at arbeidstakere som varsler om slike forhold har et godt vern, og regjeringen har iverksatt flere tiltak for å sikre dette vernet.

God kunnskap om varsling kan bidra til å bedre håndteringen av varslingssaker og de som er involvert, og det å øke kunnskapen om varsling er derfor et viktig fokusområde. Det er Arbeidstilsynet som veileder om arbeidsmiljølovens varslingsregler til varslere, arbeidsgivere og andre aktører. Arbeidstilsynet har bygget opp en egen servicefunksjon i tilknytning til sin svartjeneste som har spesialkompetanse på varsling. Videre har Arbeidstilsynet, med innspill fra partene i arbeidslivet, utviklet et seminar med mål om å øke arbeidsgiveres og virksomheters kompetanse om varsling. Siden oktober 2018 er det gjennomført 30 veiledningsseminarer for både private og offentlige virksomheter, og det er planlagt flere seminarer. Arbeidstilsynet har ledet et prosjekt som skal bidra til økt samarbeid mellom relevante myndigheter og tilsyn for bedre informasjon og samhandling om varsling. Formålet med arbeidet er at varslere som henvender seg til offentlige myndigheter, blir fulgt opp på en god og mer samordnet måte. Prosjektet har resultert i en handlingsplan som det nå arbeides med å følge opp. Sammen med partene i arbeidslivet er Arbeidstilsynet også i gang med å utvikle en nasjonal veileder om varsling.

For å styrke vernet av varslere i norsk arbeidsliv ble det vedtatt endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling i juni 2019. Forslagene ble fremmet av regjeringen i Prop. 74 L (2018–2019) Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling), og var en oppfølging av de fleste forslagene i Varslingsutvalgets innstilling23.

Ved behandlingen i Stortinget ble regjeringens forslag om å ta hensynet til et godt ytringsklima inn i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse vedtatt. Stortinget vedtok også å utvide varslingsbestemmelsenes virkeområde til å omfatte visse grupper som ikke er arbeidstakere i lovens forstand. Videre ble det vedtatt å lovfeste innholdet i begrepene «kritikkverdige forhold», «forsvarlig fremgangsmåte» og «gjengjeldelse», som alle er sentrale begreper i varslingsregelverket. Samlet sett vil presiseringene av disse begrepene gi et tydeligere og mer forutsigbart regelverk, noe som vil styrke varslernes situasjon og gjøre det enklere for virksomhetene å håndtere varsling på en god måte. Det ble dessuten vedtatt regler om arbeidsgivers plikter etter å ha mottatt et varsel, som innebærer at arbeidsgiver skal sørge for at varselet blir undersøkt innen rimelig tid, og påse at den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Stortinget vedtok videre å innføre et objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap etter gjengjeldelse. Endelig ble det vedtatt å ta inn et krav i bestemmelsen om varslingsrutiner om at rutinene skal beskrive arbeidsgivers saksbehandling av et varsel. Lovendringene trer i kraft 1. januar 2020.

Endringene i lovreglene og Arbeidstilsynets innsats knyttet til varsling, herunder utarbeidelse av en nasjonal veileder, bidrar til en oppfølgning av Stortingets anmodningsvedtak nr. 93 (2018–2019) om årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Regjeringen vil også følge opp forslaget fra Varslingsutvalgets flertall om å etablere et lavterskeltilbud for saker om brudd på gjengjeldelsesforbudet ved varsling gjennom en nemndsløsning. Framfor å etablere en ny egen varslingsnemnd ønsker regjeringen å bygge på en eksisterende nemnd, og det er igangsatt at arbeid med å utrede aktuelle løsninger. For at en nemnd skal kunne være operativ fra 2020 foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner til oppstartsutgifter, jf. omtale under kap. 601, post 21.

EU har vedtatt et direktiv om vern av personer som varsler om brudd på nærmere angitt EU-regelverk. Regjeringen er i gang med å vurdere om, og eventuelt i hvilken grad, dette er relevant for det norske regelverket.

6.3.2 Seriøse og anstendige arbeidsvilkår

De aller fleste i Norge har gode og anstendige arbeidsvilkår. Useriøsitet er likevel en utfordring i deler av arbeidslivet, og innebærer bl.a. brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven om arbeidskontrakter, arbeidstid, overtid mv. Det kan også innebære mangler ved opplæring, sikkerhetstiltak og innkvartering som arbeidsgiver har ansvar for. Utenlandske arbeidstakere med begrensede språkkunnskaper og manglende kunnskap om rettigheter og plikter i det norske arbeidslivet er særlig utsatt for useriøs virksomhet. Konsekvensene er alvorlige. Det kan føre til utnyttelse av arbeidstakere, virke konkurransevridende, svekke rekrutteringen til utsatte yrker og bransjer, og seriøse virksomheter kan tape oppdrag og kunder til useriøse aktører. Arbeidstilsynets egne funn fra tilsyn i 2018 viser en lavere andel regelverksbrudd knyttet til lønns- og arbeidsvilkår enn i foregående år. Utfordringene krever likevel fortsatt kontinuerlig og bred innsats, og Arbeidstilsynet vil derfor fortsette med de aktivitetene som vil gi forventet best resultat.

Allmenngjøring av tariffavtaler er et viktig virkemiddel for å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. Det er Tariffnemnda, som et uavhengig forvaltningsorgan, som fastsetter allmenngjøringsforskrifter. Etter krav fra en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon kan Tariffnemnda fastsette at lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter. Det er nå allmenngjorte forskrifter i ni bransjer. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fører tilsyn med etterlevelsen av forskriftene.

For å styrke innsatsen for ryddige og anstendige arbeidsforhold, og for å bekjempe kriminalitet i arbeidslivet, la regjeringen i 2015 fram en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet. Denne ble utarbeidet etter dialog med hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Strategien ble revidert i 2017 og sist i februar 2019, jf. også pkt. 1.1.3 om innsatsen mot arbeidslivskriminalitet nedenfor. I den reviderte strategien er det lagt økt vekt på forebyggende innsats og tiltak for å gjøre markedet for de useriøse og kriminelle så lite som mulig.

Regjeringens mål er at det skal bli enklere å være seriøs og vanskeligere å være useriøs. Politiet, Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Arbeidstilsynet har som oppfølging av regjeringens strategi fått i oppdrag å utvikle en felles forebyggende strategi mot arbeidslivskriminalitet. Samarbeid med organisasjonene i arbeidslivet og informasjon til forbrukere vil være en del av dette arbeidet.

Flere undersøkelser viser at mange oppdragsgivere ikke er gode nok til å følge opp krav til lønns- og arbeidsvilkår i sine kontrakter. Offentlig sektor er en betydelig markedsaktør og har et særlig ansvar for å sørge for ryddige og seriøse forhold i norsk arbeidsliv. Fra 1. januar 2017 er regelverket for offentlige anskaffelser endret slik at det stilles strengere krav til bestillere og leverandører. I 2018 og 2019 er det gitt en fellesføring i tildelingsbrevene til alle statlige virksomheter om at de skal gjennomføre anskaffelsene sine på en måte som motvirker arbeidslivskriminalitet. Arbeids- og sosialdepartementet har i 2018 i samarbeid med KS, Arbeidstilsynet og Difi, utviklet en ny veileder om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Formålet er å sette oppdragsgivere i kommunesektoren bedre i stand til å etterleve forskriften om lønns- og arbeidsvilkår både ved inngåelse og i oppfølging av offentlige kontrakter. Dette arbeidet er for øvrig også en oppfølging av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjoner om myndighetenes arbeid mot sosial dumping i offentlige anskaffelser.

Ved at offentlige og private oppdragsgivere, samt forbrukere, får bedre informasjon og kunnskap om hvordan de kan velge seriøse og lovlydige tjenestetilbydere, kan de bidra til å motvirke useriøsitet.

Det er viktig at utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere kjenner til sine plikter og rettigheter i det norske arbeidslivet. Informasjonstilbudet til denne gruppen er styrket. Gjennom servicesentrene for utenlandske arbeidstakere (SUA) samarbeider Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og Utlendingsdirektoratet om å gi informasjon og veiledning. SUA er også viktig for å avdekke ulovlige arbeidsforhold og identitetsjuks. Disse etatene, samt Arbeids- og velferdsetaten, skal videre gjennomføre et målrettet informasjonsarbeid overfor utenlandske arbeidstakere for å sette ytterligere fokus på rettigheter og plikter for arbeidstakere i Norge. Det nye europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA) vil bl.a. også kunne bidra til økt informasjonsutveksling og samarbeid for å hindre grenseoveskridende arbeidslivskriminalitet. Jf. også omtale i del I kap. 2 samt omtale av SUA under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Treparts bransjeprogrammer – samarbeid om innsats i utsatte bransjer

Treparts bransjeprogrammer er et viktig virkemiddel for å målrette innsatsen overfor de deler av arbeidslivet hvor utfordringene er størst, og for å mobilisere arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter til i felleskap å dokumentere og ta fatt i felles erkjente utfordringer knyttet til arbeidsforhold og arbeidsmiljø. Treparts bransjesamarbeid er i første rekke et operativt samarbeid mellom partene og myndighetene om å utvikle nye innfallsvinkler, arbeidsformer og metoder og hvor målet er å bidra til bedre resultater enn det myndighetene og partene kan oppnå hver for seg. Arbeidstilsynet tilrettelegger aktiviteten fra myndighetenes side.

Det første bransjeprogrammet ble etablert som et pilotprosjekt i renholdsbransjen allerede fra høsten 2010, og ble en varig ordning fra 2012. I 2014 ble det etablert bransjeprogrammer innen uteliv og deler av transportnæringen, og fra høsten 2018 for bilbransjen. På oppdrag fra bransjeprogrammene gjennomføres det jevnlig kartlegginger av arbeidsforholdene i de ulike bransjene. Det er også gjennomført og iverksatt flere informasjons- og veiledningstiltak for å bedre arbeidsforholdene i bransjene. Videre fremmer bransjeprogrammene forslag om tiltak for å oppnå ryddige lønns- og arbeidsforhold. Godkjenningsordningen i renholdsbransjen ble innført i 2012. I 2018 ble ordningen styrket og forbudet mot kjøp av renholdstjenester fra ikke-godkjente virksomheter ble utvidet til å omfatte forbrukere.

Treparts bransjeprogrammer er etablert som en langsiktig satsing. Selv om flere av bransjeprogrammene har vært operative i flere år, gjenstår det fortsatt utfordringer i disse bransjene. Som varslet i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, skal det gjennomføres en evaluering av treparts bransjeprogram som arbeidsform. Oppdraget er tildelt Deloitte AS, som skal levere sin rapport april 2020.

Organisert arbeidsliv – oppfølging av anmodningsvedtak nr. 437, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortinget med forslag som bidrar til at organisasjonsgraden kan økes, som en anerkjennelse av betydningen av at mange arbeidstakere velger å være fagorganisert.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Erklæring fra Regjeringen Solberg.

Det vises til orientering om oppfølgingen i Prop. 1 S (2018–2019).

Regjeringen mener det er en konkurransefordel for Norge at vi har et likestilt og inkluderende arbeidsliv med høy organisasjonsgrad. Gjennom samarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter har Norge skapt et av verdens mest moderne og omstillingsdyktige arbeidsmarkeder. Regjeringen vil legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid.

Organisasjonsgradene i norsk arbeidsliv er høye i internasjonal målestokk. Det siste tiåret har organisasjonsgraden for arbeidstakere ligget stabilt på 49–50 pst. I 2018 er organisasjonsgraden for arbeidstakere anslått av Fafo til å være 48,9 pst. Det er store variasjoner mellom land, men det har vært en markert nedgang i OECD-området samlet, der organisasjonsgraden er blitt halvert siden 1985. Det er bare land med egne forsikrings- eller dagpengeordninger knyttet til fagforeningsmedlemskap som har høyere organisasjonsgrad enn Norge. På arbeidsgiversiden har det vært en betydelig økning i de private bedriftenes organisasjonsgrad, fra om lag 50 pst. på 1980-tallet til rundt 70 pst. i dag.

Likevel er det utviklingstrekk som gjør at det kan være grunn til å se nærmere på utfordringer med å opprettholde, og eventuelt styrke, organisasjonsgradene i arbeidslivet. Det er lavere organisering i privat tjenesteyting og i mindre virksomheter hvor det ikke er tariffavtaler eller lokale tillitsvalgte. Selv om holdningene til fagorganisering i hovedsak er positive blant arbeidstakere, er det en tendens til at færre ønsker å ta på seg lokale tillitsverv.

Utfordringene er tatt opp i drøftinger mellom myndighetene og partene i arbeidslivet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. Det er satt ned en egen arbeidsgruppe under rådet for å se nærmere på hva myndighetene og partene kan gjøre sammen og hva organisasjonene selv vil sette i verk. Det er enighet om at det kreves et kontinuerlig arbeid for å fremme et organisert arbeidsliv og styrke organisasjonsgradene i arbeidslivet. Derfor vil temaet følges opp i den løpende dialogen mellom myndighetene og partene, bl.a. innenfor rammen av Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. Det vil bl.a. bli gjennomført et kartleggingsprosjekt i samarbeid mellom departementet og partene om arbeidsgiveres holdninger og tilslutning til tariffavtaler. På denne bakgrunn fremmes forslag om å oppheve det tidligere vedtaket, jf. forslag til romertallsvedtak.

Regjeringen har i tillegg også satt ned et partssammensatt utvalg som skal behandle utviklingen av nye tilknytningsformer i arbeidslivet og nye måter å organisere virksomheter på, jf. omtale under punktet om tilknytningsformer i arbeidslivet. Utvalget skal se på om dagens rammeverk er tilstrekkelig tydelig, forutsigbart og hensiktsmessig i møte med framtidens arbeidsliv, herunder også hvordan ordningene for å ivareta arbeidstakeres medvirkning og medbestemmelse fungerer. I samarbeid med partene i arbeidslivet gjennomfører Arbeids- og sosialdepartementet flere forskningsprosjekter for å få oppdatert kunnskap om det organiserte arbeidslivet, erfaringer med allmenngjøringsordningen, medvirkning og medbestemmelsesordninger og utviklingen i bruken av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet.

6.3.3 Innsats mot arbeidslivskriminalitet

Arbeidslivskriminalitet skal avdekkes og bekjempes

Arbeidslivskriminalitet innebærer handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter. Et karakteristisk trekk er at det foregår systematiske brudd på lover og regler som gjelder en rekke ulike områder og dette er gjerne utført organisert, på måter som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen. Basert på tall fra 2018 ser det ifølge de samarbeidende etatene ut til at omfanget ikke lenger er økende, og at tiltakene slik ser ut til å ha en effekt. Arbeidslivskriminalitet er likevel fortsatt et stort problem med alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet for øvrig. Tilbakemeldingene fra virksomhetene er at kontrolletatene er mer synlige enn før og det oppleves å være høyere risiko for å bli oppdaget.

Regjeringen vil føre en aktiv politikk for å bekjempe arbeidslivskriminalitet med målrettede tiltak, økt kontroll og samarbeid mellom myndigheter og arbeidslivets parter. Innsatsen er forsterket i statsbudsjettet for 2019 og gjennom den reviderte strategien mot arbeidslivskriminalitet som ble lagt fram i februar 2019. En sentral del i strategien er bedret koordinering mellom de offentlige etatene, slik at deres felles innsats blir så slagkraftig og effektiv som mulig. Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten samarbeider om å identifisere kriminelle aktører og nettverk. Det er etablert syv arbeidslivskriminalitetssentre (a-krimsentre) hvor disse etatene og andre offentlige myndigheter samarbeider om analyse, etterretning og felles kontroller. I tillegg skjer det også et operativt samarbeid mot arbeidslivskriminalitet flere andre steder i landet. Oppfølgingen av de sakene som avdekkes skjer i stor grad i linjen i hver enkelt etat. Etatene utarbeider felles handlingsplaner mot arbeidslivskriminalitet, og har utarbeidet en felles styringsmodell for a-krimsentrene. Innsatsen rettes både mot sentrale trusselaktører i markedet, utenlandske arbeidstakere, oppdragsgivere og forbrukere.

Andre relevante myndigheter deltar også i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet, dette gjelder bl.a. Statens vegvesen, Tolletaten, Utlendingsdirektoratet, Mattilsynet, DSB og kommunene. Det er også igangsatt tiltak for å redusere arbeidslivskriminalitet i samferdselssektoren, bl.a. ved styrket kontrollvirksomhet på veitransportområdet. I 2018 ble det utarbeidet handlingsplaner som skal sikre økt samhandling om kontroll på veitrafikkområdet. Statens vegvesen har bl.a. opprettet en egen krimenhet for sitt ansvarsområde.

Informasjonsdeling er en viktig forutsetning for at etatene skal kunne jobbe mer effektivt. Det gjennomføres derfor et arbeid med å styrke mulighetene for at etatene kan dele taushetsbelagte opplysninger. For å få en mest mulig effektiv innsats mot kriminelle aktører er det viktig for etatene å bruke de virkemidlene og sanksjonene som de samlet sett disponerer på en effektiv måte. Det er i gang et samarbeid mellom påtalemyndigheten, politiet og kontrolletatene om å utnytte sanksjonsmulighetene på en mer helhetlig måte. Som et ledd i å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet er det også etablert et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Analyse- og etterretningssenteret skal utarbeide nasjonale trussel- og risikovurderinger og samle etterretning som vil gi et grunnlag for etatenes oppfølging. Politiet, Skatteetaten, Tolletaten, Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten deltar i dette arbeidet. Det skal gjennomføres en evaluering av NTAES i 2020.

I 2017 tok regjeringen et initiativ overfor EU-kommisjonen om en styrket europeisk innsats mot arbeidslivskriminalitet. Det foreslås et tettere samarbeid med EU og de enkelte medlemsland om innsats mot grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet. Ett av forslagene er at det bør vurderes å utarbeide en samlet strategi mot arbeidslivskriminalitet på europeisk nivå. Et annet forslag er styrket samarbeid med tilsynsmyndigheter i andre land. Det er bl.a. inngått samarbeid med tilsynsetater i Litauen, Latvia, Estland, Romania, Bulgaria og Polen. EU besluttet i juni 2019 å etablere et europeisk arbeidsmarkedsbyrå, European Labour Authority (ELA). Dette samarbeidsorganet vil bl.a. kunne bidra til styrking av felles innsats mot grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet, herunder ved økte muligheter for samarbeid mellom de nasjonale arbeidstilsynene. Norge deltar allerede aktivt på de samarbeidsarenaer som vil inngå i arbeidsmarkedsbyrået, og det foreslås å styrke innsatsen knyttet til norsk deltakelse i byrået. Se nærmere omtale under del I, pkt. 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Oppfølging av ILO og FNs bærekraftsmål om arbeidstakerrettigheter

I 2019 er det markert at det er hundre år siden den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) ble opprettet. Norge har medvirket aktivt siden starten. ILO er en viktig arena for å fremme grunnleggende rettigheter i arbeidslivet og trepartssamarbeidet. Myndighetene og partene i arbeidslivet samarbeider om norsk oppfølging. I juni avholdt ILO sin 108. internasjonale arbeidskonferanse, og vedtok bl.a. en konvensjon om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet, jf. del III. På konferansen ble det også vedtatt en 100-årserklæring for framtidens arbeidsliv.

FN har utviklet et sett med bærekraftsmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Delmål 8.8 omhandler behovet for å beskytte arbeidstakerrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, herunder arbeidsinnvandrere og særlig kvinnelige arbeidsinnvandrere, samt arbeidstakere i vanskelige arbeidsforhold. Norge har gjennom sin arbeidslivsmodell, med samarbeid mellom arbeidslivets parter og myndighetene, en helhetlig tilnærming hvor beskyttelse av arbeidstakerrettigheter og like konkurransevilkår for bedrifter er viktig. De lover, forskrifter, strategier og handlingsplaner som er utarbeidet og implementert, sikrer den store majoriteten av arbeidstakere i Norge et trygt og sikkert arbeidsmiljø i samsvar med mål 8.8. For noen deler av norsk arbeidsliv har vi imidlertid utfordringer med useriøsitet og arbeidslivskriminalitet, og dette kan svekke måloppnåelsen. Innsatsen knyttet til utfordringer med useriøsitet og arbeidslivskriminalitet i norsk arbeidsliv vil bl.a. også støtte opp om dette, jf. omtalen over. For en samlet omtale av bærekraftsmålene vises til Nasjonalbudsjettet for 2020, se også del III.

6.3.4 Sikkerhet i petroleumssektoren

Redusert risiko for storulykke i petroleumssektoren

Over tid har HMS-nivået i petroleumsvirksomheten utviklet seg i en positiv retning, og myndighetene og partene er enige om at sikkerhetsnivået i næringen i Norge er høyt.

Storulykkeindikatoren, som reflekterer både antall alvorlige hendelser og hendelsenes potensial med tanke på tap av liv, viser en positiv utvikling over tid. Nivået i 2018 er signifikant lavere enn gjennomsnittet i perioden 2008–2017. Dette indikerer at næringen er blitt bedre til å styre forhold som påvirker fremtidig risiko knyttet til storulykker. Det er samtidig viktig å understreke at på tross av positive resultater innen disse indikatorene, representerer petroleumsindustrien en høyrisikoindustri der aktiv og kontinuerlig forebygging og styring er nødvendig for å redusere risiko.

Risikoen knyttet til arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten har også i hovedsak hatt en positiv utvikling, men næringen har likevel fortsatt arbeidsmiljøutfordringer på flere områder. Siden 2010 har det vært to dødsulykker i norsk petroleumsvirksomhet. I 2018 var det registrert 25 alvorlige personskader, mot 29 i 2017. Det har vært et økende antall varsler og bekymringsmeldinger de siste årene, og spørreundersøkelsen i forbindelse med Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) 2015 og 2017 viser bl.a. at det er utfordringer når det gjelder arbeidsmiljø, HMS-klima og opplevd risiko. Petroleumstilsynet har også erfart et økende press på partssamarbeidet, spesielt i forbindelse med effektivisering og nedbemanning.

Petroleumsnæringen er en syklisk bransje som over tid gjennomgår endrings- og effektiviseringsprosesser. Endringene kan bl.a. dreie seg om nedbemanning, teknologiutvikling, investeringsreduksjoner, endringer i aktivitet og endret organisering av arbeid. Endringstakten er i perioder høy, og flere endringsprosesser kan foregå samtidig. Dette gjør endringsprosessene komplekse, og det kan være utfordrende å gjennomføre helhetlige vurderinger av hvilke HMS-konsekvenser endringene kan få.

Kunnskap og ny teknologi er i rask utvikling i petroleumsvirksomheten. Teknologiutvikling bidrar til høyere HMS-nivå og effektivitet i petroleumsvirksomheten, men kan også medføre nye utfordringer som næringen må håndtere. Det er en økende bruk av digitale teknologier, og de siste årene har det i økende grad blitt utviklet og tatt i bruk nye driftskonsepter som enklere innretninger. Bruken av såkalte flerbruksfartøy i petroleumsvirksomheten har fått mye oppmerksomhet. Departementet satte ned en partssammensatt arbeidsgruppe som la fram sin rapport i juli 2019. Arbeidsgruppen viser til at fartøysaktiviteten knyttet til konstruksjon, vedlikehold og inspeksjon fikk en betydelig nedgang etter oljeprisfallet i 2014. Markedet har stabilisert seg og en forventer en økning i fartøysaktivitet fremover. Arbeidsgruppen har kommet fram til en felles beskrivelsen av den faktiske utviklingen. Det er imidlertid fortsatt uenighet mellom partene i spørsmålet om den rettslige reguleringen. Regjeringen vil følge opp dette temaet videre i den kommende stortingsmeldingen om den maritime politikken.

Økende bruk av digitale teknologier gjør petroleumsindustrien mer utsatt som følge av sårbarheter i IKT-systemer og avanserte digitale trusler. Endringene i risikobildet krever at aktørene løpende har oppmerksomhet mot å forbedre sin IKT-sikkerhet og evne til å håndtere uønskede digitale hendelser.

Norsk petroleumsvirksomhet er regulert gjennom lover og forskrifter som innebærer at alle sentrale aktiviteter i alle faser av petroleumsvirksomheten krever tillatelser, samtykker og godkjenninger fra myndighetene. Systemet bidrar til å gi myndighetene god styring og kontroll med petroleumsvirksomheten, fra leting etter petroleumsforekomster, utbygging og utvinning til avslutning av virksomheten.

Regjeringens ambisjon er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på HMS. Denne ambisjonen er et tydelig signal om at petroleumsnæringen ikke kan ta et høyt sikkerhetsnivå for gitt, men må jobbe kontinuerlig for stadig forbedring. Både Stortinget og en samlet næring stiller seg bak denne ambisjonen jf. Meld. St. 12 (2017–2018) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. I meldingens gis en bred gjennomgang av HMS-tilstanden i næringen og en vurdering av tilsynsoppfølging og regelverk, samt ulike tiltak for videre oppfølging.

HMS-regimet i petroleumsvirksomheten har bred støtte, og anses å ha hatt stor betydning for den positive utviklingen og det høye sikkerhetsnivået vi har i norsk petroleumsvirksomhet. En grunnleggende faktor for regimet er at det er virksomhetene selv som er ansvarlig for sikkerheten i norsk petroleumsvirksomhet. Myndighetenes strategi for kontinuerlig forbedring av sikkerhetsnivået er derfor å ansvarliggjøre aktørene i næringen slik at disse til enhver tid opptrer forsvarlig og i samsvar med regelverket. Myndighetenes oppfølging kommer i tillegg til, og ikke som erstatning for selskapenes oppfølging av egen virksomhet.

Et velfungerende partssamarbeid er en viktig forutsetning for HMS-regimet i norsk petroleumsvirksomhet. God og åpen kommunikasjon og gjensidig tillit og respekt for hverandres roller og ansvar bidrar til dette. Det er samtidig viktig at samarbeidet mellom myndighetene og partene også bidrar til topartssamabeidet i de enkelte selskapene, og at organisasjonene tar ansvar for å følge opp HMS-arbeidet i egen virksomhet og blant medlemmene.

HMS-regimet er også utgangspunkt for Petroleumstilsynets tilsynsstrategi, og myndighetenes oppfølging skal være sterkt og tydelig når virksomhetene ikke etterlever regelverket og når grunnlaget for tilliten svekkes. Petroleumstilsynet må på en aktiv måte ta stilling til bruk av virkemidler og reaksjonsformer som bidrar til at virksomhetene utbedrer de forhold som er påpekt og som bidrar til å underbygge virksomhetenes eget ansvar for sikkerheten.

Myndighetenes oppfølging må ligge i forkant av utviklingen i næringen og baseres på de aktuelle risikoforhold. Kunnskap om risiko er et viktig grunnlag for næringens prioriteringer og myndighetenes oppfølging. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) er et viktig grunnlag for felles virkelighetsforståelse av risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet. RNNP må derfor sikres høy kvalitet og legitimitet. Myndighetene har iverksatt et prosjekt for videreutvikling av RNNP.

Kunnskapsutvikling legger grunnlaget for å identifisere utfordringer, iverksette målrettede tiltak og videreutvikle sikkerhetsnivået. Myndighetenes bidrag til forskningen knyttet til HMS i petroleumsvirksomheten er i hovedsak organisert som del av Forskningsrådets store petroleumsprogram, PETROMAKS 2, jf. nærmere omtale under programkategori 09.00.

På bakgrunn av endringene i petroleumsnæringen og de samlede HMS-utfordringene foreslår regjeringen å styrke Petroleumstilsynet med 6 mill. kroner (inkl. mva) fra 2020. Se nærmere omtale i Del I punkt 2 og under kap. 642.

Programkategori 09.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på postgrupper

Kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet

• Overført fra 2018 til 2019:

• Post 01: 9 839 000 kroner

Arbeids- og sosialdepartementets oppgaver og prioriteringer følger av politikken som utformes og de mål som er fastsatt for arbeids- og velferdspolitikken.

Administrasjonens hovedoppgave er å tilrettelegge for en kunnskapsbasert, samordnet og helhetlig politikk på departementets ansvarsområde. Departementet skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for politisk ledelse. Det skal være en tydelig og forutsigbar etatsstyrer og forvalter av gjeldende lover og annet regelverk.

Rapport 2018

Per 1. oktober 2018 var det 194 ansatte. Kvinneandelen var på 62,4 pst. Det vises til omtale av kjønnsfordeling for de ulike stillingskategoriene i Del III, punkt 10 Likestilling og mangfald.

Regnskapet for 2018 under kap. 600, post 01 viste et forbruk på 224,3 mill. kroner. Midlene er nyttet til å dekke departementets ordinære driftsutgifter. Av det totale regnskapet ble 169,7 mill. kroner nyttet til å dekke lønn og sosiale kostnader og 54,6 mill. kroner til å dekke andre driftskostnader.

Budsjettforslag 2020

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker de ordinære driftsutgiftene som er nødvendige for at departementet skal kunne ivareta sine oppgaver. De største driftsutgiftene er knyttet til lønn, husleie, tjenesteavtaler med Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og utvalgsutgifter.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,156 mill. kroner som følge av at deler av fellestjenestene i departementsfellesskapet endres fra brukerfinansiering til bevilgningsfinansiering, jf. omtale i Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S (2019–2020). Det foreslås å øke bevilgningen tilsvarende under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 01 Driftsutgifter.

For 2020 foreslås en bevilgning på 219,3 mill. kroner.

Kap. 3600 Arbeids- og sosialdepartementet

Det er ikke ført inntekter på dette kapitlet i 2018.

Bevilgningen under kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet, post 01 Driftsutgifter kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3600, post 02, jf. romertallsvedtak II.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv.

• Overført fra 2018 til 2019:

• Post 21: 428 000 kroner

Allmenn omtale

Sektorprinsippet i norsk forskningspolitikk innebærer at departementet har et overordnet ansvar for forskning for sektoren og egne ansvarsområder. Ansvaret innebærer å bidra til forskning og kompetansebygging for sektoren, og å sørge for forskning for politikkutvikling og forvaltning. Myndigheter og forvaltningen selv utgjør en stor del av egen sektor og er viktige brukere av forskningens resultater.

Forskning og kunnskapsutvikling er et virkemiddel for å nå de fastsatte målene for arbeids- og velferdspolitikken, jf. målomtalen i del I Innledende del. Kunnskapsutviklingen skal bidra til god forståelse av hvordan samfunn, arbeidsmarked og arbeidsliv utvikler seg, herunder bidra til å avdekke årsaker og drivkrefter bak utviklingen. Videre skal forskning og annen kunnskapsutvikling bidra til treffsikker politikk, tjenester og tiltak i møtet med store samfunnsutfordringer. Eksempler er utfordringer og muligheter knyttet til globalisering og migrasjon, endringer i demografi og teknologi, digitalisering samt nødvendig omstilling i norsk økonomi og arbeids- og næringsliv.

Departementet og sektoren trenger et variert kunnskapsgrunnlag med god kvalitet for at det skal fungere som grunnlag for beslutninger og veivalg. Noen områder er avhengig av forutsigbar og løpende statistikkproduksjon. Andre områder, som for eksempel arbeidsmarkedstiltak og reguleringer i arbeidslivet, må jevnlig evalueres og vurderes mht. måloppnåelse og effekt. Større samfunnsutfordringer og utviklingstrekk må møtes med langsiktig forskning basert på omfattende datagrunnlag og empiri.

Departementet ivaretar sektoransvaret for forskning og kunnskapsutvikling hovedsakelig gjennom fire virkemidler/aktører:

• Norges forskningsråd

• Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Departementets egne anskaffelser

Rapportering, strategier og tiltak for 2020

Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 inneholder tiårige mål og prioriteringer og tre opptrappingsplaner for perioden 2019–2022. Planen gir uttrykk for hva regjeringen mener er særlig viktig å prioritere den kommende fireårsperioden. For nærmere omtale av regjeringens forslag til oppfølging av langtidsplanen i 2020 og den samlede FoU-innsatsen, se del III, kap. 5, i Prop. 1 S for Kunnskapsdepartementet. Arbeids- og sosialdepartementet bidrar til forskning og kunnskapsutvikling på flere av områdene som er omtalt i langtidsplanen. Det vises spesielt til de deler av planen som omtaler betydningen av forskning og kunnskapsutvikling for å møte samfunnsutfordringer på områder som bærekraftig velferd, arbeidsinkludering, fornyelse og bedre tjenester i offentlig sektor, integrering, utenforskap, fattigdom, samt helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

Departementets FoU-strategi for perioden 2019–2023 gjør rede for hvordan departementet vil ivareta sektoransvaret for forskning og strategiske kunnskapsbehov. I strategiperioden og framover skal departementet utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for bredden i sektoransvaret og samtidig prioritere et godt kunnskapsgrunnlag for målet om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Et godt kunnskapsgrunnlag må være relevant for måloppnåelse og av høy vitenskapelig kvalitet. Høy kvalitet i forskningen er en forutsetning for god nytteverdi for sektorens brukere og for at forskere skal kunne anvende resultater i den videre forskningen.

Departementet har ulike virkemidler som enkeltvis og i sammenheng skal bidra til at sektoransvaret ivaretas og kunnskapsbehov dekkes. Departementets tildelinger til Norges forskningsråd skal i hovedsak bidra til langsiktig og målrettet kompetanse- og kunnskapsoppbygging innenfor departementets sektor og ansvarsområder. Det vises til omtale av Norges forskningsråd under kap. 601, post 50.

Departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet har som hovedformål å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og forvaltning på kort og mellomlang sikt. Anskaffelsene er ofte knyttet til pågående eller kommende utviklingsprosesser samt dagsaktuelle problemstillinger som krever presise beskrivelser av kunnskapsbehov. Det vises til omtale under kap. 601, post 21.

Arbeids- og velferdsdirektoratets midler til forsknings- og utredningsaktiviteter omtales under kap. 605, post 22. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal gjennom sin rolle som rådgiver og faglig premissleverandør for departementet arbeide for at egen virksomhet er kunnskapsbasert, og har over tid bygget opp sin kunnskapsfunksjon. Direktoratet skal som hovedregel ha ansvar for evalueringer av virkemidler, tjenester og tiltak på arbeids- og velferdsforvaltningens områder. Dette innebærer både kjøp av forskning i markedet og bruk av direktoratets egne utrednings- og analysekompetanse.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet og et sentralt kunnskapsorgan for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Det overordnede målet for STAMI er å frambringe og å formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. STAMI bistår med kvalitetssikret fagkunnskap til bl.a. departementet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, bedriftshelsetjenesten og partene i arbeidslivet. Det vises til omtale av STAMI under kap. 643.

Deltakelse i internasjonale organisasjoner er også en kilde til kunnskap for departementet. Departementet bevilger tilskudd til internasjonale organisasjoner under kap. 601, post 70.

Departementet yter tilskudd til Senter for seniorpolitikk, hvorav en andel går til forsknings- og utviklingsarbeid. Det vises til omtale under kap. 601, post 72.

Regjeringen og partene i arbeidslivet har inngått en ny avtale om et mer inkluderende arbeidsliv for perioden 2019–2022. Utgifter til arbeid med kunnskapsutvikling i IA-avtalen, samt enkelte administrative utgifter knyttet til oppfølging av avtalen, finansieres over kap. 601. Det vises til omtale under postene 22 og 71.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Allmenn omtale

Posten finansierer departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet. Hovedformålet med anskaffelsene er å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og praksis. Posten dekker hele bredden av departementets fagområde, men faglig fokus og innretning vil variere over tid avhengig av departementets kunnskapsbehov og kommende utviklingsprosesser. Posten finansierer hovedsakelig forskningsoppdrag, kunnskapsinnhenting i regi av utvalg og andre utviklingsprosesser, samt statistikk og analyser av utviklingen på departementets ansvarsområder. Årlig finansieres også internasjonalt samarbeid om utvikling og utveksling av kunnskap på departementets fagområde. Det omfatter bl.a. samarbeid i regi av OECD, ILO og EU-kommisjonen. Posten finansierer også kunnskapsoversikter og formidlingsaktiviteter.

På noen utvalgte områder har departementet valgt å inngå langsiktige forskningsavtaler som i særlig grad skal bidra til systematisk oppbygging og vedlikehold av kompetanse og kunnskap i forskningsmiljøene og i departementet. Avtalene gir noe større rom for forskerinitierte problemstillinger og vinklinger enn det som er vanlig innenfor mer konkrete forsknings- og analyseoppdrag.

Rapport

Nedenfor gis eksempler på prosjekter som ble ferdigstilt i 2018/2019:

• Utvikling av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet (Fafo, SNF)

• Evaluering av NAVs anskaffelse av nye avklarings- og oppfølgingstiltak

• (Proba Samfunnsanalyse)

• Utredning om regler for personvern i lover som forvaltes av NAV (OsloMet, UiT)

• Investing in Youth: Norway (OECD)

• Arbeidsmarkedsstatistikk om overgang til pensjon (SSB)

• Flere kunnskapsoppsummeringer som grunnlag for

• NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring. Tiltak for økt sysselsetting.

Budsjettforslag 2020

Deler av midlene på posten er bundet til å finansiere inngåtte avtaler og aktivitet som videreføres fra 2019. Det omfatter bl.a. innhenting av statistikk og analyser for å belyse status, utviklingstrekk og utfordringer på departementets ansvarsområder, evalueringer og flerårige forskningsavtaler. Eksempler på langsiktige forskningsavtaler som følges opp i 2020 er:

• Kollektive aktører og reguleringer (Fafo)

• Pensjon og yrkesaktivitet blant eldre (SSB, ISF, Fafo, Frischsenteret)

• Tilknytningsformer i arbeidslivet (ISF)

Departementet viderefører delfinansieringen av forløpsdatabasen FD-Trygd og MOSART-modellen i Statistisk sentralbyrå. FD-Trygd er en viktig kilde til data om arbeidsmarkedstilpasningen til målgrupper for arbeidsmarkedspolitikken, og for trygdeforskningen. Departementet henter inn kunnskap gjennom bruk og utvikling av MOSART-modellen bl.a. for å kunne vurdere langsiktige effekter av pensjonsreformen.

Nye kunnskapsbehov og prosjekter som skal finansieres over posten i 2020 planlegges høsten 2019.

Posten foreslås styrket med 3 mill. kroner til etablering av et lavterskeltilbud for saker om gjengjeldelse på grunn av varsling. Stortinget vedtok i juni 2019 regjeringens forslag i Prop. 74 L (2018–2019) Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling), jf. Innst. 315 L (2018–2019). Det er i proposisjonen bl.a. varslet en videre prosess for etablering av et lavterskeltilbud for saker om gjengjeldelse på grunn av varsling, og at det tas sikte på at disse sakene legges til en eksisterende nemnd. Den nærmere utformingen av et slikt tiltak er nå til vurdering i departementet, og det tas sikte på at saken sendes på høring høsten 2019. Det tas videre sikte på påfølgende lovforslag, slik at ny ordning kan iverksettes raskt. For at en utvidelse av dagens nemndsordning raskt skal kunne være operativ, vil det for 2020 være behov for en bevilgning til oppstartskostnader på om lag 3 mill. kroner. Midlene foreslås for 2020 plassert under kap. 601, post 21.

For 2020 foreslås en bevilgning på 59,6 mill. kroner.

Post 22 Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres

Bevilgningen på posten dekker utgifter til kunnskapsutvikling i IA-avtalen 2019–2022, samt enkelte andre utgifter knyttet til oppfølging av avtalen. For en nærmere omtale av selve avtalen, som ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet i desember 2018, vises det til hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

For å oppnå målene for avtalen, må innsats og virkemidler på alle nivåer bygge på relevant kunnskap. I avtalen er det enighet om å satse på utvikling av bedre data- og kunnskapsgrunnlag. Det skal i den forbindelse satses på kunnskapsutvikling innenfor avtalens innsatsområder, og også kunnskap om tiltak på arbeidsplassen og om partssamarbeidet på arbeidsplassnivå. I tillegg kan det være behov for å utvikle et bedre data- og statistikkgrunnlag innenfor IA-avtalens område.

Som en del av IA-avtalen er det etablert bransjeprogrammer i syv bransjer. Tilskuddsmidler under ordningen bevilges under en egen post, kap. 601, post 71, mens utgifter til forvaltning av tilskuddsordningen, kunnskapsutvikling og evaluering av bransjeprogrammene bevilges under post 22.

Oppfølging av IA-avtalen innebærer et omfattende arbeid både for partene og myndighetene. Deler av de administrative utgiftene knyttet til dette finansieres over bevilgningen på denne posten, herunder utgifter til faggruppen og koordineringsgruppen for IA-avtalen.

Budsjettforslag 2020

I tråd med IA-avtalen er det lagt til grunn at det skal benyttes 21 mill. kroner i 2020 til satsingen på et bedre data- og kunnskapsgrunnlag.

Det er videre i tråd med IA-avtalen lagt til grunn at det skal benyttes 80 mill. kroner til bransjeprogrammer fra 2020, hvorav 10 mill. kroner benyttes til felles kunnskapsutvikling og evaluering av bransjeprogrammene, samt forvaltning av tilskuddsordningen. Bevilgningen til tilskuddsordningen på 70 mill. kroner er omtalt under post 71.

