Del 2
Nærmere om budsjettforslaget

6 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 04 Militært forsvar

Programkategori 04.10 Militært forsvar mv.

Kapitlene i budsjettet

For en del av budsjettpostene er det satt inn en tabell som viser en mer detaljert nedbrytning av endringene på posten fra 2024 til 2025. I tabellene fremgår kompensasjoner som er lagt til posten. I tillegg fremgår tekniske endringer, som blant annet er flytting av oppgaver og organisatoriske endringer, med tilhørende ressurser, som endrer bevilgningen uten at det har økonomisk betydning for virksomheten. Deretter fremkommer de budsjettmessige endringene som er direkte knyttet til oppfølging av langtidsplanen og øvrige reelle endringer i 2025.

Utgifter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Budsjettkapitlet dekker bevilgning til drift av Forsvarsdepartementet og felles IKT-løsninger som Forsvarsdepartementet har ansvar for på vegne av departementsfellesskapet. I tillegg dekker bevilgningen den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner, tilskudd til frivillige organisasjoner, implementering av regjeringens nye tiltaksplan for veteraner, forskning og utvikling, Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjetter, norsk deltakelse i NATOs innovasjonsfond og militær støt-te til Ukraina. Se nærmere omtale av forslagene under postene.

Fortløpende krise- og hendelseshåndtering, samt strategi- og politikkutvikling relatert til den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vil være en hovedprioritet også i 2025. Norsk og internasjonal håndtering av Ukrainakonflikten krever betydelig ressursinnsats. Videre prioriterer departementet styringsreformen i sektoren og implementeringen av langtidsplanen for forsvarssektoren.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til husleie samt vedlikehold og drift av bygningsmassen. I tillegg dekker posten blant annet utgifter til Forsvarsdepartementets internrevisjon, utgifter til Norges faste delegasjon til NATO og forsvarsråder, forsvarsattachéer og militærrådgivere ved norske utenriksstasjoner. Bevilgningen på posten foreslås økt med 184,4 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2024. Nedenfor følger endringer fra 2024 til 2025.

De foreslåtte tekniske endringene øker posten med 83,6 mill. kroner. Det omdisponeres 73,9 mill. kroner fra post 22 for oppgaver og tjenester som beholdes i departementet etter opprettelsen av ny IKT-etat. Videre foreslås bevilgningen økt med 16,2 mill. kroner, tilsvarende økt inntekter på kap. 4710, post 01, som følge av økt verdibevaring av eiendom, bygg og anlegg. Og 6,4 mill. kroner flyttes til kap. 1720, post 01 som følge av at fem stillinger er overført fra kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet til Forsvaret og 0,1 mill. kroner til Departementenes digitaliseringsorganisasjon for sentralisert kjøp av sosiale medier-tjenester.

Øvrige endringer øker bevilgningen på kap. 1700, post 01 med 79,0 mill. kroner. 25,3 mill. kroner gjelder utgiftsøkninger knyttet til Forsvarsdepartementets arbeid med støtte til Ukraina, herunder økt tilstedeværelse ved ambassaden, styrke styrings- og kontrollarbeidet og videreføring av reformprosjekter for å bedre styresettet i Ukraina. Regjeringen foreslår en styrking på 1,2 mill. kroner til utredning av en etablering av en teknologi- og kunnskapsintensiv satsing i Nord-Norge av Forsvarets forskningsinstitutt, 1,8 mill. kroner til departementets oppfølging av tiltaksplanen for veteraner, og 7,8 mill. kroner til opprettelsen av et nytt Afghanistanutvalg. Videre foreslår regjeringen å styrke driften av departementet med 53,2 mill. kroner, som følge av blant annet økte utgifter til attachéer og militærrådgivere, styrket styring og internkontroll av IKT og nye etater i sektoren og evaluering av etterretningstjenesteloven.

Som følge av skifte av generalsekretær i NATO foreslås bevilgningen på posten redusert med 10,3 mill. kroner knyttet til avvikling av Jens Stoltenbergs personlige stab.

Samlet foreslås det bevilget 903,6 mill. kroner på kap. 1700, post 01.

FNs fredsoperative virksomhet

Fredsoperasjoner er et av FNs mest sentrale og etterspurte virkemidler for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Norge er opptatt av å bidra til at arbeidet med å reformere FNs fredsbevarende og politiske operasjoner styrkes. Regjeringen vil i 2025 fortsette å støtte ulike prosjekter som bidrar til reform og modernisering av FNs fredsoperative virksomhet. Regjeringen vil vurdere bidrag i FNs fredsbevarende operasjoner når det er nødvendig, ønskelig og gjennomførbart, fortrinnsvis i samarbeid med nære partnere.

Forsvarsattacheer, forsvarsråder og militærrådgivere

Forsvarsattacheene og militærrådgiverne er Forsvarsdepartementets militære representanter, mens forsvarsrådene er Forsvarsdepartementets sivile representanter ved norske utenriksstasjoner. Representantene har ansvar for koordinering og oppfølging av forsvarssamarbeid, forsvarsmateriellsamarbeid samt oppfølging av sikkerhets- og forsvarspolitiske forhold i de land eller organisasjoner de er akkreditert og sideakkreditert til. Den norske NATO-delegasjonen ivaretar Norges interesser i NATO-hovedkvarterets stående komiteer og arbeidsprosesser, og tilsvarende for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), FN og EU.

Attachéordningen vurderes kontinuerlig, og personellets lokalisering endres etter behov. Behovet knyttes blant annet til sikkerhetspolitisk viktighet, forholdet til nære allierte og prioriterte samarbeidspartnere samt omfang av bilateralt forsvarsrelatert samarbeid. Norge har innenfor denne ordningen i dag representasjon ved 13 ambassader og ved fire organisasjoner (NATO, FN, OSSE og EU).

Virksomheten for forsvarsråder, forsvarsattacheer og militærrådgivere fortsetter uten store endringer. Departementet vil i 2025 øke representasjonen i Asia for å tettere følge opp behovet for sikkerhetspolitiske relasjoner og understøttelse av forsvarsindustrielt samarbeid. Det er besluttet å etablere en sivil forsvarsråd i Canberra, Australia med planlagt oppstart høsten 2025. Videre vil det legges opp til økt tilstedeværelse ved ambassaden i Kyiv.

Reformprosjekter for å bedre styresettet på Vest-Balkan og i Ukraina

På vegne av Utenriksdepartementet gjennomfører Forsvarsdepartementet reformprosjekter på Vest-Balkan. Prosjektene har som mål å bedre styresettet og redusere risikoen for korrupsjon i samarbeidslandene. Samarbeidslandene er Montenegro, Bosnia-Herzegovina og Nord-Makedonia på Vest-Balkan. Frem til 31. mars 2024 var også Albania og Kosovo samarbeidsland. I Nord-Makedonia og Montenegro er det samarbeid med både forsvars- og innenriksdepartementene. I Bosnia-Herzegovina er det samarbeid med forsvarsdepartementet.

De land som etterspør støtte til reformer søker ofte å tilpasse seg internasjonale standarder og nærme seg medlemskap i for eksempel EU og NATO. Flere av landene har blitt medlemmer av NATO og ser på reformer som et middel for ytterligere integrering i alliansen.

Prosjektene skal bedre integritet og profesjonalitet i de ulike departementene gjennom reformer av spesielt personalforvaltning og offentlige anskaffelser. Prosjektene gjennomføres av Centre for Integrity in the Defence Sector (CIDS), som er en del av Forsvarsdepartementet. CIDS har lokale kontorer i de ulike hovedstedene med lokale eksperter som fungerer som faglige bindeledd mellom de lokale samarbeidspartnerne og CIDS. CIDS har videre engasjert internasjonale fageksperter som jobber med å støtte reformarbeidet.

Utgifter til prosjektet på Vest-Balkan belastes kap. 1700, post 01, men refunderes av Utenriksdepartementet og føres på kap. 4700, post 01. I tillegg støtter Forsvaret med tiltak som belastes på kap. 1720, post 01.

CIDS gjennomførte i perioden 2015–2023 et integritetsbyggende prosjekt i Ukraina på vegne av Utenriksdepartementet. Korrupsjon er et grunnleggende samfunnsproblem i landet som blir forsterket av krigen. Det er viktig å videreføre kampen mot korrupsjon til tross for den krevende krigssituasjonen. Fra 2024 har Forsvarsdepartementet videreført og forsterket det integritetsbyggende arbeidet mot korrupsjon og for godt styresett gjennom et prosjekt som inngår blant risikoreduserende tiltak i Nansen-programmet.

Etisk råd for forsvarssektoren

Etisk råd for forsvarssektoren (ERF) ble oppnevnt av Forsvarsdepartementet i 2011 som et uavhengig råd. ERF har til formål å styrke etisk bevissthet og etisk refleksjon blant alle ansatte i forsvarssektoren. Arbeidet skal bidra til etisk forsvarlig forvaltning av sektorens menneskelige og materielle verdier samt bidra til at tilliten i, og støtten fra samfunnet, opprettholdes. Digital etikk er et viktig område fremover.

Implementering av regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner

Regjeringen lanserte 5. mars 2024 Regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner. Tiltaksplanen består av 31 tiltak, der flertallet av tiltak iverksettes av Forsvaret. Mange av tiltakene vil dekkes innenfor gjeldende ramme, der det i en årrekke har vært øremerket 10 mill. kroner pr. år til veteranspesifikke tiltak, som har vært disponert av Forsvarets veterantjeneste. I årene som kommer skal disse midlene prioriteres til oppfølging og implementering av tiltaksplanen i tråd med innspill fra Forsvaret. I tillegg vil 15,5 mill. kroner fra og med 2025 prioriteres til implementering av nye tiltak, herunder etableringen av en digital kompetanseressurs om veteraner og internasjonale operasjoner/innsats, styrking av kapasiteten ved Forsvarets veteransenter Bæreia, økte rammer for tilskudd til veteranorganisasjoner og styrket forskning på kvinnelige veteraners helse.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

Statens pensjonskasse forvalter den særskilte kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner mellom 1978 og 2010. Statens pensjonskasse utarbeider også prognoser for utbetalinger under ordningen. Prognosene gjelder for utbetalinger etter 35G- og 65G-ordningene samlet. Det er knyttet stor usikkerhet til utgiftene etter den særskilte kompensasjonsordningen. Statens pensjonskasse opplyser at anslagene i prognosene er usikre og sensitive for endringer i de underliggende driverne. Usikkerheten beror i stor grad på antall erstatningskrav som blir innvilget, ventetid for spesialisterklæringer og gjennomsnittlig utbetalingsbeløp.

Statens pensjonskasse forvalter også utbetalinger etter forsvarsloven § 55, som gjelder erstatning for skade pådratt i internasjonale operasjoner fra og med 2010. Disse sakene budsjetteres sammen med de eldre sakene på post 21. Det samme gjelder for krav om billighetserstatning etter forsvarstilsatteforskriften kapittel 10. Dette er også i samsvar med Meld. St. 15 (2019–2020) om å innføre «intopserstatning» som fellesbetegnelse på den særskilte kompensasjonsordningen, billighetserstatning etter forsvarstilsatteforskriften og erstatning etter forsvarsloven § 55.

Posten dekker både forvaltning og utbetaling knyttet til intopserstatning.

Klager over vedtak om særskilt kompensasjon, billighetserstatning og krav om erstatning som følge av psykiske belastningsskader etter forsvarsloven § 55 behandles av en særskilt klagenemnd underlagt Forsvarsdepartementet. Statens sivilrettsforvaltning ivaretar sekretariatsfunksjonen for klagenemnda. Statens sivilrettsforvaltnings utgifter i forbindelse med drift av sekretariatet belastes post 21.

FN har en egen erstatningsordning for veteraner skadet i FN-ledede operasjoner. Posten dekker også utgifter knyttet til forvaltning av et system for fremsendelse av erstatningskrav til FN på vegne av norske veteraner.

Regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner gir dem som mottar erstatning etter tjeneste i internasjonale operasjoner på mer enn 1 mill. kroner, anledning til å søke støtte hos sin advokat til økonomisk rådgivning, samt at klager og dennes advokat ved fremmøte i klagenemda nevnt over, kan gis noe ekstra tid til å legge frem sin sak i enkelte tilfeller. Utgiftene til disse to tiltakene anslås å kunne utgjøre om lag 0,25 mill. kroner i 2025.

Bevilgningen på posten foreslås videreført på om lag samme nivå som saldert budsjett for 2024.

Post 22 Program Felles IKT, kan overføres

Program felles IKT-tjenester i departementsfellesskapet (Programmet) skal gi Statsministerens kontor, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Departementenes digitaliseringsorganisasjon og departementene inkludert utenriksstasjonene en felles sikker, funksjonell, kostnadseffektiv og moderne IKT-løsning for behandling og deling av informasjon. Programmets gjennomføringsperiode løper ut september 2027. Programmet styres av Forsvarsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i fellesskap.

Fra 1. januar 2025 vil Departementenes digitaliseringsorganisasjon være formelt etablert og i drift. Virksomheten vil være underlagt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, og vil ha ansvar for å levere IKT-tjenester til departementsfelleskapet. Virksomheten vil levere plattformtjenester og applikasjoner for forvaltning av ugradert skjermingsverdig og ugradert informasjon. I en periode vil Programmet og virksomheten sameksistere. Mens virksomheten leverer drift og forvaltning til brukerne, vil Programmet gradvis levere nye tekniske løsninger. Hovedformålet med etableringen er å samle fagkompetansen på IKT, og gjennom dette legge til rette for sikker og effektiv drift og forvaltning av IKT-tjenester med god kvalitet og høy grad av god brukervennlighet i henhold til beste praksis. Det ble også vurdert om det i steden for en gradvis overgang mot ny løsning, var mulig å forsere arbeidet med en midlertidig basisløsning. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Forsvarsdepartementet vurderer at dette vil være en omvei, som vil føre til større risiko for at ny felles IKT-plattform blir enda dyrere, mer kompleks, mer ressurskrevende og ta lengre tid, enn hvis man starter arbeidet med en «permanent» løsning med en gang.

Programmet ble vedtatt iverksatt av Stortinget gjennom behandling av Innst. 110 S (2022–2023) til Prop. 18 S (2022–2023) med en kostnadsramme på 1 392 mill. 2023-kroner inkl. mva. for endringstrinn 1 og 2.

Etter dataangrepet mot plattformen til DSS sommeren 2023, har Programmet måttet gjennomføre en re-planlegging av gjenstående aktiviteter og gjøre justeringer i målbildet. Programmet har videre inkludert system for brukerdialog og administrasjon (ITSM) og endringstrinn 3. I endringstrinn 3 er det planlagt stabilisering av ny teknisk løsning og avsluttende arbeid med sanering av plattformene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Det vil være ytterligere konsolidering av tjenester og applikasjoner, standardisering og tilrettelegging for effektivisering og gevinstrealisering, samt overføring av dokumentasjon og kunnskap til Departementenes digitaliseringsorganisasjon.

Programmets oppdaterte estimater har vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring (kontrollpunkt). Ekstern kvalitetssikrer støtter Programmets oppdaterte grunnkalkyle og mener at Programmet er lønnsomt og bør videreføres. Løsningsforslaget vurderes som fornuftig, samtidig som det pekes på usikkerheter i den videre gjennomføringen. Først og fremst er dette usikkerheter Programmet ikke eier selv og som Forsvarsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet aktivt vurderer tiltak for å redusere. Usikkerheten er inkludert i ekstern kvalitetssikrers anbefaling til en oppdatert kostnadsramme for Programmet.

Oppdatert forslag til kostnads- og styringsramme for endringstrinn 1, 2 og 3 etter dataangrepet mot plattformen til DSS er skissert nedenfor. Anbefalinger fra ekstern kvalitetssikrer er lagt til grunn i de oppdaterte rammene.

Samlet foreslås det bevilget 472,9 mill. kroner på kap. 1700, post 22. Det blir også foreslått en kostnadsramme for endringstrinn 1, 2 og 3 på 2 242 mill. kroner (inkl. mva.), jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres

Posten vil bli benyttet til dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring. Deler av midlene på posten er benyttet andre steder i forsvarsbudsjettet for å støtte pågående prosjekter. Bevilgningen på posten foreslås videreført på om lag samme nivå som saldert budsjett 2024.

Post 52 Overføringer til statlige forvaltningsorganer

Forsvarsdepartementet har to stillinger som forsvarsindustriråd i utlandet, én ved den norske EU-delegasjonen i Brussel og én ved den norske ambassaden i Washington, D.C. Hensikten med forsvarsindustrirådstillingen i EU-kommisjonen er å styrke samarbeidet mellom på den ene side norske myndigheter og industri og på den andre side EU og andre lands myndigheter og industri med tilstedeværelse i Brussel. Et særlig fokusområde er oppfølgingen av den norske deltakelsen i det europeiske forsvarsfondet (EDF). Utgiftene til stillingen fordeles likt med en tredjedel fra hhv. Forsvarsdepartementet, Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening og Innovasjon Norge. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 1,5 mill. kroner til Forsvarsdepartementet andel av stillingen. Innovasjon Norge er arbeidsgiver. Hensikten med forsvarsindustrirådstillingen i Washington, D.C., er å styrke samarbeidet mellom norske og amerikanske myndigheter og industri innenfor forsvarssektoren. Norge har store forsvarsleveranser til USA, og er en betydelig kjøper av amerikansk forsvarsmateriell. Utgiftene til stillingen fordeles likt med en tredjedel til hhv. Forsvarsdepartementet, Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening, og Innovasjon Norge. Regjeringen foreslår derfor at 1,9 mill. kroner tildeles Innovasjon Norge til Forsvarsdepartementets andel av stillingen.

Australia skal foreta store forsvarsanskaffelser og dette kan gi betydelige kontrakter for norsk forsvarsindustri. Det skal opprettes en ny stilling som forsvarsindustriråd i Australia i samarbeid med Innovasjon Norge. Stillingen opprettes som en prøveordning i fire år og skal ha kontor i Sydney. Utgiftene til stillingen fordeles likt mellom Forsvarsdepartementet og Innovasjon Norge som blir arbeidsgiver. Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,6 mill. kroner for Forsvarsdepartementets andel av stillingen.

Samlet foreslås det bevilget 6,0 mill. kroner på kap. 1700, post 52.

Post 53 Risikokapital, NATO innovasjonsfond

NATO innovasjonsfond ble lansert i 2022. Målsettingene for fondet er at allierte anskaffer teknologier som fondet har investert i, at det etableres økosystemer innrettet mot banebrytende teknologier som styrkes på tvers av alliansen, og at fondet har kommersiell suksess. Fondet skal investere i oppstartsbedrifter innenfor brytningsteknologier som primært retter seg mot kommersielle markeder, men med vesentlig potensial for militær anvendelse (såkalt flerbruksteknologi). Norsk deltakelse i fondet gir norske bedrifter muligheter for kapitaltilgang i tidlig fase, og har videre som formål å styrke sivilt-militært teknologisamarbeid.

Innovasjonsfondet er lansert med en total størrelse på 1 mrd. euro over 15 år fra 2023. Norges andel av fondet er totalt 35,76 mill. euro (3,576 prosent eier i fondet). Investeringsstrategien består av å benytte 10-20 prosent av kapitalen til indirekte investeringer, det vil si fondsinvesteringer, og 80-90 prosent til investeringer direkte i selskap. Ved utgangen av 2023 hadde ikke fondet gjennomført investeringer i selskaper, men hadde investert i fire ulike fond. De første selskapsinvesteringer foretas i 2024.

Oppfølgingen av fondet ivaretas av det statlige investeringsselskapet Investinor på vegne av Forsvarsdepartementet.

I 2025 foreslår regjeringen å redusere bevilgningen med 2,0 mill. kroner grunnet gunstigere valutakurs enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett 2024. Videre vises det til omtale av forvaltningsutgifter under post 71.

Samlet foreslås det bevilget 13,6 mill. kroner på kap. 1700, post 53.

Post 60 Overføring til kommuner og fylkeskommuner

Forsvarsdepartementet foreslår å tildele et enkeltstående tilskudd i 2025 til Troms fylkeskommune, for drift av Karriere Troms – Midt og Sør-Troms. Formålet med tilskuddet er å tilby sivil karriereveiledning til militært personell og førstegangstjenestegjørende som har sitt tjenestested i Nordland, Troms og Finnmark. Det fylkeskommunale karriereveiledningstilbudet er ikke dimensjonert til å ivareta militært personell i tillegg til den øvrige befolkningen. Tilskuddet skal bidra til at Troms fylkeskommune kan tilby karriereveiledning ved tjenestestedet, tilsvarende det den tjenestegjørende ville fått i sin hjemkommune.

I regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner er et av tiltakene at Forsvarsdepartementet skal utvide samarbeidsavtalen med Karriere Troms, Midt- og Sør-Troms til også å omfatte et opplegg knyttet til veteraners kompetanse, herunder skadde veteraners kompetanse. Regjeringen foreslår derfor å øke tilskuddet til karrieresenteret med 1,1 mill. kroner i 2025.

Samlet foreslås det bevilget 3,0 mill. kroner på kap. 1700, post 60.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

Sikkerhetspolitiske tilskudd

Forsvarsdepartementet videreutvikler den sikkerhetspolitiske dialogen med USA. Økt tilgang til amerikansk ekspertise, nettverk og fasiliteter bidrar til å sette lys på norske sikkerhetsutfordringer og -interesser. Forsvarsdepartementet har siden 2014 hatt et samarbeid med The Atlantic Council of the US (ACUS) og deres Scowcroft Center for Strategy and Security. Samarbeidet bidrar til at et voksende bilateralt nettverk av fagpersonell fra både sivil og militær administrasjon får dypere forståelse for transatlantiske sikkerhetsinteresser med fokus på nordområdene. Samarbeidet består i tilrettelegging av konferanser, møter, studiereiser, analyser og rapporter. I tillegg forvalter Forsvarsdepartementet tilskudd til to amerikanske tankesmier, henholdsvis Center for a New American Security (CNAS) og Center for Strategic and International Studies (CSIS). CNAS tilrettelegger for europeisk-amerikansk forskerkontakt med fokus på Russland, der Norge inngår med ekspertise. Støtten til CSIS representerer et mangeårig norsk-amerikansk forskningssamarbeid om sentrale sikkerhetspolitiske spørsmål. I tillegg er CSIS, som del av det bilaterale samarbeidet, en tilrettelegger for faglige seminarer og møter mellom norske og amerikanske myndigheter på ulike nivå. Alle sikkerhetspolitiske tilskudd går til utenlandske institusjoner. Tilskuddene er til dels avtalt i utenlandsk valuta, og avvik i de angitte kronebeløpene vil derfor forekomme.

Tilskuddene foreslås videreført med om lag 4,45 mill. kroner. Dette omfatter om lag 3,8 mill. kroner til ACUS, 0,27 mill. kroner til CNAS, og om lag 0,38 mill. kroner til CSIS.

Støtte til frivillige organisasjoner på forsvarsområdet

Forsvarsdepartementet tildeler tilskudd til frivillige organisasjoner med det formål å stimulere til at samfunnet bidrar til og støtter opp om Forsvarets mål og virksomhet, samt bidrar til økt kunnskap om, og forståelse for, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Organisasjoner og virksomheter som bidrar til dette kan søke om midler fra denne tilskuddsordningen. Tilskuddsmottakere må være registrert i Frivillighetsregisteret. Øvrige bestemmelser for tildeling fremgår av forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet.

For tilskuddsåret 2023 tildelte Forsvarsdepartementet om lag 66,44 mill. kroner i tilskuddsmidler til 16 frivillige organisasjoner over denne tilskuddsordningen. Forsvarsdepartementet vurderer at de tildelte midlene ble anvendt etter tilskuddsordningens formål og bidrar til å understøtte frivillig aktivitet for forsvarssektoren.

Bevilgningen til tilskuddsordningen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2024.

