Del 2
Nærmere om budsjettforslaget

6 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 04 Militært forsvar

Programkategori 04.10 Militært forsvar mv.

Kapitlene i budsjettet

For en del av budsjettpostene er det satt inn en tabell som viser en mer detaljert nedbrytning av endringene på posten fra 2022 til 2023. I tabellene fremgår kompensasjoner som er lagt til posten. I tillegg fremgår tekniske endringer, som blant annet er flytting av oppgaver og organisatoriske endringer, med tilhørende ressurser, som endrer bevilgningen uten at det har økonomisk betydning for virksomheten. Deretter fremkommer de budsjettmessige endringene inndelt i hva som er direkte knyttet til oppfølging av langtidsplanen og øvrige reelle endringer i 2023. I øvrige endringer inngår også eventuell frigjøring av midler gjennom forbedring og effektivisering.

I henhold til etablert praksis inkluderer utgiftssiden budsjetterte inntekter. Dersom inntektene blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen bli tilsvarende redusert. Dersom inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

Budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner

Pandemien har ført til endrede jobbreisevaner. Redusert reiseaktivitet vil både redusere reiseutgifter i virksomhetene og spare reisetid for de ansatte. Selv om reiseaktiviteten er høyere nå enn under pandemien, forventes nivået på reiseaktiviteten trolig være varig redusert. I saldert budsjett for 2022 ble det lagt til grunn et gevinstuttak på om lag 7 prosent av reiseutgiftene før pandemien. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2022 ble gevinstuttaket økt til om lag 14 prosent i andre halvår 2022. Regjeringen foreslår å øke gevinstuttaket i 2023 til om lag 20 prosent av reiseutgiftene før pandemien. Dette innebærer et økt gevinstuttak under Forsvarsdepartementet sammenliknet med saldert budsjett for 2022 på om lag 162 mill. kroner. Det vises til omtale på den enkelte budsjettpost.

Kompensasjonsberegninger i forbindelse med innføring av ny premiemodell for statlige virksomheter fra 2022

Statens pensjonskasse (SPK) innførte fra og med 2022 en ny hendelsesbasert og virksomhetsspesifikk premiemodell for statlige virksomheter. Det ble lagt opp til at omleggingen skulle være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet, ved at de berørte virksomhetene fikk en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie, sammenliknet med hva som ville fulgt av gammelt premiesystem. Saken var omtalt i Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2021–2022) på sidene 28 og 29.

I etterkant av at kompensasjonsberegningene ble gjennomført, er det registrert forhold som tilsier at virksomhetene samlet er noe overkompensert. Dette skyldes at beregningene i saldert budsjett 2022, av pensjonspremier etter gammel premiemodell, var basert på estimert pensjonsgrunnlag per 1. januar 2022. Grunnlaget ble ved en inkurie ikke oppjustert med lønnsveksten gjennom året. Det betyr at premieanslagene etter gammel modell skulle vært noe høyere, som igjen betyr at kompensasjonen skulle vært noe lavere. Under Forsvarsdepartementet utgjør dette 31 mill. kroner. Regjeringen vil som følge av dette redusere bevilgningen under Forsvarsdepartementet med samme beløp fra 2023. Det vises til Arbeids- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2022–2023) for nærmere omtale.

Utgifter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Hovedprioriteringer 2023

Budsjettkapitlet dekker bevilgning til drift av Forsvarsdepartementet (FD), IKT-virksomheten i departementet og felles IKT-løsninger som FD har ansvar for på vegne av departementsfellesskapet, den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner, tilskudd til frivillige organisasjoner, forskning og utvikling, Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjetter, norsk deltakelse i NATOs innovasjonsfond, militær støtte til Ukraina samt uforutsette utgifter som trenger rask avklaring. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på budsjettkapittelet med 1 006,1 mill. kroner. Se nærmere omtale av forslagene under postene.

Om Forsvarsdepartementet

FD er et regjeringskontor med ansvar for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Departementet er videre ansvarlig for overordnet styring og kontroll av underlagte etaters virksomhet.

Departementet har ansvar for strategisk langtidsplanlegging for forsvarssektoren. I tillegg har departementet det overordnede ansvaret for investeringer i forsvarsektoren og ansvar for porteføljestyringen av investeringsprosjektene.

FD har også ansvar knyttet til internasjonalt samarbeid og for håndtering av spørsmål innenfor det sikkerhetspolitiske området. Dette innebærer blant annet ansvar for å analysere sikkerhetspolitiske trender og risikobilde, utarbeide og ivareta samarbeidsavtaler med andre nasjoner og ivareta Norges relasjon til NATO, EU og FN innenfor dette området. Videre har departementet ansvaret for forsvarsindustrielt samarbeid og materiellsamarbeid. FD ivaretar også sektorens rolle i utviklingen av totalforsvaret og sivilt-militært samarbeid. Departementet har også ansvar for personellpolitikken i forsvarssektoren og har felles juridiske tjenester på forvaltningsområdet for både departementet og Forsvaret.

Videre har departementet ansvar for å forvalte en rekke nasjonale og internasjonale tilskuddsordninger, jf. nærmere omtale under post 71, 73 og 78.

Status i Forsvarsdepartementet

Rapportering på forsvarsevnen langs forsvarskonseptet i del I, 3 Status i sektoren gjør en vurdering av sektorens samlede resultater som FD har det overordnede ansvaret for.

Til tross for koronapandemisituasjonen med smittevernstiltak og utstrakt bruk av hjemmekontor også i 2021 har FD klart å opprettholde produksjonen og leveransene. Dialog og samhandling med fokus på politikkutvikling og koordinering har blitt opprettholdt ovenfor øvrige departementer, NATO, allierte og partnere. FD har bidratt til å opprettholde og videreutvikle den samlede forsvarsevnen gjennom tilrettelegging av alliert og nasjonal trening, sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid med sentrale allierte og partnere og videre gjennom kriseledelse under pandemien, uttrekningen fra Afghanistan og den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.

Langtidsplanen for forsvarssektoren for perioden 2021–2024 implementeres gjennom styringen av etatene og i FDs egen virksomhet, og det er utviklet en ny forsvarsindustriell strategi. Innretningen av styringen i sektoren er endret med formål om høy måloppnåelse, ressurseffektivitet og gjennomføringsevne. FDs interne virksomhetsstyring er tydeliggjort og i større grad bygd opp rundt sektorens overordnede mål, oppgaver og leveranser. Arbeidet med å medvirke til internasjonale og nasjonale bærekraftsmål, herunder klima- og miljøpolitiske mål, er forsterket. FD har fått god innflytelse i NATO i arbeidet med godt styresett internasjonalt. Samlet sett vurderes måloppnåelse for 2021 som tilfredsstillende.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker FDs ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til husleie samt vedlikehold og drift av bygningsmassen. I tillegg dekker posten blant annet utgifter til FDs internrevisjon, utgifter til Norges faste delegasjon til NATO og forsvarsråder, forsvarsattacheer og militærrådgivere ved norske utenriksstasjoner. Posten foreslås nominelt redusert med 297,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2022. Nedenfor følger endringer fra 2022 til 2023.

Tekniske endringer innebærer at FDs IKT-virksomhet skilles budsjettmessig fra departementets øvrig drift og samles under ny post 22. Øvrige endringer inkluderer effektivisering, omdisponering til veteranforskning og reduksjon som følge av endrede jobbreisevaner etter pandemien. Bevilgningen under posten er redusert med 0,8 mill. kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, som nærmere omtalt i innledningen til kapittel 6.

FNs fredsoperative virksomhet

Fredsoperasjoner er et av FNs mest sentrale og etterspurte virkemidler for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Norge er opptatt av å bidra til at arbeidet med å reformere FNs fredsbevarende og politiske operasjoner styrkes. Norge vil fortsette å støtte ulike prosjekter som går på beskyttelse av sivile i væpnede konflikter og bekjempelse av konfliktrelatert seksualisert vold. Norge har initiert et arbeid med interaktive læringsplattformer med potensial for bruk i en FN-ramme. Regjeringen vil i 2023 videreføre og forsterke dette arbeidet og videreføre støtte til ulike reformtiltak i FN. Regjeringen vil fortløpende vurdere bidrag i FNs fredsbevarende operasjoner, fortrinnsvis i samarbeid med nære partnere.

Forsvarsattacheer, forsvarsråder og militærrådgivere

Forsvarsattacheene og militærrådgiverne er Forsvarsdepartementets militære representanter, mens forsvarsrådene er Forsvarsdepartementets sivile representanter ved norske utenriksstasjoner. Representantene har ansvar for koordinering og oppfølging av forsvarssamarbeid, forsvarsmateriellsamarbeid samt oppfølging av sikkerhets- og forsvarspolitiske forhold i de land eller organisasjoner de er akkreditert og sideakkreditert til. Den norske NATO-delegasjonen ivaretar Norges interesser i NATO-hovedkvarterets stående komiteer og arbeidsprosesser. Attachéordningen vurderes kontinuerlig, og personellets lokalisering endres etter behov. Behovet knyttes blant annet til sikkerhetspolitisk viktighet, forholdet til nære allierte og prioriterte samarbeidspartnere samt omfang av bilateralt forsvarsrelatert samarbeid. Norge har innenfor denne ordningen i dag representasjon ved 14 ambassader og ved fire organisasjoner (NATO, FN, OSSE og EU).

Virksomheten ved Norges faste delegasjon til NATO, forsvarsråder, forsvarsattachéer og militærrådgivere fortsetter uten store endringer. Det er fortsatt enkelte lokasjoner som preges av covid-tiltak og gjenåpning etter pandemien. Tildelingene vurderes som nøkterne og hensiktsmessige.

Situasjonen for store deler av attachékorpset er dynamisk på grunn av krigen i Ukraina. Det er viktig å følge situasjonen tett for å sikre tilstrekkelig informasjonstilgang. Det vurderes foreløpig å ikke være behov for endringer i attachékorpsets antall og utplassering i 2023. Uforutsette utgifter til gjenåpning av ambassaden i Kiev vil kunne komme.

Reformprosjekter for å bedre styresettet på Vest-Balkan og i Ukraina

På vegne av Utenriksdepartementet (UD) gjennomfører FD reformprosjekter på Vest-Balkan og i Ukraina. Prosjektene har som mål å bedre styresettet og redusere risikoen for korrupsjon i samarbeidslandene. Samarbeidslandene er Albania, Bosnia og Herzegovina, Kosovo, Montenegro og Nord-Makedonia på Vest-Balkan og Ukraina. FD har også mottatt en henvendelse fra det serbiske forsvarsdepartementet om et tilsvarende prosjekt, og serbisk og norsk FD er høsten 2022 i dialog om en prosjektavtale. I alle landene på Vest-Balkan er det samarbeid med både forsvars- og innenriksdepartementene, med unntak av Bosnia og Herzegovina, hvor det bare er samarbeid med forsvarsdepartementet. I flere av landene er det også samarbeid med etater som for eksempel personaldirektoratene i landenes forvaltning.

Landenes myndigheter etterspør støtte til reformer fordi de ønsker å tilpasse seg internasjonale standarder og nærme seg medlemskap i for eksempel EU og NATO. Flere av landene har blitt medlemmer av NATO og ser på reformer som et middel for ytterligere integrering i Alliansen.

Prosjektene skal bedre integritet og profesjonalitet i de ulike departementene gjennom reformer av spesielt personalforvaltning og offentlige anskaffelser. Prosjektene gjennomføres av Centre for Integrity in the Defence Sector (CIDS), som i Norge er en integrert del av FD. CIDS har lokale kontorer i de ulike hovedstedene med lokale konsulenter som fungerer som faglige bindeledd mellom de lokale samarbeidspartnerne og CIDS. CIDS har videre engasjert internasjonale fageksperter som jobber med å støtte reformarbeidet.

Samarbeidet har vært på et lavere nivå på grunn av covid-19, men øker nå i omfang. Krigen i Ukraina har vanskeliggjort samarbeidet her, men det begynner å ta seg opp igjen.

Utgiftene til gjennomføringen av prosjektene refunderes av UD.

Etisk råd for forsvarssektoren

Etisk råd for forsvarssektoren (ERF) ble oppnevnt av Forsvarsdepartementet i 2011 som et uavhengig råd. ERF har til formål å styrke etisk bevissthet og etisk refleksjon blant alle ansatte i forsvarssektoren. Arbeidet skal bidra til etisk forsvarlig forvaltning av sektorens menneskelige og materielle verdier samt bidra til at tilliten i, og støtten fra samfunnet, opprettholdes.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

Statens pensjonskasse forvalter den særskilte kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner mellom 1978 og 2010. Statens pensjonskasse utarbeider også prognoser for utbetalinger under ordningen. Prognosene gjelder for utbetalinger etter 35G- og 65G-ordningene samlet. Det er likevel knyttet stor usikkerhet til utgiftene etter den særskilte kompensasjonsordningen. Statens pensjonskasse opplyser at anslagene i prognosene er usikre, og sensitive for endringer i de underliggende driverne. Usikkerheten beror i stor grad på antall erstatningskrav som blir innvilget, ventetid for spesialisterklæringer og gjennomsnittlig utbetalingsbeløp.

Statens pensjonskasse forvalter også utbetalinger etter forsvarsloven § 55, som gjelder erstatning for skade pådratt i internasjonale operasjoner fra og med 2010. Disse sakene budsjetteres sammen med de eldre sakene på post 21. Det samme gjelder for krav om billighetserstatning etter forsvarstilsatteforskriften kapittel 10.

Dette er også i samsvar med Meld. St. 15 (2019–2020) om å innføre «intopserstatning» som fellesbetegnelse på den særskilte kompensasjonsordningen, billighetserstatning etter forsvarstilsatteforskriften og erstatning etter forsvarsloven § 55.

Posten dekker både forvaltning og utbetaling knyttet til intopserstatning.

Klager over vedtak om særskilt kompensasjon, billighetserstatning og krav om erstatning som følge av psykiske belastningsskader etter forsvarsloven § 55 behandles av en særskilt klagenemnd underlagt Forsvarsdepartementet. Statens sivilrettsforvaltning ivaretar sekretariatsfunksjonen for klagenemnda. Statens sivilrettsforvaltnings utgifter i forbindelse med drift av sekretariatet belastes post 21.

FN har en egen erstatningsordning for veteraner skadet i FN-ledede operasjoner. Posten dekker også utgifter knyttet til forvaltning av et system for fremsendelse av erstatningskrav til FN på vegne av norske veteraner.

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som saldert budsjett for 2022.

Post 22 IKT-virksomhet, kan overføres

Forsvarsdepartementets IKT-organisasjon (FD IKT) har de siste årene fått i oppdrag å levere graderte IKT-tjenester til statlige og private virksomheter. Dette gjelder blant annet leveranser av Nasjonalt begrenset nett (NBN), samt Nasjonalt hemmelig nett (NHN), som fra 2022 blir rullet ut til Norges utenriksstasjoner, departementene og andre prioriterte virksomheter. Det er også besluttet at FD skal levere IKT-plattform til SMK, departementene, Norges utenriksstasjoner og DSS, jf. pågående program for Felles IKT-tjenester til departementsfellesskapet. I tillegg skal ny felles saks- og arkivløsning til departementsfellesskapet leveres på FDs IKT-plattform. For å kunne skille IKT- aktivitetene fra FDs øvrige drift i rollen som regjeringskontor, foreslås det å etablere en ny post 22 med stikkordet «kan overføres» under kap. 1700. I tillegg foreslås det å opprette en ny post 02 under kap. 4700 knyttet til inntekter for IKT-virksomhet i FD. Brukerfinansierte IKT-tjenester innebærer at det kan være større inntekter ett kalenderår som vil dekke utgiftene som påløper i det neste kalenderåret, og omvendt.

Samlet foreslås kap. 1700, post 22 bevilget med 531,6 mill. kroner.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Posten vil bli benyttet til dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2022, hvorav 2,0 mill. kroner omdisponeres for å styrke veteranforskning.

Post 52 Overføring til statlige forvaltningsorganer

Regjeringen foreslår å tildele 1 mill. kroner til Norges forskningsråd i forbindelse med finansiering av Forskningsrådets program Samfunnssikkerhet- og risikoforskning (SAMRISK). Programmet skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag for samfunnssikkerhetsarbeidet. Formålet med SAMRISK er å utvikle kunnskap som skal øke forståelsen omkring samfunnssikkerhet og bidra til kritisk refleksjon over ulike effekter av sikkerhetstiltak. Prosjektene som støttes gjennom programmet bidrar med kunnskap som har stor interesse for politikk, policyer og regelverksutforming i krisesituasjoner og for forebygging. I en totalforsvars- og samfunnssikkerhetssammenheng er prosjektene på informasjonsdeling om trusler og kriser og regulering av dronebruk spesielt relevante for forsvarssektoren. Tildelingen bidrar videre til å styrke FDs samarbeid med Forskningsrådet i tråd med målsettingene i inneværende langtidsplan for forsvarssektoren. Her fremgår det at utlysing av midler gjennom Forskningsrådet er i tråd med mål om at mest mulig av forskningen i Norge skal finansieres gjennom frie bevilgninger og åpne nasjonale forskningsprogrammer.

FD har to stillinger som forsvarsindustriråd i utlandet, én i EU-kommisjonen og én ved den norske ambassaden i Washington D.C. Hensikten med forsvarsindustrirådstillingen i EU-kommisjonen er å styrke samarbeidet mellom norske myndigheter og EU-kommisjonen med hensyn til materiellsamarbeid innenfor forsvarssektoren. Et særlig fokus vil være den norske deltakelsen i det europeiske forsvarsfondet (EDF). Formålet er økt operativ evne for det norske forsvaret og markedstilgang for norsk forsvarsindustri. Stillingen ivaretar nasjonale interesser hva gjelder kontakt mellom EU-kommisjonen, norsk industri og det norske forsvaret. Utgiftene til stillingen fordeles likt med en tredjedel til hhv. FD, Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening og Innovasjon Norge. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 1,5 mill. kroner til FDs andel av stillingen. Innovasjon Norge er arbeidsgiver.

Hensikten med forsvarsindustrirådstillingen i Washington D.C. er å styrke samarbeidet mellom norske og amerikanske myndigheter med hensyn til materiellsamarbeid innenfor forsvarssektoren. Norge har store forsvarsleveranser til USA, og Norge er også en betydelig kjøper av amerikansk forsvarsmateriell. Det er viktig at denne stillingen videreføres slik at Norge sikrer kontinuitet i materiellsamarbeidet med USA. Formålet er økt operativ evne for det norske forsvaret og markedstilgang for norsk forsvarsindustri. Utgiftene til stillingen fordeles likt med en tredjedel til hhv. FD, Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening, og Innovasjon Norge. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 1,8 mill. kroner til FDs andel av stillingen. Innovasjon Norge er arbeidsgiver.

Samlet foreslås kap. 1700, post 52 bevilget med 4,3 mill. kroner.

Post 53 Risikokapital, NATOs innovasjonsfond

På NATO-toppmøtet i juni 2022 ble NATOs innovasjonsfond lansert. Som en av 22 allierte sluttet Norge seg til fondet, med forbehold om Stortingets samtykke. Målsettingene for fondet er 1) allierte anskaffer teknologier som fondet har investert i, 2) økosystemer innrettet mot muliggjørende teknologier styrkes på tvers av alliansen og 3) kommersiell suksess. Fondet skal investere i oppstartsbedrifter innenfor muliggjørende teknologier som primært retter seg mot kommersielle markeder. Muliggjørende teknologier omfatter blant annet kunstig intelligens, autonomi og stordata. Dette er teknologier med stort potensiale for militær anvendelse, men som ofte utvikles av næringsaktører utenfor den tradisjonelle forsvarsindustrien. På flere av teknologiområdene står norsk høyteknologisk næringsliv sterkt. Norsk deltakelse i fondet gir norske bedrifter muligheter for kapitaltilgang i tidlig fase. Norsk deltakelse har videre som formål å styrke sivilt-militært teknologisamarbeid og utvikling av teknologi som kan anvendes til både sivile og militære formål (såkalt flerbruksteknologi).

Innovasjonsfondet er lansert med en total størrelse på 1 mrd. euro over 15 år fra 2023. Den norske andelen vil bli om lag 37 mill. euro.

Regjeringen foreslår at den nasjonale oppfølgingen av fondet ivaretas av det statlige investeringsselskapet Investinor på vegne av Forsvarsdepartementet. Oppdraget er i tråd med Investinors formål som en sentralt statlig eid egenkapitalinvestor som skal bidra til bedre kapitaltilgang i tidligfasemarked. Videre kan nytteverdien av norsk deltakelse i fondet styrkes gjennom å dra veksler på det eksisterende næringsrettede virkemiddelapparatet under Investinor, i tillegg til Innovasjon Norge og andre relevante aktører. Investinor sin virksomhet er nærmere omtalt i Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 1 S (2022–2023) kap. 952.

Regjeringen ber om Stortingets tilslutning til norsk deltakelse i fondet og den norske andelen på 37. mill. euro i 15 år fra 2023, med en fordeling på 65 pst. som en lånetransaksjon under streken. Det vises til omtale under post 90. I 2023 foreslår regjeringen å overføre 13,3 mill. kroner til Investinor for risikokapital til NATOs innovasjonsfond. Videre vises det til omtale av forvaltningsutgifter under post 71 og tilsagnsfullmakt under romertallsvedtak IV.

Post 60 Overføring til kommuner og fylkeskommuner

FD foreslår å tildele et enkeltstående tilskudd i 2023 til Troms og Finnmark fylkeskommune, for drift av Midt-Troms karrieresenter. Formålet med tilskuddet er å tilby sivil karriereveiledning til militært personell og førstegangstjenestegjørende som har sitt tjenestested i Nordland, Troms og Finnmark, men som ikke har tjenestestedet som sin registrerte bostedsadresse. Tilskuddet skal bidra til at Troms og Finnmark fylkeskommune kan tilby karriereveiledning ved tjenestestedet, tilsvarende det den tjenestegjørende ville fått i sin hjemkommune. FD videreførte i 2021 en samarbeidsavtale med fylkeskommunen om driftstøtte til karrieresenteret med varighet til 31. august 2026, hvor FD skal bidra med 1,8 mill. kroner årlig. Avtalen ble opprinnelig inngått for å bidra til å gi karriereveiledning til førstegangstjenestegjørende og militært personell frem til den nasjonale digitale karriereveiledningstjenesten var i stand til å dekke behovet. Denne tjenesten er nå opprettet, og målet er at denne på sikt skal dekke Forsvarets behov for sivil karriereveiledning for personellet.

Regjeringen foreslår å redusere i utgiftene til enkeltstående tilskudd fra 2023-budsjettet. Ettersom den nasjonale digitale karriereveiledningstjenesten er opprettet foreslås det å redusere driftstøtten til Midt-Troms karrieresenter fra FD fra 2023, og at avtalen endres tilsvarende. Reduksjonen i tilskuddet til karrieresenteret er i utgangspunktet 0,6 mill. kroner per år, men for å gi fylkeskommunen tilstrekkelig varsling og tid til å omstille seg til en slik reduksjon gis tiltaket kun halvårsvirkning i 2023. Regjeringen foreslår derfor en bevilgning på 1,5 mill. kroner i 2023, og legger opp til at resten av reduksjonen gjennomføres fra 2024.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

Sikkerhetspolitiske tilskudd

FD har behov for å videreutvikle sikkerhetspolitisk dialog med USA. Økt tilgang til amerikansk ekspertise, nettverk og fasiliteter bidrar til å sette lys på norske sikkerhetsutfordringer og -interesser. FD har siden 2014 hatt et samarbeid med The Atlantic Council of the US (ACUS) og deres Scowcroft Center for Strategy and Security. Samarbeidet bidrar til at et voksende bilateralt nettverk av fagpersonell fra både sivil og militær administrasjon får dypere forståelse for transatlantiske sikkerhetsinteresser med fokus på nordområdene. Samarbeidet består i tilrettelegging av konferanser, møter, studiereiser, analyser og rapporter. I tillegg forvalter FD tilskudd til to amerikanske tankesmier, henholdsvis Center for a New American Security (CNAS) og Center for Strategic and International Studies (CSIS). CNAS tilrettelegger for europeisk-amerikansk forskerkontakt med fokus på Russland, der Norge inngår med ekspertise. Støtten til CSIS representerer et mangeårig norsk-amerikansk forskningssamarbeid om sentrale sikkerhetspolitiske spørsmål. I tillegg er CSIS, som del av det bilaterale samarbeidet, en tilrettelegger for faglige seminarer og møter mellom norske og amerikanske myndigheter på ulike nivå. FD gir også et mindre tilskudd til Rhodium Group for å tilrettelegge gjennom en egen aktivitet for økt kompetanse på Kina. Alle sikkerhetspolitiske tilskudd går til utenlandske institusjoner. Tilskuddene er avtalt i utenlandsk valuta, og mindre avvik i de angitte kronebeløpene vil derfor forekomme.