I statsbudsjettet for 2019, jf. Prop. 48 S (2018–2019) og Innst. 230 S (2018–2109), er det bevilget 2 mill. kroner under kap. 601, post 70 til utvikling av kursmodul i sykmeldingsarbeid i regi av Senter for Kvalitet i Legekontor. I tråd med IA-avtalen skal det ikke prioriteres ytterligere midler til dette formålet i gjenstående deler av avtaleperioden. Departementet foreslår derfor at disse midlene omdisponeres til kap. 601, post 22 fra og med 2020 for å dekke utgifter til oppfølging av avtalen.

For 2020 foreslås en bevilgning på 33 mill. kroner.

Post 50 Norges forskningsråd

Allmenn omtale

Norges forskningsråd (Forskningsrådet) er en sentral aktør i det norske forsknings- og innovasjonssystemet og et viktig virkemiddel for å nå regjeringens forskningspolitiske mål. Regjeringen har fastsatt fem mål for Forskningsrådet. Målene er:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving

Målene er felles for alle departementene. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet utarbeidet et styringssystem for departementenes styring av Forskningsrådet. Arbeids- og sosialdepartementet styrer sine midler til Forskningsrådet i tråd med dette. Samlet måloppnåelse for Forskningsrådets virksomhet i 2018 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2020. Departementets tildelinger til Forskningsrådet skal i hovedsak bidra til langsiktig og målrettet kompetanse- og kunnskapsoppbygging innenfor departementets sektor og ansvarsområder.

Bevilgningen fra Arbeids- og sosialdepartementet under post 50 går til programmer beskrevet nedenfor. Forskningsrådet har lagt om sitt interne styringssystem. Divisjonsstyrene og programstyrene er avviklet og erstattet med 15 porteføljestyrer. Hvert porteføljestyre har ansvar for en portefølje av programmer og andre aktiviteter innenfor et tematisk område eller et fagområde. Departementet har observatørrolle i porteføljestyret for Velferd, kultur og samfunn.

Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM II)

VAM II er en ny satsing på arbeids- og velferdsforskningen og en videreføring av forskningsinnsatsen til de avsluttede programmene VAM, Sykefravær, arbeid og helse samt Evaluering av pensjonsreformen (EVAPEN), alle finansiert med midler fra Arbeids- og sosialdepartementet. Det nye programmet organiseres som en løpende satsing med treårige handlingsplaner. Programmet skal gi kunnskap om hvordan bl.a. demografi, globalisering, omstilling i økonomien, migrasjon og teknologiske endringer påvirker hvordan arbeidsmarked og arbeidsliv utvikler seg og fungerer, hvordan arbeidskraften utvikles og utnyttes og hvordan store velferdsordninger påvirkes når det gjelder økonomisk bærekraft, måloppnåelse og effektivitet samt legitimitet. Programmet skal følge opp Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 og målet om å møte store samfunnsutfordringer og sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Regjeringen vil øke kunnskapen om hva som kan bidra til at færre faller utenfor arbeidslivet og at flere står lenger i arbeid.

HelseVel og praksisrettet FoU for utvikling av helse- og velferdstjenestene

Som en oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd ble programmet Praksisrettet forskning og utvikling for helse- og velferdstjenestene (PraksisVel) etablert i 2012. Målet med satsingen er å styrke forskningen for helse- og velferdstjenestene, i tillegg til å utvikle utdanningene innenfor dette fagfeltet. PraksisVel skal bidra til samarbeid mellom forskning, utdanning, yrkesutøvere og brukere, og styrke praksisrettet forskning og kunnskapsbasert praksis. Tjenestene og ytelsene fra arbeids- og velferdsforvaltningen er en del av praksisfeltet i denne satsingen.

Satsingen ble i 2015 innlemmet i programmet Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL). Programmets innretning og prioriteringer skal bl.a. følge opp den langsiktige prioriteringen Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Forskningssvake og tverrsektorielle områder er vektlagt.

Forskning om Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten – delsatsing under PETROMAKS 2-programmet

Forskning med hovedvekt på helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten har siden 2002 hovedsakelig vært organisert som del av de store petroleumsforskningsprogrammene i Forskningsrådet (PETROMAKS/PETROMAKS2) finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet. HMS-forskningen i PETROMAKS blir fulgt opp av en egen referansegruppe med koblinger til partene i næringslivet. Fra og med 2016 har FoU-innsatsen innenfor helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten vært et eget temaområde på linje med fire andre forskningstema innen naturvitenskap og teknologi i PETROMAKS2. Det innebærer at det nå er en løpende satsing med treårige programplaner.

Behovet for ny kunnskap for å opprettholde det høye nivået på helse, miljø og sikkerhet i forbindelse med petroleumsvirksomhet inngår i prioriteringen Hav i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028.

Rapport

Forskningsrådet rapporterer i henhold til det nye felles styringssystemet for departementenes styring. Forskningsrådet rapporterer at programsatsinger i Forskningsrådet har bidratt til at Norge har solide forskningsmiljøer med kompetanse på velferd og arbeidsliv.

VAM-programmet ble styrket med 10 mill. kroner i 2018 under kap. 601, post 50. Dette som en oppfølging av Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 og satsingsområdet Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester. Midlene ble gitt for å styrke den utfordringsdrevne og langsiktige arbeids- og velferdsforskningen. Forskningsrådet rapporterer at dette er hensyntatt i den nye programplanen for VAM II og ved tildeling av midler i 2018. I tråd med departementets kunnskapsbehov ble forskning om det nye arbeidslivet prioritert i 2018. Tildelingene i 2018 omfatter også prosjekter som skal bidra med kunnskap om betydningen av kompetanse og ferdigheter for inkludering i arbeidslivet, og sammenhenger mellom manglende ferdigheter og helse.

HELSEVEL er fortsatt i en fase hvor porteføljen bygges opp. Forskningsrådet har arbeidet systematisk for å bidra til gode kompetansemiljøer og bedre kvalitet og relevans innen arbeids- og velferdstjenesteforskningen, bl.a. gjennom å lyse ut og bevilge midler til strategiske og miljøbyggende prosjekter. I 2018 er erfaringen at det har vært en positiv utvikling i søknadstilfang og kvalitet i prosjektene.

Evaluering av pensjonsreformen (EVAPEN) ble avsluttet i 2018. Avslutningskonferansen ble gjennomført i mai 2018. Evalueringen har bidratt til å bygge opp kompetanse på pensjonsforskning, som tidligere har hatt noe lav rekruttering.

Den overordnede vurderingen av HMS-forskningen i PETROMAKS2 er at denne er innrettet i tråd med programmets mål og med de forventninger departementet har til programmet. Utviklingen har over tid gått i retning av betydelig høyere kvalitet på de innvilgede prosjektene.

Budsjettforslag 2020

Bevilgningen går til programmer og satsinger som er omtalt under Allmenn omtale ovenfor.

For 2020 foreslås en bevilgning på 171,2 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til institusjoner og organisasjoner på departementets politikkområde og departementets forpliktelser knyttet til internasjonale avtaler. Store deler av bevilgningen er bundet opp av internasjonale avtaler og driftstilskudd til ulike organisasjoner.

Rapport 2018

Av en bevilgning på 23,8 mill. kroner har departementet utgiftsført 23,3 mill. kroner i 2018. I tillegg har Arbeids- og velferdsdirektoratet utgiftsført 0,3 mill. kroner.

Om lag 90 pst. av det totale regnskapet på posten knytter seg til departementets internasjonale forpliktelser, hvorav de to største gjelder EaSI-programmets PROGRESS-akse og Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao.

Institusjoner og organisasjoner som ble tildelt midler i 2018 var:

Budsjettforslag 2020

Store deler av bevilgningen benyttes til å følge opp departementets internasjonale forpliktelser. Det gis tilskudd til Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao som bistår EØS-land, Kommisjonen og andre beslutningstakere med faglig, vitenskapelig og økonomisk informasjon for å fremme bedre arbeidsmiljø, helse og sikkerhet på arbeidsplassene.

Norge deltar i EaSI-programmets PROGRESS-akse som fremmer tiltak på de arbeidslivs- og sosialpolitiske områdene. Deltakelsen i PROGRESS ivaretar Norges interesser på arbeidsretts- og arbeidsmiljøområdet. Aktiviteter som finansieres av PROGRESS omfatter bl.a. plattformen mot svart arbeid, fremme av mobilitet av personer innen EØS-området, samt fattigdomsbekjempelse. Programmet omfatter i tillegg aktiviteter for de europeiske paraplyorganisasjonene på det sosialpolitiske området, hvor norske frivillige organisasjoner og fagmyndigheter inngår som medlemmer. Under PROGRESS-programmet har Norge bl.a. nasjonale eksperter i EU-kommisjonen. I tillegg deltar Norge i EaSI-programmets EURES-akse, et europeisk arbeidsformidlingsnettverk, som forvaltes og finansieres av Arbeids- og velferdsetaten.

De samlede kostnadene for deltakelse i PROGRESS-aksen anslås til å utgjøre om lag 21 mill. kroner i gjennomsnitt per år i perioden 2015–2020. Kontingentens størrelse vil variere noe fra år til år over perioden avhengig av aktiviteten og valutakursen.

Andre tilskuddsmottakere knyttet til internasjonale forpliktelser er:

• EUROFOUND (kontingent)

• Nordiska expertgruppen för kriteriedokument om kjemiska hälsorisker (driftsstøtte)

• Grensetjenesten Morokulien

• FN-sambandet (informasjonsvirksomhet om International Labour Organisation)

Bevilgningen nyttes også til å gi støtte til ulike institusjoner og organisasjoner og for 2020 foreslås å gi følgende tilskudd:

• Mental helse (tilskudd til drift av telefon for arbeidslivet)

• Norsk arbeidslivsforum (driftstilskudd)

Det foreslås en styrking av budsjettet fra 2020 på 8 mill. kroner knyttet til norsk deltakelse i Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA), jf. omtale under Del I, pkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Det foreslås å sette av inntil 0,2 mill. kroner i 2020 for å dekke ekstrautgifter til Elevators tilbud om §12-soning, i forbindelse med endringer i regelverket for arbeidsmarkedstiltakene. Beløpet overføres fra Arbeids- og velferdsetaten til Kriminalomsorgen som har inngått avtale med Elevator.

For 2020 foreslås en bevilgning på 43,1 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til bransjeprogrammer under IA-avtalen mv., kan overføres

Bevilgningen på posten dekker tilskudd knyttet til bransjeprogrammer under IA-avtalen 2019–2022. Tilskuddet skal forvaltes gjennom en egen tilskuddsordning.

I IA-avtalen er det lagt til grunn 60 mill. kroner til bransjeprogrammer i 2019 og deretter 80 mill. kroner årlig til gjennomføring og oppfølging av bransjeprogrammer.

Tilskuddsmidler knyttet til bransjeprogrammer bevilges under denne posten, mens utgifter til forvaltning av tilskuddsordningen, kunnskapsutvikling og evaluering av bransjeprogrammene bevilges under post 22.

Den bransje- og sektorvise utviklingen innen arbeidsmiljø, sykefravær og frafall er viktig for å nå de nasjonale målene i IA-avtalen. Det ble besluttet i møte for Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 21. mai 2019 at det etableres bransjeprogrammer i syv bransjer. Tilskuddsordningen skal gi økonomiske bidrag til gjennomføring og oppfølging av bransjeprogrammene.

Bransjeprogrammene skal støtte opp under målene for IA-avtalen 2019–2022 om å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Bransjeprogrammene skal innrettes slik at det treffer de faktiske utfordringene på ulike arbeidsplasser og for ulike yrkesgrupper. På bakgrunn av dokumentert kunnskap skal det fastsettes egne mål og indikatorer for de ulike bransjene.

Departementet vil fastsette nærmere vilkår for tilskuddsordningen i ny forskrift fra 2020. Forvaltningen av ordningen vil vurderes lagt til en underliggende etat.

For en nærmere omtale av bransjeprogrammer vises det til IA-avtalen 2019–2022 samt til rapporten «Bransjeprogrammer under IA-avtalen 2019–2022 – Forslag fra partssammensatt arbeidsgruppe 1. mai 2019». Jf. også omtale av IA-avtalen under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Budsjettforslag 2020

I tråd med IA-avtalen er det lagt til grunn at det skal benyttes 80 mill. kroner i 2020 til bransjeprogrammer. Herav er det etter avtale med partene avklart at 10 mill. kroner benyttes til utgifter til forvaltning av tilskuddsordningen, kunnskapsutvikling og evaluering av bransjeprogrammene, jf. omtale under post 22. 70 mill. kroner skal slik benyttes til tilskudd knyttet til de syv iverksatte bransjeprogrammer under IA-avtalen etter nærmere vilkår fastsatt i forskrift.

For 2020 foreslås en bevilgning på 70 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til Senter for senior- politikk mv.

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et nasjonalt kompetansesenter som skal stimulere og bidra til å utvikle en god seniorpolitikk i private og offentlige virksomheter. Målet er at flere personer over 50 år kan fortsette lenger i arbeid. En hovedstrategi er å synliggjøre seniorenes ressurser i arbeidslivet. SSPs virksomhet skal være basert på aktuell, faktabasert og relevant kunnskap.

SSP har et eget styre der arbeidslivets organisasjoner er representert. 30 organisasjoner er tilsluttet SSP. Senteret får alle sine midler fra departementet. Tilskuddet går til daglig drift av senteret, herunder informasjon og rådgiving, utvikling og formidling av kunnskap og til holdningsskapende arbeid. Tilskuddet omfatter 2,5 mill. kroner som er øremerket til forsknings- og utredningsvirksomhet som SSP initierer.

Rapport

SSPs ulike publikasjoner og arrangement har bidratt til oppmerksomhet om seniorer i arbeidslivet. SSP har et høyt aktivitetsnivå og holdt om lag 80 foredrag og innlegg i 2018. Den årlige forskningskonferansen i oktober 2018 belyste flere tema og hadde stor deltakelse. Den årlige undersøkelsen Norsk seniorpolitisk barometer om oppfatninger av og holdninger til seniorer og andre seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet, er gjennomført i regi av SSP siden 2003.

FOU-arbeidet i 2018 omfattet bl.a. kartleggingsprosjekter om seniorenes situasjon i flere bransjer. Formålet er å bidra til en bedre seniorpolitikk i de aktuelle bransjene. FoU-prosjektet «Aldringens betydning for helse, arbeidskapasitet og arbeidsprestasjoner» ble avsluttet i 2018. SSP deltar som samarbeidspartner i to kompetanseprosjekter og ett forskerprosjekt i regi av Norges forskningsråd (VAM-programmet). SSP får i tillegg løpende oppdatert kunnskap om seniorpolitisk forskning gjennom sitt forskernettverk.

SSP har et utstrakt samarbeid med organisasjoner, virksomheter og bedrifter om utvikling av seniorpolitikk i praksis. I 2019 signerte SSP og Arbeids- og velferdsdirektoratet en ny samarbeidsavtale som oppfølging av den nye IA-avtalen. SSP har også samarbeidet med Innovasjon Norge om kunnskapsutvikling om seniorer og gründerskap.

SSP arrangerte i juni 2019 en jubileumsmarkering og konferanse i anledning av sitt 50-årsjubileum.

Budsjettforslag 2020

SSP vil i 2020 fortsette sitt arbeid med å synliggjøre seniorenes ressurser i arbeidslivet, bidra til å utvikle et inkluderende arbeidsliv og arbeide for et utvidet samarbeid om seniorpolitikk mellom arbeidslivets organisasjoner og mellom organisasjonene og myndighetene. SSP skal være det sentrale kunnskapssenteret på seniorpolitikk for arbeidslivets parter og myndighetene.

SSPs arbeid vil i 2020 omfatte følgende innsatsområder:

• Forsknings- og utviklingsarbeid, inkludert forskningsformidling

• Informasjonssamarbeid og samfunnspåvirkning

• Kunnskaps- og kompetanseutvikling

• Samhandling og samarbeid

• Et inkluderende arbeidsliv

Innsatsen vil bli konkretisert i arbeidet med en ny strategiplan for 2020–2023.

For 2020 foreslås en bevilgning på 16,7 mill. kroner.

Kap. 3601 Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Det er ikke ført inntekter på dette kapitlet i 2018.

Bevilgningen under kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv., post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3601, post 02, jf. romertallsvedtak II.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på postgrupper

Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

• Overført fra 2018 til 2019:

• Post 45: 150 112 000 kroner

Allmenn omtale

Bevilgningen dekker utgifter til særskilte utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen. For 2020 dekker bevilgningen utgifter knyttet til IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten. IKT-moderniseringen er et langsiktig program fordelt på tre prosjekter som skal etablere moderne systemløsninger for Arbeids- og velferdsetatens ytelsesforvaltning. Modernisering av etatens IKT-systemer er nødvendig for å skifte ut svært gamle systemer som ikke tilfredsstiller krav til sikkerhet og brukervennlige tjenester. Systemene medfører unødvendig mye manuell behandling i ytelsesforvaltningen og gjør det vanskelig å implementere politiske reformer. Målene for programmet er å bidra til bedre tjenester for brukerne, en enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning og bedre tjenester overfor offentlige og private samarbeidspartnere.

Programmet gir bl.a. økt automatisering av vedtaksbehandlingen, nye selvbetjeningsløsninger for brukerne og bedre integrasjon med viktige fellesløsninger i offentlige sektor. Dette vil bidra til bedre kvalitet i ytelsesforvaltningen, raskere saksbehandling og redusere risikoen for feilutbetalinger. Brukerne vil i stadig større grad oppleve at de ikke behøver å gi opplysninger til forvaltningen mer enn én gang. IKT-moderniseringsprogrammet er også et nødvendig tiltak for å skifte ut en gammel og kompleks systemportefølje som ikke gir tilfredsstillende IKT-sikkerhet på alle områder. I moderniserte løsninger er nødvendig informasjonssikkerhet definert som et absolutt krav.

Prosjekt 1 ble avsluttet i 2015. Prosjekt 2 ble avsluttet sommeren 2019. Prosjekt 2 har levert i tråd med planen med noe ubrukte midler. Prosjekt 2 har bl.a. etablert fleksible IKT-løsninger som gir høy grad av automatisering og god kvalitet i saksbehandlingen av foreldrepenger og engangsstønad.

Oppdaterte gevinstberegninger for Prosjekt 2 viser netto besparelse på Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett på 66 mill. kroner for 2020, og med full effekt på 76 mill. kroner fra 2022. 50 pst. av de årlige netto besparelsene skal bidra til økt handlingsrom i den ordinære budsjettprosessen, jf. omtale under kap. 605, post 01.

Prosjekt 3 ble startet opp i 2019 med en samlet ramme for 2019 og 2020 på 847 mill. kroner (2019-kroner). I tillegg er det lagt til grunn at ubrukte midler fra Prosjekt 2 kan benyttes til Prosjekt 3, jf. Prop. 1 S (2018–2019), Innst. 15 S (2018–2019) og Stortingets vedtak nr. 241 (2018–2019) av 13. desember 2018.

IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten er et stort og komplekst program med betydelig risiko i gjennomføringen av programmet. Arbeids- og sosialdepartementet vil følge Prosjekt 3 nøye med hensyn til gjennomføring, risiko og ikke minst nødvendige tiltak underveis for å nå målene med moderniseringsarbeidet.

I Prosjekt 3 planlegges det å innføre nye løsninger for sykepenger, pleiepenger, omsorgspenger m.m. Hensikten med Prosjekt 3 er å etablere fleksible IKT-løsninger som skal gi høy grad av automatisering og god kvalitet i saksbehandlingen. I gjennomføringen av Prosjekt 3 vil omfanget tilpasses slik at summen av kostnadene for de tre prosjektene ikke overstiger kostnadsrammen for Moderniseringsprogrammet. I foreliggende styringsgrunnlag for Prosjekt 3 er det definert en opsjonsliste med ytterligere tiltak som kan iverksettes hvis det skulle bli økonomisk rom for det og en kuttliste for å kunne redusere kostnader i tråd med gjenstående ramme («design to cost»). Dette må også ses i sammenheng med at ubrukte midler fra Prosjekt 2 kan benyttes til Prosjekt 3.

Budsjettforslag 2020

For 2020 foreslås en bevilgning på 434,2 mill. kroner til Prosjekt 3 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

For 2020 foreslås en bevilgning på 72,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

For 2020 foreslås en bevilgning på 361,3 mill. kroner.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

Overført fra 2018 til 2019:

• Post 01: 194 007 000 kroner

• Post 21: 1 029 000 kroner

• Post 22: 2 353 000 kroner

• Post 45: 2 321 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeids- og velferdsforvaltningen består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunenes tjenester som inngår i NAV-kontoret. Det statlig-kommunale samarbeidet i NAV-kontoret, partnerskapet, gir brukerne både statlige og kommunale arbeids- og velferdstjenester. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal fremme overgang til arbeid, sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter og bidra til sosial inkludering eller aktiv deltakelse i samfunnet.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for å gjennomføre den statlige delen av arbeids- og velferdspolitikken, og forvalter arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven (med unntak av kapittel 5) og andre lover hvor oppgaver er lagt til etaten. Etaten skal sikre rett ytelse og tjeneste til den enkelte og følge opp og kontrollere tjenester, ytelser og utbetalinger. Sentrale brukergrupper omfatter arbeidssøkere, mottakere av helserelaterte ytelser og familieytelser, pensjonister og brukere av hjelpemidler. Etaten yter også tjenester til arbeidsgivere og samhandler med aktører i ulike sektorer.

Arbeids- og velferdsdirektoratet leder Arbeids- og velferdsetaten og er fagdirektorat for etaten og for de kommunale sosiale tjenestene. Oppfølging av brukere og tilbud om tjenester finner i de fleste tilfeller sted ved de lokale NAV-kontorene. I 2018 var det i gjennomsnitt om lag 18 500 årsverk i arbeids- og velferdsforvaltningen, hvorav om lag hhv. 13 500 statlige årsverk og 5 000 kommunale årsverk.

I 2018 ble det utbetalt 487 mrd. kroner i statlige ytelser. Utgifter til kommunale stønader som NAV-kontorene forvalter og ytelser på vegne av Statens pensjonskasse kommer i tillegg. I løpet av et år betjener arbeids- og velferdsforvaltningen om lag 2,8 millioner brukere og behandler rundt 3,5 millioner ytelsessaker.

Rapportering, strategier og tiltak for 2020

Arbeids- og velferdsforvaltningen er sentral for gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken. Forvaltningen er en viktig bidragsyter for å kunne nå hovedmålene om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting og om økonomisk og sosial sikkerhet, og bidrar også til hovedmålet om et sikkert og seriøst arbeidsliv. I Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet la regjeringen fram flere hovedstrategier og tiltak for å videreutvikle arbeids- og velferdsforvaltningen. Tiltakene skal understøtte målet om flere i arbeid og færre på trygd. Tiltakene er ikke minst rettet mot å:

• Styrke de arbeidsrettede tjenestene – både overfor arbeidsgivere og brukere

• Vri ressurser til arbeidsrettede tjenester – for å styrke oppfølgingen av dem som trenger det

• Gi NAV større handlingsrom til å tilpasse tjenestene til brukernes behov

• Gi brukerne bedre tjenester i digitale kanaler

• Skape større kompetansemiljøer og kunnskapsbaserte tjenester

• Legge mindre vekt på telling av gjennomførte aktiviteter og mer vekt på ledelse og resultater

Siden meldingen ble lagt fram, har regjeringen fulgt opp flere sentrale tiltak gjennom regelverksendringer og budsjettvedtak som er omtalt i egne proposisjoner og i statsbudsjettene de siste årene. Dette omfatter bl.a. endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger, ungdomsinnsatsen, innsats under inkluderingsdugnaden, aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år, omlegging av styringsprinsipp for arbeidsmarkedstiltakene, økt fleksibilitet i Arbeids- og velferdsetaten til selv i større grad å kunne utføre oppfølgingstjenester i egen regi, utvikling av digitale tjenester til brukerne og beslutning om færre regionale enheter i arbeids- og tjenestelinjen.

Arbeids- og velferdsetaten prioriterer ressurser til brukere som trenger det mest. Selvbetjenings- og dialogløsninger etableres for å forbedre og forenkle kommunikasjonen mellom etaten og brukerne, og utvikling av systemstøtte og tjenester legger til rette for bedre oppfølging av brukere for å øke overgangen til arbeid. Utviklingen av nye tjenester medfører at veiledere i større grad vil kunne møte brukerne i flere kanaler, bruke mer tid på arbeidsrettet oppfølging og mindre tid på interne prosesser. For at mest mulig ressurser skal komme brukerne til gode og for å sikre en robust forvaltning i møte med framtidens utfordringer, er det behov for effektivisering og omstilling av arbeids- og velferdsforvaltningen.

Modernisering av IKT-systemene i etaten vil fortsatt gi et vesentlig bidrag til effektivisering, se nærmere omtale nedenfor og under kap. 604. Moderniseringen legger bl.a. til rette for automatisering av saksbehandlingen, og sammen med spesialisering av ytelsesforvaltningen gir det rom for omprioritering av ressurser internt i etaten. Organisasjonen tilpasser seg den nye kommune- og regionstrukturen, og ressurser som frigjøres i denne prosessen, vil komme brukerne av NAV-kontorene til gode.

Selv om de pågående effektiviserings- og omorganiseringsprosessene vil bedre tjenestetilbudet til brukerne og kvaliteten i ytelsesforvaltingen på sikt, er det erfaringsmessig risiko for at slike omstillinger kan føre til en midlertidig svekket måloppnåelse på enkelte områder. Departementet følger derfor prosessene tett og har en god dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Arbeidsrettede tjenester

Arbeids- og velferdsetaten arbeider for å fremme overgang til arbeid og bistår personer som trenger hjelp til å komme i arbeid. Dette omfatter både ordinære arbeidssøkere og personer som står lenger unna arbeidsmarkedet og som har et mer omfattende oppfølgingsbehov.

Gjennom styrket innsats under inkluderingsdugnaden satser etaten i samarbeid med bl. a. utdannings- og helsemyndighetene på ulike tiltak for å bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en skal komme over i ordinære jobber eller får tilpasset opplæring.

Etatens arbeidsrettede tjenester omfatter også bistand til arbeidsgivere, bl.a. i forbindelse med rekruttering og ved permitteringer og nedbemanning og har over tid økt samarbeidet med arbeidsgivere for å styrke inkluderingsarbeidet. Arbeids- og velferdsetaten har også en sentral rolle i sykefraværsarbeidet og har bl.a. ansvar for å avholde dialogmøte 2 for sykmeldte.

Det vises til nærmere omtale av etatens arbeid for økt inkludering og oppfølging av IA-avtalen under punkt 6.1.3 Inkludering av utsatte grupper på arbeidsmarkedet og punkt 6.1.2 Innsats for å motvirke frafall fra arbeidslivet. Videre vises det til omtale av arbeidsmarkedstiltak under kap. 634 og omtale nedenfor av arbeidet med videreutvikling av tjenestene som bidrar til bedre tjenester for arbeidsgivere og brukere.

Ytelsesforvaltningen

Et sentralt mål for ytelsesforvaltningen er at brukerne skal få utbetalt rett ytelse til rett tid. Resultatene i ytelsesforvaltningen har bedret seg i 2018, og Arbeids- og velferdsetaten oppnådde resultatkravene for saksbehandlingstid i ytelsesforvaltningen for de fleste ytelsene. Andel saker som behandles innen normert tid ligger på 82 pst. til sammen for alle ytelsesområder. Dessuten anses porteføljen i 2018 som sunnere enn året før med færre saker til behandling og lavere beholdning av ytre grense saker. Det har vært en positiv utvikling på dagpengeområdet, særlig for utenlandssaker sammenlignet med 2017.

De største utfordringene med hensyn til saksbehandlingstid gjenstår for ytelsesområdene uføretrygd og enslig forsørger og enkelte ytelser under ytelser utland. Hovedutfordringen for uføretrygd for nasjonale saker har vært en stor økning i inngangen av søknader og klager. En forklaring for inngangsøkningen er regelendringene på arbeidsavklaringspenger som har redusert antall mottakere av arbeidsavklaringspenger betydelig i løpet av 2018 og som har ført til økningen i søknader på uføretrygd. Avslagsprosenten har økt noe, og det er en svært høy andel som klager på et avslag om uføretrygd.

Ytelsesforvaltningen har vært gjennom en omfattende omorganisering med spesialisering av saksbehandlingen. Gjennom spesialisering og organisasjonsutvikling etableres større fagmiljøer innenfor de ulike ytelsesområdene. Målet med spesialiseringen er bedre måloppnåelse med bl.a. redusert saksbehandlingstid, bedre kvalitet og økt likebehandling.

Arbeids- og velferdsetaten arbeider målrettet og systematisk for å bedre kvaliteten i saksbehandlingen. Det ble innført nye kvalitetsmålinger for pleiepenger, hjelpestønad og endringsvedtak alderspensjon i 2018, og til sammen ble det gjennomført kvalitetsmålinger for elleve ytelser i 2018. Resultatene fra kvalitetsmålingene er jevnt over gode og viser for de fleste ytelsene en stabil utvikling eller bedring sammenlignet med 2017. I tillegg gjennomføres det en ny kvalitetsmåling på ytelse medlemskap i 2019.

Brukere kan klage på vedtak fattet av Arbeids- og velferdsetaten.24 På enkelte stønadsområder er andelen avslag og andelen omgjøringer etter klage på vedtak forholdsvis høy. Dagpenger, stønad til enslig forsørger og grunn- og hjelpestønad hadde de høyeste avslagsprosentene i 2018. I tillegg har antall søknader som fikk avslag økt betydelig for arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. For å øke innsatsen på klagesaksbehandling og raskere å kunne avklare videre rettighet til ytelsene, ble området styrket i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019.

Omgjøring trenger ikke nødvendigvis å bety at førstegangsvedtaket var feil. I en del saker kommer det til nye opplysninger sammen med klagen slik at vedtaket endres. Bedre systemstøtte vil på sikt føre til bedre dialog knyttet til dokumentasjon fra bruker. Dette vil kunne bidra til at avslags- og omgjøringsandelene avtar.

Som oppfølging av handlingsplanen for feilutbetalingsområdet fra 2016 har Arbeids- og velferdsetaten satt i gang en rekke tiltak for å kunne forebygge, avdekke og håndtere feilutbetalings- og svindelsaker på en tilfredsstillende måte. Det skal særlig satses på forebyggende tiltak ved endringer både i regelverk og IT-systemer.

Som ledd i Arbeids- og velferdsetatens kontrollarbeid, deltar etaten i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Grov trygdesvindel er ofte muliggjort eller blir kombinert med annen arbeidslivskriminalitet. Arbeids- og velferdsetaten er derfor en viktig deltaker i a-krimsentrene og annet samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Utveksling av opplysninger og felles kontroller bidrar til å avdekke kriminalitet som ellers ikke ville ha blitt oppdaget. I februar 2019 ble det lagt fram en oppdatert strategi mot arbeidslivskriminalitet som satser bl.a. i større grad på forebyggende tiltak. Det vises til omtalen av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Hjelpemiddelforvaltningen

Saksbehandlingstiden på hjelpemiddelområdet har samlet sett gått ned fra 2017 til 2018 på tross av et stabilt, høyt antall saker. Hjelpemiddelforvaltningen står overfor ulike utfordringer, hovedsakelig som følge av den demografiske utviklingen med en økende andel eldre i befolkningen. Et ekspertutvalg (Hjelpemiddelutvalget) gjennomgikk i 2016–2017 hjelpemiddelpolitikken25^. Utvalget foreslo enkelte utviklingstiltak på hjelpemiddelområdet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har på oppdrag av Arbeids- og sosialdepartementet gjennomført en kartlegging av hjelpemiddelområdet med sikte på å effektivisere og forbedre området. Det er utarbeidet en handlingsplan med følgende utviklingsområder: digitalisering, styrket innsats for mestring og deltakelse i utdanning og arbeid, samt organisering og kompetanse. Utvikling av nye digitale løsninger skal bidra til at kommunene og Arbeids- og velferdsetaten sammen kan tilby en mer helhetlig og effektiv hjelpemiddelformidling. Videre ble det igangsatt flere prøveordninger i 2018 for å se hvordan bestillingsordningen kan forbedres. Det vises til nærmere omtale under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet og i del I punkt 4 Anmodningsvedtak (vedtak 430, 431 og 432).

Proba samfunnsanalyse har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet foretatt en vurdering av organiseringen av tolketjenesten. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra de ansatte i tolketjenesten og innspill fra brukerorganisasjonene er det igangsatt tiltak for å videreutvikle tolketjenesten med sikte på bedre og mer forutsigbare tjenester for brukerne. Arbeids- og velferdsdirektoratet har videre satt i gang et arbeid for å vurdere aktuelle modeller for organisering av tolkeområdet. Det igangsettes et fagprogram for å styrke kompetansen på tolkeområdet.

Bedre brukermøter

Arbeids- og velferdsetaten arbeider for å legge til rette for bedre brukermøter. Informasjon om personbrukernes og arbeidsgivernes erfaringer med, og vurderinger av, etatens tjenester innhentes gjennom årlige brukerundersøkelser. Resultatene fra personbrukerundersøkelsen i 2019 viser at 72 pst. av brukerne har tillit til etaten, at 77 pst. er tilfreds med tjenestene de har fått og at 81 pst. opplever å ha blitt møtt med respekt. Dette er om lag som tidligere år. Arbeidsgiverundersøkelsen viser en stor økning i andelen virksomheter som er fornøyd med servicen totalt sett; 80 pst. av virksomhetene var fornøyd, en signifikant økning fra 73 pst. i 2018. Økningen ser ut til å komme som følge av nye digitale løsninger for arbeidsgivere, og da spesielt de digitale løsningene for oppfølging av sykefravær. Samtidig som brukertilfredsheten har økt noe, har antallet serviceklager gått ned. Arbeids- og velferdsetaten gir tilbakemelding til dem som klager, og benytter serviceklagene til selv å lære og slik forbedre tilbudet til brukerne.

Brukermedvirkning står sentralt når Arbeids- og velferdsetaten utvikler sitt tilbud til brukerne. Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider en årlig brukermelding som gir informasjon om hva arbeids- og velferdsforvaltningen lærer av brukerne og hva som gjøres for å bedre brukeropplevelsene. I 2018 ble det utarbeidet en strategi for brukermedvirkning i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Nav.no brukes stadig mer. I 2018 var det 67 millioner besøk på nettsiden, hvorav 35 millioner innlogginger. Dette er en betydelig økning fra 2017. Digitalisering av tjenestene endrer måten Arbeids- og velferdsforvaltningen tilbyr sine tjenester på. Utviklingen av digitale tjenester tar utgangspunkt i innbyggernes behov og forutsetninger. Det har blitt lansert flere nye digitale løsninger for både brukere og saksbehandlere, bl.a. ny løsning for søknad, innsyn i egen sak og saksbehandling av engangsstønad og foreldrepenger. Brukerne er positive til de nye selvbetjenings- og dialogløsningene. Digitale tjenester gir i mange tilfeller grunnlag for å erstatte besøk på NAV-kontor med bruk av selvbetjening på nett.

For brukere som har behov for å oppsøke NAV-kontoret, for eksempel ved individuelle vurderinger om stønad til livsopphold, vil det være hensiktsmessig med en timeavtale slik at både bruker og veileder kan være forberedt og ha mulighet til å sette av tilstrekkelig tid. NAV-kontoret er også åpent for personer uten timeavtale og skal sørge for nødvendig bistand til brukere som ikke er på digitale plattformer, har lese- og skrivevansker, språkproblemer eller som av andre årsaker har vanskelig for å bruke selvbetjening og telefoni. NAV-kontoret er tilgjengelig for dem som trenger hjelp i en nødssituasjon. Dette kan for eksempel innebære akutt stønad til mat, reiseutgifter, regninger som må betales for å hindre avstengning eller hjelp til et midlertidig sted å bo.

NAV Kontaktsenter har over tid hatt en nedgang i antall henvendelser. Samtidig har behandlingstiden økt. Den samlede arbeidsbelastningen ved kontaktsentrene er derfor tilnærmet uendret. Dette har bl.a. sammenheng med at enklere henvendelser blir færre som følge av nye digitale løsninger, mens andelen komplekse henvendelser øker. Dette skjer både i form av mer veiledning i bruk av digitale løsninger, flere med svakere språkkunnskaper og henvendelser på tvers av ytelser.

Kunnskapsbaserte tjenester

Arbeids- og velferdsforvaltningens brukere skal bli møtt av veiledere og saksbehandlere med riktig og god kompetanse.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har siden 2016 styrket samarbeidet med universitets- og høgskolesektoren for å gi grunnlag for økt kvalitet og relevans i forskningen på forvaltningens tjenesteområder. Målet var å bygge opp to til fire robuste universitets- og høgskolemiljøer med særskilt kompetanse om arbeids- og velferdsforvaltningen innen 2020. Et samarbeid og avtaler med OsloMet-Storbyuniversitetet, Høgskolen i Innlandet (HiNN), Universitetet i Tromsø-Norges Arktiske Universitet (UiT) og Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU-Trondheim) er allerede inngått. Direktoratets samarbeid med to forskningssentre, Oslo Institute for Research on the Impact of Science (OSIRIS) ved Universitetet i Oslo og SFI-Big Insight ved Norsk regnesentral, er også videreført i 2019.

Et nytt styringssystem for de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene på universitets- og høyskolenivå er nå etablert. Det overordnede målet er å sikre at det utdannes helse- og sosialpersonell som i større grad enn med dagens system imøtekommer helse- og velferdstjenestenes behov for kompetanse og brukernes behov for kvalitet i tjenestene.

Kunnskapstilfanget på arbeids- og velferdsfeltet er betydelig, både gjennom forskningsprogrammer, evalueringer av NAV-reformen, kunnskapsoversikter og en rekke FoU-prosjekter i regi av forvaltningen selv. I 2019 har Arbeids- og velferdsetaten totalt åtte offentlig sektor ph.d. stipendiater. Undersøkelser av effekter av tiltak og tjenester forvaltningen administrerer og iverksetter, suppleres med systematiske kartlegginger av erfaringer fra tjenesteytere og brukere. Kunnskapen som framkommer vil være et viktig bidrag til stadig kvalitetsforbedring av tiltak og tjenester framover.

Arbeids- og sosialdepartementet startet i 2015 sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet et arbeid for langsiktige prioriteringer av kunnskapsbehov i arbeids- og velferdssektoren. Arbeidet omfattet en plan for FoU og evaluering i arbeids- og velferdsforvaltningen (2015–2019) innen de fire tematiske satsningsområdene arbeidsinkludering, arbeid og helse, interaksjon med brukere og innovasjon og læring. Dette arbeidet ble videreført og oppsummert i 2019, og en ny plan og strategi for neste fireårsperiode (2020–2024) skal etter planen foreligge i slutten av 2019. Den nye planen skal sette retning for Arbeids- og velferdsetatens FoU-virksomhet i neste fireårsperiode, og sees i sammenheng med departementets FoU-strategi 2019–2023.

Arbeids- og velferdsdirektoratets rolle som fagdirektorat for etaten og de kommunale sosiale tjenestene skal fortsatt videreutvikles. Det innebærer både å ha oversikt over kunnskapsutviklingen på feltet, og å legge til rette for en lærende organisasjon hvor kunnskap kan formidles og tas i bruk i forvaltningen på hensiktsmessige måter lokalt, regionalt og sentralt. Direktoratets kunnskapsfunksjon og faglige rolle, som faglig rådgiver for departementet og som kompetanseorgan utad overfor sektoren, andre offentlige organer og allmennheten, skal også videreutvikles.

En evaluering av strategier og tiltak i Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet ble startet opp i 2018. Rapporten fra denne evalueringen vil foreligge i 2020.

Effektivisering gjennom digitalisering og omorganisering

Arbeidet med å utvikle gode digitale løsninger for brukerne og gjennomføre organisatoriske tilpasninger for økt kvalitet og effektivitet i saksbehandling og tjenesteproduksjon, er viktig for å kunne gi bedre oppfølging av de brukerne som trenger bistand for å komme i arbeid. Etaten har i perioden 2014–2018 hatt en dreining fra manuell saksbehandling til digitale løsninger. Dette har bidratt til å frigjøre ressurser i ytelseslinjen til styrket satsning på arbeidsrettet oppfølging gjennom styrking av NAV-kontorene. Ressurskartlegging i etaten viser at det fra desember 2014 til november 2018 har vært en styrking av den statlige bemanningen på NAV-kontorene med til sammen 535 årsverk for å bidra til tettere oppfølging. Av disse er om lag 200 årsverk knyttet til den økte satsingen på oppfølging i egenregi, mens om lag 335 årsverk er resultatet av en generell styrking av NAV-kontorene gjennom effektivisering og gevinstrealisering. Arbeids- og velferdsdirektoratet reduserer bemanningen stort sett på alle områder utenom IKT. Innen IKT bidrar nedgang i bruk av eksterne konsulenter til økt bemanning, siden utviklingsressurser ansettes i egen virksomhet.

I tillegg til IKT-moderniseringen er etaten i gang med en rekke viktige tiltak for tjenesteutvikling og digitalisering som hver for seg vil kunne gi store positive virkninger for samfunnet og for effektiviseringen i forvaltningen. Bedre systemstøtte for arbeidsgivere og bedre systemer i oppfølgingsarbeidet vil kunne gi betydelige gevinster både for brukerne og etaten, bl.a. ved dialogtjenester som erstatter tungvinte arbeidsprosesser og sikrer bedre brukermedvirkning og eierskap til egen sak.