Nasjonalt opplysningsbyrå i tilfelle krig og annen væpnet konflikt

I tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12. august 1949, om henholdsvis behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile i krigstid, samt Tilleggsprotokoll I av 1977 til Genèvekonvensjonene, har statspartene en plikt til å etablere og drifte et nasjonalt opplysningsbyrå. Dette skal opprettes straks etter fiendtlighetenes åpning eller okkupasjon, og skal motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i statens makt. Norges Røde Kors påtok seg i 2007 dette ansvaret på vegne av Norge, etter avtale med Forsvarsdepartementet. Det årlige tilskuddet inkluderer utgifter til å delta på møter, trening og øvelser på dette området.

Tildelingen til Nasjonalt opplysningsbyrå foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2024.

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK) ble etablert av Forsvarsdepartementet i 1989. Stiftelsens formål er å styrke, organisere og koordinere kulturell virksomhet på Akershus festning, med de særskilte begrensninger festningen har som et verneverdig, historisk og militært område i sentrum av Oslo. Samarbeidet med andre kulturinstitusjoner står sentralt. Videre har stiftelsen en målsetting om å styrke kunnskapen om Norges historie og å åpne festningsområdet ytterligere for kunst- og kulturutfoldelse. Festningen er en viktig del av Oslo sentrum og må holdes levende som byrom, også etter kontortid og når forsvarssektorens aktiviteter er innstilt. Stiftelsen skal i sin aktivitet balansere forholdet mellom sivil kulturformidling på festningen og de særlige kravene som stilles for å ivareta Akershus festning som et kulturhistorisk, politisk og militært område.

På bakgrunn av arbeidet SAKK gjør som kultur- og historieformilder og ønsket om å utvide virksomheten til også å foregå på høst- og vintertid i 2025, foreslår regjeringen å videreføre det enkeltstående tilskuddet til SAKK i 2025.

Stiftelsen KNM Narvik

Stiftelsen KNM Narvik ble opprettet i 2005, og mottok fregatten KNM Narvik i 2007. Siden den gang har stiftelsen driftet fartøyet som et museumsskip. Fregatten ligger fortøyd på militært område på Karljohansvern i Horten. Fregatten vedlikeholdes og driftes av stiftelsen, ved hjelp av Venneforeningen KNM Narvik. Stiftelsen har laget en mulighetsstudie og utviklet et konsept der planen er at flere fartøyer skal inngå i gjenstandssamlingen.

I 2024 ble Stiftelsen KNM Narvik tildelt 2,5 mill. kroner i et enkeltstående tilskudd for å realisere konseptet for å utvide stiftelsen til å omfatte flere fartøyer.

Regjeringen foreslår et enkeltstående tilskudd til Stiftelsen KNM Narvik i 2025 på 2,5 mill. kroner for å videreføre arbeidet med å opprette en utvidet organisasjon for å ta vare på flere fartøyer knyttet til Marinen.

FN-relatert virksomhet

Forsvarsdepartementet avsetter årlig midler til arrangementer, tiltak og prosjekter som understøtter FNs reformprosess, saker som er av viktighet for Norge og andre formål som gir Norge synlighet i FN.

Det ble i 2024 tildelt 3,5 mill. kroner til prosjekter som støtter opp under FNs reformprosess, og det tas sikte på å videreføre støtten på om lag samme nivå for 2025. Videre tas det sikte på at en tilsvarende innretning av støtten som tidligere år. Norge har prioritert støtte til å bedre personellsikkerheten, effektivisere FNs styrkegenereringsprosess, fremme bruk av ny teknologi samt løfte genderarbeidet herunder styrke innsatsen mot konfliktrelatert seksualisert vold. Samtidig er det viktig at det også settes av noe midler som gir fleksibilitet til å dekke støtte til relevante arrangementer og tiltak av viktighet for Norge, herunder å styrke det nordiske samarbeidet om fredsbevaring.

Støtte til opplærings- og treningstiltak

Forsvarsdepartementet avsetter årlig midler til opplærings- og treningstiltak i utlandet. Midlene kanaliseres primært gjennom ulike støttefond forvaltet av NATO. I 2025 tas det sikte på å videreføre prioriteringen av NATOs kapasitetsbyggingsfond (DCB) og integritetsfond Building Integrity (BI). Midlene vil primært anvendes i Georgia (DCB) og blant land på Vest-Balkan (BI).

Tildelingen til opplærings- og treningstiltak foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2024.

Forvaltningsutgifter Investinor

Regjeringen foreslår 1,6 mill. kroner til Investinor for ivaretakelse av forvaltningsansvaret for Norges deltakelse i NATO innovasjonsfond. Det vises videre til den overordnede omtalen av innovasjonsfondet, samt omtale av risikokapital på post 53 og omtale av kapitalinnskudd på post 90.

Post 72 Tilskudd til Norges Forskningsråd, kan overføres

Forsvarsdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd foreslås omdisponert fra post 52 og samlet på egen post 72. Endringen følger av omleggingen av budsjetteringsmodellen for Norges forskningsråd fra netto- til bruttobudsjettert, og samler tilskuddene til virksomheten på én post. Regjeringen foreslår å videreføre tilskudd til Norges forskningsråd innen fagområdene Samfunnssikkerhet og risikoforskning (SAMRISK) på 1,0 mill. kroner og for forskning på muliggjørende teknologier som er spesielt sentrale for forsvarssektoren på 15,0 mill. kroner. Sistnevnte angår spesifikt teknologiene kunstig intelligens (KI), autonomi og kvanteteknologi. Midlene til støtte for norske bedrifters søknader til det europeiske forsvarsfondet (EDF), som administreres gjennom forskningsrådet, foreslås videreført i 2025 med 6,7 mill. kroner. Samlet utgjør den foreslåtte bevilgningen som foreslås tekniske omdisponert fra post 52, og videreført på post 72, 22,7 mill. kroner. Regjeringen foreslår også tilsagnsfullmakter på 97,4 mill. kroner knyttet til videreføringen av tilskuddsordningene.

Videre foreslår regjeringen å øke tilskuddet til Norges forskningsråd med 41,4 mill. kroner, for å forsterke eksisterende aktiviteter innenfor kvanteteknologi. Satsingen er en del den tematiske FoU-satsingen på banebrytende teknologier i langtidsplanen for forsvarssektoren. Fra 2026 vil det økte tilskuddet inngå i en felles satsing med Kunnskapsdepartementet som i alt vil styrke forskningen på kvanteteknologi med 70 mill. kroner i året. Av dette skal 30 mill. kroner bevilges over Kunnskapsdepartementets budsjett. Satsingen skal innrettes slik at det blir bygd opp solide nasjonale fagmiljøer av høy internasjonal kvalitet som vil kunne konkurrere og lykkes på andre arenaer. Tilskudd til forskningsinfrastruktur kan inngå i rammen for satsingen. Regjeringen foreslår å øke tilsagnsfullmakten med 140,6 mill. kroner for å etablere denne satsingen i løpet av 2025.

Kvanteteknologi vil kunne få sikkerhetsmessige konsekvenser ettersom beregninger utført på kvantedatamaskiner kan komme til å knekke dagens systemer for kryptering av sikker kommunikasjon. Satsingen har derfor stor betydning for nasjonal sikkerhet. Som for alle nye forskningssatsinger tar det tid å trappe opp aktiviteten. Se også omtalen i kapittel 285, post 71 i Prop. 1 S fra Kunnskapsdepartementet.

Samlet foreslås det bevilget 65,0 mill. kroner på kap. 1700, post 72, og etablert en tilsagnsfullmakt på 238 mill. kroner.

Post 73 Forskning og utvikling, kan overføres

Støtte til utvikling av norsk forsvarsteknologi

Den gjensidige relevansen mellom sivil forskning og forsvarsforskning øker. Norske bedrifter kan søke Forsvarsdepartementet om midler til samarbeidsprosjekter mellom forsvarssektoren og industrien. Samarbeidsordningen er et sentralt tiltak i den forsvarsindustrielle strategien og er et viktig bidrag til nyskapning og arbeidsplasser. Strategien inneholder blant annet åtte teknologiske kompetanseområder som Forsvarsdepartementet prioriterer når søknadene vurderes.

Søknader som blir godkjent blir fulgt opp av Forsvarets forskningsinstitutt, som ivaretar det faglige og merkantile ansvaret for slike samarbeidsprosjekter. Prosjektene varer normalt fra ett til fire år, og vil i de fleste tilfeller innebære utvikling av prototyper.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskuddsordningen med 30 mill. kroner til om lag 135 mill. kroner i 2025. Dette vil bidra til å holde trykket oppe på innovasjon og utvikling, herunder å legge bedre til rette for at norsk industri kan konkurrere om midler og oppdrag på det internasjonale forsknings- og utviklingsmarkedet.

Støtte til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning

I lys av den alvorlige sikkerhetspolitiske og militære situasjonen, med stor politisk og militær endringstakt, er behovet for tilgang på kunnskapsgrunnlag gjennom kompetente sikkerhetspolitiske fagmiljøer økende. De siste års utvikling i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser har allerede ført til en nysatsing på sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning. Satsingen er forankret i gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren, og reflekterer et pågående arbeid for å bygge opp og fornye det forskningsbaserte kompetansemiljøet for sikkerhetspolitikk i Norge, i tillegg til å søke mer kunnskap om relevante forhold innenfor totalforsvaret, samfunnssikkerhet og beredskap. Satsingen inkluderer mer langsiktig grunnforskning gjennom tildeling av doktorgrad- og postdoktorgradstipendier, enkeltprosjekter (ett- og/eller treårige) med fokus på relevante sikkerhets- og forsvarspolitiske problemstillinger, et sikkerhetspolitisk program med vektlegging av nasjonal sikkerhetspolitikk og et program for sikkerhetspolitisk forskning på Kina og Asia. Ordningen omfatter tre delmål:

1. Stimulere faglige kompetansemiljøer på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området.

2. Gjennom forskningsbasert formidling bidra til styrket kunnskap og innsikt i offentligheten.

3. Bidra til kunnskapsgrunnlag for policyutforming og planarbeid i forsvarssektoren.

Herunder er det fastsatt følgende åtte overordnede faglige tildelingskriterier for ordningen:

1. Utvikle kunnskap om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, inkludert evne til å gi kunnskap om og innsikt i problemstillinger som Norge står overfor.

2. Utvikle kunnskap om internasjonale rammebetingelser og hvordan disse påvirker Norges internasjonale stilling og sikkerhet.

3. Kompetansebygging og styrking av det norske fagmiljøet om statlige og ikke-statlige aktører og endrede geopolitiske konstellasjoner.

4. Utvikle kunnskap om utviklingen av krigens folkerett og andre aktuelle rettslige spørsmål knyttet til militære operasjoner.

5. Økt kunnskap om og innsikt i endringer i sikkerhetssituasjonen og konsekvensene for Forsvaret

6. Utvikle kunnskap om bakgrunnsfaktorer, dynamikk og skillelinjer i norsk politikk på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området.

7. Bidra til et opplyst sikkerhets- og forsvarspolitisk ordskifte i Norge.

8. Bidra til doktrine- og kunnskapsutvikling og det sikkerhetspolitiske grunnlaget for langtidsplanlegging i Forsvaret.

Ordningen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett 2024.

Samlet foreslås det bevilget 160,7 mill. kroner på kap. 1700, post 73.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres

Bevilgningene på posten foreslås økt med 875,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2024.

Innenfor Nansen-programmet foreslås det disponert 400 mill. kroner til medfinansiering av Act in Support of Ammunition Production (ASAP)-prosjekter for utvidet produksjonskapasitet i Norge, kontingent til European Defence Industry Reinforcement through Common Procurement Act (EDIRPA) med 16 mill. kroner og tillegg foreslås det av 310 mill. kroner til ytterligere styrking av produksjon av forsvarsmateriell i Norge.

31,0 mill. kroner følger av at NATO har besluttet å øke landenes tilskudd til NATO. Videre økes kontingenten for deltakelsen i det europeiske forsvarsfondet (EDF) med 16,0 mill. kroner. Virkemiddelapparatet for EDF, tidligere budsjettert på post 73, foreslås økt med 56,9 mill. kroner. Det foreslås i den forbindelse å etablere en tilsagnsfullmakt på 120 mill. kroner på posten, mot en tilsvarende reduksjon av tilsagnsfullmakten på post 73. Posten foreslås videre prisjustert med 45,5 mill. kroner.

I posten inngår Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO, inkludert drift av kommandostrukturen og overvåkings- og kommunikasjonssystemer. Dette inkluderer blant annet driftsutgiftene knyttet til samarbeidet innenfor NATO Airborne Early Warning and Control (NAEW&C), NATO Alliance Ground Surveillance (AGS), NATO Communications and Information Agency (NCIA) og NATO Support and Procurement Agency (NSPA) med tilhørende programmer. Posten dekker også øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og den fellesfinansierte delen av NATO-ledede operasjoner. Videre dekker posten Forsvarsdepartementets utgifter forbundet med Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU, herunder EDF, samt til flernasjonalt samarbeid innenfor områdene strategisk lufttransport (SAC) og MRTT.

Norsk deltakelse i EDF er en del av regjeringens forsvarsindustrielle strategi. EDF er et flerårig EU-fond som skal stimulere til standardisering og felles utvikling av militære kapasiteter. EDF dekker både forskning, utvikling og i noen tilfeller produksjon av forsvarsmateriell. Deltakelse gir tidligfase-tilgang på felles kapabilitetsutvikling i EU og strategisk plassering av norsk industri i verdikjeden til den europeiske forsvarsindustribasen. Dette er viktig for å bidra til at EDF-prosjekter også er relevante for norske kapabilitetsbehov. Norges årlige bidrag til EDF er i overkant av 300 mill. kroner. EDFs tredje årlige tildeling ble offentliggjort i juni 2024, hvor 16 prosjekter med norsk deltakelse vant frem. Om lag 4 mrd. euro går nå til 157 ulike prosjekter, hvorav 51 har norsk deltakelse. Norske aktører mottar om lag 1.3 mrd. kroner av denne tildelingen.

Som en del av NATOs 2030-agenda for å øke innovasjonstakten i alliansen, vedtok de alliertes stats- og regjeringssjefer på NATO-toppmøtet i 2021 å opprette The Defence Innovation Accelerator for the North Atlantic (DIANA). Gjennom dette har Norge forpliktet seg til etableringen og finansieringen av DIANA. Den norske andelen i 2025 utgjør 8 mill. kroner.

Samlet foreslås det bevilget 1 943,6 mill. kroner på kap. 1700, post 78.

Post 79 Militær støtte til Ukraina, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710, post 01 og 47, kap. 1720, post 01 og kap. 1760, post 01 og 45

Ukrainerne kjemper for sin overlevelse og sin frihet. Konsekvensene av Russlands krigføring er så omfattende at det vil ta mange år å gjenoppbygge Ukraina. Norge må være forberedt på en langvarig krig, og dette krever at vi også har et langsiktig perspektiv på vår støtte.

Alle partiene på Stortinget var i 2023 enige om det flerårige Nansen-programmet for Ukraina på 75 mrd. kroner over fem år. I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen en utvidelse av Nansen-programmet gjennom tre grep.

For det første settes det et gulv for den årlige støtten på 15 mrd. kroner. Videre økes rammen, ved at tidligere års forseringer av støtte, på henholdsvis 2,5 og 7 mrd. kroner i 2023 og 2024, ikke skal trekkes fra fremtidige års støtte. I tillegg vil eventuelle bevilgninger til initiativer ut over rammen på 15 mrd. kroner i det enkelte år, heller ikke komme til fratrekk fra fremtidige års ramme. Samtidig foreslår regjeringen å forlenge Nansen-programmets varighet med tre år.

Den samlede rammen for militær støtte til Ukraina er i saldert budsjett 2025 foreslått til 7,5 mrd. kroner. Den norske militære støtten har så langt vært innrettet mot fire hovedområder: 1) donasjoner av materiell fra forsvarssektoren, 2) donasjoner av materiell gjennom internasjonalt samarbeid og mekanismer, 3) donasjoner av materiell anskaffet direkte fra industrien og 4) trening og opplæring av ukrainske styrker. Støtten vil konkretiseres basert på prioriteringer og behov som meldt inn av Ukraina og bekreftet gjennom internasjonale koordineringsmekanismer.

I tillegg har regjeringen fra 2024 støttet tiltak for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien som en del av Nansen-programmet. Forsvarsindustriens produksjonskapasitet er avgjørende for Ukrainas forsvarskamp og en forutsetning for videre norsk og internasjonal støtte til Ukraina. Derfor er det et behov for å oppskalere vestlig og ukrainsk forsvarsindustris produksjonskapasitet. Et bredt stortingsflertall fremmet en forventning om oppskalering i forbindelse med behandlingen av Prop. 44 S (2022–2023), jf. Innst. 218 S (2022–2023), og påpekte behovet for å se den militære støtten gjennom Nansen-programmet i sammenheng med samarbeidet mellom forsvarssektoren og norsk forsvarsindustri for øvrig.

Som følge av regjeringens prioriteringer for den militære støtten i 2025 er deler av midlene i Nansen-programmet foreslått bevilget på andre budsjettkapittel og poster i forsvarsbudsjettet. Bevilgningen på kap. 1700, post 79 foreslås derfor til 2 006,2 mill. kroner. Se tabellen under for forslag til fordelingen av bevilgningen for den militære delen av Nansen-programmet i 2025-budsjettet. Bevilgningsforslagene på de enkelte postene er omtalt under tabellen:

Forstørr bilde

I 2025 foreslår regjeringen å bevilge 25,3 mill. kroner av rammen i Nansen-programmet på kap. 1700, post 01 for utgifter i forbindelse med Forsvarsdepartementets arbeid med støtte til Ukraina. Utgiftene gjelder økt tilstedeværelse ved ambassaden i Kyiv, styrking av styrings- og kontrollarbeidet og andre utgifter i forbindelse med den militære støtten til Ukraina og videreføring av reformprosjekter for antikorrupsjon og godt styresett i den ukrainske forsvarssektoren.

Regjeringen foreslår videre å bevilge 726,0 mill. kroner av rammen i Nansen-programmet på kap. 1700, post 78 til tiltak for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien, herunder utbetalinger til medfinansiering av Act in Support of Ammunition Production (ASAP)-prosjekter for utvidet produksjonskapasitet i Norge, ytterligere styrking av produksjon av forsvarsmateriell i Norge og kontingent til European Defence Industry Reinforcement through Common Procurement Act (EDIRPA). EDIRPA er et program for å bidra til å redusere ledetidene på materiellanskaffelser i EU og Norge. Medfinansieringen av prosjekter gjennom ASAP bidrar til å styrke produksjonskapasiteten av missiler, militære eksplosiver, rakettmotorer og artilleriammunisjon i Norge. Bedriftene som mottar norsk medfinansiering er Chemring Nobel AS, Kongsberg Defence & Aerospace, (KDA) og Nammo AS.

Norges bidrag til trening og opplæring av ukrainske styrker vil også i 2025 være rettet mot internasjonale treningsinitiativ som det britiskledede treningsinitiativet Interflex og EUs treningsmisjon (EU MAM), opplæring og trening på systemer som doneres av Norge (bl.a. F-16 og NASAMS) og spesialisttrening innenfor nisjer og kategorier hvor Norge har særskilt kompetanse. Ambisjonsnivået innenfor trening vil økes i 2025 fra nivået i saldert budsjett 2024. Forsvaret vil blant annet. bidra med personell til Interflex, EUs treningsmisjon, eksplosivryddingstrening i Litauen, spesialisttrening i Norge og rådgivning innenfor sanitet. Norges bidrag som medleder i den maritime koalisjonen for Ukraina er et betydelig bidrag og innebærer personellressurser i forbindelse med stabsarbeid, trening, og gjennomføring av donasjoner innenfor det maritime domenet. Forsvaret foreslås også bevilget midler til utgifter i forbindelse med donasjon av materiell og oppfølging av den militære støtten i Nansen-programmet. Til sammen foreslås det å bevilge 1 627,7 mill. kroner av rammen i Nansen-programmet til Forsvaret på kap. 1720, post 01.

Donasjoner av materiell anskaffet fra industrien forventes å øke i 2025. Anskaffelser som dekker ukrainske behov og som raskt gir effekt prioriteres. Flerårige kontrakter knyttet til leveranse av materiell på midlere og lengre sikt vil i økende grad bli aktuelt. Gjennom kontrakter med norsk forsvarsindustri vil produksjonskapasiteten også kunne økes og Norge kan bidra med moderne teknologi. Norge bidrar også med økonomisk støtte for å øke produksjonskapasiteten i ukrainsk og norsk forsvarsindustri. Støtten går til produksjon av forsvarsmateriell som har stor militærstrategisk effekt for Norge, allierte og Ukraina. Av den militære støtten i 2025 foreslås det å bevilge 20,0 mill. kroner på kap. 1760, post 01 til Forsvarsmateriells utgifter i forbindelse med gjennomføring og oppfølging av donasjoner og anskaffelser til Ukraina. Det foreslås videre å bevilge 1 094,9 mill. kroner til kap. 1760, post 45 for å øke produksjonskapasiteten ved Nammo AS, økte utgifter for å håndtere prisutvikling i anskaffelsesprosjekter for donert materiell samt utgifter til materiell- og teknologidonasjoner i samarbeid mellom forsvarsindustrien og forsvarssektoren og utgifter i forbindelse med understøttelse av donasjoner. Støtten til Nammo AS gjør det mulig å tidoble produksjonen av artilleriammunisjon, samtidig som bedriften dobler sin kapasitet til å produsere rakettmotorer. Nammo har forpliktet seg til å opprettholde kapasiteten i 15 år. Den nye produksjonslinjen skal etter planen være operativ senest innen utgangen av 2026.

Donasjoner av materiell gjennom internasjonalt samarbeid og mekanismer forventes også i 2025 utgjøre en vesentlig andel av norsk støtte til Ukraina. Det legges opp til et enkelttilskudd på 300 mill. kroner til NATO Comprehensive Assistance Package for Ukraine (CAP). Det vil videre vurderes tilskudd til andre initiativer og mekanismer og gjennom året.

I 2025 vil ytterligere donasjoner fra forsvarssektoren vurderes fortløpende basert på ukrainske behov. Regjeringen viderefører ambisjonen fra 2024 om å donere materiell fra forsvarssektoren for en verdi av minimum 2,0 mrd. kroner også i 2025 Helhetlige vurderinger av konsekvensene for Forsvarets operative evne og nasjonalt beredskap ligger til grunn for regjeringens beslutninger om slike donasjoner. Gjennom behandling av Innst. 218 S (2022–2023) til Prop. 44 S (2022–2023) samtykket Stortinget til at Forsvarsdepartementet i 2023 innenfor rammen av Nansen-programmet kunne foreta donasjoner av materiell fra forsvarssektoren som anses som særlig viktig for å bidra til Ukrainas forsvarskamp. Samtykket ble videreført etter Stortingets behandling av saldert budsjett for 2024. Innenfor gjeldende samtykke skal beslutninger om donasjoner fra forsvarssektoren ikke gå utover en tilstrekkelig nasjonal responsevne. Regjeringen foreslår at Stortinget viderefører samtykket for 2025 i romertallsvedtak XII, i tråd med innretningen av Nansen-programmet.

Post 90 Kapitalinnskudd, NATO innovasjonsfond

Staten har flere ordninger hvor næringslivet kan få tilgang på egenkapital, lån og garantier. Som følge av lavere avkastning enn forventet i de første rundene med såkornfond og direkteinvesteringer, har man de senere årene lagt til grunn en fordeling av nye bevilgninger med 65 prosent som lånetransaksjon og 35 prosent som ordinær utgift for denne typen virkemidler. Regjeringen foreslår at NATO innovasjonsfond delfinansieres med 24,2 mill. kroner som lånetransaksjon. I likhet med risikokapital under post 53 foreslås denne overført til Investinor. Det vises videre til den overordnede omtalen av innovasjonsfondet på post 53 og forvaltningsutgifter på post 71.