I 2021 ble det utbetalt om lag 2,7 mill. kroner til ACUS, om lag 0,25 mill. kroner til CNAS, om lag 0,27 mill. kroner til CSIS og om lag 0,1 mill. kroner tilknyttet en egen aktivitet for økt kompetanse på Kina. Det ble i 2021 noe mindre aktivitet som følge av at pandemien la store begrensninger på reise- og arrangementsvirksomheten, som typisk rammet internasjonale samarbeidsprosjekter. Som følge av dette ble aktivitet og faglig utbytte noe redusert i 2021.

Tilskuddene foreslås videreført på samme nivå som i 2022, med en total bevilgning på om lag 3,3 mill. kroner. Dette omfatter om lag 2,7 mill. kroner til ACUS, 0,25 mill. kroner til CNAS, 0,27 mill. kroner til CSIS og 0,1 mill. kroner til Rhodium Group for tilrettelegging av økt kompetanse på Kina.

Støtte til frivillige organisasjoner på forsvarsområdet

FD tildeler tilskudd til frivillige organisasjoner med det formål å stimulere til at samfunnet bidrar til og støtter opp om Forsvarets mål og virksomhet, samt bidrar til økt kunnskap om, og forståelse for, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Organisasjoner og virksomheter som bidrar til dette kan søke om midler fra denne tilskuddsordningen. Tilskuddsmottakere må være registrert i Frivillighetsregisteret. Øvrige bestemmelser for tildeling fremgår av forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet.

For tilskuddsåret 2021 tildelte FD om lag 63,0 mill. kroner i tilskuddsmidler til 17 frivillige organisasjoner over denne tilskuddsordningen. FD vurderer at de tildelte midlene ble anvendt etter tilskuddsordningens formål og bidrar til å understøtte frivilligheten i forsvarssektoren. Flere av organisasjonene befant seg i 2021 i en krevende økonomisk og organisatorisk situasjon som følge av covid-19-pandemien. FD anser at lavere egeninntjening, lavere medlemstall og redusert aktivitet vil påvirke de frivillige organisasjonene i noe tid fremover. Under pandemien forvaltet FD tilskuddsmidlene i tråd med føringer fra Kulturdepartementet. Dette innebar blant annet at tilskuddsmottakere i stort fikk beholde ubrukte tilskuddsmidler, og i større grad fikk godkjent omdisponering av midler fra prosjekter som ikke lot seg gjennomføre på grunn av smittevernstiltak til prosjekter i tråd med tilskuddsordningens formål og bestemmelser som kunne gjennomføres.

Bevilgningen til tilskuddsordningen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2022.

Nasjonalt opplysningsbyrå i tilfelle krig og annen væpnet konflikt

I tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12. august 1949, om henholdsvis behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile i krigstid, samt Tilleggsprotokoll I av 1977 til Genèvekonvensjonene, har statspartene en plikt til å etablere og drifte et nasjonalt opplysningsbyrå. Dette skal opprettes straks etter fiendtlighetenes åpning eller okkupasjon, og skal motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i statens makt. Norges Røde Kors påtok seg i 2007 dette ansvaret på vegne av Norge gjennom avtale med FD. Det årlige tilskuddet inkluderer utgifter til å delta på møter, trening og øvelser på dette området.

Tildelingen til Nasjonalt opplysningsbyrå foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2022.

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK) ble etablert av FD i 1989. Stiftelsens formål er å styrke, organisere og koordinere kulturell virksomhet på Akershus festning, med de særskilte begrensninger festningen har som et verneverdig, historisk og militært område i sentrum av Oslo. Samarbeidet med andre kulturinstitusjoner står sentralt. Videre har stiftelsen en målsetting om å styrke kunnskapen om Norges historie og å åpne festningsområdet ytterligere for kunst- og kulturutfoldelse. Festningen er en viktig del av Oslo sentrum og må holdes levende som byrom, også etter kontortid og forsvarssektorens aktiviteter er innstilt. Stiftelsen skal i sin aktivitet balansere forholdet mellom sivil kulturformidling på festningen og de særlige kravene som stilles for å ivareta Akershus festning som et kulturhistorisk, politisk og militært område.

SAKK ble, som mange organisasjoner i kulturlivet, rammet av smittevernstiltakene knyttet til covid-19-pandemien i 2021. Dette førte til flere avlysninger av planlagte arrangementer. Likevel ble det gjennomført åtte arrangementer i regi av SAKK i 2021.

Tildelingen til SAKK foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2022.

Støtte til Narvik Krigsmuseum ved Stiftelsen Narviksenteret

Som nasjonalt og internasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter utvikler og formidler Stiftelsen Narviksenteret kunnskap om krigen 1940–1945, med særlig vekt på Nord-Norge. Formålet med FDs tidligere tilskudd har vært å bidra til at Narvik Krigsmuseum ved Stiftelsen Narviksenteret viderefører museets formidling av norsk krigshistorie, med spesielt fokus på krigen i Nord-Norge.

Regjeringen har besluttet å redusere antall enkeltstående tilskudd fra 2023-budsjettet, gjennom blant annet å innlemme enkeltstående tilskudd under andre etablerte ordninger. Regjeringen foreslår derfor å rammeoverføre tilskuddet på 0,628 mill. kroner til Stiftelsen Narviksenteret til Kunnskapsdepartementet (KD) på kap. 224, post 70. FD har ingen etablerte tilskuddsordninger for tilskudd til stiftelser eller museer, mens KD har en etablert tilskuddsordning for tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre, som omfatter tilskudd til Narviksenteret. FDs formål med støtten til Stiftelsen Narviksenteret og Narvik Krigsmuseums virke som nasjonalt og internasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter om andre verdenskrig, med særlig vekt på Nord-Norge foreslås fulgt opp gjennom tildeling av tilskudd til stiftelsen fra KD.

FN-relatert virksomhet

Forsvarsdepartementet avsetter årlig midler til arrangement og tiltak som understøtter FNs reformprosess, saker som er av viktighet for Norge og andre formål som gir Norge synlighet i FN.

Det ble i 2021 tildelt mindre tilskudd, siden pandemien la store begrensninger på reise- og arrangementsvirksomheten. 2,5 mill. kroner ble tildelt prosjekter som støtter opp under FNs reformprosess. 110.000 USD ble tildelt FNs strategiske styrkegenererings kontor. Støtten ble benyttet til å dekke utgifter ved stillinger som jobber strategisk med implementeringen av Action for Peacekeeping og forbedring av styrkegenereringsprosessene i FN. 150 000 USD ble tildelt for å støtte det første året i et to-årig implementeringsprosjekt om FNs nye strategi for digital transformasjon av fredsoperasjonene. Dette er en del av teknologisatsingen i FN. 20 000 USD ble tildelt Department of Peace Operations Conflict Related Sexual Violence (CRSV)-team i fortsettelsen av norsk støtte til CRSV-prosjektet. Disse ble benyttet til fransk oversettelse av både CRSV-håndboken og treningsmanualen.

Tildelingen til FN-relatert virksomhet foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2022.

Støtte til opplærings- og treningstiltak

FD avsetter årlig midler til opplærings- og treningstiltak i utlandet. Midlene kanaliseres primært gjennom ulike støttefond forvaltet av NATO. I 2023 tas det sikte på å videreføre prioriteringen av NATOs kapasitetsbyggingsfond (DCB) og integritetsfond Building Integrity (BI). Midlene vil primært anvendes i Georgia (DCB) og blant land på Vest-Balkan (BI).

I 2021 ble det fra disse midlene tildelt 1,6 mill. kroner til DCB og 400 000 kroner til kvinner, fred og sikkerhetstiltak, jf. FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000).

Tildelingen til opplærings- og treningstiltak foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2022.

Forvaltningsutgifter Investinor

Regjeringen foreslår 500 000 kroner til Investinor for den administrative forvaltningen av norsk deltakelse i NATOs innovasjonsfond. Det vises videre til den overordnede omtalen av innovasjonsfondet samt omtale av risikokapital på post 53 og omtale av kapitalinnskudd på post 90.

Samlet foreslås det bevilget 82,2 mill. kroner på kap. 1700, post 71.

Post 73 Forskning og utvikling, kan overføres

Støtte til forskningsprosjekt om veteraner og deres familier

Forsvarsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har i samarbeid gitt tilskudd til forskningsprosjektet Veteraners familier: psykisk helse og hverdagsliv etter utenlandsoperasjoner (VEFAM) i regi av Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress. Forskningsprosjektet vil bli avsluttet i 2023, og vil kunne bidra til bedre ivaretakelse og oppfølging av personellet og deres familier etter tjeneste i internasjonale operasjoner.

Støtte til utvikling av norsk forsvarsteknologi

Den gjensidige relevansen mellom sivil forskning og forsvarsforskning øker. Samarbeidsordningen for norske bedrifter som ønsker å utvikle forsvarsteknologi er et viktig bidrag til nyskapning og arbeidsplasser. Norske bedrifter kan søke FD om midler til samarbeidsprosjekter mellom forsvarssektoren og industrien. Denne ordningen er beskrevet nærmere i Meld. St. 17 (2020–2021) Samarbeid for sikkerhet – Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar. Meldingen inneholder blant annet åtte teknologiske kompetanseområder som FD prioriterer når søknadene vurderes.

Søknader som blir godkjent vil bli fulgt opp av Forsvarets forskningsinstitutt, som ivaretar det faglige og merkantile ansvaret for slike samarbeidsprosjekter. Prosjektene varer normalt fra ett til fire år, og vil i de fleste tilfeller innebære utvikling av prototyper. Midlene skal også dekke nasjonale støttetiltak for norsk deltakelse i materiell- og industrielt samarbeid med sentrale allierte, herunder norske, private aktørers deltakelse i det europeiske forsvarsfondet (EDF).

Norsk deltakelse i EDF er en del av oppfølgingen av Meld. St. 17 (2020–2021). EDF er et flerårig EU-fond som skal stimulere til standardisering og felles utvikling av militære kapasiteter. EDF dekker både forskning, utvikling og i noen tilfeller produksjon av forsvarsmateriell. Deltakelse gir tidligfase-tilgang på felles kapabilitetsutvikling i EU. Dette er viktig for å bidra til at EDF-prosjekter også svarer ut norske kapabilitetsbehov.

EDFs første årlige tildeling ble offentliggjort i juli 2022. Om lag 12 mrd. kroner går til 61 ulike prosjekter, herunder 17 prosjekter med norsk deltakelse. Norske aktører mottar om lag 500 mill. kroner fra EDF. Norges årlige bidrag til EDF er i underkant av 300 mill. kroner.

Den støtten norske aktører mottar fra EDF fordeler seg med 85 pst. til forsvarsindustrien og 15 pst. til instituttsektoren (inkludert FFI). Om lag 30 pst. av støtten går til norske små- og mellomstore bedrifter.

Regjeringen har besluttet å redusere tildelingen over tilskuddsordningen fra 125 mill. kroner i 2022 til 75 mill. kroner i 2023. Som følge av den foreslåtte endringen vil midlene i 2023 primært anvendes til finansiering av tilskudd til flerårige prosjekter hvor prosjektene har startet opp tidligere. Der prosjekter som har fått tilsagn om tilskudd blir forsinket vil departementet vurdere omprioritering av midler og forskjøvet utbetaling av tilskuddet. Det reduserte bevilgningen vil ikke redusere norsk deltakelse i EDF i 2023.

Støtte til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning

De siste års alvorlige utvikling i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser har ført til en nysatsing på sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning. Satsingen er forankret i gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren og reflekterer et pågående arbeid for å bygge opp og fornye det forskningsbaserte kompetansemiljøet for sikkerhetspolitikk i Norge, i tillegg til å søke mer kunnskap om relevante forhold innenfor totalforsvaret, samfunnssikkerhet og beredskap. Satsingen inkluderer mer langsiktig grunnforskning gjennom tildeling av doktorgrad- og postdoktorgradstipendier, enkeltprosjekter (ett- og/eller treårige) med fokus på relevante sikkerhets- og forsvarspolitiske problemstillinger, et sikkerhetspolitisk program med fokus på nasjonal sikkerhetspolitikk og et program for sikkerhetspolitisk forskning på Kina og Asia. Ordningen omfatter tre styringsmessige delmål:

1. Stimulere faglige kompetansemiljøer på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området.

2. Gjennom forskningsbasert formidling bidra til styrket kunnskap og innsikt i offentligheten.

3. Bidra til å kunnskapsgrunnlag for policyutforming og planarbeid i forsvarssektoren.

Kontroll og evaluering av ordningen sikres gjennom årsrapportering og, ikke minst, faglig dialog gjennom budsjettåret både med enkeltforskere og institusjoner som har mottatt midler til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning fra FD. Det er fastsatt følgende åtte overordnede faglige tildelingskriterier for ordningen:

1. Utvikle kunnskap om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, inkludert evne til å gi kunnskap om og innsikt i problemstillinger som Norge står overfor.

2. Utvikle kunnskap om internasjonale rammebetingelser og hvordan disse påvirker Norges internasjonale stilling og sikkerhet.

3. Kompetansebygging og styrking av det norske fagmiljøet om statlige og ikke-statlige aktører og endrede geopolitiske konstellasjoner.

4. Utvikle kunnskap om utviklingen av krigens folkerett og andre aktuelle rettslige spørsmål knyttet til militære operasjoner.

5. Økt kunnskap om og innsikt i endringer i sikkerhetssituasjonen og konsekvensene for Forsvaret

6. Utvikle kunnskap om bakgrunnsfaktorer, dynamikk og skillelinjer i norsk politikk på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området.

7. Bidra til et opplyst sikkerhets- og forsvarspolitisk ordskifte i Norge.

8. Bidra til doktrine- og kunnskapsutvikling og det sikkerhetspolitiske grunnlaget for langtidsplanlegging i Forsvaret.

Målt gjennom sluttførte forskningsarbeider støttet gjennom ordningen, er det over tid grunn til å konstatere stor grad av måloppnåelse. På grunn av pandemien, ble imidlertid en rekke arbeider forsinket og overført med tildelte midler fra 2021 til 2022. FD har i tillegg bedt forskningsinstitusjoner med prosjekter støttet av FD om å gjennomgå og eventuelt justere i temaer og problemstillinger i lys av endringene i den sikkerhetspolitiske situasjonen knyttet til Russlands angrepskrig mot Ukraina.

Regjeringen ønsker å stimulere til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning i og utenfor forsvarssektoren. For å sikre bedre etterlevelse av økonomiregelverket vil fremtidig målgruppe for tilskuddsordningen avgrenses til forskningsinstitusjoner utenfor forsvarssektoren. Forsvarets forskningsinstitutt er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter i forsvarssektoren og vil kunne søke om og tildeles midler etter ordningen på lik linje med øvrige forskningsinstitusjoner utenfor sektoren. Bevilgning til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning i forsvarssektoren vil fra 2023 bevilges over kap. 1720, post 01. Se omtale av sikkerhetspolitisk forskning under kap. 1720, post 01, Forsvarets høgskole. Regjeringen foreslår derfor å omdisponere om lag 11 av 29 mill. kroner fra tilskuddsordningen til sektorens egne forskningsinstitusjoner.

Samlet foreslås det bevilget 96,1 mill. kroner på kap. 1700, post 73.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres

Bevilgningene på posten foreslås økt nominelt med 215,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2022. Økningen på posten skyldes i hovedsak Norges forpliktelser i forbindelse med deltakelse i det europeiske forsvarsfondet (EDF). Det er også forventet at situasjonen i Ukraina vil øke alliansens driftsutgifter.

Posten dekker Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO, inkludert drift av kommandostrukturen og overvåkings- og kommunikasjonssystemer. Dette inkluderer blant annet driftsutgiftene knyttet til samarbeidet innenfor NATO Airborne Early Warning and Control (NAEW&C), NATO AGS, NATO Communications and Information Agency (NCIA) og NATO Support and Procurement Agency (NSPA) med tilhørende programmer. Posten dekker også øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og den fellesfinansierte delen av NATO-ledede operasjoner. Videre dekker posten FDs utgifter forbundet med Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU, herunder EDF, samt til flernasjonalt samarbeid innenfor områdene strategisk lufttransport og tankfly.

Som en del av NATOs 2030-agenda for å øke innovasjonstakten i alliansen, vedtok de alliertes stats- og regjeringssjefer på NATO-toppmøtet i 2021 å opprette The Defence Innovation Accelerator for the North Atlantic (DIANA). Gjennom dette har Norge forpliktet seg til etableringen og finansieringen av DIANA. Den norske andelen i 2023 utgjør 4,5 mill. kroner.

Post 79 (Ny) Militær støtte til Ukraina, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710, post 01 og 47, kap. 1720, post 01 og kap. 1760, post 01 og 45

Regjeringen vil videreføre Norges evne til å gi tellende støtte til Ukrainas forsvarskamp. Støtten vil konkretiseres basert på prioriteringer og behov som meldt inn av Ukraina og bekreftet gjennom internasjonale koordineringsmekanismer. Norsk støtte vil primært være i form av tilskudd til flernasjonale finansieringsmekanismer som plasserer kjøp direkte hos industrien. Støtten vil for eksempel kunne bestå av våpen og annet militært materiell, trening og utdanning av ukrainsk militært personell, vedlikehold, reparasjon og oppgradering av materiell og etterforsyning av ammunisjon, drivstoff, smøremidler, mat, klær og evakuering av sårede for medisinsk behandling utenfor Ukraina.

Det foreslås å bevilge 572 mill. kroner på posten.

Post 90 Kapitalinnskudd, NATOs innovasjonsfond

Staten har flere ordninger hvor næringslivet kan få tilgang på egenkapital, lån og garantier. Blant annet som følge av lavere avkastning enn forventet i de første rundene med såkornfond og Investinors direkteinvesteringer, har man de senere årene i all hovedsak lagt til grunn en fordeling av nye bevilgninger med 65 pst. som lånetransaksjon og 35 pst. som ordinær utgift for denne typen virkemidler. Regjeringen foreslår at NATOs innovasjonsfond delfinansieres med 24,7 mill. kroner som lånetransaksjon. I likhet med risikokapital under post 53 foreslås denne overført til Investinor. Det vises videre til den overordnede omtalen av innovasjonsfondet på post 53 og forvaltningsutgifter på post 71.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsinntekter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 43,0 mill. kroner knyttet til brukerbetaling for Nasjonalt begrenset nett, mot en tilsvarende økning under kap. 4700, ny post 02. Det vises til nærmere omtale under kap. 1700, ny post 22.

Gjenværende inntekter på posten gjelder i all hovedsak viderefakturering av husleie og andre driftsutgifter knyttet til FDs lokaler på Akershus festning.

Post 02 IKT-virksomhet

Regjeringen foreslår å bevilge 43,0 mill. kroner på posten knyttet til brukerbetaling for Nasjonalt begrenset nett mot en tilsvarende reduksjon under kap. 4700, post 01. Det foreslås videre å bevilge 51,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 1700, ny post 22 knyttet til økte refusjoner samlet for drift av Nasjonalt begrenset nett og Nasjonalt hemmelig nett. Samlet foreslås bevilget 95,9 mill. kroner på kap. 4700, post 02.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Budsjettkapitlet dekker blant annet bevilgning til forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA), samt investeringer i fornyelse av eksisterende bygg og anlegg i tillegg til nybygg. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 1710 med 804,2 mill. kroner. Se nærmere omtale av forslagene under postene.

Forsvarsbygg forvalter forsvarssektorens EBA, som er en viktig innsatsfaktor og forutsetning for Forsvarets operative evne, samt utdanning og trening. Eiendomsmassen utgjør totalt ca. 4,1 mill. kvm, fordelt på over 12 800 bygg, spredt ut over hele landet. Forsvarsbygg er med dette forvalter av Norges største offentlige eiendomsportefølje. Forsvarsbygg er sektorens rådgiver på EBA-området og har et bredt spekter av oppgaver innenfor nybygg, utvikling, utleie, forvaltning, drift, vedlikehold og avhending.

Status i Forsvarsbygg

I 2021 hadde Forsvarsbygg 281 større og mindre investeringsprosjekter i ulike faser over hele landet til gjennomføring. 57 prosjekter ble avsluttet til en samlet sluttkostnad på 1,8 mrd. kroner. Leveransene er viktige bidrag i realisering av besluttet forsvarsstruktur.

Forsvarsbygg har i 2021 gjennomført vedlikeholdstiltak for 723 mill. kroner. Om lag 78 prosent av disse midlene er brukt på planlagt vedlikehold og det resterende er brukt på ikke planlagt vedlikehold. Av husleieinntektene er andelen som har gått tilbake til drift og vedlikehold på om lag 80 prosent, et resultat som er høyere enn Forsvarsbyggs måltall på 73 prosent satt av departementet.

Forsvarsbygg har gjennom 2021 forsterket sin beredskapsorganisasjon og deltatt aktivt i øvelser med Forsvaret.

Forsvarsbygg avhender eiendommer som sektoren ikke lenger har behov for. Avhendingen omfatter alt fra salg til miljøopprydding og tilrettelegging for sivil bruk. Avhendingen fritar forsvarssektoren for fremtidig drift- og oppryddingsansvar, og er en del av de økonomiske forutsetningene i langtidsplanen. I 2021 ble det solgt forsvarseiendommer for 214 mill. kroner. Salgsinntektene består primært av salg av Perminalen i Tromsø og boliger.

Forsvarsbygg bidrar med kulturminnefaglige rådgivning internt og eksternt for å ivareta kulturminneinteresser og forene vernehensyn med optimal bruksfunksjon. Forsvarsbygg forvalter og utvikler de nasjonale festningsverkene og sørger for at disse er tilgjengelige for publikum hele året. 2,6 mill. personer besøkte festningene i 2021. Dette er liten økning fra 2020, men fremdeles en nedgang fra 2019 som er det siste året med normal drift med arrangementer før pandemien.

Forsvarsbygg er i avslutningsfasen med utfasing av fossilt brensel til oppvarming av bygg og anlegg. Foruten en midlertidig dispensasjon i bygg på Bodø flystasjon som er planlagt avhendet, er all bruk av fossilt brensel utfaset.

Ved utgangen av 2021 hadde Forsvarsbygg 1 446 tilsatte fordelt på 1 395 årsverk.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens EBA, inkludert bygninger og festningsmurer ved de nasjonale festningsverkene. Videre omfatter posten blant annet utgifter til miljøtiltak, beredskapsarbeid, tilrettelegging for allmenn verneplikt og oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter.

Posten foreslås økt nominelt med 343,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2022. Nedenfor følger endringene fra 2022 til 2023:

Posten foreslås økt hovedsakelig som følge av behov for å styrke prioriterte områder som vedlikehold av personellrelatert EBA, beredskap og planlegging, forbedring av graderte kommunikasjonssystemer samt pålagt miljøopprydding. Gjeldende langtidsplan har ikke i tilstrekkelig grad prioritert vedlikehold av sektorens bygningsmasse. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til vedlikehold av personellrelatert EBA med ytterligere 60 mill. kroner fra 2023, som kommer på toppen av økningen fra 2022 på 40 mill. kroner til samme formål. I tillegg kommer utbetalinger til prosjektet Sikker teknisk infrastruktur. Bevilgningen foreslås redusert med 8,2 mill. kroner som følge av endrede jobbreisevaner etter pandemien samt med 126,0 mill. kroner knyttet til effektiviseringskrav. Hensyntatt kompensasjoner og effektivisering foreslås det en økning på posten med 234,9 mill. kroner.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Posten omfatter investeringer i EBA som følger av prioriteringer i langtidsplanen, herunder EBA til materiellprosjekter. Det prioriteres også å gjennomføre tiltak som er nødvendige for å ivareta arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet og andre tiltak for å oppfylle krav i lover og forskrifter, samt fornyelse av bygningsmassen.

Posten foreslås økt nominelt med 460,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2022.

Nedenfor følger endringene fra 2022 til 2023:

I forslaget til budsjett for 2023 ligger det en justering av tidligere nedtrekk av investeringsrammen og økning i tildeling til fasiliteter for maritime patruljefly på Evenes flystasjon. Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningen på posten til tiltak knyttet til operative flater og infrastruktur for mottak av allierte på Bardufoss, samt utvikling av øvings- og skytefelt som nyttes av allierte og norske styrker, som må ses i sammenheng med tildelinger vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 270 S (2021–2022) til Prop. 78 S (2021–2022).

Nærmere omtale om bevilgninger til kampflyanskaffelsen med tilhørende EBA er omtalt under kap. 1760, post 45.

Både pandemien og den russiske invasjonen av Ukraina har ført til råvaremangel og påfølgende sterk økning av priser på innsatsfaktorene i bygge- og anleggsprosjekter. Det er foreløpig ingen tegn til at prisutviklingen vil stoppe opp.

Konsekvensen av at prosjektene ikke er kompensert tilsvarende den ekstraordinære prisøkning er at det blir utfordringer med å gjennomføre prosjektene innenfor gitte styrings- og kostnadsrammer. Det kan derfor bli behov for å øke prosjektenes rammer, eller kutte i prosjekters omfang og ytelse. Videre kan det være nødvendig å utsette eller kansellere gjennomføring av enkeltprosjekter, for å finansiere merbehov i andre prosjekter. Regjeringen vil i så fall komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Pågående EBA-prosjekter – status og fremdrift

Blåtind – utvikling skyte- og øvingsfelt

Ved Stortingets behandling av Innst. 270 S (2021–2022) til Prop. 78 S (2021–2022) ble det blant annet besluttet å igangsette en utvikling av Akkasæter i Blåtind skytefelt i Indre Troms.

Hensikten med prosjektet er å understøtte utvikling av og tilrettelegge for alliert trening og øving i forsvarssektorens skyte- og øvingsfelt i Indre Troms. Med bedre fasiliteter i Blåtind skytefelt vil tilgjengeligheten, og dermed kapasiteten i forsvarssektorens totale skyte- og øvingsfelt i Indre Troms, økes, både for nasjonale og allierte styrker.

Prosjektet omfatter infrastruktur, forpleining, velferd og sykestue, i tillegg til forlegninger ved Akkasæter i Blåtind skytefelt. Det vil bli anskaffet både midlertidige og permanente forlegninger i prosjektet innenfor tilgjengelig økonomisk ramme. Prosjektet er planlagt fullført i 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 421 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Eggemoen – nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon

Prosjektet for nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon på Eggemoen ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018). Ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2019–2020) til Prop. 1 S (2019–2020) ble prosjektets kostnadsramme og omfang endret.

Prosjektet omfatter et administrasjonsbygg, nytt teknisk bygg, etablering av ny teknisk infrastruktur for antenner og tiltak for å ivareta grunnsikringen av objektet. Hensikten med prosjektet er å utvide og oppgradere satellittstasjonen, som er viktig for å opprettholde Forsvarets operative evne.

De fleste bygningsmessige tiltakene ble ferdigstilt sommeren 2022, og videre følger funksjonstesting og prøvedrift. Enkelte arbeider er avhengig av fremdriften i et tilhørende materiellprosjekt, og disse arbeidene planlegges gjennomført i 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 315 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes – fasiliteter for maritime patruljefly

Prosjektet for fasiliteter for P-8 maritime patruljefly ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). På grunn av risiko for uønsket turbulens, var det nødvendig å flytte fasilitetene lenger sørover enn den opprinnelig planlagte lokaliseringen, og ved Stortingets behandling av Innst. 339 S (2019–2020) til Prop. 78 S (2019–2020) ble prosjektets kostnadsramme økt.

Byggeprosjektet omfatter etablering av en hangar med plass for tre P-8, der to plasser er knyttet til vedlikehold og én plass til vask av flyene. Videre inneholder prosjektet administrative fasiliteter, verkstedfasiliteter for P-8 samt teknisk lager og verksted- og lagerfasiliteter for bakkeutstyr og redningsutstyr. Det skal også etableres oppstillingsplasser for P-8, plattform for lasting av ammunisjon og utendørs spyleanlegg for flyene.

Grunnentreprisen og bygg for høyspent- og reservekraft ble ferdigstilt i 2021. Entreprisene for bygg og utomhus ble kontrahert sommeren 2021, og arbeidene pågår. Prosjektet er forsinket, og det er per i dag vurdert at overlevering kan skje høsten 2024.

Det har vært nødvendig å benytte hoveddelen av usikkerhetsavsetningen i prosjektet, og prosjektet er kostnadsmessig presset. Årsaken er i hovedsak at forberedelsen av tomten har et større omfang enn det som tidligere ble lagt til grunn, og at tilbudet som ble mottatt for byggearbeidene viste at det var behov for større omfang av arbeider enn det som lå i tilbudsgrunnlaget. I tillegg har det vært en betydelig uforutsett prisstigning i markedet.

Prosjektet er fremdeles innenfor prisjustert kostnadsramme på 2 566 mill. kroner inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Forsvarsdepartementet fikk 4. april 2022 levert en rapport av den ekstern gjennomgangen av utbyggingen på Evenes. Dette er omtalt i teksten om Investeringsprogrammet for utbygging av Evenes flystasjon på side 79.

Evenes – fornyelse og oppgradering av infrastruktur

Prosjektet for fornyelse og oppgradering av infrastruktur på Evenes flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Prosjektet omfatter oppgradering og økning av kapasiteten innenfor alle infrastrukturområder ved Evenes flystasjon. Tiltakene omfatter blant annet etablering av ny høyspent kraftforsyning, ny strømforsyning, nytt reservekraftanlegg, nye rør for vann og avløp, fjernvarme-/kjølerør, oppgradering av IKT-infrastrukturen på hele basen og ny adkomstvei fra administrativt område til det nye MPA-området sørvest på basen. Prosjektet har grensesnitt mot infrastruktur utendørs i prosjektet for fasiliteter for maritime patruljefly.

Det planlegges at alle delprosjektene vil bli ferdigstilt innen utgangen av 2022. Avtalt overlevering til drift er planlagt sommeren 2023 og terminering våren 2024.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 767 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes – sykestue, velferd og idrett

Prosjektet for sykestue, velferd og idrett på Evenes ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2019–2020) til Prop. 1 S (2019–2020).

Prosjektet omfatter etablering av et samlet bygg for funksjonene velferdstjeneste, undervisning, prestetjeneste, idrett, kantine og tillitsvalgtordning. Prosjektet omfatter også fasiliteter for basehelsetjenesten ved Evenes gjennom etablering av sykestue med direkte tilknytning til velferdsbygget.

Bygget er under utførelse, og planlegges ferdigstilt og overlevert innen utgangen av 2022. Terminering av prosjektet er planlagt sommeren 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 354 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – oppgradere infrastruktur og utfase fossilt brensel

Prosjektet for oppgradering av infrastruktur og utfasing av fossilt brensel på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Prosjektet omfatter tiltak innenfor høyspent og lavspent elektro, utskifting av vannledninger og etablering av grøfter med el-kabler og rør til fjernvarme og fjernkjøling. Forurensede masser fra grøfter leveres til godkjent mottak. Videre omfatter prosjektet utfasing av fossilt brensel ved at oljetanker og oljekjeler fjernes og erstattes med fjernvarme og fjernkjøling fra en ny energisentral basert på sjøvarme.

Entreprenører er kontrahert på infrastrukturdelen og avrop gjøres fortløpende. Energisentralen er ferdigstilt, og prosjektet ferdigstilles etappevis og fortløpende. Resterende del av infrastrukturprosjektet er planlagt ferdigstilt innen utgangen av 2023 med terminering sommeren 2024.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 723 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – vedlikeholdsfasilitet for nye ubåter med kaianlegg

Prosjektet for vedlikeholdsfasilitet for nye ubåter med tilhørende kaianlegg på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Byggeprosjektet omfatter etablering av et bygg med to vedlikeholdshaller med tilhørende verksted og lager, et administrasjonsbygg med kontor og møterom, et kaianlegg og utomhusanlegg. Kaianlegget inkluderer skipsheis og kaihus for klargjøring av ubåtene før tokt. Utomhusanleggene omfatter transportsystem for ubåtene og infrastruktur.

Prosjektering av kai vil ferdigstilles i 2023 og sendes ut på anbud. Prosjektering av bygningsmassen vil pågå i hele 2023. Prosjektets fremdrift tilpasses leveransen av nye ubåter.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 3 632 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – oppgradere utrustningskai

Prosjektet for oppgradering av utrustningskai på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019).

Prosjektet omfatter oppgradering av utrustningskaia og punktvis utdyping av sjøbunnen for å oppnå nødvendig seilingsdybde. Eksisterende omformerstasjon oppgraderes og nytt omformeranlegg for landstrøm etableres. Prosjektet omfatter også to nye kaihus med punkter for tilknytning til blant annet vann, avløp og landstrøm. Videre gjennomføres nødvendige tiltak for sikkerhet rundt kaia.

Arbeidene i prosjektet pågår, og prosjektet er planlagt ferdigstilt sommeren 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 247 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Porsangmoen – boliger og forlegninger

Prosjektet for boliger og forlegninger på Porsangmoen ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021).

Prosjektet omfattet kjøp av 19 boliger og bygging av 72 nye befalskvarter. Boligene er planlagt i Lakselv sentrum og kvarterene i det eksisterende boligområdet utenfor leiren. Videre omfatter prosjektet bygging av en ny mannskapsforlegning for 192 vernepliktige i seksmannsrom med bad i tilknytning til hvert rom.

Det var byggestart for kvarter og mannskapsforlenging i august 2021, som planlegges overlevert til bruker ved utgangen av 2022. Kjøp av boliger forventes overlevert til bruker ved utgangen av 2023. Terminering av prosjektet er planlagt sommeren 2024. For å kunne gjennomføre prosjektet innenfor kostnadsrammen, er det nødvendig å se nærmere på om antall boliger i prosjektet må reduseres.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 378 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Porsangmoen – EBA for materiell

Stortinget vedtok prosjektet for EBA for materiell på Porsangmoen ved behandlingen av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022). Hensikten med prosjektet er å få nok garasjer, kunne gjennomføre opplæring og vedlikeholde materiellet til Kavaleribataljonen på Porsangmoen. Prosjektet omfatter to flerbrukshaller, som er varme garasjer med areal for undervisning, troppslager og lager for personlig bekledning og utrustning. Det skal også etableres et kontorbygg med rom for undervisning av soldatene, et returpunkt med miljøstasjon og vaskefasiliteter, samt en ny løftebukk i Porsanger tekniske verksted.

Det planlegges signering av entrepriser i løpet av høsten 2022 og første kvartal 2023, med påfølgende bygge- og anleggsarbeider i 2023 og 2024. Alle tiltakene er planlagt å være ferdige i 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 373 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Værnes – infrastruktur

Stortinget vedtok prosjektet for infrastruktur i Værnes garnison ved behandlingen av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022). Infrastrukturen i Værnes garnison ble etablert på 1950-tallet for å dekke behovene til tidligere Værnes flystasjon. Prosjektet skal modernisere og tilpasse eksisterende infrastruktur, samt etablere ny infrastruktur i garnisonen i samsvar med behov for utbygging, samt krav i lov og forskrift.

Signering av hovedentreprise er planlagt tidlig i 2023, med påfølgende bygge- og anleggsarbeider. Prosjektet er planlagt å stå ferdig innen utgangen av 2024.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 291 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Værnes – forsyningsbygg

Prosjektet for forsyningsbygg på Værnes ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2019–2020) til Prop. 1 S (2019–2020).

Det nye forsyningsbygget på Værnes vil legge til rette for en fremtidsrettet effektiv logistikktjeneste som støtter opp under den operative virksomheten i hele regionen. Det nye forsyningsbygget skal blant annet inneholde forsyningslager, depoter og administrasjonslokaler.

Prosjektet ble overlevert i mai 2022, og det gjennomføres prøvedrift. Prosjektet er planlagt terminert sommeren 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 356 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – ytre perimeter

Prosjektet for etablering av ytre perimeter ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017). Prosjektet omfatter tiltak for nødvendig grunnsikring på basen i form av forsterking av ytre perimeter, inkludert hindring av personell og kjøretøyer, overvåkingssystem for deteksjon og verifikasjon, samt nytt adgangskontrollområde for effektiv og sikker kontroll. Arbeidene gjennomføres i fem faser, der fire av fasene er ferdigstilt og overlevert. Fase fem har avhengighet til ny hovedvakt og til utvikling i området mellom tidligere Hårberg skole og Kleivhaugen. Endret trase for ytre perimeter sør for Hårberg skole har medført omregulering av tidligere landbruksareal, og det er avdekket at det er behov for oppfølging av kulturminner.

Det er gjennomført en ny usikkerhetsanalyse i prosjektet, og det vurderes nå at hele prosjektets omfang ikke kan gjennomføres innenfor gjeldende kostnadsramme. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag om å redusere prosjektets omfang eller å øke prosjektets kostnadsramme.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 529 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – nye hangarer for F-35

Prosjektet for nye hangarer for F-35 ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer bygging av tolv hangarer, hver med plass til to F-35 kampfly, og med en robust konstruksjon som gir tilstrekkelig beskyttelse mot inntrengning og ytre påvirkning. Hver hangar har rom og utstyr for klargjøring av flyene før oppdrag.

Alle hangarene er ferdige og overlevert. I 2022 pågår arbeid med ferdigstillelse, sluttoppgjør og prøvedrift på tank- og prosessanlegget i hangarene. Prosjektet er planlagt terminert i første halvår 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 456 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – støyreduserende tiltak utenfor baseområdet

Prosjektet for gjennomføring av tiltak for å redusere støykonsekvensene for bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål utenfor baseområdet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer å tilby innløsning av bygninger med støyømfintlig bruksformål i rød støysone, og å gjennomføre støyreduserende tiltak på bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål i gul støysone innen utgangen av 2019, i henhold til reguleringsplanens bestemmelser for Ørland flystasjon. I tillegg skal eventuell bygningsmasse som innløses i rød støysone avhendes, sikres eller rives.

Alt av støytiltak er nå utført innenfor reguleringsplanens bestemmelser. I rød støysone er nå alle innløsninger utført. For delprosjekt avhending, rivning og sikring pågår arbeidet, og dette vil fortsette i 2023. Planen er at alle bygg skal være revet i 2023, unntatt 44 vernede bygg, der det vil søkes dispensasjon om enten flytting eller rivning. Arbeidet med avhending, rivning og sikring planlegges ferdigstilt i løpet av 2024.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 422 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader

Ørland – tilpasning Hårberg skole og nytt idrettsbygg

Prosjektet for tilpasning av tidligere Hårberg skole og nytt idrettsbygg på Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet omfatter gjenbruk av bygningene ved den gamle Hårberg skole og bygging av nytt idrettsbygg i tilknytning til denne. Velferdsbygget skal inneholde funksjoner som kantine, møterom, areal for prest og aktiviteter i forbindelse med religion og livssyn samt kontorfasiliteter. Idrettsbygget skal inneholde areal for hallidrett, styrketrening og trening av utholdenhet. Det skal også være våtrom, garderober, resepsjon og lager for utstyr.

Både idrettsbygget og velferdsbygget ble overlevert til bruker i 2021. Prosjektet var planlagt terminert i 2022, men på grunn av noen utestående leveranser er det nå planlagt å terminere prosjektet første halvår 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 293 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – forsyningsbygg

Prosjektet for forsyningsbygg på Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Det nye forsyningsbygget er etablert i forlengelsen av det allerede ferdigbygde forsyningslageret til F-35, og skal blant annet inneholde forsyningslager for intendantur, depoter og administrasjonslokale for den økte bemanningen ved flystasjonen.

Prosjektet ble overlevert til bruker i april 2021. Prosjektet var planlagt terminert i 2022, men på grunn av noen utestående leveranser er det nå planlagt å terminere prosjektet første halvår 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 239 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – oppgradering av taksebanene Y og A4-A7

Prosjektet for oppgradering av taksebanene Y og A4-A7 ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 339 S (2019–2020) til Prop. 78 S (2019–2020).

Prosjektet omfatter utskifting av asfaltdekke på taksebanene Y og A4-A7 med etablering av ny lyssetting langs taksebanene. Samtidig vil man rette opp et avvik på eksisterende tverrfall for vannavrenning på taksebane Y, og etablere et nytt betongfundament for flytting av det mobile bremsewiresystemet (Runway arresting gear, RAG) ut av sikkerhetssonen langs taksebane Y. I tillegg skal prosjektet utvide den effektive banebredden til taksebane Y og øke bæreevnen på sikkerhetsområdet langs taksebanen til å møte NATO-kravene til nødrullebane/reserverullebane.

Ferdigstillelse av prosjektet og overlevering til bruker er planlagt innen utgangen av 2022. I 2023 planlegges sluttoppgjør og terminering av prosjektet.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 636 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – utbedring av hovedrullebane

Prosjektet for utbedring av hovedrullebanen på Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021).

Prosjektet omfatter utskifting av masser for å lukke avvik på bæreevnen i sikkerhetsområdet langs den opprinnelige delen av hovedrullebanen. Det er også nødvendig å fornye banedekket på denne delen av rullebanen. Skadet asfaltlag blir frest bort, og det blir lagt nye asfaltlag. I hele rullebanelengden blir det gjennomført tiltak for å utvide baneskuldrene.

I Prop. 123 S (2020–2021) ble det informert om at Luftfartstilsynet har gitt foreløpig sertifisering av hovedrullebanen for fly kode 4C (tilsvarende Boeing 737 e.l.) med pålegg om å lukke avvik på sikkerhetsområdet innen 1. januar 2023. Luftfartstilsynet har nå forlenget denne fristen til 1. januar 2024. Opprinnelig var det planlagt å starte arbeidene på byggeplass i første kvartal 2023 og overlevering til drift i 2024. Det er nå gjennomført en ny usikkerhetsanalyse i prosjektet, og det er risiko for at prosjektets kostnadsramme ikke er tilstrekkelig for å gjennomføre de nødvendige tiltakene. Dette vil bli utredet nærmere. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å informere om eventuelle konsekvenser for ferdigstilling, endring av omfang i prosjektet eller forslag om ny kostnadsramme.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 512 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Prosjekter som er avsluttet

Evenes – beskyttelse og sikring av basen

Prosjektet for beskyttelse og sikring av Evenes flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Prosjektet omfatter en rekke tiltak som samlet skal utgjøre et balansert og helhetlig sikringskonsept for Evenes flystasjon. Det ytre området rundt basen og eksisterende adkomstområder er oppgradert. Videre er det etablert overvåkingssystem, nytt vaktbygg samt porter, bommer og sperringer samt nytt post- og varemottak.

Prosjektet planlegges terminert innen utgangen av 2022. Prosjektet har en forventet sluttkostnad på 476 mill. kroner, som er over gjeldende kostnadsramme på 466 mill. kroner. Årsaken er økte kostnader som følge av pålegg om prøvetaking og fjerning av infiserte masser, merkostnader på grunn av behov for å endre perimetertrase, samt økt andel generelle kostnader på grunn av lengre gjennomføringstid og generell prisstigning i byggebransjen.

Evenes – fasiliteter for NATOs kampflyberedskap

Prosjektet for fasiliteter for NATOs kampflyberedskap (QRA) ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet omfatter tilpasning og oppgradering av kampflyhangarer, som skal benyttes til F-35 på QRA-beredskap. Videre er hangar H2 tilpasset, og det er bygd et vakt- og beredskapsbygg med tilhørende forlegning. Det er også etablert et oppfangingssystem for kampfly på rullebanen (Runway Arresting gear, RAG).

Prosjektet ble terminert i 2022 med sluttkostnad innenfor prosjektets prisjusterte kostnadsramme på 227 mill. kroner.

Evenes – nye befalsforlegninger

Prosjektet for nye befalsforlegninger på Evenes ble igangsatt etter Stortingets behandling av Innst. 7 S (2018–2019) til Prop. 1 S (2018–2019). Utbyggingen på Evenes flystasjon innebærer at forlegningskapasiteten for befal må økes for å dekke det totale behovet. Prosjektet omfatter etablering av 94 kvarter fordelt på to forlegningsbygg.

Prosjektet ble overlevert i 2021, sluttoppgjør er foretatt i 2022 og terminering planlegges høsten 2022. Prosjektet er fullført med sluttkostnad innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme på 236 mill. kroner.

Værnes – lager og forsyning av flydrivstoff

Prosjektet for lager og forsyning av flydrivstoff på Værnes ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2018–2019) til Prop. 1 S (2018–2019) ble prosjektets kostnadsramme endret.

Prosjektet omfatter etablering av tanker for flydrivstoff på en kai i Muruvik i Malvik kommune. I tillegg til tanker plassert i et oppsamlingsbasseng, omfatter prosjektet teknisk bygg med lager, verksted, pumper og reservekraft samt et kaikontor og ledning for drivstoff fra anlegget og inn til Værnes.

Prosjektet ble overlevert til bruker i 2021, og prosjektet termineres høsten 2022. Prosjektet er fullført med sluttkostnad innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme på 363 mill. kroner.

Ørland – hovedrullebane

Prosjektet for forlengelse av hovedrullebanen ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015–2016). Prosjektet innebærer en 286 meters forlengelse av hovedrullebane og parallellrullebane ved Ørland flystasjon. Selve rullebanen ble tatt i bruk i 2017.

Prosjektet er i hovedsak fullført, men enkelte restarbeider fullføres høsten 2022. Prosjektet planlegges terminert høsten 2022 innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme på 788 mill. kroner.

Ørland – støytiltak Forsvarets bygg på flystasjonen

Prosjektet for gjennomføring av støytiltak på Forsvarets egen bygningsmasse på Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer å gjennomføre støyreduserende tiltak i henhold til reguleringsplanbestemmelsene og arbeidsmiljøloven på eksisterende bygningsmasse, som skal videreføres i forbindelse med etableringen av Ørland flystasjon som Forsvarets kampflybase. Støytiltak på egen bygningsmasse startet i 2017 og prosjektet planlegges terminert høsten 2022 med sluttkostnad innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme på 238 mill. kroner.

Til informasjon

Investeringsprogrammet for utbygging av Evenes flystasjon

Stortinget vedtok gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) og Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) etablering av Evenes flystasjon som fremskutt operasjonsbase for de nye kampflyene og som base for de nye maritime patruljeflyene.

I løpet av 2017/2018 ble det gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) for utbyggingen av Evenes flystasjon. KVUen for Program Evenes ble ekstern kvalitetssikret (KS1) i samsvar med Finansdepartementets retningslinjer for store statlige investeringer. Programmets kostnadsramme (P85) og forventningsverdi (P50) ble satt til hhv. 5 220 mill. kroner og 4 553 mill. kroner omregnet til 2021 kroner.

Stortinget har deretter gjennom de årlige budsjett- og investeringsproposisjonene blitt informert om gjennomføringen av hele programmet og om enkeltprosjekter med kostnadsramme over 200 mill. kroner.