Hovedprosjektet for modernisering av nytt folkeregister gjennomføres av Skattedirektoratet. Arbeids- og velferdsetaten er deltager i prosjektet for de opplysninger etaten skal oppdatere i nytt folkeregister. Nytt folkeregister og tilknyttet ID-forvaltning er helt sentrale elementer i de fleste IKT-løsninger i etaten. Tilpasning av Arbeids- og velferdsetatens systemløsninger slik at de kan utnytte nye funksjoner, som umiddelbar oppdatering av informasjon og nye informasjonselementer fra nytt folkeregister, er et omfattende arbeid. Arbeidet med slike tilpasninger startet i 2017 og skal etter planen pågå fram til 2021. I 2018 ble Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning økt med 35 mill. kroner for å dekke deler av etatens utgifter til arbeidet. For 2019 og 2020 er det lagt til grunn en ytterligere bevilgningsøkning på 5 mill. kroner til formålet sammenliknet med 2018, se omtale under post 01 og post 45.

Prosjektet Digisos har som formål å gi bedre tjenester for dem som søker om stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Arbeids- og velferdsdirektoratet og prosjektkommunene har gjennom KS sin FIKS-integrasjonsløsning valgt å videresende brukernes sosialsøknader fra Ditt NAV til kommunenes sosialsystemer.

I tråd med regjeringens Digitale agenda (Meld. St. 27 (2015–2016)) og regjeringens strategi for digitalisering i offentlig sektor arbeider også Arbeids- og sosialdepartementet sammen med forvaltningen for å tilpasse regelverket slik at det tilrettelegges for digital utvikling, forenkling og en effektiv forvaltning.

Partnerskap, kommune- og regionreform

Arbeids- og velferdsforvaltningen må tilpasse seg kommunereformen og regionreformen og arbeide for større og mer robuste NAV-kontor. Kommunereformen innebærer en reduksjon fra 428 til 356 kommuner. I tillegg har flere kommuner valgt å samarbeide om NAV-kontor i interkommunale samarbeidsløsninger. Som følge av regionreformen er det besluttet at Arbeids- og velferdsetaten skal gå fra 19 fylkesledd til tolv regioner innen 2020. Samlet sett er om lag 175 NAV-kontor involvert i endringsprosesser. En større andel av ressursene skal flyttes til NAV-kontorene og nærmere de brukerne som trenger mest hjelp.

Partnerskapet mellom stat og kommune i NAV-kontorene utøves lokalt. Tjenesteinnholdet i NAV-kontorene vil variere, avhengig av samarbeidsavtalen som er inngått mellom etaten og den enkelte kommune. For å styrke partnerskapet og bidra til videreutvikling av NAV-kontorene, har KS og Arbeids- og sosialdepartementet inngått en samarbeidsavtale som konkretiserer viktige forpliktelser og målsettinger i samarbeidet mellom KS og Arbeids- og sosialdepartementet.

Økt handlingsrom for NAV-kontorene handler i stor grad om at kommune og stat på lokalt nivå kan gi tjenester til brukerne ut fra felles mål og forventninger. Ikke minst betyr det større fleksibilitet i praktiseringen av arbeids- og velferdspolitikken i møte med den enkelte bruker. Det er iverksatt flere tiltak som tydeliggjør NAV-kontorenes ansvar for oppfølging av utsatte grupper.

Budsjettforslag 2020

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter skal dekke lønns- og driftsutgifter i Arbeids- og velferdsetaten.

For 2020 foreslås en bevilgning på 12 164,7 mill. kroner, som samlet sett innebærer en økning med 493,5 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Dette inkluderer lønns- og prisjustering. Nedenfor oppsummeres de fleste forslagene til bevilgningsendringer på posten.

For å styrke oppfølgingen av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger, foreslås det å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 119 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 2651 om regjeringens forslag om å redusere minsteytelsen for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger under 25 år fra 2G til 2/3 av 2G med virkning fra 1. februar 2020. Regjeringen foreslår videre å avvikle ung ufør-tillegget til alle nye mottakere av arbeidsavklaringspenger, uavhengig av alder, med virkning fra 1. februar 2020.

Regjeringen foreslår å avvikle de særskilte bestemmelsene for flyktninger i folketrygden. I tillegg heves botidskravene til fem år for rett til en rekke ytelser. Samtidig utvides ordningen med supplerende stønad til også å omfatte uføre personer med flyktningstatus. Endringene skal iverksettes fra 1. oktober 2020. Regelverksendringene medfører merkostnader for administrative forberedelser og IKT-utvikling. Etatens driftsbevilgning foreslås derfor økt med 33 mill. kroner.

Som ledd i inkluderingsdugnaden foreslår regjeringen at det bevilges 3 mill. kroner til kompetanseheving og promotering av mentortiltaket i Arbeids- og velferdsetaten og overfor arbeidsgivere.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås redusert som følge av forslaget om reduksjon i tiltaksbevilgningen, jf. omtale under kap. 634, post 76. Videre foreslås driftsbevilgningen økt som følge av øvrige prioriteringer knyttet til arbeidsmarkedstiltakene under programkategori 09.30, jf. omtale under kap. 634, post 76 og post 77. Samlet sett tilsier dette en nedjustering av personalressursene i Arbeids- og velferdsetaten, og etatens driftsbevilgning foreslås derfor redusert med 2 mill. kroner i 2020.

Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform skal gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom til å finansiere satsinger på prioriterte områder i statsbudsjettet. For Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning er det lagt til grunn en innsparing som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen på 58,4 mill. kroner i 2020.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning foreslås redusert med 33 mill. kroner som følge av gevinstuttak fra IKT-moderniseringsprogrammets Prosjekt 2. Dette tilsvarer 50 pst. av de årlige netto besparelsene, som skal bidra til økt handlingsrom i den ordinære budsjettprosessen. Det vises til omtale under kap. 604.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås redusert med 3,8 mill. kroner som følge av gevinstrealisering knyttet til reduserte leiekostnader for statlige virksomheter.

Som oppfølging av IA-avtalen 2019–2022 ble det i 2019 bevilget 15 mill. kroner over Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning til personellressurser til forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte, jf. Prop. 48 S (2018–2019) og Innst. 230 S (2018–2019). Samtidig ble driftsbevilgningen redusert med 4,3 mill. kroner som følge av at de regionale IA-rådene ikke er videreført i ny IA-avtale. Denne netto bevilgningsøkningen på 10,7 mill. kroner i 2019 foreslås videreført i 2020.

I 2018 ble Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning økt med 35 mill. kroner for å dekke deler av etatens utgifter til arbeidet med å tilpasse etatens systemløsninger til nytt folkeregister. For 2019 og 2020 er det lagt til grunn en ytterligere bevilgningsøkning på 5 mill. kroner til formålet sammenliknet med 2018. Deler av midlene til formålet, 21 mill. kroner, foreslås bevilget under post 45, mens 19 mill. kroner foreslås bevilget under post 01. Dette tilsvarer isolert sett en bevilgningsøkning under post 01 på 3 mill. kroner sammenlignet med 2019. Det vises også til forslag om bevilgningsendring under post 45.

Som følge av endret praksis for regnskapsføring av pensjonspremie belastes regnskapet til Arbeids- og velferdsetaten med sju premieterminer i 2020 i stedet for seks. Dette medfører en ekstra teknisk engangsutgift i overgangsåret 2020, tilsvarende arbeidsgivers pensjonspremie for 6. termin. På bakgrunn av dette foreslås det at Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgningen styrkes med 160 mill. kroner i 2020.

Prosjektet EESSI skal innfri kravet som følger av EU-forordningen om at all utveksling av trygdeinformasjons skal skje ved bruk av elektroniske dokumenter. Det foreslås å redusere driftsbevilgningen med 32,9 mill. kroner som følge av lavere bevilgningsbehov til formålet i 2019.

Med formål å gi brukere av sosiale tjenester bedre service, overtok Arbeids- og velferdsetatens kontaktsentre (NKS) i 2018 veiledningstjenesten i første linje fra Bergen kommune. I løpet av 2019 overføres denne oppgaven også fra Oslo kommune til NKS. I forbindelse med oppgaveoverføringen foreslås driftsbevilgningen økt med 7,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av rammetilskuddet til kommunene i 2020.

Under Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning var det bevilget 10 mill. kroner til tiltak som forebygger ungdomsledighet ved å styrke karrieresentrene i fylkene, jf. Prop. 85 S (2017–2018). I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019 ble midlene imidlertid rammeoverført til Kunnskapsdepartementet, som utvikler en nasjonal digital karriereveiledningstjeneste med forventet oppstart i 2020. Midlene skal brukes til videreutvikling og drift av karriereveiledningstjenesten, og det foreslås at 10 mill. kroner rammeoverføres fra etatens driftsbudsjett til Kunnskapsdepartementets kap. 258 Tiltak for livslang læring, post 21 Særskilte driftsutgifter.

Regjeringen foreslår endringer i regelverket for barne- og ektefelletillegg. Dette medfører administrative kostnader i arbeids- og velferdsetaten for å kunne iverksette endringene. Det foreslås på bakgrunn av dette å styrke bevilgningen med 7,5 mill. kroner.

Driftsbevilgningen foreslås økt med 0,16 mill. kroner som følge av høyere administrasjonsvederlag for Arbeids- og velferdsetaten, jf. omtale under kap. 3605, post 01. Dette er en parallell justering av utgifts- og inntektskapittelet og må ses i lys av merinntektsfullmakten knyttet til de aktuelle postene.

For 2020 foreslås en bevilgning på 12 164,7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen nyttes bl.a. til utgifter til ordningen med tilretteleggings- og oppfølgingsavtale, ulike tiltak for å styrke arbeidet med arbeidsrettet rehabilitering og øvrige arbeidsmarkedstiltak for sykmeldte. Bevilgningen går også til tettere oppfølging og formidling til jobb av fremmedspråklige arbeidssøkere.

For 2020 foreslås en bevilgning på 34,2 mill. kroner.

Post 22 Forsknings- og utredningsaktiviteter

Arbeids- og velferdsdirektoratets FoU-midler er i hovedsak samlet under post 22. Bevilgningen nyttes bl.a. til evalueringer av virkemidler på arbeids- og velferdsforvaltningens områder. Arbeids- og velferdsdirektoratet utlyser FoU-midler både som enkeltoppdrag og i form av åpne utlysninger av prosjektmidler innenfor tematiske satsingsområder. Det vises til nærmere omtale ovenfor om kunnskapsbaserte tjenester. Som en oppfølging av IA-avtalen er det bevilget til sammen 3 mill. kroner i 2019 til evaluering av tilskudd til ekspertbistand og forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte, jf. Prop. 48 S (2018–2019) og Innst. 231 S (2018–2019). Midlene til formålet foreslås videreført i 2020.

For 2020 foreslås en bevilgning på 58,6 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen nyttes bl.a. til ordinære IKT-investeringer i Arbeids- og velferdsetaten. Dette omfatter bl.a. utskiftning og oppgradering av utstyr som ikke lenger tilfredsstiller gjeldende krav til funksjonalitet og driftssikkerhet og utskiftning av programvare.

I 2018 ble det bevilget 35 mill. kroner for å dekke deler av etatens utgifter til arbeidet med å tilpasse etatens systemløsninger til nytt folkeregister. I 2020 foreslås det en bevilgning på 40 mill. kroner til formålet. Bevilgningen under post 45 foreslås nedjustert med 3 mill. kroner mot en tilsvarende økning under post 01 i 2020. Det vises til forslag om økning av bevilgningen under post 01.

For 2020 foreslås en bevilgning på 308,2 mill. kroner.

Kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 01 Administrasjonsvederlag

Inntektene under post 01 består av vederlag for etatens administrasjon av enkelte andre ytelser enn folketrygdens egne ytelser.

Kildene for administrasjonsvederlag er:

• Kommunale tilleggsytelser

• Statens pensjonskasse

Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Administrasjonsvederlagene som Statens pensjonskasse betaler til Arbeids- og velferdsetaten er ventet å bli noe høyere i 2020 enn i 2019. Det vises også til omtale under kap. 605, post 01.

For 2020 foreslås en bevilgning på 9,7 mill. kroner.

Post 02 Refusjoner m.m.

Under post 02 inntektsføres refusjoner fra forskningsinstitusjoner som får utarbeidet spesielle dataleveranser fra etaten mv. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 21 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 04 Tolketjenester

Under post 04 regnskapsføres inntekter fra tolketjenester som skal dekkes av andre instanser enn Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For 2020 foreslås en bevilgning på 2,7 mill. kroner.

Post 05 Oppdragsinntekter mv.

Under post 05 inntektsføres bl.a. oppdrag, fremleie og kantinesalg i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For 2020 foreslås en bevilgning på 28 mill. kroner.

Post 06 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

Partene i bidragssaker skal betale gebyr ved offentlig fastsettelse og endring av underholdsbidrag. Gebyr ilegges når inntekten overstiger en fastsatt grense, som per 1. juli 2019 er 277 601 kroner. Gebyret utgjør ett rettsgebyr for hver av partene i bidragssaken. Rettsgebyret reguleres årlig og utgjør fra 1. januar 2019 1 150 kroner.

Antallet nye bidragssaker reduseres noe fra år til år ettersom flere inngår private avtaler og ikke har innkreving gjennom NAV Innkreving. Til tross for den årlige indekseringen av gebyrets størrelse, forventes det en marginalt lavere inntekt i 2020.

For 2020 foreslås en bevilgning på 25,8 mill. kroner.

Kap. 606 Trygderetten

• Overført fra 2018 til 2019:

• Post 01: 3 799 000 kroner

Allmenn omtale

Trygderetten ble opprettet ved egen lov i 1967 og er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter i trygde- og pensjonsspørsmål, jf. lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten. Trygderetten behandler også ankesaker som gjelder retten til offentlig tjenestepensjon der ankemotparten i hovedsak er Statens pensjonskasse og kommunale pensjonskasser. Trygderetten disponerte om lag 55 årsverk i 2018.

Rapportering, strategier og tiltak for 2020

Nøkkeltall saksbehandling 2014–2018

Tabellen viser utviklingen på vesentlige indikatorer for ankebehandlingen i Trygderetten.

Arbeids- og velferdsetaten er ankemotpart i om lag 90 pst. av ankesakene.

I 2018 mottok Trygderetten i underkant av 4 000 saker til behandling. Det er på omtrent samme nivå som i 2017, og på gjennomsnittet de siste fem år. Saksinngangen til Trygderetten blir påvirket av bl.a. antall vedtak om pensjons- og trygdeytelser og restanse- og ressurssituasjonen i Arbeids- og velferdsetaten (NAV Klageinstans).

Størst saksinngang i 2018 var det på områdene sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføreytelser som samlet utgjorde 50 pst. av saksinngangen. Dette er en økning fra 46 pst. i 2017.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2018 var i underkant av åtte måneder som er omtrent samme nivå som i 2017, men en økning på nesten en måned fra utgangen av 2016. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid økte betydelig i perioden 2014–2017.

I 2018 har Trygderetten økt produksjonen og bygd ned saksbeholdningen noe. Ved utgangen av 2018 var restansene på om lag 2 500 saker, noe som er en reduksjon fra 2 700 saker i 2017. Saksbeholdningen er likevel betydelig høyere enn tidligere år.

Trygderetten har behov for å effektivisere driften. I 2019 har Trygderetten kartlagt og iverksatt effektiviseringstiltak i ankesaksbehandlingen og tilrettelagt denne for fullelektronisk saksbehandling. Trygderetten samarbeider med Arbeids- og velferdsdirektoratet om utveksling av elektroniske dokumenter via Difis integrasjonspunkt. Det tas sikte på å starte oversendelse av ankesaker via dette integrasjonspunktet i slutten av 2019. Fullelektronisk samhandling med de øvrige ankemotpartene ligger noe fram i tid.

Budsjettforslag 2020

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 skal dekke lønns- og driftsutgifter i Trygderetten.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018 ble Trygderettens bevilgning økt med 2,9 mill. kroner for å dekke utgifter til økt bemanning samt engangsutgifter til nytt saksbehandlings- og arkivsystem. Styrkingen ble videreført og fikk helårseffekt i 2019 da bevilgningen ble styrket med 5,4 mill. kroner. Styrkingen videreføres i 2020.

I 2019 og i årene framover er det anslått at saksinngangen vil være høyere enn foregående år. Årsaken til dette er at det har vært en sterk vekst i klager til Arbeids- og velferdsetaten, som på sikt vil gi økt saksinngang til Trygderetten. Vi viser til nærmere omtale av dette under kap. 605, post 01. Prognosen for total saksinngang til Trygderetten er på 5 200 saker for 2019.

Trygderetten ser en vridning i sakssammensetningen der flere saker enn tidligere gjelder arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Dette har også medført en dreining i kompetansebehov ved at retten i flere saker settes med fagkyndige meddommere. For 2020 foreslås derfor en ytterligere styrking med 2,4 mill. kroner til tilsetting av attføringskyndige og medisinskfaglige dommere.

For 2020 foreslås en bevilgning på 82,5 mill. kroner.

Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på postgrupper

Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Overført fra 2018 til 2019:

• Post 21: 1 797 000 kroner

• Post 63: 17 144 000 kroner

• Post 70: 2 811 000 kroner

Kap. 621 omfatter bevilgninger til utvikling av de sosiale tjenestene i kommunene og tilskudd til frivillig arbeid for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Bevilgningene forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som ivaretar oppgaver på sosial- og levekårsområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen går til tiltak for å legge til rette for kompetanse- og kvalitetsutvikling i de sosiale tjenestene i kommunene. Størsteparten av midlene går til å dekke drift av Arbeids- og velferdsdirektoratets og Fylkesmannens kompetanse- og kvalitetsutviklingstiltak rettet mot kommuner og NAV-kontor, jf. kap. 621, post 63.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er fagdirektoratet for kommunale sosiale tjenester. Direktoratet skal gjennom kompetansehevende og tilretteleggende tiltak bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for de sosiale tjenestene på en god måte. Arbeidet med kompetansehevende og andre tilretteleggende tiltak videreføres i 2020.

Direktoratet og Fylkesmannen samarbeider om kompetanseutviklingstiltak for de sosiale tjenestene i NAV-kontorene. Viktige innsatsområder i 2020 skal være tiltak som understøtter lovens krav om individuelle vurderinger, barneperspektivet, og god tilgjengelighet til tjenestene. Fylkesmannen har i samarbeid med NAV fylke særlige oppfølgingsoppgaver knyttet til kvalifiseringsprogrammet. Tiltak for å øke kunnskapen om kvalifiseringsprogramet videreføres i 2020. Arbeids- og velferdsdirektoratet bidrar sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet i gjennomføringen av den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid Bolig for velferd (2014–2020). Se nærmere omtale av strategien i omtalen av innsatsen mot fattigdom i del III i proposisjonen. Kompetansetiltak i boligsosialt arbeid videreføres i 2020.

Det er satset særskilt på forsøk og faglige utviklingstiltak for å styrke barneperspektivet i NAV-kontorene og bedre oppfølgingen av vanskeligstilte barnefamilier.

Fylkesmennene skal sette i verk kompetansehevende tiltak og legge til rette for erfaringsutveksling om oppfølging av utsatt ungdom i NAV-kontorene, i samarbeid med NAV fylke.

0–24-samarbeidet (2015–2020) har som mål å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge i alderen 0–24 år for å hindre frafall i videregående opplæring og senere utenforskap i samfunnet. Arbeids- og velferdsdirektoratet deltar sammen med Utdanningsdirektoratet og andre direktorater med å legge til rette for bedre samarbeid mellom sektorene og bedre koordinerte tjenester. Fylkesmennene gis likelydende oppdrag om å bidra inn i 0–24-samarbeidet. Som en del av 0–24-samarbeidet igangsettes det i 2020 en pilot for programfinansiering av statlige tilskudd rettet mot barn og unge. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63.

Deler av bevilgningen går til å dekke driftsutgifter til enkelte nasjonale tiltak på sosialtjenesteområdet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i samarbeid med fylkesmennene i 2020 fortsette arbeidet med å øke kompetansen i den økonomiske rådgivningen i NAV-kontorene gjennom kurs, samlinger og faglige fora for økonomiske rådgivere. Den landsdekkende økonomirådstelefonen i NAV har som formål å gjøre økonomisk rådgivning lettere tilgjengelig. Økonomirådstelefonen er et lavterskeltilbud, som tilbyr enkel rådgivning med sikte på hjelp til selvhjelp. Tjenesten omfatter råd og veiledning over telefon og via chat. Servicegraden er god med lav gjennomsnittlig ventetid. De fleste sakene handler om manglende evne til å betale regninger, herunder kredittkortgjeld og inkassosaker.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en veileder for NAV-ansatte om saker som gjelder vold i nære relasjoner og menneskehandel. Hensikten med veilederen er å øke kompetansen i NAV-kontorene om disse gruppenes særlige behov ved oppfølging og bistand. Tiltak i regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020) videreføres, og i veilederen er det tatt inn informasjon om håndtering av saker som gjelder trusselutsatte personer. Tiltak i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel videreføres. NAV Grünerløkka har særskilt kompetanse på saker som gjelder menneskehandel, og skal brukes som et kompetansemiljø for råd og veiledning overfor øvrige NAV-kontor.

Budsjettforslag 2020

For 2020 foreslås en bevilgning på 83,2 mill. kroner.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

Bevilgningen går til tilskudd til kommunene til utvikling av de sosiale tjenestene i NAV-kontoret og prosjekter rettet mot sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Kommunene har gjennom sosialtjenesteloven ansvar for viktige fellesoppgaver for å sikre alle innbyggere gode levekår.

Tilskudd til utvikling av de sosiale tjenestene i NAV-kontoret

For å gi økt handlingsrom til kommunene slik at de kan rette innsatsen inn hvor behovene er størst lokalt og se ulike områder og tjenester i sammenheng, ble midler over denne posten fra 2017 samlet i en kommunerettet tilskuddsordning, Tilskudd til utvikling av de sosiale tjenestene i NAV-kontoret. Kommuner som i 2016 mottok tilskudd til tiltak mot fattigdom blant barn, unge og barnefamilier, har hatt mulighet for å søke om videreføring ut perioden under den nye ordningen. Tolv kommuner har fått midler i 2019. Kommuner som i 2016 mottok tilskudd til boligsosialt arbeid ble gitt mulighet for å søke om videreføring ut perioden etter tidligere regelverk innenfor rammen av overgangsordningen for innlemming av dette tilskuddet i kommunerammen. 14 kommuner fikk midler i 2019. Tilskudd til boligsosialt arbeid var i 2016 på om lag 60 mill. kroner. 10 mill. kroner er innlemmet i 2017, 28,5 mill. kroner i 2018 og 8,9 mill. kroner i 2019. Resterende midler videreføres på denne posten i 2020 og vil inngå tilskuddsordningen for utvikling av de sosiale tjenestene i NAV- kontoret, se omtale under.

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til utvikling av sosiale tjenester og tiltak i kommunene etter sosialtjenesteloven. Overordnede mål er et helhetlig og samordnet tjenestetilbud tilpasset brukernes behov og økt kvalitet på tjenestene. Målgruppen for ordningen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som har behov for sosiale tjenester, og andre som står i fare for å komme i en vanskelig livssituasjon. Kommunen i NAV-kontorene kan søke om tilskudd. Tilskudd gis for ett år av gangen og kan gis i inntil tre år. Tiltakene skal ta utgangspunkt i lokale utfordringer, sett i sammenheng med målene for ordningen. Ordningen skal støtte opp om nasjonale mål og prioriteringer. Det kan innenfor målene for ordningen også gis tilskudd til lokale tiltak som inngår i nasjonale forsøk og satsinger.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i 2019 fordelt om lag 85 mill. kroner til nærmere 140 lokalt initierte prosjekter i NAV-kontor fordelt på alle landets fylker. Andelen midler til lokalt initierte tiltak innenfor ordningen videreføres i 2020.

Nasjonale forsøk med helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier og NAV-veiledere i videregående skole avsluttes i 2019. Midler som frigjøres skal benyttes til å prøve ut en ny type regionale utviklingsprosjekter, som gjøres til gjenstand for prosessevaluering. De regionale utviklingsprosjektene vil ta utgangspunkt i et utvalg av lokalt initierte prosjekter som vil bli gitt mulighet for videreutvikling og skalering. Et viktig formål vil være å få mer robust kunnskap om resultater og overføring av erfaringer til andre NAV-kontor. Det settes i 2020 også av midler til en økt satsing på grunnkompetanse i kommunene. Flere landsomfattende tilsyn samt rapporter fra arbeidet ved NAV-kontorene, viser at det er behov for å styrke grunnkompetansen for de sosiale tjenestene i NAV-kontoret. Denne satsingen må ses i sammenheng med andre satsinger på kompetanse i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Fylkesmannen.

Nærmere om nasjonale forsøk og satsinger

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i perioden 2016–2018 gjennomført en systematisk utprøving av en helhetlig oppfølgingsmodell i NAV-kontor for oppfølging av lavinntektsfamilier med barn. Prosjektet Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier har omfattet 29 NAV-kontor fordelt på en tiltaks- og en sammenligningsgruppe. Flesteparten av kontorene har forlenget innsatsen ut 2019. Målgruppen er familier der foreldre mottar økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Familiene følges opp på fire målområder; arbeid, bolig, økonomi og barnas situasjon. Prosjektet prøver ut effekten av en modell med tilhørende metodikk for oppfølging av familier, med støtte av egne familiekoordinatorer i NAV-kontorene. Tiltakskontorene har prøvd ut oppfølgingsmodellen, mens sammenligningskontorene har fulgt opp samme målgruppe, men selv valgt innretning på oppfølgingsarbeidet. Oppfølgingsmodellen omfatter også samhandling med andre tjenester i kommunen.

Prosjektet har vært underlagt en randomisert kontrollert studie med tilhørende prosessevaluering som utføres av Sosialforsk i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet. Sluttrapport fra evalueringen vil foreligge høsten 2019.

Som et ledd i innsatsen for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, ble det fra høsten 2015 etablert et landsdekkende forsøk med NAV-veiledere i videregående skole. Forsøket har bestått i utprøving av modeller for samordning av tjenester og tiltak mellom NAV-kontor, andre kommunale tjenester, videregående opplæring og oppfølgingstjenesten. Forsøket har vært et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Målet har vært å øke gjennomføringen i videregående opplæring ved å hjelpe ungdom med sammensatte problemer på et tidlig tidspunkt. Forsøket var basert på lav terskel, forebygging og tett individuell oppfølging. Veiledere fra NAV-kontor inngikk som en del av elevtjenesten ved den videregående skolen. NAV-veilederne har vært knyttet opp til ungdomsteamet ved det lokale NAV-kontoret. 32 NAV-kontor har til sammen hatt 44 NAV-veiledere ved 28 videregående skoler. Forsøket varte ut 2018. Elever som har fått oppfølging fra NAV-veiledere i skole har fått bistand knyttet til bolig, hjemmesituasjon og andre sosiale problemer, helseutfordringer og økonomi.

For et flertall av pilotene er det besluttet en eller annen form for videreføring etter forsøksperioden. Enkelte steder videreføres samarbeidet med delt finansiering mellom fylkeskommunen og NAV, andre steder avsetter NAV-kontoret egne ressurser for å fortsette samarbeidet med den videregående skolen. Det er flere steder også etablert samarbeid mellom NAV fylke, fylkeskommunene og fylkesmennene for erfaringsoverføring til andre videregående skoler som har utfordringer knyttet til frafall.

Kunnskap og erfaringer fra det nasjonale forsøket vil bli oppsummert og publisert på nav.no. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) gjennomfører en effektevaluering av utvalgte kontor med NAV-veileder i videregående skole. Evalueringsrapport vil foreligge høsten 2019.

Trøndelag fylkeskommune har gjennomført et prosjekt (2015–2018) for å prøve ut en modell hvor oppfølgingstjenesten har fått midler til å kjøpe tjenester fra to arbeids- og inkluderingsbedrifter. Formålet er å få flere unge utenfor opplæring og arbeid tilbake i utdanning. Målgruppen i prosjektet har vært ungdom som har stor risiko for ikke å gjennomføre videregående opplæring. 132 ungdommer har avsluttet deltakelse i prosjektet, og fortsatt deltar 13 ungdommer. Erfaringer fra prosjektet viser at ungdommene har utfordringer på flere områder og har behov for helhetlig oppfølging for å mestre overgangen til opplæring i skole eller i bedrift. NTNU gjennomfører en følgeevaluering av prosjektet som vil foreligge høsten 2019.

Som en del av 0–24-samarbeidet har regjeringen satt i gang arbeidet med en pilot for programfinansiering i 12 kommuner innenfor tre av landets regioner, Trøndelag, Innlandet, og Vestfold og Telemark. Programfinansieringen innebærer en sammenslåing av statlige tilskudd fra deler av eksisterende tilskuddsordninger rettet mot barn og unge under Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Hensikten er å unngå sektorisering ved at kommunene i større grad kan søke om midler som svarer til utfordringene lokalt og på den måten gi større treffsikkerhet i lokale tjenester og tiltak. Midlene skal benyttes til å utvikle og gjennomføre tverrsektorielle og tverrfaglige tiltak for utsatte barn og unge og deres familier. Forsøket starter opp i 2020 og skal gå ut 2022. Piloten følgeevalueres. I 2019 forberedes oppstarten av piloten gjennom valg av kommuner og forskningsmiljøer. Det foreslås omdisponert 7,9 mill. kroner fra kap. 621, post 63 i 2020 til piloten, jf. budsjettforslag for 2020 under.

Det har i årene 2014–2018 vært satt av 4 mill. kroner årlig over posten til satsingen i indre Oslo øst. Midlene har gått til bydel Gamle Oslo til tiltak for å bedre levekårene for barn, unge og barnefamilier på Tøyen. Midlene er fra 2019 videreført til en ny områdesatsing i Oslo indre øst, og skal gå til kvalifisering til arbeid. Midlene videreføres i 2020.

Det er satt av 5 mill. kroner til Groruddalssatsingen over denne posten. Midlene går til kvalifisering til arbeid.

Det ble i 2018 og 2019 avsatt 1 mill. kroner til områdesatsingen Oslo sør. Midlene videreføres i 2020.

Staten og Stavanger inngikk i 2017 et langsiktig samarbeid om områderettet innsats i de nordøstlige delene av Storhaug bydel. Et av satsingsområdene er sosialt entreprenørskap for å skape nye veier til velferd og arbeid. Det ble i 2018 og 2019 satt av 3 mill. kroner til dette formålet. Midlene videreføres i 2020.

Se nærmere omtale av områdesatsinger i Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det er iverksatt flere tiltak for å utvikle kvalitet og øke kompetansen i kommunenes tilbud til personer med økonomi- og gjeldsproblemer. Det er etablert et interkommunalt kompetansesenter i Trøndelag, der 34 kommuner samarbeider om de tyngste gjeldsordningssakene. Et nasjonalt forebyggingsprosjekt, «fra minus til pluss», har etablert en nettside med råd om økonomi og bistår kommuner som ønsker å etablere økonomikurs. Se også omtale under kap. 621, post 21.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet satt i gang arbeidet med et pilotprosjekt med formål å teste ut velferdsobligasjoner som modell for utvikling og finansiering av nye tiltak for å forebygge tilbakefall til kriminalitet. Velferdsobligasjoner brukes om resultatbaserte avtaler mellom flere parter, som oftest offentlige myndigheter, investorer/stiftelser og private eller ideelle tjenesteleverandører, og har som formål å løse sosiale problemer på en ny måte.

Et utvalg av kommuner ble i april 2018 invitert til å søke om midler til utvikling av lokale prosjekter, og det ble innvilget tilskudd til to lokale prosjekter; et i Kristiansand kommune og et felles initiativ fra fem kommuner i Vestfold; Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord og Larvik kommune. Kommunene ble våren 2019 invitert til å søke om tilsagn om tilskuddsmidler for å dekke deler av kommunens sluttoppgjør hvis de lokale prosjektene når målene som er satt. Regelverk for dette tilskuddet ble fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet 8. april 2019. Det tas sikte på tildeling av tilsagn om tilskuddsmidler høsten 2019, og inngåelse av kontrakter mellom partene lokalt våren 2020. Arbeids- og velferdsdirektoratet er sammen med Kriminalomsorgsdirektoratet gitt i oppdrag å gjennomføre en ekstern evaluering av pilotprosjektet, jf. også omtale av vedtak 294, 17. desember 2018 i del I, punkt 1.4 Anmodningsvedtak. Se omtale under hovedmål økonomisk og sosial sikkerhet og forslag til romertallsvedtak VI.

Justis- og beredskapsdepartementet har det nasjonale koordineringsansvaret for oppfølging og videreutvikling av regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det blir jevnlig utarbeidet statusrapporter for tiltakene i planen som er tilgjengelige på www.radikalisering.no. Tiltakene i handlingsplanen har bl.a. styrket det forebyggende arbeidet. Det skal vurderes om eksisterende tiltak har hatt ønsket effekt, og nye tiltak skal vurderes i tråd med kunnskaps- og trusselutviklingen jf. også omtalen i Prop. 1 S (2019–2020) for Justis og beredskapsdepartementet. Som ledd i oppfølgingen av handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, kan midler over post 63 også gå til kompetanse- og utviklingstiltak og prosjekter knyttet til de sosiale tjenestene rettet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble det bevilget 5 mill. kroner til et pilotprosjekt for langtidsledige i en eller flere kommuner i Rogaland, jf. Innst. 401 S (2016–2017). Midlene ble tildelt Stavanger kommune som et enkelttilskudd. Målgruppen for pilotprosjektet er langtidsledige som har gått ut maksimal dagpengeperiode på 104 uker og som ikke mottar økonomisk sosialhjelp eller andre livsoppholdsytelser. Formålet med prosjektet har vært å sikre inntekt i en overgangsperiode på inntil ett år under jobbsøking, hindre overgang til helserelaterte ytelser og sørge for tilbud om arbeidsrelatert aktivitet. Prosjektet hadde oppstart 1. februar 2018. I prosjektperioden har det blitt opprettet prosjektarbeidsplasser i ulike tjenesteområder og virksomheter i kommunen. Ved utgangen av august 2019 hadde 16 av 28 prosjektdeltakere kommet ut i ordinært arbeid.

På bakgrunn av avtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene om Statsbudsjettet 2017, ble det høsten 2017 igangsatt et treårig pilotprosjekt mellom Klepp, Time, Hå og Gjesdal kommune, organisasjonen No Limitation og Arbeids- og velferdsetaten for å sikre fleksibelt ettervern og jobb for tidligere innsatte. Målgruppen for pilotprosjektet ble utvidet til også å omfatte personer med rusbakgrunn og/eller langvarige psykiske lidelser, som er målgrupper som til dels overlapper med tidligere innsatte. Budsjettet for 2020 er 2,3 mill. kroner. Pilotprosjektet evalueres av IRIS (International Research Institute of Stavanger).

Budsjettforslag 2020

Det foreslås en rammeoverføring på 7,93 mill. kroner fra kap. 621, post 63 til kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, post 64 Pilot for programfinansiering av 0–24-samarbeidet under Kunnskapsdepartementets budsjettområde

For 2020 foreslås en bevilgning på 151,5 mill. kroner.

Post 70 Frivillig arbeid, kan overføres

Bevilgningen går til frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører arbeid for vanskeligstilte. Disse fungerer som talerør for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og utfører likemanns- og selvhjelpsarbeid. Enkelte organisasjoner tilbyr tjenester og tiltak til målgruppen.

Kontaktutvalget mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte er en arena for dialog og samarbeid. Kontaktutvalget hadde tre møter i 2018 og to møter i 1. halvår 2019. Samarbeidsforum mot fattigdom består av 13 landsdekkende organisasjoner. Representanter fra Samarbeidsforum deltar på møter i Kontaktutvalget. Batteriet Oslo er et landsdekkende ressurssenter for egenorganisering, selvhjelp og påvirkningsarbeid, og drives av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. Batteriet Oslo er sekretariat for Samarbeidsforum mot fattigdom. Det er også etablert Batterier i Bergen, Trondheim, Bodø og Kristiansand. Disse er i kontakt med et stort nettverk av organisasjoner lokalt.

Tilskudd til organisasjoner og prosjekter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte

Det gis over posten driftstilskudd til organisasjoner som er drevet av sosialt og økonomisk vanskeligstilte og som arbeider mot fattigdom og sosial eksklusjon. Det gis også tilskudd til prosjekter og aktiviteter som er rettet mot fattigdom og sosial eksklusjon. Formålet med tilskuddsordningen er å styrke mulighetene for egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk arbeid.

Samarbeidsforum mot fattigdom og de fem Batteriene mottar driftsstøtte fra ordningen. I 2019 er det i tillegg gitt driftstilskudd til 16 organisasjoner og tilskudd til 30 prosjekter. Gjennom driftsstøtten til organisasjonene styrkes mulighetene for egenorganisering og selvhjelpsaktiviteter for mange sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Tilskuddsordningen er evaluert i 2019 av Ideas2Evidence. Funn fra evalueringen vil bli vurdert og fulgt opp.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tilskuddet videreføres i 2020.

Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening

Det gis over posten tilskudd til frivillige organisasjoner som tilbyr aktivisering og arbeidstrening til personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til utvikling av nye tiltak og metoder for aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner. Det overordnede målet er å gi alle muligheter til å komme i arbeid og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Målgruppen er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange sammenhenger er sosialt ekskludert. Siktemålet vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet, mens andre vil kunne nyttiggjøre seg av mer arbeidsrettede tiltak med sikte på inkludering i arbeidslivet. Tiltakene omfatter et bredt spekter av tiltak fra sosial trening og hverdagsmestring til mer arbeidsrettede tiltak. Personer med rusproblemer og tidligere rusavhengige er en prioritert målgruppe for tiltak. En evaluering (2008) viste at tiltakene bidrar til at personer som ønsker seg arbeidstrening, men som ikke mestrer terskelen i vanlige arbeidsmarkedstiltak, får et tilbud.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2019 er det tildelt tilskudd til 59 prosjekter. Tilskuddet videreføres i 2020.

Tilskudd til sosialt entreprenørskap

Det gis over posten tilskudd for å stimulere til utvikling av sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Formålet med tilskuddsordningen er også å bidra til at egenorganiserte som har erfart fattigdom og sosial eksklusjon stimuleres til utvikling av sosialt entreprenørskap. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som enten opplever eller står i fare for å oppleve fattigdom og sosial eksklusjon. Det er innenfor tilskuddsordningen også mulig å søke om utviklingstilskudd. Utviklingstilskuddet skal stimulere til utvikling av gode ideer og forretningsmodeller for søkere som er eller vil bli sosiale entreprenører på fattigdomsfeltet.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2019 har 28 aktører mottatt tilskudd gjennom ordningen. Av disse har 20 mottatt tilskudd til videreføring av pågående aktiviteter og fem til nye aktiviteter. Nær en tredjedel av tilskuddsmottakerne har barn og unge som målgruppe. Personer med rusproblemer, tidligere innsatte, personer med innvandrer- eller flyktningbakgrunn er også i målgruppen for flere av aktørene. Tilskuddet videreføres i 2020.

Se kap. 621, post 63 for omtale av sosialt entreprenørskap som innsatsområde i en områdesatsing og pilotprosjekt med velferdsobligasjoner.

Tilskudd til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere

Det gis over posten tilskudd til frivillige organisasjoner og kommuner som tilbyr overnatting, sanitære tiltak og matutdeling til EØS-borgere som tigger i Norge i kortere eller lengre perioder. Formålet med tilskuddsordningen er å bedre humanitære forhold for EØS-borgere som kommer til Norge uten egne midler og uten rett til offentlige ytelser. I tillegg til grunnleggende humanitære tiltak kan det gis tilskudd til helsehjelp, rådgivingstiltak og mer langsiktige prosjekter, som for eksempel arbeidsformidling. Rådgivningen skal bidra til å gi et realistisk bilde av de kompetanse- og språkkrav som kreves for å få innpass i det norske arbeidsmarkedet.

I 2019 ble det fordelt 23,5 mill. kroner i tilskudd til 21 prosjekter. Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tilskuddet videreføres i 2020.

Budsjettforslag 2020

For 2020 foreslås en bevilgning på 125,3 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.

Tilskuddsordningen skal gi økonomiske bidrag til pensjonistorganisasjoners drift og eldrepolitisk arbeid. Ordningen er regulert i en egen forskrift. Målet er økt engasjement og aktivitet på området. Målgruppen for tilskuddsordningen er landsdekkende pensjonistorganisasjoner som har som formål å fremme eldrepolitiske interesser, herunder pensjonistenes sosiale, økonomiske, helsemessige og kulturelle interesser, og styrke pensjonistenes stilling i samfunnet. 9 organisasjoner ble innvilget tilskudd i 2019, fordelt forholdsmessig etter antall medlemmer. Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Regjeringen vil møte frivilligheten med mest mulig ensartet praksis, holdninger og bruk av begreper. Kulturdepartementet fastsatte i 2016 felles definisjoner og dokumentasjonskrav for statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner. Formålet er at felles definisjoner og krav til dokumentasjon skal bidra til at begrepene oppfattes på samme måte, og at medlemmer og lokallag beregnes og dokumenteres på samme måte uavhengig av tilskuddsordning. Det skal være enkelt å oppfylle kravene til dokumentasjon, og dette vil gjøre det mulig å bruke samme dokumentasjon i ulike ordninger.