Samlet foreslås det bevilget 24,2 mill. kroner på kap. 1700, post 90.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsinntekter

Posten omfatter i all hovedsak inntekter vedrørende viderefakturering av husleie og andre driftsutgifter knyttet til Forsvarsdepartementet lokaler på Akershus festning, samt refusjoner av utgifter som dekkes av andre etater.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2024 som følge av salg av internrevisjonstjenester fra Forsvarsdepartementets internrevisjon til de to nye etatene i sektoren. Inntektskravet knyttet til IKT-virksomheten foreslås overført til kap. 4740, post 01, knyttet til opprettelsen av den nye IKT-etaten.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Budsjettkapitlet dekker blant annet bevilgning til forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg, samt investeringer i fornyelse av eksisterende bygg og anlegg i tillegg til nybygg.

Det har over lengre tid vært brukt for lite ressurser til vedlikehold og videreutvikling av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg. Dette har ført til et vedlikeholdsetterslep som påvirker operativ evne negativt ved at både kvalitet og kvantitet av eiendom, bygg og anlegg er for lav. I langtidsplanen er det derfor lagt opp til en kraftfull satsing på eiendom, bygg og anlegg som understøtter styrkingen av Forsvarets operative evne, både for at dagens struktur skal gi økt operativ effekt, og for å tilrettelegge for fremtidig vekst. Det er behov for oppgradering av eiendom, bygg og anlegg på flere av Forsvarets baser for å gjennomføre forsvarsløftet. Regjeringen vil i 2025 videreføre prioriteringen av personellrelatert eiendom, herunder etablering av et tilstrekkelig antall boliger, kvarter og kaserner av god nok kvalitet. I tillegg vil eiendom, bygg og anlegg som understøtter alliert mottak, trening og øving vektlegges. Videre vil regjeringen prioritere tiltak som samlet gir en betydelig reduksjon av vedlikeholdsetterslepet i eiendomsporteføljen og verdibevarende tiltak som er avgjørende for Forsvarets operative evne. I tillegg vil regjeringen prioritere klima-, miljø- og bærekraftstiltak, samt styrke ivaretagelsen av festningsverkene.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 1710 med om lag 2 320 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Se nærmere omtale av forslagene under postene.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg, inkludert bygninger og festningsmurer ved de nasjonale festningsverkene. Videre omfatter posten blant annet utgifter til miljøtiltak, beredskapsarbeid, tilrettelegging for allmenn verneplikt og oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 163,6 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2024. Nedenfor følger endringene fra 2024 til 2025:

For å bevare dagens eiendomsmasse kreves det betydelige midler. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 568,7 mill. kroner til tiltak som henter inn vedlikeholdsetterslep av dagens eiendomsmasse, i tråd med langtidsplanen.

Forsvarsbygg forvalter en stor portefølje av vernede bygg og anlegg over hele landet. De gir historisk dybde til dagens norske forsvar og ønskes derfor brukt i størst mulig grad av sektoren. Langtidsplanen legger til grunn en helhetlig tilnærming til forvaltningen av sektorens kulturhistoriske eiendommer for å oppnå bedret tilstand, bruk og kulturformidling. Som ledd i dette styrker regjeringen ivaretagelsen av festningsverkene. Det er et stort fornyelse- og vedlikeholdsbehov på forsvarssektorens 14 festningsverk og øvrig kulturhistorisk bygningsmasse. Regjeringen ønsker å redusere dette gjennom en helhetlig plan for denne bygningsmassen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 31,0 mill. kroner til nødvendig sikring, rehabilitering og utbedringer for å hindre ytterligere tap av verdi og at eiendommer må stenges for publikum.

Det foreslås videre å øke bevilgningen med 81,9 mill. kroner til klima-, miljø- og bærekraftstiltak. Midlene skal blant annet gå til miljø- og oppryddingsprosjekter, tiltak som bidrar til energieffektivisering og lokal fornybar energiproduksjon, samt tiltak for bevaring av naturmangfold og klimatilpasning.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 60,4 mill. kroner for å dekke omstillingskostnader i forbindelse med tilbakeføring av renholdstjenester til forsvarssektoren. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 30,1 mill. kroner for etterskuddsvis indeksjustering av husleie i sektoren.

Styrkingen av forvaltning og investeringer i eiendom, bygg og anlegg gir behov for oppbemanning i Forsvarsbygg. Regjeringen foreslår at bevilgningen øker med 13,3 mill. kroner til dette.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 501,0 mill. kroner knyttet til fremdriften til prosjektet sikker teknisk infrastruktur. Videre foreslår regjeringen å redusere bevilgningen med 128,2 mill. kroner for ettårige omstillingstiltak.

De foreslåtte tekniske endringene på posten består blant annet av endringer i utgifter som finansieres av inntekter. Dette gjelder NATO-prosjekter, samt husleie og betaling for ulike tjenester fra etater i sektoren til Forsvarsbygg.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Posten omfatter investeringer i eiendom, bygg og anlegg som følger av prioriteringer i langtidsplanen, herunder eiendom, bygg og anlegg knyttet til nytt materiell. Det prioriteres også å gjennomføre tiltak som er nødvendige for å ivareta arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet og andre tiltak for å oppfylle krav i lover og forskrifter, samt fornyelse av bygningsmassen.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 156,0 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2024. Nedenfor følger endringene fra 2024 til 2025:

Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til investeringer i eiendoms-, bygg- og anleggsprosjekter på 599,7 mill. kroner, i tråd med langtidsplanen. Økningen skal legge til rette for at gjennomføringen av bygnings- og infrastrukturprosjekter er harmonisert med øvrige tiltak for materiell og personell. Eiendoms-, bygg- og anleggstiltakene er således avgjørende for å understøtte utviklingen av operativ evne for Forsvaret. I tillegg er det behov for å ivareta den eiendomsmassen forsvarssektoren besitter gjennom større fornyelsestiltak. Regjeringen foreslår en økning av bevilgningen på posten med 465,3 mill. kroner knyttet til fornyelsestiltak. Satsingen er en oppfølgning av langtidsplanen, der tiltak til å bedre tilstand på personellrelatert eiendom, bygg og anlegg skal prioriteres. Den endelige fordelingen på tiltak vil gjøres i oppfølging av Forsvarets gjennomføringsplan.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 568 mill. kroner til nytt hovedbygg på Jan Mayen, jf. nærmere omtale under Pågående prosjekter – status og fremdrift.

I tillegg foreslår regjeringen å redusere bevilgingen med 565,4 mill. kroner knyttet til investeringsmidler bevilget i 2024 som ikke videreføres.

De tekniske endringene er en flytting av bevilgning for tiltak ved Andøya Spaceport til kap. 1760, post 45.

Pågående prosjekter – status og fremdrift

Blåtind – utvikling skyte- og øvingsfelt

Ved Stortingets behandling av Innst. 270 S (2021–2022) til Prop. 78 S (2021–2022) ble det besluttet å igangsette utvikling av Akkasæter i Blåtind skytefelt i Indre Troms.

Hensikten med prosjektet er å understøtte utvikling av og tilrettelegge for alliert trening og øving i forsvarssektorens skyte- og øvingsfelt i Indre Troms. Med bedre fasiliteter i Blåtind skytefelt vil tilgjengeligheten og kapasiteten i forsvarssektorens totale skyte- og øvingsfelt i Indre Troms økes, både for nasjonale og allierte styrker.

Entrepriser for infrastruktur, forlegningsbygg og teknisk bygg planlegges ferdigstilt medio 2025. Prosjektet planlegges ferdigstilt innen utgangen av 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 459 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Eggemoen – nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon

Prosjektet for nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon på Eggemoen ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018). Ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2019–2020) til Prop. 1 S (2019–2020) og Innst. 7 S (2023–2023) til Prop. 1 S (2023–2024) ble prosjektets kostnadsramme og omfang endret. Hensikten med prosjektet er å utvide og oppgradere satellittstasjonen, som er viktig for å opprettholde Forsvarets operative evne.

Prosjektet omfatter et administrasjonsbygg, nytt teknisk bygg, etablering av ny teknisk infrastruktur for antenner og tiltak for å ivareta grunnsikringen av objektet. De fleste bygningsmessige tiltakene ble ferdigstilt sommeren 2022. Arbeider knyttet til infrastruktur og anlegg planlegges ferdigstilt i 2024. Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 418 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes – fasiliteter for maritime patruljefly

Prosjektet for fasiliteter for P-8A maritime patruljefly ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). På grunn av risiko for uønsket turbulens, var det nødvendig å flytte fasilitetene lenger sørover enn den opprinnelig planlagte lokaliseringen, og ved Stortingets behandling av Innst. 339 S (2019–2020) til Prop. 78 S (2019–2020) ble prosjektets kostnadsramme økt. På grunn av sterk økning i priser på materialer og arbeid samt høye krav til sikkerhet, ble prosjektets kostnadsramme og omfang endret ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023).

Byggeprosjektet omfatter etablering av en hangar for P-8A Poseidon flyene. Videre inneholder prosjektet administrative fasiliteter, verkstedfasiliteter for P-8A Poseidon, samt teknisk lager og verksted- og lagerfasiliteter for bakkeutstyr og redningsutstyr. Det skal også etableres oppstillingsplasser, plattform for lasting av ammunisjon og utendørs spyleanlegg for flyene.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i tredje kvartal 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 3 668 mill. kroner inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – vedlikeholdsfasilitet for nye ubåter med kaianlegg

Prosjektet for vedlikeholdsfasilitet for nye ubåter med tilhørende kaianlegg på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Byggeprosjektet omfatter etablering av et bygg med to vedlikeholdshaller med tilhørende verksted og lager, et administrasjonsbygg med kontor og møterom, et kaianlegg og utomhusanlegg. Kaianlegget inkluderer skipsheis og kaihus for klargjøring av ubåtene før tokt. Utomhusanleggene omfatter transportsystem for ubåtene og infrastruktur. Prosjektet skal ivareta behovet for vedlikehold av fire norske og to tyske ubåter av 212 CD-klassen.

Entrepriser for tomteopparbeidelse, sprengning og fylling er ferdigstilt. Byggestart av kai er påbegynt. Detaljprosjektering av bygg vil fortsette i 2025. Omfangsendringer, hovedsakelig som følge av endrede krav til vedlikehold av ubåtene, i tillegg til lønns- og prisstigning ut over bevilget prisjustering, er en risiko for prosjektets økonomi. Som følge av Stortingets behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) der det ble vedtatt å anskaffe ytterligere to norske ubåter, og at Tyskland planlegger å anskaffe ytterligere ubåter av samme type, vil det være behov å utvide prosjektets omfang og øke den økonomiske rammen. For å opprettholde fremdriften i prosjektet er det behov for å starte opp noe forberedende arbeider knyttet til utvidelsen innenfor prosjektets ramme. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2025 med behov for å øke prosjektets omfang og kostnadsramme.

Prosjektet planlegges ferdigstilt tilpasset leveransen av nye ubåter og planlegges terminert i 2029. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 4 323 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern - ubåtrelaterte tiltak – kontinuerlig ubåtkapasitet

Prosjektet for utbåtrelaterte tiltak – kontinuerlig ubåtkapasitet på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) til Prop. 59 S (2023–2024). Som følge av anskaffelse av nye ubåter av 212 CD-klassen, jf. Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017) og levetidsforlengelse av Ula-klassen ubåter, jf. Stortingets behandling av Innst. 7 S (2022–2023) til Prop.1 S (2022–2023), er det behov for relevante og effektive bygg og anlegg på Haakonsvern både for de nye ubåtene fra 2028 og for parallell drift og vedlikehold for Ula-klassen og 212 CD-klassen i perioden 2028-2034 slik at operativ tilgjengelighet sikres.

I prosjektet tilrettelegges bygg og anlegg for trening, opplæring og øving av personell, samt lasting og lossing av ammunisjon. Det legges i stor grad til grunn at eksisterende arealer på Haakonsvern knyttet til Ula-klassen skal gjenbrukes og bygges om og at det kun skal etableres en mindre andel nybygg for å dekke behovet. Prosjektet omfatter tilrettelegging av kai og ombygging og tilrettelegging av verksteder i fjell. I tillegg gjennomføres ombygging og nybygg av undervisnings- og øvingsanlegg, samt verksted og lager. De vil være behov for parallell drift og vedlikehold både for Ula- og 212 CD-klassen i perioden 2028-2034 og relevante bygg for verksteder, øving og trening tilpasses i henhold til dette.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 344 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Porsangmoen – eiendom, bygg og anlegg for materiell

Stortinget vedtok prosjekt for eiendom, bygg og anlegg for materiell på Porsangmoen ved behandlingen av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022). Hensikten med prosjektet er å etablere garasjer og å legge til rette for gjennomføring av opplæring og vedlikeholde materiellet til Kavaleribataljonen på Porsangmoen. Prosjektet omfatter to flerbrukshaller, som er varme garasjer med areal for undervisning, troppslager og lager for personlig bekledning og utrustning. Det skal også etableres et kontorbygg med rom for undervisning av soldatene, et returpunkt med miljøstasjon og vaskefasiliteter, samt en ny løftebukk i Porsanger tekniske verksted.

Delprosjektene returpunkt med miljøstasjon og vaskefasiliteter og ny løftebukk i Porsanger tekniske verksted og returpunkt er ferdigstilt og overlevert. Delprosjektet flerbrukshall med troppskontorer planlegges overlevert medio 2025. Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 407 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Værnes – infrastruktur

Stortinget vedtok prosjektet for infrastruktur i Værnes garnison ved behandlingen av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022). Infrastrukturen i Værnes garnison ble etablert på 1950-tallet for å dekke behovene til tidligere Værnes flystasjon. Prosjektet skal modernisere og tilpasse eksisterende infrastruktur, samt etablere ny infrastruktur i garnisonen i samsvar med behov for utbygging, samt krav i lov og forskrift.

Den første av tre entrepriser har hatt oppstart i 2024 og planlegging av de andre entreprisene er påstartet. Prosjektet planlegges ferdigstilt innen utgangen av 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 317 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Værnes – fullføring av flyttingen av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes

Prosjekt for fullføring av flyttingen av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) til Prop. 59 S (2023–2024). Prosjektets hensikt er å effektivisere og gi ny innretting for flyteknisk utdanning og kompetanseutvikling i Luftforsvaret på Værnes og fremskaffe hensiktsmessig eiendom, bygg og anlegg for virksomheten. I tillegg etableres kvarter slik at det totale forlegningsbehovet som følger av flyttingen av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værens blir dekket. Skolebygget består av arealer for teoretisk og virtuell utdanning på flyskrog samt kontorarbeidsplasser for skolens instruktører. For å ivareta behovet for forlegning av elevene, og udekket behov for kvarter på Værnes, etableres tre nye forlegningsbygg for personellet.

I 2024 planlegges konkurransegrunnlag utarbeidet og detaljprosjektering av prosjektet. I 2025 planlegges kontrahering og oppstart byggeplass. Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2026.

Prosjektets kostnadsramme er 972 mill. kroner inkl. innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – ytre perimeter

Prosjektet for etablering av ytre perimeter ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017). Ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023) ble prosjektets kostnadsramme og omfang endret.

Prosjektet omfatter tiltak for nødvendig grunnsikring på basen i form av forsterking av ytre perimeter, inkludert hindring av personell og kjøretøyer, overvåkingssystem for deteksjon og verifikasjon, samt nytt adgangskontrollområde for effektiv og sikker kontroll. Arbeidene gjennomføres i fem faser, der fire av fasene er ferdigstilt og overlevert.

Nordre del av fase fem er ferdigstilt i 2024. Siste del av fase fem er i produksjon og planlegges ferdigstilt og overlevert i andre kvartal 2025. Prosjektet planlegges ferdigstilt ultimo 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 874 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – støyreduserende tiltak utenfor baseområdet

Prosjektet for gjennomføring av tiltak for å redusere støykonsekvensene for bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål utenfor baseområdet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer å tilby innløsning av bygninger med støyømfintlig bruksformål i rød støysone, og å gjennomføre støyreduserende tiltak på bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål i gul støysone innen utgangen av 2019, i henhold til reguleringsplanens bestemmelser for Ørland flystasjon. I tillegg skal eventuell bygningsmasse som innløses i rød støysone avhendes, sikres eller rives.

Prosjektet er delt inn i seks delprosjekter. Prosjektets gjenstående arbeid er innenfor delprosjektet avhending, rivning og sikring hvor arbeidet med rivning av innløste bygg ferdigstilt, unntatt 44 vernede bygg der det vil søkes dispensasjon om enten flytting eller rivning. Delprosjektet planlegges ferdigstilt i løpet av 2025 og prosjektet planlegges ferdigstilt i 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 834 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader

Ørland – utbedring av hovedrullebane

Prosjektet for utbedring av hovedrullebanen på Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021). Ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023) ble prosjektets kostnadsramme og omfang endret.

Prosjektet omfatter utskifting av masser for å lukke avvik på bæreevnen i sikkerhetsområdet langs den opprinnelige delen av hovedrullebanen. Det er også nødvendig å fornye banedekket på denne delen av rullebanen. Skadet asfaltlag blir frest bort, og det blir lagt nye asfaltlag. I hele rullebanelengden blir det gjennomført tiltak for å utvide baneskuldrene.

Anleggs- og elektroentreprisene i prosjektet pågår og vil fortsette utover høsten 2024. Arbeidet med asfaltering av hovedrullebanen planlegges ferdigstilt i 2024. Sluttoppgjør og eventuelle restarbeider kan forekomme i 2025. Prosjektet planlegges ferdigstilt medio 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 073 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – eiendom, bygg og anlegg for luftvern

Prosjekt for eiendom, bygg og anlegg for luftvern ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023). Prosjektet omfatter etablering av fasiliteter for Luftvernbataljonen ved flystasjonen. Prosjektet er relatert til planlagt styrking og økning av personell og materiell, samt endret modell for styrkeproduksjon. Det etableres administrasjonsbygg med kontor- og undervisningsfasiliteter, samt fasiliteter for lagring av utstyr for to luftvernbatteri. I tillegg til ny bygningsmasse omfatter prosjektet etablering av to områder som skal dekke behovet for å utføre prosedyre for «klar til strid».

Det forventes at oppstart at arbeider i prosjektet starter opp tredje kvartal 2024. Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2027.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 480 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Nytt hovedbygg på Jan Mayen

Justis- og beredskapsdepartementet har forvaltningsansvaret for Samfunnet Jan Mayen. Forsvarsdepartementet ved Forsvaret besørger den daglige driften av Samfunnet Jan Mayen, drift av stasjonen samt transport til og fra øya. Oppgavene består av blant annet drift av øyas infrastruktur og drift og vedlikehold av bygningsmassen knyttet til stasjonen. Forsvaret utfører også tjenester etter avtaler med ulike aktører på øya. Bred norsk sivil og militær tilstedeværelse og aktivitet er viktig for å markere norsk suverenitet og hevde norske interesser på Jan Mayen.

Stasjonsbygget på Jan Mayen ble oppført i 1960 med en forventet levetid på om lag 10 år. Den eksisterende bygningsmassen er i dårlig stand og har større råteskader. Det ble benyttet blant annet asbest ved oppføringen av stasjonsbygget, noe som gjør det vanskelig å gjennomføre utbedringer eller renovering av eksisterende bygningsmasse. Forsvarsdepartementet er ansvarlig for prosjektet og ga i 2022 Forsvarsbygg oppdrag om å utarbeide forprosjekt for nytt hovedbygg på Jan Mayen, jf. Prop. 1 S (2023–2024) for Forsvarsdepartementet. Prosjektet omfatter nybygg og sanering av eksisterende hovedbygg, ny storgarasje og erstatning av to naust. Prosjektet har gjennomgått ekstern kvalitetssikring (KS2). Regjeringen foreslo i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 (Prop. 104 S (2023–2024)) en investeringsfullmakt for å starte opp og gjennomføre prosjekt for nytt hovedbygg på Jan Mayen.

Stortinget vedtok 80 mill. kroner i startbevilgning over kap. 1710, post 47 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 jf. Innst. 447 S (2023-2024) til Prop. 104 S (2023–2024). Forsvarsbygg har fått oppdrag om gjennomføring av prosjekt for nytt hovedbygg på Jan Mayen. Prosjektet gjennomføres i perioden 2024–2028.

Prosjektets kostnadsramme er 1 674 mill. kroner inkl. innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Prosjektet finansieres utenfor de økonomiske rammene for langtidsplanen for forsvarssektoren.

Prosjekter som avsluttes

Evenes – sykestue, velferd og idrett

Prosjektet for sykestue, velferd og idrett på Evenes ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2019–2020) til Prop. 1 S (2019–2020).

Prosjektet omfatter etablering av et samlet bygg for funksjonene velferdstjeneste, undervisning, prestetjeneste, idrett, kantine og tillitsvalgtordning. Prosjektet omfatter også fasiliteter for basehelsetjenesten ved Evenes gjennom etablering av sykestue med direkte tilknytning til velferdsbygget.

Bygget er ferdigstilt og tatt i bruk. Prosjektet planlegges ferdigstilt innen utgangen av 2024 innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme pr. 1. juli 2024 på 410 mill. kroner.

Haakonsvern – oppgradere infrastruktur og utfase fossilt brensel

Prosjektet for oppgradering av infrastruktur og utfasing av fossilt brensel på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Prosjektet omfatter tiltak innenfor høyspent og lavspent elektro, utskifting av vannledninger og etablering av grøfter med el-kabler og rør til fjernvarme og fjernkjøling. Forurensede masser fra grøfter leveres til godkjent mottak. Videre omfatter prosjektet utfasing av fossilt brensel ved at oljetanker og oljekjeler fjernes og erstattes med fjernvarme og fjernkjøling fra en ny energisentral basert på sjøvarme.

Prosjektet ble ferdigstilt og overlevert bruker ultimo 2023. Sluttoppgjør pågår i 2024 og prosjektet planlegges terminert medio 2025 innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme pr. 1. juli 2024 på 843 mill. kroner.

Haakonsvern – oppgradere utrustningskai

Prosjektet for oppgradering av utrustningskai på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019).

Prosjektet omfatter oppgradering av utrustningskaia og punktvis utdyping av sjøbunnen for å oppnå nødvendig seilingsdybde. Eksisterende omformerstasjon oppgraderes og nytt omformeranlegg for landstrøm etableres. Prosjektet omfatter også to nye kaihus med punkter for tilknytning til blant annet vann, avløp og landstrøm. Videre gjennomføres nødvendige tiltak for sikkerhet rundt kaia.

Prosjektet ble ferdigstilt og overlevert til bruker i mars 2023. Det er i 2024 inngått avtale om forlik vedrørende tidligere uenighet om sluttoppgjør. Sluttoppgjør pågår i 2024 og prosjektet planlegges terminert medio 2025 innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme pr. 1. juli 2024 på 289 mill. kroner.

Porsangmoen – boliger og forlegninger

Prosjektet for boliger og forlegninger på Porsangmoen ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021).

Prosjektet omfatter kjøp av inntil 19 boliger og bygging av 72 nye befalskvarter. Boligene etableres i Lakselv sentrum og kvarterene i det eksisterende boligområdet utenfor leiren. Videre omfatter prosjektet bygging av en ny mannskapsforlegning for 192 vernepliktige i seksmannsrom med bad i tilknytning til hvert rom.

Prosjektet planlegges ferdigstilt innen utgangen av 2024 innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme pr. 1. juli 2024 på 407 mill. kroner.

Værnes – forsyningsbygg

Prosjektet for forsyningsbygg på Værnes ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2019–2020) til Prop. 1 S (2019–2020).

