Del 3
Omtale av særlige tema

5 Spesialisthelsetjenesten

Midlene som stilles til disposisjon til de regionale helseforetakene kommer i all hovedsak fra kap. 732 Regionale helseforetak. I årlig melding 2023 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppgaver og styringsparametere i oppdragsdokumentene og foretaksmøter. Årlig melding, årsregnskap og årsberetning ble behandlet i foretaksmøte 12. juni 2024. Nedenfor redegjøres det for rapportering 2023 samt de regionale helseforetakenes økonomiske langtidsplaner. Omtalen er delt inn under følgende overskrifter:

• Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

• Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

• Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

• Økonomi og investeringer

• Organisering av operatøransvaret i luftambulansetjenesten

Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Gjennomgå rapporteringskrav i psykisk helsevern og TSB

De regionale helseforetakene fikk i oppdrag i 2023 å gjennomgå rapporteringskrav i psykisk helsevern og TSB, forslag til eventuelle endringer i rapporteringskrav og tiltak som kan bidra til effektivisering av nødvendig rapportering. Målet er lavere rapporteringsbyrde for behandlere og klinikere, og at rapporteringen skal oppleves som nyttig for arbeidet med pasientsikkerhet, forskning og kvalitet- og tjenesteutvikling. Rapporteringen skal ivareta behovet for å følge med, samtidig som det skal bli enklere for tjenestene, og unødvendig rapportering unngås. Sluttrapport for arbeidet ble sendt til Helse- og omsorgsdepartementet i 2024.

Overordnet plan for sikkerhetspsykiatri

De regionale helseforetakene leverte overordnet plan for sikkerhetspsykiatri og øvrige tiltak for dømte til tvungent psykisk helsevern i 2023, i tråd med oppdragsdokumentet for 2022.

Vurderingssamtale

Ordningen med å tilby vurderingssamtale i psykisk helsevern barn og unge ble videreført i oppdragsdokumentet for 2023. Dette innebærer at det som hovedregel ikke gis avslag basert på kun skriftlig henvisning. Målet er riktig pasient til riktig sted og til riktig tid. Dette krever samarbeid med kommunen slik at de som ikke trenger spesialisthelsetjenester, får oppfølging i kommunen ved behov. De fleste helseforetak har valgt to tilnærminger: samarbeidsmøter med kommunene for å drøfte hvem som bør gi barnet et tilbud (dialogbasert inntak, avklaringsmøter mv.) og at man i tillegg innkaller til vurderingssamtaler i barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) der det er usikkert om pasienten har rett til helsehjelp eller det mangler opplysninger til å avklare dette. Noen helseforetak har innført vurderingssamtale til alle som blir henvist.

Helsekartlegging i barnevernet

De regionale helseforetakene har etter oppdrag fra 2021 bidratt med spesialistkompetanse inn i tverrfaglige team for kartlegging av helsesituasjonen for barn som plasseres utenfor hjemmet, jf. Prop. 222 L (2020–2021). Selv om det årlig er bevilget midler til formålet, har de regionale helseforetakene hatt utfordringer med rekruttering av helsepersonell. Ifølge de regionale helseforetakene våren 2024, har de iverksatt flere tiltak for å få på plass aktuelt helsepersonell og samarbeidet med regionalt barnevern slik at det de fleste steder har kommet personell på plass i teamene. Rekrutteringsutfordringer er noe av bakgrunnen for at Barnevernsinstitusjonsutvalget har foreslått å flytte ansvaret for tverrfaglig helsekartlegging fra Bufetat til helseforetakene, jf. NOU 2023: 24 Med barnet hele vegen. Ifølge regjeringens strategi for barnevernets institusjonstilbud, skal det utredes en bedre innretning av tverrfaglig helsekartlegging, og der det planlegges for en overføring av ansvar og ressurser fra Bufetat til helsesektoren.

Bosettingsavtaler i kommunene for dømte til tvungen omsorg

Med bakgrunn i oppdragsdokumentet for 2022 har de regionale helseforetakene, under ledelse av Helse Midt-Norge RHF, gjennomgått kostnadsbildet knyttet til kommunenes avtaler om bosetting av personer dømt til tvungen omsorg. Etter å ha vurdert variasjon i mulige kostnadsdrivere, har en arbeidsgruppe representert ved regionale og lokale helseforetak, samt KS, sett nærmere på Sentral fagenhet for tvungen omsorg (SFTO) sine rutiner for risikovurdering/planlegging av risikohåndtering i eksterne botiltak.

Arbeidsgruppen foreslår at det etableres et standardisert prisbilag for sentrale budsjettposter (iht. budsjettmal) som samtidig tar høyde for demografiske og geografiske ulikheter i landet.

Sentral fagenhet for tvungen omsorg (SFTO) har arbeidet med standardisering av prisbilag for drift av botiltak. Enkelte budsjettposter er direkte knyttet opp mot bemanningsfaktor og relatert til dette har bl.a. beregning av overheadkostnader blitt gjenstand for standardisering. Prosjektet opplyses nå å være i full drift. Standardiseringen av prisbilag legges til grunn ved oppstart av nye botiltak fra og med høsten 2024. Standardiseringen vil videre innarbeides løpende ved revidering av eksisterende botiltak. Fortsatt vil kostnadsnivå for det enkelte botiltak variere ut fra faglige og sikkerhetsmessige forhold i hver enkelt sak. Disse individuelle forholdene er basis for jevnlige vurderinger jf. Forskriften om dom til tvungen omsorg.

Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

Pasientskader

Det er et mål at andel somatiske pasientopphold med pasientskade, målt med metoden GTT, skal reduseres til 10 pst. innen 2023. Målet er hentet fra Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring (2019–2023). Det har vært en nedadgående trend i omfanget av pasientskader siden målingene startet i 2012, fra 13,7 pst. i 2012 til 12 pst. i 2023. Metoden vurderer ikke om skaden kunne vært unngått eller ikke.

Det er stor variasjon innad og mellom helseforetakene i omfanget av pasientskader. Tallene må tolkes med varsomhet, og det er ikke mulig å sammenlikne helseforetakene med hverandre. Flere helseforetak deltar i Helsedirektoratets prosjekt med videreutvikling av undersøkelsen.

Kartlegging av pasientskader skal brukes som grunnlag for kvalitetsforbedring, og inngår i det helhetlige arbeidet med å forbedre pasientsikkerheten i det enkelte helseforetak. De regionale helseforetakene har regionale handlingsplaner for bedre pasientsikkerhet, som tar utgangspunkt i Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Fra 2024 skal arbeidet ta utgangspunkt i rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet som inngår i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. De regionale helseforetakene skal bidra til at helsetjenesten unngår pasientskader som kan forebygges og tidlig avdekker nye risikofaktorer. Det er et mål at ansatte i spesialisthelsetjenesten skal oppleve det som trygt å melde om uønskede hendelser og forbedringspunkter, og at helseforetakenes system og kultur for tilbakemelding, oppfølging og læring skal bidra til færre pasientskader.

Bredspektret antibiotika

Det er et mål at samlet forbruk av bredspektret antibiotika skal være på samme nivået eller lavere enn i 2019. Målet er en videreføring av målet i Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten (2015–2020). To av de regionale helseforetakene har nådd målet samlet som region, men det er fortsatt variasjon både mellom regioner og helseforetakene i samme regionen. Sykehusene skal videreføre antibiotikastyringsprogram med ledelsesforankring, overvåkning og rapportering om antibiotikabruk og -resistens, samt antibiotika-team. Alle regioner melder om vel fungerende antibiotika team som er engasjert i antibiotikastyring. Alle regioner melder tiltak for å forbedre forskrivning av antibiotika. Helse Vest trekker frem bruk av rapporter om bredsprektret antibiotika og bruk av audit. Helse Sør-Øst melder om sertifisering av indremedisinske LIS i akuttmottak, «antibiotikalunsj» for LIS, og egne undervisningsopplegg for sykepleiere.

Arbeid og helse

Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og de regionale helseforetakene fikk i 2023 i oppdrag å vurdere behovet for å samordne og styrke kompetanse og kvalitet innen arbeid og helse og utrede hvordan dette kan følges opp. Ifølge rapport fra Helsedirektoratet som leder arbeidet, er det vurdert at det er behov for å styrke og samordne kompetanse og kvalitet innen arbeid og helse på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Basert på en slik anbefaling, ble Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, i samarbeid med de regionale helseforetakene, i nytt oppdrag i 2024 bedt om å konkretisere en kompetansemodell, ev regionale kompetansesentre og vurdere rammevilkår for en slik modell for arbeid og helse.

Sårbare barn og unge

Sørlandet sykehus HF har gjennom pilotprosjektet «Barn under radaren», utviklet et verktøy for å avdekke omsorgssvikt og barnemishandling som rammer barn og unge. De regionale helseforetakene fikk i 2023 i oppdrag å implementere verktøyet i samarbeid med Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og rapporterer om at verktøyet er tatt i bruk eller under planlegging i alle regioner og i flere av helseforetakene.

De regionale helseforetakene har i samarbeid med Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet sett på muligheter for å legge bedre til rette for å øke antallet medisinske undersøkelser i Statens barnehus. De regionale helseforetakene rapporterer at Barnehusets og politiets etterspørsel etter rettsmedisinske undersøkelser i hovedsak blir dekket. Tilbudet om medisinske undersøkelser er frivillig, der politiet ikke har bedt om klinisk rettsmedisinsk undersøkelse. De regionale helseforetakene rapporterer at svært få barn får en medisinsk undersøkelse, og at foreldrene eller barnet/ungdommen ofte avslår tilbudet om en slik undersøkelse.

Ekspertpanelet

Ekspertpanelet er en nasjonal ordning som gir pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom mulighet for en ny vurdering av behandlingsalternativer. Ekspertpanelet vurderer og kan gi råd om adekvat etablert behandling er gitt, eller om det er aktuelle kliniske studier for pasienten i Norge eller i utlandet, fortrinnsvis Norden. Panelet kan videre gi råd om det er aktuelt med en utprøvende behandlingsmetode utenfor en klinisk studie i Norge, eller gi råd om et udokumentert behandlingstilbud pasienten selv har funnet fram til.

I 2023 har Ekspertpanelet gitt råd i 138 saker, som er en nedgang fra 190 saker i 2022. Median behandlingstid av sakene var åtte dager. I 53 pst. av sakene støttet Ekspertpanelet videre etablert behandling. Det ble gitt råd om å vurdere inklusjon i kliniske studier i Norge og utland i elleve saker.

Persontilpasset medisin

De regionale helseforetakene leverte i 2023 en statusrapport for arbeidet med å utrede og etablere et nasjonalt genomsenter. Satsningen på et nasjonalt genomsenter inngår som ett av flere tiltak i regjeringens nasjonale strategi for persontilpasset medisin (2023–2030). De regionale helseforetakenes mål for arbeidet er å etablere senteret som en nasjonal datainfrastruktur for store mengder genomdata med effektiv lagring, analyse og deling av slike data for formålene helsehjelp, kvalitetssikring og forskning. I utredningen deltar representanter fra sentrale nasjonale strukturer utenfor spesialisthelsetjenesten slik som Folkehelseinstituttet ved Helsedataservice og Kreftregisteret, samt fra universitetene og deres samarbeid for utvikling av sikre analyserom for sensitive data. Arbeidet ses i sammenheng med utredningen av juridiske og etiske problemstillinger ved etablering av nasjonalt genomsenter, gjennomført av Helsedirektoratet i 2023. Helsedirektoratet er involvert i arbeidet.

Antall stillinger for leger i spesialisering i psykiatri skal økes

Det er behov for flere psykiatere. Derfor ble det gitt oppdrag til de regionale helseforetakene i 2023 om å øke antall stillinger for leger i spesialisering (LIS-stillinger) i psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri. Helseforetakene rapporterer at det er krevende å øke antallet LIS totalt for regionene, selv om det varierer mellom helseforetakene. Det rapporteres om manglende søkere til stillingene. Helse Sør-Øst rapporterer at det er økning i antallet overlegestillinger i psykiatri, selv om målet om LIS-leger ikke er nådd. Alle regionale helseforetak rapporterer at de arbeider aktivt med å bedre rekrutteringen til psykiatrispesialiteten, blant annet med å legge om LIS1 slik at denne også omfatter psykiatri. En andel av de nye LIS1-stillingene som er opprettet de siste årene skal kobles til videre spesialisering i psykiatrispesialitetene. Dette vil sannsynligvis øke kapasiteten i utdanningene i disse spesialitetene om noen år.