For å harmonisere regelverket for tilskudd til pensjonistenes organisasjoner med definisjonene og dokumentasjonskravene som er innført for andre tilskuddsordninger, ble regelverket for tilskudd til pensjonistenes organisasjoner endret i juli 2018 og vil ha virkning for tilskuddsåret 2020.

Budsjettforslag 2020

For 2020 foreslås en bevilgning på 14,1 mill. kroner.

Kap. 3621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Det er ikke ført inntekter på dette kapitlet i 2018.

Bevilgningen under kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3621, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på postgrupper

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

• Overført fra 2018 til 2019:

• Post 77: 26 467 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidsrettede tjenester gis av Arbeids- og velferdsetaten og kan omfatte veiledning og oppfølging knyttet til jobbsøking, kartlegging av behov for bistand og informasjon om arbeidsmarkedet, jf. nærmere omtale av Arbeids- og velferdsetatens arbeidsrettede innsats under kap. 605. Dersom disse tjenestene ikke er tilstrekkelige, kan Arbeids- og velferdsetaten tilby arbeidsmarkedstiltak.

Arbeids- og velferdsetaten har en stor portefølje av arbeidsmarkedstiltak som kan tildeles personer med behov for bistand for å komme i arbeid. Hovedformålet med arbeidsmarkedstiltakene er å styrke tiltaksdeltakernes muligheter for å skaffe seg eller beholde arbeid. Tiltakene kan benyttes for å avklare arbeidsevne, øke mulighetene for overgang til inntektsgivende arbeid, eller gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser.

Arbeidsmarkedstiltak skal tildeles ut fra den enkeltes individuelle behov for arbeidsrettet bistand, uavhengig av hvilke ytelser personen mottar. For ledige kan arbeidsmarkedstiltak være et aktuelt virkemiddel hvis de ikke finner arbeid på egen hånd, etter en tid med jobbsøking. Noen tiltaksformer av lengre varighet og med tettere oppfølging er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne.

Arbeidsmarkedstiltak er sentrale elementer i inkluderingsdugnaden, introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, satsingen på kvalifiseringsprogrammet og innsatsen for personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering.

Tiltakene kan deles i følgende hovedgrupper:

Avklaring – skal kartlegge og vurdere personens arbeidsevne og eventuelle spesifikke behov for bistand for å komme i, eller beholde arbeid. Avklaringstiltaket kan kjøpes som en ekstern tjeneste når behovsvurderingen som Arbeids- og velferdsetaten gjør, ikke er tilstrekkelig.

Oppfølging – kan tilbys personer som har behov for mer omfattende formidlings- og oppfølgingsbistand enn den Arbeids- og velferdsetaten kan tilby. Oppfølgingstjenester kan inneholde kartlegging og veiledning til tiltaksdeltaker, arbeidsgiver og tiltaksarrangør, oppfølging på arbeidsplassen, tilskudd til mentor, opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter, samt tilpasning og tilrettelegging av arbeidsoppgaver og arbeidssituasjon.

Arbeidstrening – skal prøve ut personens muligheter på arbeidsmarkedet, gi relevant arbeidserfaring og bidra til å styrke mulighetene til å få arbeid. Tiltaksdeltakeren får tilrettelagt arbeidstrening i ordinært arbeidsliv. Personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for arbeidstrening i et skjermet og tilrettelagt arbeidsmiljø før arbeidstrening eller opplæring i ordinært arbeidsliv, kan tilbys tiltaket arbeidsforberedende trening.

Opplæring – kan tilbys personer som har lite formell utdanning, eller gi ny kompetanse til personer som må skifte yrke av helsemessige årsaker.

Lønnstilskudd(midlertidig og varig) – kan gis til arbeidsgivere for å bidra til at personer blir fast ansatt i ordinære virksomheter og hindre utstøting av personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet.

Arbeidsrettet rehabilitering – skal bidra til mestring av helserelaterte og sosiale problemer som kan være til hinder for deltakelse i arbeidslivet.

Inkluderingstilskudd – skal kompensere for tilleggskostnader arbeidsgivere har i forbindelse med tilrettelegging av en arbeidsplass for personer med behov for arbeidsrettet bistand fra Arbeids- og velferdsetaten.

Varig tilrettelagt arbeid – arrangeres i forhåndsgodkjente bedrifter eller ordinære virksomheter for personer som mottar, eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Tiltaket er uten tidsbegrensning.

Arbeids- og utdanningsreiser (AU-reiser) – støtte som skal bidra til at personer med forflytningsvansker på grunn av nedsatt funksjonsevne kan være i ordinært arbeid eller gjennomføre arbeidsrettet utdanning. Tilskuddet kan gis til personer som er i ordinært arbeid eller som gjennomfører arbeidsrettet utdanning for å skaffe seg eller beholde ordinært arbeid.

Funksjonsassistanse – tilskudd som kan gis til yrkesaktive personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser. Ordningen innebærer at en lønnet assistent hjelper til med praktiske formål i arbeidssituasjonen.

Arbeidsmarkedstiltakene arbeidsrettet rehabilitering, avklaring, oppfølging og opplæring kjøpes etter regelverket for offentlige anskaffelser eller gjennomføres i det ordinære utdanningssystemet. Oppfølging kan også skje i Arbeids- og velferdsetatens egen regi. Videre gis det for flere arbeidsmarkedstiltak direkte tilskudd til arbeidsgivere og leverandører av tjenester til enkeltpersoner. De direkte tilskuddene til arbeidsgivere for tiltakene lønnstilskudd, inkluderingstilskudd og mentor utformes og tildeles på individuelt grunnlag som konkret kompensasjon for nedsatt produktivitet eller tilretteleggingskostnader. For tiltakene varig tilrettelagt arbeid (VTA) i skjermet virksomhet og arbeidsforberedende trening (AFT) er tilskuddene standardiserte per tiltaksplass og gis til forhåndsgodkjente tiltaksleverandører.

Utgiftene til arbeidsmarkedstiltak er fordelt på fem ulike poster under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. Post 01 Driftsutgifter inneholder utgifter til Arbeids- og velferdsetatens produksjon av oppfølgingstjenester i egen regi. Hovedvekten av arbeidsmarkedstiltakene budsjetteres på post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Tiltaket varig tilrettelagt arbeid budsjetteres på post 77 Varig tilrettelagt arbeid. Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser budsjetteres på post 78. Post 79 inneholder utgifter til funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Rapport

Gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak

Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det var en gjennomsnittlig tiltaksgjennomføring på om lag 61 000 plasser i 2018 under kap. 634, post 01 Driftsutgifter og post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Gjennomføringen av tiltaksplasser fordelte seg med om lag 17 000 plasser rettet mot ledige og 44 000 plasser til personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg kommer tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid, jf. omtale i eget avsnitt nedenfor.

I 1. halvår 2019 ble det gjennomført om lag 60 000 plasser, hvorav om lag 16 100 plasser for ledige og om lag 43 900 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

Det tre mest brukte tiltakene i 2018 var arbeidstrening, oppfølging og utdanning. Disse utgjør til sammen om lag halvparten av tiltaksplassene.

Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Arbeidsmarkedstiltak i statlig eller kommunal regi inngår som viktige elementer i programmet. Ved utgangen av 2018 oppga NAV-kontorene at om lag 58 pst. av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet deltok i statlige tiltak som del av programmet. 14 pst. av deltakerne deltok i både statlige og kommunale tiltak, mens 28 pst. deltok i kun kommunale tiltak.

Prioriterte grupper ved tildeling av tiltak i 2018 var innvandrere fra land utenfor EØS-området, ungdom og langtidsledige. Blant innvandrere fra land utenfor EØS, arbeidssøkere under 30 år og langtidsledige deltok hhv. 21 pst., 22 pst. og 21 pst. på arbeidsmarkedstiltak, mot 15 pst. blant arbeidssøkere sett under ett. I gruppen med nedsatt arbeidsevne var andelene på tiltak for innvandrere utenfor EØS-området og unge under 30 år hhv. 26 pst. og 40 pst., sammenlignet med 29 pst. for personer med nedsatt arbeidsevne samlet sett.

Utvikling, kvalitet, resultater

Ulike studier har vist at lønnstilskudd er et effektivt arbeidsmarkedstiltak for å få flere i arbeid. For å forenkle bruken av lønnstilskudd både for Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgivere, ble det fra 1. juli 2019 innført et standardisert refusjonssystem med faste satser for utmåling av tilskudd. For arbeidsledige vil lønnstilskuddet med det nye refusjonssystemet dekke 40 pst. av lønnskostnadene de første seks månedene, for så å trappes ned til 30 pst. i inntil seks nye måneder. For personer med nedsatt arbeidsevne vil lønnstilskuddet dekke 60 pst. av lønnskostnadene det første året, og deretter 50 pst. i inntil ett år. Varigheten på tilskuddet tilpasses tiltaksdeltakerens individuelle behov ut i fra dennes muligheter på arbeidsmarkedet, med en maksimal varighet på inntil ett år for arbeidssøkere og inntil to år for personer med nedsatt arbeidsevne.

Tidligere ble tilskuddets størrelse fastsatt individuelt for hver enkelt tiltaksdeltaker gjennom forhandlinger mellom arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetaten. For arbeidsgivere skapte dette usikkerhet om hvor mye tilskudd man ville få, og dette kan ha bidratt til å begrense bruken av ordningen. Omleggingen er derfor et ledd i arbeidet med å trappe opp bruken av lønnstilskudd.

Fra 2019 kan arbeidsgivere søke om ulike former for tilskudd fra Arbeids- og velferdsetaten digitalt i Altinn. Det omfatter i første omgang tiltakene lønnstilskudd (midlertidig og varig), tilskudd til mentor og inkluderingstilskudd. Dette vil gjøre det enklere for arbeidsgivere å søke på og ta i bruk disse ordningene.

Deltakere på arbeidsmarkedstiltak kan fra 1. juli i 2019 tilbys yrkesopplæring som har som mål å oppnå enten fagbrev, praksisbrev eller kompetansebevis gjennom lærekandidatordningen. Tidligere var opplæring lengre enn ett år, betinget av at brukeren hadde nedsatt arbeidsevne eller at man sto uten rettigheter etter opplæringsloven eller introduksjonsloven. Dette er krav som nå har falt bort ved tildeling av opplæring opp til videregående nivå. Målgruppen for lengre opplæringsløp er derfor blitt betydelig utvidet. Omleggingen innebærer at prioriterte grupper innenfor arbeidsmarkedspolitikken, som langtidsledige og innvandrere, får tilgang til et bedre opplæringstilbud enn det de har i dag.

Omleggingen åpner for et utvidet samarbeid med fylkeskommunen innenfor fag- og yrkesopplæring. Det skal så langt det er mulig legges til rette for at Arbeids- og velferdsetatens brukere kan tilbys tilrettelagt opplæring innenfor det offentlige utdanningssystemet. Der det ikke foreligger et hensiktsmessig offentlig tilbud, kan opplæringen anskaffes gjennom anbud.

Anbudsutsettingen av avklarings- og oppfølgingstiltakene i 2015 hadde som mål å forenkle regelverket for arbeidsmarkedstiltakene, bidra til økt mangfold og sikre økt kvalitet i det samlede tiltakstilbudet. Proba Samfunnsanalyse har evaluert hvordan Arbeids- og velferdsetaten har lagt til rette for at disse målene blir nådd i de nye anskaffelsene. Det framgår av Probas delrapport fra 2017 og sluttrapport fra 2018 at Arbeids- og velferdsetaten har utformet anskaffelsene på en god måte, jf. omtalen i Prop. 1 S (2018–2019). Arbeids- og velferdsetaten vil fortsatt vektlegge tiltak som kan styrke konkurransen i leverandørmarkedet med sikte på mangfold og kvalitet i tilbudene. Departementet har igangsatt en ekstern evaluering av oppfølgingstiltaket, der bl.a. resultater av anbudsregimet sammenlignes med tidligere gjennomføringer i forhåndsgodkjente bedrifter og oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egen regi. Proba samfunnsanalyse AS gjennomfører evalueringen. Sluttrapporten skal etter planen foreligge i juni 2020.

Som ledd i styringen av arbeidsmarkedstiltakene, er det sentralt å videreutvikle kunnskapen om hva som er god tiltaksbruk. Arbeids- og velferdsdirektoratet vektlegger å gjøre resultater av evalueringer og analyser av arbeidsmarkedstiltak kjent for veilederne i NAV-kontoret, slik at denne kunnskapen kan benyttes ved valg av tiltak. Arbeids- og velferdsetaten er opptatt av å stille krav til kvalitet og resultater av arbeidsmarkedstiltakene, og følger opp dette overfor tiltaksleverandørene. Arbeids- og velferdsdirektoratet utvikler også statistikkverktøy som i større grad analyserer resultater i form av overgang til arbeid fra arbeidsmarkedstiltak.

Arbeids- og velferdsdirektoratet publiserer statistikk om arbeidssituasjonen for arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne seks måneder etter avgang fra arbeidsmarkedstiltak. Statistikken omfatter personer i alderen 16–66 år.26 Blant personer med nedsatt arbeidsevne som hadde avgang fra tiltak i perioden juli 2017 til juni 2018, kombinerer nesten halvparten av dem som er i arbeid, dette med en offentlig ytelse. Andelen som kom i arbeid, eller som kom i arbeid kombinert med en ytelse, var høyest blant dem som hadde deltatt på midlertidig lønnstilskudd, hhv. 69,6 pst. for arbeidssøkere og 32 pst. for personer med nedsatt arbeidsevne. For personer som hadde avgang fra oppfølgingstiltak var andelene hhv. 60,1 pst. og 44 pst. For personer som hadde avgang fra ulike arbeidspraksis og avklaringstiltak var andelene hhv. 37,7 pst. og 44,8 pst.

Gjennomføring av forsøk

Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomførte i årene 2013–2015 et forsøk med redusert ventetid til tiltak for nye brukere med nedsatt arbeidsevne og behov for arbeidsrettete tiltak. Frisch-senteret har evaluert forsøket. Kortere ventetid førte til raskere overgang til uføretrygd uten å endre på hvor mange som til slutt kom i arbeid eller fikk uføretrygd. Resultatene må ses i lys av at forsøket omfattet personer som står et stykke unna arbeidsmarkedet, tiltak som er rettet mest mot avklaring av arbeidsevne, og at reduksjonen i ventetid var moderat. Resultatene tyder på at mindre variasjoner i ventetid betyr lite for overgang til arbeid for gruppen. Erfaringene med utformingen og gjennomføringen av forsøket har vært nyttige i senere forsøk og evalueringer.

I 1. halvår 2014 ble det iverksatt et forsøk med oppfølgingsmetodikken «Supported Employment». Formålet med forsøket er å kartlegge om denne tilnærmingen til individuell oppfølging, fører til at flere personer med nedsatt arbeidsevne får og beholder arbeid i ordinært arbeidsliv. Forsøket avsluttes ved utgangen av 2019. Frisch-senteret evaluerer forsøket.

Fra 1. januar 2018 ble det i regi av Arbeids- og velferdsetaten iverksatt et forsøk med resultatbasert finansiering av oppfølging. Forsøket er utformet slik at eventuelle effekter av forsøket kan evalueres på en forskningsmessig god måte. Forsøket videreføres i 2020. Proba Samfunnsanalyse og Institutt for samfunnsforskning (ISF) evaluerer forsøket.

Det er fra 2018 igangsatt et treårig forsøk i seks kommuner hvor man prøver ut endringer i ansvarsdelingen for VTA-tiltaket mellom stat og kommune. Forsøket omtales nærmere nedenfor.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 71, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen avklare arbeidsdelingen mellom Nav og tiltaksarrangører for å sikre forutsigbarhet for aktørene. En avklaring bør komme i statsbudsjett for 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019), Innst. 15 S (2018–2019).

Det legges til grunn at anmodningsvedtaket gjelder oppfølgingstjenester. Disse tjenestene kan kjøpes som oppfølgingstiltak hos eksterne tiltaksarrangører eller gjennomføres i form av oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi. Det kan også gis oppfølgingstjenester rettet mot personer som har behov for et skjermet og tilrettelagt arbeidsmiljø, innenfor tiltaket arbeidsforberedende trening, som gjennomføres av forhåndsgodkjente tiltaksarrangører.

Oppfølging rettet mot inkludering av utsatte grupper i arbeidslivet er et sentralt arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel. I Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet, foreslår regjeringen at NAV-kontor bør få større fleksibilitet til å gjennomføre oppfølgingstjenester i egen regi, og at opptrappingen bør skje gradvis. Samtidig er departementet opptatt av å opprettholde et levedyktig leverandørmarked for avklarings- og oppfølgingstiltak, jf. Prop. 1 S (2018–2019) Arbeids- og sosialdepartementet.

Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å avklare arbeidsdelingen mellom Arbeids- og velferdsetaten og tiltaksarrangørene. Arbeidsdelingen er i stor grad avklart i form av avtaler, regelverk og føringer for de ulike arbeidsmarkedstiltakene. I samsvar med dette vil Arbeids- og velferdsetaten bidra til dialog og forutsigbarhet for tiltaksarrangørene. Regjeringen har innført en egen forskrift for oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi, som trådte i kraft 4. februar 2019. Videre er det opprettet en egen budsjettpost for oppfølgingstjenester i egen regi fra 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019) Arbeids- og sosialdepartementet.

Avgrensning av målgruppe i de ulike oppfølgingstiltakene har betydning for arbeidsdelingen. Derfor har Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt en nærmere presisering av målgrupper for de ulike tiltakene i utfyllende regler og i Arbeids- og velferdsdirektoratets mål og disponeringsbrev til Arbeids- og velferdsetaten for 2019.

For å sikre større forutsigbarhet for leverandører av arbeidsmarkedstiltak som anskaffes gjennom anbudskonkurranser, vil Arbeids- og velferdsdirektoratet i nye avtaler som inngås fra 2019, presisere at Arbeids- og velferdsetaten skal vurdere kapasitetsbehovet ved inngangen til nytt budsjettår. Leverandørene skal gis beskjed dersom forventet kapasitet vil avvike klart fra gjeldende behov, slik at leverandørene kan tilpasse bemanningen.

Samlet sett vil tiltakene som er iverksatt både bidra til å sikre forutsigbarhet for tiltaksarrangørene, og til å ivareta nødvendig fleksibilitet for Arbeids- og velferdsetaten.

Varig tilrettelagt arbeid

Det ble gjennomført om lag 10 200 plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA) i 2018. I 1. halvår 2019 ble det gjennomført om lag 10 600 tiltaksplasser i gjennomsnitt for perioden, hvorav om lag 8 600 i skjermet virksomhet og 2 000 plasser i ordinær virksomhet. Antall plasser ved utgangen av juni var 10 800. Over tid har andelen av VTA-plassene som er i ordinær virksomhet økt gradvis. På grunn av at tilskuddet til VTA i ordinær virksomhet er lavere enn til VTA i skjermet virksomhet, har dette gitt rom for noen flere plasser enn det som beregningsteknisk var lagt til grunn. Ved utgangen av juni 2019 utgjør plasser i ordinær virksomhet om lag 19 pst. av alle plasser i varig tilrettelagt arbeid.

Utviklingshemmede er en prioritert gruppe ved inntak på VTA-plasser. Plasser i ordinært arbeidsliv vektlegges ved etablering av nye plasser i VTA. En kartlegging gjennomført av Arbeids- og velferdsetaten viser at mange av Arbeids- og velferdsetatens fylkesregioner jobber aktivt for å øke bruken av VTA i ordinær virksomhet. Bindingen av midler i VTA-plasser i skjermet virksomhet, utgjør en begrensning for opptrapping av VTA i ordinær virksomhet i enkelte fylkesregioner.

Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser skal bidra til at personer med forflyttingsvansker på grunn av nedsatt funksjonsevne kan være i ordinært arbeid, eller gjennomføre arbeidsrettet utdanning. I 1. halvår 2019 var det i gjennomsnitt 770 personer som mottok tilskuddet. I 2017 og 2018 var det henholdsvis om lag 710 og 760 personer i ordningen.

Departementet har igangsatt en ekstern evaluering av ordningen. Sluttrapporten skal foreligge i løpet av 2020.

Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Funksjonsassistanse i arbeidslivet bidrar til at personer med sterk funksjonsnedsettelse kan være i arbeid. Tiltaket er et viktig virkemiddel for å sikre nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen. Antall personer i ordningen har gradvis økt. I 2018 var det i gjennomsnitt om lag 260 personer som mottok slik bistand. I 1. halvår 2019 var det i gjennomsnitt om lag 280 personer i ordningen.

Budsjettforslag 2020

Beregningsteknisk tilsvarer regjeringens forslag til bevilgning i 2020 under kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere og post 01 Driftsutgifter et samlet tiltaksnivå på om lag 56 000 plasser. For personer med nedsatt arbeidsevne finansieres ytterligere 11 100 plasser under kap. 643, post 77 Varig tilrettelagt arbeid.

Budsjettforslaget omtales nærmere nedenfor under de enkelte postene.

Valg av tiltakstyper gjøres ut fra hva som er mest hensiktsmessig for å få arbeidssøkere ut i jobb, jf. Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet. Prisene på ulike tiltak varierer. Det antall tiltaksplasser som budsjettrammen gir rom for, vil derfor avhenge av tiltakssammensetningen, og det realiserte tiltaksnivået vil kunne avvike fra det som beregningsteknisk er lagt til grunn for bevilgningen.

Post 01 Driftsutgifter

Oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi omfatter utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte og er hjemlet i en egen forskrift.

I innsatsen med utvidet oppfølging følges metoden «Supported Employment» og i innsatsen med individuell jobbstøtte følges metoden «Individual Placement and Support». Både utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte utføres av en jobbspesialist. I forbindelse med individuell jobbstøtte stilles det krav om samarbeid mellom jobbspesialisten og helsetjenesten for å bistå jobbsøkeren ut i arbeid.

Arbeids- og velferdsetatens innsats i form av utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte under kap. 634, post 01 inngå i det samlede tiltaksnivået, jf. omtale ovenfor.

Budsjettforslag

I forbindelse med inkluderingsdugnaden foreslår regjeringen å styrke ordningen med individuell jobbstøtte med 10 mill. kroner i 2020. Styrkingen skal bidra til at flere med moderate og alvorlige psykiske helseproblemer kan få integrert helse- og arbeidsrettet bistand med sikte på overgang til arbeid.

For 2020 foreslås en bevilgning på 259,8 mill. kroner.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 01 til kap. 634, post 76

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 01 Driftsutgifter til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere for å sikre fleksibilitet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Omfanget av arbeidsmarkedstiltakene tilpasses situasjonen på arbeidsmarkedet

Forslaget til bevilgning under post 76 må ses i sammenheng med omtalen under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Omfanget av arbeidsmarkedstiltakene tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen har økt, registrert ledighet har falt det siste året og antallet personer med nedsatt arbeidsevne har også gått ned. Et godt arbeidsmarked i 2020 tilsier at tiltaksomfanget kan reduseres noe. Det foreslås derfor en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak i 2020. Reduksjonen i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak tilsier videre en nedjustering av personellressursene i Arbeids- og velferdsetaten, jf. kap. 605, post 01. Bevilgningen sikrer likevel et fortsatt godt tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne og andre utsatte grupper.

Noen grupper er særlig utsatte på arbeidsmarkedet. Blant ungdom og blant innvandrere fra land utenfor EØS-området er det arbeidssøkere som stiller svakere på arbeidsmarkedet. Det samme gjelder personer som har stått lenge uten arbeid. Disse gruppene blir særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Inkluderingsdugnaden støtter også opp om innsatsen for utsatte grupper.

Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler i inkluderingsdugnaden. Innsatsen under inkluderingsdugnaden vil også muliggjøre satsing på arbeidsmarkedstiltak som bl.a. lønnstilskudd og mentor, og bidra til at arbeidsgivere ansetter flere personer med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en.

Mentorordningen er et oppfølgingstiltak som er forankret i den virksomheten hvor arbeidssøkeren ansettes eller deltar på tiltak. Mentor kombineres ofte med bruk av tiltak som arbeidstrening eller lønnstilskudd. Tiltaket er særlig relevant for inkluderingsdugnadens målgrupper, hvor mange vil ha behov for både faglig og sosial inkludering på arbeidsplassen. Bruk av mentor kan også forsterke og lette bruken av lønnstilskudd ved å gi arbeidsgiver støtte også til oppfølging av tiltaksdeltakeren.

Fra 1. juli 2019 er det innført endringer i regelverket for ordningen med lønnstilskudd slik at den blir enklere for arbeidsgivere å ta i bruk. Endringene legger til rette for økt bruk av lønnstilskudd. Lønnstilskudd er relativt sett et dyrt tiltak, slik at dreining mot økt bruk av lønnstilskudd, vil kunne påvirke det realiserte tiltaksnivået.

Endringer i ordningen med tiltakspenger

Tiltakspenger gis til deltakere på arbeidsmarkedstiltak som ikke har rett til folketrygdytelser. Formålet med tiltakspenger er å motivere til deltakelse på arbeidsmarkedstiltak og sikre deltakere som ikke har annen ytelse, inntekt i tiltaksperioden.

Som et ledd i arbeidet med å forenkle tiltakssystemet foreslås enkelte endringer i ordningen med tiltakspenger, som bl.a. skal harmonisere tiltakspengeordningen med dagpengeordningen og legge til rette for likebehandling av arbeidssøkere. Videre foreslås det at de med dagpengerettigheter skal bruke opp retten til dagpenger før ev. overgang til tiltakspenger.

Nedenfor redegjøres det for de ulike forslagene:

Adgangen til tilleggsstønader harmoniseres med dagpengeordningen

En tiltaksdeltaker som mottar tiltakspenger kan også innvilges tilleggsstønader til dekning av dokumenterte ekstrautgifter som er knyttet til deltakelsen i tiltaket. Tilleggsstønadene kan gis til dekning av utgifter til reise, tilsyn av barn og pleie og tilsyn av familiemedlemmer, læremidler, bolig, overnatting og flytting. Regjeringen foreslår at tiltaksdeltakere med tiltakspenger og dagpenger bør ha lik adgang til tilleggsstønader. Regjeringen foreslår derfor å avvikle tilleggsstønadene til dekning av utgifter til tilsyn av barn, pleie og tilsyn av familiemedlemmer, læremidler, bolig, overnatting og flytting til tiltakssted som gis etter arbeidsmarkedsloven § 13 fra 1. januar 2020. Det vil si at mottakere av tiltakspenger, på samme måte som dagpengemottakere kun kan motta stønad til reise under gjennomføring av tiltak. I og med at tiltaksdeltakere som mottar kvalifiseringsstønad også får dekket sine tilleggsstønader etter arbeidsmarkedsloven § 13, vil avviklingen av de fire tilleggsstønadene innebære at også disse kun vil kunne få stønad til reise.

Personer med nedsatt arbeidsevne der sykdom, skade eller lyte er vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen, kan ha rett til tilleggsstønader etter bestemmelsene i kap. 11 A i folketrygdloven, se omtale under kap. 2651, post 71.

Endringene innebærer en reduksjon i utgiftene tiltakspenger på om lag 38,7 mill. kroner i 2020 og ytterligere 16 mill. kroner i 2021. Det er anslått en samlet utgiftsreduksjon på 54,7 mill. kroner under post 76 som følge av endringen.

Tiltaksdeltakere benytter dagpengerettigheter før ev. overgang til tiltakspenger

Deltakere på arbeidsmarkedstiltak som har rett til dagpenger kan velge å motta tiltakspenger i stedet for dagpenger i den perioden tiltaket varer. Av forenklingshensyn foreslår regjeringen at tiltaksdeltakere med dagpengerettigheter skal bruke opp retten til dagpenger før ev. overgang til tiltakspenger.

Forslaget som foreslås iverksatt fra 1. januar 2020, gir en utgiftsreduksjon på om lag 3,9 mill. kroner i 2020, og en ytterligere utgiftsreduksjon på 1 mill. kroner i 2021. Det er anslått en samlet utgiftsreduksjon på 4,9 mill. kroner under post 76 som følge av endringen. Forslaget gir samtidig en økning i utgiftene til dagpenger under kap. 2541, post 70, jf. omtale under programkategori 33.30.

Overføring av oppgaver til fylkeskommunen

I tråd med Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner, foreslår regjeringen å overføre midler knyttet til arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring (BIO) til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Kap. 634, post 76 foreslås på denne bakgrunn redusert med 55 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd. Dette underbygger og styrker fylkeskommunenes rolle i regional nærings- og kompetanseutvikling. Overføring av midlene til fylkeskommunenes rammetilskudd gir muligheter til å kunne tilpasse innsatsen til regionale forhold. Det vises også til omtale i Prop. 1 S (2019–2020) Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Budsjettforslag

For 2020 foreslås en bevilgning på 7 079,5 mill. kroner.

I tillegg til bevilgningen i 2020 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 2 768,3 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2020, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2021, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2020/2021.

For å sikre nødvendig fleksibilitet og god ressursutnyttelse i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene, foreslås følgende omdisponeringsfullmakter:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 01 til kap. 634, post 76

Det vises til omtale under kap. 634, post 01 Driftsutgifter.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 79

Det vises til omtale under kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 77

Det vises til omtale under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak for personer som mottar, eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Tiltaket tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser i skjermede eller ordinære virksomheter. Tiltaket finansieres gjennom tilskudd etter faste satser.

Budsjettforslag

Regjeringen foreslår å videreføre det høye nivået for VTA-plasser for 2. halvår 2019. Det innebærer at bevilgningen foreslås styrket med 30 mill. kroner. Samlet sett øker det beregningstekniske tiltaksnivået med om lag 300 plasser sammenlignet med Saldert budsjett 2019. I tillegg kommer driftsmidler, jf. omtale under kap. 605, post 01.

Beregningsteknisk gir bevilgningen rom for å gjennomføre om lag 11 100 tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid i 2020. Prisen per tiltaksplass varierer mellom skjermede og ordinære virksomheter. Fleksibiliteten til å gjennomføre plassene i skjermede og ordinære virksomheter kan derfor føre til at det gjennomførte nivået kan avvike noe fra det tiltaksnivået som beregningsteknisk ligger til grunn for bevilgningen.

For 2020 foreslås en bevilgning på 1 603,8 mill. kroner.

I tillegg til bevilgningen i 2020 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 860,9 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2020, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2021, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2020/2021.

For å sikre nødvendig fleksibilitet og god ressursutnyttelse i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene, foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 77 til kap. 634, post 76

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere, jf. forslag til romertallsvedtak.

Forsøk med endringer i ansvarsdelingen for VTA-tiltaket mellom stat og kommune

Det er igangsatt et treårig forsøk i seks kommuner hvor man prøver ut endringer i ansvarsdelingen for VTA-tiltaket mellom stat og kommune. Forsøkskommunene vil bli gitt et større ansvar for oppgaver og tiltak knyttet til den aktuelle målgruppen. Formålet er å få kunnskap om fordeler og ulemper ved en eventuell overføring av ansvaret for varig tilrettelagt arbeid til kommunene.

For gjennomføring av forsøket foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 77

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 11 mill. kroner i 2020 fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid i forbindelse med forsøk med varig tilrettelagt arbeid i kommunal regi, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Arbeids- og utdanningsreiser (AU-reiser) skal bidra til at personer med forflytningsvansker på grunn av nedsatt funksjonsevne kan være i ordinært arbeid eller gjennomføre arbeidsrettet utdanning. Tilskuddet kan gis til personer som er i ordinært arbeid eller som gjennomfører arbeidsrettet utdanning for å skaffe seg eller beholde ordinært arbeid.

For 2020 foreslås en bevilgning på 70,3 mill. kroner.

Post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Funksjonsassistanse kan gis til yrkesaktive personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser, og til blinde og sterkt svaksynte. Funksjonsassistanse må være nødvendig for at deltakeren skal kunne være i ordinært lønnet arbeid. Ordningen innebærer at en lønnet assistent bistår den enkelte funksjonshemmede med hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen. Assistenten skal ikke utføre arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver.

Budsjettforslag

Basert på den seneste utviklingen er det grunn til å forvente en økning i antall søkere som oppfyller inngangsvilkårene for ordningen. På denne bakgrunn foreslås det å styrke ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet med 10 mill. kroner i 2020. Styrkingen er en del av innsatsen i inkluderingsdugnaden.

For 2020 foreslås en bevilgning på 73,9 mill. kroner.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen av ordningen funksjonsassistanse i arbeidslivet, foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 79

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementets gis fullmakt til å omdisponere et beløp fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet på inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 79 i 2020, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Budsjettforslag 2020

Post 85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak

Inntektene under post 85 har sammenheng med innfordringer av feilutbetalinger til tiltaksarrangører og enkelte tiltaksdeltakere.

For 2020 foreslås en bevilgning på 0,2 mill. kroner.

Kap. 635 Ventelønn

Hovedtrekk ved regelverket

Ventelønnsordningen ga tjenestemenn som ble sagt opp uten egen skyld rett til ventelønn dersom bestemte vilkår var oppfylt. Virksomhetene måtte selv dekke ventelønnskostnadene gjennom refusjonsplikt. Arbeids- og velferdsetaten beregner og utbetaler ventelønn.

Ventelønnsordningen fases ut med virkning fra 1. mars 2016. Personer som før dette tidspunktet hadde fått utløst retten til ventelønn vil fortsatt ha disse rettighetene i samsvar med tidligere regelverk.

Rapport

Det har de siste årene vært en betydelig nedgang i antall mottakere av ventelønn. Fra 2017 til 2018 ble antallet redusert fra om lag 140 til om lag 80 personer. Utbetalingene ble redusert fra om lag 33 mill. kroner i 2017 til om lag 21 mill. kroner i 2018. De fleste mottakerne går ut den maksimale stønadsperioden, oftest til fylte 67 år. En viss andel går over på AFP eller uførepensjon. Noen få går over til arbeid. Av dagens ventelønnsmottakere er nesten alle 60 år eller eldre. Ved utgangen av 1. halvår 2019 var det 49 personer med rett til ventelønn, men kun 38 personer mottok utbetaling fra ventelønnsordningen.

Budsjettforslag 2020

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

For 2020 foreslås en bevilgning på 7 mill. kroner.

Kap. 3635 Ventelønn mv.

Budsjettforslag 2020

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Under posten føres refusjonspliktige inntekter fra statlige arbeidsgivere.

For 2020 foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner.

Post 85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

Bevilgningen under post 85 er fra 2019 flyttet til kap. 5701, post 86 Innkreving feilutbetalinger.

Det foreslås ingen bevilgning under post 85 i 2020.

Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på postgrupper

Ansvarsområdet

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv på land og på norsk kontinentalsokkel. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene har ansvaret for forvaltning av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, enkeltbestemmelser i petroleumsloven med tilhørende HMS-forskriftsverk og arbeidstvistlovgivningen. Forvaltningsansvaret inkluderer også bl.a. regelverk for medbestemmelse i selskapslovgivningen, ferieloven og lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. Departementet har på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet etatsstyringsansvar for Arbeidstilsynet (kap. 640), Petroleumstilsynet (kap. 642) og Statens arbeidsmiljøinstitutt (kap. 643), administrativt ansvar for Riksmekleren (kap. 648) og Arbeidsretten (kap. 648).

Målbildet på Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter både forebyggende arbeidsmiljøarbeid under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting og bl.a. innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og sikkerhet i petroleumsvirksomheten under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv. Tilknytningsformer og nye former for organisering i arbeidslivet er omtalt under begge hovedmål.

Myndighetenes hovedstrategi for å nå målene er å støtte opp under arbeidsgiveransvaret og å bidra til at virksomhetene driver systematisk og forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og sørger for lovlige arbeidsforhold. Dette er i samsvar med arbeidsmiljølovens krav om at det er arbeidsgiver selv som skal sørge for et fullt forsvarlig og inkluderende arbeidsmiljø og petroleumslovens krav om forsvarlig virksomhet.

Strategiske virkemidler

Tilsyn, veiledning og informasjon

Tilsynsmyndighetene velger hvilke bransjer og virksomheter innsatsen bør rettes mot, basert på kunnskap om risiko. Valg av virkemidler tar utgangspunkt i forholdene i den aktuelle bransjen og hva som vil bidra til mest effektiv påvirkning. Det er også viktig at myndighetenes fokus og prioritering av tema og arbeidsmiljøutfordringer svarer på bransjenes og de aktuelle virksomheters viktigste utfordringer.

I kampen mot arbeidslivskriminalitet rettes innsatsen mot aktuelle aktører basert på kunnskap fra de samarbeidene etatene. Basert på de ulike etatenes virkemidler, velges oppfølging og reaksjoner ut fra hva som gir mest effektiv måloppnåelse samlet sett.

Kunnskapsformidling, veiledning og informasjon er viktige virkemidler i oppfølgingen av virksomheter og bransjer/næringer for å bidra til at virksomhetene har tilstrekkelig kunnskap for å kunne arbeide forebyggende med HMS. I forbindelse med tilsyn i enkeltvirksomheter kan Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet benytte ulike reaksjoner dersom de avdekker brudd på regelverket. Reaksjonene må stå i forhold til alvorlighetsgrad og vesentlighet.

Regelverksutvikling

Regelverket på arbeidsretts-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet skal bidra til en god HMS-tilstand og gode arbeidsforhold i virksomhetene. Regelverket skal være brukervennlig og tilgjengelig, og det er også en målsetting at det er stabilt og forutsigbart. Samtidig må regelverket håndtere arbeidslivets stadige endringer og utfordringer. I tråd med EØS-avtalen gjennomfører Norge bl.a. EUs direktiver om arbeidsrett og arbeidsmiljø. Både rettspraksis og regelverksendringer i EU påvirker behovet for regelverksutvikling på feltet.

Kunnskapsutvikling

Det er store og sammensatte kunnskapsbehov knyttet til områdene arbeidsrett, arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet. Oppdatert kunnskap om risikoforhold og årsakssammenhenger mellom arbeid og helse er avgjørende både for at virksomhetene og partene i arbeidslivet skal kunne følge opp sitt ansvar for å forebygge helseskader og ivareta arbeidstakerne, og for at myndighetene skal kunne følge opp sitt ansvar og sine oppgaver.

De senere årene har arbeidsmiljømyndighetene fått ny og bedre kunnskap om en rekke sammenhenger om påvirkninger i arbeidsmiljøet og helseutfall. Samtidig er arbeidslivet og arbeidsplassene i stadig endring. Det er derfor et stort behov for mer kunnskap om treffsikre tiltak på arbeidsplassnivå, både for å forebygge skader, fravær og frafall og for å tilrettelegge for vellykket inkludering av utsatte grupper og individer.

Det er også behov for videre kunnskapsutvikling knyttet til useriøse arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet, samt utvikling og endringer i tilknytningsformer og nye former for organisering i arbeidslivet, i partsrelasjonene og samarbeids- og medvirkningsformene i arbeidslivet. Det er behov for kunnskapsutvikling og forskning om risikoforhold knyttet til arbeidsmiljø, sikkerhet og storulykker i petroleumsnæringen og virksomhet i nordområdene, jf. omtale under kap. 642 Petroleumstilsynet.

Arbeids- og sosialdepartementet ivaretar sitt overordnede sektoransvar for forskning på området arbeidsvilkår, arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet gjennom tre sentrale strategiske virkemidler: Statens arbeidsmiljøinstitutt, relevante forskningsprogrammer i Norges forskningsråd, samt gjennom målrettede FoU-oppdrag knyttet til departementets forskningsbehov i forbindelse med politikkutforming og forvaltning.

Samarbeid – partssamarbeid

Den norske arbeidslivsmodellen, med bl.a. et utstrakt partssamarbeid, er en av forutsetningene for de gode resultatene som er oppnådd med et velfungerende arbeidsliv, et godt arbeidsmiljø, lav arbeidsledighet og høy yrkesdeltagelse.

Regjeringen vil legge til rette for et organisert avrbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid. Partssamarbeidet er ett av flere virkemidler i arbeidet for et seriøst arbeidsliv uten arbeidslivskriminalitet.

Kap. 640 Arbeidstilsynet

• Overført fra 2018 til 2019:

• Post 01: 138 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidstilsynet skal legge premisser for og følge opp at virksomhetene holder et høyt nivå med hensyn til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Arbeidstilsynet skal, på et faglig og selvstendig grunnlag, følge opp at virksomhetene ivaretar sitt ansvar etter arbeidsmiljølovgivningen, allmenngjøringslovgivningen og øvrig relevant regelverk som er tillagt Arbeidstilsynets myndighet.

Arbeidstilsynet har tilsynsmyndighet overfor mer enn 250 000 virksomheter i det landbaserte arbeidslivet. Etatens utadrettede aktivitet er kunnskaps- og risikobasert. Dette innebærer at Arbeidstilsynets innsats rettes mot utsatte næringer, yrker og virksomheter og de områder der det er størst risiko for arbeidsrelaterte helseskader, useriøsitet og alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Tilsynet samarbeider med andre myndigheter og arbeidslivets parter for å bidra til et seriøst og trygt arbeidsmiljø.

Arbeidstilsynet fungerer også som sekretariat for Rikslønnsnemnda, Tariffnemnda og Tvisteløsningsnemnda, som er egne forvaltningsorgan.