Det nye forsyningsbygget på Værnes vil legge til rette for en fremtidsrettet effektiv logistikktjeneste som støtter opp under den operative virksomheten i hele regionen. Det nye forsyningsbygget skal blant annet inneholde forsyningslager, depoter og administrasjonslokaler. Prosjektet ble overlevert i mai 2022. Prosjektet var opprinnelig planlagt ferdigstiltsommeren 2023, men som følge av manglende installasjon av datautstyr i bygget ble ferdigstillelse forsinket.

Prosjektet planlegges avsluttet innen utgangen av 2024 innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme pr. 1. juli 2024 på 418 mill. kroner.

Til informasjon

Investeringsprogrammet for sikring av skjermingsverdige objekter

Forsvarsdepartementet gjennomfører et landsomfattende investeringsprogram (SVO-programmet) for å få tilfredsstillende sikring av skjermingsverdige objekter i Forsvaret. Programmet består av en rekke prosjekter som er planlagt per sted eller landsdel hvor det er identifisert manglende grunnsikring av skjermingsverdige objekter. I programmet gjennomføres fysisk sikring av objektene, som barrierer, deteksjon og verifikasjon.

Forsvarsdepartementet sendte oppdrag til Forsvarsbygg om å starte planleggingen i november 2016, og det ble i 2017 satt av 450 mill. kroner til SVO-programmet. Forsvaret er gitt ansvaret som prosjekteier for SVO-prosjektene.

Alle objekter på gjeldende liste over skjermingsverdige objekter i programmet vil være ferdig sikret i 2024. Et nytt vaktbygg planlegges ferdigstilt ved årsskiftet 2024/2025. Sluttoppgjør og mindre arbeider kan forekomme i begynnelsen av 2025, og det vil derfor bli noen utbetalinger i programmet i 2025. Programmet ferdigstilles innenfor programmets prisjusterte ramme på 609 mill. kroner.

Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 01 Driftsinntekter

Posten omfatter inntekter knyttet til blant annet forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg, samt oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter, med tilsvarende utgifter på kap. 1710, post 01. Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 328 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2024.

Bevilgningen på kap. 4710, post 01 foreslås økt med 591,6 mill. kroner som tilsvarer økningen i inntektsfinansierte utgifter på kap. 1710, post 01. I tillegg foreslås bevilgningen på posten økt med 568,7 mill. kroner i inntekter som finansieres av økte utgifter på andre kapitler knyttet til verdibevaring av eiendom, bygg og anlegg. Inntektskravet er til slutt prisjustert med 167,2 mill. kroner.

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. Forsvarsbygg avhender eiendommer som sektoren ikke lenger har behov for. Avhendingen omfatter alt fra salg til miljøopprydding og tilrettelegging for sivil bruk. Avhendingen reduserer forsvarssektorens fremtidige driftsutgifter. For 2025 foreslås inntektskravet satt til 97,7 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 187,3 mill. kroner fra saldert budsjett 2024 knyttet til at avhending av arealer ved Bodø lufthavn er gjennomført i 2024, samt at potensialet for salg av eiendom er redusert. Satsingene i langtidsplanen gir behov for å beholde og utvikle eksisterende eiendom, bygg og anlegg.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Budsjettkapitlet dekker bevilgning til tilskudd til Forsvarets Forskningsinstitutt. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 1716 med om lag 79,3 mill. kroner. Se nærmere omtale av forslaget under posten.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets Forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet hadde ved utgangen av 2023 835 ansatte, som utgjorde 800 årsverk. Styret er instituttets øverste organ og er ansvarlig for instituttets virksomhet overfor Forsvarsdepartementet. Forsvarets forskningsinstitutt omsatte i 2023 for om lag 1,32 mrd. kroner og grunnfinansieringen utgjorde 21,7 prosent av dette. Instituttets øvrige inntekter er i hovedsak knyttet til aktørers kjøp av forskning og utvikling (FoU) fra Forsvarets forskningsinstitutt gjennom prosjekter og oppdrag. Det ble i 2023 gjennomført 179 prosjekter og 216 oppdrag med varierende varighet. Instituttet leverer forskning, utvikling og innovasjon til hele forsvarssektoren, og utfører oppdrag etter kapasitet også for andre totalforsvars- og beredskapsaktører utenfor forsvarssektoren.

Forsvarets forskningsinstitutts formål er å ta frem relevant forskning og utvikling med utgangspunkt i instituttets militærteknologiske og realfaglige kompetanse. Forsvarets forskningsinstitutt skal gi den politiske og militære ledelsen rettidige, forskningsbaserte og uavhengige råd. FoU er sektorens mest langsiktige virkemiddel, og Forsvarets forskningsinstitutts virksomhet skal understøtte forsvarssektorens grunnleggende kunnskapsbehov og prioriteringer som er satt for utviklingen av forsvarsevnen. Forsvarssektoren er avhengig av å tilpasse seg en verden i rask utvikling, og dette stiller større krav til sektorens evne til å se fremover, være fleksibel og raskt tilpasse seg nye utfordringer.

Forsvarets forskningsinstitutt er aktive i internasjonalt FoU-samarbeid, både når det gjelder forvaltning av internasjonale forskningssamarbeid, og som representant for norske forsvarspolitiske interesser. Dette skjer i rammen av NATO og EU, særlig gjennom det europeiske forsvarsfondet (EDF). EDF-deltakelsen gjør at norsk forsvarsforskning kan bidra til kostnadseffektive og relevante operative løsninger, med bidrag fra både akademia, instituttsektor og industri.

Som en viktig FoU-leverandør til sektoren har Forsvarets forskningsinstitutt et spesielt ansvar for å stimulere til synergieffekter og utveksling av kompetanse mellom sivile og militære, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og industri. Forsvarets forskningsinstitutt skal bidra til at sektoren kan nyttiggjøre forskning og resultater fra andre forskningsmiljøer og relevant industri. Hovedsatsingene i langtidsplanen, med strukturelle og kompetansemessige endringer for å øke effektene av forskning og utvikling, vil ha implikasjoner for Forsvarets forskningsinstitutt som virksomhet fremover.

I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning er det utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall og kommentarer til Forsvarets forskningsinstitutts regnskapstall for 2021, 2022 og 2023, og budsjettall for 2024, jf. vedlegg 3 til denne proposisjonen.

Tilskuddet til Forsvarets forskningsinstitutt er grunnfinansiering som tar utgangspunkt i instituttets egenart og formål. Grunnfinansieringen skal bidra til instituttets langsiktige kunnskapsutvikling slik at Forsvarets forskningsinstitutt har god kompetanse og leverer forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Grunnfinansieringen er en forutsetning for instituttets egenutvikling og for å kunne levere på kundefinansierte oppdrag på høyere teknologisk modenhetsnivå. Tilskuddet inkluderer også midler til hav- og miljøkartlegging, identifikasjonslaboratorium og tverrfaglig forskning på personell og kompetanse i forsvarssektoren. I tillegg vil en andel av tilskuddet gå til å understøtte FoU-prioriteringene i langtidsplanen for forsvarssektoren.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 79,3 mill. kroner. Av økningen er 10,7 mill. kroner knyttet til pris- og lønnskompensasjon. Videre er den foreslåtte økningen blant annet knyttet til styrking av instituttets evne til å understøtte FoU-prioriteringer beskrevet i langtidsplanen for forsvarssektoren (36,2 mill. kroner), personellstudier (3,1 mill. kroner) og til drift av Forsvarets forskningsinstitutts identifikasjonslaboratorium for kjemiske, biologiske, radioaktive og miljøtrusler (CBRE-ID-LAB) for å opprettholde nasjonale evner i henhold til beredskapssystem for forsvarssektoren (17,0 mill. kroner). FoU-prioriteringene i langtidsplanen beskriver hvilke effekter som skal oppnås: 1) Norge skal lede og delta i multidomeneoperasjoner og være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord. 2) Norge skal utvikle fremtidige operative evner gjennom teknologisk fornyelse. De tekniske endringene foreslått på posten er knyttet til videreføring av renholdstjenester (9,6 mill. kroner), verdibevarende husleie (4,9 mill. kroner), avvikling av midlertidig forhøyet arbeidsgiveravgift (-4,1 mill. kroner) og midler til forsvarssektorens miljødatabase (1,9 mill. kroner). Se omtale av etableringen av en ny avdeling ved Forsvarets forskningsinstitutt i Nord-Norge under kap. 1760, post 45.

Kap. 1720 Forsvaret

Budsjettkapitlet dekker bevilgning til drift av Forsvaret, unntatt Etterretningstjenesten og Redningshelikoptertjenesten.

I den nye langtidsplanen for forsvarssektoren er det lagt til grunn en betydelig styrking av Forsvarets driftsrammer, jf. Stortingets behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024). I tillegg skal det også gjennomføres langsiktige endringer av Forsvarets organisasjon og struktur. Målet i langtidsplanperioden er å styrke beredskapen gjennom økt reaksjonsevne og operasjonsutholdenhet, og å styrke evne til daglige operasjoner, samvirke og etterretning. Samtidig innebærer strukturutviklingen i Forsvaret omfattende investeringer i materiell og eiendom, bygg og anlegg, i tillegg til en betydelig økning av personell. Forsvaret har en viktig rolle i arbeidet med donasjoner av materiell til Ukraina og trening og øving av ukrainsk personell, og bidrar sterkt internasjonalt i Norges rolle som medleder i den maritime koalisjonen og i de øvrige koalisjonene for Ukraina.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Forsvaret med 6 375,9 mill. kroner. Se nærmere omtale av forslagene under postene.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 6 374,6 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2024. Nedenfor følger endringene fra 2024 til 2025:

Regjeringen foreslår å styrke Forsvarets driftsrammer betydelig i 2025 for å utbedre svakheter og legge til rette for vekst. Dette innebærer store satsinger innenfor områder som økt bemanning og tiltak for å tilrettelegge for den videre personellopptrappingen i langtidsplanen, oppbygging av beholdninger av ammunisjon, reservedeler, drivstoff og materiell, styrkingen av grunnmuren for IKT, Heimevernet og nødvendig tilrettelegging for utnyttelse av nye systemer.

Satsinger i 2025

Tabellen under viser hvordan styrking og satsing fordeler seg i 2025 på ulike tiltak under Forsvaret ekskl. Etterretningstjenesten.

Regjeringens foreslåtte økning av Forsvarets driftsbudsjett skal gå til å styrke Forsvarets operative evne, utnytte nye systemer og kapasiteter og legge til rette for videre utvikling i tråd med langtidsplanen.

Regjeringen foreslår en betydelig økning i bevilgningen til drift av Forsvarets materiell i 2025. Styrkingen vil blant annet legge til rette for innfasing av nye fartøyer i Sjøforsvaret og ivareta driftskonsekvenser av planlagt strukturutvikling i Hæren. Videre styrkes vedlikeholdskapasiteten knyttet til F-35 samt ivaretakelse og videreutvikling av maritim luftovervåkning ved P-8 maritime patruljefly. Styrket materielldrift vil øke beredskapen i Forsvaret gjennom bedre status og tilgjengelighet på materiellet.

For å bedre beredskapen og øke Forsvarets operative evne gjennom økt operasjonsutholdenhet foreslår regjeringen en videre styrking av forsyningsberedskapen i Forsvaret. Regjeringen prioriterer anskaffelse av tilstrekkelig og riktig personlig bekledning og utrusting, ammunisjon, reservedeler til kritiske materiellsystemer og drivstoff. Det vil være et spesielt fokus på å stanse lagertæring av ammunisjon og anskaffelser for å øke lagerbeholdningen av ammunisjon i 2025. Avhengig av tilgjengelighet i markedet vil den konkrete fordelingen av anskaffelsen innenfor ulike ammunisjonstyper vurderes av Forsvaret for å få best mulig operativ effekt. I tillegg er det en rekke pågående og planlagte materiellprosjekter som omfatter oppbygging av lagerbeholdninger av ammunisjon og reservedeler som budsjetteres under kap. 1760, post 45.

I satsingen på Forsvaret legger regjeringen til rette for en betydelig økning av personell, i tillegg til flere tiltak for å ivareta og beholde personell for å oppnå målene i langtidsplanen. Styrkingen inkluderer en økning i antall ansatte, vernepliktige og reservister og er spesielt rettet mot operative avdelinger i Forsvaret, samt støttefunksjoner. For å legge til rette for fremtidig personellvekst foreslår regjeringen å styrke utdanningen av befal i Forsvaret med et økt antall elever ved Forsvarets befalsskole. Med virkning fra 2025 tar befalsskolen i bruk fasiliteter ved Kjevik leir. Tiltakene for å beholde personell utredes og detaljeres gjennom et lønns- og insentivprosjekt med hensikt å lage målrettede og balanserte tiltak for å bidra til at den nødvendige opptrappingen skal være gjennomførbar. Det vises til nærmere omtale i kapittel 8, Personell og kompetanse.

For å opprettholde aktivitetsnivået og operativ evne foreslår regjeringen å styrke driften i Forsvaret.

I 2025 foreslår regjeringen videre at Norge aktivt skal bidra med internasjonal innsats. Bidragene preges av økt fokus på avskrekking, og en styrket innsats mot trening av ukrainsk personell. I tillegg planlegges det med større deltakelse i Operasjon Highmast og Talisman Sabre i 2025, som del av en britisk flåtegruppe som skal seile i Indo-Stillehavet. Andre bidrag videreføres på om lag samme nivå som i 2024, i tråd med planlagte operasjoner per høsten 2024. Regjeringen vil fortsette innsatsen mot internasjonal terrorisme gjennom bidragene til Irak i Operation Inherent Resolve og NATO Mission Iraq. Videre vil regjeringen bidra til NATOs kollektive forsvar gjennom deltakelse i NATOs forsterkede nærvær i Øst-Europa og innmeldinger til NATOs beredskapsstyrker samt NATOs beredskapsinitiativ. Det planlegges med at Forsvaret i 2025 fortsatt skal delta i øvingsrekken Flintlock med fokus på kapasitetsbygging og økt situasjonsforståelse i regionen. I tillegg tar Norge sikte på å stille med personell til treningssenteret AILCT (The International Academy for the Fight Against Terrorism) samt å støtte dette senteret økonomisk. Forsvaret fortsetter som tidligere med en rekke forsvarsrelaterte kapasitetsbyggingstiltak i Georgia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro og Nord-Makedonia. Norge vil videreføre tilpassede bidrag til ulike andre operasjoner innenfor rammene av NATO, EU og FN. Dette inkluderer bidrag til United Nations Mission in South Sudan (UNMISS), United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) samt Multinational Force and Observers (MFO).

Satsingen på Heimevernet fortsetter i 2025. Regjeringen foreslår å øke antall soldater og befal i både områdestrukturen og innsatsstyrkene. Videre legger regjeringen til grunn et økt øvings- og treningsnivå av innsatsstyrkene og hele områdestrukturen. Dette innebærer at i områdestrukturen skal soldater trene fem dager og befal syv dager. I 2025 foreslår regjeringen å øke områdestrukturen med om lag 500 soldater og befal. I tillegg foreslår regjeringen å starte oppbyggingen av ekstra årsverk (10 prosent stilling) i HV-områdene. Regjeringen foreslår i tillegg å prioritere midler for å styrke tilbudet til Heimevernsungdommen. Med budsjettforslaget kompenseres Heimevernet for de økonomiske effektene den nye forskriften om godtgjøringsmodell for reservister medfører.

Regjeringen foreslår å fortsette styrkingen av Forsvarets evne til å beskytte Forsvarets IKT og sikre handlefrihet i cyberdomenet. Løpende oppdateringer og utskiftning av utstyr skal bidra til å opprettholde sikkerheten i Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur. I 2025 foreslår regjeringen å prioritere midler til gjennomføring av kritisk modernisering av digital grunnmur, herunder kritiske oppdateringer av Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur og reduksjon av vedlikeholdsetterslep. Forbedring av Forsvarets digitale grunnmur innebærer blant annet å modernisere Forsvarets sikre plattformer (FSP), datasentre og kommunikasjonsinfrastruktur (FKI).

I forbindelse med forslag om å opprettholde militær aktivitet ved Andøya flystasjon, og en oppdatert vurdering av sikringsbehov, foreslår regjeringen å videreføre bevilgningen til sikringsstyrker og støttetjenester ved Andøya flystasjon.

I tillegg foreslår regjeringen økte bevilgninger for å gjennomføre tiltak som er beskrevet i regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner fra 2024. Planen inneholder en rekke tiltak innenfor fem ulike innsatsområder: kommunikasjon og informasjon; ivaretakelse av veteraner og deres familier; kompetanse i hjelpeapparatet; forskning, og veteraners kompetanse. Det vises til nærmere omtale i kapittel 8, Personell og kompetanse.

Regjeringen foreslår videre som en del av en helhetlig satsing på klima-, miljø- og bærekraftstiltak en styrking på 14,9 mill. kroner for 2025.

Regjeringen foreslår jf. Prop. 87 S (2023–2024), Forsvarsløftet – for Norges trygghet å øke bevilgningen til Forsvarets musikk med 10 mill. kroner for 2025. Dette vil muliggjøre fortsatt kompetanseheving og produksjoner av ulike slag. Utførelse av ulike typer oppdrag er viktig for å opprettholde kvaliteten i Forsvarets musikk og for å opprettholde Forsvarets musikk som en attraktiv arbeidsplass for musikere. Denne økningen er en del av forsvarsløftet og satsingen på Forsvaret. Styrkingen kommer i tillegg til videreføringen av grunnbevilgningen til Forsvarets musikk, der Kultur- og likestillingsdepartementet bidrar med 40 prosent av driftsmidlene.

Tekniske endringer og omdisponeringer

Tekniske endringer og omdisponeringer omfatter regjeringens forslag til militær støtte til Ukraina med en bevilgning til Forsvaret på 1 627,7 mill. kroner, en økning på 577 mill. kroner fra bevilgningen på 1 050 mill. kroner i saldert budsjett 2024. Midlene vil i hovedsak gå til å gjennomføre trening og utdanning av ukrainsk personell som del av den militære støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Det er også utgifter til blant annet stabsarbeid og anskaffelse av materiell i forbindelse med treningsoppdragene. Det vises til omtale under kap. 1700, post 79.

Ut over forslaget om bevilgning til den militære støtten til Ukraina inneholder de tekniske endringene og omdisponeringene utskillelse av Forsvarets museer til ny etat, jf. omtale under kap. 1730 Forsvarshistorisk museum, overføring av renholdstjenesten til kap. 1710, Forsvarsbygg, reversering av ettårige bevilgninger i 2024, og en teknisk endring knyttet til verdibevarende husleie til Forsvarsbygg som ses i sammenheng med satsingen på kap. 1710, post 01. Videre er bevilgningen redusert mot en tilsvarende økning på kap. 1735, post 01 knyttet til tekniske endringer i organisering av administrative oppgaver. I tillegg inneholder beløpet foreslåtte rammeoverføringer som følge av avvikling av generaladvokatembetet og forvaltning av ny forskrift om spesifikt angitte bunnforhold, med tilsvarende endringer på henholdsvis kapittel 446, post 01 og kapittel 595, post 01.

Avdelingsvis nedbrytning av bevilgningsforslaget

Tabellen under viser Forsvarets planlagte fordeling av bevilgningsforslaget på kap. 1720, post 01 og post 71, for 2025 sammenstilt med fordelingen i saldert budsjett for 2024. Flere av satsingsforslagene er midlertidig avsatt sentralt under Forsvarsstaben, og vil bli fordelt til den enkelte driftsenhet i Forsvaret basert på en videre detaljering av Forsvarets gjennomføring av langtidsplanen.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

Støtte til veteranorganisasjoner og veteranprosjekter

Forsvaret forvalter en tilskuddsordning for veteranorganisasjoner og veteranprosjekter på vegne av Forsvarsdepartementet. Midler tildeles frivillige organisasjoner basert på søknad om drifts- og prosjektstøtte, og etter formål og bestemmelser i forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til økt aktivitet for og ivaretakelse av de som har tjenestegjort for Forsvaret i internasjonale operasjoner, eller til aktivitet som fremmer kunnskap om og engasjement for denne gruppen. Ett av tiltakene i regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner er en revisjon av forskriften, blant annet for å styrke aktiviteter for veteranfamiliene, og for å åpne for at også veteraner fra internasjonal innsats og operasjoner som Interflex og Gugne også kan omfattes av aktivitetene som veteranorganisasjonene søker støtte til. Arbeidet forventes ferdigstilt slik at det vil gi effekt for tildelingene i 2025.

I 2023 ble det tildelt om lag 24,2 mill. kroner til 20 tilskuddsmottakere som oppfylte tilskuddsordningens formål.

Bevilgningen til tilskuddsordningen foreslås økt med 2,0 mill. kroner i 2025.

Støtte til Stiftelsen Veteranhjelp

Stiftelsen Veteranhjelp er etablert av Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner for å kunne gi øyeblikkelig hjelp til veteraner og nærmeste familie som befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon. I 2023 ble stiftelsen tildelt 25 000 kroner i tilskudd av Forsvarsdepartementet. Formålet med tilskuddet er å støtte drift av stiftelsen og deres arbeid for å hjelpe veteraner og deres nærmeste familie som befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tildelingen til stiftelsen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2024.

Støtte til veteranforskning

Regjeringen vil videreføre styrkingen av forskning på veteranfeltet og legge til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning gjennom en tilskuddsordning for forskning på veteranfeltet. Forvaltning av ordningen på vegne av Forsvarsdepartementet er delegert til Forsvaret. Ordningen har som formål å styrke forskningen om veteraner ved å støtte doktorgradsprosjekter som fremmer og bidrar til ny kunnskap om veteraner fra internasjonale operasjoner. Ordningen må ses i sammenheng med forskning på veteranfeltet som skal gjennomføres ved hhv. Forsvarets høgskole og Forsvarets sanitet, jf. post 01 i samme kapittel. I regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner er det besluttet å søke å styrke ordningen, slik at tilskuddet er på nivå med kostnadene for en doktorgradsstipendiat.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 0,6 mill. kroner i 2025.

Tekniske endringer

Støtte til historie- og minnekulturprosjekter relatert til andre verdenskrig, og Norges Hjemmefrontmuseums støtte til faglitteratur om norsk forsvars- og okkupasjonshistorie, i alt 2,6 mill. kroner, foreslås flyttet til kapittel 1730, post 71.

Kap. 4720 Forsvaret

Post 01 Driftsinntekter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 147,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2024. Den årlige prisjusteringen utgjør en økning av inntektskravet med om lag 30 mill. kroner. Ut over dette skyldes endringen inntekter fra deltakende nasjoner etter Nordic Response 2024 på 140,0 mill. kroner. I tillegg foreslås endringer i finansieringsmodellen for Concept Development and Experimentation (CD&E) med en reduksjon på 8,2 mill. kroner og en reduksjon på 2 mill. kroner knyttet til endret modell for husleie der Joint Warfare Center (JWC) nå betaler husleie direkte til Forsvarsbygg, mens det tidligere ble betalt av Sjøforsvaret så refundert av JWC.

I forbindelse med opprettelsen av Forsvarshistorisk museum foreslås posten redusert med 12,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 4730, post 01.

Kap. 1730 Forsvarshistorisk museum

Budsjettkapitlet dekker bevilgning til drift av Forsvarshistorisk museum og tilskuddsordninger forvaltet av etaten. Se nærmere omtale av forslagene under postene.

Regjeringen har besluttet å etablere Forsvarshistorisk museum som en ny etat under Forsvarsdepartementet fra 1. januar 2025. Regjeringens målsetting er å videreutvikle Forsvarshistorisk museum som en moderne, profesjonell og fremtidsrettet museumsvirksomhet. Forsvarshistorisk museum skal være attraktivt og relevant for hele befolkningen, belyse norske veteraners innsats og bidra til å bygge forsvarsvilje.