Tilgang til ABIOK-sykepleiere og jordmødre

Sykepleiere innen anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie (ABIOK) har en kompetanse som er avgjørende for tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten over hele landet. Det er utfordringer knyttet til tilgangen til disse sykepleiergruppene, og utfordringene er varierende og tiltak må tilpasses lokale og regionale behov. De regionale helseforetakene arbeider med å forbedre tilgangen til ABIOK-sykepleiere og jordmødre. Dette skjer bl.a. ved å planlegge for tilgangen til disse gruppene og ved å øke antall utdanningsstillinger. Det arbeides også med å forbedre samspillet med universitets- og høyskolesektoren, særlig ifm. opptak til studiene i ABIOK-sykepleie. Samtlige av de regionale helseforetakene rapporterer å ha innfridd økningen i antall utdanningsstillinger for jordmor og ABIOK-sykepleiere. De regionale helseforetakene har igangsatt tiltak for behovsanalyse og plan for å sikre tilgang til jordmødre på kort, mellomlang og lang sikt.

Forskning og innovasjon

Samlede forskningspoeng omfatter publikasjonspoeng, poeng for doktorgrader, poeng for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU (finansieringspoeng) og poeng for kliniske behandlingsstudier.

Det ble registrert 4 596 publikasjoner (vitenskapelige artikler, monografier og antologier) fra helseforetakene i 2023. I 2023 hadde i underkant av 60 pst. av artiklene internasjonalt medforfatterskap. Andelen artikler publisert i ledende tidsskrifter (nivå 2-tidsskrifter og forlag) var 26,4 pst. i 2023, som var den høyeste andelen siden 2010. Det ble rapportert inn 280 avlagte doktorgrader fra helseforetakene, mot 298 doktorgrader i 2022. I 2023 var det en nedgang i poeng for finansiering fra EU og Norges forskningsråd sammenliknet med 2022.

Indikator for kliniske behandlingsstudier omfatter alle kliniske behandlings- og rehabiliteringsstudier som kan påvirke pasientforløpet til forskningsdeltakerne, og som er åpne for inklusjon. Disse studiene registreres i to undergrupper: legemiddelstudier og kliniske behandlingsstudier med andre behandlingstiltak enn legemiddelbehandling. Kliniske behandlingsstudier er en undergruppe av kliniske studier, og indikatoren er derfor ikke et mål på det totale omfanget av kliniske studier i helseforetakene. I 2023 var helseforetakene totalt involvert i 506 kliniske behandlingsstudier som utløser poeng i det nasjonale målesystemet. Dette er en liten nedgang fra 2022, da tallet var 508. Helseforetakene var involvert i et større antall studier enn 506, men formålet med målingen er ikke å presentere statistikk for alle pågående kliniske behandlingsstudier, men for studier som har inkludert pasienter i 2023. 22 506 pasienter ble inkludert i kliniske behandlingsstudier i 2023, dette er 15,5 pst. flere pasienter enn i 2022.

På regionalt nivå går Helse Sør-Øst RHF opp fra 62,5 pst. til 63,2 pst. De tre andre regionale helseforetakene går noe ned i 2023 i prosentandeler av de samlede forskningspoengene: Helse Vest RHF ned 0,1 prosentpoeng til 19,1 pst.; Helse Midt-Norge RHF ned 0,3 prosentpoeng til 10,6 pst.; og Helse Nord RHF ned 0,5 prosentpoeng til 7,0 pst.).

Nærmere beskrivelse av resultater fra helsemålingen for 2023 er tilgjengelig på regjeringens nettsider.

De regionale helseforetakene har ikke nådd målet om at antall kliniske behandlingsstudier i helseforetakene som inkluderte pasienter i 2022 skulle øke med 15 pst. sammenliknet med året før. Beregning av andelen nye pasienter som deltok i kliniske behandlingsstudier i 2023 viser at andelen var 3,57 pst. Dette er en økning fra 3,2 pst. i 2022.

De regionale helseforetakene har ikke fullført oppdrag om å utvikle felles praksis for henvisning av pasienter til kliniske studier i utlandet. Arbeidet ses i sammenheng med et arbeid for et europeisk rammeverk for tilgang til kliniske studier i andre land. De regionale helseforetakene har overtatt ansvaret for utvikling, finansiering og drift av en nettportal med en tilnærmet sanntidsoversikt over behandlingsstudier. Arbeidet pågår.

For ellevte år på rad har de regionale helseforetakene utarbeidet en felles årlig rapport, Forskning og innovasjon til pasientens beste, Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2023. I rapporten presenteres et utvalg av prosjektene som gjennomføres i spesialisthelsetjenesten og nasjonale nøkkeltall for forskning og innovasjon legges frem. Kreft er det fagområdet som ble tildelt mest regionale forskningsmidler i 2023, etterfulgt av psykisk helse. Andelen brukermedvirkning i forskningsprosjekter er økt fra 20 pst. i 2014 til 88 pst. i 2023. Data fra rapportering på innovasjonsaktivitet i helseforetakene er inkludert i rapporten.

Måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene gjennomføres hvert annet år. Samlet ble det rapportert om 3 510 forskningsårsverk og samlede driftskostnader til forskning på nærmere 5,4 mrd. kroner i 2023. Beløpet inkluderer forskning finansiert over grunnbudsjettet og eksterne finansieringskilder. Målt i driftskostnader brukte helseforetakene i gjennomsnitt 2,8 pst. av sine samlede ressurser på forskning. Helse Sør-Øst RHF stod for om lag 70 pst. av spesialisthelsetjenestens ressursbruk til forskning. Helse Vest er nest største region. Målingen er gjennomført av Statistisk sentralbyrå.

Med tildelingene fra 2023 har Program for klinisk behandlingsforskning en portefølje på kliniske behandlingsstudier innenfor fremtredende fagområder som onkologi, kardiologi, nevrologi og infeksjonssykdommer, men også innenfor sjeldenfeltet, kirurgi, psykisk helse og rus. I alt 70 prosjekter inngår i programmets portefølje, 53 gjennom ordinær utlysning, 17 gjennom såkalt behovsidentifisert forskning, og 4 gjennom andre tildelinger. Over 69 000 pasienter er planlagt inkludert for alle studiene omfattet i porteføljen. Til og med 2023 er om lag 35 900 pasienter inkludert.

Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

Ventetidsmål

Ventetid til påbegynt helsehjelp er en viktig indikator på tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenesten. Lang ventetid kan redusere pasientens muligheter for å oppnå maksimalt utbytte av behandling og kan indikere kapasitetsproblemer i sykehusene. God informasjon om ventetid er derfor viktig i den daglige driften av sykehusene og for pasientenes valg av behandlingssted. Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, kommer til behandling uten ventetid. Om lag 70 pst. av alle døgnopphold i sykehus er øyeblikkelig hjelp.

For planlagt behandling var det satt som mål i oppdragsdokumentet for 2023 at gjennomsnittlig ventetid ikke skulle øke sammenliknet med 2022 for somatikk, psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og TSB. Målsetningen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 50 dager for somatikken, 40 dager for psykisk helsevern voksne, 35 dager for psykisk helsevern barn og unge og 30 dager for TSB. Gjennomsnittlig ventetid for alle fire fagområder økte i 2023 sammenlignet med 2022.

I 2023 nådde Helse Sør-Øst RHF ikke målet om at ventetider ikke skulle øke sammenlignet med 2022 for somatikk, psykisk helsevern for voksne eller TSB. Gjennomsnittlig ventetid i psykisk helsevern for barn og unge var på samme nivå som i 2022. Helse Vest RHF nådde ikke målet om at ventetider ikke skulle øke i 2023 for somatikk, psykisk helsevern for voksne, eller TSB. Gjennomsnittlig ventetid i psykisk helsevern for barn og unge var på samme nivå som i 2022. Helse Midt-Norge RHF nådde ikke målet om at ventetider ikke skulle øke i 2023 for somatikk, psykisk helsevern for voksne, eller TSB, mens ventetider for barn og unge i psykisk helsevern var tilsvarende som i 2022. Helse Nord RHF nådde ikke målet om at ventetider ikke skulle øke i 2023 for somatikk, psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge, eller TSB. Ingen av de regionale helseforetakene nådde de langsiktige målene for ventetider for somatikk, psykisk helsevern for voksne, eller psykisk helsevern for barn og unge. Helse Midt-Norge nådde det langsiktige målet for TSB.

Tabell 5.1 viser at det har vært en økning i gjennomsnittlig ventetid for alle fagområder på sju dager i 2023, sammenliknet med 2022. Ventetiden har økt gjennom hele pandemien og er høyere enn siste normalår 2019.

Kreftbehandling

Målet er høy kvalitet og kompetanse, tilstrekkelig kapasitet, likeverdig tilgjengelighet, hensiktsmessig organisering og bedre samhandling mellom alle aktører på kreftområdet. Høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med kreft skal ivaretas i tråd med nasjonale handlingsprogrammer for kreftsykdommer. God behandlingskvalitet skal ivaretas gjennom gode pasientforløp. Dette skal sikre at kreftpasienter unngår unødig venting på utredning og behandling. Regjeringen vil legge fram en ny kreftstrategi 2025-2035. Denne strategien skal legges til grunn for utvikling av tjenestetilbudet til kreftpasienter. Fra 2015 ble det innført 28 pakkeforløp for kreft. To pakkeforløp ble avviklet f.o.m. 1. mai 2021, slik at det nå er 26 pakkeforløp for kreft. Det er satt som mål at andel pakkeforløp for kreftpasienter som er gjennomført innen maksimal anbefalt forløpstid, uavhengig av type pakkeforløp, skal være minst 70 pst. Pakkeforløpene skal gi pasientene standardiserte forløp med kortere ventetider og raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft. Formålet med pakkeforløpene er at pasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendige ikke-medisinsk begrunnede forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Pakkeforløpene skal gi forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende ved å sikre informasjon og brukermedvirkning.

Kvalitetsindikatoren andel pakkeforløp gjennomført innenfor maksimal anbefalt forløpstid for 26 organspesifikke kreftformer viser en nedgang i måloppnåelse på landsbasis fra 69,0 pst. i 2022 til 66,7 pst. i 2023. Ingen regionale helseforetak nådde målet om 70 pst. i 2023. Helse Sør-Øst hadde en måloppnåelse på 68,0 pst. innenfor maksimal forløpstid, en nedgang fra 70,5 pst. i 2022. Helse Vest hadde en måloppnåelse på 66,4 pst. innenfor maksimal forløpstid i 2023, en nedgang i måloppnåelsen fra 70,1 pst. i 2022. Helse Midt-Norge hadde en måloppnåelse på 67,1 pst. innenfor maksimal forløpstid, en nedgang i måloppnåelse fra 68,4 pst. i 2022. Helse Nord hadde en måloppnåelse på 59,6 pst i 2023 som var en liten økning i måloppnåelse fra 57,5 pst. i 2022.

Økonomi og investeringer

Styrene i de regionale helseforetakene har ansvar for at virksomhetene drives innenfor de økonomiske rammene som er stilt til disposisjon av Stortinget på en måte som både ivaretar daglig drift og behovet for langsiktig utvikling, inkludert investeringer. Budsjettene fastsettes av styrene innenfor de gitte rammene og måloppnåelsen vil avhenge av den løpende driften og pris- og lønnsutvikling mv. God kontroll med økonomien er en forutsetning for riktige prioriteringer og legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet har hatt en tett oppfølging av de regionale helseforetakene i 2023. De regionale helseforetakene har rapportert til departementet hver måned på blant annet økonomisk resultat, aktivitet, bemanning og sykefravær. Rapporteringen følges opp i møter mellom departementet og de regionale helseforetakene.

Den ekstraordinære prisveksten påvirket også sykehusøkonomien i 2023. Ved Stortingets behandling av Prop. 118 S (2022–2023) ble det gitt tilleggsbevilgninger på om lag 4,7 mrd. kroner til de regionale helseforetakene. Tilleggsbevilgningene var knyttet til ekstraordinær lønns- og prisjustering av statsbudsjettet for 2023 og videreføring av 2,5 mrd. kroner fra nysalderingen 2022. Dette skulle sette sykehusene bedre i stand til å følge opp styringsdokumentene for 2023.

