Del 3
Omtale av særlige tema

7 Informasjonssaker

7.1 Forebyggende sikkerhet

Formålet med lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) er å trygge de nasjonale sikkerhetsinteressene våre og å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene blir beskyttet ved at departementene identifiserer grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innenfor sine ansvarsområder. Virksomheter av avgjørende betydning for GNF underlegges sikkerhetsloven, og nødvendige sikringstiltak for skjermingsverdige verdier gjennomføres. For å ivareta lovens formål, er GNF prosessen en kontinuerlig prosess. Denne prosessen kan føre til endringer når det gjelder identifiserte funksjoner og skjermingsverdige verdier, hvilke virksomheter som er av vesentlig og avgjørende betydning, og i hvilken grad en virksomhet er avhengig av eksterne ressurser (andre virksomheter). Hva som kreves for å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå, kan også bli endret.

Forsvarsdepartementet har identifisert følgende grunnleggende nasjonale funksjoner i egen sektor:

• GNF 1: Situasjonsforståelse – Evnen til etterretning, situasjonsforståelse og rettidig varsling.

• GNF 2: Innsats – Evnen til å håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser og om nødvendig forsvare norsk eller alliertes territorium.

• GNF 3: Kommando og kontroll – Evnen til kommando og kontroll over norske og allierte styrker.

• GNF 4: Beskyttelse – Evnen til beskyttelse av norske og allierte styrker, kritiske samfunnsfunksjoner, samt kritiske funksjoner for Forsvaret.

• GNF 5: Forsvarsdepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet. Dette omfatter departementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse, utøvelse av myndighet, og styring og oppfølging av underliggende virksomheter, samt departementets beredskapsfunksjoner.

Forsvarsdepartementet har etablert oversikt over virksomheter som er av vesentlig betydning, og har også fattet vedtak om underleggelse av sikkerhetsloven for virksomheter av avgjørende betydning.

Forsvarsdepartementet gjennomfører en årlig revisjon av forsvarssektorens skjermingsverdige objekter og infrastruktur. Siden 2019 er revidering av skjermingsverdige objekter utført på bakgrunn av nytt regelverk og i tråd med identifiserte GNF. Det er iverksatt et omfattende arbeid for grunnsikring av skjermingsverdige objekter gjennom etableringen av et eget investeringsprogram. Det vises til omtale av dette investeringsprogrammet i Del II, 6. Det er fortsatt utfordringer med måloppnåelsen. Disse utfordringene er i hovedsak tilknyttet sikkerhetsstyring. Forsvaret er en stor og kompleks organisasjon med et stort antall skjermingsverdige objekter. Dette sett i sammenheng med sikkerhetslovens funksjonelle krav betyr at sikkerhetsstyringen må styrkes og utvikles. Videre er det behov for å sementere en omforent forståelse av den rettslige standarden forsvarlig sikkerhetsnivå. Dette arbeidet er pågående.

Dagens sikkerhetslov setter krav til beskyttelse av informasjonssystemer gjennom at informasjonssystemer, som i seg selv er av avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner, skal beskyttes etter loven. Forsvarssektoren benytter et stort antall systemer med varierende kompleksitet og utbredelse. Forsvaret og Forsvarsmateriell har utfordringer knyttet til å beskytte systemene som er i bruk i samsvar med lovpålagte krav. Forsvarsdepartementets særskilte oppfølging av Forsvarets og Forsvarsmateriells arbeid innenfor informasjonssikkerhet har gitt resultater og vil videreføres så lenge det er behov for dette, men det vil ta tid før statusen er tilfredsstillende. Sikkerhetstilstanden i IKT-porteføljen påvirkes av andre utfordringer på IKT-området. Den gjeldende IKT-strategien for forsvarssektoren er utformet for å møte disse. Videre oppfølging av tiltaksområdene i strategien og funn fra Riksrevisjonens undersøkelse av Forsvarets informasjonssystemer for kommunikasjon og informasjonsutveksling i operasjoner er derfor viktig også fra et sikkerhetsperspektiv.

Oppsummert vurderer Forsvarsdepartementet at det viktigste tiltaket for å tilfredsstille sikkerhetslovens krav er å styrke sikkerhetsstyringen i forsvarssektoren. Dette gjelder særlig aksen Forsvarsdepartementet, Forsvaret og leverandøretatene. Forsvarsdepartementet har derfor i samråd med etatene i forsvarsektoren identifisert konkrete tiltak som til sammen skal bidra til tilfredsstillende sikkerhetsstyring og måloppnåelse. Arbeidet er pågående og omhandler blant annet revidering av instruks for sikkerhetstjeneste i forsvarsektoren, defragmentering av ansvarsforhold etter sikkerhetsloven, strategisk forankring av sikkerhetsledelse, etablering av koordineringsmekanismer i sektoren og styrking av sikkerhetstjenesten.

7.2 Endring av fullmaktsgrense for materiell og eiendoms-, bygg- og anleggsprosjekter

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2024, jf. Innst. 447 (2023–2024) til Prop. 104 S (2023–2024), en økning av fullmakten til å starte opp og gjennomføre materiellprosjekter fra en kostnadsramme på 500 mill. kroner til 1 000 mill. kroner. Videre vedtok Stortinget en økning i fullmakten til å starte opp og gjennomføre eiendoms-, bygg- og anleggsprosjekter (inkludert tilhørende innredning) fra en kostnadsramme 200 mill. kroner til 500 mill. kroner. Hensikten med økt beløpsgrense er mer effektiv gjennomføring av prioriterte tiltak.

7.3 NATOs vurdering av Norge

NATOs forsvarsplanleggingsprosess NATO Defence Planning Process (NDPP) er forankret i artikkel 3 i NATO-traktaten. Prosessen er en av de større og mer omfattende prosessene i alliansen og blir gjennomført i fem steg. Hensikten med NDPP er å harmonisere de nasjonale langtidsplanene med NATO sine behov. Slik skal alliansen samlet ha tilgjengelige kapabiliteter på kort, mellomlang og lang sikt for å møte de truslene alliansen står overfor. Som ledd i NDPP gjennomfører NATO regelmessige vurderinger av den enkelte allierte sine forsvarsplaner og forsvarsinnsats. Hovedsakelig er det en beskrivelse av utviklingen innenfor ulike deler av forsvarssektoren og totalforsvaret. I tillegg inneholder vurderingene anbefalinger til den enkelte nasjonen om prioriteringer i det kontinuerlige arbeidet med å videreutvikle forsvarsevnen. I forbindelse med evalueringene gjennomfører NATO to møter med nasjonene; ett i de respektive hovedstedene og ett i Brüssel. Møtene og en omfattende dialog har blitt gjennomført for Norge.

Regjeringen har de siste årene valgt å offentliggjøre deler av sluttrapporten i budsjettproposisjonen det året rapporten blir utgitt. NATOs vurdering av Norge har tatt utgangspunkt i Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Imidlertid ble vurderingen noe oppdatert for å reflektere langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, etter Stortingets behandling av Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet.

Vurderingen er oversatt fra originalspråket engelsk.

«Nato defence planning capability review 2023/2024 Norway – overview»

1. Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP), som dekker 12-årsperioden 2024 til 2036, ble lagt fram 5. april 2024 og godkjent av Stortinget 11.juni 2024. Den opprettholder Norges tidligere sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, og gjenspeiler en forpliktelse til å styrke og modernisere Forsvaret vesentlig, samt å utvikle en mer felles, interoperabel, bærekraftig og beredskapsklar styrke. Hovedtemaene er: styrking av norsk nasjonalt forsvar, med investeringer i alle domener; utskifting av flåten; styrking av luftvern og økt kampkraft i Hæren; økt tilstedeværelse og situasjonsforståelse i nordområdene og Arktis; styrke nasjonal kapasitet til å motta alliert forsterkning; styrke det nordiske sikkerhets- og forsvarssamarbeidet øke beredskapen og responsen til Heimevernet; og videreutvikle Norges totalforsvarskonsept. Norges første prioritet er forsvar av norsk territorium med særlig fokus på den nordlige delen av landet, etterfulgt av beskyttelse av bredere nasjonale og allierte interesser i tilstøtende farvann i nordområdene og Nord-Atlanteren. NATO og transatlantisk sikkerhet er fortsatt bærebjelken i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. LTP peker også på økte investeringer i etterretning, overvåkning, overlevelsesevne, kampkraft, oppgradering av strategiske kjernekapabiliteter og økt beredskap gjennom bedre logistikk, økt personellnivå i operative avdelinger og forbedret trening og tilstedeværelse som sentrale prioriteringer for Norge.

2. De allierte forsvarsministrene ble enige om at Norge skulle prioritere å utvikle en fullt ut kapabel tung infanteribrigade med tilhørende støtte (CS og CSS)1 innen 2024. Den nye LTP gjenspeiler denne kapabilitetsprioriteringen. Norge har NATO kapabilitetsmål i land, luft, sjø, spesialstyrker, felleskapasiteter og Stabilisering og gjenoppbygging.

3. Norge investerer i en rekke kapabiliteter som bør styrke forsvarsposisjonen og NATOs evne til å forebygge og avskrekke en aggressor2. Når implementert, vil de bidra til å levere NATOs kapabilitetsmål 2021, nærmere bestemt den prioriterte kapabiliteten som er avtalt for Norge.

4. Ved utgangen av 2023 var størrelsen på de væpnede styrkene 24 038 heltidspersonell (en økning på 913 personell eller 4 pst. siden 2021), inkludert rundt 11 000 vernepliktige, støttet av 8 120 sivile, og rundt 8 600 trente reservister. Det er 40 500 i Heimevernet. Forsvarets struktur justeres for å øke tilgjengeligheten av personell i operative avdelinger, og bedre beredskapen i tråd med NATOs standarder. Dette er sentralt, særlig i lys av Norges velkomne beslutning om å etablere fire manøverbataljoner innenfor den forespurte fullt ut kapable tunge infanteri Brigaden fra 2026. Universell verneplikt (menn og kvinner) ble fullt implementert i 2016, og rundt 8–9 000 personell trenes for tiden til militærtjeneste årlig, noe som øker til 13 600 innen 2036. Vernepliktens varighet varierer fra 12 til 16 måneder, med vernepliktige som tjenestegjør lengre i avdelinger og stillinger som krever avansert kompetanse. Noen vernepliktige kan melde seg frivillig til tjeneste i en periode på 18 måneder. De militære reservene er en viktig del av Forsvarets samlede styrkestruktur. Reservestyrken består av vernepliktig og frivillig personell, inkludert tidligere ansatt personell, som alle har fullført sin verneplikt. Lengden på årlig repetisjonstrening varierer fra noen få dager til flere uker (opptil maksimalt tretti dager pr. år), avhengig av avdelingens oppdrag og oppgave.

5. 14. mars 2024 kunngjorde statsministeren at Norge vil oppfylle og opprettholde det fornyede løftet om forsvarsinvesteringer (DIP, Defence Investment Pledge), om minst 2 pst. av BNP brukt på forsvar, innen utgangen av 2024. Dette er to år tidligere enn planlagt. Med nåværende tall økte andelen av BNP viet til forsvar fra 1,81 pst. i 2023 til 2,20 pst. i 2024, og denne trenden forventes å fortsette. Med dagens planer vil Norge nå 2,65 pst. i 2030. Norge overskrider NATOs retningslinje på 20 pst. til investeringer i større utstyr og forventes å fortsette å gjøre det i fremtiden. Tre bemerkelsesverdige økninger på 15 mrd. kroner (1,4 mrd. dollar) hver i 2025, 2028 og 2031 ligger i utviklingsbanen for økte utgifter. I 2022 var de faktiske forsvarsutgiftene 83 589,32 mill. kroner (8 694,39 mill. dollar), noe som representerer en reell nedgang på 10 pst. fra 2021, som følge av den høye inflasjonen drevet av høye energipriser i 2022. Det var imidlertid 2 974,04 mill. kroner (309,34 mill. dollar) mer enn forutsatt i forrige Capability Review. For 2023 er det estimert en økning i reelle termer på 24,40 pst., med anslaget for 2024 som for tiden viser en økning på 22,24 pst.