Forsvarshistorisk museum forvalter på vegne av Forsvarsdepartementet store, viktige samlinger knyttet til nasjonens forsvars- og militærhistorie. Regjeringen vil at Forsvarshistorisk museum skal gis forutsetninger for å bevare, videreutvikle og tilgjengeliggjøre disse, samtidig som museets moderne formidlingsevne og forskningskompetanse skal styrkes. Virksomheten skal drives med utgangspunkt i museumsfaglige prinsipper om forskning, formidling, forvaltning og fornying, som vil presiseres i Instruks for Forsvarshistorisk museum.

Museet har et potensial for økt egeninntjening som vil kunne bidra til å akselerere modernisering av virksomheten. Det skal utredes muligheter for å utvide museets omfang av forretningsmessig virksomhet, langsiktig økonomisk planlegging og styring. Det skal også utredes muligheter for et utvidet samarbeid med andre kulturaktører i sektoren, i første rekke med forvaltningen av de nasjonale festningsverkene.

Post 01 Driftsutgifter

Driftsutgiftene til Forsvarshistorisk museum består av 143,7 mill. kroner som er overført fra kap. 1720, post 01. I tillegg foreslår regjeringen en ytterligere satsing på 32,4 mill. kroner som beskrevet i langtidsplanen knyttet til opprettelsen av etaten og styrking av gjenstandsforvaltningen. I 2025 settes den nye virksomheten i stand til å bevare gjenstandssamlinger gjennom komplettering av organisasjon, systemer, prosedyrer og grunnleggende museumsfaglige tiltak. I perioden 2026-2030 planlegges det at aktivitetene gradvis dreies mot videreutvikling av gjenstandsforvaltning, styrking av forskning, oppgradering av formidlingskonsepter og etablering av nye, engasjerende utstillinger med sikte på å øke publikumsbesøk og egeninntjening.

Et viktig satsningsområde vil være forberedelser for utvikling av et nytt sentralmagasin. Det er et mål at dette på sikt skal erstatte dagens løsninger, der samlingene er spredt på 15 ulike steder i bygg som med få unntak ikke tilfredsstiller nasjonale standarder for magasinering.

Samlet foreslås det bevilget 176,1 mill. kroner på kap. 1730, post 01.

Post 71 Overføringer til andre

Med overføringen av Forsvarets museer til den nye etaten Forsvarshistorisk museum overføres samtidig forvaltningen av tilskuddsordningene tilskudd til historie- og minnekulturprosjekter relatert til andre verdenskrig og Norges Hjemmefrontmuseums støtte til faglitteratur om norsk forsvars- og okkupasjonshistorie, til den nye etaten. 2,6 mill. kroner av bevilgningen på kap. 1720, post 71, foreslås flyttet til denne posten.

Samlet foreslås det bevilget 2,6 mill. kroner på kap. 1730, post 71.

Støtte til historie- og minnekulturprosjekter relatert til andre verdenskrig

Ordningen for tilskudd til historie- og kulturminneprosjekter relatert til andre verdenskrig skal forvaltes av Forsvarshistorisk museum på vegne av Forsvarsdepartementet. Midler tildeles basert på søknad til mindre historie- og minnekulturprosjekter relatert til andre verdenskrig. Tilskuddsordningens formål og bestemmelser for tildeling fremgår av forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet. Tildelingen til tilskuddsordningen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2024.

Norges Hjemmefrontmuseums støtte til faglitteratur om norsk forsvars- og okkupasjonshistorie

Norges Hjemmefrontmuseum (NHM) støtter eksterne bokprosjekter, for å bidra til utgivelse av vitenskapelige og populærvitenskapelige bøker om norsk forsvarshistorie og norsk okkupasjonshistorie, som er avhengig av produksjonsstøtte for å kunne nå ut til et større publikum. Omsøkte prosjekter skal tilfredsstille vitenskapelige og faglitterære kriterier. Tilskuddsordningens formål og bestemmelse for tildeling fremgår av retningslinjer for disponering av billettinntekter fra NHM. I 2023 ble det ikke tildelt støtte til prosjekter. I 2025 legges det opp til inntil 1 mill. kroner til ordningen.

Kap. 4730 Forsvarshistorisk museum

Post 01 Driftsinntekter

Driftsinntektene til Forsvarshistorisk museum baserer seg i stort på inntekter fra publikum ved museumsdriften. Inntektskravet er overført fra Forsvaret kap. 4720, post 01.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Det er de senere årene gjennomført en betydelig og nødvendig teknisk modernisering og videreutvikling av Etterretningstjenesten. Dette har økt tjenestens kapasitet. I tråd med den nye langtidsplanen foreslår regjeringen å videreføre og ytterligere forsterke videreutviklingen av Etterretningstjenesten gjennom å fornye eksisterende evner og utvikle nye evner.

I en sikkerhetspolitisk virkelighet som er mindre forutsigbar og mer sammensatt enn på mange tiår er det særlig viktig at Etterretningstjenesten er i stand til å møte Forsvarets og norske myndigheters behov. Etterretningstjenesten skal ha god og kontinuerlig evne til å forstå situasjonen i våre interesseområder, mulig utvikling og til varsling. Satsingen skal gi et bedre og mer oppdatert situasjonsbilde fra havbunnen til verdensrommet og i alle domener. Etterretningstjenesten vil i 2025 ha fokus på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norges nærområder og forhold som påvirker nasjonal sikkerhet.

Om Etterretningstjenesten

Etterretningstjenesten er Norges utenlandsetterretningstjeneste og har som oppgave å skaffe rettidig, pålitelig og relevant informasjon om verden rundt oss, som beslutningsgrunnlag for militære og sivile myndigheter. Norsk utenlandsetterretning er et sikkerhetspolitisk virkemiddel som skal bidra til å beskytte Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. Etterretningstjenestens hovedoppdrag er å varsle om ytre trusler mot Norge og nasjonale sikkerhetsinteresser, støtte Forsvaret, allierte og partnere, samt understøtte politiske beslutningsprosesser med informasjon av betydning for norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Etterretningstjenesten er en del av Forsvaret, og sjef Etterretningstjenesten er en av to sjefer på operasjonelt nivå i Forsvaret. Etterretningstjenesten har et helhetlig ansvar i Forsvaret for etterretning, cyberoperasjoner, romdomenet, samt militær geografi, meteorologi og oseanografi. Etterretningstjenestens rolle i forsvarskonseptet er gjennomgående.

Etterretningstjenestens rolle i det nasjonale sikkerhetssamvirket er å bidra med vurderinger av trusselbildet mot Norge fra utlandet. Løpende produseres etterretninger som belyser trusler eller mulige trusler mot norske grunnleggende funksjoner og nasjonal sikkerhet. Etterretningstjenesten samarbeider med og støtter en lang rekke etater med relevans for totalforsvaret.

Ved Stortingets behandling av Innst. 357 L (2019–2020) til Prop. 80 L (2019–2020) og lovvedtak 134 (2019–2020) 11. juni 2020, ba Stortinget regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse, jf. anmodningsvedtak nr. 676. Oppfølging av anmodningsvedtaket er omtalt i kapittel 5.

Status og fremdrift i prosjekt 0011 Tilrettelagt innhenting er omtalt under kap. 1760, post 45.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I samsvar med den betydelige styrkingen av forsvarssektoren, foreslår regjeringen å øke ambisjonen for Etterretningstjenesten i 2025 med 494,9 mill. kroner. I tillegg foreslås bevilgningen økt med 30,4 mill. kroner som en teknisk endring knyttet til verdibevarende husleie til Forsvarsbygg som sees i sammenheng med satsingen på kap. 1710, post 01. Inkludert tekniske endringer mot kap. 1720, post 01 og kap. 1760, post 45 foreslås posten økt med 854,0 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2024.

Kap. 1740 Statens graderte plattformtjenester

Den sikkerhetspolitiske utviklingen samt kompleksiteten og sårbarheten i samfunnet medfører økt behov for sikker og effektiv kommunikasjon av gradert informasjon i totalforsvaret og virksomheter underlagt sikkerhetsloven. Forsvarsdepartementets interne IKT-organisasjon har de siste årene vært en sentral leverandør av nasjonale graderte IKT-tjenester. FDs IKT-organisasjon etableres som et ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet fra 1. januar 2025. Dette skal bidra til bedre informasjonsflyt og raskere prosesser i og mellom statsforvaltningen, forsvarssektoren og totalforsvaret for øvrig. I en krisesituasjon vil leveranser av graderte IKT-tjenester være avgjørende for å understøtte kritiske samfunnsfunksjoner og ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

IKT-organisasjonen leverer i dag Nasjonalt BEGRENSET nett (NBN). I tillegg skal IKT-organisasjonen levere Nasjonalt HEMMELIG nett (NHN) fra 2025. Dette gir muligheter for informasjonsdeling og kommunikasjon gjennom skrift, tale og video for virksomheter underlagt sikkerhetsloven samt for aktørene innenfor myndighetsutøvelse, samfunnssikkerhet, beredskap og forsvar som skal ivareta kritiske samfunnsfunksjoner gjennom hele krisespekteret.

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker bevilgning til drift av Statens graderte plattformtjenester. Driftsutgiftene til etaten består av utgifter til administrasjon, fellesutgifter for tjenesteleveransene, samt utgifter som viderefaktureres brukerne av tjenestene. Driftsutgiftene lå tidligere under Forsvarsdepartementets driftsbudsjett på kap. 1700, post 01. For 2025 styrkes posten for å finansiere videreutvikling av felles grunnplattform for tjenesteleveransene og utgifter til nødvendige stabs- og administrasjonsfunksjoner etaten får som nytt forvaltningsorgan, samt merutgifter med tilsvarende merinntekter fra økte tjenesteleveranser.

Kap. 4740 Statens graderte plattformtjenester

Post 01 Driftsinntekter

Posten omfatter inntekter vedrørende brukerbetaling for tilkobling til Nasjonalt BEGRENSET nett og Nasjonalt HEMMELIG nett.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Budsjettkapitlet dekker utgifter til anskaffelse av materiell til Forsvaret. Dette omfatter driftsutgifter til forsvarsmateriell, utbetaling til produsenter i tråd med inngåtte kontrakter, utgifter til vedlikehold og oppgradering av eksisterende utstyr, og utgifter til avhending av utrangert utstyr. Kapittelet dekker også utgifter til fellesfinansierte investeringer som inngår i NATOs investeringsprogram.

Den nye langtidsplanen medfører en omfattende satsing på materiellinvesteringer de neste tolv årene. Første prioritet er å få det Forsvaret vi har til å virke. Det innebærer blant annet å bygge opp tilstrekkelige lagerbeholdninger av ammunisjon og reservedeler. I tillegg er det lagt opp til betydelig satsing på luftvern, nye fregatter med anti-ubåt helikoptre, standardisert fartøyklasse, langtrekkende droner, helikopter til Forsvarets spesialstyrker og Hæren, langtrekkende presisjonsild, mv.

I 2025 legges det opp til betydelige utbetalinger til nye ubåter, maritim overvåkningskapasitet, program Mime og artilleriammunisjon. I tillegg fortsetter utbetalingene til nye kampfly samt til anskaffelse og oppgradering av sjømålsmissiler (NSM) til Sjøforsvaret og til en rekke andre prosjekter. Regjeringen foreslår en betydelig økning av investeringsnivået også i 2025. Det vises til omtalen under post 45 for nærmere beskrivelse av materiellinvesteringsporteføljen.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45

Posten finansierer driftsutgiftene til etaten Forsvarsmateriell, og dekker gjennomføringsutgifter til materiellanskaffelsesprosjekter og utgifter knyttet til materiellforvaltning i forsvarssektoren.

Driftsutgifter til kampflyanskaffelsen utgjør 90,8 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 245,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2024.

De tekniske endringene skyldes overføring av drift av Hovemoen fra Forsvaret til Forsvarsmateriell, avvikling av midlertidig forhøyet arbeidsgiveravgift og husleieøkning som følge av økt verdibevaring. Øvrige endringer gjelder avslutning av oppfølging etter forliset til KNM Helge Ingstad, tilbakeføring av omstillingsmidler knyttet til effektivisering i Forsvarsmateriell og Forsvarsmateriells utgifter i forbindelse med oppfølging og gjennomføring av donasjoner og anskaffelser fra forsvarssektoren i forbindelse med den militære støtten til Ukraina, jf. omtale på kap. 1700, post 79.

Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen på posten på 139,2 mill. kroner til personell for å styrke evne til fremskaffelse og forvaltning. Økningene er nødvendig i takt med økende mengde nye investeringsprosjekter og avhending av utgående våpensystemer. Det foreslås videre å sette av 21,1 mill. kroner til klima-, miljø- og bærekraftstiltak. Midlene vil i hovedsak gå til oppfølging av sosial bærekraft og klima og miljø, samt videreutvikling av Forsvarets investeringsdatabase for å understøtte ivaretagelse av klima og miljøkrav i anskaffelser. I tillegg foreslås en økning av bevilgningen på 20,7 mill. kroner til utøvelse av systemeierskap til NASAMS og missilfamilien.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres

Posten dekker de nasjonale utgiftene knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet, samt prefinansiering av NATO-prosjekter i Norge når dette er nødvendig. Bevilgningen på posten foreslås økt med 91,4 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2024. Utover kompensasjon for prisvekst skyldes økningen økte nasjonale utgifter tilknyttet endrede rammer på NATO-prosjekter, spesielt knyttet til Maritime Capability Program plan.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten omfatter utgifter til materiellanskaffelser til forsvarssektoren, inkludert nye kampfly med baseløsning, og flernasjonale investeringsprogrammer i NATO. Posten omfatter også utgifter til forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) og innovasjon. Investeringsmidler kan også nyttes til tiltak for å redusere driftsutgifter, øke produktiviteten eller forbedre kvaliteten på leveranser innenfor vedtatt struktur og ambisjonsnivå.

For å redusere effekten av forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger i forbindelse med anskaffelser av forsvarsmateriell, er det lagt til grunn at materiellprosjekter med en kostnadsramme over 1 mrd. kroner, og som er eksponert for utenlandsk valuta, gis en årlig valutajustering. Dette innebærer at investeringsrammen (alt annet likt) vil reduseres i en periode med styrket kronekurs. I motsatt tilfelle, vil en svekket krone medføre at investeringsrammen øker. Hensikten med å foreta årlige valutajusteringer av store investeringsprosjekter er å bevare kjøpekraften til forsvarssektoren og øke forutsigbarheten for at målene om økt forsvarsevne i langtidsplanen blir nådd.

Basert på endringer i valutakurser og utbetalinger gjennom året, vil regjeringen foreslå justeringer i revidert nasjonalbudsjett og i nysalderingen i 2025.

Det legges til grunn at endringer i kostnadsrammene for investeringsprosjektene som følge av priskompensasjon og valutaendringer ikke krever særskilt godkjenning av Stortinget.

Innenfor materiellinvesteringsområdet ser vi at den globale situasjonen medfører en del forsinkelser i prosjektene. Det er grunn til å tro at situasjonen også vil gi en prisøkning for materiellinvesteringsprosjektene som vil overgå den kompensasjon som er gitt i årlige prisjusteringer. Konsekvensen av dette kan medføre utfordringer knyttet til å gjennomføre prosjektene innenfor gitte styrings- og kostnadsrammer, samt justering av tidsplaner. Det kan derfor bli behov for å øke prosjektenes rammer, kutte i omfang og ytelse eller fordele prosjekter, med tilhørende kostnader, over flere år.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarsbygg har en egen FoU-portefølje på denne posten. NSMs FoU-aktiviteter skal rettes mot utvikling av sikkerhetstiltak for å bedre sikkerhetstilstanden i samfunnet. FoU-aktivitetene vil i hovedsak være rettet mot økt kompetanse om forebyggende sikkerhet, utvikling av forebyggende IKT-sikkerhetstiltak, hendelseshåndtering og objektsikkerhet. For Forsvarsbygg vil FoU-aktivitetene i hovedsak rettes mot utvikling av bygningsmessige sikringstiltak.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 9 663,6 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2024.

Nedenfor følger endringene fra 2024 til 2025:

Materiellanskaffelser og teknologiutvikling inngår i arbeidet med den militære støtten til Ukraina. Bevilgningen foreslås økt med 1 389,2 mill. kroner for gjenanskaffelse av materiell som er donert til Ukraina i 2023 og 2024. Videre økes bevilgningen på posten ytterligere med 691,6 mill. kroner for tiltak for økt produksjonskapasitet ved Nammo AS og 143,5 mill. kroner knyttet til treningsoppdrag F-16 og forskning og utviklingsaktiviteter.

Øvrige endringer består av satsinger i tråd med langtidsplanen. Stortinget har vedtatt ny langtidsplan med en omfattende satsing på materiellinvesteringer som skal modernisere dagens forsvar og bygge opp tilstrekkelige lagerbeholdninger av ammunisjon og reservedeler. Bevilgningen på posten foreslås økt med 6 005,7 mill. kroner til materiellinvesteringer, som blir nærmere omtalt under. Videre foreslås en økt bevilgning på 519,2 mill. kroner tilknyttet forskning og utvikling, jf. nærmere omtale under. De resterende endringene består av en rekke mindre satsinger som ikke omtales nærmere.

Nye prosjekter og programmer for godkjenning

7621 Bakkebasert luftvern

Nasjonal evne til forsvar mot luftbårne våpen og ubemannede luftsystemer skal styrkes gjennom økt volum og ytelse på bakkebasert luftvern. Prosjektet har til hensikt å anskaffe åtte ildledningssentraler og 16 utskytningsenheter for NASAMS, inkludert nødvendig kommunikasjonsinfrastruktur, kjøretøy og støttemateriell. Med dette vil de siste to av de fire eksisterende NASAMS-batteriene bli modernisert og styrket.

Dagens sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at strukturutviklingen av bakkebasert luftvern, og oppgradering av NASAMS, forseres. Det er en felles utfordring i forsvarssektoren at utgifter for militært materiell øker og at allerede lange ledetider blir lengre. Det er derfor viktig å inngå bindende kontrakter så raskt som mulig slik at Forsvarets tilgang på nødvendig materiell sikres.

Ambisjonen i ny langtidsplan for forsvarssektoren er å modernisere og styrke de fire eksisterende NASAMS-batteriene og å anskaffe og implementere ytterligere fire batterier.

Gjenanskaffelsene i prosjekt 1146 Gjenanskaffelse av donerte hovedkomponenter til NASAMS innebærer en fremskyndet modernisering av de to første av fire eksisterende NASAMS-batterier.

Materiellet som anskaffes er NASAMS-materiell som i hovedsak er produsert av Kongsberg Defence and Aerospace (KDA). Avtale om industrisamarbeid med aktuelle underleverandører blir ivaretatt.

Prosjektets styringsramme (P50) utgjør 4 387 millioner kroner inkludert merverdiavgift og gjennomføringskostnad. Prosjektet anbefales godkjent med kostnadsramme (P85) for kapittel 1760, post 45, på 4 517 millioner kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Godkjenning av endring av kostnadsramme for pågående prosjekt

2559 Landbasert transportstøtte (kjøp av nye lastebiler og oppgradering av eksisterende lastebiler)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Forsvaret anskaffet om lag 2 000 Scania lastevogner i flere varianter i perioden 1987–1996, og vognene nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. Gjennom prosjektet anskaffes det nye lastevogner som erstatning for Scania-lastevognene. Innenfor sine fullmakter har Forsvarsdepartementet tidligere godkjent anskaffelser av de 125 høyest prioriterte lastevognene i ulike varianter. Disse lastevognvariantene anskaffes gjennom avrop på en felles norsk-svensk rammeavtale inngått med det tyske selskapet Rheinmetal M.A.N. Military Vehicles. Det er så langt mottatt og overført 109 vogner fra leverandøren til Forsvaret. Resterende vogner er under overføring til Forsvaret.

Den samme rammeavtalen ligger også til grunn ved anskaffelsene i prosjekt 2559. Prosjektet skal anskaffe 340 nye lastevogner i ulike versjoner. De første 56 kjøretøyene er levert fra leverandøren og ble overført til Forsvaret i 2022.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023), ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre gjenanskaffelse av lastevogner som er donert til Ukraina.

Om lag 500 av Scaniavognene i best tilstand skal levetidsforlenges. Dette arbeidet pågår, og gjøres i stor grad gjennom kjøp av reservedeler og komponenter som står i fare for å gå ut av produksjon.

Forsvaret har udekkede behov for lastevogner som følge av en planlagt økning av strukturen. Prosjektets kostnadsramme foreslås derfor økt for å muliggjøre en anskaffelse av ytterligere omkring 100 lastevogner. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme foreslås økt med 700 mill. kroner til 3 372 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6192 Oppgradering av luftvernmissil til FN klasse fregatter

Stortinget vedtok gjennom behandlingen av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014) å oppdatere luftvernmissilene på fregattene. Oppdateringen og videreutviklingen av ESSM gjennomføres i et NATO-samarbeidsprosjekt, NATO Sea-Sparrow Project, som Norge er en del av. Prosjektet består i hovedsak av tre tiltak: 1) Utviklingen av ett nytt missil (ESSM Block 2), 2) Anskaffelse av nye missiler, og 3) Tilpasning av fregattenes våpensystem til de nye missilene, samt levetidsforlengelse av eksisterende missiler av typen ESSM Block 1. Utvikling av missilet ble ferdigstilt i desember 2021. Anskaffelse og innfasingen av missilene er i gang og gjennomføres i perioden 2024–2031. Basert på en ny sikkerhetspolitisk situasjon, og for å kompensere for tidligere reduksjoner av antall missiler som skal anskaffes av prosjektet, foreslås det nå å anskaffe flere luftvernmissiler til fregattene. Regjeringen foreslår derfor å øke kostnadsrammen for P6192 Oppgradering av luftvernmissil til FN klasse fregatter fra 2 645 mill. kroner til 4 084 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Rammeøkningen inneholder i tillegg til omfangsendring en større justering som følge av prisvekst og valutatap.

0011 Tilrettelagt innhenting

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2020–2021) til Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021).

Prosjektet er opprettet for å anskaffe et system for tilrettelagt innhenting. Prosjektet ble i en innledende fase benevnt «Digitalt grenseforsvar». Systemet vil gi Etterretningstjenesten mulighet til å innhente elektronisk kommunikasjon som passerer Norges grenser, innenfor de begrensninger og forutsetninger som etterretningstjenesteloven setter.

Anskaffelsen av et system for tilrettelagt innhenting utføres av Etterretningstjenesten, og er planlagt sluttført innen 2026. Systemets planlagte kapasitet er vurdert som tilfredsstillende for dagens situasjon. Utvikling i trusselbildet mv. kan medføre behov for å øke kapasiteten i fremtiden.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 286 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1081 Super Sonic Strike Missile

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 133 S (2023–2024) til Prop. 17 S (2023–2024). Prosjekt 1081 Super Sonic Strike Missile (3SM) skal utvikle et nytt sjømålsmissil som skal være operativt tilgjengelig innen 2035. Missilet vil bidra til å sikre norsk suverenitet og territoriell integritet ved å styrke Forsvarets troverdige avskrekkingskapasitet og forbedre evnen til å bekjempe mål på lange avstander. Utviklingsprosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med Tyskland. Prosjektet er en del av et maritimt materiellsamarbeid som ble etablert i 2017, som blant annet inkluderer felles anskaffelse av nye ubåter og eksisterende Naval Strike Missiles (NSM). Det er en ambisjon at 3SM, i tillegg til å dekke operative behov i Norge og Tyskland, også utvikles for å være attraktivt missil for NATO-land og andre nære allierte.

Stortinget vedtok i 2023 igangsettelse av den innledende designfasen. Den innledende designfasen skal demonstrere at leverandøren er i stand til å utvikle missilsystemet med relevant ytelse innenfor forventet økonomisk ramme. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling for videre utviklingsfaser ved slutten av den innledende designfasen. Fremtidig anskaffelse av det fullt utviklede missilsystemet vil bli gjennomført som et eget prosjekt.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 178 mill. 2025-kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1092 Oppgradering av kamp- og støttevogner til Hæren (Oppgradering av CV90)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 360 S (2019–2020) til Prop. 127 S (2019–2020) og omfatter levering av 20 CV90 kamp- og støttevogner til styrking av Hæren.

