2 Nærmere om budsjettforslaget

2.1 Hovedtall i statsbudsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 225,6 mrd. kroner. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2017 utgjør underskuddet 3,0 pst.

Fra 2016 til 2017 ligger bruken av fonds- og oljeinntekter an til å øke med 15,1 mrd. kroner. Dette innebærer en økt bruk av fonds- og oljeinntekter som svarer til 0,4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2016 til 2017 anslås til 1,7 pst.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen av oljeinntekter til statsbudsjettet, som sørger for at statsbudsjettet går i balanse. For 2017 anslås dette underskuddet til 259,5 mrd. kroner. Forskjellen mellom det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er nærmere redegjort for i Nasjonalbudsjettet 2017.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås til 86,3 mrd. kroner i 2016. Overskuddet består av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, samt rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2017 anslås til 7 886 mrd. kroner. Av dette er 7 671 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland, mens 214 mrd. kroner er i Statens pensjonsfond Norge. Utenlandsdelen av fondet anslås å øke med 251 mrd. kroner, fra en anslått kapital på 7 420 mrd. kroner ved utgangen av 2016.

2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Tabell 2.2 viser statsbudsjettets inntekter og utgifter når petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner holdes utenom.

2.2.1 Inntekter

De største inntektene kommer fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge. Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 935,1 mrd. kroner i 2017. De største bidragene kommer fra skatter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden, merverdiavgift og øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.

Anslagene for skatter og avgifter for 2017 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2016, hvor ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er anslagene basert på de vekstforutsetningene for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2017. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og kommunale og fylkeskommunale skattører.

Regjeringens forslag til budsjett innebærer nye bokførte skatte- og avgiftslettelser på 1,7 mrd. kroner i 2017. I tillegg kommer helårsvirkningen av skatte- og avgiftslettelsene i 2016 på 4,8 mrd. kroner bokført. Påløpt utgjør nye skatte- og avgiftslettelser i 2017 2,8 mrd. kroner. Skatte- og avgiftsopplegget for 2017 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017.

Inntekter utenom skatter og avgifter består i hovedsak av utbytteinntekter, renteinntekter og salgs- og leieinntekter. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.

2.2.2 Utgifter

De største utgiftene gjelder folketrygdens ytelser som til sammen anslås til 460,3 mrd. kroner i 2017. Andre større utgifter er rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, overføringene til de regionale helseforetakene og utgifter til investeringer og drift innen transport og kommunikasjon. En vesentlig del av øvrige utgifter er driftsutgifter i store etater som NAV, Forsvaret og politi og påtalemyndighet, statlige byggeprosjekter, overføringer til universitets- og høyskolesektoren og ulike tilskudd til private.

Utgiftene på statsbudsjettet omtales nærmere under hvert departement i avsnitt 2.4. Folketrygdens utgifter omtales nærmere i kap. 2.5.

2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner.

Statens lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Lånetransaksjoner inngår ikke i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Blant større lånetransaksjoner i budsjettforslaget for 2017 er gjeldsavdrag samt utlån og tilbakebetalinger i statsbankene.

Forskjellen mellom nye utlån mv. og tilbakebetalinger gir staten et brutto finansieringsbehov som anslås til 56,8 mrd. kroner i 2017.

Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som framgår av tabell 2.3. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for framtidige tilskudd, for eksempel infrastrukturfondet. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank. Når det korrigeres for disse størrelsene, anslås statens likviditetsjusterte finansieringsbehov i 2017 til om lag 75 mrd. kroner.

Det vises også til omtale av lånetransaksjoner og finansieringsbehov i kapittel 3, samt til omtale av statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter i kapittel 7.

2.4 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

2.4.1 Innledning

I denne delen omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement. Tabellene viser utgiftene etter programområde og programkategori i Saldert budsjett 2016 og forslaget for 2017. Tallene for de to årene er ikke i alle tilfeller fullt ut sammenlignbare. For eksempel vil overføring av oppgaver mellom departementene, og tilsvarende overføring av bevilgninger, gi en endring i bevilgningsrammene, uten at det er en reell omprioritering mellom formål.

I tabellene oppgis Saldert budsjett 2016 som bevilgningsnivå i 2016. Tilleggsbevilgninger i første halvår 2016 er derfor ikke inkludert i tallene for 2016. I den grad tilleggsbevilgninger i første halvår 2016 er ført videre i 2017-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2016 til 2017. Det vil for eksempel gjelde virkningen av lønnsoppgjøret i staten våren 2016, som ikke var fordelt til departementene i Saldert budsjett 2016. Helårsvirkningen av lønnsoppgjøret i staten i 2016 er imidlertid innarbeidet i forslaget til budsjett for 2017.

2.4.2 Utenriksdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet:

• utdanning for utvikling

• humanitær bistand

• næringsutvikling

• global helse

Regjeringens foreslår å øke satsingen på utdanningfor utvikling. I budsjettforslaget for 2017 nås målet om å doble innsatsen for utdanning i stortingsperioden. Samlet foreslår Regjeringen 3,4 mrd. kroner til utdanning i 2017, mot 1,7 mrd. kroner i 2013.

Behovet for humanitær bistand er betydelig som følge av krig og konflikter internasjonalt. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til humanitær bistand og nødhjelp og følger opp det som i 2016-budsjettet ble markert som tidenes humanitære krafttak i norsk utenrikspolitikk. Norge vil i fireårsperioden 2016–2019 bidra med om lag 10 mrd. kroner i humanitær og annen bistand til Syria og nabolandene. Den samlede humanitære innsatsen inngår i en bredere strategi rettet mot sårbare regioner og situasjoner, med vekt på forebygging av konflikt, freds- og forsoningsarbeid og institusjonsbygging.

Regjeringen vil fremme økonomisk vekst og bekjempe fattigdom gjennom å satse på utdanning, investeringer og næringsutvikling.

Norges ledende rolle i arbeidet for global helse ligger fast og bevilgningene til helseformål foreslås videreført med over 3 mrd. kroner i 2017.

Regjeringen foreslår et samlet bistandsbudsjett på 33,9 mrd. kroner i 2017, tilsvarende 1 pst. av anslaget på bruttonasjonalinntekt (BNI). Dette inkluderer klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet samt Riksrevisjonens bistandsutgifter og utgifter til merverdiavgift budsjettert under Finansdepartementet. Bistanden på Utenriksdepartementets budsjett utgjør 31 mrd. kroner, en reduksjon på 3,5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2016. Dette må sees i sammenheng med at utgifter til flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) reduseres med 3,6 mrd. kroner.

Under programområde 02 Utenriksforvaltning reduseres utbetalingene under EØS-finansieringsordningene, som følge av at avtalen for 2009–2014 er i en avslutningsfase. Gjennom den nye EØS-finansieringsavtalen (2014–2021) er Norge forpliktet til å stille om lag 26 mrd. kroner til disposisjon i 15 mottakerland i Sentral- og Sør-Europa. Denne avtalen er i en oppstartsfase med relativt lave utbetalinger i 2017.

2.4.3 Kunnskapsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kunnskapsdepartementet:

• tidlig innsats i skolen

• arbeid mot mobbing i barnehage og skole og for et bedre læringsmiljø

• innføring av femårig grunnskolelærerutdanning

• oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

• gradvis innføring av elleve måneders studiestøtte

Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene til kommunene med 150 mill. kroner for å styrke arbeidet med tidlig innsats i skolen. Et lovforslag om tidlig innsats vil bli sendt ut på høring, og vil tidligst bli iverksatt i skoleåret 2018–19. Økningen som foreslås i 2017 skal bidra til å forberede kommunene på det varslede lovforslaget. Regjeringen tar sikte på at den samlede økningen til kommunene blir på 360 mill. kroner i 2018.

Regjeringen vil innføre en ny modell for styring og finansiering av kompetanseutvikling i skolen. I budsjettforslaget er det satt av 200 mill. kroner til tiltak som er i tråd med den nye modellen. De statlige midlene til kompetanseutvikling skal i større grad bli differensiert etter behovene til kommunene og deres kapasitet til å utvikle skolene. Det er derfor blant annet foreslått 100 mill. kroner til et desentralisert system der kommuner og universiteter og høyskoler samarbeider om kompetansetiltak.

Arbeidet mot mobbing i barnehage og skole og for et bedre læringsmiljø forsterkes. Dette skal gi et bedre håndhevingsapparat for mobbesaker, bedre støtte og veiledning til elever og foreldre, og mer kompetanse i barnehager og skoler.

Regjeringen viderefører nærmere 400 mill. kroner i 2017 til tiltak for å fremme kvaliteten i barnehagen. Kompetansepolitikken skal medvirke til kvalitetsutvikling og redusere forskjellene mellom barnehagene.

Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse. Samordnet innsats for voksnes læring følges opp, blant annet gjennom utvikling av et kartleggingsverktøy for grunnleggende ferdigheter, forsøk med forberedende voksenopplæring gjennom modulstrukturert opplæring, en e-læringsressurs for grunnleggende ferdigheter, og rett til videregående opplæring for personer med slik utdanning fra utlandet som ikke er godkjent i Norge.

Regjeringen ønsker å styrke fagskolesektoren, og foreslår om lag 58 mill. kroner til utviklingsmidler i 2017.

Regjeringen vil innføre nye, femårige grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå fra 2017. Å øke kvaliteten i lærerutdanningen vil gi mer kompetente lærere og bedre læring i skolen. Regjeringen foreslår totalt 252 mill. kroner for å bidra til god implementering. Dette innebærer en økning i 2017 på 150 mill. kroner.

I Prop. 122 S (2015–2016) la Regjeringen fram en plan for å utvide utdanningsstøtteperioden til elleve måneder i løpet av fire år. Regjeringen foreslår derfor at heltidsstudenter i høyere utdanning og fagskole våren 2017 får utbetalt støtte for en kvart måned mer enn det som følger av gjeldende regelverk. Dette innebærer økte bevilgninger på 140 mill. kroner i 2017, og om lag 600 mill. kroner etter full innfasing i 2020.

Regjeringen følger opp opptrappingsplanen i Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024. Regjeringen foreslår 120 nye rekrutteringsstillinger i 2017. Med dette forslaget vil 492 av de 500 stillingene i opptrappingsplanen være finansiert. Regjeringen foreslår videre en økning på 75 mill. kroner til å stimulere til økt deltakelse i Horisont 2020.

Satsingen på forskningsinfrastruktur er viktig for å nå Regjeringens mål om å utvikle verdensledende fagmiljøer. For 2017 foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i tråd med opptrappingsplanen. For å redusere de store overføringene av midler i Forskningsrådet, foreslår Regjeringen samtidig en ettårig reduksjon av bevilgningen på 300 mill. kroner. Forskningsrådet kan i 2017 legge opp til aktivitet med utgangspunkt i at reduksjonen på 300 mill. kroner vil bli reversert i 2018. Aktivitetsnivået skal øke, ikke minke. Dette er en forutsetning for at kuttet skal gi den ønskede reduksjonen i rådets overføringer.

Regjeringen vil i tillegg styrke satsingen på bedre kvalitet, større gjennomslagskraft og fremragende vitenskapelig kvalitet i norsk forskning. Regjeringen foreslår derfor økte bevilgninger til FRIPRO Toppforsk, til fjerde generasjon sentre for fremragende forskning og til satsing på mobilitet og karriereutvikling blant yngre forskere.

2.4.4 Kulturdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kulturdepartementet:

• kulturell og kreativ næringsutvikling

• kulturarv og kulturvern

• fristilling av Den norske kirke fra staten

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til ulike tiltak innenfor kulturell og kreativ næringsutvikling med vel 70 mill. kroner. Regjeringen foreslår å opprette programmer som skal legge til rette for innovasjon og utvikling av nye forretningsmodeller i kulturlivet og bidra til å øke kunstneres muligheter for egeninntekter. Regjeringen foreslår også at Norsk kulturråd etablerer en organisatorisk enhet som skal arbeide med dette.

Regjeringen vil verne om norsk kulturarv og ivareta kulturhistoriske bygninger og gjenstander. Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner i tilskudd til restaurering av kirker og tiltak ved museer på Sør- og Vestlandet, som et særskilt tiltak mot ledighet rettet mot regionen. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design for å forberede flyttingen av landets største kunstsamlinger til nye magasiner og utstillingslokaler på Vestbanen. Videre foreslår Regjeringen å starte bygging av et nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket i Rana.

Regjeringen foreslår å oppføre et nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset. Bygget vil inneholde funksjoner for mottak, digitalisering, kassasjon og digital bevaring og formidling av pasientjournalene som inngår i Norsk helsearkiv. Samtidig foreslås det å påbegynne arbeidet med å bygge et magasin for fellesdepot for papirarkiv fra statsforvaltningen for Arkivverket samlokalisert med Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana.

Regjeringen vil fullføre skillet mellom kirke og stat. Etter endringer i kirkelovgivningen våren 2016 er det besluttet at det fra 1. januar 2017 etableres et eget rettssubjekt for Den norske kirke, fristilt fra staten. Regjeringen foreslår å bevilge et rammetilskudd på vel 1,9 mrd. kroner til det nye rettssubjektet.

2.4.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Justis- og beredskapsdepartementet:

• en mer effektiv straffesakskjede

• økt kapasitet i politiet

• retur av utenlandske statsborgere uten oppholdstillatelse

• integreringsfremmende tiltak

Regjeringen vil øke kapasiteten i politiet og foreslår å øke politiets bevilgning med om lag 300 mill. kroner for å sette politidistriktene bedre i stand til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Det foreslås også 330 mill. kroner for å legge til rette for at nyutdannede fra Politihøgskolen i 2017 skal kunne tilbys jobb i politiet og til helårsvirkningen av ansettelse av nyutdannede i 2016. Regjeringen foreslår også å bevilge midler til gjennomføring av nærpolitireformen, herunder samlokalisering av to nødmeldesentraler for brann og politi. Videre foreslås det bevilget 91 mill. kroner til nytt analysesystem i Politiets sikkerhetstjeneste og 55 mill. kroner til videreføring Norges bidrag til Triton og Poseidon i Middelhavet.

Dagens politihelikoptre er gamle, og må skiftes ut. Det vil bli gjennomført en anskaffelsesprosess for kjøp av to nye politihelikoptre, med opsjon på et tredje helikopter.

Regjeringen foreslår å etablere tolv kontorer for offeromsorg i tilknytning til de nye politidistriktene for å gi bedre oppfølging av ofre og pårørende.

Prosjektering av nye Agder fengsel med avdelinger i Mandal og Froland videreføres. Videre foreslår Regjeringen å etablere flere soningsplasser med elektronisk kontroll. Regjeringen foreslår også å bevilge 12 mill. kroner til etablering av tre enheter for arbeid med rehabilitering og behandling av innsatte i fengsler som del av opptrappingsplanen for rusfeltet, og å bedre fengselshelsetjenesten. Det foreslås også midler til digitalisering av, og økt kapasitet i domstolene. Samlet vil tiltakene gi en mer effektiv straffesakskjede.

Regjeringen foreslår å bevilge 19 mill. kroner til å etablere en offentlig toårig fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell. Fagskolen vil ha hovedsete ved nåværende Norges brannskole i Tjeldsund kommune.

Antall ubehandlede asyl- og oppholdssaker i utlendingsforvaltningen skal reduseres, og Regjeringen foreslår at deler av den økte bemanningen i UDI, IMDi, politiet, Sivilforsvaret og PST som ble etablert i 2015 og 2016 videreføres i 2017. Det foreslås også å øke saksbehandlingskapasiteten i UNE. Regjeringen foreslår videre 100 mill. kroner til modernisering av IKT-systemene i utlendingsforvaltningen. Dette vil blant annet gi mer effektiv saksbehandling av asylsaker og bedre utnyttelse av mottaksplasser.

Det er viktig at personer som ikke har fått innvilget oppholdstillatelse returnerer til hjemlandet så raskt som mulig. Regjeringen foreslår 110 mill. kroner i økt bevilgning til retur av utenlandske statsborgereuten oppholdstillatelse. Tiltaket omfatter også tilbakekall av oppholdstillatelse der tillatelsen er gitt på falske premisser, og returarbeid i mottak for å motivere asylsøkere med avslag til å returnere frivillig til hjemlandet.

Flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge må raskt bli bosatt og ta del i arbeids- og samfunnslivet. Regjeringen følger opp Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og foreslår at det bevilges midler til flere integreringsfremmende tiltak. Blant annet innføres 50 timer undervisning i kultur- og samfunnskunnskap for asylsøkere, og ordningene med integreringsmottak, frivillighetskoordinatorer og dialoggrupper mot vold i mottak videreføres. Regjeringen prioriterer også effektivt bosettingsarbeid. Det foreslås 260 mill. kroner til videreføring av ekstratilskuddene for bosetting av flyktninger og enslige mindreårige. Videre foreslås 17 mill. kroner til områdesatsing på Grønland i Oslo for å forebygge og avdekke kriminalitet og fremme bedre levekår for beboerne i området.

2.4.6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

• levende lokaldemokrati

• fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor

• et sterkere sosialt sikkerhetsnett

For å bidra til et levende lokaldemokrati og styrke det kommunale velferdstilbudet, legger Regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester.

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på 3,4 mrd. kroner regnet fra inntektsnivået i 2016 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2016. Realveksten i frie inntekter er knapt 4,1 mrd. kroner. Veksten i frie inntekter er blant annet begrunnet med satsinger på rehabilitering og habilitering, rusomsorg, skolehelsetjenester- og helsestasjoner og tidlig innsats i grunnskolen. I tillegg er en del av veksten begrunnet med behovet for fornying og opprusting av fylkesvegene. Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 650 mill. kroner i engangstilskudd til vedlikehold i kommuner på Sør- og Vestlandet. Formålet er å bidra til økt aktivitet i regioner som er rammet av høy ledighet.

Regjeringen forsetter arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Målet er en enklere hverdag for folk flest. Digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser skal sørge for at ansatte i staten kan jobbe enklere og mer effektivt, og at innbyggere og næringsliv får gode og enkle tjenester.

Regjeringen foreslår om lag 1,2 mrd. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i 2017. For å øke digitaliseringstempoet, foreslås det å utvide medfinansieringsordningen for små og mellomstore lønnsomme digitaliseringsprosjekter. Det foreslås også en økning på 22 mill. kroner for å opprettholde framdriften i moderniseringen av Husbankens IKT-system. Overgangen fra papirbasert post til digital post fra det offentlige vil være forenklende for innbyggerne og næringslivet. Det vil også gi besparelser for statlige virksomheter, blant annet i form av reduserte portokostnader og mer effektive arbeidsprosesser. Regjeringen foreslår å realisere deler av gevinstene gjennom å redusere budsjettene for statlige virksomheter med knapt 200 mill. kroner i 2017.

Regjeringen arbeider dessuten videre med forenkling av planprosessene og byggesaksbehandlingen. Arbeidet med å gi hele landet en detaljert og digital terreng- og høydemodell foreslås videreført med en samlet statlig innsats på om lag 60 mill. kroner i 2017. Det foreslås dessuten å etablere en nasjonal digital fellestjeneste for byggesaker på Altinn-plattformen. Tjenesten vil legge til rette for flere korrekte og fullstendige byggesøknader og høyere effektivitet i kommunenes saksbehandling.

Regjeringen vil styrke det sosiale sikkerhetsnettet blant annet ved å legge til rette for at vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe seg og bli boende i en egnet bolig. Bostøtten skal opprettholdes som et viktig virkemiddel i boligpolitikken. For beregning av bostøtte vil Regjeringen fra 2017 legge til grunn oppdatert informasjon fra ordningen for arbeidsgivers innrapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger (a-ordningen). Det innføres også en ny prisjusteringsmodell som gjør at bostøtten i større grad reflekterer reell prisvekst. Kompensasjonsordningen for uførereformen i bostøtten foreslås dessuten videreført i 2017. Regjeringen foreslår en låneramme i Husbanken på 18 mrd. kroner i 2017. Dette legger til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet kan få bistand til å etablere seg i egen bolig, og at flere boliger og bygg møter framtidens behov.

Byggeaktiviteten i statlige byggeprosjekter opprettholdes på et høyt nivå i 2017. De to store byggeprosjektene Campus Ås og nytt nasjonalmuseum videreføres med en samlet bevilgning på om lag 3,1 mrd. kroner i 2017. Videre foreslås videreføring av prosjektering av blant annet nye Agder fengsel med to byggeprosjekter i henholdsvis Mandal og Froland, og oppstart av nye arkivbygg i Rana og på Tynset.

En vellykket regional- og distriktspolitikk forutsetter innsats på en rekke politikkområder. Regjeringen fortsetter å vri den distriktspolitiske innsatsen mot generelle virkemidler. Samlet foreslår Regjeringen å bevilge vel 40 mrd. kroner under andre politikkområder som har stor betydning for regional utvikling. Programkategori 13.50 foreslås redusert med om lag 400 mill. kroner i 2017, til 1,45 mrd. kroner. Dette gir rom for økt satsing på vekstfremmende skattelettelser, forskning og fysisk infrastruktur, herunder fylkesveger. Bevilgningene til fylkesveger har økt med om lag 1,4 mrd. kroner så langt i regjeringsperioden. Innsatsen over programkategori 13.50 skal målrettes mot omstilling i bedriftene på kort sikt, og omstilling i bedrifter, næringsmiljøer og lokalsamfunn på lang sikt.

2.4.7 Arbeids- og sosialdepartementet

Veksten i folketrygdens stønadsordninger står for hoveddelen av utgiftsøkningen på Arbeids- og sosialdepartementets budsjettområder, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.5.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Arbeids- og sosialdepartementet:

• en aktiv arbeidsmarkedspolitikk

• et sterkere sosialt sikkerhetsnett

• en velfungerende arbeids- og velferdsforvaltning

Et velfungerende arbeidsmarked med lav ledighet og høy sysselsetting er et overordnet mål for Regjeringen. Regjeringen vil føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å møte økende usikkerhet på arbeidsmarkedet. Det legges til rette for om lag 17 000 plasser i arbeidsmarkedstiltak for ledige, 1 000 flere plasser enn i Saldert budsjett 2016. Dette viderefører satsingen som Regjeringen igangsatte i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 og forsterket i 2016, og legger til rette for at tiltaksnivået i 2. halvår 2016 kan videreføres i 2017. Arbeidsmarkedstiltakene skal bidra til økt omstillingsevne og økt mobilitet i arbeidsmarkedet i en periode med forventet høy ledighet. Tiltaksnivået vil også gi grunnlag for bruk av bedriftsintern opplæring i regioner med høy ledighet der bedrifter har behov for omstilling. Det foreslås videre om lag 58 000 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne, tilsvarende nivået i Saldert budsjett 2016.

En ny ungdomsinnsats skal fra 2017 gi et arbeidsrettet tilbud, ev. supplert med opplæringstiltak, til arbeidssøkere under 30 år som etter åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller annen aktivitet. Satsingen iverksettes først på Sør- og Vestlandet.

Det skal etableres et hurtigspor inn i arbeidsmarkedet fra 2017 for flyktninger som har etterspurt kompetanse. Hensikten er å legge til rette for rask utplassering i arbeidslivet, blant annet gjennom økt bruk av lønnstilskudd og annen arbeidsrettet bistand kombinert med norskopplæring i kommunal regi.

Funksjonsassistanse i arbeidslivet bidrar til at personer med sterk funksjonsnedsettelse kan være i arbeid, og er derfor et viktig virkemiddel for å sikre nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen. For at nye søkere som oppfyller inngangsvilkårene kan tas inn i ordningen, foreslås det økt bevilgning i 2017.

Et sterkere sosialt sikkerhetsnett er ett av de åtte satsingsområdene til Regjeringen. Regjeringen foreslår 140 mill. kroner i 2017 til en utvidelse av pleiepengeordningen ved å inkludere yrkesaktive foreldre til noen grupper av syke barn som i dag faller ut. Dette gjelder barn som ikke er livstruende eller svært alvorlig syke, men som har et kontinuerlig pleiebehov, og barn med varig sykdom. Regjeringen vil forenkle dagens regelverk og gjøre ordningen mer fleksibel ved å øke graderingsmulighetene slik at det skal bli lettere å kombinere pleieoppgaver og yrkesdeltakelse. Det tas sikte på iverksettelse av endringene 1. oktober 2017.

Stortinget har vedtatt at det skal innføres en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Formålet er å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Det er spesielt viktig å hjelpe unge ut av en passiv tilværelse. Regjeringen har derfor kommet fram til at det er mest hensiktsmessig i første omgang å innføre aktivitetsplikt for mottakere under 30 år, og foreslår 60 mill. kroner til formålet.

Regjeringen vil sikre at døvblinde har en reell mulighet til deltakelse i trening og fritidsaktiviteter. Regjeringen foreslår derfor 18,3 mill. kroner til en utvidelse av retten til tolke- og ledsagerhjelp i folketrygden.

En velfungerende arbeids- og velferdsforvaltning er en forutsetning for å nå målene i velferdspolitikken om flere i arbeid og færre på trygd. Regjeringen har i Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet presentert hvordan den vil videreutvikle arbeids- og velferdsforvaltningen og gi NAV- kontorene økt myndighet og handlefrihet. Stortinget har gitt sin tilslutning til at Arbeids- og sosialdepartementet kan starte opp Prosjekt 2 i modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten med en kostnadsramme på 1 316 mill. kroner. For 2017 foreslår Regjeringen å bevilge 440 mill. kroner til prosjektet.

Regjeringen foreslår at det innføres pensjonspremie på 12 pst. for statlige virksomheter som i dag ikke betaler premie til Statens pensjonskasse, med virkning fra 1. januar 2017. Formålet er å gi den enkelte virksomhet et riktigere bilde av ressursbruken og synliggjøre pensjon som et viktig kostnadselement, slik at virksomhetene i større grad ansvarliggjøres for sine pensjonskostnader. Det tas sikte på at innføringen samlet sett skal være nøytral for statsbudsjettets utgiftsside på omleggingstidspunktet, ved at virksomhetene blir kompensert for anslåtte økte pensjonspremier og arbeidsgiveravgift av pensjonspremien. Det vises til nærmere omtale i kap. 8.

2.4.8 Helse- og omsorgsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet:

• redusert unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene

• økt tilgjengelighet, kapasitet og kvalitet i helse- og omsorgssektoren

• bedre behandling og forebygging innen psykisk helse- og rusfeltet

Regjeringen prioriterer å behandle flere pasienter i sykehusene. Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2017 med nærmere 1,9 mrd. kroner. Dette tilsvarer en vekst i pasientbehandling på om lag 2,1 pst., som er en fortsatt høy vekst. Regjeringen foreslår investeringslån på til sammen 363 mill. kroner i 2017 til fire nye store byggeprosjekter: Nytt sykehus i Stavanger, oppgradering av sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus, nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus og oppgradering av sykehuset i Helse Førde. Videre foreslår Regjeringen et investeringstilskudd til preforprosjektfase for etablering av protonbehandling.

Regjeringen legger til rette for bedre kvalitet og økt kapasitet i omsorgstjenestene. Det legges til rette for å gi tilsagn om investeringstilskudd til 1 800 heldøgns omsorgsplasser i 2017. Budsjettforslaget innebærer en tilsagnsramme på nær 3 mrd. kroner fordelt over fem år. Regjeringen foreslår å endre dagens investeringstilskudd slik at det fra og med 2021 utelukkende gis tilskudd til prosjekter som gir netto tilvekst av plasser, med en gradvis innfasing fra 2017 til og med 2020. Budsjettforslaget legger videre til rette for tilskudd til 750 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i 2017. For å heve kompetansen i sektoren foreslås det å øke bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene med 40 mill. kroner i 2017.

Regjeringen vil øke innsatsen innenfor psykisk helse og rusfeltet. Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling styrkes gjennom den foreslåtte aktivitetsveksten i sykehusene. Til opptrappingsplanen for rusfeltet foreslår Regjeringen 345 mill. kroner i 2017, hvorav 300 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter og 45 mill. kroner gjennom tiltak på ulike departementers budsjettområder.

Regjeringen legger sammen med budsjettforslaget fram en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering på 200 mill. kroner i 2017, hvorav 100 mill. kroner foreslås som vekst i kommunenes frie inntekter.

2.4.9 Barne- og likestillingsdepartementet

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Barne- og likestillingsdepartementet:

• arbeid mot vold i nære relasjoner

• ivaretakelse av barn utsatt for vold og overgrep

• kvalitet og kompetanse i barnevernet

Regjeringen vil øke innsatsen for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. I tillegg vil Regjeringen styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep. Høsten 2016 legger Regjeringen derfor fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep i en egen proposisjon. I 2017 foreslår Regjeringen en tverrdepartemental satsing på 176 mill. kroner til opptrappingsplanen, hvorav 20 mill. kroner på Barne- og likestillingsdepartementets budsjett. Midlene skal blant annet brukes til å styrke kompetansen om vold i familievernet, foreldrestøttende tiltak i kommunene og tilskudd til Stine Sofie Senteret for voldsutsatte barn.

Satsingen på andre departementers budsjetter knyttet til opptrappingsplanen omfatter blant annet bedre behandlingstilbud til voldsutsatte og unge overgripere og økt kompetanse i tjenester på voldsområdet. Det foreslås midler til dialoggrupper i mottak, statens barnehus og offeromsorg. Innsatsen mot mobbing økes, og i tillegg er det lagt til rette for en styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene gjennom veksten i kommunesektorens frie inntekter. Regjeringen vil trappe opp innsatsen mot vold og overgrep ytterligere i planperioden.

Regjeringen fortsetter arbeidet for et bedre barnevern og tar sikte på å legge fram en kvalitets- og strukturreform for barnevernet for Stortinget i 2017. Det foreslås 20 mill. kroner til å øke kvaliteten og kompetansen i kommunene. Det er viktig å heve kvaliteten i kommunenes styring av barnevernet, barneverntjenestenes undersøkelses- og hjelpetiltaksarbeid og barnevernets samarbeid med andre tjenester. Det forventes fortsatt aktivitetsvekst i det statlige barnevernet i 2017. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til det statlige barnevernet med 60 mill. kroner til kjøp av private barneverntjenester for å håndtere veksten.

2.4.10 Nærings- og fiskeridepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Nærings- og fiskeridepartementet:

• næringsrettet forskning og innovasjon

• fasiliteter til uttesting av produkter og ny teknologi

• ny registerplattform for Brønnøysundregistrene

• bygging og vedlikehold av forskningsfartøyer

Regjeringen prioriterer brede, landsdekkende ordninger innen næringsrettet forskning og innovasjon for å bidra til omstilling i norsk næringsliv. Rammen for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonslåneordning foreslås økt med 300 mill. kroner. Denne ordningen når mange bedrifter og virker raskt. Bevilgningene til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og FORNY2020 i Norges Forskningsråd, som ble økt betydelig i statsbudsjettet for 2016, foreslås videreført i 2017. Samtidig er midler til tematiske ordninger, regional forskning og internasjonalt forskningssamarbeid foreslått redusert.

Det foreslås 30 mill. kroner til forskning på bioøkonomi. Dette er en oppfølging av Regjeringens bioøkonomistrategi og skal stimulere til økt verdiskaping og en mer effektiv og lønnsom utnyttelse av fornybare biologiske ressurser. Det foreslås også 25 mill. kroner til kunnskapsoverføring, teknologiutvikling og FoU-samarbeid mellom havbaserte næringer.

Regjeringen vil gi næringslivet økt tilgang til felles infrastruktur for testing og demonstrasjon av ny teknologi og nye løsninger. Det foreslås å opprette en ny generell ordning for støtte til fasiliteter til testing, pilotering, simulering og visualisering.

Som et ledd i arbeidet med å digitalisere og modernisere offentlig sektor, foreslås det en oppstartsbevilgning til ny registerplattform for Brønnøysundregistrene. Prosjektet har en kostnadsramme på om lag 1 200 mill. kroner og vil komme næringslivet til gode gjennom forenklinger og besparelser.

Som en del av Regjeringens tiltak mot ledighet foreslås det 100 mill. kroner til å bygge et nytt kystgående forskningsfartøy og til å oppgradere eksisterende fartøy. Det er også foreslått om lag 1 mrd. kroner til ferdigstillelse av det nye isgående forskningsfartøyet som er under bygging.

2.4.11 Landbruks- og matdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet:

• økt matproduksjon

• oppgradering og fornyelse av infrastrukturen i skogbruket

• innsats mot antibiotikaresistente bakterier

Den største delen av økningen i Regjeringens forslag er knyttet til jordbruksavtalen, samt tekniske endringer knyttet til pensjonsavsetninger og innlemming av Fondet for forskningsavgift på statsbudsjettet.

Innretningen av virkemidlene over jordbruksavtalen skal legge til rette for økt matproduksjon. Bevilgninger som følger av jordbruksavtalen utgjør en betydelig del av budsjettet. Årets avtale gir grunnlag for en inntektsvekst for jordbruket på 3,1 pst. per årsverk. Bevilgningene foreslås økt med 190,5 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner som følge av jordbruksoppgjøret og resten som følge av kvantumsjusteringer. Kvantumsjusteringene skyldes særlig økte anslag for produksjon av korn og kjøtt.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til infrastrukturtiltak i skogbruket. Nye og oppgraderte skogsveier og tømmerkaier vil bidra til bedre lønnsomhet i skogbruket. Flere av de planlagte infrastrukturtiltakene vil bidra til aktivitet og sysselsetting på Vestlandet.

Regjeringen legger også opp til økt innsats mot utvikling av antibiotikaresistente bakterier, økt forskning på bioøkonomiområdet og tiltak mot Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortedyr.

Regjeringen vil prioritere brede virkemidler framfor næringsspesifikke programmer. Dette bidrar til at de beste prosjektene mottar støtte og til lavere administrasjonskostnader. Det fremmes derfor forslag om å avvikle bevilgningen til trebasert innovasjonsprogram. Skog- og tresektoren har anledning til å søke om midler under de brede ordningene som Innovasjon Norge har. Regjeringen legger etter planen fram en melding om skog- og trenæringen høsten 2016, som vil omtale skogpolitiske prioriteringer fremover.

2.4.12 Samferdselsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet:

• Nasjonal transportplan

• opptrapping av tilskuddet til Nye Veier

• nytt tilskudd for å redusere bompengetakstene utenfor byområdene

• gjennomføring av jernbanereformen

• ny forsøksordning for overføring av gods fra veg til sjø

Regjeringen foreslår å bevilge 66,8 mrd. kroner under Samferdselsdepartementet. Utenom lånetransaksjoner er det en økning på om lag 7,1 mrd. kroner eller 11,8 pst. sammenlignet med Saldert budsjett 2016. Dette inkluderer merverdiavgift på kjøp av tjenester fra infrastrukturforetaket på jernbanen på 4,2 mrd. kroner samt tekniske endringer knyttet til pensjonsavsetninger. Videre gjelder 400 mill. kroner engangstiltak for dekkelegging av veg og utbygging av gang- og sykkelveger, som et særskilt tiltak mot ledighet rettet mot Sør- og Vestlandet. Budsjettforslaget innebærer at vedlikeholdsetterslepet for veg reduseres også i 2017.

Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP) overoppfylles. Med Regjeringens budsjettforslag øker bevilgningene til NTP-formål med om lag 1,1 mrd. kroner målt i 2017-priser sammenlignet med 2016. Budsjettforslaget innebærer en overoppfylling av de økonomiske planrammene i første fireårsperiode i NTP på 4,5 pst. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet tilutbyggingsselskapetNye Veier til 3,1 mrd. kroner, i tråd med ambisjonen om lineær opptrapping til 5 mrd. kroner i årlig tilskudd til selskapet i 2018. Dette legger til rette for betydelig aktivitet i vegselskapet i 2017. I tillegg legger Regjeringen opp til oppstart av to nye store riksvegprosjekter i 2017 i regi av Statens vegvesen, E39 Rogfast og E16 Bjørum-Skaret.

Regjeringen foreslår et årlig tilskudd på 500 mill. kroner for å redusere bompengetakstene utenfor byene. Tilskuddsordningen vil redusere bompengebelastningen for bilister og næringsliv Transportkostnadene for de som kjører mye på dagens bompengefinansierte veger reduseres og nytten av veginvesteringene vil øke som følge av lavere trafikkavvising.

Aktivitetsnivået for jernbaneinvesteringer er meget høyt i NTP-perioden. Med Regjeringens budsjettforslag legges det til rette for gjennomføring av jernbanereformen. Regjeringen foreslår til sammen 400 mill. kroner til forsikring og driftskreditt til infrastrukturforetaket på jernbane samt omstillingsmidler for å opprette den nye organisasjonsstrukturen.

Under Kystverket foreslås det å opprette en treårig forsøksordning med tilskudd til overføring av gods fra veg til sjø. Innen sjøtransport for øvrig prioriteres vedlikehold og fornyelse.

Regjeringen foreslår en ny investeringsramme på 3 mrd. kr til rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene. Innenfor foreslått rammetilskudd til fylkene på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, er det lagt til grunn 200 mill. kroner ekstra til fylkesveger.

2.4.13 Klima- og miljødepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet:

• forskning på omstilling til lavutslippssamfunnet og marine økosystemer

• internasjonale klimatiltak

• opprydding i forurenset sjøbunn

• nytt forskningsbygg i Ny-Ålesund på Svalbard

• redusert bevilgning til drift i Miljødirektoratet

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til forskning på omstilling til lavutslippssamfunnet. Forskningen skal utformes for å kunne bidra til oppnåelse av den norske klimaforpliktelsen for 2030 og skal spesielt rettes inn mot transportsektoren. Det foreslås også økte midler til forskning på marine økosystemer og rent hav, herunder gjennomføring av pilotprosjekter for god miljøtilstand.

Arbeidet med internasjonale klimatiltak foreslås videreført på et høyt nivå. I tråd med Stortingets føringer for klima- og skogsatsingen er det inngått avtaler som vektlegger betaling for verifiserte utslippsreduksjoner. I 2017 legges det opp til at Norge betaler for om lag 40 mill. tonn CO₂ i utslippsreduksjoner, hovedsakelig i Brasil, Colombia og Guyana.

Oppryddingsprosjektene i Sandefjord havn og i Puddefjorden videreføres, og Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til det pågående arbeidet.

Regjeringen ønsker å styrke Ny-Ålesund som forskningsstasjon og foreslår å bevilge midler til et nytt bygg med felles forskningsinfrastruktur. Forslaget bygger opp under Regjeringens mål om mer forskningssamarbeid om naturvitenskapelig arktisk forskning.

Som et ledd i arbeidet for å nå Regjeringens mål om å effektivisere statlig forvaltning, legges det opp til å redusere bemanningen i Miljødirektoratet. Nedbemanningen skal gjennomføres dels ved å effektivisere oppgaveutførelsen og dels ved å avvikle eller endre utførelsen av enkelte oppgaver, særlig innen naturforvaltning.

2.4.14 Finansdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Finansdepartementet er:

• modernisering og effektivisering av Skatteetaten

• styrket grensekontroll og utvikling av bedre systemstøtte for denne

• fornying av Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA)

Budsjettforslaget legger til rette for fortsatt modernisering og effektivisering av Skatteetaten. I 2016 ble særavgiftsforvaltningen overført fra Tolletaten til Skatteetaten. Samlingen av skatte- og avgiftsforvaltningen styrker arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi, gjør det enklere for næringslivet og vil gi innsparinger.

Skatteetaten vil fortsette arbeidet med tre store IKT-systemer – Modernisering av Folkeregisteret, ny systemløsning for avgiftsforvaltningen og modernisering av systemene for forskuddsutskriving og skatteberegning. Felles for systemene er at de vil gjøre det enklere for forvaltning, næringsliv og borgerne, de vil være sikrere og de vil være mer effektive.

Styrkingen av grensekontrollen som ble igangsatt i 2016, videreføres i 2017 med helårsvirkning og fortsatt høyt investeringsnivå. Tolletaten skal også utvikle bedre systemstøtte for kontrollen, blant annet for at etterretningsinformasjon skal kunne analyseres, systematiseres og brukes mer treffsikkert.

KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som både gir styringsinformasjon og er datakilde for offisiell statistikk om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Statistisk sentralbyrå er i gang med påkrevd fornying og modernisering av systemet. Tyngden av utviklingsarbeidet vil pågå i 2017 og avsluttes i 2018.

2.4.15 Forsvarsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Forsvarsdepartementet:

• oppfølging av ny langtidsplan for forsvarssektoren, med vektlegging av økt tilgjengelighet og utholdenhet

• anskaffelse av nye kampfly med baseløsning

Regjeringen følger opp den nye langtidsplanen for forsvarssektoren med å foreslå en bevilgningsøkning på 1,1 mrd. kroner i 2017. I tråd med innretningen i Prop. 151 S (2015–2016) prioriterer Regjeringen tiltak for økt tilgjengelighet og utholdenhet, herunder å øke vedlikeholdet av Forsvarets materiell, samt anskaffe nødvendige reservedeler og beredskapsbeholdninger. Budsjettforslaget innebærer også økt aktivitet i Hæren og Sjøforsvaret. Regjeringens forslag viderefører prioriteringene i 2016 til overvåkning, tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nordområdene. I kombinasjon med en rekke strukturelle tiltak legger dermed budsjettforslaget grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av forsvarsstrukturen med reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

Hæren vil få styrket beredskap og økt operativ evne gjennom en forventet bedring av kvaliteten og tilgjengeligheten på lagret materiell og forsyninger samt økt treningsnivå. 2017 vil markere oppstarten av etablering av et jegerkompani ved GSV.

Bevilgningene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) økes ytterligere i 2017, og Regjeringen vil videreføre Norges bidrag til innsats i kampen mot ISIL i Irak og Jordan. Videre vil Forsvaret bidra med styrker til et framskutt nærvær med multinasjonale styrker i Litauen.

Utover bevilgningsøkningene foreslår Regjeringen, i tråd med den fremlagte langtidsplanen for 2017–2020, en rekke kostnadsreduserende tiltak for å omdisponere midler til høyere prioritert virksomhet i forsvarssektoren.

Stortinget har gitt bestillingsfullmakt for 28 F-35 kampfly, som leveres i perioden 2015–2020. I budsjettforslaget legges det opp til å bestille ytterligere tolv fly med planlagt levering i 2021 og 2022. Videre foreslås det midler til bygge- og anleggsvirksomhet for den nye kampflybasen på Ørland. Samlet foreslår Regjeringen å bevilge 8,8 mrd. kroner til kampflyanskaffelsen med baseløsning i 2017.

2.4.16 Olje- og energidepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Olje- og energidepartementet:

• energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi

• tiltak for å fremme CO₂-håndtering

• energi- og petroleumsforskning

• flom- og skredforebygging

Regjeringen foreslår å øke støtten til Enovas arbeid med energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi. Enova vil disponere om lag 2,3 mrd. kroner i 2017, medregnet inntekter fra påslaget på nettariffen og opptjente renter. I 2017 vil Enova blant annet støtte prosjekter som gir reduserte klimagassutslipp, særlig innen transportsektoren hvor det er behov for omstilling. Enova skal være en pådriver for innovative energi- og klimatiltak både til lands og til vanns.

Utvikling og bruk av ny teknologi spiller en viktig rolle for reduksjon av klimagassutslipp. Regjeringen foreslår å etablere et nytt investeringsselskap som skal bidra til reduserte klimagassutslipp. Investeringsselskapet skal i hovedsak investere i ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering og skal prioritere lav- og nullutslippsløsninger.

For å fremme CO₂-håndtering foreslår Regjeringen å bevilge 360 mill. kroner til videre studier av mulige fullskalaanlegg for CO₂-håndtering i Norge. I tillegg vil Regjeringen inngå en ny treårsavtale ved teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad og videreføre CLIMIT-programmet.

Støtte til energi- og petroleumsforskning skal bidra til langsiktig verdiskaping og effektiv og bærekraftig utnyttelse av norske naturressurser. Regjeringen foreslår å bevilge 155 mill. kroner til det petroleumsrettede forsknings- og utviklingsprogrammet DEMO 2000, hvorav 100 mill. kroner er en del av Regjeringens tiltakspakke for å stimulere til økt aktivitet og sysselsetting. Videre foreslår Regjeringen å øke støtten til energiforskningsprogrammet ENERGIX.

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 350 mill. kroner til flom- og skredforebygging, hvorav 100 mill. kroner er en del av Regjeringens tiltakspakke for å stimulere til økt aktivitet og sysselsetting.

2.4.17 Ymse utgifter og inntekter

Det foreslås bevilget 4 950 mill. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter.

På kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 150 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

2.5 Folketrygdens utgifter og inntekter

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2017 er på 460,3 mrd. kroner. Det er en økning på 20,8 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2016, hvorav 7,5 mrd. kroner er effekten av anslått økning i folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp (G) fra 2016 til 2017 på 2,7 pst. Budsjettallene fordelt på programkategorier framgår av hovedtabellene under de ulike departementene tidligere i dette kapitlet.

Programområde 28 Foreldrepenger

Stønadsordningene under dette programområdet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Programområdet omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon og feriepenger av foreldrepenger mv. Barne- og likestillingsdepartementet har ansvaret for programområdet.

Utgiftsanslaget for 2017 bygger på at antallet barn i aldersgruppen som kan gi rett til foreldrepenger antas å øke noe. Det antas også at opptjeningsgrunnlaget for foreldre som mottar foreldrepenger øker noe mer enn lønnsveksten.

Programområde 29 Sosiale formål

Programområdet omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne og enkelte andre formål. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet. Av en samlet økning på 17,6 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2016 til foreslått bevilgning 2017 kommer over 12,3 mrd. kroner på alderspensjonskapitlet. Økningen skyldes både at det blir flere alderspensjonister og effekten av anslått økning i gjennomsnittlig G, jf. omtale nedenfor. Nedenfor gjennomgås utviklingen fra 2016 til 2017 på de største utgiftsområdene.

Sykepenger

Til grunn for Saldert budsjett 2016 lå en forutsetning om nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt fra 2015 til 2016. På bakgrunn av utviklingen hittil i år forventes nå en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt på 2 pst. fra 2015 til 2016. Videre anslås nå sysselsettingen å øke med 0,2 pst. og sykepengegrunnlaget (lønnsnivået for sykmeldte) med 2,4 pst. i 2016. Dette er en nedjustering fra anslagene som lå til grunn for Saldert budsjett 2016.

Fra 2016 til 2017 legges det til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt. Utgiftsveksten fra anslag på regnskap 2016 til foreslått bevilgning 2017 skyldes derfor i hovedsak forventet lønns- og sysselsettingsvekst. Forslag om utvidelser i pleiepengeordningen bidrar til å øke utgiftene i 2017 med 140 mill. kroner.

Arbeidsavklaringspenger

Basert på utviklingen hittil i år forventes det en reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger både i 2016 og 2017, til anslagsvis 145 000 mottakere i gjennomsnitt i 2017, mot om lag 151 000 i gjennomsnitt i 2015. En viktig forklaring på reduksjonen er at mange mottakere har nådd grensen for maksimal varighet for mottak av arbeidsavklaringspenger. Mange av disse vil gå over til uføretrygd. Reduksjonen i antall mottakere i 2017 bidrar isolert sett til å redusere utgiftsanslaget med 0,5 mrd. kroner, mens effekten av økt gjennomsnittlig G fra 2016 til 2017 bidrar til å øke utgiftene med anslagsvis 0,9 mrd. kroner i 2017.

Uføretrygd

Ved utgangen av første halvår 2016 var det registrert 317 700 mottakere av uføretrygd. Utviklingen i antall mottakere er blant annet preget av høy tilgang fra arbeidsavklaringspenger. Gjennomsnittlig antall mottakere forventes å øke med om lag 6 000 i 2016 og nærmere 5 000 i 2017, som er en vesentlig høyere vekst enn perioden 2013–2015. Knappe 1,2 mrd. av utgiftsveksten fra anslag på regnskap 2016 til foreslått bevilgning 2017 skyldes veksten i antall mottakere i 2017. Effekten av økt gjennomsnittlig G fra 2016 til 2017 bidrar til å øke utgiftene med anslagsvis 2,2 mrd. kroner i 2017. Økt grunnpensjon til gifte og samboende tidligere uførepensjonister bidrar til å øke utgiftene i 2017 med vel 300 mill. kroner.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon øker i hovedsak fordi det blir flere alderspensjonister. Sammenlignet med saldert budsjett for 2016 anslås det at gjennomsnittlig antall alderspensjonister vil øke med nær 27 000 personer i 2017, til om lag 909 000 pensjonister. Økningen i antall pensjonister i 2017 utgjør 6,5 mrd. kroner av utgiftsveksten. Effekten av økt gjennomsnittlig G fra 2016 til 2017 bidrar til å øke utgiftene med anslagsvis 4,2 mrd. kroner. Økning av grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister og økt minstepensjon for enslige alderspensjonister fra 1. september 2016 bidrar til å øke utgiftene til alderspensjon i 2017 med anslagsvis 1,6 mrd. kroner.

Etter at fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført i 2011, steg antall alderspensjonister under 67 år raskt. Denne veksten har vært avtakende og antas å bli noe svakere også framover. Selv om mange tar ut alderspensjon, har yrkesaktiviteten i aldersgruppen over 60 år økt i perioden 2010–2016, og mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon. Over tid påvirkes utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibelt uttak, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte.

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, herunder lege- og psykologhjelp, fysioterapi samt legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for programområdet.

Refusjon av legemidler på blå resept er den største utgiften på stønadsbudsjettet for helsetjenester, med et utgiftsanslag på om lag 10 mrd. kroner for 2017. Den reelle utgiftsveksten knyttet til legemidler er om lag 0,8 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2016. Utgiftsøkningen skyldes både volumvekst og prisvekst knyttet til kostbare, nye legemidler.

I 2015 ble det utstedt om lag 1,1 millioner frikort under ordningen med utgiftstak for egenandeler til legehjelp, psykologhjelp, legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept og pasientreiser mv. (egenandelstak 1). Anslaget for utgifter til egenandelstak 1 øker med om lag 530 mill. kroner fra 2016, til 5 mrd. kroner i 2017.

Det legges til grunn at egenandelene som omfattes av egenandelstak 1 og 2 i sum justeres i tråd med forventet prisvekst, svarende til om lag 90 mill. kroner på årsbasis. Økte egenandeler per 1. juli 2016 for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen mv. innebærer en helårsvirkning i 2017 på om lag 70 mill. kroner. Resterende prisjustering på om lag 20 mill. kroner foreslås gjennomført ved å øke tak 1 fra 2 185 kroner til 2 205 kroner.

Programområde 33 Arbeidsliv

Programområdet omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet, med unntak av ett kapittel, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Dagpenger ved arbeidsledighet utgjør den vesentligste utgiftsposten under dette programområdet.

Det var i gjennomsnitt 67 150 dagpengemottakere i 2015. I første halvår 2016 var det om lag 78 500 dagpengemottakere. Økningen har sammenheng med et økt antall registrerte ledige og en økt andel ledige med rett til dagpenger.

Bevilgningen i Saldert budsjett 2016 er om lag 15,3 mrd. kroner, mens anslag på regnskap er snaut 15,5 mrd. kroner. For 2017 foreslås en dagpengebevilgning på 16 300 mill. kroner. Den anslåtte utgiftsøkningen fra 2016 til 2017 skyldes blant annet noe flere dagpengemottakere og økt gjennomsnittlig utbetaling som følge av lønnsvekst i 2016. Økningen må også ses i sammenheng med at regelverket for dagpenger under permittering er endret i 2016 og at det er iverksatt en rekke endringer i dagpengeregelverket som gjør det lettere å kombinere dagpenger med utdanning. Utgiftsøkningen under dette programområdet skyldes også en betydelig økning i utbetalinger til lønnsgaranti ved konkurs.

2.5.1 Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2017 anslås til 318,9 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 139,5 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 71), arbeidsgiveravgift på 177,1 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,3 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør til sammen 460,3 mrd. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2017 på 141,5 mrd. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 18,4 mrd. kroner for 2017, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.

2.6 Forslag til vedtak

De forslag til vedtak som legges fram i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop. 1 S for de enkelte departementene.

Enkelte bevilgningsforslag blir bare omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kap. 2309 Tilfeldige utgifter og kap. 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 2.4.17. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.2. Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland, som er bevilget på kapitlene 2800 og 5800 i statsbudsjettet, omtales i avsnitt 3.4.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov dekkes gjennom lån bevilget på kap. 5999, jf. avsnitt 3.5.