Del 2
Budsjettomtaler

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslag mv.

Alle budsjettforslag er endringer sammenliknet med saldert budsjett 2024 så framt ikke annet er angitt.

Budsjettkapitler uten bevilgning i 2024 og uten bevilgningsforslag i 2023, er ikke omtalt.

Programområde 10 Helse- og omsorg

Programkategori 10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på postgrupper

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter i 2025:

• Bioteknologirådet (underliggende etat)

• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (underliggende etat)

• Folkehelseinstituttet (underliggende etat)

• Helsedirektoratet, inkl. Helfo (underliggende etat)

• Helse Midt-Norge RHF (tilknyttet virksomhet)

• Helse Nord RHF (tilknyttet virksomhet)

• Helse Sør-Øst RHF (tilknyttet virksomhet)

• Helse Vest RHF (tilknyttet virksomhet)

• Mattilsynet (deltar i faglig styring, underlagt Landbruks- og matdepartementet)

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) (underliggende etat)

• Norsk helsearkiv (deltar i faglig styring, innenfor Arkivverket og underlagt Kulturdepartementet)

• Norsk helsenett SF (tilknyttet virksomhet)

• Norsk pasientskadeerstatning (underliggende etat)

• Statens helsetilsyn (underliggende etat)

• Direktoratet for medisinske produkter (underliggende etat)

• AS Vinmonopolet (tilknyttet virksomhet)

Endringer:

• Direktoratet for e-helse er avviklet og oppgavene flyttet til Helsedirektoratet med virkning fra 1. januar 2024.

• Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgssektoren (UKOM) er besluttet slått sammen med Statens Helsetilsyn.

I sesjonen 2023–2024 er det lagt fram følgende for Stortinget i tillegg til de faste budsjettproposisjonene:

• Prop. 111 LS (2023–2024) Endringer i legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (forskriftshjemler for mindre vesentlige endringer av forordninger) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 153/2023 og 179/2023 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) 2023/502, (EU) 2023/503 og (EU) 2023/183

• Prop. 109 S (2023–2024) Endringar i statsbudsjettet 2024 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar)

• Prop. 100 L (2023–2024) Endringer i legemiddelloven og apotekloven (styrket legemiddelberedskap m.m.)

• Prop. 63 L (2023–2024) Endringar i helsepersonelloven og helsetilsynsloven (administrative reaksjonar, karantenetid før søknad om ny autorisasjon mv.)

• Prop. 60 L (2023–2024) Endringar i lov om tannhelsetjenesten mv. (rett til tannhelsetenester for unge vaksne, personar med rusmiddelavhengigheit mv.)

• Prop. 40 L (2023–2024) Endringar i helse- og omsorgstjenesteloven (overføring av ansvaret for helsetilbodet ved utlendingsinternat)

• Prop. 11 L (2023–2024) Endringar i helselovgivinga (organisatoriske endringar i sentral helseforvaltning)

Helse- og omsorgsdepartementet hadde 216 årsverk i 2023.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Utover lønns- og prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås:

• En styrking med 3 mill. kroner til departementets arbeid med styring og analyse i helse- og omsorgssektoren.

• En omfordeling av 5 mill. kroner fra berørte underliggende virksomheter for å fullfinansiere nye seksjonen for styring og analyse.

• Flytting av 0,135 mill. kroner til Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO) som følge av at SoMe-tjenesten skal overføres fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) til DIO med virkning f.o.m. 1. januar 2025.

• En styrking med 1,8 mill. kroner på driftsbudsjettet til dekning av NBN-lisenser og midlertidig e-postløsning.

• Teknisk rydding i HOD med flytting fra kap. 701, post 21 (2,6 mill. kroner), kap. 732, post 21 (2,3 mill. kroner) og kap. 765, post 21 (1,1 mill. kroner) til kap. 700, post 01. Samlet 6 mill. kroner.

Kap. 3700 Helse- og omsorgsdepartementet

Post 03 Refusjon fra Utenriksdepartementet av ODA-godkjente utgifter

Det vises til omtale under kap. 732, post 70 om utgifter knyttet til medevac-pasienter. Helseforetakene sine ekstraordinære utgifter til behandling av medevac-pasienter fra Ukraina regnes som utviklingshjelp, jf. omtale under Utenriksdepartementet, kap. 179 Flyktningtiltak i Norge, post 21. Det foreslås en bevilgning på posten på 208,2 mill. kroner.

Kap. 701 Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

Vesentlige endringsforslag, utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generelle prisjusteringer:

Sammenliknet med saldert budsjett 2024 foreslås bevilgningen økt med:

• 119,1 mill. kroner til Digital samhandling steg 2

Sammenliknet med saldert budsjett 2024 forslås følgende flyttinger:

• 12,3 mill. kroner fra kap. 701, post 21 knyttet til tilskudd til helseteknologi i kommunal sektor jf. omtale der

• 2,6 mill. kroner til kap. 700, post 01 knyttet til lønnskostnader i Helse- og omsorgsdepartementet

• 1 mill. kroner til kap. 781, post 79 for å samle tilskudd til Standard Norge

Sammenliknet med saldert budsjett foreslås bevilgningen redusert med:

• 160 mill. kroner til digital samhandling steg 1 og pasientens legemiddelliste i henhold til planlagt gjennomføring av tiltakene

• 1,6 mill. kroner til å styrke andre tiltak

• 1 mill. kroner til Center for Cyber and Information Security (CCIS)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker oppfølging og gjennomføring av tiltak som bidrar til økt bruk av teknologi og digital samhandling i helse- og omsorgstjenesten.

Sammenliknet med saldert budsjett 2024 foreslås bevilgningen økt med:

• 119,1 mill. kroner til Digital samhandling steg 2

Sammenliknet med saldert budsjett 2024 foreslås bevilgningen redusert med:

• 160 mill. kroner til digital samhandling steg 1 og pasientens legemiddelliste i henhold til planlagt gjennomføring av tiltakene

• 1,6 mill. kroner til å styrke andre tiltak

Sammenliknet med saldert budsjett 2024 foreslås følgende flyttinger:

• 12,3 mill. kroner fra kap. 701, post 21 knyttet til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste jf. omtale der.

• 8,1 mill. kroner fra kap. 701, post 21 til kap. 740, post 01 til finansiering av Helsedirektoratets faste myndighetsoppgaver knyttet til Helseteknologiordningen

• 2,6 mill. kroner til kap. 700, post 01 knyttet til lønnskostnader i Helse- og omsorgsdepartementet

• 1 mill. kroner til kap. 781, post 79 for å samle tilskudd til Standard Norge

Digital samhandling

Det foreslås 225,2 mill. kroner til digital samhandling, inklusiv pasientens legemiddelliste.

For å kunne gi best mulig helsehjelp er det en forutsetning at relevante og nødvendige helseopplysninger følger pasienten gjennom pasientforløpet og forvaltes på en trygg og sikker måte. Satsingen på digital samhandling skal bidra til at helsepersonell får tilgang til relevant, oppdatert og korrekt informasjon om pasienten, slik at de kan gi best mulig behandling og bruke mindre tid på å finne informasjon. Digital samhandling skal også styrke innbyggers mulighet til å ta aktiv del i eget behandlingsopplegg.

Det ble med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2023–2024) besluttet å gjennomføre steg 2 av satsingen på digital samhandling for å videreutvikle de nasjonale løsningene. Stortinget vedtok en samlet styringsramme på 1 250,3 mill. kroner (P50) og en samlet kostnadsramme på 1 517,6 mill. kroner (P85) over seks år. Dette er en videreføring av det arbeidet som har pågått over flere år for å etablere nasjonale løsninger for digital samhandling på tvers av virksomheter og nivåer.

Utvikling og innføring av digitale løsninger i helse- og omsorgstjenesten er krevende. Aktørbildet er komplekst og består av selvstendige aktører og virksomheter som anskaffer og tar beslutninger om egne IKT-systemer. Det er bakgrunnen for at det er behov for å utvikle nasjonale løsninger som binder tjenestene sammen. I 2025 skal pasientens legemiddelliste, pasientens prøvesvar, pasientens journaldokumenter (dokumentdeling), pasientens kritiske informasjon og pasientens måledata (datadeling for digital hjemmeoppfølging) videreutvikles. Utviklingen av de nasjonale løsningene skal koordineres med sektoraktørenes egen utvikling av journal- og IKT-løsninger for å realisere nytte underveis.

Videreutviklingen av digital samhandling skal ta hensyn til initiativene fra EU knyttet til styrket helseberedskap og realiseringen av det europeiske helsedataområdet, European Health Data Space (EHDS).

Pasientens legemiddelliste

Pasientens legemiddelliste skal gjøre det mulig for helsepersonell å få en samlet og oppdatert oversikt over alle legemidler pasienten bruker. Legemiddellisten skal være tilgjengelig for pasienten selv og personellet uavhengig av hvor i tjenesten personellet arbeider. Pasientens legemiddelliste er det høyest prioriterte samhandlingsområdet og skal bidra til bedre kvalitet og færre pasientskader på grunn av feil i legemiddelhåndteringen.

Pasientens legemiddelliste skal realiseres stegvis ved å bygge på løsningene for kjernejournal og e-resept. For å ta i bruk pasientens legemiddelliste er det en forutsetning med teknisk tilrettelegging, tilpasning av arbeidsprosesser og at helsepersonell har fått nødvendig opplæring.

Det ble gjennomført en utprøving av pasientens legemiddelliste i Bergen fra 2021 til mars 2024, hvor det ble opprettet pasientens legemiddelliste for over 30 000 pasienter. Utprøvingen bekrefter at det er behov for å etablere en felles legemiddelliste på tvers av helsetjenesten og at dette gir både tidsbesparelser og bedre pasientbehandling. Samtidig har teknisk tilrettelegging vist seg å være mer krevende enn antatt. Helse Nord RHF samarbeider med kommuner i området om planlegging for oppstart av utprøving av pasientens legemiddelliste. Fem kommuner i helseregion vest og nord fikk i 2024 tilskudd fra helseteknologiordningen med til sammen 20 mill. kroner.

Utvikling og innføring av pasientens legemiddelliste tar lenger tid enn planlagt. Det skyldes blant annet forsinkelser i innføring av e-multidose og tilpasning av sentral forskrivningsmodul (SFM). Elektronisk rekvirering av multidose bidrar til en sikrere og mer effektiv legemiddelhåndtering, og SFM gjør det mulig for helsepersonell å få tilgang til e-resept, pasientens legemiddelliste, e-multidose, legemiddelreaksjoner og historikk i eget fagsystem.

Oppfølging av fremdrift er særlig prioritert i 2025. Helsedirektoratet skal understøtte utprøving i nord, legge til rette for erfaringsdeling og skal bidra til koordinert innføring for pasientens legemiddelliste. Tilskuddet i helseteknologiordning utvides til å også kunne gå til utvikling og tilpasning i pasientjournalsystemene for raskere utbredelse av samhandlingsløsningene. Tilskuddet skal bidra til å redusere en av usikkerhetene knyttet til realisering av digital samhandling. Se også omtale av helseteknologiordningen under kap. 701, post 60.

Pasientens prøvesvar

Pasientens prøvesvar vil gi helsepersonell trygg og sikker tilgang til og oversikt over laboratorie- og radiologisvar, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen og hvor undersøkelsen er utført. Pasienter og pårørende får tilgang til den samme informasjonen via helsenorge.

Helsepersonell fra legekontor og sykehus er i gang med å kvalitetssikre løsningen. Pasientens prøvesvar har i 2024 vært i begrenset utprøvning med et utvalg aktører for å teste den tekniske løsningen. Innføringen av pasientens prøvesvar er forsinket da det er avdekket behov for ytterligere utvikling før de regionale helseforetakene kan ta i bruk løsningen. Oppfølging av fremdrift for innføringen av pasientens prøvesvar er prioritert, og i 2025 vil det arbeides videre for å gjøre løsningen klar for nasjonal innføring. De regionale helseforetakene får en viktig rolle i dette arbeidet.

Lovendringer som er nødvendig for å realisere pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal er vedtatt av Stortinget, jf. Prop. 91 L (2022–2023), Innst. 406 L (2022–2023) og Lovvedtak 91 (2022–2023). Videre er det vedtatt endringer i kjernejournalforskriften som åpner for lagring av laboratorie- og radiologisvar (prøvesvar), jf. Forskrift om endring i forskrift 31. mai 2013 nr. 563 om nasjonal kjernejournal og forskrift 21. desember 2007 nr. 1610 om behandling av helseopplysninger i nasjonal database for elektroniske resepter.

Pasientens journaldokumenter

Deling av pasientens journaldokument via kjernejournal gir helsepersonell tilgang til å slå opp i journaldokumenter fra andre virksomheter der pasienten tidligere har fått behandling. Dette skal bidra til økt pasientsikkerhet, redusere unødvendig administrasjon og styrke personvernet. Pasientens journaldokumenter er etablert og det er lagt til rette for et tillitsrammeverk for deling av pasientens journaldokumenter gjennom kjernejournal.

Flere sykehus i helseregionene nord, vest og sør-øst deler nå journaldokumenter med et utvalg kommuner, sykehus og alle fastleger. I 2024 arbeides det videre med å utvide løsningen slik at helsepersonell fra flere sykehus og kommuner får tilgang til journaldokumenter fra andre virksomheter. I 2025 skal tjenesten utvides videre og felles krav til dokumentasjon av tjenstlig behov skal implementeres. Det gjennomføres målinger og evalueringer av nytte underveis.

Pasientens måledata (datadeling for digital hjemmeoppfølging)

Pasienter og brukere som får digital hjemmeoppfølging har ofte behov for behandling fra helsepersonell fra flere virksomheter og på tvers av tjeneste- og omsorgsnivåene. Pasientens måledata skal tilrettelegge for at informasjon om pasienten kan deles på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Tiltaket skal i første omgang prøves ut i helsefellesskap der helsevirksomheter samarbeider tett om pasienter som har digital hjemmeoppfølging, og hvor det er behov for å dele målinger mellom aktørene. Utprøving i 2025 vil bygge videre på de første utprøvingene som ble igangsatt i 2024. Disse omfattet deling av måledata fra kommunale helse- og omsorgstjenester til spesialisthelsetjenesten. I 2025 vil deling også fra spesialisthelsetjenesten til kommunale helse- og omsorgstjenester bli prøvd ut. I 2025 vil det arbeides videre for å dokumentere helsefaglig nytte ved deling av måledata.

Pasientens kritiske informasjon

Deling av pasientens kritiske informasjon er informasjon som det er særskilt viktig at helsepersonell kjenner til når det ytes helsehjelp. Gjennom et grensesnitt (API) for kritisk informasjon i kjernejournal kan helsepersonell endre og registrere opplysningene i eget fagsystem, samtidig som opplysningene overføres automatisk til kjernejournalen. Dette skal gjøre det enklere for helsepersonell å lese og registrere kritisk informasjon i kjernejournal. I 2024 er tjenesten tatt i bruk i Helse Vest RHF. Erfaringene viser at registreringsgraden har gått opp og at helsepersonell får et bedre beslutningsunderlag. Det er foreslått flere forbedringsforslag fremover. I 2025 vil det jobbes videre for at IT-systemene i Helse Nord RHF og Helse Sør-Øst RHF automatisk deler kritisk informasjon.

Digitalt helsekort for gravide

Digitalt helsekortet for gravide skal erstatte papirskjemaet for informasjonsflyt mellom ulike helseaktører som følger opp svangerskapet. Tiltaket innebærer at informasjon fra dagens papirhelsekort for gravide blir digitalt tilgjengelig for den gravide og for helsepersonell. Et digitalt helsekort for gravide skal gi økt kvalitet i svangerskapsomsorgen, forbedre oppfølgingen av den gravide og øke pasientsikkerheten. I 2024 har Norsk helsenett SF etablert samarbeid med virksomheter og leverandører som skal delta. Det har tatt lenger tid å få plass samarbeidet enn planlagt.

I 2025 fortsetter samarbeidet og test av en teknisk løsning for et digitalt helsekort. Formålet er en test av teknisk løsning, for å innhente læring og erfaring som kan brukes til å videreutvikle konseptet og forbedre løsningen i samarbeid med helsetjenesten og leverandørene av pasientjournal- og fagsystemer. På bakgrunn av erfaringer fra test, vil det vurderes om digitalt helsekort for gravide skal innføres nasjonalt.

Helseteknologiordningen

Det foreslås samlet 175,8 mill. kroner til helseteknologiordningen. Ordningen består av:

• Tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste på 71,2 mill. kroner, jf. post 60

• Tilskudd til digitalisering i kommunal helse- og omsorgstjeneste 44,5 mill. kroner, jf. post 73

• Veiledningstjeneste, etablere godkjenningsordning og standardiseringsarbeid på 30,1 mill. kroner, jf. post 21

• Tilskudd til kommuner til innføring av digitale samhandlingsløsninger og tilpasning av pasientjournalsystemene 30 mill. kroner, jf. post 21

Helseteknologiordningen ble etablert i 2024, og skal bygges ut gradvis basert på erfaring og økonomiske rammer. Ordningen støtter innføringen av helseteknologi og tilrettelegger for bruk av standarder. I 2024 har over 80 kommuner prosjekter som mottar tilskudd fra ordningen. Økt bruk av helseteknologi er sentralt for at flere eldre skal kunne bo trygt hjemme, og helseteknologiordningen ses i sammenheng med oppfølging av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. I 2024 er det tildelt tilskudd på fire områder: 1) utprøving og innføring av digitaliseringstiltak og helseteknologi i kommuner og fylkeskommuner, 2) innføring av digitale samhandlingsløsninger, 3) nettverk i regi av KS, og 4) digital inkludering i regi av frivillige landsdekkende organisasjoner. Se omtale under post 21, post 60 og post 73.

I 2025 skal tilskuddet til innføring av digitale samhandlingsløsninger utvides med tilskudd rettet mot utvikling og tilpasning av pasientjournalsystemene for raskere utbredelse av samhandlingsløsningene. Ordningen er søknadsbasert og forvaltes av Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet har i 2024 etablert en veiledningstjeneste for helseteknologi som bistår kommuner og andre aktører som skal anskaffe og innføre helseteknologi. Veiledningstjenesten skal videreutvikles til en godkjenningsordning innenfor helseteknologiområdet som skal sees i sammenheng med krav som kommer fra den europeiske helsedataforordningen (EHDS).

Ordningen inkluderer også myndighetsoppgaver som er nødvendige for vellykket gjennomføring og arbeid med standardisering, veiledning og rådgivning. Kompetansetiltak i regi av HL7 Norge og Standard Norge skal bidra til å forenkle prosessene i kommunene, gjennom å bygge kunnskap om internasjonale standarder og erfaringer, og legge til rette for at aktørene er tett på føringer som kommer fra EU. Se omtale av tilskudd til Standard Norge, kap. 781, post 79.

Europeiske helsedataområde

Arbeidet med digitalisering i helse- og omsorgssektoren skal ses i sammenheng med det europeiske arbeidet på området, jf. EU-institusjonenes enighet om en forordning om det europeiske helsedataområdet, European Health Data Space (EHDS). Formålet med forordningen er å styrke helseberedskapen, sikre innbyggernes tilgang til egne helseopplysning og være et fundament for sikker tilgang til og bruk av helsedata i EU. Norge deltar aktivt i flere av EUs prosjekter relatert til utvikling av det europeiske helsedataområdet.

Post 60 Tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste

Bevilgningen dekker tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Sammenliknet med saldert budsjett 2024 foreslås følgende flyttinger:

• 12,3 mill. kroner fra kap. 701, post 21 knyttet til tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Helsedirektoratet etablerte i 2024 en søknadsbasert tilskuddsordning som kommuner og fylkeskommuner kan søke på. Ordningen skal avlaste risiko for kommuner som går foran i utprøving og innføringen av digitaliseringstiltak. Helsedirektoratet mottok i 2024 til sammen 180 søknader med et samlet søknadsbeløp på 331,2 mill. kroner. I 2024 ble det tildelt 71,2 mill. kroner fra tilskuddsordningen. Til sammen 82 prosjekter fikk tilskudd i 2024, de aller fleste tiltakene er samarbeidsprosjekt mellom flere kommuner.

Post 70 Norsk helsenett SF

Bevilgningen dekker Norsk helsenett SFs arbeid med digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren, digital samhandling,melde.no og MyHealth@EU.

Sammenliknet med saldert budsjett 2024 foreslås bevilgningen redusert med:

• 1 mill. kroner til Center for Cyber and Information Security (CCIS).

CCIS har i etablert partnerskap med mer enn 80 offentlige og private partnere. Tilskuddet til senteret har bidratt til å legge grunnlaget for varige samarbeidsrelasjoner på dette området som nå bør kunne videreføres uten statlig tilskudd.

Norsk helsenett skal sørge for en sikker og trygg infrastruktur for effektiv samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren, og bidra til at den nasjonale helseberedskapen blir ivaretatt, jf. Nasjonal helseberedskapsplan. Norsk helsenett har ansvar for HelseCert som ble etablert i 2011 og fikk i 2023 ansvaret for KommuneCert på vegne av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, jf. omtale på kap. 541, post 22. HelseCert og KommuneCert er helse- og kommunesektorens felles kompetansesenter for operativ IKT-sikkerhet og har som formål å gjøre helsesektoren sikrere. Det er i 2023 og 2024 gjennomført inntrengingsforsøk i helseregioner, kommuner, etater og andre virksomheter i sektoren. HelseCert har tett samarbeid med Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og øvrige sektorers responsmiljøer. Norsk helsenett har siden 2011 videreutviklet Nasjonalt beskyttelsesprogram (NBP) til helse- og omsorgstjenesten for å styrke den operative sikkerheten og gi mest mulig verdi til helsesektoren. Medlemmene i NBP inkluderer per i dag 347 kommuner av landets 356 kommuner, spesialisthelsetjenesten, leverandører og andre virksomheter som er tilknyttet helsenettet.

Det pågår et program for digital beskyttelse i dybden (DBD), et samarbeid med helseregionene. Målet er at virksomhetene i helse- og omsorgssektoren, med støtte fra HelseCert, aktivt kan forsvare seg mot og oppdage cyberangrep som skjer i infrastrukturen internt i den enkelte virksomhet. Se nærmere omtale av digital beredskap og oppfølging av helseberedskapsmeldingen under kap. 702.

Norsk helsenett har ansvar for utvikling av den tekniske løsningen for melde.no som felles meldeportal for uønskede hendelser. Videreutvikling av portalen vil fortsette i 2025 i samarbeid med eierne av ordningene og finansieres i tråd med modellen som er etablert mellom Norsk helsenett og aktørene. Det vises til omtale under kap. 746 Direktoratet for medisinsk beredskap.

Norsk helsenett har ansvar for utvikling, utprøving og innføring av den tekniske løsningen for tilknytning til MyHealth@EU som er den europeiske infrastrukturen for deling av helsedata. I første omgang innebærer tilknytningen at Norge vil ta imot helseopplysninger som resepter, kritisk informasjon og utvalgte medisinske dokumenter fra andre EU-land. Det pågår arbeid med å etablere MyHealth@EU som nasjonalt kontaktpunkt.

Se også omtale av digital samhandling under kap. 701, post 21.

Post 73 Tilskudd til digitalisering i kommunal helse- og omsorgstjeneste

Bevilgningen dekker tilskudd til nettverk i regi av KS for å bidra til innføring av helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Målet med tilskuddsordningen er å legge til rette for raskere utbredelse og innføring av helseteknologi og prioriterte digitale samhandlingstjenester. Nettverkene bidrar til erfarings- og kompetansedeling på tvers av kommuner, og at kommunene i større grad koordinerer og samordner seg om helseteknologi.

I 2024 har KS og Norsk helsenett SF, sammen med kommuner laget en ny samordnet struktur for innføringsnettverk, som skal bidra til at innføringen av nasjonale e-helseløsninger og helseteknologi går raskere. Den nye nettverksstrukturen skal støtte opp under KS sitt arbeid med etablering av felles innføringsløp for digitalisering i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Det etableres en regional gruppe for digitalisering i helse- og omsorgstjenestene i hver region. I tillegg får kommuner en enklere nettverksstruktur å forholde seg til.

Kap. 702 Beredskap

Formålet med helseberedskap er å verne liv og helse, samt bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig. Dette som en del av regjeringens innsats for samfunnssikkerhet og beredskap.

En rekke utviklingstrekk legger premisser for helseberedskapen. Norge har vært gjennom en pandemi og står overfor et mer krevende og sammensatt trusselbilde med krig i Europa og Midtøsten, økning i digitale trusler, trusler mot kritisk infrastruktur og andre norske interesser. Det er utfordringer for forsyningssikkerheten, klimaendringer og demografiske endringer. Atomberedskapen og helseberedskapsplaner for masseskader og krig er igjen aktualisert. Klimaendringer kan påvirke tilgang til mat og vann, konfliktnivået, migrasjonsstrømmer og utbredelse av smittsomme sykdommer. Situasjonen innebærer at vi må bygge motstandsdyktighet i alle ledd slik at vi er rustet mot nye påkjenninger.

Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet ansvar for beredskap og sikkerhet innenfor helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet, inkludert smittevern- og pandemiberedskap, miljørettet helsevern, strålevern, atomberedskap og atomsikkerhet, legemidler og medisinsk utstyr, mattrygghet og drikkevann. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for de kritiske samfunnsfunksjonene helse og omsorg og vann og avløp, og de grunnleggende nasjonale funksjonene (GNF) helseberedskap, trygg vannforsyning, Helse- og omsorgsdepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet, og medansvar for den tverrsektorielle GNFen matvareforsyning sammen med Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet, jf. sikkerhetsloven.

Helseberedskapsloven, øvrig helselovgivning og sikkerhetsloven regulerer ansvarsdeling mellom aktørene. Kommunene har ansvar for å yte helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Kommunene har også ansvar for å beskytte befolkningens helse og forebygge sykdom og skade ved å sørge for smittevern, miljørettet helsevern, trygt drikkevann og strålevern. Regionale helseforetak har ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester. Kommuner og helseforetak skal ha beredskapsplaner som gjør at de ved kriser kan legge om, og utvide driften for å yte nødvendige tjenester tilpasset situasjonen. Statsforvalteren er bindeledd mellom lokalt og sentralt nivå og har en samordningsrolle i fylket. På sentralt nivå er de viktigste aktørene Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Direktoratet for medisinske produkter, Mattilsynet, Norsk helsenett SF og Statens helsetilsyn. Roller og ansvar er omtalt i Nasjonal helseberedskapsplan, som er under revisjon. Planer og systemer for å forebygge og håndtere hendelser og kriser skal være integrert i ledelses- og styringssystemer i tråd med forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Finansiering ivaretas i hovedsak over de ordinære driftsbudsjettene.

Mange av rammene for norsk helseberedskap er grenseoverskridende. Norge deltar derfor i internasjonalt samarbeid om motstandsdyktige helsesystemer, overvåking, varsling, analyse og tiltak for å forebygge, oppdage og håndtere hendelser. Norge samarbeider nært med EU om helseberedskap og har en nordisk helseberedskapsavtale. Det vises til omtale under kap. 703.

Regjeringens Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa (helseberedskapsmeldingen) og Stortingets tilslutning jf. Innst. 220 S (2023–2024) gir politisk og strategisk retning for norsk helseberedskap.

Strategiske mål er å ha en motstandsdyktig og fleksibel helse- og omsorgssektor som er forberedt på nye trusler og kan håndtere kriser i fred og krig, på grunnlag av forebyggende sikkerhetsarbeid og beredskap i daglig drift, erfaring fra hendelser og øvelser samt koordinert beredskapsplanlegging utviklet basert på risiko- og sårbarhetsanalyser.

Mål og hovedprioriteringer for budsjettperioden 2025:

• Oppfølging av Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa

• Motstandsdyktighet mot sammensatte trusler og krig

• Sikkerhet og beredskap mot digitale trusler og sårbarheter

• Forsyningssikkerhet

• Sikkerhet og beredskap mot pandemier, smittsomme sykdommer, atomhendelser og andre farlige og eksplosive stoffer (CBRNE)

• Trygg vannforsyning

Oppfølging av helseberedskapsmeldingen

Regjeringen følger opp Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa gjennom fire hovedgrep. For det første omorganisering av den sentrale helseforvaltningen og etablering av en ny modell for helseberedskap, hvor departementet tar en mer aktiv strategisk rolle i det systematiske arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser, planverk og øvelser for å gjøre helse- og omsorgssektoren best mulig forberedt til å møte hendelser i hele krisespekteret. For det andre legges det til rette for å øke helsetjenestes evne til omstilling og fleksibilitet for å møte fremtidige kriser. For det tredje styrkes samvirket på tvers av sektorer, samarbeidet med næringslivet og samarbeidet med frivillig sektor. Samarbeidet med frivillig sektor er et viktig bidrag for å øke befolkningens egenberedskap og kompetanse, også innenfor førstehjelp. For å bedre tilgang til kunnskap i kriser utvikles også et bedre kunnskapssystem for håndtering av kriser. For det fjerde styrkes det internasjonale helseberedskapssamarbeidet. Motstandsdyktige samfunn settes i økende grad på dagsordenen i Europa og globalt. Deltakelse i EUs styrkede helseberedskap er av strategisk viktighet for å gjøre Norge rustet til å møte fremtidige kriser. Regjeringen vil også videreutvikle det sivil-militære helseberedskapssamarbeidet i Norden, innenfor rammene av samarbeidet som skjer i EU og NATO. Krigen i Ukraina har ført til et forsterket samarbeid mellom EU og NATO. Finland og Sveriges NATO-medlemskap åpner for å videreutvikle totalforsvarskonseptet og samarbeidet om helseberedskap.

Motstandsdyktighet mot sammensatte trusler og krig

Motstandsdyktighet mot sammensatte trusler følges opp gjennom arbeidet med forebyggende sikkerhet i departementet og sektoren. Implementering av lov om nasjonal sikkerhet i helse- og omsorgssektoren er et av områdene med hovedprioritet. Formålet med sikkerhetsloven er å trygge nasjonale sikkerhetsinteresser og forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. Departementet har identifisert grunnleggende nasjonale funksjoner (GNFene) innenfor eget myndighetsområde, samt noen tverrgående. Virksomheter i helsesektoren har utarbeidet skadevurderinger. På grunnlag av disse er det identifisert virksomheter med vesentlig og avgjørende betydning for GNFene, samt utpekt og klassifisert skjermingsverdige verdier, og gitt frist for gjennomføring av sikringstiltak. Skadevurderingene gir også grunnlag for å identifisere avhengigheter til andre offentlige og private virksomheter av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF.

Motstandsdyktighet og beredskap mot hendelser og kriser bygger på generiske forberedelser i drift og utvikling av helse- og omsorgstjenesten og folkehelsearbeidet. Rammene for dette beskrives i Nasjonal helseberedskapsplan, som er under revisjon. I tillegg til generiske forberedelser har vi særlig oppmerksomhet på beredskapsplaner, innsatsteam og kapasiteter for håndtering av masseskader. Norwegian Medical Team (NOR EMT) og Norwegian rescEU Jet air Ambulance for Highly Infectious Patients (NOJAHIP) er eksempler på team og kapasiteter. Bruksområdet til NOJAHIP utvides til transport av alvorlige brannskade- og CBRN-pasienter i tillegg til høysmittepasienter.

De regionale helseforetakene samarbeider med Forsvaret om beredskapsplaner. Arbeidet startet med en pilot i Helse Nord RHF i 2021, som er utvidet til alle regionene. Helse Vest RHF har etablert Norsk koordineringssenter for blodberedskap – Nokblod og Helse Nord RHF prøver ut løsninger for å sikre adekvat tilgang på blod og blodprodukter lokalt. Helse Sør-Øst RHF, ved Oslo universitetssykehus HF er nasjonal koordinator for medisinsk evakuering av pasienter.

Sivilt-militært samarbeid koordineres i Helseberedskapsrådet (Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid), som ledes av Helsedirektoratet, med Forsvarets sanitet som nestleder. Helsedirektoratet vil i løpet av 2024 ferdigstille nasjonal beredskapsplan for håndtering av masseskader, med utgangspunkt i tidligere analyser og planer. Arbeidet videreføres i 2025. Det vises i denne sammenheng også til omtalen av helseberedskap i Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet.

Sikkerhet og beredskap mot digitale trusler og sårbarheter

Digitalisering av helse- og omsorgssektoren styrker pasientsikkerheten, gir bedre kvalitet på dokumentasjon og samhandling, effektiviserer og forenkler hverdagen. Digitale systemer er avgjørende for logistikk, styring, forskning, anskaffelser og forsyningslinjer. Samtidig innebærer digitalisering økt kompleksitet, nye sårbarheter og angrepsflater. Kompleksiteten i systemer øker risikoen for brukerfeil og systemfeil. Helsedata er et attraktivt mål og pekes på som en årsak til at helse- og omsorgssektoren er interessant for trusselaktørene. Ny teknologi som kunstig intelligens, syntetisk biologi og nevroteknologi utvikles globalt på tvers av statlige og private aktører. Kunstig intelligens er viktig for helse- og omsorgssektoren og vi har bare så vidt begynt å ta den i bruk. Økt konkurranse, store mengder data og forbedret maskinlæring har gitt gjennombrudd og fremskritt de siste årene. Både de menneskelige og ikke-menneskelige bidragene i slike systemer har stor sikkerhetsmessig innvirkning.

For å følge opp Lov om digital sikkerhet, jf. NIS I direktivet og møte utfordringene den nye teknologien gir, må IKT-sikkerhet prioriteres og ansvaret tydeliggjøres, kompetanse bygges opp og sikkerhetskultur utvikles i all virksomhet. Det etableres et utvalg på etatsnivå for digital sikkerhet for virksomhetene i helse- og omsorgssektoren, som også vil jobbe tverrsektorielt. Se omtale av HelseCert og kommuneCert under kap. 701, post 70.

Forsyningssikkerhet

Pandemien, krigene i Ukraina og Midtøsten viser at lange og sammensatte produksjons- og forsyningslinjer gjør Norge sårbar for markedsforstyrrelser. Helseberedskapen er avhengig av en rekke innsatsfaktorer. Tilgangen til legemidler og medisinsk utstyr er avgjørende for å kunne yte helse og omsorgstjenester. Vannforsyningen er avhengig av kjemikalier for rensing av vann. Atomberedskapen trenger måleutstyr. Avhengighetene er like store for innsatsfaktorer som ligger utenfor det konstitusjonelle ansvaret til helse- og omsorgsministeren. Det er betydelige tverrsektorielle avhengigheter. Det stiller store krav til samarbeid på tvers av sektorer. Uten tilgang til chiper vil de digitaliserte systemene i helseforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten ikke fungere. Uten tilgang til strøm stopper systemer raskt opp. Dersom ett ledd i matforsyningskjeden svikter, kan følgene for beredskapen være store. For helseberedskapen er særlig tilgangen til legemidler og medisinsk utstyr en kritisk innsatsfaktor. Legemiddel- og medisinsk utstyrsmarkedene er globale med betydelige avhengigheter i verdi- og forsyningskjedene. Prioriteringer for å sikre tilgang til legemidler og medisinsk utstyr omfatter nasjonale og internasjonale tiltak. Beredskapslagre av legemidler og smittevernutstyr ble etablert under pandemien, og krav til beredskapslagring er nå forskriftsfestet.

Gjennom oppfølging av Veikartet for helsenæringen etablerer regjeringen en arena for strategisk dialog med næringen. Regjeringen etablerer også en nasjonal strategisk satsing på legemiddelproduksjon og utredning av katapultsenter for helsenæringen for å stimulere til norsk legemiddel- og vaksineproduksjon, og bidra til oppfyllelse av punktene om etablering av et nasjonalt senter for utvikling og produksjon av vaksiner og biologiske legemidler og om etablering av nasjonalt farmasiselskap i Hurdalsplattformen.

Regelverket for legemidler og medisinsk utstyr er totalharmonisert innenfor EØS-området. Gitt kompleksitet i dette markedet er internasjonalt samarbeid helt avgjørende. Vår viktigste partner er EU. Derfor har regjeringen besluttet at Norge skal arbeide for å delta i EUs helseunion på så like vilkår som mulig som EUs medlemsland. Legemiddelverket skiftet 1. januar 2024 navn til Direktoratet for medisinske produkter. Det nye direktoratet skal lede utvalget for forsyningssikkerhet, ha et overordnet ansvar for å overvåke verdikjeden for legemidler og medisinsk utstyr, og bidra til strategisk og effektiv forsyningssikkerhet og beredskap.

Sikkerhet og beredskap mot pandemier, smittsomme sykdommer, atomhendelser og andre farlige og eksplosive stoffer (CBRNE)

Beredskap mot pandemier, smittsomme sykdommer og farlige stoffer omfatter kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer, nukleært materiale (RN) og eksplosiver (E). Denne type hendelser med høyt skadepotensiale omtales som CBRNE-hendelser. Det er internasjonal og nasjonal regulering og systemer for overvåkning, deteksjon, varsling, måling, analyse og tiltak for å forebygge og møte slike hendelser.

Helse- og omsorgsdepartementet er ansvarlig for samordning av beredskap mot biologiske agens (B-området)- og atomberedskapen (NR-området) på sivil side. Helsesektorens beredskap mot slike hendelser bygger på smittevernberedskap, miljørettet helsevern, og atomberedskap, supplert av spesialiserte planer, faginstanser og nettverk. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet leder kriseutvalget for atomberedskap, mens Helsedirektoratet leder Utvalget for smittsomme sykdommer. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er faginstans for strålevern, atomberedskap og atomsikkerhet. Folkehelseinstituttet er faginstans for smittevern- og miljørettet helsevern. Begge har eksperter og innsatsteam som kan bistå kommuner og andre ved hendelser. Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin er lagt til Helse Sør-Øst RHF og Oslo Universitetssykehus HF, mens Nasjonal behandlingstjeneste for avansert brannskadebehandling er lagt til Helse Vest RHF ved Helse Bergen HF.

Prioriteringer innenfor smittevern er å styrke og modernisere overvåkingssystemer, ivareta sterke fagmiljøer og legge til rette for faglig støtte og kompetanse lokalt. Innenfor atomberedskapen prioriteres videreutvikling av varslingssystemer, utvidelse av målekapasiteter, kompetanseheving og modellerings- og analyseverktøy. Det vises til kap. 710 om vaksiner og kap. 745 om Folkehelseinstituttets ansvar, samt kap. 747 for omtale av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Trygg vannforsyning

Vannforsyning er viktig for liv og helse og samfunnets evne til å ivareta kritiske funksjoner og fungere generelt. Drikkevannet i Norge er i hovedsak trygt, og de fleste innbyggerne får drikkevann av god kvalitet. Likevel er det flere sårbarheter i vannforsyningen i mange kommuner. Utfordringer ligger i gammelt ledningsnett og en lav fornyelsesgrad som fører til økt forfall og økt risiko for bortfall av vann og forurensning av vannforsyningen. Klimaendringer øker risikoen for svikt i vannforsyningssystemene. Som kritisk infrastruktur kan vannforsyningen også være mål for sabotasjehandlinger. Vannforsyningen er avhengig av import av grunnleggende innsatsvarer for å produsere drikkevann. Ifølge Mattilsynet er vannverkenes beredskapsplaner i mange tilfeller ikke tilstrekkelige. Bortfall av vann vil få store konsekvenser i Oslo fram til 2028.

Helse- og omsorgsdepartementet har sektoransvar for regelverk og tilsyn på drikkevannsområdet, er hovedansvarlig for den kritiske samfunnsfunksjonen vann og avløp og den grunnleggende nasjonale funksjonen trygg vannforsyning. Departementet koordinerer innsats på området med andre departementer. Kommuner og vannverk har ansvar for helsemessig trygg og sikker drikkevannsforsyning. Mattilsynet forvalter drikkevannsforskriften, fører tilsyn med vannforsyningssystemer og påser at drikkevannshensyn blir ivaretatt i kommunale og fylkeskommunale planer. Folkehelseinstituttet er kunnskapsinstitusjon på drikkevannsområdet for Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynet.

For å møte utfordringsbildet lanserte regjeringen i februar 2024 nye Nasjonale mål for vann og helse med gjennomføringsplan. Målene og gjennomføringsplanen omfatter både drikkevanns- og avløpsområdet. Tiltakene i måldokumentet med gjennomføringsplan gir retning for det statlige arbeidet med sikte på å oppnå tryggere vannforsyning og bedre avløpsrensing på en kostnadseffektiv måte. Det etableres et nasjonalt utvalg på etatsnivå for vannforsyning som ledes av Mattilsynet, kartlegge situasjonen for nødvannforsyning og utrede behov for tiltak og følge opp de nye målene for vann og helse med gjennomføringsplan for å redusere sårbarheter og øke robustheten i vannforsyningen. Departementet og Mattilsynet følger også særskilt opp sikkerhet og beredskap relatert til Oslos vannforsyning.

Anmodningsvedtak

Nordisk samarbeid om legemidler

Vedtak nr. 542, 4. april 2024

«Stortinget ber regjeringen styrke og utvide det nordiske samarbeidet om produksjon og lagring av legemidler og smittevernutstyr i Norden.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa, jf. Innst. 220 S (2023–2024).

Regjeringen viser til at initiativ for nordisk samarbeid om produksjon og lagring er gjort av både Nordisk råd, og nordiske nærings- og helsemyndigheter. Norge har deltatt og deltar fullt ut i dette.

Det er gjennomført studier i samarbeid mellom nordiske nærings- og helsemyndigheter. Nordisk ministerråd har kommet med en rekommandasjon og meddelelse om legemiddelproduksjon og lagring. Nordisk Råd sin anbefaling er at nordisk samarbeid bidrar inn i det europeiske samarbeidet for å være en felles stemme inn i dette. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Frivillighetens rolle i helseberedskapen

Vedtak nr. 543, 4. april 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at frivillighetens rolle i helseberedskapen styrkes, og at de frivillige organisasjonene integreres i planverk og øvelser.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa, jf. Innst. 220 S (2023–2024).

Regjeringen viser til at det i Meld. St. 5 (2023–2024) legges til rette for at frivillig sektor blir bedre integrert i helseberedskapen, både regulatorisk, i avtaler, i planer og øvelser og at det legges opp til tettere dialog med frivillige organisasjoner blant annet gjennom et årlig dialogmøte mellom Helse- og omsorgsdepartementet og frivillige organisasjoner. I den nye helseberedskapsmodellen som er etablert skal utvalgene ha kontakt og samarbeid med frivillige organisasjoner der det er relevant. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker beredskapstiltak som analyser, plan- og systemutvikling, øvelser og kompetansetiltak, beredskapslagre av legemidler, materiell og utstyr, systemer for overvåkning, målekapasiteter, varsling, laboratorieberedskap og ulike innsatsteam.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til beredskapstiltak ved Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin og til Røde Kors for tilrettelegging av pårørendeberedskap.

Post 71 Tilskudd beredskapslagring smittevernutstyr

Bevilgningen ble flyttet i statsbudsjettet for 2024 til kap. 732, post 70, som følge av at de regionale helseforetakene fikk ansvaret for det nasjonale beredskapslageret for smittevernutstyr. Det vises til omtale under kap. 732, post 70.

Post 72 Kompensasjon til legemiddelgrossister

Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner i 2025, knyttet til en økning i NIBOR-rentesatsen.

Det foreslås en samlet bevilgning på 88,0 mill. kroner på posten til kompensasjon til grossistene under forskriftsfestet beredskapslager for legemidler. Statens kostnader til beredskapslagring vil variere med NIBOR.

Forskriften trådte i kraft 15. august 2024 og erstatter avtaler som ble inngått under pandemien om beredskapslagring av legemidler. Som følge av dette er post 22 avsluttet.

De regionale helseforetakene og helseforetakene har ansvaret for legemiddelberedskapen i spesialisthelsetjenesten, mens legemiddelgrossistene plikter å ha beredskapslagre av nærmere angitte legemidler til bruk i primærhelsetjenesten jf. forskrift om grossistvirksomhet for legemidler. Apotekloven pålegger apotek leveringsplikt for forhandlingspliktige varer. Helsedirektoratet har i tillegg avtaler med grossister om beredskapslagre av antivirale legemidler og jod. Betydelig beredskapslagre av legemidler ble etablert under pandemien. De er videreført og videreutviklet. Disse er viktig for å understøtte forsyningssikkerheten, særlig i den innledende fasen av en helsekrise.

Endringer i legemiddelloven og apotekloven trådte i kraft 1. juli 2024. Som følge av disse endringene kan apotek og grossister pålegges restriksjoner på salg og utlevering av legemidler.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• En reduksjon med 62,8 mill. kroner knyttet til kostnader til kontingenter og programmer tilknyttet EU:

  • en reduksjon i den norske proporsjonalitetsfaktoren fra 3,37 pst. i 2024 til 2,58 pst. i 2025

  • en reduksjon som følge av endring i valutakurs for betaling av kontingenter og programmer tilknyttet EU

  • en økning som følge av en organisatorisk tilknytningsform/status for European Monitoring Center for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) som blir et byrå i EU med ikrafttredelse juli 2024 (om lag 4,6 mill. kroner).

Det overordnede målet for Helse- og omsorgsdepartementets internasjonale arbeid er å bidra til god folkehelse, helsetjenester og styrket helseberedskap nasjonalt, europeisk og globalt.

Mål for 2025

Fremme norske interesser innen folkehelse, helse- og omsorgstjenester og helseberedskap ved å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer, byråer og komiteer, herunder:

• Full deltakelse i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig.

• Systematisk fremme norske interesser gjennom Health Emergency Preparedness and Response Authority Board, Det europeiske smittevernbyrået ECDC, og Det europeiske legemiddelbyrået EMA.

• Sikre godt utbytte av norsk deltagelse i EUs fjerde helseprogram EU4Health og i Horisont Europa, og bidra til regjeringens arbeide med ny programperiode 2028–2034.

• Bidra i EUs arbeid for å ivareta tilgangen til, utvikling og produksjon av medisinske mottiltak, inkludert Europakommisjonens forslag til revisjon av legemiddelregelverket.

• Bidra aktivt i regelverksutviklingen i EU på mat- og folkehelseområdet.

• Forebygge og redusere belastningen fra ikke-smittsomme sykdommer, inkludert psykisk helse.

• Akselerere utvikling og implementering av gode digitale løsninger og bidra til bedre bruk av helsedata.

Bidra til oppnåelse av de helserelaterte bærekraftsmålene og fremme norske interesser gjennom FN, herunder Verdens helseorganisasjon (WHO), og andre internasjonale organisasjoner, blant annet ved å:

• Være et aktivt styremedlem i WHO for perioden 2024–2027 der Norges brobyggerrolle har en sentral plass. Norge vil bidra til å:

  • Bedre måten WHO styres og finansieres på. Innsats vil spesielt rettes mot effektivt styresett, bedret organisasjonskultur og bærekraftig finansiering.

  • Styrke WHOs arbeid for bedre koordinert og bærekraftig nasjonal og internasjonal innsats for helsesystemstyrking, med særlig oppmerksomhet mot forebygging og robuste primærhelsetjenester.

  • Styrke globalt arbeid mot pandemier, sykdomsutbrudd og antimikrobiell resistens (AMR).

• Fremme viktigheten av investeringer i globale fellesgoder for helseberedskap.

• Ivareta helsefaglige og helsepolitiske hensyn i internasjonale handels- og investeringsavtaler.

• Oppfølging av internasjonale forpliktelser og helseprogrammer for å møte utfordringer som følger av klimaendringer, miljø og helseutfordringer.

• Være en aktiv bidragsyter i arbeidet under tobakkskonvensjonen og protokollen mot ulovlig handel med tobakk.

• Bidra inn i arbeidet med å evaluere den internasjonale Helsepersonellkoden (WHOs Global Code of Practice on the International Recruitement of Health Personnel).

• Bidra aktivt inn i arbeidet til Codex Alimentarius på prioriterte områder.

• Videreføre vår aktive deltakelse i arbeidet under Protokollen om vann og helse og med Pan-European Program on Transport, Health and Environment (THE PEP), begge ledet av WHO og FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE)s sekretariat.

Styrke samarbeidet og ivareta norske interesser i Nordisk ministerråd, herunder:

• Bidra aktivt til arbeidet i Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk (MR-S) og bidra til sektorens samarbeidsprogram 2025–2030, som skal støtte opp under Visjon 2030 om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region.

• Styrke samarbeidet om helseberedskap, særlig innenfor Svalbardgruppen under MR-S.

• Bidra til utarbeidelse av en nordisk ministererklæring om bekjempelse av antimikrobiell resistens i et én-helse-perspektiv.

• Aktivt bidra til arbeidet i Nordisk Ministerråd for Fiskeri, Havbrug, Jordbrug, Levnedsmidler og Skovbrug (MR-FJLS), særlig innen områdene kosthold og mattrygghet.

• Bidra til et styrket samarbeid om beredskap på matområdet, samt drikkevann.

• Bidra aktiv i de nordiske nettverkene om alkohol, narkotika, tobakk, kosthold og fysisk aktivitet.

Bidra i regjeringens arbeid med Nordområdene, herunder ved å:

• Ivareta norsk deltakelse i helsesamarbeidet under Den nordlige dimensjon, Barentssamarbeidet og Arktisk råd.

• Fremme sammenhengen mellom klima og helse, samt helsedata og digitalisering, helseberedskap og psykisk helse, under lederskapet i Arktisk råd i perioden 2023–2025.

• Fremme helseberedskap gjennom kompetansebygging og ny teknologi og metoder for bedre helse i spredtbygde strøk, utvikle nye grensekryssende forebygging og folkehelseinnsatsers- og tiltak for utsatte barn og unge under formannskapet i Barents helse og sosialsamarbeidsgruppe for perioden 2024–2025.

Sentrale områder for internasjonalt samarbeid

Samarbeid med EU om helseberedskap

Siden koronapandemien har EUs samarbeid om helseberedskap vært under utvikling. Samarbeidet forsterkes og fordypes. Samtidig er helseberedskap i økende grad avhengig av forhold på tvers av sektorer, også i EU. Økende geopolitisk spenning, synliggjort ikke minst gjennom krigen i Ukraina, gjør dette nødvendig. EU vektlegger strategisk autonomi, også innenfor helseområdet. EU er Norges viktigste internasjonale partner. Deltakelse i EUs styrkede helseberedskap er strategisk viktig. Det foreligger heller i dag ingen gode alternativer til den styrkede europeiske helseberedskapen som nå er fullt etablert i EU, hverken gjennom selvforsyning, nordisk samarbeid eller i andre allianser. Under pandemien samarbeidet vi tett med EU, men selv om vi er en del av EUs indre marked og Schengen-samarbeidet opplevde vi en sterk sårbarhet, bl.a. i tilgangen på smittevernutstyr og vaksiner. Regjeringen har derfor besluttet at Norge skal arbeide for full deltakelse i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig og er i dialog med EU om en folkerettslig avtale som skal sikre slik tilgang, utover EØS-relevant regelverk på området som skal innlemmes i EØS-avtalen.

EØS-avtalen

EØS-avtalen er en av Norges viktigste internasjonale avtaler. Gjennom EØS-avtalen er Norge fullt integrert i EUs indre marked. Dette berører store deler av departementets ansvarsområde, herunder regelverk for næringsmidler, drikkevann, kosmetikk, tobakk, legemidler og medisinsk utstyr.

Størstedelen av EØS-regelverket (35–40 pst., om lag 350 forskrifter) faller inn under matlovens virkeområde. Helse- og omsorgsdepartementet deler forvaltningsansvaret for disse regelverkene med Landbruks- og matdepartementet og/eller Nærings- og fiskeridepartementet. De fleste av forskriftene under matloven er baserte på EØS-regelverk (om lag 90 pst.).

Norske myndigheter deltar og påvirker regelverksutviklingen i EU i tidlig fase på områder som er viktige for norske interessenter og myndigheter. Helse- og omsorgsdepartementet følger EUs regelverksutviklingsarbeid tett. Også på områder som for eksempel knyttet til behandling av personopplysninger, dekning av utgifter til helsehjelp mottatt i andre EØS-land og godkjenning av helsepersonell, setter EUs regelverk rammer for norsk regelverksutforming.

Som en del av samarbeidet med EU, deltar norske myndigheter også i flere av EUs satsinger på områder som kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer, antimikrobiell resistens, digital helse, forskning og innovasjon.

Norske myndigheter deltar i EUs byråer på helse- og mattrygghetsområdet; Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), EUs legemiddelbyrå (EMA), EUs smittevernbyrå (ECDC) og EUs narkotikaovervåkningssenter (EMCDDA).

Europakommisjonen har vedtatt å endre organisatorisk tilknytningsform/status for European Monitoring Center for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) som blir et byrå i EU. I tillegg er mandatet til EMCDDA styrket og senterets navn er endret til European Union Drugs Agency (EUDA). Endringen trådte i kraft 1. juli 2024.

Under EU4Health-programmet ble det i 2024 igangsatt et myndighetssamarbeid om kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer, Joint Action (JA) on Cancer and other NCDs prevention – action on health determinants. Helsedirektoratet har med støtte fra Folkehelseinstituttet påtatt seg oppgaven som koordinator og leder for den kommende satsingen som har et budsjett på 75 mill. euro over fire år. Det overordnede målet med satsingen er å forene kreftene i Europa for å forebygge sykdommer som kreft, hjertesykdom, diabetes og andre ikke-smittsomme sykdommer. Helsedirektoratet har som koordinator for satsningen ansvaret for utbetalingene til de enkelte mottakerlandene som blir innvilget støtte fra EU-byrået Hadea, og har et økonomisk, faglig og juridisk ansvar overfor EU.

Norske myndigheter deltar også i andre Joint Actions (JA) under EU4Health, som for eksempel JA Global Health Impact og JA Tobacco Control.

Norge deltar i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. De felleseuropeiske forskningsprogrammene er de europeiske landenes virkemiddel for å koordinere, samordne og effektivisere forskningsinnsatsen på felles definerte samfunnsutfordringer.

FN

I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 globale mål for bærekraftig utvikling fram mot 2030. Norge følger opp arbeidet gjennom bl.a. Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Helseforvaltningen har et særskilt ansvar for å følge opp bærekraftsmål 3 om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, men også delansvar for bærekraftsmål 2 (utrydde sult) og 6 (om bl.a. rent drikkevann).

FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO)

FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) sitt overordnede mål er å sikre alle tilgang til nok og næringsrik mat av høy kvalitet slik at alle kan leve sunne og friske liv. FAO jobber aktivt for å bidra til at verden når alle FNs bærekraftsmål. FAOs arbeid med bærekraftsmål 2 (utrydde sult og sikre tilgang til nok, trygg, ernæringsmessig riktig mat) er spesielt viktig for helsemyndighetene. Helsemyndighetene følger også arbeidet i flere av Codex Alimentarius Commission sine undergrupper, bl.a. innenfor mattrygghet og ernæring. Codex Alimentarius Commission er organisasjonen for matvarestandarder under FAO og WHO.

Verdens helseorganisasjon (WHO)

Et godt utbygd, åpent og koordinert internasjonalt helsesamarbeid er viktig for å møte globale utfordringer, og for å ivareta norsk folkehelse og helseberedskap. Som FNs særorganisasjon for helse og verdens ledende globale helseorganisasjon skal WHO være relevant for alle medlemsland. Den skal være en samlende arena for utforming av politiske svar på felles globale helseutfordringer, den utsteder normer og standarder på helseområdet, leder og koordinerer verdens respons på helsekriser, og er en faglig støttespiller for nasjonale myndigheter.

Innrammingen for WHOs arbeid er bærekraftsmål 3, som skal sikre god helse og livskvalitet for alle. WHO er en sentral arena for å fremme norske helsepolitiske interesser og en viktig kanal for norsk helsebistand. Departementet skal være faglig og helsepolitisk premissleverandør for norske posisjoner i WHO og innen global helse.

Norge er medlem av WHOs styre fra 2024–2027. Norges skal fortsette å være en sterk støttespiller for WHO. Norsk innsats i WHO baserer seg på viktige prinsipper som respekt for folkeretten, fremme menneskerettigheter og likestilling og bekjempelse av sosial ulikhet og fattigdom. Retten til god helse og livskvalitet, likestilling, seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter, samt å bistå sårbar befolkning – også i humanitære kriser – er spesielt viktig.

Under styreperioden har Norge tre hovedprioriteringer:

1. Bedre måten WHO styres og finansieres på, med fokus på mer effektivt og etterrettelig styresett i WHO; en bedret organisasjonskultur, mer forutsigbar og bærekraftig finansiering, bedre organisering av det humanitære arbeidet i WHO og reduksjon av organisasjonens klimaavtrykk.

2. Styrke WHOs arbeid for bedre koordinert og bærekraftig nasjonal og internasjonal innsats for helsesystemstyrking, som skal sikre rettferdig tilgang til essensielle helsetjenester for alle (UHC). Særlig oppmerksomhet skal rettes mot forebygging og robuste primærhelsetjenester, inkl. fremme WHOs lederskap og agenda på helsepersonellfeltet, vektlegging av ikke-smittsomme sykdommer og styrke WHOs rolle for å økt tilgang til essensielle legemidler og vaksiner.

3. Styrke globalt arbeid mot pandemier og utbrudd av smittsomme sykdommer, inkludert innsats mot AMR. Norge vil vektlegge implementering av Det internasjonale helsereglementet og ferdigstilling av forhandlingene om en ny pandemiavtale. Norge er opptatt av at verden samlet må bli bedre på å forebygge og håndtere pandemier, og at muligheten til respons må bli mer likeverdig fordelt. Norge skal også fremme helse i humanitære kriser. Norge skal føre en samstemt politikk for global helse og helseberedskap på tvers av arenaer.

Regjeringen vil videreutvikle støtten til globale fellesgoder for helseberedskap innenfor eksisterende budsjettrammer på bistandsrammen under UDs budsjett. Globale fellesgoder for helseberedskap bør bøte på mangler i global helseberedskap som er relevante både for høyinntektsland og lavinntektsland. Helseberedskapsmeldingen trekker frem kapasiteter for overvåkning og varsling ved sykdomsutbrudd, og dessuten forskning og utvikling av mottiltak mot pandemiske trusler. Videreutviklingen vil skje ved at Norges støtte til CEPI, WHO og Pandemifondet i større grad skal rettes mot slike fellesgoder, og ved påvirkningsarbeid i organisasjonenes styrer. Øremerkingen til ODA-formål av støtten til CEPI oppheves i 2025.

Norges helseberedskap forutsetter også velfungerende systemer, institusjoner og samarbeid på globalt nivå. WHO er FNs særorganisasjon for helse og verdens ledende og koordinerende organ i internasjonalt helsearbeid. WHO utsteder globale normer og standarder på helseområdet, og er verdens leder i helsekriser. Det er viktig for den samlede globale evnen til å forebygge, oppdage og respondere på helsekriser at WHO er en sterk og veldrevet organisasjon. WHO må være den ledende og normative aktøren i global helse. Norge er derfor en pådriver for viktige reformer av WHOs styresett og finansiering. Norge deltar også i mellomstatlige forhandlinger for styrking av juridiske reguleringer av helseberedskapsområdet og er en pådriver for bedre og mer likeverdig global tilgang til medisinske mottiltak og for styrking av den grunnleggende helsetjenesten på landnivå.

WHO er en sentral arena for å fremme norske helsepolitiske interesser og en viktig kanal for norsk helsebistand. Departementet skal være faglig og helsepolitisk premissleverandør for norske posisjoner i WHO og innen global helse.

Norske myndigheter deltar og bidrar aktivt inn i arbeidet under Protokollen om vann og helse, ledet av WHO og FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE)s sekretariat. Regjeringen lanserte 25 nye nasjonale mål for vann og helse i februar 2024 basert på protokollens bestemmelser. Med målene følger en gjennomføringsplan for statlige myndigheter med flere tiltak som skal bidra til at målene nåes.

Nordisk ministerråd

Nordisk ministerråd er de nordiske regjeringers formelle samarbeidsorgan. Samarbeidet skal fremme nordisk merverdi ved at utvalgte oppgaver belyses og løses på nordisk nivå for å øke nordisk kompetanse og konkurransekraft. Dette arbeidet blir også brukt som plattform i det europeiske og globale samarbeidet. Ministerrådets visjon er at Norden innen 2030 skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region. Helsemyndighetene arbeider for å oppnå visjonens mål gjennom en rekke initiativer i tilknytning til visjonens tre strategiske prioriteringer: Et grønt Norden, Et konkurransedyktig Norden og Et sosialt bærekraftig Norden. For å følge opp visjonen utarbeider alle sektorene i Ministerrådet nye samarbeidsprogram for 2025–2030. Fremme folkehelsen, forebyggende arbeid og arbeid for å bekjempe antimikrobiell resistens samt helseberedskap er viktige elementer for samarbeidsprogrammet under Ministerrådet for Sosial- og helsepolitikk.

Helsemyndighetene deltar også i Ministerrådet for Fiskeri og havbruk, jordbruk, levnedsmidler og skogbruk. Sunt kosthold, trygg mat og bærekraftige matsystemer er sentrale tema i dette arbeidet.

Nordområdene

Det internasjonale samarbeidet i nordområdene er fundamentalt endret etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Norge har lederskapet i Arktisk råd i perioden 2023–2025. Ifb. med lederskapet vil helse være en viktig prioritering.

I 2024–2025 har Norge formannskapet i helsesamarbeidet under Barentsrådet. Barentssamarbeidet har både regional og nasjonal representasjon. Viktige prioriteringer under Barentssamarbeidet er ny teknologi, beredskap og tiltak for utsatte barn og unge.

Under Den nordlige dimensjons helsepartnerskap, der Norge deltar, er ekspertsamarbeid og koordinering av EUs Østersjøstrategi en viktig del av samarbeidet.

I 2024–2025 vil vi se på muligheter for synergier mellom samarbeidet i Barentsregionen og Den nordlige dimensjon og i Arktis på helsesiden. 23,3 mill. kroner til helsesamarbeidet i nordområdene stilles til rådighet for Helse- og omsorgsdepartementet over Utenriksdepartementets kap. 118, post 21 og kap. 118, post 70.

Annet internasjonalt samarbeid

OECD er en viktig aktør for å fremskaffe komparative analyser av medlemslandenes helsesystemer og brukes i nasjonal politikkutforming. Departementet bidrar aktivt i OECD på helseområdet, og deltok på OECDs helseministermøte i januar 2024.

Samarbeidet i Europarådet har som hovedmålsetting å fremme demokrati, rettsstaten og respekt for menneskerettigheter. Innenfor helseområdet tar Norge del i Pompidou-gruppen, et tverrfaglig samarbeid om narkotikaspørsmål, og i Europarådets direktorat for legemiddelkvalitet (EDQM). EDQM utvikler bl.a. standarder for virkestoffer og hjelpestoffer som inngår i legemidler.

Norge har også inngått handelsavtaler, både gjennom EFTA og Verdens handelsorganisasjon (WTO), på flere områder som berører helse, bl.a. regler for handel med varer og tjenester.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker kostnader i tilknytning til internasjonalt samarbeid, herunder bl.a. ekspertstillinger i internasjonale organisasjoner og kontingent til Europarådet.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Bevilgningen dekker årlige kontingenter til programmer og byråer i EU hvor Norge er forpliktet til å delta. Kontingentenes størrelse fastsettes av EU og varierer fra år til år, som følge av generell årlig beregning av EØS/EFTA-landenes bidrag til EU for deltakelse i komiteer og programmer, basert på utviklingen av Norges BNP sammenliknet med EU-landenes BNP, valutautvikling og generell kostnadsutvikling i programmene.

Bevilgningen foreslås redusert med 62,8 mill. kroner knyttet i hovedsak til en redusert norsk proporsjonalitetsfaktor og endring i valutakurs for betaling av kontingenter og programmer tilknyttet EU samt organisatorisk tilknytningsform/status for European Monitoring Center for Drugs and Drug Addiction.

Post 72 Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

Norsk helseberedskap starter ikke ved Norges landegrenser. Selv det best forberedte samfunn og den mest motstandsdyktige helsetjenesten vil være tjent med at utbrudd forebygges og håndteres før de blir globale kriser. De farligste patogenene oppstår som regel ikke i Norge, men i land og regioner med langt svakere helsesystemer enn det norske, hvor mulighetene til å oppdage og avgrense utbrudd er begrensede. Norges helseberedskap starter derfor lokalt der et utbrudd skjer. Svake helsesystemer i andre land og svake internasjonale samarbeidssystemer er en risiko for Norge.

Evalueringer viser at vi må øke investeringene i global helse, og særlig i fellesgoder for helseberedskap. Det er for eksempel behov for å investere i overvåkning, slik at utbrudd kan oppdages og stanses før de blir en global trussel. Koronapandemien har vist at manglende investeringer i globale fellesgoder gjør verden sårbar for kriser som koster oss mange hundre ganger mer enn investeringer i bedre robusthet vil utgjøre.

Pandemien har vist at det er behov for styrking av kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om tiltak, samt de negative konsekvensene slike tiltak har for individers liv og helse og de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til hvert av tiltakene. For å kunne velge ut de mest kosteffektive tiltakene er det over bevilgningen startet et samarbeidsprosjekt med WHO i 2021 med en investeringsramme på 44,3 mill. over tre år. Samarbeidet videreføres med en ny tre-årig avtale på total 24 millioner kroner. I dialog med Norge, oppsummerer nå WHO kunnskapsstatus for denne forskningen. WHO har også utarbeidet rammer som skal støtte økt forskningsaktivitet på dette feltet i et større antall land. Norges støtte og pådriverrolle til WHOs arbeid på dette temaet er i tråd med andre norske aktiviteter, både nasjonalt gjennom styrking av Folkehelseinstituttet og internasjonalt sammen med andre land gjennom ulike faglige initiativer.

Norge inngår i en gruppe land som har gått sammen om å finansiere flytting og drift av aktivitetene ved kontor for ikke-smittsomme sykdommer fra Moskva til København, som allerede huser WHOs regionalkontor for europaregionen. Ikke-smittsomme sykdommer står for majoriteten av dødsfallene i Europa og ved å sikre finansieringen vil den faglige støtten til land i europaregionen opprettholdes. Fra 2024, og i en periode på fire år, vil Norge bidra til drift av aktiviteten innenfor ikke-smittsomme sykdommer.

Det foreslås å videreføre bevilgningen til Verdens helseorganisasjon (WHO). Formålet er å ivareta norske helsepolitiske og faglige prioriteringer i WHO. Dette bidrar til en helhetlig tilnærming til finansieringen av global helseinnsats, herunder globale fellesgoder. Støtten vil komme i tillegg til det årlige kjernebidraget og bidragene Norge tildeler WHO over bistandsbudsjettet.

Kap. 704 Norsk helsearkiv

Vesentlige endringsforslag, utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I og generelle prisjusteringer:

Sammenliknet med saldert budsjett 2024 foreslås følgende flyttinger:

• 3 mill. kroner fra kap. 762, post 21 til arbeidet med pasientjournaler fra opphørte virksomheter

Sammenlignet med saldert budsjett 2024 foreslås bevilgningen redusert med:

• 0,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon over kap. 3704, post 02 jf. omtale der

Norsk helsearkiv er organisert som en enhet i Arkivverket og forvalter Helsearkivregisteret som er et nasjonalt helseregister, jf. helseregisterloven §12.

Helsearkivregisteret

Formålet med Helsearkivregisteret er å motta og sikre pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten og gjøre helseopplysninger i arkivet tilgjengelig for forskere og pårørende i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Helsearkivregisteret inneholder personidentifiserbar pasientdokumentasjon om avdøde pasienter og vil være en viktig kilde til forskning.

Digitaliseringen av papirbaserte pasientarkiver fra spesialisthelsetjenesten vil føre til økt tilgjengelighet for forskere og pårørende. Det er etablert et kvalitetssystem for oppfyllelse av krav knyttet til personvern og informasjonssikkerhet, samt digital langtidsbevaring av arkivmateriale. Norsk helsearkiv vil i 2025 arbeide videre med å gjøre Helsearkivregisteret mer kjent for forskere og bidra til at registerdata blir brukt til forskning for ny kunnskap og bedre pasientbehandling og folkehelse. Norsk helsearkiv samarbeider med Helsedataservice i Folkehelseinstituttet for å gjøre data fra Helsearkivregisteret tilgjengelig på lik linje med andre sentrale helseregistre. Helsearkivregisteret kan være en primærkilde til forskning og et viktig koblingsregister som gir forskerne supplerende helsedata.

Norsk helsearkiv ivaretar mottak, digitalisering og tilhørende kassasjon, digital bevaring, innlemming og forvaltning av Helsearkivregisteret, og tilgjengeliggjøring av pasientjournalene i henhold til reglene om utlevering og taushetsplikt. Norsk helsearkiv er i full produksjon med 24 produksjonslinjer, og jobber kontinuerlig med forbedring av kvalitet og effektivitet i digitaliseringen av pasientarkivene. Produksjonen er avhengig av at helseforetak og andre avleveringspliktige virksomheter avleverer pasientarkiver og oppfyller forpliktelsene etter helsearkivforskriften.

Pasientjournaler fra opphørte virksomheter

Norsk helsearkiv ivaretar den nasjonale ordningen for oppbevaring av journaler ved opphør og overdragelse av virksomhet. Fra 1. juni 2024 overtok Norsk helsearkiv alle oppgavene tilknyttet ordningen. Ordningen endret samtidig navn til Pasientjournaler fra opphørte virksomheter (POV). Ordningen gjelder journaler som kommer fra virksomheter som opphører eller avvikles der annen behandler ikke overtar.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønnsutgifter, utgifter til bygning, årlig support, drift og vedlikehold av datasenter, IT-infrastruktur (lagring, nettverk, overvåkings- og sikkerhetsløsninger m.m.) og systemer for Norsk helsearkiv. I tillegg dekker bevilgningen kostnader knyttet til bruk av Arkivverkets fellestjenester og systemer. Bevilgningen dekker også drift og forvaltning av ordningen for pasientjournaler fra opphørte virksomheter, inkludert saksbehandling som tidligere har vært utført av Helsedirektoratet.

Sammenliknet med saldert budsjett 2024 foreslås følgende flyttinger:

• 3 mill. kroner fra kap. 762, post 21 for å dekke kostnader til forvaltning av ordningen med pasientjournaler fra opphørte virksomheter

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgingen dekker kostnader til utvidelse av IT-lagring og oppgradering av datasenteret i tråd med økt produksjon og lagringsvolum, og kommende investeringer knyttet til oppgradering og migrering av maskinvare, utstyr og systemer ved Norsk helsearkiv. Tiltakene er viktig for å tilfredsstille nasjonale og internasjonale krav og anbefalinger for digital langtidsbevaring, og tjenester for å gjøre tilgjengelig relevante helsedata til forskere.

Sammenliknet med saldert budsjett 2024 foreslås bevilgningen redusert med:

• 0,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon over kap. 3704, post 02 jf. omtale der.

Kap. 3704 Norsk helsearkiv

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen foreslås redusert med:

• 0,5 mill. kroner mot tilsvarende reduserte merutgifter på kap. 704, post 21. Reduksjonen er knyttet til at mer krevende materiale og saktere produksjon gjør at mengden særoppdrag reduseres.

Kap. 708 Eldreombudet

Eldreombudet ble avviklet med virkning fra 1. juli 2023 og eldreombudsloven ble opphevet jf. lovvedtak 85 (2022–2023).

Kap. 709 Pasient- og brukerombud

Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og arbeide for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Pasient- og brukerombudets virksomhet er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven, og skal være et likeverdig lavterskeltilbud til alle landets innbyggere. Ombudet skal være tilgjengelig for de som har behov for bistand og søke å løse saker på lavest mulig nivå, gjerne i direkte dialog med tjenestestedene. Gjennom møter med pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenestene samler ombudene erfaringer som skal bidra til å bedre kvaliteten i tjenestene.

Pasient- og brukerombudet har kontor i Hammerfest, Tromsø, Bodø, Trondheim, Kristiansund, Førde, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Skien, Tønsberg, Drammen, Hamar, Moss og Oslo. Pasient- og brukerombudet i Bergen er nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud og er talsperson i saker av nasjonal interesse. Pasient- og brukerombudet er en tilknyttet etat til Helsedirektoratet, og får sine fullmakter gjennom det årlige mål- og disponeringsskrivet. Helsedirektoratet bidrar med støtte til blant annet personaloppfølging og IKT-tjenester. Pasient- og brukerombudet er faglig uavhengig overordnete organer og helsetjenestene.

I 2023 mottok Pasient- og brukerombudet 18 241 nye henvendelser. Det er en økning på 20 prosent i løpet av fem år. Innenfor spesialisthelsetjenesten var det flest henvendelser innenfor psykisk helsevern og kirurgi. Innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten var det flest henvendelser knyttet til fastlegeordningen. Pasient- og brukerombudet hadde i 2023 oppmerksomhet rettet mot likeverdige tjenester gjennom faglig samarbeid på tvers av kontorer, og det har vært jobbet systematisk med internt forbedringsarbeid. Pasient- og brukerombudet søker aktivt samarbeid med andre aktører, og er blant annet en del av svartjenesten hos ung.no.

Årsverkene i Pasient- og brukerombudet inngår i oversikten under Helsedirektoratet, se kap. 740. Per 31. desember 2023 hadde Pasient- og brukerombudet 64 faste ansatte og fire midlertidige ansatte fordelt på 66,9 årsverk.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn og godtgjørelser, varer og tjenester. Bevilgningen ble fra 2023 styrket med 6 mill. kroner for å beholde årsverk, styrke de mest sårbare kontorene og videreutvikle digital kommunikasjon med befolkningen.

Programkategori 10.10 Folkehelse mv.

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på postgrupper

Programkategorien omfatter nasjonale satsinger, spesielle driftsutgifter og tilskudd på folkehelseområdet, vaksineforsyning, legemiddeltiltak, sektoravgifter og gebyrer, samt Bioteknologirådet og Vinmonopolet.

Regjeringen vil at helsefremmende og forebyggende arbeid skal skje på alle samfunnsområder. Å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller er viktig for å fremme den norske folkehelsen. Dette er ett av hovedtemaene i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Regjeringens overordnede, nasjonale folkehelsemål er:

• Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder

• Befolkninga skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller

• Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen

Trygg mat og trygt drikkevann er grunnleggende forutsetninger for god folkehelse og et godt livsmiljø. Det faglige ansvaret på mattrygghetsområdet og styringen av Mattilsynet er delt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Hovedmålene på det matpolitiske området er omtalt i Prop. 1 S (2024–2025) for Landbruks- og matdepartementet.

Se nærmere omtale av regjeringens politikk på folkehelseområdet under kap. 1, del I Helse- og omsorgspolitikken.

Kap. 710 Vaksiner mv.

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås redusert med 20,2 mill. kroner knyttet til etablering av vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper, jf. nærmere omtale under kap. 710, post 23.

• Bevilgningen under kap. 710, post 22 foreslås økt med 3,9 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 3710, post 03 til innkjøp av vaksine til utvidet gruppe av studenter som har rett på stønad til hepatitt B-vaksine gjennom blåreseptordningen, jf. omtale under 710, post 22.

• Bevilgningen foreslås redusert med 5,5 mill. kroner knyttet til at innkjøp av vaksine mot kikhoste til lager ble gjennomført i 2024.

• Bevilgningen under 710, post 21 foreslås redusert med 5,8 mill. kroner med bakgrunn i oppdaterte prognoser, jf. omtale der.

• Bevilgningen under 710, post 22 foreslås redusert med 4 mill. kroner med bakgrunn i oppdaterte prognoser, jf. omtale der.

Av smittevernloven følger det at Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap. Kommunene skal tilby og gjennomføre vaksinasjon mot smittsomme sykdommer etter et nasjonalt vaksinasjonsprogram, jf. forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram. Ansvar for innkjøp, lagring og distribusjon av vaksiner til programmet delegeres fra Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet gir nærmere retningslinjer om gjennomføringen av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, herunder målgrupper, hyppighet og den tekniske sammensetningen av vaksinene.

Innkjøp av vaksiner gjennomføres etter utlyst anbud i EØS-området. Det er kommunene som skal tilby og gjennomføre vaksineringen med vaksiner som er omfattet av vaksinasjonsprogrammet.

Anmodningsvedtak

Voksenvaksinasjonsprogram

Vedtak nr. 645, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtak 645 og 646 ble truffet under behandlingen av Dokument 146 S (2019–2020), jf. Innst. 211 S (2020–2021).

Regjeringen foreslår å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Målet er å oppnå bedre oppslutning om vaksinasjonsanbefalinger. Bedre oppslutning vil gi bedre sykdomsforebygging og redusert risiko for sykdom og død, redusert bruk av antibiotika, redusere behov for helsehjelp og belastningen i helsetjenestene, og redusere sykefravær. Et program vil utjevne helseulikheter i befolkningen gjennom bedre tilgang, lik kostnad, og økt helsekunnskap i befolkningen. Et program vil også gi bedre beredskap for vaksinasjon av store befolkningsgrupper. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp forslaget med endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram. Anmodningsvedtaket ansees som fulgt opp.

Automatisk informasjonsordning

Vedtak nr. 646, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å etablere en automatisk informasjonsordning til innbyggere om når det er behov for påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Denne tjenesten kan organiseres som en del av helsenorge.no og også innebære mulighet for å avregistrere seg fra en slik ordning.»

Vedtak 645 og 646 ble truffet under behandlingen av Dokument 146 S (2019–2020), jf. Innst. 211 S (2020–2021).

Regjeringen har vurdert muligheten for å etablere en automatisk informasjonsordning til innbyggere om når det er behov for påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Regjeringen foreslår å etablere en påminnelsesordning for vaksinasjoner i voksenvaksinasjonsprogrammet som i første omgang vil omfatte sesongvaksinasjon mot influensa og covid-19, og med mulighet til å utvide til flere vaksinasjoner, herunder pneumokokkvaksine og påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Det foreslås en modell der det sendes påminnelser som viser videre til informasjon på HelseNorge. Der kan det gis informasjon om vaksinasjonsstatus og hvilke vaksiner som er aktuelle for den enkelte, og generell informasjon om vaksinasjon og om hva innbyggere kan gjøre for å få informasjon om vaksinasjonstilbudet i egen kommune. Det foreslås også en ordning for å reservere seg mot varsler. Anmodningsvedtaket ansees som fulgt opp.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker innkjøp av vaksiner til barnevaksinasjonsprogrammet og beredskapsavtale for vaksine mot pandemisk influensa. Anskaffelsene omfatter også etablering av beredskapslager for programvaksinene samt beredskapslager av vaksiner for gjennomføring av smitteverntiltak som ikke dekkes gjennom vaksinasjonsprogrammene.

Ut over prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås det å redusere bevilgningen med 5,8 mill. kroner knyttet til oppdaterte prognoser for innkjøp av vaksiner.

Det foreslås videre å redusere bevilgningen med 5,5 mill. kroner knyttet til at innkjøp av vaksine mot kikhoste til lager ble gjennomført i 2024.

Bestillingsfullmakt

Helse- og omsorgsdepartementet har bestillingsfullmakt til å foreta bestillinger knyttet til vaksiner ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger vedtatt ramme. Gjennom etatsstyringen delegeres fullmakten videre. Bestillingsfullmakten for 2025 på post 21 foreslås til 173,1 mill. kroner.

Post 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m.

Bevilgningen dekker utgifter til vaksiner for utbrudd, beredskap og salg. Disse kan deles inn i gruppene:

• beredskap

• beredskap med salg

• salg

Produktsortimentet består i hovedsak av vaksiner, men omfatter også andre legemidler relatert til vaksineforebyggbare sykdommer (immunglobuliner, sera og antitoksiner).

Ut over prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås bevilgningen redusert med 4 mill. kroner knyttet til oppdaterte prognoser for innkjøp av salgs- og beredskapsprodukter. Bevilgningen foreslås videre økt med 3,9 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 3710, post 03 til innkjøp av vaksine til utvidet gruppe av studenter som har rett på stønad til hepatitt B-vaksine gjennom blåreseptordningen. Forslaget er i tråd med Folkehelseinstituttets anbefaling om at personer under utdanning til sykepleier, ambulansearbeider, helsesekretær, politiaspirant, fengselsbetjent og paramedic bør gis rett til stønad. Se også omtale under kap. 2751, post 70.

Ifb. etablering av et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper foreslås det å redusere bevilgningen med 97,9 mill. kroner knyttet til forslag om å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Se nærmere omtale under kap. 710, post 23.

Bestillingsfullmakt

Helse- og omsorgsdepartementet har bestillingsfullmakt til å foreta bestillinger knyttet til salgs- og beredskapsprodukter ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger vedtatt ramme. Gjennom etatsstyringen delegeres fullmakten videre. Bestillingsfullmakten for 2025 på post 22 foreslås til 47,4 mill. kroner.

Post 23 Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper

Bevilgningen dekker utgifter til innkjøp av vaksiner til vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Innkjøp dekker også etablering av lager.

Det foreslås samlet å redusere bevilgingen med 20,2 mill. kroner knyttet til etablering av et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Bevilgning vil i 2025 dekke innkjøp av vaksine mot pneumokokk og sesonginfluensa. Se nærmere omtale under.

Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper

Det foreslås å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Dette som oppfølging av anmodningsvedtak nr. 645 av 18. februar 2021 truffet under behandlingen av Dokument 146 S (2019–2020), jf. Innst. 211 S (2020–2021). Målet er å oppnå bedre oppslutning om vaksinasjonsanbefalinger, gjennom å sikre befolkningen et tilbud om vaksinasjon, bedre tilgjengelighet og redusert pris for enkelte vaksiner. Bedre oppslutning vil gi bedre sykdomsforebygging og redusert risiko for sykdom og død, redusert bruk av antibiotika, redusere behov for helsehjelp og belastningen i helsetjenestene, og redusere sykefravær. Et program vil utjevne helseulikheter i befolkningen gjennom bedre tilgang, lik kostnad, og økt helsekunnskap i befolkningen. Et program vil også gi bedre beredskap for vaksinasjon av store befolkningsgrupper. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp forslaget med endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram. Vaksinasjon mot sesonginfluensa, covid-19 og pneumokokksykdom kan gjøres ved samme kontakt med helsetjenesten. Etter Folkehelseinstituttets vurdering er samvaksinering forsvarlig og kan være hensiktsmessig.

Det vises også til forslag om automatisk påminnelsesordning i vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper, jf. anmodningsvedtak nr. 646 av 18. februar 2021. Se nærmere omtale under kap. 745, post 01.

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap. Arbeidet er delegert til Direktoratet for medisinske produkter, som med bistand fra Sykehusinnkjøp HF sørger for innkjøp av vaksiner etter utlyst anbud i EØS-området. Helsedirektoratet skal inngå og underskrive nye vaksineavtaler. Folkehelseinstituttet utfører kommunikasjon- og driftsoppgaver. Som følge av økte og nye oppgaver foreslås det å styrke sentrale virksomheter i helseforvaltningen med til sammen 7,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 740, post 01, kap. 745, post 01 og 746, post 01.

Nærmere om innretningen for tilbud i vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper

Vaksine og vaksinasjon mot covid-19

Det foreslås å tilby årlig vaksinasjon mot covid-19 for personer 65 år og eldre og for yngre risikogrupper med inntil 25 pst. egenbetaling. Det legges til grunn 47 pst. oppslutning.

Det er allerede anskaffet vaksiner for bruk i 2024 og 2025. Fra 2026 vil det være behov for å anskaffe ytterligere vaksiner. Regjeringen vil komme tilbake til saken ifb. ordinære budsjettprosesser.

Kommunene og Sysselmesteren har ansvar for å tilby vaksiner i program, og kan inngå avtale med vaksinasjonsaktører. Det foreslås derfor samlet 193,6 mill. kroner fordelt med 193,4 mill. kroner over kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd og 0,2 mill. kroner over kap. 480 Svalbard, post 50 Tilskudd til vaksinasjon mot covid-19 i kommunene og Svalbard, jf. omtale der.

Vaksine og vaksinasjon mot sesonginfluensa

Det foreslås å videreføre dagens ordning med egenbetalt vaksinasjon mot sesonginfluensa i program til personer 65 år og eldre og for yngre risikogrupper i et voksenvaksinasjonsprogram.

Sesonginfluensa har en stor sykdomsbyrde. I årene før pandemien ble det anslått rundt 900 dødsfall pga. influensa per år, de fleste hos eldre. Vaksine er tilgjengelig for risikogruppene gjennom influensavaksinasjonsprogrammet. Oppslutningen i dag er under WHOs mål om 75 pst. oppslutning i risikogrupper 65 år og eldre, og 50 pst. oppslutning i risikogrupper under 65 år. Målet om 75 pst. oppslutning legges til grunn for videre arbeid.

Kommunene og Sysselmesteren har ansvar for å tilby vaksiner i program, og kan inngå avtale med vaksinasjonsaktører. Det kan tas betalt for vaksine og vaksinasjonen.

Vaksine og vaksinasjon mot pneumokokk

Det foreslås å tilby vaksinasjon mot pneumokokksykdom for alle 65-åringer med inntil 25 pst. egenbetaling. Forslaget vil introdusere et nytt tilbud sammenlignet med eksisterende tilbud i program.

Årlig meldes rundt 350 tilfeller av invasiv pneumokokksykdom i aldersgruppen 65 år og eldre. Dødeligheten er på 10 pst. Vaksinasjon mot pneumokokker er anbefalt for alle 65 år og eldre. Det er anbefalt å gjenta vaksinasjonen hvert sjette år. Oppslutningen er lav. Et tilbud om pneumokokkvaksine til alle 65-åringer i vaksinasjonsprogram vil gi bedre tilgjengelighet og oppslutning, forebygge alvorlig sykdom og død, og redusere belastningen på helse- og omsorgstjenestene. Tiltaket vil gi færre infeksjoner som behandles med antibiotika, og kan bidra til begrenset antibiotikabruk.

Kommunene og Sysselmesteren har ansvar for å tilby vaksiner i program, og kan inngå avtale med vaksinasjonsaktører. Det foreslås derfor 4,9 mill. kroner over kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd til vaksinasjon mot pneumokokk i kommunene, jf. omtale der.

Bestillingsfullmakt

Helse- og omsorgsdepartementet har bestillingsfullmakt til å foreta bestillinger knyttet til vaksiner i vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger vedtatt ramme. Gjennom etatsstyringen delegeres fullmakten videre. Bestillingsfullmakten for 2025 på post 23 foreslås til 675 mill. kroner.

Kap. 3710 Vaksiner mv.

Post 03 Vaksinesalg

Inntekter på kap. 3710, post 03 dekker bl.a. anskaffelse av salgsvaksiner, vaksiner dekket av folketrygden etter blåreseptforskriften § 4, reisevaksiner og beredskapslager. Disse kan deles inn i gruppene:

• beredskap med salg

• salg

Produktsortimentet består i hovedsak av vaksiner, men omfatter også andre legemidler relatert til vaksineforebyggbare sykdommer (immunglobuliner, sera og antitoksiner).

Bevilgningen foreslås økt med 91,6 mill. kroner ifb. etablering av et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Se også nærmere omtale under kap. 710, post 23.

Bevilgningen foreslås videre økt med 3,9 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 710, post 22 til innkjøp av vaksine til utvidet gruppe av studenter som har rett på stønad til hepatitt B-vaksine gjennom blåreseptordningen.

Kap. 712 Bioteknologirådet

Bioteknologirådet er et frittstående, rådgivende organ oppnevnt av regjeringen, hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven. Bioteknologirådet er høringsinstans for norske myndigheter, skal bidra med informasjon til publikum og forvaltningen og fremme debatt om de etiske og samfunnsmessige konsekvensene for bruk av bioteknologi. Rådet er også høringsinstans for søknader om godkjenning av genmodifiserte dyr og planter. Bioteknologirådet blir oppnevnt for fire år av gangen med 15 medlemmer og fem varamedlemmer. Gjeldende Bioteknologiråd ble oppnevnt 26. mai 2023 og sitter fram til 31. mai 2027. Rådet skal legge stor vekt på informasjons- og debattskapende aktiviteter ved å bidra til informasjon til publikum og bidra til kommunikasjon mellom offentlige myndigheter, fagfolk og interesseorganisasjoner. Bioteknologirådet har i 2024 levert i tråd med sitt mandat. Sekretariatet til Bioteknologirådet har åtte årsverk i 2024.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Kap. 714 Folkehelse

Kapittelet omfatter nasjonale satsinger, spesielle driftsutgifter og tilskudd på folkehelseområdet. Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner for å gjennomføre ABC for god psykisk helse, en nasjonal befolkningskampanje for å fremme psykisk helse.

• Bevilgningen foreslås økt med 12,5 mill. kroner for å sikre gjennomføringen av den åttende datainnsamlingen i Tromsøundersøkelsen.

• Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner til digital inkludering og opplæring for eldre i regi av Senteret for et aldersvennlig Norge.

• Bevilgningen foreslås redusert med 17,9 mill. kroner for å styrke andre tiltak.

Anmodningsvedtak

Folkehelseundersøkelse i Groruddalen

Vedtak nr. 685, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen om at det før sommeren 2025, i forbindelse med en folkehelseundersøkelse i Oslo, gjennomføres oppsøkende arbeid i Groruddalen for å sikre deltagelse fra minoritetsbefolkningen og en særlig kartlegging av minoritetshelse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024) og er fulgt opp gjennom et tilleggsoppdrag til Folkehelseinstituttet om gjennomføring av Folkehelseundersøkelsen i Oslo, i samarbeid med Oslo kommune. Det er tildelt 1 mill. kroner for å styrke rekruttering av innvandrerbefolkningen, og for en egen rapportering om innvandrerhelse. Det legges opp til datainnsamling i november 2024. Anmodningsvedtaket ansees som fulgt opp.

Forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke

Vedtak nr. 744, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen i inneværende år forskriftsfeste et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Helse- og omsorgsdepartementet har høsten 2024 sendt på høring forslag til ny forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn. Regjeringen vil vurdere forslaget etter høringen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Status vann- og avløpssituasjonen

Vedtak nr. 825, 13. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte og innen juni 2024 komme tilbake til Stortinget med en oversikt over status for vann- og avløpssituasjonen i Kommune-Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024, jf. lnnst. 488 S (2022–2023). Vedtaket er fulgt opp i Prop. 102 S (2023–2024) Kommuneproposisjonen 2025 som ble behandlet i Stortinget i juni 2024, jf. Innst. 440 S (2023–2024). En oversikt over status for vann- og avløpssituasjonen i Norge inngår som kapittel 7.4.1 i Prop. 102 S (2023–2024). Anmodningsvedtaket ansees som fulgt opp.

Styrking av forskning på ensomhet

Vedtak nr. 763, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke forskning på ensomhet og øke kunnskapen om tiltak som motvirker ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022). Forskningsrådet er bedt om å følge opp anmodningsvedtak om forskning på ensomhet og øke kunnskapen om tiltak som motvirker ensomhet, det vises til tildelingsbrevet for 2024. Ensomhet bidrar til tap av livskvalitet og kartlegges i dag som del av de nasjonale livskvalitetsmålingene som gjennomføres av statistisk sentralbyrå og er også inne som en indikator i statistisk sentralbyrås forslag til et rammeverk for måling av livskvalitet i Norge.

Som oppfølging av Opptrappingsplan for psykisk helse gjennomfører Folkehelseinstituttet analyser basert på tilgjengelig datamateriale (inkl. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse) for å avdekke mulige årsaker til psykiske plager, ensomhet og selvmordstanker blant studenter. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker spesielle driftsutgifter på folkehelseområdet, herunder kontingenter og bidrag til internasjonalt arbeid. Ut over prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås følgende endringer:

• Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner for å gjennomføre ABC for god psykisk helse, en nasjonal befolkningskampanje for å fremme psykisk helse. Se nærmere omtale nedenfor.

• Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner til digital inkludering og opplæring for eldre i regi av Senteret for et aldersvennlig Norge, se nærmere omtale nedenfor.

• Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner til Matjungelen, se nærmere omtale nedenfor.

• Bevilgningen foreslås økt med 0,9 mill. kroner til oppstart og drift av et tiårig overvåkningsprogram for jodstatus i den norske befolkningen, jf. omtale nedenfor.

• Det foreslås å flytte 10 mill. kroner fra kap. 714, post 70, knyttet til Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid

• Bevilgningen foreslås redusert med 6 mill. kroner for å styrke andre tiltak.

ABC-kampanje for god psykisk helse

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner til nasjonale informasjonstiltak, evaluering mv. knyttet til ABC-kampanje for god psykisk helse, jf. nærmere omtale under kap. 714, post 60.

Aldersvennlig Norge

Det foreslås 5 mill. kroner over kap. 714 post 21 til Senteret for et aldersvennlig Norge for å styrke innsatsen for digital inkludering og opplæringstilbud rettet mot eldre. Det norske samfunnet er blant verdens mest digitaliserte når det gjelder offentlige og private tjenester. Samtidig er det en betydelig del av befolkningen som ikke har tilgang til eller ikke behersker digitale tjenester. Med flere eldre innbyggere, og hvor mange får funksjonsnedsettelser med årene, er manglende digital inkludering en økende utfordring, og hvor det etterlyses særlig innsats fra pensjonistenes organisasjoner, fra pårørende og fra næringslivet. Rådet for et aldersvennlig Norge har digital inkludering som et satsingsområde.

Regjeringen vil derfor bidra til mer digital inkludering for eldre innbyggere. Gjennom samarbeidet som Senteret for et aldersvennlig Norge har med blant annet IKT-Norge, KS, Frivillighet Norge og Pensjonistforbundet skal det utvikles piloter for opplæring og andre tiltak for å møte utfordringene, som hvordan man kan ivareta personvernhensyn og ikke-digitale tilbud.

Det foreslås 7,7 mill. kroner til drift av Senteret for et aldersvennlig Norge. Senteret er en enhet i Helsedirektoratet og er lokalisert i Ålesund. Senteret skal ha kunnskap om, og være pådriver for en aldersvennlig samfunnsutvikling på tvers av samfunnsområder. Arbeidet følger av folkehelsemeldingen og Bo trygt hjemme-reformen.

Senteret har ansvaret for Program for et aldersvennlig Norge 2030, som er en videreutvikling av programmet fra 2019. Arbeidet skal bidra til innsatsområdene levende lokalsamfunn og bedre boligtilpasning som del av Bo trygt hjemme-reformen og bygger på tverrsektorielt arbeid. Det vises til omtale under kap. 761, post 21, hvor det foreslås å videreføre 5,2 mill. kroner til programmet. Målgruppen for arbeidet er yngre eldre og eldre som ikke har stort behov for omsorgstjenester for å fremme en helsefremmende og aktiv aldring med selvstendighet, mestring, deltakelse og inkludering. I arbeidet er det vektlagt medvirkning og samskaping med eldre innbyggere og samarbeid med kommuner og fylkeskommuner, næringsliv, organisasjoner, kunnskapsmiljøer og frivilligheten. I 2024 er det om lag 230 kommuner som deltar i Nasjonalt nettverk for aldersvennlige kommuner og lokalsamfunn. I nettverket får kommunene veiledning i aldersvennlig samfunnsutvikling, og en rekke kommuner utvikler ulike lokale tiltak, med vekt på tilgjengelige uteområder, sosiale møteplasser, transportordninger m.m. Senteret følger opp sitt mandat og gjennomfører blant annet en kampanje om å planlegge egen alderdom, herunder laget informasjonsmateriell som kommunene kan bruke overfor sine innbyggere. De har også etablert en partnerskapsordning for organisasjoner og næringsliv, og informerer ulike aktører gjennom sosiale medier, nyhetsbrev og konferanser. I 2024 har senteret gitt et oppdrag til Statistisk sentralbyrå om å utarbeide en rapportserie med fakta om eldres situasjon på ulike områder. Senteret er norsk kontaktpunkt for Verdens helseorganisasjons globale nettverk for aldersvennlig byer og lokalsamfunn og bidrar i internasjonalt samarbeid og erfaringsutveksling.

Senteret er sekretariat for Rådet for et aldersvennlig Norge, som skal bidra til at aldersvennlig samfunnsutvikling er forankret i ulike sektorer. Rådet er i 2024 særlig opptatt av digital inkludering for en aldrende befolkning, boligbehov for eldre og frivillighetens rolle.

Det foreslås 5,3 mill. kroner til å videreføre opplæring av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene. Senteret for et aldersvennlig Norge har hatt ansvar for å utvikle og gjennomføre et opplæringsprogram for de lokale eldrerådene i samarbeid med Pensjonistforbundet og KS. I 2024 er det gjennomført kurs i alle landets fylker, med en digital modul og et dagskurs med deltakelse fra kommunene. Kurset har fått god mottakelse og deltakerne rapporterer om bedre kunnskap om hvordan eldrerådene kan påvirke den kommunale planleggings- og beslutningsprosessen. I 2025 planlegges kurs særlig rettet mot ledere av eldrerådene og for de fylkeskommunale eldrerådene.

Det foreslås å videreføre 2,1 mill. kroner til Helsedirektoratet til kunnskapsutvikling om aldersvennlige samfunn. I 2023 og 2024 er det blant annet utarbeidet en rapport som viser at dagens eldre har flere friske leveår enn tidligere generasjoner og en kartlegging av hvordan eldre er representert i ulike web-undersøkelser. Direktoratet har startet arbeidet med å utvikle et monitoreringsopplegg om aldersvennlig samfunn og eldrebefolkningens situasjon, herunder et indikatorsett om aldersvennlig og aktivitetsvennlige samfunn. Formålet med arbeidet er å få fram gode målepunkter for å følge utviklingen i eldrebefolkningen når det gjelder helse, sosiale og økonomiske forhold og et aldersvennlig samfunn.

Matjungelen

Det foreslås samlet 1,5 mill. kroner til Matjungelen som tiltak for å fremme barn og unges kosthold, jf. omtale over. Departementet bidro med om lag 0,5 mill. kroner til Matjungelen i 2024. Matjungelen er et verktøy med gratis og kvalitetssikret aktivitetsopplegg for barna og kompetanseøkning for voksne i skolefritidsordningen (SFO) og barnehager. Matjungelen er også et verktøy for å implementere ny rammeplan for SFO. Per 20. juni 2024 var 830 (37 pst.) av landets SFO og 824 (15 pst.) av landets barnehager påmeldt Matjungelen.

Overvåkningsprogram for jodstatus

Det foreslås 2,3 mill. kroner til oppstart og drift av et tiårig overvåkningsprogram for jodstatus i den norske befolkningen. Enkelte grupper i befolkningen har for lave nivåer av jod og det er behov for tiltak for å bedre jodstatus. I tillegg må tiltakene overvåkes for å sikre at de virker og at ingen får i seg for mye jod, som også kan være helseskadelig. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet har utarbeidet et forslag til strategi for å bedre jodstatus i befolkningen. Helsedirektoratet vil iverksette kommunikasjonstiltak, mens Folkehelseinstituttet vil overvåke jodstatus og sykdomsutvikling. Mattilsynet vil bidra innenfor sitt ansvarsområde.

Rusmiddelforebyggende arbeid

Det foreslås til sammen 17,8 mill. kroner til satsinger på rusmiddelforebyggende arbeid.

Det foreslås 12,5 mill. kroner til nasjonalt program for rusmiddelforebyggende arbeid blant barn og unge. Formålet med det nasjonale programmet er å forebygge rusmiddelbruk blant barn og unge og begrense skadene rusmiddelbruk kan medføre, gjennom å implementere kunnskapsbaserte verktøy og metodikk hos aktører med ansvar for rusforebygging. En faggruppe nedsatt av Helsedirektoratet har i perioden 2023–2024 arbeidet med å utvikle et faglig innhold og struktur for programmet.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å tilrettelegge for videre iverksettelse av programmet, med utgangspunkt i faggruppens forslag og anbefalinger. Programmet er under oppbygging og igangsatt fra høsten 2024. Programmet skal med vekt på kunnskapsutvikling, utprøving og evaluering og i samarbeid med aktørene på feltet gradvis utvikle en kunnskapsbasert tiltaksportefølje som kan iverksettes på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Programmet er ikke tidsavgrenset. Utviklingen av programmet ses i sammenheng med andre relevante programmer og oppdrag. I dette inngår også FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) sine anbefalinger etter gjennomgangen av den norske forebyggingsinnsatsen (RePS), samt European Union Drugs Agency (EUDA) sine anbefalinger i European Prevention Curriculum.

I det videre arbeidet med programmet vil det legges vekt på å identifisere kunnskapshull og å styrke kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for implementering av virksomme tiltak i norsk kontekst. Det vil legges opp til å styrke arbeidet med kunnskapsformidling til aktører med ansvar for rusforebyggende arbeid, til barn og unge og deres foresatte. Som del av arbeidet igangsettes det flere kartlegginger og studier i samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Helsedirektoratet har også ledet et arbeid med flere etater der formålet er en bedre samordning av det rusforebyggende arbeidet som foregår i flere sektorer. I arbeidet med utredningen har sentrale utfordringer i dagens tverrsektorielle samordning blitt identifisert, og det foreslås tiltak og modeller for organisering og samordning som kan bidra til å styrke den tversektorielle samordningen på statlig nivå. Forslag til tiltak og modeller for organisering må vurderes og følges opp i samarbeid med relevante underliggende etater og ses i sammenheng med det nasjonale forebyggingsprogrammet og forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.

Helsedirektoratet vil følge med på nye rusbruksmønstre blant barn og unge og vurdere kommunikasjonsinnsatsen. Helsedirektoratets informasjonskampanje rettet mot ungdom, Weedensenteret.no, tilbyr kvalitetssikret faktainformasjon om cannabis. Kampanjen oppdateres og videreutvikles for å nå nye ungdomskull og nye foreldre.

Helsedirektoratet følger opp tiltakene i Nasjonal alkoholstrategi, der målet er 20 pst. reduksjon i alkoholforbruket i perioden 2010–2030. I 2025 vil innsatsen fortsette med vekt på å redusere alkoholkonsumet i befolkningen, særlig sett i lys av stadig økende kunnskap om sammenhengen mellom alkohol og kreft. Det rusmiddelforebyggende arbeidet i tilknytning til russefeiring og fadderukene og samarbeidet med Akan kompetansesenter og partene i arbeidslivet om bevissthet rundt holdninger til alkoholbruk i arbeidslivet og verdien av alkoholfrie arenaer vil fortsatt være viktig, og direktoratet vil følge opp rapport fra et rådslag om russefeiring. Det vil bli lagt vekt på alkoholskader som rammer tredjeparter og på alkoholbruk og sosiale forskjeller, jf. Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldingen. Helsedirektoratet har igangsatt en utredning av forslag til hva som kan være aktuell advarselsmerking av alkoholholdig drikke i Norge, og forslagene skal følges opp videre. Departementet planlegger en kvalitativ evaluering av gjennomføringen av alkoholstrategien i 2025.

Statistikkgrunnlag tobakk og rusmidler

Som følge av endringene i den sentrale helseforvaltningen fra 2024, er ansvaret for statistikk innenfor helse- og omsorgstjenestene og på folkehelseområdet samlet i Helsedirektoratet. Det foreslås 2 mill. kroner til Helsedirektoratets arbeid med innhenting av statistikkgrunnlag for bruk av tobakk og rusmidler. Dette vil gi direktoratet bedre grunnlag for å følge utviklingen, og iverksette nødvendige tiltak på nasjonalt og regionalt nivå. Midlene vil også bidra til at Helsedirektoratet skal kunne tilby kommunene verktøy og statistikker som gir et godt bilde av forbruket i den enkelte kommune.

Kunnskap om trender, omfang og utvikling av rusmiddelbruk i Norge og internasjonalt er viktig for å planlegge, iverksette, evaluere og kvalitetssikre tiltak, men også som grunnlag for å utvikle politikk. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede et system for helhetlig monitorering av rusmiddelsituasjonen. Dette vil også innebære å etablere en ny beredskapstenkning innen rusfeltet, med mål om å etablere en egnet struktur for samarbeid mellom sektorer, se omtale under kap. 765, post 21 og arbeidet mot overdoser.

Kommunikasjon om levevaner og helse

Det foreslås 21,9 mill. kroner til Helsedirektoratets arbeid med kommunikasjon om levevaner og helse for å bedre befolkningens helsekompetanse. Undersøkelser viser at 80 pst. har ulike problemer med å finne frem til, forstå og nyttiggjøre seg informasjon om gode forebyggende helsevalg, rettigheter, behandling og oppfølging, og en tredjedel av befolkningen ligger på det laveste nivået av helsekompetanse. Lev, som er direktoratets overordnede kommunikasjonskonsept for gode levevaner og psykisk helse, ble videreført fra 2023 til 2024. Lev har mål om å motivere til endring ved å bygge mestringstro og tilby støtte til atferdsendring innenfor områdene tobakk, fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse, søvn og alkohol. Lev skal bidra til å sette hele befolkningen i stand til å fremme egen helse, forebygge sykdom og mestre egen sykdom – uavhengig av språk-, helse- og digital kompetanse. Det viktigste grepet er å vise sammenhengen mellom levevaner, psykisk helse og ikke-smittsomme sykdommer, og samtidig tilby lavterskel digitale verktøy som støtter folk med å gjøre en endring. Hovedmålgruppen er voksne mennesker med gryende utfordringer knyttet til helsa. Lev-konseptet når bredt og inneholder kommunikasjonsløp for alle levevaner i fellesskap og hver for seg.

Det er blitt anskaffet flere nye digitale verktøy for forebygging og mestring av lette til moderate psykiske plager: Tankevirus, Grubl, Ung Spotlight, Selvhjelperen og Mamma mia. En app for forebygging og mestring av spilleproblemer ble anskaffet i 2024. Flere av direktoratets apper er hyppig brukt – per 31. desember 2023 hadde appen Tankevirus nær 120 000 nedlastinger og 100 000 aktive brukere. Røykesluttappen Slutta hadde 300 000 nedlastinger de siste 12 mnd. og totalt nær 1,5 millioner over 12 år, og er også oversatt til engelsk for å nå flere brukere.

Helsedirektoratet har det siste året også gjennomført en nikotinkampanje rettet mot unge, en Nøkkelhullskampanje og lansert nett-TV-serien «Andre Boller».

Kostholdstiltak

Det foreslås 8,2 mill. kroner for oppfølging av tiltak på kostholdsområdet forankret i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga.

Utdeling av gratis vitamin D-tilskudd via helsestasjonene til spedbarn 0–6 måneder med foreldre som har bakgrunn fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika videreføres.

Nasjonale kostråd for god helse og gode liv ble lansert av Helsedirektoratet i august 2024. Referanseverdier for energi og næringsstoffer er også oppdatert. De nasjonale kostrådene er utelukkende basert på sammenhengen mellom kosthold og helse. Kostrådene ligger til grunn for anbefalinger om kosthold i nasjonale faglige retningslinjer for spedbarnsernæring, mat og måltider i barnehage, skole og skolefritidsordning, Kostholdsplanleggeren, Kosthåndboken og i relevante sykdomsspesifikke anbefalinger som forebygging av kreft, hjerte- og karsykdom m.m. Tilgrensende normerende publikasjoner vil bli revidert og oppdatert på bakgrunn av de nye kostrådene og oppdaterte referanseverdier.

Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold mellom helsemyndighetene og matbransjen løper til og med 31. desember 2025. Hensikten med samarbeidet er å gjøre det lettere for forbrukerne å ta sunnere valg og øke andelen av befolkningen som har et kosthold i tråd med myndighetenes kostråd. Totalt er nærmere 100 aktører tilsluttet avtalen. Intensjonsavtalen inneholder målsetninger om å redusere inntaket av salt, tilsatt sukker og mettet fett, og å øke inntaket av grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk og sjømat. Avtalen har også et mål om å øke andelen Nøkkelhullsmerkede produkter. Arbeid med monitorering av avtalen videreføres, blant annet gjennom publisering av ny kostholdsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå.

Nasjonale mål for vann og helse

Det foreslås 1 mill. kroner til arbeidet med å følge opp nasjonale mål for vann og helse. Nye nasjonale mål for vann og helse med gjennomføringsplan ble lansert i februar 2024. De nasjonale målene følger opp Norges forpliktelser i henhold til Verdens helseorganisa-sjon/UNECEs Protokoll for vann og helse og bidrar samtidig til gjennomføring av FNs bærekraftsmål seks om rent vann og gode sanitærforhold.

Fysisk aktivitet for helse og livskvalitet og flere friske leveår

Det foreslås 1 mill. kroner til oppfølging av pågående tiltak i Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 og i Folkehelsemeldinga til arbeid med å formidle og implementere etablert kunnskap og erfaringer om samarbeid og planlegging av gå- og aktivitetsvennlig nærmiljøutvikling som også ivaretar aldersvennlighet og hensynet til barn og unge, samt til blant annet oppdaterte beregninger om helseeffekter av fysisk aktivitet.

Arbeidet skal gjennomføres i et samarbeid med relevante statlige, regionale og lokale aktører. Tiltak vil være webinarer, indikatorarbeid, videreutvikling av arbeidet med samfunnsøkonomiske beregninger av fysisk aktivitet herunder den helsemessige verdien av grøntområder, bruk av lokasjonsdata, samordning av statlige virkemidler overfor kommunesektoren, samt pilotering av et erfarings- og kompetansenettverk. Målet er å bidra til økt livskvalitet og sosial bærekraft ved å gjøre det mulig for alle, uavhengig av alder og sosial bakgrunn, å være fysisk aktive i dagligliv og fritid og å kunne bevege seg trygt til skole og gjøremål, samt å sikre gode uteområder i barnehager og skoler for lek og læring. Fysiske og sosiale kvaliteter i nærmiljøene må derfor utvikles slik at ressurser kan virke for dem som trenger det mest og utløses til det beste for samfunnet. Se også nærmere omtale under kap. 740.

Psykisk helse, folkehelse og livsmestring i skolen

Det foreslås å videreføre 10,3 mill. kroner til utvikling av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i det nye læreplanverket. Det nye læreplanverket (LK20/LK20S) som skolene tok i bruk fra 2020 innebærer blant annet at skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet er i gang med å utvikle en kompetansepakke om folkehelse og livsmestring, der psykisk helse inngår. Regjeringen vil videre vurdere hvordan det er best å forske på og evaluere skolens arbeid med psykisk helse.

Befolkningskampanjen ABC for god psykisk helse blir i 2025 en nasjonal kampanje som også retter seg inn mot skolene. Det er blant annet utarbeidet et prosessverktøy for å implementere ABC for god psykisk helse i skolen. Det blir en egen tilskuddsordning for ABC, jf. omtale under kap. 714, post 60.

Økt kunnskap om barn og unges psykiske helse

Det forslås å videreføre 5,3 mill. kroner til Folkehelseinstituttet for å kunne bidra til økt kunnskap om barn og unges psykiske helse. Instituttet skal fremskaffe mer kunnskap om årsaker og konsekvenser av den observerte økningen i psykiske plager og lidelser blant norske barn og unge og studenter, samt til forskning på effektive helsefremmende og forebyggende tiltak som kan snu utviklingen.

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Det foreslås 6,4 mill. kroner til kompetansestøtte og evaluering ifb. folkehelseprogrammet, herunder 4,8 mill. kroner i regi av Helsedirektoratet og 1,6 mill. kroner til kunnskapsstøtte og evaluering i regi av Folkehelseinstituttet. Forslaget innebærer en videreføring på 1 mill. kroner fra foregående år, med formål å utvikle den nasjonale støtten til det målrettede samfunnsoppdraget for inkludering av flere barn og unge i arbeid, utdanning og samfunnsliv. KS får sammen med Helsedirektoratet en koordinerende rolle og Folkehelseinstituttet skal bidra med kunnskapsutvikling For nærmere omtale av dette målrettede samfunnsoppdraget vises det til Prop. 1 S (2024–2025) under Barne- og familiedepartementet, del III – Omtale av særlige tema og Programkategori 11.10 Familie og oppvekst.

På nasjonalt nivå er utviklingen av programmet gjort i nært og langvarig samarbeid mellom KS, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. Som en del av programmets mål om å styrke det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet stimuleres det til samarbeid med aktuelle kompetansemiljøer både på statlig nivå og fylkeskommunalt/kommunalt nivå.

Kompetansesentre på psykisk helse, kompetansesentre på rus, kompetansesentre på vold og traumatisk stress og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid bidrar i folkehelseprogrammet med kompetanse i regionale samarbeidsorgan og på kurs og konferanser, samt ved veiledning og evaluering av tiltak i kommuner. I programmet bidrar sentrene til kunnskapsbasert arbeid og forskning basert på kommunenes behov.

Helsedirektoratet har ifb. programmet et samarbeid med Frivillighet Norge, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Landsforeningen Ungdom og fritid og Sunne kommuner. Formålet er å fremme gode og trygge miljøer for barn og unge i frivillige organisasjoner og på fritidssektoren, samt utvikle kommunal frivillighetspolitikk. Frivillighet Norge arrangerer Møteplass for folkehelse hvert halvår.

Offentlig utvalg om prioritering av folkehelsetiltak

Det foreslås 2 mill. kroner for å klargjøre verdigrunnlaget, hvordan virkninger på folkehelse kan behandles mest mulig enhetlig på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer og å styrke kunnskapsgrunnlaget for vurderinger og beslutninger om folkehelsetiltak. Regjeringen har i 2024 nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede og klargjøre verdigrunnlaget for og den prinsipielle tilnærmingen til utforming og avveininger for det brede folkehelsearbeidet, slik at en får et mer effektivt folkehelsearbeid og en helhetlig tilnærming til tiltak på folkehelseområdet.

Ungdata og ungdata junior

Det foreslås 7,9 mill. kroner til Velferdsforskningsinstituttet NOVA til gjennomføring av undersøkelsene Ungdata og Ungdata jr.

Ungdata er lokale barn- og ungdomsundersøkelser der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden. Undersøkelsene er tilpasset barn på mellomtrinnet 5.–7.-trinn (Ungdata junior-undersøkelsen) og ungdom på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (ungdomsdelen av Ungdata-undersøkelsene).

Resultatene fra Ungdata og Ungdata junior brukes som kunnskapsgrunnlag i forebyggende ungdomsarbeid og annet arbeid rettet mot ungdom, samt i politikkutvikling og styring lokalt og nasjonalt. I tillegg brukes data fra undersøkelsene i undervisning og til forskning. Data fra Ungdata og Ungdata junior er sentralt inn i kommunens oversikt over folkehelseutfordringer, herunder oppvekstprofilene og som grunnlag for målrettete tiltak for å fremme helse og livskvalitet, herunder fremme psykisk helse og i det rusforebyggende arbeid.

I 2023 deltok om lag 36 000 ungdommer og nesten 18 000 barn i Ungdata:

• ungdomstrinnet: om lag 17 500

• videregående opplæring: om lag 18 300

• mellomtrinnet: om lag 17 900

I 2023 ble det gjennomført fylkesundersøkelse i Oslo for både mellomtrinnet (Ungdata junior), ungdomstrinnet og videregående opplæring. I tillegg ble det gjennomført undersøkelser i fire kommuner i Møre og Romsdal og én kommune i Trøndelag. I alt gjennomførte seks kommuner Ungdata i 2023.

Senteret har jobbet videre med utviklingen av Ungdata junior. I 2022 og 2023 var dette hovedsakelig faglig forankret i samarbeid rundt Ungdata pluss-undersøkelsen. NOVA har inngått et samarbeid med KORUS Sør, Vestfold og Telemark fylkeskommune og Universitetet i Sørøst-Norge med å utvikle Ungdata pluss som er en longitudinell undersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført for første gang våren 2023 med barn på mellomtrinnet (5.–7.-trinn), og den skal følge barn fra 10–13-årsalderen og fram mot voksenlivet.

Økt veiledning strålevern og atomsikkerhet

Det forslås 2,1 mill. kroner til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet til økt veiledning av Institutt for energiteknikk og Norsk nukleær dekommisjonering ifb. oppryddingen av de norske atomreaktorene. Veiledningen innebærer blant annet rådgivning mht. søknadsprosesser, lovverk både nasjonalt og internasjonalt, KVU/KS og sikkerhet.

Annet

Det foreslås å videreføre

• 3,2 mill. kroner til helseundersøkelser i regi av Folkehelseinstituttet, herunder Fylkeshelseundersøkelser, Nasjonale folkehelseundersøkelser og Barnevekststudien, jf. omtale under kap. 745.

• 2,1 mill. kroner til Folkehelseinstituttets arbeid med evaluering og tiltaksforskning på kostholdsområdet mv.

• 1,6 mill. kroner til Folkehelseinstituttets arbeid med oppdatering av kunnskapsgrunnlaget om effekter av luftforurensning og støy til bruk i verdsetting (verdsettingsprosjektet).

• 0,5 mill. kroner til Frivillighet Norge for drift av Møteplass for folkehelse. Formålet er å styrke samarbeidet mellom frivillig sektor, stat, kommuner og fylkeskommuner innen folkehelse-området.

• 0,5 mill. kroner til Folkehelseinstituttets arbeid med europeisk partnerskap for vurdering av risiko fra kjemikalier (PARC).

Post 22 Gebyr- og avgiftsfinansierte ordninger

Bevilgningen dekker bevillings- og registreringsordninger på tobakksfeltet finansiert av gebyrer og avgifter, jf. kap. 3714, post 04 og kap. 5572, post 74 og post 75. Videre dekker bevilgningen Helsedirektoratets forvaltning av bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk og statlige bevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly. Ut over prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås følgende endringer:

• Det foreslås å flytte11,2 mill. kroner fra kap. 746, post 01, knyttet til registeringsgebyr for elektroniske sigaretter.

• Det foreslås å flytte 3,7 mill. kroner fra kap. 746, post 01, knyttet til Helsedirektoratets tilsyn med registeringsordningen for elektroniske sigaretter.

• Bevilgningen foreslås redusert med 1,9 mill. kroner knyttet til samordning av prisomregningen på post 22 med prisomregningene på kap. 3714, post 04 og kap. 5572, post 74 og post 75.

Statlige bevillingsordninger for alkohol

Det foreslås 2,9 mill. kroner, mot tilsvarende inntektsbevilgning over kap. 3714, post 02, til Helsedirektoratets forvaltning av bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk og statlige skjenkebevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkoholloven § 5–2 første ledd nr. 1 og 2.

Gjennomføring av EUs tobakksdirektiv

Det foreslås 4,8 mill. kroner, mot tilsvarende inntektsbevilgning over kap. 3714, post 04, til Helsedirektoratets arbeid med gjennomføring av EUs tobakksdirektiv. Systemet er under utarbeidelse og det er derfor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2025. Gjennomføringen av direktivet har i lengre tid vært forsinket grunnet EU/EØS-prosesser, men Helse- og omsorgsdepartementet forventer at direktivet vil tre i kraft i Norge i 2025.

Tobakksanalyser

Det foreslås 4,9 mill. kroner, mot tilsvarende inntektsbevilgning over kap. 3714, post 04, til Folkehelseinstituttets toksikologiske risikovurderinger av nye nikotin- og tobakksprodukter samt andre oppgaver knyttet til gjennomføring av EUs tobakksdirektiv. Systemet er under utarbeidelse og det er derfor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Bevillingsordning for import, eksport og produksjon av tobakksvarer

Det foreslås 0,5 mill. kroner, mot tilsvarende inntektsbevilgning over kap. 3714, post 04, til Helsedirektoratets forvaltning av bevillingsordningen for innførsel, utførsel eller produksjon av tobakksvarer og utstyr for tobakksproduksjon. Bevillingsordningen trådte i kraft i 2021. Per april 2024 var det to bevillinger til produksjon, 28 til innførsel og 7 til utførsel. Helsedirektoratet samarbeider tett med Tolletaten om ordningen.

Registreringsordning for tobakkssalg og tiltak mot ulovlig handel

Det foreslås 18,9 mill. kroner, mot tilsvarende inntektsbevilgning over kap. 5572, post 75, til Helsedirektoratets forvaltning av registreringsordningen for tobakkssalg og kommende system for sporing og sikkerhetsmerking av tobakksvarer. Bevilgningen dekker også Helsedirektoratets kostnader med tilsyn med tobakksgrossister samt register over salgssteder og grossister. Systemet for sporing og sikkerhetsmerking er under utarbeidelse og det er derfor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Registreringsgebyr e-sigaretter

Det foreslås 11,2 mill. kroner, mot tilsvarende inntektsbevilgning over kap. 3714, post 04, til forvaltning av registreringsordningen for e-sigaretter. Systemet er under utarbeidelse og det er derfor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2025. Med forbehold om Stortingets samtykke vil ansvaret for forvaltningen av registreringsordningen fra 2025 flyttes fra Direktoratet for medisinske produkter til Helsedirektoratet. Forslag til nødvendige lovendringer ble fremmet i september 2024.

Tilsynsavgift e-sigaretter

Det foreslås 3,7 mill. kroner, mot tilsvarende inntektsbevilgning over kap. 5572, post 74, til tilsyn med registreringsordningen for e-sigaretter. Systemet er under utarbeidelse og det er derfor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Post 60 Kommunale tiltak

Bevilgningen dekker støtte til lokalt folkehelsearbeid, blant annet gjennom kommunalt utviklingsarbeid og implementering av program for folkehelsearbeid i kommunen. Ut over prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås følgende endringer:

• Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner for å gjennomføre ABC for god psykisk helse, en nasjonal befolkningskampanje for å fremme psykisk helse.

• Det foreslås å flytte 9 mill. kroner fra kap. 760, post 61 knyttet til områdesatsninger i og utenfor Oslo, jf. nærmere omtale under.

• Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner for å styrke andre tiltak.

ABC-kampanje for god psykisk helse

Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til en ny, fylkeskommunal tilskuddsordning ABC-kampanje for god psykisk helse. Dette er en befolkningskampanje for å fremme psykisk helse som en oppfølging av Opptrappingsplanen for psykisk helse og målet om økt kunnskap om psykisk helse i hele befolkningen. Kampanjen er bygd på en pilot gjennomført i Trøndelag. Erfaringene med modellen i Trøndelag er positive og i tråd med evalueringer gjort i andre land, blant annet Australia og Danmark. Hovedelementene i tilskuddsordningen er omtalt nedenfor.

Formålet med kampanjen er å fremme god psykisk helse i befolkningen gjennom folkeopplysning for økt psykisk helsekompetanse og endringer i atferd. Målgruppen er befolkningen. Å organisere kampanjen gjennom partnerskap med samfunnsinstitusjoner- og organisasjoner gir økte muligheter for enkeltpersoner til å gjennomføre ABC og påvirke atferd og holdninger i brede lag av befolkningen. Kampanjen skal rette seg inn mot de arenaer hvor folk er, f.eks. barnehager, skoler, arbeidsplasser og høyskoler og universiteter.

Kriterier for måloppnåelse vil overordnet være økt kunnskap i befolkingen om betydningen av egeninnsats for å ivareta og styrke den psykiske helsen og forebygge psykiske plager. Det skal gjennomføres intervensjoner for bedre psykisk helse i minoritetsbefolkninger.

Midlene vil bli tildelt etter Helsedirektoratets skjønnsmessige vurderinger av søknaden. Kampanjen forankres i fylkeskommunene som avsender og tilskuddsmottaker. Fylkeskommuner må som tilskuddsmottaker bidra med egeninnsats knyttet til ressurser for kampanjen. Helsedirektoratet skal støtte opp om fylkeskommunenes arbeid med kampanjen.

Helse- og omsorgsdepartementet vil fastsette regelverk for ordningen med nærmere bestemmelser om oppfølging og kontroll. Helsedirektoratet skal vurdere utlysning av følgeevaluering og avsluttende evaluering av kampanjen.

I tillegg til tilskuddsordningen foreslås 5 mill. kroner til nasjonale informasjonstiltak som understøtter implementering på fylkesnivå i perioden 2025–2027, samt følgeevaluering av kampanjen, bevilget over kap. 714, post 21. Helsedirektoratet skal støtte opp om fylkeskommunene samt vurdere utlysning av følgeevaluering og avsluttende evaluering.

Se for øvrig omtale under kap. 714, post 79, «Øke den psykiske helsekompetansen i befolkningen», der piloten for kampanjen er omtalt.

Områdesatsinger

Det foreslås å videreføre 5 mill. kroner til Oslo kommune som bidrag på folkehelsefeltet i pågående områdesatsinger. Formålet med midlene er å styrke nærmiljøkvaliteter og arbeid for mer sosialt bærekraftige bo- og nærmiljøer i utsatte områder med store levekårsutfordringer. Områdesatsingene i Oslo omfatter tre delprogram i seks bydeler som pågår over en tiårsperiode ut 2026 i et samarbeid mellom staten og Oslo kommune.

Det foreslås videre å flytte 9 mill. kroner fra kap. 760, post 61 for å samle statlige områdesatsinger på kap. 714, post 60. Av denne bevilgningen vil 4,8 mill. kroner gå til pågående områdesatsinger i Oslo og 4,2 mill. kroner til områdesatsinger utenfor Oslo.

Områdesatsinger omtales i sin helhet i Prop. 1 S (2023–2024) Kommunal- og distriktsdepartementet, jf. programkategori 13.90, kap. 590 Planlegging og byutvikling.

Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Det foreslås 5,7 mill. kroner til tilskuddsordningen Program for teknologiutvikling i vannbransjen betinget av minst tilsvarende bidrag fra kommunene og fra leverandørindustrien. Målet med Program for teknologiutvikling i vannbransjen er å oppnå helsemessig tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte.

Kommuner, kommunale foretak og interkommunale selskaper kan søke om tilskudd. Private vannverk vil kunne omfattes dersom kommunen har basert sin vannforsyning på et eller flere private vannverk, og kommunen på bakgrunn av sitt ansvar etter helselovgivningen finner det relevant å fremme en slik søknad. Folkehelseinstituttet forvalter tilskuddsordningen. Program for teknologiutvikling i vannbransjen vil bli evaluert i løpet av 2025 herunder om programmet bør videreføres, justeres eller utvides og om eventuelt også avløpsområdet bør omfattes av ordningen.

Program for folkehelsearbeid i kommunene (folkehelseprogrammet)

Det foreslås 85,1 mill. kroner til tilskuddsordningen Tiltaksutvikling innen program for folkehelsearbeid i kommunene hvorav 0,8 mill. kroner til Nettverk for helsefremmende samfunn (Fremsam). Forslaget inkluderer også en videreføring på 3,1 mill. kroner knyttet til samfunnsoppdraget for barn og unge. Folkehelseprogrammet ble opprettet i 2017 i samarbeid med KS. Programmet består av en tilskuddsordning og et system for kunnskapsstøtte og evaluering, jf. omtale under post 21. Målet med tilskuddsordningen er å styrke kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Folkehelseprogrammet skal fremme lokalt rusforebyggende arbeid og bidra til å innlemme psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Barn og unge er en prioritert målgruppe.

Fylkeskommunene bistår kommunene med kunnskap og kompetanse i tiltaksgjennomføringen, og legger til rette for samarbeid mellom kommuner og forsknings- og kompetansemiljøer om utvikling og evaluering av helsefremmende tiltak. Når det gjelder det målrettede samfunnsoppdraget for barn og unge vises det til omtale under kap. 714 post 21. Midlene til det målrettede samfunnsoppdraget vil brukes til at Fylkeskommunene med støtte fra nasjonalt nivå kartlegger eksisterende tiltak og initiativ, identifiserer behov for innsats og samarbeid for å nå mål i samfunnsoppdraget.

Folkehelseprogrammet utløper i utgangen av 2026. Da skal satsingen videreføres, men midlene legges i rammen til fylkeskommunene. Det vises til omtale av Fylkeskommunen i høringsnotatet til revidert folkehelselov. Fylkeskommunens har hatt en viktig rolle som moderator mellom kommuner og fagmiljøer for å styrke forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet i kommunene. Det vil være opp til fylkeskommunene å organisere dette arbeidet på egnet måte, og bygge videre på positive erfaringer, f.eks. gjennom regionale samarbeidsorgan, som har lagt til rette for involvering og samarbeid mellom mange aktører.

Post 70 Rusmiddeltiltak mv.

Bevilgningen dekker tilskudd til rusmiddelforebyggende innsats.

Ut over prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås følgende endringer:

• Det foreslås å flytte 10 mill. kroner til kap. 714, post 21, knyttet til Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid.

Tilskuddsordningen for frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats

Det foreslås 51,2 mill. kroner til tilskuddsordningen for frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats. Tilskuddsordningen skal gjennom støtte til forebyggende tiltak og rusmiddelpolitisk påvirkningsarbeid, bygge opp under frivillig sektors rusmiddel- og spillavhengighetsforebyggende innsats. Det gis støtte til tiltak som retter seg mot befolkningen generelt og mot barn, unge og utsatte grupper, jf. forskrift om tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats.

Helsedirektoratet rapporterer at tilskuddsmottakerne i stor grad kan vise til relevante og dekkende resultater opp mot tilskuddsordningens formål i sin rapportering. Flere av mottakerne har fått tilskudd til tiltak som har gått over flere år og kan vise til stabile resultater og god kontinuitet. Helsedirektoratet vurderer måloppnåelsen som middels.

Tilskuddsordningen for drift av frivillige, rusmiddelpolitiske organisasjoner

Det foreslås 25,9 mill. kroner til tilskuddsordningen for drift av frivillige rusmiddelpolitiske organisasjoner. Målet med tilskuddsordningen er å stimulere til frivillig, ruspolitisk engasjement og aktivitet både på nasjonalt og lokalt nivå, og å redusere bruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler.

Helsedirektoratet forvalter ordningen. Direktoratets rapportering viser at tilskuddsmottakerne i all hovedsak driver etter tilskuddsordningens formål og tilskuddet kommer målgruppen til gode. Organisasjonene har i stor grad gjennomført kjerneoppgavene i 2023, spesielt oppgaver knyttet til administrasjon, oppfølging av lokallag og medlemmer. Flere organisasjoner viser til at de fortsatt opplever ettervirkninger av pandemien, spesielt med tanke på rekruttering av medlemmer og lokal aktivitet. Helsedirektoratet vurderer måloppnåelsen som middels.

Tilskuddsordning for drift av nasjonale foreninger og stiftelser med forebyggende innsats på rusmiddel-, doping- og spillområdet

Det foreslås 72,3 mill. kroner til tilskuddsordningen for drift av nasjonale foreninger og stiftelser med forebyggende innsats på rusmiddel-, doping- og spillområdet. Formålet med tilskuddsordningen er å forebygge bruk av rusmidler og dopingmidler, forebygge spillavhengighet samt å forebygge og redusere skader og negative følger i samfunnet forårsaket av rusmidler, dopingmidler og problemspilling.

Helsedirektoratet mottok 15 søknader i 2025, hvorav 6 ble innvilget. Mottakerne var Actis, Akan, Av-og-til, Preventio, Rusfeltets hovedorganisasjon og Stiftelsen Antidoping Norge. Mottakerne skal rapportere både kvalitativt og kvantiativt på oppnådde mål og effekter. Det å rapportere på kvantitative måltall og resultater har vært noe utfordrende for de fleste mottakerne, ettersom det er nødvendig å ha systemer for innhenting av riktig informasjon på plass for å kunne gjøre dette. Helsedirektoratet vurderer måloppnåelsen som god.

Tilskuddsordning for faktainformasjon om rus og rusmidler

Det foreslås 8,8 mill. kroner til tilskuddsordningen for faktainformasjon om rus og rusmidler. Formålet med tilskuddsordningen er økt kunnskap om rus og rusmidler i befolkningen. Tilskuddsordningen er kun åpen for frivillige organisasjoner og kommuner med tiltak som har landsdekkende nedslagsfelt. Helsedirektoratet mottok 16 søknader for 2023. En søknad ble innvilget: søknaden fra Oslo Kommune, Velferdsetaten og deres tiltak Rusinfo.

Rusinfo er en anonym og offentlig informasjons- og veiledningstjeneste for hele Norge. I 2023 oppnådde Rusinfo gode resultater. I tillegg til å besvare henvendelser, har Rusinfo knyttet informasjonsvirksomheten til nettside, podkast og sosiale medier. Samlet sett har deres innsats vært i tråd med effektmålet i tilskuddsordningens regelverk. Helsedirektoratet vurderer måloppnåelsen som god.

Tilskudd til det rusmiddel- og spilleforebyggende arbeidet i regi av Korusene

Det foreslås 43,5 mill. kroner som tilskudd til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål (korusene), slik at de kan ivareta sitt arbeid med rusmiddel- og spilleforebyggende arbeid. Se nærmere omtale og rapportering under kap. 765, post 74.

Post 74 Skolefrukt mv.

Bevilgningen dekker tiltak som skal stimulere til gode kost- og måltidsvaner generelt og økt inntak av frukt og grønnsaker spesielt hos barn og unge, herunder abonnementsordningen Skolefrukt. Ut over prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås følgende endringer:

• Bevilgningen foreslås redusert med 2,9 mill. kroner for å styrke andre tiltak.

Tiltakene som dekkes over posten er rettet mot skoleeier, foreldre og elever. Opplysningskontoret for frukt og grønt drifter abonnementsordningen for Helsedirektoratet som har kommunikasjons- og ernæringsfaglig ansvar. Det gis et statlig tilskudd, for tiden 2 kroner per frukt/grønt, med en egenandel på 4,20 kroner per frukt/grønt. Egenandelen kan være betalt via foreldre, kommunen, skolen, FAU eller andre. Det er åpnet for at SFO kan benytte ordningen der skoler ikke deltar, eller har lav deltakelse. Prosjektet Skolefrukt samkjører kommunikasjonstiltak med Helsedirektoratet. Kartlegginger viser at både Skolefruktansvarlige og elever/foresatte opplever ordningen som positiv. Våren 2024 abonnerte om lag 40 500 elever på skolefrukt gjennom ordningen. Dette tilsvarer om lag 6 pst. av elevene i grunnskolen. Av disse er det omtrent 23 000 som får gratis skolefrukt betalt av skolen eller kommunen.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til generelt folkehelsearbeid. Ut over prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås følgende endringer:

Bevilgningen foreslås økt med 12,5 mill. kroner for å sikre gjennomføringen av den åttende datainnsamlingen i Tromsøundersøkelsen.

• Bevilgningen foreslås økt med 0,6 mill. kroner til å styrke driftstilskuddet til Ammehjelpen.

• Det foreslås å flytte 5,8 mill. kroner fra kap. 765, post 71 knyttet til Mental Helses koordinering av den norske kampanjen knyttet til FN-dagen Verdensdagen for psykisk helse. Se nærmere omtale under.

• Det foreslås å flytte 1 mill. kroner til kap. 745, post 01 Folkehelseinstituttet for å sikre tilstrekkelig med ressurser til det vitenskapelige arbeidet med Shot-undersøkelsen.

• Bevilgningen foreslås redusert med 6 mill. kroner for å styrke andre tiltak.

Ammehjelpen

Det foreslås 2,8 mill. kroner i driftstilskudd til tilskuddsordningen Ammehjelpen. Ammehjelpen skal fremme amming og hjelpe mødre som trenger mer kunnskap om, og hjelp til amming. Ammehjelpen avlaster primærhelsetjenesten, og tilskuddet vil kunne bidra til at mødre får den hjelpen og støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker, til beste for barnas og mødrenes helse og samfunnet for øvrig. Tilbudet er gratis for brukerne.

Verdensdagen for psykisk helse

Verdensdagen for psykisk helse er en internasjonal FN-dag som markeres 10. oktober hvert år. Målet for bevilgningen er å øke befolkningens kunnskap, åpenhet og engasjement rundt psykisk helse ved å mobilisere til tiltak som kan styrke psykisk helse, redusere stigma og øke forståelsen av hva som bidrar til å styrke eller svekke den psykiske helsen. Bevilgningen går til Mental Helses koordinering av den norske kampanjen. Arrangementer blir gjennomført over hele landet, av kommuner, skoler, organisasjoner, arbeidsplasser og enkeltpersoner i Norge over en periode på om lag en måned. Det har vært en markant økning av store koordinerte markeringer de siste årene, og flere bruker Verdensdagen som en anledning til å sette i gang initiativ som varer over tid. Måloppnåelsen til ordningen vurderes som høy. Ordningen ble evaluert av Deloitte på oppdrag fra Helsedirektoratet i 2023. Evaluator påpeker at det er behov for i større grad å se dette tilskuddet i sammenheng med andre folkehelsetiltak. Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 714 for å i større grad få dette til fremover. I saldert budsjett for 2024 ble det bevilget 5,6 mill. kroner til Verdensdagen. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 5,8 mill. kroner i 2024.

Shot-undersøkelsen

Det foreslås 3 mill. kroner som et enkeltstående tilskudd til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) som mottaker for å administrere og gjennomføre Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot). Samskipnaden har tidligere søkt om midler til undersøkelsen under tilskuddsordningen Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk. Undersøkelsen kartlegger studentenes helse og trivsel i bred forstand og gir et viktig grunnlag for langsiktig utvikling og arbeid med å bedre studentenes helse. Se også omtale under kap. 745, post 01 Folkehelseinstituttet.

AktiVM

Det foreslås 1 mill. kroner til Ski-VM i Trondheim 2025 til prosjektet AktiVM (2023–2025). Overordnede mål for prosjektet er å bygge fellesskap, fremme fysisk aktivitet, helse og livskvalitet og revitalisere frivillig engasjement og innsats med Ski-VM 2025 som drivkraft i en folkehelsesatsing utviklet med ABC for god psykisk helse som teoretisk grunnlag. Alle skal kunne delta og være en del av fellesskapet ut fra egne forutsetninger. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid med Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune, Trøndelag idrettskrets og bedriftsidrettskrets. Prosjektet avsluttes i 2025.

Fiskesprell

Det foreslås 1,2 mill. kroner i driftsstøtte til Norges sjømatråd til det nasjonale kostholds-programmet Fiskesprell. Programmet er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Sjømatnæringen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2024–2025) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Skadeforebygging

Det forslås 2,2 mill. kroner til samarbeid med frivillige og privat sektor i arbeidet med skadeforebygging. Tilskuddet er del av eksisterende samarbeidsavtale med Finans Norge om Skadeforebyggende forum. Dette er en oppfølging av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, der det fremgår at regjeringen vil samarbeide med Finans Norge om Skadeforebyggende forum.

Samarbeidet skal blant annet bidra til å spre Trygge lokalsamfunn, en modell som hjelper kommunene å arbeide systematisk, langsiktig og tverrsektorielt med ulykkesforebygging og formidle informasjon om forebygging og skadedata til kommuner, organisasjoner og aktuelle målgrupper. Skadeforebyggende forum har en viktig rolle i å fremme samarbeid innen skadeforebygging mellom ulike sektorer, forvaltningsnivåer, frivillig sektor og næringsliv. Blant annet har de etablert fagråd innen drukning, barnesikkerhet og eldresikkerhet. Sentrale innsatsområder og oppgaver vil bli nedfelt i Samarbeidsavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Finans Norge om videreføring av Skadeforebyggende forum i perioden 2024–2027 og i Skadeforebyggende forums vedtekter.

Psykisk helse i skolen

Det foreslås 13,4 mill. kroner til tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen. Helsedirektoratet forvalter tilskuddet som fordeles til ulike skoleprogrammet som understøtter undervisning om psykisk helse og mobbing.

Formålet med ordningen er å:

• styrke læring, helse og trivsel til de elever i skolen som har psykiske vansker eller lidelser

• videreføre og styrke skolens systematiske arbeid for å skape et læringsmiljø som fremmer elevenes psykiske helse

• bidra til at elever er bedre i stand til å ivareta egen psykiske helse og ha kunnskap om hva de kan gjøre dersom de selv eller venner/nære opplever psykiske vansker

• heve kunnskap og kompetanse om psykisk helse blant lærere og andre aktører i skolen

• styrke samarbeid mellom viktige instanser for elevenes læringsmiljø og psykiske helse

• gi psykologistudenter erfaring med forebyggende arbeid

Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk

Det foreslås 19,6 mill. kroner til tilskuddsordningen Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk. Tilskuddsordningen har som formål å fremme god psykisk helse og livskvalitet blant studenter, og forebygge problemer knyttet til bruk av rusmidler. Tilskuddsordningen skal fremme samarbeid og kunnskapsdeling om forebyggende rusarbeid og psykisk helsearbeid rettet mot studenter. Ordningen skal benyttes til å følge opp funnene i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot), og understøtte Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033).

Tilskuddet har gått til ulike lavterskeltjenester innen psykisk helse, kurs, veiledning og mentorordninger/aktiviteter. Tilskuddet har også finansiert Shot-undersøkelsen.

Deloitte evaluerte ordningen for Helsedirektoratet i 2023. Evalueringen viste et forbedringspotensial knyttet til spissing av ordningen og måloppnåelse. Det er gjort justeringer i regelverket for tilskuddsordningen for 2025, slik at det bedre treffer formålet med ordningen.

På bakgrunn av evalueringen av tilskuddsordningen, vil regjeringen vurdere videre oppfølging og ev. større endringer i innretningen inn mot 2026. For 2025 vil det ikke bli gitt tilsagn om flerårig tilskudd.

Øke den psykiske helsekompetansen i befolkningen

I 2024 ble det bevilget 2,1 mill. kroner til Trøndelag fylkeskommune for å gjennomføre piloten «ABC for god psykisk helse – en folkehelsekampanje». Formålet med kampanjen er å øke befolkningens kunnskap om hvordan den kan ivareta og styrke den psykiske helsen og forebygge psykiske plager. Kampanjen ble startet opp i 2022 og piloten sluttføres i inneværende år. Trøndelag fylkeskommune utarbeider en evalueringsrapport av piloten. Evalueringen vil legge grunnlaget for en nasjonal folkehelsekampanje. Så langt er erfaringene med modellen i Trøndelag positive og i tråd med evalueringer gjort i andre land, som Australia og Danmark. Rapporter fra Danmark viser at 78,4 pst. av befolkningen rapporterer at kampanjen hadde gitt dem ny kunnskap om hva de kan gjøre for å bedre psykisk helse, og evalueringer fra Australia viser også at ABC har potensial til å møte behovet for og kan tilpasses intervensjoner for bedre psykisk helse i minoritetssamfunn. Se omtale av ABC kampanje for god psykisk helse under kap. 714, post 60 og kap. 714, post 21.

Norges astma- og allergiforbund

Det forslås 4,2 mill. kroner til Norges astma- og allergiforbund (NAAF) til drift, herunder pollenvarslingen for Norge. Tilskuddet skal sikre at mennesker med astma og allergier skal kunne leve best mulig, og at det kan arbeides for å redusere forekomsten av astma og allergi i befolkningen. Målgruppen er hele befolkningen.

Driftsstøtte Hunt

Det foreslås 7,5 mill. kroner til Norges tekniske- og naturvitenskapelige universitet knyttet til drift av Hunt-databasen. Den befolkningsbaserte helseundersøkelsen Hunt omfatter helseopplysninger og biologisk materiale fra innbyggerne i Trøndelag. Undersøkelsen er viktig for å få kunnskap om både fysisk og psykisk helse, og den gir grunnlag for forskning, politikkutvikling og bidrag til praktisk folkehelsearbeid. Data fra Hunt inngår i nasjonale oversikter over utviklingen i befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne. Hunt-databasen inneholder data og tidsserier som strekker seg over flere tiår. Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen.

Tromsøundersøkelsen

Det foreslås 20 mill. kroner til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet til drift av databasen for Tromsøundersøkelsen samt medfinansiering av datainnsamlingen i den åttende Tromsøundersøkelsen. Befolkningsbaserte helseundersøkelser som gjennom spørreskjema og fysiske målinger samler inn data, gir kunnskap om befolkningens helse, påvirkningsfaktorer for helse og utviklingen over tid. Sammen med andre helseregistre og biobanker og andre helse- og befolkningsdata, er befolkningsbaserte helseundersøkelser nødvendig for forskning, kvalitetsforbedring av helsetjenester, styring av helsesektoren og utvikling av folkehelsepolitikken. Den åttende datainnsamlingen (Tromsø8) vil ha fokus på eldres helse og sosial ulikhet i helse. Data skal samles inn gjennom spørreskjema, målinger, kliniske undersøkelser og analyse av biologisk materiale. Alle innbyggere i Tromsø kommune som er 40 år eller eldre, inviteres til å delta. Et fremmøte på 65 prosent vil gi data fra 24 000 deltakere. Datainnsamlingen Tromsø8 skal etter planen starte 1. mars 2025 og tar sikte på å fortsette også ut 2026.

Tromsøundersøkelsen gir kunnskap om både fysisk og psykisk helse. Den gir grunnlag for forskning og politikkutvikling og bidrar til praktisk folkehelsearbeid. Databasen inneholder data og tidsserier som stekker seg over flere tiår. I likhet med Hunt, inngår data fra Tromsøundersøkelsen i nasjonale oversikter over utviklingen i befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne. Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen.

Kap. 3714 Folkehelse

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen er knyttet til gebyrordninger som skal dekke enkelte myndighetsoppgaver på tobakksfeltet og tobakksanalyser i Folkehelseinstituttet, jf. kap. 714, post 22. Ut over gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I, foreslås følgende endring:

• Det foreslås å flytte 11,2 mill. kroner fra kap. 3746, post 01, knyttet til registeringsgebyr for elektroniske sigaretter.

Det foreslås til sammen 21,4 mill. kroner i gebyrinntekter knyttet til bevillings- og registreringsordninger på tobakksfeltet, jf. omtale under kap. 714, post 22.

Videre foreslås 2,9 mill. kroner i gebyrinntekter knyttet til bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk og statlige skjenkebevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkoholloven, jf. også kap. 714, post 22.

Kap. 717 Legemiddeltiltak

Bevilgningen dekker ulike tiltak som skal sørge for riktig legemiddelbruk, herunder finansiering av Norsk legemiddelhåndbok. Videre dekker bevilgningen tilskudd til Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, apotektilskudd, fraktrefusjon av legemidler og tilskudd til hhv. regionale legemiddelinformasjonssentre og veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Ut over pris- og lønnsjustering, og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2024.

Bevilgningen knyttes til tiltak for å sikre riktigere legemiddelbruk. Bevilgningen nyttes også til finansiering av Norsk legemiddelhåndbok.

Norsk legemiddelhåndbok (NLH) er en terapirettet nettside om legemidler som behandlingsalternativ. Den er spesielt beregnet på allmennpraktiserende leger og institusjonsleger på områder hvor vedkommende ikke er spesialist. NLH har også redaksjonsansvaret for oppslagsverket Koble (Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler), som gir både helsetjenesten og allmennheten tilgang til uavhengig og kvalitetssikret informasjon om bruk av legemidler til barn.

Rollen som tilskuddsforvalter ivaretas hovedsakelig gjennom årlige tildelingsbrev og tilhørende rapportering, samt gjennom deltagelse i NLHs styre, og foreslås flyttet fra Direktoratet for medisinske produkter til Helsedirektoratet fra 1. januar 2025.

Post 70 Tilskudd

Ut over pris- og lønnsjustering, og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2024. Bevilgningen dekker følgende tilskudd til ulike legemiddeltiltak:

Kompetansenettverk for legemidler til barn

Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn arbeider for at legemiddelbehandling til barn skal være hensiktsmessig og trygg. Kompetansenettverket har administrasjon og ledelse lokalisert ved Barne- og ungdomsklinikken ved Haukeland Universitetssykehus, Helse Bergen.

Fra 2023 driftes også nasjonalt kompetansenettverk for psykofarmaka til barn og unge innenfor rammene av kompetansenettverket. Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn skal jobbe for at barn og unge som behandles med psykofarmaka skal få en trygg og likeverdig behandling uavhengig av geografisk tilknytning.

Det foreslås å fortsatt gi tilskudd til Haukeland Universitetssykehus til drift av kompetansenettverket, inkludert sekretariatet for NorPedMed – et klinisk forskningsnettverk for legemiddelstudier på barn, og nasjonalt kompetansenettverk for psykofarmaka til barn og unge.

Apotek

Ved utgangen av 2023 var det 1 049 apotek i Norge. Det var en økning på fire apotek sammenliknet med 2022.

Statens tilskudd er øremerket apotek i distriktene med liten omsetning og apotek som har særlige samfunnsoppgaver (vaktapotek). Videre gis det støtte til samfunnsfunksjoner ved Agilera Pharma AS (tidl. Institutt for energiteknikk) i forbindelse med omsetning av radioaktive legemidler. I 2023 er det gitt støtte til ett vaktapotek og fire distriktsapotek.

Fraktrefusjon av legemidler

Fraktrefusjonsordningen dekker utgifter til frakt av noen spesifiserte legemiddelgrupper til bruk ved behandling av alvorlig sykdom som krever langvarig behandling. Dette er legemidler til behandling av allmennfarlige og smittsomme sykdommer, immunsvikt, cystisk fibrose, spesialproduserte legemidler med kort holdbarhet og faktorkonsentrat til personer med alvorlig blødersykdom.

Regionale legemiddelinformasjonssentra, RELIS

RELIS-sentrene driftes av de fire regionale helseforetakene. RELIS skal gjennom generell og individuell veiledning i legemiddelspørsmål bidra til riktigere bruk av legemidler. RELIS skal også understøtte DMPs arbeid med sikkerhetsoppfølging av legemidler gjennom saksbehandling av bivirkningsmeldinger fra helsepersonell og samarbeid med relevante fagmiljøer i regionene, herunder lokale og regionale legemiddelkomiteer, sykehusavdelinger, kvalitetsavdelinger og sykehusapotek/kliniske farmasøyter.

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter, VETLIS

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter, VETLIS, er finansiert gjennom en tilskuddsordning forvaltet av Direktoratet for medisinske produkter og er lokalisert ved NMBU Veterinærhøgskolen i Ås. VETLIS har en landsdekkende funksjon og formidler produsentnøytral informasjon om bruk av legemidler til dyr. Riktig legemiddelbruk er viktig for å ivareta dyrehelsen, mattryggheten og for å forebygge antibiotikaresistens. VETLIS utarbeider og evaluerer også statistikk over forbruket av antibakterielle midler i veterinærmedisinen.

Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

Post 70 Legemiddeldetaljistavgift

Avgiften legges på all legemiddelomsetning ut fra grossist, jf. legemiddelloven § 18. Avgiften dekker bl.a. utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under kap. 717, post 70, samt delfinansiering av driften ved Direktoratet for medisinske produkter, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001). På grunn av prisvekst i markedet har inntektene økt mer enn det tjenesten koster, og det foreslås derfor å redusere avgiftssatsen fra 0,3 pst. til 0,25 pst. i 2025.

Post 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek

Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder for legemidler utenom apotek (LUA-ordningen), jf. legemiddelloven § 16. Inntektene skal dekke Direktoratet for medisinske produkters kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader til tilsyn. På grunn av prisvekst i markedet og økning i antall legemidler omfattet av LUA-ordningen har inntektene økt mer enn det tjenesten koster, og det foreslås derfor å redusere avgiftssatsen fra 0,5 pst. til 0,4 pst. i 2025.

Post 73 Legemiddelleverandøravgift

Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning, jf. legemiddelloven § 10 og legemiddelforskriften § 15-3 fjerde ledd. Avgiften skal finansiere myndighetenes utgifter til kvalitetskontroll, overvåking av bivirkninger, informasjon om legemidler, regulatorisk og vitenskapelig veiledning, metodevurderinger, tilsyn med legemiddelreklame og fastsettelse av pris på legemidler. Avgiften skal også dekke myndighetenes utgifter ved deltakelse i vitenskapelige komiteer og faste grupper i EU/EØS-samarbeidet, kvalitetssikring og utstedelse av dokumenter knyttet til markedsføringstillatelser og markedsføring i Norge som ikke dekkes av gebyr eller oppdragsinntekt. På grunn av prisvekst i markedet har inntektene økt mer enn det tjenesten koster, og det foreslås derfor å redusere avgiftssatsen fra 1,0 pst. til 0,85 pst. i 2025.

Post 74 Tilsynsavgift

Det foreslås 3,7 mill. kroner i inntektskrav som skal belastes aktører som har registrert e-sigaretter for innførsel og salg i Norge. Inntektene skal dekke tilsynsmyndighetens kostnader, jf. omtale under kap. 714, post 22. Systemet er under utarbeidelse, og det er derfor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Post 75 Sektoravgift tobakk

Det foreslås 18,9 mill. kroner i inntektskrav som skal belastes bevillingshavere for import, eksport og produksjon av tobakksvarer. Inntekten skal dekke Helsedirektoratets kostnader til drift av registreringsordningen for tobakkssalg, bevillingsordningen for import, eksport og produksjon av tobakksvarer samt nytt system for sporing og sikkerhetsmerking av tobakksvarer. Deler av systemene er fortsatt under utarbeidelse og det er derfor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Vinmonopolet er organisert som et særlovselskap etter lov 19. juni 1931 om Aksjeselskapet Vinmonopolet, og har enerett til detaljsalg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent.

Vinmonopolet skal innrette sin virksomhet i tråd med alkoholpolitiske målsettinger og i samsvar med vinmonopolloven og alkoholloven. For å sikre fortsatt oppslutning og legitimitet i befolkningen er det viktig at Vinmonopolet utvikler seg i takt med samfunnets forventninger og behov.

Gjennom sin enerett er Vinmonopolet et viktig tilgjengelighetsbegrensende alkoholpolitisk virkemiddel, og selskapet har et betydelig samfunnsansvar. Innenfor de alkoholpolitiske rammevilkårene skjer omsetningen i kontrollerte former og uten privatøkonomiske interesser. Det er omfattende dokumentasjon gjennom nasjonal og internasjonal forskning for at statlige detaljsalgsmonopoler er meget effektive når det gjelder å forebygge alkoholrelaterte skader og problemer. Vinmonopolet skal sikre ansvarlig salg av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent alkohol slik at skadevirkningene av alkohol for den enkelte og for samfunnet begrenses. Vinmonopolet er underlagt alkoholreklameforbudet, har ingen salgskampanjer og oppfordrer ikke til mersalg i noen kanaler.

Ansvarlig salg av alkohol er Vinmonopolets viktigste oppgave, og de er derfor særlig oppmerksomme på kontroll av aldersbestemmelsene. Vinmonopolet ber alle kunder under 25 år om å vise legitimasjon. I 2023 ble alder kontrollert i mer enn 4,3 mill. kundemøter, noe som tilsvarer at alder ble kontrollert i 11 pst. av de over 39 mill. kundemøtene. Butikkene blir målt på gjennomføring av alderskontroll ved bruk av «mystery shoppere», hvor personer mellom 18 og 25 år rapporterer om de har blitt bedt om legitimasjon. Selskapet har satt som mål at innen 2030 skal det gjennomføres alderskontroll av alle kunder under 25 år. Resultatet for 2023 var 96 pst., en liten nedgang fra 2022. Over 16 000 personer ble i 2023 avvist på grunn av alder. At det de siste årene har vært en økning i antall kunder som blir avvist på grunn av alder, kan skyldes at flere kunder mangler legitimasjon med bilde. Våren 2024 ble det mulig å legitimere seg digitalt ved bruk av BankID-appen, og det forventes at avvisninger pga. alder vil reduseres som følge av dette.

I 2023 ble totalt 2 022 personer avvist på grunn av langing, en liten nedgang fra 2022. Når det gjelder avvisning på grunn av beruselse ble det i 2023 avvist tilnærmet like mange som i 2022, totalt 4 213 personer. Selskapet har de siste årene forbedret de interne rutinene og satt i gang opplæringsprogrammer for å gjøre de butikkansatte tryggere i slike situasjoner.

Vinmonopolet solgte 95,6 mill. liter i 2023 (inkludert alkoholfrie alternativer). Salget i 2023 er tidenes fjerde største etter pandemiårene 2020–2022. Målt mot 2019 (siste normalår) er veksten på 16 pst. Folkevekst, redusert innreisekvote med virkning fra 1. januar 2021 og færre forretningsreisende med fly, bidrar til å forklare veksten fra 2019.

Det ble solgt 77,5 mill. liter svakvin i 2023 mot 78,8 mill. liter i 2022. Salget av brennevin og brennevinsbaserte drikker ble redusert til 12,9 mill. liter i 2023 fra 13,6 mill. liter i 2022. Salget av sterkvin ble redusert fra 523 000 liter i 2022 til 510 000 liter i 2023. Det har vært lite endring i salget av øl, og dette utgjør i 2023 om lag 3,5 mill. liter. Salget av alkoholfrie drikker økte fra 937 000 liter i 2022 til 1,1 mill. liter i 2023.

Vinmonopolets salgsinntekter i 2023 var 18 706 mill. kroner eks. mva., hvorav 8 753 mill. kroner utgjør alkoholavgift. Salgsinntektene gikk opp med 267 mill. kroner fra 2022. Salgsinntektene i 2020 og 2021 var i stor grad preget av pandemien, med lite grensehandel og taxfreesalg, samt mindre restaurant- og hotellbesøk. I 2022 og i 2023 har omsetningen normalisert seg, men ligger fortsatt høyere enn sist normalår som var 2019. Driftsresultatet for 2023 ble 308 mill. kroner, noe som er 20 mill. kroner høyere enn i 2022. Resultatforbedringen skyldes økte salgsinntekter og finansinntekter.

Resultat før skatt ble 392 mill. kroner, som er 66 mill. kroner høyere enn i 2022. Statens overskuddsandel av Vinmonopolets overskudd utgjorde 152 mill. kroner i 2023. Resterende andel av overskuddet på 152 mill. kroner er tilført egenkapitalen.

Forbrukerne skal sikres mest mulig lik tilgjengelighet til Vinmonopolet i hele landet. I 2023 åpnet Vinmonopolet fire nye butikker, og hadde ved utgangen av 2023 totalt 348 butikker i drift. Om lag 98 pst. av befolkningen bor i en kommune med eget vinmonopol, eller har mindre enn 30 km til nærmeste vinmonopolbutikk. Frakten er kostnadsfri for kunder som bor i kommuner uten vinmonopolbutikk, og som bor langt unna nærmeste utsalg. Vinmonopolets produkter er også tilgjengelig gjennom mulighet for handel via kundesenter og nettbutikk. I 2023 var 2,8 pst. av salgsvolumet fra nett, en økning på 0,2 prosentpoeng fra 2022.

Vinmonopolets butikker er inndelt i seks kategorier. Kategori seks-butikker er de største og fører om lag 4 000 produkter, mens kategori én-butikker er de minste med om lag 200 produkter. Ved utgangen av 2023 hadde Vinmonopolet om lag 35 000 produkter i sitt sortiment.

Datterselskapet Nordpolet AS på Svalbard hadde i 2023 et resultat på 6,3 mill. kroner. Hele årsresultatet ble tilbakeført til lokalsamfunnet på Svalbard gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Vinmonopolet skal ivareta hensynet til bærekraft i tråd med statens mål som eier, og integrere sosiale og miljømessige hensyn i sin virksomhet og i selskapets strategi, herunder retningslinjer for å forhindre og håndtere korrupsjon. Vinmonopolet har satt som mål å være en foregangsbedrift når det gjelder arbeid med bærekraft. Vinmonopolet jobber systematisk for å få flere produkter over på klimasmarte emballasjetyper og øke retur av pantbar emballasje, og i 2023 økte salget av enheter med pant med nesten 10 pst.

Post 85 Statens overskuddsandel

Statens andel av driftsoverskuddet i Vinmonopolet er for 2024 fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2023 før ekstraordinære poster. I 2023 ble overskuddsandelen 152 mill. kroner. Omsetningen for 2023 var høyere enn siste «normalår» som var 2019, men omsetningen har gradvis blitt redusert i takt med økende grensehandel og taxfreesalg. Det forventes at salget vil være svakt fallende ut over i 2024. For 2025 foreslås det at statens andel av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2024 etter skatt. Foreslått beløp er beregnet ut fra Vinmonopolets budsjetterte resultat for 2024. Vinmonopolet har budsjettert med et resultat etter skatt for 2024 på 187 mill. kroner. Statens overskuddsandel av dette er 93,5 mill. kroner. Foreslått overskuddsandel anses forsvarlig med hensyn til selskapets likviditet og behov for egenkapital.

Post 86 Utbytte

Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2023. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2 500 kroner.

Programkategori 10.30 Spesialisthelsetjenesten

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på postgrupper

Vesentlige endringsforslag er omtalt under hvert budsjettkapittel.

Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer, skader og helseplager. I tillegg til pasientbehandling, har regionale helseforetak ansvar for utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Innovasjon og samarbeid med næringslivet, universiteter og høyskoler er viktig for å understøtte tjenesteutvikling. De fire regionale helseforetakene har ansvar for å tilby befolkningen i sin region nødvendige spesialisthelsetjenester (sørge for-ansvaret). De fire regionale helseforetakene skal planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i de helseforetakene de eier. Sørge-for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra andre private kommersielle og ideelle aktører.

De regionale helseforetakene skal samarbeide med kommunene om å tilby tjenester. Det er opprettet 19 helsefellesskap mellom helseforetak og kommuner for å skape en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. Videre er det et mål å skape mer utadvendte sykehus. Det innebærer for eksempel at spesialister fra store sykehus bistår spesialister på mindre sykehus nærmere pasienten, at spesialister fra sykehus samarbeider med kommunal helse- og omsorgstjeneste og at pasienter i større grad møter spesialisthelsetjenesten hjemme, digitalt eller ved ambulante tjenester.

En sentral målsetting med helseforetaksmodellen er å sikre helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten og god ressursutnyttelse for å drifte og videreutvikle gode spesialisthelsetjenester. Det forutsettes at drift og videreutvikling skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken, innenfor lover og forskrifter og de økonomiske rammene som stilles til disposisjon. Det helsepolitiske oppdraget samt tildeling av midler, skjer gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Gjennom foretaksmøter settes styringskrav på økonomi- og organisasjonsområdet. Departementet holder seg orientert om foretakenes virksomhet og om foretakene drives i samsvar med mål og krav gjennom årlig melding, årsregnskap og årsberetning, samt gjennom rapportering med tilhørende oppfølgingsmøter.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 5 468 mill. kroner i økt driftsbevilgning inkludert 1 755 mill. kroner som er videreført fra revidert nasjonalbudsjett 2024. Det er korrigert for effektiviseringskrav på 316 mill. kroner.

• 2 550 mill. kroner i økt bevilgning til pensjonskostnader i helseforetakene.