Hæren hadde 20 CV90-chassis tilgjengelig, og disse er nå bygd om for å dekke deler av Hærens økte behov. Alle 20 kjøretøy er levert.

Ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2022–2023) til Prop. 1 S (2022–2023) ble kostnadsrammen for prosjektet økt for å muliggjøre en anskaffelse av bombekastersystemer og fjernstyrte våpenstasjoner til kjøretøyene. Våpenstasjoner og bombekasterutrustning planlegges levert innen 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 255 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen (Videreføring av Ula-klassen ubåter frem til nye ubåter er levert)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2022–2023) til Prop. 1 S (2022–2023). Hensikten med prosjekt 1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen, er å videreføre teknisk tilgjengelige ubåter frem til ny ubåtklasse er fullt operativ, planlagt i 2035, slik at målet om kontinuerlig ubåtkapasitet ivaretas. Dette er en prioritert aktivitet for å kunne opprettholde en strategisk ubåtkapasitet i overgangen mellom gammel og ny struktur.

Norge mottar første nye ubåt av 212 CD-klassen i 2029. Prosjektet til hensikt å holde ubåtene operative til frem til 2035. Dette for å unngå et kapasitetsgap og opprettholde kontinuerlig ubåtkapasitet i vekslingsfeltet til nye ubåter er innfaset, noe som er avgjørende for Norges evne til å avskrekke og påvirke andres bruk av militære virkemidler i en konflikt i Norge og norske interesseområder.

Prosjektet er et oppdateringsprosjekt og etterfølger prosjektene 6344 Kapasitetsmessig videreutvikling av Ula-klassen, 6345 Videre oppdatering av Ula-klassen og 6370 Mellomløsning Ula-klassen. Prosjektet bygger videre på resultatene oppnådd i disse prosjektene, og omfatter ytterligere oppdateringer og utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere reservedeler til systemene om bord på ubåtene.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 5 023 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1129 Maritim helikopterkapasitet (Anskaffelse av Seahawk til støtte av Kystvakten)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023).

Prosjektet er opprettet for å anskaffe maritim helikopterkapasitet til støtte av Kystvakten. Forsvarsmateriell har inngått avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales avtaleverket for leveranse av seks MH-60R Seahawk med utrustning for å utføre alle helikopteroppdrag til Kystvakten. Norsk personell gjennomfører nå utveksling til Danmark for å opparbeide erfaring med MH-60R Seahawk og ivareta kompetanse innen maritime helikopteroperasjoner.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 13 602 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader, basert på valutakursnivå pr. 15. desember 2022.

1146 Gjenanskaffelse av donerte hovedkomponenter til NASAMS

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 133 S (2023–2024) til Prop. 17 S (2023–2024). Prosjektet skal gjenanskaffe fire ildledningssentraler og åtte utskytningsenheter som følge av donasjoner.

Ved Stortinget behandling av Innst. 243 S (2023–2024) til Prop. 48 S (2023–2024) ble prosjektets omfang utvidet med fire ildledningssentraler og ti utskytningsenheter. Total har prosjektet et omfang på åtte ildledningssentraler og 18 utskytningsenheter til NASAMS.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 6 090 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1171 NASAMS-komponenter med lang ledetid

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) til Prop. 59 S (2023–2024). Prosjektet er rammestyrt, og skal anskaffe komponenter med lang ledetid som inngår i NASAMS utskytningsenheter og på den måten sikre fremtidig tilgang på moderne utskytningsenheter så hurtig som mulig.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 973 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

2047 Videreføring av MPA- og ISR-kapasitet (P-8A)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 127 S (2016–2017) til Prop. 27 S (2016–2017). Prosjektet skal anskaffe fem nye maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon knyttet til utfasingenP-3 Orion og DA-20 Jet Falcon. Kapasiteten maritime patruljefly ble besluttet videreført ved Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Forsvarsmateriell inngikk avtale med amerikanske myndigheter om anskaffelse av fly gjennom Foreign Military Sales-avtaleverket i mars 2017. Alle fem flyene er nå levert av Boeing i henhold til avtalt leveranseplan. Det første flyet ble levert og overtatt av Forsvarsmateriell i slutten av november 2021. Femte og siste fly ble overtatt i slutten av juni 2022. P-8A Poseidon overtok for P-3 Orion sommeren 2023. De siste to flyene er i USA for gjennomføring av nasjonale tilpasninger.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme over kap. 1760 er 12 949 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. I tillegg vil en del av utgiftene bli belastet kap. 1735 Etterretningstjenesten.

2513 Logistikk- og støttefartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfatter anskaffelse av et nytt logistikk- og støttefartøy til understøttelse av Forsvarets maritime kapasiteter. Dette vil gi betydelig økt operativ tilgjengelighet og evne til tilstedeværelse over tid. Fartøyet skal også kunne understøtte andre avdelinger i Forsvaret og samfunnet for øvrig i beredskapssammenheng. Fartøyet vil inngå som en viktig plattform i et moderne og alliansetilpasset forsvar.

Byggingen av det nye logistikk- og støttefartøyet, KNM Maud, ble ferdigstilt høsten 2018, og fartøyet er overlevert til Sjøforsvaret. Etter overlevering har det blitt gjennomført en rekke garantiarbeider og utbedringer, men det gjenstår fremdeles flere forhold for å få fartøyet fullt operativt. Prosjektet var planlagt terminert mot slutten av 2024, men opprettholdes inntil videre for å utbedre avvik og restanser som i hovedsak stammer fra bygging av fartøyet.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 2 859 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

Prosjekt 2595 Komplettering av moderne håndvåpen

Prosjektet omfatter anskaffelser av et lett håndvåpen til alt personell i Forsvaret. Våpnene skal erstatte eldre våpentyper som i dag brukes i Forsvaret. En standardisering rundt én våpentype bidrar til økt operativ effekt og fordeler hva gjelder utdanning og logistikk.

Det er tidligere inngått en kontrakt med en tysk produsent for leveranser av håndvåpen. Kontrakten inneholder opsjoner for tilleggsanskaffelser med avtalte priser og leveransetider, noe som gir redusert risiko for prosjektgjennomføringen. Det gjenstår anskaffelser før hele styrkestrukturen har samme bevæpning.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) til Prop. 59 S (2023–2024) ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre utløsing av opsjonene i kontrakten med leverandøren. Leveransene planlegges i tiden 2024-2026. Økningen av kostnadsrammen medfører at prosjektet nå rapporteres som et kategori 1-prosjekt.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 923 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

4018 Hånd- og avdelingsvåpen

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Forsvaret startet en moderniseringsprosess for hånd- og avdelingsvåpen i 2007. Prosjektet omfatter anskaffelse av avdelingsvåpen, og er i hovedsak en erstatning av dagens våpensystemer. Det anskaffes nye mitraljøser, maskingevær og et enhetlig øvingssystem til rekylfri kanon. Leveransene vil bidra til å gi Forsvaret økt operativ evne og beskyttelse for personellet i operasjoner.

Det er så langt levert mer enn 1 250 mitraljøser (12,7 mm) og 1 900 middelstunge maskingevær (7,62 mm) med reservedeler og spesialverktøy. Øvrige leveranser følger i årene frem mot 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 759 mill. 2025-kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

4019 Bekledning og beskyttelse (uniformer og beskyttelsesvester)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å erstatte og videreutvikle beklednings- og beskyttelsesmateriell til militært personell i hele Forsvaret. Prosjektet skal legge til rette for at personellet har utstyr som gir tilstrekkelig stridsutholdenhet, stridseffektivitet, overlevelsesevne, mobilitet og beskyttelse mot ytre påvirkninger og trusler fra miljøet under alle operative forhold. Videre skal materiellet gi økt beskyttelse ved forbedret kamuflasje, og det skal gi personellet forbedret beskyttelse av syn og hørsel. Prosjektet gjennomføres i perioden 2014–2025.

Prosjektet leverer initialbeholdning til et nytt komplett uniformssystem («Nordic Combat Uniform») som anskaffes gjennom et samarbeid mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland. Uniformssystemet leveres med en ny og oppdatert norsk kamuflasje for nordiske forhold. Anskaffelser ut over initialbeholdningene gjennomføres over Forsvarets driftsbudsjett i takt med utfasingen av eldre uniformsmodeller.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 995 mill. 2025-kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

5007 Artillerilokaliseringsradar

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 339 S (2019–2020) til Prop. 78 S (2019–2020). Hæren har i omkring 60 år hatt en kapasitet til å varsle om og lokalisere fiendtlige bombekastere, rør- og rakettartilleri og andre trusler avfyrt fra improviserte utskytingsinnretninger. Denne kapasiteten omtales som artillerilokaliseringsradar. De eksisterende radarene ble tatt i bruk i Hæren på slutten av 1990-tallet, og har nådd sin teknologiske levealder. Videre er det av hensyn til mannskapenes sikkerhet nødvendig å integrere en ny radar på et pansret kjøretøy.

Et nytt artillerisystem ble levert til Hæren i 2020. Artillerilokaliseringsradarene skal integreres med artillerisystemet. Radarene gir Hæren kapasitet til å lokalisere utskytningsstedet for fiendtlige våpensystemer hurtig og nøyaktig.

Ved Stortingets behandling av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022) ble prosjektets omfang økt til å anskaffe åtte artillerilokaliseringsradarer med tilhørende pansrede kjøretøy, logistikk og materiell for utdanning. Levering er planlagt å finne sted innen 2025.

Kontrakten er inngått og anskaffelsen gjennomføres i et materiellsamarbeid med Nederland.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 2 566 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5045 Broleggerpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøy for gjennomføringen av operasjonene, herunder broleggerpanservogner. Slike vogner nyttes til å legge midlertidige broer over vassdrag og fordypninger.

Prosjektet skal tilføre Hæren seks broleggerpanservogner på moderniserte Leopard 2-chassis, samt nødvendig materiell for logistikk og utdanning. De eksisterende broene av typen Leguan, som blir benyttet på dagens Leopard 1-vogner, vil bli videreført da de tidligere er levetidsforlenget. Alle vogner er levert.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023), ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre en tilleggsanskaffelse av to broleggerpanservogner til Hæren. Disse leveres i 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 457 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5049 Ingeniørpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøy for gjennomføringen av operasjonene, herunder ingeniørpanservogner. En slik vogn kan blant annet nyttes som gravemaskin, bulldoser og for minerydding.

Prosjektet opprinnelige formål var å tilføre Hæren seks ingeniørpanservogner på moderniserte Leopard 2-chassis, samt nødvendig materiell for logistikk og utdanning. Disse vognene er levert.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023) og Innst. 133 S (2023–2024) til Prop. 17 S (2023–2024), ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre en tilleggsanskaffelse av ingeniørpanservogner. Det anskaffes 11 vogner hvorav tre er gjenanskaffelse etter donasjoner til Ukraina. Disse vognene planlegges levert medio 2028.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 3 026 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader

5067 Ildledelse av luftleverte kapabiliteter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) til Prop. 59 S (2023–2024). Forsvaret har gjennom mange år hatt en egen kapasitet til å lede ild fra egne og allierte fly. En slik kapasitet er viktig for bl.a. å kunne gi bakkestyrker tilstrekkelig flystøtte og for å kunne beskyte mål i luft-til-overflate-rollen. Kapasiteten benyttes både ved operasjoner i Norge og i utlandet.

Materiellet som benyttes for å utøve flystøttefaget nærmer seg slutten av sin tekniske og operative levetid og må erstattes. Det skal derfor anskaffes et antall materiellsett som vil sikre at Forsvaret kan videreføre og samtidig styrke sin evne til å lede ild fra egne og allierte fly, inkludert raketter og missiler, eller indirekte fra sjø- og landbaserte langtrekkende presisjonsvåpen. Sekundært kan det samme materiellet også brukes til å lede ild som leveres fra f.eks. rør- eller rakettartilleri.

Norsk industri vil få en sentral rolle i prosjektet hva gjelder integrasjon av enkeltkomponenter i systemet, herunder programvare som brukes for å sammenstille, kontrollere og formatere måldatainformasjon før denne sendes i lesbar og forståelig form til fly eller det våpen som skal benyttes.

Levering planlegges innen 2029.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 734 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

5230 Artilleriammunisjon 155 mm

Prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023), og omfatter anskaffelse av 155 mm artilleriammunisjon med en rekkevidde på minimum 40 km. Ammunisjonen skal benyttes i Hærens K9 artilleriskyts.

Regjeringen har forsert anskaffelsen av artilleriammunisjon for å bygge opp beholdningene av beredskapsammunisjon og for å gi leverandøren forutsigbarhet for å gjøre ytterligere investeringer i produksjonskapasitet.

Prosjektet omfatter også gjenanskaffelser av ammunisjon som er donert til Ukraina.

Granaten er ferdigutviklet ved Nammo Raufoss AS og klar for serieproduksjon. Det skal anskaffes komplette artilleriskudd som omfatter drivladninger, tennpatroner og brannrør i tillegg til granatene. Anskaffelsen gjennomføres direkte fra Nammo, bortsett fra presisjonsbrannrør som må anskaffes gjennom myndighetskjøp direkte fra amerikanske myndigheter.

Det ble signert kontrakt med Nammo sommeren 2023 for selve artillerigranatene. Sammen med avrop på en tidligere inngått kontrakt skal det leveres artillerigranater til Forsvaret i perioden 2024–2028. Det er planlagt ytterligere kontrakter etter hvert som Nammo får innhentet tilbud på drivladninger og brannrør fra sine underleverandører.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 5 408 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

5430 Bergepanservogn

Prosjektet ble godkjent for gjennomføring av Forsvarsdepartementet som et kategori 2-prosjekt i 2013 med formål om å anskaffe seks bergepanservogner på moderniserte Leopard 2-chassis med tilhørende materiell for logistikk og utdanning. Disse vognene er levert.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøy for gjennomføringen av operasjonene, herunder bergepanservogner. En slik vogn kan blant annet nyttes for å berge fastkjørte og havarerte tunge kjøretøy.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023), ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre en tilleggsanskaffelse av tre nye bergepanservogner, hvorav én vogn er gjenanskaffelse etter donasjon til Ukraina. Disse planlegges levert i løpet av 2026. Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 1 543 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5436 Kampvogner til Hæren (Stormpanservogner)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 387 S (2011–2012) til Prop. 93 S (2011–2012). Prosjektet omfatter oppgradering og ombygging av 103 eksisterende stormpanservogner av typen CV90 i kombinasjon med nyanskaffelse av vogner. Vognene vil tilføre Hæren økt kapasitet og kampkraft, og prosjektet er viktig for den fortsatte modernisering og videreutvikling av Hæren.

Prosjektet har levert 144 CV90-vogner i ulike versjoner: stormpanservogner, stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner, oppklaringsvogner, multirollevogner (bombekaster og transport) og vogner for utdanningsformål. Det er videre anskaffet blant annet fjernstyrte våpenstasjoner, kommunikasjonssystemer og ubemannede stridstekniske luftfarkoster.

Alle vogner er mottatt fra leverandøren. Det gjenstår enkelte leveranser til oppklaringspanservognene. Dette planlegges levert innen 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 13 582 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

5447 Artillerisystem 155mm (skyts og ammunisjonskjøretøy)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 83 S (2017–2018) til Prop. 12 S (2017–2018). Prosjektet skal anskaffe 24 artilleriskyts med tilhørende ammunisjonskjøretøy, ammunisjon og materiell for utdanning og logistikk. Leveranser av artillerisystemene startet ultimo 2019 og ble fullført i 2020.

Det nye systemet erstatter artillerisystem av typen M109G som ble anskaffet på slutten av 1960-tallet. Det nye systemet vil ha evne til å levere ildstøtte på avstander over 40 km på en effektiv og sikker måte.

Ved Stortingets behandling av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022) ble det vedtatt å tilføre ytterligere skyts og ammunisjonskjøretøy til Hæren. Tilleggsanskaffelsen gjøres ved utløsing av en opsjon som ligger i den tidligere inngåtte kontrakten. Leveransene er planlagt fullført innen 2026.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 5 467 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5475 Elektroniske mottiltak

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018). Formålet med prosjektet er å reanskaffe kapasiteten for å utføre elektroniske mottiltak (EMT), ofte benevnt jammesystem. Det planlegges anskaffet et mindre antall systemer som skal monteres dels på pansrede kampstøttekjøretøyer av typen M113 og dels på hjulkjøretøyer av en kommersielt tilgjengelig type. Alle systemene skal benyttes i Hæren.

Hæren har benyttet systemer for elektronisk krigføring i lang tid. Noen av systemene er fornyet gjennom mindre anskaffelser tidligere, men det gjenstår å fornye kapasiteten til å gjennomføre elektroniske mottiltak. EMT-systemer benyttes blant annet for å forstyrre en motstanders kommunikasjon, bryte motstanderens kommandokjede og forstyrre presisjonsvåpen som er avhengige av elektronisk kommunikasjon.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023), ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre en tilleggsanskaffelse av EMT-systemer. Alle leveranser planlegges fullført innen 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 432 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6023 Videreføring av NSM (Hovedoverhaling av eksisterende beholdning og anskaffelse av flere Naval Strike Missile)

Naval Strike Missile (NSM) er et langtrekkende presisjonsvåpen og utgjør Forsvarets hovedvåpen for overflatekrigføring. Våpenet er utviklet i et samarbeid mellom Kongsberg Defence & Aerospace (KDA), Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt. Missilet ble tatt i bruk i Sjøforsvaret mellom 2012 og 2017, og vil i lang tid være sentral for Forsvarets evne til å levere presis og langtrekkende ildkraft i det maritime domenet. Missilsystemet er designet for en systemlevetid på om lag 20 år forutsatt et hovedvedlikehold etter ti år.

Prosjekt 6023 Videreføring av NSM består av to elementer. Det ene omfatter hovedvedlikehold av den eksisterende missilbeholdningen, planlagt gjennomført i perioden 2021–2029, for å sikre videre operativ drift av missilene på Nansen-klassen fregattene. Stortinget vedtok dette prosjektet gjennom behandling av Innst. 7 S (2020–2021) til Prop. 1 S (2020–2021). Det andre elementet omhandler en suppleringsanskaffelse av NSM som følge av Stortingets tilslutning til å videreføre Skjold-klasse korvetter frem mot 2030, jf. Stortingets behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021). Den totale beholdningen av NSM i Sjøforsvaret er i dag begrenset. Da NSM er hovedvåpensystemet på Skjold-klasse korvettene, anses en suppleringsanskaffelse som nødvendig for å opprettholde den maritime kampkraften og den operative evnen til disse overflatefartøyene. Stortinget vedtok suppleringsanskaffelsen av NSM til Skjold-klassen korvetter som en omfangsendring av prosjektet gjennom behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021).

Gjennom et bilateralt samarbeid støtter Norge Storbritannia med å utstyre deres fartøy med NSM fra norsk beholdning og anskaffer samtidig nye NSM til egen beholdning. Dette er en gjensidig nyttig avtale for begge parter.

Den totale prisjusterte kostnadsrammen for prosjektet omfatter dermed både hovedvedlikeholdet og suppleringsanskaffelsen og er på 2 527 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetting.

6086 AEGIS COTS Baseline Update (Oppgradering av kampledelsessystem fregatt)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å opprettholde ytelsen til Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer ved at delsystemer eller komponenter, hvor ukurans vil kunne påvirke teknisk tilgjengelighet, skiftes ut. På denne måten sikres det at våpensystemet opprettholder sin operative og teknologiske relevans. Prosjektet skal oppdatere programvare og prosessorkraft, samt gjenanskaffe komponenter til fartøyets sensor, våpen og kampledelsessystem.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015) at prosjektets omfang skulle økes til å omfatte restaktiviteter fra prosjekt 6088 Nye fregatter. Prosjektet omfatter aktiviteter knyttet til klargjøring for helikopter, kommunikasjonssystemer, styre- og fremdriftssystem, radarsystem, sensorsystem og elektrisk anlegg.

Alle aktivitetene er igangsatt. For å oppnå mest mulig operativ tilgjengelighet for fregattene gjennomføres leveransene i hovedsak i forbindelse med hovedvedlikehold. Leveransene forventes dermed ferdigstilt innen 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 1 687 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6345 Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter (oppgradering av sensor- og våpensystemer)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009), og omfatter oppdatering og oppgradering av sensor- og våpensystemer på Ula-klasse ubåter. Prosjektet skal forbedre sikkerheten under dykking, navigasjonssikkerheten og sikkerheten om bord generelt, slik at nasjonale og internasjonale regelverk og sentrale NATO-krav oppfylles. Prosjektet ble startet opp i 2010 og er forlenget i 3 år til 2025. Forlengelsen skyldes justering av pågående kontrakter som følge av høyt aktivitetsnivå og lavere tilgjengelighet på fartøyer for prosjektet. Det vises også til omtale under prosjekt 6370 Mellomløsning Ula-klasse ubåter og nytt prosjekt 1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 1 985 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6346 Nye ubåter 

Prosjektet for nye ubåter ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye ubåter.

Norge og Tyskland har inngått et omfattende strategisk maritimt materiellsamarbeid, som omfatter nye ubåter, missiler, marine-til-marine samarbeid, forsknings- og utviklingssamarbeid samt industrisamarbeid. Tyskland skal anskaffe to ubåter av samme konfigurasjon som de norske.

Kontrakten for nye ubåter ble signert i juli 2021. Thyssen Krupp Marine Systems (tkMS) vil levere de norske og tyske ubåtene fra 2029. Produksjonen er samordnet for å oppnå stordriftsfordeler og synergier, og for at ubåtene skal ha identisk konfigurasjon. Ubåtsamarbeidet med Tyskland omfatter også utdanning, trening, vedlikehold, levetidsunderstøttelse, reservedeler, oppdateringer og oppgraderinger.

Prosjektet har oppnådd den første store milepælen etter kontraktsinngåelse med ferdigstillelse av basis design. Formell byggestart av første fartøy ble startet i september 2023. Deretter følger milepælen konklusjon av detaljert design i august 2024.

Det strategiske partnerskapet med Tyskland omfatter også industrisamarbeid. Samarbeidet er positivt for høyteknologisk kompetanseutvikling i Norge, og for eksportpotensialet til norskutviklede produkter. Primærfokus er samarbeid om videreutvikling av missiler og missilteknologi, og om kampledelsessystem til de nye norske og tyske ubåtene. Samarbeidet bidrar til å åpne opp det tyske markedet for en rekke norske forsvarsbedrifter, og en forpliktende industriavtale ble signert samtidig med ubåtkontrakten. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 51 884 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ved Stortingets behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) ble det besluttet å anskaffe ytterligere to norske ubåter. Denne beslutningen medfører behov for endring av prosjektets kostnadsramme. Regjeringen vil legge frem et revidert prosjekt for Stortinget på egnet måte.

6359 Fremtidig maritim minemottiltakskapabilitet

Prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2023–2024) til Prop. 1 S (2023–2024).

Maritim minemottiltakskapabilitet gir Forsvaret evne til å oppdage og uskadeliggjøre miner og sprenglegemer i havet. En relevant minemottiltakskapabilitet er viktig for å kunne manøvrere egne maritime styrker, og ikke minst for mottak av allierte forsterkninger som fremføres med sjøtransport til Norge.

Prosjektet innebærer en overgang fra dagens konsept med minerydder- og minejaktfartøy til et konsept hvor fremtidige minerydderoperasjoner skal gjennomføres med ubemannede farkoster fra bemannede moderfartøyer utenfor minefarlig område eller fra land. Det skal anskaffes tre grunnpakker for å kunne gjennomføre tre samtidige operasjoner. To skal være fartøysbaserte, og én skal kunne operere fra land eller fra annet fartøy. Minerydderkapasitetene er modulære og kan brukes om hverandre. Det anskaffes to mindre kystgående moderfartøy og noe landtransportkapasitet. Det gjennomføres i tillegg to tiltak innen eiendom, bygg og anlegg på Haakonsvern og Ramsund.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 4 767 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

Det er under vurdering en substansiell økning av prosjektets omfang i tråd med ambisjonene i ny langtidsplan for forsvarssektoren.

6370 Mellomløsning Ula-klasse ubåter (Utskiftning av ukurante deler på ubåtene samt anskaffelse av flere reservedeler)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015), og omfatter oppdateringer og utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere reservedeler til systemene om bord på fire Ula-klasse ubåter. Dette gjøres for å kunne holde ubåtene teknisk tilgjengelige frem til ny ubåtkapasitet innføres. Mellomløsningen bidrar til at Norge opprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet, og legger til rette for innføring av en ny kapasitet.

Ula-klassen var i utgangspunktet planlagt redusert fra seks til fire fartøyer fra 2022 for å sikre operative ubåter frem mot planlagte leveranser av nye ubåter fra 2029. Med bakgrunn i kontraktfestet leveringsplan for de nye ubåtene er det nødvendig å forlenge levetiden til et begrenset antall Ula-klasse ubåter ytterligere. Det vises også til omtale under prosjekt 6345 Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter og nytt prosjekt 1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 717 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6380 Kystjegerkommandoen oppgradering

Prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) jf. Prop. 59 S (2023–2024).

Prosjektet skal anskaffe nødvendig materiell og eiendom, bygg og anlegg slik at Kystjegerkommandoen kan utvikle seg i samsvar med Stortingets vedtatte ambisjon. Det anskaffes fem fartøyer som erstatning for dagens seks stridsbåt 90, ubemannede luftbårne systemer av ulik størrelse, samt anskaffelse av bordingsbåter. Videre inneholder prosjektet investeringer i en rekke andre materiellsystemer til avdelingen – for eksempel sensorer, kommando og kontrollmateriell, kjøretøyer, mv. Prosjektet inkluderer nødvendige investeringer i eiendom, bygg og anlegg både på Trondenes i Harstad og på Ramsund Orlogsstasjon. Den foreslåtte løsningen vil gi økt situasjonsbevissthet på kysten, gode evner til å innhente måldata for langtrekkende våpen og sikre nødvendig bordingskapasitet til Marinen.

Prosjektets totale kostnadsramme for anskaffelse av materiell- og eiendom, bygg og anlegg er 2 606 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

6615 Nye kystvaktfartøyer

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Prosjektet ble endret ved at omfanget i tidligere prosjekt 3049 Erstatning Nordkapp-klassen ble tatt inn som en del av prosjekt 6615. Antall kystvaktfartøyer ble økt fra ett til tre fartøyer. Sammenslåingen er tidligere omtalt i Prop. 151 S (2015–2016). Revidert prosjekt med ny kostnadsramme, basert på fremforhandlet tilbud fra norsk verft, ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Formålet med prosjektet er å anskaffe tre helikopterbærende kystvaktfartøyer med godkjent isforsterket skrog. Fartøyenes operasjonsområde skal i hovedsak være i de nordlige havområdene. Skroget på fartøyene må derfor ha en viss lengde og utforming for å oppnå god stabilitet, og fartøyene må ha evne til å operere under isforhold.

Første fartøy ble levert våren 2023, andre fartøy ble levert høsten 2023, og tredje fartøy ble levert sommeren 2024. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 8 586 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6624 Levetidsforlenging Indre kystvakt (IKV)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023).

Indre Kystvakt består i dag av fem fartøy i Nornen-klassen, bygget for et sivilt rederi i perioden 2005–2007 og innleid til Forsvaret og Kystvakten. Forsvaret kjøpte fartøyene fra rederiet i 2012. Fartøyene opererer i indre farvann langs hele norskekysten, og er et viktig bidrag i norsk myndighetsutøvelse på havet. De er både kontaktpunkt og utøvende ledd for en lang rekke offentlige etater med ansvar for ulike saker i dette farvannet.

Det er nå identifisert behov for å gjennomføre en midtlivsoppdatering for å opprettholde fartøyenes operative evne ut levetiden. Dette inkluderer å bedre driftssikkerhet, utbedre teknisk ukurans, oppfylle gjeldende krav til HMS, oppdatere fartøysinnredning og gjennomføre tekniske oppdateringer av flere skipssystemer.

En sentral del av den relativt saktegående Nornen-klassens operasjonskonsept er å benytte hurtiggående patruljebåter. Fartøyene har disse om bord for å øke aksjonsradius og øke antall oppdrag som kan løses samtidig. De benyttes også til styrkebeskyttelse av allierte militære fartøy på besøk i Norge. Disse patruljebåtene er vurdert av Forsvaret å ha nådd sin forventede levetid og anbefales erstattet med en ny tilsvarende patruljebåt med relevant design og ytelse.

Prosjektets hensikt er å sikre at de fem fartøyene i Nornen-klassen kan videreføres for å sikre en kontinuerlig kystvaktkapasitet i indre farvann.

Det er planlagt utbetalinger fra prosjektet fra 2025 frem til omlag 2030. Den godkjente kostnadsrammen for materiellprosjektet er samlet 672 mill. kroner medregnet merverdiavgift, avsetning for usikkerhet og gjennomføringskostnader.

7628 Kampluftvern til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Prosjekt Kampluftvern til Hæren er opprettet for å etablere en evne til å forsvare Hærens manøveravdelinger mot luftangrep. Kapasiteten ble besluttet etablert ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Prosjektet skal etablere et kampluftvernbatteri til Hæren, og vil blant annet benytte eksisterende og allerede innarbeidede løsninger i Forsvaret. Kampluftvernbatteriet vil bestå av ulike enheter for ildledning, kortholdsluftvern, luftvern med middels lang rekkevidde og nødvendige stabsfunksjoner for ledelse og logistikk. NASAMS luftvern med middels rekkevidde, som ble overlevert fra Luftforsvaret til Hæren i 2019, er tatt i bruk. Kontrakt på mobilt kortholdsluftvern ble inngått i oktober 2019 med plan om leveranser fra 2023.

Ved Stortinget behandling av Innst. 133 S (2023–2024) til Prop. 17 S (2023–2024) ble prosjektets omfang justert med omvæpning av kampluftvernvognene fra å skyte IRIS-T missiler til AIM-9X missiler.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 118 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

7806 Nye transportfly – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye transportfly av typen C-130J. Forsvaret inngikk avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales-avtaleverket. Første fly ble levert i november 2008, andre fly i juni 2009 og de to siste sommeren 2010.

I mars 2012 styrtet et C-130J transportfly i Sverige og fem offiserer omkom. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012), vedtok Stortinget en tilleggsfinansiering på 720 mill. kroner for å erstatte det havarerte flyet. Forsvaret fikk rask tilgang til et nytt fly som opprinnelig skulle leveres til det amerikanske luftforsvaret. Erstatningsflyet ankom Norge allerede høsten 2012.

Prosjektet var opprinnelig planlagt avsluttet i 2013, men ble videreført for å kunne ivareta nødvendige ombygginger av erstatningsflyet til norsk konfigurasjon, samt ferdigstillelse av SATCOM-installering og leveranse av nye redningsflåter. Prosjektet planlegges avsluttet i 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme, inkludert tilleggsbevilgningen er 6 977 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

7821 Erstatning missiler til bakkebasert luftvern

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 133 S (2023–2024) til Prop. 17 S (2023–2024). Prosjektet ivaretar tre forhold. (1) Erstatte dagens AMRAAM 120B med nye og moderne missiler, (2) ivareta ambisjonen om økt volum og miks av missiler med ulik rekkevidde til bakkebasert luftvern og (3) gjenanskaffe missiler som følge av donasjon til Ukraina. Prosjektet skal anskaffe kortholdsmissilet AIM-9X, missilet AMRAAM 120C med medium rekkevidde og missilet AMRAAM Extended Range med lengre rekkevidde.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 10 350 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

8164 Modernisering av kryptoløsninger

Prosjektet ble opprinnelig vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019) og oppdatert ved behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023). Prosjektet omfatter anskaffelse av et høygradert kryptosystem til forsvarssektoren.

I et moderne forsvar utveksles store mengder gradert informasjon mellom ulike systemer, og slik informasjon må beskyttes. Utviklingen tilsier at et moderne nettverksbasert forsvar vil være mer og mer avhengig av kryptomekanismer. Det er ikke lenger mulig å ha som forutsetning at en har kontroll på alle aktører i et nettverk. Det er da avgjørende at kilden til informasjonen er troverdig og at integriteten er ivaretatt. Prosjektets hensikt er å modernisere kryptoløsningene, slik at fremtidige krav til kapasitet, beskyttelse, interoperabilitet, mobilitet og drift imøtekommes. Løsningene skal ivareta konfidensialitet, integritet og autentisitet1 for informasjonsutveksling mellom stasjonære, deployerbare og mobile enheter på alle graderingsnivåer. Systemene som tas frem vil være relevante for Forsvaret, totalforsvaret og mulig å eksportere til allierte land.

Det er viktig for Norge å ha nasjonal kontroll og nasjonal kompetanse innenfor kryptologi og kryptoteknologi, og det stilles derfor krav til norske leverandører. Det er inngått kontrakt med en norsk industripartner, da høygradert krypto er spesielt sensitivt.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 590 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Leveransen er planlagt gjennomført i perioden 2026–2031.

9360 Stridsvognkapasitet til Hæren (nye stridsvogner)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2021–2022) til Prop. 1 S (2021–2022). Formålet med prosjektet er å anskaffe moderne stridsvogner med evne til å bekjempe en fiendes landbaserte, mobile plattformer. Prosjektet omfatter også integrert logistikkstøtte, utdanningsmateriell og del- og støttesystemer.

Anskaffelsen er gjennomført med konkurranse mellom to leverandører fra henholdsvis Tyskland og Sør-Korea. Valg av leverandør ble gjort på grunnlag av det tilbudet som ga det samlet sett beste utfallet basert på blant annet operative, logistikkmessige, merkantile, industrimessige og sikkerhetspolitiske kriterier.

Det er inngått en kontrakt med en tysk leverandør for leveranse av 54 stridsvogner i perioden 2026–2028.

For anskaffelsen er det inngått avtaler om industrisamarbeid tilsvarende verdien av anskaffelseskontrakten.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 22 335 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Kostnadsrammen er basert på valutakursnivå pr. 1. juni 2021 og vil bli gjenstand for justering ved endring i valutakursene.

Program Mime – leveransebølge 2

Som en del av satsingen på IKT for bedret samhandling i Forsvarets operasjoner, besluttet gjennom Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 87 (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021), skal kampnære IKT-systemer i land-, luft- og sjødomenet moderniseres. Dette skal sikre relevant og tidsriktig evne til kommando- og kontroll, situasjonsforståelse og informasjonsdeling mellom enheter i Forsvarets operative struktur, med allierte og med totalforsvaret.

Forsvarsdepartementet har flere planlagte og godkjente materiellprosjekter innenfor området kampnær IKT, og har nå valgt å samle tiltakene innenfor dette området i et eget program for kampnær IKT, kalt Mime-programmet. Når prosjektene blir gjennomført som en del av et program, har regjeringen kommet frem til at det er formålstjenlig å vurdere tiltakene i enkeltprosjektene helhetlig innenfor rammene til programmet. Dette er i tråd med statens prosjektmodell for store investeringer. Mime-programmet skal realisere kampnære IKT-systemer til Forsvaret gjennom flere toårige leveransebølger som blir gjennomført frem mot 2030. Leveransebølge 2 skal ta frem sikre kommunikasjonsløsninger, samhandlingstjenester og taktisk ledelsessystem for landdomenet for å bedre evnen til å utøve effektiv kommando og kontroll i våre nærområder.

Mime-programmet bidrar også til å realisere målsettinger i nasjonal forsvarsindustriell strategi i tråd med Meld. St. 17 (2020–2021). Som et ledd i dette er det etablert et strategisk samarbeid med Kongsberg Defence & Areospace (KDA), som vil ha en sentral rolle innenfor innovasjon, utvikling, anskaffelse og integrasjon i program Mime. KDA vil også ha en viktig rolle i å engasjere og skape muligheter for øvrige deler av norsk næringsliv.

For å ivareta investeringstiltak for nye taktiske radioer er Leveransebølge 2 styrket ved overføring av resterende godkjent styringsramme fra Leveansebølge 1. Leveransebølgens prisjusterte kostnadsramme er 3 449 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetning. Kostnadsrammen er basert på valutakursnivå pr. 1. juli 2022 og vil bli gjenstand for justering ved endring i valutakursene.

Kampflyanskaffelsen – status og fremdrift

Luftforsvaret har mottatt 40 fly, hvorav 34 fly er stasjonert i Norge og seks fly er stasjonert i USA for utdanningsformål. De tolv flyene i leveranseserie 15 og 16 som skulle leveres i 2023 og 2024 blir levert i en oppdatert teknisk konfigurasjon (TR-3). Det er fortsatt forsinkelser i testene på denne konfigurasjonen og leveransene er nå planlagt levert innen sommeren 2025. Med disse flyene vil anskaffelsen av totalt 52 F-35 kampfly vil være fullført.

Luftforsvaret etablerte første operative evne (IOC) i november 2019 og overtok NATO-beredskapen (QRA – Quick Reaction Alert) med F-35 på Evenes i januar 2022. Arbeidet med oppbygging mot full operativ evne (FOC) fortsetter. Hovedmålet for 2025 er å fullføre prosjektanskaffelsen av materiell og gjennomføre planlagte tiltak innenfor personell, eiendom, bygg og anlegg og utdanning i den hensikt å produsere flytimer og piloter med kampklar status. I erkjennelsen av de store endringene i den sikkerhetspolitiske situasjonen fra kampflyanskaffelsen ble godkjent i 2012 til dagens nasjonale og internasjonale sikkerhetssituasjon, er det naturlig å vurdere kriteriene for kampflyvåpenets operative evne. I samråd med Forsvaret har kravet til samtidig oppdragsløsning blitt justert fra fire til tre steder.

Luftforsvaret har fortsatt noe lavere tilgjengelighet på F-35 kampfly enn forutsatt. I lys av erfaringen knyttet til styrkeproduksjonsbehovet som er nødvendig for å oppnå full operativ evne er det iverksatt flere ulike tiltak for å styrke den nasjonale driftsorganisasjonen og øke tilgangen på teknisk understøttelse av flyene. Tiltakene innbefatter både styrket samarbeid med strategiske samarbeidspartnere som støtter Luftforsvarets vedlikeholdsorganisasjon, men også endringer internt i Luftforsvaret. De interne tiltakene har til hensikt å styrke bemanningen samt optimalisere prosesser og arbeidstid for å kunne generere mest mulig tilgjengelig flytid med de tilgjengelige ressursene.

På samme vis som oppdateringen til ny teknisk konfigurasjon har påvirket leveransene av nye fly, har endringen også forsinket integrasjonen av nye kapabiliteter. For Norges del innebærer forsinkelsen at integrasjonen av Joint Strike Missile (JSM) på F-35 kampflyet sannsynligvis ikke fullføres i 2025 som planlagt. Forsinkelsen vil i så fall ha som konsekvens at F-35 først kan oppfylle alle sine roller når integrasjonen er fullført.

JSM har blitt utviklet som del av kampflyanskaffelsen for å virke mot godt forsvarte land- og sjømål. Kongsberg Defence and Aerospace opplever nå betydelig interesse for JSM hos andre F-35 brukernasjoner og har i 2024 skrevet kontrakt på salg til det amerikanske luftforsvaret. Det er iverksatt et arbeid for å styrke den nasjonale oppfølgingen av utviklingen og potensielt salg av missilet til aktuelle samarbeidspartnere, som Japan, Australia og USA.

Brukerlandene har identifisert et behov for forsterket kjølekapasitet i F-35 for videre oppgradering av flyets systemer, herunder våpen og sensor. Det er iverksatt en oppgradering av motor og tilhørende forsterkning av kjølesystemet er under prosjektering, ledet av det flernasjonale programkontoret.

Det samlede kostnadsbildet for kampflyanskaffelsen

F-35-prosjektets oppdaterte usikkerhetsanalyser følger utviklingen i det samlede kostnadsbildet for anskaffelsen av F-35, og danner grunnlaget for styring og budsjettering av prosjektet. Usikkerhets-analysene gir et oppdatert estimat for kampflyanskaffelsens forventede investerings- og levetidskostnader, og er et øyeblikksbilde av anskaffelsens kostnadselementer inkludert justerte prisestimater, oppdatert organisering, valuta og usikkerhetsbilde.

Da kampflyanskaffelsen ble vedtatt ble det lagt til grunn en markedsforventning om en gjennomsnittlig vekslingskurs på 6,47 kroner for perioden. Siden kampflyanskaffelsen ble godkjent i 2012 har faktisk vekslingskurs mot amerikanske dollar variert mellom 5,44 og 11,40 kroner med en stabilt høyere vekslingskurs enn opprinnelig beregnet etter 2015. I usikkerhetsanalysen er det i de påløpte kostnadene lagt til grunn faktisk valutakurs på utbetalingstidspunktet. For den resterende delen av anskaffelsen er det beregnet en vekslingskurs mot amerikanske dollar på 10,46 kroner.

Det flernasjonale programkontoret har forhandlet frem gode kontrakter med leverandørene, og har iverksatt en rekke initiativer for å redusere kostnadene i produksjonen. Vesentlige initiativer er inngåelsen av en felles bestilling av flyanskaffelser over flere år. I mars 2024 oppnådde programmet omsider Milestone C status som åpner for anskaffelse av materiell til det amerikanske forsvaret over flerårige kontrakter.

Den oppdaterte analysen viser en forventet investeringskostnad på 104,0 mrd. kroner. Dette estimatet er over den prisjustert kostnadsrammen og skyldes svak kronekurs mot amerikanske dollar. Endringen ligger innenfor valutajusteringsordningen og ny valutakorrigert kostnadsramme settes til 104,8 mrd. kroner (P85) beregnet med vekslingskurs på 10,46 NOK/USD. Kostnadsrammen omfatter både tidligere valutamerkostnad, innsparinger, gjenstående leveranser og beregnet usikkerhet på disse. Basert på samme usikkerhetsanalyse settes styringsrammen til 104,0 mrd. kroner.

Programmets rammer er inkludert merverdiavgift på de postene der dette påløper.

Levetidskostnader for kampflyene

På tilsvarende måte som for forventet investeringskostnad, beregner F-35-prosjektet årlig den for-ventede levetidskostnaden tilhørende investeringen. Levetidskostnadene beskriver kampflyenes totale kostnader fra og med 2012 og ut levetiden i 2054, og utgjør, med en vekslingskurs 10,46 mot amerikanske dollar, 394 mrd. kroner.

Kostnadene inkluderer både anskaffelser av materiell- og eiendom, bygg og anlegg, samt tilhørende drifts- og videreutviklingskostnader for hele perioden. Driftsutgiftene for å operere F-35-systemet omfatter en rekke kostnadselementer, som for eksempel flytimepris, tungt vedlikehold, driftsutgifter for våpen, systemforvaltning, systemspesifikk utdanningsvirksomhet og driftsorganisasjon. Analysen viser økning fra sist analyse som hovedsaklig stammer fra prisøkninger for kapabilitetsutviklinger samt økte kostnader for driftsorganisasjonen i levetiden.

7707 Joint Strike Missile (Utvikling/kvalifisering/integrasjon)

Utviklingsprosjektet for Joint Strike Missile (JSM) trinn 3, som Stortinget godkjente ved behandlingen av Innst. 278 S (2013–2014) til Prop. 98 S (2013–2014), har pågått siden høsten 2014. Utviklingen ble i all hovedsak ferdigstilt i løpet av høsten 2018, men enkelte teknologiområder i missilet vil fortsatt videreutvikles og oppdateres i perioden frem til fullført integrasjon av missilet på F-35.

Kontrakt for hovedleveransen av JSM missiler til Forsvaret ble inngått i 2021.

7720 F-35 Oppgraderinger

Avgjørelsen om innkjøp av F-35 ble fattet i et levetidsperspektiv, som innbefatter at våpensystemet vil bli holdt oppgradert i hele systemets levetid for å ivareta den strategiske effekten av kampflyvåpenet. Norge har gjennom partnerskapsavtalen Joint Strike Fighter Memorandum of Understanding (JSF PSFD MOU) forpliktet seg til å bidra i den kontinuerlige videreutviklingen av F-35 våpensystem.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. S 496 (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021) prosjekt 7720 F-35 oppgraderinger. Formålet med prosjektet er å opprettholde en kampflykapasitet som bidrar til nasjonal sikkerhet gjennom utvikling og implementering av felles kapabiliteter som opprettholder den operative ytelsen på våre F-35 kampfly mot forventet trusselbilde i 2030.

F-35-prosjektet deltar aktivt i prosessene knyttet til utviklingen av fremtidige oppgraderingstiltak på F-35. Dette omfatter også arbeidet som pågår med å oppgradere motor og kjølesystem i flyene.

Øvrige våpenanskaffelser knyttet til kampflyanskaffelsen

Relevante deler av våpenbeholdningen som tidligere ble benyttet på F-16 er videreført for bruk på F-35. I tillegg pågår en anskaffelse av kanonammunisjon, nye kortholds luft-til-luft-missiler, medium rekkevidde luft-til-luft-missiler og langtrekkende presisjonsvåpen mot sjø- og bakkemål.

Status i det flernasjonale samarbeidet knyttet til kampflyanskaffelsen

Det flernasjonale F-35-programmet arbeider nå med å ta igjen forsinkelsene som oppsto under og i etterkant av koronapandemien, som følge av et motoruhell med påfølgende tap av flyet hos produsenten Lockheed Martin og ikke minst forsinkelsene i arbeidet med å oppnå stabil drift med ny teknisk konfigurasjon av flyene.

Fokuset i programmet dreies nå mer og mer mot understøttelse av den globale flåten, inkludert tiltak for å redusere understøttelseskostnadene og leveransesikkerhet i logistikkjeden under operative forhold. Det pågår arbeid med å videreutvikle F-35 for å holde våpensystemet oppdatert i takt med den teknologiske og operative utviklingen. De første videreutviklingene, inklusiv integrasjon av det norskutviklede JSM-missilet, er nå på kontrakt med leverandøren, men er avhengig av den tekniske oppdateringen.

Det andre store innsatsområdet er tiltak som skal bedre den operative tilgjengeligheten på flyene. Dette arbeidet omfatter både programtiltak som å optimalisere vedlikeholdsrutiner, produsent-drevne tiltak for å redusere nedetiden på flyene samt rene nasjonale tiltak hos brukernasjonene for å sikre godt organisert og tilstrekkelig vedlikeholdskapasitet.

Amerikanske myndigheter har i 2022 og 2023 utredet om det bør gjøres tiltak med det flernasjonale prosjektkontoret eller måten programmet styres på. Anbefalingen konkluderer med at programmet fortsatt bør ledes gjennom et prosjektkontor som ivaretar både amerikanske og partnernasjonenes behov og interesser og opprettholde styringsstrukturen i partnerskapet. Den operative forsynings- og vedlikeholdsstyringen skal samordnes med resten av den amerikanske understøttelsen for å oppnå stordriftsfordeler og leveringssikkerhet.

Av partnernasjonene er det nå kun Canada som ikke har fått levert fly. Flyene er satt i bestilling og de forventer sitt første fly levert i 2026. Det er en betydelig interesse for å anskaffe F-35 kampfly også fra nasjoner som ikke er partnere. Japan, Israel og Sør-Korea har mottatt fly. Belgia, Polen, Singapore, Finland, Sveits, Tyskland og Tsjekkia har alle besluttet å anskaffe F-35. I tillegg jobbes det med Hellas og Romania som planlegger å anskaffe F-35. Den store interessen for våpensystemet vil underbygge stordriftsfordelene ved F-35 i anskaffelse og drift.