Helse Nord RHF har en særlig utfordrende situasjon med betydelig avvik fra budsjett og rekrutteringsutfordringer over flere år. Utviklingen i Helse Nord er ikke bærekraftig på sikt. Helse Nord har fått i oppdrag å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling som bidrar til at Helse Nord RHF kan ivareta sitt sørge-for-ansvar på lang sikt. I januar 2024 ble det gitt et revidert oppdrag hvor Helse Nord RHF ble bedt om at dagens fødetilbud skulle opprettholdes gitt forsvarlig drift. I revidert nasjonalbudsjett 2024 ble det gitt særskilte midler til Helse Nord til å opprettholde akuttilbudet i Narvik og Lofoten. Bevilgningen inkluderer kompensasjon for at foreslåtte innsparinger knyttet til å avvikle funksjonene ikke blir gjennomført.

Helse Nord RHF oversendte rapporten «Tiltak som bidrar til bærekraft i Helse Nord» til departementet 23. juni 2024. Helse Nord RHF påpeker blant annet at den økonomiske effekten bare i mindre grad løser de økonomiske utfordringene som Helse Nord har, både på kort og lang sikt. Departementet har i foretaksmøtet 3. juli 2024 vist til at Helse Nord RHF har gjennomført en grundig gjennomgang, som også gir et godt grunnlag for vurderinger framover. Foretaksmøtet viste i denne sammenheng til tidligere krav knyttet til å sikre en bærekraftig økonomisk utvikling, og ba om at Helse Nord RHF fortsetter arbeidet med tiltak for å sikre at kostnadene holdes innenfor gitte rammer og sikrer økonomisk bærekraft framover.

Det ble i felles foretaksmøte i januar 2023 stilt krav om at alle de regionale helseforetakene skulle innrette virksomheten innenfor de økonomiske rammer og krav som fulgte av Stortingets behandling av Prop. 1 S (2022–2023), foretaksmøtet og oppdragsdokumentet for 2023 slik at sørge for-ansvaret oppfylles og at det legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid. Det ble også satt en ramme for driftskreditt.

Årsregnskapene for 2023 ble godkjent i felles foretaksmøte i juni 2024. Tre av fire helseregioner hadde positive økonomiske resultater i 2023. Helse Nord hadde et negativt økonomisk resultat på 407 mill. kroner, som utgjorde 1,8 pst. av driftsinntektene. Samlet resultat i 2023 var på 1 496 mill. kroner mot 2 578 mill. kroner i 2022. Sammenlignet med siste normalår før pandemien (2019), hadde alle helseregionene dårligere resultater i 2023. Resultatene må ses opp mot investeringsbehovene og -planene i årene framover.

Investeringer

De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for investeringer og drift i sykehusene. Midler til investeringer inngår derfor i basisbevilgningen og ikke som øremerkede tilskudd. Helseforetakene gjennomfører for tiden omfattende investeringer og benytter også oppspart likviditet avsatt til dette. Økte byggepriser har gitt større likviditetsbelastning enn lagt til grunn i helseforetakenes budsjetter.

Større prosjekter kan delvis lånefinansieres ved låneopptak gjennom Helse- og omsorgsdepartementet. I 2023 ble prinsippet for prisjustering av lånerammene til de regionale helseforetakene endret slik at statlige lånerammer prisjusteres med byggekostnadsindeksen Statsbygg bruker for å prisjustere rammene i sine prosjekter (SBED). Endringen ble gjort med tilbakevirkende kraft for perioden 2015 til 2022 for de prosjektene som mottok lånebevilgning i 2023. Endringen skal legge til rette for en mer stabil og forutsigbar finansiering framover. Ved behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan ble det vedtatt at de regionale helseforetakene nå kan søke om lån på inntil 90. pst. av P50 og at de mer gunstige rentebetingelsene fra før 2018 nå skal gjøres gjeldende for alle lån. I Innst. 387 S (2023–2024) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 Vår felles helsetjeneste ba et flertall regjeringen utrede ulike ordninger for å håndtere avskrivningskostnader i sykehus og alternative modeller for rentekompensasjon for sykehusbygg: «Stortinget ber regjeringen utrede ulike ordninger for å håndtere avskrivningskostnader i sykehus og alternative modeller for rentekompensasjon for sykehusbygg.» Det vises til omtale under anmodningsvedtak nr. 692 (2023–2024).

Styringssystemet for investeringer bygger på en kombinasjon av at foretakene er gitt utstrakte fullmakter på investeringsområdet samtidig som det skjer en oppfølging og styring på overordnet nivå. For prosjekter over 500 mill. kroner skal resultater og vurderinger etter endt konseptfase legges fram for departementet, sammen med ekstern kvalitetssikring. Dette danner også grunnlag for lånesøknad til prosjektet.

De årlige kostnadene knyttet til investeringer fremkommer i foretakenes regnskaper som avskrivninger og reflekterer slitasje og elde på bygg og utstyr fra tidligere års investeringer. Mens avskrivningskostnaden generelt er en relativt stabil størrelse, vil de årlige investeringene variere avhengig av hvilke utbygginger som pågår. Skal sykehusbygg og -utstyr oppgraderes i tråd med dagens krav og standarder og nye teknologiske løsninger må investeringsnivået ligge over årlige avskrivninger. I 2023 investerte helseforetakene for 27,7 mrd. kroner, mens avskrivningene utgjorde 8,2 mrd. kroner. Dette innebar en vesentlig økning i verdien på helseforetakenes bygg og utstyr, som økte med 19,4 mrd. kroner i 2023.

Ved innføringen av helseforetaksmodellen ble det foretatt en verdsetting av helseforetakenes bygningsmasse og utstyr til 66 mrd. kroner. I perioden 2014–2023 har den regnskapsmessige verdien av sykehusenes bygg og utstyr økt med 58,2 mrd. kroner, fra 84,0 mrd. kroner til 142,2 mrd. kroner. Det er store variasjoner mellom de regionale helseforetakene. Oppgradering og fornying av bygningsmassen er en kontinuerlig prosess for å tilpasse bygg til dagens drift og for å få en mer funksjonell bygningsmasse, men de store prosjektene vil variere mellom regioner og helseforetak. Helseforetakene må prioritere sine investeringsplaner innenfor tilgjengelige økonomiske og finansielle rammer. Samtidig må det settes av midler til ordinært vedlikehold.

Økonomiske langtidsplaner

De regionale helseforetakene forvalter betydelige bevilgninger og verdier på vegne av samfunnet for å sikre gode spesialisthelsetjenester. De regionale helseforetakene oppdaterer årlig økonomisk langtidsplan. Langsiktig planlegging og prioriteringer er en forutsetning for å sikre gode sykehustjenester. De regionale helseforetakene legger gjennom sine langtidsplaner til rette for at helseforetakene kan nå målene for pasientbehandlingen.

Langtidsplanene tar hensyn til hvordan befolkningsutvikling, sykdomsutvikling, utvikling innen medisinsk teknologi og forventningene til helsetjenestene vil påvirke behov og etterspørsel etter helsetjenester. Videre gjøres det prioriteringer knyttet til personell og kompetanse, bygg og utstyr, IKT og annen viktig infrastruktur, samt hvordan helseforetakene kan tilpasse tjenestene for å møte utfordringer innenfor de økonomiske rammene.

De økonomiske langtidsplanene bygger på vedtatte strategier i de regionale helseforetakene, som igjen baseres på nasjonale strategier og føringer, og gjeldende økonomiske rammebetingelser.

Helse Sør-Øst RHF

Pågående prosjekter over 500 mill. kroner med statlige lånerammer:

• nytt sykehus i Drammen i Vestre Viken HF

• Nye Oslo universitetssykehus HF

• ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus HF

• utbygging og stråleterapi ved Sykehuset Telemark HF, Skien

• nytt bygg for psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus HF

• etappe 2 av sikkerhetspsykiatri på Ila ved Oslo universitetssykehus HF

• akuttbygg Kristiansand, Sørlandet sykehus HF

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

• videreutvikling av Sykehuset Innlandet HF (Mjøssykehuset)

• stråle- og somatikkbygg ved Akershus universitetssykehus HF

• nytt stråle- og somatikkbygg på Kalnes, Sykehuset Østfold HF

• byggetrinn 3 ved Sunnaas sykehus HF

Helse Vest RHF

Pågående prosjekter over 500 mill. kroner med statlige lånerammer:

• byggetrinn 2 ved Haugesund sjukehus i Helse Fonna HF

• protonsenter ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen HF

• fase 1 av byggetrinn 2 ved nye Stavanger universitetssjukehus, Helse Stavanger HF

• ombygging av Årstadshuset ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen HF

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

• planarbeid knyttet til oppgradering ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen HF

• planarbeid knyttet til videre faser av byggetrinn 2 ved nye Stavanger universitetssjukehus, Helse Stavanger HF

Helse Midt-Norge RHF

Pågående prosjekter over 500 mill. kroner med statlige lånerammer:

• utbygging av sykehuset i Ålesund, Helse Møre og Romsdal HF

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

• Senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital HF

• Akuttmottak Namsos og Levanger, Helse Nord-Trøndelag HF

Helse Nord RHF

Helse Nord RHF har i 2025 ingen prosjekter med utbetaling av statlige lånerammer.

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

• utvikling av Nye Helgelandssykehuset

• nytt bygg for psykisk helse og rus i Tromsø ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Organisering av operatøransvaret i luftambulansetjenesten

Regjeringen har vurdert ulike modeller for organisering av operatøransvaret i luftambulansetjenesten med utgangspunkt i utredningen fra en ekspertgruppe i 2021 og av Oslo Economics i 2023.

Regjeringen vurderer å gå videre med en direktetildeling av operatøransvaret for ambulansehelikoptertjenesten til Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA)/deres datterselskap, men det er behov for å utrede en slik modell nærmere. Regjeringen er også åpen for en mulig direktetildeling av operatøransvaret for ambulanseflytjenesten, men dette må vurderes på det senere tidspunkt, blant annet ut fra erfaringen med en eventuell direktetildeling av ambulansehelikoptertjenesten.

Det er gitt et oppdrag til de regionale helseforetakene om å legge til rette for en prosess med forhandlinger for å vurdere en eventuell direktetildeling av operatøransvaret til SNLA/deres datterselskap. Det skal ligge reelle forhandlinger til grunn for en eventuell direktetildeling av operatøransvaret og til en kostnad som ligger nærmest mulig nullalternativet i rapporten fra Oslo Economics (2023). Dersom kostnadene viser seg å være vesentlig høyere enn nullalternativet, skal det gjennomføres en ordinær anskaffelse. De regionale helseforetakene skal gi tilbakemelding til departementet høsten 2024 om en tidsfrist for å avklare om det skal forhandles videre om direktetildeling av operatøransvaret, eller om det skal gjennomføres en ordinær anskaffelse.

Det ligger til grunn for oppdraget at framtidige kontrakter om operatøransvaret skal innrettes med mål om effektiv bruk av samfunnets økonomiske ressurser, der det legges vekt på risiko knyttet til styring, beredskap, operasjonell kvalitet og mulige forsinkelser. De regionale helseforetakene skal i kraft av sitt sørge for-ansvar sette rammene for tjenesten. En eventuell framtidig avtale inngått gjennom direktetildeling skal ha en tidsmessig avgrensning slik det også er i dagens avtaler.

6 Administrative fellesomtaler

6.1 Likestilling og mangfold

Alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet, uavhengig av forhold som utdanning og økonomi, kjønn, etnisitet, funksjonsevne, alder, seksuell orientering, kjønnsidentitet mv., samt kombinasjonen av slike forhold. I arbeidet med folkehelsepolitikken og med å skape vår felles helse- og omsorgstjeneste, er det viktig å være bevisst på hvordan slike forhold kan ha betydning for hvordan man innretter det helsefremmende og forebyggende arbeidet, og for hvordan det kan påvirke pasienters og brukeres behov for behandling og oppfølging.

Kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Det er viktig å ha en særlig oppmerksomhet på likeverdige helse- og omsorgstjenester og folkehelse i et kjønnsperspektiv.

Kvinnehelseutvalgets NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse undersøkte hvordan kjønnsforskjeller og kjønnsperspektivet blir håndtert i arbeidet med folkehelse, i helse- og omsorgstjenestene og i forskning og utdanning.

Utredningen fra kvinnehelseutvalget og høringsinnspillene inngår i kunnskapsgrunnlaget for regjeringens strategi for kvinnehelse som legges fram i 2024. Arbeidet på kvinnehelseområdet ble omtalt i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 – Vår felles helsetjeneste. Hovedområdene i kvinnehelsestrategien vil være innenfor forskning og kompetanse, herunder bidrag for å sikre kunnskapsbroen og behov for å systematisk innlemming av kjønns- og kvinneperspektivet i styringen og utviklingen av vår felles helsetjeneste.

Helse- og omsorgsdepartementet har i mange år finansiert en strategisk satsing på forskning på kvinners helse og kjønnsperspektiver gjennom Forskningsrådet på 20 mill. kroner årlig. I tillegg inngår tematikken som en del av den ordinære helseforskningsaktiviteten departementet finansierer gjennom Norges forskningsråd. Midlene var også del av en fellesutlysning høsten 2022 på forskning på kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv, der Forskningsrådet øremerket om lag 40 mill. kroner til denne tematikken.

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning i Helse Sør-Øst RHF ble etablert i 2020, se omtale under kap. 732, post 70.

Helsedirektoratet arbeider med pasientforløp for smertetilstander og utmattelsestilstander, som er sykdommer som oftere rammer kvinner.

Mangfold i helse

Det er også viktig at helse- og omsorgspersonell har kunnskap om andre forskjellsskapende dimensjoner, slik som funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, religion, alder og etnisitet. Kompetanse og bevissthet om hvordan ulike grupper i befolkningen kan møtes og tilbys gode og tilgjengelige tjenester, er viktig for å sikre individuelt tilpasset og likeverdig hjelp. Det er også viktig å ivareta ansatte i helse- og omsorgstjenestene som opplever diskriminering.

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett som utdyper det menneskerettslige grunnlaget for politikken på området og gir en ny forståelse av utfordringsbildet for personer med utviklingshemming.

Regjeringen har utarbeidet en ny handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026). Handlingsplanen skal bidra til å styrke arbeidet innen levekår og psykisk helse, og bedre tilbudet til personer med kjønnsinkongruens.

Regjeringen har lagt fram en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet, og skal i løpet av 2025 legge fram handlingsplaner mot diskriminering av og hat mot muslimer, mot antisemittisme og mot hets av og diskriminering av samer.

Menn i helse

Menn i helse har som formål å bidra til rekruttering av menn til omsorgssektoren. Tiltaket rekrutterer menn mellom 25–55 år med egnet ytelse fra NAV. Målet er fagbrev som helsefagarbeider gjennom et komprimert utdanningsløp. Menn i helse er et samarbeid mellom kommuner, NAV, fylkeskommune, KS og Helsedirektoratet. Prosjektet ledes av KS.

Fra 2011 til utgangen av 2023 har om lag 1400 menn utdannet seg til fagbrev. Om lag 92 pst. har fått relevant jobb som helsefagarbeider og er ikke lenger avhengig av ytelser fra NAV.

Menn i helse hadde ved utgangen av 2023 etablert seg i tretten av femten fylkeskommuner og samarbeidet med 150 kommuner som garanterte for praksis- og læreplasser. Prosjektet har ifølge Helsedirektoratet bidratt til å gi kjønnsperspektivet oppmerksomhet.

Menn i helse inngår i Kompetanseløft 2025. Se nærmere omtale under kap. 760, post 71.

Heltidskultur

Regjeringen ønsker å redusere bruken av deltidsstillinger i helse- og omsorgstjenesten, og at det også her utvikler seg en heltidskultur.

Økt omfang av heltidsstillinger byr på muligheter for årsverksvekst og virker i tillegg positivt på rekrutteringen til tjenestene, sykefraværet, vikarbruken, den ansattes mulighet til å holde seg faglig oppdatert og bidra positivt i arbeidsmiljøet, og på kvaliteten på tjenestene. For å få til dette må det etableres en heltidskultur i tjenestene som motvirker uønsket deltid, og å etablere turnusmodeller som i økt grad legger til rette for heltidsstillinger. Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten består av flere tiltak som bidrar til dette.

I foretaksmøter med de regionale helseforetakene er det i flere omganger stilt krav om at arbeid med utvikling av en heltidskultur i helseforetakene skal fortsette og forsterkes. Det er og slått fast at hele og faste stillinger skal være standarden i arbeidslivet, også i helsetjenestene. Flere sykehus tilbyr faste, hele stillinger, bl.a. ved at mange ansatte er tilknyttet ulike avdelinger som til sammen kan gi 100 pst. stilling. Faste, hele stillinger kan være viktig for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere og samtidig bidra til å ivareta arbeidsmiljøet og redusere sykefravær. Faste, hele stillinger kan også bidra til bedret likestilling, samt økt kvalitet og kontinuitet i tjenesten. Det er økt bevissthet og kunnskap i organisasjonene omkring denne utfordringen og det arbeides for å utvikle nye og fleksible løsninger. Ledere og tillitsvalgte i sykehusene samarbeider om å finne løsninger som gjør at flest mulig kan få hele stillinger. Det innebærer også å tilrettelegge for de som av ulike årsaker har krav på, behov for eller ønske om redusert arbeidstid.

Kjønnsbalanse

Mer enn 70 pst. av medarbeiderne i sykehusene er kvinner. I kommunale helse- og omsorgstjenester er kvinneandelen 84 pst. Både helseforetakene og kommunene bør derfor vurdere å ha strategier for å rekruttere bedre fra begge kjønn.

Andelen kvinnelige fastleger har økt betydelig de senere årene. Mens 28,8 pst. av fastlegene i 2001 var kvinner, var andelen kvinnelige fastleger 48 pst. ved utgangen av 2022.

Helse- og omsorgsdepartementet oppnevner styrer for de regionale helseforetakene. Styrene oppfyller lovens krav til minimum 40 pst. representasjon av begge kjønn, og per 2024 er to av fire styreledere kvinner. I sykehusene er flertallet av ansatte kvinner, mens mindretallet av toppledere er kvinner. Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere stilt krav til de regionale helseforetakene om at de må bidra til å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere, spesielt på toppledernivå. Fra de regionale helseforetakene rapporteres det til departementet om at de aktivt arbeider med å øke andelen kvinnelige toppledere i sykehusene.

Vold og overgrep

Vold og overgrep er en betydelig folkehelseutfordring, men også et likestillingsproblem. Selv om både menn og kvinner utsettes for vold, utsettes kvinner i langt større grad for alvorlig og gjentatt vold. Flere kvinner enn menn utsettes for alvorlig vold fra partner, som å bli sparket, tatt kvelertak på eller bli banket opp. Mer enn én av ti norske kvinner rapporterer at de i løpet av livet har blitt voldtatt. Noen jenter utsettes også for kjønnslemlestelse, som kan gi store fysiske og psykiske helsekonsekvenser for den som er utsatt.

Helse- og omsorgstjenestene spiller en viktig rolle i arbeidet med å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep, samt i å følge opp og behandle både voldsutsatte og voldsutøvere. Ansvaret for å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep er tydeliggjort i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven. Regjeringen har lagt fram en ny opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner i 2023. Det skal også legges fram en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Likestillingsrapport

Statistikken bygger på gjennomsnittslønnen fra personaladministrative data for 2023.

Statistikken bygger på personaladministrative data. I 2023 var 65 pst. av de ansatte kvinner og 35 pst. var menn. Av ekspedisjonssjefer/departementsråd var 67 pst. kvinner. Av avdelingsdirektører var 62 pst. kvinner.

Av totalt 22 ansatte i midlertidige stillinger var 17 kvinner og 5 menn. Ansatte i HOD har i all hovedsak fulltidsstillinger. I 2023 jobbet 8 ansatte i reduserte stillinger. Ingen ansatte i HOD jobber ufrivillig deltid. I 2022 tok totalt 9 ansatte ut foreldrepermisjon, og det var kvinner som utgjorde størstedelen av denne gruppen (7 kvinner og 2 menn). Menn hadde gjennomsnittlig foreldrepermisjon på 19 uker, og kvinner hadde gjennomsnittlig 12 ukers foreldrepermisjon.

Helse- og omsorgsdepartementet hadde i 2023 et gjennomsnittlig fravær som følge av sykdom på 4,67 pst., som er en oppgang på 0,6 prosentpoeng fra foregående år.

Direktoratet for e-helse

Direktoratet for e-helse hadde 223 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2023. Kjønnsfordelingen var 141 (63 pst.) kvinner og 82 (37 pst.) menn. I Direktoratet for e-helse var det 4 midlertidige stillinger. Av disse var 50 pst. kvinner og 50 pst. menn. I Direktoratet for e-helse var det ingen ansatte i deltidsstillinger i 2023. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2023 var 19,3 uker for kvinner og 13,5 uker for menn. Gjennomsnittlig utgjorde kvinners lønn 95 pst. av menns lønn.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) hadde 164 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2023. Kjønnsfordelingen var 100 (61 pst.) kvinner og 64 (39 pst.) menn. I DSA var det 3 midlertidige stillinger. Av disse var 33 pst. kvinner og 67 pst. menn. I DSA jobbet 4 ansatte deltid. Alle 4 som jobbet deltid var kvinner. Ingen ansatte jobber ufrivillig deltid. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2023 var 25 uker for kvinner og 11 uker for menn. Gjennomsnittlig utgjorde kvinners lønn 99 pst. av menns lønn.

Eldreombudet

Eldreombudet ble etablert i 2020 og nedlagt 1. juli 2023. Eldreombudet hadde i 2023 fem ansatte, to kvinner og tre menn. Ombudet hadde i 2023 en ansatt i midlertidig stilling og en ansatt i 30 pst. stilling.

Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet (FHI) hadde 1042 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2023. Kjønnsfordelingen var 690 (66 pst.) kvinner og 352 (34 pst.) menn. I FHI var det 92 midlertidige stillinger. Av disse var 65 pst. kvinner og 35 pst. menn. I FHI jobbet 102 ansatte deltid. Av disse var 48 pst. kvinner og 52 pst. menn. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2023 var 14 uker for kvinner og 10 uker for menn. Gjennomsnittlig utgjorde kvinners lønn 95 pst. av menns lønn.

Helsedirektoratet og Pasient- og brukerombudet

Helsedirektoratet og Pasient og brukerombudet (POBO) hadde henholdsvis 676 og 68, totalt 744 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2023. Kjønnsfordelingen var 464 (70 pst.) kvinner og 212 (30 pst.) menn i Helsedirektoratet og 57 (84 pst.) kvinner og 11 (16 pst.) menn i POBO. I Helsedirektoratet og POBO var det henholdsvis 57 og 4 midlertidige ansatte. Av disse var 68 pst. kvinner og 22 pst. menn i Helsedirektoratet. I POBO var alle 4 midlertidige ansatte kvinner. I Helsedirektoratet og POBO jobbet henholdsvis 41 og 3 ansatte deltid. Av disse var 63 pst. kvinner og 37 pst. menn. I POBO var alle 3 som jobbet deltid kvinner. Helsedirektoratet vurderer at ufrivillig deltid, uavhengig av kjønn ikke er en vesentlig utfordring i virksomheten. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2023 var 18 uker for kvinner og 10 uker for menn.

Gjennomsnittlig utgjorde kvinners lønn 94,7 pst. av menns lønn i Helsedirektoratet og 92 pst. i POBO.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) hadde 164 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2023. Kjønnsfordelingen var 121 (74 pst.) kvinner og 43 (26 pst.) menn. I Helseklage var det 11 midlertidige stillinger. Av disse var 82 pst. kvinner og 18 pst. menn. I Helseklage jobbet 19 ansatte deltid. Av disse var 58 pst. kvinner og 42 pst. menn. Alle deltidsstillingene er avklarte og frivillige. Hovedvekten består av medisinsk sakkyndige som har hovedstilling et annet sted og studenter som arbeider ved siden av studier. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2023 var 16 uker for kvinner og 12 uker for menn. Gjennomsnittlig utgjorde kvinners lønn 90 pst. av menns lønn.

Norsk pasientskadeerstatning

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) hadde 165 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2023. Kjønnsfordelingen var 124 (75 pst.) kvinner og 41 (25 pst.) menn. I NPE var det ingen midlertidige stillinger. I NPE jobbet 5 ansatte deltid. Av disse var 60 pst. kvinner og 40 pst. menn. Ingen ansatte i NPE jobbet ufrivillig deltid. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2023 var 12,8 uker for kvinner og 7,1 uker for menn. Gjennomsnittlig utgjorde kvinners lønn 91 pst. av menns lønn.

Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn hadde 129 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2023. Kjønnsfordelingen var 97 (75 pst.) kvinner og 32 (25 pst.) menn. Andelen kvinner har vært noe økende de siste årene, fra 68 pst. i 2018. I Helsetilsynet var det 6 midlertidige stillinger. Av disse var 83 pst. kvinner og 17 pst. menn. I Helsetilsynet jobbet 21 ansatte deltid. Av disse var 67 pst. kvinner og 33 pst. menn. Ingen ansatte jobber ufrivillig deltid. Ansatte som jobber deltid inkluderer helsepersonell som kombinerer stillingen i Helsetilsynet med klinisk virksomhet, studenter som jobber ved siden av studiene og delvis AFP/alderspensjon. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2023 var 17 uker for kvinner. Ingen menn i Helsetilsynet hadde foreldrepermisjon i 2023. Gjennomsnittlig utgjorde kvinners lønn 88 pst. av menns lønn. Lønnsforskjellene kan delvis forklares ved at det var en overvekt kvinner blant yngre ansatte med kortere erfaring. 89 pst. av ansatte i aldersgruppen 20-39 år var kvinner, mot 78 pst. i virksomheten som helhet.

Direktoratet for medisinske produkter

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) hadde 347 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2023. Kjønnsfordelingen var 279 (80 pst.) kvinner og 68 (20 pst.) menn. I DMP var det 9 midlertidige stillinger. Av disse var 78 pst. kvinner og 22 pst. menn. I DMP jobbet 12 ansatte deltid. Av disse var 83 pst. kvinner og 17 pst. menn. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2023 var 23,8 uker for kvinner og 13 uker for menn. Gjennomsnittlig utgjorde kvinners lønn 96 pst. av menns lønn. Det er i tallene korrigert for studenter, lærlinger, ansatte på NAV-tilskudd mv.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) hadde 26 faste og midlertidige ansatte ved utgangen av 2023. Kjønnsfordelingen var 17 (65 pst.) kvinner og 9 (35 pst.) menn. I Ukom var det ingen midlertidige stillinger. I Ukom jobbet 4 ansatte deltid. Alle som jobbet deltid, var menn og ingen av dem jobbet ufrivillig deltid. Ingen ansatte i Ukom var i foreldrepermisjon i 2023. Gjennomsnittlig utgjorde kvinners lønn 126 pst. av menns lønn. Forskjellene i lønnsnivå innen samme stillingskategori skyldes forskjeller i alder, utdanning og erfaring og ikke kjønn.

6.2 Omtale av lønnsvilkårene mv. til ledere i heleide statlige virksomheter

Helse Sør-Øst RHF

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF mottok i 2023 lønn på 2 690 000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 3 000 kroner. Pensjonskostnadene utgjorde 387 000 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsbetingelser i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet og har ingen avtale om tilleggspensjon. Under gitte forutsetninger har administrerende direktør rett på etterlønn i 12 måneder fra fratredelsesdato. Etterlønn vil bli redusert med lønn fra eventuell ny arbeidsgiver. Administrerende direktør har samme personal-, helse- og reiseforsikring som øvrige ansatte i foretaket.

Helse Vest RHF

Administrerende direktør i Helse Vest RHF mottok i 2023 lønn på 2 379 000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 14 000 kroner. Pensjonskostnadene utgjorde 338 000 kroner. Administrerende direktør hadde permisjon med lønn i perioden 9. januar 2023 til 31. mars 2023. Administrerende direktør har ordinær ytelsespensjon i KLP uten tilleggspensjon. Det er inngått avtale med administrerende direktør om inntil 12 måneders etterlønn dersom administrerende direktør blir sagt opp eller selv velger å si opp etter oppfordring fra styret eller styreleder.

Helse Midt-Norge RHF

Administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF mottok i 2023 lønn på 2 281 000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 161 000 kroner. Pensjonskostnadene utgjorde 361 000 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsbetingelser i KLP uten tilleggspensjon. Det er inngått avtale med administrerende direktør som innebærer at hvis det oppstår en situasjon der partene erkjenner at det vil være vanskelig å videreføre ansettelsesforholdet, skal det gis et sluttvederlag. Sluttvederlaget skal ikke benyttes dersom administrerende direktør selv tar initiativ til oppsigelsen. Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden skal ikke overstige tolv månedslønner.

Helse Nord RHF

Administrerende direktør i Helse Nord RHF var konstituert fra 23. november 2022 til 30. mai 2023, og tiltrådte 31. mai 2023. Administrerende direktør mottok i 2023 lønn på 2 164 000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 290 000 kroner. Pensjonskostnadene utgjorde 299 000 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår via KLP uten tilleggspensjon. Dersom styret etter eget ønske eller i samråd med administrerende direktør beslutter å avvikle administrerende direktørs arbeidsforhold, har administrerende direktør rett til etterlønn fra fratredelsesdato. Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden skal i sum ikke overstige 12 månedslønner og avkortes ved ansettelse i ny stilling. Dersom administrerende direktør på eget initiativ ønsker å tre ut av stillingen etter fylte 62 år, tilbys administrerende direktør annen fast stilling i helseforetaket med lønnsbetingelser tilsvarende 85 pst. av lønn ved avslutningstidspunktet. I forbindelse med konstituering av administrerende direktør 23. november 2022 ble det inngått avtale om fem uker fri med lønn ved avslutning av konstitueringen, som kompensasjon for merarbeid og ubekvem arbeidstid. Disse ukene er ikke tatt ut, og er videreført i nåværende avtale med administrerende direktør. Som kompensasjon for merarbeid og ubekvem arbeidstid har administrerende direktør og ledende ansatte krav på ekstra fri med lønn i 12 virkedager per kalenderår.

Norsk helsenett SF

Administrerende direktør i Norsk helsenett SF mottok i 2023 lønn på 2 272 030 kroner, mens andre ytelser utgjorde 324 778 kroner. Pensjonskostnadene utgjorde 339 775 kroner. Virksomheten dekker leie av leilighet i Trondheim (inkl. strøm og renhold) for administrerende direktør. Per desember 2023 er leien på 20 000 kroner eks. strøm i måneden. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår via KLP og har ingen avtale om tilleggspensjon. I ansettelsesavtale med administrerende direktør er det avtalt rett til 9 måneders etterlønn ut over oppsigelsestiden dersom styret anmoder administrerende direktør om å si opp sin stilling, eller administrerende direktør i samråd med styrets leder/styret velger å si opp sin stilling uten at det foreligger saklig grunn til oppsigelse eller avskjed. Dersom administrerende direktør i perioden for sluttvederlag, men etter utløpet av ordinær oppsigelsestid har andre inntekter, skal sluttvederlaget reduseres tilsvarende krone for krone.

AS Vinmonopolet

Administrerende direktør i AS Vinmonopolet mottok i 2023 lønn på 2 980 000 kroner, mens andre godtgjørelser beløp seg til241 000 kroner. Pensjonsopptjeningen til administrerende direktør utgjorde 381 000 kroner. AS Vinmonopolets pensjonsordninger er organisert gjennom Statens pensjonskasse. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår og ingen avtale om tilleggspensjon. Det følger av ansettelsesavtalen at administrerende direktør, ved fratredelse etter styrets ønske, har rett på etterlønn i tolv måneder fra fratredelsesdato. Lønn i oppsigelsestiden er inkludert i etterlønnen.

7 Omtale av klima- og miljørelevante saker

7.1 Omtale av klima- og miljøsaker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Klima- og miljøområder, mål og utfordringer

Verdens helseorganisasjon slår fast at klimaendringene er en av de største helsetruslene vi står overfor globalt. I Folkehelsemeldingen er klimaendringer trukket fram som ett av tre områder som vil ha stor betydning for folkehelsearbeidet framover, også i Norge.

Norges befolkning har generelt god helse, og helsemessig står vi relativt godt rustet mot virkninger av klimaendringer. Likevel vil mer nedbør, hetebølger og tørkeperioder få betydning for helsen vår. Klimaendringer kan påvirke den fysiske og psykiske helsen i befolkningen på flere måter, fra luftveis- og hjerte- og karsykdom, allergi, skader og død knyttet til ekstreme værhendelser, til endringer i utbredelse og geografisk fordeling av smittsomme sykdommer og antimikrobiell resistens.

Klimaendringene kan også påvirke vår evne til å produsere mat, mattryggheten og tilgangen på rent drikkevann. Samtidig bidrar matsystemene med klimagassutslipp og til redusert biologisk mangfold. Bekymring knyttet til klimaendringene kan påvirke den psykiske helsen. Klima- og miljøendringer vil påvirke samfunn og befolkningsgrupper ulikt, og de med lavest sosioøkonomisk status og barn er de mest sårbare. Velfungerende matsystemer og god forvaltning av disse er viktig for å sikre befolkninga tilgang til nok, trygg og sunn mat. Matsystemene må bli mer bærekraftige, samtidig som det må bygges motstandsdyktighet mot klimaendringer og andre trusler.

Å få befolkningen til å spise i henhold til helsemyndighetens kostråd vil ikke bare være bra for helsen, men også for klimaet. Generelt spiser nordmenn for lite frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk/sjømat, og for mye salt, tilsatt sukker, mettet fett samt rødt og bearbeidet kjøtt. Ifølge rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjonspotensial, barrierer og mulige virkemidler (Miljødirektoratet 2023), er ett av de mest effektive tiltakene for å redusere klimagassutslippene et forbruk i tråd med kostholdsanbefalingene.

Rapport for 2023–2024

Under klimaforhandlingene i Glasgow i 2021 sluttet Norge seg til klimakonferansens helseprogram. Helseprogrammet oppfordrer land til å kutte klimagassutslipp fra helsesektoren og lanserte flere tiltak for å styrke helsesektoren slik at den er i stand til å møte klimaendringene. I juli 2023 sluttet Norge seg til Budapest-erklæringen om miljø og helse i regi av WHO Euro. Erklæringen forplikter til forsterket innsats i møte med «the triple crises» forårsaket av klimaendringer, tap av naturmangfold og miljø-/luftforurensning med konsekvenser for helse og livskvalitet. Folkehelseinstituttet leverte i 2023 en rapport hvor de beskriver sårbarhet og tilpasningsbehov i helse- og omsorgssektoren som følge av klimarelaterte endringer og akutte klimahendelser. Helsedirektoratet har utarbeidet en utvidet evaluering av status for klimagassutslipp fra helsesektoren, og utarbeidet høsten 2024 et veikart for en bærekraftig, lavutslipps- og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste.

Nordisk ministerråd publiserte i juni 2023 nye nordiske ernæringsanbefalinger (NNR). Disse danner grunnlaget for de nye nasjonale kostrådene som ble publisert av Helsedirektoratet i august 2024. Kostrådene er utformet på bakgrunn av sammenhengen mellom kosthold og helse. Klima- og miljøpåvirkning innenfor hvert av kostrådene er gjort tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider i en egen omtale. Det vises for øvrig til omtale av kostholdsarbeidet i del III, kap. 8, om berekraftsmål 2 og omtale under del II, kap. 714, post 21.

Planer for videre arbeid

Helse- og omsorgssektoren har startet arbeidet med å sikre at helsesektoren tar sin del av ansvaret for å nå klimamålene innen 2050, i tillegg til å være forberedt på følgene av klimaendringene for helse- og omsorgssektoren, jf. omtalen av arbeid med klima og miljø i spesialisthelsetjenestene i kap. 7.2 nedenfor.

Helse- og omsorgsdepartementet planlegger høsten 2024 å lansere et veikart for en bærekraftig, lavutslipps- og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste, jf. omtalen under rapport for 2023–2024 over.

De regionale helseforetakene har vedtatt felles klima- og miljømål for spesialisthelsetjenesten. Et overordnet mål er at spesialisthelsetjenesten innen 2030 skal ha redusert utslipp av CO₂-ekvivalenter med 40 pst., sammenlignet med 2019. Et langsiktig mål er at spesialisthelsetjenesten skal være klimanøytral innen 2045.

De nye nasjonale kostrådene skal kommuniseres til befolkningen, og materiell skal oppdateres. Det vises for øvrig til planer for kostholdsarbeidet i del II, kapittel 714, post 21.

7.2 Arbeid med klima og miljø i spesialisthelsetjenesten

Gjennom eierskapsmeldingen redegjør regjeringen for viktigheten av at statlige selskapers virksomhet er ansvarlig, jf. Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper. Dette innebærer å identifisere og håndtere risikoen statlige selskaper påfører mennesker, samfunn og miljø. Hensynet til bærekraft og samfunnsansvar er reflektert i statens forventninger til selskapene og hvordan staten følger opp selskapene.

Staten er opptatt av at selskapene identifiserer risiko, muligheter og behov for omstilling av sin virksomhet som følge av Parisavtalens mål og integrerer dette i sine strategier. Departementet har i sitt styringsbudskap til de regionale helseforetakene bedt om at spesialisthelsetjenesten foretar en helhetlig tilnærming til klima- og miljøutfordringene. Det forventes at selskapene rapporterer på direkte og indirekte klimagassutslipp og klimarisiko, samt benytter anerkjente standarder for rapportering. Fra og med 2023 rapporterer helseforetakene også på indirekte utslipp.

Styrene i de fire helseregionene vedtok i 2021 felles klima- og miljømål for spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal bidra til å begrense klimaendringene og sykehusene skal ha redusert direkte utslipp fra egen drift med 40 pst. innen 2030. Det langsiktige målet er klimanøytral sykehusdrift innen 2045. Målene er forankret i FNs bærekraftsmål.

Rapport for spesialisthelsetjenesten i 2023

Det utarbeides årlig en felles årsrapport for samfunnsansvar i spesialisthelsetjenesten, «Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar». Rapporten omhandler klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og antikorrupsjon. Rapporten er utarbeidet av interregionalt samarbeidsutvalg for klima og miljø i spesialisthelsetjenesten og omfatter helseforetakene i de fire regionene samt de felleseide selskapene (Sykehusbygg HF, Sykehusinnkjøp HF, Luftambulansetjenesten HF, Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF og Pasientreiser HF).

Spesialisthelsetjenestens klimaregnskap for 2023 viser at scope 1 utgjør 3 prosent, scope 2 utgjør 20 prosent, mens scope 3 utgjør hele 77 prosent av klimagassutslippene. Energiforbruk i sykehus er den største enkeltfaktoren av klimagassutslipp fra spesialisthelsetjenesten. I 2023 utgjorde energibehovet 497 565 tonn CO₂-ekvivalenter eksklusivt fratrekk for gjenvinningskraft. De totale utslippene for 2023, med fratrekk for gjenvinningskraft, var 2 097 538 tonn CO₂-ekvivalenter. Dette utgjør en økning på 88 993 tonn CO₂-ekvivalenter fra 2019 til 2023.

Planer for videre arbeid i spesialisthelsetjenesten

I foretaksmøtet i januar 2022 stilte Helse- og omsorgsdepartementet krav til de regionale helseforetakene knyttet til det videre arbeidet med klima og miljø. De regionale helseforetakene ble her bedt om å dokumentere årlig status i arbeidet med å nå de langsiktige målene innen klimaområdet gjennom spesialisthelsetjenestens rapport om samfunnsansvar.

Helseforetakene vil bidra til oppfølging av veikartet mot en bærekraftig lavutslipps og klimatilpasset helsesektor.

Helseforetakene vil i tillegg til felles mål videreføre lokale miljømål i virksomheten. De regionale helseforetakene vil årlig følge opp felles mål og utvikling i det enkelte helseforetak.

I foretaksmøtet 16. januar 2024 ble det stilt krav til de regionale helseforetakene om å utarbeide en oversikt over utslippsbaner for hvordan ulike tiltak vil påvirke framtidig samlet CO₂-utslipp for spesialisthelsetjenesten. Kravet ble stilt som en oppfølging av spesialisthelsetjenestens mål om å redusere utslipp og bli klimanøytrale innen 2045. I arbeidet med å nå disse målene vil det være hensiktsmessig å utarbeide en oversikt over utslippsbaner for hvordan ulike tiltak vil påvirke framtidig samlet CO₂-utslipp for spesialisthelsetjenesten.

8 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

Agenda 2030 med FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FN i 2015. Bærekraftsmålene består av 17 hovedmål og 169 delmål og utgjør FNs arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Målene er universelle, og alle land har ansvar for å følge opp målene nasjonalt. Målene skal fungere som en felles global retning for stater, næringsliv og sivilsamfunn.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet koordinerer arbeidet med nasjonal oppfølging av bærekraftsmålene. Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030, ble lagt fram i juni 2021 og behandlet i Stortinget i april 2022. Regjeringen har besluttet å legge fram en ny stortingsmelding om status for  Norges oppfølging av bærekraftsmålene våren 2025.

Helse- og omsorgsdepartementet har det nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 3 Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Departementet har i tillegg ansvar for oppfølging av tiltak innenfor delmål under hovedmålene 2, 5, 6, 10 og 11. Det pågår et samarbeid med SSB om å utvikle nasjonale målepunkter og indikatorer knyttet til delmål under mål 3, samt enkelte delmål under mål 2, 5, 6 og 11.

Mål 2 Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

Delmål 2.2: Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, og innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som omhandler veksthemming og avmagring hos barn under fem år, og ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende kvinner og eldre personer

Koronapandemien, kraftige prisøkninger på energi og andre innsatsfaktorer nasjonalt og internasjonalt, ekstremvær som følge av klimaendringer, samt krigen i Ukraina, gjør at oppmerksomheten om behovet for å sikre egen befolkning tilgang til nok, trygg og sunn mat (matsikkerhet) har økt de siste årene. Norge har generelt god matsikkerhet. Vi har rammeverk og forvaltningsinstitusjoner som sikrer at maten vi tilbyr er trygg å spise. Vi er i stor grad selvforsynt med meieriprodukter, kjøtt, fisk og sjømat, mens vi i større grad er avhengig av import av planteprodukter. Generelt er det god ernæringsstatus i Norge, men nordmenn får i seg for mye salt, tilsatt sukker og mettet fett, og spiser for lite frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og sjømat. Rapporten «Utviklingen i norsk kosthold» viser at inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt er høyere enn anbefalt.

Usunt kosthold og feilernæring er en av de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død. Forekomst av overvekt og fedme øker hos voksne, men ser ut til å ha stabilisert seg hos barn og unge, jf. også omtale under mål 3.4. Kvinner i fertil alder, gravide, ammende og små barn har risiko for å ikke få i seg nok jod gjennom kostholdet. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet har utarbeidet en strategi for å sikre god jodstatus i befolkningen.

Regjeringen følger opp kostholdsarbeidet gjennom Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Det overordnede målet for ernæringsarbeidet er at befolkningen følger kostrådene. Disse ble oppdatert av Helsedirektoratet i august 2024. Tiltak som skal bidra til bedre kostvaner og utjevne sosiale forskjeller i kostholdet er bl.a. innsats for gode måltider i barnehager, skoler og skolefritidsordninger, og samarbeid med matvarebransjen om tilrettelegging for et sunnere kosthold. Regjeringen vil vurdere hvordan Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet sitt forslag til strategi for å sikre god jodstatus i befolkningen skal følges opp.

Regjeringen vil fremme god ernæring hos eldre bl.a. ved å følge opp Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester, og vil jobbe for en hjemmetjeneste som arbeider forebyggende og holder folk friskere.

I Meld. St. 11 (2023–2024) er det et mål å øke selvforsyningsgraden, primært innefor planteproduksjon. I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 11 (2023–2024), ba Stortinget regjeringen om å starte arbeidet med en offentlig utredning som kan legge grunnlaget for en stortingsmelding om fremtidens matsystemer, der folkehelse, klima, natur og landbruks- og matpolitikk blir satt i sammenheng. Hvordan matsystemet kan gjøres mer bærekraftig vil også omtales i den kommende klimamelding.

Mål 3 Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

Et systematisk og tverrsektorielt folkehelsearbeid legger sammen med velfungerende og tilgjengelige helse- og omsorgstjenester grunnlaget for at de fleste har god helse og god livskvalitet. Den forventede levealderen i Norge er blant de høyeste i verden. I 2023 var forventet levealder 85 år for kvinner og 81,6 år for menn. Levealderen har økt det siste året etter noe nedgang i 2020 og 2021 på grunn av høyere dødelighet som følge av pandemien. Forventet levealder var i perioden 2014–2020 høyest for de med lang utdanning og lavest for menn med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Med høyere levealder øker både antallet eldre og andelen eldre i befolkningen, og flere vil leve med kroniske sykdommer og demens. Samtidig lever mange eldre lenger med god helse og funksjon og har aktive liv, også med kronisk sykdom. Norske 65-åringer skårer i toppen på Eurostats oversikt over funksjonsfriske leveår, og kan i gjennomsnitt forvente å ha over 15 funksjonsfriske leveår foran seg.

Arbeidet med helse og livskvalitet følges opp gjennom en rekke meldinger, nasjonale strategier og handlingsplaner, bl.a. på levevaneområdet. Regjeringen la i 2023 fram Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime og en melding om helseberedskap, og danner sammen med Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan de overordnede rammene for regjeringens helse- og omsorgspolitikk. Målet er bedre helse og livskvalitet i befolkningen, bedre ressursbruk og bedre pasient- og brukeropplevelser.

Meld. St. 12 (2022–2023) Folkehelsemeldinga er regjeringens strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller. Tiltak i meldingen er innrettet slik at de har størst effekt for dem som trenger det mest, samtidig som tiltakene skal være bra for alle. Folkehelsepolitikken skal bidra til å redusere sårbarhet og bidra til økt motstandskraft i samfunnet. Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – fra pandemi til krig i Europa, gir politisk og strategisk retning for norsk helseberedskap. Bakteppet er et mer sammensatt og krevende trusselbilde. Meldingen er den første stortingsmeldingen om helseberedskap, og den inneholder tre hoveddeler: Et styrket system for helseberedskapen, en motstandsdyktig helseberedskap, og risiko og sårbarhetsområder. Forebygging og beredskap må gis økt prioritet. Regjeringen vil sikre en motstandsdyktig helseberedskap med formål å verne liv og helse.

I tillegg til de overordnede rammene omtalt over, er det områder som krever særskilt oppmerksomhet og innsats som regjeringen vil følge opp gjennom bl.a. Opptrappingsplan for psykisk helse, Forebyggings- og behandlingsreformen for rus, Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten og arbeidet med allmennlegefeltet.

Regjeringen vil også arbeide globalt og bidra til at alle land etterlever sine forpliktelser på helseområdet. Dette inkluderer et godt samarbeid med WHO Europa i oppfølgingen av resolusjonen WHA74.8 fra 2021 (the highest attainable standard of health for persons with disabilities) og utviklingen av rammeverket «The WHO European framework for action to achieve the highest attainable standard of health for persons with disabilities» (2022–2030). Målet er å bidra til å sikre bedre og mer tilgjengelige helse- og omsorgstjenester til personer med nedsatt funksjonsevne, både nasjonalt og internasjonalt.

Delmål 3.1: Innen 2030 redusere mødredødeligheten i verden til under 70 per 100 000 levendefødte

Norge har god svangerskaps- og fødselsomsorg, og det er få kvinner som dør ifb. graviditet og fødsel. I en rapport i det medisinske tidsskriftet BMJ framgår det at det i perioden 2014 til 2018 var 2,7 mødre som døde per 100 000 levendefødte barn i Norge.

Delmål 3.2: Innen 2030 få slutt på dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under fem år, med et felles mål for alle land om å redusere dødeligheten blant nyfødte til høyst 12 per 1 000 levendefødte og til høyst 25 per 1 000 levendefødte blant barn under fem år

Norge skårer svært godt på indikatorene for dette målet og er et av verdens tryggeste land å føde i og å vokse opp i. Neonatal dødelighet er lav i Norge sammenlignet med resten av Europa og svært lav sammenlignet med verden for øvrig. Ifølge WHOs tall er Norge blant de landene med lavest neonatal dødelighet.

Delmål 3.3: Innen 2030 stanse epidemiene av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer, og bekjempe hepatitt, vannbårne sykdommer og andre smittsomme sykdommer

I 2023 var det meldt 332 hiv-tilfelle, mot 245 i 2022. Økningen henger sammen med at flere hiv-positive personer kommer til Norge. 82 pst. av registrerte nye hiv-tilfeller i 2023 var blant personer som var smittet før de kom til Norge. Folkehelseinstituttet antar at langtidstrenden med nedgang i antallet hivtilfelle i den norske populasjonen fortsetter. Mest utsatt for hiv-smitte er fortsatt menn som har sex med menn og heteroseksuelle menn på reise i utlandet, særlig til Sørøst-Asia. Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) er evaluert og gjelder fortsatt. Innvandrere fra land med høy forekomst av hepatitt B er den viktigste risikogruppen i Norge. Av de 433 personer diagnostiserte med kronisk hepatitt B i 2023 var det bare 23 som var antatt smittet i Norge. I 2024 synes det så langt å være samme overordnet tendens som i 2023 når det gjelder forekomst av både hiv, hepatitt B og hepatitt C. Det er god tilgang på nødvendig behandling, og vi er godt på vei til å eliminere hepatitt C som et folkehelseproblem.

Som ledd i oppfølgingen av nasjonal strategi for bedre seksuell helse har Helsedirektoratet en ordning for utdeling/utsendelse av gratis kondomer til utvalgte målgrupper.

Delmål 3.4: Innen 2030 redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme psykisk helse og livskvalitet

Norge har forpliktet seg til WHOs mål om 25 pst. reduksjon i prematur død i 2025 sammenliknet med 2010 som følge av de ikke-smittsomme sykdommene kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdom. Målet er nådd, og det er senere skjerpet til 1/3 reduksjon innen 2030. Norge er på god vei til også å nå 2030-målet.

Folkehelsemeldingen omtaler arbeidet med ikke-smittsomme sykdommer inkludert psykiske lidelser samt tilhørende risikofaktorer og levevaner. Regjeringen vil også styrke den forebyggende innsatsen i helse- og omsorgstjenesten, som vil ha betydning for å redusere omfanget av NCD og sykdomsbyrden. Det vises til nærmere omtale i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan som ble lagt fram våren 2024. Koronapandemien har vist sammenhengen mellom smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer.

Restriktive smitteverntiltak over tid, og perioder med nedstenging vinteren 2021 og ved årsskiftet 2021/2022, har påvirket levevaner og psykisk helse negativt. Dette har begrenset barn og unges deltakelse i organiserte idretts- og fritidsaktiviteter og i egenorganisert lek og fysisk utfoldelse. Tall fra Ungdata i 2023/2024, gjennomført blant elever på ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet, viser at denne trenden har snudd. Deltakelse i organisert idrettsaktivitet varierer med sosial bakgrunn. Allerede før pandemien lå Norge langt unna å nå WHOs globale mål for barn og ungdom om minst 10 pst. reduksjon i fysisk inaktivitet i befolkningen som helhet innen 2025 og med 15 pst. innen 2030, sammenliknet med 2010.

Folkehelsemeldingen legger vekt på bred samfunnsrettet innsats for å fremme et sunt kosthold, skape helsefremmende og aktivitetsvennlige omgivelser, sosiale møteplasser og muligheter for alle til å leve gode og aktive liv i hverdag og fritid. Barn og unge og eldrebefolkningen er viktige målgrupper.

Regjeringen følger opp Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 med tiltak i flere departementer, og har i Folkehelsemeldingen lagt grunnlag for forsterket samfunns- og befolkningsrettet innsats for å fremme fysisk aktivitet for alle, uavhengig av alder og sosial bakgrunn, bl.a. gjennom tiltak for å fremme gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer og gode uteområder i barnehager, skoler og SFO for lek og læring. Daglig fysisk aktivitet gir flere leveår med god helse og livskvalitet og er viktig for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer. Helsedirektoratet la i 2024 fram ny rapport om helseeffekter av fysisk aktivitet som viser at det er betydelige gevinster å hente både på samfunns- og individnivå dersom flere er aktive i tråd med nasjonale råd om fysisk aktivitet.

Usunt kosthold er en viktig risikofaktor for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, jf omtale av kostholdsarbeidet under delmål 2.2. Regjeringen ønsker å beskytte barn bedre mot markedsføring av usunn mat og drikke og sendte i august 2024 et forslag om forbud mot slik markedsføring på høring. Dette var ett av tiltakene som ble anbefalt i en ekspertgruppe oppnevnt av regjeringen i 2023. De la frem sin rapport i januar 2024 om kostnadseffektive tiltak for å fremme et sunt kosthold.

I Folkehelsemeldingen ble det fastslått at nasjonal alkoholstrategi skal videreføres fram mot år 2030 med mål om 20 pst. reduksjon i skadelig bruk av alkohol sammenliknet med 2010, i tråd med målsettingen til WHO. Det ble videre slått fast at hovedprioriteringene i alkoholstrategien skal videreføres, og at innsatsen skal forsterkes på enkelte områder, særlig innsatsen mot alkoholskader som rammer barn og unge. Under pandemien har det registrerte alkoholsalget vært høyere enn normalt, hovedsakelig som følge av nedgang i grense- og taxfreehandel og redusert salg på restauranter. Fra og med 2022 har det imidlertid vært en positiv utvikling med nedgang i registrert salg av alkohol, og i 2023 endte det på 6,37 liter ren alkohol per innbygger over 15 år, en nedgang på 2,4 pst. sammenliknet med 2022. For å nå målet om 20 pst. reduksjon i skadelig bruk av alkohol innen 2030 er det nødvendig å vektlegge hensynet til folkehelsen og verne om de mest effektive alkoholpolitiske virkemidlene, herunder monopolordningen som er en viktig del av norsk alkoholpolitikk.

Røyking er fortsatt den enkeltfaktoren som har størst betydning for sosiale helseforskjeller. Tall for 2023 viser at 16 pst. av innbyggerne (16–74 år) røyker, 7 pst. daglig, og at 20 pst. bruker snus, 16 pst. daglig. Som del av folkehelsemeldingen lanserte regjeringen i 2023 en tobakksstrategi med disse hovedmålene:

• Andelen dagligrøykere og -snusbrukere skal være under 5 pst. i alle alders- og utdanningsgrupper.

• Barn født i 2010 og senere skal ikke bruke tobakksvarer mv.

• Alle som ønsker det, skal få tilbud om gratis hjelp til å slutte å røyke.

• Tilgangen til tobakksvarer mv. skal bli vesentlig redusert for å verne barn og unge.

• Ingen skal plages av passiv røyking.

• Tobakksindustrien skal ikke kunne påvirke tobakkspolitikken, i tråd med de internasjonale forpliktelsene våre.

Folkehelsemeldingen har en bred omtale av psykisk helse og livskvalitet, og med forankring i folkehelsemeldingen skal det utvikles en nasjonal strategi for livskvalitet med mål om å utjevne sosiale forskjeller i livskvalitet og å utvikle bedre mål på samfunnsutviklingen om hva befolkningen opplever som viktig for et godt liv. SSB har utarbeidet et indikatorrammeverk for måling av livskvalitet. Arbeidet med livskvalitet og den videre utviklingen av indikatorrammeverket kan være en måte for Norge å følge opp bærekraftsmålene og operasjonalisere delen om livskvalitet i mål 3 og kan derfor være et viktig supplement til de globale og nasjonale indikatorene. Dette er omtalt i strategien som skal legges fram i 2024.

I flere år har mange kommuner rapportert om psykisk helse som en stor folkehelseutfordring. Regjeringen vil igangsette tiltak for å øke den psykiske helsekompetansen i befolkningen, bl.a. gjennom befolkningskampanjen ABC for god psykisk helse. I det pågående programmet for folkehelsearbeid er målet å utvikle tiltak som kommunene kan bruke for å forebygge psykiske plager og lidelser, fremme lokalt rusforebyggende arbeid og fremme god psykisk helse og livskvalitet.

Våren 2023 la regjeringen fram Meld. St. 23 (2023–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Innsatsområdene i planen er det helsefremmende og forebyggende psykiske helsearbeidet, gode tjenester der folk bor og tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov. Målet med opptrappingsplanen er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet og at de som har psykiske plager og lidelser skal få god og lett tilgjengelig hjelp.

Regjeringen arbeider for å forebygge selvmord og følger opp tiltak i Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste. I planen ble nullvisjon for selvmord i Norge etablert. Selvmord er blant de viktigste årsakene til for tidlig død, særlig blant menn. I 2023 var det 693 registrerte selvmord, en økning på 70 i antall registrerte selvmord i Norge sammenliknet med året før, men selvmordsraten har vært relativt stabil over tid. Handlingsplanen går ut i 2025 og det vurderes nå hvordan det selvmordsforebyggende arbeidet kan styrkes etter at planperioden er over.

Delmål 3.5: Styrke forebygging og behandling av rusmiddelmisbruk, blant annet misbruk av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol.

For å styrke forebygging av rusmiddelbruk og behandling av rusmiddelproblemer vil regjeringen legge fram en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, i form av en stortingsmelding. Som en del av reformen, er det satt i gang arbeid med et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Formålet med reformen er bl.a. å forebygge og redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner og for samfunnet. Rusproblematikk skal identifiseres tidlig, og det skal tilbys rask og effektiv hjelp. Behandling, tilbud og tjenester som gis, skal være kunnskapsbaserte helhetlige, koordinerte, effektive og individuelt tilpasset.

Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt som ble åpnet for pasienter i 2022. Det er etablert tilbud i Oslo og i Bergen for opiatavhengige gjennom egne klinikker med god helse- og sosialfaglig bemanning. Videre er det igangsatt forsøk med medikamentell behandling for avhengighet til benzodiazepiner, og regjeringen har lagt til rette for gjennomføring av nasjonale kliniske behandlingsstudier innenfor fagfeltet.

Det var 363 narkotikautløste dødsfall i 2023 som er det høyeste antall dødsfall siden 2001 (Dødsårsaksregisteret 2024) og det har vært en økende trend de siste ti årene. Regjeringen har revidert og videreført tiltak og satsinger fra den den nasjonale overdosestrategien (2019–2022), herunder tiltak for å forebygge overdoser der reseptbelagte legemidler er primærårsak. I 2024 har Helsedirektoratet fått i oppdrag å ferdigstille og iverksette en dynamisk ikke-tidsavgrenset handlingsplan mot overdoser, samt å utrede et helhetlig system for monitorering av rusmiddelsituasjonen. Formålet er å gi myndighetene et løpende kunnskapsgrunnlag både om den generelle rusmiddelbruken i samfunnet og for å kunne iverksette nye tiltak.

Regjeringen følger opp tiltakene i Nasjonal alkoholstrategi og har forlenget strategien frem til 2030, i tråd med WHOs globale alkoholhandlingsplan, og samtidig sluttet oss til målet om 20 pst. reduksjon i skadelig bruk av alkohol innen 2030, jf. omtale under delmål 3.4.

Delmål 3.6: Innen 2030 halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker

Trafikksikkerhetsarbeidet bygger på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren – nullvisjonen. I Nasjonal transportplan 2025–2036 (NTP) har regjeringen satt som etappemål at det innen 2030 maksimalt skal være 350 drepte og hardt skadde i veitrafikken, hvorav maksimalt 50 drepte. Ingen skal omkomme i veitrafikken i 2050. De siste par årene har det vært økning i antall omkomne i trafikken. 116 personer omkom i trafikkulykker i 2022, det høyeste tallet siden 2016. I 2023 ble 678 drept eller hardt skadd i trafikken, hvorav 110 drepte. Ulykkesutviklingen så langt i 2024 viser at vi er på samme nivå som i 2022 og 2023, og vi er klart på etterskudd for å nå etappemålene i 2030. Årsaker til trafikkulykker er sammensatte, men vi vet at sjåførens adferd svært ofte er utslagsgivende. Høy fart, rus, uoppmerksomhet og risikoadferd er gjengangere som årsak til trafikkulykker på norske veier.

Delmål 3.7: Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, inkludert familieplanlegging og tilhørende informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse innarbeides i nasjonale strategier og programmer

Norge har et lovverk som sikrer likeverdig tilgang til tjenester for alle. Samtidig er det variasjon i bruk av helsetjenestene bl.a. ved ulik grad av helsekompetanse. Antall svangerskapsavbrudd har sunket de siste ti årene. Men siden 2022 har det vært en økning i tallene igjen og abortraten har økt for alle aldersgrupper. Myndighetene har i hovedsak rettet innsats mot forebyggende tiltak. Dette handler om god og enkel tilgang til prevensjon, veiledning og undervisning om seksuell og reproduktiv helse. Regjeringen tar sikte på å legge frem en strategi for seksuell helse våren 2025. Regjeringen vil forbedre informasjonsarbeidet og tilbudet innen seksuell og reproduktiv helse, og dette vil bl.a. følges opp i en ny strategi for seksuell helse.

Delmål 3.8: Oppnå allmenn dekning av helsetjenester, inkludert ordninger som beskytter mot økonomiske konsekvenser, og allmenn tilgang til grunnleggende og gode helsetjenester og trygge, virksomme og nødvendige medisiner og vaksiner av god kvalitet og til en overkommelig pris

I Norge skal alle ha lik tilgang til helse- og omsorgstjenester uavhengig av økonomi. Den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal være tilgjengelig for alle. Nasjonal helse- og samhandlingsplan slår fast at målet med regjeringens helse- og omsorgspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helse- og omsorgstjeneste som yter gode, trygge og likeverdige tjenester i hele landet.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene, inkludert fastlegeordningen, er grunnpilaren i helsesystemet som skal sikre enkel og lav terskel til helsehjelp for hele befolkningen. Tjenestene skal være organisert og tilpasset lokale behov, og samarbeid og samhandling innen ulike kommunale tjenester, med NAV, barnevernet og med spesialisthelsetjenesten er viktig. Regjeringen vil styrke og utvikle fastlegeordningen for å sørge for en tilgjengelig og sterk offentlig tjeneste for alle og har i 2023 styrket ordningen vesentlig gjennom å øke basistilskuddet til fastlegene, slik at det gis mer tilskudd til pasienter med et antatt større behov for tjenester, som til eldre pasienter, pasienter i distriktskommuner og til kommuner og bydeler med levekårsutfordringer. Målet er å bidra til bedre helsetjenester til de som trenger det mest. Det er også et mål at fastlegekontor får et flerfaglig tilbud.

Regjeringen styrker også den offentlige tannhelsetjenesten. 19–20-åringer får dekket 75 pst. av utgiftene sine hos den offentlige tannhelsetjenesten. Gjennom budsjettbehandlingene i 2022 og 2023 har regjeringen utvidet tannhelsetilbudet for aldersgruppen unge voksne til og med 24 år.

Delmål 3.9: Innen 2030 betydelig redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige kjemikalier og forurenset luft, vann og jord

Mennesker kan utsettes for miljøgifter via produkter vi omgir oss med, drikkevann og mat, eller fra byluft, støv og inneluft. Høye enkeltdoser av kjemiske stoffer kan gi akutte effekter, som enten kan være forbigående eller varige. Det er bekymring for at eksponering også for lave doser miljøgifter over lang tid kan gi langtidseffekter som kreft og reproduksjonsskader, eller forstyrre hormonbalansen hos mennesker og dyr.

Norge er blant de landene i Europa der det er lavest risiko for for tidlig død på grunn av lokal luftforurensning fra veitrafikk og andre kilder som bl.a. vedfyring. Lokal luftforurensning er redusert de siste årene, men er fremdeles en utfordring enkelte steder. Norge ligger langt fremme når det gjelder bekjempelse av vannbårne sykdommer.

Delmål 3.a: Styrke gjennomføringen av Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader i alle land

Norge jobber kontinuerlig med å oppfylle delmål 3.a, bl.a. gjennom årlig bidrag til tobakkskonvensjonens sekretariat, til prosjektet FCTC 2030 som bistår med gjennomføring av tobakkskonvensjonen i lavinntektsland samt ved løpende revisjoner av den norske tobakksskadeloven. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider for tiden særskilt med en veileder om tobakkskonvensjonen artikkel 5.3 som handler om forholdet til tobakksindustrien.

Delmål 3.b: Støtte forskning på – og utvikling av – vaksiner og medisiner mot smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer som primært rammer utviklingsland, sørge for tilgang til nødvendige medisiner og vaksiner til en overkommelig pris, i samsvar med Doha-erklæringen om TRIPS-avtalen og folkehelse, som bekrefter utviklingslandenes rett til fullt ut å anvende bestemmelsene som gjelder adgangen til å verne om folkehelsen og særlig sørge for tilgang til medisiner for alle, i avtalen om handelsrelaterte aspekter ved immaterielle rettigheter

Norge var med på å vedta WTOs ministerbeslutning om TRIPS og ministererklæringen om WTOs respons på covid-19-pandemien og fremtidige pandemier. Disse dokumentene bekrefter medlemmenes rettigheter i TRIPS-avtalen for pandemier, og gir bl.a. ytterligere rettigheter i form av et begrenset unntak fra TRIPS-avtalen for covid-19-vaksiner.

Norge har gjennom juridisk bistand lagt til rette for donasjon av vaksiner mot covid-19 fra EUs vaksineavtaler. Norge samarbeider med CEPI for utvikling av vaksiner som beskytter mot et bredere sett med fremtidige koronavirusvarianter som er mer motstandsdyktige mot dagens vaksiner mot covid-19.

Delmål 3.c: Oppnå betydelig økt finansiering av helsetjenester og rekruttering, utvikling og opplæring av helsepersonell i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, og arbeide for at slikt personell blir værende i landene

Norge fremmer systematisk oppnåelse av universell helsedekning som politisk prioritet internasjonalt, særlig innen WHO. Utvikling av helsepersonellstyrken er en integrert del av dette. Norge ved Helsedirektoratet er del av ekspertutvalget som gjennomgår effekt og relevans av WHOs globale kode for internasjonal rekruttering av helsepersonell.

Delmål 3.d: Styrke kapasiteten i alle land, særlig i utviklingsland, for tidligvarsling, risikoredusering og håndtering av nasjonale og globale helserisikoer

Norge fremmer implementering av Det internasjonale helsereglementet (IHR) fra 2025 ev vurder å stryke årstall, inkludert gjennom deltakelse i forhandlinger om revisjon av IHR. Norge deltar også i forhandlingene om en ny pandemiavtale innen rammen av WHO. Norge bidrar også finansielt til styrking av folkehelsekapasiteter i afrikanske land gjennom Africa CDC.

Mål 5 Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet

Delmål 5.6: Sikre tilgang til god seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter for alle, i samsvar med handlingsprogrammet fra den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling, handlingsplanen fra Beijing og beslutningsdokumentene fra deres respektive tilsynskonferanser

Regjeringen vil føre en offensiv likestillingspolitikk. Norge vil fortsette å være en pådriver for å beskytte oppnådde resultater og sikre videre fremgang for arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen vil prioritere kvinnehelse for å sikre likeverdige helsetjenester med mål om å skape åpenhet om kvinners helse og satse på bedre kunnskap, utredning, behandling og oppfølging av kvinnehelse i helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen følger opp NOU 2023: 5 Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydeningen av kjønn for helse med en strategi for kvinners helse og kjønnsperspektivet i helse i 2024.

Mål 6 Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitære forhold

I Norge er det tilfredsstillende sanitærforhold og god tilgang på rent drikkevann. Vannforsyningssystemer som leverer vann til minst 50 personer er rapporteringspliktige. 89 pst. av befolkningen får vann fra slike rapporteringspliktige vannforsyningssystemer. Disse vannforsyningssystemene leverer i all hovedsak (99,6 pst.) drikkevann med tilfredsstillende hygienisk kvalitet. Det er likevel behov for tiltak for å hindre fremtidige problemer. Det kommunale ledningsnettet er generelt i dårlig forfatning og lekkasjegraden er høy. I gjennomsnitt lekker 29 pst. av produsert og renset drikkevann ut før det når forbrukeren. Vannforsyningssystemene kan være sårbare for uønskede hendelser. Alle vannforsyningssystemer skal ha beredskapsplaner slik at det til enhver tid kan leveres nok trygt drikkevann.

Norge har fastsatt nasjonale mål og iverksatt en rekke tiltak i tråd med WHO/UNECEs protokoll for vann og helse. For å møte utfordringene på vann- og avløpsområdet på en helhetlig måte, lanserte regjeringen i februar 2024 nye nasjonale mål for vann og helse med gjennomføringsplan. Drikkevannsforskriften fra 2017 har krav til drift og vedlikehold av ledningsnettet, beredskap, leveringssikkerhet og beskyttelse av drikkevannskilder. Forslag til endringer i denne forskriften, som er i samsvar med EUs reviderte drikkevannsdirektiv, ble sendt på høring i 2022. Forskriftsendringen vil bli iverksatt når det nye drikkevannsdirektivet inngår i EØS-avtalen.

Utslipp av kjemikalier og materialer som kan påvirke vannkvaliteten og drikkevannet er strengt regulert. En stor del av det kommunale avløpsledningsnettet er gammelt og/eller dårlig, og mange avløpsrenseanlegg oppfyller ikke rensekravene i forurensningsregelverket. Dette medfører utslipp av urenset og dårlig renset avløpsvann.

For langsom fornying av både drikkevanns- og avløpsnettet fører til risiko for spredning av urenset avløpsvann til vannforekomster og drikkevannsnettet, og dermed fare for spredning av smittsomme sykdommer. Å tilpasse vann- og sanitærsystemene til forventede klimaendringer vil være en utfordring i en del kommuner.

Mål 10 Redusere ulikhet i og mellom land

Regjeringen vil fortsette å arbeide for et samfunn med tillit, små forskjeller og muligheter for alle. Dette inkluderer å videreføre det nasjonale og internasjonale arbeidet for inkludering av marginaliserte og sårbare grupper, herunder mennesker med nedsatt funksjonsevne, i tråd med prinsippet om at ingen skal utelates. Helsefremmende og inkluderende lokalsamfunn og universelle ordninger som barnehage, skole og helse- og omsorgstjenester er viktig for å redusere betydningen av sosial ulikhet for barn og unge og at alle får nødvendige helse- og velferdstjenester gjennom hele livet. Sentralt i arbeidet med å redusere sosiale ulikheter er også å styrke frivillighetens rolle i arbeidet med integrering, forebygging av ensomhet og å skape inkluderende møteplasser for alle, uavhengig av alder og funksjonsnivå.

Regjeringen har som varslet i Hurdalsplattformen utarbeidet en nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller som et gjennomgående perspektiv i folkehelsemeldingen som ble lagt fram våren 2023.

Mål 11 Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige

Regjeringen er opptatt av å sikre gode og tilgjengelige naturområder for alle. Tilgang til bolignære tur-, gange- og aktivitetsområder for alle aldersgrupper er viktig for folks helse og livskvalitet og er derfor vektlagt i Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029. Dette er fulgt opp i Folkehelsemeldingen med forsterket samfunns- og befolkningsrettet innsats som grunnlag for bl.a. sosialt bærekraftig, aldersvennlig, gå- og aktivitetsvennlig nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling. Det legges vekt på universell utforming, klimatilpasning, ivaretakelse av natur mv., samt på hvordan den helsemessige betydningen av natur og grøntområder kan verdsettes med sikte på planlegging.

I program for et aldersvennlig Norge er det et nettverk hvor om lag 230 kommuner deltar. Her vektlegges arbeidet med å skape aldersvennlige lokalsamfunn og at eldre selv kan planlegge for en bedre alderdom med egnet og trygg bolig. Levende og inkluderende lokalsamfunn og gode boligløsninger for en aldrende befolkning er sentrale innsatsområder i Bo trygt hjemme-reformen, jf. Meld. St. 24 (2022–2023).

Helsedirektoratet styrker kunnskapsgrunnlaget om helsefremmende utvikling av nærmiljø og lokalsamfunn, og vil høsten 2024 legge fram en rapport om indikatorer for gå- og aktivitetsvennlige nærmiljø, aktiv aldring og aldersvennlige samfunn, og en rapport om samarbeid og samordning for utvikling av aktivitets- og aldersvennlige nærmiljø.