• 681 mill. kroner i økt bevilgning til byggelånsrenter.

• 350 mill. kroner i økt bevilgning til driftskreditter.

• 305 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til flytting av finansieringsansvar for legemidler ved tuberkulose, intravenøs behandling av infeksjoner og parenteral ernæring, til kap. 732, post 72-75, fra kap. 2751, post 70.

• 168 mill. kroner i økt anslag mva-kompensasjon.

• 80 mill. kroner i økt bevilgning til investeringslån til tre nye prosjekter (Kristiansand, Stavanger og Bergen).

• 66 mill. kroner i økt bevilgning til LIS1-stillinger.

• 25 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til provenynøytral nedjustering av laboratorierefusjon for private laboratorier. Nedjusteringen for offentlige laboratorier skjer innenfor postene på kap. 732.

• 13 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til flytting av finansieringsansvar for kraniofaciale lidelser og leppe-kjeve-ganespalte fra kap. 2711, post 72.

• 3 mill. kroner i økt bevilgning til kvinnehelsetiltak.

• 3 371 mill. kroner i redusert bevilgning til investeringslån til pågående prosjekter.

• 510 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift.

• 212,6 mill. kroner i redusert bevilgning til protonsentre.

• 10 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til hjemmetest livmorhalsprogrammet.

Finansieringsordningenes viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av basisbevilgning (kap. 732, post 72–75) og aktivitetsbasert finansiering (kap. 732, post 76, Innsatsstyrt finansiering, kap. 732, Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, post 77, og Kompensasjon for merverdiavgift, kap. 732, post 80). I tillegg kommer bevilgninger til avtalespesialister (kap. 2711, post 70, og post 71) og private laboratorier og røntgeninstitutt (kap. 2711, post 76). Det gis også tilskudd basert på resultater (kap. 732, post 71) og tilskudd til forskning og nasjonale kompetansetjenester (kap. 732, post 78).

I årlig melding 2023 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppdragsdokument og foretaksmøter. Det vises til rapportering 2023 i del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Årlig melding inngår som en del av grunnlaget for departementets særskilte satsingsområder og budsjettforslag for 2025.

Hovedtrekk i forslaget for 2025

Det foreslås å øke de ordinære, frie driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene med 5,784 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2024. Samtidig legges det på et effektiviseringskrav på 0,316 mrd. kroner. I sum innebærer det en foreslått økning i driftsbevilgningen på 5,468 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2024.

Sammenlignet med anslag for regnskap 2024, er økningen 3,414 mrd. kroner. Anslag på regnskap 2024 inkluderer vedtatte tilleggsbevilgninger ifb. revidert nasjonalbudsjett 2024 og oppdaterte anslag på innsatsstyrt finansiering og laboratorie- og radiologiske inntekter i 2024. Til sammenligning er merkostnader i 2025 som følge av den demografiske utviklingen, gitt en marginalkostnad på 100 pst., anslått til om lag 2,8 mrd. kroner.

Sammenlignet med anslag på regnskap 2024 gir forslaget en realvekst på om lag 3,4 mrd. kroner eller om lag 1,8 pst. Realveksten gir et uttrykk for veksten i driftsbevilgningene i 2025 utover anslått lønns- og prisvekst, dvs. målt i faste priser. Det er lagt til grunn et anslag for lønns- og prisvekst i 2025 på 4,1 pst.

Den varige styrkingen i revidert nasjonalbudsjett 2024 vil, sammen med endringene først omtalt i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (Meld. St. 9 (2023–2024)) og fulgt opp i dette budsjettforslaget, bidra til bedre økonomiske rammebetingelser for tjenesten. For å kunne gjennomføre nødvendige investeringer, må de regionale helseforetakene ha positive økonomiske resultater i tråd med planene. Dette forutsetter god styring og kontroll med den løpende driften og kapitalkostnader samtidig som det tas hensyn til behovene for spesialisthelsetjenester i befolkningen.

Status 2024

Saldert budsjett for 2024 innebar en realvekst i de ordinære, frie driftsbevilgningene fra anslag på regnskap 2023 på om lag 2,2 mrd. kroner, svarende til om lag 1,2 pst. Oppdaterte anslag for aktivitetsbaserte bevilgninger i 2024, medregnet tilleggsbevilgninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024, tilsier en realvekst på om lag 3,9 mrd. kroner, svarende til om lag 2,1 pst. Det er her lagt til grunn et anslag for lønns- og prisvekst i 2024 på 4,5 pst., mot et anslag på 4,3 pst. i Saldert budsjett 2024.

Tall for sykehusenes aktivitet i første tertial 2024 tilsier at sykehusene i all hovedsak er tilbake på et normalt aktivitetsnivå etter pandemien. Sykehusene har imidlertid et høyere kostnadsnivå enn før pandemien. Anslag for hele året indikerer 356 mill. kroner mer i utbetalinger gjennom ISF-ordningen enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2024. Det har også vært høyere aktivitet innenfor offentlige laboratorier og radiologi på 162 mill. kroner. Foreløpig avregning for 2023 tilsier at det ble utbetalt 219 mill. kroner mer enn faktisk aktivitet tilsier.

Ventetidene i spesialisthelsetjenesten har økt med 15 dager fra 2017 til 2023. Helse- og omsorgsministeren har iverksatt Ventetidsløftet, hvor regjeringen, de regionale helseforetakene, ansattes organisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner er enige om mål og tiltak for å redusere ventetidene. Partene er enige om å få en nedgang i gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2025, slik at vi får en markant reduksjon i ventetidene som legger til rette for å nå de langsiktige målene i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027.

Helse Nord har fortsatt særskilte utfordringer og må videreføre arbeidet med tiltak for å sikre at kostnadene holdes innenfor gitte rammer og som sikrer økonomiske bærekraft framover.

Nærmere om budsjettforslaget for 2025

Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til de regionale helseforetakene med 3,73 mrd. kroner sammenlignet med anslag på regnskap 2024. Samtidig legges det på et effektiviseringskrav på 0,316 mrd. kroner. I sum innebærer det en foreslått økning i driftsbevilgningen på 3,414 mrd. kroner sammenlignet med anslag på regnskap for 2024. I tillegg kommer generell pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 4,1 pst.

Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester og SSBs framskrivinger av befolkningen, indikerer at den demografiske utviklingen, gitt en marginalkostnad på 100 pst., kan tilsi merkostnader på om lag 2,8 mrd. kroner i 2025 som må dekkes innenfor økningen på 3,4 mrd. kroner. Dette tilsier at det også er rom for å kunne redusere ventetidene. De regionale helseforetakene vil få i oppdrag at gjennomsnittlige ventetider i 2025 skal være lavere eller på tilsvarende nivå som for landet i 2019. Av beløpet på 3,414 mrd. kroner skal 36 mill. kroner gå til sikkerhetspsykiatri og 45 mill. kroner til vurderingssamtaler for barn og unge, samt å starte opp vurderingssamtaler innen psykisk helsevern for voksne, jf. pkt. 2.3.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF) og for laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges det til rette for en vekst på om lag 1,8 pst. fra anslått aktivitetsnivå i 2024 ved framlegging av Prop. 1 S (2024–2025). I 2025-budsjettet legges det til grunn en marginalkostnad på 100 pst, begrunnet med gjeninnhenting etter flere år med 80 pst. beregnet marginalkostnad, i tråd med begrunnelsen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan framgår det at slik situasjonen er nå, etter mange år med marginalfinansiering på 80 pst., er det nå riktig å øke til 100 pst. Regjeringen er opptatt av at den faktiske kostnadsveksten knyttet til demografisk utvikling skal dekkes, og vil sørge for oppdaterte beregninger som ivaretar dette.

I tråd med Nasjonal helse- og samhandlingsplan foreslår regjeringen å redusere ISF-andelen fra 40 pst. til 30 pst. innen somatikken. Endringen skal bidra til økt oppmerksomhet om fag, kvalitet og kostnadseffektiv bruk av ressurser. Å redusere ISF-andelen kan bidra til økt strategisk handlingsrom for de regionale helseforetakene, særlig knyttet til sammenhengende pasientforløp og samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan varslet regjeringen innføring av et rekrutterings- og samhandlingstilskudd for å stimulere til forpliktende samarbeid mellom kommuner og helseforetak om tjenesteutvikling og gode pasientforløp, samt understøtte tiltak som fremmer rekruttering og god bruk av personell i helseregionene. Formålet med rekrutterings- og samhandlingstilskuddet er videre å legge til rette for et godt desentralisert helsetilbud, med god kvalitet og riktig arbeidsdeling. Tilskuddsmidlene skal brukes etter enighet mellom helseforetak og aktuell(e) kommune(r). Det ble bevilget 280 mill. kroner til formålet i 2024. I 2025 foreslås det å bevilge til sammen 286 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd.

Innenfor den foreslåtte veksten i ordinære, frie driftsbevilgninger må de regionale helseforetakene dekke enkelte varige kostnadsøkninger. Økning i 60 nye studieplasser i medisin ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU innebærer at flere skal ha veiledet praksis under utdanning i spesialisthelsetjenesten. Dette vil ikke medføre økte kostnader for sykehusene i året 2025, men kostnadene vil øke fra 2026 til 2028 og bli om lag 60–70 mill. kroner per år. Forsøksordningen med orale helsetjenester i tverrfaglig miljø på sykehus er over, og de regionale helseforetakene må finansiere om lag 22 mill. kroner innenfor rammen. Økte kostnader for nasjonale e-helseløsninger utgjør om lag 10 mill. kroner og må dekkes innenfor rammen. Det vises også til omtale av finansiering av utgifter i Tarmscreeningprogrammet under kap. 732, post 70.

Betalingssatsen for kommunene for utskrivningsklare pasienter prisjusteres til 5 981 kroner i 2025.

Det økonomiske opplegget for de regionale helseforetakene for 2025

Det foreslås en reell vekst i de regionale helseforetakenes ordinære, frie driftsbevilgninger i 2025 på om lag 3,4 mrd. kroner sammenliknet med anslag på regnskap for 2024, svarende til en realvekst på om lag 1,8 pst. Realveksten gir et uttrykk for veksten i de ordinære frie driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene justert for lønns- og prisvekst, dvs. målt i faste priser, og korrigert for ulike forhold, jf. boks 4.5. Til sammenlikning er økningen i demografisk behov for spesialisthelsetjenesten anslått til om lag 1,5 pst. fra 2024 til 2025. Utover demografisk behov, gir dermed budsjettopplegget for 2025 rom for reduksjon i ventetider.

Driftsbevilgninger til de regionale helseforetakene i 2024

Oppdaterte anslag for 2024 tilsier en realvekst i ordinære, frie driftsbevilgninger på om lag 3,9 mrd. kroner sammenliknet med anslag på regnskap 2023, svarende til om lag 2,1 pst.

Økte varige bevilgninger på 1,7 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024), har bidratt til å øke realveksten for 2024. Oppdaterte prognoser for refusjoner innen innsatsstyrt finansiering og laboratorie- og radiologiske undersøkelser trekker isolert sett anslaget opp med om lag 300 mill. kroner. Siste oppdaterte anslag for lønns- og prisvekst (deflator) er 4,5 pst. fra 2023 til 2024, og trekker ned realveksten. Deflatoren var anslått til 4,3 pst. ved framleggelsen av budsjettforslaget for 2024.

Driftsbevilgninger til de regionale helseforetakene i 2025

Det foreslås en reell vekst i de regionale helseforetakenes ordinære, frie driftsbevilgninger i 2025 på om lag 3,4 mrd. kroner, sammenliknet med anslag på regnskap 2024. Dette tilsvarer en realvekst på om lag 1,8 pst. Til sammenlikning er økningen i demografisk behov for 2025 anslått til om lag 1,5 pst., dvs. at bevilgningene legger til rette for reduserte ventetider. Anslag på regnskap 2024 inkluderer varige tilleggsbevilgninger fra revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024), og oppdaterte prognoser for innsatsstyrt finansiering og laboratorie- og radiologiske undersøkelser. Det er lagt til grunn en lønns- og prisvekst (deflator) på 4,1 pst. fra 2024 til 2025.

Når forslag til budsjett for 2025 sammenliknes med Saldert budsjett 2024, anslås realveksten til om lag 5,4 mrd. kroner, tilsvarende om lag 2,8 pst. Etter Saldert budsjett 2024 er det vedtatt 1,7 mrd. kroner i varige økninger ifm. revidert nasjonalbudsjett 2024 og det er kommet oppdaterte prognoser for refusjoner innen innsatsstyrt finansiering og laboratorie- og radiologiske undersøkelser. Dette forklarer om lag 2 mrd. kroner av realveksten fra Saldert budsjett 2024 til forslag for 2025.

Særskilte satsingsområder 2025

Styringskrav og mål i oppdragsdokument og foretaksmøter for 2025 samles i følgende hovedområder:

• Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

• Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

• Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

• Digitalisering

• Organisasjon og økonomi

Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Et viktig mål for regjeringen er å øke levealderen for de med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Hele behandlingskjeden for disse gruppene skal styrkes og somatisk helse, rus og psykisk lidelse skal ses i sammenheng.

De regionale helseforetakene forventes å øke kapasiteten til behandling i psykisk helsevern for barn, unge og voksne, og innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), i tråd med egne framskrivinger.

Nye fremskrivninger gjort av de regionale helseforetakene fram mot 2040 viser at det er behov for å styrke polikliniske tilbud, blant annet for å muliggjøre økt samhandling og tettere integrering med kommunale tilbud. Videre er det behov for å styrke døgnkapasiteten innen psykisk helsevern, og bedre tilbudet til barn og unge og de med alvorlige lidelser.

De regionale helseforetakenes arbeid med fagutvikling og omstillingstiltak skal videreføres for å spare både pasienter og behandlere for unødig tidsbruk og for å få til gode pasientforløp. Dette kan f.eks. være gjennom mer intensive behandlingsopplegg og ved økt bruk av digitale helsetjenester. Rapporten «Forenkle og forbedre», om tematisk organisering i psykisk helsevern»beskriver prinsipper/føringer både for inntaksprosessen og for å jobbe mer teambasert/i nettverk. Rapporten skal følges opp i 2025.

Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) peker på store rekrutteringsutfordringer og utskiftning av personell, særlig av spesialister i psykisk helsevern. Det vises til mål i opptrappingsplanen om at helsepersonell skal ha mer tid til pasienter, brukere og fagutvikling. Videre har Stortinget bedt regjeringen komme tilbake med en plan for oppfølging av nyutdannede og etablerte spesialister i psykisk helsevern, med mål om at flere opplever en god arbeidshverdag og at færre slutter.

De regionale helseforetakene skal følge opp overordnet plan for sikkerhetspsykiatri og øvrige tiltak for dømte til behandling, herunder å etablere sikkerhetsboliger, overgangsboliger og ambulante sikkerhetsteam.

Innen TSB skal de regionale helseforetakene utvikle en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene. Det skal etableres brukerstyrte døgnplasser i helseforetakene, som gjør det enklere å oppsøke slike tilbud – uavhengig av om behandlingen er gjennomført i helseforetakene eller hos private avtaleparter.

De regionale helseforetakene skal også sørge for at det bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse. Voldsutsatte kvinner med ruslidelse er blant de mest sårbare pasientene med behov for de mest spesialiserte tjenestene. Fra 2025 vil det eksisterende tilbudet om gratis langtidsvirkende prevensjon for kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) utvides til å gjelde alle kvinner i fertil alder som er pasienter i TSB. Det vil også etableres et tilbud om gratis korttidsvirkende prevensjon.

Regjeringen ønsker å prioritere barn og unge. I Hurdalserklæringen er det nedfelt at regjeringen vil «fjerne egenandelen for pasienter til og med 25 år for behandling i offentlig psykisk helsevern». Fra 2025 foreslås det derfor å gi egenandelsfritak i psykisk helsevern og TSB t.o.m. fylte 25 år.

I tråd med Hurdalsplattformen og Opptrappingsplan for psykisk helse vil regjeringen at de som henvises til psykisk helsevern som hovedregel ikke skal gis avslag kun basert på skriftlig henvisning, men tilbys vurderingssamtale for avklaring av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette er gradvis innført for barn og unge. Regjeringen vil nå starte opp arbeidet med å innføre vurderingssamtale i psykisk helsevern for voksne på en bærekraftig måte.

Helsesatsingen i barnevernet skal videreføres, og barn som bor på barnevernsinstitusjon skal få god helsehjelp. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å planlegge for at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et ambulant team. Regjeringen vil styrke ruskompetansen og behandlingstilbudene for barn og unge og planlegge for overføring av ansvar for rusbehandling fra barnevernet til spesialisthelsetjenesten. Regjeringen vil også jobbe for en bedre innretning av tverrfaglig helsekartlegging, slik det framgår av strategien Vårt felles ansvar – ny retning for barnevernets institusjonstilbud om oppfølgingen av NOU 2024: 23 fra barnevernsinstitusjonsutvalget. Spesialisthelsetjenestens midler til tverrfaglig helsekartlegging videreføres og det avsettes midler til videre implementering av Nasjonalt forløp for barnevern.

Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

De regionale helseforetakene skal styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet. Muligheten til å delta i fagutvikling og forskning er viktig for å rekruttere og beholde personell i tjenesten.

Knapphet på personell vil fortsette å være en stor utfordring framover. De regionale helseforetakene skal videreføre sitt langsiktige, strategiske arbeid for å sikre nok personell til den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Det innebærer at det skal arbeides helhetlig innen innsatsområdene i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ii) oppgavedeling og effektiv organisering og iii) rekruttering, kvalifisering og kompetanseutvikling. Tiltak innen alle fagområder skal også inkludere personellmessige konsekvenser.

Arbeidet med å opparbeide et kunnskapsgrunnlag og indikatorer for å følge opp det helhetlige arbeidet med personell og kompetanse skal fortsette, og legge grunnlag for konkrete planer og tiltak.

De regionale helseforetakene skal videreføre oppdragene om oppgavedeling og fagarbeiderløft. For å støtte opp under det helhetlige arbeidet for å fremme effektiv organisering av arbeidsprosesser og hensiktsmessig oppgavedeling også i spesialisthelsetjenesten, er Tørn-prosjektet utvidet til hele helse og omsorgstjenesten – inkludert de regionale helseforetakene.

De regionale helseforetakene skal legge til rette for utdanning i tråd med fastsatt ansvar, i samarbeid med utdannings- og høyskolesektoren, og ivareta og bidra i spesialistutdanning og gjennomføring av praksisundervisning for ulike personellgrupper. Kontinuerlig kompetanseutvikling er viktig både for kvaliteten i behandlingen og for at fagfolkene skal delta i å utvikle sine fagområder. Gode fagmiljøer bidrar til å rekruttere og beholde personell. De regionale helseforetakene skal sørge for organisatoriske ordninger for å ivareta dette ansvaret på en systematisk måte.

Klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandlingen. De regionale helseforetakene skal følge opp Nasjonal handlingsplan for kliniske studier (2021–2025), og delta med innspill som vil ligge til grunn for departementets vurdering av om planen skal videreføres og eventuelt justeres. NorTrials og Pilot Helse er viktige virkemidler for offentlig-privat samarbeid om forskning og innovasjon. Det er et mål å øke helseforetakenes deltakelse i det europeiske rammeprogrammet for forskning, Horisont Europa. Det skal legges til rette for økt kunnskap om og strategier for systematisk og raskt opptak av gode og nyttige forskningsresultater i praksis gjennom implementeringsforskning. Endring i organisering, oppgavedeling og bruk av nye arbeidsbesparende metoder forutsetter at helsepersonellet deltar i utvikling og implementering av disse. De regionale helseforetakene skal legge til rette for økt bruk av data fra de medisinske kvalitetsregistrene gjennom Helsedataservice og tjenestene på helsedata.no.

Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak å opprette en «Kvinnehelseportal» – en digital plattform for formidling av kunnskap om kvinnehelse. Målsettingen er å bidra til at forskning gjøres kjent for befolkningen og for helse- og omsorgstjenesten, samt at kunnskapen tas i bruk.

Forskningsbasert kunnskap, pasient- og pårørendeerfaringer, kvalitetsmålinger, uønskede hendelser og data fra helseatlas og helse- og kvalitetsregistre skal brukes aktivt i arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, samt for å redusere uønsket variasjon. De regionale helseforetakene skal bidra til at helsetjenesten unngår pasientskader som kan forebygges og tidlig avdekker nye risikofaktorer. Det er et mål at ansatte i spesialisthelsetjenesten skal oppleve det som trygt å melde om uønskede hendelser og forbedringspunkter, og at helseforetakenes system og kultur for tilbakemelding, oppfølging og læring skal føre til færre pasientskader. Arbeidet skal ta utgangspunkt i rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet som inngår i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027, jf. Innst. 387 S (2023–2024) (Nasjonal helse- og samhandlingsplan), og WHOs globale handlingsplan for pasientsikkerhet (2021–2030).

Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

Et av regjeringens hovedmål for helse- og omsorgspolitikken er rask tilgang til tjenester i hele landet. Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten har økt siden 2017, og etter pandemien har det vært en særlig økning innenfor somatikk og psykisk helsevern.

Alle pasienter som er vurdert å ha behov for spesialisthelsetjenester skal være trygge på å motta forsvarlige tjenester innen forsvarlig tid. Ventetidene må ikke bli for lange. Den 13. mai lanserte derfor regjeringen Ventetidsløftet. I Ventetidsløftet har regjeringen gått sammen med sentrale arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, og de regionale helseforetakene, for å sørge for en nedgang i gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2025, slik at man i perioden får en markant reduksjon i ventetidene som legger til rette for å nå de langsiktige målene definert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. For perioden 2025 er målet en markant nedgang i ventetider til 2019-nivå, året før koronapandemien. Dette er i tråd med målsetningen i Hurdalsplattformen om å få ned ventetiden og ta igjen behandlingsetterslepet etter koronapandemien.

Pasientene skal få riktig og trygg behandling på rett sted til rett tid, og oppleve sammenhengende pasientforløp med trygge overganger. Helsefellesskapene som er etablert mellom kommuner og sykehus skal være en drivkraft for samarbeid om tjenesteutvikling og felles planlegging. Regjeringen ønsker at samarbeidet særlig skal konsentrere seg om barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, eldre med skrøpelighet, personer med flere kroniske lidelser, samt kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. I vår felles helse- og omsorgstjeneste må vi se kompetanse og kapasitet i sammenheng og på tvers av kommuner og sykehus, samt prøve ut mer integrerte tjenestemodeller. Rekrutterings- og samhandlingstilskuddet skal støtte denne utviklingen. Helseteknologiordningen og Digital samhandling skal også støtte opp under utviklingen.

Pakkeforløp og nasjonale pasientforløp skal bidra til forutsigbare og kvalitetssikrede pasientforløp. Pakkeforløp for kreft og hjerneslag og nasjonale pasientforløp for psykisk helse og ruslidelser, beskriver organisering av utredning og behandling, samt kommunikasjon med pasient og pårørende. Helsedirektoratet arbeider med pasientforløp for smertetilstander og utmattelsestilstander. I tråd med Hurdalsplattformen har Helsedirektoratet gjennomgått de nasjonale pasientforløpene for psykisk helse og rus. Teksten i forløpene er forkortet og forenklet, bruker- og pårørendemedvirkning er konkretisert og forløpstidene er mer differensiert slik at de bedre kan tilpasses den enkelte pasient. Antall variabler det skal rapporteres på er foreslått tatt betydelig ned slik at rapporteringsbyrden reduseres. De reviderte pasientforløpene er planlagt publisert høsten 2024. De regionale helseforetakene skal implementere reviderte pasientforløp.

Regjeringen vil sørge for at system for Nye metoder videreutvikles i takt med den medisinske og teknologiske utviklingen. Nye metoder skal være et godt prioriteringsverktøy for spesialisthelsetjenesten og skal bidra til en bærekraftig helsetjeneste av god kvalitet, hvor pasientene får rask og likeverdig tilgang til trygge og effektive metoder.

Digitalisering

Digitale løsninger som gir helsepersonell tilgang på nødvendig og oppdatert informasjon til rett tid er viktig for godt samarbeid på tvers av aktører og for effektiv ressursbruk. Regjeringen har lagt fram ny strategi for digitalisering i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som presenterer rammene for digitalisering i helse- og omsorgstjenesten. Hovedansvaret for digitalisering er tydelig plassert hos aktørene som yter helsehjelp og regjeringen vil prioritere tiltak for å styrke samhandlingen på tvers av kommuner og sykehus. Kunstig intelligens er i økende grad tatt i bruk i helse- og omsorgstjenesten, og har allerede gitt resultater i form av mer effektiv ressursbruk og kortere ventetid for pasientene.

De regionale helseforetakene skal prioritere innføring av nasjonale digitale samhandlingsløsninger og gi helsepersonell tilgang til gode arbeidsverktøy som bidrar til en mer effektiv og trygg arbeidsdag og styrket pasientsikkerhet. De regionale helseforetakene skal prioritere fremdrift i arbeidet med pasientens legemiddelliste, pasientens prøvesvar og pasientens kritiske informasjon.

Organisasjon og økonomi

Det stilles krav til de regionale helseforetakene bl.a. om bemanning, ledelse, organisasjon og økonomi. Kravene stilles i foretaksmøter som helse- og omsorgsministeren holder med de regionale helseforetakene. Styrene i de regionale helseforetakene har ansvar for at virksomhetene drives innenfor de rammene som er stilt til disposisjon. Både daglig drift og behovet for langsiktig utvikling og investeringer skal ivaretas innenfor rammen. Budsjettene fastsettes av styrene innenfor gitte rammer. Måloppnåelsen vil avhenge av faktisk utvikling i driften, aktiviteten i sykehusene og faktorer som pris- og lønnsutvikling mv. Det er betydelige rekrutteringsutfordringer innenfor grupper av sykehuspersonell flere steder i landet. For å sikre fortsatt gode og likeverdige helsetjenester er det nødvendig med omstilling og videreutvikling av tjenesten.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan ble det foreslått en rekke tiltak innenfor organisering og finansiering. Avtalespesialistordningen skal videreutvikles og de regionale helseforetakene skal få et helhetlig ansvar for ordningen. For statsbudsjettet 2025 foreslås det å øke marginalfinanseringen av økt aktivitet fra 80 til 100 pst., redusere ISF-satsen fra 40 til 30 pst. samt endre lånebetingelse for RHFene til 90 pst. av P50. Det er nedsatt et teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi (TBS). Utvalget skal beskrive den økonomiske situasjonen i spesialisthelsetjenesten og gi sine vurderinger av utviklingen, herunder realveksten i bevilgningene og merkostnader som den demografiske utviklingen anslås å gi sektoren.

Anmodningsvedtak

Utvikle en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene

Vedtak nr. 628, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest utvikles en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:82 S (2023–2024), jf. Innst. 269 S (2023–2024).

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble de regionale helseforetakene styrket med 50 mill. kroner til å styrke døgntilbudet til ruspasienter og sikre oppfølging av rusavhengige etter døgnbehandling (integrert ettervern). I tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) fikk de regionale helseforetakene i oppdrag innen rusfeltet å utvikle en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene. God samhandling er nødvendig både for å legge til rette for det som skal skje under tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og for det som skal skje etter utskrivning fra døgnbehandling. Pasientene i TSB er på ulike stadier før behandlingsstart, og helseforetakene og kommunene må etablere kontakt tidlig i forløpet. Helseforetakene må også koordinere videre forløp etter utskrivning fra døgnbehandling. Det skal etableres brukerstyrte døgnplasser i helseforetakene, som gjør det enklere å oppsøke slike tilbud – uavhengig av hvor døgnbehandlingen er gjennomført. Det er viktig å sikre bruker- og pårørendemedvirkning i utviklingen av tilbudet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten

Vedtak nr. 629, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:82 S (2023–2024), jf. Innst. 269 S (2023–2024).

Voldsutsatte kvinner med ruslidelse er blant de mest sårbare pasientene med behov for de mest spesialiserte tjenestene. Det er derfor behov for å bygge opp kunnskapsbaserte tilbud i helseforetakene som dekker samtidige behov for helsehjelp både fra psykisk helsevern og somatikk, i tillegg til døgntilbud innen TSB. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble de regionale helseforetakene styrket med 50 mill. kroner til å styrke døgntilbudet til ruspasienter og sikre oppfølging av rusavhengige etter døgnbehandling (integrert ettervern). På bakgrunn av dette fikk de regionale helseforetakene gjennom tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) i oppdrag å sørge for at det bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten. Satsingen understøtter regjeringens hovedlinje for tverrfaglig spesialisert rusbehandling om å bygge opp basistjenester i alle helseforetak. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Øke antall døgnplasser

Vedtak nr. 120, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen øke antallet døgnplasser minimum i tråd med helseforetakenes framskrivninger.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). De regionale helseforetakene har analysert behovet for tjenester og laget en ny framskrivningsmodell. Bruk av denne vil bidra til å redusere uønsket geografisk variasjon og styrke behandlingstilbudet til pasientgrupper med økt behov for behandling i spesialisthelsetjenesten framover, særlig de med alvorlige psykiske lidelser og barn og unge. Gjennom opptrappingsplanen vil regjeringen legge til rette for at de regionale helseforetakene kan øke kapasiteten til behandling og oppfølging i psykisk helsevern for barn, unge og voksne, basert på analyser og framskrivinger. Som en oppfølging av dette skal RHFene blant annet gi en årlig status for faktisk døgnkapasitet i psykisk helsevern sett opp mot framskrevet behov. I tillegg er det i 2024 stilt krav om både høyere døgnaktivitet og kapasitet enn året før. I budsjett for 2023 ble det øremerket 150 mill. kroner til styrket døgnbehandling innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne av den økte grunnfinansieringen for sykehusene. I saldert budsjett for 2024 er det bevilget 110 mill. kroner til døgntilbudet innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige lidelser. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Døgnplasser i psykisk helsevern

Vedtak nr. 126, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). Punkt om å hindre nedbygging av sengeplasser er fulgt opp i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene i 2022, 2023 og 2024 ved å stille krav om økt døgnaktivitet sett opp mot året før. I oppdragsdokumentene for 2022 og 2023 stilles det krav om at døgnaktiviteten i psykisk helsevern skal være høyere enn året før. I 2024 er det stilt krav om både høyere døgnaktivitet og kapasitet enn året før. I tillegg har de regionale helseforetakene fått et oppdrag om å gi en årlig status for faktisk døgnkapasitet i psykisk helsevern sett opp mot framskrevet behov.

I saldert budsjett for 2024 er det bevilget 110 mill. kroner til døgntilbudet innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige lidelser. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Registreringsordning for kommersielle helseinstitusjoner

Vedtak nr. 67, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 fremme nødvendige forskriftsendringer for å sikre en registreringsordning for kommersielle helseinstitusjoner, som blant annet sikrer oversikt over personell, henvisningspraksis, legemiddelforskrivning og sykemeldingspraksis.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Regjeringen har gjennomført høring av arbeider med forskriftsendringer for å pålegge helprivate helsetjenestetilbydere å rapportere på lik linje med offentlig aktører til i Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Forslaget har vært på høring med høringsfrist 5. juni. Forskriftsendringene ble vedtatt ved kongelig resolusjon fredag 6. september d.å. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Døgnplasser i psykiatrien

Vedtak nr. 688, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at det totale antallet døgnplasser i psykiatrien økes i tråd med framskrivingene for den enkelte helseregion, og at det skal være desentralisert psykiatrisk behandling med døgntilbud.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Vedtaket følges opp gjennom Opptrappingsplan psykisk helse. Helse- og omsorgsministeren har stilt krav om at både døgnaktiviteten og døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal være høyere i 2024 sammenlignet med 2023. Døgnkapasitet er også tatt inn som et av åtte resultatmål i Opptrappingsplan for psykisk helse. Her går det frem at regjeringen vil sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling. Helsedirektoratet skal utvikle indikatorer for å følge med på dette resultatmålet gjennom opptrappingsplanperioden. I tråd med Opptrappingsplan psykisk helse skal de regionale helseforetakene gi en årlig status for faktisk døgnkapasitet i psykisk helsevern sett opp mot framskrevet behov. Psykisk helsevern har både desentraliserte døgnplasser og døgnplasser i sykehusene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Sikkerhetshjem

Vedtak nr. 689, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede sikkerhetshjem som en løsning for de som dømmes til tvunget psykisk helsevern.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Vedtaket er fulgt opp gjennom Oppdragsdokument for 2022 fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene der det ble gitt følgende utredningsoppdrag: «De regionale helseforetakene skal utarbeide en overordnet plan for sikkerhetspsykiatrien og øvrige tiltak for dømte til tvungent psykisk helsevern, jf. statusrapport om sikkerhetspsykiatri og rapport om utskrivningsklare pasienter i sikkerhetspsykiatrien. Det ble presisert at det blant annet skulle vurdere behov for langvarig forsterkede botilbud. Rapporten ble mottatt september 2023, og noen av tiltakene som er utredet og foreslått er sikkerhetsboliger, overgangsboliger og ambulante sikkerhetsteam. De regionale helseforetakene har i 2024 fått i oppdrag å følge opp planen. I revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble det bevilget 100 millioner kroner, og for 2025 er det foreslått 136 millioner kroner til styrking av sikkerhetspsykiatri. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Innleie i helseforetakene

Vedtak nr. 691, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for en årlig rapportering på utviklingen i bruken av innleie i helseforetakene med mål om ytterligere reduksjon, og sette mål om en vesentlig reduksjon innen to år. Stortinget skal holdes orientert på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Vedtaket er formidlet til regionale helseforetak gjennom krav i foretaksmøte som ble avholdt 11. juni 2024, slik det fremgår av protokoll fra møtet. Kravet sees i sammenheng med tidligere stilte styringskrav og allerede igangsatt arbeid med å redusere innleie i spesialisthelsetjenesten, og det er bedt om at dette arbeidet videreføres og forsterkes. Regjeringen vil rapportere om bruken av innleie i Prop. 1 S for 2026 og 2027. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Varig tilskudd til Helse Nord for å begrense bruken av innleie

Vedtak nr. 87, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen sette av 200 millioner kroner i et varig tilskudd til Helse Nord. Pengene skal brukes som et rekrutteringstilskudd, med mål om å rekruttere og stabilisere personellsituasjonen i eksisterende helse- og sykehustilbud, og å begrense bruken av innleie.»

Vedtaket ble truffet ifm. debatt om finanskomiteens innstilling til nasjonalbudsjett for 2024.

Stortinget bevilget 200 mill. kroner i et varig tilskudd til Helse Nord RHF ved behandlingen av statsbudsjettet for 2024. I oppdragsdokumentet for 2024 er Helse Nord tildelt 200 mill. kroner for å beholde og rekruttere personell. Tilskuddet har som formål å stabilisere personellsituasjonen i eksisterende helse- og sykehustilbud. Midlene skal legge til rette for å ivareta varige behov gjennom faste stillinger og å begrense bruken av innleid personell. Behovene innen psykisk helsevern, akuttfunksjoner og føde- og barselomsorgen skal vektlegges. Midlene kan også benyttes til å opprette utdanningsstillinger for legespesialister og annet spesialisert personell som jordmødre, intensivsykepleiere og psykologspesialister. Helse Nord RHF har fordelt midlene til sine helseforetak i tråd med føringene i oppdragsdokumentet og har bedt helseforetakene om å rapportere på bruken av tilskuddet.

Tilskuddet skal være varig, og departementet foreslår å videreføre tilskuddet under kap. 732, post 70, i 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Nord

Vedtak nr. 88, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen etablere et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Nord på 40 millioner kroner. Tilskuddet skal understøtte rekrutteringstiltak i hele regionen og tiltak som bedrer samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten og tjenesteutvikling og gode pasientforløp i helseregionen. Midlene kan brukes etter enighet mellom helseforetak og aktuelle kommuner.»

Vedtaket ble truffet ifm. debatt om finanskomiteens innstilling til nasjonalbudsjett for 2024.

I Prop. 1 S (2023–2024) ble det foreslått 40 mill. kroner i samhandlings- og omstillingstilskudd til Helse Nord RHF. Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2024 ble tilskuddet presisert til å være varig, at det skulle understøtte rekrutteringstiltak og at midlene kan brukes etter enighet mellom helseforetak og aktuelle kommuner. I oppdragsdokumentet for 2024 er Helse Nord RHF tildelt 40 mill. kroner i samhandlings- og rekrutteringstilskudd i tråd med føringene fra Stortinget. Helse Nord RHF har bedt de fire helsefellesskapene i Nord-Norge vurdere tiltak, tildeling og rapportering om bruken av tilskuddet.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble det foreslått at rekrutterings- og samhandlingstilskuddet til Helse Nord RHF skal varig styrkes med 90 mill. kroner, slik at det til sammen er på 130 mill. kroner i 2024.

Tilskuddet skal være varig, og departementet foreslår å videreføre tilskuddet under kap. 732, post 70, i 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Sikre kvinnehelse i nasjonal helse- og samhandlingsplan

Vedtak nr. 3, 5. oktober 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinnehelse blir en sentral del av nasjonal helse- og samhandlingsplan og at det legges frem konkrete forslag til tiltak og en plan slik at kvinnehelse blir behandlet i Stortinget.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Trontaledebatten 5. oktober 2023.

Regjeringen viser til plan for arbeidet med kvinnehelse og om innholdet i regjeringens kvinnehelsestrategi omtalt i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 — Vår felles helsetjeneste. Her er det tatt inn et eget kapittel 7 om En sammenhengende, trygg og helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og et underkapittel 3.4 om Kvinnehelse. I kapittel 7 utkvitteres forslagene fra Kvinnehelseutvalget innenfor svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen (NOU 2023: 5 Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse). I 3.4 beskrives planen for arbeidet med kvinnehelsestrategien. I tillegg presenteres forslag fra Kvinnehelseutvalget som regjeringen har fulgt opp, som styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten, arbeidet med å styrke tilbudet til kvinner med plager som endometriose og lymfødem og nedsettelse av utvalg som skal se på kvinners arbeidshelse. Regjeringen presenterer også hvordan forslagene fra Kvinnehelseutvalget skal innlemmes i pågående arbeid, som i Opptrappingsplan for psykisk helse og i Opptrappingsplan mot vold mot barn og vold i nære relasjoner. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Vedtak nr. 44, 15. november 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre at Nasjonal helse- og samhandlingsplan inneholder en helhetlig plan for barnepalliasjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:256 S (2021–2022), jf. Innst. 36 S (2022–2023).

Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp vedtaket ved å beskrive en helhetlig plan for barnepalliasjon i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 Vår felles helsetjeneste som ble behandlet i Stortinget 4. juni 2024. Mange generelle tiltak i Nasjonal helse- og samhandlingsplan skal bidra til mer helhetlige og sammenhengende tjenester for alle pasienter, og vil også komme barn og unge med behov for palliasjon til gode. Eksempler på dette er videreutviklingen av helsefellesskapene, innføring av nasjonale digitale samhandlingsløsninger for bedre informasjonsdeling, videreutvikling av allmennlegetjenesten og systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Regjeringen følger også opp Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg – Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve, der barnepalliasjon er en viktig del. Samlet utgjør dette en helhetlig plan for å bidra til at barn og unge som har behov for palliasjon, sikres et godt offentlig tilbud der de bor. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Behandlingssenter for alvorlig fødselsdepresjon tilrettelagt mor med barn

Vedtak nr. 519, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for behandlingssenter hvor mor kan være sammen med barnet ved alvorlig fødselsdepresjon.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har kartlagt tilbudene til gravide med fødselsdepresjon. Helsedirektoratets utredning viser at det finnes universelle tilbud som helsestasjonsprogrammet for gravide, ulike forebyggings- og lavterskeltilbud i kommune, og tjenestetilbud i kommunene og behandlingstilbud i sykehus. Helsedirektoratet anbefaler ikke at det etableres egne behandlingssentre, jf. omtale i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Prevensjon til rusavhengige

Vedtak nr. 627, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).

Fra 2025 vil det eksisterende tilbudet om gratis langtidsvirkende prevensjon for kvinner i LAR-behandling utvides til å gjelde alle kvinner i fertil alder som er pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Å avgrense målgruppen for tiltaket til pasienter i TSB er valgt av hensyn til identifikasjon og operasjonalisering. Det vil også etableres et tilbud om gratis korttidsvirkende prevensjon. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen over posten dekker tilskudd til ulike utviklingsprosjekter i spesialisthelsetjenesten. I 2024 og 2025 er bl.a. følgende prosjekter finansiert over posten:

• Måling av forskningsaktivitet i helseforetakene

• Evaluering av utskrivningsprosessen

• Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi (TBS)

• Utvalget for strafferettslige reaksjoner og psykisk helse (straffereaksjonsutvalget)

Det foreslås følgende endringer:

• 2,3 mill. kroner i redusert bevilgning som følge av flytting av lønnsmidler fra kap. 732, post 21, til kap. 700, post 01.

• 1 mill. kroner i økt bevilgning til opprettelsen av Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi (TBS) som følge av flytting av midler fra kap. 732, postene 72–75.

Post 70 Særskilte tilskudd

Hovedregelen er at basisbevilgningene til de regionale helseforetakene budsjetteres over postene 72–75. Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post 70.

I forhold til Saldert budsjett 2024 foreslås bevilgningen økt med:

• 150,8 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge

• 93,4 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Nord

• 150 mill. kroner i tilskudd for å opprettholde akuttilbud i Helse Nord

• 15,6 mill. kroner for å sikre tilbud ved Finnmarkssykehuset HF, Klinikk Alta

• 66 mill. kroner til videreføring av 66 nye LIS1-stillinger

• 5,5 mill. kroner knyttet til at kapasiteten for plasser for mindreårige i kriminalomsorgen skal økes

• 3 mill. kroner til å gjennomføre oppdrag om å etablere digital plattform for formidling av kunnskap om kvinnehelse

Bevilgningen foreslås redusert med:

• 510,1 mill. kroner som følge av avviklingen av ordningen med ekstra arbeidsgiveravgift.

• Det foreslås å flytte åtte tilskudd tilsvarende 181,9 mill. kroner fra posten til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger (kap. 732, postene 72–75). Det innebærer at de øremerkede tilskuddene blir frie inntekter. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, postene 72–75.

• 10 mill. kroner knyttet til flytting av midler til hjemmetest livmorhalsprogrammet fra kap. 732, post 70, til kap. 745, post 01, jf. nærmere omtale der.

Følgende tiltak fra Saldert budsjett 2024 foreslås videreført i budsjettforslaget for 2025:

• 269,5 mill. kroner til å videreføre opprettede LIS1-stillinger i helseforetakene

• 62 mill. kroner til LIS1-stillinger i Helse Nord

• 209 mill. kroner i rekrutteringstilskudd til Helse Nord

• 41,8 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Nord

• 224,8 mill. kroner til tarmscreeningprogrammet

• 213,9 mill. kroner til rettsmedisinsk institutt

• 208,2 mill. kroner til behandling av Medevac-pasienter i helseforetakene

• 170,6 mill. kroner til Nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr

• 115,8 mill. kroner til persontilpasset medisin

• 70,5 mill. kroner til ambulansehelikopter i Kirkenes

• 63 mill. kroner til heroinassistert behandling

• 47,1 mill. kroner til Nasjonalt senter for e-helseforskning

• 45,2 mill. kroner til medisinske kvalitetsregistre mv.

• 36,5 mill. kroner til intensivberedskap og akuttjenester i Kirkenes

• 29 mill. kroner til tiltak i Helse Møre og Romsdal

• 26,1 mill. kroner til videreutvikling av spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta

• 26,1 mill. kroner til Kristiansund

• 19,4 mill. kroner til tverrfaglig helsekartlegging i barnevernet

• 16 mill. kroner til bedre psykisk helsehjelp i barnevernet

• 15,7 mill. kroner til Nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for kvinner

• 14,3 mill. kroner til Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren (InnoMed)

• 12,6 mill. kroner til landsdekkende modell for rettspsykiatri

• 12,2 mill. kroner til sykestuer i Finnmark

• 11,3 mill. kroner til redningshelikopterbase i Tromsø

• 2,4 mill. kroner til monitorering og kunnskapsspredning av Raskere tilbake

• 0,9 mill. kroner til Ungdomsenhet Øst

Rekrutterings- og samhandlingstilskudd

I Saldert budsjett 2024 ble det bevilget 40 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Nord RHF. Ved behandling av revidert nasjonalbudsjett 2024 ble tilskuddet til Helse Nord økt til 130 mill. kroner og det ble bevilget 150 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Vest RHF. Det foreslås å videreføre tilskuddet til Helse Nord med 135,2 mill. kroner og 150,8 mill. kroner til de tre andre regionale helseforetakene i 2025. Tilskuddet på 150,8 mill. kroner fordeles slik: 93,4 mill. kroner til Helse Sør-Øst, 33 mill. kroner til Helse Vest og 24,4 mill. kroner til Helse Midt-Norge.

I Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027, framgår det at finansieringen av helse- og omsorgstjenestene oppleves som en barriere for samarbeid mellom nivåene. Dette gjelder for eksempel i tilfeller der tiltak ikke blir gjennomført fordi kostnaden kommer på et nivå i tjenesten, mens gevinsten tilfaller det andre nivået. Regjeringen foreslo derfor i planen å innføre et økonomisk virkemiddel, et rekrutterings- og samhandlingstilskudd. Tilskuddet skal understøtte forpliktende samarbeid mellom kommuner og helseforetak om tjenesteutvikling og gode pasientforløp.

Formålet med rekrutterings- og samhandlingstilskuddet er videre å legge til rette for et godt desentralisert helsetilbud, med god kvalitet og riktig arbeidsdeling.

Tilskuddsmidlene skal brukes etter enighet mellom helseforetak og aktuell(e) kommune(r).

Det legges til grunn at det skal være likeverdighet mellom kommuner og sykehus med hensyn til å foreslå hvordan midlene skal benyttes. Helsefellesskapene er en arena for samhandling mellom helseforetaket og kommunene og denne arena er dermed egnet for å vurdere og prioritere aktuelle tiltak som gis støtte. Det forutsettes dokumentert enighet mellom den aktuelle kommune(r) og helseforetak.

Tilskuddet kan understøtte tiltak som fremmer rekruttering og god bruk av personell i helseregionen på tvers av nivåene, for eksempel utprøving og etablering av kombinerte stillinger. Særlig prioritert er tiltak og områder som kan få ned ventetidene i sykehus. Prioriterte grupper er de fire pasientgruppene med sammensatte behov, samt tjenester innenfor svangerskap-, fødsel- og barselomsorg, integrert psykisk helsetjeneste og rustjeneste, rehabilitering og tiltak for å redusere antall utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus. I tildeling av midler skal det legges vekt på tilrettelegging for lokale løsninger i opptaksområdet til de minste sykehusene (akuttsykehus og sykehus uten akuttfunksjoner).

Tilskuddsmidlene kan dekke påløpte kostnader der samarbeidstiltaket bidrar til at en av partene får økte kostnader mens den andre får innsparinger. Det legges til grunn for tildeling av midler at helseforetaket og kommunen(e) utarbeider en avtale som dokumenterer enighet mellom foretak og aktuelle kommuner, gir en beskrivelse av tiltaket og hvordan tiltaket støtter opp om formålet med tilskuddsordningen og budsjett for gjennomføring av tiltaket, herunder hvilke ressurser kommune og helseforetak bidrar med. Dersom det er uklart hvem som har ansvaret for pasienten(e) i gjennomføringen av tiltaket kan det være aktuelt å lage en særskilt avtale om disse tilfellene.

De regionale helseforetakene bes rapportere i årlig melding på bruk av midlene. Rapporteringen skal omfatte vurderinger av effekt av tiltak så langt, læringspunkter og mulighet for spredning. Ordningen med rekrutterings- og samhandlingstilskudd vil også evalueres.

Medevac-pasienter

Norge deltar i det europeiske samarbeidet for medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina, som skjer gjennom EU sin ordning for sivil beredskap (UCPM). Det er lagt til grunn at de regionale helseforetakenes kostnader for behandling av medisinsk evakuerte pasienter fra Ukraina blir dekket. Det er bevilget midler til formålet i 2022, 2023 og 2024. Per 28. august i år har det kommet 402 pasienter. Det vises til omtale under kap. 3700, post 03. Det foreslås at midlene videreføres med 208,2 mill. kroner i 2025. Midlene utbetales i tråd med faktiske kostnader.

Tiltak Helse Møre og Romsdal, Helse Midt-Norge

I 2022 ble det bevilget særskilte midler til Helse Midt-Norge RHF til tiltak i Helse Møre og Romsdal HF. Midlene skulle gå til tiltak for forsvarlig og stabil bemanning, og særskilt legge til rette for å kunne gjenåpne fødetilbudet i Kristiansund. Tilskuddet er videreført i 2023 og 2024 for å benyttes til tiltak for forsvarlig og stabil bemanning i regionen, og det foreslås at tilskuddet videreføres med 29 mill. kroner i 2025.

I 2024 ble det videre bevilget 25 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF til Helse Møre og Romsdal HF og tiltak i Kristiansund. Midlene skal gå til å styrke det distriktsmedisinske senteret som skal erstatte Kristiansund sjukehus når nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal står ferdig på Hjelset i 2025. Tilskuddet vil legge til rette for nødvendige investeringer for å samle poliklinisk tilbud innen psykisk helsevern ved DMS Kristiansund. Dette vil også legge til rette for bedre samhandling med kommunene og gi et styrket pasienttilbud. Tilskuddet foreslås videreført med 26,1 mill. kroner i 2025.

Rekruttere og beholde personell i Helse Nord

Ifm. Stortingets behandling av Prop. 1 S (2023–2024) ble det bevilget 200 mill. kroner til å beholde og rekruttere personell i Helse Nord. Tilskuddet har som formål å stabilisere personellsituasjonen i eksisterende helse- og sykehustilbud. Midlene skal legge til rette for å ivareta behov gjennom faste stillinger og å begrense bruken av innleid personell. Behovene innen psykisk helsevern, akuttfunksjoner og føde- og barselomsorgen skal vektlegges. Midlene kan også benyttes til å opprette utdanningsstillinger for legespesialister og annet spesialisert personell som jordmødre, intensivsykepleiere og psykologspesialister. Midlene foreslås videreført med 209 mill. kroner i 2025.

Tilskudd for å opprettholde akuttilbud i Helse Nord

Ifm. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024), ble det bevilget et tilskudd på 145 mill. kroner til Helse Nord RHF. Midlene gis som en kompensasjon til Helse Nord RHF for å opprettholde akuttilbudet på dagens nivå ved Narvik sykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge HF og ved Lofoten sykehus, Nordlandsykehuset HF. Med dette sikres det at akuttilbudet ved sykehusene i Narvik og Lofoten videreføres på dagens nivå, samtidig som Helse Nord kompenseres for at foreslåtte innsparinger knyttet til å avvikle funksjonene ikke blir gjennomført. Midlene foreslås videreført med 150 mill. kroner i 2025.

Videreutvikling av spesialisthelsetjenesten i Alta, Helse Nord

I 2024 ble det bevilget midler på 25 mill. kroner til Helse Nord til videreutvikling av spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta. Spesielt prioritert er tiltak for å hindre unødig reisevei for eldre og kronisk syke. Gode samhandlingsløsninger med kommunene og en satsing på geriatri vil stå sentralt. Forslaget muliggjør økt volum på dag- og polikliniske tilbud til eldre og kronisk syke, som f.eks. dialyse, kreftbehandling og biologisk behandling.

Ifm. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024), ble det bevilget et tilskudd på 15 mill. kroner til å sikre et fortsatt fødetilbud, styrket poliklinikk, psykisk helsevern og dagbehandling ved Finnmarkssykehuset HF, Klinikk Alta. Det skal videre utredes en utvidelse av det indremedisinske tilbudet innen poliklinikk og dagbehandling i Alta, i samhandling med kommunen. Breddekompetanse som muliggjør tilbud til pasienter med flere kroniske lidelser og eldre med skrøpelighet skal prioriteres.

Samlet foreslås midlene videreført med 41,7 mill. kroner i 2025. Formålet med tildelingene er å styrke Finnmarkssykehuset HF, Klinikk Alta, og bidra til at tilbudene her kan videreutvikles til det beste for lokalbefolkningen.

Beredskap Kirkenes sykehus, Helse Nord

Den geopolitiske situasjonen gjør at sykehuset i Kirkenes står i en spesiell situasjon, der behovet for vaktberedskap oppleves større enn tidligere. I 2024 ble det bevilget 15 mill. kroner for å opprettholde intensivberedskapen ved Kirkenes sykehus i Finnmarksykehuset HF. I tillegg ble det bevilget 20 mill. kroner til Kirkenes sykehus i 2024 for å gi sykehuset økt handlingsrom knyttet til beredskap og akuttjenester. Samlet foreslås midlene videreført med 36,5 mill. kroner i 2025.

Nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr

De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet i januar 2024 i oppdrag å ta ansvaret for et permanent nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr med utgangspunkt i lageret som ble etablert under koronapandemien. Ansvaret omfatter eierskap til varebeholdning, innkjøp, rullering, organisering, drift og forvaltning av beredskapslageret. Beredskapslageret skal i hovedsak tilsvare et volum på om lag seks måneders pandemiforbruk av smittevernutstyr som under covid-19. De regionale helseforetakene hadde siden pandemien forvaltet ansvaret for beredskapslageret midlertidig for de sentrale helsemyndighetene. Det ble bevilget 163,3 mill. kroner i 2024. Det foreslås å videreføre midlene med 170,6 mill. kroner i 2025.

Ekstra arbeidsgiveravgift

Det ble innført en midlertidig ordning for 2023 med ekstra arbeidsgiveravgift for lønnsinntekter over 750 000 kroner. Ordningen ble videreført i 2024 for lønnsinntekter over 850 000 kroner. For 2024 ble de regionale helseforetakene kompensert med 490 mill. kroner for ordningen. Regjeringen foreslår at ordningen avvikles fra og med 2025. Det utgjør et trekk i bevilgningen til de regionale helseforetakene på 510,1 mill. kroner.

Persontilpasset medisin

Det foreslås et tilskudd på 115,8 mill. kroner til de regionale helseforetakene til tiltak innenfor persontilpasset medisin. Tilskuddet skal bidra til å nå målene i Nasjonal strategi for persontilpasset medisin 2023-2030. Tilskuddet finansierer blant annet etablering og drift av nasjonalt genomsenter, infrastruktur for presisjonsdiagnostikk (InPred) og det nasjonale kompetansenettverket innenfor persontilpasset medisin (NorPreM). De regionale helseforetakene utreder ulike konsepter for nasjonalt genomsenter. Arbeidet følger opp føringer gitt i blant annet Nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2023–2030). Det vises til nærmere omtale i del III, spesialisthelsetjenesten.

Medisinske kvalitetsregistre

Bevilgningen på 45,2 mill. kroner dekker finansiering av Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord RHF. Videre dekker bevilgningen videreutvikling av tekniske fellesløsninger og implementering av felles infrastruktur for medisinske kvalitetsregistre i regi av de regionale helseforetakene. Infrastrukturen som er bygget opp rundt medisinske kvalitetsregistre bidrar inn i de regionale helseforetakenes oppgaver i det nasjonale arbeidet for enklere tilgang til helsedata, jf. omtale i kapittel 745 Nasjonalt folkehelseinstitutt.

De regionale helseforetakene har ansvar for å finansiere faglig og teknisk drift av medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status og bidra til at etablerte registre benyttes i tråd med formålet. Medisinske kvalitetsregistre danner grunnlag for kvalitetsforbedring av helsetjenesten gjennom statistikker, analyser og forskning. Helseopplysningene kan også brukes til planlegging, styring og beredskap. SKDE utarbeider årlige statusrapporter for arbeidet med medisinske kvalitetsregistre. Alle nasjonale medisinske kvalitetsregistre publiserer kvalitetsindikatorer på nettportalen kvalitetsregistre.no. Portalen viser resultater på sykehusnivå og på tvers av registrene.

Heroinassistert behandling (HAB)

HAB er et femårig prøveprosjekt med heroinassistert behandling som ble åpnet for pasienter i 2022. Det er etablert tilbud i Oslo og i Bergen for opiatavhengige gjennom egne klinikker med god helse- og sosialfaglig bemanning. Som en del av prosjektet gjennomføres en følgeevaluering for å innhente mer kunnskap. Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har i oppgave å lede evalueringen som følger det kliniske prosjektet så lenge prøveprosjektet varer. Tiltaket finansieres over kap. 732, post 70, og kap. 734, post 21. Det foreslås å videreføre heroinassistert behandling og tilskuddet til følgeevalueringen i 2025.

Nasjonalt senter for e-helseforskning

Det foreslås bevilget 47,1 mill. kroner til Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE). Senteret skal bidra til en kunnskapsbasert utvikling på e-helseområdet gjennom forskning og kunnskapsformidling.

Nasjonalt program for screening av tarmkreft

I 2018 ble det etablert et interregionalt prosjekt med styringsgruppe under ledelse av Helse Sør-Øst RHF for å innføre et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft, Tarmscreeningprogrammet. Programmet driftes av Kreftregisteret. Tilbudet gis til kvinner og menn året de fyller 55 år. Det er lagt opp til at screeningprogrammet skal baseres på undersøkelse av blod i avføringen (immunochemical fecal occult blood test – iFOBT), med i utgangspunktet en gradvis overgang til kikkertundersøkelse av tarmen (koloskopi). Det arbeides med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for å avklare vektleggingen av koloskopi versus test av blod i avføringen i fremtiden. Innsamling av data og kvalitetssikring av screeningtilbudet inkludert metodene for screening, er en viktig del av programmet. Det er utviklet et IT-program ved Kreftregisteret som understøtter utsending av invitasjoner, prøvetakingsutstyr og innsamling av data, og det er etablert delprosjekter i hver region. Akershus universitetssykehus HF er nasjonalt mottak for prøver for blod i avføringen.

Screeningprogrammet startet opp i mai 2022. Det første årskullet som inviteres til å delta i programmet er kvinner og menn som er født i 1967. Per juni 2024 er programmet innført ved 19 av 19 helseforetak med iFOBT som primære metode. Alle innbyggere fra fylte 55 år i Norge har nå mulighet til screening for tarmkreft. Samlet foreslås det en bevilgning på 224,8 mill. kroner i 2025 til oppfølgingen av pilotprosjektet, investering og videreutvikling i IT-program, rekruttering av personell, skopiskole, investeringer i endoskopisentre, drift av programmet mv.

Kreftregisteret har ansvar for drift og monitorering av Tarmscreeningprogrammet, som er lagt til FHI fra 2024. De regionale helseforetakene må finansiere eventuelle økte utgifter i 2025, herunder også Kreftregisterets utgifter, innenfor de regionale helseforetakenes rammer. Kreftregisteret skal fakturere Helse Sør-Øst RHF.

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning (Helse Sør-Øst RHF)

Stortinget vedtok ved behandling av revidert nasjonalbudsjett 2024 å tildele 5 mill. kroner til etablering av portal for formidling av kunnskap om kvinners helse. Vedtaket følger opp et av forslagene fra kvinnehelseutvalget (NOU 2023: 5). Det foreslås 3 mill. kroner til å videreføre tiltaket i 2025. Bevilgningen tildeles Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning ved Helse Sør-Øst RHF. Etableringen av kvinnehelseportalen forutsetter samarbeid med Kilden og relevante forskningsmiljøer som forsker på kvinners helse. I tillegg til å gå til etablering og drift av portalen for formidling av kunnskap om kvinners helse skal deler av bevilgningen gå til å styrke forskningen på gravide med minoritetsbakgrunn. Dette er i tråd med Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren (InnoMed)

InnoMed skal spre kompetanse om tjenesteinnovasjon på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten. InnoMed eies og styres av de fire regionale helseforetakene i samarbeid med KS. Helse Midt-Norge RHF leder styringsgruppen og ressursgruppen. Ny tjenesteleverandør ble valgt i 2024. Nettverket skal fra 2024 legge til rette for personellbesparende innovasjoner og støtte implementering av innovasjoner som er effektive, jf. Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Tilskuddet til InnoMed foreslås videreført med 14,3 mill. kroner.

Øke kapasitet for plasser for mindreårige i kriminalomsorgen

Det har vært en markant økning i tallet på innsettelser av mindreårige i fengsel de siste to årene. Økningen innebærer at det er en risiko for at det i perioder kan være flere mindreårige innsatte enn det er plass til i ungdomsenhetene, selv etter kapasitetsutvidelsen i 2024. Denne utviklingen er forventet å akselerere i tråd med politiets økte satsing på området, og prognoser fra Kriminalomsorgsdirektoratet viser et fremtidig behov på mellom 25 og 30 plasser for mindreårige. Regjeringen foreslår at 65 mill. kroner går til å øke kapasiteten gjennom å etablere 11 midlertidige plasser i 2025. Tilbudet skal være i tråd med barnekonvensjonen og gjeldende regelverk. Forslaget har økonomiske konsekvenser for Helse- og omsorgsdepartementet i 2025, og det foreslås å øke bevilgningen på kap. 732, post 70 med 5,5 mill. kroner. Det foreslås i tillegg 1,4 mill. kroner på kap. 760, post 62.

Etablering av Statens barnehus i samisk kjerneområde

I 2024 åpnet Statens barnehus i Alta. Barnehuset i Alta har en underavdeling i Kirkenes. I løpet av 2024 skal det også etableres en ny underavdeling i Karasjok. Med disse tre lokasjonene for barnehus i Finnmark sikres et tilbud til barn og sårbare voksne i det samiske kjerneområde, og tilbudene skal ha et særlig fokus på samisk kultur og språk.

Tverrfaglig helsekartlegging

I 2022 ble tilbud om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet lovfestet, jf. Prop. 222 L (2020–2021). Tverrfaglige kartleggingsteam der spesialisthelsetjenesten bidrar med bl.a. leger og psykologer med kompetanse på barn, har vært under etablering. Kartleggingen er organisatorisk forankret i Bufetat, men utføres i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har i 2024 publisert nasjonale faglige retningslinjer som gir anbefalinger om organisering, hvilken kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre tverrfaglig helsekartlegging og om innholdet i kartleggingen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utgitt faglige råd om målgruppe og hvilke barn som skal få slik kartlegging.

Det har vært utfordringer med å skaffe tilstrekkelig helsepersonell til ordningen. Dette er noe av bakgrunnen for at Barnevernsinstitusjonsutvalget har foreslått å flytte ansvaret for tverrfaglig helsekartlegging fra Bufetat til helseforetakene, jf. NOU 2023: 24 Med barnet hele vegen. Som det framgår av regjeringens strategi for barnevernets institusjonstilbud, skal det utredes en bedre innretning av tverrfaglig helsekartlegging, og der det planlegges for en overføring av ansvar og ressurser fra Bufetat til helsesektoren. De økonomiske, administrative, juridiske og personellmessige konsekvensene av overføring skal utredes, og om formålet skal endres fra sakkyndigoppdrag til helsehjelp.

Midler til gjeldende ordning fordeles mellom Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det er i 2024 bevilget i alt 72,5 mill. kroner til tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. Det foreslås å videreføre denne rammen i 2025, hvorav 19,4 mill. kroner utgjør spesialisthelsetjenestens andel av utgiftene. Det vises også til omtale av helsesatsingen i barnevernet under kap. 765, post 21 og i Prop. 1 S, Barne- og familiedepartementet.

LIS1 – Del 1 i spesialistutdanningen for leger

LIS1 (stillinger for leger i spesialisering) er første del av spesialistutdanningen for legene, med tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og seks måneder i kommunal helse- og omsorgstjeneste. LIS1 gir legene en felles grunnleggende kompetanse før de utdannes videre i en medisinsk spesialitet. I Prop. 1 S (2024–2023) ble det bevilget 33 mill. kroner til å opprette 66 nye LIS1-stillinger i 2024. Videre innfasing av disse stillingene i 2025 innebærer merkostnader på 97,1 mill. kroner i 2025, utover Saldert budsjett 2024.

Det foreslår å øke bevilgningen på kap. 732, post 70, med 66 mill. kroner til videre innføring av de etablerte 66 LIS1-stillingene. Se også omtale under kap. 783, poster 21, 61 og 79.

Hjemmetest i Livmorhalsprogrammet

Livmorhalskreft rammer mellom 300 og 400 kvinner årlig, og en stor andel er yngre kvinner. Over halvparten av livmorhalskrefttilfellene diagnostisert i Norge er blant kvinner som ikke har tatt livmorhalsprøver som anbefalt. I tillegg får de som aldri eller sjelden gjennomgår screening oftere påvist livmorhalskreft på et høyere stadium enn de som undersøker seg som anbefalt. Målet med å innføre hjemmetest er at deltakelsen i Livmorhalsprogrammet skal øke og at færre kvinner på sikt skal utvikle livmorhalskreft.

Bevilgningen på kap. 732, post 70 foreslås redusert med 10 mill. kroner knyttet til at Kreftregisteret er flyttet til Folkehelseinstituttet, jf. omtale på kap. 745, post 01.

Helseplattformen

Helse Midt-Norge RHF har en pågående innføring av journalsystemet Helseplattformen som er en felles pasientjournal og samhandlingsplattform for sykehus, kommuner og fastleger i Midt-Norge. Det ble i 2019 etablert en tilskuddsordning for å legge til rette for deltakelse av kommuner og fastleger i Midt-Norge, slik at Helse Midt-Norge og kommunene som går inn i prosjektet ble avlastet for risiko knyttet til manglende deltakelse. Tilskuddsrammen var på 601 mill. 2019-kroner og siste del av tilskuddet ble utbetalt i 2023. Tilskuddet betales tilbake etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen. Se nærmere omtale under kap. 3732, post 87, om tilbakebetalingen.

Helseplattformen dekker i 2024 om lag 75 pst. av innbyggerne i regionen. Innføringen av plattformen startet i 2022 i Trondheim kommune og St. Olavs hospital. Per juli 2024 har 28 kommuner, og sykehusene i Ålesund, Volda, Molde og Kristiansund innført Helseplattformen. I løpet av høsten 2024 er det planlagt innføring i Helse Nord-Trøndelag. I 2025 vil flere kommuner i regionen ta Helseplattformen i bruk.

Helse Midt-Norge RHF uttrykker at innføringen har vært mer krevende enn forventet, særlig ved St. Olavs hospital. Helse Midt-Norge RHF jobber derfor systematisk med forbedring og feilretting. Aktiviteten ved St. Olavs hospital rapporteres sommeren 2024 å være høyere enn den var før innføringen startet. Helse Midt-Norge RHF rapporterer at innføringen i sykehusene i Møre og Romsdal har gått etter planen. Helsedirektoratet har i 2024 fått i oppdrag å oppsummere læringspunkter for innføringen av Helseplattformen.

Post 71 Resultatbasert finansiering

Ordningen med resultatbasert finansiering i spesialisthelsetjenesten ble innført fra budsjettåret 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022). Resultatbasert finansiering erstattet den tidligere ordningen med kvalitetsbasert finansiering. Formålet med ordningen er å stimulere til ønsket tjenesteutvikling, med vekt på samhandling og digitalisering. I 2025 inkluderes følgende indikatorer:

• Andel epikriser sendt innen 1 dag

• Digital hjemmeoppfølging av pasienter via medisinsk utstyr

• Digital skjemabasert pasientoppfølging og monitorering

• Gjennomført nettbasert behandlingsprogram

• Samarbeidsaktiviteter (PHV/TSB)

• Samarbeidsaktiviteter (Somatikk)

• Teambasert oppfølging (ACT- og FACT-team)

• Teambasert oppfølging (Somatikk)

• Video- og telefonkonsultasjoner

For 2025 tas indikatoren andel schizofreni-diagnostisere som har fått individuell plan, ut av listen. Denne erstattes med indikator knyttet til hjemmeoppfølging av medisinsk utstyr.

I modellen har datakompletthet vært brukt som et kriterium for å oppnå poeng på prestasjonsmålet plassering. Etter overgangen til å i hovedsak bruke data fra Norsk pasientregister (NPR) er dette prestasjonsmålet mindre relevant, og fjernes fra modellen i 2025.

Det er satt måltall for de ulike indikatorene. Videre vektes de noe ulikt, ut fra antall observasjoner. I fordelingen for 2025 er det data for første tertial 2024 som benyttes. Det vil gjennomføres en avregning ifm. revidert nasjonalbudsjett for 2025, der data for hele 2024 benyttes. Helsedirektoratet publiserer årlig regelverk for ordningen. Fordelingen for 2025 følger av tabell 4.3.

Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF øker sine inntekter gjennom resultatbasert finansiering i 2024, sammenlignet med en fordeling av midlene etter den vanlige inntektsfordelingsmodellen. De får hhv. 3,3 og 3,8 mill. kroner i økte inntekter. Helse Sør-Øst RHF gjør det jevnt over godt på samtlige indikatorer i modellen, og øker sin resultatbaserte inntekt fra 2024 til 2025 med 38,7 mill. kroner. Helse-Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF, og Helse-Nord RHF får sin resultatbaserte inntekt redusert sammenlignet med tidligere år, med hhv. 8,5 mill. kroner, 0,5 mill. kroner, og 4,3 mill. kroner. Helse Vest RHF og Helse Nord HRF gjør det godt på de fleste av indikatorene, men har noe dårligere resultat på noen indikatorer enn de andre regionene. Helse Midt-Norge RHF gjør det jevnt over godt på samtlige indikatorer i modellen.

Post 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak

Basisbevilgningen fra staten til de regionale helseforetakene skal legge grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsettingene i spesialisthelsetjenesten. Det er etablert et inntektssystem som fordeler basisbevilgningen mellom Helse Sør-Øst RHF (post 72), Helse Vest RHF (post 73), Helse Midt-Norge RHF (post 74) og Helse Nord RHF (post 75). For rapportering 2023 vises det til del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten.

Nedenfor følger enkeltforslag med bevilgningsmessige konsekvenser samt forslag til modell for fordeling av basisbevilgningene mellom de fire regionale helseforetakene i 2025. Endelig fordeling av de fire basisbevilgningene følger av fordelingsnøklene i inntektsmodellen, jf. tabell 4.4.

Økt driftsbevilgning

Av den foreslåtte økte driftsbevilgningen på 5 468 mill. kroner fordeles 3 636,3 mill. kroner (aktivitetsvekst i 2025 og videreføring av økt grunnfinansiering i revidert nasjonalbudsjett 2024) på basisbevilgningene. Resterende beløp tildeles over kap. 732, postene 70, 76, 77 og 80.

Det foreslås å redusere ISF-andelen for somatikk fra 40 til 30 pst. i 2025. Det vises til omtale under kap. 732, post 76. Omleggingen er budsjettnøytral. ISF-bevilgningen under kap. 732, post 76, reduseres med 9 762 mill. kroner mot at basisbevilgningene økes med samme beløp. Det vises til omtale under inntektsmodellen nedenfor.

Det foreslås videre å nedjustere laboratorierefusjonene innen offentlig og privat radiologi. Det vises til omtale under kap. 732, post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, og kap. 2711, post 76 Private laboratorier og røntgenundersøkelser. Omleggingen er budsjettnøytral. Samlet reduseres bevilgningene under kap. 732, post 77, og kap. 2711, post 76, med 125 mill. kroner mot at basisbevilgningene økes med samme beløp med følgende fordeling:

• 73,0 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 26,4 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 15,0 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 10,6 mill. kroner til kap. 732, post 75

Pensjon

Til grunn for basisbevilgningen ligger et anslått nivå for helseforetakenes samlede pensjonskostnader på 18 050 mill. kroner. Dette er 2 550 mill. kroner høyere enn bevilgningsnivået i Saldert budsjett 2024. Bevilgningen økes dermed med 2 550 mill. kroner, fordelt slik:

• 1 385 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 488 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 363 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 314 mill. kroner til kap. 732, post 75

Finansieringsansvar for kraniofaciale lidelser og leppe-kjeve-ganespalte

Pasienter med kraniofaciale lidelser og leppe-kjeve-ganespalte har i hovedsak medfødte tilstander som krever langvarig, ofte livsvarig behandling i sykehus. For begge pasientgrupper inngår kjeveortopedisk behandling (tannregulering) i sluttfasen av en ofte årelang, kirurgisk behandling. Kjeveortopedisk behandling utføres som oftest i privat tannhelsetjeneste med en begrenset offentlig folketrygdfinansering. Dette gjelder også for pasientene med kraniofaciale tilstander og leppe-kjeve-ganespalte. Helseforetakene dekker til en viss grad pasientens egenbetaling hos privat tannlegespesialist, men er ikke forpliktet til dette.

Det foreslås å overføre aktivitetsbasert finansiering av behandlingen av disse pasientgruppene fra folketrygden, kap. 2711, post 72. Forslaget innebærer at regionale helseforetak får ansvar for hele behandlingsforløpet for leppe-kjeve-ganespalte og kraniofaciale tilstander, inkludert kjeveortopedi og nødvendig tannbehandling tilknyttet behandlingsforløpet i spesialisthelsetjenesten. Behandlingen finansieres som annen spesialisthelsetjeneste med basisbevilgning, ISF og poliklinisk egenandel. I folketrygden avvikles stønad til behandling av kraniofaciale tilstander og leppe-kjeve-ganespalte. Det vises til omtale på kap. 2711, post 72.

Det foreslås samtidig at pasientenes utgift begrenses til poliklinisk egenandel, som inngår i frikort for helsetjenester. Helseforetaket på sin side avgjør om behandling utføres i egen regi eller kjøpes etter avtale.

Det foreslås å flytte 9,1 mill. kroner fra kap. 2711, post 72, fordelt på de regionale helseforetakene slik:

• 4,7 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 2,6 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 1,1 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 0,7 mill. kroner til kap. 732, post 75

Finansieringsansvar for legemidler ved tuberkulose, intravenøs behandling av infeksjoner og parenteral ernæring

Med henvisning til Prop. 104 S (2023–2024), jf. Innst. 447 S (2023–2024), foreslås det at de regionale helseforetakene fra 1. januar 2025 får overført finansieringsansvaret for enkelte legemiddelgrupper. Helsedirektoratet har hatt på høring hvilke konkrete legemidler som skal omfattes av overføringen. Legemiddelgruppene som foreslås overført omfatter legemidler til intravenøs behandling av infeksjoner og parenteral ernæring, samt legemidler ved tuberkulose. Som følge av forslaget overføres 305 mill. kroner, svarende til forventede utgifter for helseforetakene i 2025, fra folketrygdens kapittel 2751 post 70 til kap. 732 post 72-75.

Midlene legges på de regionale helseforetakenes basisbevilgninger med følgende fordeling:

• 165,6 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 58,5 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 43,4 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 37,5 mill. kroner til kap. 732, post 75

Det vises til omtale også under kap. 2751, post 70.

Sikkerhetspsykiatri

Det foreslås 100 mill. kroner over kap. 732, post 72-75 til å øke kapasiteten innen sikkerhetspsykiatri. Dette er en videreføring av bevilgningen ved behandling av revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023 -2024). Midlene skal brukes til sentrale tiltak for å styrke tilbudet og øke kapasiteten. Det er variasjon mellom hvilke tilbud regionene har behov for å prioritere. Det foreslås ytterligere 36 mill. kroner til ambulante sikkerhetsteam. De foreslåtte tiltakene er tenkt å skulle fylle et udekket behov i dagens tilbud, i grenseland mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste. Bevilgningen fordeles til helseregionene slik:

• 74 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF

• 26 mill. kroner til Helse Vest RHF

• 19 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

• 17 mill. kroner til Helse Nord RHF

Vurderingssamtale for henviste til psykisk helsevern

I tråd med Hurdalsplattformen og Opptrappingsplan psykisk helse vil regjeringen at de som henvises til psykisk helsevern som hovedregel ikke skal gis avslag kun basert på skriftlig henvisning, men tilbys vurderingssamtale for avklaring av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette er gradvis innført for barn og unge. Regjeringen vil nå starte opp arbeidet med å utrede hvordan vurderingssamtale kan innføres i psykisk helsevern for voksne på en bærekraftig måte. Det foreslås 45 mill. kroner til tiltaket i 2025.

Midlene fordeles på de regionale helseforetakene slik:

• 24,4 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF

• 8,6 mill. kroner til Helse Vest RHF

• 6,4 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

• 5,6 mill. kroner til Helse Nord RHF

Gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i TSB

Med grunnlag i et anmodningsvedtak fra Stortinget har Helsedirektoratet fått et oppdrag om å utrede muligheten for å tilby alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon. Oppdraget ble avgrenset til å gjelde kvinner i fertil alder i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Helsedirektoratet oppsummerte erfaringer med tilsvarende ordning i LAR høsten 2023, og ga et vurderingsgrunnlag for å iverksette ordningen i øvrig TSB. Tiltaket vil medføre en utvidelse av Forskrift om betaling frå pasienter for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta §5 bokstav k til å gjelde hele TSB. I tillegg bør veiledende materiell knyttet til den praktiske gjennomføringen utvikles. Det foreslås 7 mill. kroner til tiltaket i 2025, fordelt på de regionale helseforetakene etter ordinær fordeling.

Midlene fordeles på de regionale helseforetakene slik:

• 3,8 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF

• 1,3 mill. kroner til Helse Vest RHF

• 1 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

• 0,9 mill. kroner til Helse Nord RHF

Døgntilbudet til ruspasienter og sikre oppfølging av rusavhengige etter døgnbehandling (integrert ettervern)

Ifm. revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024) ble de regionale helseforetakene styrket med 50 mill. kroner til å styrke døgntilbudet til ruspasienter og sikre oppfølging av rusavhengige etter døgnbehandling (integrert ettervern).

God samhandling er nødvendig både for å legge til rette for det som skal skje under tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og for det som skal skje etter utskrivning fra døgnbehandling. Pasientene i TSB er på ulike stadier før behandlingsstart, og helseforetakene og kommunene må etablere kontakt tidlig i forløpet. Helseforetakene må også koordinere videre forløp etter utskrivning fra døgnbehandling. Det skal etableres brukerstyrte døgnplasser i helseforetakene, som gjør det enklere å oppsøke slike tilbud – uavhengig av hvor døgnbehandlingen er gjennomført.

Det skal også bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse. Kunnskapsbaserte tilbud skal bygges opp i helseforetakene, som dekker samtidige behov for helsehjelp både fra psykisk helsevern og somatikk.

Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2025 med 52 mill. kroner. Midlene fordeles på de regionale helseforetakene slik:

• 28,2 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF

• 10 mill. kroner til Helse Vest RHF

• 7,4 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

• 6,4 mill. kroner til Helse Nord RHF

Flytting av øremerkede tilskudd fra post 70

Hovedregelen er at midler til de fire regionale helseforetakene budsjetteres over kap. 732, postene 72–75. Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post 70 i en periode. Det foreslås å flytte noen enkelttilskudd fra 732, post 70 til basisbevilgningene kap. 732, post 72–75 i 2025. Det innebærer at noen tidligere øremerkede midler blir frie inntekter. Det foreslås at følgende åtte tilskudd tilsvarende 181,9 mill. kroner på kap. 732, post 70 flyttes til basisbevilgningene i 2025:

Flytting av øremerkede tilskudd fra post 70:

• Turnustjeneste for fysioterapeuter, jf. omtale under (43,8 mill. kroner)

• Medisinske undersøkelser ved barnehusene (40,4 mill. kroner). Det forutsettes at dagens ordning skal videreføres.

• Drift av nye metoder (7,6 mill. kroner)

• Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning (17,0 mill. kroner). Det forutsettes at senteret skal videreføres i samme omfang som nå.

• Avrusningsenhet i Bjørgvin fengsel, jf. omtale under (5,9 mill. kroner)

• Ressursteam ved Bredtveit fengsel, jf. omtale under (3,9 mill. kroner)

• Oppfølging av endringer i bioteknologiloven (40,2 mill. kroner)

• Barnepalliative team (33,0 mill. kroner). Det forutsettes at dagens ordning med barnepalliative team videreføres.

Fysioterapeutenes turnustjeneste er seks måneder i spesialisthelsetjenesten og seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Formålet er å kvalifisere til selvstendighet i yrkesutøvelsen og gi grunnlag for autorisasjon som fysioterapeut. I 2024 er det omtrent 320 fysioterapeuter som gjennomfører turnustjeneste. Det ytes et årlig tilskudd per turnusplass for fysioterapeuter og de opprinnelige 950 LIS1-stillingene. De regionale helseforetakene skal fordele tilskudd også til private opptreningsinstitusjoner som det er inngått avtale med. Kostnadene dekkes nå kun av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene (kap. 732, postene 72–75). Det foreslås en bevilgning på 43,8 mill. kroner i 2025 som fordeles mellom de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2025.

I forbindelse med budsjettet for 2019 ble det besluttet å etablere en avrusningsenhet ved Bjørgvin fengsel. Formålet med avrusningsenheten var å kunne gi et avrusningstilbud i fengsel som vil kunne motivere den innsatte til å søke videre rusbehandling. Tilbudet skulle redusere rusmiddelbruk for den enkelte, legge til rette for bedre overgang fra straffegjennomføring i fengsel til hjemkommune og videre rehabilitering ved å redusere faren for tilbakefall til rus og kriminalitet. Dette til gevinst for den enkelte, pårørende og samfunnet. I Innst. 11 S (2023–2024) fremgår det at tilskuddet. på kap. 732 post 70 ble videreført til 2024 til pilot-prosjektet med en avrusningsenhet i Bjørgvin fengsel. Kriminalomsorgsdirektoratet rapporterer at målgruppen nå har mindre behov for døgnbasert avrusning fra helsetjenesten. Kriminalomsorgen har sammen med Helse Bergen vurdert at midlene bør anvendes til et bredere tilbud til alle rusavhengige ved enhetene i Bergen, slik at opprinnelig målgruppe for satsingen sikres. Midlene vil anvendes i tråd med intensjonen i satsingen.

I forbindelse med budsjettet for 2021 ble det besluttet å etablere et nasjonalt ressursteam for kvinner ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. Målgruppen for tilbudet er kvinner innsatt i fengsel med betydelig nedsatt psykisk helse og en sammensatt og alvorlig problematikk. Midlene benyttes til helsefaglig bemanning med særlig kompetanse innen sikkerhetspsykiatri i Helse Sør-Øst. Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt stengte midlertidig 1. mars 2024. Bakgrunnen for stengningen er blant annet en brannteknisk gjennomgang som viste at opphold i bygget representerer en fare for liv og helse. De aller fleste innsatte på Bredtveit er flyttet til Romerike fengsel, Ullersmo avdeling.

Inntektsmodell for regionale helseforetak

Basisbevilgningene til de regionale helseforetakene over kap. 732, postene 72–75, fordeles gjennom en inntektsmodell. Modellen tar hensyn til regionale forskjeller i behov for spesialisthelsetjenester og forskjeller i kostnader ved å yte spesialisthelsetjenester, slik det også er i inntektssystemet for kommunesektoren.

Modellen bygger på forslaget i NOU 2019: 24 Inntektsfordeling mellom regionale helseforetak. Den er innført gjennom inntektsvekst over to år i 2021 og 2022. Det vises til Prop. 1 S (2020–2021) for en nærmere beskrivelse av inntektsmodellen.

Oppdatering av befolkningstall og andre kriterieverdier i modellen medfører på vanlig måte omfordeling mellom de regionale helseforetakene fra 2024 til 2025. Det er en tilsiktet og ønsket virkning av en inntektsmodell som tar hensyn til endringer i befolkningen samt helse- og sosiale kriterier som har betydning for behovet for spesialisthelsetjenester.

For 2025 innebærer oppdatering av kriterieverdiene at Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF isolert sett får redusert sine andeler av basisbevilgningen, mens Helse Sør-Øst RHF får økt sin andel. Samlet omfordeling er estimert til om lag 110 mill. kroner. Det er Helse Nord RHF som får redusert sin andel av basisbevilgning mest som følge av oppdatering av kriterieverdiene i modellen, både i absolutt og relativt nivå. Det er forskjeller i befolkningsvekst som har størst forklaringskraft. Samtidig mottar Helse Nord RHF høyest andel av basisbevilgningen per innbygger. Budsjettforslaget for 2025 innebærer at alle de regionale helseforetakene får økt sine basisbevilgninger fra 2024 til 2025, korrigert for endringer i ISF-andelen, oppgaveendringer og pris- og lønnsvekst. Som følge av forslaget om redusert ISF-andel øker basisbevilgningene isolert sett med 9 762 mill. kroner.

Økt basisbevilgning som følge av redusert ISF-andel fordeles på de regionale helseforetakene etter behovsandelen slik:

• 5 535 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF, kap. 732, post 72

• 1 954 mill. kroner til Helse Vest RHF, kap. 732, post 73

• 1 350 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF, kap. 732, post 74

• 923 mill. kroner til Helse Nord RHF, kap. 732, post 75

Fordelingsnøkkelen for fordeling av basisbevilgning mellom de regionale helseforetakene i 2025 etter foreslått endring i ISF-andelen fremgår av tabell 4.4.

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør-Øst RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. Det foreslås bevilget 88 215 mill. kroner i 2025.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Vest RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. Det foreslås bevilget 31 098 mill. kroner i 2025.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. Det foreslås bevilget 22 966 mill. kroner i 2025.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Nord RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. Det foreslås bevilget 19 509 mill. kroner i 2025.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Det viktigste formålet med innsatsstyrt finansiering er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Ordningen skal legge til rette for kostnadseffektiv pasientbehandling. Gjennom innsatsstyrt finansiering gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange og hva slags pasienter som får behandling. Dersom aktiviteten blir mindre enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli lavere. Dersom aktiviteten blir høyere enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli høyere. Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for forvaltning og utvikling av innsatsstyrt finansiering. Arbeidet utføres i dialog med de regionale helseforetakene.

Vesentlige endringer, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del 1, og generell pris- og lønnsjustering:

• Det foreslås å flytte 9 762 mill. kroner til kap. 732, postene 72–75 knyttet til lavere ISF-andel innenfor somatikken.

• Det foreslås å øke bevilgningen med 3,9 mill. kroner knyttet til overføring av aktivitetsbasert finansiering av leppe-kjeve-ganespalte og kraniofaciale tilstander fra kap. 2711, post 72.

• Det foreslås å øke bevilgningen med 142 mill. kroner i forbindelse med innføring av egenandelsfritak for pasienter i psykisk helsevern til og med fylte 25 år.

Nærmere om ISF-ordningen

Innsatsstyrt finansiering (ISF) omfatter somatisk spesialisthelsetjeneste, både innleggelser, poliklinisk utredning og -behandling, samt pasientbehandling utenfor sykehus, herunder pasientadministrert legemiddelbehandling. Ordningen omfatter også poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

ISF er rettet mot de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har egne modeller for fordeling av inntektene til det enkelte helseforetak, basert på lokal kunnskap om sykehus, pasientsammensetning og kostnadsstrukturen ved disse.

ISF skal understøtte ønsket faglig utvikling i spesialisthelsetjenesten. ISF utvikles for at ordningen skal understøtte sammenhengende forløp, bruk av ny teknologi og andre nye og effektive måter å organisere tjenestetilbudet på. De seneste årene har det vært lagt vekt på at ordningen gjøres mer nøytral med tanke på hvilke personellgrupper som utfører behandling, hvor behandlingen finner sted, og hvordan pasientforløpene organiseres. Finansieringen bør i størst mulig grad være arena-, teknologi- og helsepersonellnøytral når det er snakk om likeverdig tjenesteinnhold. Dette skal bl.a. bidra til mer effektiv utnyttelse av personellressurser i sykehus og at tjenester i større grad flyttes hjem til pasienten ved bruk av teknologi.

Utvikling av ISF skal bidra til at finansieringsordningen avspeiler og understøtter medisinsk praksis. Målsettingen om en mest mulig oppdatert finansieringsordning kan imidlertid komme i konflikt med behovet for mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår for de regionale helseforetakene. Disse hensynene må veies mot hverandre. Målet er å ha en mest mulig oppdatert finansieringsordning, men medisinsk praksis endres kontinuerlig, og det vil ikke være mulig å være ajour til enhver tid.

Innsatsstyrt finansiering bygger på DRG-systemet, jf. boks 4.6. Fra 2023 ble ISF-andelen redusert fra 50 pst. til 40 pst. innenfor somatikken. I budsjettet for 2025 foreslås det i tråd med forslag i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 og Innst. 387 S (2023–2024) å redusere ISF-andelen til 30 pst. i somatikken. En ISF-andel på 30 pst. innebærer at refusjonene i gjennomsnitt er ment å dekke 30 pst. av driftskostnadene knyttet til aktiviteten for somatisk spesialisthelsetjeneste. De øvrige kostnadene skal dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732, postene 72–75. Innenfor hver enkelt pasientgruppe kan det for den enkelte behandling være avvik mellom faktisk ressursbruk og ISF-refusjon. En høyere andel basisfinansiering kan bidra til økt strategisk handlingsrom for de regionale helseforetakene, særlig knyttet til sammenhengende pasientforløp og samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Regelverket for innsatsstyrt finansiering beskriver hvilke vilkår som skal være oppfylt for at midler via ISF-ordningen kan bli utbetalt. Helsedirektoratet publiserer regelverket og de regionale helseforetakene er ansvarlige for at regelverket gjøres kjent og følges i virksomheter som utfører helsetjenester på vegne av dem.

I 2025 avvikles dagens regler knyttet til lukking av tertialvise aktivitetsdata til ISF-formål. Dette vil være en forenkling og vil sikre at ISF-grunnlaget blir i tråd med faktisk aktivitetsgrunnlag. Helsedirektoratet vurderer at risikoen er lav for dårligere kvalitet på rapporterte data innen de ordinære tertialvise tidsfrister. Sektoren har gode rutiner for å holde oversikt over aktivitetsgrunnlaget og Helsedirektoratet oppgir at differansen mellom lukket og ikke lukket datagrunnlag er små. Norsk pasientregisters (NPR) strenge krav til kvalitet på innrapportering av data vil ivareta god datakvalitet. Forventede økonomiske effekter er marginale ved denne endringen og håndteres innenfor ISF-bevilgningen. Rapporteringsfristene videreføres som før.

Nærmere om poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

ISF-ordningen ble fra 2017 utvidet til også å omfatte polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB. ISF-andelen for dette tjenesteområdet anslås til å være om lag 25 pst. ISF for poliklinisk psykisk helsevern og TSB vil også i 2025 holdes atskilt fra den øvrige delen (somatikk), ved at det blir forskjellige enhetspriser for de to delene av systemet.

Resultat 2023

Saldert budsjett for 2023 ble fastsatt med utgangspunkt i saldert budsjett for 2022 og la til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,4 pst. fra dette nivået.

Faktisk aktivitet i 2022 og oppdaterte analyser for årsaktiviteten i 2023 gjør at aktivitetsveksten i 2023 nå anslås til 2,2 pst. fra det som ble det faktiske aktivitetsnivået i 2022.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2023 ifb. nysalderingen av statsbudsjettet for 2024, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget.

Status 2024

I Prop. 1 S (2023–2024) ble det lagt til rette for et aktivitetsnivå om lag 1,7 pst. over saldert budsjett for 2023.

Prognosen for 2024 basert på aktivitetstall per første tertial 2024 og korrigert for anslått vekst i 2023, indikerer et faktisk rom for vekst på om lag 1,6 pst. i 2024 sammenlignet med 2023. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til bevilgningsmessige konsekvenser av anslått aktivitet i 2024 ifm. nysalderingen av statsbudsjettet for 2024 etter at ny informasjon om aktivitetstall for første og andre tertial 2024 foreligger.

Budsjettforslag 2025

I 2025 reduseres ISF-andelen for somatisk spesialisthelsetjeneste fra 40 prosent til 30 prosent. Det foreslås derfor å flytte 9 762 mill. kroner til basisbevilgningene på kap. 732, post 72-75.

For poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten betaler pasientene egenandel. Det foreslås å innføre egenandelsfritak for pasienter til og med 25 år for behandling i offentlig psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling mot rusmiddelavhengighet. Det foreslås 142 mill. kroner til tiltaket over kap. 732, post 76. Midlene skal anvendes til å etablere et egenandelsfritak for pasienter t.o.m. fylte 25 år innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling mot rusmiddelavhengighet. Forslaget har budsjettmessige konsekvenser også på kap. 2711, post 70–71, og kap. 2752, post 72, jf. omtale der.

Det foreslås å øke bevilgningen med 3,9 mill. kroner knyttet til overføring av aktivitetsbasert finansiering av leppe-kjeve-ganespalte og kraniofaciale tilstander fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Forslaget har også budsjettmessige konsekvenser på kap. 732, post 72-75, jf. nærmere omtale der.

For 2025 foreslås det etter dette bevilget 32 080,6 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering på post 76. Budsjettet legger til rette for et aktivitetsnivå i 2025 som ligger om lag 1,8 pst. høyere enn anslått nivå for 2024. I budsjettforslaget er det hensyntatt 60,8 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til effektiviseringskrav.

Enhetsprisen for somatiske fagområder settes til 54 412 kroner. Enhetsprisen for poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling settes til 3 820 kroner. Det legges til grunn at enhetsprisen kan justeres ifb. årsavregning dersom aktivitetsgrunnlaget avviker fra det som er lagt til grunn ved fastsettelse av ISF-regelverket. Ev. endring i kodepraksis forutsettes ivaretatt gjennom Helsedirektoratets ordinære kontrollarbeid, herunder også arbeidet i avregningsutvalget.

Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

Bevilgningen omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi og laboratorievirksomheter. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling inngår også. For 2025 foreslås det bevilget 4 462,8 mill. kroner, tilsvarende en vekst på 1,8 pst. utover anslag for aktivitetsnivået i 2024 basert på regnskapstall per mai i 2024.

Det foreslås videre følgende endringer på posten:

• Det foreslås å flytte 100 mill. kroner fra kap. 732, post 77, til kap. 732, postene 72–75 knyttet til lavere sats på refusjoner til laboratorievirksomhet.

For ytterligere å stimulere til økt effektivisering, underreguleres de aktivitetsbaserte refusjonene for laboratorie- og radiologiområdet med 21,7 mill. kroner eller om lag 0,5 pst. utover øvrige budsjettiltak. Refusjonssatsene for radiologiske undersøkelser reguleres i gjennomsnitt med 3,4 pst. i 2025.

Helsedirektoratet har anslått at refusjonene til laboratorieanalyser utgjør noe over 60 pst. av kostnadene ved analysene. Anslaget er usikkert. Samlet sett vurderes refusjonene til å være for høye. På dette grunnlag foreslås det flyttet 100 mill. kroner fra posten til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. Det vises til omtale på kap. 732, post 72-75 samt på kap. 2711, post 76. Samlet reguleres refusjonssatsene for laboratorieanalyser i gjennomsnitt med 0,15 pst. i 2025.

Fra 2022 inkluderer finansieringssystemet for laboratorieanalyser også fagområdet patologi. Endringen er tatt i bruk i Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord. Det tas sikte på at Helse Sør-Øst skal ta i bruk systemet fra 2025.

Status 2024

I saldert budsjett for 2024 ble det samlet lagt til grunn en aktivitetsvekst på 1,7 pst. utover anslag for aktivitetsnivået i 2023 basert på regnskapstall per mai i 2023. Basert på regnskapstall for perioden januar til mai 2024, er samlede utbetalinger i 2024 anslått til å bli 4 350 mill. kroner eller 162,4 mill. kroner over saldert budsjett. Anslaget er usikkert. Årsaken til den anslåtte utbetalingsveksten er sterkere volumvekst enn opprinnelig antatt.

Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester mv.

Bevilgningen dekker:

• Tilskudd til forskning i helseforetakene. Tilskuddet skal være et økonomisk bidrag og insentiv for forskning i helseforetakene. Alle helseforetak skal ha forskning integrert i pasientbehandling og i sin virksomhet. Basisdelen (30 pst.) fordeles likt. Den resultatbaserte delen (70 pst.) fordeles etter et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater de siste tre år.

• Program for klinisk behandlingsforskning. Programmet eies og følges opp av de fire regionale helseforetakene og skal imøtekomme behovet for større nasjonale kliniske behandlingsstudier som svarer på identifiserte kunnskapsbehov i tjenesten. Forsøk med medikamentell behandling for avhengighet til benzodiazepiner og sentralstimulerende midler følges opp i programmet.

• Utvikling og drift av en nettportal med tilnærmet sanntidsoversikt over kliniske studier i helseforetakene.

• NorTrials. NorTrials er et gjensidig forpliktende partnerskap mellom spesialisthelsetjenesten og helsenæringen, og omfatter seks NorTrials-sentre innenfor faglige satsningsområder, frikjøpsordninger for studiepersonell og markedsføring av Norge som utprøverland. Helse Sør-Øst RHF har koordineringsansvaret.

• Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester mv. Tilskuddet skal gi et økonomisk bidrag til drift av nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten. Formålet er å utvikle og heve kvaliteten på de leverte tjenestene i hele utrednings- og behandlingsforløpet gjennom oppbygging og spredning av kompetanse innenfor en avgrenset tidsperiode. Som ledd i endringene i styringssystemet for nasjonale kompetansetjenester vil midlene på posten i en overgangsperiode også inkludere midler til nasjonale kompetansetjenester som avvikles som kompetansetjeneste, men videreføres som nasjonale kvalitets- og kompetansenettverk eller i annen form. Tilskuddet dekker også regionenes servicemiljø for nasjonale tjenester, nettverk og sentre.

Resultat 2023

Samlet bevilgning var 1 385,8 mill. kroner i 2023. Tilskudd til forskning utgjorde 862,9 mill. kroner. Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten utgjorde 522,8 mill. kroner, herunder 238,3 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst RHF og 60 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord RHF.

Status 2024

Forskning

Tilskudd til forskning i helseregionene var i saldert budsjett for 2024 på 935,6 mill. kroner. Dette inkluderer 192,2 mill. kroner til program for klinisk behandlingsforskning (KLINBEFORSK) og 32,6 mill. kroner til NorTrials.

Årlige målinger av forskningsaktiviteten i helseforetakene og private ideelle sykehus ligger til grunn for fordeling av den resultatbaserte delen av tilskudd til forskning. Cristin (Current research information system) brukes for rapportering av vitenskapelige publikasjoner. Indikatorene som inngår i poengberegningen er vitenskapelige publikasjoner, avlagte doktorgrader, uttelling for tildelinger av midler fra EU og Forskningsrådet og indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS). Tabell 4.5 viser fordelingen av forskningspoeng i regionale helseforetak. For utdypende omtale av forskningsaktivitet og resultater for 2023, se del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten.

Nasjonale kompetansetjenester mv.

Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester var i saldert budsjett for 2024 på 556,8 mill. kroner, herunder 253,8 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst RHF og 63,9 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord RHF.

Mål 2025

Det foreslås bevilget 1 551,3 mill. kroner i 2025.

Forskning

Det foreslås et tilskudd på 972,5 mill. kroner til forskning i 2025. Dette inkluderer 216,9 mill. kroner til program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK) og 33,9 mill. kroner til NorTrials.

Av tilskuddet til KLINBEFORSK fordeles 199,8 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF som håndterer midlene i samråd med og på vegne av de øvrige tre regionale helseforetakene. De resterende 17,2 mill. kronene utgjøres av tildelingen på 14,6 mill. kroner til forsøk med medikamentell behandling for avhengighet til benzodiazepiner og sentralstimulerende midler og 2,6 mill. kroner for å legge til rette for gjennomføring av nasjonale kliniske behandlingsstudier innenfor fagfeltet. Program for klinisk behandlingsforskning anvendes til rapportering og oppfølging av de nasjonale kliniske behandlingsstudiene som inngår i oppdraget. Disse 17,2 mill. kronene tildeles Helse Vest RHF som gjennomfører oppdraget.

Tilskuddet til NorTrials fordeles til Helse Sør-Øst RHF som koordinerer satsningen og håndterer midlene i samråd med og på vegne av de øvrige tre regionale helseforetakene.

Nasjonale kompetansetjenester mv.

Det foreslås 578,8 mill. kroner til nasjonale kompetansetjenester mv. i 2025. Dette inkluderer 263,8 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst RHF og 66,4 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord RHF.

Midlene angir rammen til finansiering av dagens nasjonale kompetansetjenester og til nye nasjonale kompetansetjenester som etableres. Midlene kan også benyttes til de tjenestene som avvikles som kompetansetjeneste, men videreføres som kvalitet- og kompetansenettverk eller i annen form. Posten inkluderer også finansiering av de regionale helseforetakenes servicemiljø for nasjonale tjenester, nettverk og sentre. De regionale helseforetakene avgjør hvordan de fordeler midlene innenfor posten.

Nasjonale kompetansetjenester skal bygge opp og spre kompetanse i alle helseregioner innenfor sitt spesifiserte fagområde til en definert målgruppe i helsetjenesten. En nasjonal kompetansetjeneste kan enten ha funksjonen opplæring med en virketid på inntil fem år eller funksjonen kompetanseoppbygging med en virketid på inntil ti år.

Siden 2022 har de regionale helseforetakene styrket sitt felles arbeid på området. De har etablert de regionale helseforetakenes servicemiljø for nasjonale tjenester, nettverk og sentre, og etablert en samordnet prosess med å avvikle og omorganisere nasjonale kompetansetjenester som ble etablert for over ti år siden. Flertallet av kompetansetjenestene blir videreført som nasjonale kvalitets- og kompetansenettverk. Bakgrunnen for dette er at alle nasjonale kompetansetjenester har som mål og oppgave å etablere nettverk på tvers av regionene som kan ta arbeidet videre i den ordinære driften. Enkelte nasjonale kompetansetjenester videreføres på annen måte.

Endringene for å sikre et mer dynamisk system som bedre svarer på nye kompetansebehov ble omtalt i statsbudsjettet for både 2021, 2022 og 2023. Endringene åpner opp for å etablere nye nasjonale kompetansetjenester på områder med behov for å bygge opp og spre kompetanse. Helse- og omsorgsdepartementet godkjenner nasjonale tjenester etter søknad fra de regionale helseforetakene.

Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst RHF og Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord RHF følges opp i egen prosess som del av oppfølgingen av Nasjonal strategi for sjeldne diagnoser.

Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift

Bevilgningen dekker kompensasjon for merverdiavgift til de regionale helseforetakene. Bevilgningen på posten skal dekke utbetaling av seks etterskuddsvise kompensasjonskrav i budsjettåret. Som følge av ordningen med nøytral merverdiavgift må deler av veksten til de regionale helseforetakene i 2025 bevilges på posten. Det foreslås at 171,5 mill. kroner av økningen bevilges på kap. 732, post 80, jf. omtale under kap. 732, postene 72–75. Samlet foreslås det en bevilgning på 10 631 mill. kroner på posten i 2025.

Post 81 Protonsenter

Bevilgningen har dekket tilskudd til etablering av protonbehandling på Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus HF og på Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen HF. Sentrene skal stå ferdig i 2025. Det er fastsatt øvre tilskuddsramme til prosjektene med hhv. 389 mill. 2018-kroner for prosjektet ved Haukeland og 513 mill. 2018-kroner til senteret på Radiumhospitalet. Tilskuddsrammene utgjør 30 pst. av forventede kostnader i prosjektene. Det er bevilget tilskudd årlig i perioden 2017 til 2024. I 2024 er det bevilget og utbetalt 212,6 mill. kroner på posten. Den øvre tilskuddsrammen ble nådd i 2024, og det foreslås ikke bevilgning i 2025.

Post 82 Investeringslån

Bevilgningen dekker investeringslån som staten gir de regionale helseforetakene til investeringer over 500 mill. kroner. Fra 2017 har helseforetakene kunnet få lån på inntil 70 pst. av forventet prosjektkostnad inklusiv usikkerhetsmargin (P85), basert på kvalitetssikrede konseptplaner. Fra og med 2025 får helseforetakene lån på inntil 90 pst. av styringsrammen (P50). De regionale helseforetakene kan kun ta opp lån gjennom denne låneordningen.

Lån i 2023

Saldert budsjett for 2023 utgjorde 9 850,1 mill. kroner. Ifm. revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023), ble de samlede lånerammene prisjustert med om lag 5,4 mrd. kroner. Bevilgningen til allerede pågående prosjekter ble økt med 1 462,4 mill. kroner. Bakgrunnen for justeringene var at prinsippet for prisjustering av lånerammene til de regionale helseforetakene ble endret, slik at statlige lånerammer prisjusteres med den samme byggekostnadsindeksen som Statsbygg bruker for å prisjustere rammene i sine prosjekter i stedet for den generelle deflatoren for driftsbevilgningen til spesialisthelsetjenesten. Endringen ble gjort med tilbakevirkende kraft for perioden 2015 til 2022 for prosjekter med lånebevilgning i 2023.

Ved inngangen til 2024 utgjør samlede låneopptak til investeringer i de regionale helseforetakene 52,3 mrd. kroner. Av dette er 14,4 mrd. kroner omgjort til langsiktige lån, hvor avdrag betales. Det resterende beløpet, tilsvarende 37,9 mrd. kroner, er byggelån til prosjekter som er under gjennomføring.

Budsjett 2024

Saldert budsjett 2024 er på 9 711 mill. kroner og er knyttet opp til 16 lånerammer for gjennomføring av sykehusprosjekter. Alle helseregionene har investeringsprosjekter innenfor låneordningen i 2024.

Følgende 7 prosjekter får siste års lånebevilgning i 2024 og vil etter planen blir ferdigstilt og tatt i bruk i 2024/2025:

• Oppgradering og modernisering i Helse Førde

• E-bygget i Stavanger

• Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal

• Nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet

• Protonsenter på Radiumhospitalet

• Nytt sykehus i Narvik

• Nytt sykehus i Hammerfest

Budsjettforslag 2025

Det foreslås en bevilgning på om lag 6,4 mrd. kroner i 2025. Det foreslås vedtatt lånerammer til tre nye prosjekter i 2024. Det gjelder akuttbygg i Kristiansand, første fase av byggetrinn 2 ved nye Stavanger universitetssjukehus, samt ombygging og oppgradering av Årstadhuset på Haukeland universitetssjukehus.

I tråd med forslagene i Nasjonal helse- og samhandlingsplan endres rentebetingelsene for helseforetakenes investeringslån fra 2025 tilbake til rentemodellen fra før 2018 med kobling til statens innlånsrente for alle lån. I tillegg reduseres egenkapitalkravet ved investeringslån fra staten til 10 pst. ved at låneandelen økes til 90 pst. av styringsrammen.

Helse- og omsorgsdepartementet viser til at styret i Helse Midt-Norge RHF fremmet søknad om investeringslån til utvidelse av sikkerhetsbygget på Østmarka i Trondheim i statsbudsjettet for 2024. Bygget eies av St. Olavs hospital og det var søkt om en samlet låneramme på 200 mill. 2023-kroner. Lån gis vanligvis kun til større prosjekter over 500 mill. kroner og ble derfor avvist til 2024-budsjettet. Søknaden ble opprettholdt av Helse Midt-Norge RHF for 2025-budsjettet, men er avvist med samme begrunnelse.

Akuttbygg i Kristiansand, Sørlandet sykehus

Det foreslås en lånebevilgning på 7 mill. kroner i 2025 og en samlet låneramme på 1 623 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2024) til akuttbygg i Kristiansand, ved Sørlandet sykehus HF. Prosjektet innebærer nybygg og ombygging ved eksisterende sykehus i Kristiansand, som blant annet skal omfatte somatiske mottaksfunksjoner og intensiv- og intermediærbehandling. Det er plassmangel og kapasitetsutfordringer i dagens akuttmottak. I tillegg er det forventet at aktiviteten innenfor somatiske akutt- og intensivfunksjoner og operasjon øker i årene fremover.

Det vil også etableres et kommunalt helsehus for Kristiansand kommune, som samlokaliseres inntil sykehuset på Eg og skal bidra til bedre samhandling. Kommunen og Sørlandet sykehus HF vil være byggherre og eier av hvert sitt bygg, men planlegging, bygging og drift av akuttbygg og helsehus koordineres. Det er kommunen som finansierer det kommunale helsehuset.

Første fase av byggetrinn 2 ved nye Stavanger universitetssjukehus

Det foreslås en lånebevilgning på 20 mill. kroner og en låneramme på 1 405 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2024) til første fase av byggetrinn 2 ved nye Stavanger universitetssjukehus, ved Helse Stavanger HF. Prosjektet omfatter et bygg for somatisk poliklinikk og dagbehandling for medisinske fag.

Helse Stavanger bygger nytt universitetssykehus, og første byggetrinn av Nye Stavanger universitetssjukehus (Nye SUS) skal stå ferdig i mai 2025.

Første fase av byggetrinn 2 er viktig for å samle flere små og sårbare fagområder.

Ombygging av Årstadhuset på Haukeland universitetssjukehus

Det foreslås en lånebevilgning på 53 mill. kroner og en samlet låneramme på 611 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2024) til ombygging og oppgradering av Årstadhuset på Haukeland universitetssjukehus, ved Helse Bergen HF.

Årstadhuset har huset Kvinneklinikken og skal nå bygges om til lokaler for psykiatri- og rusbehandling, slik at dette samlokaliseres på Haukeland med somatikk. Årstadhuset er et gammelt bygg som må ombygges og oppgraderes slik at lokalene tilpasses psykiatri- og rusbehandlingen som skal inn.

Et sentralt tiltak i Årstadhuset er å samle akuttposten som i dag ligger på Bergen helsehus, psykiatrisk akuttmottak og akuttposter fra Sandviken i tillegg til avrusingsplasser innen spesialisert rusbehandling. Alderspsykiatrisk poliklinikk fra Olaviken vil også bli lokalisert i Årstadhuset. Årstadhuset vil primært inneholde mottaksenhet og sengeposter, men også poliklinikk og dagbehandling.

Ved å samlokalisere psykiatrisk virksomhet, rusbehandling og somatiske tjenester legger en til rette for et bedre tilbud til pasienter som har stort behov for et sammensatt og helhetlig tilbud.

Post 83 Byggelånsrenter

I perioden fram til ferdigstillelse av prosjektene vil renter på investeringslån påløpe og belastes, men ikke betales av helseforetakene. Dette innebærer at disse rentene blir tillagt låneporteføljene til de regionale helseforetakene. Tilsvarende inntekter budsjetteres på Finansdepartements budsjett (kap. 5605, post 84). I 2023 utgjorde byggelånsrenter på posten 1 055 mill. kroner. Anslag for byggelånsrenter i 2025 utgjør 1 874 mill. kroner.

Post 86 Driftskreditter

Bevilgningen på posten benyttes til å håndtere svingninger i forholdet mellom pensjonskostnader og -premier. Det foreslås en bevilgning på 6 468 mill. kroner i 2025.

De regionale helseforetakene har innenfor rammer fastsatt av Stortinget adgang til å ha driftskreditter. Denne adgangen er gitt for at de regionale helseforetakene til enhver tid skal ha tilstrekkelig likviditet til å håndtere løpende utbetalinger. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å fordele rammen mellom de regionale helseforetakene. Det samlede opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene innebærer at pensjonskostnaden legges til grunn ved fastsettelse av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Hvis pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnaden, blir likviditet tilført gjennom økt tilførsel av driftskreditt. Hvis pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden, blir overskuddslikviditet trukket inn gjennom krav til nedbetaling av driftskreditt. Dersom det skjer betydelige endringer i pensjonskostnaden, vurderes det i det enkelte tilfelle om det skal gjøres endringer i basisbevilgningene til helseforetakene.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2023

Helseforetakenes likviditetsbehov på 17 412 mill. kroner ble håndtert dels gjennom å gi helseforetakene anledning til å benytte 7 mrd. kroner fra premiefond til betaling av premie. Ettersom det ikke betales arbeidsgiveravgift av premie dekket gjennom premiefond, ble likviditetsbehovet redusert med 987 mill. kroner. I tillegg ble helseforetakenes ramme for driftskreditt økt med 9 425 mill. kroner i forhold til nivået ved utgangen av 2022. Endelig driftskredittramme for de regionale helseforetakene var på 23 430 mill. kroner ved utgangen av 2023.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2024

Hensyntatt håndteringen gjennom Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024, er helseforetakenes pensjonskostnader på 16,4 mrd. kroner for 2024 og foreløpige anslag på pensjonspremier på 29,7 mrd. kroner håndtert budsjettmessig. Likviditetsbehovet på 13,3 mrd. kroner er håndtert dels gjennom at helseforetakene er gitt anledning til å bruke 7 mrd. kroner fra premiefond til betaling av pensjonspremier i 2024. Det betales ikke arbeidsgiveravgift av premie dekket gjennom premiefond, noe som reduserer likviditetsbehovet med 987 mill. kroner. I tillegg er driftskredittrammen for helseforetakene økt med 5 313 mill. kroner til 28 743 ved utgangen av 2024.

Endelig informasjon om nivået på pensjonspremie for 2024 vil først være kjent høsten 2024 etter at effektene av årets lønnsoppgjør er kjent. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle bevilgningsmessige endringer som følge av dette.

Ny offentlig tjenestepensjon ble innført fra 1. januar 2020 uten at reglene for endret offentlig AFP og reglene for beregning av pensjon for de med særaldersgrense var endelig avklart. I de regionale helseforetakenes pensjonskostnadsberegninger ble derfor alle effektene av den nye offentlige tjenestepensjonen unntatt disse to uavklarte forholdene hensyntatt i 2020. Lovvedtak om ny AFP ble sanksjonert 12. april 2024 i Lov om Statens pensjonskasse. For de kommunale pensjonsordningene som helseforetakene er en del av må ny AFP tas inn i tariffavtalene. Dette ventes i løpet av høsten 2024. Regnskapsmessig antas dette å gi en ikke ubetydelig kostnadsøkning i form av en engangs planendring. Slike endringer skal normalt hensyntas på vedtakstidspunktet, noe som innebærer at regnskapsmessig pensjonskostnad for helseforetakene for 2024 kan bli endret i forhold til nivået lagt til grunn i Prop. 104 S (2023–2024). Nye pensjonsregler for de med særaldersgrenser basert på avtale som Regjeringen og partene i arbeidslivet inngikk 25. august 2023 ventes vedtatt i 2025. Begge nevnte endringer vil påvirke helseforetakenes pensjonskostnader, men ettersom de endelige reglene ikke foreligger har det ikke latt seg gjøre å beregne størrelsen. Pensjonskostnadene for 2024 og 2025 er derfor inntil videre beregnet etter gjeldende regler. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle bevilgningsmessige effekter.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2025

Budsjettforslaget for 2025 bygger på et anslag for samlede pensjonskostnader for helseforetakene på 18 050 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift og pensjonspremier på 26 800 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Anslag for pensjonspremie for 2025 er utarbeidet på bakgrunn av en lønnsvekstforutsetning på 4,5 pst. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjør 8 750 mill. kroner, som foreslås håndtert dels gjennom bruk av helseforetakenes premiefond og dels gjennom øking av driftskredittrammen. Det foreslås at helseforetakene gis anledning til å bruke 2 mrd. kroner av premiefond til betaling av pensjonspremier i 2025. Ved bruk av premiefond til å betale pensjonspremier svares det ikke arbeidsgiveravgift og likviditetsbehovet reduseres derfor med 282 mill. kroner. I tillegg foreslås driftskredittrammen til de regionale helseforetakenes økt med 6 468 mill. kroner til 35 211 mill. kroner ved utgangen av 2025. I sum er dermed det økte likviditetsbehovet dekket.

Endelig informasjon om nivået på pensjonskostnad i 2025 vil tidligst være kjent ultimo januar 2025, mens nivået for pensjonspremie først vil være kjent høsten 2025. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle endringer.

Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF har langsiktige avtaler med private ideelle institusjoner som årlig mottar oppdrags-/bestillerdokument fra de regionale helseforetakene. Endringer i disse institusjonenes pensjonskostnader som følge av forhold de selv i liten grad kan påvirke, håndteres som hovedregel på linje med helseforetakene. Imidlertid fikk disse virksomhetene beholde hele den positive regnskapsmessige effekten i 2014 av at levealdersjustering var blitt innført for offentlige tjenestepensjonsordninger for personer født i 1954 eller senere. Økte pensjonskostnader i årene etter 2014 har for disse virksomhetene blitt sett i sammenheng med den positive resultateffekten dette forholdet medførte i 2014. Per 2024 begynner enkelte av de private ideelle institusjonene å nærme seg en samlet årlig kostnadsøkning som er større enn den positive resultateffekten fra 2014. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle bevilgningsmessige endringer for Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF som følge av dette.

Kap. 3732 Regionale helseforetak

Post 80 Renter på investeringslån

Bevilgningen dekker innbetalinger fra de regionale helseforetakene knyttet til renter av investeringslån som er omgjort til langsiktige lån. I 2023 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 314,9 mill. kroner i renter på de langsiktige lånene. Anslag for innbetaling av renter på investeringslån i 2025 er på 1 545 mill. kroner.

Avdrag på investeringslån

Avdrag knyttet til investeringslån er todelt, det som gjelder lån tatt opp før 2008 og det som gjelder opplåning i 2008 og årene etter. I 2023 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 1 297,1 mill. kroner i avdrag på sine investeringslån. Se tabell under kap. 732, post 82 for fordeling av avdrag per regionalt helseforetak.

Post 85 Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp etter 2008. I 2023 utgjorde avdrag på denne posten 706,0 mill. kroner. Anslag for avdrag i 2025 er på 1 151 mill. kroner.

Post 87 Avdrag på tilskudd til Helseplattformen

Kommune- og fastlegedelen av Helseplattformen i Midt-Norge har fått utbetalt tilskudd over kap. 732, post 70, som omgjøres til lån etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen. Tilskuddsordningen ble etablert for å legge til rette for deltakelse fra kommuner og fastleger i Midt-Norge, slik at Helse Midt-Norge og kommunene som går inn i prosjektet avlastes for risiko knyttet til manglende deltakelse. Tilskuddsrammen ble satt til 601 mill. 2019-kroner. Siste del av tilskuddet ble utbetalt i 2023.

Tilskuddet skal betales tilbake med renter på post 87 etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen. Helse Midt-Norge administrerer tilskuddet og tilbakebetalingen. I Prop. 115 S (2021–2022) ble betingelsene for tilbakebetaling av fastlegeandelen av tilskuddet endret. For å legge til rette for deltakelse fra fastlegene ble Helse Midt-Norge gitt anledning til å tilbakebetale inntil 246 mill. kroner over tid. Renter påløper i nedbetalingsperioden og nedbetalingen skal fullføres innen 2040. I 2024 ble det tilbakebetalt 32 mill. kroner. Dette gjaldt kommuner som tok i bruk Helseplattformen i november 2022. For 2024 ble det budsjettert med en tilbakebetaling på 227 mill. kroner. I 2025 er det anslått en tilbakebetaling på 91 mill. kroner.

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Avdrag på denne posten utgjorde 591,1 mill. kroner i 2023. Anslag for avdrag i 2025 er på 504 mill. kroner.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Gjennomgående budsjettiltak er omtalt i del I.

Spesialisthelsetjenesten og kommunene har ansvar for å yte habiliterings- og rehabiliteringstjenester til personer med medfødt eller ervervet nedsatt funksjonsevne.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan viser regjeringen til en rekke tiltak for å forbedre tilbudet innen rehabilitering og habilitering. Innen begge fagområder skal det legges planer i samarbeid med pasient og bruker. Forskning og innovasjon bidrar til bedre måter å behandle pasienter med nedsatt funksjon. Dette stiller større krav til tjenestene. Riksrevisjonens rapport om rehabilitering i helse- og omsorgstjenesten (2024) viser blant annet at det er behov for å styrke kompetanse og kapasitet, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Det er geografiske forskjeller i tilbudet om rehabilitering, og manglende kunnskapsgrunnlag om innhold i og virkning av de ulike tjenestene.

God rehabilitering kjennetegnes av samhandling på tvers av faggrenser og administrative grenser. Brukererfaringer viser at selv om fagpersonene gir god behandling, opplever brukerne at det ikke er et avklart ansvar og tydelig samarbeid mellom tjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det er behov for en tydeligere organisering og ledelse av habiliterings- og rehabiliteringstilbudet på ulike nivåer.

Regjeringen vil at alle som kan og vil arbeide skal få mulighet til det. I Nasjonal helse-og samhandlingsplan legger regjeringen til rette for at flere med helseproblemer deltar i arbeidslivet. Det er behov for et styrket samarbeid mellom helse- og arbeidssektoren, og å styrke kommunalt arbeidsrettet rehabiliterings- og habiliteringstilbud for å oppnå dette. Rehabiliteringstilbud til store pasientgrupper med utfordringer innen psykisk helse og muskel- og skjelettplager er viktige områder for regjeringen. Behandlingen bør i stor grad skje i kommunene. Veiledning fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, ambulante tjenester og økt bruk av teknologi i tjenestene på begge nivåer er viktige virkemidler for å utvikle gode tjenester.

Helsefellesskapene blir vesentlige for samhandling, kompetanseutvikling og avklaring av ansvar mellom nivåene innen habilitering og rehabilitering. Rehabilitering er et prioritert fagområde for bruk av rekrutterings- og samhandlingstilskudd for å understøtte tjenesteutvikling og gode pasientforløp på tvers av nivåene.

Pasienter innen habilitering har ofte behov for tjenester gjennom hele livsløpet. Mange har ikke ressurser til selv å ivareta sine rettigheter. Et fungerende system for å ivareta retten til gode, koordinerte helse- og omsorgstjenester er derfor av spesielt stor betydning.

Ifølge Helsedirektoratets gjennomgang i 2022 er autismespekterforstyrrelser og psykisk utviklingshemning de to største diagnosegruppene i habiliteringstjenesten. Henvisningene til utredning for disse diagnosene øker, særlig gjelder dette for barn med autisme. Helsedirektoratet har startet arbeidet med å utarbeide faglige retningslinjer el. for autismespekterforstyrrelser. For å øke kunnskapsgrunnlaget vil direktoratet utarbeide en rapport om bruk av helse- og omsorgstjenester blant voksne med habiliteringsbehov

Riksrevisjonen viste i sin revisjon av Bistand til barn og unge med funksjonsnedsettelser og familiene deres i 2021 til geografisk variasjon i tilbudet om habiliteringstjenester. Det er varierende kapasitet og kompetanse i barnehabiliteringen, og tilbudet til brukerne blir redusert når brukere med behov for habilitering går over fra barne- til voksenhabiliteringstjenestene.

De regionale helseforetakene har hatt i oppdrag å vurdere kapasiteten og organiseringen av sine habiliteringstjenester. Helse Sør-Øst RHF har vedtatt en fagplan for habilitering. Planen skal øke kvaliteten i pasienttilbudet, utjevne ulikheter i tjenestetilbudet, styrke samarbeidet internt i helseforetaket og styrke samarbeidet med kommunene. Planen inneholder seks innsatsområder, blant annet tidlig innsats for barn med autisme og bedre helsehjelp til mennesker med utfordrende atferd. De andre helseregionene har også gjennomført tiltak for å sikre faglig kvalitet, økt kapasitet og kompetanse, likeverdige tjenestetilbud og samhandling i tjenestene. Regjeringen vil følge opp arbeidet med å utvikle habiliteringstjenestene i årene framover.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med bevilgningen er å bidra til en fortsatt styrking i tråd med de nasjonale målene om at alle med behov for habilitering og rehabilitering skal tilbys dette, og at tjenestene skal tilbys nærmest mulig pasientens vante miljø. Veileder om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator skal legges til grunn i utviklingsarbeidet. Evalueringen av opptrappingsplanen, Riksrevisjonens undersøkelse i 2024 og Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 er også grunnlag for prioritering av tiltak.

Det er viktig at spesialisthelsetjenesten utvikler sin kapasitet og kompetanse i tett dialog med kommunene slik at de i fellesskap kan bidra til et helhetlig tilbud til pasientene.

Behovet for rehabilitering bør avklares så tidlig som mulig og bør være integrert med medisinsk behandling i sykehusavdeling. Dette er sentralt for mange pasientgrupper.

Grunnlaget for utviklingsarbeid for å styrke både habilitering og rehabilitering er bedre kunnskap om innhold og kvalitet i tjenestene og bedre systematikk i utredning av behov for habilitering og rehabilitering. Denne kunnskapen er viktig for å kunne sette mål for utviklingsarbeid og sikre gode prioriteringer.

Helsedirektoratet arbeider med en løsning for standardiserte, felles funksjonsmålinger for rehabiliteringstjenester som tilbys ved sykehusene. Formålet er å få viktig informasjon om pasientene som mottar rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Funksjonsstatus skal meldes til Norsk pasientregister og det skal også vurderes om man kan knytte funksjonsnivå til finansieringsmodellen for sykehusbasert rehabilitering, f.eks. slik at pasientene med de største behovene tilføres mest ressurser.

Det vil iverksettes et arbeid med bedre kodeverk for habilitering og rehabilitering i kommunene (Kommunalt pasient- og brukerregister KPR) og i spesialisthelsetjenesten (Nasjonalt pasientregister NPR). Hensikten er å styrke muligheten til å følge med på omfang og kvalitet i tjenestene, og å stimulere til utvikling av fagfeltet. Det vil også vektlegges å gi gode analyser av disse dataene tilbake til habiliterings- og rehabiliteringstjenestene og andre interessenter, for eksempel i form av Samdatarapporter.

Helsedirektoratet og fagmiljøene arbeider med å utvikle et rehabiliteringsregister som skal danne grunnlag for kvalitetsforbedringstiltak lokalt for helseforetakene og de private rehabiliteringsinstitusjonene, og for nasjonale tiltak. Det er et mål at registeret skal være en viktig kilde som kan belyse betydningen rehabiliteringstjenester har for helserelatert livskvalitet. Flere sykehus og en privat rehabiliteringsinstitusjon er med i et pilotprosjekt som nå omfatter over 3 000 pasienter. Oppfølging skjer etter tre og ni måneder. Det er startet et arbeid med å kvalifisere registeret til å bli et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister. På sikt vil det være mulig å utvide registeret til også å omfatte primærhelsetjenesten.

Det vil også være nødvendig å styrke det faglige innholdet i tjenestene slik at pasientene blir møtt med nødvendig kompetanse både knyttet til sine somatiske, psykiske, kognitive, sansemessige og sosiale funksjonsutfordringer og helsetilstand. Riksrevisjonens rapport viser at det er viktig med god samhandling og fortsette arbeidet med å utvikle gode pasientforløp mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten og å bygge ned «tersklene» mellom somatikk og psykisk helse. Innen habilitering er det særlig viktig å sikre kapasitet og nødvendig kompetanse for tidlig diagnostisering og utredning samt veiledning til kommunene.

Den nasjonale hjernehelsestrategien har habilitering og rehabilitering som et prioritert område. Strategiperioden er 2018–2024. Regjeringen vil løfte fram hjernen, bedre hjernehelse og bidra til tilgjengelige tjenester av god kvalitet. Helsedirektoratet vil i 2024 utarbeide en oversikt over den totale utviklingen av pasienter og bruken av spesialisthelsetjenester. Tallgrunnlaget vil være viktig for samarbeidet med brukere og fagpersoner om en oppdatert strategi som vil bli lagt fram av regjeringen i 2025.

ParkinsonNet er en stor og viktig satsing som vil bidra til å gi et godt og strukturert tilbud til pasienter med Parkinsons sykdom i hele landet. Modellen, som fokuserer på rehabilitering og oppfølging i samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, skal være landsdekkende i løpet av 2024. ParkinsonNet skal være en modell som andre fagområder også kan dra nytte av. Hvis erfaringene er gode, kan slike nettverk være aktuelt for andre pasientgrupper med kronisk sykdom.

Helsedirektoratet samarbeider med brukerorganisasjoner, fagmiljøer og andre velferdsdirektorater med tiltak for å forbedre tilbudet for personer med syns- og/ eller hørselstap. Tegnspråk inngår i arbeidet på området sansemestring. Arbeidet skal omfatte de store pasientgruppene med syns- og hørselstap, blant annet aldersrelaterte syns- og/eller hørselsnedsettelser, og også mindre pasientgrupper som utviklingshemmede med syns- og/eller hørsels-nedsettelser, døvblinde og tegnspråklige. Det er publisert informasjon på helsenorge.no om diagnoser, tjenester og tilbud til hørselshemmede og synshemmede. Det arbeides målrettet og systematisk med å intensivere bruken av teknologi i tjenestene og utnytte potensialet som ligger i dette, også i samhandlingen mellom nivåene

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til behandlingstilbud i Norge. Formålet med tilbudet er å gi bedret funksjon og livskvalitet for pasientgruppene som omfattes av ordningen, samt redusere symptomer forårsaket av sykdommen. Ordningen innebærer diagnosespesifikke behandlingstilbud i varmt og solrikt klima. Tilbudet skal oppfylle faglige krav og gi dokumentert nytte. Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus HF har det faglige og administrative ansvaret for ordningen. Egenandelen for pasienter er omfattet av utgiftstaket for egenandeler.

Post 79 Andre tilskudd

Sunnaasstiftelsen driver et omfattende tilbud til personer med alvorlige skader i hjerne og ryggmarg. Gjennom flere år har Camp Spinal vært et unikt tilbud til personer med ryggmargskade. Sunnaasstiftelsen organiserer denne senfaserehabiliteringen som foregår utenfor institusjon. Motivasjons- og treningsleirene legger vekt på mestring, trening og fysisk aktivitet som virkemidler for økt selvstendighet, integritet og et innholdsrikt liv. Sunnaasstiftelsen mottar et årlig tilskudd som forvaltes av Helsedirektoratet. Det foreslås å øke tilskuddet til Sunnaasstiftelsen med 2 mill. kroner.

Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Det foreslås å øke bevilgningen med 15 mill. kroner til Kontrollkommisjonene innen tvunget psykisk helsevern over kap. 734, post 01.

• Det foreslås å øke bevilgningen med 42,5 mill. kroner til ordningen for dømte til tvungen omsorg over kap. 734, post 71.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til godtgjøring og andre utgifter for kontrollkommisjonene innen det psykiske helsevernet.

Der det er personer under psykisk helsevern etter lov av 2. juli 1999 nr. 62, skal det være en kontrollkommisjon. Landet har 54 kontrollkommisjoner. Kontrollkommisjonene ivaretar rettssikkerheten til pasienter i møte med det psykiske helsevernet. Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak om tvungent psykisk helsevern og tvungen observasjon. Kontrollkommisjonen er klageinstans for de fleste vedtak etter psykisk helsevernloven og skal i tillegg drive velferdskontroll. Enkelte av de vedtak kontrollkommisjonen fatter, kan pasienten få overprøvd av domstolene etter tvisteloven kap. 36, jf. psykisk helsevernloven § 7–1. Helsedirektoratet forbereder alle disse sakene for staten og fikk fra 2021 også et utvidet ansvar for å prosedere sakene. Etter avtale med Regjeringsadvokaten har direktoratet nå prosessansvar for 2/3 av søksmålene. Regjeringsadvokaten prosederer den øvrige tredjedelen.

Helsedirektoratet har et faglig og praktisk oppfølgingsansvar overfor kommisjonene. Som ledd i dette har direktoratet utarbeidet veiledning for saksbehandling, oppnevning mv. Den økonomiske forvaltningen er delegert til statsforvalterne gjennom embetsoppdrag og fullmaktsbrev. Som ledd i oppfølgingen av kontrollkommisjonene avholder Helsedirektoratet en årlig konferanse for alle medlemmene og landets statsforvaltere. Årlig gjennomføres også et lederforum for ledere og varaledere. Helsedirektoratet har, for å sikre god og lik praksis på landsbasis, etablert en ressursgruppe for kontrollkommisjonene. Ressursgruppen består av kommisjonsledere fra hver helseregion som bistår Helsedirektoratet med normering av rutiner og praksis, og gir faglig veiledning og støtte til kommisjoner innen sin region. Helsedirektoratet oppnevnte i 2021 et eget personvernombud som skal bistå kommisjonene med råd om personverntiltak.

Det er utviklingen i tvangsbruk og antall tvangsvedtak, samt ulike kontrolloppgaver nedfelt i regelverket, som bestemmer saksmengden til kontrollkommisjonene. De siste 5-6 årene har antall søksmål til domstolene om lag fordoblet seg. Antallet var i 2023 over 500 og vil i 2024 trolig nærme seg 600. Det foreslås å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i 2025 grunnet økningen i kostnader til Kontrollkommisjonene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Brukermedvirkning og brukerundersøkelser

For å utvikle tjenestene til det beste for pasienter, brukere og pårørende skal bruker- og pårørendemedvirkning og kvalitet i behandlingen prioriteres. Helsedirektoratet utvikler nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i helse- og omsorgstjenesten innenfor områdene rus og psykisk helse. De nasjonale faglige rådene for bruker- og pårørendemedvirkning i rus og psykisk helsefeltet er planlagt lansert høsten 2024, og implementeringen vil foregå i 2025. Rådene skal videreutvikles til også å omfatte bruker- og pårørendemedvirkning for somatiske områder slik rådene på sikt vil omfatte bruker- og pårørendemedvirkning i hele helse- og omsorgstjenesten.

SINTEF har på oppdrag fra Helsedirektoratet, gjennomført en ny digital bruker- og pasientundersøkelse som ble publisert i 2024. Undersøkelsen rettet seg mot voksne pasienters erfaringer med poliklinisk behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt hos avtalespesialist. Undersøkelsen ble sendt ut via Helsenorge.no våren 2023 og Sintef mottok svar fra om lag 33.000 pasienter. Resultatene vil bli benyttet i videreutvikling av nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus, samt til arbeid med opptrappingsplan psykisk helse. Undersøkelsen viser at rundt 80 prosent opplever at behandlingen hjelper. Det tyder på at pasienter både i psykisk helsevern, i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og hos avtalespesialist er tilfredse med den polikliniske behandlingen de får eller har fått.

Nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus

Nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus (tidligere pakkeforløp) ble innført i 2019 og omfatter de fleste tjenester i psykisk helsevern og TSB. For perioden fra og med 2019 til og med 1. tertial 2024 teller vi om lag 837 000 henviste til nasjonalt pasientforløp psykisk helse og rus. I 2023 var det om lag 156 500 som ble henvist til nasjonalt pasientforløp psykisk helse og rus. Målet med forløpene er:

• økt brukermedvirkning og brukertilfredshet

• sammenhengende og koordinerte pasientforløp

• unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging

• likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor

• bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner

Monitorering skal bidra til å sikre at pasientforløpene fungerer som tiltenkt, og gi best mulig behandling og oppfølging for pasientene. Nasjonale kvalitetsindikatorer er knyttet til anbefalinger i pasientforløpene om forløpstid, og pasientens involvering i behandlingsplan og evaluering av behandling.

Det er bred enighet om det faglige innholdet i pasientforløp psykisk helse og rus, men mange har ønsket å bruke mindre tid til rapportering. Helsedirektoratet har, i tråd med Hurdalsplattformen og oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, gjennomgått og foreslått betydelige endringer i registrering. I tillegg har de foreslått forenklinger både i omfang, tekst og detaljeringsnivå i forløpene. De reviderte pasientforløpene skal innføres i tjenestene i 2025.

Bruk av tvang i psykisk helsevern

Med virkning fra 1. september 2017 ble psykisk helsevernloven revidert med formål om å øke pasientenes selvbestemmelsesrett og rettssikkerhet. Det ble bl.a. innført et vilkår om manglende samtykkekompetanse for etablering av tvungent psykisk helsevern. I praksis betyr lovendringen at samtykkekompetente pasienter, som ikke utgjør fare for eget liv eller andres liv eller helse, kan avslå et tilbud om behandling i psykisk helsevern. Regjeringen oppnevnte i 2022 et ekspertutvalg som evaluerte dette vilkåret. Samtykkeutvalgets rapport «Bedre beslutninger, bedre behandling» ble overlevert helse- og omsorgsministeren 15. juni 2023 og var på åpen høring med frist 1. november.

Nasjonale faglige råd for forebygging av tvang i psykisk helsevern for voksne ble gjort gjeldende fra 1. mars 2022. Formålet er å gi tjenestene et hjelpemiddel som kan bidra til mer enhetlig forståelse av hvordan bruk av tvang kan forebygges, og at bruk av tvang skjer på en omsorgsfull måte når det er nødvendig for å få gitt helsehjelp. Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene hatt årlige møter for gjensidig informasjon og drøfting av tema innen tvungent psykisk helsevern fram til mai 2023. Videre arbeid inngår i tiltak i Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Som det fremgår av Nasjonal helse- og samhandlingsplan, arbeider departementet med oppfølging av Samtykkeutvalgets anbefalinger med tanke på fremleggelse av en lovproposisjon. Enkelte forslag fra Tvangslovutvalget vurderes også fulgt opp. Departementet vurderer også flere av de administrative tiltakene utvalget foreslår, som ledd i en innsats for å forebygge tvangsbruk og redusere geografiske praksisvariasjoner som ikke er faglig begrunnet. En viktig del av arbeidet vil være å bidra til implementering av Helsedirektoratets nasjonale faglige råd for forebygging av tvang, i dialog med de regionale helseforetakene, som en del av oppfølgingen av Opptrappingsplanen for psykisk helse.

Nasjonale faglige retningslinjer

Arbeidet med utvikling av nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser ble startet 15. august 2023. Ekstern arbeidsgruppe ble etablert og det ble avholdt et digitalt innsiktsmøte i november. Arbeidet videreføres i 2024 og forventet publisering 2025.

Helsedirektoratet har revidert flere retningslinjer og gjennomgår flere normerende produkter på rus og psykisk helsefeltet. De nasjonale retningslinjene gir faglig innhold til de nasjonale pasientforløpene. Nye metoder godkjente bruk av langtidsvirkende morfin til bruk i LAR høsten 2023, og den nasjonale retningslinjen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som ble publisert våren 2022, er oppdatert etter denne beslutningen. Helsedirektoratet har gitt oppdrag til nasjonal kompetansetjeneste TSB å implementere retningslinjen i tjenesten. Oppdraget startet i 2022 og løper ut 2024. Videre følgeevaluerer senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) retningslinjen, også på oppdrag fra Helsedirektoratet. Midtevaluering leveres i 2024

Stortinget har i behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan bedt regjeringen om å foreta en særskilt oppdatering av retningslinjene for typiske kvinnesykdommer, herunder retningslinjer for angst og depresjon.

Post 70 Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

Bevilgningen på posten dekker utgifter ved hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere ved alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet.

Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Ved lov av 15. juni 2001 nr. 64 om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endringer i ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, samt endringer i straffeloven §§ 238 og 239), som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det besluttet å etablere en ny særreaksjon for utilregnelige psykisk utviklingshemmede lovbrytere. Sentral fagenhet for tvungen omsorg ble opprettet ved St. Olavs hospital med ansvar for gjennomføring av særreaksjonen. Ved utgangen av april 2024 var i alt 42 personer dømt til tvungen omsorg. 4 personer var innlagt i fagenhetens sengepost for gjennomføring av dom til tvungen omsorg etter straffelovens § 63, mens 38 personer befant seg i eksterne tiltak under fagenhetens ansvar. 4 av de 38 gjennomførte særreaksjonen på avlastningsenheten ved Lucas stiftelsen, Malvik. Ved utgangen av august 2024 var det ingen endringer i antall dømte. Helse Midt-Norge RHF har ansvaret for drift av Fagenhet for tvungen omsorg. Utgiftene til drift og videre investeringer dekkes delvis over denne posten. Tilsvarende gjelder kostnader knyttet til gjennomføring av særreaksjonen utenfor fagenheten. I 2020 ble finansieringen av ordningen lagt om og de regionale helseforetakene dekker 20 pst. av utgiftene til ordningen.

Siden 2020 har antall dømte økt. Dette har medført en betydelig utgiftsøkning, og døgnkapasiteten ved sengeposten hos Sentral fagenhet for tvungen omsorg (SFTO) ved St. Olavs hospital er overskredet. Som følge av den sterke økningen i nye dommer til tvungen omsorg, har Helse- og omsorgsdepartementet, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Finansdepartementet, sett nærmere på årsakene til økningen og vurdert tiltak for å oppnå større forutsigbarhet og kontroll med utgiftene til ordningen. Økningen i antall dommer henger trolig sammen med endringer i straffeloven som trådte i kraft i 2020. Etter lovendringene er dom til tvungen omsorg ikke lenger forbeholdt psykisk utviklingshemmede. Økningen i nye dømte til ordningen er således påvirket av at målgruppen for særreaksjonen er utvidet sammenliknet med da ordningen ble etablert i 2002. I tillegg er terskelen for å idømme en særreaksjon ved mindre alvorlige lovbrudd mot liv, helse eller frihet noe senket.

Det foreslås totalt 531,6 mill. kroner til ordningen i 2025. Dette er en økning på 42,5 mill. kroner fra 2024, ikke hensyntatt pris- og lønnsvekst.

Regjeringen oppnevnte 21. juni 2023 et utvalg som bl.a. skal evaluere særreaksjonene tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. En viktig del av bakgrunnen for arbeidet er økningen i antall dømte til tvungent psykisk helsevern og dømte til tvungen omsorg de siste årene, særlig fra 2020 fram til i dag. Frist for utvalgets rapport var opprinnelig 1. september 2024, men er blitt forlenget til 1. mars 2025 etter ønske fra utvalget. Dette er begrunnet i det omfattende mandatet og et tidkrevende arbeid med å etablere et nødvendig dokumentasjonsgrunnlag for vurderingene.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

Kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (Sifer)

Behandling og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser som begår grove kriminelle handlinger, stiller særlig krav til kompetanse. De fire regionale kompetansesentrene (Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim) og de regionale sikkerhetsavdelingene har spesialkompetanse innen fagområdene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri som overføres både til lokale sikkerhetsavdelinger og til allmennpsykiatriske avdelinger ved behov. Driften av kompetansesentrene er forankret i de regionale helseforetakene. De regionale kompetansesentrene har etablert et nasjonalt kompetansenettverk seg imellom for å styrke de nasjonale forsknings- og fagutviklingsprosjektene innenfor de tre fagområdene. Det forslås å videreføre tilskuddet til kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf)

Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo (Seraf) har en omfattende virksomhet og er en viktig instans i å utvikle kompetanse, kunnskap og kvalitet på rusfeltet, i særlig grad innen spesialisthelsetjenesten/tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det forslås å videreføre tilskuddet til Seraf.

Kap. 737 Historiske pensjonskostnader

Post 70 Tilskudd

Det ble i 2019 etablert en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Ordningen er hjemlet i lov 1. mars 2019 nr. 3 om tilskudd til visse private virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning og reguleres nærmere i forskrift. Ordningen gjelder privat virksomhet med offentlig tjenestepensjonsordning som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og barneverntjenester som staten nå er ansvarlig for. For nærmere omtale av ordningen vises det til Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen, også for den delen som gjelder statlige barnevernstjenester.

Det ble utbetalt totalt 84,6 mill. kroner i tilskudd i 2023. Bevilgningen for 2024 er på 97,5 mill. kroner. For 2025 foreslås det en bevilgning på 115 mill. kroner. Økningen i bevilgningen skyldes i hovedsak at flere tilskuddsmottakere har kommet med i ordningen, høyere pensjonspremier og lavere tilskuddsfradrag for tilskuddsmottakerne knyttet til tidligere inngåtte avtaler med helseforetakene.

Programkategori 10.40 Sentral helseforvaltning

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på postgrupper

Kap. 740 Helsedirektoratet

Samfunnsoppdrag og roller

Helsedirektoratet skal bidra til at flere har god helse, at helseforskjellene blir mindre mellom folk og til god og sikker behandling i helse- og omsorgstjenesten. Direktoratet understøtter også at pasienter og brukere skal møte en samordnet tjeneste og tilrettelegger for økt samfunnssikkerhet og beredskap.

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet skal iverksette vedtatt politikk og har flere forvaltningsoppgaver etter delegering fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor folkehelse og helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet har fra 1. januar 2024 myndighetsoppgaver innen digitalisering i helse- og omsorgssektoren.

Folkehelse

Helsedirektoratets folkehelsearbeid skal bidra til at befolkingen opplever flere leveår med god helse og livskvalitet og reduserte sosiale helseforskjeller. Helsedirektoratet skal følge med på forhold som påvirker folkehelsen, bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet og være en pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid, bl.a. gjennom utvikling av nasjonale normer og standarder. Gjennom lov om folkehelsearbeid har Helsedirektoratet ansvar for å gjøre tilgjengelig opplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter over folkehelsen og faktorer som påvirker denne. Som en del av dette skal Helsedirektoratet publisere folkehelseprofiler til alle landets kommuner og fylkeskommuner. I tillegg publiserer Helsedirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Folkehelseinstituttet oppvekstprofiler til alle landets kommuner. Supplerende statistikk til profilene publiseres gjennom en tilhørende statistikkbank. Oppgavene med profiler og statistikkbank omfatter innhenting, tilrettelegging, validering og bearbeiding av data fra en rekke datakilder.

Fra 2024 er ansvar for overvåking av, og rapportering på kosthold, fysisk aktivitet og bruk av alkohol, illegale rusmidler og tobakk (levevanene) samt ansvar for rapportering på rusmiddelområdet til EUDA og UNODC, flyttet fra Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet skal gi kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen informasjon, råd og veiledning om strategier og tiltak i folkehelsearbeidet. Det vises ellers til omtale under kap. 714 Folkehelse og kap. 745 Folkehelseinstituttet.

Helsedirektoratet skal følge opp føringene i den nasjonale tobakksstrategien¸ jf. Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga. I 2024 har direktoratet på oppdrag fra departementet utredet flere av tiltakene som skisseres i strategien. I 2025 er det forventet at tobakksdirektiv 2014/40/EU trer i kraft i Norge, noe som vil kreve stor oppmerksomhet fra direktoratet. En rekke nye rapporterings- og registreringsordninger vil iverksettes i tillegg til nye helseadvarsler og produktkrav. Med forbehold om Stortingets samtykke, vil forvaltningsansvaret for registreringsordningen for e-sigaretter flyttes fra Direktoratet for medisinske produkter til Helsedirektoratet for å få en mer helhetlig oppfølging av direktivsoppgavene. Forslag til nødvendige lovendringer ble fremmet i september 2024.

Helsedirektoratet vil følge hovedprioriteringene i Nasjonal alkoholstrategi og arbeide for å nå målet om 20 pst. reduksjon av befolkningens bruk av alkohol innen 2030, jf. Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga. Helsedirektoratet vil i 2025 utvikle et nasjonalt saksbehandlingssystem og søknadsportal for bevillinger etter alkoholloven, særavgiftsforskriften og serveringsloven. Formålet er å bidra til å standardisere, forenkle og effektivisere bevillingsordningen for både myndighetene og aktørene.

Helsedirektoratet følger opp tiltak i Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 herunder arbeidet med å fremme gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer, jf. Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga. Arbeidet ses i sammenheng med aldersvennlige samfunn og hensynet til barn og unges fysiske aktivitet, samt med sosial bærekraft, universell utforming mv. Nye beregninger om helseeffekter av fysisk aktivitet skal sammen med pågående kunnskapsutvikling, inngå i videre arbeid. Nye nasjonale råd om fysisk aktivitet ble lansert høst 2022, og formidling pågår. Helsedirektoratet planlegger ny kartlegging av barn og unges fysiske aktivitet og tid i ro i Norge (Ungkan4) med sikte på gjennomføring i 2025.

En sentral oppgave på kostholdsområdet vil være å følge opp nye kostråd som ble publisert i august 2024. Dette må ses i sammenheng med andre oppgaver, som samarbeidet med næringslivet gjennom intensjonsavtalen for et sunnere kosthold. Ny forskrift om forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn er forventet å tre i kraft i 2025. Tiltaket følger opp Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga og anmodningsvedtak fra Stortinget, jf. Innst. 398 S (2022–2023). Helsedirektoratet er foreslått som tilsynsmyndighet for forbudet.

Helsedirektoratet har ansvaret for å overvåke helsetilstanden i befolkningen, og overtok i 2024 ansvaret for de nasjonale kostholdsundersøkelsene fra Folkehelseinstituttet. Helsedirektoratet planlegger oppstart av en forundersøkelse til den neste nasjonale kostholdsundersøkelsen blant barn og unge i Norge (Ungkost 4) i 2025.

En årlig kartleggingsundersøkelse Helsedirektoratet gjennomfører i kommunene, viser at psykisk helse og livskvalitet, sosial ulikhet i helse og aldring oppgis som store folkehelseutfordringer. Generelt gir undersøkelsen et inntrykk av at norske kommuner i stor grad har implementert føringene i folkehelseloven. Det største forbedringspotensialet ligger i å sikre at folkehelseutfordringene forankres i mål og styring gjennom kommunenes plansystem, og at det systematiske folkehelsearbeidet evalueres etter hver fireårig planperiode. Lov om folkehelsearbeid skal revideres og etter planen legges fram for i Stortinget våren 2025. Helsedirektoratet vil oppdatere sin veiledning til kommunene i tråd med revidert lov.

Siden 2020 har Statistisk sentralbyrå gjennomført årlige nasjonale livskvalitetsundersøkelser på oppdrag fra Helsedirektoratet. Dataene fra undersøkelsene har blitt publisert i byråets nasjonale statistikkbank siden 2022. Dette gjør dataene lettere tilgjengelig.

Som et grunnlag for det videre arbeidet med utforming av politikk og innsats for å utjevne sosiale helseforskjeller på nasjonalt nivå har University College London – Institute of Health Equity, på oppdrag fra Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet, gjennomgått status for sosial ulikhet i helse i Norge og kommet med anbefalinger om tiltak. Helsedirektoratet har vurdert hvordan anbefalingene bør følges opp.

Helsedirektoratet skal, sammen med Folkehelseinstituttet, bidra til at helse- og omsorgssektoren når sine forpliktelser på klimaområdet, inkludert oppfølging av WHOs helseprogram COP26 og erklæringen «Acceleration action for healthier people, a thriving planet, a sustainable future», som Norge sluttet seg til i 2023.

Arbeid og helse

Direktoratet har siden 2022, etablert fast kontakt med Arbeidstilsynet. I 2024 følger direktoratet opp det strategiske samarbeidet om arbeidsmiljø og helse i tråd med oppdrag i tildelingsbrevet. Helsedirektoratet har deltatt i utviklingen av en opplæringsmodul i sykmeldingsarbeid, gjennomført av senter for kvalitet i legekontoret (SKIL). Oppfølgingen av anbefalinger i rapporten om bruk av e-konsultasjon ved sykmelding og behov for veiledning knyttet til denne anbefalingen, følges opp gjennom Handlingsplan for allmennlegetjenesten. Direktoratet har fått i oppdrag å utrede mulighetene for en ny plattform for informasjonsutveksling mellom Nav og helsetjenesten. En slik plattform vil gi større endringsevne og kan gi mulighet for å integrere en beslutningsstøtte for sykmelder.

Helse- og omsorgstjenester

Faglig normering

Helsedirektoratets faglige råd til tjenestene gis i form av nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonale faglige råd og nasjonale pasientforløp. Det gis ikke råd og anbefalinger på alle områder og problemstillinger i tjenestene, men på utvalgte områder der det er særlige behov for normering. Det gjøres for å hindre uønsket variasjon, sikre god kvalitet og pasientsikkerhet, riktige prioriteringer og understøtte helhetlige pasientforløp. Hvert år gjennomfører Helsedirektoratet en rekke prosjekter knyttet til utvikling av nye normerende produkter, revisjon eller avpublisering av eldre publikasjoner. I 2024 har direktoratet jobbet med å ferdigstille og forenkle nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus. Utkast til endringer har vært på ekstern høring, og etter planen vil de reviderte pasientforløpene bli publisert høsten 2024. Helsedirektoratet utreder i samarbeid med RHF hvilken rolle og bidrag RHF kan ha i arbeidet med nasjonale faglige retningslinjer som retter seg mot spesialisthelsetjenesten.

Nasjonale kvalitetsindikatorer

Et av de viktigste formålene med det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet er å bidra til åpenhet om kvalitet og variasjon i helse- og omsorgstjenestetilbudet. Resultatene publiseres derfor regelmessig på helsedirektoratet.no. Noen av indikatorene publiseres hvert tertial, mens andre kun publiseres halvårlig eller årlig. Publiseringen i juni inneholder i hovedsak indikatorer knyttet til de kommunale helse- og omsorgstjenestene, mens de øvrige publiseringene inneholder i hovedsak resultater fra indikatorer i spesialisthelsetjenesten.

I 2023 ble følgende fire nye kvalitetsindikatorer utviklet og publisert for allmennlegetjenesten:

• Innbyggere uten fast lege

• Vanedannende legemidler til eldre fra allmennlege

• NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske) til eldre fra allmennlege

• Legemidler med betydelig antikolinerg effekt til eldre fra allmennlege

I henhold til nasjonal faglig retningslinje om demens skal kommuner tilby koordinator til personer med demens med behov for langvarige og koordinerte tjenester. I 2024 vil det bli testet datakvalitet for mulig ny indikator om bruken av koordinator til personer med demens.

Innen psykisk helsevern har Opptrappingsplanen for psykisk helse 2023-2033 forsterket behovet for indikatorer som måler resultat og utfall. I 2024 prioriteres arbeidet med utvikling og testing av data for reinnleggelse og rehenvisning, samt å definere indikatorer for tapte leveår og overdødelighet for personer med alvorlige psykiske lidelser, i samarbeid med FHI. I tillegg er det ønskelig å vurdere datakvaliteten for å etablere indikator om bruk av koordinator til samme brukergruppe.

I 2023 ble det startet et utredningsarbeid om konkrete kvalitetsindikatorer innen habilitering. Indikatorer som vurderes er bruken av ambulante konsultasjoner i habiliteringstjenestene og utsendelse av epikrise, både for barn og voksne. Videre arbeid er å etablere uttrekk av data etter gitt definisjon, og vurdere datakvalitet og validitet.

I samarbeid med medlemslandene gjennomfører OECD helsesystemanalyser for å kunne sammenligne helsesystem og hvordan de fungerer på et overordnet nivå. Det utarbeides blant annet 96 ulike kvalitetsmål på nasjonalt nivå som måler dimensjonene effektive/virkningsfulle tjenester, trygge og sikre tjenester og tjenester med brukermedvirkning («patient centredness») fordelt på 10 indikatorsett.

Habilitering og rehabilitering

Helsedirektoratet utarbeidet i 2023 rapporten Bruk av tjenester i spesialisthelsetjenesten og i kommunene blant barn og unge med habiliteringsbehov. I 2024 har etaten arbeidet med å øke kunnskapsgrunnlaget om habiliteringsaktivitet i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det skal blant annet gjennomføres en analyse om bruk av helse- og omsorgstjenester blant voksne med habiliteringsbehov, samt å videreutvikle statistikk som tilgjengeliggjøres i egne visninger på nett.

Pasientsikkerhet

Helsedirektoratet skal bidra til økt pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Dette gjøres ved å koordinere og understøtte arbeidet med pasient- og brukersikkerhet gjennom bl.a. oppfølging av Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring (2019–2023), drift av nettsiden I trygge hender 24-7 og årlig pasientsikkerhetskonferanse. Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring er fra 2024 erstattet med rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet som inngår i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Rammeverket for bedre pasient- og brukersikkerhet presenterer regjeringens føringer og forventninger til tjenestene og forvaltningen. Rammeverket lanserer visjon og tre mål for bedre pasientsikkerhet, peker på virkemidler som skal understøtte dette og lanserer fem nasjonale innsatsområder i helseplanperioden.

Helsedirektoratet har hovedansvaret for nasjonal koordinering og oppfølging av rammeverket, i samarbeid med aktørene i det nasjonale samordningsorganet. Helsedirektoratet har et særskilt ansvar for oppfølging av de nasjonale innsatsområdene og skal i samarbeid med samarbeidsorganet utarbeide en årlig statusrapport for pasientsikkerhet. Se også omtale del 1, kapittel 1, kap. 732 særskilte satsningsområder 2025 og kap. 760, post 21.

Persontilpasset medisin

Helsedirektoratet har et særskilt ansvar i oppfølgingen av Nasjonal strategi for persontilpasset medisin 2023-2030. I samarbeid med Direktoratet for medisinske produkter har Helsedirektoratet vurdert behovet for anbefalinger knyttet til farmakogenetiske analyser, og sett spesielt på behov i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet har også utredet et mer dynamisk system for inkludering av nye sykdommer i nyfødtscreeningen. Helsedirektoratet deltar på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet i det europeiske initiativet 1+ Million Genomes, og bidrar i den sammenheng i underliggende prosjekter som Genomic Data Infrastructure og Genome of Europe. Det vises ellers til omtale av de regionale helseforetakenes arbeid med etableringen av nasjonalt genomsenter i del III, kapittel 5.

Autorisasjon og godkjenning

Godkjenning av helsepersonell er en viktig oppgave for Helsedirektoratet. I 2023 mottok Helsedirektoratet om lag 27 100 søknader om autorisasjon og lisens. Det ble innvilget 19 738 autorisasjoner og 2 832 lisenser fordelt på 33 helsepersonellgrupper. Det ble gitt 1 537 avslag. Det ble innvilget flest autorisasjoner innenfor profesjonene sykepleiere (6 263), helsefagarbeidere (4 845), leger (2 031), vernepleiere (957), helsesekretærer (745), manuellterapeuter (654) og psykologer (441). Ved utgangen av 2023 var antall gyldige autorisasjoner i helsepersonellregisteret (HPR) 588 898, og antall gyldige lisenser var 4 505. Helsedirektoratets arbeid med spesialistgodkjenning mv. er omtalt under kap. 783, post. 79.

Bioteknologi og biomedisin

Direktoratet skal følge med på utviklingen på disse fagområdene, bl.a. gjennom årlig rapportering fra fagmiljøene, og skal sørge for veiledning og informasjon til tjeneste og brukere. Helsedirektoratet bistår departementet med faglig rådgivning og utredningsarbeid innenfor bioteknologi og biomedisin.

Brukererfaringsundersøkelser

Helsedirektoratet har fra 2024 det nasjonale ansvaret for å gjennomføre bruker- og pasienterfaringsundersøkelser. I 2024 gjennomfører Helsedirektoratet en undersøkelse for kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Formålet er å få bedre kunnskap om kontinuitet i tjenestetilbudet og kunne følge med om tilbudet blir bedre. Helsedirektoratet har utarbeidet utkast til helhetlig plan for gjennomføring av brukererfaringsundersøkelser i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Det skal sees hen til pågående og planlagte undersøkelser

Digitalisering

Helsedirektoratet er nasjonal myndighet for digitalisering og informasjonsforvaltning i helse- og omsorgstjenesten, og skal legge til rette for å møte tjenestenes og befolkningens behov. Direktoratet skal sette retning og rammer for den nasjonale tjenesteutviklingen som skal understøtte sammenhengende og effektive tjenester, og bidra til at digitaliseringen er en integrert del av tjenesteutviklingen.

Helsedirektoratet har en viktig rolle i å samordne sektorens behov, legge grunnlaget for en felles kunnskapsbasert forståelse av utfordringsbildet og legge til rette for felles prioriteringer som bidrar til en effektiv bruk av de samlede ressursene.

Digitalisering skal understøtte arbeidet med en helhetlig innsats og sammenhengende pasientforløp. Det er etablert en nasjonal rådsmodell for e-helse og en nasjonal e-helsestrategi som sentrale virkemidler for å skape felles retning for digitalisering og bidra til å realisere overordnede helse- og omsorgspolitiske mål.

Helsedirektoratet har i 2024 etablert og bidratt til å videreutvikle helseteknologiordningen som skal støtte innføring av ny teknologi og videreføre satsingen på velferdsteknologiområdet. Helsedirektoratet har etablert en veiledningstjeneste for helseteknologi og forvalter den søknadsbasert tilskuddsordning til kommunene, forvalter tilskudd til innføringsnettverk i regi av KS, og gir råd og veiledning til kommuner og næringsliv. Helseteknologiordningen er nærmere omtalt under kap. 701.

Helsedirektoratet skal sørge for at de helsefaglige behovene er styrende for utviklingen av satsingen på digital samhandling og at satsingen bidrar til helhetlige og bærekraftige helse- og omsorgstjenester. Helsedirektoratet har videre ansvar for å oppdatere kostnad- og nyttevurderinger og gjennomføre måling og evaluering av tiltakene, gjøre regelverksfortolkninger, og for følge opp behov for endringer i standarder, kodeverk, terminologi, retningslinjer, veiledere m.m. Helsedirektoratet har et særlig ansvar for å koordinere innføringen av pasientens legemiddelliste. I 2024 har direktoratet evaluert den tekniske utprøvingen av pasientens legemiddelliste i Bergen, bidratt med helsefaglige vurderinger og avklaringer og forvaltet tilskudd til kommuner. Videre har direktoratet forberedt utprøving av pasientens legemiddelliste i helseregion Nord. Det pågår også arbeid med å planlegge nullpunktsmålinger og gjennomføring av kostnad- og nyttevurderinger. Se nærmere omtale av satsingen på digital samhandling under kap. 701.

Helsedirektoratet har i 2024 videreført arbeidet med å prøve ut og operasjonalisere samarbeidsmodellen for internasjonale standarder sammen med aktører i sektoren. Det er et økende behov for utvikling og innføring av standarder som virkemiddel for samhandling, innovasjon og næringsutvikling. Helsedirektoratet har videre et overordnet ansvar for den nasjonale arkitekturen i helse- og omsorgssektoren og skal bidra til å fremme arkitekturvalg som styrker gjennomføringsevnen og gir bedre måloppnåelse.

Helsedirektoratet har ansvar for å videreføre arbeidet med kodeverk og terminologi, herunder samspillet mellom ulike kodeverk og gevinstrealisering av satsingen i regi av Program kodeverk og terminologi. I 2024 har direktoratet etablert en forvaltningsfunksjon for terminologi som videreføring av programmet som nå er avsluttet. Direktoratet skal som oppfølging av programmet kartlegge status og foreløpige erfaringer med SNOMED CT i Norge. Helsedirektoratet forbereder overgangen til ICD-11 i Norge og deltar i det internasjonale arbeidet med ICD-11 og SNOMED CT.

Helsedirektoratet har hovedansvar for å tydeliggjøre rammebetingelsene for arbeidet med informasjonssikkerhet og personvern i digitaliseringsarbeidet i sektoren. Helsedirektoratet ivaretar sekretariatsfunksjonen for Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgstjenesten (Normen) som er en bransjenorm som forvaltes av organisasjoner og virksomheter i sektoren.

Helsedirektoratet informerer helse- og omsorgssektoren om det europeiske helsedataområdet (European Health Data Space – EHDS) og skal følge opp vurderingene av konsekvenser av forordningen om EHDS.

Beredskap

Helsedirektoratet forvalter viktige samfunnsfunksjoner og skal ivareta oppgaver innenfor den nasjonale helseberedskapen og det internasjonale samarbeidet om helseberedskap. Direktoratet har også en viktig rolle innen samfunnssikkerhet og totalforsvar av landet.

Helsedirektoratet har koordinert bistandsanmodninger om legemidler og materiell fra Ukraina via EUs koordineringsenhet. Helsedirektoratet har også viktige oppdrag i mottak av pasienter fra Ukraina og transport til Norge og andre land i EU.

Helsedirektoratet bidrar i en rekke innsatser innen internasjonal beredskap, bl.a. RescEU, NOR EMT, EU4Health, nordisk samarbeid, Svalbardgruppen og ulike EU konsortier. Direktoratet koordinerer Joint Action Terror for å styrke de europeiske landenes felles helseberedskap og evne til tverrsektoriell håndtering av eventuelle kjemiske og biologiske terrorangrep.

Tilskuddsforvaltning

Tilskuddsforvaltning er en sentral oppgave i Helsedirektoratet. I 2023 hadde direktoratet ansvaret for 158 tilskuddsordninger med et totalt budsjett på 18 640 mill. kroner. 9 tilskuddsordninger ble forvaltet av statsforvalteren, Nasjonalt senter for aldring og fylkeskommuner på vegne av Helsedirektoratet. Budsjett for de delegerte ordningene som utbetales på vegne av Helsedirektoratet, utgjør 1 140 mill. kroner. Direktoratet er i ferd med å implementere nytt system for tilskuddsforvaltning. Dette skal bidra til en mer brukervennlig, effektiv og målrettet forvaltning av tilskudd. Modernisering av tilskuddsområdet vil forenkle hverdagen for både søkere og saksbehandlere.

Tilskuddsordninger skal systematisk evalueres. Målet er å bidra til at statlige tilskudd innenfor Helsedirektoratets portefølje i større grad når sine mål og oppnår ønskede resultater. Hovedvirkemidlene for å nå målet består av en rullerende 4-års evalueringsplan og prosedyre for evaluering av tilskuddsordninger.

Evaluering av Studenter psykisk helse og rusmiddelbruk ble påbegynt i 2022 og ferdigstilt i 2023. Videre ble Institutter og foreninger som driver etter-, videre- og spesialistutdanning i psykisk helse, Verdensdagen for psykisk helse, Driftstilskudd til Rådet for psykisk helse og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, evaluert i 2023. Funnene fra disse evalueringen vil være utgangspunkt for justeringer av regelverk og forvaltning av ordningene.

Helfo

Helfo er Helsedirektoratets ytre etat. Helfo forvalter 45 mrd. kroner til stønad til enkeltpersoner som følge av rettigheter gitt i folketrygdlovens kapittel 5 og til oppgjør til behandlere og leverandører av helsetjenester.

Utvikling av tjenestene gjennom digitalisering

Utviklingen av bedre og mer digitaliserte tjenester til brukerne på helserefusjonsområdet fortsetter. De aller fleste brukerne får løst sine behov gjennom nett, automatiserte tjenester og selvbetjeningsløsninger. Endringer i lovverk og automatisering av prosesser har gitt brukerne raskere og enklere tilgang på rettigheter de har krav på. På legemiddelområdet arbeides det kontinuerlig med økt automatisering av søknadsbehandlingen av forhåndstilsagn. Automatiseringsgraden for behandling av legemiddelsøknader har økt fra 76 pst. i starten av 2022 til 84 pst. i 2023. Helfo gjennomførte i 2023 en større brukerundersøkelse blant helseaktørene som viste at 74 prosent av legene mente løsningen var enkel å bruke og ga god veiledning i søknadsprosessen.

Tjenesten Praksisinformasjon er i løpet av 2023 innført for alle helseaktører. Disse kan nå registrere og endre informasjon om egen praksis selv, samt inngå avtaler med Helfo om direkte oppgjør gjennom løsningen. Det arbeides med å øke andel digitale innsendinger av søknader for refusjon av behandling i utlandet.

Økt omfang av automatiserte løsninger bidrar til likere kvalitet og likebehandling i forvaltningen av stønadsområdene.

Helsedirektoratet og Helfo har utarbeidet en strategi for økt etterlevelse og mer korrekte refusjonskrav. Visjonen er «riktig første gang». Gjennom tiltak er det gitt økt innsikt i risiko og hvorfor det gjøres feil og det arbeides med tiltak for bedre veiledning og tilrettelegging for helseaktørene. Løsningene er knyttet til digital utvikling av regelmotorer, automatisert veiledning i takstbruk og en god og kontinuerlig dialog med helseaktørene.

Helfo sitt samfunnsoppdrag innebærer en omfattende forvaltning av personsensitive data. Det ble i 2023 gjennomført flere tiltak som gir økt personvern og informasjonssikkerhet.

Saksbehandlingstider

Helfo mottok 219 000 krav på legemiddelområdet (legemidler og næringsmidler) og medisinsk forbruksmateriell i 2023. Det var en nedgang i antall saker knyttet til bortfall av stønad for visse fedmelegemidler.

Helfo fattet 166 500 vedtak om forhåndstilsagn for legemidler. Tilsvarende var omfanget nær 32 000 vedtak om forhåndstilsagn for næringsmidler. Automatiseringsgraden for forhåndstilsagn for legemidler og næringsmidler har medført at brukere i 165 000 saker i 2023 opplevde å få umiddelbart svar på sine søknader om legemidler (samme dag). De resterende sakene behandles manuelt (16 pst. i 2023).

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for hele legemiddelområdet ble ytterligere redusert i løpet av 2023 fra 5,5 dager til 4,6 dager. Restansene har aldri vært så lave som ved slutten av 2023. Helfo fattet 19 000 vedtak i bidragssaker (§ 5-22) i 2023. I siste tertial ble saksbehandlingsfrist på 8 uker overholdt i 97 pst. av sakene Helfo fattet nær 14 770 vedtak om yrkesskade (§ 5-25).

På tannhelseområdet har krav om direkteoppgjør gitt en reduksjon i inngang saker fra 18 159 individuelle refusjonskrav fra brukere i 2020 til 2181 saker i 2023.

Gjennomsnittlig ventetid for frikort var 9,0 dager ved utgangen av 2023. Saksbehandlingen er automatisert og ventetiden for brukerne er avhengig av helseaktørenes hyppighet i innsending av registrerte egenandeler.

Servicetjenester

Servicetjenester til brukere og behandlere omfatter informasjon og veiledning på telefon, nett og øvrige kanaler, og selvbetjeningsløsninger som bytte av fastlege og utstedelse av europeisk helsetrygdkort.

All informasjon til private brukere fra Helfo er samlet på helsenorge.no. Besøkstallene ligger på vel 9,2 mill. besøk per måned. For Helfos sider på Helsenorge utgjorde antall besøk 11,1 mill. i 2023.

Helfo mottok 347 123 henvendelser fra innbyggere (privatpersoner og helseaktører) i sine ordinære telefontjenester i 2023. Stadig flere finner svar på sine helserelaterte spørsmål via digitale kanaler. Helfo besvarte om lag 302 000 telefoner i 2023, noe som tilsvarer 85 pst av henvendelsene.

De to siste årene har Helfo innført bruken av chat (både chat-robot og manuell chat). Helfo mottok totalt 205 000 henvendelser i chatbot i 2023 og 25 000 manuelle chat. Løsningsgraden er på hele 97 pst. Det er planer for videreutvikling av chat som kanal for flere tjenester.

Bytte av fastlege og bestilling av europeisk helsetrygdkort gjøres digitalt gjennom selvbetjeningsløsningene for henholdsvis 95 pst. og 97 pst. av tilfellene. Brukere som i liten grad bruker nett, men fremdeles ringer servicetjenestene har oftere sammensatte problemstillinger og trenger veiledning. I 2023 ble 60 pst. av telefonsamtalene fra privatpersoner besvart innen 150 sekunder. Brukertilfredsheten var på 89 pst. og om lag på nivå med 2022.

I 2023 ble 67,5 pst. av telefonsamtalene fra helseaktørene besvart innen 120 sekunder. Brukerundersøkelse blant helseaktørene viser at vel 93 pst. var fornøyd med telefontjenestene og 86 pst. var fornøyd med Helfo sin håndtering av henvendelser på epost.

Helfo gjennomførte våren 2023 en omfattende spørreundersøkelse rettet mot alle helseaktører for å kartlegge deres opplevelser av Helfos tjenester. Resultatet viste blant annet at helsektørene har høy tillit til Helfos forvaltning av refusjonsområdene. Resultatene fra undersøkelsen er sentrale i arbeidet med å videreutvikle og forbedre tjenester og etterlevelse.

Nettportalen helfo.no gir informasjon om forhold som avtaleinngåelse med Helfo, hvordan sende inn refusjonskrav og motta utbetaling og informasjon om regelverk, takster og refusjoner. I løpet av 2023 hadde helfo.no vel 1,72 mill. nettbesøk fra helseaktører (nær 7 pst. nedgang fra 2022).

Innsending av refusjonskrav og oppgjør

De automatiserte IKT systemene som kontrollerer og utbetaler refusjon til behandlere, apotek og bandasjister har også i 2023 vist meget stor grad av stabilitet. Oppetiden har vært tilnærmet 100 pst. Helfo og oppgjørssystemene håndterte vel 1,3 million refusjonskrav fra helseaktører i 2023. Andel unike helseaktører som fremmet krav elektronisk utgjorde 90 pst. Helseaktører som sender inn fullstendige og korrekte refusjonskrav gjennom de digitale løsningene som er etablert for formålet, mottar utbetaling i løpet av 1-3 virkedager.

Etterlevelse

Helfo mottar årlig i overkant av 130 mill. enkeltregninger og utbetalte 45,5 mrd. kroner i 2023 hvorav 30,0 mrd. kroner er refusjon til behandlere. De resterende 15,5 mrd. kroner ble i all hovedsak utbetalt til apotek og bandasjister for legemidler, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell.

Rett refusjon og ytelse og bedre etterlevelse av regelverket er sentrale mål for Helfos virksomhet. Helfo har de siste årene styrket sitt analysearbeid, bl.a. som følge av nye analyseverktøy og enklere tilgang til store datamengder.

Helfo har en egen telefontjeneste for behandlere som ivaretar informasjon og veiledning, samt en tjeneste som arbeider aktivt med rettledning og informasjon ut mot behandlergruppene. Videre er det utviklet omfattende automatiserte kontroller i mottak og behandling av refusjonskrav og interne kontrolltiltak i saksbehandlingen av individuelle søknader.

Arbeidet med etterkontroll har som hovedformål å avdekke og reagere på økonomisk misbruk og bedrageri, samt formidle kontrollresultatene slik at de bidrar til økt etterlevelse og bygger tillit. Helfo gjennomfører etterkontroller på basis av risikovurderinger.

I 2023 ble til sammen 1,2 mrd. kroner av helseaktørenes refusjonskrav avvist eller avkortet som følge av automatiserte kontroller i oppgjørssystemene på helserefusjonsområdet. Helseaktørene har muligheter for å rette opp feil og sende inn kravene på nytt.

Tilbakekrevd beløp som følge av risikobasert etterkontroll i 2023 var 97,6 mill. kroner fordelt på 36 ulike saker, mens omfanget i 2022 var 211 mill. kroner basert på 42 saker. Et høyt tilbakekrevingsbeløp i 2022 skyldes at flere kommunale/interkommunale legevakter og teststasjoner hadde krevd feil refusjon ved koronatesting.

24 helseaktører ble fratatt retten til å praktisere for trygdens regning i 2023, en økning fra 17 helseaktører året før. Helfo gikk til anmeldelse i 12 saker. Av anvendte virkemidler, er 85 pst. definert som alvorlige (dvs. tilbakekreving over 0,2 mill. kroner, tap av retten til å praktisere for trygdens regning og/eller anmeldelse). Saksbehandlingstiden har vært utenfor ytre grense for spesielt tap av retten og saker med tilbakekrevingsvedtak. Oppfølging av tips og funnsaker, som vurderes som alvorlige, inngår i prioriteringene av hvilke saker med høy risiko som velges ut til etterkontroll. Helfo har i tillegg til risikobasert etterkontroll gjennomført et stort antall målrettede kontroller for å avdekke feilutbetalinger og øke kunnskapen om feil bruk av takstsystemene. Effektvurderinger tyder på at etterkontroll gir endret adferd hos helseaktørene.

Fristbrudd

Helfo har i 2023 registrert 42 810 fristbrudd, mens antallet registrerte fristbrudd i 2022 var 26 669. Antall fristbrudd har økt med 60,5 pst. fra 2022. I 38 pst. av fristbruddene har pasientene takket ja til et alternativt tilbud fra Helfo. Helfo håndterte 61 pst. av formidlingssakene innen ti virkedager. Brukerundersøkelser viste at 88 pst. av fristbruddpasientene var fornøyde med Helfos håndtering av formidlingsprosessen.

Årsverk

Helfo hadde 426 årsverk ved utgangen av 2023, mot 431 årsverk i 2022.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med:

• 6 mill. kroner til dekning av utgifter til rettsaker innen tvungen psykisk helsevern. Helsedirektoratet og Regjeringsadvokaten har inngått en samarbeidsavtale der Helsedirektoratet fører saker for Regjeringsadvokaten.

• 0,3 mill. kroner knyttet til etablering av vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper, jf. nærmere omtale under kap. 710, post 23. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap. Arbeidet er delegert til Direktoratet for medisinske produkter, som med bistand fra Sykehusinnkjøp HF sørger for innkjøp av vaksiner etter utlyst anbud i EØS-området. Helsedirektoratet skal inngå og underskrive nye avtaler for programvaksiner.

• 1 mill. kroner til drift av kostholdsplanleggeren. Kostholdsplanleggeren er et gratis pedagogisk og kvalitetssikret verktøy for å planlegge eget eller andres kosthold ved å registrere retter, menyer og ukemenyer basert på matvarer fra Matvaretabellen. Drift og forvaltning av kostholdsplanleggeren er en permanent arbeidsoppgave for Helsedirektoratet som de fikk i 2021.

Flytting av driftsmidler:

• Det foreslås å flytte 0,5 mill. kroner knyttet til fortsettelse av arbeidet med å utarbeide en oppgjørsordning for konfidensielle priser på legemidler finansiert av folketrygden. Se nærmere omtale under kap. 746, post 01.

• Det foreslås å flytte 0,2 mill. kroner fra kap. 858, post 01 og 1 mill. kroner fra kap. 765, post 21, til kap. 740, post 01, for å styrke Helsedirektoratets rolle i Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og ærerelatert vold. Se nærmere omtale under kap. 765, post 21. Det vises også til Prop. 1 S for Arbeids- og inkluderingsdepartementet for omtale av endret finansieringsmodell for Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

• Det foreslås å flytte 2,252 mill. kroner fra kap. 781 post 21 til kap. 740 post 01 knyttet til Helsedirektoratets arbeid med å følge opp Nasjonal strategi for persontilpasset medisin.

• Det foreslås å flytte 8,1 mill. kroner fra kap. 701 post 21 til kap. 740 post 01 til finansiering av Helsedirektoratets faste myndighetsoppgaver knyttet til Helseteknologiordningen.

• Det foreslås å flytte 21,5 mill. kroner fra kap. 740 post 21 til kap. 740 post 01 til finansiering av Helsedirektoratets faste myndighetsoppgaver til forvaltning av standardisert språk innen digitalisering m.m.

• Det foreslås å flytte 1,7 mill. kroner til kap. 700 post 01 til finansiering av ny seksjon for styring og analyse.

Endringene i sentral helseforvaltning skjedde med virkning fra 1. januar 2024. På noen få fagområder fant endringene sted i løpet av året. Det har også vært behov for korrigeringer av noen midler basert på erfaringene i 2024. Det foreslås følgende endringer innenfor Helsedirektoratets ansvarsområder:

• Det foreslås å flytte 6,9 mill. kroner fra kap. 740 post 01 til kap. 745 post 01 til finansiering av årsverk innenfor fagfeltet global helse.

• Det foreslås å flytte 4,76 mill. kroner fra kap. 740 post 01 til kap. 745 post 01 til finansiering av tiltak på registerfeltet.

• Det foreslås å flytte 13,2 mill. kroner fra kap. 740 post 01 til kap. 746 post 01 som følge av at Direktoratet for medisinske produkter fra 1. september 2024 fikk ansvaret for beredskap for legemidler og medisinsk utstyr. I tillegg er forvaltningsoppgaver innen fagområdene blod, celler og vev overført fra Helsedirektoratet til Direktoratet for medisinske produkter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Helsedirektoratet leder sammen med Folkehelseinstituttet det europeiske myndighetssamarbeidet Joint Action on Cancer and other NCDs prevention – action on health determinants (JA-PreventNCD). JA-PreventNCD er et myndighetssamarbeid med mål om å bidra til forebygging av kreft og ikke-smittsomme sykdommer (NCD) i den europeiske befolkningen. I Europa utgjør ikke-smittsomme sykdommer to tredjedeler av alle dødsfall, og det er store forskjeller mellom land og sosioøkonomiske grupper.

JA-PreventNCD er et ambisiøst prosjekt som strekker seg over en periode på fire år og inkluderer 25 land, mer enn 100 samarbeidspartnere, og har en samlet budsjettramme på mer enn én milliard kroner.

Målene med arbeidet er i stor grad sammenfallende med de målene som er satt for norsk politikk på området. Ved å lede arbeidet gis Norge en unik mulighet til å bidra til at virksomme tiltak innenfor folkehelse og forebygging tas i bruk i deltakerlandene. Gjennom JA-PreventNCD bygges det også kompetanse i Norge om EUs helsepolitikk og helsesamarbeid.

Bevilgningen over post 21 er styrket med 20 mill. kroner knyttet til gjennomføring av EU-prosjekter, finansiert av EU. Inntektene fra EU er bevilget over kap. 3740 post 02.

Post 60 Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

Statsbudsjettet settes opp etter bruttoprinsippet. Det betyr at utgifter og inntekter på statsbudsjettet føres hver for seg. Det er imidlertid noen unntak der inntekter og kostnader skal nettoføres. Helfo håndterer flere oppgjørsordninger på vegne av tredjeparter, som medfører utbetaling med viderefakturering og påfølgende innbetaling. Dette er nulloppgjørsordninger hvor Helfo formidler betaling mellom to parter, uten at inn- og utbetalingene representerer en statlig aktivitet som bør fremkomme av budsjettets utgifts- og inntektsside. Ordningene knyttet til Fritt behandlingsvalg og H-resept nettoføres allerede i dag. Ved behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2022, jf. Innst. 450 S (2021–2022), ble det besluttet at de resterende oppgjørsordningene også skal nettoføres f.o.m. 2022.

Gjesteinnbyggeroppgjøret for fastlegeordningen er et oppgjør mellom landets kommuner for kostnader knyttet til pasienter som har fastlege i en annen kommune enn bostedskommunen. Oppgjøret gjelder per capita-kostnadene. Det er Helfo som står for gjesteinnbyggeroppgjøret mellom kommunene.

Post 70 helsetjenester i annet EØS-land

Oppgjørsordningen dekker utgifter til helsetjenester i EØS-land, jf. pasientrettighetsdirektivet. Pasienten må betale behandlingsutgiftene, og deretter kreve refusjon fra Helfo. Helfos refusjonsutgifter til bl.a. allmennlegetjenester, tannbehandling i fylkeskommunen, spesialisthelsetjenester og fysioterapi føres på posten. Helfo krever dekning av utgiftene fra kommunene, fylkeskommunene og de regionale helseforetakene og som inntektsføres på posten.

Post 71 Oppgjørsordning h-reseptlegemidler

H-reseptlegemidler er legemidler som helseforetakene har finansieringsansvar for, men som benyttes utenfor sykehus, og som rekvireres på h-resept. Legemidlene utleveres på apotek, og apotekene sender oppgjørskrav til Helfo, som foretar utbetaling til apotek. Helfo krever refusjon fra helseforetakene, og inntektsfører på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme fram en regnskapsmessig saldo forskjellig fra null ved periodeavslutning.

Post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg

Godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg ble avviklet med virkning fra 2023. Det ble etablert en overgangsordning ut 2023, som innebærer at godkjente leverandører under gitte vilkår også kan få betalt for tjenester som ble utført i 2023. Utgiftene til helsetjenester i fritt behandlingsvalg dekkes over bevilgningene til de regionale helseforetakene. Forvaltningen av ordningen innebærer bl.a. at Helfo skal betale til de private aktørene. Det er derfor nødvendig med et påfølgende oppgjør mellom Helfo og de regionale helseforetakene. Helfo krever refusjon fra helseforetakene og inntektsfører på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetnigsvis gå regnskapsmessig i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme fram en regnskapsmessig saldo forskjellig fra null ved periodeavslutning. Det vil være behov for å videreføre oppgjørsordningen i minimum tre år for å ta høyde for krav som sendes inn etter i løpet av overgangsordningen som gjaldt i 2023. Ordinære pengekrav har etter § 2 i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer en foreldelsesfrist på tre år.

Post 73 Oppgjørsordning Statens pensjonskasse

Helfo forskutterer takster som behandlere mottar for journalutskrifter og legeerklæringer rekvirert av Statens pensjonskasse.

Kap. 3740 Helsedirektoratet

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene er knyttet til salg av trykksaker, publikasjoner og gjennomføring av prosjekter og tiltak finansiert av andre offentlige organer. Bevilgningen er redusert med 8,4 mill. kroner. Inntektene er knyttet til utlevering av registerdata. Ansvaret for registrene er overført til Folkehelseinstituttet. Se også omtale under kap. 3745 post 02.

Inntektene er satt opp med 20 mill. kroner. Beløpet er overføringer fra EU til finansiering av tiltak i regi av Helsedirektoratet.

Post 04 Gebyrinntekter

Helsedirektoratet gir autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning mot nærmere fastsatt godtgjørelse, jf. helsepersonelloven § 53. Det betyr at den enkelte søker betaler et gebyr for behandlingen av sin søknad. Gebyrene skal finansiere Helsedirektoratets kostnader ved å saksbehandle søknadene.

Bevilgningen er redusert med 13,5 mill. kroner. Formålet er å redusere kostnadene for søkere med helsefaglig utdanning fra utlandet. Tiltaket ble gjennomført i 2024, men tiltaket tilsvarende 13,5 mill. kroner ble teknisk plassert på feil budsjettpost i 2024, se omtale under kap. 783 post 79.

Post 05 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Bevilgningen dekker refusjon fra utlandet for pasienter som har fått behandling i Norge etter EØS-avtalen.

Kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning

Post 01 Driftsutgifter

Samfunnsoppdrag

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning står i pasientskadeloven. Ett av vilkårene er at det må foreligge et ansvarsgrunnlag og lovens utgangspunkt er at skaden må skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden har opptrådt uaktsomt eller forsettlig, slik det er etter alminnelig erstatningsrett. Saksbehandlingen er gratis for pasienten. NPE skal innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Utgangspunktet er at pasienten ikke skal trenge advokat for å søke erstatning. Dersom lovens vilkår for å få erstatning er oppfylt, skal NPE fastsette erstatningen etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatningsutmålingen er individuell, og skal først og fremst dekke tap eller utgifter man har fått som følge av skaden. Hvis skaden er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til menerstatning.

Myndighet

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er et ordinært forvaltningsorgan, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. NPE sin myndighet følger av pasientskadeloven med forskrifter. Helse- og omsorgsdepartementet styrer gjennom instruks, delegasjon, tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere NPE om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser av enkeltsaker. NPE forvalter finansieringssystemene innenfor pasientskadeordningen. Det er fastsatt egne instrukser for fondene for hhv offentlig helsetjeneste og privat helsetjeneste. NPE skal uten unødig opphold varsle departementet når det blir kjent med vesentlige avvik på eget ansvarsområde, eller når det blir kjent med vesentlige forhold som er av betydning for sektorens samlede måloppnåelse.

Forvaltning

Rask og god saksavvikling har høy prioritet i Norsk pasientskadeerstatning (NPE), samtidig som ressursbruken er tilpasset de økonomiske rammene. Fra NPE ble opprettet i 1988 og fram til utgangen av 2023, har NPE mottatt 127 054 erstatningskrav, inkludert 2776 legemiddelsaker. Saksmengden har i perioden fra 1988 i store trekk vært økende. I 2023 kom det inn 7863 erstatningskrav. Det er elleve pst. mer enn i 2022. Også i 2022 var det en tydelig økning fra året før. Privat helsetjeneste, som ble en del av pasientskadeordningen i 2009, står for 14 pst. av erstatningskravene i 2023. I 2023 ble det gitt medhold i 1619 erstatningskrav, mens 4160 ble avslått. I tillegg ble 1239 krav avvist og 606 henlagt. Medholdsandelen er på 28 pst. for kravene som ble realitetsbehandlet. Totalt utbetalte NPE 1420 mill. kroner i erstatning i 2023. Det er 304 mill. kroner mer enn i 2022. Fem pst. av erstatningsutbetalingene er knyttet til privat helsetjeneste. I gjennomsnitt ble det utbetalt 805 000 kroner for saker som ble ferdig beregnet i 2023. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra saken ble mottatt til ansvarsvedtak var 198 dager i 2023. Det er tilnærmet likt som i 2022. For saker som ble ferdig beregnet i 2023 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra medhold til avsluttet erstatningsberegning 163 dager. Det er en reduksjon på 25 dager sammenlignet med 2022. NPE har et kontinuerlig søkelys på å redusere saksbehandlingstiden, og arbeidet med dette fortsetter. Det er en prioritert oppgave å øke saksavviklingen. Avviklingen i 2023 økte med 13 pst. sammenlignet med 2022. NPE jobber kontinuerlig med kompetansebygging og endringer i arbeidsmetodikken.

Fagutvikling

NPE har i 2023 jobbet med å følge opp strategien for virksomheten, der den strategiske hovedmålsettingen er at «Vi skal redusere saksbehandlingstiden ved å forenkle måten vi jobber på». Hovedmålsettingen i strategien følges opp gjennom fire satsingsområder: effektiv tidsbruk, innovativ og løsningsorientert bruk av kompetanse, effektive og målrettede beslutningsprosesser, og bruk av gode digitale verktøy.

Saksavviklingen følges nøye, og balansen mellom grundighet og tidsbruk blir løpende vurdert. NPE jobber målrettet med avvikling av eldre saker.

Riksrevisjonens rapport om saksbehandlingstiden på pasientskadeområdet, jf. Dokument 1 (2020–2021) er fulgt opp med egne tiltak i NPE og i samarbeid med Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage). NPE har oppgaver innen forvaltning og utvikling av IKT for egen virksomhet og for Helseklage.

En ekspertgruppe som har vurdert saksbehandlingsrutinene på pasientskadeområdet i NPE og Helseklage la frem sin rapport i august. Rapporten er sendt på høring. Departementet tar sikte på å presentere sin oppfølging for Stortinget i løpet av 2025.

Virksomhetenes saksbehandlingsløsning skal skiftes ut, og i 2023 ble det inngått avtale med leverandør av ny løsning. Saksbehandlingsløsningen blir utviklet gjennom 2024. En viktig oppgave for NPE er å sørge for gode digitale løsninger for erstatningssøkerne. Brukerportalen Min side, hvor erstatningssøkerne kan melde saken sin og følge behandlingen videre, har blitt den viktigste kommunikasjonskanalen mellom erstatningssøkerne og NPE. I 2023 ble brukerportalen gjort tilgjengelig for flere brukergrupper. NPE prioriterer god informasjon til ulike målgrupper, bl.a. helsetjenesten, pasientforeninger og befolkningen. NPE arbeider videre med utnyttelsen av virksomhetens erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid. Gjennom kontakt med helsetjenesten og sentrale aktører innen helseforvaltningen sørger virksomheten for at erfaringsmaterialet nyttes i forsknings- og kvalitetssikringsprosjekter og i kvalitetsarbeid generelt.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å styrke driftsbudsjettet med 4 mill.kroner til økt saksbehandlingskapasitet. Bevilgningen foreslås redusert med 0,25 mill. kroner til etablering av ny styringsseksjon i Helse- og omsorgsdepartementet. Se omtale under kap. 700.

Post 70 Advokatutgifter

Etter pasientskadeloven § 11 dekkes pasientens utgifter til advokathjelp dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene regnes som tap som følge av skaden. Bestemmelsen gir pasienten rett til å få dekket nødvendige og rimelige utgifter til advokatbistand både i forbindelse med behandlingen i Norsk pasientskadeerstatning og i forbindelse med en ev. klage over vedtak i Norsk pasientskadeerstatning til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten/Pasientskadenemnda.

Post 71 Særskilte tilskudd

Bevilgningen omfatter dekning av erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader. Det ble funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn (4 – 19 år) som ble vaksinert med Pandemrix mot Influensa A (H1N1) høsten 2009. I alle avtaler mellom stater og produsenter om levering av pandemivaksine var det forutsatt, med unntak for hendelser som skyldes ukorrekt framstilling eller kontroll av vaksinen, at produsenten ikke er ansvarlig for finansiering av eventuelle framtidige erstatninger knyttet til ukjente skader eller bivirkninger fra vaksinene. Norsk pasientskadeerstatning skal behandle saker om erstatning knyttet til de aktuelle vaksinene, og eventuelle skader som følger av bruk av vaksinene blir dekket i tråd med dagens bestemmelser i pasientskadeordningen.

Kap. 3741 Norsk pasientskadeerstatning

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene på posten er relatert til en oppgjørsordning mellom Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage). Norsk pasientskadeordning har bl.a. i oppgave å utvikle IKT-systemene for Helseklage, herunder systemene til de nye enhetene som inngår i Helseklage. I tillegg er inntektene under posten knyttet til behandling av søknader om erstatning på vegne av Legemiddelforsikringen. Norsk pasientskadeordning fakturerer Legemiddelforsikringspoolen og Norsk Legemiddelforsikring AS for saksbehandlingstjenester.

Post 50 Premie fra private

Pasientskadeloven trådte i kraft for privat helsetjeneste 1. januar 2009. Det er lovfestet at aktørene i privat helsetjeneste skal melde fra og yte tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning. Tilskuddet skal dekke saksbehandling, advokatutgifter og erstatningsutbetalinger. Tilskuddene, som er fastsatt i forskrift, er differensiert i grupper av helsepersonell basert på skaderisiko og omfang på virksomheten. Innbetalingene av tilskuddene plasseres i et eget fond. Inntektene under post 50 er en overføring fra fondet til Norsk pasientskadeerstatning for å dekke etatens utgifter til saksbehandling av saker fra privat helsetjeneste.

Kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Samfunnsoppdrag

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten ivaretar rettssikkerheten til brukere av og ansatte i helsetjenestene. Vurderingene klageorganet gjør er viktige for både enkeltpersoners livssituasjon og fellesskapets interesse i offentlig finansierte og velfungerende helsetjenester.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er klageinstans på vedtak i over 80 ulike sakstyper fra 14 offentlige instanser:

• Direktoratet for medisinske produkter

• Folkehelseinstituttet

• Helfo

• Helsedirektoratet

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Luftfartstilsynet

• Norsk helsearkiv

• Norsk pasientskadeerstatning

• Oslo universitetssykehus

• Statens helsetilsyn

• Statsforvalterne

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er sekretariat for tre uavhengige nemnder:

• Apotekklagenemnda

• Pasientskadenemnda

• Statens helsepersonellnemnd

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten forbereder også ankesaker til Trygderetten. Ankene gjelder vedtak gjort etter folketrygdloven kapittel 5.

Roller

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten utfører forvaltningsoppgaver. Klageorganet forvalter lover, fatter vedtak og bidrar til rettssikkerhet.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er prosessfullmektig når staten ved Pasientskadenemnda saksøkes, og fører sakene for alle rettsinstanser. Helse- og omsorgsdepartementet har delegert rollen som partsrepresentant i søksmål på de øvrige saksområdene til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Regjeringsadvokaten er prosessfullmektig i disse rettssakene.

Myndighet

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er et statlig forvaltningsorgan under Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet styrer gjennom instruks, delegasjon, tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. Nemndsekretariatene er faglig underlagt nemndene og kan ikke instrueres av departementet i lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser.

Generelt om saksbehandlingen i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er et av Norges største fagmiljøer innen erstatningsrett, helserett, forvaltningsrett, EU/EØS-rett og prosedyre.

Følgende klagesaker utredes av sekretariatet og behandles i nemnd (førsteinstans og nemnd i parentes):

• administrative reaksjoner mot helsepersonell (Statens helsetilsyn, Statens helsepersonellnemnd)

• advarsel til apotekkonsesjonær eller apoteker ved mangelfull eller uforsvarlig drift (Direktoratet for medisinske produkter, Apotekklagenemnda)

• autorisasjon og lisens til helsepersonell (Helsedirektoratet, Statens helsepersonellnemnd)

• drift av filialapotek (Direktoratet for medisinske produkter, Apotekklagenemnda)

• forkorting av frist for tap av rekvireringsrett (Statens helsetilsyn, Statens helsepersonellnemnd)

• konsesjon til drift av apotek (Direktoratet for medisinske produkter, Apotekklagenemnda)

• konvertering av spesialistgodkjenning fra andre land og bekreftelse av oppnådde læringsmål i spesialistutdanning på grunnlag av utenlandsk utdanning (Helsedirektoratet, Statens helsepersonellnemnd)

• ny/begrenset autorisasjon til helsepersonell etter tap (Statens helsetilsyn, Statens helsepersonellnemnd)

• pasientskadeerstatning (Norsk pasientskadeerstatning, Pasientskadenemnda)

• pålegg om å innlevere pasientjournalarkiv (Statens helsetilsyn, Statens helsepersonellnemnd)

• reaksjon mot helsepersonell uten norsk autorisasjon (Statens helsetilsyn, Statens helsepersonellnemnd)

• spesialistgodkjenning av klinisk allmennsykepleiere, leger og tannleger (Helsedirektoratet, Statens helsepersonellnemnd)

Helse- og omsorgsdepartementet oppnevner nemndmedlemmene. Medlemmene har juridisk og medisinsk kompetanse. Et av medlemmene er brukerrepresentant.

Sekretariatet i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten kan treffe avgjørelser på vegne av en nemnd etter delegasjon fra nemndleder. Alle andre klagesaker behandles av Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten uten nemndbehandling.

I 2023 mottok klageorganet 3998 klagesaker og behandlet 4521. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har redusert gjennomsnittlig saksbehandlingstid på de aller fleste områdene.

Pasientskadenemnda

1 2023 mottok sekretariatet i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten 2244 klagesaker fra Norsk pasientskadeerstatning til Pasientskadenemnda. 74 prosent av klagesakene gjaldt erstatningsansvar og 26 prosent av klagesakene gjaldt utmåling av erstatning.

Pasientskadenemnda behandlet 2522 klagesaker i 2023. Nemnda behandlet flere saker enn de de fikk inn og reduserte den samlede saksbehandlingstiden.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i ferdigbehandlede pasientskadesaker etter første tertial i 2024 var 10,6 måneder i klager på vedtak om erstatningsansvar og 20,9 måneder i klager på vedtak om utmåling av erstatning.

Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok 271 klagesaker til Statens helsepersonellnemnd i 2023. Nemnda behandlet 241 klagesaker. 160 av de behandlede klagesakene gjaldt søknad om lisens, autorisasjon eller spesialistgodkjenning, og 81 gjaldt administrative reaksjoner mot helsepersonell. Gjennomsnittlig sakbehandlingstid var 12,5 måneder.

Kravet til gjennomsnittlig saksbehandlingstid ble redusert fra 12 måneder i 2023 til 10 måneder i 2024. Nemnda har hatt en vesentlig økning i autorisasjonssaker fra Helsedirektoratet i første tertial 2024.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok en klagesak til Apotekklagenemnda i 2023, og nemnda behandlet to klager.

Klagenemnda for behandling i utlandet

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok 32 klagesaker fra de regionale helseforetakene til Klagenemnda for behandling i utlandet i 2023 og behandlet 26 saker. Saksbehandlingstiden i nemnda var godt innenfor kravet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 3 måneder i hastesaker og 5 måneder andre saker.

1. januar 2024 ble ansvaret for å behandle klager på vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 a andre avsnitt bokstav a overført fra Klagenemnda for behandling i utlandet til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Klagesaker fra Helfo

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok 1366 og behandlet 1646 klagesaker fra Helfo i 2023. Den samlede saksbehandlingstiden på Helfo-saker gikk ned fra 13,9 måneder ved utgangen av 2022 til 11,8 måneder ved utgangen av 2023.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok 35 anker på vedtak i 2023 til Trygderetten. Dette er en nedgang fra 47 mottatte anker i 2022. Klageorganet sendte 47 ankesaker til Trygderetten i 2023.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok 531 Helfo-saker i første tertial 2024. Det er en økning på 23 prosent sammenlignet med samme periode i 2023.

Andre klagesaker

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er klageinstans i flere andre sakstyper, blant annet (førsteinstans i parentes):

• avtalehjemmel for spesialister (Helse Midt-Norge, Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst)

• behandling i utlandet (Helse Midt-Norge, Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst)

• behandlingsreise til utlandet (Oslo universitetssykehus)

• dispensasjon fra helsekravene i førerkortforskriften (Statsforvalteren)

• drift av privat røntgeninstitusjon (Helsedirektoratet)

• endring av juridisk kjønn for barn mellom 6 og 16 år (Statsforvalteren i Oslo og Viken)

• godkjenning av institusjoner som skal utdanne leger som spesialister (Helsedirektoratet)

• godkjenning som allmennlege med rett til trygderefusjon (Helsedirektoratet)

• sertifisering av besetningsmedlemmer og flygeledere (Luftfartstilsynet)

• tilgang til helsedata (Folkehelseinstituttet)

• utlevering av helseopplysninger (Norsk helsearkiv)

• varsel til EU og EØS-land om helsepersonell som har fått begrenset retten til å utøve yrket sitt (Statens helsetilsyn)

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok 83 og behandlet 84 klagesaker i 2023. Det største saksområdet er dispensasjon fra førerkortforskriftens helsekrav. De andre sakstypene har et begrenset omfang.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 3,1 måneder i 2023, som er godt innenfor kravet på 6 måneder.

Rettssaker på pasientskadeområdet

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er prosessfullmektig når staten ved Pasientskadenemnda saksøkes. Rettssakene gjelder krav om erstatning eller økt erstatning til personer som har hatt et økonomisk tap på grunn av svikt i offentlig og/eller privat helsehjelp.

I 2023 mottok staten ved Pasientskadenemnda 203 stevninger. 87 stevninger gjaldt avslag på erstatning og 116 stevninger gjaldt utmåling av utbetalt erstatning. 138 saker ble avgjort uten rettskraftig dom. 84 saker ble trukket av saksøker og 54 saker ble forlikt.

68 dommer ble rettskraftige i 2023. Staten ved Pasientskadenemnda ble frifunnet i 37 av dommene og i det vesentlige frifunnet i 10 dommer.

I første tertial 2024 mottok staten ved Pasientskadenemnda 61 stevninger.

Rettssaker på helserettsområdet

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er partsrepresentant i rettssaker på helserettsområdet. Rettssakene gjelder gyldigheten av vedtak fattet av Apotekklagenemnda, Statens helsepersonellnemnd og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok fem stevninger i 2023, og det ble gjennomført hovedforhandling i syv saker. Klageorganet bruker rundt ett årsverk på rettssakene per år.

Regjeringsadvokaten er prosessfullmektig i rettssakene.

Fagutvikling

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har faste møter om de ulike fagområdene med Helse- og omsorgsdepartementet og førsteinstansene. Møtene bidrar til bedre informasjonsflyt og raskere faglige avklaringer.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten arbeider med kontinuerlig forbedring og digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester, for å nå regjeringens målsetting om å effektivisere offentlig sektor. Klageorganet har samarbeidet med Norsk pasientskadeerstatning om et nytt og moderne saksbehandlingssystem som innføres i 2025. Systemet skal bidra til effektivisering og automatisering av arbeidsprosesser, og økt bruk av offentlige fellesløsninger.

Det overordnede målet til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er å være en rollemodell innen offentlig forvaltning. Klageorganet jobber med tre strategiske retninger: effektivisering, brukerorientering og organisasjonsutvikling.

Kommunikasjon

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten skal, i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken, gi informasjon til brukerne om rettigheter, plikter og muligheter. Klageorganet skal gi alle som bringer en klagesak inn informasjon om hvordan saken blir behandlet og hvor lang tid det forventes å ta. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten skal bruke et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppene. Vedtak fra nemndene blir publisert på helseklage.no og Lovdata Pro.

Årsverk

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten hadde 154 avtalte årsverk i 2023. Antall utførte årsverk var 135.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester. Bevilgningen er satt opp med 3,5 mill. kroner tilsvarende en oppjustering av inntektskravet på kapittel 3742 post 50 Premie fra private. Se omtale under kap. 3742 post 50.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0.25 mill. kroner til finansiering av ny styringsseksjon i Helse- og omsorgsdepartementet, se også omtale under kap. 700.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til drift og forvaltning av IT-tjenester i samarbeid med Norsk pasientskadeerstatning. I tillegg dekkes leie av tilleggslokale.

Kap. 3742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Post 50 Premie fra private

Bevilgningen dekker utgifter til behandling av saker fra privat helsetjeneste. Se kap. 3741 post 50 for nærmere omtale av ordningen. Bevilgningen foreslås satt opp med 3,5 mill. kroner. Formålet er å oppnå bedre samsvar mellom bevilgningen og de faktiske inntektene. Posten har merinntektsfullmakt knyttet til seg.

Kap. 744 Direktoratet for e-helse

Som følge av endringer i den sentrale helseforvaltningen som trådte i kraft 1. januar 2024 ble Direktoratet for e-helse slått sammen med Helsedirektoratet. Helseregisterområdet inklusiv Helsedataservice ble flyttet til Folkehelseinstituttet og samlet med instituttets registre. Se omtale under kap. 740 og kap. 745.

Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Samfunnsoppdrag og roller

Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. På denne måten bidrar Folkehelseinstituttet til bedre helse i Norge og globalt.

Innenfor områdene smittevern og miljømedisin dekker Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag også gjennomførings- og overvåknings-, og rådgivningsfunksjoner inkludert registeranalyser og statistikk. Instituttet skal overvåke den nasjonale epidemiologiske situasjonen og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen, utføre helseanalyser og drive forskning på smittevernområdet. Videre skal instituttet overvåke befolkningens eksponering for faktorer i miljøet som kan påvirke helsen og medføre negative helseeffekter.

Instituttets kjerneoppgaver er kunnskap, beredskap og infrastruktur, jf. nærmere omtale under.

Folkehelseinstituttet er direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, men har en uavhengig rolle i alle faglige spørsmål.

Globalt samarbeid er avgjørende for å løse instituttets nasjonale oppgaver. Instituttet er godkjent institusjon for utdanning i felt-epidemiologi, legespesialistutdanning og bidrar i undervisning i universitets- og høyskolesektoren.

Myndighetsfunksjoner

Folkehelseinstituttet har et samlet ansvar for nasjonale helseregistre, inkludert Helsedataservice. Dette innebærer at instituttet har myndighet til å fatte vedtak om tilgjengeliggjøring av helsedata fra registrene, jf. helseregisterloven og forskrift om nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata.

Når det er nødvendig for å sette i verk tiltak eller for å få oversikt og kontroll ifb. smittsomme sykdommer eller andre beredskapssituasjoner, kan Folkehelseinstituttet kreve opplysninger fra angitte offentlige og private helse- og omsorgstjenester uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, jf. smittevernloven og helseberedskapsloven.

Forvaltningsoppgaver

Instituttet forvalter helsedata som nasjonal infrastruktur for egen og andres kunnskapsproduksjon. Folkehelseinstituttet har dataansvaret for de nasjonale helseregistrene samt befolkningsbaserte helseundersøkelser med tilhørende biologisk materiale. Folkehelseinstituttet skal også utarbeide og løpende offentliggjøre statistikk fra registrene.

Fagutvikling, forskning og innovasjon

Folkehelseinstituttet driver fagutvikling og forskning på samtlige av instituttets fagområder. Instituttets rolle som uavhengig kunnskapsprodusent krever kontinuerlig faglig oppdatering. Dette skjer gjennom oppfølging av og deltakelse i forskning og nettverk, og FHI bidrar til den nasjonale og internasjonale kunnskapsbasen om folkehelse, folkehelsetiltak og helse- og omsorgstjenester. Instituttet driver bl.a. en rekke utviklingsprosjekter for digitalisering av virksomheten og tjenestene, drift og forvaltning av helseundersøkelser, samt satsinger på tiltaksforskning, sykdomsbyrdeanalyser, kunnskapsoppsummeringer av folkehelsetiltak, folkehelse globalt, helse- og helsetjenesteanalyser, og samarbeid med kommunene og spesialisthelsetjenestene.

Endringer i den sentrale helseforvaltningen

Gjennom endringene i sentral helseforvaltning som trådte i kraft 1. januar 2024 skal Folkehelseinstituttet rendyrkes som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning innen områdene folkehelse og helse- og omsorgstjenestene. Helseregistrene i Helsedirektoratet og Kreftregisteret som tidligere lå under Helse Sør-Øst RHF og Helseregisterområdet inklusiv Helsedataservice i Direktoratet for e-helse, ble flyttet til Folkehelseinstituttet og samlet med instituttets registre. Arbeidet med å integrere nye fagmiljø og hente synergier fra nye samlede fagmiljø har pågått gjennom hele 2024.

Årsverk

Folkehelseinstituttet hadde 959 årsverk ved utgangen av 2023, mot 1 136 årsverk ved utgangen av 2022. Rundt 17 prosent av årsverkene i 2023 var knyttet til oppgaver finansiert av eksterne aktører. Medarbeidere ved instituttet er i 2024 lokalisert i Oslo, Bergen, Levanger, Trondheim og Tynset.

God og relevant forskning og kunnskapsoppsummeringer

Folkehelseinstituttet er kunnskapsetaten i helse- og omsorgssektoren. Folkehelseinstituttet skal utvikle, sammenstille og kommunisere kunnskap som er viktig for beslutninger og praksis som gir god helse for befolkningen – i og utenom kriser. Folkehelseinstituttet skal bidra til opplyst samfunnsdebatt ved å være åpen om forskning, analyse, vurderinger og råd. Instituttet lovpålagte oppgaver knyttet til smittevern og beredskap som særlig krever rask og åpen kommunikasjon overfor beslutningstakere lokalt, nasjonalt og internasjonalt, media og befolkningen generelt.

Oppgavene til Folkehelseinstituttet omfatter forskning, kunnskapsoppsummering, epidemiologisk overvåking, rådgiving, statistikkproduksjon og -utvikling, utredninger og formidling. Folkehelseinstituttet forsker på smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, psykisk og fysisk helse, klima og miljøets påvirkning på helse og helse- og omsorgstjenester. Folkehelseinstituttet er statens sentrale kunnskapsmiljø for kreft. Instituttet forsker på risikofaktorer, helsefremmende forhold og forebyggende tiltak.

Folkehelseinstituttet publiserte 813 vitenskapelige artikler i 2023, 31 pst. på nivå 2. Folkehelseinstituttet baserer i stor grad sin forskning på data fra befolkningsundersøkelser, helseregistre og biologisk materiale.

Folkehelseinstituttet bidrar til å styrke folkehelsen gjennom å skaffe vitenskapelig kunnskap om iverksatte og planlagte tiltak. Dette inkluderer kunnskap om effekten av tiltak, og om forholdet mellom tiltakenes ressursbruk og nytte. Instituttet utvikler kunnskap om effekt av tiltak som kan virke helsefremmende eller forebyggende innenfor en rekke fagområder som bl.a. smittevern og vaksinasjon, ikke-smittsomme sykdommer, sosial ulikhet og innvandrerbakgrunn, psykisk helse og rus, oppvekstsvilkår for barn og unge, legemiddelbruk, samt råd om tilgang, bruk, finansering og organisering av helsetjenestene. Folkehelseinstituttets Senter for evaluering av folkehelsetiltak samarbeider bl.a. med kommunene for å undersøke effekten av ulike tiltak, med utgangspunkt i Program for folkehelsearbeid i kommunene. Folkehelseinstituttets Senter for forskning på epidemitiltak utfører effektstudier for å styrke kunnskapsgrunnlag og beslutningsprosesser ved valg av tiltak i ved epidemier.

Folkehelseinstituttet har et nasjonalt ansvar for å samordne datakilder og kunnskapsmiljøer innen psykisk helse, med hovedvekt på forebygging. For å få økt kunnskap om årsaken til og konsekvensen av den observerte økningen av psykiske plager og lidelser hos unge, har instituttet initiert samarbeid mellom ulike norske ressursmiljøer på feltet, bl.a. om å styrke kunnskapen om psykiske plager og lidelser blant studenter og ungdom. Det er også etablert et nettverk av kunnskapsmiljøer som arbeider med psykisk helse hos voksne.

Folkehelseinstituttet arbeider med å fremskaffe mer kunnskap om sårbarhet, sykdomsbyrde og tilpasningsbehov på grunn av klimaendringene, og skal sammen med Helsedirektoratet bidra til at helse- og omsorgssektoren når sine forpliktelser på klimaområdet, inkludert oppfølging av WHOs helseprogram COP26 og erklæringen «Acceleration action for healthier people, a thriving planet, a sustainable future», som Norge sluttet seg til i 2023.

Instituttet har syv sentre for forskning og innovasjon for å rette spesielt fokus på utvalgte temaer. Senter for fruktbarhet og helse er et senter for fremragende forskning med støtte fra blant annet Norges forskningsråd. Senteret skal øke kunnskapen om faktorer som påvirker fruktbarhet og avdekke de sosiale og biologiske mekanismene som gjør at fruktbarhet påvirker barns og voksnes helse gjennom livsløpet. Senteret har en større portefølje av eksternfinansierte forskningsprosjekter og et internasjonalt tverrfaglig forskerteam.

Som statens smitteverninstitutt er forskning og kunnskapsgenerering innenfor smittevernfeltet sentralt. Forskningen baserer seg på data fra instituttets laboratorier innen virologi, immunologi og bakteriologi, på data innsamlet gjennom befolkningskohorter og i instituttets smittevernregistre med kopling mot andre helseregistre og gjennom modellering. Forskningen foregår på effekter av vaksiner og vaksinasjon, antibiotikaresistens, ulike smittestoffer og smitteverntiltak.

Folkehelseinstituttet har det største humantoksikologiske miljøet i Norge og bidrar med spisskompetanse innenfor kjemiske fare- og risikovurderinger nasjonalt til Miljødirektoratet, Mattilsynet, Helsedirektoratet og Vitenskapskomiteen for mat og miljø og internasjonalt til EFA, ECHA, OECD og WHO.

Folkehelseinstituttet har i 2024 levert en oppsummering av mulig effektive tiltak for å oppnå regjeringens målsetting om at alle født i 2010 og senere skal være tobakks- og nikotinfrie. Folkehelseinstituttet har også oppgaver på tobakksfeltet knyttet til gjennomføring av EUs tobakksdirektiv. Kostnadene for 2025 er estimert til 4,9 mill. kroner og dekkes inn gjennom gebyrinntekter fra tobakksindustrien, jf. kap. 3714, post 04.

Pålitelige og uavhengige oppsummeringer av eksisterende kunnskap om helse og helsetjenester er avgjørende for å få gode beslutninger om å innføre eller avvikle en rekke tiltak, både nasjonalt, regionalt og kommunalt, samt for å kunne lage gode framskrivinger eller analyser. Instituttet arbeider med å utvikle et kunnskapsstøttesystem for kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette gjøres gjennom et forsterket samarbeid med andre samfunnssektorer rundt kunnskapsoppsummeringer og metodevurderinger, med særlig vekt på bruk av mini-metodevurderinger og andre verktøy for å generere kunnskap fra kommunale helse- og omsorgstjenester om både effekt og betydning for ressursbruk. Formålet med dette arbeidet er å gi kommunene et bedre grunnlag for å kunne ta beslutninger i tråd med de vedtatte prioriteringskriteriene.

Etter omorganiseringen i den sentrale helseforvaltningen er ansvaret for metodevurdering av medisinsk utstyr og vaksiner flyttet til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Folkehelseinstituttets ansvar er derfor avgrenset til utføring av metodevurderinger som gjelder folkehelsetiltak, organisatoriske tiltak, prosedyrer, samt tiltak der medisinsk utstyr eller medikamenter ikke inngår som vesentlig komponent.

Europeisk samarbeid

Folkehelseinstituttet deltar i en rekke samarbeidsprosjekter under EUs helseprogram (EU4Health), bl.a. som vitenskapelig leder av det europeiske myndighetssamarbeidet om forebygging av kreft og ikke- smittsomme sykdommer (JA-PreventNCD) som startet opp i 2024. Instituttet har en sentral rolle i Partnership for Assessment of Risk from Chemicals (PARC) hvor arbeid med overvåkning av miljøgifter i befolkningen og utvikling av New Approach Methods (NAMs) for farevurdering av kjemikalier er i fokus. Flere medarbeidere bidrar i EFSA, OECD og WHO-komiteen. De sentrale helseregistrene bidrar også inn i flere europeiske og internasjonale samarbeid med fokus på overvåkning av helsetilstander, slik som EUROCAT, Clearinghouse, og WHOs arbeidsgruppe ICD-11 for Mortality and Morbidity Statistics.

Kunnskap for å møte de globale helseutfordringene

Også innen global helse arbeider Folkehelseinstituttet med å bedre beslutningsgrunnlaget for helsepersonell og helsemyndigheter, samt for pasienter og befolkningen. Instituttet har fokus på implementeringsforskning for å bidra til at kunnskap tas effektivt i bruk i praksis. De neste årene vil instituttet ha oppmerksomhet på samspillet mellom helsetjenesten og øvrig folkehelsearbeid, inkludert i håndteringen av epidemier og folkehelsekriser.

For å bekjempe smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer og antimikrobiell resistens, og for å bidra til å styrke folkehelsesystemer og funksjoner i utvalgte partnerland, samarbeider instituttet tverrsektorielt med myndigheter, forskningsmiljøer og søsterinstitusjoner i landene for å dele kunnskap og kompetanse.

For å styrke global helseberedskap er det viktig å videreutvikle infrastruktur og kunnskapssystemer som gjør det mulig å håndtere kriser effektivt og kunnskapsbasert. Folkehelseinstituttet produserer forskningsbasert kunnskap om implementering for å kunne identifisere effektive strategier og tilnærminger for å løse globale helseutfordringer.

Kunnskapsdeling

Kunnskapen instituttet utvikler skal deles med alle målgruppene. Instituttet arbeider for å gi kommunene, fylkene og nasjonale myndigheter et godt kunnskapsgrunnlag om helsetilstanden, helsetjenestene og påvirkningsfaktorer. Dette vil understøtte beslutninger om å iverksette tiltak både i beredskapssituasjoner og i det løpende folkehelsearbeidet. I tillegg vil befolkningen få tilgang til kunnskap som kan bidra til gode helsebeslutninger.

Instituttet har en utstrakt bruk av webinarer med landets kommuneleger og lokale myndigheter, og grupper innen helsetjenestene. Folkehelserapporten på fhi.no presenterer oppdatert kunnskap og statistikk om helsetilstanden i Norge til bruk i det nasjonale folkehelsearbeidet og for befolkningen.

Beredskap

God helseberedskap handler om evnen til å forebygge og oppdage helsetrusler raskt, ha planer for og evne til å vurdere risiko ved hendelser og iverksette effektive tiltak som beskytter liv og helse når en krise inntreffer. Folkehelseinstituttet har beredskapsoppgaver ved smittevernhendelser og miljø- og kjemikaliehendelser i Norge, og har en rekke spesialiserte operative funksjoner og nasjonale tjenester. Folkehelseinstituttets beredskaps- og sikkerhetsansvar er forankret i bl.a. helseberedskapsloven, smittevernloven og sikkerhetsloven, samt i overordnede nasjonale beredskapsplaner som Nasjonal helseberedskapsplan, Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa og Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer. Beredskapsarbeidet skjer i tett samarbeid med nasjonale og internasjonale myndigheter og fagmiljøer.

Instituttet driver overvåking og bidrar i beredskapssituasjoner med situasjonsbilde, kunnskapsstøtte og risikovurdering som grunnlag for operative og strategiske beslutninger, samt råd og tjenester. Det gjelder særlig utbrudd av smittsomme sykdommer og miljø- og kjemikaliehendelser. Instituttet skal gi myndigheter og operative enheter kunnskapsstøtte og råd om forekomst, risiko og helsekonsekvenser av hendelser.

Folkehelseinstituttet håndterer utbrudd av smittsomme sykdommer og gir råd om smittevern, inkludert vaksineråd til lokale og nasjonale myndigheter, mikrobiologiske laboratorier og helse- og omsorgstjenesten.

Overvåkning av smittsomme sykdommer

Innen smittevernet overvåker Folkehelseinstituttet den nasjonale epidemiologiske situasjonen og deltar i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen. Instituttet samler inn, sammenstiller og analyserer data om smittsomme sykdommer, smittestoffer, immunitet, vaksinasjon, resistens og eventuelt relevant atferd, og gir tilbakemelding om resultatene til bruk for smittevern lokalt og nasjonalt. Instituttet beskriver også sykdomsbyrden etter tid, sted og demografiske forhold, samt oppdager utbrudd og nye smittestoffer. Sammen med annen kunnskap gir denne overvåkingen et avgjørende grunnlag for risikovurdering, forskning, opplysning, rådgivning, håndtering og evaluering i smittevernet. Folkehelseinstituttet er nasjonalt kontaktpunkt for varslingssystem for utbrudd og andre folkehelsekriser for WHO og det europeiske smittevernbyrået (ECDC).

Ansvar som referanselaboratorium innebærer folkehelserettet diagnostikk som bidrar til overvåkning, beredskap mot og bekjempelse av smittsomme sykdommer. Overvåkningen omfatter påvisning og karakterisering av smittestoffer for å oppdage utbrudd, endringer i forekomst av smittestoffer og for å påvise egenskaper som kan indikere antimikrobiell resistens eller omgåelse av immunitet (og dermed redusert vaksinebeskyttelse). Folkehelseinstituttet har beredskap til å etablere diagnostikk for nye og utbruddsaktuelle agens der det ikke er utnevnt referanselaboratorium og har i tillegg ansvar for diagnostikk av en rekke sykdommer av beredskapsmessig betydning.

Vaksiner og oppfølging av vaksinasjon

Vaksiner er vårt viktigste smitteverntiltak, både i det daglige, ved årlige epidemier og ved helsekriser, og sikres gjennom planlegging, gjennomføring og rådgivning. Rådgivningen foregår både til departement som beslutningstaker, andre statlige etater og kommuner og andre som gjennomfører vaksinasjonen. Folkehelseinstituttet skal sikre oppfølging av vaksiner i vaksinasjonsprogrammene. Oppfølging av vaksiner innebærer bl.a. å skaffe gode data og analyser av vaksinasjonsdekning, forekomst av sykdom, immunitet i befolkningen, uønskede hendelser etter vaksinering og holdninger til vaksine. Arbeidet utføres både ved etablerte vaksinasjonstilbud og ved innføring av tilbud til befolkningen om nye vaksiner.

Overvåkning av eksponering for kjemikalier

Eksponering for miljøfarlige kjemikalier regnes som en av de største helsetruslene, og som en betydelig faktor for utvikling av flere ikke-smittsomme sykdommer. I EU arbeides det med utvikling av overvåkingssystemer, med et mulig lovforslag for å pålegge landene å ha god overvåkning av kjemikalier i befolkningen. Folkehelseinstituttet har etablert Miljøbiobanken, en understudie av den norske mor, far og barn studien (MoBa), som benyttes til å overvåke nivåer av ulike kjemikalier i befolkningen. Arbeidet gjennomføres i ulike samarbeidsprosjekter med andre europeiske land. Resultatene kan brukes til å regulere kjemikaliene, innføre tiltak, samt i beredskapssituasjoner for å ha oversikt over grunnivåene i befolkningen.

Spesialiserte beredskapsfunksjoner

Instituttet driver nasjonalt mikrobiologisk beredskapslaboratorium for påvisning av høypatogene agens og mulige biologiske terroragens. Døgnåpne beredskapstelefoner inkluderer smittevernvakt og mikrobiologisk beredskapsvakt. Folkehelseinstituttet er nasjonalt kontaktpunkt for varsler til og fra ECDC og WHO om grensekryssende helsetrusler.

Folkehelseinstituttet har ansvaret for den nasjonale giftinformasjonstjenesten, som er det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet for akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Informasjonstjenesten benyttes av både innbyggere og helsepersonell. Giftinformasjonen mottar henvendelser fra allmennheten og helsetjenesten 24/7 og svarer på i underkant av 50 000 henvendelser per år. I tillegg kommer over 0,6 mill. årlige treff på nettsidene til allmennheten og nesten 0,4 mill. årlige treff på behandlingsanbefalinger for helsetjenesten på Helsebiblioteket. Ved akutte kjemikaliehendelser bistår Giftinformasjonen kommuner, helsetjenesten og befolkningen hele døgnet med informasjon og råd om behandling. Giftinformasjonen gir også bistand til nødetatene iht. ny Nasjonal CBRNE-prosedyre for nødetatene og nødmeldesentralene.

Ved miljø- og kjemikaliehendelser som forårsaker kronisk eksponering bistår Folkehelseinstituttet med overvåking og kunnskap om helserisiko for myndigheter, kommuner, helsetjenesten og befolkning m.fl.

Instituttet har også nasjonale funksjoner som Nasjonal vannvakt (bistand om rensing av drikkevannskilder) og døgnåpen varslingsordning for kommunenes varslingsplikt i forskrift om miljørettet helsevern.

Koronapandemien og videre utvikling av kunnskap og beredskap

Den vitenskapelige kunnskapen som understøtter håndtering av kriser må både være pålitelig og kunne fremskaffes raskt. Kunnskapsresponsen ved instituttet inkluderer bl.a. overvåking, kunnskapsoppsummeringer, analyser og forskning. Instituttet vil fortsette arbeidet med overvåking og beredskap slik at en uheldig utvikling kan oppdages, bli vurdert og tidlig håndtert. Beredskapsregisteret Beredt C19 legges ned i 2024, men instituttet jobber med å sikre videre utvikling av overvåkningen og kunnskapssystemet som trengs for å håndtere både hverdag og krise i 2025 og årene fremover. Nasjonalt, nordisk og internasjonalt samarbeid har vært svært viktig under håndteringen av koronapandemien, og vil bli stadig viktigere fremover. Instituttet vil også fremover levere oppdatert kunnskapsgrunnlag for vaksineanbefalinger, se også omtale under kap. 710 Vaksiner mv.

God og fremtidsrettet bruk av helsedata

Folkehelseinstituttet forvalter nasjonal infrastruktur for helsedata i form av nasjonale lovbestemte helseregistre, befolkningsbaserte helseundersøkelser, kvalitetsregistre innen kreft, hjerte- og karsykdommer og nyfødtmedisin, og biobanker. Helsedata er en nasjonal ressurs som brukes til å bedre befolkningens helse gjennom forskning og ny kunnskap, innovasjon, god planlegging, smitteovervåking, beredskap styring og kvalitetsforbedring av helse- og omsorgstjenestene.

Folkehelseinstituttet skal legge til rette for enkel og sikker tilgang til helsedata. Det er stor etterspørsel etter helsedata, og det er en prioritert oppgave å utvikle teknologi og implementere tjenestene for å forbedre tilgangen til data, statistikk og analyser for forskere og beslutningstakere i tjenestene og forvaltningen. Hensikten er å legge til rette for ny kunnskap, innovasjon og nytte for samfunnet.

Nasjonale helseregistre

Med et samlet ansvar for de nasjonale helseregistrene, skal Folkehelseinstituttet bidra til å forbedre og effektivisere forvaltning og utvikling av registrene og legge til rette for enkle og trygg tilgang til analyser og statistikk basert på helsedata. Folkehelseinstituttet forvalter smittevern- og vaksinasjonsregistre (Msis og Sysvak), Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister (MFR) og Abortregisteret, Legemiddelregisteret (LMR), Hjerte- og karregisteret (HKR), Dødsårsaksregistret, Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Instituttet er også dataansvarlig for Egg- og sæddonorregisteret (ESDR). Flere av helseregistrene er etablert for å overvåke sykdomsutvikling. Smittevernregistrene benyttes i tillegg for beredskap og krisehåndtering, ofte i kombinasjon med øvrige registre. Pasientregistrene er primært opprettet for å understøtte finansiering og styring.

Folkehelseinstituttet har i 2024 fått i oppdrag å lage en strategi for å utvikle og modernisere helseregistrene, og for å hente ut gevinster av et samlet registermiljø. Arbeidet gjennomføres i dialog med Helsedirektoratet, regionale helseforetak, kommunesektoren og andre brukere av data fra registrene. Det arbeides med felles tekniske løsninger for Norsk pasientregister og Kommunalt pasient- og brukerregister for å svare ut behovet for kontinuerlig oppdaterte registerdata og støtte opp under målet om automatisert innrapportering. Hjerte- og karregisteret og registrene innen fødselsomsorgen har behov for modernisering og oppgradering, Legemiddelregisteret skal utvides med opplysninger om legemiddelbruk på individnivå i institusjon, og det arbeides med å etablere et helhetlig system for smittevernovervåking.

Kreftregisteret har i perioden 2020–2024 etablert et datavarehus med uttrekksløsning og sikkert forvaltningsrom for analyse av helsedata fra helseregistre, kvalitetsregistre og screeningprogram. Dette er en digital plattform som gir sikker dataflyt og effektive arbeidsprosesser og som i de nærmeste årene kan utvides til flere bruksområder.

Legemiddelregisteret inneholder personidentifiserbar informasjon om alle utleveringer av legemidler fra apotek, men har ikke data om legemiddelbruk i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet har satt i gang et arbeid for å inkludere denne typen data i registeret.

I 2022 etablerte Folkehelseinstituttet en digital løsning for obligatorisk melding av dødsfall og dødsårsak til Dødsårsaksregisteret. Løsningen ble i 2023 benyttet i over 98 pst. av alle dødsfall i Norge.

Endringene i bioteknologiloven og ny abortlov fører til behov for endringer i Medisinsk fødselsregister og Abortregisteret. Det er blant annet behov for nye data til Medisinsk fødselsregister om tidlig rutineultralyd og fosterdiagnostikk hos gravide og benyttelse og resultater av assistert befruktning.

Folkehelseinstituttet har startet et arbeid med å etablere et helhetlig system for smittevernovervåking. Erfaringen fra covid-19 pandemien er at dagens systemer ikke dekker behovet godt nok. Bedre overvåking av smittesituasjonen skal gi bedre smittevern og bedre beredskap mot helsetrusler fra smittsomme sykdommer. Brukerne, særlig kommuneoverlegene, skal få enklere tilgang til bedre overvåkingsdata, personvernet skal styrkes, driften av systemene forenkles, og Folkehelseinstituttet skal settes i stand til å levere nødvendige overvåkingsresultater til ECDC og Verdens helseorganisasjon (WHO).

Norsk Pasientregister ble i 2022 og 2023 utvidet med data om medisinsk strålebruk og radiologi. Det er etablert et samarbeidsprosjekt med samferdselsmyndighetene om bedre personskadedata i registeret. Registeret videreutvikles for å understøtte pasientforløp. Videre pågår det arbeid med å bedre datagrunnlaget om bruk av tvang i psykisk helsevern. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet samarbeider om et avregningsutvalg som er basert på data fra Norsk pasientregister, analyserer kodepraksis og gir anbefalinger om avregning av ISF. Norsk pasientregister brukes til kvalitetssikring av data i medisinske kvalitetsregistre, og det er utviklet en løsning der data fra både Norsk pasientregister og Kommunalt- pasient og brukerregister gjøres tilgjengelig for kvalitetsregistrene.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er under utvikling med nye datakilder og hyppigere oppdatering av data. Prioriterte områder for utvikling av registeret er datafangst fra helsestasjon- og skolehelsetjenesten og helse- og omsorgstjenestene. Det planlegges løpende oppdatert styringsinformasjon fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten om amming, høyde, vekt og gjennomførte konsultasjoner fra 2025. Det arbeides med datafangst om habilitering, rehabilitering i hjemmet og velferdsteknologi med sikte på at kommunene skal rapportere på nytt format i løpet av 2026. Det har vært en stor satsing på å gjøre tilgjengelig relevant statistikk for allmennleger. I tillegg til offentlig tilgjengelige statistikk, er det utviklet en påloggingsløsning for allmennlegene for å få tilgang til detaljert statistikk om egen praksis. I første omgang skal det gjennomføres en kartlegging av hvilke data som kan høstes fra arbeidsprosesser og elektroniske pasientjournalløsninger. Det arbeides også med løsninger for innsamling av data fra offentlig og privat tannhelsetjeneste for å få bedre oversikt over behovet for tannhelsetjenester i befolkningen og om det er variasjon i tilgjengelighet, finansiering og bruk av tannhelsetjenester. Se også omtale under kap. 760, post 21.

Befolkningsbaserte helseundersøkelser

Befolkningsbaserte helseundersøkelser supplerer helseregistrene og gir verdifull informasjon om helsetilstand, årsak til sykdom, livskvalitet og andre forhold som påvirker folkehelsen.

Folkehelseinstituttet er dataansvarlig for helseundersøkelser som samler inn og forvalter data og biologisk materiale i regi av instituttet. Dagens IT-/logistikkløsning for innsamling, forvaltning og utlevering av data og biologisk materiale fra helseundersøkelsene trenger modernisering. Det er igangsatt et utviklingsprosjekt for å erstatte dagens løsning som skal gi sikrere, mer effektive og skalerbare løsninger. Målet er at data skal samles inn og leveres ut raskere enn i dag, og at deltakernes rettigheter ivaretas i tråd med krav i GDPR.

Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (Moba) startet rekruttering i 1999 og har om lag 300 000 deltakere. Undersøkelsen inneholder både spørreskjemadata, biologiske prøver og biodata. Undersøkelsen gir kunnskap om sammenhenger mellom arv, genetikk, miljø, sykdom og helse som er unik i verdenssammenheng, og er en attraktiv informasjonskilde for å utvikle persontilpasset medisin. Instituttet forvalter også de landsomfattende helseundersøkelsene (LHU) som har spørreskjemadata og biologisk materiale.

Folkehelseinstituttet har siden 2015 i samarbeid med fylkeskommunene etablert folkehelseundersøkelser i fylkene (FHUS). Formålet er å tilby kunnskap om helsetilstanden i fylkene og understøtte kommunene og fylkeskommunene i deres oversiktsarbeid. Instituttet planlegger å gjennomføre en årlig nasjonal folkehelseundersøkelse (NHUS) som har som formål å gi lands- og fylkesrepresentative data om helse, trivsel og levevaner.

Tjenester for tilgang til helsedata

Samlet organisering av helseregistrene i Folkehelseinstituttet skal bidra til å styrke arbeidet med enklere, raskere og tryggere tilgang til helsedata. Helsedataservice skal videreutvikles som nasjonal tilgangsforvalter og som nasjonal inngang til helsedata for sekundærbruk (Nasjonalt kontaktpunkt). Oppgavene inkluderer søknadsbehandling og veiledning, forvaltning av tjenestene på helsedata.no med oversikt over hvilke data som finnes i norske helseregistre, felles nasjonalt søknadsskjema og nasjonal metadatakatalog (variabel- og kildeutforsker), og innbyggertjenester på helsenorge.no. Det er videre en prioritert oppgave å utvikle mer effektive og sikre løsninger for overføring av data til eksisterende data- og analyseinfrastrukturer for sensitive data ved universitetene.

Søknadsskjema, informasjon og veiledning til søkere er under kontinuerlig forbedring. Helsedata.no inneholder informasjon om variabler (metadata) og instituttet inkludere stadig nye datakilder i variabelkatalogen. Videre pågår det et arbeid for å sikre trygge data- og analysetjenester for helsedata (Spuhin). Prosjektet ledes av Helsedirektoratet i tett samarbeid med Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Bergen. Det er etablert et samarbeid med Statistisk sentralbyrå og Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør om microdata.no. Kreftregisteret har over flere år samarbeidet med Statistisk sentralbyrå og Sikt om å tilgjengeliggjøre data fra registeret på microdata.no. Det er også etablert et samarbeid for å inkludere data fra Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) i løsningen. Målsettingen er at data fra disse registrene skal være tilgjengelig i microdata.no fra 2025. Tjenesten har innebygd personvern og grensesnittet er anonymiserende. Det betyr at forskerne får tilgang til analyser uten søknad noe som vil kunne redusere omfanget av søknader om utleveringer av data. Både Spuhin-prosjektet og samarbeidet med microdata.no, skal bidra til bedre utnyttelse av eksisterende data- og analyseinfrastrukturer. Målet er å legge til rette for bedre bruk av helsedata i helseforskning, styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester og stimulere til innovasjon og næringsutvikling.

Folkehelseinstituttet har fra midten av 2023 satt i verk et omfattende arbeid for å redusere antall søknader om tilgang til data fra helseregistrene som ikke har vært behandlet innenfor tidsfristene. Redusert saksbehandlingstid er et viktig virkemiddel for å øke bruken og nytten av helsedata og innsatsen har gitt resultater. Folkehelseinstituttets rapportering per 20. juni viser den positive utviklingen når det gjelder saksbehandlingstid og nedbygging av restanser fortsetter. Det har særlig vært en stor nedgang i restansene til Legemiddelregisteret, men også i Medisinsk fødselsregister, Dødsårsaksregisteret, Hjerte, og karregisteret og Abortregisteret har det vært en positiv utvikling. Kreftregisteret leverer i all hovedsak ut data i samsvar med fristene i helseregisterloven på mellom 30 og 60 dager. Det samme gjelder for utlevering av data fra smittevernregistrene. NPR og KPR har fremdeles utfordringer med restanser og lang saksbehandlingstid for data til forsking, men trenden er positiv. Siden mange forskningsprosjekter søker om data fra flere registre, har Folkehelseinstituttet som mål å rapportere én saksbehandlingstid fra komplett søknad er levert til data er utlevert. Et samlet registermiljø med ett felles saksbehandlingssystem gjør dette mulig.

I 2023 startet Folkehelseinstituttet opp et arbeid i samarbeid med KS for å kunne gi aktører i helsesektoren tilgang til jevnlig statistikk på utvalgte områder. I første omgang vil kommuneleger få tilgang til viktig informasjon som er indirekte personidentifiserbar med en egen påloggingsløsning. Folkehelseinstituttet tilgjengeliggjør statistikk basert på data fra NPR og KPR gir informasjon om pasientrettigheter (ventetider, fristbrudd, forløp) og aktiviteten i somatiske sykehus. Når det gjelder KPR, er det er etablert et samarbeid med KS om å benytte eksisterende løsning for tilgangsstyring. Det vil gi kommuneoverleger og andre kommunalt ansatte tilgang til detaljert statistikk om egen kommune. Det er planlagt å tilby en løsning med detaljerte visninger for alle kommuner i løpet av 2024. I 2025 er løsningen planlagt utvidet til andre tjenesteområder. Formålet er å gi enklere tilgang til opplysninger om innholdet i tjenestene og informasjon som er nødvendige for å ivareta lovpålagte oppgaver innen helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene.

Folkehelseinstituttet vil utvikle flere innbyggertjenester der målet er å gi innbyggerne innsyn i egne data. Det er utviklet flere innsyns- og samtykketjenester på helsenorge.no, herunder innsyn i egne vaksiner, innsyn i Medisinsk fødselsregister og i registrert koronasmitte.

Helse- og omsorgsdepartementet legger vekt på at det nasjonale arbeidet ses i sammenheng med europeisk arbeid på området, jf. EU-forordningen om det europeiske helsedataområdet, European Health Data Space (EHDS). Formålet med forordningen er å sikre innbyggernes tilgang til egne helseopplysning, styrke helseberedskapen og være et fundament for sikker tilgang til og bruk av helsedata i EU. Norge deltar aktivt i flere av EUs prosjekter relatert til utvikling av det europeiske helsedataområdet.

Effektive tjenester og fremtidsrettet infrastruktur

Folkehelseinstituttet leverer nasjonale tjenester som er basert på infrastruktur som må være fremtidsrettet. Folkehelseinstituttet har laboratorievirksomhet på smittevern- og miljøfeltet, og oppgaver innen nasjonale vaksinasjonsprogrammer og vaksineforsyning. Folkehelseinstituttet har også nasjonale referansefunksjoner i medisinsk mikrobiologi som er avgjørende for et moderne smittevern. Videre drifter og utvikler Folkehelseinstituttet landets kreftscreeningprogrammer for bryst-, livmorhals- og tarmkreft, i tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten

Godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester bygger i økende grad på pålitelige data om helse og helsetjenester. I kriser er det særlig viktig med sanntidsdata. Folkehelseinstituttet har også ansvar for og andre tjenester som bidrar til gode data, inkludert biobanker og laboratorietjenester.

Laboratorievirksomhet innen smittevern og miljøfeltet

Laboratorievirksomheten omfatter referansefunksjoner innen medisinsk mikrobiologi, nasjonalt mikrobiologisk beredskapslaboratorium med 24/7 vaktordning og immunologisk laboratorium. De mikrobiologiske laboratoriene ved Folkehelseinstituttet har 29 nasjonale referansefunksjoner innen medisinsk mikrobiologi for agens som hovedsakelig har utbrudds-/pandemisk potensiale eller inngår i vaksinasjonsprogram, samt noen få agens med behov for sentralisert diagnostikk. Referanselaboratorienes overordnede oppgaver fremgår av MSIS-forskriften § 2-4 annet ledd, som igjen er forankret i ECDC rapport Core functions of microbiology reference laboratories for communicable diseases.

I 2024 startet instituttet arbeidet med å etablere referansefunksjon for RS-virus i henhold til ansvar og oppgaver slik de er beskrevet i MSIS-forskriften og på Helsedirektoratets nettsider.

Instituttet har en fremtidsrettet laboratoriedrift med avanserte cellemodeller og analyseinstrumenter for å kunne utføre komplekse fare og risikovurderinger innen miljøfeltet på høyt internasjonalt nivå. I tillegg har instituttet en ettertraktet analyseplattform for å måle konsentrasjon av ulike miljøkjemikalier i humant materiale. Dataene benyttes både inn i fare og risikovurderinger av kjemikalier, overvåking, beredskap og rådgivning.

Nasjonale vaksinasjonsprogrammer og vaksineforsyning

Folkehelseinstituttet er ansvarlig for gjennomføring, oppfølging og overvåkning av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, jf. forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram. Se nærmere omtale under kap. 710 Vaksiner mv. Fra våren 2024 er barnevaksinasjonsprogrammet utvidet med et tilbud om kikhostevaksine til gravide for å beskytte fosteret. Folkehelseinstituttet startet gjennomføring av dette nye tilbudet innen barnevaksinasjonsprogrammet i mai 2024 i tråd med Stortingets vedtak i 2023. Oppfølging og overvåkning av vaksinasjonsprogrammene skjer gjennom det nasjonale vaksinasjonsregistret SYSVAK i Folkehelseinstituttet, overvåkning gjennom andre helseregistre og bivirkningsoppfølging i samarbeid med Direktoratet for medisinske produkter. En viktig del av Folkehelseinstituttets oppfølging av vaksinasjonsprogrammene og også annen vaksinasjon er en omfattende rådgivning til helsetjenesten, departementet og andre statlige aktører.

Folkehelseinstituttet har hatt ansvar for landets vaksineberedskap og vaksineforsyning, men fra 2024 har Direktoratet for medisinske produkter tatt over det overordnete ansvaret for legemiddelberedskap og for anskaffelser av vaksiner til vaksinasjonsprogrammet, mens Folkehelseinstituttet fortsatt står for lagerhold og distribusjon av vaksiner, samt rådgir kommuner og andre om forhold rundt lagring av vaksiner. I forbindelse med gjennomgangen av helseforvaltningen som ble igangsatt i 2023, ble det i 2024 gjennomført en utredning av vaksineforsyning.

Nasjonalt program for screening av tarmkreft

Tarmscreeningprogrammet startet i 2022 og ble landsdekkende fra 2024. Tilbudet gis til kvinner og menn året de fyller 55 år og baserer seg på undersøkelse hvert andre år av blod i avføringen. Programmet driftes av Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet som har ansvaret for invitasjons- og svarrutiner, informasjonsvirksomhet, IT-løsninger, kode- og registreringsarbeid, monitorering, kvalitetssikring, evaluering, forskning, internasjonalt samarbeid, nasjonal koordinering, oppfølging av Pilotprosjektet og drift av endoskopiskolen.

Akershus universitetssykehus HF er nasjonalt mottak for analyse av avføringsprøvene i Tarmscreeningprogrammet. Helseforetakene har ansvar for oppfølgende koloskopi av deltagere med påvist blod i avføringen. Programmet vil være i en oppbyggingsfase de neste fem årene og det vil være behov for fortsatt rekruttering og utdanning av personell.

Det var opprinnelig bestemt at standardmetoden skal endres fra test for blod i avføringen (immunkjemisk test for okkult blod – iFOBT) til primær koloskopiscreening når nødvendig kapasitet er bygget opp nasjonalt. Fordi det nå er lange ventetider til koloskopi ved de fleste helseforetak og utfordringer med rekruttering av koloskopører, vil innføring av koloskopi som primær screeningmetode bli krevende å følge opp i helseforetakene. Eventuell oppstart av primær koloskopiscreening er derfor utsatt til 2028.

De fleste programmer internasjonalt har iFOBT som screeningmetode. Det er usikkerhet om koloskopi samlet sett gir bedre helse i befolkningen enn iFOBT. En utsettelse av oppstart av primærkoloskopi gir mulighet til å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for om det bør skje en overgang til koloskopi før dette igangsettes. Alternativet vil være at programmet fortsetter med iFOBT screening med utsendelse av prøvetakingsutstyr fra Kreftregisteret og oppfølgende undersøkelser ved helseforetakene.

Det vises til nærmere omtale på kap. 732, post 70.

Hjemmetest livmorhalsprogrammet

Livmorhalskreft rammer mellom 300 og 400 kvinner årlig, og en stor andel er yngre kvinner. Over halvparten av livmorhalskrefttilfellene diagnostisert i Norge er blant kvinner som ikke har tatt livmorhalsprøver som anbefalt. I tillegg får de som aldri eller sjelden gjennomgår screening oftere påvist livmorhalskreft på et høyere stadium enn de som undersøker seg som anbefalt. Målet med å innføre hjemmetest er at deltakelsen i Livmorhalsprogrammet skal øke og at færre kvinner på sikt skal utvikle livmorhalskreft. Deltakelsen i det norske Livmorhalsprogrammet ligger i dag på 71 pst. Det er ønskelig å øke denne til minst 80 pst. En ny norsk studie viser at tilbud om hjemmetest til denne gruppen fører til økt deltakelse. Blant de kvinnene som tok hjemmetest, ble det avdekker et betydelig antall forstadier til kreft, og også flere krefttilfeller. Helsedirektoratet foreslår en videreføring av i regi av Kreftregisteret. En utviklingsperiode ble gjennomført i 2022 og oppstart av implementeringsperioden gjennomføres i 2023 med videre utvikling i perioden 2024 til 2027.

Første gruppe som tilbys hjemmetest vil være kvinner med særskilte behov. De vil få hjemmetest utlevert fra fastlegen. Det planlegges en gradvis utrulling høsten 2023. Kvinner som ikke har deltatt i screening på mer enn 10 år vil få et prøvekit sendt hjem i posten. Det planlegges for at denne gruppen skal få tilsendt hjemmetest fra høsten 2024.

Det foreslås totalt 27 mill. kroner til tiltaket i 2025. Midlene er fordelt på kap. 745. post 01 og på kap. 732, poster 72–77. Det foreslås å flytte 10 mill. kroner til kap. 745, post 01, fra kap. 732, post 70, som følge av at det administrative ansvaret for ordningen ligger til Kreftregisteret.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

God kunnskap og vitenskapelig dokumentasjon er avgjørende for å nå målene i mat- og miljøpolitikken. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) er en tverrfaglig, uavhengig komité. VKM har egne vedtekter fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen består av om lag 120 vitenskapelige eksperter innen en rekke fagfelt og fra ulike vitenskapelige institusjoner i Skandinavia. VKM utfører uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger, nytte- og risikovurderinger og andre typer vitenskapelige vurderinger på mat-, helse- og miljøområdet på oppdrag fra Mattilsynet, Miljødirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter. VKM har også en intensjonsavtale med Helsedirektoratet. Sekretariatet er norsk kontaktpunkt for Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), deltar i EFSA Advisory Forum og i EFSAs faglige nettverk. VKM er vitenskapelig myndighet i Norge for konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES). Administrativt er sekretariatet en egen organisatorisk enhet i Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet har ingen faglig instruksjonsrett over sekretariatet. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet har Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) vurdert om VKM gjennomfører samfunnsoppdraget sitt som forutsatt og om organiseringen er egnet til å møte de framtidige behovene for tverrfaglige risikovurderinger. Rapporten fra DFØ ble publisert i mai 2024 og skal følges opp gjennom et arbeid der Helse- og omsorgsdepartementet sammen med de andre involverte departementene, VKM og oppdragsgiverne ser nærmere på om det er behov for endringer i organiseringen av komiteen og måten den jobber på.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Sammenlignet med saldert budsjett for 2024 foreslås, utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering følgende endringer:

• Bevilgningen foreslås økt med 6,2 mill. kroner knyttet til etablering av vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper, jf. nærmere omtale under kap. 710, post 23. Folkehelseinstituttet utfører kommunikasjon- og driftsoppgaver herunder utvikling og gjennomføring av kommunikasjon, materiell, sammenstilling og analyse av helseregisterdata, vaksinelager og -distribusjon og bivirkningsovervåking. Det foreslås også å videreføre 57,5 mill. kroner til drift av vaksinasjon mot covid-19 i et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper.

• Bevilgningen foreslås økt med 48,8 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 3745, post 02 knyttet til ekstern finansiert virksomhet ifb. med innlemmelse av Kreftregisteret og Norsk pasientregister (NPR) i Folkehelseinstituttet f.o.m. 2024. Forslaget inkluderer også en parallelljustering tilsvarende to årsverk knyttet til behandling av søknader om utlevering av data fra NPR.

• Det foreslås å flytte 6,9 mill. kroner fra kap. 740, post 01 til kap. 745, post 01 knyttet til endring av overføring av fem årsverk til global helse ifb. endringer i sentral helseforvaltning, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

• Det foreslås å flytte 4,76 mill. kroner fra kap. 740, post 01 til kap. 745, post 01 som følge manglende flyttinger ifb. endringer i sentral helseforvaltning, jf. Prop. 1 S (2023–2024):

  • Flytting av helseregistre fra Helsedirektoratet til Folkehelseinstituttet (2,76 mill. kroner)

  • Egg- og sæddonorregistre (ESDR) (1 mill. kroner)

  • Overføring av Lovbestemte helseregistre til FHI (1 mill. kroner) herunder lisenser og drift ifm. bruk systemet HealthTerm, som driftes av Bouvet Norge AS.

• Det foreslås å flytte 10 mill. kroner til kap. 745, post 01, fra kap. 740, post 10 som følge av at Helsedirektoratet ikke lenger har driftskostnader knyttet til Hjemmetest livmorhalsprogrammet, herunder implementeringskostnader og kostnader til IKT-utvikling. Ansvaret ligger nå hos Folkehelseinstituttet.

• Det foreslås å flytte 1 mill. kroner til kap. 745, post 01 fra kap. 714, post 79 for å sikre vitenskapelige oppfølging av SHoT-undersøkelsen, jf. nærmere omtale under der.

Påminnelsesordning for vaksinasjon

Det foreslås å øke bevilgningen med 12,3 mill. kroner til etablering av en påminnelsesordning for personer med aldersindikasjon for vaksine. Forslaget er oppfølging av anmodningsvedtak nr. 646 av 18. februar 2021, truffet under behandlingen av Dokument 146 S (2019–2020), jf. Innst. 211 S (2020–2021). Det foreslås en modell der det sendes påminnelser per sms, ev. brev til de som ikke bruker SMS, som viser videre til informasjon på HelseNorge. Der kan det gis informasjon om vaksinasjonsstatus og hvilke vaksiner som er aktuelle for den enkelte, og generell informasjon om vaksinasjon og om hva innbyggere kan gjøre for å få informasjon om vaksinasjonstilbudet i egen kommune. Det foreslås også en ordning for å reservere seg mot varsler. Ordningen vil først omfatte influensa- og koronavaksinasjoner, med mulighet for videreutvikling.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensende prosjekter, herunder utgifter til eksternfinansierte oppdrag. Sammenlignet med saldert budsjett for 2024 foreslås, utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering følgende endringer:

• 5 mill. kroner for å utvikle et bedre system for å gjøre helsedata tilgjengelig til forskere og andre brukere gjennom analyseinfrastrukturene for sensitive data ved universitetene. Tiltaket skal bidra til enklere tilgang til og bruk av helsedata, styrket helseberedskap og kunnskap i kriser, og til nasjonal kontroll over tilgang til data. Tilsvarende beløp er foreslått bevilget over Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 275, post 21 Tiltak for høgare utdanning og forskning.

Kap. 3745 Folkehelseinstituttet

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker bl.a. inntekter fra oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet, tilgjengeliggjøring av registerdata til kunnskapsproduksjon og laboratorieprøver. Sammenlignet med saldert budsjett for 2024 foreslås, utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering følgende endringer:

• Bevilgningen foreslås økt med 48,8 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 745, post 01 knyttet til ekstern finansiert virksomhet ifb. med innlemmelse av Kreftregisteret og Norsk pasientregister (NPR) i Folkehelseinstituttet f.o.m. 2024. Forslaget inkluderer også en parallelljustering tilsvarende to årsverk knyttet til behandling av søknader om utlevering av data fra NPR.

• Bevilgningen foreslås økt med 8,4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under 3740, post 02 knyttet til utlevering av data fra helseregistre.

Kap. 746 Direktoratet for medisinske produkter

Samfunnsoppdrag og roller

Direktoratet for medisinske produkter skal være fag- og tilsynsmyndighet for medisinske produkter. Direktoratet skal bidra til å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, at legemidler skal ha lavest mulig pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler og å legge til rette for forskning og innovasjon. For medisinsk utstyr og blod, celler og vev skal direktoratet påse at produktene som produseres og omsettes i Norge er effektive, trygge og sikre. Direktoratet skal vurdere og sammenstille kunnskap om medisinske produkter, bidra til at innføring av metodene i den offentlige helsetjenesten er i tråd med prinsippene for prioritering og verdigrunnlaget for helsetjenesten. Direktoratet skal formidle kunnskap og innsikt i relevante tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt.

Myndighetsfunksjoner

Direktoratet for medisinske produkter godkjenner hvilke legemidler som kan markedsføres i Norge og fastsetter prisen på reseptpliktige legemidler til mennesker. Direktoratet fatter videre vedtak om hvilke legemidler som skal gis forhåndsgodkjent refusjon innenfor blåreseptordningen hvis budsjettkonsekvensen er under fullmaktsgrensen. Direktoratet fatter vedtak om apotekkonsesjon og om tillatelse til tilvirknings- og grossistvirksomhet med legemidler, og er tilsynsmyndighet overfor legemiddelprodusenter, grossister og apotek. Direktoratet har også myndighetsoppgaver etter regelverket for blod, celler og vev. Markedstilsyn, utpeking og tilsyn av norsk kontrollorgan, regelverksutvikling og fortolkning på området medisinsk utstyr er også direktoratets ansvar.

Forvaltningsoppgaver

Direktoratet for medisinske produkter er gjennom forskrifter tillagt forvaltningsmyndighet for regulering av markedet for medisinske produkter.

Oppgavene til direktoratet omfatter utredning av kvalitet, sikkerhet og effekt og vurdering av nytte-risikoforholdet ved godkjenning av legemidler (markedsføringstillatelse), godkjenning av produktinformasjon (preparatomtale, pakningsvedlegg og merking) og endringer og vedlikehold av markedsføringstillatelser for legemidler. Videre omfatter oppgavene fastsettelse av maksimalpris og trinnpris for reseptpliktige legemidler med markedsføringstillatelse til mennesker, metodevurdering av medisinske produkter, opptak av legemidler for forhåndsgodkjent refusjon, bivirkningsovervåking, kvalitetskontroll og tilsyn med aktører i legemiddelforsyningskjeden og legemiddelreklame. I tillegg har direktoratet ansvar for håndtering av meldinger om legemiddelmangel og å bidra til å løse akutte mangelsituasjoner. Videre inngår veiledning om riktig legemiddelbruk, godkjenning av legemiddelutprøvinger, utviklingsplaner for legemidler til barn og godkjenning av avansert terapi. Direktoratets oppgaver omfatter også utredning av dokumentasjon for miljøkonsekvenser av legemiddelbruk.

Direktoratet arbeider med å tilrettelegge for systematisk veiledning av norske aktører innen legemiddelforskning og legemiddelutvikling. Direktoratet har også ansvar for regelverket som fastslår hva som er narkotiske stoffer (narkotikalisten) og forvalter ordningen med salg av legemidler utenom apotek. Videre er direktoratet tilskuddsforvalter for Relis (regionale legemiddelinformasjonssentre) og Vetlis (Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter).

Direktoratet for medisinske produkter forvalter regelverket for medisinsk utstyr og fører tilsyn med at regelverket etterleves. Sentrale forvaltningsoppgaver er veiledning av aktørene, vurdering av søknader om kliniske studier og tilsyn med markedsaktørene og tekniske kontrollorgan. Direktoratet skal arbeide aktivt for at relevante aktører er kjent med gjeldende regelverk, og være en pådriver for å formidle viktig informasjon om sikkerhet ved medisinsk utstyr. Direktoratet forvalter en ordning med registrering av homøopatiske legemidler.

Direktoratet har et operativt og koordinerende systemansvar for nasjonal beredskap og forsyningssikkerhet for medisinske produkter. Ansvaret skal forvaltes i nært samarbeid med nasjonale aktører, og gjennom deltakelse i de etablerte europeiske nettverkene i EUs struktur. Direktoratet skal bidra til å iverksette vedtatt politikk innen sitt ansvarsområde i tråd med føringene departementet gir.

Endringer i den sentrale helseforvaltningen

Direktoratet for medisinske produkter (frem til 31. desember 2023 Statens legemiddelverk) har gjennom endringer i den sentrale helseforvaltningen fra 1. januar 2024 fått nytt ansvar innenfor områdene for blod, celler og vev, vaksineanskaffelser og et helhetlig ansvar innenfor metodevurderingsområdet. Direktoratet har også fått et operativt og koordinerende systemansvar for nasjonal beredskap og forsyningssikkerhet for medisinske produkter. Direktoratet har ansvaret for medisinske produkter, inkludert regulatoriske virkemidler for å sikre tilgang til produktene (forsyningssikkerhet) og en forsterket rolle for nasjonale innkjøp.

Fagutvikling

Direktoratet for medisinske produkter skal følge med på forhold som påvirker målene for politikken innenfor direktoratets ansvar, og gi råd og veiledning på området medisinske produkter. Direktoratet skal sammenstille kunnskap og erfaringer, og gjennomføre utredninger og situasjonsanalyser innenfor etatens ansvarsområder.

Årsverk

Direktoratet for medisinske produkter hadde om lag 310 årsverk ved utgangen av 2023.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Sammenliknet med saldert budsjett for 2024 foreslås følgende endringer, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås redusert med 14,9 mill. kroner knyttet til registreringsordningen for elektroniske sigaretter. Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 714, post 22, jf. nærmere omtale der.

• Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner knyttet til etablering av vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper, jf. nærmere omtale under kap. 710, post 23.

• Bevilgningen foreslås økt med 3,5 mill. kroner knyttet til fortsettelse av arbeidet med å utarbeide en oppgjørsordning for konfidensielle priser på legemidler finansiert av folketrygden. Oppgjørsordningen gjør det mulig å beregne apotekavanse og merverdiavgift for legemidler der det er inngått refusjonsavtaler med konfidensielle priser, både fremforhandlede og som følge av anbud. Se også omtale under kap. 740, post 01, og kap. 2751, post 70.

I 2024 ble det bevilget 9 mill. kroner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet, herunder saksbehandling av bivirkningsmeldinger, analyse og signaldeteksjon, kobling av registerdata, koordinering med FHI, rapportering og kommunikasjon til helsepersonell og allmennheten og IT-relaterte utviklingsoppgaver knyttet til Bivirkningsregisteret. Bevilgningen foreslås videreført med 9,2 mill. kroner til arbeidet med vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper.

Endringene i sentral helseforvaltning skjedde med virkning fra 1. januar 2024. På noen få fagområder fant endringene sted i løpet av året. Det har også vært behov for korrigeringer av noen midler basert på erfaringene i 2024. Det foreslås følgende endringer innenfor ansvarsområdet til Direktoratet for medisinske produkter:

• Det foreslås å flytte 13,2 mill. kroner fra kap. 740 post 01 til kap. 746 post 01 som følge av at Direktoratet for medisinske produkter fra 1. september 2024 fikk ansvaret for beredskap for legemidler og medisinsk utstyr. I tillegg er forvaltningsoppgaver innen fagområdene blod, celler og vev overført fra Helsedirektoratet til Direktoratet for medisinske produkter.

• Det foreslås å flytte 4,4 mill. kroner fra kap. 745 post 01 til kap. 746 post 01 som følge av at Direktoratet for medisinske produkter fra 1. januar fikk ansvaret for metodevurderinger for alle medisinske produkter og vaksineanskaffelser.

God kvalitet ved behandling med legemidler

Søknader om markedsføringstillatelser for viktige/nye innovative legemidler behandles innenfor et europeisk samarbeid hvor Norge har de samme plikter og rettigheter som andre europeiske land. Aktiv og målrettet deltagelse i det europeiske samarbeidet gir arbeidsdeling, styrker kvaliteten på vedtakene som fattes og bidrar til å sikre god nasjonal forvaltning. Direktoratet for medisinske produkter yter særlig innsats innen biologiske og biotilsvarende legemidler, avanserte terapier (celler og vev og genterapi) og legemidler med immunologiske effekter. Kreftlegemidler, vaksiner, antibiotika og legemidler til bruk mot sykdommer i sentralnervesystemet er prioriterte terapiområder. Det europeiske samarbeidet gir Norge muligheter til å effektivisere arbeidet gjennom arbeidsdeling, påvirke godkjenning og bruk av legemidler samt påvirke utforming av det europeiske regelverket.

Innen legemidler til dyr er legemidler til fisk et spesielt viktig område, da tilgang på effektive vaksiner og andre legemidler har stor betydning for oppdrettsnæringen. Nytt regelverk for legemidler til dyr trådte i kraft i september 2022. Vesentlige endringer er at alle legemidler til dyr skal behandles innenfor det europeiske samarbeidet. Det inkluderer også legemidler og vaksiner til fisk, hvor mange søknader til nå har blitt behandlet nasjonalt.

Legemiddelmangel er en økende nasjonal og internasjonal utfordring. Det skyldes i stor grad avhengigheten av globale produksjons- og forsyningskjeder. Direktoratet for medisinske produkter har samarbeid med Legemiddelindustrien (LMI), Farma Norge, Apotekforeningen, Helsedirektoratet, Oslo universitetssykehus HF og legemiddelgrossister for å håndtere utfordringen best mulig. Direktoratet er også aktiv i nordisk og europeisk samarbeid for å bekjempe årsakene til legemiddelmangel.

Bivirkningsovervåking av legemidler til mennesker er viktig for å sikre trygg og riktig bruk. Bivirkningsmeldinger saksbehandles og samles i det nasjonale Bivirkningsregisteret ved Direktoratet for medisinske produkter. Data i dette registeret deles internasjonalt. Dette samarbeidet gjør at nye bivirkninger kan identifiseres raskt og at harmoniserte tiltak kan settes i verk.

Felles meldeportal for uønskede hendelser; Melde.no inkluderer bivirkninger av vaksiner, legemidler, kosmetikk, kosttilskudd, medisinsk utstyr, varsler om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten og uønskede hendelser knyttet til blod, celler, vev og organer (biovigilans). Melde.no skal gjøre det enklere for helsetjenesten, pasienter og pårørende å melde hendelser og å redusere underrapportering, slik at pasientsikkerheten kan forbedres. Videreutvikling av melde.no vil fortsette i 2025 i samarbeid med eierne av ordningene og finansieres i tråd med modellen som er etablert mellom Norsk helsenett SF og aktørene. Det vises til omtale under kap. 701, post 70.

Målsetning for Direktoratet for medisinske produkters tilsynsaktivitet er tilsyn med om lag 10 pst. av virksomhetene i legemiddelforsyningskjeden årlig. I tillegg føres det tilsyn med kliniske legemiddelutprøvinger, systemer for bivirkningsrapportering, blodbanker, legemiddelreklame og virksomheter som håndterer celler og vev. Som følge av Norges internasjonale forpliktelser på legemiddelområdet, gjennomføres også inspeksjoner av legemiddelprodusenter og kliniske utprøvninger i land utenfor EØS.

For å avdekke nye stoffer og stoffgrupper som bør føres opp på narkotikalisten, samarbeider Direktoratet for medisinske produkter med Kripos, Tolletaten og Folkehelseinstituttet. Før oppføring vurderer direktoratet om kriteriene for oppføring på narkotikalisten er oppfylt, bl.a. hvor vanedannende og farlig et stoff er.

Direktoratet for medisinske produkter informerer om riktig medisinsk og økonomisk forskrivning av legemidler. Informasjonsarbeidet er rettet mot både helsepersonell og publikum. For å fremme trygg og effektiv legemiddelbruk har direktoratet utviklet tjenesten Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte (Fest), som en del av e-reseptløsningen. Fest muliggjør oppdatert, kvalitetssikret og lik legemiddelinformasjon i legers elektroniske journalsystemer, i apotekenes ekspedisjonssystem og i journalsystem benyttet av pleie- og omsorgstjenesten. Dataene i Fest inneholder faktainformasjon om legemidler, herunder priser, refusjonsvilkår og legemiddelinteraksjoner. Tjenesten inneholder også informasjon som gjør at legene i forskrivningsprosessen kan få informasjonsvarsler for de legemidlene de er i ferd med å forskrive. Varsler fra Direktoratet for medisinske produkter er også tatt i bruk av Felleskatalogen, og planlegges utvidet til andre informasjonskanaler. Gjennom SAFEST-prosjektet etableres og tilgjengeliggjøres en kilde til strukturert legemiddelinformasjon som understøtter behovene i sykehus. Prosjektet er et samarbeid mellom Direktoratet for medisinske produkter, de regionale helseforetakene, sykehusapotekene og Helsedirektoratet. Prosjektet omfatter fire informasjonsområder, herunder datakvalitet, virkestofforskrivning, produktkoder og ernæringsprodukter. Deler av løsningen er satt i drift i 2021. Prosjektet forventes å være ferdig i 2024. Løsningen skal forvaltes av Direktoratet for medisinske produkter i samarbeid med overnevnte aktører.

Medisinsk utstyr

Direktoratet for medisinske produkters oppgaver innenfor medisinsk utstyrsfeltet omfatter bl.a. forvaltnings- og rådgivingsoppgaver, tilsyn overfor produsenter, importører, distributører og teknisk kontrollorgan, markedsovervåking, tollsamarbeid, oppfølging av meldinger om svikt og uhell, vurdering av søknader om klinisk utprøving/ytelsesstudier, sammenstilling av kunnskap om effekt, sikkerhet og ressursbruk til metodevurdering, samt internasjonalt samarbeid på feltet.

Medisinsk utstyr dekker et stort spekter av produkter. Produktene blir stadig mer avanserte, og utviklingen går i retning av utvidet bruk av bio-, gen- og nanoteknologi. Samtidig kan utstyret inneholde bl.a. legemidler, celler/vev og derivater av blod. Software kan også være medisinsk utstyr. Nytt regelverk utvider produktomfanget betydelig, og kan også inkludere produkter uten et medisinsk formål.

Legemidler skal ha lavest mulig pris

For å sikre lavest mulig pris på reseptpliktige legemidler fastsettes apotekenes maksimale innkjøpspriser (AIP) som gjennomsnittet av de tre billigste av ni land i Vest-Europa. Disse prisene revurderes årlig for de mest omsatte legemidlene. For å utnytte konkurransen i markedet for byttbare legemidler er trinnprissystemet innført. Trinnprissystemet omfatter legemidler som har gått av patent, og hvor det er etablert konkurranse med ett eller flere generiske eller biotilsvarende alternativer. En liste over legemidler med trinnpris publiseres på direktoratets hjemmesider. Den oppdateres kontinuerlig både med nye virkestoff, og virkestoff som utgår. Apotekloven ble i 2021 endret slik at biotilsvarende legemidler kan omfattes av bytteordningen i apotek. Departementet har videre vedtatt endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften, som omhandler konkrete kuttsatser ved trinnpris for biologiske legemidler samt tekniske endringer for å oppdatere forskriftsverket i tråd med endringene i apotekloven. Regelverksendringene legger til rette for at bytteordningen fremover kan forvaltes i takt med den medisinske og regulatoriske utviklingen, slik at potensialet for konkurranse og lavere legemiddelpriser kan utnyttes best mulig.

Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler

Direktoratet for medisinske produkter har ansvar for å utføre metodevurderinger av legemidler i systemet for nye metoder i spesialisthelsetjenesten og folketrygdfinansierte legemidler, og fatter beslutning om opptak på forhåndsgodkjent refusjon i blåreseptordningen. Direktoratet har ansvaret for å varsle tidlig om nye legemidler som forventes å komme til Norge.

Forskning og innovasjon

Direktoratet for medisinske produkter godkjenner kliniske studier og gir innovasjonsstøtte til bedrifter og akademia gjennom veiledning og råd innen legemiddelutvikling, klinisk forskning (legemidler og medisinsk utstyr) og metodevurdering. Direktoratet har en viktig rolle i oppfølgingen av Nasjonal handlingsplan for kliniske studier 2021–2025, og har et særskilt ansvar for oppfølging av planens innsatsområde som handler om bedre rådgivning og raskere godkjenning av kliniske studier. I tråd med Nasjonal strategi for persontilpasset medisin, skal Direktoratet for medisinske produkter også videreutvikle saksbehandling og veiledning for kliniske studier innenfor persontilpasset medisin. Det forventes større satsing på innovasjon og bedriftsetablering innen helseområdet i årene som kommer. For å øke sannsynligheten for å lykkes med å utvikle et produkt som kan få markedsføringstillatelse, er det viktig med en god regulatorisk strategi. Veiledning i regi av legemiddelmyndigheter er et vesentlig bidrag til dette.

Beslutningen om offentlig finansiering er i mange tilfeller avgjørende for når pasientene får reell tilgang til legemidlet. God og relevant dokumentasjon om kostnadseffektivitet er sentral for denne beslutningen, og det er derfor viktig med nasjonal rådgivning også når det gjelder krav til dokumentasjon for bruk i metodevurderinger før det settes i gang kliniske studier.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter Direktoratet for medisinske produkters kostnader knyttet til oppdragsvirksomhet/inntektsgivende arbeid bl.a. innenfor det europeiske samarbeidet på legemiddelområdet, jf. kap. 3746.

Sammenliknet med saldert budsjett for 2024 foreslås følgende endringer, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner knyttet til arbeidet med å utvikle IT systemet til å bli kompatibelt med EUDAMED, den europeiske databasen for medisinsk utstyr.

• Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner knyttet til utviklingsarbeid for å sikre at data om kliniske behandlingsstudier innenfor legemiddelområdet fortsatt kan inngå i rapporteringen fra sykehusene

Rapportering av kliniske behandlingsstudier

Indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS) inngår i Helse- og omsorgsdepartementets nasjonale målings- og finansieringssystem for forsking i helseforetakene og private ideelle sykehus. Dataene utgjør videre datagrunnlaget for å følge med på nasjonale målsettinger etter Nasjonal handlingsplan for kliniske studier (2021–2025). Som følge av ny forordning (EU) Nr. 536/2014 om klinisk utprøving av legemidler til mennesker er det etablert et felles europeisk saksbehandlingssystem for slike studier, kalt Clinical Trials Information System (CTIS). CTIS er en felles nettportal for innsending av søknader og samhandling om kliniske utprøvinger i EU og EØS. Dette medfører et utviklingsarbeid for å sikre at data om aktiviteten kan overføres og inngå i rapportering av KBS fra sykehusene. Det gir økte kostnader knyttet til utvikling og deretter vedlikehold av nødvendig integrasjonsløsning (API).

Gjennomføring av rapportering av KBS involverer flere aktører. DMP er gjennom tildelingsbrev bedt om å sørge for at overgangen til CTIS fortsatt gjør at data kan bli tilgjengelig, slik at overgangen ikke innebærer merarbeid for forskerne. DMP har lagt til rette for at Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør kan gjennomføre utviklingsarbeidet. Departementet foreslår en økning på 5 mill. kroner til utviklingsarbeidet.

Kap. 3746 Direktoratet for medisinske produkter

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker gebyrinntekter ved godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg, gebyrer for behandling av søknader om apotekkonsesjoner og narkotikasertifikater, godtgjørelse og refusjoner fra EMA. Bevilgningen dekker også diverse inntekter som RHFenes finansiering av direktoratets utvikling og drift av SAFEST og deler av direktoratets kapasitet innen Nye metoder. I tillegg er det inntekter for seminarer, laboratorietjenester, trykksaker mv.

Post 04 Registreringsgebyr

Bevilgningen dekker bl.a. gebyr industrien betaler for å få behandlet søknader om markedsføringstillatelse eller vurdering av klinisk utprøving av et legemiddel, samt en registreringsordning for homøopatiske legemidler.

Bevilgningen foreslås redusert med 11,2 mill. kroner knyttet til en registreringsordning for elektroniske sigaretter, jf. omtale under kap. 714, post 22. Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 3714, post 04. Registreringsordningen er ikke trådt i kraft og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på disse inntektene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater i revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Post 85 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

I tråd med Rundskriv R-101 opprettes det en ny post 85 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt. Inntekter for tvangsmulkt og overtredelsesgebyr flyttes fra post 02 til post 85.

Gjennom sitt tilsynsarbeid gir Direktoratet for medisinske produkter overtredelsesgebyr og tvangsmulkt i saker knyttet til apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr. Overtredelsesgebyr ble først tatt i bruk i 2023 grunnet etablering av en digital innkrevingsløsning. Da det er kort tid siden ordningen trådte i kraft, er det knyttet usikkerhet til størrelsen på disse inntektene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater i revidert nasjonalbudsjett for 2025.

For apotekloven ilegges det primært overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt etter tilsyn ved apotek, men det kan også være ved manglende fremleggelse av dokumentasjon, eller manglende rapportert årsregnskap. Saker etter legemiddelloven er f.eks. ved ulovlig reklame eller ulovlig import av legemidler. Sakene Direktoratet for medisinske produkter har hatt knyttet til brudd på lov om medisinsk utstyr har vært hendelser etter tilsyn.

Kap. 747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås økt med 24 mill. kroner for å styrke DSAs kapasitet som tilsynsmyndighet og til økt kapasitet og kompetanse til råd, veiledning og myndighetsutøvelse knyttet til avvikling av atomanlegg.

Samfunnsoppdrag

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. DSA arbeider for å redusere negative følger av stråling ved å påse at all håndtering av strålekilder, medisinsk strålebruk, håndtering av radioaktivt avfall og utslipp, samt at avvikling og opprydding av atomanlegg (dekommisjonering) gjennomføres trygt, sikkert og forsvarlig. Sivil bruk av atomkraft og anløp av reaktordrevne fartøy ligger innenfor DSAs myndighetsoppgaver. Videre arbeider DSA for å redusere eksponering for radon og UV, og overvåker stråling i miljøet og næringsmidler. DSA arbeider for økt atomsikkerhet både nasjonalt og internasjonalt, og bidrar til ikke-spredning av radioaktivt materiale, inkludert nukleært materiale. DSA skal sikre en forsvarlig atomberedskap med god krisehåndteringsevne.

Roller

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet utøver sitt samfunnsoppdrag bl.a. ved å forvalte regelverk, føre tilsyn, informere, overvåke, veilede og bygge og forvalte kunnskap innen etatens områder. DSA er fag- og forvaltningsmyndighet på områdene strålevern, atomsikkerhet, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. DSA overvåker naturlig og kunstig stråling, driver forsknings og utviklingsvirksomhet og deltar i internasjonale prosjekter og samarbeid på strålevern- og atomsikkerhetsområdet. DSA er nasjonalt referanselaboratorium på vegne av Justervesenet for måleenheter innenfor stråling og radioaktivitet. DSA er ansvarlig for den nasjonale atomberedskapen og Direktør i DSA leder Kriseutvalget for atomberedskap.

Myndighetsfunksjoner

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har selvstendig beslutningsmyndighet etter strålevernloven, atomenergiloven og forurensingsloven. DSA er Klima- og miljødepartementets direktorat på området radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre miljø. DSA er direktorat for Utenriksdepartementet på områdene internasjonal atomsikkerhet, ikke-spredning av atomvåpen, nedrustning og eksportkontroll. DSA er innstillende myndighet overfor Forsvarsdepartementet etter atomenergiloven når det gjelder anløp av militære reaktordrevne fartøy. DSA leder og, har sekretariat og operasjonslokale for den nasjonale atomberedskapen.

Forvaltningsoppgaver

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har ansvar for forvaltning og tilsyn med all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning, med de to atomanleggene i Norge, ved anløp av reaktordrevne fartøyer, med radioaktive utslipp og håndtering av radioaktivt avfall. DSA forvalter tilskuddsmidler under regjeringens atomhandlingsplan. DSA skal holde oversikt over stråledoser til yrkeseksponerte, pasienter, befolkningen og i miljøet fra alle strålekilder, og øke kunnskapen om forekomst, risiko og effekt av stråling. Data om tilstand og endringer over tid danner grunnlaget for forvaltning, vurderinger og for nasjonal og internasjonal rapportering.

Fagutvikling og internasjonalt samarbeid

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har spesifikk kompetanse innenfor sine fag- og ansvarsområder. Med nye oppgaver kreves ny kompetanse bl.a. til avvikling av de nukleære anleggene i Halden og Kjeller, samt etablering og forvaltning av nye behandlingsmetoder innen medisin (herunder protonbehandling og nukleærmedisin). Dette omfatter både å videreutvikle kompetanse og kunnskap, og å benytte ekstern ekspertise. For å sikre dette har DSA bl.a. opprettet en egen rådgivende komite med eksterne eksperter på området atomsikkerhet og håndtering av brukt brensel.

DSA arbeider med å utvikle løsninger for teknisk-faglig støttefunksjoner for DSA som skal utvikles i et langsiktig perspektiv. Løsningen består av en kombinasjon av interne og eksterne funksjoner, med en helhetlig styring fra DSA. De eksterne TSO-funksjonene består av et nytt kunnskapssenter ved NMBU (CERAD Kunnskapssenter) og flere konsortier av internasjonale konsulenter. Det nye kunnskapssenteret skal være ankerpunktet for de eksterne TSO-funksjonene. DSA er del av Framsenteret og deltar i kunnskapsprosjekter om klimaendringer, miljøpåvirkninger og beredskap i Arktis. DSA deltar i nordiske, EØS- og EU-finansierte prosjekter. Slik aktivitet bidrar også til å videreutvikle kompetanse som er nødvendig for å ivareta DSAs ulike myndighets- og forvaltningsoppgaver. DSA fornyer og oppdaterer fagsystemer for beredskapsrelatert overvåkning. Videre følger

DSA kontinuerlig med på ny kunnskap, normer og anbefalinger som utvikles i internasjonale fora, blant andre International Atomic Energy Agency (IAEA), United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation (UNSCEAR), Heads of the European Radiological Protection Competent Authorities (HERCA) og OECD Nuclear Energy Agency (NEA) og legger dette til grunn for videreutvikling av nasjonal forvaltning.

Årsverk

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet hadde om lag 150 årsverk i 2023, mot om lag 145 årsverk i 2022.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Sammenliknet med saldert budsjett for 2024 foreslås følgende endringer, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås økt med 24 mill. kroner for å styrke DSAs kapasitet som tilsynsmyndighet og til økt kapasitet og kompetanse til råd, veiledning og myndighetsutøvelse knyttet til avvikling av atomanlegg.

• Bevilgningen foreslås økt med 3,2 mill. kroner knyttet til økt tilsynsavgift og konsesjonsbehandlingsgebyr jf. omtale under kap. 3747, post 04.

Råd, veiledning og myndighetsutøvelse knyttet til avvikling av atomanlegg

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er en statlig etat underliggende Nærings- og fiskeridepartementet som har fått i oppdrag å ta ansvar for opprydning etter atomvirksomhet i Norge. NND søkte om konsesjon for å eie og drifte atomanleggene i Halden og Kjeller, samt lager for lavt og mellomaktivt radioaktivt avfall i Himdalen i desember 2022. I desember 2023 anbefalte NND at det legges opp til en trinnvis overføring av anleggene og ba DSA om å prioritere konsesjonssøknadene for Halden og Himdalen. Dette vil innebære at både NND og Institutt for energiteknikk (IFE) vil være ansvarlige for sikkert drift av atomanlegg i Norge i en periode fremover. DSA har gjennomgått Sikkerheten og sikkerhetsrapportene for anleggene det søkes for, og vil avgi innstilling til konsesjon. Målet er at NND blir operatør i 2025. NND vil da bli et ytterligere et tilsynsobjekt for DSA. DSA veileder både IFE og NND i søknadsprosessen, og gir råd til departementene i forberedelsene til avvikling av atomvirksomhet i Norge, inkludert avtaler knyttet til virksomhetsoverdragelsen og, oppfølgingen av konseptvalgutredningene knyttet til dekommisjonering og håndtering av brukt brensel og radioaktivt avfall fra atomanleggene. Lagrene for brukt atombrensel både på Kjeller og i Halden er ikke tidsmessige og har heller ikke tilstrekkelig kapasitet. Arbeidet med å utbedre lagringen av brukt brensel og annet radioaktivt avfall er høyt prioritert. I overgangsfasen mot dekommisjonering vil det være fokus på tilstanden ved atomanleggene, oppgradering av sikkerhetsrapportene, krav til forsvarlig og tilstrekkelige lagringskapasitet for det brukte atombrenselet, behov for nye avfallsanlegg og planlegging for gjennomføring av selve dekommisjoneringen. Overgangsfasen er ventet å ta tid.

Avviklingen og oppryddingen forventes å pågå over flere tiår, og skaper nye oppgaver og utfordringer både for IFE, NND og for DSA som forvaltnings- og tilsynsmyndighet. DSA skal i 2025 fortsette å følge opp både NND og IFEs sikkerhets- og sikringsarbeid som beskrevet i konsesjonene for atomanleggene på Kjeller og i Halden for å sikre en trygg, sikker og forsvarlig drift i perioden med avvikling av reaktorene og tilhørende anlegg (verksteder, avfallslagre mv.). Næringsliv, forskningsmiljø og offentlige myndigheter diskuterer og etterspør i økende grad informasjon om kjernekraft som et mulig alternativ for å løse fremtidens energiutfordringer. Særlig er små modulære reaktorer (SMR) brukt som eksempel på kraftverk som kan være aktuelle energileverandører. DSA ser at det er behov for mer kunnskap og veiledning til ulike aktører om bl.a. små modulære reaktorer, og vil følgeutviklingen internasjonalt på dette området.

DSA skal også bidra i det offentlige utredningsarbeidet om ny kjernekraft som regjeringen har igangsatt.

Teknisk-faglig støttefunksjoner (Technical Support Organisation, TSO)

Arbeidet med teknisk-faglig støttefunksjoner innen strålevern og atomsikkerhet, i tråd med anbefalingen fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), skal videreføres i 2025. TSO-funksjonene består av et nytt kunnskapssenter ved NMBU (CERAD Kunnskapssenter) og flere andre eksterne eksperter, som særlig skal gi råd til DSA ifb. avviklingen og dekommisjoneringen av de norske atomanleggene.

Oppfølging av Integrated Regulatory Review Service (IRRS)

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) skal i 2025 gjennomføre en oppfølging av IRRS i 2019. IAEA er invitert til et oppfølgingsoppdrag i fjerde kvartal 2025.

Medisinsk diagnostikk og behandling

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) skal overvåke medisinsk strålebruk, og spesialisthelsetjenesten har siden 2020 rapportert data om medisinsk strålebruk til Norsk pasientregister (NPR), som nasjonalt nøkkelregister. DSA skal i dialog med Folkehelseinstituttet arbeide med at data blir tilgjengelig også for DSA, og vurdere hvordan dataene kan kvalitetssikres for statistikk og styringsdata. DSA følger etableringen av protonsentrene i Bergen og Oslo tett og skal forvalte strålevern og strålebruk ved protonbehandlingen.

Strålegivende medisinsk utstyr og strålegivende prosedyrer er i kontinuerlig utvikling. DSA skal arbeide for at kvalitetssikring av nye strålegivende behandlingsmetoder er en del

av DSAs kvalitetssikringsarbeid i stråleterapi (KVIST). Også innen nukleærmedisin er det stor forsknings- og utviklingsaktivitet, og DSA veileder og regulerer aktiviteten. DSA skal gjennom Nye metoder bistå Direktoratet for medisinske produkter (DMP) i metodevurderinger som involvering stråling. DSA skal også kontinuerlig arbeide for å sikre oppdatert og tilstrekkelig innhold av strålevern i utdanningene for helsepersonell involvert i medisinsk strålebruk. DSA vil i 2025, sammen med relevante samarbeidspartnere, jobbe for å redusere antall unødvendige undersøkelser og såkalt «vill-screening». Feil eller uhell kan føre til alvorlig skade på pasient og/eller ansatt, eller redusert behandlingsresultat. DSA arbeider for å redusere antall uønskede, alvorlige strålerelaterte hendelser i medisinsk strålebruk ved kontroll av helsetjenestens system for melding og håndtering av uønskede hendelser. For å harmonisere regelverk, forvaltningspraksis og klinisk praksis med resten av Europa innen strålevern knyttet til medisinsk strålebruk, skal DSA også i 2025 delta aktivt i nordisk og europeisk samarbeid, herunder SAMIRA-prosjektet.

Anløp av reaktordrevne fartøy

DSA skal i 2025 videreføre sitt arbeid som forvaltnings- og tilsynsmyndighet for anløp. Forsvaret skal revidere sine beredskapsplaner og risiko- og sårbarhetsanalyser for faste anløpssteder i 2024, og disse skal gjennomgås av DSA. Anløp krever beredskapsplaner på både militær og sivil side. Oppfølging av konsesjonskrav, tilsyn, utvikling av beredskapssystemer og samvirke med regionale og lokale beredskapsaktører, samt overvåking av eventuell radioaktiv forurensing i forbindelse med anløp, vil være fokusområder.

Nukleært og radioaktivt materiale, sikkerhet og ikke-spredning

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) skal i 2025 følge opp Norges gjennomføring av forpliktelsene i Konvensjonen om fysisk sikring. Arbeidet innebærer bl.a. pålegg om tiltak av sikkerhetsmessig art, oppdatering av regelverk og tverrsektorielt samarbeid. DSA skal føre tilsyn med Institutt for energiteknikks (IFE) og NNDs arbeid med sikring av atomanleggene og nukleært materiale, inkludert arbeidet med cyber-sikkerhet, i tråd med de dimensjonerende trusselvurderingene. Basert på erfaringene fra øvelser og reelle hendelser vil DSA videreutvikle det nasjonale samarbeidet og rammeverk for å håndtere materiale utenfor regulatorisk kontroll og kilder på avveie. Videre skal DSA følge opp forpliktelsene med kontroll av nukleært materiale i henhold til ikke-spredningsavtalen og safeguardsavtalen med IAEA. Norges arbeid internasjonalt med å hindre smugling av nukleært og radiologisk materiale som kan brukes i terrorsammenheng skal intensiveres. DSA skal delta aktivt i det internasjonale arbeidet knyttet til ikke-spredning av spaltbart materiale og radioaktivt materiale samt for verifikasjon av nedrusting, og bistå Utenriksdepartementet i eksportkontrollarbeidet.

Radioaktive strålekilder til industriell strålebruk

I Norge er det registrert om lag 5 500 radioaktive strålekilder innenfor ulike typer industri og forskning. DSA fører tilsyn med virksomheter for å sikre at strålevernet er ivaretatt, samt redusere risikoen for uhell, tyveri, sabotasje og ondsinnede handlinger med bruk av radioaktive kilder, og forhindre at radioaktive kilder blir eierløse og kommer på avveie, samt ivareta sikkerhet og sikring i de ulike situasjonene.

Produksjon av radioaktive strålekilder

I Norge produseres radioaktive strålekilder ved fire syklotronsentre tilknyttet sykehus i tillegg til Institutt for energiteknikk og produksjon av det radioaktive legemiddelet Xofigo ved Agilera Pharma AS. Ved sykehusene produseres primært F-18 for diagnostisk bruk innen nukleærmedisin. Norsk medisinsk syklotronsenter planlegger etablering av en ytterligere syklotron med oppstart i 2025. I tillegg er flere bedrifter i oppstartsfasen med å utvikle legemidler basert på thorium-isotoper og har planer om fremtidig etablering av produksjonsanlegg i Norge. DSA følger oppstartsprosessen med nødvendig veiledning og godkjenninger.

Transport av radioaktivt materiale

DSA er fag- og tilsynsmyndighet for transport av radioaktivt materiale. Som følge av avvikling og dekommisjonering av atomanleggene, vil det i de neste årene være økt omfang av transporter av nukleært materiale. Slike transporter krever at transportørene har løyve etter atomenergiloven og forhåndsgodkjenning av fysisk beskyttelse etter forskrift om fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg. Det kreves også godkjenning av transportbeholdere som benyttes etter internasjonalt regelverk for transport av farlig gods. I tillegg forventes økt omfang av transporter av radioaktivt materiale knyttet til økt produksjon og bruk av radioaktive legemidler. DSA har i 2024 utført en nasjonal kartlegging av transport av radioaktivt materiale, Basert på dette vil DSA styrke forvaltning av og tilsyn med transport i årene som kommer.

Beredskap, trusselbilde i endring

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) skal lede arbeidet for videreutvikling av den operative krisehåndteringsevnen for den norske atomberedskapsorganisasjonen. DSA skal følge opp arbeidet med det syvende dimensjonerende beredskapsscenarioet som er knyttet til bruk av atomvåpen i eller i nærheten av Norge. DSA skal videreutvikle kompetansegrunnlaget for atomberedskapen, herunder gjøre løpende trusselvurderinger. DSA skal i samarbeid med Mattilsynet følge opp strategien for håndtering av radioaktivitet i næringsmidler. DSA skal videreføre overvåking av radioaktivitet i sjømat koordinert med marint overvåkningsprogram, samt overvåkning av radioaktivitet i dagligvarer og dyr på utmarksbeite.

Ultrafiolett stråling (sol og solarier) og radon, nasjonale strategier

Ultrafiolett (UV) stråling fra sola og solarier medvirker til rundt 5000 hudkrefttilfeller hvert år. Nesten 3000 tilfeller kunne vært unngått om ingen brukte solarium og ingen ble solbrent. Revidert UV- og hudkreftstrategi, gjeldende fra 2024, legger vekt på fortsatt bred innsats i samarbeid med den nasjonale koordineringsgruppen, kommunene og andre relevante aktører. DSA skal følge opp endringer i strålevernloven og forskriften, herunder reklameforbud. Overvåkning av UV-stråling fra sola er viktig for varsling, informasjonsarbeid, og forskning innen helse, klima og miljø. DSA skal fortsette å jobbe med en oppgradering av nettverket for overvåkning av naturlig UV.

Radon medvirker til rundt 400 lungekrefttilfeller årlig i Norge, og samfunnskostnadene er betydelige. Høye radonnivåer rammer tilfeldig og bidrar til økte sosiale forskjeller da boligeier selv må bekoste eventuelle utgifter til å redusere nivåene i egen bolig. DSA skal i 2025 følge opp den nye nasjonale radonstrategien. Ny innsats skal spesielt målrettes for å stimulere til at flere måler og reduserer høye radonnivåer boligen. Reduksjon av radoneksponeringen krever tverrsektoriell innsats. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med den tverrsektorielle koordineringsgruppen for oppfølging av strategien, som ledes av DSA.

Elektromagnetiske felt

Deler av befolkningen er bekymret for plager grunnet elektromagnetiske felt knyttet til høyspentanlegg og trådløs kommunikasjon i Norge. DSA følger teknologiviklingen og samarbeider tett med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Nkom gjør regelmessige målinger, slik at myndighetene til enhver tid har god oversikt over eksponering fra elektromagnetiske felt. DSA leder et nasjonalt samarbeidsforum mellom offentlige myndigheter om helserisiko, eksponering fra elektromagnetiske felt og oppfølging i helsetjenesten.

Bruk av lasere og optiske kilder i samfunnet

Bruken av lasere og sterke optiske kilder i samfunnet er omfattende og økende. Lasere De benyttes til ulike formål, bl.a. innen forskning, utdanning, medisin, kosmetisk behandling, industri, underholdning, dekorasjonforbrukerartikler og i militære sammenhenger. Dagens regelverk tillater bruk av mange typer sterke lasere uten at det er krav til godkjenning. Det er kun krav til godkjenning fra DSA for sterke laserpekere. I 2024 2025 vil DSA følge opp eventuelle regelverksendringer med informasjon, veiledning og tilsyn. Videre vil skal DSA følge opp bruk av laser og sterke optiske kilder i teknisk, kosmetisk og medisinsk sammenheng med informasjon, veiledning og tilsyn. DSA skal også følge opp uønskede hendelser rapportert fra virksomheter som bruker laser og sterke optiske kilder.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensede prosjekter. Det er ingen vesentlige endringsforslag ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen dekker større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeid herunder oppgradering, fornyelse og drift av basalt måleutstyr på atomberedskapsområdet. Det er ingen vesentlige endringsforslag ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I.

Kap. 3747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker utgifter knyttet til prosjektfinansiering og salg av tjenester, f.eks. kalibrering av solarier og strålekilder i sykehus. Det er ingen vesentlige endringsforslag ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen er knyttet til inntekter fra gebyr for behandling av søknad om konsesjon etter atomenergiloven og tilsynsavgift ifb. oppføring og drift av atomanlegg. Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås økt med 3,2 mill. kroner knyttet til økt tilsynsavgift og konsesjonsbehandlingsgebyr mot tilsvarende økning over kap. 747, post 01.

Kap. 748 Statens helsetilsyn

Ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering foreslås følgende endringer:

• Bevilgningen økes med 11 mill. kroner til utarbeidelsen av et nytt, felles fagsystem og dataplattform for Statens helsetilsyn og statsforvalterne. Det foreslås at det opprettes en ny post 21 til arbeidet.

• Bevilgningen foreslås redusert med 0,25 mill. kroner mot at bevilgningen på kap. 700, post 01 økes tilsvarende, jf. nærmere omtale der.

Samfunnsoppdrag

Statens helsetilsyn og statsforvalterne utgjør den samlede tilsynsmyndigheten for helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester og barnevern. Befolkning og berørte virksomheter og deres ansatte skal møte et samlet tilsyn som er kompetent og tillitsskapende, uavhengig av hvor i Norge man bor. Tilsyn understøtter virksomhetenes ansvar for å yte gode og trygge tjenester og bidrar til forbedring av tjenestene.

Det overordnede tilsynsansvaret innebærer å følge med på sosiale og helsemessige forhold i befolkningen med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter. For å oppnå formålet og samtidig sikre god ressursutnyttelse, må tilsynsmyndigheten rette ressursene mot virksomhet der det er høy sannsynlighet for at brukere kan bli utsatt for svikt og mangler i tjenesteytingen. Bruken av virkemidler og reaksjoner skal være målrettet. Den faglige styringen fra Statens helsetilsyn skal gi høy kvalitet i tilsynet og hindre at det er ubegrunnede variasjoner i tilsyn og klagebehandling mellom statsforvalterne.

Statens helsetilsyn skal videreutvikle effektiv tilsynsmetodikk for å bidra til å avdekke mangler og svikt i tjenestene og til at virksomhetene gjør nødvendige endringer.

Tilsynets metoder skal være gjenkjennelige, etterrettelige og forutsigbare, samtidig som de stadig videreutvikles og forbedres. Statens helsetilsyn og statsforvalterne skal involvere pasienter, brukere og pårørende i alt tilsyn for å forstå situasjoner og hendelsesforløp bedre. Det overordnede målet for tilsynsmyndigheten gjennom klagebehandling, tilsyn og rådgivning er å bidra til at:

• Rettssikkerhet, pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene ivaretas.

• Sosiale tjenester og helse- og omsorgstjenester drives forsvarlig og folkehelsearbeid ivaretas.

• Barnevernstjenestene er forsvarlige og til barnas beste.

• Svikt i tjenestene forebygges, avdekkes og følges opp.

Roller

For å bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i de aktuelle tjenestene, har Statens helsetilsyn ulike roller. Disse er å:

• Utøve overordnet faglig styring av statsforvalternes tilsyn og klagebehandling.

• Formidle tilsynserfaringer til nytte for samfunnet.

• Være forvaltningsmyndighet i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

• Gi innspill til fagdepartementer og samarbeidspartnere.

Statsforvalteren er utøvende klage- og tilsynsmyndighet, og er i gjennomføringen av tilsyns- og klageoppgavene direkte faglig underlagt Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn følger med på statsforvalternes saksbehandling og rapporter, utarbeider veiledere og gir jevnlige tilbakemeldinger til statsforvalterne for å sikre at tilsyn og klagebehandling blir utført hensiktsmessig, riktig og raskt i hele landet.

Statens helsetilsyn har også det faglige ansvaret for å vurdere helsemessige konsekvenser av lovlige arbeidskonflikter.

Myndighetsfunksjoner

Som overordnet faglig myndighet for statsforvalternes tilsyn og klagebehandling, har Statens helsetilsyn myndighet til å overprøve statsforvalterens avgjørelser av eget tiltak, herunder kontrollere om det foreligger feil ved faktum, saksbehandling og/eller rettsanvendelse. I tillegg er Statens helsetilsyn klageinstans for pålegg statsforvalteren har gitt til barnevernsinstitusjoner, barnevernstjenesten og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Statens helsetilsyn har myndighet til å ilegge administrative reaksjoner til helsepersonell, eller gi pålegg om retting og stenging til virksomheter. Statens helsetilsyn kan også fastsette tvangsmulkt dersom pålegg om retting ikke oppfylles innen fastsatt frist.

Statens helsetilsyn kan etter helsetilsynsloven § 3 siste ledd, gi den enkelte statsforvalter oppgaver som omfatter et større geografisk område enn eget fylke.

Tilsynsoppgaver

Tilsynsoppgavene under samfunnsoppdraget deles inn i:

• Planlagte tilsyn

• Tilsynssaker

• Tilsyn etter alvorlige hendelser

• Klagebehandling

• Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt

• Tilsyn som Statens helsetilsyn utfører selv

Fagutvikling

Statens helsetilsyn har i samarbeid med statsforvalterne utarbeidet felles kvalitetsmål for tilsyn med barnevernstjenester, sosiale tjenester og helse- og omsorgstjenester.

For å vite om tilsynet arbeider i tråd med kvalitetsmålene er det utviklet kvalitetsindikatorer for det planlagte tilsynet som gjennomføres som systemrevisjon. Indikatorene kan også brukes som målepunkter for andre tilsynsaktiviteter. I tillegg pågår det et arbeid med å utvikle kvalitetsindikatorer for tilsynssaker. Kvalitetsmålene med tilhørende indikatorer er basert på kunnskap fra forskning og på tilsynserfaringer om hva som skal til for at tilsyn bidrar til kvalitet i tjenestene.

Statens helsetilsyn jobber med «Kvalitetsutvikling av institusjonstilsynet», som skal bidra til et harmonisert, kvalitativt godt og treffsikkert tilsyn i barnevernsinstitusjoner. Tilsynet utarbeider kvalitetsindikatorer som vil gi tilsynsmyndigheten grunnlag for god, helhetlig oppfølging og faglig styring av institusjonstilsynet. Arbeidet går over flere år og fortsetter i 2025 som en del av Statens helsetilsyns oppfølging av tilsyn med barnevernsinstitusjoner.

I prosjektet «Utvikling av landsomfattende tilsyn» har Statens helsetilsyn videreutviklet metodene som brukes i landsomfattende tilsyn med barnevernstjenesten og sosiale tjenester i NAV. Metodeutviklingen skal bidra til å øke virksomhetenes forutsetninger for selv å drive forbedrings- og kvalitetsarbeid etter påviste lovbrudd. Utviklingsarbeidet har blitt fulgt opp med forskning i regi SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten ved Universitetet i Stavanger. Forskningsrapportene ble publisert juni 2024.

I det toårige prosjektet «Tilsyn med tvang og makt», som startet opp i slutten av 2022, har Statens helsetilsyn i 2023 rettet innsatsen mot statsforvalternes saksbehandling av vedtak. Målet med prosjektet er å øke kvaliteten i statsforvalternes tilsyn og saksbehandling til de som utsettes for lovhjemlet tvang, og at tilsynsaktiviteter bidrar til reduksjon i tvangsbruken. I 2024 og 2025 vil tilsynspraksis være fokusområde. Som et ledd i forbedringsarbeidet og bidrag til harmonisert praksis, er månedlige digitale møter blitt en godt etablert arena for å drøfte problemstillinger knyttet til tilsynsarbeidet. Formålet er gjensidig læring og drøfting av tilsynsfaglige utfordringer. Temakurs om tvang og makt i tilsynsskolen, er også tiltak som bidrar til fagutvikling og som vil videreutvikles i 2024 og 2025.

Tilsynsskolen skal bidra til å kvalifisere og øke kompetansen hos statsforvalterne og i Statens helsetilsyn, til harmonisering og til at tilsyn og klagebehandling holder et høyt faglig nivå. Oppdatert tilsynskompetanse er avgjørende for virkningsfullt tilsyn. Tilsynsskolens opplæringstilbud er derfor i kontinuerlig utvikling både innholdsmessig, pedagogisk og teknologisk for å svare ut dette behovet.

Grunnprinsippene for godt tilsyn er i stor grad de samme, uavhengig av hvilken tilsynsmetode som brukes eller hvilken tjeneste det føres tilsyn med. Statens helsetilsyns kurs skal derfor som hovedregel dekke alle aktuelle tjenesteområder og/eller tilsynsmetoder. Gjennom et felles undervisningsopplegg skal tilsynsskolen bidra til å sikre enhetlig og felles praksis for alle tjenesteområdene.

Statens helsetilsyn har sammen med nederlandske og engelske tilsynsmyndigheter og i samarbeid med Erasmus University Rotterdam utviklet et akademisk kurs om tilsynsarbeid. Første kurs startet opp i 2022, og det gjennomføres på nytt i 2023 til 2024, med deltakere fra statsforvalterne og Helsetilsynet. Hensikten er å lære mer om hvordan tilsynsmyndigheten kan møte de utfordringer de står overfor, bygge nettverk og dele erfaringer på tvers av land.

Digitalisering handler i Helsetilsynet om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre måten Statens helsetilsyn og statsforvalterne utfører sitt samfunnsoppdrag på. Dagens system NESTOR gir viktig oversikt over aktiviteter, men det mangler et fullverdig fagsystem for all tilsynsvirksomhet på tilsynets områder. Statens helsetilsyn, i samarbeid med statsforvalternes fellestjenester (STAF), arbeider derfor med planlegging og forberedelse av et felles digitalt fagsystem for både statsforvaltere og Statens helsetilsyn. Det arbeides også med løsninger for bruk av kunstig intelligens og en konseptanalyse for en mulig fremtidig dataplattform som gjennomføres i 2024 og som vil gi føringer for utvikling av fagsystemer og teknologistøtte. Økt digitalisering vil effektivisere og fornye Statens helsetilsyns arbeidsmetoder og samhandling for ansatte internt og hos statsforvalterne. Videre vil også helsepersonell, pasienter og pårørende og øvrige i samfunnet oppleve effekter av dette.

Digitalisering krever stadig mer kompetanse om nye teknologitrender, informasjonsforvaltning og datasikkerhet. Videre vil det kreves endring i samarbeids- og utviklingsmetoder hvor brukeren er i sentrum, og det kreves en helhetlig styring og koordinering av IKT – både i Statens helsetilsyn, og i samarbeidet med Norsk Helsenett (NHN), STAF og andre leverandører Statens helsetilsyn kjøper tjenester av.

Samordnet tilsyn og likhet i klagesaksbehandling er forutsetninger for å ha effekt på sikkerhet og kvalitet i tjenestene. For å nå disse målene er det utviklet kvalitetsmål for godt tilsyn, og målene blir operasjonalisert gjennom kvalitetsindikatorer. Statens helsetilsyn og statsforvalterne jobber sammen om å samordne og utvikle praksis slik at ressursbruken blir optimalisert.

Statens helsetilsyn avsluttet i 2023 et prosjekt for å bedre kvaliteten og harmonisere praksis i statsforvalternes behandling av klagesaker innen sosiale tjenester. Statens helsetilsyn vil følge opp statsforvalternes praksis for behandling av klagesaker i 2024 og 2025. STAF gjennomførte i 2023 et prosjekt som har utredet prosessen for klagebehandling av saker om økonomisk sosialhjelp. Statens helsetilsyn vil følge opp relevante deler av rapporten.

For å bidra til fagutvikling og harmonisert behandling av rettighetsklager innen helse- og omsorgstjenesten i hele landet, har Statens helsetilsyn etablert et månedlig, digitalt forum for statsforvalterne. Statsforvalterne kan melde inn aktuelle temaer for drøfting og erfaringsdeling. Målet er gjensidig læring og eventuelt å bringe inn temaer der man må se nærmere på regelverksforståelsen. I sistnevnte tilfeller trekker Helsetilsynet inn Helsedirektoratet i dialogen.

Statens helsetilsyn arbeider langsiktig med å sikre at grunnlaget for tilsynet er kunnskapsbasert. Dette arbeidet innebærer teknologisk utvikling og anskaffelser av relevante analyseverktøy, så vel som kompetanseheving internt. Informasjon om kvalitet, sikkerhet og risikoområder i tjenestene finnes i tilsynserfaringer og i ulike datakilder hos mange aktører, men er i varierende grad sammenstilt og bearbeidet til informasjon som er relevant for tilsynet. Gjennom større vektlegging av systematisk analyse av slike informasjonskilder, ønsker Statens helsetilsyn å få et bedre kunnskapsgrunnlag for å prioritere, planlegge og gjennomføre tilsynsaktiviteter, og systematisere og bruke den kunnskapen som tilegnes gjennom tilsynene og formidle den til samfunnet.

Brukernes erfaringer er en sentral del av kunnskapsgrunnlaget i tilsyn. Statens helsetilsyns brukerråd skal bidra til at brukeres, pasienters og pårørendes erfaringer kommer til nytte. I 2024 har brukerrådet bl.a. gitt konkrete innspill til prosesser av strategisk betydning for Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn samarbeider med andre norske tilsynsmyndigheter for at virksomhetene i arbeidslivet skal oppleve et koordinert og mest mulig samordnet tilsyn, og effektiv ressursbruk. Samarbeidet omfatter bl.a. felles retningslinjer for tilsyn, felles tilsynsopplæring og utvikling, etablering og drift av felles digitale tjenester.

Tilsynserfaringer blir formidlet løpende i ulike kanaler, på nettsiden til Statens helsetilsyn, i sosiale medier og gjennom fagmedier og andre medier. I serien Rapport fra Helsetilsynet gis det ut rapporter med oppsummerte funn og risikovurderinger.

Tilsynsmeldingen er en viktig publikasjon for Statens helsetilsyns formidling av funn og erfaringer fra tilsyn til en bred målgruppe. Den er en nettpublikasjon der Statens helsetilsyn publiserer ulike tilsynserfaringer fortløpende gjennom året. Statens helsetilsyns årsrapport gir også mer omfattende omtale av tilsynserfaringer.

Statens helsetilsyn deltar i et samarbeid med relevante aktører om nasjonal samordning av pasient- og brukersikkerhet ledet av Helsedirektoratet, som er forankret i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024–2027). Ordningen må ses i sammenheng om det nye nasjonale faglige rammeverket for bedre pasient og brukersikkerhet, og innebærer bl.a. å samarbeide om å skaffe oversikt over utviklingen i helse- og omsorgstjenestene og forhold som påvirker pasient- og brukersikkerheten, og å fremme strategisk viktige saker til et felles topplederforum.

Innenfor IKT-området er Statens helsetilsyn aktivt engasjert på flere nivåer, herunder i det nasjonale koordineringsprosjektet «Bedre bruk av kunstig intelligens», områdeovervåkning og tett samarbeid med andre etater. På bakgrunn av et pilottilsyn i 2023 med velferdsteknologiske løsninger i hjemmetjenesten, gjennomfører statsforvalterne et landsomfattende tilsyn med bruken av medisindispensere hos hjemmeboende eldre. Statsforvalterne gjennomfører tilsyn i 57 kommuner i 2024. Denne tilsynsaktiviteten er en del av tilsynsmyndighetens satsing på tilsyn med helse- og omsorgstjenester til eldre.

Årsverk

Statens helsetilsyn hadde 127 medarbeidere per 31. desember 2023. Det ble utført til sammen 112 årsverk i 2023.

Post 01 Driftsutgifter

Ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering foreslås bevilgningen redusert med 0,25 mill. kroner mot at bevilgningen på kap. 700, post 01 øker tilsvarende, jf. nærmere omtale der.

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Tilsyn etter alvorlige hendelser

Alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, har plikt til å straks varsle Statens helsetilsyn om dødsfall og alvorlige skader etter alvorlige hendelser dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko. Pasienter, brukere eller nærmeste pårørende har rett til å varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser. Statens helsetilsyn skal ta imot og vurdere alle varslene.

Formålet med tilsyn etter varsel om alvorlige hendelser er å raskt identifisere uforsvarlige forhold slik at forhold som er til fare for pasient- og brukersikkerheten, rettes opp. Etter mottak av varselet gjør Statens helsetilsyn innledende undersøkelser for å avgjøre hvordan sakene eventuelt skal følges opp. Statens helsetilsyn gjennomfører noen stedlige tilsyn der hendelsen og de organisatoriske forholdene i virksomheten undersøkes. Andre varsler følges opp tilsynsmessig på annen måte.

En stor andel varsler oversendes statsforvalterne etter Statens helsetilsyns innledende vurdering. Statsforvalterne avgjør hvordan forholdet skal følges opp. Statens helsetilsyn arbeider med å etablere en systematisk oversikt over statsforvalternes oppfølging av varslene de mottar.

Statens helsetilsyn arbeider kontinuerlig med å utvikle varselhåndteringen, slik at den understøtter virksomhetenes eget ansvar og bidrar til å etterspørre nødvendige prosesser i virksomhetene, og understøtter og påser at helsetjenesten selv benytter kunnskap fra hendelser til å redusere risiko.

I 2023 mottok Statens helsetilsyn 2256 varsler, herav 307 varsler om alvorlige hendelser fra virksomheter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, 703 varsler fra pasienter og 254 fra pårørende. Statens helsetilsyn fulgte opp 26 av varslene med tilsyn, dels gjennom grundige stedlige undersøkelser (11) og dels ved andre metoder som involverte virksomhetene og pasientene/pårørende på ulike måter og som innebar egne redegjørelser fra virksomhetene om hvordan den varslede hendelsen ble fulgt opp (7). Litt over halvparten av sakene, 56 prosent ble overført til statsforvalteren for vurdering og eventuell videre oppfølging

Tilsynsmyndigheten skal rutinemessig vurdere om det er grunn til å innhente informasjon fra pasienter, brukere eller pårørende, før de tar stilling til om og hvordan varsler om alvorlige hendelser fra tjenesteytere skal følges opp. Statens helsetilsyn skal så langt som mulig sørge for at pasienter, brukere og pårørende får oversendt de mest sentrale dokumentene i tilsynssaken, sammen med tilbud om å få tilsendt øvrige dokumenter i saken.

Tilsynssaker

Tilsynssaker opprettes på grunnlag av anmodning, fra pasienter, brukere og pårørende og fra andre kilder som handler om mulig svikt i tjenestene. Hvis statsforvalteren mener det kan være grunnlag for å gi administrative reaksjoner til helsepersonell og/eller virksomheter innen helse- og omsorgstjenesten, sendes saken til Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn behandlet 243 tilsynssaker innen helse- og omsorgstjenesten i 2023. Det ble gitt 152 administrative reaksjoner til helsepersonell og konkludert med brudd på helse- og omsorgslovgivningen overfor 24 virksomheter. Til sammen 117 autorisasjoner ble tilbakekalt.

I 2023 avsluttet statsforvalterne 8028 tilsynssaker innen helse- og omsorgstjenestene, 1 066 tilsynssaker om tjenester og tiltak innen barnevernet og 34 tilsynssaker innen sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det har vært en økning i antall tilsynssaker til statsforvalterne, etter omlegging til ny veiledning og nye behandlingsmåter. Flere av henvendelsene til statsforvalterne registreres nå som tilsynssaker, men statsforvalterne har fått et større handlingsrom når det gjelder behandling av tilsynssaker og kan prioritere sakene med størst risiko for svikt. Statsforvalteren skal bruke den behandlingsmåten som vurderes som virkningsfull i den enkelte sak.

Det er ikke anledning til å klage på statsforvalterens avgjørelse i en tilsynssak, men Statens helsetilsyn kan på anmodning vurdere saken som overordnet forvaltningsorgan.

Felles policy for Statens helsetilsyn og statsforvalterne, og veiledning for behandling av tilsynssaker, skal skape handlingsrom til å prioritere innsats ut fra risiko og vesentlighet, og velge de tilsynsaktivitetene som i størst mulig grad bidrar til å oppnå formålet med tilsyn.

Planlagte tilsyn

Statens helsetilsyn beslutter valg av temaer for landsomfattende tilsyn gjennom prioriteringsprosesser og utarbeider veiledning for å sikre lik gjennomføring av tilsyn, slik at tilsynserfaringene kan oppsummeres og formidles. I tillegg til de landsomfattende tilsynene, gjennomfører statsforvalterne planlagte tilsyn ut fra lokale vurderinger av risiko og fare for svikt i tjenestene. Tilsyn skal understøtte virksomhetens ansvar for sikkerhet og kontinuerlig forbedring, og tilsynsmyndigheten følger opp funn fra planlagte tilsyn til forholdene er rettet.

Innenfor sosiale tjenester i NAV, var tema for det landsomfattende tilsynet i 2022 og 2023 NAV-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad. Resultatene ble publisert i juni 2024.

Tema for det landsomfattende tilsynet med sosiale tjenester i NAV i 2024 og 2025, er NAV-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tema for det landsomfattende tilsynet med barnevern var i 2022 og 2023 «barnevernstjenestens ansvar for oppfølging av barn i fosterhjem». Temaet for tilsynet var om barn som er plassert i fosterhjem får forsvarlig oppfølging fra barnevernstjenesten. Resultatene fra tilsynet publiseres i 2024.

På barnevernsområdet har Statens helsetilsyn besluttet at det i 2024 og 2025 skal gjennomføres en landsomfattende tilsynsaktivitet, som følger opp tidligere tilsyn med barnevernets arbeid med undersøkelser. Tilsynsaktiviteten består i at barnevernstjenestene/kommunen gjennomfører kontroll av eget arbeid med undersøkelser. På grunnlag av egenkontrollen gjennomfører tjenestene forbedringsarbeid, med oppfølging og veiledning fra statsforvalterne. Helsetilsynet vil etter gjennomført andre runde med egenkontroll oppsummere erfaringene med tilsynsaktivitetene.

Statsforvalternes tilsyn med barnevernsinstitusjoner er en lovpålagt oppgave og skal rette oppmerksomhet mot alle forhold som kan ha betydning for barnet. Tilsynet skal gjennomføres så ofte forholdene ved institusjonen tilsier, minimum to ganger i løpet av året. Formålet med tilsynet er å påse at barna får forsvarlig omsorg og behandling, og at barnas rettssikkerhet og grunnleggende rettigheter ivaretas. I 2023 var det krav om 950 tilsyn, og statsforvalterne gjennomførte totalt 900 tilsyn med 392 institusjonsenheter.

Innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjennomførte statsforvalterne i 2022–2023 landsomfattende tilsyn med om barn i barne- og avlastningsbolig får habilitering og opplæring som samsvarer med deres behov.

Statsforvalterne gjennomførte i 2024 tilsyn etter folkehelseloven med temaet kommunens langsiktige og systematiske arbeid etter folkehelseloven for å fremme barn og unges psykiske helse. Tilsynene er gjennomført i en kombinasjon med spørreundersøkelse i alle landets kommuner og dybdeintervju i minst tre kommuner i hvert fylke. Tilsynene oppsummeres høsten 2024.

Det toårige landsomfattende tilsyn med skjerming i psykisk helsevern for voksne, ble avsluttet i 2023 og oppsummert i 2024. Det toårige tilsynet med forebygging av selvmord i psykisk helsevern for voksne, ble avsluttet i 2024 og oppsummeres i 2025. Lovbrudd avdekket i de to tilsynene, følges opp inntil sykehusene har rettet opp praksisen sin.

Statens helsetilsyn har besluttet å gjennomføre en tilsynssatsing på helse- og omsorgstjenester til eldre, som går over flere år. Bakgrunnen for dette er at tilsynserfaringer og tilsynsfunn viser at syke eldre er en utsatt gruppe som ofte ikke får et tilfredsstillende og godt helsetjenestetilbud. Tilsynssatsingen er basert på et bredt analysegrunnlag og arbeidet med å utvikle ulike tilsynsaktiviteter pågår.

Statens helsetilsyn og Utdanningsdirektoratet samarbeider om tilsyn for å bidra til økt etterlevelse av meldeplikten. Tema for tilsynet er kommunens ansvar for at personellet i barnehage, skole og helsestasjons- og skolehelsetjenesten melder til barnevernet når det er grunnlag for det. Tilsynsveileder ble ferdigstilt våren 2023 og noen statsforvaltere gjennomfører tilsyn med dette temaet i 2024.

Tilsyn som Statens helsetilsyn selv utfører

Statens helsetilsyn fører tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker.

Statens helsetilsyn mottar jevnlig henvendelser som gjelder medisinsk og helsefaglig forskning. To saker ble avsluttet i 2023, og tre saker var fortsatt til behandling i 2024.

Statens helsetilsyn fører jevnlig tilsyn med virksomheter som håndterer blod, celler, vev og organer (humant materiale). I 2023 ble det gjennomført 13 tilsyn. Statens helsetilsyn vil i 2025 prioritere tilsyn ved virksomheter som håndterer blod, celler og vev der det er foretatt endringer i aktivitet, organisering, lokaler, utstyr eller nøkkelpersonell.

Tilsyn med kvalitet og sikkerhet ved håndtering av donoregg ved assistert befruktning etter endringer i bioteknologiloven vil fortsette i 2025.

Statens helsetilsyn fører tilsyn med hvordan IKT-systemer bidrar til pasientsikkerheten. Tilsynsaktiviteten er risikobasert.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Statens helsetilsyn oppgaven med å føre tilsyn med Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Statens helsetilsyn fører tilsyn med helse- og omsorgstjenestens håndtering av medisinsk utstyr ved ytelse av helse- og omsorgstjenester og vil i 2025 fortsette å styrke innsatsen for å sikre trygg og effektiv bruk av medisinsk utstyr innen helse- og omsorgssektoren.

Statens helsetilsyn skal føre tilsyn med norskledede helsetjenester til personell i militære operasjoner i utlandet etter avtale mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og følger utviklingen med tanke på tilsynsaktiviteter.

Statsforvalternes klagesaksbehandling

Statsforvalterne skal prioritere saker hvor det er viktig å gripe inn raskt, og der konsekvensene av svikt er alvorlige.

I 2023 avsluttet statsforvalterne 826 klagesaker innen barnevernet, der hovedtyngden var klager fra barn i barnevernsinstitusjoner. Det ble avsluttet 2 717 klagesaker om sosiale tjenester og 7 558 klagesaker om manglende oppfyllelse av rettigheter innen helse- og omsorgstjenester, der 3 624 klager på manglende refusjon av pasientreiser utgjorde den største andelen av klagene. Det var en stor økning i antall rettighetsklager innen helse og omsorg, og antall restanser hos statsforvalterne økte på disse sakene.

Det er ikke anledning til å klage på statsforvalterens vedtak i en rettighetsklage, men Statens helsetilsyn kan som overordnet forvaltningsorgan vurdere saken. Statens helsetilsyn behandlet i 2023 fire saker som gjelder overprøving av statsforvalterens vedtak i rettighetsklagesaker. I én av sakene ble resultatet at det ikke var grunnlag for å omgjøre statsforvalterens vedtak. I de tre andre sakene ble statsforvalterens vedtak om å avvise klagen opphevet. Dette innebar at statsforvalteren måtte behandle klagesaken.

Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt

Før kommunen kan sette i verk tvangstiltak for å avverge skade eller for å dekke grunnleggende behov overfor personer med utviklingshemning, skal statsforvalteren godkjenne vedtaket. I 2023 overprøvde statsforvalterne 2 307 vedtak og godkjente 92 pst. av vedtakene. Det ble gjennomført 183 stedlige tilsyn for å kontrollere tvangsbruk.

Når helse- og omsorgtjenesten fatter vedtak om bruk av tvungen somatisk helsehjelp overfor pasienter uten samtykkekompetanse, skal statsforvalteren gjennomgå vedtaket. Statsforvalterne gjennomgikk 5 885 vedtak om tvungen helsehjelp i 2023. Statsforvalterne etterkontrollerte 3 113 vedtak som hadde en varighet utover tre måneder.

Statens helsetilsyn vil fortsette arbeidet med mer målrettet kontroll og tilsyn ved å følge opp statsforvalternes arbeid med bruk av tvang. Dette gjelder både overfor personer med psykisk utviklingshemming og når helsetjenesten fatter vedtak om bruk av tvungen somatisk helsehjelp overfor pasienter uten samtykkekompetanse.

Statens helsetilsyn vil videreutvikle tilsynsaktiviteter, bl.a. i form av kompetansetiltak, veiledning og økt kontakt med og mellom embetene for å følge opp statsforvalternes saksbehandling av vedtak på disse to områdene.

Uavhengig tilsynsordning med innkvartering av enslige mindreårige over 15 år i asylmottak

Ifølge utlendingsloven § 95 har Statens helsetilsyn det overordnede ansvaret for tilsynet med omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere som bor i asylmottak. Oppdraget om å utføre tilsynet er gitt til Statsforvalteren i Oslo Viken. Tilsynsordningen følges tett opp av Statens helsetilsyn, som har utarbeidet veileder for tilsynet og sørger for dialog mellom UDI, Justis- og beredskapsdepartementet og Statsforvalteren i Oslo og Viken. Det ble gjennomført tre tilsyn i 2023. Antallet enslige mindreårige asylsøkere og asylmottak har økt betydelig etter at tilsynsordningen ble lovfestet, og tilsynsordningen er viktig for å sikre rettighetene til enslige mindreårige asylsøkere.

Post 21 Spesielle driftstugifter

Det foreslås at det opprettes en ny post 21 under kap. 748. Formålet med posten er å finansiere arbeidet med å utarbeide et nytt, felles fagsystem og dataplattform for Statens helsetilsyn og statsforvalterne. Det foreslås at posten får stikkord «kan overføres» som følge av usikkerhet knyttet til utbetalinger og årlige utgifter.

Helsetilsynet har behov for et nytt, felles fagsystem og dataplattform for å løse samfunnsoppdraget mer effektivt og med god nok kvalitet og sikkerhet. Det foreslås at Statens helsetilsyns bevilgning økes med 11 mill. kroner til arbeidet i 2025.

Målet er en enhetlig tilsynsmyndighet som fremmer pasientsikkerhet, kvalitet i tjenestene, likebehandling og effektive tilsyn. Statsforvalternes praksis skal være samordnet og utvikles av Helsetilsynet for optimal ressursbruk. Tilsynsdata skal gi relevant innsikt og til læring, forbedring og beslutninger med et solid kunnskapsgrunnlag.

Tilsynsmyndighetene skal utgjøre en helhetlig tjenestekjede, men klarer ikke å løse oppdraget godt nok. Det er for lite samhandling og deling av data. Det blir brukt mye ressurser på oppfølging av enkeltsaker. Det gjør det for eksempel vanskelig å fange opp barnevernsbarn som flytter, overgrep eller andre lovbrudd av helsepersonell, og virksomheter som driver useriøst flere steder samtidig.

Helsetilsynet og statsforvalterne vil utvikle et felles fagsystem for effektive og datadrevne arbeidsprosesser innenfor hele tilsynskjeden, og som er integrert med nødvendige registre, der data registreres en gang og er tilgjengelig for saksbehandling, rapportering og styring for relevante aktører. Systemet vil dekke dagens og fremtidens behov og forventninger til prioritering og risikovurdering av tilsyn, samt responstid, brukervennlighet, informasjonssikkerhet og effektiv forvaltning. Fagsystemet skal utvikles modulbasert, slik at det både kan ta i bruk ny funksjonalitet raskt, og kan endre på deler av systemet enklere. Det vil også anskaffes en dataplattform for analyse og innsikt i tilsynsdata for et bedre kunnskapsgrunnlag og effektivt analysearbeid som igjen øker kvaliteten og treffsikkerheten i tilsynsaktivitetene.

Kap. 3748 Statens helsetilsyn

Post 02 Diverse inntekter

Statens helsetilsyns inntekter er knyttet til overføringer fra Forsvarsdepartementet i henhold til avtale om tilsyn med norskledede helsetjenester til norsk personell i militære operasjoner i utlandet.

Kap. 749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering foreslås det ingen vesentlige endringer i bevilgningen på posten.

Samfunnsoppdrag

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) skal undersøke alvorlige hendelser og andre forhold som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med undersøkelsene er å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger for å bidra til læring og forebygging av alvorlige hendelser. Ukom skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar.

Spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten har varslingsplikt til Ukom om alvorlige hendelser, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3–3 a og helse- og omsorgstjenesteloven § 12–3a. I tillegg kan pasienter, brukere og pårørende sende bekymringsmelding om alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten. Det samme kan ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Roller

Ukom sin rolle og oppgaver følger av lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten av 16. juli 2017. Ukom er gjennom loven gitt myndighet til å gjennomføre undersøkelser av alvorlige hendelser eller andre alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten. Ukom er et forvaltningsorgan administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, men skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig. Ukom kan ikke instrueres i faglige spørsmål.

Myndighetsfunksjoner

Ukom setter i gang undersøkelser på grunnlag av varsler om alvorlige hendelser eller kunnskap fra andre kilder. Undersøkelseskommisjonen avgjør selv hvilke alvorlige hendelser eller alvorlige forhold som skal undersøkes. Etter hver undersøkelse skal Ukom utarbeide en rapport som redegjør for hendelsesforløpet og for Ukoms vurderinger av årsaksforholdene. Rapportene skal også inneholde Ukoms eventuelle tilrådninger om tiltak som bør vurderes eller gjennomføres for å forebygge liknende hendelser i framtiden. Rapportene skal offentliggjøres. I rapportene er hendelsesstedet anonymisert. Det handler om at dette er hendelser som kunne skjedd hvor som helst, og at hele helsetjenesten skal kunne kjenne seg igjen i funnene og anbefalingene.

Tjenesteytere, pasienter, brukere, pårørende eller andre som undersøkelsen angår, skal få underretning dersom det settes i verk en undersøkelse, og de skal gis mulighet til å uttale seg om hendelsen eller forholdet. Ukom vil videre kunne innhente forklaring fra enhver som den mener kan gi opplysninger som kan være av betydning for undersøkelsen.

For å sikre relevans i råd og anbefalinger, er dialog med ulike fagmiljøer og yrkesorganisasjoner også viktig i arbeidet med undersøkelsene.

Oppfølging av varselsutvalgets rapport

Helse- og omsorgsdepartementet oppnevnte i april 2022 Varselutvalget for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon i helse- og omsorgstjenesten (Ukom). Utvalget har foreslått at det man i dag kjenner som varselordningene, endrer navn til meldeordning og gis en ny struktur, organisering og innhold. Utvalget mener at dagens varselordninger ikke i tilstrekkelig grad bidrar til bedre kvalitet og pasient- og brukersikkerhet i hele helse- og omsorgstjenesten, og at formålet med en meldeordning i større grad enn i dag må være å bidra til læring og forbedring. Som ledd i oppfølgingen av Varselutvalgets rapport utarbeider regjeringen et høringsnotat med forslag til lovendringer som det tas sikte på å sende på høring i løpet av 2024.

Regjeringen har tidligere varslet at de som ledd i oppfølgingen av Varselutvalgets rapport, vil slå sammen Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) og Helsetilsynet. Ved å samordne deres kompetanse og ansvarsområder og samle ressursene knyttet til tilsyn og læring i ny meldeordning, vil regjeringen legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten kan bli bedre til å lære av og forebygge alvorlige hendelser.

Post 01 Driftsutgifter

Ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering foreslås det ingen vesentlige endringer i bevilgningen på posten.

Bevilgningen dekker ordinære driftsutgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Ved inngangen til 2024 var undersøkelseskommisjonen bemannet med 24 heltidsansatte og seks ansatte i stillinger i 20 pst. Kompetansebyggingen skjer kontinuerlig både gjennom erfaring med gjennomføring av undersøkelser og kompetansehevende tiltak.

Relasjonsbygging til eksterne aktører vil være et prioritert arbeid også i 2025. Mye møtevirksomhet skjer elektronisk, men det er viktig for Ukom å være til stede ute i helsetjenesten og på konferanser for å formidle læring fra alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Ukom deltok med mer enn 70 innlegg og presentasjoner på ulike fagkonferanser, temadager, fagmøter og undervisningsprogrammer i 2023, og vil opprettholde samme aktivitetsnivå også i 2024.

Gjennomførte og planlagte undersøkelser

Alvorlighet, systemisk risiko og læringspotensiale blir vektlagt når Ukom velger ut alvorlige hendelser og forhold for undersøkelse. Undersøkelser tar gjerne utgangspunkt i hendelser med sammenfallende tematikk, hvor Ukom velger ut en eller flere eksempelsaker for gransking. Ukom jobber også med systematisk overvåkning av risikoområder i tjenestene.

Ukom har i stor utstrekning involvert fagmiljø, fagpersoner, pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjoner, andre interesseorganisasjoner og forvaltningsorganer i gjennomføringen av undersøkelsene.

Hendelsene som granskes har til felles at disse i utgangspunktet kunne ha skjedd hvor som helst i helse- og omsorgstjenesten. Det er derfor et mål at budskapet i rapportene blir diskutert i fagmiljø og virksomheter i hele landet, og at det dette kan resultere i forbedring utover de virksomhetene hvor hendelsene har funnet sted. Sammen med rapportene publiseres derfor også materiell som virksomhetene kan benytte til intern refleksjon og læring.

Arbeidet med utvelgelse av relevante tema for undersøkelse, er en kontinuerlig prosess. Tema velges ut både ut fra konkrete enkeltvarsler og på bakgrunn av overvåking av mønstre i varslene som kommer inn. Også i 2024 vektlegger Ukom å ha rapporter og sikkerhetsvarsler som ivaretar bredden i helse og omsorgstjenesten.

Følgende rapporter ble publisert i 2023:

• Helsehjelp til personer med alvorlig psykisk lidelse og voldsrisiko

• Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens

• Meldekultur og læring av uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten

• Erfaringer fra kollegastøtteordninger

• Somatisk helse hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser

Følgende rapporter er publisert første halvår 2024:

• Gjentatte henvendelser til legevakt

• «Ingen kan hjelpe meg». Hvorfor ble Malin nødetatenes ansvar?

• Pårørende sikrer trygg behandling

Følgende rapporter er planlagt publisert andre halvår 2024:

• Helse- og omsorgstjenester til eldre

• Seksuelle overgrep mot pasienter i helse- og omsorgstjenesten

• Helsehjelp til mennesker med alvorlige ruslidelser

• Pasientsikkerhet for personer med alvorlig utviklingshemming

• Oppfølgingsrapport etter rapport om meldekultur og pasientsikkerhet

Programkategori 10.60 Kommunetjenesten

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på postgrupper

Endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 325 mill. kroner i økt bevilgning til første års utbetaling av tilsagnsramme på 3 250 mill. kroner til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser.

• 18 mill. kroner i økt bevilgning til utredning av digital allmennlegetjeneste.

• 8 mill. kroner i økt bevilgning til Menn i helse.

• 5,4 mill. kroner i økt tilskudd til kommuner som yter tjenester til politiets utlendingsinternat.

• 5 mill. kroner i økt bevilgning til digital foreldrestøtte.

• 4 mill. kroner i økt bevilgning til Jobbvinner.

• 4 mill. kroner i økt bevilgning til oppstart av arbeidet med utlevering av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

• 3,2 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til utvidelse av Ullersmo fengsel.

• 3 mill. kroner i økt bevilgning til Tryggest.

• 3 mill. kroner i økt tilskudd til stiftelsen Amathea.

• 1,4 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til utvidelse av Bjørgvin fengsel og Agder fengsel, avdeling Evje, til økt kapasitet av plasser for mindreårige i kriminalomsorgen.

• 460,8 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til utbetaling av tilsagn om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser fra tidligere år.

• 51,6 mill. kroner i redusert bevilgning til vertskommunetilskudd HVPU, på grunn av frafall av beboere.

• 34 mill. kroner i redusert bevilgning, hvorav 11,6 mill. kroner er tilbakeført til kap. 2755, post 70, knyttet til at pilot primærhelseteam er avviklet.

• 21,8 mill. kroner i redusert bevilgning til kompensasjonsordningen for renter og avdrag, som følge av redusert rentebetaling.

• 17 mill. kroner i redusert bevilgning til Saminor 3.

• 14 mill. kroner i redusert bevilgning til nasjonal ALIS.

• 3 mill. kroner i redusert tilskudd til Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming.

• 3 mill. kroner i redusert bevilgning til spesielle driftsutgifter.

• 15 mill. kroner flyttet til Arbeids- og inkluderingsdepartementets kap. 634, post 01, knyttet til tilskuddsordningen til arbeid og helse.

• 14,1 mill. kroner flyttet til andre budsjettkapitler på helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Programkategorien omfatter bevilgninger til å utvikle de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tiltakene under programkategorien bidrar også til å oppfylle delmål 3.4 og 3.5 i FNs bærekraftsmål, jf. nærmere omtale under del III, kap. 8 Oppfølging av FNs bærekraftsmål.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene finansieres i hovedsak gjennom kommunenes frie inntekter. Det vises til omtalen i budsjettproposisjon til Kommunal- og distriktsdepartementet. I tillegg finansieres disse tjenestene gjennom tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, hovedsakelig under programkategori 10.60, samt gjennom brukerbetaling og egenandeler og ved statlige trygderefusjoner til bl.a. lege- og fysioterapitjenester, omtalt under programområde 30.

Regjeringen vil videreutvikle og styrke vår felles helsetjeneste. Fagfolkene er vår viktigste ressurs, og gjennom tillitsreformen skal de få mer ansvar og myndighet til å utføre sine arbeidsoppgaver. Tillit, åpenhet og samarbeid skal prege både tjenestene og styringen av dem. Målet med regjeringens helse- og omsorgspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helse- og omsorgstjeneste som yter gode og likeverdige tjenester i hele landet. Regjeringen vil utvikle en innovativ kommunal helse- og omsorgstjeneste som er nær, oppdatert og forberedt på å møte helse- og omsorgsbehovet til en befolkning i endring. Dette skal skje gjennom å gi kommunene tillit og handlingsrom til å finne lokalt tilpassede løsninger, og gjennom å legge til rette for hensiktsmessig samarbeid mellom kommuner og mellom kommuner og sykehus.

Krigen i Ukraina har skapt et stort antall fordrevne, både internt i landet, til naboland og til andre land i Europa, inklusive Norge. Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider tett med andre departementer og følger situasjonen nøye. For Helse- og omsorgsdepartementet er det særlig viktig å følge med på at det er tilstrekkelig kapasitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten til å ivareta de fordrevnes behov for helsehjelp.

Fastlegeordningen og den øvrige allmennlegetjenesten er en del av grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten. Denne grunnmuren må bevares og videreutvikles. Å legge til rette for bærekraftige allmennlegetjenester er en av hovedsatsingene for denne regjeringen. Målet for allmennlegetjenesten er at det skal være bredde og kvalitet i tjenestetilbudet, tilstrekkelig kapasitet, faglig fellesskap for de ansatte som skaper kvalitet og trivsel og fellesskap rundt pasientene, og handlingsrom for og tillit til at kommunene leder tjenestene ut fra sine behov. Regjeringen vil legge fram sine forslag for allmennlegetjenesten for Stortinget på egnet måte.

Regjeringen jobber med en stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester. Meldingen skal vise regjeringens løsninger for en god og sammenhengende akuttmedisinsk tjeneste i hele landet.

Psykisk helse og rusfeltet er viktige satsingsområder for regjeringen. Regjeringen har lagt fram Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Planen omfatter hele psykisk helsefeltet. Planen vektlegger helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, gode tjenester der folk bor, og tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov. Målet er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har psykiske helseutfordringer skal få lett tilgjengelig og god hjelp.

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Gjennom reformen vil regjeringen forebygge bedre og komme tidligere inn med god hjelp og oppfølging. Det er et mål at rusmiddelproblematikk identifiseres tidlig, og personer med rusmiddelproblemer skal oppleve verdige liv med god tilgang på behandling og oppfølging samt deltakelse i arbeid eller annen meningsfull aktivitet.

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Gjennom Bo trygt hjemme-reformen vil regjeringen gjøre det trygt å bo lenger hjemme, og at behovet for helse- og omsorgstjenester blir utsatt gjennom planlegging, forebygging og mer målrettede tjenester. Regjeringen vil bidra til å skape et mer aldersvennlig samfunn preget av inkludering, trygghet og fellesskap.

For å bidra til en bærekraftig omsorgstjeneste med nok årsverk med relevant utdanning la regjeringen i 2022 fram en Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Opptrappingsplanen følges opp gjennom Kompetanseløft 2025 og ses i sammenheng med oppfølgingen av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime.

Regjeringen vil bidra til målrettet, systematisk og samordnet innsats for trygge og sikre helse- og omsorgstjenester og bedre pasientsikkerhet, og legge til rette for at krav i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten kan etterleves. Regjeringen vil videre bidra til oppfølging av rammeverk for pasient og brukersikkerhet som er presentert i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027.

For nærmere omtale av regjeringens satsinger på den kommunale helse- og omsorgstjenesten, se kap. 760 og 765.

Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester

Det foreslås å avvikle kap. 761 Omsorgstjeneste og kap. 762 Primærhelsetjeneste ved å opprette et nytt kapittel 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester og innlemme bevilgningene og tiltak der. Videreførte tiltak og bevilgninger på kap. 761 og kap. 762 er overført til nye budsjettposter på kap. 760 og omtales her.

Vesentlige endringsforslag ut over flytting fra kap. 761 og kap. 762 og underregulering omtalt i del I:

• 325 mill. kroner i økt bevilgning til første års utbetaling av tilsagnsramme på 3 250 mill. kroner til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser.

• 18 mill. kroner i økt bevilgning til utredning av digital allmennlegetjeneste.

• 8 mill. kroner i økt bevilgning til Menn i helse.

• 5,4 mill. kroner i økt tilskudd til kommuner som yter tjenester til politiets utlendingsinternat.

• 5 mill. kroner i økt bevilgning til digital foreldrestøtte.

• 4 mill. kroner i økt bevilgning til Jobbvinner.

• 4 mill. kroner i økt bevilgning til oppstart av arbeidet med utlevering av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

• 3,2 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til utvidelse av Ullersmo fengsel.

• 3 mill. kroner i økt tilskudd til stiftelsen Amathea.

• 1,4 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til utvidelse av Bjørgvin fengsel og Agder fengsel, avdeling Evje, til økt kapasitet av plasser for mindreårige i kriminalomsorgen.

• 460,8 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til utbetaling av tilsagn om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser fra tidligere år.

• 51,6 mill. kroner i redusert bevilgning til vertskommunetilskudd HVPU på grunn av frafall av beboere.

• 21,8 mill. kroner i redusert bevilgning til kompensasjonsordningen for renter og avdrag, som følge av redusert rentebetaling.

• 17 mill. kroner i redusert bevilgning til Saminor 3.

• 14 mill. kroner i redusert bevilgning til nasjonal ALIS.

• 3 mill. kroner i redusert tilskudd til Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming.

• 3 mill. kroner i redusert bevilgning til spesielle driftsutgifter.

• 12,6 mill. kroner til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) flyttet fra kap. 765, post 21 og kap. 770, post 21.

• 11 mill. kroner flyttet fra kap. 2755, post 73 til avsetning til fond for etter- og videreutdanning kiropraktorer.

• 7 mill. kroner til Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten flyttet fra kap. 765, post 21 og kap. 770, post 21.

• 3,9 mill. kroner til Brukerplan flyttet fra kap. 765, post 21

• 3,2 mill. kroner til årlig rapport om psykisk helse og rus flyttet fra kap. 765, post 21.

• 2,6 mill. kroner til kunnskapsstøttesystem for kommunale helse- og omsorgstjenester flyttet fra kap. 765, post 21.

• 2 mill. kroner til kommunenes strategiske forskningsorgan flyttet fra kap. 765, post 21.

• 1 mill. kroner til brukererfaringsundersøkelsen flyttet fra kap. 765, post 21.

Bevilgningen på kap. 760 er statlige stimuleringsmidler til å utvikle kommunale helse- og omsorgstjenester.

Sammenslåingen av budsjettkapitlene 761 Omsorgstjeneste og 762 Primærhelsetjeneste begrunnes med at helse- og omsorgstjenester ikke er adskilte tjenesteområder. Det er i stor grad overlappende struktur, formål og innretning på flere av tilskuddsordningene på de to kapitlene. Det er et politisk mål at tjenestene i enda større grad skal fungere som en enhet, og det er derfor nødvendig å se tiltak rettet mot den kommunale helse- og omsorgstjenesten i sammenheng. Å slå sammen disse to budsjettkapitlene gir både potensial for en mer enhetlig og sammenhengende virkemiddelbruk, og i framtiden også forenklinger både for søkere på ordninger og for forvaltningen. Helse- og omsorgsdepartementet vil inn mot statsbudsjettet for 2026 gjennomgå tilskuddsordninger i kapittelet, med sikte på mer effektiv bruk av tilskudd.

Særskilte satsinger

Fellesskap og mestring – Bo trygt hjemme

Bo trygt hjemme-reformen er regjeringens eldrereform, jf. Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Utgangspunktet er den demografiske utviklingen og utfordringene og mulighetene som følger av denne samfunnsendringen. Gjennom reformen vil regjeringen gjøre det trygt å bo lenger hjemme, og at behovet for helse- og omsorgstjenester blir utsatt gjennom bedre planlegging, forebygging og mer målrettede tjenester. Det overordnede målet er å skape et mer aldersvennlig samfunn preget av inkludering, trygghet og fellesskap.

Regjeringen vil rette innsatsen mot den nye hjemmetjenesten, og gjennom dette bidra til bedre oppfølging og mer forebyggende og helsefremmende innsats, bl.a. gjennom å utrede modeller for faste team i hjemmetjenestene. Å bo hjemme vil ikke være en løsning for alle og det vil fortsatt være et stort og økende behov for heldøgns omsorgsplasser. Som oppfølging av Bo trygt hjemme-reformen foreslår regjeringen en tilsagnsramme for investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser på 3 250 mill. kroner i 2025, tilsvarende investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser, jf. kap. 760, post 63.

Videre er det behov for å styrke tiltak som bidrar til å øke rekruttering av kompetent personell til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen foreslår derfor som en del av oppfølgingen av Bo trygt hjemme-reformen å styrke tiltakene Menn i helse og Jobbvinner med totalt 12 mill. kroner i 2025.

I tillegg foreslås det bevilget 5 mill. kroner til Senteret for et aldersvennlig Norge for å styrke digital inkludering og utvikle opplæringstilbud for eldre, i samarbeid med bl.a. pensjonistenes organisasjoner, IKT-Norge, KS og Frivillighet Norge, jf. kap. 714. Videre foreslås det å bevilge 2 mill. kroner til en tilskuddsordning for å bidra til aldersvennlig frivillighet og utvikle lavterskel-møteplasser for eldre. Satsingen ses i sammenheng med Bo trygt hjemme-reformen. Ordningen vil bli administrert av Norges Frivilligsentraler, jf. Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettproposisjon.

Allmennlegetjenesten

Å videreutvikle allmennlegetjenestene for å møte framtidens behov er en hovedsatsing for denne regjeringen. En tilgjengelig allmennlegetjeneste som møter innbyggerne med bredde, kvalitet og sammenheng i tilbudet, hvor personellet opplever trivsel og faglige fellesskap og der kommunene kan lede tjenestene utfra sine behov er overordnede mål.

Regjeringen har allerede gjennomført en historisk satsing på fastlegeordningen. Resultatet er at manglende rekruttering har blitt erstattet av stor nyrekruttering av fastleger. Flere innbyggere enn noen gang har fått fastlege og det har vært et fall i antall innbyggere uten fastlege for første gang på mange år. Likevel er det store regionale forskjeller og over 180 000 personer i Norge står fortsatt uten fastlege.

På tross av den positive utviklingen er det, som regjeringen beskriver i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, nødvendig med strukturelle endringer i fastlegeordningen for å møte framtiden. Regjeringen vil legge til rette for tverrfaglige fastlegekontor med tydelig ledelse og et bredere faglig tilbud, hvor flere personellgrupper bidrar med sin kompetanse. Tverrfaglige fastlegekontor kan fremme kvalitet, effektivitet, arbeidsdeling, rett bruk av kompetanse og innovasjon i tjenesteytingen.

I budsjettet for 2025 foreslås det å videreføre satsingene fra 2024 på pasienttilpasset basistilskudd, tilskuddsordningen Nasjonal ALIS og veiledning, introduksjonsavtaler, ALIS-kontorene og forskning.

Kompetanse og personell

Regjeringen har lagt fram Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten som skal bidra til å sikre nok personell med rett kompetanse i omsorgstjenesten. Planen består av en rekke tiltak og følges opp gjennom Kompetanseløft 2025. Planen er dynamisk og vil videreutvikles i tråd med utvikling av ny politikk og nye tiltak. Regjeringen ønsker at tjenestene skal være trygge og med god kvalitet. Kompetente og myndiggjorte medarbeidere er løftet som et av fire innsatsområder i Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime.

For å bidra til å utdanne flere helsefagarbeidere og en jevnere kjønnsbalanse i tjenestene foreslår regjeringen å styrke tiltaket Menn i helse med 8 mill. kroner, til sammen 29,1 mill. kroner i 2025. Det vises til omtale av Menn i helse under post 71.

Videre vil regjeringen bidra til å styrke rekrutteringen av sykepleiere og helsefagarbeidere til helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

Akuttmedisinske tjenester

Regjeringen jobber med en stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester. Meldingen skal vise regjeringens løsninger for en god og sammenhengende akuttmedisinsk tjeneste i hele landet.

Barn, unge og familier

Barn, unge og deres familier er ett av regjeringens viktigste satsingsområder. Det er viktig at hjelpen til barn og unge er lett tilgjengelig, av god kvalitet og tilpasset barn og unges behov. Se også omtale under del I.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er styrket både økonomisk og faglig gjennom etablering av et kompetansemiljø for tjenesten.

Regjeringen la i 2023 fram en opptrappingsplan for psykisk helse. Planen omfatter hele befolkningen, men retter særskilt oppmerksomhet mot barn og unge. Regjeringen vil styrke den forebyggende og helsefremmende innsatsen. I tillegg vil regjeringen satse på lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, slik at man kan få rask hjelp uten krav om henvisning. Helsesatsingen i barnevernet skal videreføres, og det avsettes midler til videre implementering av Nasjonalt forløp for barnevern. Det er også viktig at barn og unge som står i fare for å skade andre, får tidlig hjelp.

Det er viktig at tjenester som møter barn og unge og deres familier har kompetanse på å forebygge, avdekke og avverge vold, og at barn og unge som har blitt utsatt for vold får den hjelpen og oppfølgingen de trenger. Regjeringen la i 2023 fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Regjeringen skal etter planen legge fram en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i 2025. Det vises til kap. 765 for nærmere omtale av arbeidet mot vold og overgrep.

Bruken av rusmidler er lav blant barn og unge i Norge. Samtidig er bruk av rusmidler potensielt mer skadelig ved bruk i ung alder og det er et mål å holde rusmiddelbruken lav. Regjeringen tar i 2024 sikte på å legge fram Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet, der forebygging av rusmiddelbruk hos barn og unge, herunder oppsøkende innsasts og tidlig intervensjon, er sentrale tema. Regjeringen har allerede satt i gang arbeidet med et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Se nærmere omtale av det nasjonale programmet og annen rusmiddelforebyggende innsats under kap. 714, post 21.

Barn og unge som begår kriminalitet har dårligere oppvekstkår enn andre barn og unge, og gruppen som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet er særlig problemutsatt. Denne gruppen har oftere psykisk helse- og rusmiddelproblemer. Det har vært en særlig økning i andelen som begår lovbrudd i gruppen under 15 år. Denne gruppen krever andre tiltak enn det som finnes i justissektoren. Mange har sammensatte utfordringer som krever en tverrsektoriell innsats. Regjeringen arbeider med flere grep både for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet og å følge opp de som begår kriminalitet. For nærmere omtale av barne- og ungdomskriminalitet vises det til Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2024–2025).

Pårørende

Pårørende er viktige både for sine nærmeste og for helse- og omsorgstjenesten. Pårørendestrategien og handlingsplanen gjelder for 2021–2025 og skal samlet bidra til å løfte pårørendes situasjon. Pårørende gjør en betydelig innsats med omsorg for sine nærstående. Hjelp fra pårørende og frivillige er ofte en forutsetning for at eldre personer med omfattende omsorgsbehov skal kunne bo i eget hjem. For at pårørende skal kunne bistå sine nærmeste over tid må de tilbys opplæring, støtte og avlastning, slik at de kan mestre situasjonen og oppgavene over tid. Tiltak rettet mot pårørende inngår i innsatsområdet trygghet for brukere og støtte til pårørende i Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime.

Et av hovedtiltakene i Pårørendestrategien er tilskuddsordningen Helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver. Det vises til post 70 for nærmere omtale av tiltaket. Andre sentrale tiltak i strategien er oppdatering av Helsedirektoratets Pårørendeveileder og utarbeidelse av samarbeidsverktøyet Pårørendeavtaler. Verktøyet skal bidra til pårørendemedvirkning, bedre informasjon og mer forutsigbarhet for pårørende. Helsedirektoratet har innarbeidet samarbeidsverktøyet som en del av Pårørendeveilederen.

Som en del av handlingsplanen gjennomføres det årlig en pårørendeundersøkelse. Det vises til nærmere omtale under Pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser på post 21.

Unge personer med funksjonsnedsettelser i sykehjem

Unge personer med funksjonsnedsettelse bør ikke bo i institusjoner beregnet for eldre. Med institusjoner beregnet for eldre regnes syke- og aldershjem. Det er etablert et system for kartlegging og oppfølging av antallet personer mellom 0 og 49 år som er innskrevet på langtidsopphold. Statsforvalteren rapporterer ved utgangen av 2023 at 74 personer mellom 18 og 49 år er innskrevet for langtidsopphold i syke- og aldershjem. Antallet har gått ned fra 98 i 2022. Noe av nedgangen skyldes trolig manglede rapportering fra Agder. Statsforvalterens oversikt viser at 21 av disse 74 personene ønsket et annet botilbud. 9 av de 21 med flytteønske har konkrete flytteplaner.

Per 31. desember 2023 er to barn under 18 år som har permanent opphold i en kommunal helse- og omsorgsinstitusjon som definert over. Ifølge rapporteringen fra statsforvalteren foreligger det ikke ønske om annen boform eller flytteplaner. En kontaktgruppe med representanter fra Norges handikapforbund (NHF), Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), KS, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen på området.

Egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester

Fribeløp og egenandeler med hjemmel i forskrift om egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester foreslås oppdatert i samsvar med den generelle kostnadsøkningen. Fribeløpet ved langtidsopphold i institusjon foreslås justert fra 10 000 kroner til 10 450 kroner med virkning fra 1. januar 2025. Samtidig foreslås det å øke maksimal egenandel per måned for hjemmetjenester i husholdninger med samlet inntekt under 2 G fra 230 kroner til 240 kroner. For hhv. korttidsopphold og dag- og nattopphold på institusjon, foreslås det å endre maksimal egenandel fra 193 kroner til 200 kroner per døgn. Satsen for dag-/nattopphold foreslås endret fra 110 kroner til 115 kroner. Langtidsbeboere på sykehjem, som uten selv å ønske det legges på dobbeltrom, får redusert egenandel gjennom at det tilstås et fribeløp. For å oppdatere fribeløpet i samsvar med den generelle kostnadsøkningen, foreslår departementet at dette justeres fra 48 300 kroner til 50 500 kroner med virkning fra 1. januar 2025. Justeringene medfører ubetydelige økonomiske konsekvenser for kommunene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Som følge av forslag om å slå sammen kap. 761 og 762 til nytt kap. 760, foreslås det å flytte til sammen 364,6 mill. kroner fra kap. 761 og kap. 762. Utover dette foreslås det:

• 18 mill. kroner i økt bevilgning til utredning av digital allmennlegetjeneste.

• 5 mill. kroner i økt bevilgning til digital foreldrestøtte.

• 4 mill. kroner til oppstart av arbeidet med utlevering av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

• 1 mill. kroner i økt bevilgning til habilitering og rehabilitering, mot at bevilgningen til forskning på kiropraktikk avvikles og bevilgningen på kap. 760, post 71 reduseres tilsvarende.

• å redusere bevilgningen på posten med 3 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak.

Det foreslås å flytte:

• 12,6 mill. kroner fra kap. 765, post 21 og kap. 770, post 21 til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

• 7 mill. kroner fra kap. 765, post 21 og kap. 770, post 21 til nasjonal lederutdanning.

• 3,9 mill. kroner fra kap. 765, post 21 til Brukerplan.

• 3,2 mill. kroner fra kap. 765, post 21 til årlig rapport om psykisk helse og rus.

• 2,6 mill. kroner fra kap. 765, post 21 til kunnskapsstøttesystem for kommunale helse- og omsorgstjenester.

• 1 mill. kroner flyttet fra kap. 765, post 21 til brukererfaringsundersøkelsen.

Bevilgningen kan nyttes under post 70 og 71. Bevilgningene dekker spesielle driftsutgifter til ulike tiltak og politiske prioriteringer rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Under følger omtale av særskilte tiltak det skal bevilges midler til.

Fellesskap og mestring – Bo trygt hjemme

Regjeringens eldrereform Bo trygt hjemme ble lagt fram sommeren 2023, jf. Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Gjennom reformen vil regjeringen styrke og videreutvikle vår felles, offentlige helse- og omsorgstjeneste slik at flere kan bo trygt hjemme lenger. Reformen skal sørge for mer helhet og bidra til et mer aldersvennlig samfunn, og hviler på fire innsatsområder:

• Levende lokalsamfunn

• Boligtilpasning og planlegging

• Kompetente og myndiggjorte medarbeidere

• Trygghet for brukere og støtte til pårørende

For å nå målene er det lagt til grunn at statens innsats samordnes, bl.a. gjennom et tydeligere tverrsektorielt samarbeid. Det er seks departement som står bak Bo trygt hjemme-reformen og det er etablert en egen gruppe på tvers som skal ha ansvar for tverrdepartemental koordinering av arbeidet.

Det er Helsedirektoratet som har det overordnede nasjonale ansvaret for å gjennomføre Bo trygt hjemme-reformen, men i nært samarbeid med berørte direktorater, statsforvalterne og utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester regionalt. Tiltakene følges opp gjennom en samordnet og helhetlig oppfølgingsplan for hele reformperioden 2024–2028, utarbeidet av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet er allerede i gang med oppfølgingen, herunder bl.a. utredning av modeller for faste team i hjemmetjenestene og gjennomføring av informasjonsarbeid rettet mot tjenestene.

En egnet bolig er en forutsetning for å kunne bo hjemme. Regjeringen har som en del av Bo trygt hjemme-reformen opprettet et eget eldreboligprogram. Husbanken har i 2024 utarbeidet en egen gjennomføringsplan for eldreboligprogrammet. Husbanken er i gang med oppfølgingen, herunder igangsatt utrednings- og kartleggingsarbeid om egnede boliger for eldre. De jobber også aktivt med informasjonsarbeid knyttet til Husbankens låne- og tilskuddsordninger, samt er i gang med å vurdere kriteriene for lån til boligkvalitet. Helsedirektoratets gjennomføringsplan ses i sammenheng med Husbankens gjennomføringsplan for Eldreboligprogrammet.

KS og regjeringen ved Helse- og omsorgsdepartementet (koordinerende departement), Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet har inngått en utviklingsavtale om videreutvikling av gode lokalsamfunn og bærekraftige velferdstjenester. Partene er enige om å samarbeide om gjennomføring av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime, og innrettes som en overordnet og tverrsektoriell utviklingsavtale for å bidra til en samordnet innsats i møte med den demografiske utviklingen.

Helsedirektoratet skal utarbeide årlige statusrapporter for oppfølging av reformen, herunder innhente status og framdrift fra berørte direktorater. Helsedirektoratet skal utvikle kriterier og indikatorer som belyser måloppnåelse nasjonalt og som kan benyttes til å støtte og veilede kommunene i utviklingen av lokale måleparametere for å følge med på effekt og resultater av gjennomføringen lokalt. Reformen skal følge- og resultat evalueres.

Til særskilt oppfølging av reformen er det bevilget til sammen 21,2 mill. kroner i 2024. Bevilgningen foreslås videreført med 23 mill. kroner i 2025:

• 6,4 mill. kroner til Helsedirektoratet knyttet til det overordnede nasjonale gjennomføringsarbeidet og til følgeevaluering.

• 5,2 mill. kroner til Senteret for et aldersvennlig Norge for videreføring av arbeidet med Aldersvennlig Norge og Program for et aldersvennlig Norge 2030.

• 3,1 mill. kroner til Husbanken for oppfølging av Eldreboligprogrammet.

• 3,1 mill. kroner til KS sitt arbeid med å støtte kommunene i deres arbeid.

• 5,2 mill. kroner til statsforvalternes rolle med å støtte kommunene i deres arbeid og regional samordning.

Det vises videre til omtale av midler til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester på post 60. Utover dette dekkes oppfølgingen av reformen innenfor hvert departement og deres underliggende etater innenfor den til enhver tid gjeldende budsjettramme.

Videre er det inngått en ny intensjonsavtale om gjennomføring av Bo trygt hjemme-reformen mellom Helsedirektoratet og Norges Frivilligsentraler, jf. kap. 760, post 70.

Statsforvalterne

Bevilgningen dekker i hovedsak utgifter til tiltak knyttet til statsforvalternes oppfølging av saker knyttet til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Statsforvalter skal i sitt oppfølgingsarbeid bidra til å samordne statlige initiativ overfor kommunene på omsorgsfeltet.

Fra og med 2024 er midlene særlig rettet mot oppfølging av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Arbeidet bør særlig rettes mot tiltak som bidrar til at kommunene lager helhetlige planer som ser de statlige satsingene og virkemidlene i sammenheng. Statsforvalterne skal veilede kommuner som ikke har lagt planer for å møte framtidens bo- og tjenestetilbud.

Statsforvalterne har utviklingsoppgaver knyttet til langsiktig planlegging og investeringer både i bygningsmasse, teknologi og personell, med fokus på ledelse og kompetanseutvikling. Statsforvalterne har videre ansvaret for forvaltning av tilskudd, inkludert det kommunale kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet. Utgifter til faglige kurs og konferanser, som statsforvalterne dekker på regionalt nivå i helse- og omsorgssektoren, dekkes også over bevilgningen.

Det ble bevilget 17,5 mill. kroner i 2024. Bevilgningen foreslås videreført med 18,2 mill. kroner i 2025. For øvrig vises det til midler til en regional koordinatorrolle for å gi støtte og veiledning til kommuner, i deres arbeid med strategisk kompetanseutvikling og særskilte midler knyttet til statsforvalternes rolle med å støtte kommunenes arbeid med Bo trygt hjemme-reformen.

I 2023 ble det etablert en regional koordinatorrolle organisatorisk plassert hos statsforvalterne sammen med tilstøtende funksjoner. Formålet er å gi støtte og veiledning til kommuner i deres arbeid med strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseutvikling er viktig for å sikre at kommunene når sine kompetansemål, og er særlig viktig i distriktskommuner. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025 og Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Det ble bevilget 12 mill. kroner i 2024. Bevilgningen foreslås videreført med 12,5 mill. kroner i 2025.

Kompetanseløft 2025

Kompetanseløft 2025 er en plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Målet er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og til å sikre at tjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning.

Kompetanseløft 2025 består av fire strategiske områder med om lag 60 tiltak. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre Kompetanseløft 2025, i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene. Statsforvalteren har et særskilt ansvar for dialogen med og oppfølgingen av kommunene og fylkeskommunene, i samarbeid med andre relevante regionale aktører. Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten følges opp gjennom Kompetanseløft 2025.

Det ble bevilget 4,2 mill. kroner til administrasjon og anskaffelser ifm. Kompetanseløft 2025 i saldert budsjett for 2024, hvorav 2,5 mill. kroner til evaluering. Bevilgningen foreslås videreført med 4,4 mill. kroner i 2025.

Pårørendestrategien og handlingsplanen

Pårørendestrategien og handlingsplanen Vi – de pårørende 2021–2025 skal bidra til å løfte pårørendes situasjon og til å ivareta og inkludere pårørende.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å oppsummere og vurdere erfaringene med arbeidet innen utgangen av året, samt fremme forslag til om og ev. hvordan pårørendefeltet bør følges opp etter endt planperiode. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 0,8 mill. kroner til drift av programmet i 2025.

Demensplan 2025

Regjeringen følger opp Demensplan 2025 som er en femårig strategi (2021–2025) for å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Målet er å skape et mer demensvennlig samfunn som bidrar til inkludering, likeverd og forståelse. Strategiene og tiltakene i Demensplan 2025 skal bidra til å sette demensutfordringer på dagsorden i kommunenes og helseforetakenes ordinære planarbeid.

Demensforbundet, i Nasjonalforeningen for folkehelsen, har i 2024 mottatt 1 mill. kroner i tilskudd til lokalt informasjons- og veiledningsarbeid, samt 1 mill. kroner til arbeidet med kampanjen demensvennlig samfunn. Midlene til Nasjonalforeningen for folkehelsens inngår i bevilgningen til Demensplan 2025 og foreslås videreført i 2025.

Formålet med tilskudd til fagutvikling og kompetansehevende tiltak er å bidra til systematisk oppfølging av personer med demens. Tilskuddet går til utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester og har bidratt til at det er satt i gang viktig forbedringsarbeid, som har stor betydning for kvaliteten på oppfølgingen av personer med demens og deres pårørende.

Nasjonalt senter for aldring og helse har gjennomført pårørendetiltak, som har til hensikt å gi økt kunnskap og tilby støtte og veiledning til pårørende til personer med demens. Gjennom tilskudd til pårørendeskoler og samtalegrupper til pårørende til personer med demens ble det i 2023 gjennomført 455 tilbud. I tillegg er det gjennomført nasjonale kurssamlinger for yngre pårørende til personer med demens, som Møteplass for mestring, Tid til å være ung og Hvem ser meg?

Helsedirektoratet har gjennomført flere kommunikasjonstiltak, bl.a. kampanjer rettet mot befolkningen. Videre ble Verktøykasse demens publisert høsten 2023 og er en samlet oversikt over de mest relevante verktøyene for ansatte som arbeider med personer med demens. Verktøykassen vil kontinuerlig suppleres og oppdateres. Aldring og helse, i tett samarbeid med Helsedirektoratet og Nasjonalforeningen for folkehelsen, publiserte i 2023 en e-læring rettet mot pårørende – Pårørendestøtte demens. E-læringen er inspirert av iSupport fra WHO, men utarbeidet for norske forhold.

Høsten 2023 ble e-læringskurs om basal demensutredning publisert. Kurset er utarbeidet av Aldring og helse i samarbeid med Helsedirektoratet, Norsk forening for allmennmedisin, Nasjonalforeningen for folkehelsen og en referansegruppe bestående av allmennleger m.fl.

Målet med opplæringene Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC er at ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal få oppdatert fagkunnskap og muligheter for faglig refleksjon. For Demensomsorgens ABC ble det i 2023 gjennomført 134 fagseminar med til sammen 4 525 deltakere, hvorav 2 698 nye deltakere. For Eldreomsorgens ABC ble det i 2023 gjennomført 61 fagseminar med til sammen 1 555 deltakere, hvorav 786 nye deltakere. Arbeidet med oppdatering av ulike deler av opplæringsmateriellet pågår kontinuerlig. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2025, som en del av samlet bevilgning til Demensplan 2025. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025, og ses i sammenheng med oppfølgingen av Bo trygt hjemme-reformen.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å oppsummere og vurdere erfaringene med Demensplan 2025 innen utgangen av året, samt fremme forslag til om og ev. hvordan arbeidet bør følges opp etter endt planperiode.

I saldert budsjett for 2024 ble det bevilget om lag 44,2 mill. kroner til oppfølging av Demensplan 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 45,8 mill. kroner.

Ledelse og planlegging

God ledelse og langsiktig planlegging er sentrale forutsetninger for at pasienter og brukere skal få gode helse- og omsorgstjenester og for å sikre kvalitet i tjenestene og en effektiv ressursutnyttelse. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring legger tydelige rammer for utøvelse av ledelse i tjenestene. Det er i dag ikke tilstrekkelig ledelseskompetanse i tjenestene.

Styrking av ledelseskompetanse

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten ved Handelshøyskolen BI har som mål å nå ledere fra ulike profesjoner for å bidra til mer læring, bedre kommunikasjon og økt tverrfaglighet på tvers i helsesektoren. Målgruppen for utdanningen er hovedsakelig ledere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Utdanningen tilsvarer 30 studiepoeng på mastergradsnivå og skal bidra til å styrke lederne i å gjennomføre nødvendig omstilling og utvikling i tjenestene framover. Utdanningen tilbys på tvers av yrkesgrupper og tjenesteområder for å oppnå læring, kommunikasjon og samhandling. Det er gode søkertall til studiet og høy tilfredshet blant deltakerne. Det ble i 2024 bevilget 29,2 mill. kroner til Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten over kap. 761, post 21, kap. 762, post 21, kap. 762, post 21 og kap. 770, post 21. Bevilgningen foreslås videreført samlet på kap. 760, post 21 med 30,3 mill. kroner i 2025.

Ledelse i og av allmennlegetjenesten i kommunen er viktig, både for å utvikle godt fungerende praksiser, og for kvalitet i tjenestene som ytes. For å tilrettelegge for at flere leger skal kunne gjennomføre lederutdanning, er det utviklet en kortere utdanning for denne gruppen. Det ble i 2024 bevilget 3,5 mill. kroner til en kortere utdanning for leger i kommunale helse- og omsorgstjenester ved Handelshøyskolen BI. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet er det også utviklet en lederutdanning for ledere i kommunale helse- og omsorgstjenester ved Handelshøyskolen BI. Det foreslås å bevilge 3,6 mill. kroner til disse to utdanningene.

Tiltakene inngår i Kompetanseløftet 2025, Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten, Nasjonal helse- og samhandlingsplan og arbeidet med allmennlegefeltet.

Tilleggsmodul til opplæringsprogram for politikere om samfunnsplanlegging i Møre og Romsdal

Formålet med ordningen er å bidra til at planlegging av helse- og omsorgssektoren forankres hos de folkevalgte og i administrasjonen og inngår i kommunenes helhetlige planlegging. Statsforvalteren i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune og Distriktssenteret skal sammen utvikle og utvide sitt pågående opplæringsprogram for politikere om samfunnsplanlegging Opplæring i plan for politikere, med en tilleggsmodul for helse- og omsorgstjenestene. Utvalgte distriktskommuner i fylket får tilbud om opplæring og oppfølging tilpasset kommunen gjennom hele valgperioden. Målet er å bevisstgjøre de folkevalgte om deres rolle som samfunnsutvikler og øke kunnskapen om strategisk planlegging. Kommunedirektørene og kommunalsjefene skal også delta. Piloten skal følgeevalueres bl.a. for å finne ut hvordan planlegging i helse- og omsorgssektoren kan inngå i den helhetlige planleggingen. En av hypotesene beskrevet i konkurransegrunnlaget er at å sette helse- og omsorgsplanlegging på dagsorden i kommunestyret bidrar til å konkretisere og prioritere framtidig arbeid med eks. rekruttering, fagmiljø og å møte innbyggernes forventninger. Tiltaket er en oppfølging av Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Det foreslås å bevilge 0,6 mill. kroner til formålet for 2025. Bevilgningen fordeles mellom Statsforvalter i Møre og Romsdal og Distriktssentret.

Brukerplan

Brukerplan er et verktøy som kommuner kan anvende for å kartlegge omfang og karakter av rusmiddelproblemer og psykiske helseproblemer blant brukere av kommunenes helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Statistikken viser funksjonsnivå for personer med rus- og psykiske helseproblemer på sentrale levekårsområder som fysisk og psykisk helse, rusmiddelbruk, økonomi, nettverk, arbeid, aktivitet og bolig. Resultatene fra kartleggingen gir grunnlag for planlegging, kvalitetsutvikling og tiltak i de kommunale tjenestene.

Brukerplan inneholder taushetsbelagte helseopplysninger og andre personopplysninger som er innhentet fra kommunene. Innsamling av data har midlertidig vært stoppet mens Helse Stavanger HF har rettet opp avvik som ble meldt Datatilsynet i 2021, knyttet til innsamling og bruk av personopplysninger i Brukerplan. Det foreligger derfor ikke tall fra Brukerplan for perioden 2021–2023.

Videre har det vært uklarheter knyttet til det rettslige grunnlaget for å innhente og avlevere opplysninger fra virksomheter utenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten til Brukerplan, primært data fra NAV og barneverntjenesten. I 2023 ble det fastsatt en forskrift om Brukerplan som gir tilstrekkelig rettslig grunnlag for å innhente data fra andre deler av velferdssektoren. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2024. I 2023 er det arbeidet med ny teknisk løsning og nye rutiner i kommunene for rapportering og ny datainnsamling forventes gjenopptatt høsten 2024.

Det foreslås å flytte 3,9 mill. kroner fra kap. 765, post 21 til videreføringen av Brukerplan.

Avtalen om Sevs og Samplan

Helse- og omsorgsdepartementet deltar sammen med KS og flere departementer i et samarbeid om bedre kompetanse innen planlegging og samfunnsutvikling, Sekretariat for etter- og videreutdanning (Sevs). Sevs gjennomfører bl.a. utdanningsprogrammet i samfunnsplanlegging, Samplan, og den årlige Kommuneplankonferansen. Samplan hadde for studieåret 2022/2023 39 deltakere som fullførte kurset og 41 nye deltakere startet opp for studieåret 2023/2024. Sevs bidrar til økt planleggingskompetanse i både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og kommunenes folkehelsearbeid. Bevilgningen på 0,25 mill. kroner foreslås videreført i 2025.

Forskning, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet

Kunnskap og kompetanse om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, bidrar til gode og trygge tjenester. Det er behov for å styrke satsingen på det systematiske arbeidet med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er videre behov for systematisk kunnskapsstøtte til kommunene og mer forskning i, på og om kommunale helse- og omsorgstjenester, inkludert forskningsinfrastruktur.

Hurdalsplattformens løfte om å styrke det nasjonale arbeidet for pasientsikkerhet og kvalitet for å redusere og forebygge omfanget av pasientskader, både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og på sykehus er fulgt opp i Nasjonal helse- og samhandlingsplan bl.a. gjennom nasjonalt rammeverk for pasient- og brukersikkerhet. Rammeverket for bedre pasient- og brukersikkerhet presenterer regjeringens føringer og forventninger til tjeneste og forvaltning. Se del I, kap.1, kap. 732 særskilte satsingsområder 2025 og kap.740. Se kap. 760, post 71 for nærmere omtale av Kommunenes strategiske forskningsorgan.

Utvikling av et kunnskapsstøttesystem for kommunale helse- og omsorgstjenester

Det ble bevilget 5 mill. kroner til utvikling av et kunnskapsstøttesystem for kommunale helse- og omsorgstjenester i 2024, hvorav 2,5 mill. kroner over kap. 761, post 21 og 2,5 mill. kroner over kap. 765, post 21.

Det foreslås å videreføre bevilgningen samlet på kap. 760, post 21 med 5,2 mill. kroner i 2025, for å fortsette utviklingen av et kunnskapsstøttesystem for kommunale helse- og omsorgstjenester. Forslaget er en oppfølging av Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte, ressurs og alvorlighet og Innst. 221 S (2021–2022), der det pekes på et behov for å utvikle et kunnskapsstøttesystem som retter seg mot den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Bevilgningen skal tildeles Folkehelseinstituttet. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget om å bevilge midler til etableringen av Kommunenes strategiske forskningsorgan. Det vises til omtale på post 71.

Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid – IS 24/8

Sintef innhenter årlig informasjon fra kommunene om status og utvikling på psykisk helse- og rusmiddelområdet gjennom kartlegging av årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene (IS-24/8).

I 2023 omfattet kartleggingen om lag 97 pst. av alle landets kommuner og bydeler og det ble det rapportert 17 436 årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Rapporteringen viser en økning på 362 årsverk fra 2022. Det beregnes at det har vært en økning på 1,2 pst. i tjenester til voksne og 5,5 pst. i tjenester til barn og unge.

Kartleggingen omfatter kommunenes utfordringer med å rekruttere personell til kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Det er fortsatt mange kommuner som svarer at de har problemer med å rekruttere psykologer (57 pst.), og sykepleiere med videreutdanning i psykisk helse- og rusarbeid (49 pst.). Mange sliter også med å rekruttere helsesykepleiere og vernepleiere med videreutdanning innen psykisk helse og rus.

Ifølge rapporten oppgir 70 pst. av kommunene at de har et lavterskeltilbud for barn og unge med psykiske plager og/eller lidelser. Det er imidlertid usikkert hva som er definert som et lavterskeltilbud. Mange kommuner har etablert rutiner for tverrsektorielt samarbeid for barn og unge med psykiske vansker eller lidelser. Andelen som svarer at de i stor eller svært stor grad har etablert slike rutiner og praksis har økt fra 59 pst. i 2018 til 72 pst. i 2023. Dette er en positiv trend som kan legge til rette for at barn og unge i større grad får tidlig og helhetlig oppfølging.

Det foreslås å flytte 3,1 mill. kroner fra 765, post 21 knyttet til utarbeidelsen av IS 24/8.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Formålet med Kommunalt pasient- og brukerregister er å gi grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester. KPR er under utvikling med nye datakilder og hyppigere oppdatering av data. Prioriterte områder har vært allmennlegetjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, omsorgstjenester, offentlig og privat tannhelsetjeneste og data om psykisk helse og rus. Det arbeides også med rapportering fra øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene og fengselshelsetjeneste.

Det ble bevilget midler til KPR i 2024 fra flere budsjettkapitler. Det foreslås å samle bevilgningene til KPR over kap. 760, post 21 ved å flytte 11,4 mill. kroner fra 762, post 21, 7,3 mill. kroner fra kap. 765, post 21 og 5,3 fra kap. 770, post 21. Dette gir bedre grunnlag for en mer hensiktsmessig, samlet utvikling av registeret. Videre foreslås bevilgningen styrket med 4 mill. kroner til oppstart av arbeidet med utlevering av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i KPR. Styrkingen vil kunne gi raskere data tilbake til kommunene på allerede innrapporterte data. Det foreslås til sammen 28 mill. kroner til å videreutvikle KPR i 2025.

Endringen i § 3-1 forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) der det presiseres private tannhelseaktørers plikt til å sende inn helseopplysninger til registeret trådte i kraft 1. november 2022.

Det vises også til omtale av nasjonale helseregistre under kap. 745.

Pasient-, bruker og pårørendeundersøkelser

Helsedirektoratet har fra 2024 det nasjonale ansvaret for å gjennomføre bruker- og pasienterfaringsundersøkelser. Pasient-, bruker og pårørendeundersøkelser gir viktig informasjon både til tjenesteyter og til myndigheter om både kvaliteten på tjenesten som ytes og hvordan den oppleves.

Helsedirektoratet har derfor fått i oppdrag å utarbeide utkast til helhetlig plan for gjennomføring av brukererfaringsundersøkelser i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. For å bidra til at resultater fra undersøkelsen blir benyttet til forbedring av tjenestetilbudet skal Helsedirektoratet i samarbeid med FHI utrede modeller for systematisk oppfølging av bruker- og pårørendeundersøkelser slik at det kommer til nytte i helse- og omsorgstjenesten.

For å legge til rette for regelmessig og systematisk gjennomføring av brukererfaringsundersøkelser i den kommunale helse- og omsorgstjenesten ble det i 2024 bevilget 5 mill. kroner til Helsedirektoratet til dette formålet. Bevilgingen foreslås videreført med 5,2 mill. kroner i 2025.

Helsedirektoratet skal i 2024 gjennomføre en undersøkelse om kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Formålet er å få bedre kunnskap om kontinuitet i tjenestetilbudet og kunne følge med på om tilbudet blir bedre.

Folkehelseinstituttet (FHI) har gjennomført en brukererfaringsundersøkelse blant fastlegers pasienter. Resultater fra undersøkelsen planlegges publisert i løpet av 2024.

OECD tok i 2017 initiativ til en omfattende undersøkelse om pasientrapporterte indikatorer kalt PaRIS, som handler om hvordan primærhelsetjenesten fungerer for personer med kroniske lidelser. Målet er å framskaffe robuste, internasjonalt sammenlignbare pasientrapporterte indikatorer om brukererfaringer, helse og helserelatert livskvalitet, som basis for en pasient og brukerorientert helse- og omsorgstjeneste med høy kvalitet. OECD planlegger å publisere hovedresultater fra den første PaRIS undersøkelsen i løpet av februar 2025. FHI vil publisere norske resultater samtidig med OECD. FHI har inkludert flere spørsmål fra PaRIS i brukererfaringsundersøkelsen med fastleger. I Norge er FHI nasjonal prosjektleder. Det ble i 2023 tildelt 570 000 kroner til OECD for å dekke Norges andel av OECDs kostnader knyttet til PaRIS.

Kompetansesenter for rusfeltet i Midt-Norge (Korus Midt) gjennomfører hvert annet år en kartlegging av hvordan personer med rusmiddelproblemer opplever de kommunale tjenestene de mottar i et representativt antall kommuner. Undersøkelsen ble gjennomført i 2023, og viser at flertallet av brukerne i hovedsak mener at tjenestene de mottar fra kommunen er tilfredsstillende. Hovedvekten opplever at tjenestene er tilgjengelige og at de får hjelpen de trenger, når de har behov for den. Det er forbedringspotensial knyttet til innflytelse på utforming av tjenestene som gis og for bedre involvering av pårørende. Videre er det en andel brukere som opplever å ikke få tilfredsstillende hjelp med sin psykiske og fysiske helse og flere uttrykker at de i for liten grad får nok praktisk bistand, f.eks. til å komme i arbeid, utdanning, skaffe bolig og mestre boforholdet og økonomi mv. Andelen med individuell plan er, som tidligere år, fortsatt lav. Det foreslås å flytte 1 mill. kroner fra kap. 765, post 21 knyttet til videreføringen av undersøkelsen.

Pårørendeundersøkelsen i 2020 ga et bilde av situasjonen til pårørende, med utgangspunkt i et bredt pårørendebegrep. Pårørendeundersøkelsen i 2021 har hatt som formål å undersøke pårørende til de fire prioriterte pasientgruppene i Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023: Pårørende til barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, personer med flere kroniske lidelser og skrøpelige eldre. Pårørendeundersøkelsen i 2022 undersøkte hvordan unge pårørende (16-25 år) opplever tilværelsen som pårørende og hvilke behov de har. Den nasjonale pårørendeundersøkelsen for 2023 er en nullpunktsmåling for Bo trygt hjemme-reformen, som gir en status før reformens planperiode. Undersøkelsen har også en tilleggsdel som ser nærmere på pårørende til eldre med innvandrerbakgrunn. Dette er viktige kunnskapsgrunnlag inn i oppfølgingen av Bo trygt hjemme-reformen. Pårørendeundersøkelsen for 2024 er under arbeid. Det ble bevilget 2,8 mill. kroner til dette formålet i saldert budsjett for 2024. Bevilgningen foreslås videreført med 2,9 mill. kroner i 2025.

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Formålet med bevilgningen er å styrke kunnskap, kompetanse og kvalitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, innenfor området lindrende behandling og omsorg ved livet slutt. I 2024 ble det i saldert budsjett bevilget 5,3 mill. kroner. Bevilgningen foreslås videreført med 5,5 mill. kroner i 2025, fordelt på følgende måte:

2,7 mill. kroner til oppfølging og implementering av tiltak fra Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. I oppfølging av stortingsmeldingen er det utarbeidet nye råd og veiledere. Det er behov for å gjøre dette mer kjent og stimulere til endring i praksis. Dette gjelder bl.a. å bistå kommunene til å kunne identifisere pasienter med begrenset forventet levetid og gi en systematisk oppfølging ved bruk av forhåndssamtaler, planlegging, behandlingsavklaring og palliasjon.

2,8 mill. kroner til videreutdanning i barnepalliasjon ved OsloMet. Studiets mål er å kvalifisere helsepersonell til å være sentrale ressurspersoner i barnepalliative team i landets barneavdelinger, i kommunehelsetjenesten og til å bedre samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten for barn, ungdom med behov for palliative tjenester og deres familier. Søknader til studiet har økt og det er invitert studenter til alle tretti plasser i 2024.

Allmennlegetjenesten

Handlingsplanen for allmennlegetjenesten løp i perioden 2020–2024. Ekspertutvalget for allmennlegetjenestens rapport ble levert i april 2023. Det ble i 2023 gjennomført utredninger og vurderinger av tiltak foreslått i ekspertutvalgets rapport for allmennlegetjenesten, gjennomført arbeid med kompetanseportalen, samt videreutviklet data og statistikk for allmennlegetjenesten.

Et tiltak i handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020–2024 har vært å prøve ut løsninger som kan bidra til bedre sortering og prioritering av bl.a. digitale henvendelser til legekontor. Formålet er å frigjøre tid ved legekontoret, og at lege og pasient er bedre forberedt til konsultasjonen. Helsedirektoratet har i samarbeid med Norsk Helsenett i 2023 utviklet og prøvd ut triage- og skjemaløsninger på Helsenorge.no i noen utvalgte legekontor, og har i 2024 arbeidet med justeringer basert på evaluering og tilbakemeldinger. Utprøvingene viser at løsningen kan bidra til at innbygger og fastlege er bedre forberedt før konsultasjonen, noe som kan gi bedre kvalitet på selve konsultasjonen og i arbeidsflyten på fastlegekontoret. Prosjektet følgeevalueres og avsluttes i 2024.

Det ble i 2024 bevilget 12,6 mill. kroner til evaluering og til videre arbeid med tiltak som følger av handlingsplanen og til nye tiltak som del av regjeringens mål for å videreutvikle allmennlegetjenesten, og 20 mill. kroner til digitalt utviklingsarbeid og arbeid med prioritering i allmennlegetjenesten. I dette inngår følgeevaluering av pasienttilpasset basistilskudd, som ble innført 1. mai 2023.

Regjeringen mener det er nødvendig med ytterligere strukturelle endringer i allmennlegetjenesten for å nå regjeringens målbilde for tjenestene og skape bærekraft. Det er nødvendig med arbeid for å utrede og implementere tiltak i forbindelse med dette. Flere tiltak vil innebære behov for endringer i helseforvaltningens administrative systemer. Nye løsninger bør tilstrebe færrest mulig nye manuelle prosesser for tjenesteytere og Helfo, med høy grad av automatiserte prosesser for informasjonsutveksling og kontroller.

Det foreslås at bevilgningene fra 2024 videreføres og at det totalt bevilges 33,8 mill. kroner til å videreutvikle allmennlegetjenestene i 2025.

Digital allmennlegetjeneste

Det foreslås 18 mill. kroner til å utrede spørsmål knyttet til digitale allmennlegetjenester. Formålet er å møte befolkningens behov for tilgjengelige allmennlegetjenester, ved å bidra til hensiktsmessig avklaring av enklere helserelaterte problemstillinger i en framtidsrettet offentlig helsetjeneste.

Habilitering og rehabilitering

Bevilgningen skal støtte formål innen habilitering og rehabilitering. Helsedirektoratet har i 2023 i hovedsak jobbet med å forbedre kvaliteten på data fra disse tjenestene. Arbeidet pågår fortsatt gjennom ulike prosjekter i samarbeid med kommuner.

Det ble bevilget 5 mill. kroner i 2024 til oppfølging av habilitering og rehabiliteringsformål. Bevilgningen foreslås styrket med 1 mill. kroner mot at bevilgningen til forskning på kiropraktikk på kap. 760, post 71 reduseres tilsvarende. Det foreslås 6,2 mill. kroner på posten i 2025 til å dekke formål innen habilitering og rehabilitering.

Fallforebyggende arbeid

I 2023 ble det bevilget 1 mill. kroner til BASIS, et e-læringsprogram av Helsedirektoratet for å øke kompetanse om trening som kan styrke fysisk funksjon og forebygge fall, fallskader og brudd hos eldre. Siden oppstart i 2019 er det gjennomført om lag 5 700 e-læringskurs.

Det foreslås å videreføre bevilgningen til fallforebyggende arbeid med 1 mill. kroner i 2025.

Helse- og omsorgstjenester til innsatte og internerte

Helsedirektoratet ivaretar tilskuddsforvaltning til kommuner og fylkeskommuner med fengsel og er pådriver for fagutvikling og kompetanseheving. Det er etablert nettverk for kommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel med fysiske og digitale møter. Det er faste møtepunkt med Kriminalomsorgsdirektoratet og bruker- og pårørendeorganisasjoner. Det ble bevilget 0,7 mill. kroner til dette arbeidet i 2024 og 0,5 mill. kroner til evaluering av tilskuddet. Bevilgningen foreslås videreført med 0,7 mill. kroner i 2025. Se øvrig omtale under kap. 760, post 62.

Helse- og omsorgstjenester i et flerkulturelt samfunn

Regjeringen vil skape en sterk offentlig helsetjeneste som er tilgjengelig for alle. Det skal ytes likeverdige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen og tjenestetilbudet skal tilpasses den enkelte, slik at tilgangen til og kvaliteten på tjenestene blir like god uavhengig av brukernes norskkunnskaper, kulturelle tilhørighet, helsekompetanse og sosioøkonomiske bakgrunn. Erfaringer fra pandemien har tydeliggjort hvor viktig formidling av informasjon er i beredskapsarbeidet. Å nå ut til alle deler av befolkningen uavhengig av helsekompetanse, språkkompetanse og digitale ferdigheter er viktig. Arbeid for å motvirke sosial ulikhet i helse, bedre helsekompetanse og tiltak mot sårbare grupper følges opp bl.a. gjennom oppfølging av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga og Meld. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste.

Helseforvaltningen er avhengig av innspill og oppdatert kunnskap om innvandreres helse og behov for helse- og omsorgstjenester. Det foreslås å videreføre 1,1 mill. kroner til forvaltning av Helsedirektoratets Fagråd for innvandrerhelse i 2025.

Seksuell helse

Seksuell helse er en del av den fysiske og psykiske helsen vår. Stortinget bevilget 14 mill. kroner over kap. 762, post 21 til seksuell helse i 2024, jf. Innst. 11 S (2023–2024). Bevilgningen er benyttet til oppfølging av nasjonal strategi for seksuell helse Snakk om Det! og Helsedirektoratets ordning for gratis kondomer til målgruppene. Regjeringen tar sikte på å legge fram en ny strategi våren 2025. I 2024 gjennomførte Helsedirektoratet målrettede kampanjer i sosiale medier som respons på gonoréutbruddet blant unge voksne og forebygging av seksuelle overgrep blant unge. Det foreslås å bevilge 14,5 mill. kroner til formålet på posten i 2025.

Digital foreldrestøtte

Det er behov for å legge til rette for bedre og kvalitetssikret foreldrestøtte til kommende og nye foreldre gjennom digitale tilbud tilpasset ulike situasjoner og faser i en families liv. Digitale tilbud har potensial til å nå bredt ut til hele målgruppen etter behov. Arbeidet skal bl.a. sees i sammenheng med digitalt helsekort for gravide. Helsedirektoratet og Norsk helsenett SF (NHN) vil få i oppdrag å utvikle et slikt tilbud. Bevilgningen vil sammen med andre tiltak som inkluderer fysiske møter med personell, inngå som del av oppfølgingen av anmodningsvedtak 614 som ble fattet ved behandling av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner – Trygghet for alle. Det foreslås 5 mill. kroner til formålet i 2025.

DigiUng og ung.no

Barn og unge trenger og spør etter kvalitetssikret informasjon, råd, veiledning og hjelp via digitale flater. De ønsker tjenester som er tilgjengelige her og nå, på deres premisser. Digital tilgjengelighet til både informasjon og tjenester – på tvers av sektorer – er helt nødvendig for å nå ut og hjelpe barn og unge. Regjeringen besluttet i 2022 at ung.no skal være statens primære tverrsektorielle kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge. Ung.no skal være en brukervennlig inngangsport til kvalitetssikret informasjon og hjelpetjenester drevet av det offentlige på tvers av sektorer og tjenestenivåer. Realisering skjer bl.a. gjennom DigiUng-samarbeidet.

Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet utvikler i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet DigiUng og ung.no videre. Det er i 2024 etablert en felles drifts-, finansierings- og forvaltningsmodell for arbeidet, og gitt felles styringssignaler til relevante virksomheter om deltakelse. Det vises til omtale i Barne- og familiedepartementets proposisjon, programkategori 11.10 Familie og oppvekst.

Det ble i 2024 bevilget 56,9 mill. kroner på kap. 762, post 21 til DigiUng og ung.no. 14,5 mill. ble disponert til drift av helsedelen av svartjenesten og helseinformasjon på ung.no og 8,4 mill. kroner til felles finansiering av DigiUng samarbeidet og økosystemet rundt ung.no. Videre ble om lag 5 mill. avsatt til drift og forvaltning av digitale selvhjelpsverktøy for ungdom anskaffet av Helsedirektoratet. Om lag 20 mill. kroner ble avsatt til innovasjonsporteføljen i form av prosjektmidler som deltakende virksomheter kan bruke. I 2024 besto innovasjonsporteføljen av om lag ti prosjekter for ungdom på tvers av sektorer. 2 mill. kroner ble avsatt til tilskudd for chatnettverket. DigiUng har etablert DigiUngdomspanel som er et representativt brukerpanel bestående av om lag 30 ungdommer fra hele landet. I 2024 har teamet bl.a. jobbet med innsikt blant barn og unge under 13 år og en utredning om mulige anvendelser av kunstig intelligens for å løse ulike behov blant ungdom innenfor helsesektoren.

Bevilgningen foreslås videreført i 2025 med 58,9 mill. kroner. Deler av bevilgningen kan tildeles organisasjoner som er med i DigiUng nettverket i form av tilskudd til samarbeid og felles teknisk utvikling. Størrelsen på beløpet som settes av til denne tilskuddsordningen avgjøres ut ifra behovet nettverket har og mulighetsrommet for teknisk utvikling i budsjettperioden. Formålet med bevilgningen er å legge til rette for drift og utvikling av digitale tjenester for barn og unge.

Arbeidet med DigiUng og ung.no sees i sammenheng med livshendelsen Alvorlig sykt barn. Helsedirektoratet er prosjekteier for livshendelsen og samarbeider med KS, Statped og NAV, Utdanningsdirektoratet og Flekkefjord kommune. I tillegg er Digitaliseringsdirektoratet en viktig samarbeidspartner.

I 2021 mottok prosjektet støtte fra Stimulab til å identifisere brukernes behov og utfordringer, der bl.a. behovet for lett tilgjengelig informasjon ble trukket fram og også utfordringer knyttet til en silobasert offentlig sektor.

Livshendelsen Alvorlig sykt barn består i 2024 av to prosjekter som følger opp behovskartleggingen, hhv. prosjektet enklere tilgang til informasjon og prosjektet systemdemonstrator. Prosjektet enklere tilgang til informasjon skal gjøre det enklere for innbyggere å finne oppdatert og relevant informasjon som de trenger på tvers av ulike offentlige kilder. I 2024 arbeider prosjektet med å utvikle en løsning basert på kunstig intelligens (KI), og adressere ulike utfordringer knyttet til bruk av KI, slik som svarkvalitet, robusthet og personvern. I 2025 vil Helsedirektoratet videreutvikle løsningen. Prosjektet systemdemonstrator mottok i 2023 midler fra Stimulab og skal se på hvordan læring fra brukere og tjenesteytere formidles tilbake til fagdirektorat og departement. I 2024 er statsforvalteren i Agder og Trøndelag, samt Flekkefjord, Kristiansand, Orkland og Trondheim kommune med i prosjektet.

Smittevern

Helsedirektoratet disponerer midler til støtte av aktuelle tiltak, implementering og opplærings- og opplysningsarbeid innen smittevern. Midlene har eksempelvis vært brukt til kampanjearbeid (influensavaksinasjonskampanjen, mpox og gonore), støtte til regionale smittevernkonferanser i regi av statsforvalter og antibiotikastyring. Fra 2024 har Helsedirektoratet overtatt sekretariatet for tuberkulosekomiteen og myndighetsoppgavene som Folkehelseinstituttet har hatt ansvaret for. Helsedirektoratet vil utvikle Nasjonale faglige råd om tuberkulose.

Det foreslås å videreføre midler til Helsedirektoratets arbeid med smittevern i 2025 på om lag 1,8 mill.

Nasjonal diabetesplan

Arbeidet innen diabetesområdet bidrar til regjeringens mål om god helse og mestring i befolkningen. Planen har hatt som mål å forbedre helse- og omsorgstjenestenes arbeid med å forebygge, følge opp og behandle personer med diabetes, inkludert økt mestring. Flere tiltak i planen er fulgt opp gjennom samarbeid mellom Helsedirektoratet og Diabetesforbundet. Det ble foreslått i Prop. 1 S (2022–2023) å forlenge diabetesplanen fram til 2024. Helse- og omsorgsdepartementet vil våren 2025 legge fram en ny nasjonal diabetesplan. Det ble i 2024 bevilget 4 mill. kroner til oppfølging av planen.

I 2024 ble det i tillegg bevilget 12 mill. kroner til oppfølging av arbeidet med diabetes. Total bevilgning til arbeid med diabetes var dermed 16 mill. kroner. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 16,6 mill. kroner i 2025.

Videre oppfølging på diabetesområdet vil ses i sammenheng med andre relevante politiske dokumenter som Folkehelsemeldingen, Nasjonal helse- og samhandlingsplan og ny NCD-strategi.

Tolkesatsing

Det er innført en rekke krav til offentlige organers bruk av tolk og krav til tolker. Det foreslås å videreføre 1,6 mill. kroner til Helsedirektoratet for arbeid på området.

Leverandørutviklingsprogrammet LUP

Formålet med Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) er å bidra til innovative offentlige anskaffelser og verdiskapning. Programmet er initiert av Næringslivets hovedorganisasjon og KS. Innovasjon Norge og Forskningsrådet står også bak programmet i dag. I tillegg har det ulike partnere. Programmet har fokus på strategisk forankring, felles anskaffelser, formidling og kompetansehevingsaktivitet. I 2023 ble det igangsatt ni nye innovative anskaffelser relatert til helse, omsorg og velferd. Gjeldende programperiode er 2020–2024. Det ble bevilget 0,25 mill. kroner til tiltaket i 2024. Bevilgningen foreslås videreført i 2025.

Evaluering av tilskuddsordninger

Det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til evaluering av tilskuddsordninger.

Post 60 Kompetanse, rekruttering og innovasjon

Som følge av forslag om å slå sammen kap. 761 og 762 til nytt kap. 760, foreslås det å flytte til sammen 1 281,3 mill. kroner fra kap. 761 og kap. 762. Utover dette foreslås bevilgningen redusert med 14 mill. kroner knyttet til nasjonal ALIS.

Bevilgningen dekker tilskudd til kompetanseutvikling, rekruttering, innovasjon og omstilling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet

Kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet (tidligere kompetanse- og innovasjonstilskuddet) er innrettet for å bidra til å redusere personellmangelen i omsorgstjenesten. Et formål er å styrke kommunenes evne og mulighet til å utvikle bærekraftige og gode omsorgstjenester. Dette handler i hovedsak om å øke tilgangen på relevant fagutdannet personell gjennom å prioritere grunn- og videreutdanning av ansatte i tjenestene, og å organisere tjenestene, oppgavene og ansvaret i tjenestene på en måte som sikrer best utnyttelse av tilgjengelig personell. Ansvaret for ordningen er delegert til statsforvalteren.

Helsedirektoratet rapporterer om at interessen for ordningen er stor i landets kommuner, og statsforvalterne vurderer den som et viktig virkemiddel for rekruttering og kompetanseheving i omsorgstjenestene. Senter for omsorgsforskning (SOF) viser i en rapport i 2023 til at dreiningen til et tjenesteutviklingstilskudd har bidratt til bedre prosjektsøknader med god forankring i praksisfeltet. Om lag 2/3 av midlene gikk i 2023 til kompetansetiltak/brukerstyrt personlig assistanse (BPA), mens 1/3 til tjenesteutvikling. Dette er en betydelig dreining mot tjenesteutvikling fra tidligere år. Kommunenes kapasitet for tjenesteutviklingsprosjekter må ses i lys av at et økende antall kommuner har blitt med i Tørn og i helseteknologiordningen, som begge er bygget ut i 2023 med økende økonomisk ramme.

Om lag 11 675 ansatte i omsorgstjenestene fullførte en grunn-, videre-, eller etterutdanning i 2023 med midler fra kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet. Av disse fullførte om lag 515 personer en bachelorutdanning i helse- og sosialfag, om lag 960 personer en utdanning på videregående nivå, om lag 710 personer en fagskoleutdanning, om lag 1 930 personer en videre- eller mastergradsutdanning innenfor høyere utdanning, og om lag 6 830 personer på kurs, internopplæring eller annen type etterutdanning. Om lag 730 ansatte knyttet til psykisk helse- og rusfeltet fullførte et kompetansetiltak i 2023.

Det skal gis anledning for tilskudd til BPA-opplæring og gjennomføring av den statlige ABC-opplæringen. BPA er en krevende tjeneste å forvalte for kommunene grunnet lovkrav og en økende bevissthet blant brukerne om rettigheter. Kommunene har et kontinuerlig behov for opplæring og oppdatering på dette saksfeltet, og Helsedirektoratet rapporterer om en økning i antall ansatte omfattet av søkt og innvilget tilskudd til BPA-opplæring i perioden 2019–2023.

Det ble bevilget 359 mill. kroner til tilskuddsordningen i 2024. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 369,9 mill. kroner i 2025. Tilskuddsordningen inngår i Kompetanseløft 2025 og Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten.

Tørn-program for hele helse- og omsorgstjenesten

For å støtte opp under arbeidet om effektiv organisering av arbeidsprosesser og hensiktsmessig oppgavedeling, er Tørn-prosjektet blitt utvidet til et program for hele helse- og omsorgstjenesten. Programmet består av tre delprogrammer: et for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, et for spesialisthelsetjenesten og et for samhandling. Programmet skal støtte opp om forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer, forsøk for å fremme riktig oppgavedeling på tvers og innenfor flere tjenesteområder, nivåer og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten, bruk av kombinerte stillinger, hensiktsmessig oppgavedeling, alternative arbeidstids- eller turnusordninger og samlokalisering av tjenester.

Ved utgangen av 2023 var det 104 kommuner med pågående aktiviteter, mot 50 ved inngangen av året. Mange kommuner er på god vei mot å gjøre konkrete endringer hva gjelder arbeidsoppgaver i tjenestene. Flere tjenestesteder har gjort konkrete erfaringer med arbeidsordninger som fremmer heltid og nye måter å organisere arbeidet på. Det fokuseres også på velferdsteknologi og forbedringer i f.eks. hjemmebaserte tjenester og arbeidsprosesser.

Delprogrammet for spesialisthelsetjenesten ledes av Helse Sør-Øst RHF de to første årene. Det er etablert en nasjonal styringsgruppe og en tverregional arbeidsgruppe for erfaringsutveksling. Programmet har mål om bl.a. arbeidsprosesser, bemanning og oppgavedeling, som fra september 2023 er fulgt opp gjennom læringsnettverk i oppgavedeling med forbedringsmetodikk. Åtte enheter fra fire helseforetak samt et privat ideelt sykehus deltar i nettverket. Når det gjelder delprogrammet for samhandling, er det bare gjennomført forberedende aktiviteter i 2023.

Det ble bevilget 69,3 mill. kroner til Tørn i 2024. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 71,4 mill. kroner i 2025. Tiltaket inngår for øvrig i Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten og Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Tilskudd til veiledning av studenter og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Tilskuddet ble opprettet i 2024. Formålet med ordningen er å utvikle gode modeller for å bidra til å sikre kvaliteten av veiledere til praksisstudenter, nyutdannede og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, til å bidra til å rekruttere og beholde ansatte i tjenestene, og til å utvikle et tett samarbeid med universiteter, høyskoler og kommuner. I tillegg skal ordningen bidra til gode overganger mellom studier og arbeidsliv, og til bedre kontinuitet for brukere og pårørende, samt et styrket fagmiljø i en sektor preget av store bemanningsmessige utfordringer. Ordningen bygger bl.a. på de gode erfaringene med bruk av mentor til nyutdannede sykepleiere i Trondheim kommune som del av prosjektet Jobbvinner. Tilskuddet skal følgeevalueres.

I 2024 ble det bevilget 10 mill. kroner til ordningen. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 10,3 mill. kroner i 2025. Tiltaket inngår i Bo trygt hjemme-reformen, Kompetanseløft 2025 og Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten.

Modellutvikling Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten

Tiltaket er en del av Nasjonal ernæringsstrategi for eldre og Kompetanseløft 2025 og understøtter målsetningene i Bo trygt hjemme-reformen. Tilskuddet skal bidra til å utvikle ulike modeller for hvordan klinisk ernæringsfysiolog kan benyttes som ressurs for omsorgstjenesten i det systematiske mat- og ernæringsarbeidet. Formålet er å styrke det systematiske ernæringsarbeidet og den ernæringsfaglige kompetansen i omsorgstjenesten. Modellene som utvikles skal ha overføringsverdi til andre kommuner. Helsedirektoratet skal samle og spre løsningene.

Tilskuddet ble opprettet i 2021. Helsedirektoratet rapporterer samlet høy måloppnåelse. En evaluering av tilskuddsperioden 2021–2023 vil foreligge i 2025.

Det ble bevilget 5,6 mill. kroner til tiltaket i 2024. Bevilgningen foreslås videreført med 5,8 mill. kroner i 2025.

Kurspakke for ufaglærte

Nasjonalt senter for aldring og helse har siden 2010 hatt i oppdrag å utvikle og tilby en kurspakke for ufaglærte. Formålet er opplæring av ufaglærte fram til fagbrev og autorisasjon som helsefagarbeider, alternativt kompetansebevis for deler av opplæringen de har gjennomført. Målgruppen er ansatte i omsorgstjenesten uten relevant helse- eller sosialfaglig utdanning, herunder ansatte med fremmedspråklig bakgrunn.

I 2023 var det 93 deltakere som besto fagprøven som helsefagarbeidere. I løpet av 2023 har 119 deltakere tatt Vg3-eksamen. Gjennom Kompetanseløft 2015 ble opplæringsmodellen Dette må jeg kunne – introduksjon til helse- og omsorgsarbeid utviklet. Opplæringen er rettet mot nyansatte uten praktisk eller teoretisk erfaring, og består av en fagdag, skriftlig materiell og veiledning i praksis. I 2020 ble e-læringskurset Dette må jeg kunne utviklet. I løpet av 2023 er kurset også tilgjengelig fra Aldring og helse sin e-læringsportal. Helsedirektoratet rapporterer om høy måloppnåelse.

Det ble bevilget 10,4 mill. kroner til kurspakke for ufaglærte i 2024. Bevilgningen foreslås videreført med 10,8 mill. kroner i 2025. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025 og Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten.

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke kvaliteten i tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg og deres pårørende, og bidra til kompetanseoppbygging blant ledere og ansatte i kommunene.

Om lag 60 kommuner fikk videreført og/eller tildelt nye midler og har jobbet med ulike kompetanse- og kvalitetsforbedringsprosjekter i 2023. Prosjektene er rettet mot ulike målgrupper med behov for lindrende behandling. De inkluderer barn, voksne og eldre, både hjemmeboende og i sykehjem, og deres pårørende.

Det er regionale forskjeller i måloppnåelse for tilskuddsordningen i 2023. Måloppnåelsen var middels til høy i Sør-, Vest-, Øst- og Midt-Norge, mens måloppnåelsen var lavere i Nord-Norge. Årsaker til lavere måloppnåelse er manglende bemanning, høy turnover og manglende ressurser i kommunene. Prosjekter med forankring i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) synes å være mest effektive, særlig med tanke på spredning og implementering.

I 2024 ble det i saldert budsjett bevilget 12,8 mill. kroner. Bevilgningen foreslås videreført med 13,2 mill. kroner i 2025.

Tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming

Tilskuddsordningen skal styrke fag- og tjenesteutvikling og kompetanseheving hos personell som yter tjenester til personer med utviklingshemming. Direkte målgruppe for tiltaket er ansatte i helse- og omsorgstjenestene som arbeider med personer med utviklingshemming.

I 2023 har det vært jobbet opp mot kommunene gjennom nettverksbygging og implementering av en nasjonal veileder. Mange kommuner har organisert prosjekter i form av faglige nettverk og læringsnettverk på tvers av kommuner som når ut til mange ansatte. Erfaringer fra prosjekter videreformidles bl.a. gjennom NAKUs kunnskapsbank og gjennom USHTene, som også har vært med i gjennomføring og veiledning av prosjektene.

I 2024 ble det bevilget 8,3 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen videreføres med 8,6 mill. kroner i 2025. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Spesialistutdanning i allmennmedisin

Regjeringen vil legge til rette for bedre rekruttering til fastlegeordningen gjennom en god, fleksibel og trygg spesialistutdanning i allmennmedisin. Ekspertutvalget for allmennlegetjenesten kom med en rekke forslag til endring i spesialistutdanningen i allmennmedisin. Departementet har sendt på høring forslag til endringer i spesialistutdanningen i allmennmedisin. Departementet tar sikte på å sende på høring forslag til endrede kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Det ble i 2022 innført en ordning med introduksjonsavtaler for leger under spesialisering i allmennmedisin. Introduksjonsavtaler har som hovedformål å øke stabiliteten i og styrke rekruttering til stillinger i sykehjem, i legevakt og annet allmennlegearbeid utenfor fastlegeordningen ved å bedre tilrettelegge for spesialisering i allmennmedisin. Avtalene tildeles kommuner etter søknad til Helsedirektoratet etter nærmere fastsatte kriterier. Midlene budsjetteres på kap. 2755, post 70 og dekker folketrygdens utgifter.

Tilskudd Nasjonal ALIS og veiledning

Det legges til rette for at flere leger starter opp og gjennomfører spesialistutdanningen i allmennmedisin gjennom tilskuddsordningen Nasjonal ALIS og veiledning. For søknadsåret 2023 søkte 228 kommuner om til sammen 458,4 millioner i tilskudd for til sammen 1871 leger. Ordningen med Nasjonal ALIS er et viktig tiltak for å styrke rekruteringen til allmennlegetjenesten og bidrar til den positive utviklingen i antall fastleger. Kommuner kan søke tilskudd for fastleger, fastlegevikarer, introduksjonsleger og leger i annet kommunalt legearbeid. Tilskuddets størrelse vil avhenge av stillingskategori, stillingsandel og antall hele måneder i perioden det søkes tilskudd for. Det er også mulig å kun søke tilskudd til veiledning. Tilskudd til gruppeveiledning inngår i tilskuddet. Det ble bevilget 562 mill. kroner til ALIS-avtaler i 2024, inkludert gruppeveiledning. Det foreslås samlet å bevilge 564,9 mill. kroner til tilskudd til Nasjonal ALIS og veiledning, samt gruppeveiledning i 2025.

ALIS-kontorer

Det er opprettet seks ALIS-kontor som skal bidra til rekruttering og tilrettelegging for spesialisering i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Målet er gode, forutsigbare og enhetlige utdanningsløp, samt å redusere terskelen for å starte i spesialisering. Det ble bevilget 40 mill. kroner til ALIS-kontorene i 2024. Bevilgningen foreslås videreført med 41,3 mill. kroner i 2025.

Lønnstilskudd til utdanning i avansert klinisk sykepleie

God kompetanse er en forutsetning for gode, effektive og trygge tjenester. Kommunene har behov for personell med høyere og bredere kompetanse enn i dag. Det er derfor etablert en masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie rettet mot behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er innført spesialistgodkjenning for gruppen. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Det ble i 2024 bevilget 15 mill. kroner til tilskuddsordningen for kommuner med ansatte som tar masterutdanningen. Det foreslås å bevilge 15,5 mill. kroner til tilskuddsordningen i 2025.

Legevakttjenesten

Helsedirektoratet forvalter tilskudd til kommuner med rekrutteringsutfordringer i legevakt. Formålet med tilskuddet er å styrke rekrutteringen til legevakt i de mest rekrutteringssvake kommunene. Målgruppen for ordningen er distriktskommuner i sentralitetsklasse fem og seks med befolkning mindre enn 5 000. Totalt 157 kommuner oppfyller disse kriteriene.

I 2024 mottok 57 nye kommuner tilskudd. Kommunene som mottar tilskudd fordeler seg på hele landet, men med overvekt i Nord-Norge. Midlene ble hovedsakelig brukt til å rekruttere lege eller legevikar og sykepleiere i legevaktordning. I tillegg til rekrutteringstiltak, har flere kommuner brukt midler på aktiviteter knyttet til kompetanseheving for personellet. Kommunene rapporterer at tilskuddet har redusert vaktbelastningen for legene, styrket rekrutteringen og stabilisert legevaktordningen. Helsedirektoratet vurderer at tilskuddet har hatt god effekt både på rekruttering og vaktbelastning i tjenesten. Det ble bevilget 70 mill. kroner i 2024 til tilskuddsordningen. Bevilgningen foreslås videreført med 72,1 mill. kroner i 2025.

De midlertidige endringene i akuttmedisinforskriften §7 knyttet til rekrutteringsutfordringer i kommunene er foreslått forlenget til 30. juni 2025. Regjeringen tar sikte på å sende på høring forslag om endringer i kompetansekrav for leger i kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette vil også omfatte endringer i kompetansekravene for arbeid i legevakt.

Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund

Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund arbeider med kompetanseutvikling og innovasjon for å møte framtidens utfordringer på helse- og omsorgsfeltet med bærekraftige og gode tiltak og tjenester. Helseinnovasjonssenteret har gjennom 2023 hatt stor aktivitet med involvering i 39 prosjekter i samarbeid med ulike aktører. 14 av disse prosjektene er avsluttet, 13 er videreført og 12 er nye prosjekter. Prosjektene dekker flere tematiske områder. Eksempler på avsluttede prosjekter er mestrings- og opplæringstilbud for personer med type 2 diabetes, nasjonalt velferdsteknologiprogram og hjemmesykehus. Noen av prosjektene har ført til endringer i tjenestene, mens andre har ført til ny aktivitet og prosjekter. Kunnskapen og resultatene fra prosjektene og aktivitetene er formidlet i ulike formidlingsaktiviteter. Det ble bevilget 11,5 mill. kroner til tiltaket i for 2024. Bevilgningen foreslås videreført med 11,4 mill. kroner i 2024.

Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester

Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) skal bidra til å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene gjennom fag- og kompetanseutvikling og spredning av ny kunnskap, nye løsninger og nasjonale føringer. Sentrene skal være en ressurs i fylket og fremme samarbeid mellom kommunene.

Helsedirektoratet rapporterer om høy måloppnåelse i 2023. Satsningsområdene har vært bl.a. velferdsteknologi, pasientsikkerhet, kvalitet i tjenester til personer med utviklingshemming og Demensplan 2025. Det er bygget opp flere nettverk innenfor de ulike satsningsområdene der de deler gode eksempler og lærer av hverandre.

I 2025 skal bevilgningen bidra til at utviklingssentrene støtter kommunene i å spre, implementere og gjennomføre gode tiltak knyttet til Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring. Tiltakene inkluderer bl.a. fag- og kompetanseutvikling som bidrar til økt oppmerksomhet på helsefremmende og forebyggende tjenester, som tiltak mot funksjonsfall, klinisk observasjonskompetanse og gode forløp mv.

I saldert budsjett for 2024 ble det bevilget 59,1 mill. kroner til utviklingssentrene (USHT). Bevilgningen foreslås videreført med 60,8 mill. kroner i 2025. Helsedirektoratet forvalter tilskuddsmidlene og det vises til omtale på kap. 760, post 71 for bevilgning til Senter for omsorgsforskning med formål om å bistå utviklingssentrene i deres arbeid.

Sekretariatsfunksjoner i helsefellesskapene

Det ble i 2024 bevilget 10,6 mill. kroner for å videreføre tilskuddsordning for sekretariatsfunksjonene i helsefellesskapene i planperioden for Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. I helsefellesskapene skal kommuner og helseforetak møtes som likeverdige partnere og sammen med brukere og representanter for lokale fastleger, planlegge og utvikle tjenester sammen. Tilskuddet til kommunal sekretariatsfunksjon skal bidra til at kommunene blir mer samordnet, og dermed et mer likeverdig partnerskap i helsefellesskapet. Det vises også til Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste. Regjeringen vil bygge videre på helsefellesskapene og bidra til at de blir en drivkraft for tjenesteutvikling og felles planlegging. Bevilgningen foreslås videreført med 10,9 mill. kroner i 2025.

Post 61 Forebyggende helse- og omsorgstjenester

Som følge av forslag om å slå sammen kap. 761 og 762 til nytt kap. 760, foreslås det å flytte 486,1 mill. kroner fra kap. 762, post 61.

Arbeid for å forebygge, avdekke, veilede og lære opp innbyggere for å unngå sykdom, psykisk uhelse eller å mestre sykdom skjer i stor grad i regi av kommunene. Helsefremmende og forebyggende arbeid er integrert i alle kommunale helse- og omsorgstjenester. Sentralt i kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid er helsestasjons- og skolehelsetjenesten og kommunalt frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. Finansieringen av forebyggende tjenester over denne posten går i hovedsak til disse.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er den viktigste tjenesten rettet mot barn, unge og deres familier, gravide og barselfamilier. Tjenesten har svært høy oppslutning i befolkningen og når ut til de fleste i sin målgruppe. Tilbudet er gratis og har høy tillit i befolkningen. Universelle tiltak og tidlig innsats i helsestasjon- og skolehelsetjenesten er viktig for å bl.a. utjevne sosial ulikhet i helse, og utgjør en viktig del av en helhetlig innsats i barnets første 1 000 dager. I møte med den enkelte må det tas utgangspunkt i den enkeltes behov og forutsetninger, med mål om å øke helsekompetansen. Gravide, barn og unge som strever, har behov for trygge rammer. Betydningen av å fremme et godt samspill mellom foreldre og barn er vektlagt i tjenestens tilbud. En styrking av foreldrerollen kan bidra til å trygge foreldre og skape et godt oppvekstmiljø. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentral i tverrsektorielt samarbeid på systemnivå og har samarbeid med bl.a. barnehage, skole, frivillige organisasjoner, andre kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.

Hurdalsplattformens punkt om å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten er fulgt opp gjennom Meld. St. 22 (2022–2023) Opptrappingsplan psykisk helse (2023–2033), Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar og Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – vår felles helsetjeneste.

Kostra-tall viser at om lag 64 pst. av alle nybakte foreldre fikk hjemmebesøk av jordmor innen tre døgn etter hjemkomst i 2023. I overkant av 88 pst. av alle nybakte foreldre fikk hjemmebesøk fra helsestasjonen av helsesykepleier innen to uker etter hjemkomst samme år. Andelen barn undersøkt ved åttende leveuke var om lag 98 pst. Andelen barn som fikk gjennomført skolestartundersøkelsen innen utgangen av første skoleår, var om lag 95 pst. Helsedirektoratet publiserer årsverkstall for de ulike deltjenestene på sine hjemmesider.

Kostra-tall viser også en betydelig årsverksutvikling i tjenesten. I perioden 2015–2023 økte antall avtalte årsverk totalt med om lag 2 540. Dette inkluderer en økning på om lag 850 årsverk for helsesykepleiere og 300 årsverk for jordmødre. Antallet årsverk for helsesykepleiere utgjorde i 2023 om lag 3 300, tilsvarende tall for jordmødre var i underkant av 620.

I 2024 fikk kommunene 1 069,9 mill. kroner i frie inntekter begrunnet i behovet for å styrke tjenesten. Tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten utgjorde 450,9 mill. kroner i 2024. I 2024 ble tilskuddsmidlene i sin helhet fordelt, og det rapporteres at midlene brukes etter hensikten.

Kommuner som har delte stillinger for jordmødre mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten og sykehus skal prioriteres. For å legge til rette for at helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan jobbe systematisk og målrettet med foreldrestøttene tiltak, særlig gjennom hjemmebesøk til førstegangsforeldre, så skal kommuner som søker om tilskudd til årsverk til dette hensyntas. Endringen inngår i oppfølgingen av anmodningsvedtak 614 som ble fattet ved behandling av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner – Trygghet for alle.

Det foreslås 463,6 mill. kroner til tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2025. Tilskuddet inngår i Kompetanseløft 2025.

Totalt er 1 113,8 mill. kroner av rammetilskuddet til kommunene begrunnet med behovet for styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det vises til omtale i Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S (2024–2025).

For å møte behovet for styrket kompetanse, fagutvikling og forskning på helsestasjons- og skolehelsetjenestens områder ble det i 2024 bevilget 15 mill. kroner til et nasjonalt tverrfaglig kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Bevilgningen foreslås videreført. Se nærmere omtale under kap. 745, post 01.

Anmodningsvedtak

Sikring av helsefaglig oppfølging etter fødsel

Vedtak nr. 516, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med det varslede arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan og helhetlig gjennomgang av føde- og barseltilbudet, sikre kvinner nødvendig helsefaglig oppfølging etter fødsel, herunder hjemmebesøk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022). Det vises til tiltak og omtale i Meld. St. 9 Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 (2023–2024) som Stortinget har sluttet seg til. Anmodningsforslaget anses som fulgt opp.

Rettighetsfesting av hjemmebesøk av jordmor

Vedtak nr. 520, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor innen én uke etter fødsel.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022). Det vises til omtale i Meld. St. 9 Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 (2023–2024) som Stortinget har sluttet seg til. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Lovendring om mennesker på sykehjem mot deres egen vilje

Vedtak nr. 9, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner kan plassere mennesker mellom 0 og femti år, på sykehjem mot deres egen vilje. For barn vil det være nærmeste pårørendes vilje som må gjelde.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Hans Majestet Kongens tale til det 165. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt).

Regjeringen anerkjenner fullt ut den menneskelige uverdigheten og de følelsesmessige utfordringene som både unge brukere og deres pårørende står overfor når det gjelder spørsmål om bosetting i sykehjem. Regjeringen forstår belastningen som oppstår når barn og unge voksne blir plassert på sykehjem mot eget ønske, og regjeringen er engasjert i å finne løsninger som setter brukernes behov og ønsker i sentrum.

Ingen skal oppleve å bli plassert på sykehjem uten sitt eget eller pårørendes samtykke, med mindre det foreligger et tvangsgrunnlag hjemlet i lov. Dette er en grunnleggende rettighet som regjeringen vil beskytte, samtidig som vi sikrer at tjenestetilbudet som tilbys, er både verdig og forsvarlig. Regjeringen er enige i målet om at ingen personer under 50 år skal bosettes på sykehjem mot eget ønske, og tar konkrete grep for å nå dette målet.

I enkelte tilfeller kan det være slik at det å motta tjenester i form av en sykehjemsplass er det eneste faglig forsvarlige tilbudet på kort sikt. Likevel vil også et kortvarig tilbud om tjenester i sykehjem kunne ha store konsekvenser for den enkeltes livssituasjon og medføre en stor belastning for både brukeren og dennes pårørende. I slike situasjoner må kommunen derfor jobbe aktivt for å etablere et alternativt tilbud som oppfyller den enkeltes behov og ønsker så raskt som mulig.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å sikre at ingen blir plassert i sykehjem mot sin vilje uten at det er helt nødvendig. Regjeringen vil be statsforvalterne om å intensivere sin oppfølging av kommunene hvor barn og unge voksne bosettes på sykehjem. Statsforvalterne vil nå arbeide mer målrettet for å støtte kommunene i å finne alternative og mer egnede løsninger. Dette sikrer at vi ikke bare setter mål, men også gir kommunene den støtten de trenger for å realisere dem.

Videre vil Helse- og omsorgsdepartementet sende et brev til alle landets kommuner, hvor vi klargjør gjeldende rett og understreker forventningene om at unge personer ikke skal bosettes i sykehjem mot sin vilje. Dette er et klart signal om at regjeringen mener alvor og forventer at kommunene prioriterer dette arbeidet høyt. Brevet vil også inneholde veiledning om hvordan kommunene kan arbeide for å utvikle alternative tilbud som både er verdige og tilpasset den enkeltes behov.

Regjeringen vil også nøye overvåke utviklingen i antallet barn og unge voksne som bor på sykehjem mot sin vilje. Dette gir oss en løpende vurdering av om tiltakene har ønsket effekt, og regjeringen vil sette inn ytterligere tiltak dersom det viser seg nødvendig.

På bakgrunn av de tiltakene som nå er igangsatt og de klare forventningene som vil bli kommunisert til kommunene, mener regjeringen at det ikke er behov for lovendringer på nåværende tidspunkt. Regjeringen foreslår derfor å oppheve anmodningsvedtaket, med tillit til at de iverksatte tiltakene vil sikre at alle brukere får et verdig og individuelt tilpasset tjenestetilbud, i tråd med deres ønsker og behov. Anmodningsvedtak nr. 9, 6. oktober 2020, foreslås opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak IX.

Helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud

Vedtak nr. 702, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav a, slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, barn ikke bosettes i sykehjem i strid med familiens ønske og barnets beste, samt pasienter mellom 18–49 år ikke bosettes i sykehjem i strid med eget eller vergens ønske.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:16 S (2020–2021), jf. Innst. 242 S (2020–2021).

Regjeringen anerkjenner fullt ut den menneskelige uverdigheten og de følelsesmessige utfordringene som både unge brukere og deres pårørende står overfor når det gjelder spørsmål om bosetting i sykehjem. Regjeringen forstår belastningen som oppstår når barn og unge voksne blir plassert på sykehjem mot eget ønske, og regjeringen er engasjert i å finne løsninger som setter brukernes behov og ønsker i sentrum.

Ingen skal oppleve å bli plassert på sykehjem uten sitt eget eller pårørendes samtykke, med mindre det foreligger et tvangsgrunnlag hjemlet i lov. Dette er en grunnleggende rettighet som regjeringen vil beskytte, samtidig som vi sikrer at tjenestetilbudet som tilbys, er både verdig og forsvarlig. Regjeringen er enige i målet om at ingen personer under 50 år skal bosettes på sykehjem mot eget ønske, og tar konkrete grep for å nå dette målet.

I enkelte tilfeller kan det være slik at det å motta tjenester i form av en sykehjemsplass er det eneste faglig forsvarlige tilbudet på kort sikt. Likevel vil også et kortvarig tilbud om tjenester i sykehjem kunne ha store konsekvenser for den enkeltes livssituasjon og medføre en stor belastning for både brukeren og dennes pårørende. I slike situasjoner må kommunen derfor jobbe aktivt for å etablere et alternativt tilbud som oppfyller den enkeltes behov og ønsker så raskt som mulig.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å sikre at ingen blir plassert i sykehjem mot sin vilje uten at det er helt nødvendig. Regjeringen vil be statsforvalterne om å intensivere sin oppfølging av kommunene hvor barn og unge voksne bosettes på sykehjem. Statsforvalterne vil nå arbeide mer målrettet for å støtte kommunene i å finne alternative og mer egnede løsninger. Dette sikrer at vi ikke bare setter mål, men også gir kommunene den støtten de trenger for å realisere dem.

Videre vil Helse- og omsorgsdepartementet sende et brev til alle landets kommuner, hvor vi klargjør gjeldende rett og understreker forventningene om at unge personer ikke skal bosettes i sykehjem mot sin vilje. Dette er et klart signal om at regjeringen mener alvor og forventer at kommunene prioriterer dette arbeidet høyt. Brevet vil også inneholde veiledning om hvordan kommunene kan arbeide for å utvikle alternative tilbud som både er verdige og tilpasset den enkeltes behov.

Regjeringen vil også nøye overvåke utviklingen i antallet barn og unge voksne som bor på sykehjem mot sin vilje. Dette gir oss en løpende vurdering av om tiltakene har ønsket effekt, og regjeringen vil sette inn ytterligere tiltak dersom det viser seg nødvendig.

På bakgrunn av de tiltakene som nå er igangsatt og de klare forventningene som vil bli kommunisert til kommunene, mener regjeringen at det ikke er behov for lovendringer på nåværende tidspunkt. Regjeringen foreslår derfor å oppheve anmodningsvedtaket, med tillit til at de iverksatte tiltakene vil sikre at alle brukere får et verdig og individuelt tilpasset tjenestetilbud, i tråd med deres ønsker og behov. Anmodningsvedtak nr. 702, 25. februar 2021, anses dermed som opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak IX.

Områdesatsinger i og utenfor Oslo

Bevilgningen er flyttet til kap. 714, post 60. Se nærmere omtale av områdesatsninger i og utenfor Oslo på kap. 714.

Frisklivs-, lærings- og mestringstilbud

Regjeringen har som mål at befolkningen skal ha god helse og mestre egen sykdom. Det er mange som trenger veiledning for å endre levevaner og lære å leve med sykdom og kroniske plager. Tilskuddsordningen etablering og utvikling av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud har som formål å støtte kommuner i å etablere og utvikle frisklivs- og lærings- og mestringstilbud. Tilskuddet forvaltes av fylkeskommunen. Slike tilbud vil være viktig for å støtte opp under regjeringens mål om god helse og mestring, redusert sosial ulikhet og økt helsekompetanse i befolkningen, og følger opp bl.a. innsatsområder beskrevet i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste.

I 2023 hadde 65 pst. av kommunene etablert frisklivssentral, enten alene eller i et interkommunalt samarbeid. Nærmere 87 pst. av befolkningen er bosatt i kommuner med frisklivssentral i 2023.

Selv om antallet frisklivssentraler har vært stabilt de siste årene, går utviklingen i retning av at sentralene har flere tilbud til brukerne og at det er større tverrfaglighet enn tidligere. I flere kommuner er frisklivssentralene samorganisert eller samlokalisert med rask psykisk helsehjelp.

Noen kommuner har frisklivssentraler som kalles utviklingssentraler. Dette er sentraler som er veletablerte, har et solid basistilbud, erfaring med utviklingsarbeid og samarbeider med høyskoler eller universitet. De bidrar til erfaringsutveksling, nettverks- og kompetansebygging, kvalitet og videreutvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud regionalt og nasjonalt. Antallet kommuner som har fått tilskudd til utviklingssentral har økt de siste årene fra ni i 2022, 17 i 2023 og 18 i 2024.

Det er ønskelig at alle kommuner har tilbud om hjelp, ikke bare til å endre levevaner, men også til å mestre livet med sykdom. Slike lærings- og mestringstilbud er ikke et alternativ til, men bør komme i tillegg til de diagnosespesifikke opplæringstilbudene i spesialisthelsetjenesten. Kommuner og spesialisthelsetjenesten bør samhandle om slike tilbud for sammen å skape et helhetlig tilbud. Kommunene bør også samarbeide med brukerorganisasjonene og andre om disse tilbudene. Regjeringen ønsker å bidra, gjennom ordningen, til å videreutvikle og styrke friskliv, lærings og mestringstilbud i kommunene. Økt innsats i denne formen for tilbud, som del av kommunens forebyggende helsearbeid, anses å være et viktig bidrag til å skape en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomgå og evaluere effekt av frisklivstilbud. Evalueringen ses i sammenheng med bl.a. oppfølging av anmodningsvedtak nr. 746 om å utrede oppfølging av grønn resept.

Helsedirektoratet jobber, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, med å videreutvikle nasjonale føringer og veileder for læring og mestringsvirksomhet i helse- og omsorgstjenesten. Det er planlagt at reviderte anbefalinger sendes på høring høsten 2024.

Det ble bevilget 21,8 mill. kroner til formålet i 2024. Det foreslås å bevilge 22,5 mill. kroner til formålet i 2025.

Post 62 Tilskudd til vertskommuner

Som følge av forslag om å slå sammen kap. 761 og 762 til nytt kap. 760, foreslås det å flytte til sammen 1 052,8 mill. kroner fra kap. 761, post 61 og kap. 762, post 61. Utover dette foreslås bevilgningen:

• økt med 5,4 mill. kroner til kommuner som yter tjenester til politiets utlendingsinternat

• økt med 3,2 mill. kroner til utvidelse av Romerike fengsel, Ullersmo avdeling

• økt med 1,4 mill. kroner knyttet til utvidelse av Bjørgvin fengsel og Agder fengsel, avdeling Evje, til økt kapasitet av plasser for mindreårige i kriminalomsorgen

• redusert med 51,6 mill. kroner knyttet til frafall beboere i vertskommunetilskudd HVPU

Bevilgningen på posten dekker særskilte tilskudd til vertskommuner.

Vertskommunetilskudd HVPU

Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede (HVPU), som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med tilskuddsordningen er å kompensere vertskommuner for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. I 2024 mottar 30 kommuner tilskudd.

Fram til 2023 var det skjermingsordninger på posten for å sikre kommunene mot brå inntektsbortfall. Disse ble fjernet fra 2024, og frafall av beboere fører til en direkte andelsmessig reduksjon i tilskuddet. Frafall beregnes ved inngangen til året før tilskuddsåret. Telling og uttrekk av midler ved frafall av beboere vil bli gjennomført hvert år fram til alle beboere har falt fra, og tilskuddsordningen er avviklet i sin helhet.

Det er stilt krav om at vertskommunene fører prosjektregnskap for tilskuddet. Kommunene må kunne legge dette fram for Helsedirektoratet på forespørsel.

Som følge av frafall av beboere reduseres bevilgningen med 51,6 mill. kroner. Det foreslås en ramme på 776,9 mill. kroner til vertskommunetilskuddet i 2025.

Tilskudd til helse- og omsorgstjenester til innsatte og internerte

Bevilgningen dekker helse- og omsorgstjenester og til innsatte og internerte og narkotikaprogram med domstolskontroll til vertskommuner som inngår i tilskuddet Helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester til innsatte og internerte.

Helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester til innsatte

Det framgår av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., at i kommuner hvor det ligger fengsler, skal kommunene ha tilbud om helse- og omsorgstjenester for de innsatte. Fylkeskommunene skal tilby tannhelsetjenester til innsatte etter Rundskriv IK28/89. Helseforetakene har ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til innsatte i fengsel.

Tilskuddsordningen skal bidra til at kommunene og fylkeskommunene yter nødvendige helse- og omsorgstjenester til innsatte. Kommunene og fylkeskommunene må selv vurdere behovet for å bevilge midler ut over det årlige tilskuddet, for å ivareta sitt sørge-for-ansvar. Kommunene og fylkeskommunene står fritt til å bestemme hvordan oppgavene skal organiseres, men Helsedirektoratet anbefaler at helsepersonell er til stede i fengselet til faste tider.

Det foreslås 218,6 mill. kroner i tilskudd til vertskommuner og vertsfylkeskommuner for fengsel for å yte hhv. helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester til innsatte i 2025, hvorav 3,2 mill. kroner til utvidelse av Romerike fengsel, Ullersmo avdeling og 1,4 mill. kroner knyttet til utvidelse av Bjørgvin fengsel og Agder fengsel, avdeling Evje, til økt kapasitet av plasser for mindreårige i kriminalomsorgen, jf. nærmere omtale i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2024–2025).

Helse- og omsorgstjenestene må bidra til at arbeidet med individuell plan (IP) for innsatte med behov for langvarige og koordinerte tjenester, igangsettes før løslatelse, jf. veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel.

For 2024 ble det gitt 181,3 mill. kroner i tilskudd til kommuner med fengsel og 25,9 mill. kroner til fylkeskommuner med fengsel. Kriminalomsorgsdirektoratet rapporterer for juni 2024 at det var totalt 3 401 innsatte i 39 fengsel, fordelt på 2 575 soningsplasser med høy sikkerhet og 972 med lav sikkerhet.

Midlene tildeles kommuner og fylkeskommuner på grunnlag av kvantifiserbare fordelingskriterier ut fra antall og type soningsplasser. Helsedirektoratet har kommet med forslag til nye tildelingskriterier i tilskuddsregelverket. Et hovedmål er å øke kompensasjonen for kommuner med fengsel som har dedikerte plasser for kvinner og mindreårige, som er grupper som forventes å ha særlige behov for helsehjelp. Nytt tilskuddsregelverk vil innføres fra 2025.

Fra 2025 vil tilskuddsordningen også yte tilskudd til kommuner med utlendingsinternat, jf. omtale under.

De lovpålagte kravene om samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak, eller med helseforetak som det regionale helseforetak bestemmer, skal bidra til at pasienter/brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder for rus, somatisk og psykisk helse, som er kjente helseutfordringer for innsatte i fengsler.

Helsedirektoratet fikk i 2020 i oppdrag å revidere veileder for helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler, samt å kartlegge hvordan oppholdsprinsippet kan oppfylles for innsatte i fengsel. Arbeidet med revidering av Veileder for helse- og omsorgstjenesten i fengsel har vært komplisert og omfattende og er ikke ferdigstilt.

Helsedirektoratet har ikke hentet inn rapportering fra helse- og omsorgstjenesten i fengsel eller fra fylkeskommunale tannhelsetjenestene i 2024. Det er i stedet igangsatt et arbeid med å innhente mer korrekt og pålitelig helsedata fra Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og som skal være klart i 2025. Det holdes årlig nettverkssamling for ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte. Helsedirektoratet bygger opp relevant kompetanse innenfor områdene rus, psykiske lidelser, selvmordsforebygging og isolasjon. Bruker- og pårørendeorganisasjoner er ofte involvert i slikt utviklingsarbeid.

Narkotikaprogram med domstolskontroll

Narkotikaprogram med domstolkontroll (ND) kan ilegges som vilkår ved betinget påtaleunnlatelse for domfelte med rusmiddelproblemer. Domfelte i programmet kan i henhold til forskriften motta tverrsektoriell oppfølging.

Nøkkeltall fra kriminalomsorgen viser at det var 294 aktive saker per desember 2023 mot 351 samme måned året før. Ifølge Helsedirektoratet var det flere iverksatte ND-dommer i 2023 enn i 2022.

Tilskuddet dekker en kommunal stilling ved friomsorgskontorene som har ansvar for oppfølging av ND-dømte. Rapportering fra tilskuddsmottagere beskriver god samhandling mellom kommunene, kriminalomsorg og andre samarbeidspartnere om de domfelte, som sikrer god oppfølging. Helsedirektoratet anser at ordningen har høy grad av måloppnåelse.

Det ble i 2024 bevilget 4,5 mill. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i 2024, som ble fordelt mellom kommunene som omfattes av ordningen. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 4,6 mill. kroner i 2025.

Tjenester og koordinering av tjenestetilbud til ND-dømte må ses i sammenheng med Stortingsmeldingen om forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet. Regjeringen vil komme tilbake til innretning av tilskuddsordningen i forbindelse med reformen.

Politiets utlendingsinternat, Trandum

Sammen med Justis- og beredskapsdepartementet følger Helse- og omsorgsdepartementet opp Stortingets anmodningsvedtak av 17. juni 2022 der Stortinget ber regjeringen sikre at helsetjenesten på Politiets utlendingsinternat, Trandum, legges under den offentlige helsetjenesten. Vedtaket er fulgt opp gjennom Stortingets behandling av Prop. 40 L (2023–2024) jf. Innst. 235 L (2023–2024). Det legges opp til at lovendringen trer i kraft fra 1. januar 2025.

Det ble bevilget 5,4 mill. kroner i 2024 knyttet til forventet ikrafttredelse fra 1. juli 2024.

I 2025 foreslås bevilgningen styrket med 5,4 mill. kroner ved at Justis- og beredskapsdepartementets kap. 440, post 01 reduseres tilsvarende. Det foreslås 11,1 mill. kroner til tilskudd til kommuner som yter tjenester til politiets utlendingsinternat i 2025.

Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2025 for ytterligere omtale av oppfølging av vedtaket.

Post 63 Investeringstilskuddet heldøgns omsorgsplasser

Som følge av forslag om å slå sammen kap. 761 og 762 er bevilgningene fra kap. 761, post 63 og post 69 flyttet til posten. Bevilgningen dekker utbetaling av investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser.

Det foreslås en tilsagnsramme på 3 250 mill. kroner i 2025, tilsvarende investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser i 2025.

Det ble i 2024 bevilget 1980,2 mill. kroner over kap. 761, post 63 og 479,5 mill. kroner over kap. 761, post 69. Bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser foreslås samlet redusert med 135,8 mill. kroner til 2 324 mill. kroner i 2025:

• 325 mill. kroner i økt bevilgning som første års utbetaling av tilsagnsrammen for 2025.

• 460,8 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til forventet ferdigstillelse av prosjekter med innvilget tilsagn om tilskudd fra tidligere år. Av dette er 4,7 mill. kroner knyttet investeringstilskudd til lokalkjøkken fra 2020, hvor alle tilskudd skal være utbetalt.

Utover første års utbetaling av tilsagnsrammen for 2024, er 1 999 mill. kroner av bevilgningen knyttet til tilsagn om tilskudd innvilget i perioden 2021–2024 og som kommer til utbetaling i 2025. Av dette er 216,5 mill. kroner knyttet til tilskuddsordningen til netto tilvekst.

I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 5 944,6 mill. kroner på posten, som er summen av gjenstående utbetaling av foreslått tilsagnsramme for 2024 og innvilget tilsagn om tilskudd i perioden 2020–2023, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger ble innført i 2008. Formålet med tilskuddet er å stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av institusjonsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester.

I perioden 2019–2022 var investeringstilskuddet todelt, hvor deler av tilsagnsrammen var øremerket til netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser over kap. 761, post 69, og investeringstilskudd til rehabilitering/modernisering, utskifting og tiltak som ikke innebærer ren netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser ble innvilget over kap. 761, post 63.

Fra og med 2023 ble det ikke satt krav om at deler av tilsagnsrammen skal gå til netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser, jf. Innst. 11 S (2022–2023). Tilsagnsrammen kan fortsatt nyttes til å øke antall heldøgns omsorgsplasser i kommunene, men da uten kravene som lå til tidligere ordning med tilskudd om netto tilvekst.

Budsjetteringssystem og maksimale anleggskostnader

Husbanken innvilger investeringstilskudd til prosjekter som kan ta flere år å fullføre. Posten har derfor et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Det vises til Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet, boks 4.2, for beskrivelse av budsjetteringssystem for poster med tilsagnsfullmakt. I budsjetteringen av investeringstilskuddet legges det til grunn at tilsagnsrammen utbetales over flere år basert på en vedtatt utbetalingsprofil. Ved behandlingens av Prop. 1 S (2021–2022), jf. Innst. 11 S (2021–2022), ble det vedtatt en ny seksårig utbetalingsprofil og to delutbetalinger til kommunene for nye tilsagn, der den første delutbetaling skjer ved byggestart og delutbetaling to når prosjektet er fullført og tatt i bruk. Den første delutbetalingen utgjør 40 pst. av tilskuddet. Av årlig tilsagnsramme legges det til grunn at 10 pst. av tilsagnsrammen kommer til utbetaling det første året og videre 35 pst. i år to, 15 pst. i år tre, 20 pst. i år fire, 15 pst. i år fem og 5 pst. det sjette året etter innvilget tilskudd. Videre ble det fra og med 2022 innført et plankrav ved søknad om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, jf. Prop. 1 S (2021–2022), Innst. 11 S (2021–2022).

Den maksimale anleggskostnaden foreslås satt til 4,128 mill. kroner for kommuner utenfor pressområder, og 4,721 mill. kroner for pressområdekommuner. Som følge av økte maksimale anleggskostnader, heves dermed de maksimale tilskuddssatsene som vist i tabell 4.12.

For å motta fullt tilskudd til rehabilitering og/eller bygging av nye heldøgns omsorgsplasser, må nye prosjekter inneholde produksjonskjøkken og tilfredsstillende lokale kjøkkenfunksjoner i eller i nærheten av boenhetene. For prosjekter uten dette, reduseres maksimal godkjent anleggskostnad med 5 pst.

Omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd skal være universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2025 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming.

Rapportering

I 2023 ble det utbetalt 2 414,9 mill. kroner i investeringstilskudd på kap. 761, post 63 og 855,1 mill. kroner på kap. 761, post 69. Til sammen 1 693 heldøgns omsorgsplasser ble ferdigstilt og fikk utbetalt tilskudd, hvorav 1254 av plassene var i sykehjem og 439 i omsorgsbolig. Av plassene som ble ferdigstilt var 531 fra tilskuddsordningen til netto tilvekst

Over kap. 761, post 63 ble det i 2023 innvilget tilsagn om tilskudd for 2 949,3 mill. kroner. Til sammen 1312 heldøgns omsorgsplasser fikk tilsagn, fordelt på 629 plasser i omsorgsbolig og 683 plasser i institusjon.

Samarbeid med KS om framtidige behov

Det er etablert samarbeid med KS om et løpende planarbeid for å kartlegge og utrede framtidige behov med sikte på videre utbygging av sykehjem og omsorgsboliger. Regjeringen og KS sammenholder foreliggende materiale fra KS, Statistisk sentralbyrå, diverse undersøkelser, samt statistikk og vurderinger fra Husbanken med sikte på nærmere analyser av behovet i årene framover og som grunnlag for fastsettelse av investeringsrammen i framtidige års budsjett. Planarbeidet er forankret i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS.

Post 64 Kompensasjon for renter og avdrag

Som følge av forslag om å slå sammen kap. 761 og 762 er bevilgningen på posten flyttet fra kap. 761, post 64. Bevilgningen dekker renter og avdrag for oppstartstilskudd som ble gitt under handlingsplan for eldreomsorgen 1998–2003 og opptrappingsplanen for psykisk helse 1994–2004.

Bevilgningen foreslås økt med 33,7 mill. kroner knyttet til økt rentebetaling i 2025. Rentesatsen for 2025 er 4,0 pst. For omtale av tildelingskriterier vises det til Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet.

Ordningen forvaltes av Husbanken. I 2023 ble det utbetalt 899,6 mill. kroner i kompensasjonstilskudd. Alle tilskudd er utbetalt, og det er ingen avdragsfrihet. Bevilgningsbehovet består av beregnet rentekompensasjon og avdragskompensasjon.

Det foreslås bevilget 950,3 mill. kroner i 2024.

Post 70 Tilskudd

Som følge av forslag om å slå sammen kap. 761 og 762 til nytt kap. 760, foreslås det å flytte til sammen 363,4 mill. kroner fra kap. 761 og kap. 762. Videre foreslås det å øke bevilgningen med:

• 10 mill. kroner til videreføring av Hospice Sangen

• 3 mill. kroner i økt tilskudd til Stiftelsen Amathea

Bevilgningen dekker ulike tilskudd til formålet til kap. 760, som er å utvikle kommunale helse- og omsorgstjenester. Bevilgningen på posten kan nyttes under post 21.

Helse- og omsorgsdepartementet garanterer for ev. inntektsbortfall ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern med 1 mill. kroner for inntil tre beboere som ikke har hjemstedskommune i Norge, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Tilskudd til videreutvikling av læringsnettverk i gode pasientforløp

Det er i perioden 2013–2023 gjennomført læringsnettverk i gode pasientforløp. Læringsnettverkene skal forbedre overgangene i pasientforløp, både internt i kommunene og sykehusene og mellom sykehus og kommune. Intervensjonene i forbedringsarbeidet er forskningsbasert. Gode pasientforløp gjennomføres av KS i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Prosjektperioden ble avsluttet ved utgangen av 2023.

For å bidra til at kommuner og helseforetak viderefører arbeidet med gode pasientforløp og integrerer dette i ordinær virksomhet, er det behov for støtte og veiledning. Det foreslås derfor å benytte midlene til å videreutvikle og drifte nettside med tilgjengelig og oppdatert veiledningsmateriale for læringsnettverkene i regi av KS, og til veiledning til helsefelleskapene i planlegging, gjennomføring og implementering av læringsnettverk lokalt.

Metodikken i gode pasientforløp skal være et praktisk verktøy som helsefellesskapene kan benytte i utviklingen av samarbeid rundt skrøpelige eldre og pasienter med kroniske sykdommer og lidelser. Videreføringen er koblet til den fireårige planperioden for Nasjonal helse og samhandlingsplan, dvs. 2024–2028.

Det ble bevilget 5 mill. kroner til å videreutvikle læringsnettverk i gode pasientforløp i 2024. Bevilgningen foreslås videreført med 5,2 mill. kroner.

Noklus

Målet med bevilgningen er å bedre kvaliteten og sikkerheten på laboratorietjenestene i hjemmetjenesten. Kommuner skal tilbys tilslutning til Noklus og få opplæring. Noklus startet i 2016 prosjektet med å kvalitetsforbedre laboratorievirksomhet i hjemmetjenesten. Målet er at kommunene etter en toårsperiode med støtte fra staten selv skal finansiere sin deltakelse i Noklus.

Det ble bevilget 8,2 mill. kroner i saldert budsjett til Noklus i 2024 for å videreføre det nasjonale arbeidet med å kvalitetssikre laboratorievirksomheten i hjemmetjenesten.Bevilgningen foreslås videreført med 8,5 mill. kroner i 2025.

Norges Frivilligsentraler

Norges Frivilligsentraler og Helsedirektoratet har i 2024 inngått en ny intensjonsavtale om gjennomføring av Bo trygt hjemme-reformen. Formålet er å mobilisere og støtte de lokale sentralene slik at de kan bidra til å utvikle gode tilbud i kommunene og jobbe systematisk med å gjøre Meld. St. 24 (2022–2023) Meistring og fellesskap – Bu trygt heime kjent. Det foreslås å videreføre bevilgningen til Norges Frivilligsentraler med 1,1 mill. kroner i 2025.

Helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver

Tilskuddsordningen skal bidra til at kommuner utvikler kommunale modeller for å bedre pårørendes situasjon og synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende med krevende omsorgsoppgaver. Ordningen er et av hovedtiltakene i Pårørendestrategien og handlingsplanen Vi – de pårørende 2021–2025, som skal bidra til å løfte pårørendes situasjon og til å ivareta og inkludere pårørende.

Helsedirektoratet forvalter ordningen og mottok i 2023 72 søknader på totalt om lag 86 mill. kroner. Tilskuddsordningen stimulerer til mye lokal aktivitet på pårørendeområdet. De 50 prosjektene, som fikk helt eller delvis innvilget tilskudd i 2023, har stor bredde og kommunene lærer av hverandre. Eksempler på utviklingsprosjekter er kommunal pårørendestrategi, kommunalt pårørendesenter med lavterskeltiltak for pårørende (mestringskurs, veiledningssamtaler, møteplasser), verktøy for å lage pårørendeundersøkelse Ivaretatt i kommunene, opplæringsvideoer, rutiner for arbeid med barn som pårørende, samt avlastningsordningene.

Det ble bevilget 20,1 mill. kroner til tilskuddsordningen i 2024. Bevilgningen foreslås videreført med 20,9 mill. kroner i 2025. Det foreslås å avsette 1,5 mill. kroner av bevilgningen til å videreutvikle opplæringsmateriell knyttet til samarbeidsverktøyet Pårørendeavtaler, i tråd med kommunenes og pårørendes behov. Samarbeidsverktøyet skal bidra til å legge til rette for gode rutiner for samarbeid mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten.

Det vises til kap. 760 for omtale av Pårørendestrategien og handlingsplan.

Pårørendealliansen

Pårørendealliansen er en frittstående paraplyorganisasjon som jobber for å synliggjøre pårørendes utfordringer og forbedre vilkårene for pårørende. Organisasjonen hadde ved utgangen av 2023 38 medlemsorganisasjoner. Det ble bevilget 4,3 mill. kroner til Pårørendealliansens arbeid i 2024. Bevilgningen foreslås videreført 4,5 mill. kroner i 2025.

Mobilisering mot ensomhet – Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet

Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke ensomhet og passivitet og å skape aktivitet, deltakelse, sosialt fellesskap og møteplasser.

I 2023 mottok Helsedirektoratet 174 søknader og innvilget tilskudd til 39 prosjekter. Ordningen har bidratt til prosjekter som har skapt ulike aktiviteter og møteplasser i tråd med ordningens overordnede formål. Hovedandelen av prosjektene har rettet seg mot eldre som målgruppe, særlig enslige hjemmeboende, men det har også blitt gjennomført aktiviteter for unge og etablert generasjonsmøteplasser for alle. Helsedirektoratet vurderer måloppnåelse av tilskuddsordningen som middels. Selv om prosjekter støtter oppunder målet til tilskuddsordningen er det vanskelig å si noe om langtidseffekten for sluttbrukeren, da det varierer hvorvidt prosjekter videreføres uten videre tilskuddsfinansiering.

I 2024 ble det bevilget 14 mill. kroner til tilskuddsordningen Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 14,5 mill. kroner i 2025.

Livsglede for eldre og livsgledesertifisering

Stiftelsen Livsglede for eldre driver bl.a. nasjonal sertifiseringsordning av Livsgledehjem. Formålet med ordningen er å styrke den aktive omsorgen og ivareta brukernes sosiale og kulturelle behov. Målet er å tilby ledere og ansatte i sykehjem, skoler, barnehager og frivillig sektor støtte og veiledning til å sette aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte beboer/bruker i system. Målgruppen er beboere på sykehjem, samt hjemmeboende eldre med stort hjelpebehov.

Ved utgangen av 2023 var det 120 sykehjem som hadde sertifisering. Det forventes å være 136 sykehjem med sertifisering ved utgangen av 2024.

Tilskuddsregelverket ble endret i 2024, bl.a. for å utvide ordningen til å omfatte aktiviteter og tiltak mot hjemmeboende eldre, jf. intensjonene og innsatsområdene i Meld. St. 24 (2022–2023) Meistring og fellesskap – Bu trygt heime. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Bevilgningen i saldert budsjett for 2024 var 6,6 mill. kroner. Bevilgningen foreslås videreført med 6,9 mill. kroner i 2025.

Kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og unge

Øremerkingen på tilskuddsordningen ble avviklet i 2023 og bevilgningen innlemmet i tilskuddsordningen Kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og unge.

Formålet med tilskuddsordningen er å øke kunnskap og gi informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom, ved å styrke frivillige organisasjoners informasjons- og opplysningsvirksomhet på området. Ordningen skal bidra til å gi veiledning og støtte til pasient og pårørende. Ordningen har i 2023 omfattet et bredt spekter av informasjons- og opplysningstiltak. Barnekreftforeningen og Stiftelsen Nordre Aasen har valgt å belyse fagområdet gjennom filmer. Løvemammaene gir direkte veiledning til foreldre, utdanningsinstitusjoner og de ulike tjenestene, og hjelpetjenesten har bistått 123 familier. Stiftelsen Pårørendesenteret har laget et nettsted for barn som er pårørende, som er supplert med nytt innhold. Sykehusklovnene har holdt foredrag, møter mv. i tillegg til besøk hos pasienter, og kan melde om stor økning i aktiviteten. Samlet har prosjektene bidratt til høy måloppnåelse for ordningen i 2023.

I 2024 ble det bevilget 4,8 mill. kroner i saldert budsjett til formålet. Bevilgningen foreslås videreført med 5 mill. kroner i 2025.

Tilskudd til lindrende enheter

Målet for ordningen er å styrke mangfoldet av tilbud til mennesker som trenger lindrende behandling og omsorg. Det skal skje gjennom etablering og drift av lindrende enheter som drives av frivillige og ideelle organisasjoner etter hospicefilosofien. Målgruppen er mennesker som trenger lindrende behandling og omsorg. Barn og unge og deres pårørende løftes fram spesielt. Tilskuddsordningen er forankret i Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg.

Rammen til ordningen ble redusert i 2023, og allerede igangsatte prosjekter ble prioritert. Tilskuddsordningen har ved inngangen til 2024 to prosjekter. Stiftelsen Frambu og Stiftelsen Nordre Aasen fikk begge første gang tilskudd i 2020, og er inne i sitt femte år i 2024. Regelverket sier at tilskudd gis i maksimalt seks år, med forbehold om årlig bevilgning over statsbudsjettet. Det ble bevilget 23 mill. kroner til tilskuddsordningen i 2024. Bevilgningen foreslås videreført med 23,6 mill. kroner i 2025.

Hospice Sangen

Hospice Sangen tilbyr dagbehandling til hjemmeboende mennesker som har en sykdom som vanskelig, eller ikke lar seg helbrede. Målet er å bidra til økt livskvalitet. Sangen arbeider under hospicefilosofien, som er en helhetlig omsorgsfilosofi.

Det ble bevilget 3 mill. kroner til videreføring av Hospice Sangen i revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 (2023–2024). Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til videre drift i 2025.

Verdighetssenteret

Formålet med tilskuddet til Verdighetssenteret er å bidra til kompetanseheving for ansatte og andre i rekruttering, organisering, opplæring og veiledning av frivillige i eldreomsorgen og i omsorg ved livets slutt.

Verdighetssenteret har i 2023 tilbudt fire etterutdanninger og ett kurs; palliativ eldreomsorg, akuttmedisinsk eldreomsorg, frivillighetskoordinering eldreomsorg, praktisk implementering og kurs for leger om samtaler ved alvorlig sykdom. Etterutdanningene er gjennomført fysisk, digitalt eller i en kombinasjon. I løpet av 2023 har 427 deltakere, fra alle landets fylker og 88 ulike kommuner deltatt på etterutdanningene ved Verdighetssenteret.

Etterutdanningen ved Verdighetssenteret blir evaluert av deltakerne etter hver samling. Hensikten med dette er kontinuerlig videreutvikling av både det faglige innholdet og den pedagogiske formidlingen. Samtlige etterutdanninger har blitt godt evaluert. Bl.a. kommer det fram at praksisnær kunnskap, i kombinasjon med kunnskapsbasert forskning, gir solid og allsidig kompetanse som direkte kan anvendes i deltakernes daglige arbeid.

Det ble bevilget 23,6 mill. kroner til Verdighetssenteret i 2024. Bevilgningen foreslås videreført med 24,5 mill. kroner i 2025.

Frivillig informasjons- og kontaktskapende arbeid mv.

Målet med tilskuddsordningen er å fremme og styrke landsdekkende frivillige organisasjoners og stiftelsers informasjons- og kontaktskapende arbeid mv. Det kan innvilges tilskudd til prosjekt og til drift av landsdekkende informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid på helse- og omsorgsfeltet.

Med forbehold om årlige bevilgninger over statsbudsjettet kan et prosjekt få innvilget tilskudd for ett år av gangen i opptil fem år og drift til velfungerende tiltak på helse- og omsorgsfeltet kan få innvilget tilskudd for opptil tre år. Tiltak som er inne i et løp vil bli prioritert i denne perioden. Når perioden er over, må det søkes om tilskudd på nytt eller til nye tiltak.

Det er i 2023 formidlet kunnskap om ulike grupper til helsepersonell, pårørende og andre gjennom bl.a. brosjyrer, filmer, informasjonssamlinger og telefon- og chattjenester.

Ordningens målsetning er å fremme og styrke frivillige organisasjoners og stiftelsers landsdekkende informasjons- og kontaktskapende arbeid.

Det ble bevilget 26,8 mill. kroner til tilskuddsordningen i 2024. Det foreslås at bevilgningen reduseres med 2,6 mill. kroner til et særskilt tilskudd til Hjernerådet. Samlet foreslås 25 mill. kroner i tilskudd til informasjon- og kontaktskapende arbeid i 2025.

Hjernerådet

Formålet med tilskuddet er å styrke Hjernerådets arbeid for å samordne informasjons- og opplysningsarbeid på nevrologifeltet og videreutvikle samarbeidet med brukerorganisasjoner, fagmiljøer og fagforeninger. Hjernerådet er en relevant aktør knyttet til Hjernehelsestrategien og deltar i partnerskapet til Hjernehelsestrategien. Det foreslås å bevilge 2,6 mill. kroner til formålet i 2025.

Foreningen for uventet barnedød

Målet med tilskuddet er å støtte foreningens arbeid med å gi støtte til etterlatte når et lite barn dør. Arbeidet er et supplement til tilbudet som gis i helse- og omsorgstjenesten og omfatter bl.a. sorgstøtte og fellesskap med andre etterlatte. Organisasjonen arbeider også gjennom forebyggende tiltak og støtte til forskning for å redusere barnedødeligheten i Norge. Det ble bevilget 3 mill. kroner i saldert budsjett for 2024. Bevilgningen foreslås videreført med 3,1 mill. kroner i 2025.

Camphill Landsbystiftelsen

Bevilgningen dekker tilskudd til Camphill Landsbystiftelsen i Norge. Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av stiftelsens landsbyer.

Camphill Landsbystiftelsen i Norge, som er inspirert av antroposofien, skal tilby et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. De seks landsbyene skal gi beboerne en trygg livssituasjon hvor de kan ta egne valg, få god omsorg, et meningsfylt arbeid og et rikt kulturliv.

Midlene blir stilt til rådighet for Camphill Landsbystiftelsen i Norge som fordeler midlene til landsbyene. Helsedirektoratet følger virksomheten gjennom årsmelding, årsregnskap og tilsyn. Det ble bevilget 96,4 mill. kroner i 2024 Bevilgningen foreslås videreført med 99,3 mill. kroner i 2025.

Tilskudd til Signo Conrad Svendsen senter

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av fag- og opplæringsseksjonen for kompetanseheving internt og eksternt (Seksjon helse og språk). Seksjonen utreder, diagnostiserer og behandler døve og døvblinde ved Signo Conrad Svendsen senter.

Det ble bevilget 18,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2024 til senteret. Bevilgningen foreslås videreført med 18,9 mill. kroner i 2025.

Tilskudd til Mosserødhjemmet og Jødisk bo- og seniorsenter

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av Mosserødhjemmet drevet av Syvendedags Adventistkirken og Jødisk bo- og seniorsenter, og derigjennom stimulere til at kommuner velger å kjøpe plasser ved disse institusjonene. Midlene kan også nyttes til tilbud om dagplass, korttidsplass, hjemmebesøk, mv.

Tilskuddet har over flere år hatt dårlig måloppnåelse. I 2023 var kun 11 pst. av beboerne ved Mosserødhjemmets 58 langtidsplasser adventister, mens 29 pst. av plassene ved Jødisk Bo- og Seniorsenterets 22 plasser ble benyttet til medlemmer.

Det ble bevilget 10,1 mill. kroner til tiltaket i saldert budsjett for 2024. Bevilgningen foreslås videreført med 10,4 mill. kroner i 2025.

Seksuell helse

Helsedirektoratet forvalter to tilskuddsordninger på posten; seksuell helse og forskrift om tilskudd innen feltet hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. I 2023 var det bevilget 62,3 mill. kroner på posten. Helsedirektoratet innvilget søknader på om lag 39,3 mill. kroner til ordningen Seksuell helse og om lag 24,3 mill. kroner til ordningen Forskrift om tilskudd innen feltet hiv og seksuelt overførbare infeksjoner.

Tilskuddene til seksuell helse skal støtte oppunder mål og tiltak i Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) og Handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd (2020–2024) og kommende ny strategi. Denne vil bl.a. følge opp målsetninger om å forebygge og redusere antall uønskede svangerskap og aborter jf. Prop. 117 L (2023 –2024) Lov om abort (abortloven). I 2023 var et prioritert område for tilskuddsordningen seksuell helse å øke integreringen av seksuell helse i grunn-, etter- og videreutdanningene. Helsedirektoratet mottok 99 søknader og innvilget helt eller delvis 59 søknader i 2023.

Tilskuddsordningen forskrift om tilskudd innen feltet hiv og seksuelt overførbare infeksjoner er innrettet slik at tre sammenslutninger av organisasjoner gis treårige driftstilskudd for i samarbeid å ivareta arbeidet rettet mot tre hovedmålgrupper: mennesker som lever med hiv, menn som har sex med menn og migrantgrupper.

I tillegg gis det tilskudd til årlige prosjekter rettet til andre befolkningsgrupper som har sårbarhet for hiv og seksuelt overførbare infeksjoner.

Helsedirektoratet mottok 22 søknader. Det ble gitt helt eller delvis tilskudd til 11 tilskuddsmottakere. Rapportering for 2023 viser at det er et høyt aktivitetsnivå, særlig knyttet til utbruddet av gonoré blant ungdom og unge voksne. Organisasjonene som har tilbud om test for hiv og seksuelt overførbare infeksjoner har gjennomført dette som planlagt i 2023.

Helsedirektoratet vurderer at de to tilskuddsordningene på posten har høy måloppnåelse. Det tas sikte på å slå sammen de to tilskuddsordningene på posten fra statsbudsjettet for 2026, etter at ny strategi er lagt fram.

I 2024 ble det bevilget 66,3 mill. kroner til seksuell helse over kap. 762, post 73. Bevilgningen foreslås videreført med 68,3 mill. kroner.

Stiftelsen Amathea

Målet for tilskuddsordningen er å supplere det offentliges tilbud om informasjon, veiledning og valgsamtale til gravide, deres partnere og par som er ambivalent til et svangerskap, eller som ønsker oppfølging etter gjennomgått svangerskapsavbrudd.

Stiftelsen Amathea har i 2023 omstilt og tilpasset sin drift som følge av redusert bevilgning. Ifølge rapportering fra stiftelsen har de omorganisert sin virksomhet og sentralisert sin drift og tjenestetilbud til fire lokasjoner i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim. Seks kontorer er avviklet. Tjenestetilbud er også tilgjengelig gjennom chat, telefon og digitalt. Stiftelsen har jobbet oppsøkende mot samarbeidspartnere med tilbud om grupper og undervisning til jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn, styrket kompetanse innen samisk språk og kulturkompetanse og avviklet støttesamtaler som oppfølging av alenemødre, undervisningstilbudet til ungdoms- og videregående skoler og tilbud om fødselsforberedende kurs og mor-barn grupper.

Helsedirektoratet vurderer at stiftelsen leverer tjenester i tråd med regelverket for tilskuddsordningen til høy måloppnåelse, men tjenesten framstår kostbar sammenlignet med lignende tilbud.

Det ble i 2024 bevilget 20,8 mill. kroner til Stiftelsen Amathea fra kap. 762, post 74. For å støtte opp oppunder Stiftelsen Amathea sitt arbeid foreslås det å styrke bevilgningen med 3 mill. kroner i 2025, til 24,4 mill. kroner.

Post 71 Forskning, fagutvikling og rekruttering

Som følge av forslag om å slå sammen kap. 761 og 762 til nytt kap. 760, foreslås det å flytte til sammen 188,6 mill. kroner fra kap. 761 og kap. 762. Videre foreslås det følgende endringer sammenlignet med saldert budsjett 2024:

• 8 mill. kroner i økt tilskudd til Menn i helse.

• 4 mill. kroner i økt tilskudd til Jobbvinner.

• 17 mill. kroner i redusert bevilgning til Saminor 3.

• 3 mill. kroner i redusert bevilgning til Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming.

• 1 mill. kroner i redusert bevilgning, ved at tilskudd til forskning på kiropraktikk avvikles og bevilgningen til habilitering og rehabilitering på kap. 760, post 21 øker tilsvarende.

• 11 mill. kroner flyttet fra kap. 2755, post 73 til avsetting til fond for etter- og videreutdanning kiropraktorer.

• 2 mill. kroner flyttet fra kap. 765, post 21 knyttet til kommunenes strategiske forskningsorgan.

Formålet med posten er å bidra til å rekruttere og beholde ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og stimulere til forskning og fagutvikling.

Bevilgningen på posten kan nyttes under post 21.

Rekruttering og kompetanseheving

Menn i helse

Menn i helse skal bidra til økt rekruttering av menn til arbeid i helse- og omsorgstjenestene. Tiltaket rekrutterer menn i alderen 25–55 år med egnet ytelse fra NAV. Målet er fagbrev som helsefagarbeider gjennom et komprimert utdanningsløp. Menn i helse er et samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner, NAV og Helsedirektoratet, og ledes av KS.

I 2023 arbeidet prosjektet tett med alle fylkeskommunene for å finne en ny struktur på opplæringen for Menn i helse med oppstart fra 2024. Suksessfaktorer som helserekruttperioden, felles oppstart, vekslingsmodell, gruppetilhørighet og lærerkontakt har stått sentralt. Prosjektet var etablert i tretten av femten fylker og samarbeidet med 150 kommuner som garanterte for praksis- og læreplasser. Om lag 1 400 menn har så langt tatt fagbrev gjennom Menn i helse siden oppstarten i 2011 og fram til utgangen av 2023. Om lag 92 pst. har fått relevant jobb.

Det ble bevilget 20,3 mill. kroner til Menn i helse i 2024. Det foreslås å styrke tiltaket med 8 mill. kroner, til totalt 29,1 mill. kroner i 2025. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025 og Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten.

Økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere (Jobbvinner)

Jobbvinner er en nasjonal satsing med mål om å øke rekrutteringen av sykepleiere og helsefagarbeidere til helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Kommunene skal være en attraktiv arbeidsplass og en god læringsarena for sykepleiere og helsefagarbeidere. Målet er at god bemanning og fagutvikling kommer brukere og pasienter til gode. KS er prosjektleder og samarbeider med Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund om gjennomføringen.

Jobbvinner har i 2023 drevet og startet flere nye læringsnettverk i mentorprogram for kommuner, samt et eget nettverk for storbykommuner, og læringsnettverk fra assistent til helsefagarbeider. Jobbvinner hadde også samlinger for rekrutteringspatruljer og ambassadører. Helsedirektoratet vurderer at Jobbvinner har en høy grad av måloppnåelse.

Det ble bevilget 8,3 mill. kroner i 2024 til Jobbvinner. Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner til 12,6 mill. kroner i 2025. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025, Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten og er en del av Bo trygt hjemme-reformen.

Opplæringsmateriell til helse- og omsorgspersonell som yter tjenester til personer med utviklingshemming

Nasjonalt senter for aldring og helse har på oppdrag fra Helsedirektoratet utviklet Mitt livs ABC – et kompetansehevende tiltak for ansatte som yter tjenester til personer med utviklingshemming. Målet er å bidra til bedre livskvalitet, bedre tjenester og bedre rettssikkerhet. Mitt livs ABC skal implementeres i landets kommuner i samarbeid med lokale fagmiljøer. Formålet med bevilgningen er å styrke fag- og tjenesteutvikling og kompetanseving hos personell som yter tjenester til personer med utviklingshemming. I 2023 ble det gjennomført 78 fagseminarer. Totalt 964 nye deltakere begynte i 2023 på en av de to permene i Mitt livs ABS. Til sammen er det nå 8 159 deltakere som har gjennomført Mitt livs ABC.

Det ble bevilget 6,5 mill. kroner i 2024. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 6,7 mill. kroner til tiltaket i 2025. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Kompetansehevende tiltak i omsorgstjenestene til samiske brukere

Tilskuddsordningen skal bidra til å bygge opp, implementere og styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene til brukere med samisk språk og kulturbakgrunn, gjennom fagutvikling og kompetanseheving. Tiltakene skal rettes mot områder som omfatter innbyggere med både sør-, nord- og lulesamisk språk og kultur. Tilskuddet skal bidra til å framskaffe, initiere og spre kunnskap om behovene til samiske innbyggere som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester, samt hvordan disse behovene best kan dekkes og bidra til økt kompetanse blant personell som yter kommunale helse- og omsorgstjenester til samiske brukere.

I 2023 mottok fire organisasjoner tilskudd over ordningen. Direktoratet vurderer måloppnåelsen på tiltakene som høy. Direktoratet melder om at tiltakene har bidratt til økt fokus på og tilpasning av tjenester til brukere med samisk språk og kulturbakgrunn.

Bevilgningen foreslås videreført med 1,3 mill. kroner i 2025. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Avsetning til fondet for etter- og videreutdanning for kiropraktorer

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2023–2024), jf. Innst. 11 S (2023–2024), ble regjeringen bedt om å gå i dialog med Kiropraktorforeningen for å se på muligheter for videre avsetning til fondet for etter- og videreutdanning for kiropraktorer. Avsetningen til fondet har vært avhengig av omfanget på refusjonene. Da refusjonstakstene ble satt ned i 2024 ble avsetningen til fondet lavere. I revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det derfor flyttet midler fra kap. 2755, post 73 til kap. 761, post 70 for å sikre at avsetningene til fondet ble det videreført på samme nivå som i 2023.

Det foreslås å flytte 11 mill. kroner fra kap. 2755, post 73 til kap. 760, post 70 til videreføring av tilskudd til fond for etter- og videreutdanning for kiropraktorer.

Tilskudd for å bedre legesituasjonen i Sogn og Fjordane og Finnmark

Det har i 2024 blitt gitt tilskudd for å bedre legesituasjonen i Sogn og Fjordane, Finnmark og til veiledningsgrupper for leger under spesialisering i samfunnsmedisin i Nord-Norge. Bevilgningen foreslås videreført i 2025. Formålet vil fra 2026 dekkes av tilskuddet Nasjonal ALIS og veiledning og bevilgning til ALIS-kontorene.

Forskning og fagutvikling

I 2022 ble det innført resultatbasert finansiering for om lag 2 pst. av grunntilskuddet. Helsedirektoratet foretar omfordelingen av 2 pst. av tilskuddsmidlene basert på beregnede forskningspoeng for sentrene som mottar tilskudd over kap. 762, post 70, samt Nasjonalt forskningssenter for komplementær behandling og alternativ medisin (Nafkam) over kap. 783, post 79.

Tabell 4.13 viser gjennomsnittlig treårig beregning av forskningspoeng for forsknings- og kompetansesentre. Forskningspoeng omfatter publikasjonspoeng, poeng for doktorgrader og poeng for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd.

I 2023 ble det produsert 142,9 forskningspoeng i sentrene, som er en økning på 8,2 pst. fra 2022 (132,03 poeng). Nærmere beskrivelse av resultater fra måling av forskningsaktivitet for forsknings- og kompetansesentrene omfattet av omleggingen er tilgjengelig på regjeringens nettsider. Tilskudd til AFEene, NKLM og NSDM inngår i Kompetanseløft 2025.

Allmennmedisinske forskningsenheter

Fire allmennmedisinske forskningsenheter (AFE) er lagt til de fire norske universitetene med medisinutdanning. Formålet med enhetene er å styrke kunnskapsgrunnlaget i allmennmedisin og derigjennom kvaliteten på allmennlegetjenestene. Enhetene skal i tillegg til forskning drive formidlingsaktivitet. Det stilles krav til tverrfaglig samarbeid og samarbeid med andre forsknings- og kompetansemiljøer. Forskningen ved enhetene er omfattende, og måloppnåelsen i 2023 vurderes som god

Forskningsenhetene er viktige aktører i oppfølgingen av Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg – et kunnskapssystem for bedre folkehelse (HelseOmsorg21-strategien). Ett av satsingsområdene er et kunnskapsløft for kommunene.

For 2024 ble det bevilget 17,9 mill. kroner til de allmennmedisinske forskningsenhetene hvorav 2 pst. var resultatavhengig. Det foreslås å bevilge 18,6 mill. kroner i 2025 hvorav 2 pst. gjøres avhengig av resultatbasert fordeling.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) ble etablert i 2004, og er faglig forankret ved Universitetet i Bergen. Formålet med NKLM er forskning, utredning, fagutvikling og veiledning innen legevaktmedisin. Målgruppen er helsepersonell og beslutningstakere i kommunal helsetjeneste, samt sentrale helsemyndigheter. Virksomheten omfatter også ansvar for kompetanseutvikling mv. i helsetjenestetilbudet til volds- og overgrepsutsatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (legevakt) og i spesialisthelsetjenesten (overgrepsmottak). NKLM hadde høy produksjon og høy måloppnåelse i 2023.

For 2024 ble det bevilget 12,3 mill. kroner til NKLM hvorav 2 pst. var resultatavhengig. Det foreslås å bevilge 12,8 mill. kroner i 2025 hvorav 2 pst. gjøres avhengig av resultatbasert fordeling. Det vises også til omtale under kap. 765, post 75.

Nasjonalt senter for distriktsmedisin

Nasjonal senter for distriktsmedisin (NSDM) er et kompetansesenter for den kommunale helse- og omsorgstjenesten i et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Helsedirektoratet og Helse Nord RHF. Formålet er å fremme forskning og fagutvikling innen distriktsmedisinske problemstillinger, å bygge nettverk for leger og annet helsepersonell i distriktene samt bidra til å bygge bro mellom praksis og akademia og bidra til kvalitet, rekruttering og stabilitet i distriktshelsetjenesten. NSDM har oppnådd de mål som ble satt for 2023 og måloppnåelsen vurderes som høy.

Det ble bevilget 5,3 mill. kroner i 2024, hvorav 2 pst. var resultatavhengig. Det foreslås å bevilge 5,5 mill. kroner i 2025, hvorav 2 pst. gjøres avhengig av resultatbasert fordeling.

Senter for samisk helseforskning

Formålet med tilskuddsordningen samisk helse er å bidra til likeverdige og kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen. Det er behov for oppdatert kunnskap om den samiske befolkningens helse og bruk av helse- og omsorgstjenester. Bevilgningen dekker tilskudd til Senter for samisk helseforskning, som er et selvstendig senter ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet. Senterets hovedoppgave er å drive forskning med fokus på helse og levekår i den samiske befolkningen. Senteret har et bredt internasjonalt samarbeid.

Det ble bevilget 7,5 mill. kroner i 2024. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet. Det foreslås å bevilge 7,8 mill. kroner i 2025, hvorav 2 pst. som gjøres avhengig av resultatbasert fordeling.

Saminor 3

Senter for samisk helseforskning har gjennomført større befolkningsundersøkelser i kommuner med samisk befolkning i 2003–2004 og 2012–2014, kalt Saminor 1 og 2. Studiene har påvist flere helseutfordringer i den samiske befolkningen uten at årsakssammenhengene er kjent. En ny større undersøkelse, Saminor 3, startet opp i 2023 og vil etter planen pågå ut 2025. Nord-, lule- og sørsamiske områder vil inkluderes i studien.

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2023–2024), jf. Innst. 11 S (2023–2024), ble bevilgningen Saminor 3 økt med 17 mill. kroner til 30 mill. kroner i 2024. Det foreslås å videreføre bevilgning til Saminor 3 med 13,5 mill. kroner i 2025. For en samlet oversikt over bevilgninger til samiske formål vises det til publikasjonen Løyvingar til samiske formål i statsbudsjettet 2025 på regjeringen.no.

Kommunenes strategiske forskningsorgan

Det ble i 2024 bevilget til sammen 5 mill. kroner over kap. 761, post 21, kap. 762, post 21 og kap. 765, post 21 som et bidrag til etableringen av Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF). Det foreslås å videreføre og samle bevilgningen på til sammen 5,2 mill. kroner i 2025 på kap. 760, post 71. Se også omtale på kap. 780 og i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag kap. 275, post 51 og kap. 285, post 21.

Formålet er å medvirke til et kunnskapssystem som er forankret i forskningsbehovene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. KSF skal bl.a. definere kunnskapsbehov, mobilisere små og store kommuner og medvirke til at forskningsbasert kunnskap blir spredd og tatt i bruk. Bevilgningen skal tildeles KS. I 2024 har KS arbeidet med konkretiseringen, herunder organiseringen av KSF. I tillegg foreslås det i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag at det bevilges om lag 103 mill. kroner over kap. 275, post 21 til Forskningsrådet for å finansiere forskning og innovasjon innrettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester. For nærmere omtale vises det til kap. 780.

Senter for kvalitet i legetjenesten

Senter for kvalitet i legetjenesten (SKIL) spiller en viktig rolle i arbeidet med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i kommunene. Arbeidet skal bidra til færre pasientskader, bedre pasientsikkerhetskultur og varige strukturer for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Det ble i 2024 bevilget 8,6 mill. kroner til SKIL. Bevilgningen foreslås videreført med 8,9 mill. kroner i 2025.

PraksisNett

Bedre kunnskap gjennom forskning er sentralt for å utvikle framtidens helse- og omsorgstjeneste. Kunnskapsbasert tjenesteutøvelse og utvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten forutsetter forskning og fagutvikling. PraksisNett er en infrastruktur for kliniske studier i allmennpraksis. Formålet med bevilgningen er å styrke kunnskapsgrunnlaget i og om tjenesten.

Det ble i 2024 bevilget 10,5 mill. kroner til PraksisNett. Bevilgningen foreslås videreført med 10,9 mill. kroner i 2025.

Antibiotikasenter for primærmedisin

Antibiotikasenter for primærmedisin (ASP) er et kompetansesenter og har som formål å fremme rasjonell og begrenset bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten, og på den måten redusere utviklingen av antibiotikaresistens i Norge. ASP skal understøtte arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i fastlegeordningen og øvrig allmennlegetjeneste. Det bevilges midler til drift av ASP som skal gå til forskning, utredning, fagutvikling og veiledning innen primærmedisin på områdene riktig antibiotikabruk, forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens.

I 2023 er det bl.a. gjennomført revisjon og implementering av nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Kurs for Riktigere antibiotikabruk i kommunene (RAK) og Riktigere antibiotikabruk på sykehjem/kommunale helseinstitusjoner (RASK) er gjennomført i alle landets fylker. Disse kursene er under videreutvikling med mål om implementering som kontinuerlige kvalitetsforbedringsprogrammer fra 2024. Måloppnåelsen, knyttet til gjeldende strategi mot antibiotikaresistens, vurderes å være høy.

Det ble bevilget 7,6 mill. kroner til ASP i 2024. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 7,9 mill. kroner i 2025.

Senter for omsorgsforskning

Senter for omsorgsforskning er gitt i oppdrag å arbeide med formidling av forskning og innovasjon, og å bistå Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT).

Helsedirektoratet vurderer høy måloppnåelse i 2023. Formidling av forskning gjøres bl.a. gjennom drift av Omsorgsbiblioteket.no og Tidsskrift for omsorgsforskning. Senter for omsorgsforskning har bidratt med veiledning og samarbeidet med USHT om flere prosjekter som demenssatsning, trygge ansatte/pasienter og ledelse av pasientsikkerhet.

Senter for omsorgsforskning ble i saldert budsjett for 2024 bevilget 4,9 mill. kroner. Bevilgningen foreslås videreført med 5,1 mill. kroner i 2025.

Senter for omsorgsforskning mottar driftstilskudd over kap. 780, post 50. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Senter for alders- og sykehjemsmedisin

Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) er en del av Universitetet i Bergen. Senteret arbeider med forskning og undervisning på sykehjem og i hjemmebasert behandling, og implementering av forskningsbasert kunnskap i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

SEFAS arbeid bidrar til innovasjon for økt kompetanse, kvalitet og pasientsikkerhet i framtidens sykehjem og hjemmetjenester. SEFAS jobber for et paradigmeskifte i eldreomsorgen med fokus på teknologi og kunstig intelligens. Helsedirektoratet anser arbeidet for å være effektivt. Det gir økt kunnskap om demens og sammensatte sykdommer, og bidrar til at flere kan bo trygt hjemme.

Det ble bevilget 3,3 mill. kroner til Senter for alders- og sykehjemsmedisin i saldert budsjett for 2024. Tilskuddet foreslås videreført med 3,4 mill. kroner i 2025.

Senter for medisinsk etikk

Formålet med bevilgningen er å styrke etikkompetanse og etisk bevissthet gjennom forskning, evaluering, undervisning og veiledning til spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenester i kommunene, og bidra til at pasienter og pårørende blir godt ivaretatt i helse- og omsorgstjenestene.

Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo (SME) jobber med medisinsk og helsefaglig etikk gjennom forskning, undervisning og formidling. SME skal bl.a. bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for beslutninger og prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten, og bidra til å styrke medvirkning i tjenestene. Senteret skal også koordinere og kvalitetssikre kliniske etikkomitéer i helseforetakene og bistå kommuner som ønsker å etablere kliniske etikkomitéer. SME samarbeider tett med KS om satsingen etisk kompetanseheving slik at de samlede ressursene kan utnyttes til det beste for kommunene.

I 2023 har SME bl.a. arrangert kurs og seminarer, bl.a. for kliniske etikkomitéer i spesialisthelsetjenesten og etikkråd i kommunene, og publisert oppdatert versjon av manualen for kliniske etikkomitéer. Flere kommuner som har startet eller ønsker å starte en etikkomité, har fått bistand fra SME.

Det ble bevilget 3,5 mill. kroner til SME i 2024. Bevilgningen foreslås videreført med 3,6 mill. kroner i 2025. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet og ses i sammenheng med tilskuddet til nasjonal koordinering og fagutvikling av kliniske etikkomiteer i helseforetakene. Det vises til kap. 781, post 79 for nærmere omtale. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025 og i Bo trygt hjemme-reformen.

Satsing på etisk kompetanseheving

Tiltaket skal bidra til en systematisk kompetanseheving knyttet til etisk refleksjon i tjenestene. Etisk refleksjon kan styrke ansattes evne til å stå i etisk krevende situasjoner og samtaler med brukere, pasienter og pårørende. Gjennom etikksatsingen bistår KS kommunene med verktøy for etisk refleksjon og praksisnær forskning. KS og Senter for medisinsk etikk har etablert et formalisert samarbeid om etikksatsingen slik at de samlede ressursene utnyttes til beste for kommunene.

I 2023 har etikksatsingen hatt særlig søkelys på palliasjon – etikk og kommunikasjon, pårørendesamarbeid, etikk og ledelse og digtikk (etikksatsingen digitalt). På bakgrunn av økt behov for digital tilrettelegging har KS startet å utvikle digitale arenaer og kurs. Satsingen samarbeider også med satsingen på Nasjonale læringsnettverk for gode pasientforløp.

Det ble i 2024 bevilget 3,9 mill. kroner til formålet. Det foreslås at bevilgningen videreføres med 4 mill. kroner i 2025.

Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025 og Bo trygt hjemme-reformen. Tiltaket må sees i sammenheng med omtale av Senter for medisinsk etikk på kap. 760, post 71.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) skal styrke kompetansen, kvaliteten og pasientsikkerheten i det kommunale tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming og være et faglig knutepunkt for utvikling av gode tjenester.

NAKU skal bidra til at kommunalt ansatte drar nytte av erfaringer i andre kommuner, faglig veiledning i nettverk og til tilgang på forskning og fagutvikling. Hovedmålgruppen er ansatte og beslutningstakere i helse- og omsorgstjenesten.

Helsedirektoratet rapporterer høy måloppnåelse i 2023. Prioriterte oppgaver har bl.a. vært å utvikle området miljøterapi, bruk av velferdsteknologi, oversikt over kompetansebehov, drifte nasjonalt fagnettverk om utviklingshemming og psykisk helse, kompetanse og kunnskapsformidling og samarbeid med relevante fag- og kompetansemiljø og andre aktører. NAKU framhever at samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) bidrar til at de når ut til mange tjenesteytere i kommunene.

I 2024 ble det bevilget 9,9 mill. kroner til NAKU. Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner for å styrke andre tiltak. Det foreslås en bevilgning på 7,2 mill. kroner i 2025.

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er et avtalefestet partnerskap mellom NTNU HUNT forskningssenter, Levanger kommune, Trøndelag fylkeskommune, Helse Nord-Trøndelag og Nord universitet. Senteret skal bidra til utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak. Nord universitetet har siden 2015 videreutviklet opplæringsprogram i musikkbasert miljøbehandling (MMB) for ansatte i helse- og omsorgstjenestene og bidratt til utvikling av systematiske kunst- og kulturtiltak som fremmer helse og livskvalitet hos brukere av helse- og omsorgstjenestene.

Kompetansesentret har i 2023 holdt kurs i miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse. Videre har de arbeidet med tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health innen kultur, helse og sosial inkludering samt bidratt til å spre forskning og praksiserfaringer via ulike kanaler.

Det ble bevilget 3,3 mill. kroner 2024. Det foreslås å videreføre bevilgningen 3,4 mill. kroner til Nord universitet på vegne av partnerskapet for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i 2025. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er ansvarlig for opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling (MMB). Formålet med programmet er å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang. Opplæringsprogrammet er for ansatte i helse- og omsorgssektoren som arbeider nært brukere og pasienter i alle aldre og med ulike sykdommer og lidelser, basert på musikk, sang og bevegelse brukt innenfor kliniske rammer. Arbeidet bygger på personsentrert omsorg. Studier viser at systematisk og integrert bruk av musikk og sang i miljøbehandling kan fungere mot uro og depresjon og redusere bruken av psykofarmaka.

I 2022 var det 719 deltakere fra alle fylker unntatt Agder som deltok på de ulike kurs og videreutdanningene som tilbys. Det ble bevilget 5,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2023. Bevilgningen til opplæringsprogrammet foreslås videreført med 5,3 mill. kroner i 2024. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Fagnettverk Huntington

Formålet med bevilgningen er å bedre det kommunale helse- og omsorgstilbudet for personer med Huntingtons sykdom og deres familier. Bevilgningen skal sikre drift av landsdekkende fagnettverk for kompetanse på kommunal tilrettelegging av helse- og omsorgstjenester til pasienter med Huntington. Fagnettverket er etablert med fem regionale ressurssentre som har ansvar for bl.a. drift og utvikling av hvert sitt regionale fagnettverk. Ressurssentrene skal være pådrivere for kunnskapsbasert praksis og bidra til kommunal tilrettelegging av helse- og omsorgstjenester, spesielt for mennesker i siste fase av Huntingtons sykdom.

Helsedirektoratet rapporterer høy måloppnåelse. Alle ressurssentrene hadde pasienter på døgnbasis i 2023. De samarbeider planmessig, og drifter ett eller flere fagnettverk i sine regioner. Nettsiden brukes aktivt om kurs og arrangementer og e-læring. Opplæring og veiledning av ansatte i kommunene gjennomføres fysisk eller digitalt, og i 2023 fikk om lag 65 kommuner ambulerende bistand.

Det ble bevilget 5,9 mill. kroner til fagnettverket Huntington i 2024. Bevilgningen foreslås videreført med 6,1 mill. kroner i 2025.

Forskning på kiropraktikk

Det ble i saldert budsjett for 2024 bevilget 1 mill. kroner til forskning innen kiropraktikk på muskel- og skjelettsykdommer. Det foreslås at tilskuddet avvikles og at bevilgningen flyttes til kap. 760, post 21 for å styrke tiltak til habilitering og rehabiliteringsformål.

Kap. 761 Omsorgstjeneste