Flernasjonale programmer i NATO

De viktigste flernasjonale programmene som Norge deltar i innenfor NATO er luftbåren tidligvarsling og kontroll (NATO Airborne Early Warning and Control, NAEW&C (AWACS)), Multirolle-tankfly (Multi-National Multi-Role Tanker Transport Fleet, (MMF/MRTT)) samt strategisk lufttransport (Strategic Airlift Capabilities (SAC)).

NAEW&C er et nøkkelelement i alliansens felles integrerte luftforsvar. I nærmere 40 år har den stående NATO-eide styrken med avanserte AWACS-overvåkingsfly og tilhørende støttesystemer gitt tilgang til nødvendig varslings- og kontrollkapasitet. Programmet består i dag av 16 medlemsland, herunder Norge. For å tilpasse styrken til lavere driftsrammer er antall fly redusert fra opprinnelig 17 til 14. Moderniseringen av flyenes radar og cockpit, for å imøtekomme operative behov frem mot 2025, er i hovedsak fullført.

For å sikre at denne viktige felleskapasiteten i alliansen forblir operativ frem til planlagt utfasing av flyene i 2035, er det nødvendig å forbedre kommunikasjonsløsninger og programvare i flyene. Deltakernasjonene startet gjennomføringen av denne siste levetidsforlengelsen høsten 2019 da kontrakten med systemleverandøren ble inngått. Delprogrammet har en samlet økonomisk ramme på 1 mrd. amerikanske dollar, inkludert drift av anskaffelsesorganisasjonen. Koronapandemien medførte en rekke utfordringer og økt risiko for programmet, men fremdriften har likevel vært god og stort sett som planlagt. Tidsplan og kostnadsramme ligger fast, men utviklingen følges nøye.

Modernisering av første fly ble påbegynt i 2022. Påfølgende uttesting av ny programvare og testflyvning skal etter planen ferdigstilles i 2024. Deretter vil oppgraderingen av de øvrige flyene påbegynnes med sikte på sluttføring i 2027.

Alliansens program for fremtidig overvåking og kontroll er i konseptfasen og NATO har ennå ikke valgt løsning/system. Utredning av mulige løsninger pågår og ulike industrikonsortium bidrar med innspill til dette. For at alliansen skal kunne opprettholde nødvendig overvåkingskapasitet, må deler av de fremtidige kapasitetene være på plass før dagens overvåkingsfly i NATO tas ut av tjeneste rundt 2035. Toppmøtet i Madrid 2022 sluttet seg til anskaffelsesstrategien for Alliance Future Surveillance and Control (AFSC) som inkluderer en anskaffelse av tidskritiske elementer for å redusere risikoen for et kapasitetsgap. Dette tilsier at det bør inngås en forpliktende samarbeidsavtale (MoU) i 2025 om gjennomføring av en slik investering.

En rekke nasjoner, inkludert Norge, har inngått en ikke-bindende intensjonsavtale om informasjonsutveksling og utredning av muligheter for fellesanskaffelse av en NATO Initial AFSC-kapasitet. Norge er blant de nasjoner som vurderer å delta i en fremtidig fellesanskaffelse. NATO besluttet i 2023 at en anskaffelse gjennomføres via amerikanske myndigheter (Foreign Military Sales – FMS), og vil omfatte inntil seks Boeing E-7 med tilhørende støtteutstyr. Forsvarsdepartementet planlegger å komme tilbake til Stortinget våren 2025 med hensyn til norsk deltakelse i anskaffelsen.

NATO vurderer nå å utvide sin evne til luftbåren bakkeovervåking (NATO Alliance Ground Surveillance - AGS) av fem Global Hawk droner operert fra Sigonella i Italia med en maritim kapasitet og en fremskutt operasjonsbase i Nord-Europa. Norge er ett av flere mulige land for en slik base. Nåværende planer i NATO tilsier at de nasjonene som vil delta i en fellesanskaffelse av denne kapasiteten vil inngå en forpliktende samarbeidsavtale (MoU) i 2025 med sikte på å inngå en kontrakt med valgt leverandør i slutten av 2025. En mulig norsk deltakelse må ses i sammenheng med nasjonale planer i langtidsplanen om å anskaffe langtrekkende droner.

MMF består av et samarbeid mellom Norge, Nederland, Luxemburg, Tyskland, Belgia og Tsjekkia. Det er NATO Support and Procurement Agency (NSPA) som gjennomfører anskaffelsen fra Airbus Defence and Space på vegne av deltakernasjonene. Deltakernasjonene betaler i henhold til antall reserverte flytimer, der Norge har vedtatt en betydelig økning i kapasitet fra dagens 100 timer. Nederland er ledernasjon i MMF-prosjektet og flyene blir registrert i Nederland. Hovedbase for MRTT-flyene er i Eindhoven i Nederland. I tillegg er det en permanent Forward Operating Base i Köln/Wahn hvor det til enhver tid skal være stasjonert tre fly.

MRTT vil kunne utføre luft-til-luft-tanking og transport av personell og last. I tillegg vil ett fly sta-sjonert i Köln/Wahn være oppsatt i en medisinsk evakueringskonfigurasjon. Den primære bruk for Norges del vil være luft-til-luft-tanking av F-35-kampfly og P-8 maritime overvåkingsfly.

Det skal anskaffes 10 fly av typen A330 MRTT, med en opsjon på 2 fly som kan utløses basert på økt behov blant deltakende nasjoner. 8 fly er allerede levert. Programmet holder seg innenfor sitt budsjett og leveransene er i henhold til tidsplanen. MMF oppnådde initiell operativ kapasitet (IOC) tidlig i 2023, med forventet full operativ kapasitet sommeren 2025.

SAC-programmet er viktig for å dekke Norges forsvar sine strategiske transportbehov. Luftvingen består av tre C-17 transportfly lokalisert iPapa i Ungarn. Norge deltar med finansiering og perso-nell som en av tolv medlemsnasjoner. For bidraget mottar Norge ca. 400 flytimer årlig. Programmet ble startet i 2008 og flyene går nå inn i en fase med modernisering. De fleste av investeringene er gjennomført, men det gjenstår etablering av simulator i Papa. Programmet er godt drevet og holder seg innenfor de økonomiske rammene som er fastsatt i Memorandum of Understanding (MOU).

2078 Sensorer for militær luftromsovervåking

Prosjektet ble opprinnelig vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019) og omfangsendringen ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2023–2024) til Prop. 1 S (2023–2024). Prosjektet skal anskaffe elleve nye sensorer for overvåking av norsk og nærliggende luftrom. Prosjektet skal også anskaffe nødvendig eiendom, bygg og anlegg med tilhørende infrastruktur der hvor sensorene plasseres, samt tre regionale vedlikeholdssentre. Det er inngått kontrakt for leveranse av elleve radarer. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 14 143 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

2591 Kommandoplassmateriell (containere, strømforsyning, telt mv.)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2022–2023) til Prop. 1 S (2022–2023). Kommandoplassmateriell i ulike versjoner brukes i alle militære avdelinger, og er avgjørende for evnen til å utøve effektiv kommando og kontroll over underlagte avdelinger. Store deler av Forsvarets eksisterende kommandoplassmateriell for taktisk nivå ble anskaffet på 1980-, 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Materiellet er i begrenset grad tilpasset dagens operative behov og krav, og ble anskaffet i en tid da IKT-materiell ennå ikke var tatt i omfattende bruk og hvor kravene til levering av strøm var lavere enn i dag.

Prosjektet skal levere kommandoplassmateriell for bruk i alle forsvarsgrener i forbindelse med ledelse og gjennomføring av operasjoner, inkludert støttesystemer for å operere kommandoplassene som strømforsyning, varme/kjøling, telt, kamuflasje, IKT-nettverk mv. Prosjektet består også av en eiendoms-, bygge- og anleggsdel (EBA) som skal etablere fasiliteter for lagring av materiellet i de periodene materiellet ikke er i bruk. Ny bygningsmasse skal etableres ved et antall lokasjoner i Trøndelag og Nord-Norge.

Anskaffelsen planlegges gjennomført i perioden 2025–2030.

Prosjektets totale kostnadsramme for materiell- og EBA-anskaffelsen er 770 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

8051 Oppgradering VLF (Very Low Frequency)-stasjon Novik

Prosjektet ble opprinnelig vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021) og omfangsendring ble godkjent ved behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023). VLF-stasjon Novik har vært i kontinuerlig drift i over 50 år, uten større tekniske oppdateringer. Dette er en radiostasjon som bruker veldig lav frekvens for å kommunisere med neddykkede ubåter. Stasjonen er en viktig bidragsyter til Norges og NATOs ubåtoperasjoner i nord. NATO betaler for bruk av VLF-tjenestene på Novik gjennom et årlig tilskudd som bidrar til drift og vedlikehold av stasjonen. Prosjektet skal anskaffe en ny senderstasjon og oppdatere aldrende infrastruktur inkludert eiendom, bygg og anlegg, for å sikre en fortsatt stabil og driftssikker VLF-tjeneste.

Det operative behovet for VLF-kapasitet er fremdeles til stede, og er ytterligere aktualisert med økt aktivitet i og interesse for nordområdene. Behovet for en VLF-sender er forsterket av det pågående prosjektet for nye ubåter. Uten en tilgjengelig VLF-kapasitet vil kommando og kontroll over ubåtene bli redusert, og det blir vanskeligere for ubåtene å operere skjult, som vil påvirke evnen til å utføre ubåtoperasjoner negativt.

Det vil bli stilt krav om industrisamarbeid før det inngås avtale med leverandøren. Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2027.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 537 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Prosjekter som er avsluttet

Program Mime – leveransebølge 1

Program Mime – leveransebølge 1 ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2021–2022) til Prop. 1 S (2021–2022).

Mime-programmet realiserer kampnære IKT-systemer til Forsvaret gjennom leveransebølger som blir gjennomført frem mot 2030. Leveransebølge 1 har gitt operativ effekt gjennom samvirke på stridsteknisk, taktisk og fellesoperativt nivå. Leveransebølgen håndterer allerede inngåtte forpliktelser og avslutter bølgen. For å ivareta investeringstiltak for nye taktiske radioer er det overført midler til leveransebølge 2.

Leveransebølgen planlegges ferdigstilt innen utgangen av 2024 innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme på 3 107 mill. kroner.

6401 Erstatning av Stingray Mod 0

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 62 (2007–2008) til St.prp. nr. 22 (2007–2008), og omfatter anskaffelse av nye lettvekttorpedoer. Torpedoene skal kunne benyttes av fregattene og ble benyttet på P-3C Orion maritime patruljefly. Kontrakt ble inngått med BAE Systems i 2009, og det er også inngått en samarbeidsavtale mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og BAE Systems om vedlikehold og lagring av torpedoene. Samtlige torpedoer er levert. Prosjektets totale kostnader har vært 1 895 mill. kroner, noe som er om lag 350 millioner mindre enn styringsrammen. Årsaken til mindreforbruket har i hovedsak vært en valutagevinst tilknyttet utbetalingene i britiske pund i perioden 2009–2012.

7660 Helikopter til fregatt og kystvakt (NH90)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001). Prosjektet omfattet levering av 14 NH90-helikoptre til Kystvakten og Marinen. Kontrakt ble inngått mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og franske NATO Helicopter Industries (NHI) gjennom et felles nordisk anskaffelsesprogram, Nordic Standard Helicopter Programme (NSHP), i 2001. Etter omfattende forsinkelser og mangler i leveranser, hevet Forsvarsmateriell kontrakten 9. juni 2022.

Anskaffelsen omfattet seks NH90 utrustet for antiubåtkrigføring til fregatter og åtte i kystvaktkonfigurasjon. Ambisjon for samlet utnyttelse av kapasiteten var en oppbygging mot 3 900 flytimer årlig til støtte for Marinen og Kystvakten. Alle helikoptrene skulle opprinnelig vært levert i perioden 2005–2008. Etter at kontrakten ble reforhandlet i 2011 ble det avtalt en to-stegs tilnærming med leveranse av seks helikoptre i en foreløpig versjon (IOC) i perioden 2011–2012. Helikoptre i endelig versjon (FOC) skulle leveres i perioden 2014–2015. Oppgradering av seks IOC helikoptre skulle deretter gjøres i perioden 2016–2018. Det ble tidlig klart at de reviderte leveranseplanene heller ikke ville bli overholdt av NHI. Først i 2016 var alle helikoptrene i IOC versjon levert. I 2017 ble kontrakten på nytt reforhandlet. I reforhandlet leveranseplan skulle alle FOC helikoptre leveres fra 2017–2019 og oppgradering av IOC til FOC skulle skje i tidsrommet 2018–2022. Igjen oppsto vesentlige forsinkelser i forhold til leveranseplanen. Norge mottok sju helikoptre i FOC versjon, før kontrakten ble hevet. NHI har bestridt at det er grunnlag for å heve kontrakten og det er satt i gang en rettslig prosess for å avklare endelig utfall av saken.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme var 10 248 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning. Det er forbrukt 5 727 mill. kroner av den økonomiske rammen. Det endelige økonomiske utfallet avhenger av den rettslige prosessen.

Økt satsing på forskning og utvikling (FoU-løftet)

Langtidsplanen legger til grunn en styrket satsing på forskning og utvikling (FoU) for å møte et mer sammensatt utfordringsbilde, og styrke sektorens evne til å se fremover, være fleksibel og raskt tilpasse seg nye utfordringer. Prioriteringene som er satt i langtidsplanen forutsetter et betydelig FoU-løft. Bevilgningen foreslås økt med 519,1 mill. kroner, og fordeler seg på FoU-prioriteringer (206,5 mill. kroner), strukturelle endringer (183 mill. kroner) og kompetansemessige tiltak (14,5 mill. kroner). I tillegg omfatter FoU-løftet 115,2 mill. kroner til ivaretakelse av kritiske investerings- og driftsbehov ved Forsvarets forskningsinstitutt.

FoU-prioriteringene består av fire tematiske satsinger, økt vektlegging av langsiktig kunnskaps-, teknologi- og kapabilitetsutvikling, og en FoU-satsing i Nord-Norge. De fire tematiske FoU-satsingene bygger opp under de prioriteringene som er satt for utviklingen av forsvarsevnen fremover og skal bidra til at 1) Norge skal kunne lede og delta i multidomeneoperasjoner og være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord, og 2) Norge skal utvikle fremtidige operative evner gjennom teknologisk fornyelse. FoU-løftet legger mer vekt på langsiktig kunnskaps-, teknologi- og kapabilitetsutvikling for å understøtte forsvarssektorens grunnleggende kunnskapsbehov, forskningsunderstøttet utvikling i hele livsløpet til viktige materiellsystemer og banebrytende kunnskapsutvikling som bidrar til utviklingen av fremtidens forsvarsstruktur og utforsker teknologiske muligheter. FoU-midler skal tildeles FoU-leverandører i og utenfor forsvarssektoren etter gitte kriterier på en måte som understøtter målsettinger om økt strategisk styring av FoU, økt leverandørmangfold og mer tildeling gjennom konkurranse.

Forsvarets forskingsinstitutt skal etablere en teknologi og kunnskapsintensiv satsing i Nord-Norge som vektlegger nordområderelaterte fagområder og har en tydelig utadrettet profil mot sivil sektor og næringsliv. En satsing i nord vil øke evnen til forsvar, sikkerhet og beredskap i nord, men også utløse forskningsbasert innovasjon i et sivilt-militært og tverrfaglig kunnskaps- og teknologisamarbeid. Derfor skal satsingen også dra veksler på andre fagmiljøer og bidra til å forsterke små miljøer og enkeltforskere ved relevante institusjoner i Nord-Norge. Satsingen skal bygge videre på de allerede etablerte initiativene for innovasjon og FoU flere steder i regionen, og må sees i sammenheng med at Nord-Norge er Forsvarets strategisk viktigste operasjonsområde.

Strukturelle endringer er nødvendig for å øke effekten av forskning og utvikling. Det skal etableres et felles nasjonalt forskningssystem som håndterer Norges totale kunnskapsbehov for åpen, skjermet og gradert kunnskap. Dette har betydning for nasjonal sikkerhet, selvråderett og for opprettholdelse av teknologiske fortrinn. Flere av Norges fremste forskningsmiljøer må kunne samarbeide med forsvarssektoren slik at verdensledende forskningsmiljøer kan anvendes innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap. Videre skal forsvarssektorens FoU-aktiviteter samordnes til et helhetlig og sammenhengende system, og forskningsinnsatsen styres mer strategisk gjennom porteføljer. Samordningene medfører investering i personell, lokalisering, infrastruktur og kompetanse. Behovet for infrastruktur som håndterer skjermingsverdig og gradert informasjon fra FoU-aktivitet skal i større grad sees i en nasjonal kontekst, og i sammenheng med investeringer i annen nasjonal infrastruktur.

Kompetansetiltak er nødvendig for å få mer effekt ut av FoU-ressursene. Forskningsfronten skal bringes inn i Forsvarets utdanninger, og tilgangen til fagpersoner på doktorgradsnivå som kan sikkerhetsklareres skal økes. Videre skal forskningsbasert kunnskap tilgjengeliggjøres bedre og mer vekt legges på datafangst, formidling og innsikt i hvordan forsvarssektoren anvender FoU-midlene.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres

Posten dekker nasjonal forskuttering av den fellesfinansierte andelen av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Slike investeringer knytter seg primært til prosjekter for mottak av alliert støtte i krise og krig som det ikke er ventet at nasjonene selv skal finansiere. For autoriserte prosjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. Utgiftene refunderes fra NATO, og inntektsføres på kap. 4760, post 48.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 260,0 mill. kroner. Merbehovet i 2025 skyldes først og fremst at NATO har godkjent Maritime Capability Program Plan (CPP) hvor Norge har flere prosjekter. Det er gode muligheter for at noen nasjonalt pre-finansierte prosjekter blir godkjent som fellesfinansierte investeringer som kan gi merinntekter på posten. For de kommende årene forventes en økning i tråd med at NATOs samlede fellesinvesteringer skal øke betydelig fremover.

Post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres

Posten dekker Norges tilskudd til de fellesfinansierte investeringene i NATO. Bevilgningen på posten foreslås økt med 200,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2024. Økningen følger av at NATO skal øke den årlige totalrammen for NATO Security Investment Programme (NSIP). Utbetalingene er avhengige av fremdriften i prosjekter i alle NATOs medlemsland, og kan i liten grad påvirkes av Norge.

Kap. 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsinntekter

Posten omfatter budsjetterte inntekter for salg av utrangert utstyr av mindre omfang, mest gjennom auksjonssalg. Den dekker også innbetaling av royalty og dagbøter til sektoren. Forsvarsmateriell har styrket kapasiteten til å avhende eldre materiellsystemer de kommende årene.

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2024 justert med prisjustering på 1,3 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Prosessen med å avhende de utrangerte F-16 kampflyene pågår fortsatt. Et salg av 32 F-16 jagerfly med motorer, reservedeler, bakkeutstyr og tilbehør til Romania ble godkjent av amerikanske myndigheter i april 2022 og salgskontrakten ble signert i november samme år. De første tre flyene ble levert til Romania i november 2023, og leveransen vil etter planen pågå ut 2025 etter hvert som flyene er vedlikeholdt og klargjort for levering. Vedlikehold av flyene før overlevering foretas av Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS). Kontrakten med Romania er verdt om lag 3,5 mrd. kroner og inkluderer vedlikeholdsutgifter for å sette flyene i salgbar stand. Netto overskudd fra salget av F-16 tilfaller statskassen. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til periodiseringen av inntektene ved salg av F-16, som avhenger av faktiske leveranser av flyene. Usikkerheten knyttet til inntektene vil imidlertid ikke påvirke utgiftssiden på kapitlet. F-16 skal også doneres til Ukraina i 2024 og 2025. Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2024 med prisjustering på 52,4 mill. kroner.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

Posten gjelder refusjoner fra NATO i forbindelse med NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Inntektene blir justert hvert år ut fra forventet fremdrift og forbruk i allerede godkjente prosjekter. Dette er således en balansepost der endringer i utgifter på 1760, post 48, vil medføre tilsvarende endringer for inntekter på post 48. Post 48, inntekter, økes tilsvarende når det er en økning i NATO-finansierte prosjekter. Refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert vil også bli inntektsført på kap. 4760, post 48. Bevilgningen på posten foreslås økt med 260,0 mill. kroner. Økningen i 2025 skyldes først og fremst at NATO har godkjent Maritime Capability Program Plan hvor Norge har flere prosjekter.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

Budsjettkapitlet dekker forsvarssektorens driftsutgifter for leveranser av redningshelikoptertjenester til Justis- og beredskapsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet er fag- og budsjettansvarlig departement for redningshelikoptertjenesten. Forsvarsdepartementet med underliggende etater har system- og operatøransvaret.

Redningshelikoptertjenesten er organisert under Luftforsvaret som en selvstendig luftving. Redningshelikoptertjenesten består av en test og evalueringsenhet (OT&E), samt 330 skvadron. I tråd med definerte samfunns- og effektmål skal 330 skvadron utføre søk- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig. OT&E har i oppgave å etablere operative prosedyrer, samt å konvertere og gi initial trening til operativt og teknisk personell som skal bemanne de nye redningshelikoptrene AW101 SAR Queen.

Redningshelikoptertjenesten drives fra sju baser, hvor Tromsø foreløpig opereres med sivil innleie. SAR Queen er innfaset og opererer fra alle de planlagte basene til redningshelikoptertjenesten, der Florø som den foreløpig siste basen ble innfaset 1. oktober 2024.

I tillegg til tilstedevakt for ivaretakelse av redningstjeneste inngår helikoptrene i statens luftambulansetjeneste. De inngår også i den nasjonale beredskapen for å støtte innsetting av militære og sivile kapasiteter i forbindelse med krisehåndtering i norske områder på land og til havs. SAR Queen overtok Maritim kontraterrorberedskap i 2024.

De nye helikoptrene har langt bedre rekkevidde, større fart, ny teknologi og har bedre evne til å operere i dårlig vær. Forsvarsdepartementet har for Sea King hatt ansvaret for gjennomføringen av vedlikeholdsprogrammet alene. For SAR Queen er deler av vedlikeholdet styrt av anskaffelseskontraktens avtale om vedlikehold og etterforsyning av komponenter av leverandøren Leonardo Helicopters. Med bakgrunn i dette vil driftsavtale mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet bli oppdatert.

Post 01 Driftsutgifter

Den foreslåtte reduksjonen av bevilgningen på 46,2 mill. kroner er knyttet til overføring av deler av driftsutgiftene til Justis- og beredskapsdepartementet, NAWSARH-prosjektet avvikles og resterende oppgaver innarbeides i driftsorganisasjonen. Dette innebærer forslag om en reduksjon på 159,9 mill. kroner. I tillegg foreslås bevilgningen økt med 7,8 mill. kroner til økt husleie. Videre har Justis- og beredskapsdepartementet foreslått å øke driftsbudsjettet til redningshelikoptertjenesten med 106,0 mill. kroner.

Leonardo Helicopters er ansvarlig for at SAR Queen er tilgjengelig på de basene der de nye helikoptrene er satt i drift. Deler av bevilgningen som tidligere har gått til forsvarssektoren for å dekke utgifter knyttet til dette, vil nå gå til å dekke leverandørens utgifter til vedlikehold og logistikk til understøttelse av helikoptrenes drift. Disse utgiftene vil kun bli regnskapsført over Justis- og beredskapsdepartementets kap. 454 Redningshelikoptertjenesten.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarets inntekter på kapittelet er den del av utgiftene som belastes Justis- og beredskapsdepartementet, og foreslås redusert med 47,4 mill. kroner, tilsvarende reduksjonen på 159,9 mill. kroner, økningen på 106,0 mill. kroner og lønnskompensasjonen på 6,6 mill. kroner på kap. 1791, post 01.

Kap. 4799 Militære bøter

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter.