Del 1
Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

Regjeringens hovedmål er å styrke vår felles helsetjeneste og sikre god hjelp, behandling og omsorg til befolkningen i hele landet. I Norge skal velferdsstaten være vår beste helseforsikring. Derfor jobber vi målrettet for å øke kvaliteten og tilgjengeligheten, ta i bruk ny teknologi og innovative løsninger og sikre at ansatte i tjenesten har en god og motiverende arbeidshverdag. Vi skal legge enda bedre til rette for god folkehelse og bedre forebygging av sykdom. Vi skal jobbe for å utjevne sosiale helseforskjeller. Vi skal sørge for beredskap og trygghet i hverdagen. Og vi skal videreutvikle en helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste der ingen blir kasteballer i systemet.

De overordnede målene for helse- og omsorgspolitikken er:

1. God helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn

2. Gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet

3. Helse- og omsorgstjenesten er et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp

4. Bærekraftig og rettferdig ressursbruk

5. Helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer

Folkehelsemeldingen, Nasjonal helse- og samhandlingsplan, helseberedskapsmeldingen og Ventetidsløftet utgjør rammene for regjeringens helse- og omsorgspolitikk. Innenfor disse rammene har regjeringen lagt fram noen særlig viktige arbeider, herunder opptrappingsplan for psykisk helse, ny nasjonal tobakksstrategi og bo trygt hjemme-reformen. Regjeringen vil også legge fram en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, en ny prioriteringsmelding, en melding om akuttmedisinske tjenester og komme tilbake til Stortinget med forslag på allmennlegefeltet.

Folkehelsen i Norge er generelt god, og levealderen er høy. Likevel er sosial ulikhet i helse fortsatt en utfordring. Regjeringen vil prioritere folkehelsearbeidet og kampen mot sosiale helseforskjeller for å sikre et bærekraftig og mer rettferdig samfunn for framtiden.

Behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke utover hva vi kan møte med kun økt bemanning de neste tiårene. Fremover vil den knappeste ressursen være helsepersonell med riktig kompetanse. Den demografiske utviklingen treffer de ulike delene av landet ulikt. Dette skaper utfordringer for prinsippet om et likeverdig tjenestetilbud. Vi forventer at vi vil leve lenger, og flere vil leve lenge med en eller flere kroniske lidelser. Mange pasienter og pårørende opplever en fragmentert helse- og omsorgstjeneste. Dette kan ha konsekvenser for pasientsikkerheten og gi en dårlig utnyttelse av de samlede ressursene i helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil at pasientene skal oppleve et trygt og godt pasientforløp hvor de ulike delene av helsetjenesten jobber godt sammen.

Et av regjeringens hovedmål for helse- og omsorgspolitikken er rask tilgang til tjenester i hele landet. Pasientene skal få riktig og trygg behandling på rett sted til rett tid, og oppleve sammenhengende pasientforløp med trygge overganger.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal sikre innbyggerne et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. En velfungerende fastlegeordning er viktig. I tillegg må de kommunale tjenestene samhandle godt med hverandre og med spesialisthelsetjenesten. Å styrke fastlegeordningen og øvrig allmennlegetjeneste, samt bedre samhandlingen, er høyt prioritert av regjeringen. Tjenestene må i større grad legge til rette for at brukerne kan leve og bo som de ønsker, samtidig som de skal ha trygghet for at de får god hjelp og omsorg når de har behov for det.

Pandemien har vist at internasjonalt samarbeid er avgjørende for Norges evne til å håndtere grensekryssende helsetrusler. Samarbeid med naboland og internasjonale organisasjoner om forskning, utvikling, produksjon, innkjøp og distribusjon av legemidler og medisinsk utstyr skal bidra til at vi har god beredskap når forsyningen svikter eller vi er i en krise.

1.1 Spesialisthelsetjenesten

De regionale helseforetakene skal innrette sin virksomhet med sikte på å nå følgende hovedmål:

1. Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

2. Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet.

3. Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp.

Mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer skal ha tilgjengelig hjelp av god kvalitet. Pasientene skal oppleve helhetlige og sammenhengende tjenester. Samarbeid innad i spesialisthelsetjenesten og med den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal vektlegges slik at pasientene får rett tilbud på riktig nivå. Det må legges til rette for å forebygge kriser, akuttinnleggelser og bruk av tvang. Fremover er det behov for å legge til rette for at helsepersonell får mer tid til pasienter og fagutvikling, og det er behov for å styrke tilbudet til pasientgrupper med økt behov for behandling i spesialisthelsetjenesten i tråd med framskrivingene. Det har vært nedsatt flere utvalg på psykisk helse-feltet som vil følges opp i 2025, herunder samtykkeutvalget og ekspertutvalg for tematisk organisering av psykisk helsevern.

Vår felles helsetjeneste utvikles gjennom forskning og innovasjon i samarbeid med næringslivet, ideelle aktører og akademia nasjonalt og internasjonalt. Klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandlingen. God bruk av eksisterende ressurser og kunnskap bør sikres gjennom effekt- og implementeringsforskning, forskningsbaserte kvalitetsforbedringsprosjekter og personellbesparende innovasjoner.

Tilgang til helsedata og åpenhet om forskningsbasert kunnskap, pasient- og pårørendeerfaringer, kvalitetsmålinger og uønskede hendelser er sentralt i det systematiske arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, og å redusere uønsket variasjon.

Å redusere den gjennomsnittlige ventetiden til påbegynt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten er svært høy prioritet i 2024 og 2025. Etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2024, er sykehusøkonomien styrket med 2,1 mrd. kroner. Av dette var 1,7 mrd. kroner en varig styrking av de regionale helseforetakenes økonomi, for å bedre sykehusøkonomien og slik at sykehusene målrettet og effektivt kan redusere ventetidene. Arbeidet med å redusere den gjennomsnittlige ventetiden til påbegynt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten må skje slik at kvaliteten og tjenestetilbudet for dem som er til utredning og behandling ikke svekkes. Som et ledd i arbeidet med å redusere ventetiden har regjeringen inngått et partnerskap med sentrale arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner i offentlig og privat sektor i tillegg til de regionale helseforetakene. Partnerskapet «Ventetidsløftet» har som mål å snu trenden og sørge for en markant nedgang i gjennomsnittlig ventetid til påbegynt helsehjelp i 2024 og 2025. Tiltak innenfor områdene personell, innovasjon og samarbeid er aktuelle for å redusere lange ventetider og lange ventelister. I budsjettet for 2025 foreslås det å styrke bevilgningen med ytterligere 3,4 mrd. kroner, som skal bidra til å markant redusere ventetidene

Finansieringen av spesialisthelsetjenesten skal legge til rette for at de regionale helseforetakene kan ivareta sitt sørge-for-ansvar. Finansieringssystemet må legge til rette for drift og investeringer. Regjeringen vil sikre forutsigbare økonomiske rammebetingelser gjennom bevilgninger som tar hensyn til at vi blir flere og eldre, i tillegg til kompensasjon for lønns- og prisvekst. I budsjettforslaget for 2025 følges føringene fra Nasjonal helse- og samhandlingsplan opp. Regjeringen foreslår å redusere andelen innsatsstyrt finansiering fra 40 til 30 pst. innenfor somatikken. Gjennom økt rammefinansiering gis de regionale helseforetakene økt strategisk handlingsrom, og det kan bli økonomisk enklere for sykehusene å prioritere oppgaver som ikke gir inntekter gjennom innsatsstyrt finansiering (ISF), herunder samhandling med kommunene. I beregning av demografikostnader vil det bli lagt til grunn at marginalkostnaden utgjør 100 pst. av gjennomsnittskostnaden. Regjeringen vil gå over til en mer gunstig rentemodell for helseforetakene og redusere egenkapitalkravet for investeringer i sykehusbygg. Låneandelen økes til 90 pst. av styringsrammen og rentemodellen som ble benyttet fram til 2018 gjøres gjeldende for alle lån.

1.2 Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Regjeringen la frem Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste i mars 2024. Stortinget har sluttet seg til meldingen som omhandler både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. NOU 2023: 4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste og NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus – Styring, finansiering, samhandling og ledelse følges opp i meldingen.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan peker regjeringen på tre hovedutfordringer som helse- og omsorgstjenesten står overfor: tilgang på nok personell med riktig kompetanse, for dårlig sammenheng mellom tjenestene og likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Regjeringen lanserer seks hovedgrep som skal gjøre helse- og omsorgstjenesten mer bærekraftig:

• Rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse

• Endre finansieringsordningene

• Prøve ut og innføre nye organiseringsformer

• Ny strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenestene

• Forenkle og tydeliggjøre regelverk

• En attraktiv og framtidsrettet allmennlegetjeneste

Samhandling, både mellom kommuner og sykehus og innad i tjenestenivåene, er et hovedtema i meldingen. God samhandling er avgjørende for å nå målene om gode pasientforløp og gode tjenester i hele landet på en bærekraftig måte. Regjeringen vil bygge videre på helsefellesskapene og bidra til at de blir en drivkraft for tjenesteutvikling og felles planlegging til det beste for pasienter og brukere. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan foreslo regjeringen å innføre et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd som brukes etter enighet mellom aktuelle kommuner og helseforetak. Hensikten er å understøtte gode pasientforløp, effektiv ressursbruk og tjenesteutvikling gjennom samhandling mellom nivåene. Det ble bevilget 280 mill. kroner til dette i 2024. Satsingen videreføres i 2025 med til sammen 286 mill. kroner i 2025.

Regjeringen har gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan lagt fram sin politikk om en mer helhetlig svangerskaps-, fødsel og barselomsorg. Regjeringen vil videreføre et differensiert fødetilbud og styrke det desentraliserte tilbudet gjennom samarbeid mellom kommuner og sykehus. Regjeringen vil føre en politikk som bidrar til et godt og trygt føde- og barseltilbud i hele Norge. Regjeringens tre mål er:

• Kvinner skal oppleve et sammenhengende, trygt og helhetlig tilbud gjennom svangerskap, fødsel og barseltiden

• Et bedre tilbud til gravide med behov for ekstra støtte og oppfølging

• God bruk av personell og kompetanse

Helsepersonellet er vår felles helsetjenestes viktigste ressurs. Helsepersonellet skal ligge i front faglig, slik at sykehusene kan tilby gode og trygge tjenester i hele landet. Det trengs derfor et langsiktig, systematisk arbeid for å sikre nok personell til den offentlig helse- og omsorgstjenesten. I henhold til Nasjonal helse- og samhandlingsplan, vil regjeringen understøtte arbeidet gjennom samtidig innsats innen innsatsområdene i) understøtte arbeidet med å fremme godt arbeidsmiljø og gode arbeidsvilkår, ii) hensiktsmessig oppgavedeling og kompetanseutvikling for å fremme en effektiv organisering av arbeidsprosesser og iii) understøtte arbeidet med å sikre tilgang til riktig kompetanse gjennom rekruttering, kvalifisering og kompetanseheving. Det vises til omtale under 1.10 Personellet i helse- og omsorgstjenesten.

1.3 Allmennlegetjenesten

Regjeringen vil skape en attraktiv og framtidsrettet allmennlegetjeneste som grunnmur for bærekraft i helse- og omsorgstjenesten i hele landet. Innbyggerne skal møte en allmennlegetjeneste med bred kompetanse og kvalitet, tilstrekkelig kapasitet og faglige fellesskap som tilrettelegger for gode tjenester og trivsel. Allmennlegenes generalistkompetanse er fundamentet for at flere og mer avanserte oppgaver kan løses nær der folk bor, god oppgavedeling og samhandling, behandling på riktig nivå, en trygg akuttmedisinsk kjede og å motvirke en todeling av helsetjenesten.

Regjeringen har allerede gjennomført flere tiltak. Det er innført et legevaktstilskudd for områder med særlige rekrutteringsutfordringer. Basistilskuddet til fastlegene er vesentlig styrket og lagt om, og tilskuddet til leger som spesialiserer seg i allmennmedisin (ALIS) er styrket. Forskning i allmennpraksis er styrket gjennom midler til forskningsinfrastrukturen PraksisNett. Tiltakene skal understøtte rekruttering, bedre tjenester til dem med størst behov, arbeidsdeling med annet helsepersonell og bedre tilgjengelighet i ordningen.

Regjeringens tiltak har, sammen med lokale tiltak i kommunene, bidratt til at den negative utviklingen i fastlegeordningen har snudd. Nyrekrutteringen av fastleger øker betraktelig, og antall innbyggere uten fastlege er redusert. Flere fastleger opplever nå at arbeidsbelastningen er god og færre vurderer å forlate yrket enn de senere årene.

Likevel består mange av utfordringene. Fortsatt er om lag 180 000 innbyggere uten fastlege og mange står på venteliste for å bytte fastlege. Samtidig er det behov for å legge til rette for en framtid med flere eldre, flere pasienter med en eller flere kroniske sykdommer og for at flere oppgaver kan løses nær der folk bor. Regjeringen mener derfor at det er behov for å gjøre mer for å innrette allmennlegetjenesten mot fremtiden slik at innbyggerne får et likeverdig og godt allmennlegetilbud i hele landet. Som det fremgår i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, vil regjeringen legge til rette for tverrfaglige fastlegekontor hvor flere personellgrupper kan bruke sin kompetanse i tjenester for innbyggerne. Samtidig ønsker regjeringen å gi kommunene økt handlingsrom knyttet til hvordan de organiserer fastlegetjenesten. Endringer i spesialistutdanningen og kompetansekrav for leger i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er sendt på høring høsten 2024. For øvrig vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

1.4 Bo trygt hjemme-reformen

I 2030 vil det være flere eldre enn barn i Norge og dette vil påvirke hele samfunnet. Regjeringen vil skape et mer aldersvennlig samfunn preget av inkludering, tilgjengelighet, trygghet og fellesskap. For å møte denne samfunnsendringen og samtidig legge til rette for en aktiv og trygg alderdom, har regjeringen lagt fram Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Vi vil bidra til at flest mulig skal oppleve mestring og kunne leve gode og selvstendige liv, samtidig som vi styrker og videreutvikler vår felles helsetjeneste for dagens og fremtidens eldre.

De overordna målene med reformen er å bidra til at eldre skal bo trygt hjemme, og at behovet for helse- og omsorgstjenester utsettes gjennom bedre planlegging, styrket forebygging og mer målrettede og tilpassede tjenester. Videre vil vi sikre bedre bruk av personell og de samlede ressursene, slik at alle som trenger det skal få tilgang på gode og trygge tjenester.

Vi må tenke nytt, og vi må tenke sammen – som å se sammenhengen mellom et godt og helsefremmende lokalsamfunn, egnet bolig og behovet for helse- og omsorgstjenester. Bo trygt hjemme-reformen er derfor utviklet i samarbeid med fem andre departementer. Tilsvarende vil oppfølgingen skje gjennom et tverrsektorielt samarbeid, og det er etablert en egen gruppe som skal ha ansvar for tverrdepartemental koordinering av arbeidet. Reformen skal sørge for mer helhet og bidra til et mer aldersvennlig samfunn, og arbeidet dreier seg rundt fire innsatsområder:

• Levende lokalsamfunn

• Boligtilpasning og planlegging

• Kompetente og myndiggjorte medarbeidere

• Trygghet for brukere og støtte til pårørende

Tiltakene som utvikles innenfor hvert innsatsområde skal følges opp gjennom en samordnet og helhetlig oppfølgingsplan for hele reformperioden 2024–2028.

Regjeringen vil rette innsatsen mot den nye hjemmetjenesten, og gjennom dette bidra til bedre oppfølging og mer forebyggende og helsefremmende innsats, bl.a. gjennom å utrede modeller for faste team i hjemmetjenestene. Som en del av oppfølging av Bo trygt hjemme-reformen foreslås det å styrke tiltakene Menn i helse og Jobbvinner med totalt 12 mill. kroner i 2025, for å bidra til å øke rekruttering av kompetent personell til de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Hjelp og støtte fra pårørende er ofte en forutsetning for at eldre personer med omfattende omsorgsbehov skal kunne bo i eget hjem. Regjeringen har utviklet samarbeidsverktøyet Pårørendeavtaler som skal bidra til å legge til rette for gode rutiner for samarbeid mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten. Det foreslås 1,5 mill. kroner til å videreutvikle opplæringsmateriell og evaluering knyttet til Pårørendeavtaler i 2025. Videre foreslås det en tilsagnsramme på 3 250 mill. kroner til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, tilsvarende tilskudd til om lag 1500 heldøgns omsorgsplasser.

Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Senteret for et aldersvennlig Norge for å styrke digital inkludering og utvikle opplæringstilbud for eldre, i samarbeid med bl.a. pensjonistenes organisasjoner, IKT-Norge, KS og Frivillighet Norge. I tillegg foreslås det å bevilge 2 mill. kroner til en tilskuddsordning for å bidra til aldersvennlig frivillighet og utvikle lavterskel-møteplasser for eldre. Satsingen ses i sammenheng med Bo trygt hjemme-reformen. Ordningen vil bli administrert av Norges Frivilligsentraler.

1.5 Opptrappingsplan for psykisk helse

Regjeringen ønsker at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp. For å nå disse målene har regjeringen lagt fram Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Planen omfatter hele befolkningen, med særlig oppmerksomhet rettet mot barn og unge. Det er tre store innsatsområder i planen:

• Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid

• Gode tjenester der folk bor

• Tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov

Gjennom opptrappingsplanen peker regjeringen ut en retning for utviklingen av politikken på hele psykisk helsefeltet. Det er behov for en sterkere innsats for å fremme god psykisk helse og forebygge psykiske plager og lidelser, for å bedre tilgjengeligheten til tjenester for personer med psykiske plager og lidelser og for å kunne gi god og helhetlig hjelp til de med alvorlige psykiske lidelser. Innsats fra mange ulike sektorer er sentralt i planen, både når det gjelder den forebyggende innsatsen og for dem som har utviklet psykiske plager og lidelser. Regjeringen følger opp Hurdalsplattformen og styrker lavterskeltilbud i kommunene og tilbudene i spesialisthelsetjenesten, særlig for barn og unge og personer med alvorlig psykisk lidelse, herunder styrking av sikkerhetspsykiatrien.

Opptrappingsplanen har en tiårig planperiode. For å kunne følge utviklingen og måloppnåelsen gjennom planperioden, har regjeringen formulert åtte resultatmål. I planperioden vil regjeringen øke bevilgningene til psykisk helse med 3 mrd. kroner. Dette innebærer en permanent styrking til et nytt nivå. Innsatsen startet allerede med 300 mill. kroner i både 2023 og 2024, og vil videreføres og styrkes i 2025. Det foreslås å styrke bevilgningen med 400 mill. kroner til tiltak knyttet til oppfølging av opptrappingsplanen og rusmiddelfeltet, hvorav 100 mill. kroner er en videreføring av bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett for 2024 til å fortsette arbeidet med sikkerhetspsykiatriske tiltak i helseregionene. Andre tiltak er særlig knyttet til helsefremmende arbeid, tidlig innsats og tilgjengelig hjelp.

1.6 Forebyggings- og behandlingsreformen

Regjeringen tar i 2024 sikte på å legge fram forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet. Gjennom reformen vil regjeringen forebygge rusmiddelproblematikk bedre og komme tidligere inn med god hjelp, behandling og oppfølging. Effektive forebyggende tiltak med god evidens kan redusere rusmiddelbruk og forebygge rusrelaterte skader og dermed gjøre en betydelig forskjell for barns og unges helse, velferd og trygghet. Regjeringen har derfor igangsatt et arbeid med et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge, der formålet er å implementere kunnskapsbaserte verktøy og metodikk hos aktører med ansvar for rusforebygging.

Reformen skal ha et tydelig rettighetsperspektiv og en helseprofil som tar inn over seg at personer med rusmiddellidelser lever betydelig kortere liv enn den øvrige befolkningen. Personer med rusmiddelproblemer og avhengighet opplever stigmatisering og diskriminering, og det er et mål at pasientgruppen – og lidelsen – behandles på lik linje med andre pasientgrupper og lidelser.

Rusmiddelavhengige har rett til verdige liv og til nødvendig helsehjelp uavhengig av hvilke rusmidler de bruker. Samfunnets reaksjoner på narkotikabruk skal være forholdsmessige, og personer med rusmiddelavhengighet skal møtes med hjelp og behandling istedenfor strafferettslige reaksjoner. Samtidig går regjeringen imot en generell avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika.

Justis- og beredskapsdepartementet satte i 2023 ned et lovutvalg (Rushåndhevingsutvalget) som bl.a. skulle forslå lovendringer for å sikre at rusmiddelavhengige ikke straffes for bruk av narkotika samt politiets virkemiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. Utvalget leverte 18. juni 2024 sin rapport, NOU 2024: 12 Håndheving av mindre narkotikaovertredelser.

Regjeringen ser behov for å vurdere og oppdatere det faglige grunnlaget for behandling og oppfølging av rusmiddellidelser mv. Det vil derfor settes ned et offentlig utvalg for å utrede hvilke tjenester som fremover er å anse som spesialisert behandling for rusmiddellidelser og som bør tilbys i spesialisthelsetjenesten, og hvilken behandling og oppfølging som bør gis i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Utredningen vil være sentral for det videre arbeidet innen rusmiddelfeltet.

Ifm. revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024), ble de regionale helseforetakene styrket med 50 mill. kroner til å styrke døgntilbudet til pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og sikre oppfølging av pasientene etter døgnbehandling (integrert ettervern). Regjeringen vil videreføre satsingen i 2025. Regjeringen vil også videreutvikle behandlings- og oppfølgingstilbudet til barn og unge.

For øvrige igangsatte tiltak som relateres til forebyggings- og behandlingsreformen se omtaler under kap. 714 Folkehelse, kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak og kap. 765 Psykisk helse, rus og vold.

1.7 Helseberedskap og Ukraina

Formålet med helseberedskap er å verne liv og helse, samt bidra til at befolkningen tilbys nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig, som en del av regjeringens innsats for samfunnssikkerhet og beredskap.

En rekke utviklingstrekk legger premisser for helseberedskapen. Norge har vært gjennom en pandemi og står overfor et mer krevende og sammensatt trusselbilde, med krig i Europa og Midtøsten, økning i digitale trusler, trusler mot kritisk infrastruktur og andre norske interesser ved bruk av virkemidler som ligger under terskelen for militær konflikt. Det er utfordringer for forsyningssikkerheten, klimaendringer og demografiske endringer. Atomberedskapen og helseberedskapsplaner for masseskader og krig er aktualisert. Klimaendringer kan påvirke tilgang til mat og vann, konfliktnivået, migrasjonsstrømmer og utbredelse av smittsomme sykdommer. Særlig sårbare er Norge for klimaendringer i nordområdene. Situasjonen innebærer at helse- og omsorgssektoren må redusere sårbarheter og være aktiv i det daglige for å avverge og håndtere nye og sammensatte trusler samt være forberedt på å håndtere kriser og krig.

Regjeringens Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa, gir politisk og strategisk retning for norsk helseberedskap fremover. Verden vi lever i gjør at vi må prioritere å arbeide mer med beredskap og sikkerhet fremover. Regjeringen vil styrke helseberedskapen gjennom fire hovedgrep. For det første etablere en modell for arbeidet med helseberedskapen og omorganisere helseforvaltningen for å klargjøre roller og ansvar, noe som er avgjørende for en velfungerende helseberedskap. For det andre vil regjeringen legge til rette for å øke vår felles helsetjenestes evne til omstilling og fleksibilitet for å møte fremtidige kriser. Det krever prioritering, oversikt over personellressurser og omdisponering og mobilisering av ressurser innenfor regioner, mellom regioner og nasjonalt. For det tredje vil vi styrke samvirket på tvers av sektorer, samarbeidet med næringslivet og frivillig sektor for å øke befolkningens beredskapskompetanse. For det fjerde vil regjeringen styrke det internasjonale samarbeidet om helseberedskap.

Pandemien viste hvor sårbar Norge er alene. For Norge er deltakelse i EUs styrkede helseberedskap av strategisk viktighet for å gjøre Norge bedre rustet til å møte fremtidige kriser. Derfor arbeider regjeringen for full norsk deltakelse i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid, på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig. Regjeringen vil videreutvikle det nordiske samarbeidet om sivil-militær helseberedskap, innenfor rammene av EU og NATO og vil være en pådriver for investeringer i globale fellesgoder for helseberedskap.

Internasjonalt samarbeid er viktig for å redusere antall mangelsituasjoner knyttet til legemidler og sikre god informasjon. Norge deltar i samarbeid på nordisk, europeisk og globalt nivå. Koronakommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har i NOU 2023: 17 Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid, anbefalt at internasjonalt samarbeid om legemiddelberedskap styrkes og at Norge knytter seg tett til det forsterkede helsesamarbeidet i EU, herunder HERA.

Det er etablert et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr der de regionale helseforetakene står for drift, forvaltning, rullering og reanskaffelse av utstyr til lageret innenfor gitte rammer.

Den langsiktige løsningen for robust forsyning av smittevernutstyr vil legge vekt på at den nasjonale beredskapen baseres på Nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr, forskriftsfestet krav om beredskapslagre i sykehus/kommuner, internasjonalt samarbeid, beredskapsavtaler med leverandører (tjeneste-/produksjonsavtaler) og mulige avtaler om nasjonal produksjon.

Norge deltar i det europeiske samarbeidet for medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina (Medevac), som skjer gjennom EU sin ordning for sivil beredskap (UCPM). Siden august 2022 har Norge tilbudt faste ukentlige flyvninger til europeiske land for å evakuere ukrainske pasienter. Per 28. august i år hadde Norge bidratt med transportkapasitet til over 1 900 pasienter til Norge og andre europeiske land. Per 28. august i år har det kommet 402 pasienter.

Krigen i Gaza er en humanitær katastrofe, og mange skadde og syke får ikke den medisinske hjelpen de trenger. Som del av en flernasjonal innsats har regjeringen tilbudt at Norge kan ta imot inntil 20 medisinsk evakuerte pasienter og følgepersoner fra Gaza (totalt inntil 100 personer), gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM).

Norsk helsesektor bidrar med donasjoner av bl.a. legemidler, vaksiner og medisinsk utstyr til Ukraina, i hovedsak gjennom EUs sivile beredskap (UCPM).

Per 1. august 2024 har i overkant av 80 000 personer fra Ukraina søkt om kollektiv beskyttelse siden februar 2022. Det er i 2024 satt i gang arbeider for å få mer kunnskap om flyktningers helsetjenestebruk og framskriving av forventet bruk av helsetjenester. Helsemyndighetene følger nøye med på situasjonen med ankomster av personer fra Ukraina bl.a. for å følge med på kapasitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har fortløpende blitt vurdert tiltak som kan avlaste eller øke kapasiteten i helsetjenesten.

På grunn av den ekstraordinære situasjonen vedtok Stortinget å videreføre til 1. juli 2026 midlertidige lovhjemler i helselovgivningen, jf. Prop. 72 L (2023–2024) og Innst. 430 L (2023–2024). Bestemmelsene åpner for at Helse- og omsorgsdepartementet ved forskrift kan gjøre helt eller delvis unntak fra enkelte plikt- og rettighetsbestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig å foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til å sikre at tjenestenes kapasitet ikke overskrides.

1.8 Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

Digitalisering gir store muligheter for å utvikle vår felles helsetjeneste til det beste for alle. Digitale løsninger skal utvikles og tas i bruk for å gjøre arbeidshverdagen mer effektiv for fagfolkene, og frigjøre tid til pasientbehandling. Regjeringen legger til grunn at digitale løsninger og innføring av ny teknologi skal være personellbesparende og bidra til redusert vekst i personellbehov. Nye digitale løsninger skal bidra til like god eller bedre kvalitet i tjenesten med bruk av mindre personellressurser for å imøtekomme framtidens bærekraftsutfordringer.

Helsepersonell skal ha gode og brukervennlige digitale løsninger som er personellbesparende. Ny teknologi kan bidra til å redusere ventetidene i helsetjenesten. Kunstig intelligens, som i økende grad blir tatt i bruk i helse- og omsorgstjenesten, har for eksempel allerede gitt resultater i form av mer effektiv ressursbruk og kortere ventetid for pasientene.

Det skal være enkelt og trygt å ha digital kontakt med helse- og omsorgstjenesten, uansett om det er i kommunen eller med sykehuset. Pasientene skal slippe å gjenta opplysninger flere ganger, og fagfolkene skal ha tilgang på informasjonen på rett sted og til rett tid. Digitale tjenester skal gjøre det enkelt for pasienter og brukere å mestre egen helse og behandling. For eksempel bruker nå over 80 pst. av legekontorene helsenorge som kontaktflate i dialogen med pasientene sine, og nesten alle resepter i helse- og omsorgstjenesten håndteres digitalt.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan har regjeringen lagt fram en strategi for digitalisering i helse- og omsorgstjenesten som skal gi raskere gjennomføring og realisering av nytte. Regjeringen vil legge vekt på trinnvise utviklingsprosjekter med tidlig utprøvning og justering av kurs underveis. Digitalisering skal støtte opp under de helsepolitiske målene, bidra til at hovedmålene i planperioden nås og legge til rette for en bærekraftig utvikling. Hovedansvaret for digitalisering ligger hos aktørene i helse- og omsorgssektoren. Regjeringen vil, gjennom satsingen på digital samhandling, prioritere tiltak som gjør det enklere å dele informasjon på tvers av nivåer og virksomheter gjennom å fullføre igangsatte tiltak og bygge videre på de nasjonale e-helseløsningene. Departementet har sendt på høring forslag til endringer i taushetspliktbestemmelsene i sentrale helselover. Endringene skal sørge for at regelverket blir enklere å forstå, gir bedre tilgang til helseopplysninger i pasientbehandlingen (informasjonsdeling) og blir mer digitaliseringsvennlig.

Pasientens legemiddelliste er høyest prioritert og skal gjøre det mulig for helsepersonell på tvers av helsetjenesten å få en samlet oversikt over alle legemidler pasienten bruker. Legemiddellisten skal realiseres stegvis ved å bygge på de etablerte nasjonale e-helseløsningene kjernejournal og e-resept. I tillegg prioriteres arbeidet med å få på plass pasientens prøvesvar for å gi helsepersonell og innbygger digital tilgang til laboratorie- og radiologisvar, og deling av pasientens journaldokument via kjernejournal for å gi helsepersonell tilgang til å slå opp i journaldokumenter fra virksomheter hvor pasienten tidligere har fått behandling. Se nærmere omtale av hele satsingen på digital samhandling under kap. 701, post 21.

Regjeringen vil støtte det lokale ansvaret for å anskaffe og innføre digitale løsninger gjennom helseteknologiordningen som ble etablert i 2024. Ordningen skal gjøre det mer gunstig for kommuner som går foran og tar initiativ til å investere i helseteknologi som journalløsninger og velferdsteknologi. Gjennom den etablerte veiledningstjenesten, skal ordningen også understøtte at kommunene blir gode innkjøpere av helseteknologi. Dette vil bidra til at flere kommuner investerer i bedre og mer moderne løsninger som også gir bedre samhandling. I 2025 styrkes tilskuddet til utvikling av helseteknologi, og tilskuddet til digital samhandling utvides til å rettes mot utvikling og tilpasning av pasientjournalsystemer. Leverandørene vil gjennom strategien som er lagt i Nasjonal helse- og samhandlingsplan og etablering av helseteknologiordningen få større forutsigbarhet for hva staten skal ta ansvar for og hva markedet må løse.

Regjeringen har som mål at helsedata av god kvalitet skal gi bedre helse og bedre helse- og omsorgstjenester. Samlet organisering av helseregistrene i Folkehelseinstituttet skal bidra til å styrke arbeidet for enklere, raskere og tryggere tilgang til helsedata. Helsedataservice skal videreutvikles som nasjonalt kontaktpunkt for tilgang til helsedata til sekundærbruk. Det er etablert et samarbeid med universitetene om å utvikle mer effektive og sikre løsninger for overføring av data til eksisterende analyseinfrastrukturer for sensitive data. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med NorTre-infrastrukturene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU, og Folkehelseinstituttet vurdere hvordan infrastrukturene kan videreutvikles for å ivareta nasjonale behov. Videre pågår det et omfattende arbeid for å redusere saksbehandlingstiden som har ført til stor nedgang i saksbehandlingstid og reduksjon i restansene på søknadsbehandling og utlevering av data fra helseregistrene. Redusert saksbehandlingstid er et viktig virkemiddel for å øke bruken og nytten av helsedata.

EU-institusjonene har i 2024 kommet til enighet om forordningen om det europeiske helsedataområdet, European Health Data Space (EHDS). Det er i lys av dette viktig at det nasjonale arbeidet med digitalisering og helsedata ses i sammenheng med utviklingen i EU. Forordningen skal bidra til å styrke helseberedskapen, sikre innbyggernes tilgang til egne helseopplysninger og være et fundament for sikker tilgang til og bruk av helsedata.

Digitalisering skal styrke pasientsikkerheten, bidra til bedre kvalitet på dokumentasjon og samhandling, og effektivisere og forenkle hverdagen vår. Men digitaliseringen representerer også økt kompleksitet og nye sårbarhetsflater. Regjeringen følger opp håndtering av digitale trusler og sårbarheter gjennom tiltak og virkemidler som er presentert i Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap.

1.9 Ideelle og frivillige organisasjoner

Regjeringen støtter opp om ideell sektor og de frivillige organisasjonene som gjør en uvurderlig innsats i helse- og omsorgssektoren. Gjennom denne budsjettproposisjonen ytes det tilskudd til drift av en rekke bruker-, pårørende- og paraplyorganisasjoner, aktivitetstilbud og tjenester i regi av ideell og frivillig sektor. De siste årene har innstramminger i bruk av navngitte øremerkinger lagt til rette for mer rettferdige og søknadsbaserte tilskuddsordninger. Det er viktig for å sikre like forutsetninger og gjennomsiktige prosesser. Samtidig har mer aktiv bruk av flerårige tilskudd gitt økt forutsigbarhet for ideelle og frivillige organisasjoner.

1.10 Personellet i helse- og omsorgstjenestene

I vår felles helse- og omsorgstjeneste er fagfolkene den viktigste ressursen. Et av regjeringens viktigste mål er å sikre nok fagfolk med riktig kompetanse. Den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal være et attraktivt og givende arbeidssted gjennom hele yrkeslivet, der de ansatte opplever trivsel og faglig utvikling.

I fremtiden vil det være utfordringer knyttet til knapphet på personell med rett kompetanse i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Framskrivninger fra SSB viser at mellom 2020 og 2040 vil gruppen over 80 år øke med over 250 000 personer. Framskrivningene viser også at samtidig vil veksten i tilgjengelig arbeidskraft bremses, før den stopper mot midten av 2030-tallet. Antallet yngre brukere, særlig i omsorgstjenesten, vokser også. Dersom tjenestene skal leveres på samme måte som i dag peker framskrivninger på et økt årsverksbehov i helse- og omsorgstjenesten på om lag 30 pst. de neste 15 årene sammenlignet med dagens nivå. Samtidig er andelen av alle sysselsatte som jobber i helse- og omsorgssektoren tredoblet siden 1970-tallet og Norge er blant landene som ligger høyest i OECD både med hensyn til antall leger og sykepleiere per 1 000 innbyggere.

Helse- og omsorgstjenesten opplever allerede i dag store rekrutteringsutfordringer. Den samme trenden sees internasjonalt. Rekruttering av helsepersonell er også en utfordring for helseberedskapen. Utfordringene med å rekruttere og beholde personell er størst i distriktene. Utfordringene vil forsterkes i årene som kommer, dersom ikke helse- og omsorgstjenestene omstiller seg og det iverksettes tiltak for å beholde og bruke personellets kompetanse, og de samlede ressursene, mer effektivt. Regjeringen deler Helsepersonellkommisjonens analyse av et stramt arbeidsmarked for alle sektorer framover, og at helse- og omsorgstjenestenes andel av samfunnets totale arbeidsstyrke ikke vil kunne fortsette å øke vesentlig. Som følge av den demografiske utviklingen må man belage seg på nye løsninger.

Hensiktsmessig oppgavedeling mellom personell er viktig for å sikre god bruk av personellets tid og kompetanse og for å bidra til økt produktivitet i helse- og omsorgstjenestene. Tørn-programmet for helse- og omsorgstjenesten er en viktig del av dette arbeidet. Forsvarlighetskravet skal legges til grunn for det systematiske arbeidet for å fremme riktig oppgavedeling. I tråd med Tillitsreformen skal partssamarbeidet benyttes aktivt og lokale tillitsvalgte skal involveres på en god måte i arbeidet med oppgavedeling. Fagmiljøene skal bygges nedenfra, med utgangspunkt i fagarbeiderkompetanse. Regjeringen har lansert et fagarbeiderløft for fagarbeidere med kompetanse som er relevant for helse- og omsorgstjenesten. En videreføring av dette arbeidet er fremhevet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan gjennom at regjeringen bl.a. vil sørge for at lærlinger rekrutteres og beholdes i kommunene, å bedre kvaliteten i yrkesfaglig fordypning og at det utvikles spesialutdanninger for fagarbeidere som dekker nasjonale behov.

Regjeringen ønsker å redusere detaljstyring og unødvendig rapportering og dokumentasjonskrav som kan legge beslag på verdifull tid som ansatte ellers kunne brukt på å levere helsetjenester. Helsedirektoratet har i 2024 i oppdrag å gjøre en kritisk gjennomgang av indikatorer og rapportering fra spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste og foreslå rapportering som kan tas vekk. Formålet er å redusere den samlede rapporteringen. Tilsvarende oppdrag er gitt til de regionale helseforetakene og Folkehelseinstituttet. De regionale helseforetakene fikk i 2023 i oppdrag å gjennomgå rapporteringskravene i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og komme med forslag til endringer i rapporteringskrav og tiltak som kan bidra til effektivisering av rapporteringen.

Spesialisert helsepersonell er viktig i hele helse- og omsorgstjenesten. For å sikre godt samsvar mellom spesialisert kompetanse og pasientenes behov, samtidig som personellressursene benyttes best mulig, har regjeringen etablert kriterier for å etablere nye spesialistgodkjenninger. På grunn av økningen av pasienter med sammensatte tilstander er det fokus på breddekompetanse og breddespesialiteter.

Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten skal bistå kommunene i deres arbeid med å løse personellutfordringene i tjenesten. Planen tar målrettede grep for å redusere rekrutteringsbehovet og finne nye måter å jobbe på. En reduksjon av sykefraværet, turnover og omfanget av deltid, vil kunne redusere rekrutteringsbehovet i tjenestene. Også i spesialisthelsetjenesten pågår arbeid for å redusere sykefraværet. Det er stilt krav om forsterket innsats og økt oppmerksomhet på sykefravær, noe som også er viktig av hensyn til bemanningssituasjonen og innleiebehov i helseforetakene.

1.11 Barn, unge og familier

Barn, unge og deres familier er ett av regjeringens viktigste satsingsområder. Barn og unge skal oppleve god tilgjengelighet til hjelp når de trenger det. Et sentralt mål for regjeringen er å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet knyttet til barn, unge og deres familier, inkludert tilbudet til gravide, gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Regjeringen har fulgt opp Hurdalsplattformens punkt om en opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom Folkehelsemeldingen, Opptrappingsplan for psykisk helse og Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Folkehelsemeldingen styrker barns helse og utvikling gjennom en skjerpet tobakkspolitikk, gjennom å gjøre flere arenaer der barn og unge oppholder seg røykfrie og gjennom å fremme gode levevaner.

I opptrappingsplan for psykisk helse har regjeringen satt seg mål om at barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager skal reduseres med 25 pst. For barn og unge med psykiske plager og lidelser er det viktig at hjelpen er lett tilgjengelig, av god kvalitet og tilpasset barn og unges behov. Regjeringen vil satse på lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, slik at man kan få rask hjelp uten krav om henvisning. Videre vil regjeringen styrke tilbudet for barn og unge i psykisk helsevern, og videreutvikle modeller for samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Regjeringen vil legge til rette for at de regionale helseforetakene kan øke kapasiteten til behandling og oppfølging av barn og unge med psykiske lidelser. Dette gjelder både poliklinisk behandling og døgnbehandling. Gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern skal reduseres og på sikt være lavere enn 35 dager for psykisk helsevern barn og unge (PHBU).

De som henvises til psykisk helsevern barn og unge skal som hovedregel ikke gis avslag kun basert på skriftlig henvisning, men tilbys vurderingssamtale for avklaring av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten. For å bidra til at barn og unge får rett hjelp på rett sted bør kommunene og psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten etablere lokale samarbeidsmodeller for henvisning av barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Dette kan bidra til å redusere andel henvisninger som resulterer i avslag. Eksempler på samarbeidsmodeller gis i veileder for psykisk helsearbeid barn og unge. Der presiseres også den kommunale helse- og omsorgstjenestens ansvar for å sikre helhetlig og koordinert kartlegging før henvisning.

Som ledd i arbeidet med å sikre tidlig innsats og helhetlig oppfølging av barn og unge har de regionale helseforetakene i oppdrag å legge til rette for utprøving av samarbeid mellom helseforetak og kommuner.

Barn i barnevernet har et større omfang av helseplager enn andre barn. Helsesatsingen i barnevernet skal derfor videreføres, og barn som bor på barnevernsinstitusjon skal få god helsehjelp, jf. Barnevernsinstitusjonsutvalgets utredning, NOU 2023: 24 Med barnet hele vegen og Regjeringens strategi for barnevernets institusjonstilbud.

Regjeringen har allerede gjort mye for å dempe forskjellene i samfunnet, bl.a. ved å styrke det universelle tjenestetilbudet for barn og unge, som vesentlig rimeligere barnehage, gratis kjernetid i SFO til og med tredje trinn og økt barnetrygd. Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjevning for barn og unge og deres familier i 2025. Dette er et arbeid som flere departement samarbeider om: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. I 2023 og 2024 har det vært gjennomført en bred innspillsprosess med samlinger flere steder rundt om i landet. Stortingsmeldingen følger opp ekspertgruppa for barn i fattige familier og ekspertgruppen som har sett på betydningen av barnehage, skole og SFO for sosial utjevning og sosial mobilitet.

Regjeringen har satt i gang arbeid med et samfunnsoppdrag som har som mål å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv gjennom en målrettet innsats på tvers av sektorer. Bruken av rusmidler, både alkohol og narkotika, er lav blant barn og unge i Norge. Samtidig er bruk av rusmidler potensielt mer skadelig ved bruk i ung alder og det er et mål å holde rusmiddelbruken lav. Regjeringen har derfor satt i gang arbeidet med et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge, se nærmere omtale under kap. 714, post 21.

Barn og unge har høy digital kompetanse, men mange opplever det som krevende å finne fram til helseinformasjon og vurdere kildene. Det arbeides derfor med å legge til rette for utvikling og drift av digitale tjenester til barn og unge, herunder digitalisering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og for å tilrettelegge for kvalitetssikret og relevant informasjon som er lett tilgjengelig gjennom DigiUng og ung.no. Regjeringen har besluttet at ung.no skal være det offentliges primære kanal til barn og unge.

Barn og unge som utsettes for vold og overgrep i oppveksten har økt risiko for helseplager og sosiale problemer. Det er viktig at tjenester som møter barn, unge og familier har kompetanse på å forebygge, avdekke og avverge vold, og at både voldsutsatte og voldsutøvere får den hjelpen og oppfølgingen de trenger. Regjeringen vil legge til rette for tidlig avdekking av vold og overgrep gjennom styrket oppfølging av førstegangsforeldre. Tiltaket er en del av opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som ble lagt fram i 2023. I 2025 skal regjeringen legge fram en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Barn og unge som begår kriminalitet har dårligere oppvekstkår enn andre barn og unge, og gruppen som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet er særlig problemutsatt. Denne gruppen krever andre tiltak enn det som finnes i justissektoren. Regjeringen arbeider med flere grep både for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet og å følge opp de som begår kriminalitet, der også helse- og omsorgstjenestene har en rolle.

Det ble etablert en kjernegruppe for utsatte barn og unge (KUBU) på departementsnivå i 2021. Formålet er bedre samordning av politikkutvikling og tjenester til denne gruppen. Barne- og familiedepartementet koordinerer arbeidet. Det er etablert en tilsvarende struktur på direktoratsnivå med 13 underliggende etater.

KUBU har pekt på to prioriterte fagområder det skal jobbes særskilt med, psykisk helse og barne- og ungdomskriminalitet.

Det har over tid vært en økning i registrert kriminalitet blant barn og unge, særlig i gruppa under 15 år. Det er en liten gruppe som utfører gjentatt og alvorlig kriminalitet, og som står for mye av økningen for aldersgruppen. Det har også vært en markant økning i antall innsatte mindreårige i fengsel de to siste årene. Regjeringen foreslår totalt 300 mill. kroner til arbeidet mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet. Tiltakene skal bl.a. sikre raskere straffereaksjoner for barn og unge, utvidet kapasitet ved kriminalomsorgens Ungdomsenhet øst, regelverksutvikling og økte ressurser til forebygging i kommuner med de største kriminalitetsutfordringene over tid: Oslo, Bergen, Kristiansand, Trondheim og andre kommuner som er særlig utsatt for kriminalitet. Det vises til nærmere omtale av tiltakene i Prop. 1 S (2024–2025) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Regjeringen har også nedsatt en ekspertgruppe som skal finne nye tiltak for barn og unge som utfører gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Ekspertgruppa skal bl.a. se på muligheten for å etablere et nytt bo- og rehabiliteringstilbud, men også mindre inngripende tiltak skal vurderes. Arbeidet skal etter planen ferdigstilles innen 1. mars 2025. Regjeringen arbeider videre med å ytterligere styrke forebyggingen av barne- og ungdomskriminalitet, og vil i den forbindelse bl.a. vurdere behovet for justert virkemiddelbruk for å sikre en helhetlig innsats.

1.12 Prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Riktig prioritering av knappe ressurser er helt sentralt. Regjeringen vil derfor legge fram en stortingsmelding om prioritering i 2025. Meldingen vil bygge videre på de forutgående, men ta opp i seg nye utfordringer knyttet til blant annet persontilpasset medisin og bidra til økt åpenhet og etterprøvbarhet ved prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten. Meldingen vil blant annet følge opp anbefalingene fra tre ekspertgrupper som har utredet problemstillinger knyttet til perspektiv i prioriteringene, tilgang til behandlingsmetoder og åpenhet og tillit.

Regjeringen vil sørge for at system for Nye metoder videreutvikles i takt med den medisinske og teknologiske utviklingen. Nye metoder skal være et godt prioriteringsverktøy for spesialisthelsetjenesten. Nye metoder skal bidra til en bærekraftig helsetjeneste av god kvalitet, hvor pasientene får rask og likeverdig tilgang til trygge og effektive metoder, der disse oppfyller gjeldende kriterier for prioritering. Åpenhet og medvirkning skal bidra til tillit og legitimitet til de beslutninger som tas. Det er utarbeidet en egen strategi for videreutviklingsarbeidet med seks satsingsområder, som inkluderer tiltak for raskere saksbehandling og økt involvering av fagfolk og klinikere i systemet.

1.13 Tannhelsetjenestene

Regjeringen ønsker en gradvis utvidelse av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og ønsker på en bedre måte å sikre tilbudet til pasienter som allerede har rett til tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten. I statsbudsjettet for 2024 ble rammetilskuddet til fylkeskommunen varig økt med 300 mill. kroner, bl.a. for å legge til rette for pasientgruppen 85 år og eldre. Fylkeskommunene har blitt bedt om å følge med på om flere eldre med rettigheter til offentlig tannhelsetjeneste får tilbudet de har rett på.

Stortinget vedtok 11. juni å lovfeste rettigheter etter tannhelsetjenesteloven for nye pasientgrupper, med ikrafttredelse 1. juli. Dette gjelder unge voksne i alderen fra 21 til 24 år, personer med rusmiddelavhengighet som mottar visse helse- og omsorgstjenester og innsatte i fengsel. Dette er rettighetsfesting i lov av gjeldende praksis overfor pasientgrupper som i en årrekke har mottatt tannhelsehjelp med grunnlag i rundskriv og bevilgninger, men uten at de har hatt rettigheter etter loven. Slike ordninger er uoversiktlige, uforutsigbare og gir risiko for ulik behandling av pasienter. Lovendringene tydeliggjør ansvaret til den offentlige tannhelsetjenesten og styrker rettsstillingen til grupper med kjent dårlig tannhelse.

Lovendringene vil gi unge voksne en enklere overgang til voksenlivet, med tannhelsetjenester til redusert pris. Å gi tilbud om tannhelsehjelp til disse pasientene antas å være et kostnadseffektivt tiltak som vil kunne ha stor betydning som forebyggende arbeid, ved at pasientene får oppfordring til jevnlig tannlegetilsyn og slik får tidlig behandling. Dette er i samsvar med regjeringens ambisjoner i Hurdalsplattformen.

Stortinget vedtok i revidert nasjonalbudsjett for 2024 å utvide det fylkeskommunale tannhelsetilbudet til unge voksne med to årskull, for voksne i alderen fra 25 til 26 år. Det ble bevilget 105 mill. kroner til formålet i 2024. Se omtale av anmodningsvedtak nr. 908 (2023–2024) om rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten for 25- og 26-åringer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

1.14 Folkehelse

Folkehelsen i Norge er generelt god og levealderen er høy, men det er fremdeles store sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lenger og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi.

Gjennom Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga har regjeringen lagt fram en nasjonal strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller. Tiltak skal innrettes slik at de har størst effekt for dem som trenger det mest, men samtidig være bra for alle. Det er et samfunnsansvar å sikre at alle har gode forutsetninger for et godt liv med god helse. Regjeringen har igangsatt en rekke tiltak som oppfølging av folkehelsemeldingen.

Regjeringen foreslår å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Målet er å oppnå bedre oppslutning om vaksinasjonsanbefalinger. Bedre oppslutning vil gi bedre sykdomsforebygging og redusert risiko for sykdom og død, redusere behov for helsehjelp og belastningen i helsetjenestene, redusere sykefravær og redusere bruk av antibiotika. Et program vil også gi bedre beredskap for vaksinasjon av store befolkningsgrupper.

Fra 2. mai 2024 har alle gravide i svangerskapsuke 24 fått tilbud om gratis kikhostevaksine. Vaksinen vil beskytte babyen mot kikhoste i tiden fra fødsel og frem til de selv kan få vaksine når de er tre måneder gamle.

Antimikrobiell resistens (AMR) er en av de største truslene mot folkehelsen på verdensbasis. WHO klassifiserer AMR blant topp ti trusler mot global folkehelse og EU rapporterer at sykdomsbyrden av AMR tilsvarer den samlede byrden av HIV, tuberkulose og influensa. Helse- og omsorgsdepartementet har i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet lagt fram en ny strategi mot antimikrobiell resistens.

Trygg vannforsyning er grunnleggende for folkehelsen. Forurensning av drikkevann og bortfall av vann medfører risiko for liv og helse, og kan få store konsekvenser for samfunnet. Drikkevannet i Norge er i hovedsak trygt, men ledningsnettet for vann og avløp er generelt i dårlig forfatning. Nye nasjonale mål for vann og helse med gjennomføringsplan ble lansert i februar 2024.

Helsedirektoratet har i 2024 lagt fram nye nasjonale kostråd. Utviklingstall for kostholdet i Norge viser at det er store utfordringer i arbeidet for å fremme et sunt kosthold, blant annet for å øke forbruket av frukt, bær og grønnsaker. Folkehelsemeldingen varsler innsats på kostholdsområdet særlig rettet mot barn og unge og mål om utjevning av sosiale forskjeller i kosthold. Regjeringen har i august 2024 sendt ut på høring et forslag om forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn. Det tas sikte på at dette iverksettes i 2025 og vil innføre blant annet sanksjoner ved brudd på reglene. Regjeringen arbeider videre med å følge opp anmodningsvedtak om innføring av 16-års aldersgrense på energidrikk.

Røyking er fortsatt den viktigste enkeltårsaken til sykdom og tidlig død i Norge. Videre er det en bekymringsfull utvikling blant barn og unge når det gjelder bruk av snus og e-sigaretter. Regjeringen la i folkehelsemeldingen frem en ambisiøs ny tobakksstrategi, bl.a. med mål om gratis hjelp til alle som vil slutte å røyke og at alle født i 2010 og senere skal være en tobakks- og nikotinfri generasjon. Som ledd i oppfølgingen av strategien har regjeringen våren 2024 sendt på høring et forslag om forbud mot nettsalg av tobakksvarer og e-sigaretter.

Hovedprioriteringene i den nasjonale alkoholstrategien skal videreføres til 2030. Verdens helseorganisasjons mål om 20 pst. reduksjon i skadelig bruk av alkohol innen 2030 forplikter også Norge. Det er derfor nødvendig å verne om de mest effektive virkemidlene for å redusere skader som følge av alkoholbruk: bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, alkoholavgiftene og aldersgrensene. I tillegg vil Helse- og omsorgsdepartementet bidra til økt bevissthet om konsekvenser av alkoholbruk både for den enkelte og for tredjepart, særlig for barn og unge.

Regjeringen følger opp tiltak i Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029. Målet er å gjøre det mulig for alle, uavhengig av alder og sosial bakgrunn, å være fysisk aktive i dagligliv og fritid, ha tilgang til grøntområder og nærnatur og kunne bevege seg trygt til skole og gjøremål, samt å sikre gode uteområder i barnehager og skoler for lek og læring. Ny kunnskap viser at det er store helsegevinster å hente både på samfunns- og individnivå, dersom flere er fysisk aktive i tråd med nasjonale råd. Fysiske og sosiale kvaliteter i nærmiljøene må derfor utvikles slik at ressurser virker for dem som trenger det mest og utløses til det beste for mennesker og samfunn.

Som del av Bo trygt hjemme-reformen videreutvikler regjeringen arbeidet med et aldersvennlig Norge. Senteret for et aldersvennlig Norge vil ha en sentral rolle gjennom nettverket for aldersvennlige kommuner, partnerskap med ulike organisasjoner og virksomheter, samarbeid med frivilligheten, og mer involvering fra eldre selv. Det skal legges mer vekt på informasjon og veiledning slik at kommuner og eldre selv kan planlegge tidligere for en bedre alderdom.

Folkehelsepolitikken har til nå hatt for lite oppmerksomhet på forhold som har betydning for helse og livskvalitet i områder med samisk befolkning. Regjeringen la derfor i mars 2024 fram Meld. St. 12 (2023–2024) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen. Kvinner og menn med samisk bakgrunn rapporterer om mer psykiske plager, opplever mer hets og diskriminering og er oftere utsatt for vold og overgrep enn øvrig befolkning. Stortingsmeldingen danner et viktig grunnlag for tiltak for å bedre helsen i områder med samisk befolkning.

Det er et mål å redusere andelen av befolkningen med lav livskvalitet og å utjevne de sosiale forskjellene i livskvalitet. Regjeringen vil videreutvikle fellesarenaene i samfunnet som gir aktivitet, fellesskap, engasjement og opplevelser for alle. Regjeringen foreslår en ny, fylkeskommunal befolkningskampanje – ABC-kampanje for god psykisk helse. Regjeringen vil etter planen legge frem en nasjonal livskvalitetsstrategi i løpet av 2024. Strategien har mål om å utjevne sosiale forskjeller i livskvalitet og å benytte livskvalitet i befolkningen som mål på og for samfunnsutviklingen. Regjeringen ønsker en samfunnsutvikling som i større grad speiler befolkningens opplevelse av hva som er viktig for et godt liv. Våren 2024 ble det gjennomført en innspillsprosess.

Helse- og omsorgsdepartementet sender forslag til revidert folkehelselov på høring høsten 2024. Målet er å tydeliggjøre ansvar og å legge til rette for samarbeid mellom kommuner og forvaltningsnivåer og med frivillige organisasjoner. Forslag til revidert folkehelselov foreslår å forplikte statlige myndigheter på et systematisk folkehelsearbeid, og å legge til rette for kunnskapsbasert politikkutvikling.

1.15 God kvalitet og trygge tjenester

Den offentlige helsetjenesten skal sørge for beredskap, trygghet og tilgang på helsehjelp av god kvalitet ut fra behov og uavhengig av bosted. Norsk helsetjeneste skal være preget av åpenhet og tillit. Hurdalsplattformens mål om å styrke det nasjonale arbeidet for pasientsikkerhet og kvalitet for å redusere og forebygge omfanget av pasientskader, både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og på sykehus er fulgt opp i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Det er et mål at pasientskader reduseres. Regjeringen vil at helse- og omsorgstjenesten forhindrer pasientskader som kan forebygges og fanger tidlig opp nye risikofaktorer. Rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan og WHOs globale handlingsplan for pasientsikkerhet (2021–2030) er de overordnede nasjonale føringene for arbeidet. Rammeverket inneholder visjon, mål og virkemidler som skal understøtte disse. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan presenterer regjeringen et nasjonalt rammeverk for pasient- og brukersikkerhet med tre mål:

1. Færre pasientskader

2. Systematisk læring og forbedring – helse- og omsorgstjenesten har gode systemer for oppfølging og læring av uønskede hendelser og av god praksis

3. Trygt å melde – det oppleves trygt for ansatte i helse- og omsorgstjenesten å melde om både uønskede hendelser og forbedringspunkter

Det viktigste pasientsikkerhetsarbeidet skjer i tjenesten gjennom ledelsesforankret sikkerhetskultur og gode systemer for avdekking, oppfølging, læring og forebygging av uønskede hendelser. Helse- og omsorgstjenesten skal forhindre pasientskader som kan forebygges og fange tidlig opp nye risikofaktorer. Det er et mål at ansatte i helse- og omsorgstjenesten skal oppleve det som trygt å melde om uønskede hendelser og forbedringspunkter, og at virksomhetenes system og kultur for tilbakemelding, oppfølging og læring skal bidra til færre pasientskader. Det vises til omtale av rammeverket under bl.a. kap. 732 særskilte satsningsområder 2025, kap. 740 og kap. 760.

Regjeringen vil også endre dagens varselordninger for alvorlige hendelser til en ny meldeordning som skal bidra til økt læring og forbedring i hele helse- og omsorgstjenesten, som ledd i oppfølgingen av Varselutvalgets rapport «Fra varsel til læring og forbedring». I forbindelse med dette vil regjeringen fremme et høringsnotat med forslag til lovendringer i løpet av 2024. Regjeringen utreder også en nasjonal oversikt over alvorlige hendelser og andre hendelser som man kan lære av, som blant annet skal kunne benyttes til analyse av risikoområder og læring på tvers, og bidra til forebygging av uønskede hendelser.

Regjeringen er opptatt av å skape et godt og trygt arbeidsmiljø, bygge en heltidskultur, redusere innleie og vikarbruk og øke kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten. Faste, hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.

1.16 Forskning, innovasjon og kunnskapsbaserte tjenester

Regjeringen vil styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester og stimulere til innovasjon og næringsutvikling. I tråd med Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil regjeringen etablere et tjenestenært kunnskapssystem for kommunale helse- og omsorgstjenester. Regjeringen har lansert en satsning i Forskningsrådet på forskning i, om og med kommunale helse- og omsorgstjenester. En mer hensiktsmessig organisering av kompetansesentrene i kommunene vil, sammen med nasjonale kompetansetjenester og kompetansenettverk i spesialisthelsetjenesten, være viktig for å bygge opp, spre og implementere kunnskap og kompetanse. Regjeringen vil at forskningsbasert kunnskap i større grad skal tas i bruk og stimulerer til mer implementeringsforskning gjennom Forskningsrådet. Det skal arbeides systematisk med å omsette ny kunnskap til innovasjon. Et godt samarbeid mellom næringslivet og det offentlige er en forutsetning for dette.

Persontilpasset medisin skal være en integrert del av helsetjenesten. Regjeringen følger opp strategi for persontilpasset medisin der målene er at pasienter skal ha mest mulig likeverdig tilgang til persontilpasset medisin, at fagfolk i tjenestene skal ha relevant kompetanse og at det skal være en effektiv og sikker bruk og analyse av storskala helsedata for helsehjelp, forskning og tjenesteutvikling.

Klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandlingen. Regjeringen ønsker at flere enkelt finner fram til og kan delta i klinisk forskning, både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Dette bidrar til en kunnskapsbasert tjeneste og gir pasienter tilgang til utprøvende behandling. Det arbeides systematisk med å legge til rette for kliniske studier i tjenesten over hele landet, i tråd med Nasjonal handlingsplan for kliniske studier (2021–2025). Det legges til rette for utvikling, utprøving og innføring av kunstig intelligens gjennom satsing på klinisk forskning, tverretatlig rådgivning om regelverk for miljøer som utvikler og innfører kunstig intelligens, bedre tilgang til data og samling av metodevurderingsmiljøene i det nye Direktoratet for medisinske produkter.

Næringslivet har en viktig rolle i arbeidet med å realisere Regjeringens helsepolitiske mål. Regjeringen la i august 2023 fram et veikart for helsenæringen med en rekke tiltak som skal legge til rette for et godt samspill mellom den offentlige helse- og omsorgstjenesten og næringslivet, og bidra til å sikre gode rammebetingelser for bedrifter som utvikler og leverer varer og tjenester som helse- og omsorgstjenesten trenger. Regjeringen foreslår i 2025 å opprette et akseleratorprogram for helseinnovasjon i Innovasjon Norge.

1.17 Kvinnehelse

Alle i Norge, uavhengig av kjønn, skal ha likeverdige muligheter til god helse og livskvalitet. Regjeringens Kvinnehelsestrategi – betydningen av kjønn for helse følger opp NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan er flere tiltak som kvinnehelseutvalget foreslo fulgt opp, som finansieringsordninger for samhandling, endometriose, utvalg om kvinners arbeidshelse, og en tydelig retning for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

Regjeringen mener det er behov for et kvinnehelseløft med vekt på økt kunnskap, og følger opp Stortingets vedtak ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2024 om finansiering av en digital plattform for formidling av kunnskap om kvinnehelse. Målsettingen er å bidra til at forskning gjøres kjent for befolkningen og for helse- og omsorgstjenesten og at kunnskapen tas i bruk. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2024 vedtok Stortinget også å tildele midler til å oppdatere nåværende og gi ny kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no. Regjeringen mener det er viktig at kunnskap om kjønn og helse når ut til befolkningen og at arbeidet med kjønnsspesifikk informasjon også ses i sammenheng med arbeidet med å styrke helsekompetansen (jf. Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen).

Regjeringen foreslår å videreføre disse satsingene i 2025.

Regjeringen vil styrke minoritetskvinners helse gjennom å styrke bevilgningen til flerkulturell doula og ved å utrede treffsikre tiltak for å utrede treffsikre tiltak for å heve minoritetskvinners helsekompetanse.

Regjeringen vil innenfor rammen av kvinnehelsestrategien videreføre allerede igangsatt arbeid med å gi et bedre tilbud til blant annet jenter og kvinner som har endometriose og adenomyose, lipødem, og muskel- og skjelettlidelser.

Regjeringen har lagt frem forslag til en ny abortlov, jf. Prop. 117 L (2023–2024) Lov om abort (abortloven). Forslaget følger i hovedsak opp forslagene i NOU 2023: 29 Abort i Norge – Ny lov og bedre tjenester. Loven skal ivareta både hensynet til den gravides rettigheter, og til samfunnets behov for å verne om det ufødte liv.

Regjeringen foreslår å utvide gravides rett til selvbestemt abort fra utgangen av 12. svangerskapsuke til utgangen av 18. svangerskapsuke. Retten omfatter også fosterantallsreduksjoner. Kvinner som har gjennomgått en provosert abort skal ha rett til oppfølgingssamtaler for eksempel på sykehuset eller hos sin fastlege.

2 Profilen i budsjettforslaget

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 294,3 mrd. kroner, jf. tabell 2.1. Dette er fordelt med 248,1 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 46,2 mrd. kroner på programområde 30, Helsetjenester, folketrygden. Samlet foreslås om lag 16,5 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett for 2024. Dette svarer til en økning på 6 pst.

Bevilgningene er gjennomgående justert med forventet pris- og kostnadsvekst fra 2024 til 2025. Videreføring av tilleggsbevilgninger vedtatt i revidert nasjonalbudsjett utgjør om lag 1,5 mrd. kroner av økningen fra saldert budsjett for 2024.

De viktigste styrkingene i budsjettforslaget ut over anslag for regelstyrte ordninger under folketrygden er omtalt i boks 2.1. Under pkt. 2.17 redegjøres det for gjennomgående budsjett- og strukturtiltak som foreslås for 2025.

2.1 Driftsbevilgninger sykehus 2025

Det foreslås å øke de ordinære, frie driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene med 5,784 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2024. Samtidig legges det på et effektiviseringskrav på 0,316 mrd. kroner. I sum innebærer det en foreslått økning i driftsbevilgningen på 5,468 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2024.

Sammenlignet med anslag for regnskap 2024, er økningen 3,414 mrd. kroner. Anslag på regnskap 2024 inkluderer vedtatte tilleggsbevilgninger ifb. revidert nasjonalbudsjett 2024 og oppdaterte anslag på innsatsstyrt finansiering og laboratorie- og radiologiske inntekter i 2024. Til sammenligning er merkostnader i 2025 som følge av den demografiske utviklingen, gitt en marginalkostnad på 100 pst., anslått til om lag 2,8 mrd. kroner.

Sammenlignet med anslag på regnskap 2024 gir forslaget en realvekst på om lag 3,4 mrd. kroner eller om lag 1,8 pst. Realveksten gir et uttrykk for veksten i driftsbevilgningene i 2025 utover anslått lønns- og prisvekst, dvs. målt i faste priser. Det er lagt til grunn et anslag for lønns- og prisvekst i 2025 på 4,1 pst.

Den varige styrkingen i revidert nasjonalbudsjett 2024 vil, sammen med endringene først omtalt i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (Meld. St. 9 (2023–2024)) og fulgt opp i dette budsjettforslaget, bidra til bedre økonomiske rammebetingelser for tjenesten. For å kunne gjennomføre nødvendige investeringer, må de regionale helseforetakene ha positive økonomiske resultater i tråd med planene. Dette forutsetter god styring og kontroll med den løpende driften og kapitalkostnader samtidig som det tas hensyn til behovene for spesialisthelsetjenester i befolkningen.

Status 2024

Saldert budsjett for 2024 innebar en realvekst i de ordinære, frie driftsbevilgningene fra anslag på regnskap 2023 på om lag 2,2 mrd. kroner, svarende til om lag 1,2 pst. Oppdaterte anslag for aktivitetsbaserte bevilgninger i 2024, medregnet tilleggsbevilgninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024, tilsier en realvekst på om lag 3,9 mrd. kroner, svarende til om lag 2,1 pst. Det er her lagt til grunn et anslag for lønns- og prisvekst i 2024 på 4,5 pst., mot et anslag på 4,3 pst. i Saldert budsjett 2024.

Tall for sykehusenes aktivitet i første tertial 2024 tilsier at sykehusene i all hovedsak er tilbake på et normalt aktivitetsnivå etter pandemien. Sykehusene har imidlertid et høyere kostnadsnivå enn før pandemien. Anslag for hele året indikerer 356 mill. kroner mer i utbetalinger gjennom ISF-ordningen enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2024. Det har også vært høyere aktivitet innenfor offentlige laboratorier og radiologi på 162 mill. kroner. Foreløpig avregning for 2023 tilsier at det ble utbetalt 219 mill. kroner mer enn faktisk aktivitet tilsier.

Ventetidene i spesialisthelsetjenesten har økt med 15 dager fra 2017 til 2023. Helse- og omsorgsministeren har iverksatt Ventetidsløftet, hvor regjeringen, de regionale helseforetakene, ansattes organisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner er enige om mål og tiltak for å redusere ventetidene. Partene er enige om å få en nedgang i gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2025, slik at vi får en markant reduksjon i ventetidene som legger til rette for å nå de langsiktige målene i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Helse Nord har fortsatt særskilte utfordringer og må videreføre arbeidet med tiltak for å sikre at kostnadene holdes innenfor gitte rammer og som sikrer økonomiske bærekraft framover.

Nærmere om budsjettforslaget for 2025

Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til de regionale helseforetakene med 3,73 mrd. kroner sammenlignet med anslag på regnskap 2024. Samtidig legges det på et effektiviseringskrav på 0,316 mrd. kroner. I sum innebærer det en foreslått økning i driftsbevilgningen på 3,414 mrd. kroner sammenlignet med anslag på regnskap for 2024. I tillegg kommer generell pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 4,1 pst.

Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester og SSBs framskrivinger av befolkningen, indikerer at den demografiske utviklingen, gitt en marginalkostnad på 100 pst., kan tilsi merkostnader på om lag 2,8 mrd. kroner i 2025 som må dekkes innenfor økningen på 3,4 mrd. kroner. Dette tilsier at det også er rom for å kunne redusere ventetidene. De regionale helseforetakene vil få i oppdrag at gjennomsnittlige ventetider i 2025 skal være lavere eller på tilsvarende nivå som for landet i 2019. Av beløpet på 3,414 mrd. kroner skal 36 mill. kroner gå til sikkerhetspsykiatri og 45 mill. kroner til vurderingssamtaler for barn og unge, samt å starte opp vurderingssamtaler innen psykisk helsevern for voksne, jf. pkt. 2.3.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF) og for laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges det til rette for en vekst på om lag 1,8 pst. fra anslått aktivitetsnivå i 2024 ved framlegging av Prop. 1 S (2024–2025). I 2025-budsjettet legges det til grunn en marginalkostnad på 100 pst, begrunnet med gjeninnhenting etter flere år med 80 pst. beregnet marginalkostnad, i tråd med begrunnelsen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan framgår det at slik situasjonen er nå, etter mange år med marginalfinansiering på 80 pst., er det nå riktig å øke til 100 pst. Regjeringen er opptatt av at den faktiske kostnadsveksten knyttet til demografisk utvikling skal dekkes, og vil sørge for oppdaterte beregninger som ivaretar dette.

I tråd med Nasjonal helse- og samhandlingsplan foreslår regjeringen å redusere ISF-andelen fra 40 pst. til 30 pst. innen somatikken. Endringen skal bidra til økt oppmerksomhet om fag og kvalitet. Å redusere ISF-andelen kan bidra til økt strategisk handlingsrom for de regionale helseforetakene, særlig knyttet til sammenhengende pasientforløp og samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan varslet regjeringen innføring av et rekrutterings- og samhandlingstilskudd for å stimulere til forpliktende samarbeid mellom kommuner og helseforetak om tjenesteutvikling og gode pasientforløp, samt understøtte tiltak som fremmer rekruttering og god bruk av personell i helseregionene. Formålet med rekrutterings- og samhandlingstilskuddet er videre å legge til rette for et godt desentralisert helsetilbud, med god kvalitet og riktig arbeidsdeling. Tilskuddsmidlene skal brukes etter enighet mellom helseforetak og aktuell(e) kommune(r). Det ble bevilget 280 mill. kroner til formålet i 2024. I 2025 foreslås det å bevilge til sammen 286 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd.

2.2 Bo trygt hjemme-reformen

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. For å følge opp Bo trygt hjemme foreslås det 3 250 mill. kroner i tilsagnsramme for investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgn omsorgsplasser i 2025. Forslaget innebærer en samlet bevilgning på 325 mill. kroner i 2025 til å dekke første års utbetaling av tilsagnsrammen.

Videre er det behov for å styrke tiltak som bidrar til å øke rekruttering av kompetent personell til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen foreslår derfor som en del av oppfølgingen av Bo trygt hjemme-reformen å styrke tiltakene Menn i helse og Jobbvinner med totalt 12 mill. kroner i 2025.

I tillegg foreslås det 5 mill. kroner til Senteret for et aldersvennlig Norge for å styrke digital inkludering og utvikle opplæringstilbud for eldre, i samarbeid med blant annet pensjonistenes organisasjoner, IKT-Norge, KS og Frivillighet Norge. Tiltaket ses i sammenheng med oppfølging av Program for et aldersvennlig Norge 2030 og Bo trygt hjemme-reformen. I tillegg foreslås det å bevilge 2 mill. kroner over Kulturdepartementets budsjett til en tilskuddsordning for å bidra til aldersvennlig frivillighet og utvikle lavterskel-møteplasser for eldre. Satsingen ses i sammenheng med Bo trygt hjemme-reformen. Ordningen vil bli administrert av Norges Frivilligsentraler.

2.3 Opptrappingsplan for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet

Regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), hvor det legges opp til å øke bevilgningene til psykisk helsefeltet med 3 mrd. kroner i planperioden. Regjeringen tar også sikte på å legge fram en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet i løpet av 2024.Dette skal legge grunnlaget for en gradvis dreiing mot mer befolkningsrettede tiltak og kostnadseffektive lavterskeltilbud, slik at man i større grad kan forebygge at utfordringer vokser seg større.

Det foreslås å styrke bevilgningen til psykisk helse- og rusmiddelfeltet med til sammen 400 mill. kroner i 2025, hvorav 100 mill. kroner er en videreføring av økningen til sikkerhetspsykiatri i revidert nasjonalbudsjett. Forslaget omfatter 250 mill. kroner til ulike tiltak som bygger opp under regjeringens satsinger på psykisk helse- og rusmiddelfeltet, herunder ABC-kampanjen for psykisk helse, egenandelsfritak i psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) t.o.m. fylte 25 år, gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i TSB, vurderingssamtale for henviste til psykisk helsevern, og styrking av det sikkerhetspsykiatriske tilbudet. Det foreslås videre at 150 mill. kroner av veksten i rammetilskuddet til kommunene begrunnes med satsing på psykisk helse.

Det foreslås å opprette en tilskuddsordning på 2 mill. kroner rettet mot brukerstyrte tilbud, såkalte brukerstyrte hus, i regi av brukerorganisasjonene på rusmiddelfeltet. Formålet med ordningen er å bidra til brukerstyrt aktivitet på rusmiddelfeltet.

2.4 Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper, inkludert påminnelsesordning

Det foreslås å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper med tilbud om vaksinasjon mot covid-19, sesonginfluensa og pneumokokksykdom. Det foreslås inntil 25 pst. egenbetaling for vaksinasjon mot covid-19 og pneumokokksykdom og 100 pst. for sesonginfluensa. Programmet gjennomføres innenfor gjeldende rammer. Det foreslås videre 12,3 mill. kroner til etablering av en ordning for påminnelse om vaksinasjon mot covid-19 og sesonginfluensa for personer 65 år og eldre. Forslaget følger opp anmodningsvedtak nr. 645 og nr. 646 av 18. februar 2021, truffet under behandlingen av Dokument 146 S (2019–2020), jf. Innst. 211 S (2020–2021).

2.5 Lånebevilgning til nye store sykehusprosjekter

Det foreslås å gi lån til tre nye investeringsprosjekter i 2025. Det foreslås en lånebevilgning på 7 mill. kroner i 2025 og en samlet låneramme på 1 623 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2024) til akuttbygg i Kristiansand, ved Sørlandet sykehus HF. Videre foreslås det en lånebevilgning på 20 mill. kroner og en låneramme på 1 405 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2024) til første fase av byggetrinn 2 ved nye Stavanger universitetssjukehus, ved Helse Stavanger HF. Det foreslås også en lånebevilgning på 53 mill. kroner og en samlet låneramme på 611 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2024) til ombygging og oppgradering av Årstadhuset på Haukeland universitetssjukehus, ved Helse Bergen HF. Regjeringen vil gå over til en mer gunstig rentemodell for helseforetakene og redusere egenkapitalkravet for investeringer i sykehusbygg. Låneandelen økes til 90 pst. av styringsrammen og rentemodellen som ble benyttet fram til 2018 gjøres gjeldende for alle lån.

2.6 Kvinnehelsetiltak

Regjeringen har lagt fram kvinnehelsestrategien. Strategien skal sikre at betydningen av kjønn blir vektlagt i politikkutformingen og i hvordan helsemyndighetene og vår felles helsetjeneste arbeider med kvinners helse og kjønnsperspektivet i helse. Dette arbeidet må være langsiktig. I tillegg til de årlige bevilgningene til helse- og omsorgstjenesten som kommer kvinner til gode er det foreslått 13 mill. kroner til tiltak innenfor rammen av kvinnehelsestrategien:

• Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning – Styrke forskning på gravide minoritetskvinners helse og videreføre etablering av digital portal for formidling av kunnskap om kvinnehelse

• Oppdatere nåværende og gi ny kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no

• Utrede treffsikre tiltak for å heve minoritetskvinners helsekompetanse

• Flerkulturell doula – videreutvikle ordningen for gravide med minoritetsbakgrunn

• Styrke driftstilskuddet til Ammehjelpen

• Styrke Stiftelsen Amathea

2.7 Tromsøundersøkelsens åttende datainnsamling

Det foreslås å øke bevilgningen til UiT Norges arktiske universitet med 12,5 mill. kroner for å sikre gjennomføringen av den åttende Tromsøundersøkelsen. Undersøkelsen vil ha fokus på eldres helse og sosial ulikhet i helse, og vil gi kunnskap om befolkningens helse, påvirkningsfaktorer for helse og utviklingen over tid. Data skal samles inn gjennom spørreskjema, målinger, kliniske undersøkelser og analyse av biologisk materiale. Alle innbyggere i Tromsø kommune som er 40 år eller eldre, vil inviteres til å delta.

2.8 Helseteknologiordningen

Det foreslås å øke bevilgningen til helseteknologiordningen med 12,3 mill. kroner. Bevilgningsøkningen gjelder tilskuddet til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Den samlede bevilgningen til helseteknologiordningen vil med dette være på 175,8 mill. kroner, hvorav 71,2 mill. kroner er øremerket til søknadsbasert tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste, 44,5 mill. kroner er øremerket tilskudd til digitalisering i kommunal helse- og omsorgs-tjeneste og 30 mill. kroner er tilskudd til kommuner til innføring av digitale samhandlingsløsninger og tilpasninger av pasientjournalsystemene.

2.9 Felles fagsystem og dataplattform for tilsynsmyndighetene

Det foreslås å øke bevilgningen med 11 mill. kroner til arbeidet med å utarbeide et nytt, felles fagsystem og dataplattform for Statens helsetilsyn og statsforvalterne. Nytt felles fagsystem og dataplattform er nødvendig for at tilsynsmyndighetene skal kunne løse samfunnsoppdraget mer effektivt og med god nok kvalitet og sikkerhet.

2.10 Hospice Sangen

Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til å videreføre driften av Hospice Sangen. Hospice Sangen tilbyr dagbehandling til hjemmeboende mennesker som har en sykdom som vanskelig, eller ikke lar seg helbrede. Målet er å bidra til økt livskvalitet.

2.11 Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner

Regjeringen la i 2023 fram Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner – Trygghet for alle. Det foreslås å øke bevilgningene med 3 mill. kroner for å styrke TryggEst og 5 mill. kroner til styrket oppfølging av førstegangsforeldre, jf. anmodningsvedtak 614 (2023–2024).

2.12 Tvungen psykisk helsevern

Det foreslås å øke bevilgningen til Helsedirektoratet med 6 mill. kroner knyttet til gjennomføring av rettsprosesser m.m. innen tvungen psykisk helsevern. Regjeringsadvokaten og Helsedirektoratet har inngått samarbeidsavtale om gjennomføring av rettssaker. Saksmengden har økt betydelig over tid, og legger i dag beslag på betydelige ressurser hos regjeringsadvokaten.

2.13 Bedre tilgang til helsedata gjennom analyseinfrastrukturene for sensitive data

Det foreslås bevilget til sammen 10 mill. kroner for å utvikle et bedre system for å gjøre helsedata tilgjengelig til forskere og andre brukere gjennom analyseinfrastrukturene for sensitive data ved universitetene. Det foreslås bevilget 5 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 5 mill. kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Tiltaket skal bidra til enklere tilgang til og bruk av helsedata, styrket helseberedskap og kunnskap i kriser, og til nasjonal kontroll over tilgang til data.

2.14 Kommunalt pasient- og brukerregister

Det foreslås å øke bevilgningen til kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) med 4 mill. kroner, til oppstart av arbeidet med utlevering av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i KPR. Styrkingen vil kunne gi data raskere tilbake til kommunene på allerede innrapporterte data.

2.15 Akseleratorprogram Innovasjon Norge

Det foreslås bevilget 4 mill. kroner til etablering av et nytt akseleratorprogram for helseinnovasjon i Innovasjon Norge. Programmet skal bidra til å øke potensialet i eksisterende virkemidler for helseinnovasjon. Dette skal bidra til å utløse potensialet som ligger i næringslivet for å møte helsesektorens utfordringer. Forslaget er en del av oppfølgingen av Veikart for helsenæring og Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og skal bidra til å understøtte Ventetidsløftet og bærekraftsutfordringene, blant annet knyttet til personell, i helse- og omsorgssektoren.

2.16 Saksbehandling i Norsk pasientskadeerstatning

Det foreslås å styrke saksbehandlingskapasiteten i Norsk pasientskadeerstatning gjennom å øke bevilgningen med 4 mill. kroner.

2.17 Budsjett- og strukturtiltak

Gjennomgående budsjettiltak

Innenfor Helse- og omsorgsdepartementets ramme foreslås det et flatt prosentvis kutt på en rekke driftsposter og tilskuddsposter for å kunne styrke andre prioriterte områder. Samlet utgjør disse kuttene 383,9 mill. kroner.

Det foreslås videre at tilskudds- og 21-poster, med enkelte unntak, underreguleres med 0,3 prosentenheter sammenliknet med forventet pris- og kostnadsvekst, svarende til en samlet innsparing til andre prioriterte formål innenfor departementets budsjettrammer på 11 mill. kroner. Det er gjort unntak bl.a. for bevilgninger til de regionale helseforetakene og tilskuddsposter til private ideelle organisasjoner.

Budsjett- og strukturtiltak under folketrygden

For 2025 foreslås egenbetalingene prisjustert med 3,6 pst., svarende til 160 mill. kroner. Dette foreslås gjennomført ved å øke egenandelstaket med 113 kroner.

Underreguleringen av refusjoner for laboratorie- og radiologitjenester er for 2025 foreslått å være på 0,5 pst. Det tilsvarer en innsparing på anslagsvis 7,6 mill. kroner.

Det foreslås å avvikle folketrygdsrefusjonen til kiropraktorer. Forslaget innebærer en mindreutgift på 141 mill. kroner i 2025. Det foreslås samtidig å avsette 11 mill. kroner til fond for etter- og videreutdanning for kiropraktorer.

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Helse- og omsorgsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2023–2024, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 239 S (2023–2024) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Stortingssesjon (2023–2024)

Sikre kvinnehelse i nasjonal helse- og samhandlingsplan

Vedtak nr. 3, 5. oktober 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinnehelse blir en sentral del av nasjonal helse- og samhandlingsplan og at det legges frem konkrete forslag til tiltak og en plan slik at kvinnehelse blir behandlet i Stortinget.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Trontaledebatten 5. oktober 2023.

Regjeringen viser til plan for arbeidet med kvinnehelse og om innholdet i regjeringens kvinnehelsestrategi omtalt i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste. Her er det tatt inn et eget kapittel 7 om En sammenhengende, trygg og helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og et underkapittel 3.4 om Kvinnehelse. I kapittel 7 utkvitteres forslagene fra Kvinnehelseutvalget innenfor svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen (NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse). I 3.4 beskrives planen for arbeidet med kvinnehelsestrategien. I tillegg presenteres forslag fra Kvinnehelseutvalget som regjeringen har fulgt opp, som styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten, arbeidet med å styrke tilbudet til kvinner med plager som endometriose og lymfødem og nedsettelse av utvalg som skal se på kvinners arbeidshelse. Regjeringen presenterer også hvordan forslagene fra Kvinnehelseutvalget skal innlemmes i pågående arbeid, som i Opptrappingsplan for psykisk helse og i Opptrappingsplan mot vold mot barn og vold i nære relasjoner. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Tannhelsebehandling til personer over 85 år

Vedtak nr. 66, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen om at rettighetene til tannhelsebehandling i den offentlige tannhelsetjenesteloven for personer over 85 år, styrkes i statsbudsjettet for 2025.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2023–2024), jf. Innst. 16 S (2023–2024). Med vedtaket ble rammen til fylkeskommunen økt med 300 mill. kroner, bl.a. for å legge til rette for bedre tjenester til pasientgruppen 85 år og eldre. Det vises til Rundskriv I-2/2024 Styrket fylkeskommunalt tannhelsetilbud i 2024 for mer informasjon.

Endringer i tannhelsetjenesteloven trådte i kraft 1. juli i år. Lovendringene utvider rettighetene til nye pasientgrupper i den offentlige tannhelsetjenesten, innenfor gjeldende regelverk. Tannhelseutvalget, som har hatt i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsefeltet, leverte sin utredning 26. september 2024. Det vises til høringen i forbindelse med lovarbeidet hvor mange høringsinstanser tok opp utfordringene med å fremme lovendringer før utredningen til utvalget forelå. Etter høringen av Tannhelseutvalgets utredning, vil Helse- og omsorgsdepartementet vurdere nærmere hvilke endringer som bør gjøres i organiseringen av tannhelsefeltet, herunder regulering av rett til tannhelsetjenester.

Rammestyrkingen av fylkeskommunene til formålet videreføres i 2025, en styrking som også kommer pasientgruppen 85 år og eldre til gode. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Registreringsordning for kommersielle helseinstitusjoner

Vedtak nr. 67, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 fremme nødvendige forskriftsendringer for å sikre en registreringsordning for kommersielle helseinstitusjoner, som blant annet sikrer oversikt over personell, henvisningspraksis, legemiddelforskrivning og sykemeldingspraksis.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Regjeringen har gjennomført høring av arbeider med forskriftsendringer for å pålegge helprivate helsetjenestetilbydere å rapportere på lik linje med offentlig aktører til i Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Forslaget har vært på høring med høringsfrist 5. juni. Forskriftsendringene ble vedtatt ved kongelig resolusjon fredag 6. september d.å. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Varig tilskudd til Helse Nord for å begrense bruken av innleie

Vedtak nr. 87, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen sette av 200 millioner kroner i et varig tilskudd til Helse Nord. Pengene skal brukes som et rekrutteringstilskudd, med mål om å rekruttere og stabilisere personellsituasjonen i eksisterende helse- og sykehustilbud, og å begrense bruken av innleie.»

Vedtaket ble truffet ifm. debatt om finanskomiteens innstilling til nasjonalbudsjett for 2024.

Stortinget bevilget 200 mill. kroner i et varig tilskudd til Helse Nord RHF ved behandlingen av statsbudsjettet for 2024. I oppdragsdokumentet for 2024 er Helse Nord tildelt 200 mill. kroner for å beholde og rekruttere personell. Tilskuddet har som formål å stabilisere personellsituasjonen i eksisterende helse- og sykehustilbud. Midlene skal legge til rette for å ivareta varige behov gjennom faste stillinger og å begrense bruken av innleid personell. Behovene innen psykisk helsevern, akuttfunksjoner og føde- og barselomsorgen skal vektlegges. Midlene kan også benyttes til å opprette utdanningsstillinger for legespesialister og annet spesialisert personell som jordmødre, intensivsykepleiere og psykologspesialister. Helse Nord RHF har fordelt midlene til sine helseforetak i tråd med føringene i oppdragsdokumentet og har bedt helseforetakene om å rapportere på bruken av tilskuddet.

Tilskuddet skal være varig, og departementet foreslår å videreføre tilskuddet under kap. 732, post 70, i 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Nord

Vedtak nr. 88, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen etablere et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Nord på 40 millioner kroner. Tilskuddet skal understøtte rekrutteringstiltak i hele regionen og tiltak som bedrer samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten og tjenesteutvikling og gode pasientforløp i helseregionen. Midlene kan brukes etter enighet mellom helseforetak og aktuelle kommuner.»

Vedtaket ble truffet ifm. debatt om finanskomiteens innstilling til nasjonalbudsjett for 2024.

I Prop. 1 S (2023–2024) ble det foreslått 40 mill. kroner i samhandlings- og omstillingstilskudd til Helse Nord RHF. Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2024 ble tilskuddet presisert til å være varig, at det skulle understøtte rekrutteringstiltak og at midlene kan brukes etter enighet mellom helseforetak og aktuelle kommuner. I oppdragsdokumentet for 2024 er Helse Nord RHF tildelt 40 mill. kroner i samhandlings- og rekrutteringstilskudd i tråd med føringene fra Stortinget. Helse Nord RHF har bedt de fire helsefellesskapene i Nord-Norge vurdere tiltak, tildeling og rapportering om bruken av tilskuddet.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble det foreslått at rekrutterings- og samhandlingstilskuddet til Helse Nord RHF skal varig styrkes med 90 mill. kroner, slik at det til sammen er på 130 mill. kroner i 2024.

Tilskuddet skal være varig, og departementet foreslår å videreføre tilskuddet under kap. 732, post 70, i 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Øke antall døgnplasser

Vedtak nr. 120, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen øke antallet døgnplasser minimum i tråd med helseforetakenes framskrivninger.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). De regionale helseforetakene har analysert behovet for tjenester og laget en ny framskrivningsmodell. Bruk av denne vil bidra til å redusere uønsket geografisk variasjon og styrke behandlingstilbudet til pasientgrupper med økt behov for behandling i spesialisthelsetjenesten framover, særlig de med alvorlige psykiske lidelser og barn og unge. Gjennom opptrappingsplanen vil regjeringen legge til rette for at de regionale helseforetakene kan øke kapasiteten til behandling og oppfølging i psykisk helsevern for barn, unge og voksne, basert på analyser og framskrivinger. Som en oppfølging av dette skal RHFene blant annet gi en årlig status for faktisk døgnkapasitet i psykisk helsevern sett opp mot framskrevet behov. I tillegg er det i 2024 stilt krav om både høyere døgnaktivitet og kapasitet enn året før. I budsjett for 2023 ble det øremerket 150 mill. kroner til styrket døgnbehandling innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne av den økte grunnfinansieringen for sykehusene. I saldert budsjett for 2024 er det bevilget 110 mill. kroner til døgntilbudet innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige lidelser. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Helseutfordringer knyttet til rasisme og diskriminering

Vedtak nr. 121, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av opptrappingsplanen inkludere de psykiske helseutfordringene mennesker som utsettes for rasisme og diskriminering opplever, samt sikre at helsetjenestene får mer kunnskap om disse sammenhengene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av vedtaket i forbindelse med arbeidet med oppfølging av Handlingsplan mot rasisme og diskriminering og Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033).

Oppfølging av spesialister som arbeider med psykisk helsevern

Vedtak nr. 122, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for oppfølging av nyutdannede og etablerte spesialister i psykisk helsevern, med mål om at flere opplever en god arbeidshverdag og at færre slutter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om videre oppfølging av vedtaket i forbindelse med oppfølgingen av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Arbeid i tråd med vedtaket vil bli fulgt opp gjennom arbeidet med planen, og i oppfølgingen av tiltak på personellområdet i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027.

Helseteam i barneverntjenesten

Vedtak nr. 123, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en ordning med helseteam i barneverntjenesten kan se ut, og eventuelt andre tiltak som må på plass for å sikre at barn i barnevernsinstitusjon får den oppfølgingen innen psykisk helsehjelp de har rett på.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). De regionale helseforetakene har i 2024 fått i oppdrag å planlegge for at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et ambulant spesialisthelsetjeneste-team forankret i psykisk helsevern barn og unge, med kompetanse innen psykisk helse og ruslidelser. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om videre oppfølging av vedtaket i forbindelse med oppfølgingen av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) og kvalitetsreformen i barnevernet.

Personlige økonomiske hensyn i det selvmordsforebyggende arbeidet

Vedtak nr. 124, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at tiltak for å avdekke og håndtere gjeldsproblematikk og økonomiske problemer får en plass i det selvmordsforebyggende arbeidet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024).

Vedtaket sees i sammenheng med det videre arbeidet med oppfølging av Handlingsplan mot selvmord – Ingen å miste (2020–2025) og Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Konkrete tiltak i opptrappingsplan psykisk helse

Vedtak nr. 125, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at opptrappingsplanen for psykisk helse inneholder konkrete tiltak og ressurser som gjør en reduksjon av mekaniske tvangsmidler mulig, herunder ressurser til økt bemanning og kompetanseheving.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024), og vil følges opp gjennom planen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med omtale av tiltak og ressurser i opptrappingsplanen for psykisk helse rettet mot reduksjon og kvalitetssikring av tvangsbruk i psykisk helsevern, inkludert mekaniske tvangsmidler, og til økt bemanning og kompetanseheving.

Døgnplasser i psykisk helsevern

Vedtak nr. 126, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). Punkt om å hindre nedbygging av sengeplasser er fulgt opp i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene i 2022, 2023 og 2024 ved å stille krav om økt døgnaktivitet sett opp mot året før. I oppdragsdokumentene for 2022 og 2023 stilles det krav om at døgnaktiviteten i psykisk helsevern skal være høyere enn året før. I 2024 er det stilt krav om både høyere døgnaktivitet og kapasitet enn året før. I tillegg har de regionale helseforetakene fått et oppdrag om å gi en årlig status for faktisk døgnkapasitet i psykisk helsevern sett opp mot framskrevet behov.

I saldert budsjett for 2024 er det bevilget 110 mill. kroner til døgntilbudet innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige lidelser. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Stortingsmelding om BPA

Vedtak nr. 489, 15. februar 2024

«Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak 742 (2022–2023) om en stortingsmelding om brukerstyrt personlig assistanse snarest, og ber om at meldingen legges frem senest innen utgangen av 2024.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2023–2024), jf. Innst. 189 S (2023–2024).

Det er ikke mulig å legge fram en stortingsmelding om et så omfattende og viktig tema som brukerstyrt personlig assistanse innenfor den tidsfristen Stortinget har anmodet om. Selv om NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt er et godt utgangspunkt for et slikt arbeid, er det omfattende dissenser og uenighet om både økonomiske og organisatoriske spørsmål i utvalgets rapport. Det er behov for en nærmere utredning av flere av disse spørsmålene, og relevante interesseorganisasjoner må få gi sine innspill til et slikt arbeid. Arbeidet er igangsatt, og departementet vil invitere til et innspillsmøte så snart som mulig. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nordisk samarbeid om legemidler

Vedtak nr. 542, 4. april 2024

«Stortinget ber regjeringen styrke og utvide det nordiske samarbeidet om produksjon og lagring av legemidler og smittevernutstyr i Norden.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa, jf. Innst. 220 S (2023–2024).

Regjeringen viser til at initiativ for nordisk samarbeid om produksjon og lagring er gjort av både Nordisk råd, og nordiske nærings- og helsemyndigheter. Norge har deltatt og deltar fullt ut i dette.

Det er gjennomført studier i samarbeid mellom nordiske nærings- og helsemyndigheter. Nordisk ministerråd har kommet med en rekommandasjon og meddelelse om legemiddelproduksjon og lagring. Nordisk Råd sin anbefaling er at nordisk samarbeid bidrar inn i det europeiske samarbeidet for å være en felles stemme inn i dette. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Frivillighetens rolle i helseberedskapen

Vedtak nr. 543, 4. april 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at frivillighetens rolle i helseberedskapen styrkes, og at de frivillige organisasjonene integreres i planverk og øvelser.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa, jf. Innst. 220 S (2023–2024).

Regjeringen viser til at det i Meld. St. 5 (2023–2024) legges til rette for at frivillig sektor blir bedre integrert i helseberedskapen, både regulatorisk, i avtaler, i planer og øvelser og at det legges opp til tettere dialog med frivillige organisasjoner blant annet gjennom et årlig dialogmøte mellom Helse- og omsorgsdepartementet og frivillige organisasjoner. I den nye helseberedskapsmodellen som er etablert skal utvalgene ha kontakt og samarbeid med frivillige organisasjoner der det er relevant.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Overgrepsmottak for barn

Vedtak nr. 612, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen påse at overgrepsutsatte barn gis rett til et akuttilbud og et likeverdig helsetjenestetilbud som voksne overgrepsutsatte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Regjeringen viser til at barn og unge utsatt for vold og overgrep ivaretas på barne- og ungdomsavdelingene. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en retningslinje eller veileder for medisinsk og psykososial ivaretakelse av barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep, jf. Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Retningslinjen vil bidra til å etablere et godt og likeverdig akuttilbud ved barne- og ungdomsavdelingene. Regjeringen vil komme tilbake til stortinget på egnet måte om videre oppfølging.

Intervensjonsprogram for førstegangsforeldre

Vedtak nr. 614, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 igangsette et prøveprosjekt i minst ti kommuner av ulik størrelse, med sikte på å innføre et universelt intervensjonsprogram rettet mot førstegangsforeldre i løpet av første halvdel av planperioden. Regjeringen bes komme nærmere tilbake til finansieringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) – Trygghet for alle, jf. Innst. 259 S (2023–2024). Oppfølging av vedtaket er påbegynt gjennom forslag om å avsette 5 mill. kroner til utvikling og drift av digitalt, foreldrestøttende tilbud. Videre skal kommuner som søker om støtte til årsverk som skal disponeres til foreldrestøttende tiltak hensyntas i tildeling av tilskudd fra tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det vises til kap. 760, post 21 og post 61, for omtale. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om videre oppfølging.

Utvikle en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene

Vedtak nr. 628, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest utvikles en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:82 S (2023–2024), jf. Innst. 269 S (2023–2024).

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble de regionale helseforetakene styrket med 50 mill. kroner til å styrke døgntilbudet til ruspasienter og sikre oppfølging av rusavhengige etter døgnbehandling (integrert ettervern). I tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) fikk de regionale helseforetakene i oppdrag innen rusfeltet å utvikle en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene. God samhandling er nødvendig både for å legge til rette for det som skal skje under tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og for det som skal skje etter utskrivning fra døgnbehandling. Pasientene i TSB er på ulike stadier før behandlingsstart, og helseforetakene og kommunene må etablere kontakt tidlig i forløpet. Helseforetakene må også koordinere videre forløp etter utskrivning fra døgnbehandling. Det skal etableres brukerstyrte døgnplasser i helseforetakene, som gjør det enklere å oppsøke slike tilbud – uavhengig av hvor døgnbehandlingen er gjennomført. Det er viktig å sikre bruker- og pårørendemedvirkning i utviklingen av tilbudet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten

Vedtak nr. 629, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:82 S (2023–2024), jf. Innst. 269 S (2023–2024). Voldsutsatte kvinner med ruslidelse er blant de mest sårbare pasientene med behov for de mest spesialiserte tjenestene. Det er derfor behov for å bygge opp kunnskapsbaserte tilbud i helseforetakene som dekker samtidige behov for helsehjelp både fra psykisk helsevern og somatikk, i tillegg til døgntilbud innen TSB. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble de regionale helseforetakene styrket med 50 mill. kroner til å styrke døgntilbudet til ruspasienter og sikre oppfølging av rusavhengige etter døgnbehandling (integrert ettervern). På bakgrunn av dette fikk de regionale helseforetakene gjennom tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) i oppdrag å sørge for at det bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten. Satsingen understøtter regjeringens hovedlinje for tverrfaglig spesialisert rusbehandling om å bygge opp basistjenester i alle helseforetak. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Følgeforskning i forbindelse med videreutviklingen av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Vedtak nr. 630, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det igangsettes følgeforskning i forbindelse med videreutviklingen av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og integrert ettervern.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:82 S (2023–2024), jf. Innst. 269 S (2023–2024).

Det er sendt ut tilleggsdokument til de regionale helseforetakene etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024). Her fremgår det at det skal legges til rette for følgeforskning i forbindelse med videreutviklingen av TSB og integrert ettervern. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Godkjenningsordning for kommersielle helseaktører

Vedtak nr. 684, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av stortingsperioden innføre en godkjenningsordning for kommersielle helseaktører. En slik ordning skal sikre kvalitet og faglig forsvarlighet i kommersielle tjenester. Det må innføres mekanismer der staten har mulighet til å legge begrensninger på etablering av nye kommersielle helseaktører når nyetableringer, av beredskapshensyn eller mangel på helsepersonell vil gå på bekostning av den offentlige helsetjenestenes evne til å gi forsvarlig helsehjelp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Folkehelseundersøkelse i Groruddalen

Vedtak nr. 685, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen om at det før sommeren 2025, i forbindelse med en folkehelseundersøkelse i Oslo, gjennomføres oppsøkende arbeid i Groruddalen for å sikre deltagelse fra minoritetsbefolkningen og en særlig kartlegging av minoritetshelse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024) og er fulgt opp gjennom et tilleggsoppdrag til Folkehelseinstituttet om gjennomføring av Folkehelseundersøkelsen i Oslo, i samarbeid med Oslo kommune. Det er tildelt 1 mill. kroner for å styrke rekruttering av innvandrerbefolkningen, og for en egen rapportering om innvandrerhelse. Det legges opp til datainnsamling i november 2024. Anmodningsvedtaket ansees som fulgt opp.

Ivaretakelse av kjønnsperspektiv

Vedtak nr. 686, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen bedre ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024) og vil bli omtalt i strategi for kvinners helse og vektlagt i departementets beslutningsprosesser. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kjønnsperspektiv i behandlingsretningslinjene

Vedtak nr. 687, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at kjønnsperspektivet blir ivaretatt i behandlingsretningslinjene når de oppdateres, og ber regjeringen foreta en særskilt oppdatering av retningslinjene for typiske kvinnesykdommer der de starter med å oppdatere Nasjonal prioriteringsveileder for kvinnesykdommer, retningslinjer for angst og depresjon og de faglige retningslinjene for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024), og vil følges opp gjennom oppdrag til Helsedirektoratet.

Døgnplasser i psykiatrien

Vedtak nr. 688, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at det totale antallet døgnplasser i psykiatrien økes i tråd med framskrivingene for den enkelte helseregion, og at det skal være desentralisert psykiatrisk behandling med døgntilbud.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Vedtaket følges opp gjennom Opptrappingsplan psykisk helse. Helse- og omsorgsministeren har stilt krav om at både døgnaktiviteten og døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal være høyere i 2024 sammenlignet med 2023. Døgnkapasitet er også tatt inn som et av åtte resultatmål i Opptrappingsplan for psykisk helse. Her går det frem at regjeringen vil sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling. Helsedirektoratet skal utvikle indikatorer for å følge med på dette resultatmålet gjennom opptrappingsplanperioden. I tråd med Opptrappingsplan psykisk helse skal de regionale helseforetakene gi en årlig status for faktisk døgnkapasitet i psykisk helsevern sett opp mot framskrevet behov. Psykisk helsevern har både desentraliserte døgnplasser og døgnplasser i sykehusene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Sikkerhetshjem

Vedtak nr. 689, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede sikkerhetshjem som en løsning for de som dømmes til tvunget psykisk helsevern.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Vedtaket er fulgt opp gjennom Oppdragsdokument for 2022 fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene der det ble gitt følgende utredningsoppdrag: «De regionale helseforetakene skal utarbeide en overordnet plan for sikkerhetspsykiatrien og øvrige tiltak for dømte til tvungent psykisk helsevern, jf. statusrapport om sikkerhetspsykiatri og rapport om utskrivningsklare pasienter i sikkerhetspsykiatrien. Det ble presisert at det blant annet skulle vurdere behov for langvarig forsterkede botilbud. Rapporten ble mottatt september 2023, og noen av tiltakene som er utredet og foreslått er sikkerhetsboliger, overgangsboliger og ambulante sikkerhetsteam. De regionale helseforetakene har i 2024 fått i oppdrag å følge opp planen. I revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble det bevilget 100 millioner kroner, og for 2025 er det foreslått 136 millioner kroner til styrking av sikkerhetspsykiatri. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Redusere bruk av innleid arbeidskraft

Vedtak nr. 690, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å få på plass en samarbeidsavtale med KS og partene i arbeidslivet om å redusere bruken av innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer i helse- og omsorgstjenestene i kommunesektoren. Ansvaret for arbeidet med å redusere innleie fra bemanningsbyråer i kommunale helse- og oppveksttjenester skal sikres gjennom partssamarbeidet mellom KS og partene i arbeidslivet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av vedtaket.

Innleie i helseforetakene

Vedtak nr. 691, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for en årlig rapportering på utviklingen i bruken av innleie i helseforetakene med mål om ytterligere reduksjon, og sette mål om en vesentlig reduksjon innen to år. Stortinget skal holdes orientert på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Vedtaket er formidlet til regionale helseforetak gjennom krav i foretaksmøte som ble avholdt 11. juni 2024, slik det fremgår av protokoll fra møtet. Kravet sees i sammenheng med tidligere stilte styringskrav og allerede igangsatt arbeid med å redusere innleie i spesialisthelsetjenesten, og det er bedt om at dette arbeidet videreføres og forsterkes. Regjeringen vil rapportere om bruken av innleie i Prop. 1 S for 2026 og 2027. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Avskrivninger og rentekompensasjon for sykehusbygg

Vedtak nr. 692, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike ordninger for å håndtere avskrivningskostnader i sykehus og alternative modeller for rentekompensasjon for sykehusbygg.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024).

Vedtaket vil bli fulgt opp av Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kontraktsansvar for fristbruddordningen

Vedtak nr. 693, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere å overføre kontraktsansvaret for fristbruddordningen til de regionale helseforetakene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024).

Helsedirektoratet fikk i tillegg til tildelingsbrev for juni 2024 i oppdrag å utrede flere forhold knyttet til fristbruddordningen, herunder løsninger der ansvaret for kontraktene som inngås med private aktører i fristbruddordningen overføres til de regionale helseforetakene, jf. anmodningsvedtaket. Helsedirektoratet har frist for å svare ut oppdraget innen 15. oktober 2024. På bakgrunn av direktoratets utredning vil regjeringen vurdere overføring av kontraktsansvaret til de regionale helseforetakene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ikke-møtt gebyr innen psykisk helse

Vedtak nr. 694, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere ikke møtt-gebyret for barn og pasienter innen psykisk helse, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en innretning som i mindre grad er belastende for sårbare grupper.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Gebyret som kan ilegges pasienter som ikke møter til avtalt tid for poliklinisk helsehjelp er under evaluering. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten for 25- og 26-åringer

Vedtak nr. 908, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av 2024, fremme forslag om å endre tannhelseloven slik at personer i alderen 25 og 26 år får rett til behandling i den offentlige tannhelsetjenesten på lik linje med unge voksne opp til 25 år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 2 (2023–2024) jf. Innst. 447 S (2023–2024), og må sees i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 86 (2022–2023) og nr. 832 (2021–2022). Regjeringen har startet forberedelsene med oppfølging av vedtaket. Regjeringen tar foreløpig sikte på å sende ut høringsnotat om lovendringene i løpet av høsten 2024. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2022–2023)

Sikre ideelle behandlingsinstitusjoner og omsorgstilbud innen rusomsorgen

Vedtak nr. 1, 5. oktober 2022

«Stortinget ber regjeringen fortsatt sikre ideelle behandlingsinstitusjoner og omsorgstilbud innen rusomsorgen.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 5. oktober 2022.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom videreføring av tilskuddsordningen til ideelle og frivillige organisasjoner som tilbyr institusjonsbaserte tjenester innen rusmiddelfeltet (Grunntilskuddet), jf. omtale under kap. 765, post 72.

Videre er ideelle behandlingsinstitusjoner betydelige leverandører av behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Regjeringen vil videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører innen TSB og utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket for å prioritere ideelle tjenesteytere og langsiktige avtaler basert på kvalitet. Helse- og omsorgsdepartementet har, med unntak av Helse Nord RHF, pålagt de regionale helseforetakene å «… reservere nye konkurranser for ideelle tjenesteleverandører innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, i den grad de regionale helseforetakene anser at de rettslige vilkårene er oppfylt». Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Avlastning av fastleger knyttet til ikke-kliniske oppgaver

Vedtak nr. 2, 5. oktober 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem løsninger som gjør at fastleger kan avlastes fra oppgaver av ikke-klinisk art og hvordan oppgaver kan fordeles til annet helsepersonell.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 5. oktober 2022.

Helse- og omsorgsdepartementet har flere pågående tverrdepartementale arbeid hvor det inngår å vurdere hvordan ikke-kliniske oppgaver (administrative oppgaver, rapportering, attester mm.), som fastleger utfører, kan reduseres. Dette og oppgavefordeling i allmennlegetjenesten følges opp i det løpende arbeidet med allmennlegetjenesten. Regjeringen har i Nasjonal helse- og samhandlingsplan varslet at den vil legge til rette for tverrfaglige fastlegekontorer og komme tilbake til Stortinget våren 2025 på egnet måte. Regjeringen vurderer bl.a. å tydeliggjøre i forskrift fastlegens plikter som angår attester og erklæringer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Vedtak nr. 44, 15. november 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre at Nasjonal helse- og samhandlingsplan inneholder en helhetlig plan for barnepalliasjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:256 S (2021–2022), jf. Innst. 36 S (2022–2023).

Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp vedtaket ved å beskrive en helhetlig plan for barnepalliasjon i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste som ble behandlet i Stortinget 4. juni 2024. Mange generelle tiltak i Nasjonal helse- og samhandlingsplan skal bidra til mer helhetlige og sammenhengende tjenester for alle pasienter, og vil også komme barn og unge med behov for palliasjon til gode. Eksempler på dette er videreutviklingen av helsefellesskapene, innføring av nasjonale digitale samhandlingsløsninger for bedre informasjonsdeling, videreutvikling av allmennlegetjenesten og systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Regjeringen følger også opp Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg – Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve, der barnepalliasjon er en viktig del. Samlet utgjør dette en helhetlig plan for å bidra til at barn og unge som har behov for palliasjon, sikres et godt offentlig tilbud der de bor. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Styrke den offentlige allmennlegetjenesten

Vedtak nr. 79, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak for å styrke den offentlige allmennlegetjenesten, herunder utarbeide hjemmel til å regulere etablering av helprivate kommersielle allmennlegekontor.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2022–2023), jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Departementet følger opp vedtaket i det pågående arbeidet knyttet til oppfølging av ekspertutvalget for allmennlegetjenesten. Regjeringen har i Nasjonal helse- og samhandlingsplan varslet at den vil komme tilbake til Stortinget våren 2025.

Rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten for unge voksne

Vedtak nr. 86, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen, i løpet av første halvår 2023, fremme forslag om å endre tannhelseloven slik at personer i alderen 23–26 år får rett til behandling i den offentlige tannhelsetjenesten, samt forskriftsfeste retten til 50 prosent redusert betaling for disse årskullene.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2022–2023), jf. Innst. 11 S (2022–2023), der det ble bevilget 280 mill. kroner til fylkeskommunene for at den fylkeskommunale tannhelsetjenesten skulle kunne tilby tannhelsetjenester til aldersgruppen 23 til 26 år med 50 pst. egenbetaling. Dette innebar en utvidelse av dagens ordning med 50 pst. egenbetaling for 21- og 22-åringene som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2022, jf. Innst. 11 S (2021–2022), se omtale av dette under anmodningsvedtak nr. 832 (2021–2022). Vedtakene må sees i sammenheng.

Regjeringen la frem forslag til endringer i tannhelsetjenesteloven, jf. Prop. 60 L (2023–2024). I proposisjonen ble det foreslått en rett til nødvendig tannhelsehjelp for personer fra 21 til og med 24 år, med 25 pst. egenbetaling. Løsningen med 25 pst. egenbetaling, redusert fra 50 pst. i vedtakene, var etter departementets vurdering i tråd med regelverket om statsstøtte etter EØS-avtalen, fordi en egenbetaling i denne størrelsesordenen gjør tilbudet til en del av den solidarisk finansierte offentlige tannhelsetjenesten. Reduksjon i egenbetaling medførte at pasientgruppen måtte avgrenses til 21- til 24-åringer, for at de utvidete rettighetene skulle holdes innenfor budsjettrammene. Stortinget sluttet seg til forslaget, blant annet om å avgrense rettigheten oppad til 24-åringer, og vedtok lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2024.

I revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det bevilget midler til å gi tilbud om tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten til ytterligere to årskull med unge voksne. Innretningen på tilbudet er det samme som for voksne i aldersgruppen fra 19 til 24 år, og inkluderer dermed dem som fyller 25 eller 26 år i behandlingsåret. Det ble bevilget 105 mill. kroner til formålet i 2024.

Regjeringen har startet forberedelsene med oppfølging av vedtaket. Regjeringen tar foreløpig sikte på å sende ut høringsnotat om lovendringene i løpet av høsten 2024. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Akuttilbudet til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Vedtak nr. 137, 6. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke akuttilbudet til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:218 S (2021–2022), jf. Innst. 64 S (2022–2023).

Helsedirektoratet har som ledd i oppfølging av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) fått i oppdrag å kartlegge det medisinske og psykososiale akuttilbudet til voksne utsatt for vold i nære relasjoner. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lovendring om å innhente opplysninger uten samtykke i pasientskadesaker

Vedtak nr. 486, 16. februar 2023

«Stortinget ber regjeringa fylgje opp lovendringa om å innhente opplysningar utan samtykke i pasientskadesaker for å kvalitetssikre at ho bidreg til ei enklare og meir effektiv sakshandsaming. Stortinget ber regjeringa kome attende med saka på eigna måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 8 L (2022–2023), jf. Innst. 173 L (2022–2023).

Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har i styringsdialogen fått i oppdrag å belyse effekten i saksbehandlingen som følge av lovendringen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning

Vedtak nr. 610, 20. april 2023

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning hvor rutiner for saksbehandling og saksbehandlingstid står sentralt. Stortinget ber også om at evalueringen inneholder anbefalinger. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med saken på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:80 S (2022–2023), jf. Innst. 245 S (2022–2023).

Regjeringen opprettet ved årsskiftet en ekspertgruppe som fikk i mandat å gjennomgå saksbehandlingsrutinene i Norsk pasientskadeerstatning og i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage). Helseklage behandler bl.a. klager på vedtak fattet i Norsk pasientskadeerstatning. Ekspertgruppen la frem sin rapport i august i år. Rapporten er sendt på høring. Regjeringen vil kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingsmelding BPA

Vedtak nr. 742, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke

Vedtak nr. 744, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen i inneværende år forskriftsfeste et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Helse- og omsorgsdepartementet har høsten 2024 sendt på høring forslag til ny forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn. Regjeringen vil vurdere forslaget etter høringen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Aldersgrense for kjøp og salg av energidrikker

Vedtak nr. 745, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre 16-års aldersgrense for kjøp og salg av energidrikker.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Mattilsynet leverte en utredning av tiltak for å begrense inntaket av energidrikker hos barn og unge i desember 2023. Folkehelseinstituttet har også bidratt med kunnskapsgrunnlag høsten 2023 og våren 2024. Departementet følger opp arbeidet og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Grønn resept

Vedtak nr. 746, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av grønn resept og ber regjeringen utrede nye oppfølgingsmodeller til grønn resept, for eksempel med mer veiledet aktivitet og kosthold. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023), Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Regjeringen følger opp stortingets vedtak gjennom oppdrag til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2024 om å utrede ulike måter å følge opp ordningen med grønn resept på. Utredningen ses i sammenheng bla. med oppdraget om å evaluere frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. Helsedirektoratet forventer å ferdigstille oppdraget i løpet av 2025. Disse tiltakene ble også varslet og omtalt i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Selvmordsforebygging

Vedtak nr. 748, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sørge for at selvmordsforebyggende tiltak styrkes.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere hvordan det selvmordsforebyggende arbeidet kan videreutvikles. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Apotekenes rolle i vaksinasjonsarbeidet

Vedtak nr. 756, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen se på hvordan apotekenes rolle i vaksinasjonsarbeidet kan styrkes, blant annet for å øke vaksinasjonsgraden i befolkningen og sikre riktig legemiddelbruk. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket i forbindelse med arbeidet med å etablere et voksenvaksinasjonsprogram.

Status vann- og avløpssituasjonen

Vedtak nr. 825, 13. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte og innen juni 2024 komme tilbake til Stortinget med en oversikt over status for vann- og avløpssituasjonen i Kommune-Norge»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024, jf. lnnst. 488 S (2022–2023). Vedtaket er fulgt opp i Prop. 102 S (2023–2024) Kommuneproposisjonen 2025 som ble behandlet i Stortinget i juni 2024, jf. Innst. 440 S (2023–2024). En oversikt over status for vann- og avløpssituasjonen i Norge inngår som kapittel 7.4.1 i Prop. 102 S (2023–2024). Anmodningsvedtaket ansees som fulgt opp.

Utvide vilkårene for folketrygdstønad på grunnlag av sterkt nedsatt evne til egenomsorg

Vedtak nr. 929, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med psykiske helseplager som etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling § 1 nr. 14 har rett til stønad til tannbehandling, beholder rettighetene i seks måneder etter at de sterkt nedsatte evnene til egenomsorg er gjenopprettet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 118 S (2022–2023), jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Å utvide vilkårene for folketrygdstønad til tannhelse (punkt 14 egenomsorg), bør sees i en bredere sammenheng i oppfølgingen av Tannhelseutvalgets forslag. Tannhelseutvalget leverte sin utredning 26. september 2024. Utvalget har hatt i mandat å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, herunder organisering, finansiering og lovverk, inkludert stønadsordningene i folketrygden som punkt 14 tilhører. Utvalgets innstilling vil bli sendt på offentlig høring. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om videre oppfølging.

Utvidelse av rettigheter for psykisk syke på tannhelseområdet – Fylkeskommunens tilbud

Vedtak nr. 938, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med psykiske helseplager som faller inn under tannhelsetjenesteloven § 1-3 første ledd bokstav c, beholder tilbudet fra tannhelsetjenesten i fylkeskommunene i inntil seks måneder etter at pasienten er utskrevet, friskmeldt eller overført til oppfølging i ACT/FACT team eller liknende.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 118 S (2022–2023), jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Vedtaket er fulgt opp med Rundskriv I-3/2023 om offentlig tannhelsetilbud til mennesker med psykiske helseproblemer til landets fylkeskommuner der de bes om å innrette sin praksis i tråd med stortingsvedtaket. Det fulgte også med øremerkede midler i revidert nasjonalbudsjett for 2023 på 15 mill. kroner til oppfølging av vedtaket. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Stortingssesjon (2021–2022)

Overgangsordning for autorisasjon av paramedisinere

Vedtak nr. 416, 8. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere en overgangsordning som kan gi ambulansearbeidere og sykepleiere med Nasjonal paramedic-etterutdanning mulighet til å bli autorisert som paramedisiner etter søknad.»

Vedtaket ble truffet ved Stortinget behandling av Prop. 236 L (2020–2021), jf. Innst. 170 L (2021–2022).

Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp vedtaket i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, og overgangsordningen er etablert gjennom forskriftsfesting ved kgl.res. med virkning fra 25. juni 2024. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Avklaring knyttet til Register for utøvere av alternativ behandling

Vedtak nr. 417, 8. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen avklare hvilke av tjenestetilbyderne som er registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling, som kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, herunder en vurdering av hvilke grupper som skal omfattes av disse ordningene og få fritak fra merverdiavgiftsloven, så snart som mulig.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 236 L (2020–2021), jf. Innst. 170 L (2021–2022). Endringene i loven omfatter etter Stortingets behandling også manuellterapeuter.

Som varslet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil Helse- og omsorgsdepartementet sette i gang et arbeid for å vurdere om det er nødvendig med en tydeliggjøring av formålet med autorisasjonsordningen og offentlig spesialistgodkjenning, og om andre kriterier skal legges til grunn når nye søknader om autorisasjon og regulering av beslutningsmyndighet skal vurderes. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sikring av helsefaglig oppfølging etter fødsel med hjemmebesøk

Vedtak nr. 516, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med det varslede arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan og helhetlig gjennomgang av føde- og barseltilbudet, sikre kvinner nødvendig helsefaglig oppfølging etter fødsel, herunder hjemmebesøk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Regjeringen viser til tiltak og omtale i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027, hvor det gjennom styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten har blitt fulgt opp. Anmodningsforslaget anses som fulgt opp.

Lovfesting av rett til selvvalgt støtteperson gjennom graviditet og fødsel

Vedtak nr. 517, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste retten til å ha med en støtteperson som mor velger, under svangerskap og i fødsel og i barsel.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022). Som varslet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil helse- og omsorgsdepartementet sende på høring et lovforslag om å foreslå endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, for å tydeliggjøre retten til å ha andre til stede når det gis helse- og omsorgstjenester, inkludert under konsultasjoner i svangerskap, under fødsel og i barseltiden. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppfølging og hjelpeapparat for forebygging av fødselsdepresjon

Vedtak nr. 518, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre oppfølging og hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap og barseltid for å forebygge og behandle fødselsdepresjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Forebygging og behandling av fødselsdepresjon omtales i Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). I Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 omtales tiltak for å sikre sammenhengende, trygt og helhetlig tilbud gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide et forslag til en norsk tilnærming for 1000 første dager. Oppdraget skal utføres i samarbeid med Bufdir, Udir og ev. andre relevante etater. Tiltak knyttet til 1000 første dager vil omtales i kommende stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Behandlingssenter for alvorlig fødselsdepresjon tilrettelagt mor med barn

Vedtak nr. 519, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for behandlingssenter hvor mor kan være sammen med barnet ved alvorlig fødselsdepresjon.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har kartlagt tilbudene til gravide med fødselsdepresjon. Helsedirektoratets utredning viser at det finnes universelle tilbud som helsestasjonsprogrammet for gravide, ulike forebyggings- og lavterskeltilbud i kommune, og tjenestetilbud i kommunene og behandlingstilbud i sykehus. Helsedirektoratet anbefaler ikke at det etableres egne behandlingssentre, jf. omtale i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Rettighetsfesting av hjemmebesøk av jordmor

Vedtak nr. 520, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor innen én uke etter fødsel.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Det vises til omtale i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 som Stortinget har sluttet seg til. Hvis hjemmebesøk rettighetsfestes, vil det kunne medføre at hjemmebesøk må prioriteres framfor andre viktige oppgaver for jordmor i svangerskapsomsorgen, og da særlig muligheten for å gi et utvidet tilbud til familier med et særskilt behov. Manglende hjemmebesøk betyr imidlertid ikke manglende oppfølging. Oppfølgingen av nyfødte og foreldrene skal sikres ved behov og alle helsestasjoner skal ha rutiner for å følge opp de som ikke møter til kontroller. Regjeringen vurderer at intensjonen i Stortingets vedtak er oppfylt. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Utredning av spesialistforskriften

Vedtak nr. 561, 24. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig utrede å endre spesialistforskriften § 18 første ledd for å åpne for at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EU-/EØS-land, etter søknad og konkret vurdering av læringsmål kan få godkjent hele eller deler av den praktiske tjenesten som LIS1-tjeneste, samtidig som LIS1-ordningen sikres og opprettholdes. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen utgangen av 2022.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2021–2022) og Dokument 8:128 S (2021–2022), jf. Innst. 297 S (2021–2022). Regjeringen har i Meld. St. 9 (2023–2024), Nasjonal helse- og samhandlingsplan, lagt fram for Stortinget hvordan vedtaket følges opp. LIS1-ordningen opprettholdes i store trekk som i dag, men det legges opp til en større kapasitet i ordningen ved at tjenesten selv kan opprette LIS1-stillinger innenfor egne budsjettrammer. Dette åpner også for at leger med erfaring og praksis kan få bedre tilrettelagte utdanningsløp. Forskriftsendringer for å oppnå dette vil etter planen tre i kraft i 2025. Regjeringen vil også, som del av en gjennomgang av spesialistforskriften vurdere behovet for å endre §18. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Handlingsplan for reduksjon av ensomhet

Vedtak nr. 762, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å redusere ensomhet og etablere verktøy for å måle forekomsten av ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022).

I tråd med Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utarbeide forslag til en handlingsplan for forebygging av ensomhet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av forskning på ensomhet

Vedtak nr. 763, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke forskning på ensomhet og øke kunnskapen om tiltak som motvirker ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022). Forskningsrådet er bedt om å følge opp anmodningsvedtak om forskning på ensomhet og øke kunnskapen om tiltak som motvirker ensomhet, det vises til tildelingsbrevet for 2024. Ensomhet bidrar til tap av livskvalitet og kartlegges i dag som del av de nasjonale livskvalitetsmålingene som gjennomføres av statistisk sentralbyrå og er også inne som en indikator i statistisk sentralbyrås forslag til et rammeverk for måling av livskvalitet i Norge.

Som oppfølging av Opptrappingsplan for psykisk helse gjennomfører Folkehelseinstituttet analyser basert på tilgjengelig datamateriale (inkl. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse) for å avdekke mulige årsaker til psykiske plager, ensomhet og selvmordstanker blant studenter. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Styrking av samarbeid for forebygging av ensomhet

Vedtak nr. 764, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner for å forebygge ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022). Det vises til omtale i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, hvor det varsles at Folkehelseloven skal revideres, og regjeringen vil bl.a. vurdere hvordan loven kan inkludere ensomhet som folkehelseutfordring, og hvordan kommunene i større grad kan legge til rette for samarbeid med frivillige. Helsedirektoratet har fått et oppdrag om å utarbeide bedre veiledning om ensomhet. Ensomhet er innarbeidet i tilskuddsregelverket for folkehelseprogrammet. Regjeringen har satt i gang et målrettet samfunnsoppdrag om å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv og felles stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjevning (SUM), der ensomhet er et relevant tema. Det vises ellers til den nye handlingsplanen fra Kultur- og likestillingsdepartementet «Alle inkludert!» knyttet til barn og unge og det pågående arbeidet med å utvikle aldersvennlige nærmiljø i oppfølging av Bo trygt hjemme. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten for unge voksne

Vedtak nr. 832, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som utvider det lovfestede omfanget av fylkeskommunens plikt til å tilby tannhelsetjenester til å omfatte 21- og 22-åringer, samt forskriftsfeste retten til redusert betaling for disse årskullene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2021–2022), jf. Innst. 450 S (2021–2022). Oppfølgingen av vedtaket må sees i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 86 (2022–2023) omtalt ovenfor, som gjelder tilbud til 23- til 26-åringer.

Vedtakene er fulgt opp med endringer i tannhelsetjenesteloven, som trådte i kraft 1. juli 2024. Det er nå lovfestet en rett til nødvendig tannhelsehjelp for personer fra 21 til og med 24 år. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Stortingssesjon (2020–2021)

Økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika

Vedtak nr. 5, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika som premierer medikamentutvikling, ikke salg og bruk, der både belønningsmekanismer og avgift/skatt vurderes som virkemiddel.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 6. oktober 2020.

Regjeringen vil legge fram en ny strategi for bekjempelse av antibiotikaresistens i løpet av høsten 2024, med etterfølgende handlingsplan. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lovendring om mennesker på sykehjem mot deres egen vilje

Vedtak nr. 9, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner kan plassere mennesker mellom 0 og femti år, på sykehjem mot deres egen vilje. For barn vil det være nærmeste pårørendes vilje som må gjelde.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Hans Majestet Kongens tale til det 165. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt).

Regjeringen anerkjenner fullt ut den menneskelige uverdigheten og de følelsesmessige utfordringene som både unge brukere og deres pårørende står overfor når det gjelder spørsmål om bosetting i sykehjem. Regjeringen forstår belastningen som oppstår når barn og unge voksne blir plassert på sykehjem mot eget ønske, og regjeringen er engasjert i å finne løsninger som setter brukernes behov og ønsker i sentrum.

Ingen skal oppleve å bli plassert på sykehjem uten sitt eget eller pårørendes samtykke, med mindre det foreligger et tvangsgrunnlag hjemlet i lov. Dette er en grunnleggende rettighet som regjeringen vil beskytte, samtidig som vi sikrer at tjenestetilbudet som tilbys, er både verdig og forsvarlig. Regjeringen er enige i målet om at ingen personer under 50 år skal bosettes på sykehjem mot eget ønske, og tar konkrete grep for å nå dette målet.

I enkelte tilfeller kan det være slik at det å motta tjenester i form av en sykehjemsplass er det eneste faglig forsvarlige tilbudet på kort sikt. Likevel vil også et kortvarig tilbud om tjenester i sykehjem kunne ha store konsekvenser for den enkeltes livssituasjon og medføre en stor belastning for både brukeren og dennes pårørende. I slike situasjoner må kommunen derfor jobbe aktivt for å etablere et alternativt tilbud som oppfyller den enkeltes behov og ønsker så raskt som mulig.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å sikre at ingen blir plassert i sykehjem mot sin vilje uten at det er helt nødvendig. Regjeringen vil be statsforvalterne om å intensivere sin oppfølging av kommunene hvor barn og unge voksne bosettes på sykehjem. Statsforvalterne vil nå arbeide mer målrettet for å støtte kommunene i å finne alternative og mer egnede løsninger. Dette sikrer at vi ikke bare setter mål, men også gir kommunene den støtten de trenger for å realisere dem.

Videre vil Helse- og omsorgsdepartementet sende et brev til alle landets kommuner, hvor vi klargjør gjeldende rett og understreker forventningene om at unge personer ikke skal bosettes i sykehjem mot sin vilje. Dette er et klart signal om at regjeringen mener alvor og forventer at kommunene prioriterer dette arbeidet høyt. Brevet vil også inneholde veiledning om hvordan kommunene kan arbeide for å utvikle alternative tilbud som både er verdige og tilpasset den enkeltes behov.

Regjeringen vil også nøye overvåke utviklingen i antallet barn og unge voksne som bor på sykehjem mot sin vilje. Dette gir oss en løpende vurdering av om tiltakene har ønsket effekt, og regjeringen vil sette inn ytterligere tiltak dersom det viser seg nødvendig.

På bakgrunn av de tiltakene som nå er igangsatt og de klare forventningene som vil bli kommunisert til kommunene, mener regjeringen at det ikke er behov for lovendringer på nåværende tidspunkt. Regjeringen foreslår derfor å oppheve anmodningsvedtaket, med tillit til at de iverksatte tiltakene vil sikre at alle brukere får et verdig og individuelt tilpasset tjenestetilbud, i tråd med deres ønsker og behov. Anmodningsvedtak nr. 9, 6. oktober 2020, foreslås opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak IX.

Helhetlig revisjon av smittevernloven

Vedtak nr. 84, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven etter at koronakommisjonen har levert sin rapport.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8: 109 S (2019–2020), jf. Innst. 56 S (2020–2021).

Oppfølging av vedtaket må ses i sammenheng med de to delrapportene som Koronakommisjonen avga hhv. 14. april 2021 (NOU 2021: 6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien) og 26. april 2022 (NOU 2022: 5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2), samt Koronautvalgets rapport 2. juni 2023 med evaluering av myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, herunder omikronhåndteringen (NOU 2023: 16 Evaluering av pandemihåndteringen – rapport fra Koronautvalget).

Oppfølging av vedtaket må også ses i sammenheng med regjeringens stortingsmelding om folkehelsepolitikken (Meld. St. 15 (2022–2023)), regjeringens stortingsmelding om helseberedskap (Meld. St. 5 (2023–2024)), samt organisatoriske endringer i sentral helseforvaltning som omtalt i revidert nasjonalbudsjett for 2023 (Prop. 118 S (2022–2023)), med påfølgende lovendringer satt i kraft fra 1. januar 2024, jf. Prop. 11 L (2023–2024).

Basert på bl.a. ovennevnte dokumenter tar regjeringen sikte på å sende på høring forslag til endringer i smittevernloven, helseberedskapsloven og andre relevante lover i løpet av høsten 2024. Regjeringen vil etter gjennomført høring komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling

Vedtak nr. 96, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling. Stortinget ber om forslag til forbedring og forenkling av ordningene, og spesielt § 22-15 a om tilbakekreving av utbetaling etter direkteoppgjørsordningen. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette før oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 L (2019–2020) Endringer i folketrygdloven (krav til direkte oppgjør), jf. Innst. 72 L (2020–2021) og Lovvedtak 20 (2020–2021).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 141 S (2021–2022) at det ikke er gjort noen helhetlig gjennomgang, og at rapporteringen derfor ikke kan avsluttes.

Tannhelseutvalget, som har hatt i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsefeltet, leverte sin utredning 26. september 2024. Denne skal sendes på offentlig høring. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Voksenvaksinasjonsprogram

Vedtak nr. 645, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtak 645 og 646 ble truffet under behandlingen av Dokument 146 S (2019–2020), jf. Innst. 211 S (2020–2021).

Regjeringen foreslår å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Målet er å oppnå bedre oppslutning om vaksinasjonsanbefalinger. Bedre oppslutning vil gi bedre sykdomsforebygging og redusert risiko for sykdom og død, redusert bruk av antibiotika, redusere behov for helsehjelp og belastningen i helsetjenestene, og redusere sykefravær. Et program vil utjevne helseulikheter i befolkningen gjennom bedre tilgang, lik kostnad, og økt helsekunnskap i befolkningen. Et program vil også gi bedre beredskap for vaksinasjon av store befolkningsgrupper. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp forslaget med endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram. Anmodningsvedtaket ansees som fulgt opp.

Automatisk informasjonsordning

Vedtak nr. 646, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å etablere en automatisk informasjonsordning til innbyggere om når det er behov for påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Denne tjenesten kan organiseres som en del av helsenorge.no og også innebære mulighet for å avregistrere seg fra en slik ordning.»

Vedtak 645 og 646 ble truffet under behandlingen av Dokument 146 S (2019–2020), jf. Innst. 211 S (2020–2021).

Regjeringen har vurdert muligheten for å etablere en automatisk informasjonsordning til innbyggere om når det er behov for påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Regjeringen foreslår å etablere en påminnelsesordning for vaksinasjoner i voksenvaksinasjonsprogrammet som i første omgang vil omfatte sesongvaksinasjon mot influensa og covid-19, og med mulighet til å utvide til flere vaksinasjoner, herunder pneumokokkvaksine og påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Det foreslås en modell der det sendes påminnelser som viser videre til informasjon på HelseNorge. Der kan det gis informasjon om vaksinasjonsstatus og hvilke vaksiner som er aktuelle for den enkelte, og generell informasjon om vaksinasjon og om hva innbyggere kan gjøre for å få informasjon om vaksinasjonstilbudet i egen kommune. Det foreslås også en ordning for å reservere seg mot varsler. Anmodningsvedtaket ansees som fulgt opp.

Botilbud for personer som har kommet ut av aktiv rus

Vedtak nr. 692, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at personer som har kommet ut av aktiv rus, sikres et botilbud der man ikke plasseres sammen med personer som fortsatt er i aktiv rus.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2020–2021), Innst. 235 S (2020–2021).

Regjeringen la i 2024 fram en ny boligmelding, Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet, som bla. legger opp til en forsterket innsats for de som selv ikke klarer å skaffe seg og beholde en egen bolig (innsatsområde 4). Det vises til mål og tiltak i boligmeldingen, herunder oppfølging av Kobo, et nytt digitalt fagsystem som er utviklet av Husbanken, KS og en rekke kommuner. Kobo blir nå rullet ut til alle kommuner som ønsker å ta det i bruk. Systemet gjør det lettere å søke om, tildele og administrere kommunale utleieboliger samt følge opp beboere. Regjeringen vil også invitere kommunesektoren til et samarbeid om hvordan den kommunale boligsektoren kan videreutvikles. Det vises også til ny lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet med ikrafttredelse 7. juni 2023. Regjeringen styrket i 2024 kommunenes psykisk helse- og rusarbeid med 150 mill. kroner gjennom veksten i rammetilskuddet. Sentrale tilskuddsordninger på rusmiddelfeltet understøtter veksten i rammetilskuddet og bidrar til at kommunene, sammen med frivillig og ideell sektor, kan gi bedre oppfølgingstilbud, herunder tjenester i bolig. Samlet gir dette kommunene forutsetninger for å sikre at tildeling av bolig er tilpasset den enkeltes behov, herunder behov for et trygt bomiljø. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Finansieringsordning innen rusfeltet

Vedtak nr. 693, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en forbedret og mer rettferdig finansieringsordning for de heldøgns omsorgs- og rehabiliteringstilbudene innen rusfeltet som ikke er å anse som en del av spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2020–2021), Innst. 235 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom avvikling av øremerkede tilskudd over kap. 765, post 72, til ideelle og frivillige organisasjoner som tilbyr institusjonsbaserte tjenester på rusmiddelfeltet, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Tildelinger kan nå gjøres etter mer objektive kriterier som sikrer en mer rettferdig behandling av søknader og utmåling av tilskudd. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud

Vedtak nr. 702, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav a, slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, barn ikke bosettes i sykehjem i strid med familiens ønske og barnets beste, samt pasienter mellom 18–49 år ikke bosettes i sykehjem i strid med eget eller vergens ønske.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:16 S (2020–2021), jf. Innst. 242 S (2020–2021).

Regjeringen anerkjenner fullt ut den menneskelige uverdigheten og de følelsesmessige utfordringene som både unge brukere og deres pårørende står overfor når det gjelder spørsmål om bosetting i sykehjem. Regjeringen forstår belastningen som oppstår når barn og unge voksne blir plassert på sykehjem mot eget ønske, og regjeringen er engasjert i å finne løsninger som setter brukernes behov og ønsker i sentrum.

Ingen skal oppleve å bli plassert på sykehjem uten sitt eget eller pårørendes samtykke, med mindre det foreligger et tvangsgrunnlag hjemlet i lov. Dette er en grunnleggende rettighet som regjeringen vil beskytte, samtidig som vi sikrer at tjenestetilbudet som tilbys, er både verdig og forsvarlig. Regjeringen er enige i målet om at ingen personer under 50 år skal bosettes på sykehjem mot eget ønske, og tar konkrete grep for å nå dette målet.

I enkelte tilfeller kan det være slik at det å motta tjenester i form av en sykehjemsplass er det eneste faglig forsvarlige tilbudet på kort sikt. Likevel vil også et kortvarig tilbud om tjenester i sykehjem kunne ha store konsekvenser for den enkeltes livssituasjon og medføre en stor belastning for både brukeren og dennes pårørende. I slike situasjoner må kommunen derfor jobbe aktivt for å etablere et alternativt tilbud som oppfyller den enkeltes behov og ønsker så raskt som mulig.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å sikre at ingen blir plassert i sykehjem mot sin vilje uten at det er helt nødvendig. Regjeringen vil be statsforvalterne om å intensivere sin oppfølging av kommunene hvor barn og unge voksne bosettes på sykehjem. Statsforvalterne vil nå arbeide mer målrettet for å støtte kommunene i å finne alternative og mer egnede løsninger. Dette sikrer at vi ikke bare setter mål, men også gir kommunene den støtten de trenger for å realisere dem.

Videre vil Helse- og omsorgsdepartementet sende et brev til alle landets kommuner, hvor vi klargjør gjeldende rett og understreker forventningene om at unge personer ikke skal bosettes i sykehjem mot sin vilje. Dette er et klart signal om at regjeringen mener alvor og forventer at kommunene prioriterer dette arbeidet høyt. Brevet vil også inneholde veiledning om hvordan kommunene kan arbeide for å utvikle alternative tilbud som både er verdige og tilpasset den enkeltes behov.

Regjeringen vil også nøye overvåke utviklingen i antallet barn og unge voksne som bor på sykehjem mot sin vilje. Dette gir oss en løpende vurdering av om tiltakene har ønsket effekt, og regjeringen vil sette inn ytterligere tiltak dersom det viser seg nødvendig.

På bakgrunn av de tiltakene som nå er igangsatt og de klare forventningene som vil bli kommunisert til kommunene, mener regjeringen at det ikke er behov for lovendringer på nåværende tidspunkt. Regjeringen foreslår derfor å oppheve anmodningsvedtaket, med tillit til at de iverksatte tiltakene vil sikre at alle brukere får et verdig og individuelt tilpasset tjenestetilbud, i tråd med deres ønsker og behov. Anmodningsvedtak nr. 702, 25. februar 2021, foreslås opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak IX.

Responstider, kompetanse og akuttmedisinsk utstyr

Vedtak nr. 726, 2. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og på ambulansebasene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet om å vurdere forslaget og utrede hvordan forslaget eventuelt kan innføres, slik at departementet får et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Koronakommisjonen – situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger

Vedtak nr. 876 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Koronakommisjonen gjør en grundig vurdering av situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger under pandemien og fremme forslag til nødvendige tiltak for tilstrekkelig rekruttering og stabilisering i denne delen av tjenesten.»

Vedtak 876 ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26. april 2021 om Koronakommisjonens rapport.

Regjeringens arbeid med å styrke kommuneoverlegefunksjonen er omtalt i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Regjeringen vil vurdere hvordan kommunenes samfunnsmedisinske ansvar kan ivaretas ved interkommunale løsninger og tiltak for å styrke samfunnsmedisinsk kompetanse, endre benevnelsen kommunelege til kommuneoverlege, og utarbeide en nasjonal veileder for de samfunnsmedisinske oppgavene til kommunene og for oppgavene og funksjonene til kommuneoverlegen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Eldrevoldssaker – nasjonale retningslinjer

Vedtak nr. 986, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8: 218 S (2020–2021), jf. Innst. 485 S (2020–2021).

Vedtaket har blitt fulgt opp gjennom videreutvikling og styrking av TryggEst, jf. omtale på kap. 765, post 21. Gjennom TryggEst er det utviklet en egen veileder som gir ansatte i helse- og omsorgstjenestene veiledning i hvordan fange opp og håndtere saker som gjelder vold mot eldre og andre risikoutsatte voksne. Veilederen er åpent tilgjengelig for alle kommuner, også kommuner som ikke har implementert resten av TryggEst-modellen. Det vises også til tiltak for å styrke lederes kompetanse gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan og til regjeringens videreføring av midler til etikksatsningen i KS. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Eldrevoldssaker – meldeplikt

Vedtak nr. 987, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere meldeplikt til tilsynsmyndighetene når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:218 S (2020–2021), jf. Innst. 485 S (2020–2021).

Det er viktig med gode tiltak for å forhindre vold og overgrep mot eldre. Anmodningsvedtaket følges likevel ikke opp da, regjeringen anser disse tilfellene for å være tilstrekkelig ivaretatt av gjeldende lovgivning. Helsepersonell er etter helsepersonelloven § 17 allerede pålagt å, av eget tiltak, gi informasjon til tilsynsmyndigheten om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Videre har virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester plikt til å straks varsle Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen, jf. bl.a. helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 a.

Både sykehusene og kommunene skal sørge for forsvarlige tjenester. Dette innebærer bl.a. at det skal sørges for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Helsepersonell skal melde avvik og forbedringer i internkontrollsystemet. Videre har både de regionale helseforetakene og kommunene etter spesialisthelsetjenesteloven en lovfestet plikt til å ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep, og til å legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge dette.

Videre vil regjeringen påpeke at straffbare forhold i utgangspunktet er en sak for politi og påtalemyndighet, og at der den antatte gjerningspersonen ikke er helsepersonell, og den eldre heller ikke bor på helseinstitusjon, vil ikke tilsynsmyndighetene være rette instans å henvende seg til. Regjeringen viser også til avvergeplikten i straffeloven § 196 som pålegger alle plikt til å anmelde eller på annen måte forsøke å avverge alvorlige lovbrudd som f.eks. voldtekt, grov kroppsskade og mishandling i nære relasjoner.

Regjeringen anser på denne bakgrunn anmodningsvedtaket som ivaretatt i gjeldende lovgivning. Regjeringen foreslår at vedtak nr. 987 oppheves, jf. forslag til romertallsvedtak.

Legemiddelloven – narkotika til eget bruk

Vedtak nr. 1114, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som sørger for at fengsel ikke lenger blir straffereaksjon for brudd på legemiddellovens bestemmelser om bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, herunder også foreslå avbøtende tiltak for konsekvenser av endringer i lov.»

Vedtaket ble truffet ved første behandling av Prop. 92 L (2020–2021), jf. Innst. 612 L (2020–2021)

Anmodningsvedtaket er en del av mandatet for Rushåndteringsutvalget som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. mai 2023 for å utrede utvalgte strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål på narkotikaområdet. Utvalget avga sin rapport (NOU 2024: 12 Håndheving av mindre narkotikaovertredelser) til Justis- og beredskapsdepartementet 18. juni 2024. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ettervernsreform for rusavhengige

Vedtak nr. 1122, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ettervernsreform der rusavhengige blir fulgt opp på en systematisk måte etter behandlings- og fengselsopphold, herunder sikre boforhold og oppfølging som forebygger at de faller tilbake til rusmiljøet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Departementet følger opp vedtaket ifm. forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene

Vedtak nr. 1164, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene. Evalueringen må blant annet vurdere hvorvidt man har nådd målet om at sentrene skal bidra til en desentralisering av spesialisert kompetanse på tannhelsefeltet, om innretningen av dagens statlige tilskuddsordning er riktig, og hvorvidt bruken av disse statlige tilskuddsmidlene bør endres, for bedre å kunne bidra til at man sikrer pasienter tilgang på god spesialisert tannhelsebehandling i hele landet. Resultatet av evalueringen og forslag til tiltak legges fram for Stortinget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:200 S (2020–2021), jf. Innst. 540 S (2020–2021).

Evalueringen av de regionale odontologiske kompetansesentrene er utført av PwC på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet mottok sluttrapport oktober 2023. Tannhelseutvalget, som har hatt i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsefeltet, leverte sin utredning 26. september 2024. Utvalget fikk rapporten oversendt som ledd i deres arbeid.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2019–2020)

Prøveprosjekt der helsesykepleiere henviser til BUP

Vedtak nr. 347, 4. februar 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt der helsesykepleiere kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 S (2018–2019), jf. Innst. 131 S (2019–2020).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredning av markedet for genetisk selvtesting

Vedtak 611, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av markedet for genetisk selvtesting, som skal danne grunnlag for lovregulering av dette markedet. Utredningen må blant annet ivareta hensynet til personvern, retten til egne helsedata og helsekonsekvenser ved villedende testresultater.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

På oppdrag fra departementet, utredet Helsedirektoratet markedet for genetisk selvtesting som beskrevet i dette vedtaket. Utredningen ble presentert 17. desember 2021 i rapporten: Regulering av genetiske selvtester. Utredning av markedet for genetiske selvtester og av forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.4. Med utgangspunkt i direktoratets utredning, sendte departementet 28. februar 2023 på høring forslag til endringer i bioteknologiloven med et forslag til forbud mot genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbud genetisk testing av barn

Vedtak nr. 612, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som sikrer at genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten er forbudt.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

På oppdrag fra departementet, utredet Helsedirektoratet markedet for genetisk selvtesting som beskrevet i vedtak 611. Utredningen ble presentert 17. desember 2021 i rapporten: Regulering av genetiske selvtester. Utredning av markedet for genetiske selvtester og av forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.4.

Med utgangspunkt i direktoratets utredning, sendte departementet 28. februar 2023 på høring forslag til endringer i bioteknologiloven med et forslag til forbud mot genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Preimplantasjonsdiagnostikk

Vedtak nr. 616, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av vilkår og retningslinjer for preimplantasjonsdiagnostikk og fosterdiagnostikk, slik at disse kan ses i sammenheng og gi et helhetlig og sammenhengende tilbud for kvinner og familier som har særlig risiko for alvorlig sykdom eller skade hos fosteret. Gjennomgangen skal vektlegge lidelse og tapt livskvalitet ved lindrende og livsforlengende behandling i gjennomgangen av vilkårene for å få innvilget PGD. Regjeringen bes legge frem forslag til de nødvendige lovendringer som følge av denne gjennomgangen.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

På oppdrag fra departementet har Helsedirektoratet gjennomgått vilkårene og retningslinjene for PGD og fosterdiagnostikk som beskrevet i vedtaket og utredet og foreslått enkelte lovendringer som følge av gjennomgangen. Svar på oppdraget er presentert i rapporten Et helhetlig og sammenhengende tilbud til kvinner og par som har økt risiko for å få et foster eller barn med en alvorlig, arvelig sykdom eller tilstand. Gjennomgang av vilkår for preimplantasjonsdiagnostikk og genetisk fosterdiagnostikk og forslag til endringer i regelverk. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.3. Rapporten ble levert 17. desember 2021. Med utgangspunkt i direktoratets utredning, sendte departementet 28. februar 2023 på høring forslag til endringer i bioteknologilovens regler om preimplantasjonsdiagnostikk.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2018–2019)

Styrking av norsk tannhelse

Vedtak nr. 20, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:

• a. forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse

• b. en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet

• c. forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling

• d. forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:209 S (2017–2018), jf. Innst. 39 S (2018–2019).

Tannhelseutvalget, som har hatt i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsefeltet, leverte sin utredning 26. september 2024. Denne skal sendes på offentlig høring.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ensomhet inn i folkehelseloven § 7

Vedtak nr. 25, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «ensomhet» tas inn i folkehelseloven § 7.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets møte 20. november 2018. Regjeringen uttalte i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar at den vil vurdere å inkludere ensomhet som en folkehelseutfordring i folkehelseloven. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forslag om innholdsmerking på alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 39, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

I Nasjonal alkoholstrategi framgår det at det vil settes i gang en prosess for å foreslå nasjonale krav til innholdsmerking i Norge. Tidligere utsendt oppdrag til Mattilsynet, om å vurdere et nasjonalt regelverk om obligatorisk innholdsmerking, både næringsdeklarasjon og ingrediensliste, ble utsatt inntil videre, i påvente av forslag om felles europeiske regler. EU har vedtatt et regelverk for innholdsmerking av vin og aromatiserte drikker, dette regelverket er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen og ev. gjennomføring i norsk rett. Departementet vil følge opp dette videre og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innføring av merking med helseadvarsler på alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 44, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

I Nasjonal alkoholstrategi framgår det at det vil foreslås innføring av krav til advarselsmerking på alkoholholdig drikk i Norge. Helsedirektoratet har levert en utredning om advarselsmerking som alkoholpolitisk virkemiddel, inkludert kunnskapsgjennomgang og juridiske vurderinger. Helsedirektoratet har blitt bedt om å gjøre ytterligere undersøkelser og vurdere praktiske løsninger for å innføre advarselsmerking av alkoholholdig drikk. Slike regler må også sees i sammenheng med matinformasjonsforordningen og matinformasjonsforskriften. Mattilsynet involveres i arbeidet der det er hensiktsmessig. Departementet vil følge opp dette videre, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ideelle organisasjoners pensjonskostnader

Vedtak nr. 82, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Vedtaket omfatter ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner over flere år og innenfor ulike sektorer. Anmodningsvedtaket forutsetter et omfattende kartleggingsarbeid. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019). Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021).

Anbefalingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter om ECT hører inn under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde og lyder slik:

«Omfanget av og behovet for ECT uten samtykke på nødrettslig grunnlag må utredes snarest. Dersom ECT uten samtykke skal brukes i nødrettstilfeller, må denne tvangsbehandlingsformen hjemles eksplisitt og ha klare rettssikkerhetsgarantier knyttet til seg. Det må videre settes inn konkrete og effektive tiltak for å sikre at praktiseringen av ECT i slike tilfeller er ensartet.»

Som redegjort i svarbrevet til justiskomiteen 25. juni 2018 nedsatte regjeringen i 2016 et lovutvalg, Tvangslovutvalget, som fikk i mandat å foreta en revisjon av tvangshjemler i helse- og omsorgssektoren. Tvangslovutvalget leverte sin innstilling (NOU 2019: 14) 18. juni 2019. Utvalget har levert et omfattende lovutkast med bl.a. forslag til bestemmelser om elektrokonvulsiv behandling (ECT).

Departementet oppnevnte i mai 2022 et ekspertutvalg som skulle evaluere lovendringene som innførte manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og undersøkelse og behandling uten eget samtykke. Utvalgets utredning ble sendt på alminnelig høring med frist 1. november 2023. Det går frem av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 – Vår felles helsetjeneste at regjeringen vil fremme lovforslag om oppfølging av forslag fra Samtykkeutvalget og enkelte av forslagene fra Tvangslovutvalget. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2017–2018)

Legevakt- og fastlegeordningen

Vedtak nr. 468, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 141 S (2021–2022) at regjeringen har kommet med en handlingsplan, og at denne ikke er fremmet i Stortinget. Komiteen anser derfor ikke anmodningsvedtaket som utkvittert.

Regjeringen har i Prop. 1 S (2022–2023) varslet en egen stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester. Meldingen vil omfatte legevakt og vil legges fram etter Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Arbeidet sees i også sammenheng med oppfølgingen av ekspertutvalget for allmennlegetjenesten og den kommende meldingen om allmennlegetjenesten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regelverket for pasientreiser

Vedtak nr. 615, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.»

Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2019 i oppdrag å foreta en gjennomgang av regelverket for pasientreiser og oversendte departementet en rapport om gjennomgangen i midten av oktober 2020. På bakgrunn av rapporten sendte departementet et forslag om forskriftsendringer på høring, med høringsfrist 11. april 2024. Høringsinnspillene er oppsummert og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tobakksskadeloven

Vedtak nr. 915, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:189 S (2017–2018), jf. Innst. 367 S (2017–2018). Regjeringen fremla en ny tobakksstrategi i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. I strategien varsles en rekke innstramninger i tobakksskadeloven, herunder tiltak for å hindre tobakksbruk blant unge og utvidelser av røykeforbudene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2015–2016)

Prevensjon til rusavhengige

Vedtak nr. 627, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).

Fra 2025 vil det eksisterende tilbudet om gratis langtidsvirkende prevensjon for kvinner i LAR-behandling utvides til å gjelde alle kvinner i fertil alder som er pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Å avgrense målgruppen for tiltaket til pasienter i TSB er valgt av hensyn til identifikasjon og operasjonalisering. Det vil også etableres et tilbud om gratis korttidsvirkende prevensjon. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.