Arbeidstilsynet består av et direktorat og en ytre etat. Arbeidstilsynet disponerte ved inngangen av 2019 om lag 586 årsverk jf. også likestillingsomtalen i Del III.

Rapportering, strategier og tiltak for 2020

Arbeidstilsynets innsats skal både bidra til at det forebyggende arbeidet i virksomhetene bedres, at virksomhetene sørger for forsvarlige arbeidsforhold og at flere kriminelle aktører avdekkes og stanses. Dette vil kunne bidra til regjeringens hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv, herunder bidra til å hindre frafall og gi økt inkludering, og slik også bidra til hovedmålet om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Arbeidstilsynet har ulike virkemidler til rådighet i sitt arbeid: tilsyn, kunnskapsformidling, veiledning og samarbeid. Etaten benytter virkemidlene sine slik at de får størst mulig forventet effekt. Arbeidstilsynet har også faglige plattformer hvor publikum selv kan oppsøke informasjon og veiledning, slik som Arbeidstilsynets hjemmeside og Svartjenesten.

I 2018 gjennomførte Arbeidstilsynet om lag 13 400 tilsyn og om lag 620 selvstendige veiledninger. Med utgangspunkt i Arbeidstilsynets risikovurderinger og prioriteringer har antall veiledninger økt de senere årene. Antall tilsyn knyttet til oppfølging av arbeidlivskriminalitet har også økt. Antall tilsyn og veiledninger vil slik variere over tid, ut fra vurderinger om hvilke tiltak som vil gi best forventet resultat.

Bedre forebyggende arbeid i virksomhetene

I deler av arbeidslivet er det virksomheter som ikke i tilstrekkelig grad arbeider systematisk og forebyggende med kjente og til dels alvorlige arbeidsmiljøutfordringer. Næringene helse og sosial, bygg og anlegg, industri, transport, overnatting/servering, forretningsmessig tjenesteyting og jord/skogbruk/fiske ser ut til å ha størst forekomst av ulike arbeidsmiljøproblemer. Arbeidstilsynet erfarer at særlig små virksomheter kan ha mangelfulle risikovurderinger, og utfordringene varierer både mellom yrker og bransjer og fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Arbeidstilsynet har et tett samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), for å sikre oppdatert og kunnskapsbasert tilstandsvurdering og risikobilde. På bakgrunn av risikobildet, har Arbeidstilsynet prioritert innsatsen mot næringer med særlig stor opphopning av enkelte arbeidsmiljøproblemer. Arbeidstilsynet tilpasser bruken av virkemidler for på best mulig måte å påvirke virksomhetene til å arbeide forebyggende.

Arbeidsmiljø handler om arbeidets innhold og om hvordan virksomhetene organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet på den enkelte arbeidsplass. Virksomhetene må derfor gjøre risikokartlegginger på bakgrunn av oppdatert kunnskap om hvilke faktorer som har dokumentert betydning for helse, sykefravær og arbeidsskader. Forebygging er et langsiktig og kontinuerlig arbeid, hvor bl.a. arbeidsgiveres og arbeidstakeres kunnskap om arbeidsmiljø, motivasjon og systematisk forebyggende arbeid er viktige faktorer for å lykkes.

Arbeidstilsynet vil som oppfølging av IA-avtalen 2019–2022 tilrettelegge for en særskilt og ny kunnskapsformidlings-/veiviserfunksjon for å gi informasjon og anbefalinger til virksomhetene om forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Dette arbeidet skal bygge på faglig kunnskapsgrunnlag fra bl.a. STAMI og ta utgangspunkt i virksomhetenes behov for kunnskap og kompetanse om arbeidsmiljøarbeid. En slik faglig spissing kombinert med virksomhets-/brukerretting og en rendyrking av kunnskapsformidlings- og veiviserrollen, vil også gi Arbeidstilsynet anledning til å prøve ut nye grep i påvirkningsarbeidet mot virksomhetene, dvs. dialog med og støtte til bransjer/sektorer og virksomheter som trenger og ønsker veivisning i målrettet forebyggende arbeidsmiljøarbeid fremfor tradisjonell tilsynsoppfølging. Dette vil være et særlig viktig virkemiddel overfor små og mellomstore virksomheter som har behov for konkret veiledning i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Seriøse og anstendige arbeidsvilkår

Arbeidstilsynet har fokus på forebyggende aktivitet knyttet til lønns- og arbeidsvilkår og sikkerhet for utenlandske arbeidstakere, spesielt i næringer med høy andel utenlandske arbeidstakere og i næringer med allmenngjort lønn. Arbeidstilsynets veiledning og kunnskapsformidling gjennom servicesentrene for utenlandske arbeidstakere (SUA) har vært en viktig del av dette.

Arbeidstilsynet ønsker i hovedsak en mer dialogbasert tilnærming til utfordringene med oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, og har derfor gjennomført flere veiledningstiltak rettet mot offentlige oppdragsgivere. I 2018 har Arbeidstilsynet bidratt i et samarbeidsprosjekt med Arbeids- og sosialdepartementet, Kommunesektorens organisasjon (KS) og Direktoratet for forvaltningog IKT (Difi), som har resultert i utviklingen av en ny veileder om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

I treparts bransjeprogrammer i transport, renhold og uteliv, har Arbeidstilsynet sammen med partene i arbeidslivet gjennomført flere veilednings- og informasjonstiltak for å øke kunnskapen om arbeidsmiljøutfordringer og forebygge useriøsitet i disse bransjene. Videre er det både i treparts bransjeprogram for transport og renhold utviklet et risikovurderingsverktøy for å hjelpe virksomheter til å gjennomføre lovpålagt risikovurdering knyttet til relevante arbeidsmiljøutfordringer. I bransjeprogram for bil, som ble etablert høsten 2018, er det som et første tiltak igangsatt en kartlegging av forholdene i bilbransjen. Arbeidstilsynet er foreslått styrket med 0,6 mill. kroner fra 2020, til dekking av økte driftsutgifter knyttet til treparts bransjeprogrammer, jf. omtale under kap. 640, post 01/kap. 648, post 21. Det vises til ytterligere omtale av treparts bransjeprogrammer i del II, under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Det er fortsatt HMS-utfordringer i enkelte utsatte bransjer i norsk arbeidsliv, og regjeringen foreslår derfor å styrke Arbeidstilsynet med 6 mill. kroner, til økt oppfølging av utsatte næringer, bransjer og virksomheter gjennom Arbeidstilsynets håndheving og kontroll. Se nærmere omtale i del I, pkt. 2.2 Profiler og satsingsområder, og under kap. 640, post 01.

Innsats mot arbeidslivskriminalitet

Arbeidslivskriminalitet er fortsatt en utfordring i deler av arbeidslivet. Arbeidstilsynet erfarer at tilsyn er et avgjørende virkemiddel i innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Etaten baserer sin innsats på de aktuelle risikoforhold, og på denne bakgrunn har bygge- og anleggsnæringen vært høyest prioritert i 2018.

Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet krever et bredt samarbeid. Arbeidstilsynets samarbeid med politiet, Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og andre myndigheter, bl.a. i a-krimsentrene, har vært viktig for å avdekke kriminelle aktører og nettverk, gjennomføre kontroller og aksjoner, men også for å følge opp med et bredt sett av virkemidler og sanksjoner.

I tillegg til samarbeidet i a-krimsentrene skjer det også et operativt samarbeid mot arbeidslivskriminalitet flere andre steder i landet. Arbeidstilsynet deltar i samarbeidet med bl.a. Statens vegvesen i egne enheter for trafikk- og kjøretøyskriminalitet. Formålet er å gjennomføre effektive kontroller med arbeidslivskriminalitet i veitransportsektoren.

Arbeidstilsynet har samarbeidsavtaler med land som er store eksportører av arbeidskraft til Norge slik som Estland, Litauen, Polen, Romania og Bulgaria. Formålet med avtalene er å samarbeide om tiltak på kontroll og informasjons- og veiledningssiden, slik som felles samordnede kontroller for å gjøre det vanskeligere for utenlandske aktører å utføre arbeidslivskriminalitet i Norge.

Ettersom kriminelle aktører tilpasser og unndrar seg kontrolletatenes innsats, og fordi kriminaliteten er blitt vanskeligere å avdekke, er det særlig viktig å videreutvikle samarbeidet i a-krimsentrene. Informasjonsdeling og egnede IKT-løsninger som legger til rette for deling av informasjon og felles rapportering er sentrale tiltak. For å jobbe effektivt for å bekjempe arbeidslivskriminalitet er det i det videre arbeidet behov for kontinuerlig myndighetsoppfølging og samarbeid mellom kontrolletatene.

Regjeringen foreslår en styrking på 8 mill. kroner knyttet til norsk deltakelse i det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA). Arbeidstilsynet vil ha en viktig rolle i den nasjonale oppfølgingen, det foreslås derfor 2 mill. kroner til Arbeidstilsynets oppfølging. Dette vil gi et viktig bidrag til en mer samordnet og effektiv kamp mot grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet, jf. del I, pkt. 2.2. Satsinger og hovedprioriteringer, samt omtale under kap. 601, post 70 og kap. 640, post 01.

For ytterligere omtale av utfordringer, strategier og tiltak knyttet til myndighetenes innsats mot arbeidslivskriminalitet vises det til omtale under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Budsjettforslag 2020

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til direktoratet, ytre etat og Svartjenesten. Dette skal bl.a. finansiere tilsyn, veiledning, kunnskapsinnhenting og informasjon, behandling av søknader, dispensasjoner, regelverksarbeid og internasjonalt arbeid.

For 2020 foreslås det en bevilgning på 689,9 mill. kroner, som samlet sett innebærer en endring på 50,4 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2019, inkludert lønns- og prisjusteringer og justeringer som følge av ABE-reformen.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,4 mill. kroner som følge av gevinstrealisering knyttet til reduserte leiekostnader for statlige virksomheter.

Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner knyttet til en styrket oppfølging av utsatte næringer, bransjer og virksomheter gjennom økt håndheving og kontroll, jf. omtale i del I, pkt. 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Bevilgningen foreslås også økt med 2 mill. kroner til Arbeidstilsynets oppfølging i tilknytning til Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået, jf. omtale i del I, pkt. 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Bevilgningen foreslås videre økt med 0,6 mill. kroner, som omdisponeres fra kap. 649 Treparts bransjeprogrammer, for dekking av Arbeidstilsynets økte kostnader knyttet til drift av treparts bransjeprogrammer.

Bevilgningen foreslås økt med 1,6 mill. kroner som følge av parallell justering mot kap. 3640 postene 06 og 07, hvor inntektene justeres på bakgrunn av de senerer års regnskapsutvikling, jf. omtale under disse inntektspostene nedenfor.

Bevilgningen foreslås også økt med 4,9 mill. kroner omdisponert fra post 45 som foreslås opphørt, jf. omtale under post 45 nedenfor.

I statsbudsjettet for 2019, jf. Prop. 48 S (2018–2019) og Innst. 230 S (2018–2109), er det bevilget 45 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner som en ettårig bevilgning, til oppfølging av arbeidsmiljøsatsingen under IA-avtalen. Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner, som omdisponeres til kap. 642 Petroleumstilsynet, knyttet til oppfølgingsbehov i petroleumsnæringen i forbindelse med IA-arbeidsmiljøsatsingen, jf. også omtale under kap. 642, post 01.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 640, post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3640, postene 06 og 07, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud

Bevilgningen dekker kostnader som Arbeidstilsynet har ved å administrere ordningen med regionale verneombud i overnattings- og serveringsvirksomhetene og renholdsbransjen.

Det er fondet for regionale verneombud for hotell, restaurant og renhold som selv beslutter antall verneombud, og som dekker alle kostnader ved ordningen gjennom refusjoner under inntektspost 08. Verneombudene er som følge av ordningen ansatt i Arbeidstilsynet, men det er fondet som har instruksjonsmyndigheten for verneombudene.

Fondsstyret besluttet å øke antall regionale verneombud fra 2018, og bevilgsendringen knyttet til dette fra nysaldert budsjett 2018 foreslås gitt helårseffekt. Det foreslås på denne bakgrunn en økning på 4 mill. kroner, mot en samtidig justering av kap. 3640, post 08 Refusjon utgifter regionale verneombud, jf. også omtale under kap. 3640, post 08. Mva. er beregnet til om lag 0,1 mill. kroner, og regnskapsføres under kap. 1633, post 01.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3640, post 08 , jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2020 foreslås en bevilgning på 16,1 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

På bakgrunn av at utgiftene på posten i hovedsak gjelder ordinære driftsutgifter, foreslås denne posten opphørt, og bevilgningen omdisponert til kap. 640, post 01, jf. omtale under post 01 over.

Kap. 3640 Arbeidstilsynet

Post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer

Posten omfatter inntekter fra gebyrer i forbindelse med kjemikaliekontroll.

På bakgrunn av regnskapsutviklingen knyttet til aktivitetene de siste årene foreslås en reduksjon av inntektene på 2,5 mill. kroner.

For 2020 foreslås en bevilgning på 4,7 mill. kroner.

Post 05 Tvangsmulkt

Inntektene under posten omfatter innkrevd tvangsmulkt som virksomheter er blitt ilagt pga. manglende oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet.

På bakgrunn av regnskapsutviklingen knyttet til aktiviteten de siste årene foreslås en økning av inntektene på om lag 4 mill. kroner.

For 2020 foreslås en bevilgning på 6,6 mill. kroner.

Post 06 Refusjoner

Posten omfatter bl.a. refusjoner for midlertidige utlegg, og innbetaling av kursavgift der Arbeidstilsynet tar deltakeravgift.

På bakgrunn av regnskapsutviklingen knyttet til postbruken de siste årene foreslås en bevilgning på 3,3 mill. kroner, mot en parallell justering av kap. 640, post 01.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap 640, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2020 foreslås en bevilgning på 3,3 mill. kroner.

Post 07 Byggesaksbehandling, gebyrer

De tjenester Arbeidstilsynet utfører for virksomhetene ved byggesaksbehandling etter arbeidsmiljølovens § 18–9, gebyrfinansieres og inntektene føres på denne posten.

På bakgrunn av regnskapsutviklingen knyttet til aktiviteten de siste årene foreslås en reduksjon av inntektene på 1,7 mill. kroner, mot en parallell justering av kap. 640, post 01.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2020 foreslås en bevilgning på 21,7 mill. kroner.

Post 08 Refusjon utgifter regionale verneombud

Inntektene under posten er refusjon for utgifter til drift av regionale verneombud som administreres av Arbeidstilsynet. Utgiftene føres på kap. 640, post 21.

På bakgrunn av at fondsstyret for regionale verneombud for hotell, restaurant og renhold har økt antallet regionale verneombud fra 2018, har inntektene som refunderer Arbeidstilsynets utlegg økt, og justeringen som ble gjort knyttet til nysaldert budsjett 2018 foreslås gitt helårseffekt. Inntektene på posten skal i sin helhet dekke Arbeidstilsynet utlegg. Det foreslås derfor en justering av bevilgningen i tråd med dette, som også omfatter tekniske justeringer av mva. uttrekk mv., slik at bevilgningen på denne bakgrunn foreslås økt med 2,9 mill. kroner, mot en samtidig justering av kap. 640, post 21, jf. også omtale under kap. 640, post 21.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 21 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2020 foreslås en bevilgning på 16,4 mill. kroner.

Post 09 Overtredelsesgebyr

Posten omfatter inntekter fra overtredelsesgebyrer ilagt virksomheter for brudd på arbeidsmiljøregelverket. Gebyrordningen trådte i kraft 1. januar 2014.

Bevilgningen på posten foreslås endret på bakgrunn av regnskapsutviklingen knyttet til aktiviteten de siste årene og på bakgrunn av Arbeidstilsynets anslag for aktiviteten i 2020.

For 2020 foreslås en bevilgning på 27 mill. kroner.

Kap. 642 Petroleumstilsynet

• Overført fra 2018 til 2019:

• Post 01: 7 922 000 kroner

• Post 21: 1 437 000 kroner

• Post 45: 2 600 000 kroner

Allmenn omtale

Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene holder et høyt nivå med hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø samt sikring. Petroleumstilsynet skal, på et faglig og selvstendig grunnlag, følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten ivaretar sitt ansvar etter petroleumslovgivningen, arbeidsmiljølovgivningen og øvrig relevant regelverk som er tillagt Petroleumstilsynets myndighet.

Petroleumstilsynets myndighetsansvar omfatter petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen, i tillegg til enkelte nærmere angitte petroleumsanlegg på land. Innenfor sitt myndighetsområde har Petroleumstilsynet også ansvar for å følge opp aktørenes sikringstiltak og beredskap mot bevisste anslag. Petroleumstilsynet er også delegert myndighet for sikkerhet med henblikk på eventuelle fremtidige anlegg for transport og lagring av CO₂ i undersjøiske geologiske formasjoner på kontinentalsokkelen.

Petroleumstilsynet disponerte ved inngangen av 2019 om lag 171 årsverk, jf. også likestillingsomtalen i del III.

Rapportering, strategier og tiltak for 2020

Petroleumstilsynets innsats skal bidra til at risikoen for storulykker i petroleumssektoren reduseres og at selskapene arbeider bedre med forebyggende arbeidsmiljø, helse og sikkerhet og selv sørger for å ivareta sitt ansvar for forsvarlige arbeidsforhold i petroleumsnæringen.

Effektene av Petroleumstilsynets arbeid vil ofte oppstå over tid, og Petroleumstilsynet må derfor se på måloppnåelse også i et langsiktig perspektiv. Petroleumstilsynets oppfølging og veiledning knyttet til forebygging av storulykker og arbeidsmiljøutfordringer i petroleumsnæringen vil kunne bidra til hovedmålet om et sikkert og seriøst arbeidsliv, og herunder bidra til å hindre frafall, økt inkludering, og slik også bidra til hovedmålet om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Petroleumstilsynet må tilpasse seg endringer i næringen fortløpende. Dette innebærer at tilsynet på en aktiv og systematisk måte tar stilling til effektiv virkemiddelbruk, og tar i bruk hele bredden av virkemidler og reaksjoner om nødvendig.

Bedre forebyggende arbeid i virksomhetene

Arbeidsforhold og organisering av arbeidet har betydning for sikkerhet, arbeidsmiljø og helse. Systematisk arbeid for å redusere omfanget av arbeidsrelaterte helseskader er viktig for å sikre en fortsatt god langsiktig utvikling av arbeidsmiljøet i petroleumsnæringen. For en nærmere omtale av sikkerheten i petroleumssektoren, se omtale under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Petroleumstilsynet har også i 2018 rettet oppmerksomheten mot at omstillinger og nedbemanninger i næringen ikke skal ha negative HMS-konsekvenser. Petroleumstilsynet har hatt fokus på at medvirkningsordningene benyttes i omstillingsarbeidet og har lagt vekt på at selskapene, gjennom ledelse og styring av aktiviteter i en krevende situasjon, samtidig jobber for at et høyt HMS-nivå opprettholdes og utvikles. Petroleumstilsynet prioriterer bl.a. tilsyn med aktørenes arbeid for å forebygge arbeidsrelatert sykdom, og utfordringer knyttet til kjemikalier, støy og ergonomi er tre sentrale områder som har blitt fulgt opp i 2018, særlig innenfor risikoutsatte grupper i entreprenørbedrifter. I takt med at virksomheten flytter seg nordover er det også lagt vekt på håndtering av risiko og arbeidsmiljø i kaldt klima.

På bakgrunn av Petroleumstilsynets innsats knyttet til oppfølging i petroleumsnæringen i forbindelse med IA-arbeidsmiljøsatsingen foreslås en styrket bevilgning på 2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 642, post 01.

Redusert risiko for storulykke i petroleumsvirksomheten

Petroleumstilsynet prioriterer, som en del av sitt risikobaserte tilsyn, oppfølging av risiko- og barrierestyring, brønnkontrollhendelser, hydrokarbonlekkasjer, oppfølging av prosjekter i tidlig fase, anlegg i senfase og utfordringer knyttet til virksomhet i nordområdene.

Som følge av effektivisering og nedbemanning i næringen har Petroleumstilsynet i 2018 hatt økt fokus på HMS-konsekvenser knyttet til endringsprosesser og videreutvikling av etablerte trepartsarenaer og oppfølging av partssamarbeidet i næringen.

I samsvar med Meld. St. 12 (2017–2018) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten skal tilsynsaktiviteten mot fartøysbruken på norsk sokkel styrkes innenfor rammene av petroleumsloven.

Det er videre en rask utvikling innen digitalisering som vil ha betydning for petroleumsvirksomheten fremover. Petroleumstilsynet har derfor også styrket sin innsats innen tilsyn med IKT-sikkerhet. Både næringen og Petroleumstilsynet arbeider for å få kunnskapsoversikt over HMS-muligheter og utfordringer knyttet til digitalisering, og hvordan disse utfordringene kan håndteres.

Petroleumstilsynet skal være et sterkt og tydelig tilsyn som bidrar til å videreutvikle og forsterke regimet i næringen. I 2019 har Petroleumstilsynet valgt «Sikker, sterk og tydelig» som sitt hovedtema. Hovedtemaet omhandler ansvaret hver enkelt aktør har for å arbeide aktivt og kontinuerlig med å forbedre sikkerheten i virksomheten.

Petroleumstilsynet bidrar til å utvikle og formidle relevant kunnskap om risikoforhold, samt bidrar til at næringen og myndighetene har en felles forståelse av utviklingstrekk og risikoforhold. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) er et viktig grunnlag for felles virkelighetsforståelse om risikonivået på sokkelen. Petroleumstilsynet samarbeider med STAMI om en videreutvikling og oppfølging av RNNP, bl.a. om hvordan RNNP kan organiseres og styrkes for å sikre en balansert og presis bruk av resultater og analyser.

På bakgrunn av endringene i petroleumsnæringen og HMS-utfordringer i sektoren foreslår regjeringen å styrke Petroleumstilsynets kapasitet knyttet til kompetanseutvikling og videreutvikling av tilsynsmetoder, kunnskapsinnhentinger og kartlegginger, arbeidsprosess- og systemutvikling mv. Satsingen innebærer en styrking av Petroleumstilsynet på 6 mill. kroner (inkl. mva), jf. omtale i del I, pkt. 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer, og under kap. 642, post 01.

Seriøse og anstendige arbeidsvilkår

Petroleumstilsynet overvåker utviklingen og vurderer behov for oppfølging mot useriøsitet i petroleumsnæringen, spesielt ved bygge- og anleggsaktivitet eller omfattende bruk av innleid arbeidskraft. I denne sammenhengen er det etablert et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og politi- og skattemyndighetene om eventuell oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår for ansatte på landanlegg i petroleumsvirksomheten.

Budsjettforslag 2020

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Bevilgningen under posten dekker lønns- og driftsutgifter for etaten og skal finansiere tilsyn, regelverksarbeid, informasjon, internasjonalt arbeid mv.

For 2020 foreslås det en bevilgning på 294,4 mill. kroner, som samlet sett innebærer en økning på 9,9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2019, inkludert lønns- og prisjusteringer og justeringer som følge av ABE-reformen.

Bevilgningen er redusert med 4,5 mill. kroner (ekskl. mva.) som følge av avsluttet fireårig satsing til styrket kunnskap knyttet til petroleumsvirksomheten i nordområdene.

Bevilgningen foreslås økt med 5,6 mill. kroner knyttet til styrket oppfølging av sikkerheten i petroleumsvirksomheten. Mva. er beregnet til om lag 0,4 mill. kroner og regnskapsføres under kap. 1633, post 01.

Bevilgningen foreslås videre økt med 2 mill. kroner til oppfølging i petroleumsnæringen knyttet til IA-arbeidsmiljøsatsingen, motsvarende en reduksjon på hhv. 1 mill. kroner under kap. 640, post 01 og 1 mill. kroner under kap. 643, post 50.

Bevilgningen foreslås også økt med 1,7 mill. kroner, omdisponert fra post 45 som foreslås opphørt, jf. omtale under post 45 nedenfor.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter særlige utgifter til tilsyn med petroleumsaktiviteter som Petroleumstilsynet vil utføre på egen hånd, eller ved hjelp av bistand. Posten omfatter også bistandsetaters refunderbare kontrollutgifter. Utgiftene refunderes i sin helhet av gebyrer og sektoravgift fra operatørselskapene/kontraktørene som inntektsføres under kap. 3642, post 03 Gebyr tilsyn og kap. 5571, post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift. Videre dekker bevilgningen reisekostnader etc. som Petroleumstilsynet har i forbindelse med NORADs virksomhet. Utgiftene refunderes i sin helhet under kap. 3642, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

For 2020 foreslås en bevilgning på 30,2 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

På bakgrunn av at utgiftene på posten i hovedsak gjelder ordinære driftsutgifter, foreslås denne posten opphørt, og bevilgningen omdisponert til kap 642, post 01, jf. omtale under post 01 over.

Kap. 3642 Petroleumstilsynet

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Bevilgningen skal dekke refunderbare timer som Petroleumstilsynets ansatte utfører og reisekostnader mv. knyttet til NORADs virksomhet.

Petroleumstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 642, post 21 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2020 foreslås en bevilgning på 7,8 mill. kroner.

Post 03 Gebyr tilsyn

Posten omfatter gebyrer for Petroleumstilsynets tilsyn med helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren.

For 2020 foreslås en bevilgning på 73,5 mill. kroner.

Post 06 Andre innbetalinger

Petroleumstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 642, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 07 Leieinntekter bedriftshytte

Posten omfatter inntekter for fremleie av bedriftshytte blant ansatte i Petroleumstilsynet, samt inntekter i forbindelse med konferanser og seminarer rettet mot petroleumsnæringen.

Petroleumstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 642, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 5571 Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet

Post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift

Posten skal dekke Petroleumstilsynets faktiske kostnader for oppfølging av næringen i tillegg til tilsynsgebyrer under post 03.

Bevilgningen er redusert med 5,3 mill. kroner som følge av avsluttet fireårig satsing til styrket kunnskap knyttet til petroleumsvirksomheten i nordområdene.

For 2020 foreslås en bevilgning på 119,2 mill. kroner.

Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

Allmenn omtale

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet og et sentralt kunnskapsorgan for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Instituttet skal arbeide med forskning og kunnskapsoppbygging knyttet til påvirkninger i arbeidsmiljøet som kan hindre arbeidsrelatert sykdom eller skade, og bidra til helsefremmende arbeid og produktivitet. Instituttet skal så langt det er mulig dekke arbeidslivets behov for ny kunnskap om arbeidsmiljø- og arbeidshelseforhold, og er tillagt et særlig ansvar for å opprettholde og videreutvikle kompetanse på forskning om arbeidsrelaterte kjemikalieskader.

STAMIs faglige nedslagsfelt dekker alle forhold av betydning for arbeidsmiljø og arbeidshelse. STAMI bygger sin virksomhet på flerfaglig integrering av vitenskapsbasert kunnskap om arbeidsliv og helse. STAMI fordeler ressursinnsatsen mellom forskning, arbeidsmiljøovervåkning, undervisning, kunnskapsformidling og andre forvaltnings- og arbeidslivsstøttende funksjoner. Forskningen søkes i størst mulig grad kvalitetssikret og publisert i internasjonale tidsskrifter med fagfellebedømming. STAMI bistår med kvalitetssikret fagkunnskap til bl.a. Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, bedriftshelsetjenesten, partene i arbeidslivet mv.

STAMI har et fagråd med representasjon fra arbeidslivets parter, arbeidsmiljømyndighetene, samt andre brukergrupper og samarbeidspartnere.

STAMI disponerte ved inngangen av 2019 om lag 104 årsverk, jf. også likestillingsomtalen i Del III bak.

Rapportering, tiltak og strategier for 2020

STAMI bidrar til kvalitetssikret kunnskap om årsakssammenhenger mellom arbeid og helse og arbeidsevne. Sikker kunnskap er viktig for å drive god forebygging og forbedring, særlig i en tid preget av høy endrings- og omstillingstakt. På arbeidsmiljøområdet er det spesielt viktig med en partsnøytral premissleverandør av kunnskap med høy vitenskapelig standard og tillit.

STAMI har i 2018 hatt en høy forskningsproduksjon, med bl.a. 69 løpende forskningsprosjekter, og har publisert 77 vitenskapelige artikler i anerkjente fagfellebedømte tidsskrifter. STAMI har i 2018 hatt særlig fokus på å formidle kunnskap om hvilke arbeidsmiljøfaktorer som er av størst betydning i Norge, samt sammenhengen mellom arbeidsmiljø og produktivitet, og knyttet dette opp mot forebyggingspotensialet i Norge. Nyere studier viser at virksomheter som lykkes med å identifisere forbedringspotensial og gjennomføre målrettede og kunnskapsbaserte forebyggende tiltak, også øker mulighetene til å oppnå økt konkurransekraft.

STAMI vil i tråd med sin strategi fordele forskningsinnsatsen mellom tre hovedområder. Disse områdene gjenspeiler utfordringer knyttet til arbeidsrelatert sykdom i norsk arbeidsliv:

• psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, herunder frafall, inkluderende arbeidsliv og nye organisasjonsformer,

• mekaniske arbeidseksponeringer,

• kjemisk, fysisk og biologisk arbeidsmiljø, herunder effekter av nanoteknologi og andre nye teknologier.

Et av STAMIs sentrale innsatsområder er Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA). NOAs målsetting er å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag om status og utviklingen på arbeidsmiljøområdet for aktørene i arbeidslivet. NOAs viktigste oppgaver er å samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge, samt tilrettelegge dette materialet for kunnskapsbaserte risikovurderinger og prioriteringer hos tilsynsetatene. NOA gjør data og informasjon tilgjengelig for alle aktørene på arbeidsmiljøfeltet, dvs. myndighetene, arbeidslivets parter, FoU-miljøer og allmennheten for øvrig.

NOA bidrar også, i samarbeid med bl.a. Arbeidstilsynet, til at det foreligger et omforent og helhetlig bilde av arbeidsmiljøtilstanden og risikoforholdene som grunnlag for oppfølging og iverksettelse av forebyggende tiltak i det landbaserte arbeidslivet.

For petroleumsområdet videreutvikles RNNP-arbeidet i samarbeid mellom Petroleumstilsynet og STAMI, og i dialog med partene i petroleumsnæringen, slik at det til enhver tid gir et best mulig grunnlag for å identifisere forbedringstiltak i næringen.

Som oppfølging av IA-avtalen 2019–2022 skal det etableres en arbeidsmiljøsatsing som skal bidra til målrettet kunnskap, kompetanse og verktøy for virksomhetene i deres forebyggende arbeidsmiljøarbeid. STAMI har en sentral rolle i kunnskapsproduksjonen.

STAMI videreutvikler kontinuerlig metoder og kanaler for kunnskapsutvikling og -formidling for å styrke tilbudet til alle målgrupper og dermed legge til rette for forskningsbasert forebyggende virksomhet. STAMI har et særskilt ansvar for å følge med på, kvalitetssikre og hente hjem relevant kunnskap fra den internasjonale forskningsfronten, og omsette og formidle denne kunnskapen nasjonalt.

Budsjettforslag 2020

Post 50 Statstilskudd

Statens arbeidsmiljøinstitutt er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, med bevilgning som netto tilskudd til drift av instituttet. Instituttets inntekter fra bidragsforskningen har de siste årene utgjort om lag 10 pst. av instituttets totale budsjett. De øvrige inntektskildene er i all hovedsak offentlige midler fra andre finansieringskilder, hovedsakelig Norges forskningsråd og andre forskningsfond.

Bevilgningen er endret som følge av lønns- og prisjusteringer og justeringer som følge av ABE-reformen.

I statsbudsjettet for 2019, jf. Prop. 48 S (2018–2019) og Innst. 230 S (2018–2019), er det bevilget 25 mill. kroner til oppfølging av arbeidsmiljøsatsingen under IA-avtalen. Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner, som omdisponeres til kap. 642 Petroleumstilsynet, knyttet til oppfølgingsbehov i petroleumsnæringen i forbindelse med IA-arbeidsmiljøsatsingen. Se også omtale under kap. 642, post 01.

For 2020 foreslås en bevilgning på 152,2 mill. kroner.

Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

Overført fra 2018 til 2019:

• Post 71: 700 000 kroner

• Post 72: 1 198 000 kroner

Allmenn omtale

Med bakgrunn i Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2002–2003), Innst. S. nr. 137 og 138 (2003–2004) ble stiftelsen Kontakttelefonen for pionerdykkere (Dykkerkontakten) opprettet, med bl.a. en døgnåpen telefontjeneste for oppfølging av tidligere nordsjødykkere.

Rapport

Alle søknader fra dykkere og etterlatte er behandlet, og pionerdykkernemnda ble lagt ned i januar 2015. Utbetaling til dykkere etter ordningene fra 2004 og 2014 er gjennomført, og saken anses som endelig avsluttet. Samlede utbetalinger under ordningene utgjorde per 31. mai 2016 om lag 1,2 mrd. kroner.

Dykkerkontakten har i 2018 hatt daglig leder i 20 pst. stilling samt 2 stillinger som henholdsvis kontaktsykepleier og sosionom. Svartelefontjenesten har også i 2018 vært døgnåpent bemannet, men hovedtyngden av henvendelsene har kommet på dagtid. Dykkerkontakten holder også seminar, samtalegrupper og kurs mv. Dykkerkontakten har i tillegg egen nettside for informasjon.

Budsjettforslag 2020

Post 72 Tilskudd, kan overføres

Posten dekker tilskudd til Stiftelsen Kontakttelefonen for pionerdykkere (Dykkekontakten). Stiftelsen er knyttet til Sjømannskirken og drifter bl.a. en kontakttelefon for tidligere nordsjødykkere. Stiftelsen har videre knyttet til seg relevant kompetanse på gjeldsrådgivning og annen rådgivning for å kunne hjelpe nordsjødykkere som er i en vanskelig situasjon.

For 2020 foreslås en bevilgning på 3,4 mill. kroner.

Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmekleren mv.

Overført fra 2018 til 2019:

• Post 01: 718 000 kroner

• Post 21: 2 023 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidsretten er en spesialdomstol som behandler tvister om forståelse, gyldighet og eksistens av tariffavtaler. Den behandler også visse tvister om fortolkning av arbeidstvistlovens og tjenestetvistlovens regler, saker om brudd på fredsplikten og saker om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp.

Riksmekleren skal mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, det vil si i tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Hovedoppgaven er å hjelpe partene til å unngå konflikt, og dermed bevare arbeidsfreden.

Arbeidsretten og Riksmekleren disponerte ved inngangen av 2019 om lag henholdsvis 4 og 2 ansatte, jf. også likestillingsomtalen i Del III bak.

Rapport

Arbeidsretten fikk i 2018 inn 24 nye saker, mot 37 i 2017. Det ble avsagt 16 dommer i 2018, mot 17 i 2017. Antall dager med hovedforhandlinger var 35 i 2018 mot 36 i 2017. Tiden fra stevning kom inn til Arbeidsretten til hovedforhandling ble holdt, var i 2018 på 5 måneder og 20 dager, mot 4 måneder og 8 dager i 2017.

Riksmeklerens saksmengde kan variere sterkt fra år med hovedoppgjør og år med mellomoppgjør. I hovedoppgjørsåret 2018 var det mekling i 41 rikssaker, mot 114 i hovedoppgjøret 2016. I mellomoppgjørsåret 2017 var det mekling i 25 rikssaker, mot 23 i mellomåret 2015. I 2018 endte 5 riksmeklinger i konflikt. Videre ble 46 kretssaker ferdigbehandlet i 2018, og en kretsmekling endte i konflikt.

Budsjettforslag 2020

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter driftsutgiftene til Arbeidsretten og Riksmekleren mv.

Bevilgningen foreslås, på bakgrunn av de siste års aktivitets- og regnskapsutvikling, økt med 0,6 mill. kroner, mot en tilsvarende reduskjon på kap. 648, post 21, jf. også omtale under post 21 nedenfor.

For 2020 foreslås en bevilgning på 20,7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01

Saksmengden og utgiftene til institusjonene på kapitlet varierer, særlig i forhold til hvordan lønnsoppgjørene forløper, om det er hoved- eller mellomoppgjør og om oppgjørene er samordnet eller forbundsvise. Posten skal dekke utgifter ved institusjonene på kapitlet, samt kompetanseoppbygging og utredninger innen feltet kollektiv arbeidsrett.

Bevilgningen foreslås, på bakgrunn av de siste års aktivitets- og regnskapsutvikling, redusert med 0,6 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 648, post 01, jf. også omtale under post 01 ovenfor.

For 2020 foreslås en bevilgning på 1,1 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til faglig utvikling

I 2008 ble det etablert et tiårig faglig utviklingsprosjekt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo med formål å ivareta den arbeidsrettslige kompetansen for fremtiden. Prosjektet videreføres i perioden 2018–2027. Det er avtalt en 50-50 fordeling av kostnadene fremover slik at myndighetene dekker 2 mill. kroner årlig og fakultetet dekker 2 mill. kroner årlig.

For 2020 foreslås en bevilgning på 2,0 mill. kroner.

Kap. 649 Treparts bransjeprogrammer

• Overført fra 2018 til 2019:

• Post 21: 142 000 kroner

Allmenn omtale

Myndighetene og partene i arbeidslivet samarbeider om treparts bransjeprogrammer, som er langsiktige satsinger for å fremme mer seriøsitet og bedre arbeidsforhold i utsatte bransjer.

Det er etablert treparts bransjeprogrammer innen renholdsbransjen, utelivsbransjen, bilbransjen og deler av transportnæringen.

Bransjeprogrammene følger utviklingen i bransjene, drøfter behovet for tiltak og iverksetter egne tiltak og initiativer, basert på tilgjengelig kunnskap om de aktuelle bransjene. Arbeidstilsynet tilrettelegger den operative aktiviteten fra myndighetenes side. På bakgrunn av Arbeidstilsynets økte driftsutgifter knyttet til bransjeprogrammene, foreslås 0,6 mill. kroner omdisponert til kap. 640, post 01.

Rapport, strategier og tiltak for den operative oppfølgingen av bransjeprogrammene er beskrevet foran under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Budsjettforslag 2020

Post 21 Spesielle driftsutgifter – Treparts bransjeprogrammer

Midler på posten vil bli benyttet til departementets ivaretakelse av koordineringsbehov, informasjon, veiledning og kunnskapsinnhenting bl.a. knyttet til behov for nye bransjeprogrammer og endringer i og gjennomføring av allerede eksisterende programmer.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,6 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 640, post 01, jf. omtale under kap 640.01.

For 2020 foreslås en bevilgning på 2,4 mill. kroner.

Programkategori 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

Allmenn omtale

Programkategorien omhandler både ytelsene som Statens pensjonskasse administrerer, og den administrative driften av Statens pensjonskasse som forvaltningsbedrift. Statens pensjonskasse forvalter Norges største tjenestepensjonsordning. Ytelsene fra Statens pensjonskasse omfatter:

• Alderspensjon

• Uførepensjon

• Enke- og enkemannspensjon

• Barnepensjon

Statens pensjonskasse administrerer også pensjonsordninger for bl.a. statsråder, stortingsrepresentanter, apotekvirksomhet, det kunstneriske personale ved Den Norske Opera & Ballett samt følgepersoner i utenrikstjenesten. I tillegg administrerer Statens pensjonskasse:

• Erstatning ved yrkesskade, jf. nærmere omtale under kap. 615.

• Gruppelivsforsikring (erstatning til etterlatte ved medlemmers død), jf. nærmere omtale under kap. 616.

• Enkelte særordninger for forsvarspersonell (kompensasjon for psykisk belastningsskade etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner m.m.).

• Engangserstatningsordning for vernepliktige m.m.

• Tariffbaserte personskadeerstatninger (særavtaler for reiser innenlands og utenlands, stasjonering i utlandet m.m.).

• Pensjoner av statskassen, jf. nærmere omtale under kap. 611.

• Avtalefestet pensjon (AFP).

• Boliglån for yrkesaktive medlemmer av Statens pensjonskasse og pensjonister, jf. nærmere omtale under kap. 614.

• Erstatning etter bilansvarsloven for personskade forårsaket av statens biler.

• Vartpenger.

Medlemmer

Staten har siden 1917 hatt en lovhjemlet tjenestepensjonsordning for sine embets- og tjenestemenn og for skoleverket. Statens pensjonskasse hadde ved utgangen av 2018 om lag 1 069 000 medlemmer. Av disse er det om lag 286 000 pensjonister, 297 000 yrkesaktive medlemmer og 15 000 som er delvis yrkesaktive i kombinasjon med pensjon. I tillegg har 471 000 medlemmer rett til oppsatt pensjon. Disse medlemmene har opparbeidet seg pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men er for tiden ikke ansatt i en medlemsvirksomhet.

Statsansatte (ansatte i staten som juridisk enhet) og kommunalt og fylkeskommunalt ansatte lærere har obligatorisk medlemskap i Statens pensjonskasse. De yrkesaktive medlemmene kan deles inn i fire hovedgrupper etter arbeidsgiver:

• Statsforvaltningen (51 pst.).

• Skoleverket i kommunal og fylkeskommunal sektor (34 pst.).

• Selskap og foretak (12 pst.).

• Stiftelser og organisasjoner mv. (3 pst.).