6. Norge bidrar fortsatt jevnlig til operasjoner, oppdrag og engasjementer i utlandet. Bidrag til NATOs Forward Land Forces (FLF), Standing Naval Forces (SNF), Iceland Peacetime Preparedness Needs mission (IAP), og Very High Readiness Joint Task Force (VJTF) er høyt verdsatt. Norges tilbud til NATOs styrkemodell er svært betydelig på tvers av alle domener, og spenner over de fleste av landstyrkenes kapabiliteter. Å opprettholde dette foreslåtte bidraget i beredskap vil kreve prioritering og tilhørende investeringer. Norge oppfordres til å sikre at alle tilbud om bidrag er bemannet, opplært, utstyrt og opprettholdt i samsvar med beredskapskrav.

7. Når det gjelder kapabilitetsprioriteringen som ble vedtatt av de allierte forsvarsministrene, fortsetter Norge å implementere finansierte planer for å øke Hærens avanserte evner som har potensial til å levere mye av den etterspurte fullt ut kapable tunge infanteri Brigaden med tilhørende støtte (CS og CSS). Dette inkluderer anskaffelse: nye stridsvogner (MBT) og modernisering av stormpanservogner (IFV) for å øke taktisk mobilitet, tapspåføring og beskyttelse; ny generasjon selvgående langtrekkende artilleri, presisjonsstyrt ammunisjon (PGM) og multirolleradarer for å forbedre kapasiteten til indirekte ildstøtte (IFS) betydelig; og nye systemer for bærbart luftvern (VSHORAD) og kortholds luftvern (SHORAD) med mode 5 (IFF)3 for å gi den nødvendige GBAD-kapasiteten på brigadenivå.

8. Til tross for oppmuntrende fremgang forventes ikke Brigaden å oppnå full operativ evne før tidligst i 2032, som er åtte år forsinket, og selv denne datoen er avhengig av anskaffelse av tilstrekkelig antall stormpanservogner (IFV). Hærens kampkraft, spesielt den NATO-forespurte fullt ut kapable tunge infanteri Brigaden, er fortsatt svekket med mangler på ildkraft, kjøretøymontert panserbekjempelse, etterretning, overvåking, målinnsamling og rekognosering, militær ingeniørstyrker (MILENG), kjemiske-, biologiske-, radiologisk- og nukleært materiale (CBRN) kollektiv beskyttelse, og Battle Decisive Munitions (BDM). Når det er sagt, er Norges fremgang på landområdet velkommen, og det samme er beslutningen om å implementere en firemanøverbataljons struktur fra 2026 i samsvar med NATOs krav. Den nye LTP skisserer at den norske Hærstrukturen skal utvikles fra én til tre kampbrigader: Brigade Nord, Finnmarksbrigaden og Brigade Sør. Den nåværende brigaden, Brigade Nord vil fortsette å bli utviklet i tråd med kravene til en fullt ut kapabel tung infanteri Brigade: regjeringens høyeste prioritet for utviklingen av Hæren. Finnmark Landforsvar vil utvides til Finnmarksbrigaden ved å tilføre kapabiliteter, blant annet en lett infanteribataljon, flere CV90 infanterikampkjøretøyer, indirekte ildstøtte, bakkebasert luftvern og nødvendig støtte (CS og CSS). Brigade Sør vil bli utviklet reservist basert som et taktisk samvirkesystem.

9. I det maritime domenet er de viktigste kapabilitetsmålene fire anti-ubåtkrigføring (ASW) kapable overflatekampfartøy og deres tilknyttede helikoptre, fem mindre overflatekampfartøy som er i stand til anti-overflatekrigføring, tre konvensjonelle ubåter, fem overvåkingsfly (MPA) og fire minemottiltaksfartøyer. Samlet sett, med det bemerkelsesverdige unntaket av helikoptrene, er marinen i stand til å gi, kvantitativt, de maritime styrkeelementene som NATOs kapabilitetsmål etterspør. Norges beslutning om å anskaffe MH-60-helikoptre uten ASW-kapabilitet og operere dem fra Kystvaktens havgående patruljefartøyer, i stedet for fregattene, forverrer imidlertid en kritisk mangel for Alliansen. Norge oppfordres sterkt til å utstyre de planlagte helikoptrene med hele ASW-pakken og operere dem fra fregattene i Nansen-klassen for å støtte hele spekteret av NATO-oppdrag4. Videre oppfyller ikke marinen fullt ut NATOs maritime BDM kapabilitetsmål på grunn av mangel på missiler for punktforsvar. Til slutt, med en gjennomsnittsalder på over femten år, må Norge rekapitalisere sin overflateflåte. Dette er et dyrt, betydelig og langsiktig forslag, som krever investeringer i dag som ikke vil bli realisert før om et tiår eller mer. Hvis beslutninger ikke tas i tide snart, vil Norge i økende grad bli utfordret til å bidra med den skipstilgjengeligheten og den teknologiske overlegenheten som kreves for meningsfull deltakelse i avansert sjøkamp. Norge oppfordres derfor sterkt til å definere den fremtidige sammensetningen av sin flåte, stille med ressurser til å utvikle flåten, og sikre at den kan møte nasjonale og NATO-oppgaver både i kvantitet og kvalitet. Regjeringen har til hensikt å ta opp flåtemodernisering og eventuelle nødvendige strukturelle endringer i den nye LTP. Den nye LTP fastsetter at den fremtidige marinen vil bli utviklet gjennom en flåteplan for å anskaffe minst fem nye ASW-fregatter. Disse skal anskaffes, driftes og vedlikeholdes i et strategisk samarbeid med en nær alliert. Videre vil Norge anskaffe inntil 28 standardiserte marinefartøyer, i to størrelser for både kystvakten og marinen,5 og utvide den eksisterende ubåtkontrakten, til totalt seks nye ubåter.

10. I luftdomenet er de viktigste NATO-kapabilitetsmålene: en rekke luftkampkapabiliteter, bakke til luft luftvernsystem (SBAMD), luftovervåking og kontroll, signalinnsamling for etterretning, overvåking og rekognosering, og deployerbare aktiveringsmoduler for flybaser. Norge forventes å oppfylle nesten alle sine luftrelaterte NATO-kapabilitetsmål for 2021, men med kvalitative mangler og forsinkelser. Lagrene av presisjonsstyrt ammunisjon er for tiden under kravene, men med finansierte planer om å gjenopprette dem på kort sikt. I tillegg hindrer mangelen på et anti-strålingsmissil full levering av Suppression of Enemy Air Defence (SEAD) kapabiliteten. Donasjoner til Ukraina, selv om de er velkomne, har bidratt til å forringe kapasiteten til Norges NASAMS mellomdistanse SBAMD-system, men det er finansierte planer om å rette opp dette på kort sikt og øke denne evnen betydelig på mellomlang sikt. Levering av et langtrekkende SBAMD-system er planlagt på mellomlang sikt, og finansieres i den nye LTP. Norge har kansellert planene om å anskaffe en deployerbar luftvernradar, noe som betyr at de ikke vil oppfylle det tilhørende kapabilitetsmålet. Bell 412 SOF og taktiske lufttransporthelikoptre er ikke fullt ut kapable for NATO-oppdrag, og er i fare for utilsiktet tap fra egne og bare til nytte når de opererer i et godartet miljø. Planer om å erstatte Bell 412 med nye, mer kapable helikoptre, som beskrevet i den nye LTP, bør løse disse problemene, men ikke før på mellomlang sikt, en betydelig forsinkelse i dagens kapabilitetsmål. Norge oppfordres til å sikre finansiering av sine ulike planer for å adressere de manglene som er identifisert i luftdomenet, og dermed levere fullt kapable luftstyrker uten ytterligere forsinkelser. Dette bør inkludere akselerasjonen av planene om å erstatte den aldrende flåten av Bell 412 helikoptre.

11. De viktigste kvantitative NATO-kapabilitetsmålene for spesialstyrkene (SOF) er: en Special Operations Component Command (SOCC) for mindre fellesoperasjoner (minus) (SJO-), to innsatsskvadroner for land, en maritim innsatsskvadron som øker til to fra og med 2028, en fixed-wing luftinnsatsenhet og tre rotary-wing luftinnsatsenheter. Norge forventes å levere disse kapabilitetene kvantitativt, men med fortsatt noen alvorlige kvalitative mangler innen SOF luft på grunn av de betydelige tekniske begrensningene til Bell 412 helikopteret. Disse manglene er adressert i den nye LTP, med anskaffelse av SOF kompatible helikoptre som starter i 2025, og fortsetter på mellomlang sikt. Norge når sitt SOCC (SJO-) mål i kvantitative termer, men det vil fortsatt være ikke-deployerbart. Forsinkelser i å fullt ut oppfylle de kvalitative kravene til SOF kommando- og kontrollkapabiliteten og rotary-wing luftinnsatsenheter bidrar til de generelle manglene i Alliansen, og utgjør for tiden en potensiell negativ innvirkning på SOF beredskapen og fleksibiliteten innenfor NATOs avskrekkings- og forsvarsplaner.

12. For felleskapasiteter har Norge avtalt å stille med et bredt spekter av styrker, sentrert om logistikk, lufttransport i teatret (ni helikoptre, to fly), medisinsk støtte, militær ingeniørstøtte (MILENG), cyberforsvar og kommunikasjons- og informasjonssystemer (CIS). Norge fortsetter å levere alle de etterspurte felles og tilretteleggings NATO-kapabilitetsmålene kvantitativt, om enn i noen tilfeller med kvalitative begrensninger. Norge er godt forberedt til å tilrettelegge for NATO-styrker og gi vertslandsstøtte. Militær logistikk - kapabiliteter og kapasiteter suppleres og sikres med sivile kapabiliteter, og redundans og fleksibilitet gis gjennom totalforsvarskonseptet. Logistikkstøttekapabiliteter er godt utviklet. Medisinsk støtte, strategisk løft, felles etterretning, overvåking og rekognosering, CIS- og cyberspace-operasjoner bidrar alle til Norges styrke, og spesielt de to sistnevnte områdene forventes å bli styrket av betydelige finansierte planer. Selv om noen få mangler har blitt adressert siden forrige Capability Review, og CBRN-forsvar for APOD/SPOD6 er prioritert, er de deployerbare, fellesoperative hovedkvarter kapabilitetene7 fortsatt bekymringsområder. På samme måte er løft med helikopter i teatret og poolen av medisinsk personell fortsatt en utfordring. Alt dette tilsier at Norge må prioritere og arbeide mer for å nå alle sine kapabilitetsmål innen felleskapasiteter. Spesielt oppfordres Norge sterkt til å følge opp planene om utskifting av helikopterflåten Bell 412, slik de er beskrevet i den nye LTP.

13. Norge bidrar til deployerbare stabiliserings- og gjenoppbyggingkapabiliteter (S&R) med to støtte koordineringsteam, to militære treningskadre og en polititreningskadre på ulike beredskapsnivåer, og oppfyller sine NATO kapabilitetsmål.

14. Siden 2021 har Norge fortsatt å vise sitt engasjement for å styrke motstandskraft og beredskap, blant annet gjennom ytterligere finansiering. Norge har etablert et sofistikert varslingssystem og har spilt en sterk rolle i å støtte energisikkerheten til andre allierte. Norge fortsetter å forbedre rammeverket for å håndtere ukontrollert forflytning av mennesker. Det oppfordres til å fortsette å utvikle og implementere pågående planlegging for ivaretakelse av masseskade.

15. I sum fortsetter Norge å adressere de kapabilitetsmangler som ble identifisert i forrige NATO Capability Review, og det er gjort fremskritt i gjennomføringen av mange av NATOs kapabilitetsmål. Norge gjør også kritiske tilpasninger i strukturen i Forsvaret for å øke tilgjengeligheten av personell til operative avdelinger for å bidra til bedre beredskap i tråd med NATOs standarder. Norge forventes derfor nå å oppfylle de fleste av NATOs kapabilitetsmål kvantitativt på kort sikt. Den fullt ut kapable tunge infanteri Brigaden, med tilhørende støtte (CS og CSS), som forsvarsministrene prioriterer for Norge, forventes imidlertid fortsatt ikke å oppnå full operativ evne før tidligst i 2032, åtte år senere enn avtalt. Det er også åpenbart at nåværende kvantitative og kvalitative mangler har potensial til å undergrave kampkraften til Hæren, Marinen og Luftforsvaret. Dette inkluderer kritiske mangler i Battle Decisive Munitions (BDM) på tvers av alle domener. Denne generelle situasjonen er mindre ønskelig, men forventes å bli utbedret gjennom den nye LTP.

16. Norges forpliktelse til å implementere det fornyede løftet om forsvarsutgifter (DIP), som fremgår av å bruke minst 2 pst. av BNP på forsvar i 2024, er en velkommen utvikling. Norge må opprettholde dette nivået på forsvarsutgiftene for å gjennomføre NATOs kapabilitetsmål 2021. Norge bør merke seg at det trolig vil etterspurt å akseptere mer krevende kapabilitetsmål i fremtiden, noe som gjenspeiler kravene fra familien av planer innenfor konseptet av DDA (Concept for Deterrence and Defence of the Euro-Atlantic Area), med ytterligere implikasjoner for forsvarsutgiftene.

17. Det anbefales at Norge gir høyere prioritet og større innsats og ressurser, på å gjennomføre alle NATOs kapabilitetsmål fullt ut og uten ytterligere forsinkelser. Norge bør legge særlig vekt på å ta opp den kapabilitetsprioriteringen som de allierte forsvarsministrene er enige om, og fremme utviklingen av en fullt ut kapabel tung infanteri Brigade ved å akselerere planene for etablering av fjerde bataljon. Inntil det, vil mangler i interoperable, deployerbare, kampkapabiliteter med den nødvendige beredskapen fortsette å utgjøre en risiko for gjennomføringen av SACEURs planer for avskrekking og forsvar av Alliansen, så vel som de høyere målene for det avtalte ambisjonsnivået. I denne forbindelse er den nye LTP en velkommen utvikling da den forventes å løse disse manglene.

8 Personell og kompetanse

8.1 Forsvarets utdanningssystem

For å imøtekomme ambisjonene i ny langtidsplan må styrkingen av Forsvarets utdanningssystem forsterkes i 2025. Regjeringen har siden den tiltrådte arbeidet for å styrke utdanningskapasiteten i Forsvaret. I tidligere budsjettproposisjoner har regjeringen foreslått konkrete satsinger på økning av studieplasser og styrking av lærekreftene ved Forsvarets høgskole samt etablering og utbedring av eiendom, bygg og anlegg til undervisningsformål.

I 2023 var det 312 elever som gjennomførte grunnleggende befalsutdanning. Det ble i 2023 tatt opp 272 elever til grunnleggende offisersutdanning. Totalt ble det tatt opp 1 040 elever til alle utdanningene ved Forsvarets høgskole i 2023. Forsvaret har de senere år vært Norges største lærebedrift. I 2023 hadde Forsvaret 551 lærlinger i 31 ulike lærefag. Av disse utgjorde om lag 21 pst. kvinner. De aller fleste lærlinger som går opp til fagprøve består prøven.

Forsvarets utdanningssystem er ikke dimensjonert for det forsvarsløftet som det legges opp til. Kapasiteten i Forsvarets utdanninger, kompetanse og støttestrukturer skal derfor økes. I ny langtidsplan legges det opp til en betydelig styrking av utdanningskapasiteten.

I 2025 vil regjeringen legge til rette for en tydelig økning av antall studenter ved offisersutdanningene i Forsvaret fra 2026. Videre vil Forsvaret øke utdanningskapasiteten på grunnleggende befalsutdanning med om lag 50 elevplasser. I 2025 skal eiendom-, bygg- og anleggsprosjekter som understøtter dette prioriteres. Videre skal årsverksopptrappingen i Forsvaret blant annet gå til å bygge en robust utdanningsstruktur.

Fag- og funksjonsutdanning i Forsvaret har hittil ikke vært akkreditert etter nasjonale standarder. Gjennom Prop. 64 L (2023–2024) Endringer i fagskoleloven (institusjonsakkreditering for fagskoler mv.) åpner regjeringen for at flere av Forsvarets utdanninger skal kunne akkrediteres som fagskoleutdanninger etter nasjonale standarder. Nødvendig forskriftsarbeid for å få dette på plass er påbegynt og vil fortsette med høy prioritet i 2025.

Regjeringen vil i årene fremover øke antall studieplasser på offisers- og befalsutdanningene. Grunnleggende offisersutdanning vil bygges opp til en kvote på i underkant av 500 per år som skal opprettholdes frem mot første halvdel av 2030-tallet for å understøtte vekstfasen. Deretter vil behovet kunne reduseres til i underkant av 400 per år. Tilsvarende vil grunnleggende befalsutdanning bygges opp til en kvote på drøyt 600 per år som skal holdes på det nivået i samme periode for å understøtte vekstfasen. Deretter vil behovet kunne reduseres til om lag 350 per år.

8.2 Rekruttere og beholde

Ved utgangen av 2023 hadde Forsvaret 18 348 ansatte. Forsvaret hadde i 2023 en total kvinneandel på om lag 21 pst.

Forsvaret forserte i 2023 gjeldende plan for personellopptrapping, i tråd med regjeringens ambisjon om en hurtigere oppbemanning enn langtidsplanen for 2021–2024 la til grunn. Den forserte personellopptrappingen fortsetter i 2024. Ved utgangen av 2024 forventer Forsvarsdepartementet at Forsvaret vil ha oppbemannet med om lag 720 årsverk sett opp mot inngangen til langtidsplanen for 2021–2024, hvilket er om lag 170 årsverk mer enn planens målsetting.

Ny langtidsplan legger opp til en betydelig personellvekst i Forsvaret, som påbegynnes allerede i 2025. Det er planlagt med en personellopptrapping på 295 nye årsverk, i overkant av 400 flere vernepliktige i førstegangstjeneste og i overkant av 600 flere reservister innen utgangen av 2025.

Forsvarssektoren rekrutter i all hovedsak godt, men det er utfordringer innenfor enkelte områder. Blant annet er det for mange som slutter i Forsvaret og søker en karriere i andre sektorer. Regjeringen legger derfor opp til styrket innsats for å rekruttere og beholde personell.

For å beholde personell lenger i Forsvaret har Forsvarsdepartementet sammen med partene i forsvarssektoren utredet forbedringer i sektorens lønns- og insentivsystem. Utredningen anbefaler et helhetlig og fleksibelt lønns- og insentivsystem som gir et godt grunnlag for å rekruttere og beholde personell. Implementeringen startet i 2024 og fortsetter utover i ny planperiode. Regjeringen legger til rette for at sektoren selv kan ta grep på kort sikt og at partene skal komme frem til helhetlige og langsiktige forbedringer som bidrar til at forsvarssektoren kan bli en mer forutsigbar, fleksibel og attraktiv arbeidsplass i fremtiden. Flere tiltak som kommer av lønns- og insentivprosjektet vil bli iverksatt i 2025, blant annet økt forutsigbarhet for personellet, forenkling, forbedring og digitalisering av avtaleverk og styring, økt bruk av fjernkontorløsninger, etablering av kontorfellesskap, og bedre vilkår for flytting, pendling og fleksibilitet i hele landet.

Ordning for militært tilsatte (OMT) ble fastsatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 111 LS (2014–2015). Forsvarsdepartementet har i samarbeid med Forsvaret gjennomført en evaluering av de foreløpige effektene av OMT, som ble sluttført i mars 2024. Forsvarsdepartementet har med grunnlag i evalueringens sluttrapport bedt forsvarssjefen om å anbefale konkrete endringer for å forbedre ordningen. Regjeringen vil i 2025 komme tilbake til Stortinget med eventuelle endringsforslag i lys av forsvarssjefens anbefalinger.

Selv om det de siste årene har blitt satt i gang en rekke tiltak for å rekruttere og beholde personell, er det nødvendig å gjøre ytterligere tilpasninger for å møte personell- og kompetanseløftet som det legges opp til i ny langtidsplan. Blant tilpasningene som iverksettes fremover er at Forsvarets stillinger i større grad skal lyses ut eksternt, for å tilrettelegge for økt re-rekruttering av tidligere ansatte. Dette krever en gjennomgang og utvikling av bestemmelser og rutiner for personellforvaltning. Videre skal det legges til rette for atpersonell med relevant sivil kompetanse, kan søke på stillinger i Forsvaret og i sektoren. Sivilt personell vil i større grad enn i dag rekrutteres til utvalgte stillingskategorier som i dag bekles av militære, eksempelvis innenfor IKT, HR, forvaltning og økonomi.

8.3 Verneplikt

8.3.1 Førstegangstjeneste

Forsvaret har en grundig seleksjonsprosess for å velge ut personer til førstegangstjeneste, og det er Forsvarets behov som avgjør hvor mange som kalles inn. Årlig innhenter og behandler Forsvaret personopplysninger fra om lag 60 000 kvinner og menn. I 2023 møtte over 25 000 personer til sesjon, og videre ble mer enn 11 000 kalt inn til førstegangstjeneste. Dette tilsvarer om lag 18 pst. av et årskull. I 2023 fullførte i overkant av 9 100 personer førstegangstjenesten, og drøyt 3 000 av disse var kvinner. Dette ga en kvinneandel på om lag 33 pst. av dem som fullførte førstegangstjenesten.

Vernepliktsundersøkelsen 2023 hadde en svarprosent på 25 pst. Av de som svarte, sier om lag åtte av ti at de trives ganske godt eller meget godt i Forsvaret, og trivselen er stigende. Dersom førstegangstjenesten hadde vært frivillig, ville om lag tre av fire kvinner og menn likevel valgt å gjennomføre tjenesten, med en svak økning fra forrige undersøkelse. Videre svarte 49 pst. av kvinner og menn at de har blitt mer positive til videre tjeneste i Forsvaret i løpet av førstegangstjenesten. Dette er en økning på 9 prosentpoeng siden undersøkelsen i 2021. I april 2024 fremmet regjeringen forslag om å beholde tilleggspoeng for fullført førstegangstjeneste, som ett av tre mulige tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning. Regjeringens forslag gir økt anerkjennelse til de som avtjener førstegangstjeneste og er et tydelig signal om vernepliktens rolle i det norske forsvaret.

Forsvaret skal kalle inn flere vernepliktige soldater til førstegangstjeneste i 2025, og en større andel av disse skal gjennomføre 15 eller 16 måneders tjeneste. Regjeringen er opptatt av at antallet som kalles inn til førstegangstjeneste skal være basert på Forsvarets behov. Dette er et viktig prinsipp for å unngå kostbar overproduksjon av kompetanse, og for å redusere belastningen staten pålegger de vernepliktige og samfunnet.

I perioden frem mot 2028 skal antallet vernepliktige i førstegangstjeneste økes ytterliggere. Regjeringen satser på styrking av rekruttskolene, med særlig fokus på kapasitetsheving på Terningmoen. Videre vil regjeringen legge til rette for at ungdom får en større innsikt i hva verneplikten innebærer, med plikter og rettigheter, og muligheter for videre karriere i Forsvaret.

8.3.2 Reservister

Ny godtgjøringsmodell for reservister basert på inntektskompensasjon vil tre i kraft i 2025. Det innebærer blant annet at reservister kan få dekket tapt arbeidsinntekt som følge av gjennomføringen av tjenesten, med inntil seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Innføring av en ny godtgjøringsmodell innebærer en harmonisering med godtgjøringsmodellen som ble innført for Sivilforsvaret i 2018, jf. forskrift om godtgjøring for tjeneste i Sivilforsvaret. Det betyr at tjenestepliktig personell godtgjøres etter samme prinsipper uavhengig av hvilken beredskapsetat de representerer.

Heimevernets områdestruktur ble i 2023 økt med 500 og besto av 37 500 soldater ved årsskiftet. I tillegg ble Heimevernet styrket med årsverk. Økningen fortsetter med 500 nye soldater til områdestrukturen i 2025. Blant annet opprettes Heimevernsdistrikt 07, og tre nye innsatsstyrker. I tillegg starter oppbygging av flere verv i områdestrukturen som innebærer et økt antall 10 pst. stillinger. Arbeidet med å modernisere Heimevernets utrustning fortsetter i 2025.

Mye av økningen i Forvaret de kommende årene vil basere seg på økt bruk av reservister. I tillegg til en økning av Heimevernet, vil flere andre strukturelementer helt eller delvis basere seg på bruk av reservister. I 2025 er det en ambisjon om å øke antallet reservister i Forsvaret med i overkant av 600. Arbeidet med å øke trening og øvingsnivået til reservistene i hele styrkestrukturen fortsetter, og det forutsettes at hele Heimevernets områdestruktur skal øve i 2025.

8.4 Særskilte kompetansebehov

Forsvarssektoren har behov for kompetanse innenfor en rekke områder som også er svært ettertraktet i det øvrige samfunnet. Dette gjelder særlig teknologi- og systemkompetanse. En rekke personell- og kompetansekrevende våpensystemer er planlagt innført eller allerede tatt i bruk, for eksempel F-35 kampfly, nye ubåter, luftvern og maritim overflatestruktur. Regjeringens satsing på et datadrevet forsvar innebærer særskilte kompetansebehov på flere IKT-områder.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å styrke flyteknisk kompetanse. Høsten 2023 ble det startet opp en femte flyfaglinje ved Fosen videregående skole, etter samarbeid mellom Forsvarsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Trøndelag fylkeskommune.

Videre har regjeringen finansiert etableringen av en flyingeniørutdanning ved NTNU, som startet opp høsten 2024. De første flyingeniørene forventes å være ferdig utdannet våren 2027.

Forsvaret har mål om å tiltrekke seg personell med særskilt kompetanse innenfor cyberdomenet. I 2024 rekrutterer Etterretningstjenesten et femte kull med cybertalenter gjennom Talentprogram cyberoperasjoner. Dette programmet videreføres i 2025.

Det skal utarbeides en langsiktig strategi for hvordan sektoren skal dekke kompetansebehovet på utvalgte områder. Strategien skal blant annet beskrive hvilke av disse områdene som skal produseres i Forsvarets egne utdanninger, og hva som skal dekkes gjennom samarbeid med sivile sektorer.

8.5 Legitimitet og tillit

Forsvarssektoren er avhengig av legitimitet og tillit i samfunnet, blant sektorens medarbeidere og hos allierte og partnere. Verdier som demokrati, rettssikkerhet, integritet og profesjonalitet er sentrale i utøvelsen av politisk og militær makt, og etterlevelse av disse er nødvendig for befolkningens oppslutning og tillit til Forsvaret.

Forsvaret etablerte i 2023 et prosjekt med ansvar for den helhetlige utviklingen av Forsvarets profesjon og kultur, herunder operasjonalisering av «Helhetlig plan mot mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret» og «Handlingsplan for økt likestilling og mangfold 2023–2026». Prosjektet ble etablert for å sikre nødvendig lederkraft og fokus i utviklingen av Forsvaret der målet er et forsvar hvor oppdragsløsningen gjøres i et arbeidsmiljø og en kultur preget av samhold, tillit, trivsel og motstandskraft med nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering. Den militære profesjonen og Forsvarets oppdrag og egenart vil stå i sentrum, og fokus i videre utvikling vil rettes inn mot innsatsområdene system, ledelse og kultur. Forsvaret har i 2023 gjennomført flere tiltak som støtter opp under utvikling av profesjonskultur. Ett av disse er overføring av Hærens konsept «Mitt lag» til alle Forsvarets avdelinger. Gjennom styrket tillit, samarbeid og kommunikasjon, er tiltakets ønskede effekt å bygge sterke lag og samtidig motvirke mobbing og seksuell trakassering.

Forsvarssektoren skal i 2025 tydeligere operasjonalisere og kommunisere innad og utad hvilke verdier den etterstreber. Det strategiske og kunnskapsbaserte arbeidet med verdier, ledelse, kultur, likestilling og mangfold i forsvarssektoren skal styrkes i langtidsplanperioden som en del av arbeidet med sosial bærekraft. I løpet av 2024 skal etatene i forsvarssektoren utvikle en handlingsplan for alle bærekraftsdimensjoner som skal tydeliggjøre mål og tiltak. Verdiarbeidet skal integreres mer systematisk i prosesser, verktøy og opplæring. Utviklingen av profesjonelle ledere som er gode rollemodeller som internaliserer sektorens verdier og systematisk bygger og ivaretar en verdibasert kultur, skal styrkes. Dette inkluderer å integrere et kjønns- og likestillingsperspektiv i hele sektoren. Etatene konkretiserer mål og tiltak. Arbeidet pågår og vil videreutvikles, implementeres og være gjenstand for kontinuerlig utvikling i langtidsplanperioden.

8.6 Veteraner

Anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av personell før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner er et særlig, sektorovergripende samfunnsansvar. I 2024 la regjeringen frem en ny, tverrsektoriell tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner, med en tidshorisont frem til 2028. Forsvarsdepartementet og Forsvaret har fått ansvar for å implementere en rekke av tiltakene. Med mindre annet fremgår av tiltaksplanen, kommer tiltakene i tillegg til allerede etablerte tiltak innenfor veteranområdet.

Forsvaret ble i revidert nasjonalbudsjett tildelt 6,3 mill. kroner mer til veteranarbeid i 2024 til oppstart av arbeidet med tiltaksplanen. Arbeidet med å implementere tiltakene i tiltaksplanen fortsetter i 2025, og regjeringen vil prioritere over 15 mill. kroner til dette arbeidet.

Tiltakene i tiltaksplanen er innenfor fem ulike innsatsområder: kommunikasjon og informasjon, ivaretakelse av veteraner og deres familier, kompetanse i hjelpeapparatet, forskning, og veteraners kompetanse. Tiltakene er konkrete, og er angitt med tidsplan og ansvarlig departement.

Innsatsområde kommunikasjon og informasjon

Det viktigste tiltaket i innsatsområdet kommunikasjon og informasjon er utviklingen og oppfølgingen av en digital kompetanseressurs som skal gi informasjon om veteraner og internasjonale operasjoner og internasjonal innsats til veteraner, deres familier, personell i hjelpeapparatet, myndighetspersoner, forskere mv. Kompetanseressursen skal markedsføres mot relevante fagmiljøer.

Innsatsområde ivaretakelse av veteraner og deres familier

Når det gjelder ivaretakelse av veteraner og deres familier vil et av de viktigste tiltakene være utvidelsen av kapasiteten på Forsvarets veteransenter Bæreia. Med en liten økning i årsverk og driftsmidler skal kapasiteten økes med om lag 50 prosent. Dette vil gi et betydelig bedre tilbud til familier, samt etablere et tilbud til veteraner fra internasjonal innsats. Veteransenteret vil fortsatt ha myndigheten til å prioritere blant dem som søker på tilbudet.

Det vil videre bli gjort kjent at familiene kan søke støtte fra familievernkontorene også etter hjemkomst, og at tilbudet også er åpent for personell fra internasjonal innsats.

Tiltaksplanen gir åpning for økonomisk veiledning til personer som mottar betydelige erstatninger, samt utvidet tid til å legge frem sin sak for klagenemda ved behov.

Forskriften som regulerer tilskuddsordningen for tilskudd til veteranorganisasjoner og veteranprosjekter skal revideres i tråd med forventet utvidelse av virkeområdet i forskriften til også å omfatte aktiviteter og organisasjoner for personell som har gjort tjeneste i internasjonal innsats.

Innsatsområde kompetanse i hjelpeapparatet

Kompetansen i hjelpeapparatet vil styrkes gjennom digitalisering og tilgjengeliggjøring av kompetansehevende kurs. Disse vil også gjøres mer relevante for flere behandlere ved at utfordringer hos annet innsatspersonell også vil omfattes av kursene. De regionale fagnettverkene for innsatspersonell og veteraner vil også videreutvikles.

Nasjonal veterankonferanse har i mange år vært et meget vellykket arrangement for å øke bevisstheten og kompetansen om veteraner i kommuner og blant tjenesteytere. I 2025 vil denne legges til Oslo.

Innsatsområde forskning

I tillegg til satsingen på forskning som allerede er i gang, vil flere områder styrkes. Forsvarets helseregister har tidligere drevet noe forskning og utvikling innenfor veteranforskning, men det vil nå etableres en mer permanent løsning. Forskningen på helsen til kvinnelige veteraner, i likhet med kvinnelig militært personell, er mangelfull. Regjeringen vil derfor styrke forskningen på kvinners deltakelse i internasjonale operasjoner og internasjonal innsats som et ledd i tiltaksplanen.

Det ble etablert en tilskuddsordning for doktorgradsprosjekter innenfor veteranfeltet i 2023, og forskriften som regulerer ordningen trådte i kraft i august 2024. Ordningen videreføres og styrkes noe for å dekke økte kostnader til stipendiater.

Regjeringen vil videreføre styrkingen av forskning på veteranfeltet hos Forsvarets høgskole/Institutt for forsvarsstudier og Forsvarets sanitet, samt stimulere til utviklingen av et tverrfaglig forskningsmiljø for veteranforskning. Forskning er ikke minst viktig for å styrke kompetansen i hjelpeapparatet og for å bedre forvaltningens arbeid med veteransaker.

Innsatsområde veteraners kompetanse

Veteraners kompetanse ivaretas ved at samarbeidet med Karriere Troms – Midt- og Sør-Troms utvides ved utviklingen av en metode for å synliggjøre veteraners kompetanse, herunder skadde veteraners kompetanse.

Regjeringen mener at de 31 tiltakene som nå foreligger til sammen utgjør en god tiltaksplan, som innenfor akseptable rammer vil gjøre situasjonen bedre for veteranene og deres familier. Veteranene vil bli bedre ivaretatt i fremtiden.

9 Oppfølging av §§24 og 26a i likestillings- og diskrimineringsloven – Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) for Forsvarssektoren

I det følgende redegjør Forsvarsdepartementet for status for likestillingsarbeidet og arbeidet mot diskriminering i forsvarssektoren i henhold til likestillings- og diskrimineringslovens §§ 24 og 26a. Fremming av likestilling og ikke-diskriminering er en viktig del av forsvarssektorens arbeid, både som arbeidsgivere og myndighetsutøvere. Rapportene i dette kapittel omfatter status i virksomhetene ved utgangen av 2023. Omtale av etatenes og Forsvarsdepartementets arbeid er hentet fra årsrapportene for dette året. Disse er offentliggjort i sin helhet på etatenes egne nettsider. Forsvarsdepartementets rapport er offentliggjort på regjeringen.no. Det vil i det følgende bli gitt korte sammendrag av rapportene.

9.1 Forsvarsdepartementets og underliggende virksomheters likestillingsarbeid som offentligmyndighet

Forsvarsdepartementet

Likestilling og mangfold er sentrale demokratiske verdier som forsvarssektoren skal etterleve og forsvare, og som gjør sektoren i stand til å løse samfunnsoppdraget på best mulig måte. Det er viktig å bidra til befolkningens oppslutning om betydningen av en så god forsvarssektor som mulig, slik at Forsvaret er i stand til å møte de sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringene som Norge står overfor.

En rekke alvorlige saker med varsler knyttet til mobbing og seksuell trakassering (MOST) i Forsvaret ble avdekket i media i 2022 og 2023. Forsvarets oppfølging av dette har stått høyt på Forsvarsdepartementets dagsorden. Forsvarsdepartementet mener at Forsvaret på en god måte har tatt fatt i disse utfordringene, gjennom økt oppmerksomhet på kultur og profesjon, holdningsarbeid og etableringen av bedre og mer effektive varslingskanaler.

Forsvarsdepartements ambisjon er at det pågående arbeidet med likestilling og mangfold skal bidra til at befolkningens støtte til Forsvaret forblir på et høyt nivå, og at mange ønsker seg en fremtid i organisasjonen. Det er avgjørende at Forsvaret lykkes med å gjennomføre det store antallet planlagte og igangsatte tiltak i organisasjonen for økt likestilling og mangfold, hva angår holdninger, kulturbygging og forbedring av systemer og rutiner for varsling. Det vil ikke være mulig å gjennomføre den vedtatte langtidsplan for perioden 2025-2036 dersom Forsvaret ikke fortsetter å rekruttere godt, evner å re-rekruttere ønsket kompetanse som i dag arbeider utenfor sektoren og beholde relevant kompetanse som i dag arbeider i forsvarssektoren – i den størrelsesorden som planen legger opp til.

9.2 Underliggende virksomheters likestillingsarbeid som offentlig myndighet

Forsvaret

Forsvaret har stor innvirkning på samfunnet for øvrig. Hvert år er 60 000 ungdommer i kontakt med Forsvaret. Verneplikten er et bærende prinsipp i samfunnskontrakten mellom landets borgere og staten. Da Norge innførte allmenn verneplikt 1. januar 2015, ble Norge det første NATO-landet som gir både menn og kvinner lik plikt til å verne om sitt land.

• Forsvaret har et ansvar for å implementere et kjønnsperspektiv og motvirke diskriminering i all sin virksomhet, også det når det gjelder operativ aktivitet på norsk jord. I regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet har Norge forpliktet seg til å ivareta et kjønnsperspektiv i planlegging, utførelse og evaluering av alle operasjoner og oppdrag Norge deltar i. Videre å sikre at norsk militært og sivilt personell har god kunnskap om kvinner, fred og sikkerhet, herunder forebygging og håndtering av seksualisert vold i konflikt, samt seksuell utnyttelse, overgrep og trakassering. Det er et pågående arbeid å sette denne opplæringen tilstrekkelig i system, og integrere et kjønnsperspektiv i operativt planverk.

Forsvarsbygg

Bygge- og anleggsbransjen er en bransje med høy risiko for sosial dumping, med fare for at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. Utenlandske arbeidstakere har ofte vært ansatt i midlertidige stillinger, eller i bemanningsforetak som leier ut arbeidskraft. Forsvarsbygg arbeider for å motvirke sosial dumping i leverandørkjeden. Videre stilles det krav om at leverandørene har lærlinger, i kontrakter som inngås på byggeprosjekter.

Deler av Forsvarsbyggs aktivitet innenfor bygg- og eiendomsbransjen faller inn under definisjonen offentlig myndighetsutøvelse, i den forstand at beslutninger som tas kan være bestemmende for rettigheter eller plikter for allmenheten. Det kan være knyttet til nye og/eller eksisterende bygg, anlegg og uteområder. Slike anlegg skal utformes på en måte som gjør at de er tilgengelig for alle og kan brukes på en likestilt måte. Lov- og forskriftskrav om universell utforming ligger til grunn i alle prosjekter som gjennomføres av Forsvarsbygg.

Forsvarsmateriell

Forsvarsmateriell anser høy integritet som avgjørende for omdømme og tillit. Et eget integritetsrammeverk er et viktig bidrag i dette arbeidet. Rammeverket består av virksomhetens verdigrunnlag, et anti-korrupsjonsprogram og etiske retningslinjer for statstjenesten. Det stilles krav til leverandører til forsvarssektoren som omfatter blant annet leverandørens miljøansvar, sosiale- og økonomiske ansvar, korrupsjonsforebygging og virksomhetsstyring.

Forsvarets forskningsinstitutt

I Forsvarets forskningsinstitutts arbeid med likestilling og ikke-diskriminering, legges Forsvarets forskningsinstitutts etiske retningslinjer til grunn for utførelsen av oppgavene som offentlig myndighet.

Forsvarets forskningsinstitutt har egen forskningsaktivitet knyttet til personell i forsvarssektoren. I den forbindelse gjennomfører instituttet regelmessig de såkalte mobbing og seksuell trakassering (MOST)-undersøkelsene. Disse har så langt blitt gjennomført tre ganger i Forsvaret (2018, 2020, 2022) og for første gang i resten av forsvarssektoren sommeren 2022.

Forsvarets forskningsinstitutt bidrar til likestilling, medborgerskap, forskning og forskningsbaserte råd gjennom formidling av dette. Forsvarets forskningsinstitutt arbeider kontinuerlig med å forbedre forskningsformidlingen og tilgjengeliggjøringen av forskningen. Dette gjøres ved at forskningen deles offentlig og digitalt så langt det er mulig. Blant annet legges ugraderte rapporter, publikasjoner og artikler på instituttets hjemmeside på internett (www.ffi.no).

9.3 Forsvarsdepartementets og underliggende virksomheters likestillingsarbeid som arbeidsgivere

Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 26 at alle arbeidsgivere har en plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Forsvarssektoren har som strategisk mål å være en arbeidsplass som rekrutterer, velger ut og tilrettelegger for å beholde dyktige medarbeidere uavhengig av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person, eller kombinasjoner av disse forholdene.

Forsvarsdepartementet

Antall ansatte ved utgangen av 2023 var 446. Dette omfatter ikke ansatte i permisjon i mer enn seks måneder, uføretrygd eller permisjon til annen stilling. Kjønnsfordelingen i Forsvarsdepartementet i 2023 var 34 pst. kvinner og 66 pst. menn. Fordelingen på kjønn, lønn, deltid og nivåer er i vesentlig grad uendret sammenliknet med tidligere år.

Forsvarsdepartementets viktigste verktøy for å sikre likestilling- og ikke-diskriminering er å sørge for at relevante tiltak, lover, forskrifter og regler på området er innarbeidet i rutiner og prosessbeskrivelser som følger i den daglige virksomheten. Likestilling vektlegges både ved rekruttering, lønnsendringer og drøftes lokalt med arbeidstakerorganisasjonene.

Omlag en tredjedel av Forsvarsdepartementets ansatte er militære, disse tjenestegjør i departementet for en periode på tre til fem år. Forsvaret har, av ulike årsaker, noe høyere lønn enn Forsvarsdepartementet. Lønnen det militære personellet får i den perioden de er i Forsvarsdepartementet, må til en viss grad tilpasses, for å unngå utilsiktede lønnsforskjeller i Forsvaret. I tillegg har Forsvaret en høyere andel menn enn mange andre arbeidsplasser. Totalt for alle ansatte er det likevel ingen signifikant forskjell på lønn for menn og kvinner.

9.4 Underliggende virksomheters likestillingsarbeid som arbeidsgiver

Forsvaret

Forsvaret har i løpet av 2023 opplevd stabilisering eller bedring i de fleste kategorier når det gjelder kjønnslikestilling, sammenlignet med 2022.

Militært personell som tjenestegjør i øvrige etater i sektoren og i Forsvarsdepartementet inngår ikke i tallene.

Det er en høyere andel kvinner som jobber deltid enn menn, sett i forhold til den generelle kjønnsbalansen i Forsvaret. Det er samtidig svært få av Forsvarets ansatte som arbeider deltid. Dette kan bl.a. skyldes at Forsvaret sjelden lyser ut deltidsstillinger. I 2023 ble det utlyst til sammen 35 deltidsstillinger, 20 av disse var sivile og 15 var militære stillinger som områdesjef i Heimevernet.

Likestillingsarbeidet i Forsvaret er interseksjonelt, som innebærer oppmerksomhet på at alt personell skal ha likeverdige rettigheter og muligheter uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, alder, hudfarge, livssyn/religion, familieforhold eller kjønnsidentitet.

I 2023 systematiserte og videreutviklet Forsvaret arbeidet med likestilling gjennom Handlingsplan for økt likestilling og mangfold i Forsvaret 2023–2026. Planen har et bredt perspektiv på arbeid med likestilling og mangfold, og omfatter diskrimineringsgrunnlagene kjønn, funksjonsvariasjon, alder, etnisitet og hudfarge, språk, seksuell orientering og kjønnsidentitet, religion og livssyn. Mange av tiltakene er tatt inn i Virksomhetsplanen for Forsvaret 2024-2035 og gjenspeiles således i den daglige tjenesten i Forsvaret.

Forsvaret skal være en attraktiv arbeidsplass for hele befolkningen, og det er et mål i Forsvarets likestillings- og mangfoldspolicy å jevne ut kjønnsbalansen i organisasjonen. Etter at allmenn verneplikt ble innført i 2015, har det viktigste målet, i et likestillings- og inkluderingsperspektiv, vært å gjøre førstegangstjenesten attraktiv og tilpasset behovene kvinner har, slik at flest mulig kvinner gjennomfører førstegangstjenesten. Dette er et arbeid som over tid har ført til en positiv utvikling i antall kvinnelige vernepliktige som fullfører førstegangstjenesten. Kvinneandelen for fullført førstegangstjeneste økte fra 29 pst. i 2019 til i overkant av 36 pst. i 2022. I 2023 falt andelen til 33,2 pst.

Økt kvinneandel i førstegangstjenesten skal oppnås gjennom en bærekraftig og systematisk prosess, i dialog med relevante fagmiljø internt og eksternt. Forsvaret er i gang med å analysere årsakssammenhenger for dagens kjønnsbalanse blant førstegangstjenestegjørende, og vil fortløpende vurdere og implementere aktuelle virkemidler og systemendringer.

Mange yrker og stillinger i Forsvaret medfører mye reisevirksomhet, øving og trening, mens rotasjon i stillinger ofte fører til et behov for flytting eller pendling. Personellet i Forsvaret uttrykker et ønske om forutsigbarhet i tjenesten, geografisk attraktivt tjenestested, samt sosial og familiemessig stabilitet. Undersøkelser om sluttårsaker, samt Forsvarets samlivsundersøkelse (2022)8 viser at dette gjelder både menn og kvinner.

Forsvarsmateriell

Pr. desember 2023 hadde Forsvarsmateriell 1 533 medarbeidere. 24,3 pst. av disse er kvinner og 75,7 pst. menn. Det var 27 deltidsansatte hvorav 41 pst. kvinner og 59 pst. menn.

Forsvarsmateriell har gjennomført en risikovurdering av diskriminering og hindre for likestilling, og utarbeidet en handlingsplan for likestilling, mangfold og inkludering for perioden 2023–2025. Likestillingsarbeidet er beskrevet og forankret i ulike strategidokumenter, prosedyrer og retningslinjer. Det pågår et arbeid med å etablere en ny livsfasepolitikk.

Forsvarsmateriell har null-visjon for mobbing og trakassering. Det er obligatorisk å gjennomføre e-læringskurs om varsling av kritikkverdige forhold. Forsvarsmateriell etablerte en handlingsplan for mangfold i 2019. Denne er nå revidert, og nye tiltak vurderes gjennomført.

Forsvarsbygg

Tallene for 2023 viser at det forekommer lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i de ulike stillingskodene. Dette vurderes å ikke være systematiske lønnsforskjeller mellom kjønnene. Der det er lønnsdifferanser, anses disse som små og ikke begrunnet i kjønnsforskjeller. Forsvarsbygg arbeider systematisk med å analysere lønnsnivåer mellom ansatte i sammenlignbare stillinger og funksjoner for kunne avdekke eventuelle systematiske eller utilsiktede lønnsforskjeller mellom kjønnene. Analysearbeidet gjøres sammen med virksomhetens tillitsvalgte.

I løpet av 2024 vil Forsvarsbygg overta ansvaret for renholdet i forsvarssektoren. Dette er en gruppe medarbeidere som i større grad har deltidsstillinger. Den første overføringen av renholdsmedarbeidere startet i desember 2023. Dette er årsaken til at antall deltidsstillinger har økt fra 0,64 pst. i 2022 til 1,1 pst. i 2023. Forsvarsbygg vil i 2024 starte en kartlegging av ufrivillig deltid.

I Forsvarsbyggs handlingsplan for likestilling og mangfold for perioden 2022–2026 er det blant annet satt en målsetting om å øke kvinneandelen innenfor alle stillingskategorier der kvinner er underrepresentert og om en langsiktig kvinneandel på 40 pst. I tillegg skal alle ansatte ha samme lønns- og arbeidsvilkår.

Målsettingen om at alle ansatte skal ha like rettigheter og muligheter uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, hudfarge, livssyn/religion, familieforhold eller kjønnsidentitet, ligger til grunn for Forsvarsbyggs utøvelse av arbeidsgiveransvaret.

Gjennom en egen livsfasepolitikk legges det til rette for at medarbeiderne kan ta ut sitt potensiale i alle faser av arbeidslivet. Dette er viktig fordi mangfold gir økt kompetansebredde og bidrar til et godt arbeidsmiljø. Like muligheter for kvinner og menn innebærer også at alle i større grad enn tidligere deler ansvar for familiens velferd, både økonomisk og på andre måter.

Forsvarets forskningsinstitutt

I 2023 ble det utarbeidet en handlingsplan for likestilling, mangfold og inkludering ved Forsvarets forskningsinstitutt. Den skal gjelde for perioden 2024–2026 og er utarbeidet i samarbeid mellom representanter fra arbeidsgiver og tillitsvalgte. Handlingsplanen inneholder aktiviteter som gjør at Forsvarets forskningsinstitutt kan ta tak i systematiske skjevheter, arbeide målrettet for å skape mer likestilling og mangfold og forhindre alle typer diskriminering. Forsvarets forskningsinstitutt har definert tre overordnede mål med tilhørende delmål for dette arbeidet. For å lykkes med målene og delmålene inneholder handlingsplanen flere konkrete tiltak. Handlingsplanen skal evalueres årlig.

Forsvarets forskningsinstitutt har en fast, partssammensatt arbeidsgruppe som årlig beregner blant annet Forsvarets forskningsinstitutts lønnsvekst for menn og kvinner. Beregningen omfatter også kartlegging av eventuelle skjevheter. Disse beregningene er godt innarbeidet som en del av underlaget til å forberede lokale forhandlinger.

Alle stillinger på Forsvarets forskningsinstitutt har i utgangspunktet en stillingsprosent på 100, med unntak av ni bistillinger innen forskningen (der stillingsprosenten er på 10–20 pst.) og 10 bistillinger som ringevakt (tilkallingsvakt) innen fagområdet vakt og sikring (10–20 prosents stillinger). Ingen av disse 19 har meldt om at de jobber ufrivillig deltid.

Forsvarets forskningsinstitutt har et mål om at organisasjonen skal ha en inkluderende kultur og et arbeidsmiljø med nullvisjon for mobbing og seksuell trakassering. Forsvarets forskningsinstitutt har en omforent lønnspolitikk som gir et rammeverk og et virkemiddel for å unngå utilsiktede lønnsskjevheter.

Med bakgrunn i handlingsplanen om forebygging og håndtering av uønsket adferd fra 2022, ble det våren 2023 gjennomført dilemmatrening der alle medarbeidere gikk gjennom et strukturert opplegg med lederen sin. Her fikk ledere og medarbeidere snakket sammen om realistiske, krevende situasjoner knyttet til uønsket adferd. Erfaringen viser at slik trening gir økt forståelse for hva som er akseptert adferd og som ikke er det. Forsvarets forskningsinstitutt ser nytten av å benytte denne metoden også i andre sammenhenger.

10 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

Forsvarssektorens bærekraftsarbeid er vesentlig for å opprettholde tillit og forsvarsvilje i samfunnet, hos partnere og medarbeidere i sektoren. Forsvarsdepartementet og etatene arbeider med å implementere FNs bærekraftsmål basert på Meld. St. 40 (2020–2021) (bærekraftmeldingen). Bærekraft skal være integrert i beslutninger og handlinger for en best mulig forsvarsevne. NATOs strategiske konsept fra 2022 setter klima og miljø høyt på agendaen og fremfører at allierte skal styrke sin motstandskraft gjennom blant annet å fremme verdier og prinsipper for ansvarlighet. Overordnet ambisjon er at Forsvarssektoren løser sine oppgaver basert på FNs bærekraftsmål.

Fred, rettferdighet og sikkerhet

Forsvarssektoren arbeider mot overordnede mål om en freds-, rettferdighets- og sikkerhetstilstand, som handler om forutsetninger for en bærekraftig europeisk og internasjonal sikkerhets-, retts- og samfunnsorden.

Mål 16 Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner

Som beskrevet i del I av denne proposisjonen, er å hindre krig og bevare av fred de viktigste målene for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og følgelig et sentralt bidrag til bærekraftsmål 16 Fred og rettferdighet. Målet fremstilles derfor innledningsvis i omtalen av bærekraftsarbeidet. Relevante delmål under mål 16 er:

• Delmål 16.1: Betydelig redusere alle former for vold og dødelighet knyttet til vold i hele verden.

• Delmål 16.2: Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold og tortur mot barn.

• Delmål 16.a: Styrke relevante nasjonale institusjoner, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid, med sikte på å bygge kapasitet på alle nivåer, særlig i utviklingsland, for å forebygge vold og bekjempe terrorisme og kriminalitet.

I den grad det internasjonale samfunnet evner å forhindre eller motvirke aggresjon over tid, er dette uttrykk for en internasjonal sikkerhetsorden som er holdbar og derfor bærekraftig. Den russiske angrepskrigen mot Ukraina illustrerer at en internasjonalt ønsket, legitim og bærekraftig sikkerhetsorden ikke kan tas for gitt. Bærekraft i denne sammenheng forutsetter at militære eller andre maktmidler over tid er tilgjengelige for å avskrekke fra, og i ytterste konsekvens, forsvare et legitimt internasjonalt samfunn mot den type aggresjon som Russland i dag gjør seg skyldig i. Satsing på et sterkt nasjonalt forsvar, kollektiv sikkerhet i NATO, bilateralt forsvarssamarbeid med allierte og fortsatt omfattende militær støtte til Ukrainas forsvarskamp, er maktpolitiske tiltak som Norge tar del i for å bidra til en bærekraftig sikkerhetsorden, regionalt i Europa og internasjonalt.

«Rettferdighet» er i denne sammenheng knyttet til en internasjonal rettsorden som kan sikre at folkerettslige standarder etterfølges, av stater og gjennom internasjonale institusjoner. Forutsetningen for en bærekraftig internasjonal rettsorden er en bærekraftig sikkerhetsorden som rent maktpolitisk kan garantere og opprettholde slike internasjonale rettsprinsipper.

• Bidrag til internasjonale militære operasjoner som har som mål å bevare fred og redusere vold i sårbare stater og regioner, kan regnes som bidrag til å oppnå delmålene under bærekraftmål 16. På grunn av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa beskrevet i del I, ligger norske bidrag til slike internasjonale militære operasjoner på et lavere nivå sammenliknet med de foregående tiårene. Norge stiller i 2025 bidrag til FN-operasjonen UNTSO i Midtøsten, UNMISS i Sør-Sudan, den internasjonale styrken Multinational Force and Observers (MFO) i Egypt og med stabsoffiserer til Combined Maritime Force (CMF) i Bahrain. Norge bidrar både i den USA-ledede og NATO-ledede innsatsen i Irak.

Samarbeid i sektoren og med myndigheter, industri, NATO

I tråd med bærekraftsmål 17 vektlegger forsvarssektoren å samarbeide om bærekraft innenfor og på tvers av ulike bærekraftsmål og arbeidsstrømmer.

Mål 17 Samarbeid for å nå målene

Delmål 17.17: Stimulere til og fremme partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og private og i det sivile samfunn som bygger på partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier.

Forsvarssektorens samarbeid med myndigheter, industri, NATO, EU og andre samarbeidspartnere er viktig for å forstå handlingsrommet og mulighetene som ligger i det grønne skiftet. Forsvarsektoren deltar i et forum for bærekraft og compliance sammen med industrien og i regi av FSi (Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening). Forsvarssektoren er representert i en rekke internasjonale samarbeidsforum som har klima og miljø på dagsorden, slik som NATO, det europeiske forsvarsbyrået (European Defence Agency) og øvrig forsvarssamarbeid. Samarbeid og erfaringsutveksling i disse foraene er viktig for å dele informasjon og beste praksis for en samkjørt utvikling blant allierte, yte støtte til allierte i deres arbeid og for å kunne få inspirasjon til vårt eget klima- og miljøarbeid.

Velfungerende institusjoner (godt styresett)

Forsvarssektoren skal løse sine oppgaver på en etisk og ansvarlig måte. Lederskap og kultur, samt prosesser, verktøy og opplæring, skal understøtte utviklingen av en robust og bærekraftig sektor.

Av Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030 fremgår at bærekraftsmål 16 om velfungerende institusjoner har flere delmål om å bygge robuste og ansvarlige virksomheter.9 Verdier som demokrati, rettssikkerhet, integritet og profesjonalitet er sentrale i utøvelsen av politisk og militær makt, og etterlevelse av disse er nødvendig for befolkningens oppslutning og tillit til Forsvaret. Verdier har også betydning for indre robusthet og den samlede stridsevnen gjennom å bygge intern vilje og samhold, motivasjon, og godt lederskap.

Alle etatene viderefører sitt verdi- og kulturarbeid, herunder å operasjonalisere sektorens verdigrunnlag. Forsvaret har en satsning på helhetlig utvikling av Forsvarets profesjon og kultur for å ivareta lederkraft og fokus i utviklingen av et arbeidsmiljø og en kultur preget av samhold, tillit, trivsel og motstandskraft med nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering. Alle etatene arbeider for å motvirke risiko for korrupsjon, herunder å redusere mulighetene for inhabilitet og innsidehandel i sektoren. Dilemmatrening utøves i alle virksomhetene. Flere etater er medlem av Etisk Handel Norge som arbeider for menneskerettigheter og leverandørkjeder. Grunnleggende krav til menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold og antikorrupsjon i leverandørkjeden vurderes. Ressurser og kompetanse til å systematisk følge opp leverandørene kan være utfordrende. Forsvarsmateriell gjennomfører årlig stedlige kontroller hos utvalgte leverandører og underleverandører.

Etisk råd for forsvarssektoren tar generelt opp og gir råd om etiske utfordringer.

Forsvarsdepartementet støtter land på Vest-Balkan og Ukraina i deres nasjonale arbeid med utviklingen av demokratiske og motstandsdyktige virksomheter. Forsvarsdepartementet arbeidet aktivt for å heve den politiske profilen på arbeidet for godt styresett i NATO. Både toppmøtet i Brussel i 2021 og ikke minst toppmøtet i Madrid i 2022 har bidratt til å heve den politiske oppmerksomheten rundt godt styresett. NATOs strategiske konsept omtaler nå det å fremme godt styresett som grunnleggende for alle alliansens oppgaver.

Utdanning

Mål 4 Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle.

Et bredt spekter av kompetanse er nødvendig for å kunne løse oppgavene og ivareta Forsvarets samfunnsoppdrag. Dette krever tilgang på et bredt rekrutteringsgrunnlag fra samfunnet, og evne til å tilrettelegge for et nødvendig kompetansemangfold i egen virksomhet. Gitt den generelle demografiske utviklingen med en aldrende befolkning og færre personer i arbeidsfør alder, vil situasjonen med knappere personell- og kompetanseressurser på tvers av alle sektorer kunne spisse seg til ytterligere i årene som kommer. Det vil bli enda viktigere i fremtiden at all utdanning, både i samfunnet generelt og i forsvarssektoren spesielt, har god kvalitet, er inkluderende og relevant, og legger til rette for livslang læring.

Delmål 4.4: Innen 2030 oppnå en betydelig økning i antall unge og voksne som har kompetanse, blant annet i tekniske fag og yrkesfag, som er relevant for sysselsetting, anstendig arbeid og entreprenørskap.

Forsvaret er Norges største lærebedrift, og bredden i utdanningstilbudene og antall fagområder er stor. Selv om utdanning og opplæring i forsvarssektoren først og fremst gis med bakgrunn i målet om å tilføre Forsvaret den kompetansen som er nødvendig og hensiktsmessig for at Forsvaret skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag, tilflyter også mye av kompetansen samfunnet for øvrig.

Forsvaret har sitt eget skolesystem. I grovt deles utdanningen i Forsvaret inn i nivådannende utdanning, fag- og funksjonsutdanning (FFU) og etter- og videreutdanning. I tillegg gir etaten opplæring i form av lærlingeordning, kurs og soldatutdanning. Blant Forsvarets skoler er det kun Forsvarets Høgskole (FHS) som gir akkreditert utdanning etter nasjonale standarder i dag. Forsvaret, i samarbeid med Forsvarsdepartementet, jobber for at flere av Forsvarets utdanninger skal kunne akkrediteres slik at bl.a. kompetansen til de ansatte i Forsvaret i større grad enn i dag blir synliggjort for samfunnet for øvrig. Forsvarsdepartementet har som en del av dette arbeidet bidratt til Kunnskapsdepartementets arbeid med endringer i fagskoleloven. Lovendringene er godkjent av Stortinget og trådte i kraft den 1. august 2024. Endringene inkluderer en hjemmel for unntak og tilpasninger som blant annet vil kunne åpne for at flere av Forsvarets utdanninger kan få permanente unntak fra loven og dermed tilbys som fagskoleutdanninger

Ut over Forsvarets egne utdanninger tilrettelegger etatene i forsvarssektoren for utdanning og opplæring i samarbeid med, eller i regi av andre aktører og institusjoner. For eksempel er flere ansatte ved FFI veiledere for masterstudenter og ph.d.-stipendiater som er tilknyttet universiteter og høyskoler, og bidrar på den måten til høyere utdanning.

Delmål 4.5: Innen 2030 avskaffe kjønnsforskjeller i utdanning og opplæring og sikre lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning og yrkesfaglig opplæring for sårbare grupper, inkl. personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og barn i utsatte situasjoner.

Det har vært en stabil økning i kvinneandelen på grunnleggende befalsskoleutdanning, mens det på krigsskoleutdanningene har vært en synkende trend i antallet kvinner som tas opp. Det er et mål med uttak av minimum 30 pst. av hvert kjønn innen all nivådannende utdanning fra 2024 ved Forsvarets høgskole.

Likestilling, mangfold og inkludering

Forsvarssektoren skal være likestilt, mangfoldig og inkluderende. Dette innebærer blant annet at forsvarssektoren skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å skape mer likestilling og mangfold, og hindre diskriminering på tvers av alle diskrimineringsgrunnlagene. Likestilling innebærer at alle personer skal ha like rettigheter og muligheter. Med mangfold menes bred representasjon basert på diskrimineringsgrunnlagene, i tillegg til andre momenter som for eksempel utdanning og kompetanse.

Mål 5 Likestilling mellom kjønnene: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet.

Relevante delmål under mål 5 er:

Delmål 5.1: Få slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden og Delmål 5.C: Vedta og styrke god politikk og vedta gjennomførbar lovgiving for å fremme likestilling og styrke jenters og kvinners stilling på alle nivåer i samfunnet.

Delmål 5.2: Avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner både i offentlig og privat sfære, inkl. menneskehandel, seksuell utnytting og andre former for utnytting.

Delmål 5.5: Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer der beslutninger tas, i det politiske, det økonomiske og det offentlige liv.

Alle etatene arbeider systematisk med likestilling og mangfold gjennom handlingsplaner som bl.a. inkluderer undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering (MOST). I regjeringens handlings-plan for kvinner, fred og sikkerhet har Norge forpliktet seg til å ivareta et kjønnsperspektiv i planlegging, utførelse og evaluering av alle operasjoner og oppdrag Norge deltar i. Forsvaret har bl.a. utgitt en likestillings- og mangfoldspolicy og etablert Forsvarets likestillings- og mangfoldsutvalg.

Forsvarssektorens interne arbeid med likestilling og mangfold omtales i kapittel 9, Oppfølging av §§24 og 26a i likestillings- og diskrimineringsloven (aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) for forsvarssektoren).

Mål 10 Mindre ulikhet: Redusere ulikhet i og mellom land.

Delmål 10.2: Innen 2030 sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status.

Likestillingsarbeidet i sektoren har tradisjonelt vært forbundet med kjønnslikestilling, og det er derfor størst bevissthet og kunnskap om tilstanden for kjønnslikestilling. Det er et mål om å arbeide for likestilling og ikke-diskriminering på tvers av alle diskrimineringsgrunnlagene, og det arbeides med å øke kompetanse og bevisstgjøring om dette. I Forsvarets handlingsplan for likestilling og mangfold er det flere tiltak som skal bedre mangfoldet i organisasjonen, blant annet ved å innhente kunnskap om status på minoritetsrepresentasjon blant en avgrenset gruppe. Sektoren har en lang vei å gå når det gjelder mangfold utover kjønn, og dette arbeidet bør utredes og systematiseres i større grad. Det er også utfordrende å måle mangfold utover kjønn på en god måte, og dette gjøres ikke systematisk i sektoren i dag.

Ved gjennomføring av øvelser i områder som berører reindrift og villrein, legger Forsvaret innsats i dialog med og involvering av reindriftsnæringen. Reindrift og samiske kulturminner er prioriterte hensyn.

For mer utfyllende rapportering på tiltak i forsvarssektoren som er med på å oppfylle bærekraftsmål 5 og 10, vises det til kapittel 9, Oppfølging av §§24 og 26a i likestillings- og diskrimineringsloven (aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) for forsvarssektoren).

Klima og miljø

Forsvarssektoren skal arbeide systematisk og helhetlig for å redusere klimagassutslipp, minimere miljøpåvirkning, og ivareta natur- og kulturverdier tilknyttet sektorens samlede aktiviteter. Sektoren jobber for å redusere energiforbruket og øke lokal fornybar energiproduksjon. Gjennom samarbeid i sektoren skal det arbeides for å tilpasse infrastruktur, eiendom, bygg, anlegg, materiell, øvelser, operasjoner og beredskap i takt med klimaendringer.

Mål 6 Rent vann og gode sanitærforhold: Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle.

Delmål 6.3: Innen 2030 sørge for bedre vannkvalitet ved å redusere forurensning, avskaffe avfallsdumping og mest mulig begrense utslipp av farlige kjemikalier og materialer, halvere andelen ubehandlet spillvann og i vesentlig grad øke gjenvinning og trygg gjenbruk på verdensbasis.

Sektoren arbeider kontinuerlig for å redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en trussel mot helse og miljø. Det jobbes blant annet med å bytte ut farlige stoffer. En del av internkontrollarbeidet til Forsvarsbygg består i å dokumentere og overvåke vannkvaliteten i bekker, elver, innsjøer og sjøområder på arealene Forsvaret bruker. Utslipp til vann er regulert gjennom forskrift og gjennom utslippstillatelser og andre konsesjoner. Forsvarsbygg følger opp dette gjennom overvåking og prøvetaking.

Mål 7 Ren energi til alle: Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris.

Delmål 7.2: Innen 2030 øke andelen fornybar energi i verdens samlede energiforbruk betydelig.

Det jobbes med å øke produksjonen og lagring av fornybar energi lokalt. I regjeringens forslag til bevilgning til klima- og miljøtiltak ligger det inne tiltak som styrker dette. På Stjernebygget på Rygge er det installert et solanlegg og 200 kWh batteribank for at Luftforsvaret skal få teste ut teknologien. Det jobbes med konsepter for å realisere semipermanente strømforsyningsløsninger basert på sol, vind og batterilagring.

Delmål 7.3: Innen 2030 få forbedringen av energieffektivitet på verdensbasis til å gå dobbelt så fort.

Arbeid med energieffektivisering i sektorens bygninger har pågått i flere år, og vil fortsette fremover. Dette gjøres blant annet gjennom energiledelse for å optimalisere driften av sektorens eiendom, bygg og anlegg, og ved å bevisstgjøre forsvarssektoren på eget energiforbruk. I 2023 var energiforbruket om lag 604 GWh, som er en energibesparelse på 25 GWh eller 4 pst. sammenlignet med referanseåret 2020. Besparelsen skyldes økt fokus på energioptimalisering. Sektoren innførte strakstiltak høsten 2022 for å redusere energiforbruket for eiendom, bygg og anlegg på kort sikt. Strakstiltakene handlet om å redusere eller skru av innetemperatur, redusere drift av byggene i ferier og inneklemte dager, samt sørge for presis driftstid på ventilasjon. Forsvarsbygg investerte ca. 42 mill. kroner i energitiltak i 2023, som vil gi en estimert energireduksjon årlig på 9 GWh. I regjeringens forslag til bevilgning til klima- og miljøtiltak ligger det inne tiltak som styrker energieffektiviseringen ytterligere.

Delmål 7.A: Innen 2030 styrke det internasjonale samarbeidet for å lette tilgangen til forskning og teknologi på området ren energi, inkl. fornybar energi, energieffektivisering og avansert og renere teknologi for fossilt brensel, og fremme investeringer i energiinfrastruktur og teknologi for ren energi.

Forsvarssektoren er representert i en rekke internasjonale samarbeidsforum som har energi på dagsorden, slik som ulike komiteer, arbeidsgrupper og andre undergrupper, herunder i NATO, det europeiske forsvarsbyrået (European Defence Agency) og øvrig forsvarssamarbeid.

Mål 13 Stoppe klimaendringene: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.

Delmål 13.1: Styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land.

Analyser av miljørisiko og omfattende miljøovervåking av tilstand er en del av det forebyggende arbeidet som er pålagt gjennom konsesjoner og tillatelser for sektorens virksomhet. Forsvarsbygg har i 2023 gjort miljørisikoanalyser flere steder, som på tankanlegg, kaianlegg og på flere av skyte- og øvingsfeltene. Basert på analysene har etaten laget handlingsplaner med tiltak som gir lavere miljørisiko. Forsvarsbygg utarbeider også egne leirplaner. Leirplanene styrker beslutningsgrunnlaget for hvordan areal skal disponeres. I løpet av 2023 er prosedyrene for håndtering av klimaendringer forbedret. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utvikler kunnskap om hvordan forsvarssektoren blir påvirket av klimaendringer, -tiltak og -tilpasning. FFI arrangerte en egen klima- og sikkerhetskonferanse som bidro til et bedre kunnskapsgrunnlag. Tema i 2023 var sikkerhet i nordområdene i lys av klimaendringer, og mulige teknologiske løsninger som kan redusere Forsvarets klima- og miljøavtrykk.

Sektoren skal i 2025 styrke arbeidet med klimatilpasning på sektorens arealer og styrke intern kompetanse, og regjeringens forslag til bevilgning til klima- og miljøtiltak understøtter dette.

Delmål 13.2: Innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging på nasjonalt nivå.

De direkte klimagassutslippene fra forsvarssektoren er i stor grad relatert til drivstofforbruk fra fartøyer, fly og kjøretøy. Med mer aktivitet og mer bruk av slikt materiell, øker også utslippene noe. Det forventes en økning i forsvarssektorens klimagassutslipp fremover som følge av styrking av Forsvarets kapasitet i tråd med ny langtidsplan for forsvarssektoren. Styrkingen gir mer materiell i bruk og økt aktivitetsnivå. Samtidig fremgår det i langtidsplanen at sektoren skal trappe opp klima- og miljøtiltakene.

Forsvarssektoren har gjennomført flere tiltak som reduserer belastningen på klima. Utfasing av fossilt brensel til oppvarming av sektorens bygninger er i all hovedsak ferdigstilt. Forsvaret bruker ulike simulatorer for fly, fartøy og kjøretøy til øving og trening. Dette bidrar til å redusere klimagassutslipp. Når regjeringen i 2023 vedtok å gå til innkjøp av 54 nye stridsvogner ble det også besluttet å anskaffe to simulatorsett som skal til henholdsvis Indre Troms og Rena. Miljøbelastningen kan reduseres ved at deler av øvingen kan gjennomføres uten slitasje på naturen, og uten bruk av drivstoff og ammunisjon. For F-35 kampfly er målsetningen for simulatorbasert trening 40 pst., et mål som ble nådd i 2023 med en andel på 40,1 pst. Mer systematisk og målrettet arbeid knyttet til simulatorbruk vil bli viktig fremover.

Et tiltak for å redusere direkte klimagassutslipp er å øke kapasitet for landstrøm. Oppgraderingen av utrustningskaien på Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern i Bergen ble ferdigstilt i 2023. Landstrømsanlegget ved kaien har nå kapasitet til å forsyne to større fartøy med strøm samtidig.

I 2023 iverksatte forsvarssjefen tre bærekraftspiloter på basene Ørland, Haakonsvern og Skjold med et spesielt fokus på nullutslippsteknologi mot 2050, energieffektivisering og energisikkerhet. Ørland har utarbeidet mandat og etablert en prosjektgruppe for bærekraftspiloten. Hovedinnretningen for prosjektet bærekraft og beredskap er lokale fornybare energiløsninger, redusert miljøpåvirkning og økt matforsyningssikkerhet.

Forsvarsbygg pekte i 2023 ut tre byggeprosjekter på Linderud som pilot for utslippsfri byggeplass. Det ble satt minimumskrav til en stor/medium (over 8 tonn) og en liten (under 8 tonn) utslippsfri maskin og bruk av tildelingskriterier på minst et av prosjektene som ambisjonsnivå.

Arbeidet med etablering av ladeinfrastruktur for nullutslippskjøretøy videreføres, og ligger inne som et av tiltakene i regjeringens forslag til bevilgning til klima- og miljøtiltak i 2025.

Forsvarsbygg har implementert et system for miljøoppfølgingsplaner som skal brukes på prosjekter. Denne setter krav til miljøledelse, byggeplass og uteområder, energi, gjenvinning og avfall, helse- og miljøfarlige stoffer, materialkrav og utslipp til vann, jord og luft.

Produksjon, innovasjon og forbruk

Forsvarssektoren skal gjennomføre anskaffelser i tråd med både sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. Det tilrettelegges for å jobbe systematisk fra tidlig fase utredning, gjennom anskaffelsesprosessen og til oppfølging av etterlevelse. Forsvarssektoren skal ha god oversikt over muligheter for sirkulærøkonomi i sektoren, identifiserer mulige tiltak og jobber aktivt for å holde materiell og materiale i omløp så lenge som mulig. Slik minimerer sektoren sin påvirkning på natur og klima, i tillegg til å støtte opp under økonomisk bærekraft.​

Mål 8 Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Delmål 8.3: Fremme en utviklingsrettet politikk som støtter produktive aktiviteter, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å gi dem tilgang til finansielle tjenester.

Forsvarssektoren er en betydelig samfunnsaktør, med virksomhet som berører mange mennesker og lokalsamfunn over hele Norge. Gjennom virksomhetenes tilstedeværelse oppstår også økonomiske effekter for mange lokalsamfunn, både direkte og indirekte.

De økonomiske effektene er beregnet ut fra sektorens utbetaling av lønn og godtgjørelse til personell, vare- og tjenestekjøp fra nasjonale leverandører, inklusive nasjonale materiellinvesteringer og drift av eiendom, bygg og anlegg. Den samlede økonomiske effekten av forsvarssektorens tilstedeværelse i 2021 er estimert til 43,3 mrd. kroner. I tillegg kommer økonomiske effekter til utlandet på om lag 17,2 mrd. kroner, samt indirekte økonomiske effekter fra utlandet gjennom gjenkjøpsavtaler med norsk forsvarsindustri.10

Forsvarssektoren har et nært samarbeid med industrien gjennom trekantmodellen, som er et tett samvirke mellom brukere, forskere og industri. Regjeringen vil styrke forsvarssektorens evne til å dra nytte av ekspertisen til næringslivet ut over de tradisjonelle forsvarsbedriftene. Regjeringen vil derfor videreutvikle og forsterke samarbeidet mellom forsvarssektoren og små og mellomstore bedrifter som har relevant teknologi, kompetanse og produkter. Målet er å bidra til en bedre utnyttelse av teknologipotensialet i disse bedriftene, jf. Meld. St. 17. (2020–2021) Samarbeid for sikkerhet. Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar.

Norske bedrifter, eller sammenslutninger av norske bedrifter, kan søke Forsvarsdepartementet om støtte til FoU-samarbeidsprosjekter. Hensikten med denne ordningen er å stimulere industri og næringsliv til utvikling av teknologi, produkter og tjenester basert på Forsvarets behov. Bærekraftige løsninger for sektoren vil på lik linje med andre behov kunne utløse støtte fra ordningen.

God kompetanse og kapasitet for å ivareta klima- og miljøkrav i anskaffelser er et viktig tiltak, og inngår i regjeringens forslag til bevilgning til klima- og miljøtiltak til Forsvarsmateriell i 2025.

Mål 11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn: Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.

Delmål 11.4: Styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven i verden.

Forsvarssektoren er en betydelig forvalter av norsk kulturarv og kulturmiljø, og produserer et mangfold av kulturopplevelser. Forsvarssektorens 14 nasjonale festningsverk og flere grensebefestninger er attraktive arenaer for historie- og kulturformidling, reiseliv og rekreasjon. Fokuset på festningene som kulturdestinasjoner er økende og mange av Forsvarets museer er å finne på festningene. I 2023 hadde festningene om lag 3,3 mill. besøkende, som er en økning på 14 pst. fra 2022.

Det utføres kartlegging, arkeologiske utgravinger og merking av arkeologiske kulturminner i forsvarssektorens områder. Forsvarsbygg har levert kulturminnerådgivning i forbindelse med utarbeiding av arealplaner i Halkavarre skyte- og øvingsfelt.

Forsvarsbygg jobber kontinuerlig med tilpasning og oppgradering slik at kulturminneverdier og god funksjonalitet opprettholdes. I 2023 har man blant annet utført vedlikeholds- og istandsettingsprosjekter på Karljohansvern, Kongsvinger festning, Fredriksten festning, Akershus festning og Setnesmoen, Bergenhus festning.

I tråd med den nye langtidsplanen foreslår regjeringen å styrke ivaretagelsen av festningsverkene. Det vises til egen omtale av dette i budsjettforslaget i kapittel 6.

Mål 12 Ansvarlig forbruk og produksjon. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.

Delmål 12.4: Innen 2020 oppnå en mer miljøvennlig forvaltning av kjemikalier og alle former for avfall gjennom hele livssyklusen, i samsvar med internasjonalt vedtatte rammeverk, og betydelig redusere utslipp av kjemikalier og avfall til luft, vann og jord for å i størst mulig grad begrense skadevirkningene for folkehelsen og for miljøet.

Delmål 12.5: Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk.

Delmål 12.6: Stimulere selskaper, særlig store og flernasjonale selskaper, til å ta i bruk bærekraftige metoder og integrere informasjon om egen bærekraft i sine rapporteringsrutiner.

Delmål 12.7: Fremme bærekraftige ordninger for offentlige anskaffelser, i samsvar med de enkelte landenes politikk og prioriteringer.

Et eksempel hvor anskaffelser er brukt til å bidra til energieffektivisering og lavere CO₂-utslipp, er i fremskaffelsen av tre nye kystvaktfartøyer av Jan Mayen-klassen. Fartøyene bygges etter Det Norske Veritas’ strengeste miljø- og utslippskrav, inkl. fremtidige utslippskrav som er varslet innført. Teknologivalgene på de nye kystvaktfartøyene vektlegger klima- og miljøorienterte løsninger innenfor det mulighetsrommet som fartøyenes oppgaver, operasjonsmønster og operasjonsområde tillater. Det er blant annet gjennomført analyser av livssykluskostnader som en del av beslutningsgrunnlaget. På bakgrunn av analysene er skroget designet slik at energimotstanden er vesentlig redusert, noe som reduserer drivstofforbruk og dermed også reduserte kostnader og klima- og miljøavtrykk enn uten tiltakene.

Forsvarssektoren har siden 1998 hatt en egen miljødatabase, og Forsvarets forskningsinstitutt utgir årlig Forsvarssektorens miljø- og klimaregnskap. Regnskapet for 2023 er gitt ut i rapport FFI 24/01046 11. Rapportene gir oversikt over resultat og utvikling for sentrale miljøaspekter over tid, som næringsavfall, energi, drivstoff, ammunisjon og kjemikalier. I tillegg presenteres forsvarsektorens utslipp av klimagasser i et klimaregnskap. Miljødatabasen skal styrkes ytterligere ved at det foreslås økte midler til driften.

Mål 14 Livet i havet: Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Delmål 14.1: Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, inkl. marin forsøpling og utslipp av næringssalter.

Forsvarsbygg gravde i 2023 opp og fjernet ca. 50 000 tonn med forurensede masser fra strand sør på Møringa i Horten (Karljohansvern). Det sanerte området ble i etterkant restaurert og tilbakeført gjennom et samarbeid mellom Forsvarsbygg, Statsforvalter og lokale representanter fra Karljohansvern.

Opprydding av flourstoffer (PFAS) fra brannskum ved flystasjonene til sektoren er fortsatt høyt prioritert. Det skal derfor gjennomføres flere slike prosjekter som omfatter tiltak som blant annet reduserer utlekking av PFAS fra aktive og nedlagte brannøvingsfelt. Sektoren skal også fortsette arbeidet med å gjennomføre miljøopprydding i skyte- og øvingsfelt og sørge for miljøovervåking. Det er foreslått satt av ekstra midler til slike tiltak i 2025.

I 2023 er det gjennomført en rekke strandryddeaksjoner i regi av forsvarssektoren for å bidra til bedre lokalmiljø. Blant annet samarbeidet Forsvarsbygg med Oslofjordens friluftsråd og Skjærgårdstjenesten i et prosjekt kalt Krafttak for en renere Oslofjord. I 2023 ryddet prosjektet på Rauer, Oscarsborg, Dypeklo, Mellomøya og Østøya. Til sammen ble det samlet inn ca. 940 kg marint avfall.

Delmål 14.2: Innen 2020 forvalte og beskytte økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå betydelig skadevirkninger, bl.a. ved å styrke økosystemenes motstandsevne og ved å iverksette tiltak for å gjenoppbygge dem, slik at havene kan bli sunne og produktive.

Ved øving og bruk av skyte- og øvingsfelt i sjø blir miljøverdier tatt hensyn til gjennom for eksempel tidsavgrensninger i sårbare perioder for dyreliv, restriksjoner tilknyttet ferdsel, uønskede inngrep og installasjoner, og avstandskrav til ulike områder med miljøverdier.

Det er fastsatt flere forbudsområder på sjøen med hjemmel i sikkerhetsloven § 7-5 og forskrift av 20. desember 2018 nr. 2058 om militære forbudsområder innenfor Sjøforsvaret. Disse forbudsområdene knytter seg primært til Forsvarets interesser og installasjoner. Siden områdene ofte er forholdsvis urørte, kan de representere kvaliteter som er viktige for marint liv.

Delmål 14.4: Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere uttaket av fiskebestandene, få slutt på overfiske og ulovlig, urapportert og uregulert fiske og ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for å gjenoppbygge fiskebestandene på kortest mulig tid, i det minste til de nivåene som kan gi høyest mulig bærekraftig avkastning ut fra bestandenes biologiske særtrekk.

Flere av Forsvarets fartøy er beredskapsfartøy som inngår innenfor søk- og redning, fiskeri- og miljøoppsyn, kontroll av utenlandske fartøy, sikkerhetsberedskap og oljevernberedskap. Den nye fartøyklassen Jan Mayen har en forbedret funksjonalitet hva gjelder oljevern og miljøberedskap. Denne har en egen is-lense som kan samle olje opp fra is, en «fisketrål» til å fange opp olje fra sjøens samt en innretning som skiller olje fra sjøvann og pumper olje over i egen tank om bord. De har også varmesøkende kamera som benyttes til å lete etter eller markere oljeflak i sjøkart.

Mål 15 Livet på land: Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold.

Delmål 15.4: Innen 2030 bevare økosystemer i fjellområder, inkl. det biologiske mangfoldet der, slik at de skal bli bedre i stand til å bidra til en bærekraftig utvikling.

Forsvarsbygg har i løpet av 2023 gjennomført opprydding og restaurering i en rekke områder. Områdene som er ryddet og restaurert er Børja i Eidskog kommune, Nes skytefelt i sjø i Fredrikstad kommune, Grønnstabben skyte- og øvingsfelt i sjø i Meløy kommune og Karljohansvern i Horten kommune.

Delmål 15.5: Iverksette umiddelbare og omfattende tiltak for å redusere ødeleggelsen av habitater, stanse tap av biologisk mangfold og innen 2020 verne truede arter og forhindre at de dør ut.

Sektoren bidrar i oppfølgingen av nasjonale strategier og tiltaksplaner knyttet til å ivareta naturmangfold. Forsvarets miljøoffiserer og kompetansemiljøer i etatene legger ned en omfattende innsats for å redusere skader på miljøet under utdanning og øvelser. Viktige naturverdier på forsvarssektorens arealer sikres gjennom utvikling av reguleringsplaner, hvor det settes av hensynssoner med begrensinger for bruk. For å følge opp at verneformålet ivaretas utarbeider Forsvarsbygg forvaltningsplaner for områdene som omfatter tilsyn og skjøtsel. Forsvarssektoren ved Forsvarsbygg har gjennomført en rekke skjøtsels- og restaureringstiltak for truet natur. Dette inkluderer gjennomført slått for å restaurere enger, tilpasset skjøtsel som tilrettelegger for pollinerende insekter og fjernet fremmede arter. Tiltakene for naturmangfold skal styrkes i 2025 og inngår i regjeringens forslag til bevilgning til klima- og miljøtiltak i 2025.

Delmål 15.8: Innen 2020 innføre tiltak for å unngå innføring og spredning av fremmede arter for å redusere fremmede arters påvirkning på land- og vannbaserte økosystemer i betydelig grad, og dessuten kontrollere eller utrydde prioriterte fremmede arter.

Bekjempelse av fremmede arter utføres årlig på mange av forsvarssektorens lokasjoner. Flere lokasjoner i sektoren er også kartlagt for fremmede arter det siste året. Ved NATO-øvelser kreves at utstyr skal ha veterinærattest for å unngå spredning av sykdom og fremmede arter.

11 Heleide foretak under Forsvarsdepartementet

Rygge 1 AS

Selskapet eier infrastruktur (testcelle) på Rygge flystasjon. Denne benyttes til testing av motordeler til F135-motoren som brukes i F-35 kampflyene. Testcellen inngår som en viktig del av motordepot for vedlikehold av F135. Testcellen leies ut til Kongsberg Aviation Maintenance Services AS, KAMS (tidligere AIM Norway AS), som er ansvarlig for motordepotet. Rygge 1 AS var tidligere et datterselskap av KAMS. Staten overtok eierskapet gjennom en utdeling av samtlige aksjer i Rygge 1 AS som tingsutbytte i 2019 forut for gjennomføring av salg av aksjene i KAMS til Kongsberg Defence & Aerospace AS. Staten eier 100 pst. av selskapet. Det er ingen ansatte i selskapet. Statens mål som eier i Rygge 1 AS er å bidra til etablering og drift av motordepot i Norge. Testcellen ble ferdigstilt og satt i drift våren 2022.