Stortinget godkjente gjennom behandlingen av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019) utbygging av fasiliteter for de maritime patruljeflyene på Evenes. Prosjektet ble eksternt kvalitetssikret (KS2) i samsvar med statens retningslinjer. Imidlertid viste det seg at den godkjent plasseringen av hangaren skapte for mye turbulens mot rullebanen ved landing fra sør. Det ble gjennomført en ny analyse av situasjonen for å finne løsninger på utfordringen. Ny lokalisering og utforming ble foreslått, og denne ble godkjent av Luftfartstilsynet i februar 2020. Gjennom behandlingen av Innst. 339 S (2019–2020) til Prop. 78 S (2019–2020) godkjente Stortinget en økning av kostnadsrammen for prosjektet basert på ny lokaliseringen av fasilitetene. Merkostnadene på grunn av endret lokalisering på 393 mill. kroner bandt opp ca. 2/3 av usikkerhetsavsetningen for utbyggingen på Evenes, og reduserte handlingsrommet for eventuelle fremtidige kostnadsøkninger i utbyggingen sett opp mot departementets kostnadsramme på 5 220 mill. kroner.

Program Evenes består nå av 27 enkeltprosjekter, og per juli 2022 er elleve prosjekter ferdigstilt eller terminert. I løpet av høsten 2021 ble det med bakgrunn i økte kostnader i byggebransjen identifisert utfordringer i sju av de større utbyggingsprosjektene på Evenes. Kostnadsutviklingen utfordret Forsvarsdepartementets totale avsetning for gjennomføring av utbyggingen av Evenes flystasjon i tråd med KVU.

Forsvarsministeren besluttet derfor, slik Stortinget ble orientert om gjennom Meld. St. 10 (2021–2022), å gjennomføre en ekstern gjennomgang av utbyggingen på Evenes. Ekstern kvalitetssikrer leverte sin rapport 4. april 2022. Hensikten med kvalitetssikringen var å gjennomgå kostnadene i enkeltprosjektene som inngår i programmet, som ble etablert etter gjennomført konseptvalgutredning i 2018, og identifisere gjenstående usikkerhet.

Analysen viser at utbyggingsprogrammet har vært utsatt for en betydelig kostnadsøkning fra 2020 til 2021, både knyttet til materialer og til entreprenørenes prissetting i utlyste konkurranser. Statistisk sentralbyrås byggekostnadsindeks viser at kostnadene har økt vesentlig det siste året. I tillegg er det identifisert uteglemte forhold i utbyggingen, samt endret løsning og ambisjon som har medført kostnadsøkninger i sju prosjekter.

Ekstern kvalitetssikrer viser til et spenn i usikkerhetsanalysen og hva som gjenstår av investeringsbehov basert på KVU kontra hvilke ambisjonsøkninger Stortinget har vedtatt underveis, samt mulige tilleggsbehov. Ekstern kvalitetssikrer har kostnadsberegnet den opprinnelige KVU-porteføljen, hva som må til for å nå økt ambisjon i Prop. 14 S (2020–2021), samt mulige tilleggsbehov. Beregningene på forventet kostnad (P50) er henholdsvis estimert til 6 500 mill. og 7 960 mill. 2021-kroner. Tilsvarende anslag for en kostnad det er 85 prosent sannsynlighet at utbyggingen kan gjennomføres innenfor (P85) er hhv. 6 810 mill. og 8 410 mill. 2021-kroner.

Forsvarsdepartementet har i tillegg igangsatt en ny risiko- og sårbarhetsanalyse, i samarbeid med Avinor AS og flyselskapene, for å vurdere om de tiltakene som er igangsatt med tanke på støy fra F-35 er tilstrekkelige for å sikre passasjerer, ansatte og besøkende til lufthavnen. Basert på innspill fra Avinor AS og Evenes kommune har ekstern kvalitetssikrer identifisert en mulig kostnad på opp mot 450 mill. kroner for slike tiltak. Dette beløpet er inkludert i de tidligere oppgitte kostnadsestimatene fra ekstern kvalitetssikrer. Den pågående risiko- og sårbarhetsanalysen vil identifisere om disse tiltakene er strengt nødvendige og en konsekvens av F-35-aktiviten eller ikke.

Investeringsprogrammet for sikring av skjermingsverdige objekter

Forsvarsdepartementet gjennomfører et landsomfattende investeringsprogram (SVO-programmet) for å få tilfredsstillende sikring av skjermingsverdige objekter i Forsvaret. Programmet består av en rekke prosjekter som er planlagt per sted eller landsdel hvor det var identifisert manglende grunnsikring av skjermingsverdige objekter. I programmet gjennomføres fysisk sikring av objektene, som barrierer, deteksjon og verifikasjon.

Prosjektene igangsettes av Forsvarsdepartementet innenfor fullmakten til å starte opp og gjennomføre EBA-prosjekter med en kostnadsramme under 200 mill. kroner. Forsvarsdepartementet sendte oppdrag til Forsvarsbygg om å starte planleggingen i november 2016, og det ble i 2017 satt av 450 mill. kroner til SVO-programmet. Rammen er i dag 486 mill. 2023-kroner. Forsvaret er gitt ansvaret som prosjekteier for SVO-prosjektene.

Forsvaret har rapportert til departementet at det er god kontroll på porteføljen og god oversikt over forestående anskaffelser. Ekstraordinær prisstigning i byggenæringen og problemer med leveranser på grunn av verdensituasjonen kan imidlertid fortsatt gi negativ påvirkning på prisnivå og leveringstid. Det er derfor fremdeles usikkerhet knyttet til løsninger og leverandørmarked, og dermed kostnad og tidspunkt for ferdigstillelse.

Basert på informasjon fra Forsvaret pr. 30. april 2022 er prognosen at ved utgangen av 2022 vil om lag 88 prosent av skjermingsverdige objekter være tilfredsstillende fysisk sikret. Det anses fremdeles sannsynlig at programmet kan gjennomføres innenfor avsatt ramme og innen utgangen av 2023, slik Stortinget tidligere er informert om.

Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 01 Driftsinntekter

Posten omfatter inntekter knyttet til blant annet forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens EBA samt oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter, med tilsvarende utgifter på kap. 1710, post 01.

Posten foreslås økt nominelt med 262,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2022. Den foreslåtte økningen skyldes blant annet prisjustering av inntekter fra Forsvaret og en økning i inntektene knyttet til dyrere strømutgifter som betales av Forsvarsbygg og faktureres Forsvaret.

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. For 2023 foreslås inntektskravet økt til 557 mill. kroner som følge av at det i 2023 er lagt til grunn avhending av arealer ved Bodø flystasjon gjennom salg til Avinor, og inntektskravet heves derfor til forventet realisering i 2023. Inntekten for avhending av disse arealene vil i sin helhet tilfalle statskassen.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet har om lag 800 årsverk, med styret som instituttets øverste organ. Styret er ansvarlig for instituttets virksomhet overfor Forsvarsdepartementet (FD). FFI omsatte i 2021 for ca. 1,15 mrd. kroner, og basisfinansieringen utgjorde 17,6 prosent av dette. Det ble i 2021 gjennomført 174 prosjekter og 234 oppdrag med varierende varighet. Instituttet leverer forskning, utvikling og innovasjon til hele forsvarssektoren, og utfører oppdrag etter kapasitet også for andre totalforsvars- og beredskapsaktører utenfor forsvarssektoren.

FFI er den største forsknings- og utviklingsleverandøren innenfor anvendt militærteknologi i forsvarssektoren. FFIs rolle er todelt. Den ene består av å være FDs strategiske rådgiver i utforming, planlegging og forvaltning av forsvarspolitikken. Den andre er å ta frem forskning og utvikling (FoU) og understøtte innovasjon, som bidrar til en bærekraftig operativ evne innenfor både gjeldende og fremtidige sikkerhetspolitiske forutsetninger. Dette innebærer et stort militærteknologisk og realfaglig fokus, blant annet brukt for risikoreduserende tiltak i materiellanskaffelser, og teknologisk innovasjon i tett samarbeid med operative miljøer og industriaktører.

FFI er en viktig bidragsyter for sektoren i internasjonalt FoU-samarbeid, både når det gjelder forvaltning av internasjonale forskningssamarbeid, og som representant for norske forsvarspolitiske interesser. Dette skjer gjennom rammen av NATO og i økende grad gjennom EU, herunder særlig gjennom det europeiske forsvarsfondet (EDF). EDF-deltakelsen gjør at norsk forsvarsforskning kan bidra til kostnadseffektive og relevante operative løsninger, med bidrag fra både akademia, instituttsektor og industri.

Som sektorens største FoU-leverandør har FFI et spesielt ansvar for å stimulere til synergieffekter og utveksling av kompetanse mellom sivile og militære, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og industri. I tillegg til egen FoU skal FFI derfor bidra til at sektoren kan nyttiggjøre seg av resultater fra andre forskningsmiljøer og relevant industri.

I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning er det utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall og kommentarer til FFIs regnskapstall for 2019, 2020 og 2021, og budsjettall for 2022, jf. vedlegg 3 til denne proposisjonen.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets Forskningsinstitutt

Tilskuddet til FFI består av basisfinansiering, samt tilskudd til hav- og miljøkartlegging, identifikasjonslaboratorium og tverrfaglig forskning på personell og kompetanse i forsvarssektoren. Basisfinansieringen bidrar til å opprettholde FFIs grunnforskning, som er en forutsetning for å utvikle og bevare kompetanse som brukes til kundefinansierte oppdrag på høyere teknologisk modenhetsskala.

Regjeringen foreslår en basisfinansiering av FFI for 2023 på 252,0 mill. kroner. Den nominelle økningen sammenliknet med 2022 er 2,2 mill. kroner. Endringer i rammen på kap. 1716 er knyttet til reduserte reiseutgifter med 3,5 mill. kroner som følge av endrede reisevaner i statlige virksomheter. Bevilgningen under posten er videre redusert med 1,4 mill. kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, som nærmere omtalt i innledningen til kap. 6. I tillegg styrkes posten til forsvarssektorens fagressurser innenfor CBRN-vern og eksplosivrydding iht. gjeldende opptrappingsplan.

Kap. 1720 Forsvaret

Budsjettkapitlet dekker bevilgning til drift av Forsvaret, ekskl. Etterretningstjenesten. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Forsvaret med 3 298,8 mill. kroner. Se nærmere omtale av forslagene under postene.

Forsvaret er et avgjørende virkemiddel for å ivareta norsk sikkerhet og verne om norske interesser og verdier. Gjennom å bygge egen operativ evne og understøtte totalforsvaret og allierte, bidrar Forsvaret til å oppnå balansen i det norske forsvarskonseptet. Gjennom beredskap, operasjoner og samvirke med allierte, bidrar Forsvaret til å beskytte befolkningens trygghet og velferd og til å hindre væpnet konflikt og trusler mot vår og alliert sikkerhet. Dette gjøres ved å løse de ni oppgavene fastsatt av Stortinget, se nærmere omtale i del I, 1 Mål og ansvarsområde for forsvarssektoren.

Forsvaret er organisert i ulike driftsenheter i tråd med styrkestruktur vedtatt av Stortinget (se tekstboks under for de ulike enhetene).

Status i Forsvaret

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) ble det lagt til grunn et økt ambisjonsnivå for Forsvarets operative evne, i tillegg til omfattende langsiktige endringer av Forsvarets organisasjon og struktur. Målet i langtidsplanperioden er å styrke beredskapen gjennom økt reaksjonsevne og operasjonsutholdenhet, og å styrke evne til daglige operasjoner, samvirke og etterretning. Samtidig innebærer strukturutviklingen i Forsvaret omfattende investeringer i materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA), i tillegg til en betydelig økning av personell. På bakgrunn av Russlands invasjon av Ukraina økte regjeringen sine ambisjoner ytterligere for Forsvarets beredskap og tilstedeværelse med daglige operasjoner gjennom satsingen beskrevet i Prop. 78 S (2021–2022).

Rapportering av den nasjonale evnen i del I, 3 Status i sektoren viser resultatene som sektoren har tatt ut gjennom Forsvaret i 2021, og så langt i 2022, knyttet til økt beredskap og evne til operasjoner i krise og krig, økt evne til å samvirke med NATO, allierte, totalforsvaret, målrettede daglige operasjoner og situasjonsforståelse og den langsiktige videreutvikling av nasjonal evne i sektoren.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 3 294,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2022. Nedenfor følger endringene fra 2022 til 2023:

I 2023 foreslår regjeringen en rekke økninger av Forsvarets driftspost som vil bidra til å nå målsettinger i langtidsplanen knyttet til økt beredskap og evne til operasjoner i krise og krig, målrettede daglige operasjoner, økt evne til å samvirke med NATO, allierte og totalforsvaret, og en langsiktig videreutvikling av nasjonal evne.

De tekniske endringene som foreslås er i hovedsak knyttet til økt utgiftsramme som følge av tilsvarende endring i inntektskrav på kap. 4720, post 01.

Øvrige endringer øker kap. 1720, post 01, med 2 516,7 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke budsjettet for Forsvaret til tiltak i langtidsplanen og gjenanskaffelse av donert materiell til Ukraina, som vist i tabell 6.6. Tiltakene er nærmere beskrevet under omtalen av respektive driftsenheter i Forsvaret. De resterende endringene er i hovedsak knyttet til omprioritering fra materiellinvesteringer til drift. Omdisponeringen skal i hovedsak bidra til å unngå redusert aktivitet i Forsvaret i 2023 som følge av økte strøm- og drivstoffpriser, økte valutautgifter og forsinkelser i gevinstrealisering av effektiviseringen i Forsvaret. Sett i lys av den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen mener regjeringen det er viktig å legge til rette for daglige, nasjonale operasjoner og beredskap og evne til operasjoner i krise og krig.

Regjeringen foreslår å styrke Heimevernet gjennom å øke antallet i områdestrukturen fra 37 000 til 37 500, øke andelen av områdestrukturen som øver årlig fra 70 til 80 prosent samt styrke kurs og kompetanseheving i Heimevernet. For å styrke evnen til beredskap og tilstedeværelse foreslår regjeringen i tillegg å forsere planlagt oppbemanning fra 2024 til 2023 for Hæren, Sjøforsvaret, Heimevernet og Forsvarets spesialstyrker. Regjeringen foreslår videre i 2023 å øke elevtallene ved Forsvarets skoler.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 125,5 mill. kroner som følge av endrede jobbreisevaner etter pandemien. Videre foreslås bevilgningen redusert med 23,2 mill. kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, som nærmere omtalt i innledningen til kap. 6.

Tabellen under viser hvordan styrkingen i langtidsplanen fordeler seg i 2023 på ulike tiltak under forsvarssjefen ekskl. Etterretningstjenesten, jf. tabell 4.3 i del I, 4 Hovedprioriteringer og økonomiske rammer 2023. I tillegg inkluderer tabellen midler avsatt til deler av gjenanskaffelsen av materiell donert til Ukraina i 2022.

Forsvarsstaben og Forsvarets fellestjenester

Regjeringen foreslår å styrke bemanningen i 2023, og Forsvarsstaben og Forsvarets fellestjenester, ved Forsvarets sikkerhetsavdeling, styrkes derfor med et mindre antall årsverk for å understøtte oppbemanningen i operative avdelinger.

Langtidsplanen legger opp til innføring av ny godtgjøringsmodell for reservister basert på inntektskompensasjon fra 2023. Det er tatt høyde for implementering av ny godtgjøringsmodell for reserven inkludert Heimevernet. Midlene er avsatt i Forsvarsstaben og vil bli fordelt på et senere tidspunkt.

Forsvarets musikk

Forsvarets musikk består av fem profesjonelle korps. I tråd med Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) finansieres 40 prosent av de samlede utgiftene til fire av korpsene i Forsvarets musikk over Kulturdepartementets budsjett.

2021 var preget av pandemi, og for Forsvarets musikk førte dette til færre konserter enn normalt, og dermed lavere inntekter. Norsk militær tattoo ble gjennomført i september 2022. Dette arrangementet skjer hver partallsår, men arrangementet ble avlyst i 2020.

I mai 2021 la Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) frem en undersøkelse om arbeidsmiljø og helseprofil hos profesjonelle musikere i Norge, der blant annet musikere i Forsvarets musikk inngikk. FFI fant ikke store ulikheter i arbeidsmiljørelaterte skader/helseprofil når de sammenlignet sivile og militære orkestre. Derimot fant FFI store forskjeller i arbeidsmiljøet mellom de to orkesterkategoriene. Musikere i Forsvaret opplevde mer yrkesstress enn sine sivile kolleger. FFI pekte på nedbemanning, omorganisering, lønnsnivå, antallet arbeidstimer per uke og graden av kontroll over egen innsats som viktige årsaker. Forsvaret har igangsatt tiltak for å bedre situasjonen. Dette inkluderer blant annet bedre støyskjerming og fokus på ledelse, kommunikasjon og anerkjennelse.

Bevilgningen til Forsvarets musikk foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2022 justert med priskompensasjon. I Kulturdepartementets budsjettforslag for 2023 foreslås bevilgningen til korpsene videreført med 52,7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 323, post 22, i Kulturdepartementets Prop. 1 S (2022–2023).

Forsvarets museer

I 2021 ble en stortingsmelding om museer lansert, Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid. En av anbefalingene i meldingen var å overføre ansvaret for museumsvirksomheten i Forsvaret fra Forsvarsdepartementet til Kultur- og likestillingsdepartementet, og at de to departementene skulle danne en prosjektgruppe for å forberede denne overføringen, jf. kap. 10.1.1 i nevnte melding. Av Innst. 573 S (2020–2021) fremgår det at en samlet stortingskomité sluttet seg til den skisserte omleggingen. Prosjektgruppen påbegynte sitt arbeid i desember 2021. Prosjektgruppen skal etter planen fremme sine anbefalinger ved årsskiftet 2022/2023.

Forsvarets operative hovedkvarter

FOH vil fortsette arbeidet med å styrke NATOs evne til å planlegge og lede operasjoner i Norge og på alliansens maritime flanke. For Norge er det et mål at alliansen skal ha en tydeligere rolle i nord, samt få økt kompetanse og situasjonsforståelse for alliansens maritime flanke. Sjef FOH er tillagt ansvar for planlegging, ledelse og gjennomføring av fellesoperative øvelser og tilrettelegging for utenlandsk trening og øving i Norge.

Hæren

Regjeringen foreslår i 2023 å styrke bemanningen i Hæren ut over langtidsplanen ved å forsere deler av planlagt oppbemanning i 2024, primært i Brigade Nord og Finnmark landforsvar.

Hæren fortsetter videreutviklingen av Brigade Nord med vekt på evne til gjennomføring av taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme. Artilleribataljonen fortsetter oppbyggingen i henhold til plan for etableringen av kampluftvern og innføringen av nye artilleriskyts. Det vises til omtale under kap. 1760, post 45, om prosjekt 5447 Artillerisystem 155 mm.

Oppbyggingen av Porsanger bataljon med støtteelementer ved Garnisonen i Porsanger fortsetter. Avdelingene inngår som del av Finnmark landforsvar

Videre foreslås det å fortsette styrkingen av Hærens evne til å realisere vedtatt struktur slik at eksisterende materiell kan driftes parallelt med innføring av nytt materiell.

Forventet levetid på eksisterende løsning for Hærens kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (K2IS) er ved utgangen av 2023. Regjeringen foreslår derfor å anskaffe nødvendige K2IS systemer i 2023 for å videreføre Hærens evne til å ivareta kommando, kontinuerlig drift og operasjoner gjennom hele konfliktspekteret.

Videre foreslår regjeringen å opprettholde simulatorkapasiteten til øving og trening ved å oppdatere simulatormateriellet og kamptreningssenteret i Hæren. Dette vil bidra til å redusere behovet for bruk av skarp ammunisjon og annen materiellslitasje knyttet til øving og trening.

Utviklingen av en kadrebasert, tung ingeniørbataljon, og en kadrebasert militærpolitibataljon, med kapasitet til vertslandsstøtte og understøttelse av fellesoperasjoner, fortsetter i 2023. Avdelingene planlegges styrkeprodusert og satt opp av Hæren, og vil utgjøre felleselementer for hele Forsvaret.

Sjøforsvaret

Regjeringen foreslår i 2023 å styrke bemanningen i Sjøforsvaret ut over langtidsplanen ved å forsere planlagt oppbemanning i 2024 for å øke robustheten i operative besetninger og kompetanseproduksjonen i Sjøforsvaret.

Sjøforsvaret har en aldrende struktur, og vil på noe sikt gjennomgå store strukturendringer. I perioden fremover vil det være nødvendig å gjennomføre oppdateringer av fartøyene for å sikre operativ relevans og tilgjengelighet. Den aldrende strukturen medfører videre at Sjøforsvarets fartøy har et økende vedlikeholdsbehov.

I 2023 foreslår regjeringen derfor å øke bevilgningen til Forsvaret for gjennomføring av nødvendige tiltak knyttet til vedlikehold av FN-klassen, Alta-/Oksøy-klassen og ULA-klassen, slik at kapasitetene kan opprettholde teknisk tilgjengelighet, sikker drift og relevant operativ evne for resterende del av levetiden.

Luftforsvaret

Regjeringen foreslår å styrke bemanningen i Luftforsvaret i 2023 i tråd med langtidsplanen innenfor luftvern, baseforsvar og understøttelse av F-35.

Luftforsvaret fortsetter omstillingen med fornyelse på mange områder. Nytt materiell vil bidra til å ytterligere øke den operative evnen og beredskapen i Forsvaret. Kompetansen på drift av ny struktur er under oppbygging, og flere baser har stor aktivitet med etablering av infrastruktur og klargjøring for innfasing av materiellet. I sum vil dette gi et styrket og moderne luftforsvar.

I løpet av 2023 vil Norge etter planen ha mottatt 46 av i alt 52 nye kampfly. F-16 er tatt ut av operativ drift, men Luftforsvaret fortsetter arbeidet med å omskolere personellet. Nødvendig infrastruktur for F-35 er fortsatt under etablering og Luftforsvaret styrkes i 2023 for å ivareta videre innfasing, drift og økt aktivitet av flere nye kampfly.

Forsvarets kapasitet til maritim luftovervåkning skal videreføres i overgangen mellom utfasing av P-3 og innfasing av P-8. Regjeringen forslår å styrke Luftforsvaret for å sikre at kapasiteten på maritim luftovervåkning ivaretas og videreføres i 2023.

Luftforsvaret fortsetter innfasingen av de nye AW101 redningshelikoptrene. Planen er at alle helikoptre og baser skal være i full operativ drift i løpet av 2023.

Heimevernet

Regjeringen vil styrke HV på flere områder og foreslår en økt bevilgning til HV, for å øke den årlige andelen av områdestrukturen som øver fra 70 pst. til 80 prosent.

Regjeringen foreslår også en økt bevilgning for å øke antallet i HVs områdestruktur med 500 soldater og befal, som hever det totale antallet mannskaper fra 37 000 til 37 500 i områdestrukturen. I dette ligger også anskaffelse av personlig utstyr og våpen til de nye mannskapene. Økningen som er lagt til grunn for 2023 er basert på forsvarssjefens anbefaling om hva som er realistisk å få til det første året, samtidig som personellet må få nødvendig personlig utstyr, våpen og trening Regjeringen foreslår videre å styrke HV gjennom å forsere deler av planlagt oppbemanning i 2024 til 2023.

Regjeringen foreslår i tillegg en økt bevilgning til HV til kurs og kompetanseheving av befal, som skal understøtte økt øvingsaktivitet og mannskapsøkning.

Regjeringen legger til grunn et fortsatt høyt nivå på øving av innsatsstyrkene og hele områdestrukturen.

Kystvakten

Kystvakten viderefører en struktur på 15 fartøyer, med to-besetningsløsning. Kystvakten ivaretar også den nasjonale slepeberedskapen med to innleide fartøyer og fartøyer i Ytre Kystvakt. Kapasiteten gir god tilgjengelighet i hele det norske interesseområdet knyttet til suverenitetshevdelse, og utgjør en viktig søk- og redningsberedskap (SAR) for sjøfarende i norske havområder.

Det planlegges for mottak av første av i alt tre fartøyer i Jan Mayen-klassen ultimo 2022, og ytterligere ett fartøy i 2023. Fartøyklassen vil erstatte Nordkapp-klassen.

Forsvarets spesialstyrker

Arbeidet med å etablere en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG) i Forsvaret fortsetter i 2023. Regjeringen foreslår å styrke bemanningen i Forsvarets spesialstyrker ut over langtidsplanen ved å forsere planlagt oppbemanning i 2024 for å øke kapasiteten og redusere risikoen for samtidighetskonflikter, evnen til innsats, alliert mottak og samvirke i nord.

Relevante funksjonsområder styrkes, herunder kommando og kontroll av spesialstyrkene gjennom NORSOF HQ (Nasjonalt spesialoperasjonssenter), som vil øke den operative evnen til det taktiske ledelse nasjonalt og i rammen av NATO. Overordnet bidrar dette til å innfri NATOs kapabilitetskrav til Norge.

I tråd med Stortingets tidligere beslutninger fortsetter Forsvaret arbeidet med å videreutvikle og integrere Special Operations Aviation Squadron (SOAS – 339 skvadron) med Bell 412-helikoptre og Special Operations Air Task Group (SOATG) som del av Forsvarets spesialstyrker. Disse luftavdelingene vil gi spesialstyrkene økt operativ evne til å løse sine militære oppgaver både nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til at den øker spesialstyrkenes evne til å bistå politiet med relevante kontraterrorkapasiteter.

Cyberforsvaret

Cyberforsvaret vil fortsette arbeidet med å styrke evnen til å beskytte Forsvarets IKT, herunder videreutvikling av IKT-responsmiljøet (milCERT), og evnen til å forebygge, avdekke og håndtere uønskede digitale hendelser rettet mot Forsvarets IKT i fred, krise og krig.

Regjeringen fortsetter styrkingen av materielldriften i 2023 gjennom midler til effektforbedring materiell, som er den forsvarsspesifikke kostnadsveksten (utgiftsøkningen) til nytt materiell som innfases. Videre foreslår regjeringen å styrke Cyberforsvarets evne til å støtte Forsvarets operasjoner, blant annet gjennom å øke bemanningen til Cybersikkerhetssenteret.

Cyberforsvaret skal prioritere arbeidet med å fornye Forsvarets IKT og innrettes fremover mot oppgaver kun Forsvaret kan løse. Strategisk samarbeid med NATO, allierte, næringslivet og andre statlige virksomheter utvikles videre for å legge til rette for raskere implementering av nye teknologiske muligheter.

Forsvarets logistikkorganisasjon

FLO viderefører arbeidet med å redusere etterslep på vedlikehold, reservedelsbeholdninger og beredskapslagre. For å øke forsyningsberedskapen i Forsvarets operative avdelinger foreslår regjeringen å styrke oppbyggingen i 2023. Styrkingen gjelder i hovedsak anskaffelse av ammunisjon, men også noe materiell innenfor øvrige klasser.

Videre foreslår regjeringen å styrke FLOs evne til å understøtte Forsvarets stående styrker gjennom økt bemanning innenfor blant annet logistikkledelse.

Gjenanskaffelse av materiell donert til Ukraina blir prioritert for å opprettholde Forsvarets operative evne og nasjonale beredskap. Gjenanskaffelsen av donert materiell gjøres dels av FLO og dels av Forsvarsmateriell.

Gjennom videre strategisk samarbeid med forsvarsindustrien vil det vurderes om vedlikeholdsvirksomheten skal effektiviseres ytterligere på de områder der dette er hensiktsmessig.

Arbeidet med strategiske beredskapsavtaler med norsk næringsliv for å gi Forsvaret tilgang på nødvendige logistikkressurser i fred, krise og krig, fortsetter og utvikles videre. Det skal i denne sammenhengen legges særlig vekt på at avtalene gir Forsvaret sikker vare- og tjenesteyting i hele konfliktspekteret.

Denne regjeringen legger vekt på at innkjøp gjøres lokalt der dette er hensiktsmessig, blant annet sett opp mot rammeavtaler, innkjøpsbestemmelsene og hensynet til beredskap og leveringssikkerhet.

Regjeringen viderefører evnen til alliert mottak gjennom å foreslå inndekning for økte programutgifter knyttet til Marine Corps Prepositioning Program–Norway (MCPP-N) i 2023. Programmet er en avtale mellom Norge og USA om forhåndslagring av amerikansk materiell på norsk territorium.

Forsvarets sanitet

FSAN vil i 2023 videreutvikle det sivilt-militære samarbeidet for å sikre en bærekraftig kompetansestruktur som evner å understøtte operativ evne i fred, krise og krig.

Landevakueringskompaniet utvikles videre for å kunne ivareta antatt skadde ved krise/krig. Kompaniet skal evne å planlegge og koordinere evakuering mellom skadested og medisinsk behandlingsfasilitet, og bemannes i hovedsak av reservister. FSANs operative leveranser i 2023 skal ivareta utviklingen av Forsvarets deployerbare ROLE 2-leveranser, herunder krav til interoperabilitet med sivile og allierte. Dette vil skape mulighet for multinasjonalt samarbeid, og bidra til videreutvikling av det sivilt-militære samarbeidet. Målet er en mer sammenhengende sanitetstjeneste i hele konfliktspekteret.

FSAN vil legge til rette for jevnlige kartlegginger av fysisk og psykisk helse for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner inntil åtte år etter avsluttet tjeneste. Regjeringen vil styrke forskning på veteranfeltet ytterligere og legge til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning. Regjeringen vil derfor tildele FSAN 1,0 mill. kroner for å styrke helsefaglig forskning for oppfølging av Afghanistan 2020-undersøkelsen, i tråd med allerede igangsatte prosjekter, og i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Forsvarets høgskole

For å sette Forsvaret i bedre stand til å nå planlagt oppbemanning i langtidsplanen foreslår regjeringen en økning av elevtallet med totalt 83 elever ved Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Cyberingeniørskolen i 2023.

Regjeringen vil styrke forskning på veteranfeltet og legge til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning. Dagens forskning på veteraner innenfor humaniora og samfunnsvitenskapelige fag styrkes. Regjeringen foreslår derfor å tildele Forsvarets høgskole ytterligere 1,0 mill. kroner til forskning for oppfølging av Afghanistan 2020-undersøkelsen, i tråd med allerede igangsatte prosjekter, og i samarbeid med relevante universiteter og høyskoler.

Regjeringen ønsker å støtte opp om sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning i og utenfor forsvarssektoren. For å sikre bedre etterlevelse av økonomiregelverket vil fremtidig målgruppe for tilskuddsordning for sikkerhets- og forsvarspolitikk avgrenses til forskningsinstitusjoner som ikke er en del av Forsvaret, jf. omtale under kap. 1700, post 73 Forskning og utvikling. Prosjekter for sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning ved Forsvarets høgskole vil fra 2023 tildeles midler gjennom den ordinære budsjettprosessen.

Samlet FoU-støtte til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning for 2023 er foreslått på samme nivå som i 2022. Av dette er det for 2023 foreslått en tildeling på om lag 10 mill. kroner til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning i forsvarssektoren over kap. 1720, post 01.

Forsvarets personell- og vernepliktssenter

I 2023 foreslås det en mindre økning i antall årsverk ved FPVS som en del av den planlagte personellopptrappingen i langtidsplanen.

Norske styrker i utlandet

Norge vil også i 2023 aktivt bidra med internasjonal innsats. Rammen for norske, militære bidrag i utlandet er noe redusert sammenliknet med 2022, i tråd med planlagte operasjoner per høsten 2022. Regjeringen vil videreføre innsatsen mot internasjonal terrorisme gjennom bidragene til Irak i Operation Inherent Resolve og NATO Mission Iraq. Videre vil regjeringen opprettholde internasjonal innsats for å bidra til NATOs kollektive forsvar gjennom deltakelse i NATOs forsterkede nærvær i Øst-Europa og innmeldinger til NATOs beredskapsstyrker samt NATOs beredskapsinitiativ.

Overordnede målsettinger

Deltakelse i internasjonale operasjoner og NATOs reaksjonsstyrker er en viktig og etablert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og tjener flere formål. Norsk deltakelse ute styrker evnen til å møte sikkerhetsutfordringer knyttet til hele spekteret av NATOs kjerneoppgaver, fra kollektivt forsvar til krisehåndtering og partnerskap. Videre er internasjonalt engasjement en viktig del av internasjonal byrdefordeling for å møte globale sikkerhetsutfordringer. Internasjonale bidrag er en integrert del av byrdefordelingsdiskusjonen i NATO, og er dermed en viktig del av Norges allianseforpliktelser. Internasjonalt engasjement styrker også Norges posisjon i FN. Deltakelse ute bygger verdifull kompetanse som videreutvikler både Forsvarets egen operative evne og kapasiteten til å operere sammen med nære allierte, og i tillegg vil dette bedre Norges situasjonsforståelse og evne til nasjonal krisehåndtering i ustabile regioner. Den sikkerhetspolitiske utviklingen i Europa medfører økt behov og etterspørsel etter norske styrkebidrag til NATO og innenfor flernasjonal krisehåndtering.

NATOs fremskutte tilstedeværelse i Estland, Latvia, Litauen og Polen

Som del av styrkingen av NATOs evne til avskrekking og kollektivt forsvar opprettholder alliansen et forsterket fremskutt nærvær (Enhanced Forward Presence (eFP)) med multinasjonale styrker deployert til Estland, Latvia, Litauen og Polen. Dette innebærer at det er etablert en mekanisert bataljonsstridsgruppe i hver av de fire nasjonene. De fire stridsgruppene ledes av et multinasjonalt divisjonshovedkvarter i Polen. Norge har stilt styrker til den tyskledede bataljonsstridsgruppen i Litauen siden 2017. Som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa forsterket Norge sitt bidrag i 2022, og planlegger å opprettholde et forsterket landbidrag ut 2023.

NATOs hurtigreaksjonsstyrke og NATOs beredskapsinitiativ

NATO har de siste årene økt reaksjonsevnen og volumet for NATOs hurtigreaksjonsstyrke (NATO Response Force (NRF)). Norge opprettholder målsettingen om langsiktig deltakelse i NRF, som bidrar til forutsigbarhet for nasjonale beredskapsstyrker, og alliansens behov for reaksjonsstyrker. Det er viktig å se sammenheng mellom deltakelse i NRF, styrkebidrag til NATOs fremskutte styrke i Baltikum og innmeldinger til NATOs beredskapsinitiativ (NATO Readiness Initiative, (NRI)). Norge stiller i 2023 en bataljonsstridsgruppe samt luftvern på høy beredskap til NRF. Norge fortsetter regelmessig deltakelse med minejaktfartøy i NATOs stående flåtestyrker i 2023. Norge vil i perioder i 2023 ta ansvar for NATOs jagerflyberedskap på Island, Iceland Air Policing (IAP). Innmelding til NATOs styrkeregister NRI videreføres på dagens nivå.

Irak

ISIL utgjør fortsatt en betydelig trussel. Til tross for at de har mistet all territoriell kontroll i Irak og Syria, opererer de fortsatt som en terrororganisasjon med tilgang til ressurser. Operation Inherent Resolve (OIR) vil tilpasses den nye situasjonen. Norge er beredt på at OIR fortsatt vil være et av Norges største internasjonale militære bidrag. Fokus vil fortsatt være på å støtte irakiske myndigheter med trening og rådgivning av landets sikkerhetsstyrker i deres kamp mot ISIL. Norge bidrar også til NATO Mission Iraq, som skal utfylle OIRs kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker.

Jordan

Norge viderefører forsvarssamarbeidet med jordanske styrker. I 2023 planlegges et begrenset bidrag til trening, øving og kapasitetsbygging av jordanske sikkerhetsstyrker. Bidraget vil også legge til rette for bedret norsk situasjonsforståelse i regionen. Logistikkelementet i Jordan videreføres for å understøtte Forsvarets deltakelse i Irak. Det er opprettet en midlertidig stilling for en militærrådgiver ved ambassaden i Amman for kontinuitet og oppfølging av samarbeidet.

Mali og Sahel

Sikkerhetssituasjonen i Sahel er alvorlig. Utviklingen preges av økende sikkerhetstrusler og økt politisk ustabilitet. Landene i regionen trues av terrorgrupper med bånd til Al Qaida og ISIL. Norge vil høsten 2022 terminere den norske leiren og avvikle den norskledede rotasjonsordningen for transportfly i FN-operasjonen Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA). Dette vil redusere de samlede, planlagte utgiftene til norske styrker i utlandet i 2023. Nedtrekket skjer på bakgrunn av endrede forutsetninger for å delta i MINUSMA, herunder sikkerhetsutfordringene i landet og opptredenen til maliske myndigheter, samt utfordringer med å identifisere fremtidige deltakerland til rotasjonsordningen. Norge viderefører et mindre antall stabsoffiserer til MINUSMA.

Norge vil delta i den USA-ledede øvingsrekken Flintlock og stille med personell til treningssenteret AILCT (The International Academy for the Fight Against Terrorism) i Elfenbenskysten.

Vest-Balkan og Svartehavsregionen

Norge viderefører en stilling i Joint Training and Evaluation Center (JTEC) i Georgia. I tillegg gjennomføres annen kapasitetsbygging i Montenegro, Nord-Makedonia og Serbia.

Deltakelse i Joint Expeditionary Force

Joint Expeditionary Force (JEF) er en flernasjonal beredskapsstyrke ledet av Storbritannia. Eventuell bruk av norske styrker forutsetter politisk behandling.

Andre operasjoner

Norge vil videreføre tilpassede bidrag til ulike andre operasjoner innenfor rammene av NATO, EU og FN. Bidragene til United Nations Mission in South Sudan (UNMISS), United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) samt Multinational Force and Observers (MFO) planlegges videreført på om lag samme nivå som i 2022.

Regjeringen vurderer fortløpende behovet for å stille bidrag til andre internasjonale operasjoner.

Ivaretakelse av personell før, under og etter operasjoner i utlandet

Regjeringen foreslår å videreføre 1,5 mill. kroner til uavhengig tilsyn av Forsvarets helsetjenester i utlandet. Mellomlanding for alle kontingenter i forbindelse med hjemkomst etter tjeneste i operasjoner i utlandet videreføres også i 2023.

Det vil bli innført tiltak for bedre å ivareta veteranfamilienes behov. Det legges opp til at det skal gis kompensasjon for ulønnet foreldrepermisjon til hjemmeværende forelder der personell i internasjonale operasjoner ikke får tatt ut sin mødre- eller fedrekvote på grunn av tjenesten. Det forutsettes at samlet foreldrepengeperiode inkludert kompensasjon er uendret.

Det legges videre opp til at det skal gis kompensasjon for stønadsdager med syke barn som den som er ute i internasjonale operasjoner ikke får tatt ut på grunn av tjenesten, etter at den som er hjemme har tatt ut egen kvote for stønadsdager med omsorgspenger.

Ovennevnte vil bli hjemlet i forsvarstilsatteforskriften og iverksettes når endringene i denne trer i kraft.

Kjønnsperspektiv i operasjoner

Handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet for 2019–2022 ble forlenget til å dekke perioden ut 2023. Handlingsplanen er operasjonalisert som en integrert del av hele den internasjonale innsatsen, både når det gjelder lokal kapasitetsbygging og et kjønnsperspektiv integrert i operativ planlegging og operative rutiner.

Tabellen under viser forsvarssjefens planlagte fordeling av bevilgningsforslaget på kap. 1720, post 01, for 2023 sammenstilt med fordelingen i saldert budsjett for 2022.

Post 71 Overføringer til andre

Støtte til veteranorganisasjoner og veteranprosjekter

Forsvaret forvalter en tilskuddsordning for veteranorganisasjoner og veteranprosjekter på vegne av Forsvarsdepartementet. Midler tildeles frivillige organisasjoner basert på søknad om drifts- og prosjektstøtte, og etter formål og bestemmelser i forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til økt aktivitet for og ivaretakelse av de som har tjenestegjort for Forsvaret i internasjonale operasjoner, eller til aktivitet som fremmer kunnskap om og engasjement for denne gruppen.

I 2021 ble det tildelt om lag 24,0 mill. kroner til 19 tilskuddsmottakere som oppfylte tilskuddsordningens formål. Det ble tildelt 15,4 mill. kroner i driftsstøtte og 8,5 mill. kroner i prosjektstøtte.

Tildelingen til tilskuddsordningen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2022.

Støtte til Stiftelsen Veteranhjelp

Stiftelsen Veteranhjelp er etablert av Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner for å kunne gi øyeblikkelig hjelp til veteraner og nærmeste familie som befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon. I 2021 ble stiftelsen tildelt 25 000 kroner i tilskudd av Forsvarsdepartementet. Formålet med tilskuddet er å støtte drift av stiftelsen og deres arbeid for å hjelpe veteraner og deres nærmeste familie som befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tildelingen til stiftelsen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2022.

Støtte til historie- og minnekulturprosjekter relatert til andre verdenskrig

Fra 2022 overtok Forsvaret forvaltningen av tilskuddsordningen for historie- og kulturminneprosjekter relatert til andre verdenskrig fra FD. Midler tildeles basert på søknad til mindre historie- og minnekulturprosjekter relatert til andre verdenskrig. Tilskuddsordningens formål og bestemmelser for tildeling fremgår av forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet.

I 2021 tildelte FD 2,4 mill. kroner i støtte. Resterende midler ble overført til Forsvaret for tildeling i 2022. Det ble i samsvar med forskriften kun tildelt prosjektstøtte. Prosjektene det ble tildelt midler til bidro til ny kunnskap om og anerkjennelse av innsats for Norge under andre verdenskrig.

Tildelingen til tilskuddsordningen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2022.

Støtte til veteranforskning

Regjeringen vil styrke forskning på veteranfeltet og legge til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning. Forsvarets høgskole får i oppdrag å forvalte en tilskuddsordning for forskning på veteranfeltet, på vegne av Forsvarsdepartementet. Ordningen skal ha som formål å legge til rette for å utvikle et tverrfaglig forskningsmiljø for forskning på veteranfeltet. Ordningen skal primært rettes mot doktorgradsstipendiater og studenter ved akkrediterte universiteter. Ordningen må ses i sammenheng med forskning på veteranfeltet som skal gjennomføres ved hhv. Forsvarets høgskole og Forsvarets sanitet, jf. post 01 i dette kapitlet. Forsvarsdepartementet vil sende forskrift om tilskuddsordningen på høring i fjerde kvartal 2022 eller første kvartal 2023.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 3,0 mill. kroner over tilskuddsordningen i 2023.

Støtte til kapasitetsbygging

Forsvaret utøver kapasitetsbygging i utvalgte partnerland på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Formålet er å bidra til omstilling og effektivisering av landenes forsvarssektorer, med vekt på demokratisk kontroll og bedret evne til deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner. Innsatsen finner sted i Bosnia-Hercegovina, Georgia, Montenegro, Nord-Makedonia og Serbia. Innsats i Ukraina er stilt i bero grunnet krigshandlingene i landet.

Støtte til kapasitetsbygging foreslås videreført på om lag 12 mill. kroner i 2023.

Samlet foreslås kap. 1720, post 71 bevilget med 44,3 mill. kroner i 2023.

Kap. 4720 Forsvaret

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås økt nominelt med 110,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2022. Ut over den årlige prisjusteringen, skyldes foreslått justering tre forhold som alle medfører en netto tilsvarende justering av kap. 1720, post 01.

Nasjonal slepeberedskap planlegges videreført i 2023 på lik linje med de siste års justeringer foretatt gjennom revidert nasjonalbudsjett. Det foreslås derfor å gjennomføre en varig teknisk økning av inntekstrammen tilsvarende det nåværende avtalte omfanget med Samferdselsdepartementet.

Inntekter med tilhørende utgifter relatert til Forsvarets deltakelse i Resolute Support Mission (Afghanistan) og deltakelse i rotasjonsordningen med C-130J knyttet til MINUSMA avsluttet og reduserer dermed rammen i 2023.

Forsvarets høgskoles utgifter og tilhørende inntekstgrunnlag for eksternfinansierte prosjekter har falt bort, og innebærer derfor en varig reduksjon av inntekstsrammen.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Hovedprioriteringer 2023

Etterretningstjenesten vil i 2023 særlig prioritere forhold av betydning for nasjonal sikkerhet, herunder situasjonsforståelse i nordområdene og våre nærområder, i utøvelsen av sine oppgaver.

Om Etterretningstjenesten

Etterretningstjenesten er Norges utenlandsetterretningstjeneste og har som oppgave å skaffe rettidig, pålitelig og relevant informasjon om verden rundt oss, som beslutningsgrunnlag for militære og sivile myndigheter. Hovedformålet er å bidra til å beskytte Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. Evne til å varsle om utenlandske trusler og innhente og analysere relevant informasjon er en grunnleggende forutsetning for forsvaret av Norge. Det er nødvendig å ha situasjonsforståelse til lands, over og under havoverflaten, i luften, i rommet og i det digitale domenet. Etterretningstjenesten støtter forsvarsplanleggingen og norske styrker som deltar i operasjoner i utlandet. Etterretningstjenesten samarbeider med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Felles etterretnings- og kontraterrorsenter (FEKTS), som ble opprettet i 2021. I FEKTS samarbeider de to tjenestene innenfor områder som kontraterror, fremmed etterretning og masseødeleggelsesvåpen. I Felles cyberkoordineringssenter (FCKS) samarbeider PST, Kripos, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten for å motvirke trusler i det digitale rom. Etterretningstjenesten skal bidra til fortsatt videreutvikling av samarbeidet med de øvrige nasjonale etterretnings- og sikkerhetstjenestene.

Etterretningstjenesteloven

Etterretningstjenesteloven trådte delvis i kraft 1. januar 2021. Kapittel 7 og 8 i loven, som omhandler tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon, ble med unntak av § 7-3 ikraftsatt 1. januar 2022. Forsvarsdepartementet har sendt forslag til endringer i § 7-3 på høring. Det tas sikte på å fremme et lovforslag til Stortinget våren 2023. For å sikre et solid juridisk grunnlag for utlevering av data i testfasen av prosjekt 0011 Tilrettelagt innhenting ble eksisterende bestemmelse satt i kraft 2. september 2022, avgrenset til test og analyseformål. Status og fremdrift i prosjekt 0011 Tilrettelagt innhenting er omtalt under kap. 1760, post 45.

Ved Stortingets behandling av Innst. 357 L (2019–2020) til Prop. 80 L (2019–2020) og lovvedtak 134 (2019–2020) 11. juni 2020, ba Stortinget regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse, jf. anmodningsvedtak nr. 676. Etterretningstjenesteloven har trådt i kraft trinnvis og den siste bestemmelsen ble satt i kraft 2. september 2022. Evalueringen skal i henhold til vedtaket være offentlig, foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft og gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget og domstolene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen innebærer at betydningen av god situasjonsforståelse og rettidige og gode beslutningsgrunnlag for militære og sivile myndigheter har økt. Dette stiller store krav til Etterretningstjenesten. Regjeringen vil i tråd med langtidsplanens ambisjoner om økt kapasitet, kompetanse og relevans innenfor Etterretningstjenestens ansvarsområde, fortsette styrkingen av tjenesten i 2023.

Posten foreslås økt nominelt med 375,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2022.

Med bevilgningen på 140 mill. kroner for 2022, jf. regjeringens forslag i Prop. 78 S (2021–2022) om endringer i statsbudsjettet 2022 som følge av krigen i Ukraina, økte regjeringen ambisjonen for Etterretningstjenesten ut over ambisjonen i gjeldende langtidsplan. Styrkingen har gitt operativ effekt for Etterretningstjenesten og bidrar til økt evne til situasjonsforståelse og nasjonal kontroll i nord. For å legge til rette for økt operativ effekt også i 2023 foreslår regjeringen å styrke Etterretningstjenesten særskilt med 90 mill. kroner ut over langtidsplanens forutsetninger.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Forsvarsmateriell skal gjennom materiellanskaffelser og materiellforvaltning legge til rette for en modernisering av Forsvaret og bidra til utvikling av Forsvarets operative evne.

I 2023 legges det opp til betydelige utbetalinger til nye ubåter, kystvaktfartøyer og stridsvogner. I tillegg fortsetter utbetalingene til nye kampfly samt til anskaffelse og oppgradering av sjømålsmissiler (NSM) til Sjøforsvaret og til en rekke andre prosjekter. Regjeringen foreslår en betydelig økning av investeringsnivået også i 2023. Det vises til omtalen under post 45 for nærmere beskrivelse av materiellinvesteringsporteføljen.