Overføringsavtalen

Det er inngått en Overføringsavtale mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger (kommunale pensjonskasser, livsforsikringsselskap og lovfestede pensjonsordninger). Overføringsavtalen skal sikre at medlemmenes pensjon ikke blir påvirket ved skifte av arbeidsgiver innenfor offentlig sektor. Statens pensjonskasse er koordinerende organ for Overføringsavtalen, og administrerer bl.a. regelverket for oppgjør mellom pensjonsordningene.

Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Allmenn omtale

Pensjon av statskassen (billighetspensjon) er en særordning etablert gjennom praksis med hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav i. Gjennom ordningen kan Stortinget, ut i fra en rimelighetsvurdering, gi pensjon til personer som ikke har kunnet tjene opp pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse på ordinær måte. De som får pensjon av statskassen er i hovedsak tidligere lokalt tilsatte arbeidstakere ved norske utenriksstasjoner som ikke er omfattet av adekvate lokale trygde- og forsikringsordninger.

Pensjon fra statskassen blir bare gitt unntaksvis, men representerer en viktig sikkerhetsventil som har stor verdi for de få det gjelder. Ordningen blir administrert i samarbeid med Utenriksdepartementet, og pensjonen utbetales gjennom utenrikstjenesten.

Rapport

Arbeids- og sosialdepartementet gir midlertidig tilsagn om pensjoner av statskassen etter søknad. Forslag til vedtak legges frem for Stortinget i en egen årlig proposisjon. Departementet ga tilsagn om 13 nye pensjoner i 2018. Tilsvarende ble det gitt tilsagn om 15 nye pensjoner i 2017.

Budsjettforslag 2020

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventede utbetalinger til pensjoner av statskassen. Utgiftsanslaget for 2020 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2020. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2020 med 0,5 mill. kroner.

Anslaget for 2020 er på 16,0 mill. kroner. Dette er 0,6 mill. kroner lavere enn regnskap 2018, og 1,5 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2019. Anslaget for 2020 er basert på utbetalt beløp i 2018 og prognose for 2019.

For 2020 foreslås en bevilgning på 16,0 mill. kroner.

Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Allmenn omtale

Den delen av netto pensjonsutgifter som ikke blir finansiert av premieinnbetalinger, dekkes av staten ved tilskudd. I følge § 16 i lov om Statens pensjonskasse skal alle medlemmer betale innskudd med to pst. av pensjonsgrunnlaget. I følge § 18 skal alle medlemsvirksomheter, med få unntak, betale pensjonspremiens arbeidsgiverandel. Se nærmere omtale nedenfor om pensjonspremie under overskriften Premiebetaling til Statens pensjonskasse og synliggjøring av statens pensjonskostnader.

Inntektssiden utgjør i første rekke pensjonspremie fra medlemsvirksomhetene. Dette er innskudd for pensjonsrettigheter som skal utbetales langt fram i tid, mens utbetalingene er til dem som tidligere har vært yrkesaktive. Det er derfor ikke noen direkte sammenheng mellom utgiftene og inntektene på kapitlet i det enkelte budsjettår. Utgiftssiden utgjør i første rekke utbetalinger til alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet pensjon (AFP). I tillegg blir det budsjettert avskrivinger, administrasjonsutgifter og renteutbetalinger. Det blir også budsjettert utbetalinger til yrkesskadeforsikring før 1. januar 1996 som ikke blir dekket av premieinnbetalinger.

Hovedtrekk ved regelverket

Dagens tjenestepensjonsordning er en bruttoordning, det vil si at den sikrer et samlet nivå på tjenestepensjonen og folketrygden. Først beregnes brutto tjenestepensjon som ved full opptjeningstid utgjør 66 pst. av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn) opp til 12 G før levealdersjustering. Netto tjenestepensjon beregnes ved at det gjøres fradrag for alderspensjon fra folketrygden etter bestemte samordningsregler.

I forbindelse med pensjonsreformen ble det gjort enkelte tilpasninger i offentlig tjenestepensjon. AFP-ordningen og bruttoordningen ble videreført med nødvendige tilpasninger til fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og med de tilpasningene som fulgte av Stortingets vedtak fra mai 2005. De viktigste endringene i reglene for offentlig tjenestepensjon som følge av pensjonsreformen er:

• Alderspensjonen levealdersjusteres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden.

• Den enkelte kan kompensere for effekten av levealdersjusteringen ved å fortsette i stillingen etter 67 år, fram til bruttopensjonen er like høy som uten levealdersjusteringen.

• Alderspensjon under utbetaling reguleres på samme måte som i folketrygden.

Regler for samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger for årskull som omfattes av nye opptjeningsregler i folketrygden, og regler for hvordan tjenestepensjonen skal levealdersjusteres i disse tilfellene, ble vedtatt av Stortinget 4. juni 2018, jf. Prop. 61 L (2017–2018), Innst. 343 L (2017–2018) og lovvedtak 4. juni 2018.

Stortinget har vedtatt at tjenestepensjonsordningen i staten skal legges om fra 2020. Den nye tjenestepensjonsordningen skal gjelde for årskull født i 1963 eller senere. Årskull født før 1963 skal beholde dagens tjenestepensjonsordning. Den nye tjenestepensjonsordningen følger opp avtalen som ble inngått 3. mars 2018 mellom Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Avtalen omfatter både alderspensjon og AFP.

Forslag til lovvedtak om den nye tjenestepensjonen ble fremmet 10. april 2019 ved Prop. 87 L (2018–2019). Stortinget har vedtatt lovendringene, jf. behandlingen av Innst. 314 L (2018 –2019) og lovvedtak 72 (2018–2019).

Som i dag vil reglene være like for kvinner og menn, og sikre en livsvarig utbetaling av pensjon. De nye ordningene vil gi bedre insentiver til å stå lenger i jobb og gjøre det lettere for offentlig ansatte å kompensere for effekten av levealdersjusteringen. Den nye alderspensjonen skal utformes som en påslagsordning hvor:

• Alle år i jobb fram til 75 år gir pensjonsopptjening.

• Pensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden.

• Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 år og kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.

I tråd med avtalen 3. mars 2018, skal ny AFP i offentlig sektor utformes etter mønster av AFP i privat sektor, men det er foreløpig ikke fremmet lovforslag om ny AFP i offentlig sektor.

I pensjonsavtalen som ble inngått 3. mars 2018 fremgår at regelverket for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere, må tilpasses påslagsmodellen. I påvente av en endelig avtale om pensjon til personer med særaldersgrense har Stortinget vedtatt å videreføre en tidligpensjonsordning for personer med særaldersgrense for årene fram til fylte 67 år, jf. Prop. 87 L (2018–2019), Innst. 314 L (2018 –2019) og lovvedtak 72 (2018–2019).

Fra og med 2015 ble det innført ny uføretrygd i folketrygden, og skattereglene for uføreytelser ble lagt om. I den forbindelse ble det innført en ny uføreordning i offentlig sektor. Den nye uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger er en nettoordning der ytelsen beregnes uavhengig av folketrygden. Reglene for avkortning av uførepensjon mot arbeidsinntekt er lagt tett opp til reglene som gjelder for den nye uføretrygden i folketrygden.

Uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger er fremdeles avhengig av tjenestetid, mens ny uførepensjon fra de private tjenestepensjonsordningene er blitt en ren forsikringsordning der uførepensjonen beregnes uavhengig av tjenestetid. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om uførepensjon i offentlig sektor bør legges om til en ren forsikringsordning når de nye uføreordningene har fått virke over noe tid og det foreligger mer informasjon om tilpassingen til det nye regelverket for uførepensjon i de private tjenestepensjonsordningene.

Opptjente pensjonsrettigheter

Verdien av opptjente pensjonsrettigheter og verdien av forventet utbetaling av AFP ble ved utgangen av 2018 estimert til om lag 543 mrd. kroner (ekskl. apotekvirksomhet), hvorav 404 mrd. kroner gjelder alderspensjon, 67 mrd. kroner gjelder etterlattepensjon, mens 28 mrd. kroner gjelder uførepensjon. Forventet utbetaling av AFP er beregnet til 44 mrd. kroner. Beregningene er basert på det regelverket som gjaldt ved utgangen av 2018.

Pensjoner fra Statens pensjonskasse – utviklingstrekk

Som figuren nedenfor viser, har antallet pensjonister i Statens pensjonskasse økt kraftig fra år 2010 og fram til i dag. Antall alderspensjonister økte fra om lag 129 000 i 2010 til om lag 202 000 i 2018. Antall særalderspensjonister (pensjonister som går av ved særaldersgrense før de fyller 67 år) økte fra 8 600 i 2010 til 11 600 i 2018. Antall AFP-pensjonister gikk fra 13 200 i 2010 til om lag 12 200 i 2018. Fram til 2014 var det en nedgang i antall AFP-pensjonister. En årsak til dette var at tilbøyeligheten til å ta ut AFP gikk ned i perioden. Fra 2014 og fram til 2018 har tilbøyeligheten til å ta ut AFP ved 62 år sunket ytterligere, mens tilbøyeligheten til å ta ut AFP ved 65 år har økt. Dette reflekterer at flere utsetter uttaket av AFP fra 62 til 65 år.

I perioden 2018–2035 forventes en fortsatt høy vekst i antall alders- og særalderspensjonister. Deretter forventes veksten å avta. Antall AFP-pensjonister er i perioden forventet å stabiliseres rundt 12 400. Framskrivingen er basert på dagens regelverk for AFP. I avtalen av 3. mars 2018 går det fram at dagens AFP, med virkning fra 2025, skal erstattes av en ny AFP etter mønster av AFP i privat sektor.

Antall uførepensjonister er tilbake på år 2000-nivå med ca. 43 000 etter år med vekst og deretter reduksjon. Antall uførepensjonister har vist en synkende tendens i flere år. Antall uførepensjonister fortsetter å synke. Analyser viser at uføreandelen har gått ned de senere årene for alle aldersgrupper eldre enn 40 år. Dersom denne trenden fortsetter vil antall uføre reduseres til 25 000 i 2035. Det er imidlertid stor usikkerhet til om denne trenden vil fortsette.

Framskrivingen er basert på dagens adferdsmønster og dagens bruttoordning. Den store økningen av pensjonister fram til 2018 skyldes primært at flere medlemmer har nådd pensjonsalderen, samt at levetiden har økt for alderspensjonistene. Det er videre en endring i nivå for antall alderspensjonister og uførepensjonister fra og med 2015. Dette skyldes at knapt 8 000 uførepensjonister mellom 67 og 70 år ved årsskiftet 2014/2015 ble overført til alderspensjon.

Premiebetaling til Statens pensjonskasse og synliggjøring av statens pensjonskostnader

Betalingen av pensjonspremie for yrkesaktive medlemmer i Statens pensjonskasse kan deles inn etter virksomheter som ikke betaler pensjonspremie utover medlemsandelen på to pst., virksomheter som betaler pensjonspremie uten at det gjennomføres et forsikringsteknisk oppgjør og virksomheter som betaler pensjonspremie med forsikringsteknisk oppgjør. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Det pågår et arbeid med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse som omfatter om lag 1400 medlemsvirksomheter. Formålet er å gi den enkelte virksomhet et riktigere bilde av ressursbruken og synliggjøre pensjon som et viktig kostnadselement. Slik ansvarliggjøres virksomhetene i større grad for sine pensjonskostnader. I 2017 ble det innført en forenklet modell for betaling av pensjonspremie (lik arbeidsgiverandel på tolv pst. i tillegg til medlemsandelen på to pst.) til Statens pensjonskasse for de fleste statlige virksomheter som tidligere ikke betalte slik premie. Fra 2019 ble det innført premiebetaling, etter samme modell, for de resterende statlige virksomhetene som tidligere ikke betalte arbeidsgiverandel.

Statens pensjonskasse har innført hendelsesbasert premiemodell for enkelte medlemsvirksomheter. Premiemodellen tar hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden slik at premiereserven er a jour i forhold medlemmets opptjening. Premiemodellen tilsvarer den som bransjen for øvrig bruker. Modellen innføres gradvis. Per 1. januar 2017 hadde 60 medlemsvirksomheter fått innført denne modellen. Fra 2018 fikk også grunnskoler og videregående skoler innført hendelsesbasert premiemodell.

Av Statens pensjonskasses om lag 1400 medlemsvirksomheter er det nå kun 20 virksomheter som ikke betaler arbeidsgiverandel. Det er besluttet at disse 20 virksomhetene gradvis skal begynne å betale en forsikringsteknisk pensjonspremie fra og med 2021 (innføring av 1/3 hvert år), slik at de betaler en full forsikringsteknisk beregnet pensjonspremie fra og med 2023. Arbeidet med et modernisert premiesystem vil bli sett i sammenheng med arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon.

Rapport

Utvikling i antall pensjoner 2017–2018 og anslag for 2019–2020

Netto økning i antallet pensjoner var på 8 700 i 2018, fra 311 300 til 320 000. Det er videre anslått en netto økning på 8 400 i 2019 og ytterligere 6 200 i 2020.

Budsjettforslag 2020

Det foreslås bevilget 5 624 mill. kroner i 2020, fordelt med 5 458 mill. kroner på post 01, -13 mill. kroner på post 22 og 179 mill. kroner på post 70. Dette er 3 059 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2019, og 751 mill. kroner høyere enn regnskap 2018. Økningen sammenlignet med 2019 skyldes i hovedsak beregnede sluttoppgjør i 2019. Det vises til nærmere beskrivelse nedenfor over endringer i anslaget for 2020 sammenlignet med saldert budsjett 2019 og regnskap 2018.

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2020 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2019 og 2020. Anslaget for virkningen i 2020 av trygdeoppgjøret i 2019 og 2020 utgjør 800 mill. kroner under kap. 612, fordelt med 795 mill. kroner på post 01 og 5 mill. kroner på post 70.

Pensjonsutbetalinger

Utbetalingene for alderspensjoner, uførepensjoner og etterlattepensjoner er i sum ventet å utgjøre 26 233 mill. kroner i 2020. Dette er en økning på 2 263 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2018, og en økning på 1 437 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2019. Av dette utgjør anslaget for virkningen i 2020 av trygdeoppgjøret i 2019 og 2020 697 mill. kroner. Videre er det lagt til grunn en netto vekst i antall alderspensjoner, uførepensjoner, etterlattepensjoner med totalt 6 200, fra 316 100 i 2019 til 322 300 i 2020. Anslagene for de ulike pensjonsartene fremgår av tabellen ovenfor.

Avtalefestet pensjon

Det er budsjettert med en utbetaling på 3 884 mill. kroner til avtalefestede pensjoner i 2020. Dette er en økning på 399 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2018, og en økning på 412 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2019. Av dette utgjør anslaget for virkningen i 2020 av trygdeoppgjøret i 2019 og 2020 103 mill. kroner.

Pensjonspremie

Anslaget for innbetaling av pensjonspremie er 24 372 mill. kroner. Dette er 1 792 mill. kroner høyere enn regnskap 2018 og 543 mill. kroner høyere enn i saldert budsjett 2019. Økningen i anslaget sammenlignet med 2019 skyldes bl.a. effekten av estimert lønnsvekst i 2020.

Inntekter og utgifter til Statens pensjonskasse – postene 01, 22 og 70 (i 1 000 kroner)

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for tidligere opptjente rettigheter for medlemmer i Statens pensjonskasse.

For 2020 foreslås en bevilgning på 5 458 mill. kroner.

Post 22 Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke sluttoppgjør for virksomheter som melder seg ut av Statens pensjonskasse. Det er lagt til grunn netto innbetaling av sluttoppgjør og engangsoppgjør på 13 mill. kroner i 2020. Anslaget inkluderer foreløpig beregnet innbetaling av engangsoppgjør fra Norske Tog AS på om lag 20 mill. kroner. Videre inkluderer anslaget et foreløpig beregnet utbetaling av sluttoppgjør til Innovasjon Norge på om lag 7 mill. kroner som følge av at virksomheten lukker pensjonsordningen i Statens pensjonskasse fra 1. januar 2020.

For 2020 foreslås en bevilgning på -13 mill. kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Av de yrkesaktive medlemmene i Statens pensjonskasse er de aller fleste ansatte i statsforvaltningen, skoleverket, og i en del fristilte statlige virksomheter. I tillegg har enkelte ideelle og humanitære virksomheter medlemskap i Statens pensjonskasse.

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt til ansatte i ikke-statlige virksomheter som er medlemmer av Statens pensjonskasse. Dette gjelder for eksempel ideelle og humanitære virksomheter.

For 2020 foreslås en bevilgning på 179 mill. kroner.

Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Allmenn omtale

Postene omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden av beregnet arbeidsgiverandel og medlemsandel for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsandel direkte til Statens pensjonskasse. Kapitlet utgjør en teknisk beregning av arbeidsgiveravgiften.

Budsjettforslag 2020

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen og medlemsandelen av pensjonsinnskuddet for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsandel direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2020 er beregnet til 1 mill. kroner. Dette er 2 mill. kroner lavere enn regnskap 2018 og samme beløp som i saldert budsjett 2019.

For 2020 foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen av pensjonsinnskuddet for andre medlemmer i Statens pensjonskasse som ikke betaler slikt innskudd direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2020 er beregnet til 24 mill. kroner, som er en økning på 3 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2018 og samme beløp som i saldert budsjett 2019.

For 2020 foreslås en bevilgning på 24 mill. kroner.

Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Allmenn omtale

I hovedtariffavtalen i staten fremgår det at boliglån kan ytes med inntil 2,0 mill. kroner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fastsatt Instruks for forvaltning av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Det kan gis lån til følgende medlemmer i Statens pensjonskasse:

• Yrkesaktive medlemmer.

• Dersom det foreligger særskilte grunner, kan Statens pensjonskasse også gi lån til barn som grunnet begge foreldrenes død må flytte fra tjenestebolig.

• Pensjonister, med unntak av pensjonister med pensjon basert på oppsatte rettigheter.

• Statsråder og stortingsrepresentanter.

Lån blir innvilget til kjøp av egen bolig, til refinansiering av boliglån eller til å modernisere/pusse opp egen bolig. Lån blir gitt mot sikkerhet innenfor 80 pst. av markedsverdien til boligen. Lån har en maksimal nedbetalingstid på 30 år, der fem år kan være avdragsfrie.

Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for rimelige lån i arbeidsforhold. Normrenten beregnes seks ganger i året og fastsettes på grunnlag av en basisrente. Basisrenten fastsettes av Finanstilsynet med utgangspunkt i uttrekk av priser på boliglån fra Finansportalen. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Det blir ikke tilbudt faste renter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Rapport

Utviklingen i Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

I 2018 utbetalte Statens pensjonskasse 3 742 lån, som er 19,1 pst. flere enn i 2017. Den totale utlånsporteføljen ble redusert fra 49,3 mrd. kroner til 42,8 mrd. kroner, en nedgang på 13,2 pst. fra 2017.

Budsjettforslag 2020

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten gjelder kostnadene til Statens pensjonskasse for å administrere boliglånsordningen. Hoveddelen av disse kostnadene blir dekket av lånekundene gjennom betaling av ulike former for gebyr, jf. gebyrinntekter under kap. 3614, post 01.

For 2020 foreslås en bevilgning på 31 mill. kroner.

Post 70 Tap/avskrivninger

Bevilgningen på posten gjelder forventet tap på utlån i 2019. Tap på hovedstol anslås til 1,5 mill. kroner og opparbeidet rentegjeld 0,5 mill. kroner.

For 2020 foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614, post 90, jf. omtale under denne posten.

Anslaget på brutto utbetalinger er på 10 300 mill. kroner i 2020. Dette er 4 933 mill. kroner høyere enn regnskap 2018, og 4 400 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2019.

Anslaget for 2020 inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter per 31. desember 2020, med 62 mill. kroner. Forventet hovedstol per 31. desember 2020 utgjør 41 700 mill. kroner. Utestående lån per 31. desember 2020 er forventet å utgjøre 41 000 lån. Det er lagt til grunn et forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp på 1,6 mill. kroner i 2020. Det er lagt til grunn 6 400 utbetalte lån i 2020.

Videre er det i budsjettforslaget for 2020 gjort vurderinger i forhold til historiske erfaringstall når det gjelder antall søknader, utbetalte lån, antall innfridde lån og gjennomsnittlig utbetalt/innfridd beløp per lån. Det er knyttet usikkerhet til utviklingen i flere av forutsetningene som er lagt til grunn for budsjettforslaget.

For 2020 foreslås en bevilgning på 10 300 mill. kroner.

Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Budsjettforslag 2020

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Anslaget på posten gjelder innbetaling av gebyrer fra låntagerne i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr og lignende.

For 2020 foreslås en bevilgning på 27 mill. kroner.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Anslaget på posten skal dekke forventet innbetaling av avdrag på og innfrielser av boliglån. I tillegg skal bevilgningen dekke tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter ved inngangen til året som er ført under kap. 614, post 90 Utlån.

For budsjettåret 2020 er det lagt til grunn innbetalinger på 10 400 mill. kroner. Dette er 500 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2019, og 1 408 mill. kroner lavere enn regnskap 2018. Anslaget inkluderer 62 mill. kroner i tilbakeføring av beregnet opptjente renter per 1. januar 2020, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap/kostnadsbevilgning. Anslaget er basert på en økning i forventet gjennomsnittlig innfridd beløp i forhold til saldert budsjett 2019. Forutsetningen om 650 innfrielser per måned i 2020 innebærer en reduksjon på 80 sammenlignet med saldert budsjett 2019. Som følge av at anslaget for hovedstol i 2019 er økt i RNB 2019 sammenlignet med saldert budsjett 2019 er det forventet en økning i årlige forventede avdrag sammenlignet med saldert budsjett 2019.

For 2020 foreslås en bevilgning på 10 400 mill. kroner.

Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Allmenn omtale

Kapitlet gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. kap. 614 og 3614. Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for skattlegging av fordel av rimelige lån i arbeidsforhold.

Budsjettforslag 2020

Post 80 Renter

Anslaget på posten gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. kap. 614 og 3614. Anslaget på renteinntekter er på 1 034 mill. kroner i 2020. Dette er 57 mill. kroner høyere enn regnskap 2018, og 71 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2019. Det er i anslaget for 2020 lagt til grunn en svak reduksjon i utlånsporteføljen, jf. kap. 614 og 3614. Samlet utlånsportefølje som er lagt til grunn for anslaget for renteinntekter i 2020 er likevel høyere enn i saldert budsjett 2019 som følge av at anslagene på kapittel 614 og 3614 ble oppdatert i RNB 2019. Det er videre lagt til grunn en effektiv rente eksklusiv gebyrer på 2,50 pst. i 2020. Anslaget på post 80 inkluderer en økning i beregnede opptjente renter i 2020 med 5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2019.

For 2020 foreslås en bevilgning på 1 034 mill. kroner.

Kap. 615 Yrkesskadeforsikring

Allmenn omtale

Alle som arbeider i tjeneste for arbeidsgiver, er omfattet av lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Staten som arbeidsgiver er selvassurandør, men arbeidstakere i staten har de samme rettighetene etter loven som andre arbeidstakere. Arbeidstakere som er omfattet av hovedtariffavtalen i staten, er i tillegg dekket av reglene i avtalen om ytelser ved yrkesskader. Utbetalinger fra disse to regelverkene blir samordnet, slik at arbeidstaker får erstatning etter det regelverket som gir høyest sum. Yrkesskadeordningen omfatter personskader som følge av arbeidsulykker, og sykdommer som følge av påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Erstatning skal ytes uten hensyn til om noen har skyld i skaden. Vilkåret er at skaden skjer i arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Fra 1. januar 1996 er yrkesskadeforsikringen i staten basert på et premiesystem. Dette innebærer at det blir krevd en premie av arbeidsgivere hvert år, som skal dekke kostnadene for de skadene som blir konstatert dette året. Det gjelder også om skaden blir meldt og gjort opp flere år senere. Når Statens pensjonskasse behandler saker der skaden ble konstatert før 1. januar 1996, utbetaler Statens pensjonskasse erstatningen for deretter å kreve summen refundert fra den aktuelle arbeidsgiveren med tillegg av et administrasjonsgebyr. Skader konstaterte etter 1. januar 1996 blir dekket av innbetalt premie.

Etter lov om yrkesskadeforsikring er staten som selvassurandør ansvarlig for en rekke andre grupper som er definerte som arbeidstakere. Dette er grupper som er sysselsatt av staten, men som likevel faller utenfor tjenestemannsloven og hovedtariffavtalen.

Rapport

I 2018 hadde Statens pensjonskasse 102 utbetalinger i yrkesskadesaker, mot 99 utbetalinger i både 2016 og 2017.

Budsjettforslag 2020

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger i 2020. Bevilgningen skal også dekke kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere yrkesskadeordningen, jf. kap. 2470. Utgiftsanslaget for 2020 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2020. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2020 med 1 mill. kroner.

Anslaget for 2020 er på totalt 93 mill. kroner. Dette er 2,9 mill. kroner høyere enn regnskap 2018 og 2 mill. kroner høyere enn saldert budsjett for 2019. Forslaget til budsjett for 2020 er basert på faktiske erstatningsutbetalinger de siste årene.

For 2020 foreslås en bevilgning på 93 mill. kroner.

Kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

Post 01 Premieinntekter

Anslaget på posten skal dekke innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie fra alle arbeidsgivere som er omfattet av ordningen.

Beregnet innbetalt premie er høyere enn forventet utbetalt erstatning i 2020. Dette har sammenheng med at det ofte kan ta flere år før skadetidspunktet blir konstatert, og utbetalingene kommer dermed ofte flere år etter at premien er innbetalt.

For 2020 foreslås en bevilgning på 101 mill. kroner.

Kap. 616 Gruppelivsforsikring

Allmenn omtale

Bevilgningen gjelder § 23 i hovedtariffavtalen i staten.

Rapport

I 2018 ble det utbetalt erstatning i 197 saker med til sammen om lag 180 mill. kroner, mot 183 saker med til sammen 168 mill. kroner i 2017.

Budsjettforslag 2020

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder erstatningsutbetalinger og kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere gruppelivsordningen, jf. kap. 2470. Utgiftsanslaget for 2020 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2020. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2020 med 6 mill. kroner.

Anslaget for 2020 er på 214 mill. kroner. Dette er 32,6 mill. kroner høyere enn regnskap 2018, og 8 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2019.

For 2020 foreslås en bevilgning på 214 mill. kroner.

Kap. 3616 Gruppelivsforsikring

Post 01 Premieinntekter

Anslaget på posten skal dekke innbetaling av gruppelivspremie for de virksomheter som betaler gruppelivspremie direkte til Statens pensjonskasse. Budsjetterte premieinntekter i 2020 er 98 mill. kroner. Dette er 11,7 mill. kroner lavere enn regnskap 2018 og en videreføring fra saldert budsjett 2019.

For 2020 foreslås en bevilgning på 98 mill. kroner.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

• Overført fra 2018 til 2019:

• Post 45: 25 890 000 kroner

Allmenn omtale

Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift, jf. § 7 i bevilgningsreglementet. Dette innebærer at Statens pensjonskasses driftsbudsjett er nettobudsjettert. Statens pensjonskasse hadde gjennom 2018 et snitt på 375 årsverk. Ytelsene fra Statens pensjonskasse er nærmere omtalt under innledningen til programkategori 09.50.

Statens pensjonskasse skal utbetale rett ytelse til rett tid og fastsette og kreve inn rett premie til rett tid. Videre skal Statens pensjonskasse sørge for at tjenester og informasjon er tilpasset medlemsvirksomhetenes og medlemmenes behov, samt sørge for effektiv drift og god gjennomføring av reformer. Styringsparametere og resultatkrav fastsettes i styringsdialogen mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Statens pensjonskasse.

Rapportering, strategier og tiltak for 2020

Utbetaling av ytelser og innkreving av premie

Statens pensjonskasse skal utbetale rett ytelse til rett tid, samt fastsette og kreve inn rett premie til rett tid. Tabellen nedenfor viser resultatkravene for 2018 knyttet til disse målene, samt resultatene for 2018:

Administrative forberedelser til nytt pensjonsregelverk

Statens pensjonskasse vil i 2020 fortsette arbeidet med de administrative forberedelser slik at de kan forvalte det nye pensjonsregelverket (nye samordningsregler og ny offentlig tjenestepensjon, jf. omtale under kap. 612) effektivt og korrekt og som bidrar til rettssikkerhet og trygghet for medlemmene i Statens pensjonskasse. Digitaliseringsrådet har gjennomført en kvalitetssikring av det overordnede planverket, og et eksternt konsulentselskap har gjennomført to kvalitetssikringer av kostnadsrammer og usikkerhet mv. knyttet til nye samordningsregler. Statens pensjonskasse følger opp merknader og anbefalinger fra kvalitetssikringene. Statens pensjonskasse har også startet med de administrative forberedelser knyttet til ny offentlig tjenestepensjon, jf. Prop. 87 L (2018–2019), Innst. 314 L (2018 –2019) og lovvedtak 72 (2018–2019). De samlede forberedelser knyttet til det nye pensjonsregelverket i Statens pensjonskasse er omfattende, kostnads- og tidkrevende. Departementet vil på egnet måte orientere Stortinget om status i forberedelsene.

Informasjon og kunnskapsformidling

Statens pensjonskasse skal ha høy kompetanse om pensjon og gi objektiv og korrekt informasjon om pensjon, slik at medlemsvirksomheter og medlemmer kan ta veloverveide valg. I 2018 ble det gjennomført i underkant av 900 møter med medlemsvirksomheter, ti strategiske møter med større medlemsvirksomheter, samt om lag 340 kurs med til sammen over 9 000 deltakere. Statens pensjonskasse skal bli mer proaktiv i kommunikasjonen med medlemmene om det nye pensjonsregelverket. Tilbakemeldinger fra medlemsvirksomhetene og medlemmene er et viktig grunnlag i forbedringsarbeidet. Tilfredsheten til medlemsvirksomhetene og medlemmene måles jevnlig. Ambisjonen er at både kunde- og medlemstilfredsheten skal ligge på 80 pst. Resultatene for 2018 viste 79 pst. tilfredshet for medlemsvirksomhetene og 82 pst. for medlemmene.

Selvbetjening

Det er i stor grad tilrettelagt for gode selvbetjeningsløsninger for enklere spørsmål, men når kompleksiteten i spørsmålene øker, velger medlemmene å ta kontakt på telefon, e-post og chat. For de selvbetjente kanalene har antall besøk på spk.no hatt en liten økning, mens det er 7,2 pst. flere innlogginger på de personlige nettsider for medlemmene. Selvbetjeningsgraden i 2018 var omtrent på samme nivå som for 2017.

Fra 2017 til 2018 er det en økning på 1,2 pst. i antall personer som kontakter Statens pensjonskasses kundesenter, en økning på e-post på tolv pst, mens dialog på chat har en økning på 75 pst. Statens pensjonskasse har flere følgere på sosiale medier og mange leser pensjonsbloggen. Nytt pensjonsregelverk vil kreve ytterligere utvikling av selvbetjeningsløsninger.

Post 24 Driftsresultat

Det foreslås en bevilgning på -15,798 mill. kroner på post 24 Driftsresultat for 2020.

Underpost 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

Inntektene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift er knyttet til betaling for de administrative tjenestene som blir utført for pensjonsordninger og andre produkter i Statens pensjonskasse forsikring. Vel 80 pst. av inntektene kommer fra administrasjon av de ulike pensjonsordningene, der inntekten knyttet til den statlige pensjonsordningen etter lov om Statens pensjonskasse utgjør det aller meste. Inntektsreduksjonen sammenlignet med saldert budsjett 2019 skyldes reduserte administrative priser.

Underpost 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Lønnskostnader utgjør om lag halvparten av virksomhetens driftskostnader.

Driftsutgiftene øker med 13,8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2019. 7,8 mill. kroner skyldes følgekostnader av pensjonsreformen. Videre øker utgiftene med 6 mill. kroner som følge av overgangseffekt ved endring av praksis for utgiftsføring av pensjonspremie. Overgangseffekten innebærer at regnskapet belastes med syv premieterminer i 2020 i stedet for seks terminer.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Statens pensjonskasse avskriver aktiverte driftsmidler. Avskrivningene starter året etter at anleggsmiddelet er produksjonssatt. Det blir benyttet lineære avskrivninger der historisk kostpris på aktiverte driftsmidler blir avskrevet over tre til fem år. Investeringene i pensjonssystemet blir avskrevet over ti år. Dette fordi systemet har en forventet lengre levetid enn det som er normalt for andre investeringer.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

I samsvar med reglene for forvaltningsbedrifter, skal det beregnes rente for den kapital som er investert i bedriften.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten omfatter avsetning til egenfinansierte investeringer, jf. kap. 5470, post 30. Det er budsjettert med egenfinansiering på 67,0 mill. kroner i 2020. Dette inkluderer trekk fra reguleringsfondet med 42,0 mill. kroner, jf. omtale under post 24.6 Til reguleringsfondet.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Reguleringsfondet skal benyttes til å dekke svingninger i virksomhetens økonomi mellom ulike år og til å dekke uforutsette utgifter i det enkelte budsjettåret. Fondet er en del av egenkapitalen til forvaltningsbedriften. Det legges til grunn at fondet kan benyttes til gjenkjøp av bl.a. systemløsninger. I 2020 er det budsjettert med et trekk på 42,0 mill. kroner fra reguleringsfondet til investeringsformål, jf. omtale under post 24.5 Til investeringsformål.

Det fremmes forslag om at det blir gitt anledning til å omdisponere inntil 50 mill. kroner fra reguleringsfondet til investeringsformål, jf. forslag til romertallsfullmakt.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder investeringer i varige driftsmidler, herunder systemutvikling. Det foreslås en bevilgning på 137,1 mill. kroner for 2020. Dette er 14,7 mill. kroner høyere enn bevilgningen i saldert budsjett 2019. I tillegg til økt avsetning til egenfinansierte investeringer med 11,4 mill. kroner, jf. underpost 24.5 Til investeringsformål, er bevilgningen prisjustert fra 2019.

Arbeidet med innføring av nye regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden beregnet med ny opptjeningsmodell skal dekkes av post 45. Videre skal posten bl.a. dekke investeringer knyttet til videreutvikling av fagsystemer for pensjon og premie samt administrative forberedelser til innføring av ny offentlig tjenestepensjon.

For 2020 foreslås en bevilgning på 137,1 mill. kroner.

Balanse Statens pensjonskasse

Kap. 5470 Statens pensjonskasse

Post 30 Avsetning til investeringsformål

Bevilgningen på posten skal dekke avsetninger til investeringsformål til inntekt i statsregnskapet, jf. omtale under kap. 2470, underpost 24.5.

For 2020 foreslås en bevilgning på 67 mill. kroner.

Programkategori 09.60 Kontantytelser

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på postgrupper

Kategorien omfatter kontantytelser/tilskudd til visse lovregulerte pensjonsordninger utenom folketrygden, som helt eller delvis finansieres av staten. Det gjelder krigspensjon, pensjonstrygden for sjømenn, pensjonstrygden for fiskere, avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP), samt supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Kap. 660 Krigspensjon

Hovedtrekk ved regelverket

Hovedformålet med krigspensjonen er å gi invalidepensjon til personer som har fått mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste under andre verdenskrig.

Krigspensjonen er primært en invalidepensjon, og er hjemlet i fire lover:

• Lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner (militærloven), som omfatter militærpersoner som har fått mén som følge av skade, sykdom eller påkjenninger under tjenestegjøring i andre verdenskrig.

• Lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner (sivilloven), som gjelder personer som er påført skade ved krigsulykke i Norge, på norske skip eller i fiendtlig politisk fangenskap.

• Tilleggslov 29. juni 1951 nr. 34, som gjelder sjømenn med en fartstid på minst seks måneder under andre verdenskrig som ikke var utsatt for krigsulykke som angitt i sivilloven, og personell ved det norske feltsykehuset i Korea.

• Lov 22. mars 1968 nr. 2 om tillegg til krigspensjoneringslovene av 1946, som omfatter seks kategorier av krigsdeltakere og politiske fanger som var utsatt for usedvanlig hard påkjenning.

Det gjelder ett felles pensjonsgrunnlag for de såkalte innsats- og overgrepsgruppene, og ett for tilfeldige krigsrammede. For innsats- og overgrepsgruppene og tilfeldige krigsrammede under 67 år utgjør årspensjonen henholdsvis 442 680 kroner og 246 492 kroner.

For personer over 67 år utgjør pensjonen for de to gruppene henholdsvis 413 676 kroner og 230 352 kroner per 1. mai 2019.

Hovedprioriteringen framover er fortsatt å sikre de krigsskadde og deres etterlatte rett ytelse til rett tid.

Rapport

De aktuelle pensjonslovene regulerer forhold som ligger mange år tilbake i tid, og utgiftene til krigspensjon går ned for hvert år som følge av at antallet pensjonister synker.

Militære

Utgiftene til militære krigspensjonister i 2018 fordelte seg med 10,5 mill. kroner til invalidepensjon, 57,3 mill. kroner til enkepensjon og 0,1 mill. kroner til skadekur. Korrigert for den årlige reguleringen er dette en nedgang fra 2017 på 29 pst. for invalidepensjonistene og 16 pst. for enkepensjonistene.

I desember 2018 var det 62 militære invalidepensjonister og 514 militære enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 27 pst. fra samme periode i 2017, mens antall enkepensjonister gikk ned med 15 pst. I 2018 var avgangen 23 invalidepensjonister og 107 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 14 enkepensjonister (og ingen invalidepensjonister).

Gjennomsnittsalderen ved utgangen av 2018 var 94,8 år for invalidepensjonistene og 90,5 år for enkepensjonistene.

Sivile

Utgiftene til sivile krigspensjonister i 2018 fordelte seg med 53,9 mill. kroner til invalidepensjon, 127,0 mill. kroner til enkepensjon og 0,6 mill. kroner til skadekur. Korrigert for den årlige reguleringen er dette en nedgang fra 2017 på 17 pst. for invalidepensjonistene og 12 pst. for enkepensjonistene.

I desember 2018 var det 518 sivile invalidepensjonister og 1 253 sivile enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 10 pst. fra samme periode i 2017, mens antall enkepensjonister gikk ned med 11 pst. I 2018 var det en avgang på 68 invalidepensjonister og 190 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 2 invalidepensjonister og 29 enkepensjonister.

Gjennomsnittsalderen ved utgangen av 2018 var 87,0 år for invalidepensjonistene og 89,5 år for enkepensjonistene.

Budsjettforslag for 2020

Utgiftsanslaget for 2020 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2020. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2020 med til sammen 5 mill. kroner under kap. 660, fordelt med 1 mill. kroner på post 70 og 4 mill. kroner på post 71.

For 2020 foreslås det bevilget 192 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

Det legges til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på om lag 433 pensjonister og en gjennomsnittlig ytelse på om lag 112 000 kroner.

For 2020 foreslås en bevilgning på 48 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Det legges til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på om lag 1 400 pensjonister og en gjennomsnittlig ytelse på om lag 101 300 kroner.

For 2020 foreslås en bevilgning på 144 mill. kroner.

Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Allmenn omtale

Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig pliktig tjenestepensjonsordning. Den har som hovedformål å yte sjømannspensjon fra pensjonsalderen for sjømenn (60 år) og frem til den ordinære pensjonsalderen i folketrygden (67 år). Ordningen administreres av Pensjonstrygden for sjømenn. Pensjonstrygden for sjømenn ble opprettet ved lov 3. desember 1948 nr. 7.

De årlige utgiftene til pensjoner og administrasjon dekkes løpende etter et utligningsprinsipp. Etter lov om pensjonstrygd for sjømenn § 8 er inntektene avgift på arbeidstakere og rederier, tilskudd fra trygdens fond og lovbestemte tilskudd fra staten.

Etter § 15 skal staten dekke den beregnede del av pensjonsutgiftene som skyldes:

• tillegg for fartstid under andre verdenskrig,

• enkepensjoner etter arbeidstakere som sluttet i pensjonsgivende tjeneste før 1. september 1939, og

• utenlandsk hvalfangst.

Staten skal dessuten gi et årlig tilskudd på 8 mill. kroner fra og med 1983.

Trygden er garantert av staten. Det betyr at dersom de ordinære finansieringskildene ikke er tilstrekkelig til å dekke pensjonsforpliktelsene, plikter staten å dekke underskuddet dersom det ikke er midler i trygdens reguleringsfond.

Departementet har fremmet forslag til ny pensjonsordning i Prop. 118 L (2018–2019). Endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn (ny pensjonsordning). Proposisjonen er oversendt Stortinget for behandling. Forslaget til ny pensjonsordning følger i all hovedsak forslaget fra et offentlig utvalg som utredet en fremtidig løsning for pensjonsordningen for sjømenn for å tilpasse pensjonsordningen til pensjonsreformen. Utvalget leverte sin rapport NOU 2014: 17 Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs 17. desember 2014. Se nærmere omtale under Del II, Hovedmål: Økonomisk og sosial sikkerhet, 6.2.3 Pensjon, Pensjonsordningene for sjømenn og for fiskere.

I det følgende gis først en redegjørelse for hovedtrekk for regelverket, deretter en oversikt med rapport, strategier og tiltak for 2020.

Hovedtrekk ved regelverket

Formålet med pensjonstrygden for sjømenn er å gi arbeidstakere på skip mv. førtids alderspensjon fra fylte 60 til 67 år. Trygden omfatter som hovedregel norske statsborgere, og personer med fast bopel i Norge som er tilsatt som arbeidstakere på skip og visse flyttbare innretninger som er innført i norsk skipsregister (NOR eller NIS) med minst 100 bruttotonn. Gjennomsnittlig antall yrkesaktive medlemmer var i overkant av 27 300 i 2018.

Fullt opptjent alderspensjon fra 1. mai 2019

For rett til alderspensjon kreves det minst 150 pensjonsgivende måneder (12,5 år), og 360 måneder (30 år) for full alderspensjon. Årlig pensjon utgjør 0,91 pst. av G per fartsmåned for overordnet sjømann, og 0,76 pst. av G for underordnet sjømann (0,65 pst. av G for fartstid før 1. mai 1993). Pensjonen ytes fullt ut ved siden av eventuell alderspensjon fra folketrygden. Alderspensjon under utbetaling reguleres som alderspensjon fra folketrygden. Det utbetales et engangsbeløp (tilbakebetaling av pensjonsavgift) etter nærmere regler for personer som ikke har opptjent nok fartstid til å få pensjon. Det kan ytes et pensjonstillegg til personer som har minst tre års fartstid de siste fem årene før pensjonering.

Alderspensjonen faller bort når pensjonisten har uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden for hel uførhet. Er ytelsen fra folketrygden gradert, faller en tilsvarende del av sjømannspensjonen bort. Tilsvarende gjelder når pensjonisten mottar full eller gradert avtalefestet pensjon i offentlig sektor fram til 65 år.

Rapport, strategier og tiltak for 2020

Hovedprioriteringer for Pensjonstrygden for sjømenn i 2018 var å sikre de berettigede rett pensjon til rett tid, samt løpende analyser av trygdens økonomiske situasjon. Pensjonstrygden for sjømenn har hatt god måloppnåelse på daglig drift, og har fokus på en kvalitativ og effektiv administrasjon, brukerservice, samt forenkling og fornyelse. Virksomheten har en høy grad av automatisering, med bl.a. internettbaserte selvbetjeningsløsninger for kunder og medlemmer. Kunde- og medlemsundersøkelser viser at brukerne er fornøyd med løsningene.

Pensjonstrygden for sjømenn har bl.a. implementert robotteknologi, der flere prosesser har blitt og vil bli satt i drift i 2018 og 2019. Pensjonstrygden for sjømenn har iverksatt et arbeid med administrative og tekniske forberedelser knyttet til forslag til ny pensjonsordning, jf. Prop. 118 L (2018–2019).

Pensjonstrygden for sjømenn har videreført utviklingsarbeidet med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å finne fram til gode rutiner for utveksling av meldinger. Hovedbildet er at samhandlingen fungerer bra.

Trygdens inntekter er avhengig av antall aktive sjømenn som er pliktig omfattet av ordningen, samt hvilket inntektsnivå disse har. Dette betyr at trygdens økonomi er sensitiv for eventuelle endringer i medlemsmassen. Dette er knyttet til den generelle sysselsettingssituasjonen for sjømenn og offshorepersonell om bord på norske og utenlandske skip og installasjoner som disponeres av norske rederier. Inntektene avhenger også av i hvilken utstrekning rederiene velger å sysselsette ikke-trygdepliktige sjømenn utenfor EU/EØS-området. Dette har igjen sammenheng med rammevilkårene for norsk skipsfart og offshorevirksomhet. Om lag 50 pst. av den aktive medlemsmassen er sysselsatt innenfor offshoresektoren per juni 2019.

Trygden har de to siste årene gått med underskudd som etter loven har blitt dekket av trygdens reguleringsfond. Det tidligere grunnfondet på 186 mill. kroner ble avviklet i 2018, og midlene ble overført til reguleringsfondet. Det har styrket kapitalen i ordningen og dermed redusert risikoen for at statsgarantien utløses, samt at det også gir mulighet for bedre fondsavkastning. Reguleringsfondet var ved utgangen av 2018 på 218 mill. kroner. Pensjonstrygdens styre har fra 2015 hatt ansvar for å forvalte pensjonstrygdens samlede fond etter eget forvaltningsreglement fastsatt av Stortinget.

I forlengelsen av arbeidet med ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs, vil departementet ta stilling til pensjonstrygdens tilknytningsform til staten.

Budsjettforslag 2020

Post 70 Tilskudd

Utgiftsanslaget for 2020 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2020. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2020 med 1 mill. kroner under kap. 664.

Det forventes at trygden vil gå med 32 mill. kroner i overskudd i 2019 og at reguleringsfondet vil utgjøre 250 mill. kroner ved årets utløp. I 2020 forventes det et overskudd på 86 mill. kroner. Dette vil gi en tilsvarende økning i reguleringsfondet til 335 mill. kroner. Det forventes derfor at det ikke vil være behov for garantitilskudd i 2020.

Statstilskuddet for 2020 vil med disse forutsetningene bestå av tilskudd etter lovens § 15 som forventes å utgjøre 29 mill. kroner. Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på om lag 1 200 og en gjennomsnittlig ytelse på om lag 17 800 kroner. Det faste årlige tilskuddet utgjør 8 mill. kroner.

For 2020 foreslås en bevilgning på 29 mill. kroner.

Kap. 665 Pensjonstrygden for fiskere

Allmenn omtale

Pensjonstrygden for fiskere er en lovbestemt pliktig ordning for personer som har fiske som hovednæring. Det er ca. 5 000 aktive fiskere i ordningen og ca. 1 550 pensjonister. Pensjonstrygden er utligningsfinansiert, og finansieres i utgangspunktet av partene selv ved medlemspremie, omsetningsavgift (0,25 pst. av førstehåndsverdien av råstoff levert fra norske fiskere) og bidrag fra et likviditetsfond som er bygget opp.

Trygden er garantert av staten, det vil si at hvis inntektene ikke er tilstrekkelig til å dekke pensjonsutgiftene, plikter staten å dekke underskuddet hvis det ikke er midler i likviditetsfondet. Ordningen har i flere år gått med underskudd, og det har vært nødvendig med bidrag fra likviditetsfondet. Prognosene tilsier at likviditetsfondet vil være brukt opp i løpet av 2020. Da vil statsgarantien utløses med et bidrag fra staten på anslagsvis 52 mill. kroner i 2020, og deretter hhv. 68,8, 67,5 og 65,4 mill. kroner pr. år for 2021, 2022 og 2023. Ordningen administreres av Garantikassen for fiskere.

Arbeids- og sosialdepartementet har varslet en gjennomgang av pensjonstrygden for fiskere, med sikte på å få på plass en varig løsning tilpasset prinsippene i pensjonsreformen. Samtidig foreslår departementet tiltak i påvente at en varig løsning kommer på plass. Se omtale under Del II Hovedmål: Økonomisk og sosial sikkerhet, 6.2.3 Pensjon, Pensjonsordningene for sjømenn og fiskere.

Hovedtrekk ved regelverket

Pensjonstrygden for fiskere ble opprettet ved lov 28. juni 1957 nr. 12. Ordningen er en pliktig lovfestet tidligpensjonsordning for aldersgruppen 60 til 67 år for personer som er oppført på blad B i fiskermanntallet.

For rett til pensjon må man ha betalt premie i minimum 14,4 år (750 uker). Full pensjon oppnås ved betalt premie i 30 år (1560 uker). Full årlig pensjon utgjør 1,6 G. Pensjonen reguleres som alderspensjon i folketrygden. Pensjonen avkortes mot uføreytelser, arbeidsavklaringspenger og avtalefestet pensjon.

Ordningen er utlikningsfinansiert og finansieres i utgangspunktet av partene gjennom medlemspremie og avgift på omsetning av fisk. Trygden er garantert av staten.

Departementet foreslår at medlemspremien for pensjonstrygden for fiskere økes med 25 pst. ut over den årlige reguleringen med grunnbeløpet i 2020 og at omsetningsavgiften økes fra 0,25 til 0,3 pst. Det vises til nærmere omtale under pkt. 6.2.3.

Rapport

I 2018 var trygdens utgifter på 142,2 mill. kroner, hvor av pensjonsutgiftene utgjorde 135,6 mill. kroner, mens resterende var utgifter til refusjon av medlemspremie og administrasjonsutgifter. Inntekt fra medlemspremie utgjorde 34,8 mill. kroner, mens omsetningsavgiften utgjorde 46,5 mill. kroner. Underskuddet ble i all hovedsak dekket opp ved tilskudd fra likviditetsfondet på 58,7 mill. kroner, samt fondsavkastning på 2,6 mill. kroner.

Budsjettforslag 2020

Post 70 Tilskudd

Ordningen er i utgangspunktet finansiert av ordningen selv gjennom medlemspremie og omsetningsavgift. Det forventes at trygden vil gå med et underskudd på 70 mill. kroner i 2020. Likviditetsfondet forventes å utgjøre 18 mill. kroner ved utgangen av 2019 og det vil med gjeldende regelverk være behov for et statstilskudd på 52 mill. kroner.

Departementets forslag økning i medlemspremien og omsetningsavgiften, omtalt under hovedtrekk ved regelverket, anslås å redusere statens utgifter til statsgaranti med 9 mill. kroner i 2020 og om lag 19 mill. kroner årlig fra 2021.

For 2020 foreslås en bevilgning på 43 mill. kroner.

Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Hovedtrekk ved regelverket

Staten gir tilskudd til AFP etter lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven). Statens tilskudd skal etter loven utgjøre en tredel av pensjonsutgiftene til AFP-pensjonistene. Staten skal også dekke utgiftene til et kompensasjonstillegg som ytes til arbeidstakere født i årene 1944 til 1962. Hensikten med tillegget er å kompensere for at disse årskullene har begrensede muligheter til å motvirke levealdersjusteringen. I forbindelse med LO og NHOs evaluering av AFP i privat sektor ble det lagt frem en rapport 7. desember 2017. Av rapporten fremgår det at statens andel av AFP-utbetalingene, når kompensasjonstillegget medregnes, i 2016 utgjorde 45 pst. De øvrige utgiftene til AFP i privat sektor dekkes av arbeidsgiverne. I tillegg til å dekke en del av pensjonsutgiftene, bidrar staten indirekte til finansieringen ved at kompensasjonstillegget er skattefritt og at det er skattefritak for bedriftenes premieinnbetalinger, samt ved å dekke utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens administrasjon. Statens utgifter til AFP er i 2019 anslått til 2 490 mill. kroner.

Ytelsen er utformet som et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden. Pensjonen beregnes på grunnlag av alle år med pensjonsgivende inntekt til og med det året arbeidstakeren fyller 61 år. Årskullene født i 1944–1962 mottar i tillegg et kompensasjonstillegg. Formålet med kompensasjonstillegget er å kompensere de aktuelle årskullene som hadde kort igjen til pensjonering og dermed begrensede muligheter til å tilpasse seg ny AFP. AFP beregnes slik at summen av de årlige utbetalingene skal være uavhengig av når pensjonen tas ut, det vil si samme nøytrale løsning som gjelder for alders-pensjon fra folketrygden. AFP kan tas ut fra 62 år og fritt kombineres med arbeidsinntekt. AFP-ordningen er en kvalifikasjonsordning, det vil si at arbeidstakere må oppfylle bestemte krav for rett til ytelsen, herunder forutsettes at arbeidstaker er yrkesaktiv på uttakstidspunktet og dessuten ansatt i en bedrift som er omfattet av AFP-ordningen.

Arbeids- og sosialdepartementet fører tilsyn med Fellesordningen for AFP i privat sektor. Formålet med tilsynet er å sikre at administrasjon og finansiering av pensjonsordningen er i samsvar med bestemmelsene i AFP-tilskottsloven og vedtektene. I tråd med forskrift om tilsyn med ordninger for avtalefestet pensjon har departementet avholdt to tilsyn i 2018. Riksrevisjonen får kopi av referatene fra tilsynsmøtene.

I følge AFP-tilskottsloven skal arbeidsgivers premie fastsettes slik at den er tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter og gi grunnlag for opplegg av et pensjonsfond. Pensjonsfondet skal, sammen med arbeidsgivernes erkjente plikt til fortsatt premiebetaling etter avtalenes eventuelle opphør, gi tilstrekkelig sikkerhet for dekning av arbeidsgivernes forventede framtidige forpliktelser. I følge årsrapport 2018 fra Fellesordningen for AFP i privat sektor tilsvarte pensjonsfondet 64 pst. av Fellesordningens pensjonsforpliktelser. Fellesordningens revisor har ingen vesentlige merknader til regnskapet for 2018.

LO og NHO gjennomførte en evaluering av AFP-ordningen i 2017, og både LO og NHO konkluderte etter evalueringen med at det er enkelte forhold ved dagens ordning som bør utredes videre. I tariffoppgjøret i 2018 ble LO og NHO enige om å igangsette et arbeid for å utrede et grunnlag for forhandlinger om endringer i dagens AFP-ordning. Regjeringen bistår LO og NHO i arbeidet, se nærmere omtale under Hovedmål: økonomisk og sosial sikkerhet, punkt 2.2.6.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Det er bare ordningene i privat sektor som får statstilskudd under kap. 666, post 70. I kommunal og statlig sektor dekker arbeidsgiver utgiftene fullt ut.

Utgiftene til AFP under kap. 666 i 2018 var på 2 207 mill. kroner, mot 1 923 mill. kroner i 2017. Målt i løpende priser var dette en økning på 284 mill. kroner, eller 14,8 pst. Økningen skyldes vekst i antall mottakere. Ettersom den nye AFP-ordningen i privat sektor fortsatt er under innfasing, må det forventes høy årlig vekst i antall mottakere og utgifter også i årene framover.

Viktige utviklingstrekk for grupper som omfattes av kap. 666, post 70

Antall mottakere av AFP med statstilskudd under kap. 666, post 70, tall ved utgangen av året 2016–2018

Ved utgangen av 2018 mottok 76 436 pensjonister AFP i privat sektor, hvorav 41 158 var under 67 år. Økningen fra utgangen av 2017 er på 9 240. Den årlige økningen i perioden 2011–2018 har vært på 9 000–10 000 personer hvert år.

Det har vært en omfattende vekst i antall mottakere av ny AFP i privat sektor. Dette skyldes i hovedsak at AFP nå gis som et livsvarig tillegg til alderspensjonen, og at den nye ordningen som ble innført i 2011 fortsatt er under innfasing. I tillegg kommer også at en høyere andel av de som har muligheten til det har tatt ut AFP. Antall mottakere av ny AFP som andel av befolkningen i alderen 62–66 år har økt fra 3,3 pst. i 2011 til 14,1 pst. i 2018.

Den fortsatte veksten i antall mottakere av ny AFP skyldes i liten grad endringer i tilgangen av nye mottakere, som har ligget på i underkant av 10 000 personer de siste tre årene. Ettersom AFP i privat sektor gis som et livsvarig påslag til alderspensjonen, og det første kullet som hadde mulighet til å ta ut AFP etter ny ordning var født i 1944, er det imidlertid begrenset med avgang fra ordningen.

Antall nye mottakere av AFP med statstilskudd under kap. 666, post 70, tall ved utgangen av året 2016–2018

Utviklingen i gjennomsnittlig AFP-pensjon

Ved utgangen av 2018 var gjennomsnittlig årlig pensjon 67 241 kroner for mottakere av AFP. Gjennomsnittlig pensjon var høyere for menn enn for kvinner.

Gjennomsnittlig pensjon. Per 31. desember 2014–2018, nominelle beløp

De fleste som tar ut AFP, starter uttaket ved 62 år. I 2018 gjaldt dette 85 pst. av de nye mottakerne. Andelen som tar ut ved 62 år har ellers variert mellom 55 og 83 pst. siden 2011. 97 pst. av de som tok ut AFP i 2018 tok ut ytelsen før de fylte 67 år.

Utviklingen i andelen AFP-pensjonister i privat sektor som kombinerer pensjon med arbeid

Blant mottakerne av ny AFP i alderen 62–66 år var det 58 pst. som kombinerte pensjonen med arbeid ved utgangen av 2018, en økning fra 56 pst. ved utgangen av 2017. Muligheten til å kombinere arbeid og pensjon uten avkortning har ført til at mange som ellers ikke ville tatt ut pensjon, nå har tatt ut alderspensjon og AFP ved siden av arbeid. De i alderen 62–66 år som kombinerte AFP med arbeid, hadde en gjennomsnittlig avtalt arbeidstid på 33 timer per uke, noe som viser at de fleste arbeider opp mot heltid. Dette var uendret sammenlignet med 2017.

Budsjettforslag 2020

Utgiftsanslaget for 2020 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2020. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2020 med 36 mill. kroner under kap 666.

For 2020 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig statlig bidrag på om lag 30 500 kroner pr. mottaker og gjennomsnittlig antall pensjonister på 90 500 personer

For 2020 foreslås en bevilgning på 2 760 mill. kroner.

Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Supplerende stønad ble innført fra 2006 og har som formål å garantere en minsteinntekt for eldre personer med kort botid i Norge. Ordningen er ment som en avlastning av kommunenes utgifter til økonomisk stønad til den aktuelle gruppen. Stønaden er behovsprøvd.

Det foreslås at ordningen med supplerende stønad utvides til også å omfatte uføre flyktninger, når folketrygdens særskilte bestemmelser om flyktninger avvikles, se nærmere omtale av budsjettforslaget under programkategori 29.70 Alderdom. Ved å omfatte denne gruppen i ordningen med supplerende stønad, vil uføre flyktninger fremdeles være sikret en trygg og stabil minsteytelse.

Hovedtrekk ved regelverket

Stønaden er regulert i lov 29. april 2005 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg og er ikke en folketrygdytelse.

Ordningen sikrer personer som har fylt 67 år og som har liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden, en inntekt på nivå med minste pensjonsnivå, men uten forsørgingstillegg. De eldre får dermed en mer stabil inntekt enn økonomisk stønad (sosialhjelp), som de må søke om fra måned til måned.

Stønaden gis etter en streng behovsprøving. Ytelsen reduseres eller faller bort hvis mottaker eller ektefellen/samboer/registrert partner har pensjon, inntekt eller formue. Det er begrensninger på hvor lenge mottakere av stønaden kan oppholde seg i utlandet. Søknad må derfor settes fram ved personlig oppmøte og stønad gis bare for tolv måneder av gangen.

Som en konsekvens av at ordningen foreslås utvidet til også å omfatte uføre flyktninger, må det foretas nødvendige endringer i lov om supplerende stønad.

Resultatrapport 2018

Antallet mottakere har økt noe fra ordningen ble innført i 2006, da det var 2 401 mottakere av supplerende stønad. Ved utgangen av 2018 var det 2 686 mottakere av supplerende stønad. Dette er en svak nedgang i forhold til 2017, da det var 2 728 mottakere. Veksten over tid har sammenheng med en vekst i antall innvandrere over 67 år.

Antall mottakere gikk vesentlig ned i løpet av 2016 som følge av regelendringer om begrenset rett til supplerende stønad til personer som var kommet til Norge på grunnlag av familiegjenforening med barn/slektninger. I løpet av 2016 gikk utgiftene til ordningen noe ned også på grunn av satsendring for mottakere som bor sammen med andre voksne personer i bofellesskap, uten at de definerer seg som samboere.

Om lag to tredeler av mottakerne er enslige og om lag 60 pst. er kvinner. Ved utgangen av 2018 fikk 89 pst. av mottakerne redusert ytelse, de aller fleste fordi de også mottok alderspensjon fra folketrygden. For andre år på rad, var i 2018 andelen kvinner med redusert ytelse høyere enn andelen menn med redusert ytelse, henholdsvis 89,4 pst. og 87,2 pst. Over tid har andelen med redusert ytelse økt, fordi mottakerne i gjennomsnitt har høyere opptjening av rettigheter ved alderspensjon enn tidligere.

I desember 2018 mottok 6,6 pst. av innvandrere over 67 år supplerende stønad. Til sammenligning mottok 0,3 pst av den samlede befolkningen over 67 år supplerende stønad. Mottakerne er hovedsakelig innvandrere fra land med lite utbygde sikringssystemer i Afrika, Asia og Øst-Europa utenfor EU. Mange har bodd lenge nok i Norge til å ha fått norsk statsborgerskap. Blant mottakerne i desember 2018 var 118 personer født i Norge.

Utgiftene til supplerende stønad var 320 mill. kroner i 2018. Etter årlige utgiftsøkninger fram til 2015, har utgiftene gått ned etter regelendringene i 2016. Gjennomsnittlig årlig ytelse var 120 766 kroner i 2018. Målt i faste kroner har gjennomsnittlig ytelse gått ned over tid, fordi mottakerne i stadig større grad har andre inntekter ved siden av.

Antall personer med supplerende stønad, andel med redusert ytelse og gjennomsnittlig ytelse, gjennomsnitt for året. 2016–2018

Utgiftsutviklingen 2016–2018

Budsjettforslag for 2020

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Utgiftsanslaget for 2020 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2020. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2020 med 11 mill. kroner under kap. 667.

Det legges til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på 2 665 og en gjennomsnittlig ytelse på 122 690 kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner som følge av forslaget om avvikling av folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger og heving av folketrygdens botidskrav fra tre år til fem år og som følge av forslaget om å utvide ordningen med supplerende stønad til også å omfatte uføre flyktninger. Det vises til omtale under kapittel 2670.

For 2020 foreslås en bevilgning på 328 mill. kroner.

Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på postgrupper

Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Hovedtrekk ved regelverket

Formålet med stønadene bevilget under postene 70–73 er å sikre inntekt for foreldre som er alene om omsorgen for barn, og gi dem hjelp til å bli i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid. En mor eller far er definert som å ha aleneomsorg for et barn når vedkommende varig har klart mer av den daglige omsorgen enn den andre forelderen. Full overgangsstønad utgjør 2,25 G (grunnbeløpet i folketrygden). Den er inntektsprøvd og reduseres med 45 pst. for inntekt som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp.

Overgangsstønad kan som hovedregel gis i inntil tre år, fram til barnet fyller åtte år. Stønadsperioden kan utvides, f.eks. dersom den enslige moren eller faren er under nødvendig utdanning eller har særlig tilsynskrevende barn.

Det stilles krav om yrkesrettet aktivitet for å kunne motta overgangsstønad fra yngste barn fyller ett år. Aktivitetskravet kan fylles ved å være i arbeid som utgjør minst 50 pst. av full tid, under nødvendig og hensiktsmessig utdanning som utgjør minst 50 pst. av utdanning på full tid, eller ved å stå tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker.

Tilleggsstønader (i forbindelse med utdanning) og stønad til skolepenger, samt stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far som er i arbeid, kan også gis på bestemte vilkår.

Forsørgelse av barn er foreldrenes ansvar. Når foreldrene ikke bor sammen, skal den forelderen som ikke bor sammen med barnet, betale underholdsbidrag til forsørgelse av barnet. Forskotteringsordningen har som formål å sikre et minstebidrag til barnets forsørgelse når bidraget fra den bidragspliktige er forsinket eller uteblir. Staten krever refusjon fra den bidragspliktige for det forskotterte bidraget. Barn under 18 år bosatt i Norge som ikke bor sammen med begge foreldrene, har rett til forskott på underholdsbidrag. Dette utbetales til den forelderen som barnet bor sammen med.

Bidragsforskottet er inntektsprøvd ut fra mottakerens inntekt, antall barn i husstanden og om vedkommende bor alene med barnet/barna eller ikke. Stønaden ytes i dag etter tre satser, redusert forskott (820 kroner per barn per måned), ordinært forskott (1 230 kroner per barn per måned) eller forhøyet forskott (1 640 kroner per barn per måned). Mottakerne med de laveste inntektene får utbetalt et tillegg på en tredel av ordinær forskottssats hvis barnet er over 11 år (totalt 2 050 kroner per barn over 11 år per måned). Retten til forskott faller bort ved inntekt over 524 800 kroner.

Det tas refusjon i innbetalt bidrag, og derfor må bidrag fastsettes eller avtales for at forskott skal kunne ytes. Før bidragsforskott blir utbetalt, skjer en automatisk kontroll av om bidrag er innbetalt fra den bidragspliktige. Forskott utbetales bare i den utstrekning forskottet overstiger innbetalt bidrag.

Regjeringen foreslår i 2020 enkelte endringer i stønadene til enslig mor eller far.

Det foreslås at utbetaling av stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid og stønad til barnetilsyn som tilleggsstønad samordnes med kontantstøtte fra 1. mars 2020.

Det foreslås at stønad til barnetilsyn som tilleggsstønad utbetales som 64 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn, begrenset oppad til en maksimal sats fra 1. januar 2020.

Videre foreslås det å heve botidskravet fra tre til fem år og å avvikle de særskilte bestemmelsene for flyktninger i folketrygdloven § 15-2 fra 1. oktober 2020.

Det foreslås også å avvikle tilleggsstønad til tilsyn og pleie av familiemedlemmer etter folketrygdloven § 15-11 fra 1. mars 2020.

Nevnte regelverksendringer er nærmere omtalt under kap. 2620.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Stønadsutgifter til enslig mor eller far, løpende kroner (i 1 000 kroner) ved utgangen av 2016–2018

Fra 2017 til 2018 falt utgiftene under kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far i sin helhet med 25 pst. målt i løpende kroner. Utbetalingene av overgangsstønad falt med 11,1 pst. Målt i fast G gikk utgiftene til overgangsstønad ned med 13,5 pst.

Fast G innebærer at regnskapstallene er justert for utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, slik at de årlige utgiftene i større grad blir sammenlignbare. Nedgangen i utgifter målt i fast G skyldes en nedgang i antall mottakere av overgangsstønad. I 1. halvår 2019 ble det regnskapsført 884,1 mill. kroner i overgangsstønad til enslig mor eller far under kap. 2620, post 70. Dette innebærer en nedgang i utgiftene til overgangsstønad på om lag 6,5 pst. sammenlignet med 1. halvår 2018.

Som tabellen ovenfor viser, falt utbetalingene til bidragsforskott på post 76 med 1,7 pst. målt i løpende kroner fra 2017 til 2018.

Mottakere av overgangsstønad

Ved utgangen av 2018 mottok om lag 11 100 personer overgangsstønad. Dette er en reduksjon på om lag 1 300 personer eller om lag 11 pst. fra året før. Ved utgangen av 1. halvår 2019 mottok om lag 11 200 personer overgangsstønad. Dette er en reduksjon på 9,3 pst. fra samme periode året før.

Ved utgangen av 2018 mottok om lag 7 200 enslige forsørgere stønad til barnetilsyn. Av disse mottok om lag 3 800 personer stønad til barnetilsyn uten å samtidig motta overgangsstønad, noe som er en nedgang på nær 14 pst. fra utgangen av 2017. Antall personer som mottok stønad til barnetilsyn samtidig som de mottok overgangsstønad har gått noe ned siden 2016.

Blant mottakerne av overgangsstønad med yngste barn på ett år eller eldre i 2018, fylte 62 pst. aktivitetskravet ved å være i arbeid, 19 pst. var under utdanning, og 18 pst. var arbeidssøkere. Fordelingen mellom de ulike aktivitetene er nær uendret sammenlignet med 2017.

Statens utgifter til bidragsforskott

Utbetalingene til bidragsforskott gikk betydelig ned i 2003 da bidragsreformen ble gjennomført og bidragsforskott ble en inntektsprøvd ytelse. Utbetalingene til bidragsforskott har fortsatt å gå ned hvert år siden reformen. Utgiftene forventes fortsatt å gå nedover de kommende årene.

Statens utgifter til bidragsforskott var i 2018 på 732,3 mill. kroner, og refusjon i betalt underholdsbidrag fra de bidragspliktige var på 240,9 mill. kroner, jf. kap. 5701, post 73, dvs. at statens nettoutgifter var på 491,4 mill. kroner. For 2017 var utgiftene på 744,7 mill. kroner, og refusjon i betalt underholdsbidrag fra de bidragspliktige var på 251,6 mill. kroner, jf. kap. 5701, post 73, dvs. at statens nettoutgifter var på 493,1 mill. kroner.

Budsjettforslag 2020

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2020 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2020. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2020 med til sammen 58,4 mill. kroner under kap. 2620, post 70 Overgangsstønad.

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Det anslås at om lag 10 100 personer vil motta overgangsstønad i gjennomsnitt i 2020. Gjennomsnittlig ytelse anslås til om lag 165 800 kroner i 2020.

Regjeringens forslag om avvikling av folketrygdens særskilte bestemmelser om flyktninger og heving av folketrygdens botidskrav fra tre til fem år fra 1. oktober 2020, som også omfatter enslige, innebærer at utgiftene under kap. 2620, post 70 reduseres med 2 mill. kroner. Se også omtale av forslaget under programkategori 29.70.

For 2020 foreslås en bevilgning på 1 678 mill. kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning

Stønad til barnetilsyn dekker 64 pst. av de dokumenterte utgiftene til barnetilsyn opp til en maksimumssats. Det anslås at om lag 4 000 personer vil motta stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid i 2020. Gjennomsnittlig ytelse anslås til om lag 27 000 kroner.

Et formål med kontantstøtten er å bidra til mer likhet i de overføringene familiene mottar til barneomsorg. I tilfeller hvor personer som mottar kontantstøtte også får utbetalt stønad til barnetilsyn på bakgrunn av dokumenterte utgifter, vurderes disse stønadene å dekke den samme type utgifter. På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å samordne mottak av stønad til barnetilsyn etter folketrygdloven § 15-10 med mottak av kontantstøtte fra 1. mars 2020. Innvilget kontantstøtte vil med dette trekkes fra utgiftene til barnetilsyn før stønad til barnetilsyn beregnes.

Endringen anslås å redusere utgiftene til stønad til barnetilsyn under post 72 med 0,3 mill.kroner.

Det vises til omtale under kap. 2651, post 71 og kap. 2680, post 75.

Regjeringen foreslår å avvikle folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger og heving av folketrygdens botidskrav fra tre til fem år fra 1. oktober 2020. Endringen omfatter også enslige foreldre. Forslaget får ikke økonomiske konsekvenser under kap. 2620, post 72 i 2020, men vil ha en mindre økonomisk effekt på posten kommende år. Se også omtale av forslaget under programkategori 29.70.

For 2020 foreslås en bevilgning på 122,7 mill. kroner.

Post 73 Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning

Post 73 omfatter stønad til skolepenger og alle tilleggsstønadene, herunder stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i utdanning og arbeidssøking. Noen av tilleggsstønadene gis etter faste satser.

Da tilleggsstønadsforskriften ble fastsatt i 2015 ble satsen for stønad til barnetilsyn vurdert opp mot maksimalprisen i barnehage. Som følge av stadig bedre moderasjonsordninger for foreldrebetaling i barnehage, har det over tid utviklet seg et misforhold mellom den faste satsen for stønad til barnetilsyn og det enkelte mottakere faktisk betaler for en barnehageplass. Samtidig er det store variasjoner i den enkeltes utgifter til barnetilsyn. En fast sats vil derfor noen ganger ikke være tilstrekkelig for dem som ikke har mulighet til å benytte seg av moderasjonsordninger eller maksimalpris, samtidig som en fast sats kan overkompensere andre.

På bakgrunn av dette, foreslår regjeringen å endre reglene for beregning av stønad til barnetilsyn som tilleggsstønad til å utbetales som 64 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn, begrenset oppad til en maksimal sats fra 1. januar 2020. Regelverket for stønad til barnetilsyn som tilleggsstønad harmoniseres med dette med regelverket for stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far i arbeid, jf. folketrygdloven § 15-10.

Endringen anslås å redusere utgiftene til stønad til barnetilsyn under post 73 med om lag 7,1 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 2651, post 71 og kap. 2680, post 75.

Et formål med kontantstøtten er å bidra til mer likhet i de overføringene familiene mottar til barneomsorg. I tilfeller hvor personer som mottar kontantstøtte også får utbetalt stønad til barnetilsyn på bakgrunn av dokumenterte utgifter, vurderes disse stønadene å dekke den samme type utgifter. På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å samordne mottak av stønad til barnetilsyn etter folketrygdloven § 15-11 med mottak av kontantstøtte fra 1. mars 2020. Innvilget kontantstøtte vil med dette trekkes fra utgiftene til barnetilsyn før stønad til barnetilsyn beregnes. Det vises til omtale under kap. 2620, post 72 og kap. 2651, post 71.

Endringen anslås å redusere utgiftene til stønad til barnetilsyn under post 73 med om lag 0,1 mill. kroner.

Tilleggsstønad kan også utbetales på bakgrunn av utgifter til tilsyn og pleie av andre familiemedlemmer enn barn. Denne stønaden er svært lite brukt. Av forenklingshensyn foreslår regjeringen å avvikle tilleggsstønad til tilsyn og pleie av familiemedlemmer etter folketrygdloven § 15-11 fra 1. mars 2020. Endringen anslås å ikke ha budsjettmessige konsekvenser.

Avvikling av folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger og heving av folketrygdens botidskrav fra tre til fem år vil medføre en utgiftsreduksjon under kap. 2620, post 73 anslått til 0,1 mill. kroner i 2020. Se også omtale av forslaget under programkategori 29.70.

For 2020 foreslås en bevilgning på 58,8 mill. kroner.

Post 76 Bidragsforskott

Anslaget fastsettes på bakgrunn av forventet endring av antall barn med bidragsforskott og endring i utbetaling per barn. Antall barn med rett til bidragsforskott er ventet å gå ned med 3,5 pst. fra 2018 til 2019 og med ytterligere 3 pst. i 2020.

Nedgangen i utgifter til bidragsforskott vil forsterkes av at Stortinget fra 1. juli 2019 har vedtatt (vedtak 13. desember 2018 nr. 236) å underregulere enkelte tilskuddssatser med 0,4 prosentpoeng, herunder satsen for bidragsforskott. Konsumprisindeksen økte fra 2018 til 2019 med 3,1 pst, men underreguleringen medfører at satsene for bidragsforskott skal reguleres med 2,7 pst. Det er i barneloven § 73 andre ledd etablert en unntakshjemmel for en alternativ regulering av bidragsforskott, enn den som følger av hovedregelen (regulering i tråd med konsumprisindeksen). Framtidige utgifter vil påvirkes av om denne unntakshjemmelen anvendes eller ei.

Tilstått forskott kan utbetales hvis underholdsbidraget ikke er innbetalt innen fastsatt frist. Hvis fastsatt bidrag er lavere enn tilstått forskott, blir differansen utbetalt. Om lag to tredeler av tilstått forskott kommer til utbetaling. Når forskott er utbetalt, blir innbetaling fra bidragspliktige ført som refusjon av bidragsforskott på post 73 under kap. 5701, Diverse inntekter. Det forventes at om lag 32 pst. av utbetalt forskott vil bli refundert i 2020.

For 2020 foreslås en bevilgning på 715 mill. kroner.

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på postgrupper

Programkategorien omfatter utgifter til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og ytelser til uføre. Under sykepenger inngår sykepenger, pleie-, opplærings- og omsorgspenger samt utgifter til feriepenger av sykepenger etter reglene i folketrygdloven kapittel 8 og 9. Under sykepenger inngår også midler til tilskudd til ekspertbistand og forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte. Under arbeidsavklaringspenger inngår arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 og 11 A og legeerklæringer. Under ytelser til uføre inngår uføretrygd og menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 12 og 13.

De ulike helserelaterte ytelsene har ulike formål, og bl.a. kompensasjonsgrad, varighet og inngangsvilkår varierer mellom ordningene, jf. omtale under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet. Det er likevel en nær sammenheng mellom de helserelaterte ytelsene, jf. omtale i del I, punkt 3.5 Helserelaterte ytelser. Både sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd inngår for en del personer som ulike deler av ett og samme stønadsforløp, og utvikling i mottak av en ytelse vil dermed kunne påvirke de andre. Dermed bør også utgiftsutviklingen for de ulike ytelsene over tid ses i sammenheng.

I løpet av 1. halvår 2019 har det vært en nominell økning i utgiftene for sykepenger til arbeidstakere på 7,8 pst. sammenlignet med utgangen av 1. halvår 2018. Utgiftsøkningen skyldes trolig en økning i det trygdefinansierte sykefraværet. På samme tid har det vært en nominell reduksjon i utgiftene til arbeidsavklaringspenger på 11,5 pst., og en vekst i utgiftene til uføretrygd på 8,1 pst. Reduksjonen i utgifter til arbeidsavklaringspenger skyldes i hovedsak en nedgang i antall mottakere og må ses i sammenheng med regelendringene som ble iverksatt fra 1. januar 2018. Økningen i utgifter til uføretrygd skyldes både en økning i antall mottakere som går fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd, og en nedbygging av antall uføresaker til behandling.

Kap. 2650 Sykepenger

• Overført fra 2018 til 2019:

• Post 73: 159 327 000 kroner

Hovedtrekk ved regelverket

Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Sykepengeperioden er inntil ett år. Arbeidsgiver skal betale sykepenger i inntil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden). Selvstendig næringsdrivende og frilansere må selv dekke tapt arbeidsinntekt i de første 16 kalenderdagene av en sykepengeperiode. Sykepenger beregnes på grunnlag av tidligere inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden. Sykepenger til arbeidstakere og frilansere gis med 100 pst. av grunnlaget, mens selvstendig næringsdrivende får sykepenger med 80 pst. av grunnlaget. Sykepenger kan graderes ned til 20 pst. ved delvis arbeidsuførhet. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan mot særskilt premie tegne forsikring som omfatter sykepenger for de første 16 sykedagene og/eller sykepenger med 100 pst. av grunnlaget. Folketrygdloven og arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver, Arbeids- og velferdsetaten og den sykmeldte en rekke oppfølgings- og aktivitetskrav. Hensikten med disse kravene er å stimulere og hjelpe den sykmeldte så raskt som mulig helt eller delvis tilbake i arbeidslivet.

Pleiepenger og omsorgspenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom. Pleiepenger kompenserer også for bortfall av arbeidsinntekt ved pleie av nærstående i livets sluttfase. Opplæringspenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med opplæring for å kunne ta seg av og behandle barnet.

Nye regler for pleiepenger i forbindelse med syke barn trådte i kraft 1. oktober 2017. De nye reglene har til hensikt å gi en utvidet, bedre og mer fleksibel pleiepengeordning. Pleiepenger kan gis dersom man har omsorg for barn under 18 år som på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Fra 1. februar 2018 ytes pleiepengene uten hensyn til aldersgrensen på 18 år ved omsorg for en person med utviklingshemming med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie pga. livstruende eller annen alvorlig sykdom. Pleiepenger ytes med 100 pst. kompensasjon. Ved behov kan inntil to omsorgspersoner få pleiepenger samtidig. Pleiepenger graderes mot antall timer barnet er i en etablert tilsyn- og avlastningsordning og kan graderes ned til 20 pst. Fra 1. juli 2019 er det innført regler for skjønnsmessig gradering av pleiepenger, slik at det skal tas hensyn til foreldre som ikke kan skaffe seg arbeidsinntekt selv om barnet er under tilsyn av andre, på grunn av nattevåk eller konstant beredskap. Stortinget fattet tre anmodningsvedtak i desember 2018, se nærmere omtale i del I, punkt 4 Anmodningsvedtak.

Omsorgspenger tilstås arbeidstaker som må være borte fra arbeidet på grunn av omsorg for sykt barn under tolv år. Ytelsen gis i inntil ti stønadsdager for hvert kalenderår. Hvis vedkommende har ansvar for mer enn to barn, gis omsorgspenger i opptil 15 dager. Til arbeidstaker med kronisk syke eller funksjonshemmede barn kan det gis ti stønadsdager ekstra. Når arbeidstaker er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager. Arbeidsgiver dekker de første ti stønadsdagene, mens folketrygden dekker omsorgspenger utover ti stønadsdager.

Kompensasjonsgraden for pleie- og opplæringspenger til selvstendig næringsdrivende ble økt fra 65 pst. til 100 pst. fra 1. januar 2015. Videre ble det gitt rett til omsorgspenger med 100 pst. kompensasjon for selvstendig næringsdrivende fra 1. juli 2015. Kompensasjonsgraden for sykepenger til selvstendige næringsdrivende ble økt fra 65 pst. til 75 pst. fra 1. oktober 2017 og videre til 80 pst. fra 1. oktober 2019.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger var 40 127 mill. kroner i 2018. Det tilsvarer en økning på 1,1 pst. sammenlignet med 2017.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I 2018 ble det utbetalt sykepenger for 10,3 dager per sysselsatt lønnstaker. Dersom en justerer for gradert sykefravær, ble det utbetalt sykepenger for 8,1 dager per lønnstaker i 2018, se figur 6.4. Dette er en reduksjon fra 2017 hvor det ble utbetalt sykepenger for 8,3 dager, og tilsvarer en nedgang på 2,9 pst. Antall utbetalte sykepengedager i 2018 er på sitt laveste nivå sammenlignet med perioden etter 2001.

Utgiftene til sykepenger til arbeidstakere økte med om lag 0,2 pst. Den svake veksten skyldes at antall sykepengetilfeller ble redusert fra 2017 til 2018, på tross av at sysselsettingen økte. Samtidig økte det gjennomsnittlige sykepengegrunnlaget med 2,4 pst i 2018, det vil si 0,4 prosentpoeng lavere enn den generelle lønnsveksten. Gjennomsnittlig sykepengegrad gikk litt opp, mens gjennomsnittlig varighet gikk litt ned. 95 pst. av sykepengeutgiftene til arbeidstakere (33 721 mill. kroner) gjelder sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden på 16 dager.

Fra 2017 til 2018 økte utgiftene til sykepenger til arbeidsledige med 2,7 pst. til 858 mill. kroner. Refusjon til ordningen for kronisk syke ble derimot redusert med 4,6 pst. til 697 mill. kroner. Utgiftene til refusjonsordningen for gravide var 126 mill. kroner i 2018, en nedgang på 5,2 pst. fra 2017. Sykepenger til yrkesaktive midlertidig ute av inntektsgivende arbeid gikk ned med 1,0 pst., fra 225 mill. kroner i 2017 til 223 mill. kroner i 2018.

Sykepengeutgifter på post 70 Arbeidstakere mv. etter formål (mill. kroner)

Utgiftene til sykepenger til selvstendig næringsdrivende var 1 380 mill. kroner i 2018. Dette tilsvarer en nedgang på 0,8 pst. fra 2017 til 2018.

Utgiftene til pleie, opplærings- og omsorgspenger økte med 15,9 pst. til 731 mill. kroner i 2018. Utgiftene til pleie av syke barn økte til i alt 608 mill. kroner. Dette tilsvarer en vekst på 21,6 pst. I tillegg kom utgiftene til omsorgspenger på 37 mill. kroner for 2018, tilsvarende en nedgang på 7 pst. fra 2017. Utgiftene til pleiepenger ved pleie av pårørende i livets sluttfase ble redusert med 4,3 pst., til 30 mill. kroner. Også utgiftene til opplæringspenger gikk ned, til 57 mill. kroner. Nedgangen var på 7,0 pst. sammenlignet med utgiftene i 2017.

For å bidra til å nå målene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble Tilretteleggingstilskuddet og Refusjon av bedriftshelsetjenester igangsatt i 2002. De totale utgiftene til tilretteleggingstiltakene var 297 mill. kroner i 2017 og 279 mill. kroner i 2018.

I løpet av 1. halvår 2019 er det regnskapsført 17 886 mill. kroner i sykepenger til arbeidstakere. Dette tilsvarer en nominell økning i utgiftene på 7,8 pst. sammenlignet med utgangen av 1. halvår 2018. Utgiftsøkningen skyldes trolig en økning i det trygdefinansierte sykefraværet.

I 1. halvår 2019 er det regnskapsført 671 mill. kroner i sykepenger til selvstendig næringsdrivende. Dette er en reduksjon på 1,4 pst. sammenlignet med utgiftene etter 1. halvår 2018.

Utgiftene til pleie-, opplærings- og omsorgspenger var på 408 mill. kroner etter 1. halvår 2019, som tilsvarer en økning på 24,7 pst. i forhold til samme periode i 2018.

For en nærmere beskrivelse av utviklingen i sykefraværet, vises det til omtale under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Budsjettforslag 2020

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år legges det til grunn en økning i det trygdefinansierte sykefraværet tilsvarende 2 pst. for 2019. For 2020 legges det til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet i forhold til det gjennomsnittlige nivået i 2019. I tillegg til sykefraværet, påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. I budsjettforslaget for 2020 er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 1,6 pst. i 2019 og 1,0 pst. i 2020. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst) på 3,2 pst. i 2019 og 3,6 pst. i 2020.

For 2020 foreslås en bevilgning på 39 890 mill. kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år legges det til grunn en nedgang i det trydefinansierte sykefraværet for 2019 for selvstendige på 6 pst. sammenlignet med 2018. For 2020 legges det til en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet på 1 pst. sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2019. I tillegg er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 1,6 pst. i 2019 og 1,0 pst. i 2020 og en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst) på 4 pst. i 2019 og 3,6 pst. i 2020.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019 ble kompensasjonsgraden for sykepenger for selvstendig næringsdrivende økt fra 75 pst. til 80 pst. med virkning fra 1. oktober 2019. Det ble anslått at tiltaket ville innebære en utgiftsøkning på post 71 på 10 mill. kroner i 2019. Helårsvirkningen av tiltaket i 2020 ble anslått til 40 mill. kroner. Tiltaket vil også gi mindreinntekter under kap. 5700 Folketrygdens inntekter, post 71 Trygdeavgift.

For 2020 foreslås en bevilgning på 1 460 mill. kroner.

Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

For 2020 er det lagt til grunn en underliggende vekst i antall mottakere på 0 pst. og en økning i utbetalingsgrunnlaget på 3,6 pst.

Helårseffekten av ny pleiepengeordning innført fra 1. oktober 2017 ble opprinnelig anslått til 574 mill. kroner. Endringen som følge av budssjettforliket for 2018 som innebærer 100 pst. kompensasjon ved mottak av pleiepenger fra dag 261 til dag 1 300, ble opprinnelig anslått å ha en helårseffekt på 130 mill. kroner. Den anslåtte budsjettvirkningen av disse tiltakene har senere blitt nedjustert, jf. omtale i Prop. 1 S (2018–2019).

Tilgjengelige opplysninger ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2019 tydet på at det ville ta noe lengre tid enn tidligere lagt til grunn før effekten av ny pleiepengeordning inntreffer. Som følge av dette ble tiltakseffekten for 2018 av ny pleiepengeordning nedjustert samtidig som tiltakseffekten for 2019 ble noe oppjustert. Effekten av ny pleiepengeordning fra 1. oktober 2017 og 100 pst. kompensasjon ved mottak av pleiepenger fra dag 261 til dag 1 300 anslås nå å gi en samlet merutgift på posten på 152 mill. kroner i 2020.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019 ble det innført regler for skjønnsmessig gradering av pleiepenger med virkning fra 1. juli 2019, slik at det skal tas hensyn til foreldre som ikke kan skaffe seg arbeidsinntekt selv om barnet er under tilsyn av andre (for eksempel på grunn av nattevåk eller konstant beredskap). Det ble anslått at tiltaket ville innebære en utgiftsøkning på post 72 på 6,5 mill. kroner i 2019. Helårsvirkningen av tiltaket i 2020 ble anslått til 13 mill. kroner.

For 2020 foreslås en bevilgning på 1 100 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres

Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd og tilskudd til BHT-honorar er avviklet med virkning fra 1. januar 2019. Midlene er omprioritert til andre tiltak innenfor IA-avtalen, jf. Prop. 48 S (2018–2019) Endringer i statsbudsjettet 2019 under Arbeids- og sosialdepartementet (som følge av IA-avtalen 2019–2022) og Innst. 230 S (2018–2019).

Det foreslås ingen bevilgning under posten i 2020.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

For 2020 er det lagt til grunn en feriepengeandel på 5,85 pst. av anslått utbetaling til sykepenger til arbeidstakere i 2019.

For 2020 foreslås en bevilgning på 2 260 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til ekspertbistand og kompetansetiltak for sykmeldte, kan overføres

Som ledd i den nye IA-avtalen er det opprettet et tilskudd til ekspertbistand. Formålet med tilskuddsordningen er å forebygge og redusere sykefravær i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær på den enkelte arbeidsplass. Tilskudd skal dekke utgifter til bistand fra en ekspert for å løse ulike problem som leder til sykefravær, med sikte på å tilbakeføre arbeidstakeren til arbeid. Tilskudd kan gis i sykmeldingsperioden, men også mellom sykmeldingsperioder der hvor sykmeldingsperiodene forekommer hyppig. Tilskuddsordningen som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten, ble iverksatt 1. september 2019.

Regjeringen foreslår at det settes av 48,5 mill. kroner til tilskudd til ekspertbistand i 2020 under post 76 og 1,5 mill. kroner til evaluering av ordningen under kap. 605, post 22.

Som ledd i den nye IA-avtalen vil det bli iverksatt et forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte. Målgruppen i forsøket er sykmeldte arbeidstakere som på grunn av sykdom eller skade, ikke kan komme tilbake til sin nåværende arbeidsgiver. Det må samtidig foreligge et behov for kvalifisering for å komme over i annet arbeid. Hensikten med forsøket er å prøve ut om bruk av opplæringstiltak i sykemeldingsperioden kan få sykmeldte raskere tilbake i arbeid, og bidra til å forhindre varig avgang fra arbeidslivet. I forsøket vil tiltak settes inn i en fase hvor det ellers er en begrenset tiltaksbruk.

Deltakelse i forsøket vil være frivillig. Den sykmeldte beholder arbeidsforholdet under gjennomføring av kompetansetiltaket. Opplæring kan iverksettes ved enten 12 eller 26 ukers sykemelding, og opplæringen skal kunne gjennomføres innenfor sykemeldingsperioden. Det tilsier en maksimal varighet på inntil ni måneder. I særskilte tilfeller kan varigheten utvides til inntil 18 måneder. Arbeidsgivers ansvar for forebygging, tilrettelegging og oppfølging må være ivaretatt før opplæringen iverksettes. Bransjer med høyt sykefravær vil bli prioritert i forsøket. Forsøket vil bli gjennomført i fem fylker i regi av Arbeids- og velferdsetaten.

Prosjektperioden starter høsten 2019 og går fram til utgangen av 2022. Den første tiden vil være et forprosjekt hvor målet er å få mer kunnskap om målgruppen i forsøket, samt å kartlegge kompetanse, kompetansebehov, helseutfordringer og tilretteleggingsbehov. Selve forsøket må utformes slik at det blir mulig å avdekke om bruken av opplæring i sykemeldingsperioden, bidrar til mindre sykefravær og avgang fra arbeidslivet. Planlegging og gjennomføring vil skje i nært samarbeid med en utvalgt forskningsinstitusjon.

Regjeringen foreslår at det settes av 53,5 mill. kroner til forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte i 2020 under post 76.

Midler til personellressurser til forsøket og midler til evaluering av forsøket og tilskuddet bevilges under hhv. kap. 605, post 01 og kap. 605, post 22.

For 2020 foreslås en bevilgning under post 76 på 102 mill. kroner.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Hovedtrekk ved regelverket

Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt for personer som får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 pst. på grunn av sykdom, skade eller lyte. Arbeidsavklaringspenger beregnes på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Ytelsen gis med 66 pst. av pensjonsgivende inntekt siste år, eller gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten de tre siste kalenderårene, regnet fra året før arbeidsevnen ble satt ned. Alle er sikret en årlig minsteytelse på 2 G. Den som får arbeidsevnen nedsatt før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert (ung ufør), er sikret en årlig minsteytelse på 2,44 G. Ytelsen innvilges for inntil ett år av gangen. Fra 2018 ble det innført endringer i regelverket. Hovedtrekkene i endringene var en reduksjon i maksimal stønadsperiode, og en innstramming av vilkårene for forlengelse og maksimal varighet på forlengelser. Sykdomskravet for å komme inn i ordningen ble også presisert. En nærmere omtale av endringene finnes i Prop. 1S (2017–2018) på sidene 82–83. Maksimal stønadsperiode er nå tre år, og maksimal periode med forlengelse er to år. Dette gjelder tilfeller påbegynt i 2018 eller senere. Tilfeller påbegynt før regelendringene trådte i kraft faller inn under de gamle varighetsbestemmelsene. Maksimal forlengelse er her likevel også to år regnet fra 1. januar 2018. Målet med regelendringene er kortere stønadsløp og høyere overgang til arbeid.

Tilleggsstønad skal kompensere for utgifter til bøker og undervisningsmateriell, reiser, flytting, barnetilsyn og bosted som stønadsmottaker har i forbindelse med deltakelse på arbeidsrettede tiltak. Regjeringen foreslår enkelte endringer i regelverket for tilleggsstønader, se omtale under post 71.

Legeerklæringer gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

Nye endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger

Det har vært en økning på over 50 prosent etter år 2000 i andelen av befolkningen i aldersgruppen 18–29 år som mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, noe som regjeringen ser på som svært bekymringsfullt. Innføringen av ordningen med arbeidsavklaringspenger medførte at også andre grupper enn tidligere nå oppfyller vilkårene for å komme inn i ordningen.27 Det var en markant økning i antallet unge med lav eller ingen forutgående yrkesinntekt. Mens det ved utgangen av 2011 var 67 prosent av nye mottakere under 30 år som ikke kom fra sykepenger, var denne andelen steget til 78 prosent 2018.

Sysselsettingsutvalget28 trekker fram at dette bl.a. kan henge sammen med at i aldersgruppen 18–24 år vil det å motta arbeidsavklaringspenger med en minsteytelse på 2 G gi denne gruppen en vesentlig høyere inntekt enn gjennomsnittet for de i samme aldersgruppe som ikke mottar trygd. Da er både studielån og andre inntekter enn arbeidsinntekt regnet med. De påpeker at det er kun i denne aldersgruppen at de som mottar trygd i gjennomsnitt har høyere inntekt enn de som ikke mottar trygd. Sysselsettingsutvalget trekker videre fram at et fokus på sykdom for å komme inn i ordningen kan bidra til medikalisering, der oppfølgingen av personer i denne aldersgruppen i praksis i for stor grad handler om medisinsk oppfølging og i for liten grad om andre forhold som kan bidra til at de får en varig tilknytning til arbeidslivet. Dette vil i så fall på sikt kunne fungere som en fattigdomsfelle, ved at det som framstår som gunstig på kort sikt gjør at man på lang sikt ender opp i en situasjon med varig utenforskap og lav inntekt.

De fleste unge på arbeidsavklaringspenger har liten eller ingen arbeidserfaring og vil i dag få en minsteytelse på 2 G. Dette tilsvarer en årsinntekt på om lag 198 000 kroner. Regjeringen mener at det ikke bør være slik at det på kortsikt kan være mer lønnsomt å gå på trygd enn å arbeide eller ta utdanning for unge mennesker. Regjeringen viser videre til at stønadsnivået i andre ytelser som kvalifiseringsstønaden og stønaden i introduksjonsprogrammet for denne aldersgruppen er lavere enn det er for mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Regjeringen foreslår derfor at minsteytelsen for arbeidsavklaringspenger til nye mottakere under 25 år reduseres fra 2 G til 2/3 av 2 G fra 1. februar 2020. Dette er samme ytelsesnivå som gjelder for deltakere i både kvalifiserings- og introduksjonsprogrammet i denne aldersgruppen, og gir en årlig ytelse på drøyt 130 000 kroner. Dette er også i tråd med Sysselsettingutvalgets vurderinger. Til sammenligning gir dette en ytelse som etter skatt, og uten statlig bostøtte, er på nivå med summen av lån og stipend fra Lånekassen.29 Budsjetteffekten av tiltaket er omtalt under post 70.

Regjeringen foreslår også å avvikle ung ufør-tillegget til alle nye mottakere av arbeidsavklaringspenger, uavhengig av alder, med virkning fra 1. februar 2020. Ung ufør-tillegget utgjør 0,44 G (i underkant av 44 000 kroner) og skal kompensere for varig inntektsbortfall for personer som har fått arbeidsevnen nedsatt i ung alder (før 26 år) på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte. Samtidig er arbeidsklaringspenger en midlertidig ytelse, og mottakerne har en uavklart arbeidsevne. Hovedmålsettingen er aktivitet og å finne veier inn i utdanning eller arbeid. Retten til ung ufør-tillegget avklares ofte i løpet av perioden på arbeidsavklaringspenger, og i dag er det om lag halvparten av de som får innvilget ung ufør-tillegget som får tillegget utbetalt først etter at perioden på arbeidsavklaringspenger er over. Å avvikle ung ufør-tillegget i arbeidsavklaringspenger vil bidra til å redusere sykdomsfokuset og økt fokus på oppfølging med sikte på overgang til arbeid eller utdanning. Budsjetteffekten av tiltaket er omtalt under post 70.

Parallelt med en styrking av arbeidsinsentivene ønsker regjeringen å styrke oppfølgingen av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger. I tillegg til liten eller ingen arbeidserfaring, har mange unge mottakere av arbeidsavklaringspenger sammensatte og noen ganger diffuse utfordringer. Tett og god oppfølging er følgelig viktig for å kunne bedre de unges arbeidsevne og hjelpe dem inn i arbeid eller utdanning. Det er også av spesiell betydning for unge som mottar en helserelatert ytelse at deres periode som stønadsavhengige ikke er lengre enn nødvendig.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at den samlede beregnede budsjetteffekten av å redusere minsteytelsen for nye mottakere under 25 år og av å avvikle ung ufør-tillegget for nye mottakere benyttes til en tilsvarende økning i driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten til oppfølging av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2020, jf. omtale under kap. 605, post 01.

Rapport

Utgiftsutviklingen

I 2018 ble det utbetalt 32 446 mill. kroner til mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette er en reduksjon på 4,9 pst. sammenlignet med 2017. Fra 2017 til 2018 har det vært en reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger og en økning i gjennomsnittlig utbetaling. Nettoeffekten er en reduksjon i utgiftene til arbeidsavklaringspenger.

I 1. halvår 2019 er det regnskapsført 14 516 mill. kroner i arbeidsavklaringspenger. Dette innebærer en nominell reduksjon i utgiftene på 11,5 pst. sammenlignet med 1. halvår 2018.30

I 2018 ble det utbetalt 220 mill. kroner i tilleggsstønader. Dette er en reduksjon på 43 mill. kroner eller 16,4 pst. sammenlignet med 2017. I 1. halvår 2019 er det regnskapsført 93 mill. kroner i tilleggsstønader. Dette innebærer en nedgang i utgiftene på 20,9 pst. sammenlignet med 1. halvår 2018.

Utgifter til legeerklæringer var 402 mill. kroner i 2018. Dette er en reduksjon på 5 mill. kroner eller 1,2 pst. fra 2017. I de fem første månedene av 2019 er det regnskapsført 168 mill. kroner til legeerklæringer. Dette innebærer en nedgang i utgiftene på 3,3 pst. fra samme periode i fjor.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger

Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger var om lag 144 200 i 2017 og 132 700 i 2018, tilsvarende en reduksjon på 8,0 pst. Dette er den største nedgangen i gjennomsnittlig antall mottakere siden arbeidsavklaringspenger ble innført. Etter at arbeidsavklaringspenger ble innført i mars 2010, økte antallet mottakere fram til sommeren 2011. Deretter har antall mottakere avtatt, og i desember 2018 var antall mottakere av arbeidsavklaringspenger om lag 124 000. Dette tilsvarer en reduksjon på 37 200 personer fra mars 2010. Fra desember 2017 til desember 2018 ble antall mottakere av arbeidsavklaringspenger redusert med om lag 16 700.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i gjennomsnitt for 2016–2018. Etter kjønn

Den store nedgangen gjennom 2018 skyldes både at antallet som har gått ut av ordningen har vært høyt, og at antallet som har kommet inn på arbeidsavklaringspenger har vært lavt. Når vi sammenligner med 2017, er den viktigste endringen at mange flere har gått ut av ordningen med arbeidsavklaringspenger. Dette må ses i sammenheng med regelendringene som ble iverksatt fra 1. januar 2018, nærmere bestemt innstramming av vilkårene for unntak fra den generelle, maksimale varigheten. Den forsterkede avgangen fra ordningen i 2018 gjenfinnes bl.a. i en økning i antall og en noe økende andel personer som hadde overgang til uføretrygd. Arbeids- og velferdsdirektoratet har også beregnet at om lag 1 900 flere mottok sosialhjelp i 2018 enn året før som følge av innstrammingen i unntaksbestemmelsen fra maksimal varighet.

I tildelingsbrevet for 2018 fikk Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å igangsette evalueringer av regelverksendringene. Direktoratet er i gang med dette arbeidet. Første artikkel, som gjorde undersøkelser knyttet til om endringen i inngangsvilkårene har hatt effekt, ble publisert i juni 2019.31 Undersøkelsen viser at presiseringen av sykdomsvilkåret, innføring av karensperiode og endringene i kravene til medlemskap i folketrygden fra 1. januar 2018 samlet har medført en viss nedgang i antall søkere som har fått innvilget arbeidsavklaringspenger i 2018 sammenlignet med 2017. Undersøkelsen anslår at det ville vært om lag 2 400 flere som hadde fått innvilget sin søknad om arbeidsavklaringspenger i 2018 uten disse endringene. Direktoratet vil også i løpet av andre halvår 2019 publisere flere artikler i tidsskriftet Arbeid og velferd om konsekvenser av ulike sider av regelverksendringene. Det vil være behov for ytterligere analyser i 2020 som utfyller og ser nærmere på virkningene av omleggingen av arbeidsavklaringspenger.

Endringene vil imidlertid ha effekt på ulike tidspunkt, og det vil derfor ta tid før en får mer fullstendig kunnskap om effekter av alle sider av regelverksendringene. Dette vil en først kunne få etter at de ulike endringene som trådte i kraft fra 1. januar 2018 har virket fullt ut. For eksempel vil full effekt av reduksjonen i maksimal ordinær stønadstid fra fire til tre år for nye mottakere først komme fra og med 2021, og det vil derfor ikke være mulig å få solid kunnskap om alle sider ved effekten av denne endringen før om noen år.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger som andel av befolkningen i alderen 18–66 år var 3,5 pst. i mai 2019. Tilsvarende andel i mai 2018 var 4,0 pst. I mai 2019 var det om lag 119 700 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette er om lag 15 500 færre enn i mai 2018.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i gjennomsnitt for 2018. Etter alder og kjønn

46,5 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger er i aldersgruppen 30–49 år, mens 33,5 pst. er 50 år og eldre. Andelen som er i aldersgruppen under 30 år er 20 pst. Andelen kvinner er 59 pst.

Personer med rett på arbeidsavklaringspenger på tiltak¹. Totalt antall og prosentvis andel på ulike tiltak. Årsgjennomsnitt, 2016–2018.

Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på tiltak var om lag 27 600 i 2018. Dette utgjør om lag 21 pst. av alle mottakerne av arbeidsavklaringspenger. De fleste av disse var i arbeidspraksis (33,4 pst.), under opplæring (29,4 pst.) eller fikk oppfølging (24,4 pst.). Mange mottakere av arbeidsavklaringspenger er under aktiv medisinsk behandling og/eller delvis i ordinært arbeid, og inngår derfor ikke i tabellen ovenfor.

Status etter avgang fra arbeidsavklaringspenger viser at 49,3 pst. av de som avsluttet et stønadsløp på arbeidsavklaringspenger i 2018, mottok uføretrygd tre måneder etter at stønadsperioden ble avsluttet. Dette er 1,2 prosentpoeng høyere enn i 2017. 14,6 pst. av de som sluttet å motta arbeidsavklaringspenger i 2018, var i arbeid tre måneder etter at stønadsperioden ble avsluttet uten samtidig å motta arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, overgangsstønad, tiltakspenger, dagpenger eller alderspensjon. Dette er en reduksjon på 3,8 prosentpoeng sammenlignet med 2017.

6,7 pst. av de som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger i 2018, mottok igjen arbeidsavklaringspenger tre måneder etter at stønadsperioden var avsluttet. Dette er 0,4 prosentpoeng lavere enn i 2017.

29,4 pst. av de som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger i 2018, var verken registrert som mottakere av uføretrygd, i arbeid uten samtidig å motta arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, overgangsstønad, tiltakspenger, dagpenger eller alderspensjon eller som mottaker av arbeidsavklaringspenger. Dette kan eksempelvis være personer som mottok sosialhjelp, var privat forsørget eller ordinære arbeidssøkere. Tilsvarende andel i 2017 var 26,5 pst.

Forsøk med lønnstilskudd og arbeidsutprøving

Forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd ble i 2013 iverksatt i fire fylker, og senere utvidet med ett fylke. Forsøket gikk over fem år, og ble avsluttet i 2017. OsloMet (AFI) i samarbeid med Proba samfunnsanalyse har gjennomført både en følge- og en effektevaluering av forsøket. Av følgeevalueringen som AFI gjennomførte, følger at både arbeidsgiverne og deltakerne var svært fornøyde med tiltaket. Mens arbeidsgiverne la mest vekt på betydningen av lønnstilskudd og utvidet mulighet for midlertidig ansettelse, la deltakerne størst vekt på betydningen av oppfølging. I forsøksperioden var det ulik praksis med hensyn til rekruttering av kandidater, og selv om tiltaket forutsatte en ansettelse, ble deltakelse på praksisplass ofte brukt for å avklare deltakere til forsøket. I forsøket ble det gitt en mer omfattende oppfølging enn det som var vanlig i etaten. Det var likevel stor variasjon i hva slags oppfølging som ble gitt. Resultatene fra effektevalueringen som ble gjennomført av Proba, viser en liten positiv effekt på sannsynlighet for å være sysselsatt 12 og 24 måneder etter tilgang til arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd, blant brukere ved NAV-kontor som gjennomførte forsøket.

På oppdrag fra departementet satte Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2016 i gang forsøk med arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver for personer som mottar arbeidsavklaringspenger etter at sykepengeperioden var utløpt. Formålet med forsøket var at flere skulle komme tilbake i arbeid hos egen arbeidsgiver på heltid eller deltid, alternativt at det ble avklart at det ikke var mulig å komme tilbake til dette arbeidet. Av evalueringen som ble gjennomført av Oslo Economics i samarbeid med OsloMet (AFI) og Centre for Empirical Labor Economics of Choice LAB, framgår at forsøket ga ingen signifikant effekt på overgang til arbeid, og at det ikke var samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Begge forsøkene har gitt nyttige erfaringer knyttet til arbeidet med å utforme effektive virkemidler slik at flere mottakere av arbeidsavklaringspenger skal kunne få en tilknytning til det ordinære arbeidslivet.

Budsjettforslag 2020

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2020 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2020. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2020 med til sammen 995 mill. kroner under kap. 2651, post 70.

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019 ble bevilgningen redusert fra 31 670 mill. kroner til 29 430 mill. kroner. For 2020 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på 111 100 og en gjennomsnittlig utbetaling per mottaker på 257 516 kroner.

Regjeringen foreslår at minsteytelsen for arbeidsavklaringspenger til nye mottakere under 25 år reduseres fra 2 G til 2/3 av 2 G, med virkning fra 1. februar 2020. Tiltaket er anslått å gi en innsparing på 101 mill. kroner i 2020, og bevilgningen i 2020 foreslås derfor redusert tilsvarende. Helårseffekten vil inntreffe i 2023 og er anslått til om lag 660 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under «Hovedtrekk ved regelverket» over.

Regjeringen foreslår å avvikle ung ufør-tillegget til alle nye mottakere av arbeidsavklaringspenger, uavhengig av alder, med virkning fra 1. februar 2020. Tiltaket er anslått å gi en innsparing på 18 mill. kroner i 2020, og bevilgningen foreslås derfor redusert tilsvarende. Helårseffekten vil inntreffe i 2023 og er anslått til 225 mill kroner. Det vises til nærmere omtale under «Hovedtrekk ved regelverket» over.

Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner som følge av forslaget om avvikling av folketrygdens særskilte bestemmelser om flyktninger og heving av folketrygdens botidskrav fra tre til fem år fra 1. oktober 2020. Det vises til nærmere omtale under kap. 2670.

For 2020 foreslås en bevilgning på 28 489 mill. kroner.

Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

For 2020 er det lagt til grunn en nedgang på 5,2 pst. i antall mottakere av tilleggsstønader. Satser til tilleggsstønader prisjusteres med 1,9 pst.

Da tilleggsstønadsforskriften ble fastsatt i 2015 ble satsen for stønad til barnetilsyn vurdert opp mot maksimalprisen i barnehage. Som følge av stadig bedre moderasjonsordninger for foreldrebetaling i barnehage har det over tid utviklet seg et misforhold mellom den faste satsen for stønad til barnetilsyn og det enkelte mottakere faktisk betaler for en barnehageplass. Samtidig er det store variasjoner i den enkeltes utgifter til barnetilsyn. En fast sats vil derfor noen ganger ikke være tilstrekkelig for dem som ikke har mulighet til å benytte seg av moderasjonsordninger eller maksimalpris, samtidig som en fast sats kan overkompensere andre.

På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å endre reglene for beregning av stønad til barnetilsyn som tilleggsstønad til å utbetales som 64 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn, begrenset oppad til en maksimal sats. Regelverket for stønad til barnetilsyn som tilleggsstønad harmoniseres med dette med regelverket for stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far i arbeid, jf. folketrygdloven § 15-10. Endringen anslås å redusere utgiftene til stønad til barnetilsyn på post 71 med om lag 6,5 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 2620, post 73 og kap. 2680, post 75.

Tilleggsstønad kan også utbetales på bakgrunn av utgifter til tilsyn og pleie av andre familiemedlemmer enn barn. Denne stønaden er svært lite brukt. Av forenklingshensyn foreslår regjeringen å avvikle tilleggsstønad til tilsyn og pleie av familiemedlemmer etter folketrygdloven § 11 A-4 andre ledd bokstav d fra 1. mars 2020. Endringen anslås å ikke ha budsjettmessige konsekvenser. Det vises til omtale under kap. 2620, post 73 og kap. 2680, post 75.

Et formål med kontantstøtten er å bidra til mer likhet i de overføringene familiene mottar til barneomsorg. I tilfeller hvor personer som mottar kontantstøtte også får utbetalt stønad til barnetilsyn på bakgrunn av dokumenterte utgifter, vurderes disse stønadene å dekke den samme type utgifter. På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å samordne mottak av stønad til barnetilsyn etter folketrygdloven § 11 A-4 andre ledd bokstav d med mottak av kontantstøtte fra 1. mars 2020. Innvilget kontantstøtte vil med dette trekkes fra utgiftene til barnetilsyn før stønad til barnetilsyn beregnes. Endringen anslås å redusere utgiftene til stønad til barnetilsyn på post 71 med 0,2 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 2620, post 72 og 73 og kap. 2680, post 75.

Regjeringen foreslår at tiltaksdeltakere med tiltakspenger og dagpenger bør ha lik adgang til tilleggsstønader, og foreslår derfor å avvikle tilleggsstønadene til dekning av utgifter til tilsyn av barn, pleie og tilsyn av familiemedlemmer, læremidler, bolig, overnatting og flytting til tiltakssted som gis etter arbeidsmarkedsloven § 13, jf. omtale under kap. 634, post 76. Personer med nedsatt arbeidsevne der sykdom, skade eller lyte er vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen, kan ha rett til tilleggsstønader etter bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 11 A. Endringene i regelverket for tilleggsstønader som gis etter arbeidsmarkedsloven § 13, vil derfor føre til økte utgifter til tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 A, som bevilges over kap. 2651, post 71. Det er anslått at endringen vil innebære en utgiftsøkning på posten på 7,7 mill. kroner i 2020. Helårseffekten er anslått til 11 mill. kroner.

Regjeringen foreslår avvikling av folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger og heving av botidskravet fra tre til fem år fra 1. oktober 2020. Det legges til grunn at endringene ikke får økonomiske konsekvenser under kap. 2651, post 71 i 2020, men de er forventet å medføre en mindre innsparing på posten kommende år. Det vises til nærmere omtale under kap. 2670.

For 2020 foreslås en bevilgning på 168 mill. kroner.

Post 72 Legeerklæringer

Posten gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

For 2020 foreslås en bevilgning på 395 mill. kroner.

Kap. 2655 Uførhet

Hovedtrekk ved regelverket

Uføretrygd skal sikre inntekt til personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst halvparten på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. Arbeidsrettede tiltak skal være gjennomført hvis ikke åpenbare grunner tilsier at dette ikke er hensiktsmessig. Uføretrygden tilsvarer 66 pst. av tidligere inntekt, dvs. gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av de fem siste kalenderårene forut for uføretidspunktet. Pensjonsgivende inntekt over 6 G medregnes ikke. Dersom trygdetiden (bosatt og/eller i arbeid i Norge) er mindre enn 40 år, avkortes uføretrygden tilsvarende. Minste årlige ytelse er 2,28 G for personer som lever sammen med ektefelle/samboer, men likevel 2,33 G dersom vedkommende mottar en uføretrygd som er en omregnet uførepensjon. For andre utgjør minste årlig ytelse 2,48 G. Den som blir ufør før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert, er sikret en årlig minsteytelse på henholdsvis 2,66 og 2,91 G. Det gis behovsprøvd barnetillegg for hvert barn den uføretrygdede forsørger. Summen av uføretrygd og barnetillegg kan fra 1. januar 2016 ikke utgjøre mer enn 95 pst. av inntekt før uførhet. Det gjelder egne overgangsregler for mottakere av barnetillegg per 31. desember 2015.

Personer som ikke har mistet hele inntektsevnen, får en gradert uføretrygd tilsvarende den delen av inntektsevnen som er tapt. Det fastsettes en inntektsgrense for den uføretrygdede, som tilsvarer inntekt etter uførhet tillagt 40 pst. av grunnbeløpet. Når inntekten overstiger inntektsgrensen, skal den overstigende inntekten føre til en forholdsmessig reduksjon i uføretrygden. Reduksjonen skjer etter hvor stor andel uføretrygd ved 100 pst. uføretrygd utgjør av inntekten på uføretidspunktet, dvs. etter den enkeltes kompensasjonsgrad. Uføregraden ligger fast selv om uføretrygden blir redusert pga. inntekt.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Utgiftene til uføretrygd økte med 6,1 pst. eller 5 037 mill. kroner fra 2017 til 2018. Totalt var utgiftene til uføretrygd i 2018 på 87 992 mill. kroner mot 82 955 mill. kroner i 2017.

Utgiftsveksten skyldes i hovedsak regulering av grunnbeløpet, samt en økning i antall mottakere av uføretrygd. Gjennomsnittlig grunnbeløp økte i perioden 2017 til 2018 med om lag 2,7 pst. Antall mottakere økte med om lag 3,1 pst. fra 2017 til 2018.

I 1. halvår 2019 er det regnskapsført utgifter på 46 578 mill. kroner til uføretrygd. Dette innebærer en vekst på 8,1 pst. i forhold til samme periode i 2018.

Mottakere av uføretrygd

Per desember 2018 var det registrert 339 200 mottakere av uføretrygd. Det var en økning på 13 400 personer, eller 4,1 pst., det siste året. Antall mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen mellom 18 og 67 år var på 10,0 pst. per desember 2018. Det er en økning på 0,4 prosentpoeng sammenlignet med desember 2017. Økningen innebærer en uføreandel på samme nivå som ved utgangen av 2006.

Ved utgangen av juni 2019 mottok 346 800 personer uføretrygd, som innebærer en økning på 7 600 personer siden utgangen av 2018. Ved utgangen av juni 2019 mottok 10,2 pst. av befolkningen i alderen 18–67 år uføretrygd, en økning på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med utgangen av 2018. Veksten i antall mottakere i 2019 har sammenheng med fortsatt høy overgang fra arbeidsavklaringspenger. Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger har vist en sterk nedgang så langt i 2019, jf. omtale under kap. 2651.

Figur 6.5 viser utviklingen i antall personer som mottok uføretrygd fra 2001 til 2018.32 I perioden fra 2001 til 2003 var det både en økning i antall uføretrygdede og i uføretrygdede som andel av befolkningen i alderen 18–67 år. Da tidsbegrenset uførestønad ble innført i 200433, fikk mange som tidligere ville fått innvilget uførepensjon i stedet tidsbegrenset uførestønad. Det førte til at antallet uføretrygdede avtok i årene etter at tidsbegrenset uførestønad ble innført. I årene fra 2008 til 2018 økte antallet uføretrygdede igjen, med unntak av en midlertidig nedgang i 2013. Nedgangen har sammenheng med relativ lav tilgang fra arbeidsavklaringspenger i 2013, samt at årskullet som fylte 67 år dette året var stort.

Antall uføretrygdede som andel av befolkningen i alderen 18–67 år avtok etter innføringen av tidsbegrenset uførestønad. Andelen uføretrygdede i befolkningen har avtatt eller vært uendret i alle årene i perioden 2003–2013. I 2003 var andelen 10,4 pst. av befolkningen, mens andelen var redusert til 9,3 pst. ved utgangen av 2013. Fra 2013 til 2018 økte andelen av befolkningen med uføretrygd til 9,6 pst. ved utgangen av 2017 og 10,0 pst ved utgangen av 2018. Under punkt 3.5 Helserelaterte ytelser i del I ses utviklingen for de helserelaterte ytelsene gjennom flere år i sammenheng, og betydningen av demografiske endringer og arbeidsmarkedssituasjonen drøftes nærmere.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Antall nye mottakere av uføretrygd i løpet av året og prosentvis endring fra året før. 2016–2018

I 2018 ble det 36 669 nye uføretrygdede. Dette er 4 982 flere personer sammenlignet med 2017, som tilsvarer en økning på 15,7 pst. Økningen gjaldt både for menn og kvinner.

Økningen i antall nye uføretrygdede i 2018 må ses i sammenheng med en vekst i antall personer som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger, og en nedbygging av antall uføresaker til behandling. I løpet av 1. halvår 2019 ble det om lag 19 400 nye uføretrygdede. Dette er en oppgang på 7 pst., eller om lag 1 300 personer, sammenlignet med 1. halvår 2018.34

Det er flere kvinner enn menn som mottar uføretrygd. 11,9 pst. av kvinner i alderen 18-67 år mottok uføretrygd i 2018, mot 8,1 pst. av menn i samme aldersgruppe. Dette innebærer en økning på 0,4 prosentpoeng i andelen for kvinner, og 0,2 prosentpoeng i andelen for menn, sammenlignet med 2017. Uføreandelen blant kvinner er høyere enn blant menn i alle aldersgrupper, med unntak av aldersgruppen under 30 år. Forskjellene mellom kjønnene øker med alderen og er særlig stor for gruppen 50 år og over. Av nye uføretrygdede i 2018 var 58,5 pst. kvinner. Andelen har økt med 1,5 prosentpoeng fra 2017.

Per desember 2018 var det 342 200 personer med et vedtak om uføretrygd. Av disse var 18,1 pst. registrert med et arbeidsforhold. Sammenlignet med tall per desember 2017 er dette en nedgang på 0,2 prosentpoeng.

Per desember 2018 var det om lag 274 400 personer, eller 80 pst., som mottok 100 pst. uføretrygd. Av disse var 4,7 pst. registert med et arbeidsforhold. Om lag 67 800 uføretrygdede, eller 19 pst., mottok en ytelse med utbetalingsgrad lavere enn 100 pst.35 Av disse var 72,1 pst. registrert med et arbeidsforhold.

Gjennomsnittlig utbetalingsgrad for personer med vedtak om uføretrygd gikk ned fra 92,0 pst. i desember 2017 til 91,9 pst. i desember 2018. Dette kan tyde på at uføretrygdede i gjennomsnitt jobbet marginalt mer ved utgangen av 2018.

Mottakere av uføretrygd under 30 år

Ved utgangen av 2018 mottok om lag 18 000 personer under 30 år uføretrygd. Dette er en økning på om lag 2 200 personer, eller 14 pst. fra utgangen av 2017, da det var 15 800 personer under 30 år som mottok uføretrygd.

Siden 2007 har antall uføretrygdede under 30 år økt med om lag 10 600 personer. Veksten i antall unge uføre i perioden må ses i sammenheng med en betydelig befolkningsvekst i aldersgruppen. I tillegg medførte den tidligere ordningen med tidsbegrenset uførestønad (2004–2010) at tidspunktet for innvilgelse av uføretrygd ble utsatt, noe som også bidrar til å forklare økningen i unge uføretrygdede de senere årene.

Andelen uføre i aldersgruppen under 30 år har økt fra om lag 1,1 pst. i 2007 til om lag 2,0 pst. i 2018. Dette er 0,2 prosentpoeng høyere enn på samme tid i 2017. Mye av veksten i uføreandelen blant unge skyldes en økning i andelen som blir uføretrygdet ved 18-års alder. En mulig årsak som er trukket fram for denne gruppen er at flere barn med alvorlige helseproblemer når voksen alder.36

Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

Yrkesskadetrygden har avtakende betydning, fordi den bare omfatter skader inntruffet før 1971 og meldt før 1. januar 1990. I 2018 var utgiftene 42,3 mill. kroner mot 45,4 mill. kroner i 2017.

Budsjettforslag 2020

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2020 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2020.

Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2020 med til sammen 3 505 mill. kroner under kap. 2655, fordelt med 3 502 mill. kroner på post 70, 2 mill. kroner på post 75 og 1 mill. kroner på post 76.

Post 70 Uføretrygd, overslagsbevilgning

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019 ble bevilgningen økt fra 92 950 mill. kroner til 94 490 mill. kroner. For 2020 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av uføretrygd på 357 200 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling per mottaker på 282 100 kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 7,5 mill. kroner som følge av krav om bosted i Norge for mottakere av uføretrygd for rett til forsørgingstillegg, forutsatt ikraftredelse 1. juli 2020, jf. Prop. 129 L (2018–2019). Helårseffekten f.o.m. 2021 er en innsparing på posten på 15 mill. kroner. Se nærmere omtale under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet.

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner som følge av forslaget om avvikling av folketrygdens særskilte bestemmelser om flyktninger og heving av folketrygdens botidskrav fra tre til fem år fra 1. oktober 2020. Det vises til nærmere omtale under kap. 2670.

For 2020 foreslås en bevilgning på 100 699,5 mill. kroner.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

I 2018 var utgiftene på posten på 73,2 mill. kroner, mens vedtatt budsjett for 2019, etter Revidert nasjonalbudsjett, er på 81 mill. kroner.

For 2020 foreslås en bevilgning på 70 mill. kroner.

Post 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Posten dekker utgifter til uførepensjon for yrkesskader inntruffet før 1971 og utgiftene for denne posten faller marginalt fra år til år.

For 2020 foreslås en bevilgning på 38 mill. kroner.

Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på postgrupper