Status i Forsvarsmateriell

Forsvarsmateriell har i 2021 utrustet Forsvaret og andre virksomheter i sektoren med relevant og tidsrett materiell.

Ved utgangen av 2021 hadde Forsvarsmateriell 1 484 tilsatte og et totalt årsverksforbruk på 1526 årsverk.

Arbeidet med modernisering og effektivisering har involvert hele organisasjonen og er koordinert av Forsvaret på sektornivå. Forsvarsmateriell gjennomfører viktige tiltak som gir gevinster i andre deler av forsvarssektoren, blant annet bedring av materielldata og effektiv forvaltning av materiellsystemer.

Målet om at «Materiell som møter Forsvarets behov, er tilgjengeliggjort på en mest mulig ressurseffektiv og bærekraftig måte» er i hovedsak innfridd i 2021. Forsvaret har gjennom året fått tilført materiell til en samlet verdi av 7,0 mrd. kroner som bidrar til økt operativ evne, og da særlig innenfor Hæren og Luftforsvaret. Den største leveransen var knyttet til F-35-programmet gjennom fly og våpen.

I hovedsak er materielltilstanden tilfredsstillende for mye av hovedmateriellet som Forsvaret disponerer men tilstanden er mindre tilfredsstillende for enkelte eldre materiellsystemer. Tilstanden for de eldre systemene vil først bedres når disse er erstattet med nytt materiell. Materiellsikkerheten er ivaretatt for alle systemer som er i bruk.

Post 01 Driftsutgifter

Posten finansierer driftsutgiftene til etaten Forsvarsmateriell, og dekker gjennomføringsutgifter til materiellanskaffelsesprosjekter og utgifter knyttet til materiellforvaltning i forsvarssektoren.

Driftsutgifter til kampflyanskaffelsen utgjør 97,5 mill. kroner.

Posten foreslås økt nominelt med 156,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2022.

Nedenfor følger endringene fra 2022 til 2023:

De tekniske endringene som foreslås gjelder i hovedsak operativ test og evaluering av kampfly og overføring av ansvar for håndtering av avhending av materiell fra Forsvaret til Forsvarsmateriell.

Ut over tekniske endringer og kompensasjoner foreslås det en økning på 108,5 mill. kroner. I økningen ligger både forslag til styrkinger og reduksjoner. I hovedsak er forslagene til økte utgifter knyttet til tilhørende inntekter for gjennomføring av salget av F-16, til styrking av utredningskapasiteten i takt med økende investeringer, til styrket eierskapsforvaltning, til forebyggende sikkerhet og beredskap og til sikker kommunikasjon.

Bevilgningen foreslås redusert med 20,2 mill. kroner som følge av endrede jobbreisevaner etter pandemien. Bevilgningen under posten er videre redusert med 2,6 mill. kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjonen ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, som nærmere omtalt i innledningen til kapittel 6.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel

Posten dekker de nasjonale utgiftene knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet, samt prefinansiering av NATO-prosjekter i Norge når dette er nødvendig. Posten foreslås økt nominelt med 15,0 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2022. Økningen skyldes de nasjonale utgiftene knyttet til nye godkjente og planlagte prosjekter.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til materiellanskaffelser til forsvarssektoren, inkludert nye kampfly med baseløsning, som til og med 2020 ble bevilget over kap. 1761, og flernasjonale investeringsprogrammer i NATO. Posten omfatter også utgifter til forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) og innovasjon. Investeringsmidler kan også nyttes til tiltak for å redusere driftsutgifter, øke produktiviteten eller forbedre kvaliteten på leveranser innenfor vedtatt struktur og ambisjonsnivå.

For å redusere effekten av forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger i forbindelse med anskaffelser av forsvarsmateriell, er det lagt til grunn at materiellprosjekter som er over 1 mrd. kroner, og som er eksponert for utenlandsk valuta, gis en årlig valutajustering. Dette innebærer at forsvarsrammen (alt annet likt) vil reduseres i en periode med styrket kronekurs. I motsatt tilfelle, vil en svekket krone medføre at forsvarsrammen øker. Hensikten med å foreta årlige valutajusteringer av store investeringsprosjekter er å bevare kjøpekraften til forsvarssektoren og øke forutsigbarheten for at målene om økt forsvarsevne i langtidsplanen blir nådd.

Basert på denne modellen er det i budsjettet for 2023 foreslått å styrke kap. 1760, post 45 med 982 mill. kroner på grunn av forventet svakere norsk valuta enn lagt til grunn ved vedtatt langtidsplan for forsvarssektoren. Basert på endringer i valutakurser og utbetalinger gjennom året, vil regjeringen foreslå justeringer i revidert nasjonalbudsjett og i nysalderingen i 2023.

Det legges til grunn at endringer i kostnadsrammene for investeringsprosjektene som følge av priskompensasjon og valutaendringer ikke krever særskilt godkjenning av Stortinget.

Innenfor materiellinvesteringsområdet ser vi at den globale situasjonen medfører en del forsinkelser i prosjektene. Det er grunn til å tro at situasjonen også vil gi en prisøkning for materiellinvesteringsprosjektene som vil overgå den kompensasjon som er gitt i årlige prisjusteringer. Konsekvensen av dette kan medføre utfordringer knyttet til å gjennomføre prosjektene innenfor gitte styrings- og kostnadsrammer, samt justering av tidsplaner. Det kan derfor bli behov for å øke prosjektenes rammer, kutte i omfang og ytelse eller fordele prosjekter, med tilhørende kostnader, utover flere år.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarsbygg har en egen FoU-portefølje på denne posten. NSMs FoU-aktiviteter skal rettes mot utvikling av sikkerhetstiltak for å bedre sikkerhetstilstanden i samfunnet. FoU-aktivitetene vil i hovedsak være rettet mot økt kompetanse om forebyggende sikkerhet, utvikling av forebyggende IKT-sikkerhetstiltak, hendelseshåndtering og objektsikkerhet. For Forsvarsbygg vil FoU-aktivitetene i hovedsak rettes mot utvikling av bygningsmessige sikringstiltak.

Posten foreslås økt nominelt med 949,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2022, inkludert kampflyinvesteringene.

Nedenfor følger endringene fra 2022 til 2023:

I nominell endring inngår tekniske endringer med en reduksjon på 119,9 mill. kroner.

Posten foreslås tilført 1 052,4 mill. kroner til investeringer i strategiske kapasiteter, herunder merutgifter i 2023 som følge av utbetalinger til nye undervannsbåter, modernisering av kampnære IKT-systemer samt artillerilokaliseringsradar i Hæren.

Øvrige endringer på posten utgjør en reduksjon på 648,4 mill. kroner, hvorav kompensasjon for forventede valutamerutgifter utgjør 982 mill. kroner.

De resterende endringene består av en rekke økninger og reduksjoner, herunder omprioritering fra investeringer til drift innenfor rammen av forsvarsbudsjettet som følge av blant annet forsinkelser i gevinstrealisering av effektiviseringen i Forsvaret, økte driftsutgifter som følge av økte investeringer og økte krav til sikkerhetstiltak som følge av et høyere trusselnivå.

Det foreslås å styrke posten med 286,5 mill. kroner for å gjenanskaffe deler av materiellet som er donert til Ukraina. Gjenanskaffelsen av donert materiell gjøres dels av Forsvarets logistikkorganisasjon og dels av Forsvarsmateriell.

Nye kampfly

Da kampflyanskaffelsen ble besluttet, ble det lagt opp til en midlertidig styrking av forsvarsbudsjettet med samlet inntil 28 mrd. 2012-kroner. Tabellen under synliggjør styrkingen som tidligere var samlet under kap. 1761.

Ut over de direkte utgiftene til anskaffelsen påløper det programrelaterte utgifter til deltakelse i produksjonsavtalen for F-35, som i 2023 vil beløpe seg til om lag 183 mill. kroner.

Nye prosjekter og programmer for godkjenning

2591 Kommandoplassmateriell

Kommandoplassmateriell i ulike versjoner brukes i alle militære avdelinger, og er avgjørende for evnen til å utøve effektiv kommando og kontroll over underlagte avdelinger. Store deler av Forsvarets eksisterende kommandoplassmateriell for taktisk nivå ble anskaffet på 1980-, 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Materiellet er i begrenset grad tilpasset dagens operative behov og krav, og ble anskaffet i en tid da IKT-materiell ennå ikke var tatt i omfattende bruk og hvor kravene til levering av strøm var lavere enn i dag. Materiellet har også utfordringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet i form av fukt- og muggskader. I sum innebærer dette at materiellet ikke lenger tilfredsstiller de operative krav og behov som stilles til moderne kommando- og kontrollfasiliteter.

Prosjektet skal levere kommandoplassmateriell for bruk i alle forsvarsgrener i forbindelse med ledelse og gjennomføring av operasjoner. Hovedelementene som skal leveres fra prosjektet er taktisk mobil kommandoplass (TMK), autonom TMK og deployerbar modulær kommandoplass. Prosjektet skal også levere støttesystemer for å operere kommandoplassene som strømforsyning, varme/kjøling, telt, kamuflasje, IKT-nettverk mv. Prosjektet består også av en eiendoms-, bygge- og anleggsdel (EBA) som skal etablere fasiliteter for lagring av materiellet i de periodene materiellet ikke er i bruk. Ny bygningsmasse skal etableres ved et antall lokasjoner i Trøndelag og Nord-Norge.

Anskaffelsen planlegges gjennomført i perioden 2024–2028. For EBA-delen av prosjektet vil anskaffelsene bli gjennomført med konkurranse i markedet. Når det gjelder materielldelen av prosjektet skilles det på materiell som det av hensyn til nasjonal sikkerhet og beredskap må anskaffes fra norske leverandører og materiell som kan anskaffes i et åpent marked med konkurranse. Anskaffelsesmyndigheten vil bli gitt fullmakt til å vurdere dette i hvert enkelt tilfelle.

Prosjektets anbefalte totale kostnadsramme for materiell- og EBA-anskaffelsen er 679 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift. Kostnadsrammen er basert på valutakursnivå pr. 1. juli 2022 og vil bli gjenstand for justering ved endring i valutakursene. Prosjektets samlede styringsramme er 583 mill. kroner inkludert merverdiavgift

1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen

Norge mottar i henhold til kontrakt med leverandør første nye ubåt av 212 CD-klassen i 2029. Eksisterende prosjekt 6370 Mellomløsning Ula-klassen har til hensikt å holde ubåtene operative til 2028.

Å unngå et kapasitetsgap og opprettholde kontinuerlig ubåtkapasitet er avgjørende for Norges evne til å avskrekke og påvirke andres bruk av militære virkemidler i en konflikt i Norge og norske interesseområder.

Hensikten med prosjekt 1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen, er derfor å sikre teknisk tilgjengelige ubåter frem til ny ubåtklasse er fullt operativ, planlagt i 2035, slik at målet om kontinuerlig ubåtkapasitet ivaretas. Dette er en prioritert aktivitet for å kunne opprettholde en strategisk ubåtkapasitet i overgangen mellom gammel og ny struktur.

Prosjektet er et oppdateringsprosjekt og direkte etterfølger etter prosjektene 6344 Kapasitetsmessig videreutvikling av Ula-klassen, 6345 Videre oppdatering av Ula-klassen og 6370 Mellomløsning Ula-klassen. Prosjektet inkluderer og bygger videre på resultatene oppnådd i disse, og omfatter oppdateringer og utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere reservedeler til systemene om bord på ubåtene.

Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av prosjektet i samsvar med retningslinjene for store statlige investeringer. Resultatene fra kvalitetssikringen ligger til grunn for den foreslåtte kostnadsrammen. Forsvarsdepartementet vil følge opp de forhold som kvalitetssikrer har påpekt i den videre styringen av prosjektet. Likeledes vil departementet sørge for at de usikkerhetsreduserende tiltakene som ekstern kvalitetssikrer har anbefalt blir fulgt opp innen prosjektet settes i gang.

Prosjektets foreslåtte kostnadsramme er 4 139 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Kostnadsrammen er basert på valutakursnivå pr. 1. juli 2022 og vil bli gjenstand for justering ved endring i valutakursene.

Prosjektets styringsramme er 3 607 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og gjennomføringskostnader, basert på valutakursnivå pr. 1. juli 2022, og tilsvarende 3 116 mill. kroner uten merverdiavgift eller gjennomføringskostnader.

Program Mime – leveransebølge 2

Som en del av satsingen på IKT for bedret samhandling i Forsvarets operasjoner, besluttet gjennom Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 87 (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021), skal kampnære IKT-systemer i land-, luft- og sjødomenet moderniseres. Dette skal sikre relevant og tidsriktig evne til kommando- og kontroll, situasjonsforståelse og informasjonsdeling mellom enheter i Forsvarets operative struktur, med allierte og med totalforsvaret.

Forsvarsdepartementet har flere planlagte og godkjente materiellprosjekter innenfor området kampnær IKT, og har nå valgt å samle tiltakene innenfor dette området i et eget program for kampnær IKT, kalt Mime-programmet. De planlagte prosjektene 8043 Taktisk ledelsessystem for landdomenet og 8100 Kommunikasjon til kampplattformer, som er omtalt i Prop. 1 S (2020–2021), inngår som en del av programmet. Når prosjektene nå blir gjennomført som en del av et program, har regjeringen kommet frem til at det er formålstjenlig å vurdere tiltakene i enkeltprosjektene helhetlig innenfor rammene til programmet. Dette er i tråd med statens prosjektmodell for store investeringer.

Mime-programmet skal realisere kampnære IKT-systemer til Forsvaret gjennom flere toårige leveransebølger som blir gjennomført suksessivt frem mot 2030. Leveransebølge 2 skal ta frem sikre kommunikasjonsløsninger, samhandlingstjenester og taktisk ledelsessystem for landdomenet for å bedre evnen til å utøve effektiv kommando og kontroll i våre nærområder.

Mime-programmet bidrar også til å realisere målsettinger i nasjonal forsvarsindustriell strategi i tråd med Meld. St. 17 (2020–2021). Som et ledd i dette er det etablert et strategisk samarbeid med Kongsberg Defence & Areospace (KDA), som vil ha en sentral rolle innenfor innovasjon, utvikling, anskaffelse og integrasjon i program Mime. KDA vil også ha en viktig rolle i å engasjere og skape muligheter for øvrige deler av norsk næringsliv.

Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av Mime-programmet. Kvalitetssikringen er gjennomført både på programnivå og på leveransebølgenivå. Det vil bli gjennomført tilsvarende kvalitetssikring for fremtidige leveransebølger. Resultatene fra kvalitetssikringen ligger til grunn for den anbefalte kostnadsrammen. Forsvarsdepartementet vil følge opp de risikoene som er påpekt og tiltakene som ekstern kvalitetssikrer har anbefalt. Den foreslåtte kostnadsrammen for leveransebølge 2 er 3 038 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetning. Kostnadsrammen er basert på valutakursnivå pr. 1. juli 2022 og vil bli gjenstand for justering ved endring i valutakursene. Leveransebølgens styringsramme blir satt til 2 591 mill. kroner inkludert merverdiavgift.

Godkjenning av endring av kostnadsramme for et pågående prosjekt

1092 Oppgradering av kamp- og støttevogner til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 360 S (2019–2020) til Prop. 127 S (2019–2020). Prosjektet omfatter oppgradering av 20 CV90 kamp- og støttevogner til Hæren.

I Prop. 14 S (2019–2020) Langtidsplan for forsvarssektoren er det lagt opp til å videreutvikle Brigade Nord med fire mekaniserte bataljoner, som alle settes opp med blant annet CV90 kamp- og støttevogner. Hæren har 20 CV90-chassis tilgjengelig, og disse bygges om for å dekke deler av det økte behovet. Prosjektet gjennomføres i perioden 2020–2023.

Ved godkjenningen av prosjektet var det usikkerhet rundt den foreslåtte kostnadsrammen grunnet tidspress for å iverksette tiltak for å støtte norsk industri i møte med koronapandemien. Det ble derfor opplyst at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget med eventuelle behov for justeringer på et senere tidspunkt. Anskaffelsesprosessen har avdekket at rammen ikke er tilstrekkelig for å anskaffe alle våpen til vognene. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme foreslås derfor økt til 1 046 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader, basert på valutakursnivå pr. 1. juli 2022.

Pågående materiellprosjekter – status og fremdrift for kategori 1-prosjekter

0011 Tilrettelagt innhenting

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2020–2021) til Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021).

Prosjektet er opprettet for å anskaffe et system for tilrettelagt innhenting. Systemet vil gi Etterretningstjenesten mulighet til å innhente elektronisk kommunikasjon som passerer Norges grenser, innenfor de begrensninger og forutsetninger som etterretningstjenesteloven setter.

Anskaffelsen av et system for tilrettelagt innhenting utføres av Etterretningstjenesten, og er planlagt gjennomført innen 2025. Systemets planlagte kapasitet er vurdert som tilfredsstillende for dagens situasjon. Utvikling i trusselbildet mv. kan medføre behov for å øke kapasiteten i fremtiden.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 133 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

2047 Videreføring av MPA- og ISR-kapasitet

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 127 S (2016–2017) til Prop. 27 S (2016–2017). Prosjektet skal anskaffe fem nye maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon i forbindelse med utfasing av dagens P-3 Orion og DA-20 Jet Falcon. Kapasiteten maritime patruljefly ble besluttet videreført ved Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Forsvarsmateriell inngikk avtale med amerikanske myndigheter om anskaffelse av fly gjennom Foreign Military Sales-avtaleverket i mars 2017. Alle fem flyene er nå levert av Boeing i henhold til avtalt leveranseplan. Det første flyet ble levert og overtatt av Forsvarsmateriell i slutten av november 2021. Femte og siste fly ble overtatt i slutten av juni 2022. To fly er fortsatt i USA for gjennomføring av nasjonale tilpasninger, noe som over tid vil gjøres med alle norske P-8 for å sikre at de kan overta oppgaver som i dag ivaretas av P-3 Orion og DA-20.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme over kap. 1760 er 11 409 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. I tillegg vil en del av utgiftene bli belastet kap. 1735 Etterretningstjenesten.

2513 Logistikk- og støttefartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfatter anskaffelse av et nytt logistikk- og støttefartøy til understøttelse av Forsvarets maritime kapasiteter. Dette vil gi betydelig økt operativ tilgjengelighet og evne til tilstedeværelse over tid. Fartøyet skal også kunne understøtte andre avdelinger i Forsvaret og samfunnet for øvrig i beredskapssammenheng. Fartøyet vil inngå som en viktig plattform i et moderne og alliansetilpasset forsvar.

Byggingen av det nye logistikk- og støttefartøyet, KNM Maud, ble ferdigstilt høsten 2018, og fartøyet er overlevert til Sjøforsvaret. I perioden fra fartøyet ankom Norge vinteren 2019 har en rekke garantiarbeider og utbedringer blitt gjennomført. Prosjektet planlegges terminert mot slutten av 2023.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 2 518 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

2559 Landbasert transportstøtte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Forsvaret anskaffet om lag 2 000 Scania lastevogner i flere varianter i perioden 1987–1996, og vognene nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. Gjennom prosjektet anskaffes det nye lastevogner som erstatning for Scania-lastevognene. Innenfor sine fullmakter har Forsvarsdepartementet tidligere godkjent anskaffelser av de 125 høyest prioriterte lastevognene i ulike varianter. Disse lastevognvariantene anskaffes gjennom avrop på en felles norsk-svensk rammeavtale inngått med det tyske selskapet Rheinmetal M.A.N. Military Vehicles. Det er så langt mottatt 109 vogner fra leverandøren. De første blir overført til Forsvaret høsten 2022.

Den samme rammeavtalen ligger også til grunn ved anskaffelsene i prosjekt 2559. Prosjektet skal anskaffe om lag 290 nye lastevogner i ulike versjoner. De første 56 kjøretøyene er levert fra leverandøren og vil bli overført til Forsvaret innen utgangen av 2022.

Om lag 500 av Scaniavognene i best tilstand skal levetidsforlenges. Dette arbeidet pågår, og gjøres i stor grad gjennom kjøp av reservedeler og komponenter som står i fare for å gå ut av produksjon. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 181 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

4018 Hånd- og avdelingsvåpen

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Forsvaret startet en moderniseringsprosess for hånd- og avdelingsvåpen i 2007. Prosjektet omfatter anskaffelse av avdelingsvåpen, og er i hovedsak en erstatning av dagens våpensystemer. Det anskaffes nye mitraljøser, maskingevær og et enhetlig øvingssystem til rekylfri kanon. Leveransene vil bidra til å gi Forsvaret økt operativ evne og beskyttelse for personellet i operasjoner.

Det er så langt levert mer enn 900 mitraljøser og 600 middelstunge maskingevær med reservedeler og spesialverktøy. Øvrige leveranser følger i årene frem mot 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 669 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

4019 Bekledning og beskyttelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å erstatte og videreutvikle beklednings- og beskyttelsesmateriell til militært personell i alle forsvarsgrenene og for Heimevernets innsatsstyrker. Det grunnleggende operative behovet er at Forsvaret har materiell som gir personellet tilstrekkelig stridsutholdenhet, stridseffektivitet, overlevelsesevne, mobilitet og beskyttelse mot ytre påvirkninger og trusler fra miljøet under alle operative forhold. Videre skal materiellet gi økt beskyttelse ved forbedret kamuflasje, og det skal gi personellet forbedret beskyttelse av syn og hørsel. Prosjektet gjennomføres i perioden 2014–2025.

Prosjektet leverer et nytt uniformssystem som anskaffes gjennom et nordisk samarbeid mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland. Uniformssystemet leveres med en ny og oppdatert norsk kamuflasje for nordiske forhold.

Prosjektet har tidligere levert hodeplagg tilpasset bruk under hjelm med ballistisk beskyttelse og aktive hørselvern. Hovedfokus for prosjektet er å lede og understøtte leveransen av nye uniformer til Forsvaret, samt gjennomføre anskaffelse av et nytt fottøysystem.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 876 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

5007 Artillerilokaliseringsradar

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 339 S (2019–2020) til Prop. 78 S (2019–2020). Hæren har i omkring 60 år hatt en kapasitet til å varsle om og lokalisere fiendtlige bombekastere, rør- og rakettartilleri og andre trusler avfyrt fra improviserte utskytingsinnretninger. Denne kapasiteten omtales som artillerilokaliseringsradar. De eksisterende radarene ble tatt i bruk i Hæren på slutten av 1990-tallet, og har nådd sin teknologiske levealder. Videre er det av hensyn til mannskapenes sikkerhet nødvendig å integrere en ny radar på et pansret kjøretøy.

Et nytt artillerisystem ble levert til Hæren i 2020. Artillerilokaliseringsradarene skal integreres med artillerisystemet. Radarene gir Hæren kapasitet til å lokalisere skytende fiendtlige våpensystemer hurtig og nøyaktig.

Ved Stortingets behandling av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022) ble prosjektets omfang økt til å anskaffe åtte artillerilokaliseringsradarer med tilhørende pansrede kjøretøy, logistikk og materiell for utdanning. Levering er planlagt å finne sted innen 2027.

Kontrakten er inngått og anskaffelsen gjennomføres i et materiellsamarbeid med Nederland.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 2 218 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5044 Feltvogner til Heimevernet

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015–2016). Prosjektet skal tilføre Heimevernet et større antall upansrede feltvogner og tilhengere for økt laste- og transportkapasitet. Det er anskaffet 420 kjøretøyer for bruk med vanlig personbilførerkort, samt et antall tilhengere, gjennom en rammeavtale. Kjøretøyene er levert til Heimevernet. Det gjenstår noe mindre avslutningsarbeid i prosjektet. Prosjektet planlegges terminert i 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 612 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5045 Broleggerpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøyer for gjennomføringen av operasjonene.

Prosjektet skal tilføre Hæren seks broleggerpanservogner på moderniserte Leopard 2-chassis, samt nødvendig materiell for logistikk og utdanning. De eksisterende broene av typen Leguan, som blir benyttet på dagens Leopard 1-vogner, vil bli videreført da de tidligere er levetidsforlenget. Det er levert to vogner i 2022. De resterende vognene er planlagt levert innen utgangen av 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 805 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5049 Ingeniørpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøyer for gjennomføringen av operasjonene.

Prosjektet skal tilføre Hæren seks ingeniørpanservogner på moderniserte Leopard 2-chassis, samt nødvendig materiell for logistikk og utdanning. Alle vognene er levert.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 796 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5436 Kampvogner til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 387 S (2011–2012) til Prop. 93 S (2011–2012). Prosjektet omfatter oppgradering og ombygging av 103 eksisterende stormpanservogner av typen CV90 i kombinasjon med nyanskaffelse av vogner. Vognene vil tilføre Hæren økt kapasitet og kampkraft, og prosjektet er viktig for den fortsatte modernisering og videreutvikling av Hæren.

Prosjektet skal i alt levere 144 CV90-vogner i ulike versjoner: stormpanservogner, stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner, oppklaringsvogner, multirollevogner (bombekaster og transport) og vogner for utdanningsformål. Det skal videre anskaffes blant annet fjernstyrte våpenstasjoner, kommunikasjonssystemer og ubemannede stridstekniske luft- og bakkefarkoster.

Alle vogner er mottatt fra leverandøren. Det gjenstår enkelte leveranser til oppklaringspanservognene. Dette planlegges levert innen 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 11 965 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

5447 Artillerisystem 155mm

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 83 S (2017–2018) til Prop. 12 S (2017–2018). Prosjektet skal anskaffe 24 artilleriskyts med tilhørende ammunisjonskjøretøy, ammunisjon og materiell for utdanning og logistikk. Leveranser av artillerisystemene startet ultimo 2019 og ble fullført i 2020.

Det nye systemet erstatter artillerisystem av typen M109G som ble anskaffet på slutten av 1960-tallet. Det nye systemet vil ha evne til å levere ildstøtte på avstander over 40 km på en effektiv og sikker måte.

Ved Stortingets behandling av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022) ble det vedtatt å tilføre ytterligere skyts og ammunisjonskjøretøy til Hæren. Tilleggsanskaffelsen vil bli gjort ved utløsing av en opsjon som ligger i den tidligere inngåtte kontrakten. Leveransene er planlagt fullført innen 2026.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 4 726 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5475 Elektroniske mottiltak

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018). Formålet med prosjektet er å reanskaffe kapasiteten for å utføre elektroniske mottiltak (EMT). Det planlegges anskaffet et mindre antall systemer som skal monteres dels på pansrede kampstøttekjøretøyer av typen M113 og dels på hjulkjøretøyer av en kommersielt tilgjengelig type. Alle systemene skal benyttes i Hæren. Leveransene planlegges i perioden 2023–2025.

Hæren har benyttet systemer for elektronisk krigføring i lang tid. Noen av systemene er fornyet gjennom mindre anskaffelser tidligere, men det gjenstår å fornye kapasiteten til å gjennomføre elektroniske mottiltak. EMT-systemer benyttes blant annet for å forstyrre en motstanders kommunikasjon, bryte motstanderens kommandokjede og forstyrre presisjonsvåpen som er avhengige av elektronisk kommunikasjon. I dagligtale omtales et slik EMT-system gjerne som et «jammesystem».

Hærens eksisterende EMT-systemer ble tatt i bruk på slutten av 1990-tallet. Systemene er oppsatt på beltegående kjøretøyer. Både EMT-systemene og kjøretøyene er i ferd med å nå slutten av sin tekniske og operative levetid.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 610 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6023 Videreføring av NSM

Naval Strike Missile (NSM) er et langtrekkende presisjonsvåpen og utgjør Forsvarets hovedvåpen for overflatekrigføring. Våpenet er utviklet i et samarbeid mellom Kongsberg Defence & Aerospace (KDA), Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt. Missilet ble tatt i bruk i Sjøforsvaret mellom 2012 og 2017, og vil i lang tid være sentral for Forsvarets evne til å levere presis og langtrekkende ildkraft i det maritime domenet. Missilsystemet er designet for en systemlevetid på om lag 20 år forutsatt et hovedvedlikehold etter ti år.

Prosjekt 6023 Videreføring av NSM består av to elementer. Det ene omfatter hovedvedlikehold av den eksisterende missilbeholdningen, planlagt gjennomført i perioden 2021–2029, for å sikre videre operativ drift av missilene på Nansen-klassen fregattene. Stortinget vedtok dette prosjektet gjennom behandling av Innst. 7 S (2020–2021) til Prop. 1 S (2020–2021). Det andre elementet omhandler en suppleringsanskaffelse av NSM som følge av Stortingets tilslutning til å videreføre Skjold-klasse korvetter frem mot 2030, jf. Stortingets behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021). Den totale beholdningen av NSM i Sjøforsvaret er i dag begrenset. Da NSM er hovedvåpensystemet på Skjold-klasse korvettene, anses en suppleringsanskaffelse som nødvendig for å opprettholde den maritime kampkraften og den operative evnen til disse overflatefartøyene. Stortinget vedtok suppleringsanskaffelsen av NSM til Skjold-klassen korvetter som en omfangsendring av prosjektet gjennom behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021).

Den totale prisjusterte kostnadsrammen for prosjektet omfatter dermed både hovedvedlikeholdet og suppleringsanskaffelsen og er på 2 227 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetting.

6086 AEGIS COTS Baseline Update

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å opprettholde ytelsen til Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer ved at delsystemer eller komponenter, hvor ukurans vil kunne påvirke teknisk tilgjengelighet, skiftes ut. På denne måten sikres det at våpensystemet opprettholder sin operative og teknologiske relevans. Prosjektet skal oppdatere programvare og prosessorkraft, samt gjenanskaffe komponenter.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015) at prosjektets omfang skulle økes til å omfatte restaktiviteter fra prosjekt 6088 Nye fregatter. Prosjektet omfatter aktiviteter knyttet til klargjøring for helikopter, kommunikasjonssystemer, styre- og fremdriftssystem, radarsystem, sensorsystem og elektrisk anlegg.

Alle aktivitetene er igangsatt. For å oppnå mest mulig operativ tilgjengelighet for fregattene gjennomføres leveransene i hovedsak i forbindelse med hovedvedlikehold. Leveransene forventes dermed ferdigstilt i perioden frem til 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 1 486 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6192 Oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å oppgradere Evolved Sea-Sparrow Missile (ESSM) for å forlenge levetiden til systemet, slik at behovet for beskyttelse mot kjente lufttrusler for fregattene ivaretas. Kravene til ESSM ble utviklet på 1990-tallet. Fremtidige, nye og endrede trusler gjør at det er behov for oppdateringer og videreutvikling av luftvernmissilsystemets ytelse og kapasitet. Oppdateringen og videreutviklingen av ESSM gjennomføres i et NATO-samarbeidsprosjekt, NATO Sea-Sparrow Project, som Norge deltar i. Prosjektet består i hovedsak av tre tiltak: 1) Deltakelse i utviklingen av missilet, 2) Anskaffelse av nye missiler av typen ESSM Block 2, og 3) Tilpasning av fregattenes våpensystem til de nye missilene og forlengelse av levetiden på eksisterende missiler av typen ESSM Block 1.

Utvikling av missilet ble ferdigstilt i desember 2021. Anskaffelse og innfasingen av missilene er planlagt i perioden 2024–2031. Fregattene skal gjennomgå en omfattende oppgradering og levetidsforlengelse. Dette tiltaket omfatter også en oppgradering av fartøyenes kommando- og kontrollsystem og tilpasning til våpensystemene. Omfanget i prosjekt 6192 er i 2021 justert for å ta hensyn til dette og sikre en kostnadseffektiv helhetlig tilpasning til nye ESSM Block 2 missiler.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 2 264 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6345 Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009), og omfatter oppdatering og oppgradering av sensor- og våpensystemer på Ula-klasse ubåter. Prosjektet skal forbedre sikkerheten under dykking, navigasjonssikkerheten og sikkerheten om bord generelt, slik at nasjonale og internasjonale regelverk og sentrale NATO-krav oppfylles. Prosjektet ble startet opp i 2010 og er forlenget ett år med ferdigstillelse i 2023. Forlengelsen skyldes justering av pågående kontrakter som følge av høyt aktivitetsnivå og lavere tilgjengelighet på fartøyer for prosjektet.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 1 748 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

Det vises også til omtale under prosjekt 6370 Mellomløsning Ula-klasse ubåter og nytt prosjekt 1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen.

6346 Nye ubåter

Prosjektet for nye ubåter ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye ubåter.

Norge og Tyskland har inngått et omfattende, strategisk, maritimt materiellsamarbeid, som omfatter nye ubåter, missiler, marine-til-marine samarbeid, forsknings- og utviklingssamarbeid samt industrisamarbeid. Tyskland skal anskaffe to ubåter av samme konfigurasjon som de norske.

Kontrakten for nye ubåter ble signert i juli 2021. Thyssen Krupp Marine Systems (tkMS) vil levere de norske og tyske ubåtene fra 2029. Produksjonen er samordnet for å oppnå stordriftsfordeler og synergier, og for å sikre identisk konfigurasjon på ubåtene. Ubåtsamarbeidet med Tyskland omfatter også utdanning, trening, vedlikehold, levetidsunderstøttelse, reservedeler, oppdateringer og oppgraderinger.

Det strategiske partnerskapet med Tyskland omfatter også industrisamarbeid. Samarbeidet er positivt for høyteknologisk kompetanseutvikling i Norge, og for eksportpotensialet til norskutviklede produkter. Primærfokus er samarbeid om videreutvikling av missiler og missilteknologi, og om kampledelsessystem til de nye norske og tyske ubåtene. Samarbeidet bidrar til å åpne opp det tyske markedet for en rekke norske forsvarsbedrifter, og en forpliktende industriavtale ble signert samtidig med ubåtkontrakten.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 46 868 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6370 Mellomløsning Ula-klasse ubåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015), og omfatter oppdateringer og utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere reservedeler til systemene om bord på fire Ula-klasse ubåter. Dette gjøres for å kunne holde ubåtene teknisk tilgjengelige frem til ny ubåtkapasitet innføres. Mellomløsningen bidrar til at Norge opprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet, og legger til rette for innføring av en ny kapasitet.

Ula-klassen var i utgangspunktet planlagt redusert fra seks til fire fartøyer fra 2022 for å sikre operative ubåter frem mot planlagte leveranser av nye ubåter fra 2029. Med bakgrunn i kontraktfestet leveringsplan for de nye ubåtene er det nødvendig å forlenge levetiden til et begrenset antall Ula-klasse ubåter ytterligere.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 631 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

Det vises også til omtale under prosjekt 6345 Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter og nytt prosjekt 1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen.

6401 Erstatning av Stingray Mod 0

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 62 (2007–2008) til St.prp. nr. 22 (2007–2008), og omfatter anskaffelse av nye lettvekttorpedoer. Torpedoene skal kunne benyttes av fregattene og P-3C Orion maritime patruljefly. Kontrakt ble inngått med BAE Systems i 2009, og det er også inngått en samarbeidsavtale mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og BAE Systems om vedlikehold og lagring av torpedoene. Samtlige torpedoer er levert. Prosjektet planlegges terminert innen utgangen av 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 312 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6615 Nye kystvaktfartøyer

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Prosjektet ble endret ved at omfanget i tidligere prosjekt 3049 Erstatning Nordkapp-klassen ble tatt inn som en del av prosjekt 6615. Antall kystvaktfartøyer ble økt fra ett til tre fartøyer. Sammenslåingen er tidligere omtalt i Prop. 151 S (2015–2016). Revidert prosjekt med ny kostnadsramme, basert på fremforhandlet tilbud fra norsk verft, ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Formålet med prosjektet er å anskaffe tre helikopterbærende kystvaktfartøyer med godkjent isforsterket skrog. Fartøyenes operasjonsområde skal i hovedsak være i de nordlige havområdene. Skroget på fartøyene må derfor ha en viss lengde og utforming for å oppnå god stabilitet, og fartøyene må ha evne til å operere under isforhold.

Hovedkontrakt for tre nye kystvaktfartøyer ble i 2018 inngått med Vard Group AS, Langsten.

Alle fartøyene er nå under bygging og første fartøy er forventet overlevert i slutten av 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 7 565 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

7628 Kampluftvern til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Prosjekt Kampluftvern til Hæren er opprettet for å etablere en evne til å forsvare Hærens manøveravdelinger mot luftangrep. Kapasiteten ble besluttet etablert ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Prosjektet skal etablere et kampluftvernbatteri til Hæren, og vil blant annet benytte eksisterende og allerede innarbeidede løsninger i Forsvaret. Kampluftvernbatteriet vil bestå av ulike enheter for ildledning, kortholdsluftvern, luftvern med middels lang rekkevidde og nødvendige stabsfunksjoner for ledelse og logistikk. Anskaffelse av kortholdsluftvern gjennomføres som en rettet anskaffelse fra Kongsberg Defence & Aerospace AS. NASAMS luftvern med middels rekkevidde, som ble overlevert fra Luftforsvaret til Hæren i 2019, er nå tatt i bruk. Kontrakt på mobilt kortholdsluftvern ble inngått i oktober 2019. Til tross for noen utfordringer knyttet til koronapandemien, forventes kortholdsluftvernet levert i henhold til opprinnelig plan i 2023. Prosjektet planlegges avsluttet i 2024.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 074 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

7660 Helikopter til fregatt og kystvakt

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001). Prosjektet omfatter levering av 14 NH90-helikoptre til Kystvakten og Marinen. Kontrakt ble inngått mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og franske NATO Helicopter Industries (NHI) gjennom et felles nordisk anskaffelsesprogram, Nordic Standard Helicopter Programme (NSHP), i 2001. Etter omfattende forsinkelser og mangler i leveranser, hevet Forsvarsmateriell kontrakten 9. juni 2022.

Anskaffelsen omfattet seks NH90 utrustet for antiubåtkrigføring til fregatter og åtte i kystvaktkonfigurasjon. Ambisjon for samlet utnyttelse av kapasiteten var en oppbygging mot 3 900 flytimer årlig til støtte for Marinen og Kystvakten. Alle helikoptrene skulle opprinnelig vært levert i perioden 2005–2008. Etter at kontrakten ble reforhandlet i 2011 ble det avtalt en to-stegs tilnærming med leveranse av seks helikoptre i en foreløpig versjon (IOC) i perioden 2011–2012. Helikoptre i endelig versjon (FOC) skulle leveres i perioden 2014–2015. Oppgradering av seks IOC helikoptre skulle deretter gjøres i perioden 2016–2018. Det ble tidlig klart at de reviderte leveranseplanene heller ikke ville bli overholdt av NHI. Først i 2016 var alle helikoptrene i IOC versjon levert. I 2017 ble kontrakten på nytt reforhandlet. I reforhandlet leveranseplan skulle alle FOC helikoptre leveres fra 2017–2019 og oppgradering av IOC til FOC skulle skje i tidsrommet 2018–2022. Igjen oppsto vesentlige forsinkelser i forhold til leveranseplanen. Norge mottok sju helikoptre i FOC versjon, før kontrakten ble hevet.

Beslutningen om å heve NH90-kontrakten innebærer at det må anskaffes en alternativ maritim helikopterkapasitet for å dekke det operative behovet. Heving av kontrakten medfører også konsekvenser for personellet og kompetansen som er bygget opp i Forsvaret og Forsvarsmateriell. NH90 med tilhørende reservedeler og annet materiell skal utrangeres, inngåtte avtaler knyttet til NH90 må avvikles og pågående og planlagte NH90-relaterte materiellprosjekter skal avsluttes. Det er iverksatt nødvendige tiltak for å ivareta materiellet inntil hevingssaken er avsluttet. Det må påregnes noen utbetalinger i 2023 for utestående aktiviteter utenom hovedkontrakten med NHI, og i forbindelse med avviklingen av prosjektet. For berørt personell er det igangsatt flere tiltak for å ivareta kompetansen på best mulig måte frem til ny helikopterkapasitet er på plass. Personellet, og kompetansen dette personellet besitter, er viktig å beholde for å kunne implementere en ny maritim helikopterkapasitet i Forsvaret så raskt som mulig. Det er også behov for kompetent personell til å følge opp aktiviteter med å avslutte NH90-kontrakten. Det arbeides derfor kontinuerlig med tiltak og planer for håndtering av personell og NH90-materiell frem til saken er avsluttet.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 8 731 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

Det er etablert en tett dialog med allierte for å undersøke flere alternativer, for både midlertidige og langsiktige løsninger, for å dekke det operative behovet for maritim helikopterkapasitet så raskt som mulig. Anskaffelse av nye maritime helikoptre vil også vurderes i en helhetlig sammenheng med den planlagte anskaffelsen av helikoptre til Forsvarets spesialstyrker og Hæren.

7806 Nye transportfly – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye transportfly av typen C-130J. Forsvaret inngikk avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales-avtaleverket. Første fly ble levert i november 2008, andre fly i juni 2009 og de to siste sommeren 2010.

I mars 2012 styrtet et C-130J transportfly i Sverige og fem offiserer omkom. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012), vedtok Stortinget en tilleggsfinansiering på 720 mill. kroner for å erstatte det havarerte flyet. Forsvaret fikk rask tilgang til et nytt fly som opprinnelig skulle leveres til det amerikanske luftforsvaret. Erstatningsflyet ankom Norge allerede høsten 2012.

Prosjektet var opprinnelig planlagt avsluttet i 2013, men ble videreført for å kunne ivareta nødvendige ombygginger av erstatningsflyet til norsk konfigurasjon, samt ferdigstillelse av SATCOM-installering og leveranse av nye redningsflåter. Prosjektet planlegges avsluttet i 2024.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme, inkludert tilleggsbevilgningen er 6 147 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

8164 Modernisering av kryptoløsninger

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet omfatter anskaffelse av et høygradert og et lavgradert kryptosystem til forsvarssektoren.

I et moderne forsvar utveksles store mengder gradert informasjon mellom ulike systemer, og slik informasjon må beskyttes. Prosjektets hensikt er å modernisere kryptoløsningene, slik at fremtidige krav til kapasitet, beskyttelse, interoperabilitet, mobilitet og drift imøtekommes. Løsningene skal ivareta konfidensialitet, integritet og autentisitet1 for informasjonsutveksling mellom stasjonære, deployerbare og mobile enheter på alle graderingsnivåer. Systemene som tas frem vil være relevante for Forsvaret, totalforsvaret og eksport til allierte.

Det er viktig for Norge å ha nasjonal kontroll og nasjonal kompetanse innenfor kryptologi og kryptoteknologi, og det stilles derfor krav til norske leverandører. For høygraderte kryptoløsninger vil det bli gjennomført en direkteanskaffelse hos en norsk industripartner, da høygradert krypto er spesielt sensitivt.

Anskaffelsen var opprinnelig planlagt gjennomført i perioden 2020–2024, men er forsinket. Hovedårsakene er avstanden mellom prosjektets ramme og mottatt tilbud. Oppdatert kostnadsgrunnlag vil bli gjenstand for en ekstern kvalitetssikring. Dersom regjeringen anbefaler å øke kostnadsrammen, vil dette bli lagt frem for Stortinget.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 717 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

9360 Stridsvognkapasitet til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2021–2022) til Prop. 1 S (2021–2022).

Formålet med prosjektet er å anskaffe moderne stridsvogner med evne til å bekjempe en fiendes landbaserte, mobile plattformer. Prosjektet omfatter også integrert logistikkstøtte, utdanningsmateriell og del- og støttesystemer. Prosjektet skal anskaffe det stridsvognsystemet som gir best mulig balanse mellom kostnad, tid og operativ ytelse for kapasiteten.

Anskaffelsen gjennomføres som en konkurranse mellom to leverandører fra henholdsvis Tyskland og Sør-Korea. Valg av leverandør skal gjøres på grunnlag av det tilbudet som gir det samlet beste utfallet basert på blant annet operative, logistikkmessige, merkantile, industrimessige og sikkerhetspolitiske kriterier.

Forsvarsdepartementet gjennomfører en myndighetsdialog med henholdsvis Tyskland og Sør-Korea i den hensikt å etablere en myndighetsavtale. Departementet søker gjennom avtalen å dekke et bredt spekter av relevante samarbeidsområder for sektoren, men også markedsadgang for norske industribedrifter i leverandørlandets forsvarsmarked.

For anskaffelsen vil det bli inngått avtaler om industrisamarbeid tilsvarende verdien av anskaffelseskontrakten.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 19 676 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Kostnadsrammen er basert på valutakursnivå pr. 1. juni 2021 og vil bli gjenstand for justering ved endring i valutakursene.

Program MIME – leveransebølge 1

Program Mime – leveransebølge 1 ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2021–2022) til Prop. 1 S (2021–2022).

Mime-programmet skal realisere kampnære IKT-systemer til Forsvaret gjennom flere toårige leveransebølger som blir gjennomført suksessivt frem mot 2030. Leveransebølge 1 tar frem flere ulike delleveranser innenfor kampnær IKT. Dette inkluderer blant annet en felles, taktisk IKT-plattform, anskaffelse av satellitterminaler, bakke-til-luft radioer, datalinkterminaler og programvare for kommando og kontroll. Leveransebølgen omfatter også oppstart av anskaffelsen av nye taktiske radioer til landstyrkene og en oppstart av fornyelse av kommando- og kontrollsystem for luftdomenet.

Leveransebølgens prisjusterte kostnadsramme er 2 957 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Kampflyanskaffelsen – status og fremdrift

Stortinget vedtok gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) kjøp av inntil 52 F-35 kampfly. Stortinget har siden, gjennom behandlingen av Innst. 7 S (2019–2020) til Prop. 1 S (2019–2020), gitt bestillingsfullmakt til å anskaffe til sammen 52 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester, inkludert våpen. Flyene er satt i bestilling gjennom det flernasjonale partnerskapet, som også inngår kontrakter for anskaffelsen av de norske flyene.

Det er forventet at Luftforsvaret ved utgangen av 2022 opererer 40 fly, hvorav 30 fly i Norge og ti fly i USA for utdanningsformål. Det er planlagt med mottak av seks fly årlig inntil anskaffelsen av totalt 52 F-35 kampfly vil være fullført i løpet av 2024. Flyleveransene i 2023 vil sannsynligvis bli to til fire måneder forsinket i forhold til opprinnelig plan, men de vil fortsatt leveres innenfor samme planlagte leveranseår. Årsaken er forsinket produksjon og komponentleveranser som følge av koronapandemien.

Luftforsvaret etablerte første operative evne (IOC) i november 2019 og overtok NATO-beredskapen /QRA – Quick Reaction Alert) med F-35 på Evenes i januar 2022. Arbeidet med oppbygging mot full operativ evne (FOC) i 2025 fortsetter. Frem mot FOC er det planlagt gjennomført en full operativ testing og evaluering (OT&E) i USA. Trening og øving i Norge inkluderer bruk av åtte taktiske simulatorer, som fungerer som et effektivt tillegg til flytrening i luften.

Luftforsvaret har fortsatt noe lavere tilgjengelighet på F-35 kampfly enn forutsatt. Dette er delvis forårsaket av koronapandemien og delvis av et umodent globalt understøttelsessystem (GSS). Forsvaret jobber kontinuerlig sammen med det flernasjonale partnerskapet for å bedre dette. GSS er under stadig utvikling og støtter driften av norske F-35 i samarbeid med det nasjonale logistikksenteret på Ørland. Som omtalt i Prop. 73 S (2011–2012) skulle logistikkunderstøttelsen gradvis bygges opp i takt med innfasingen av de norske flyene. I lys av erfaringen knyttet til styrkeproduksjonsbehovet som er nødvendig for å oppnå full operativ evne, vurderes det nå om den nasjonale driftsorganisasjonen er optimalt dimensjonert eller om den må økes noe utover opprinnelige plantall. Disse vurderingene understøttes av andre partenerlands erfaringer og egne nasjonale analyser fra FFI. Vurderingene som nå gjøres er i tråd med anbefalingene om gradvis oppbygging som ble gjort i 2012.

Logistikkløsningen benytter seg i dag av datasystemet Autonomic Logistics Information System (ALIS), men dette vil i løpet av de neste årene fases ut og erstattes av et nytt system betegnet Operational Data Integrated Network (ODIN).

I USA er byggingen av Norway Italy Reprogramming Laboratory (NIRL) nå ferdigstilt og produksjon av nødvendig nasjonal operativ programvare er i gang. På Ørland flystasjon er skvadrons-, vedlikeholds-, og forsyningsbygg for understøttelse av F-35-operasjoner tatt i bruk av Forsvaret. Det vises til nærmere omtale av eiendom, bygg og anlegg (EBA) under kap. 1710, post 47.

Det samlede kostnadsbildet for kampflyanskaffelsen

F-35-prosjektets oppdaterte usikkerhetsanalyser følger utviklingen i det samlede kostnadsbildet for anskaffelsen av F-35, og danner grunnlaget for styring og budsjettering av prosjektet. Usikkerhetsanalysene gir et oppdatert estimat for kampflyanskaffelsens forventede investerings- og levetidskostnader, og er et øyeblikksbilde av anskaffelsens kostnadselementer inkludert justerte prisestimater, oppdatert organisering, valuta og usikkerhetsbilde.

Den oppdaterte analysen viser en forventet investeringskostnad på 92,1 mrd. kroner. Dette estimatet ligger under prisjustert kostnadsramme på 92,9 mrd. kroner.

Sammenliknet med den prisjusterte styringsrammen på 81,5 mrd. kroner, som ble lagt til grunn da kampflyanskaffelsen ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), skyldes avviket en økt vekslingskurs mot amerikanske dollar. Dette motvirkes kun delvis av reduserte priser på flyene, logistikkutstyr og reservedeler. Forsvarsdepartementet har derfor gitt Forsvaret klarsignal til å utløse usikkerhetsavsetningen i prosjektet.

Da kampflyanskaffelsen ble vedtatt, ble det tatt hensyn til at vekslingskursen mot amerikanske dollar i investeringsperioden ville variere. Det ble lagt til grunn en markedsforventning om en gjennomsnittlig vekslingskurs på 6,47 kroner for perioden. Siden kampflyanskaffelsen ble godkjent i 2012 har faktisk vekslingskurs mot amerikanske dollar variert mellom 5,44 og 11,40 kroner med en stabilt høyere vekslingskurs enn opprinnelig beregnet etter 2015. I usikkerhetsanalysen er det i de påløpte kostnadene lagt til grunn faktisk valutakurs på utbetalingstidspunktet. For den resterende delen av anskaffelsen er det beregnet en vekslingskurs mot amerikanske dollar på 9,08 kroner. Valutausikkerheten håndteres i tråd med prinsippene beskrevet i innledningen til kap. 1760, post 45.

Det flernasjonale programkontoret (JPO) har forhandlet frem gode kontrakter med leverandørene, og har iverksatt en rekke initiativer for å redusere kostnadene i produksjonen. Vesentlige initiativer er inngåelsen av en felles bestilling av flyanskaffelser over flere år (Block Buy) og Multi-Year Contracting (MYC) for Norges flyanskaffelser med leveranse i 2023 og 2024. I tillegg til disse virkemidlene har JPO gjennomført en rekke tiltak gjennom forhandlinger og samarbeid med leverandørene for å redusere enhetsprisen på flyene. Flere kostnadsreduserende tiltak er kombinert i programmer. Eksempler på slike programmer er Blueprint for Affordability (BFA) I og II. BFA I er nå evaluert av JPO og har gitt god effekt på enhetsprisene. F-35-prosjektet har gjennom å erstatte en rekke prisestimater med kontraktsverdier, fått bekreftet store kostnadsbesparelser som følge av disse tiltakene. Samtidig er det nå forventet at ettervirkningene av pandemien i spesielt USA, kan medføre en økning i enhetsprisene på flyene som skal leveres i 2023 og 2024.

Det er noe prisusikkerhet knyttet til våpenanskaffelsen, videreutviklingsprogrammet, samt evnen til å opprettholde tilstrekkelig kapasitet i den norske organisasjonen. Vekslingskursen mot amerikansk dollar har historisk vært det det altoverskyggende usikkerhetselementet knyttet til utgiftsøkninger i programmet. Dette håndteres nå gjennom ordningen for valutajustering av store investeringsprosjekter som omtalt ovenfor.

Programmets rammer er beregnet inkludert merverdiavgift på de postene der dette påløper.

Levetidskostnader for kampflyene

På tilsvarende måte som for forventet investeringskostnad, beregner F-35-prosjektet årlig den forventede levetidskostnaden for kampflysystemet. Levetidskostnadene beskriver kampflyenes totale kostnader fra og med 2012 og ut levetiden i 2054, og utgjør, med en vekslingskurs på 9,08 mot amerikanske dollar, 326 mrd. kroner. Dette er 8 mrd. kroner lavere enn den prisjusterte levetidskostnaden oppgitt i St.prp. nr. 36 (2008–2009), som prisjustert utgjør 334 mrd. kroner.

Kostnadene inkluderer både materiell- og EBA-anskaffelser, samt tilhørende drifts- og videreutviklingskostnader for hele perioden. Driftsutgiftene for å operere F-35-systemet omfatter en rekke kostnadselementer, som for eksempel flytimepris, tungt vedlikehold, GSS, driftsutgifter for våpen, systemforvaltning, systemspesifikk utdanningsvirksomhet og driftsorganisasjon. Den største usikkerheten i disse beregningene er kostnaden ved en mulig oppjustering av driftsorganisasjonen som følge av forholdene beskrevet under status for kampflyanskaffelsen. Størrelsen på driftsorganisasjonen har siden oppstarten vært adressert i usikkerhetsanalysene som er gjennomført.

I norske beregninger er dermed flytimepris en komponent i levetidsutgiftene som også omfatter de helhetlige driftsutgiftene for F-35. Både i det flernasjonale programmet og nasjonalt, pågår det arbeid etter samme modell som er gjennomført for anskaffelsen for å redusere driftsutgiftene.

7707 Joint Strike Missile (Utvikling/kvalifisering/ integrasjon)

Utviklingsprosjektet for Joint Strike Missile (JSM) trinn 3, som Stortinget godkjente ved behandlingen av Innst. 278 S (2013–2014) til Prop. 98 S (2013–2014), har pågått siden høsten 2014. Utviklingen ble i all hovedsak ferdigstilt i løpet av høsten 2018, men enkelte teknologiområder i missilet vil fortsatt videreutvikles og oppdateres i perioden frem til fullført integrasjon av missilet på F-35. Arbeidet med integrasjonen pågår, og et nødvendig antall testmissiler til integrasjonen er i produksjon. Ferdig integrasjon er planlagt slik at missilet skal være operativt på norske kampfly når F-35-systemet når full operativ evne i 2025.

Kontrakt for hovedleveransen av JSM missiler til Forsvaret ble inngått i 2021.

7720 F-35 Oppgraderinger

Avgjørelsen om innkjøp av F-35 ble fattet i et levetidsperspektiv, som innbefatter at våpensystemet vil bli holdt oppgradert i hele systemets levetid for å ivareta den strategiske effekten av kampflyvåpenet. Norge har gjennom partnerskapsavtalen Joint Strike Fighter Memorandum of Understanding (JSF PSFD MOU) forpliktet seg til å bidra i den kontinuerlige videreutviklingen av F-35 våpensystem.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. S 496 (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021) prosjekt 7720 F-35 oppgraderinger. Formålet med prosjektet er å opprettholde en kampflykapasitet som bidrar til nasjonal sikkerhet gjennom utvikling og implementering av felles kapabiliteter som opprettholder den operative ytelsen på våre F-35 kampfly mot forventet trusselbilde i 2030.

F-35-prosjektet deltar aktivt i prosessene knyttet til utviklingen av fremtidige oppgraderingstiltak på F-35. De første utgiftene knyttet til prosjektet på post 45 av noe betydning er forventet å starte i 2024.

Øvrige våpenanskaffelser knyttet til kampflyanskaffelsen

Relevante deler av våpenbeholdningen som tidligere ble benyttet på F-16 er videreført for bruk på F-35. I tillegg pågår en anskaffelse av kanonammunisjon, nye kortholds luft-til-luft-missiler, medium rekkevidde luft-til-luft-missiler og langtrekkende presisjonsvåpen mot sjø- og bakkemål.

Forskning og utvikling knyttet til kampflyanskaffelsen

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) støtter kampflyanskaffelsen med forskning og utvikling (FoU). En vesentlig del av FoU-aktivitetene er knyttet til gjennomføringen av materiellprosjekter og våpen- og taktikkutvikling. Videre støtter FFI kampflyanskaffelsen i utarbeidelsen av antallsanalyser og økonomiske usikkerhetsanalyser.

Status i det flernasjonale samarbeidet knyttet til kampflyanskaffelsen

Det flernasjonale F-35-programmet har hatt god fremdrift til tross for koronapandemien. Utfordringer knyttet til distribusjon av deler og komponenter til produksjonen medfører at produsenten nå ligger to til fire måneder etter produksjonsplanen. Fokuset i programmet dreies nå mer og mer mot understøttelse av den globale flåten, inkludert tiltak for å redusere understøttelseskostnadene. Det pågår arbeid med å videreutvikle F-35 for å holde våpensystemet oppdatert i takt med den teknologiske og operative utviklingen. De første videreutviklingene, inklusiv integrasjon av det norskutviklede JSM-missilet, er nå på kontrakt med leverandøren.

Det er til nå levert fly til partnernasjonene USA, Australia, Storbritannia, Nederland, Italia, Danmark og Norge. Canada har som siste partnernasjon nå besluttet å anskaffe F-35 som sitt nye kampfly. Det er en betydelig interesse for å anskaffe F-35 kampfly også fra nasjoner som ikke er partnere. Japan, Israel og Sør-Korea har mottatt fly. Belgia, Polen, Singapore og Finland har alle besluttet å anskaffe F-35. I tillegg er det forventet at Sveits og Tyskland vil anskaffe F-35. Den store interessen for flyet vil underbygge stordriftsfordelene ved F-35 i anskaffelse og drift.

Flernasjonale programmer i NATO

De viktigste flernasjonale programmene som Norge deltar i er luftbåren bakkeovervåking (NATO Alliance Ground Surveillance, AGS), luftbåren tidligvarsling og kontroll (NATO Airborne Early Warning and Control, NAEW&C (AWACS)), Multi rolle tankfly (Multi-National Multi-Role Tanker Transport Fleet, (MMF/MRTT)) samt strategisk lufttransport (Strategic Airlift Capabilities (SAC)).

AGS er en høyt prioritert kapasitet som eies og driftes av NATO i fellesskap. Systemet gir alliansen en evne til å overvåke store landområder fra stor høyde og med lang rekkevidde. Hovedbasen for NATO AGS Force er på Sicilia. Eierskapet til alliansens felleskapasitet ivaretas av AGS Support Partnership der alle medlemsland deltar.

Anskaffelsesfasen av NATO AGS som omfatter fem ubemannede fly av typen Global Hawk med støttesystemer ble formelt avsluttet 31 mars 2022. Alle leveranser i hovedkontrakten er godkjent og avsluttet. Systemet er nå i sin helhet overført fra anskaffelsesnasjonene til alliansen og disponeres av SHAPE via NATO AGS Force for operativ bruk.

Anskaffelsesbyrået NAGSMA ble avviklet 1. april 2022. Fra samme dato fikk en liten stab av eksperter under ledelse av en bobestyrer ansvaret for en ryddig avvikling av samarbeidsprosjektet og koordinert overgang til driftsorganisasjonen, herunder overføring av kompetanse og dokumentasjon, arkivering, sluttregnskap og revisjonsforberedelser.

Norge er blant 15 NATO-land som har stått for finansieringen av AGS-anskaffelsen. Alle medlemslandene bidrar nå til å dekke utgifter ved operativ bruk og til drift og vedlikehold av systemet.

Alliansens operative myndigheter har påbegynt vurderinger av hva som trengs for å sikre at systemet forblir operativt relevant i fremtiden. Da anskaffelsen i sin tid ble godkjent i NATO forelå det ikke planer om oppgraderinger og moderniseringer av systemet. Inntil videre vil bruk av NATOs fellesfinansierte budsjetter for dette formål bli vurdert fra sak til sak.

NAEW&C er et nøkkelelement i alliansens felles integrerte luftforsvar. I nærmere 40 år har den stående NATO-eide styrken med 17 avanserte AWACS-overvåkingsfly og tilhørende støttesystemer gitt tilgang til nødvendig varslings- og kontrollkapasitet. Programmet består i dag av 16 medlemsland, herunder Norge. For å tilpasse styrken til lavere driftsrammer er antall fly redusert til 14. Moderniseringen av flyenes radar og cockpit, for å imøtekomme operative behov frem mot 2025, er i hovedsak fullført.

For å sikre at denne viktige felleskapasiteten i alliansen forblir operativ frem til planlagt utfasing av flyene i 2035, er det nødvendig å forbedre kommunikasjonsløsninger og programvare i flyene. Deltakernasjonene startet gjennomføringen av denne siste levetidsforlengelsen høsten 2019 da kontrakten med systemleverandøren ble inngått. Delprogrammet har en samlet økonomisk ramme på 1 mrd. amerikanske dollar inkludert drift av anskaffelsesorganisasjonen. Koronapandemien medførte en rekke utfordringer og økt risiko for programmet, men fremdriften har likevel vært god og stort sett som planlagt. Tidsplan og kostnadsramme ligger fast, men utviklingen følges nøye.

Modernisering av første fly er planlagt påbegynt i 2022. Påfølgende uttesting av ny programvare og testflyvning skal etter planen skje i 2023. Deretter vil oppgraderingen av de øvrige flyene kunne påbegynnes med sikte på sluttføring i 2027.

MMF består av et samarbeid mellom Norge, Nederland, Luxemburg, Tyskland, Belgia, og nylig også Tsjekkia. Det er NSPA og OCCAR-EA som gjennomfører anskaffelsen fra Airbus Defence and Space på vegne av deltakernasjonene. Deltakernasjonene betaler i henhold til hvor mange flytimer de reserverer. Nederland er ledernasjon i MMF-prosjektet og flyene blir registrert i Nederland. Hovedbase for MRTT flyene vil være Eindhoven i Nederland. I tillegg skal det være en permanent Forward Operating Base i Köln/Wahn hvor det til enhver tid skal være stasjonert tre fly.

MRTT vil kunne utføre luft-til-luft-tanking og transport av personell og last. I tillegg vil ett fly stasjonert i Köln/Wahn være oppsatt i en medisinsk evakueringskonfigurasjon. Den primære bruk for Norges del vil være luft-til-luft-tanking av F-35 kampfly.

Det skal anskaffes ni fly av typen A330 MRTT. De tre første flyene ble levert i 2020 og det fjerde ble levert i 2021. Programmet holder seg innenfor sitt budsjett og leveransene er i henhold til tidsplanen.

SAC-programmet er viktig for å dekke Norges forsvar sine strategiske transportbehov, eksempelvis under operasjonen i Afghanistan. Luftvingen består av tre C-17 transportfly lokalisert til Papa i Ungarn. Norge deltar med finansiering og personell som en av tolv medlemsnasjoner. For bidraget mottar Norge ca. 400 flytimer årlig. Programmet ble startet i 2008 og flyene går nå inn i en fase med modernisering. De fleste av investeringene er gjennomført, men det gjenstår etablering av simulator i Papa. Programmet er godt drevet og holder seg innenfor de økonomiske rammer som er fastsatt i Memorandum of Understanding (MOU).

Felles materiell- og eiendom, bygg og anleggsprosjekter – status og fremdrift for kategori 1-prosjekter

2078 Sensorer for militær luftromsovervåking

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet skal anskaffe åtte nye sensorer for overvåking av norsk og nærliggende luftrom. Forsvaret har frafalt kravet om at to av sensorene skal være flyttbare. Prosjektet skal også anskaffe nødvendig eiendom, bygg og anlegg med tilhørende infrastruktur (herunder vei, kraft og IKT) til lokasjonene hvor sensorene plasseres, samt tre regionale vedlikeholdssentre (Rygge, Ørlandet og Sørreisa). To radarleverandører leverte tilbud innen fristen i mai 2021. Kontraktsforhandlinger for radaranskaffelsen startet andre halvår 2021, og inngåelse av kontrakt forventes i løpet av vinteren 2023. Det planlegges med leveranser i prosjektet i perioden 2025–2029.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 8 717 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

8051 Oppgradering VLF-stasjon Novik

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021). VLF (Very Low Frequency) stasjon Novik har vært i kontinuerlig drift i over 50 år, uten større tekniske oppdateringer. Stasjonen er en viktig bidragsyter til Norges og NATOs ubåtoperasjoner i nord. Prosjektet skal anskaffe ny senderstasjon og oppdatere aldrende infrastruktur for å sikre en fortsatt stabil og driftssikker VLF-tjeneste til Forsvaret. Prosjektet omfatter både teknisk og bygningsmessig infrastruktur. Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2027.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 978 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel

Fra NATOs fellesfinansierte investeringsprogram for sikkerhet (NSIP) fikk Norge omlag 322 mill. kroner i 2021. Slike fellesfinansieringer er primært knyttet til prosjekt for mottak av alliert støtte i krise og krig som det ikke er ventet at nasjonene selv skal finansiere. De største tilskuddene til Norge i 2021 var til infrastruktur på Ørland og til oppgraderinger ved Joint Warfare Centre i Stavanger.

Posten dekker nasjonal forskuttering av den fellesfinansierte andelen av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. For autoriserte prosjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. Utgiftene refunderes fra NATO, og inntektsføres på kap. 4760, post 48. Posten foreslås økt med om lag 120 mill. kroner knyttet til NATO-prosjektet Ørland – Restore Runway for oppgradering av flystripen på Ørland.

Post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Posten dekker Norges tilskudd til de fellesfinansierte investeringene i NATO. Posten foreslås økt med 11,3 mill. kroner mot saldert budsjett for 2022. Økningen følger av at NATO skal øke den årlige totalrammen for NATO Security Investment Programme (NSIP). Utbetalingene er avhengige av fremdriften i prosjekter i alle NATOs medlemsland, og kan i liten grad påvirkes av Norge.

Kap. 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsinntekter

I 2021 ble det solgt materiell for om lag 22 mill. kroner. Auksjonssalg og salg av metall etter destruksjonen av fregatten KNM Helge Ingstad stod for over halvparten av dette. Forsvarsmateriell har fortsatt å styrke kapasiteten til å avhende eldre materiellsystemer de kommende årene. Det pågår nå blant annet ferdigstillelse av salgskontrakter for et større antall F-16 fly.

Posten omfatter budsjetterte inntekter for salg av utrangert utstyr av mindre omfang, mest gjennom auksjonssalg. Den dekker også innbetaling av royalty og dagbøter til sektoren.

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2022.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Prosessen med å avhende F-16 kampfly er blitt noe utsatt på grunn av koronapandemien. Forutsatt inngåelse av salgskontrakter, og innvilgelse av nødvendige godkjenninger, vil salg av jagerfly gi store inntekter i 2023. Materiellet er blant annet underlagt bestemmelser fra amerikanske myndigheter ved salg, og en potensiell salgsinntekt avhenger av at godkjenning fra amerikanske myndigheter foreligger. Netto overskudd fra salget av F-16 vil tilfalle statskassen.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

Posten gjelder refusjoner fra NATO i forbindelse med NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Inntektene blir justert hvert år ut fra forventet fremdrift og forbruk i allerede godkjente prosjekter. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kap. 1760, post 48. Refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert vil også bli inntektsført på kap. 4760, post 48.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

Oppdrag og organisering

Justis og beredskapsdepartementet er fag- og budsjettansvarlig departement for redningshelikoptertjenesten. Luftforsvaret er operatør, med Forsvarsmateriell etablert som luftdyktighetsmyndighet og delegert ansvar for kontinuerlig luftdyktighet.

Innad i Luftforsvaret er Redningshelikoptertjenesten (RHT) organisert som egen budsjett- og resultatansvarlig avdeling. RHT består videre av en test og evalueringsenhet (OT&E), samt 330 skvadron. I tråd med de definerte samfunns- og effektmål skal 330 skvadron utføre søk- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig. OT&E har i oppgave å etablere operative prosedyrer, samt å konvertere og gi initial trening til operativt og teknisk personell som skal bemanne de nye redningshelikoptrene AW101 SAR Queen.

Det er sju redningshelikopterbaser i Norge. To av disse, Florø og Tromsø, er per tid basert på sivilt innleie. De resterende fem opereres av 330 skvadronen, hvorav Sola, Ørland og Banak er ferdig konvertert til SAR Queen, mens Bodø og Rygge opererer Sea King, med plan om suksessiv konvertering til de nye helikoptrene i løpet av 2023. 330 vil også ta tilbake Florø, med operasjon av SAR Queen når tilstrekkelig antall personell er konvertert til de nye helikoptrene.

I tillegg til tilstedevakt for ivaretakelse av redningstjeneste inngår helikoptrene i statens luftambulansetjeneste. De inngår også i den nasjonale beredskapen for å støtte innsetting av militære og sivile kapasiteter i forbindelse med krisehåndtering i norske områder på land og til havs. Maritim kontraterrorberedskap, videreføres med Sea King frem til nødvendige prosedyrer og materiell er kommet på plass i de nye helikoptrene.

De nye helikoptrene vil ha langt bedre rekkevidde, større fart og bedre evne til å operere i dårlig vær enn dagens Sea King-helikoptre. De nye redningshelikoptrene gir mer sikkerhet for folk på sjøen, langs kysten og i avsides områder over hele landet. Det har vært utfordringer i arbeidet med å utvikle og sertifisere de nye redningshelikoptrene fra leverandørens side, noe som har fått konsekvenser for innføringen i Forsvaret, og har medført at arbeidet har blitt forsinket. I tillegg er håndteringen av situasjonen med koronaviruset krevende, blant annet som følge av at leverandøren er lokalisert i Nord-Italia og Storbritannia. Programmet for innføring i Forsvaret har også blitt påvirket av at mannskapet har vært mindre benyttet som følge av smitteverntiltak.

Det vil i en overgangsperiode være høyere driftsutgifter på grunn av at redningshelikopterberedskapen opprettholdes både med Sea King og SAR Queen.

Forsvarsdepartementet har for Sea King alene hatt ansvaret for gjennomføringen av vedlikeholdsprogrammet, men for SAR Queen er deler av vedlikeholdet styrt av anskaffelseskontraktens avtale om vedlikehold og etterforsyning av komponenter og deler de første 15 driftsårene.

Det er utarbeidet retningslinjer for koordinering mellom vedlikehold/utfasing av Sea King og innfasing av SAR Queen for å sikre at dette ses i sammenheng.

Det må i tillegg til ordinære driftsutgifter til Luftforsvaret blant annet tas høyde for midler knyttet til utbetaling av ordinære driftsutgifter til leverandøren Leonardo Helicopters.

Post 01 Driftsutgifter

Økningen er knyttet til vedlikehold og høyere forbruk på Sea King systemet, samt økte drivstoffpriser for nye redningshelikoptre.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarets inntekter på kapitlet er den del av utgiftene som belastes Justis- og beredskapsdepartementet, og foreslås økt med 42,1 mill. kroner. Økningen er knyttet til vedlikehold og høyere forbruk på Sea King systemet, samt økte drivstoffpriser for nye redningshelikoptre.

Leonardo Helicopters er ansvarlig for at SAR Queen er tilgjengelig på de basene der de nye helikoptrene er satt i drift. Deler av bevilgningen som tidligere har gått til forsvarssektoren for å dekke utgifter knyttet til dette, vil nå gå til å dekke leverandørens utgifter til vedlikehold og logistikk til understøttelse av helikoptrenes drift. Disse utgiftene vil kun bli regnskapsført over Justis- og beredskapsdepartementets kap. 454 Redningshelikoptertjenesten.

Kap. 4799 Militære bøter

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter.