4 Utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside i perioden 2009–2017

4.1 Innledning

I dette kapitlet presenteres realvekst for politikkområder i perioden 2009–2017. Beregningene av realvekst gir uttrykk for ressursbruken på utgiftssiden i budsjettet, og viser utviklingen i bevilgningene til politikkområder over tid, korrigert for prisstigning og endret oppgavefordeling.

Endringer i statsbudsjettets utgifter følger både av nye prioriteringer og tidligere vedtak. Enkeltområder kan vise sterk eller svak utgiftsvekst som følge av demografiske endringer og lovfestede forpliktelser som pensjons- og trygdeutbetalinger.

På enkelte områder kan det over tid være store forbedringer i tjenesteleveranser uten økt ressursbruk. Økt produktivitet vil i mange statlige virksomheter både bidra til at flere tjenester blir produsert, og til økt kvalitet. Denne forbedringen er imidlertid vanskelig å måle. Beregningene viser dermed ikke det fulle resultatet av politikken på området. Videre vil utviklingen i statens utgifter ikke nødvendigvis gi et godt uttrykk for prioriteringen av områder der skatte- og avgiftspolitikken er viktig for rammevilkårene.

Beregningene tar utgangspunkt i tall fra statsregnskapet, anslag på regnskap for 2016 og forslag til budsjett for 2017. Det er i hovedsak korrigert for endringer i statsbudsjettets inndeling. Beregningen er basert på statsbudsjettets kapittel- og postinndeling for 2017-budsjettet, jf. nærmere omtale av datagrunnlaget og beregningsmetoden i boks 4.2.

4.2 Samlet utgiftsvekst for statsbudsjettet

Figur 4.1 viser statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst (medregnet folketrygden) i perioden 2009–2017.

Den forholdsvis lave utgiftsveksten i 2010 må ses i sammenheng med de finanspolitiske tiltakene i 2009 for å motvirke finanskrisen og det markerte tilbakeslaget i internasjonal økonomi. Dette ga et ekstraordinært høyt utgiftsnivå i 2009. På bakgrunn av det høye utgiftsnivået i 2009 ble veksten i statsbudsjettets utgifter lav fra 2009 til 2010.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2016 til 2017 anslås til 1,7 pst., som er vesentlig lavere enn anslått vekst for 2016.

Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå

4.3 Realvekst i statsbudsjettets utgifter på politikkområder

Tabell 4.1 og figur 4.2 viser årlig realvekst i prosent på politikkområder. Figur 4.3 viser utgiftenes størrelse i 2017. Tallene er fra statsregnskapet, anslag på regnskap for 2016 og forslag til budsjett for 2017. Folketrygden er holdt utenom og omtales i avsnitt 4.4.

Bevilgningene til internasjonal bistand under Utenriksdepartementet er noe redusert i perioden 2009 til 2017. Flyktningutgifter i Norge og klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet er imidlertid ikke inkludert i kategorien for internasjonal bistand i tabell 4.1, for å unngå overlapp med øvrige kategorier. Norge rapporterer også disse utgiftene som ODA-godkjent bistand i tråd med OECDs kriterier. Bevilgninger til grunnfondskapital i Norfund rapporteres også som ODA-godkjent bistand, men inngår heller ikke i utgiftene i tabell 4.1, siden oversikten ikke inkluderer kapitaltransaksjoner (90-poster). Det har vært en klar vekst i klima- og skogsatsingen og bevilgninger til Norfund i perioden, slik at den ODA-godkjente bistandsrammen samlet sett har vært om lag reelt uendret fra 2009 til 2017.

Statlige bevilgninger til opplæring og barnehager gjelder i all hovedsak bevilgninger til grunnopplæring (herunder kvalitetsutvikling og private skoler), statlige øremerkede tilskudd til barnehager og voksenopplæring. Den høye veksten i perioden kan i stor grad tilskrives veksten i tiltak for kvalitetsutvikling i grunnopplæringen og fram til 2014 i tilskuddene til private skoler. Veksten i grunnopplæringen ble spesielt sterk etter 2013 blant annet på grunn av økte bevilgninger til videreutdanning for lærere og skoleledere. I tillegg bidrar økte bevilgninger til program for basiskompetanse i arbeidslivet til realveksten fra 2013 fram til 2016. I 2015 og 2016 bidrar økt lærersatsing på 1. til 4. trinn i grunnskolen til å forsterke veksten. Økte bevilgninger til kvalitetsutvikling i barnehagen gir sterkere vekst i alle årene 2014, 2015 og 2016.

Høyere utdanning og fagskoler består i hovedsak av bevilgninger til universiteter, høyskoler, fagskoler og forskningsbevilgninger under Kunnskapsdepartementet. Utgiftene til høyere utdanning utenom forskning har hatt en gjennomsnittlig vekst på 1,1 pst. per år i perioden 2009–2013. I perioden 2013 til 2017 utgjør den gjennomsnittlige årlige veksten i utdanning utenom forskning 2,6 pst. Veksten trekkes ned av en reell nedgang i støtten fra Statens lånekasse for utdanning. Regjeringens forslag til endringer i stipender fra Statens lånekasse, hovedsakelig i grunnstipendordningen, reduserer veksten utenom forskning fra 2014. Tilskudd til EUs utdannings- og ungdomsprogrammer bidrar isolert sett til sterkere realvekst fra 2013 til 2016. Under Kunnskapsdepartementet økes bevilgningene til EUs rammeprogram for forskning vesentlig fra 2014 til 2015. NIFU publiserer årlig en oversikt over nivået på de samlede bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) på statsbudsjettet og utviklingen over tid, jf. omtale i avsnitt 4.5.

Innenfor området kultur og trossamfunn har veksten i utgiftene variert mye. Den gjennomsnittlige årlige veksten i perioden 2009 til 2013 har vært på 3,5 pst. Fra 2013 til 2017 forventes bevilgningene til kultur og trossamfunn gjennomsnittlig å vokse med 2,8 pst. Midler for å dekke utestående krav på feriepenger i 2017 i forbindelse med fristillingen av Den norske kirke er da holdt utenom. Regjeringen gjennomførte gradvis en omlegging til ny tippenøkkel fram til 2015. Fra 2015 inntektsføres ikke lenger en andel av tippeoverskuddet fra Norsk Tipping på statsbudsjettet. Overskuddet fordeles nå i sin helhet til kultur-, idretts- og frivillighetsformål utenfor statsbudsjettet. I tabell 4.1 er tallene justert slik at realveksten ikke påvirkes av omleggingen av tippenøkkelen.

Bevilgningene til rettsvesen og beredskap er økt kraftig i perioden 2009 til 2013 med en gjennomsnittlig årlig vekst på 3,9 pst. Den høye veksten skyldes blant annet investeringer i landsdekkende Nødnett og bemanningsøkninger i politiet. I 2014 var det 1 100 flere politiårsverk i etaten enn i 2009. Regjeringen viderefører denne utviklingen og har lagt til rette for en økning på om lag 350 årsverk i politiet i hvert av årene 2015, 2016 og 2017. Det høye nivået på bevilgningene til rettsvesen og beredskap øker gjennomsnittlig med 3,6 pst. årlig fra 2013 til 2017. Økte bevilgninger til redningstjenesten og redningshelikopter bidrar til økt vekst i perioden, og spesielt i 2017 som følge av at bevilgningene til redningshelikopteranskaffelsen øker fra 1,6 mrd. kroner i 2016 til 2,9 mrd. kroner i 2017.

Utlendingsområdet omfatter Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, utgifter i forbindelse med innkvartering av asylsøkere og integrering av innvandrere, i tillegg til grunnopplæring av asylsøkere, barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige og statlige utgifter til kommunale barneverntiltak for flyktninger og asylsøkere. Utgiftene varierer fra år til år som følge av variasjoner i tilstrømningen av asylsøkere. Utgiftsveksten har vært særlig sterk i 2015 og 2016 grunnet økningen i ankomstene høsten 2015. Til tross for lavere ankomstprognoser i 2016 og 2017, holdes utgiftene oppe i 2017 i hovedsak som følge av utbetalingen av integreringstilskudd til kommunene øker når flere med innvilget opphold skal bosettes.

Området kommunal og modernisering omfatter tjenesteyting fra statlige fellestjenester, støtte til politiske partier og Sametinget, valgutgifter, Datatilsynet, Personvernnemnda, statens eiendomsforvaltning, statens IKT-politikk, Fylkesmannsembetene, regional utvikling, Kartverket samt bolig- og bomiljøtiltak inkludert Husbanken og bostøtte. Statlig byggeaktivitet og Statsbygg er også inkludert i denne gruppen. Grunnet igangsettelse og avslutning av byggeprosjekter vil utgiftene til statlig byggevirksomhet kunne variere betydelig mellom enkelte år. Tilskudd til regional utvikling og forventet utbetaling av bostøtte reduseres fra 2016 til 2017. Samlet reduseres det reelle bevilgningsnivået på politikkområdet med 1,1 pst. fra 2016 til 2017. Bevilgningsreduksjonen modereres gjennom økte bevilgninger til Statsbygg og bygg utenfor den statlige husleieordningen.

Politikkområdet arbeid og sosiale formål har vist en reell nedgang i bevilgningsnivået gjennom perioden 2009 til 2013, men har samlet sett økt fra 2013 til 2017. Nedgangen fra 2009 til 2013 kan primært forklares ved at høye utgifter til gjennomføring av NAV-reformen i begynnelsen av perioden og til IKT-løsningen i forbindelse med pensjonsreformen i 2011 er blitt faset ut i løpet av perioden. Økningen fra 2013 til 2017 skyldes hovedsakelig en vesentlig opptrapping av arbeidsmarkedstiltak og økte bevilgninger til IKT i Arbeids- og velferdsetaten. Når økningen blir på hele 4,2 pst. fra 2016 til 2017 skyldes det dels økte utgifter til andre delprosjekt av IKT-moderniseringen, samt en fortsatt økning i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak. I beregningene er det korrigert for at deler av bevilgningene på kapitlene 612 til Statens pensjonskasse og 613 arbeidsgiveravgift på pensjonspremien, nå er erstattet av innbetaling av pensjonspremier til Statens pensjonskasse og arbeidsgiveravgift på pensjonspremien til folketrygden direkte fra de statlige virksomhetene.

Kilde: Finansdepartementet

Kilde: Finansdepartementet

Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten (sykehusdrift) økte reelt med 1,4 pst. i gjennomsnitt per år i perioden 2009 til 2013. Den årlige reelle veksten er anslått til 2,4 pst. fra 2013 til 2017, og 2,2 pst. fra 2016 til 2017. Tallene omfatter også bevilgninger til investeringslån, som helseforetakene tilbakebetaler over tid. Disse bevilgningene svinger mye fra år til år, blant annet avhengig av framdriften i tidligere igangsatte prosjekter.

Betaling av avdrag på investeringslån er fratrukket de samlede utgiftene. Veksten er korrigert for endret ansvarsfordeling mellom sykehusene og kommuneforvaltningen i forbindelse med Samhandlingsreformen i 2012, og avviklingen av ordningen med kommunal medfinansiering i 2015. Samtidig er bevilgningen i 2009 på 7,3 mrd. kroner for å dekke opparbeidede driftskreditter i perioden 2002 til 2008 holdt utenfor beregningene. Helseforetakene har overtatt ansvaret for finansieringen av enkelte legemidler fra folketrygden i 2014 og 2016, og Regjeringen foreslår å overføre ytterligere legemidler i 2017. Det er korrigert for dette i realvekstberegningene.

Området helse består, i tillegg til utgifter til spesialisthelsetjenesten, av tiltak for folkehelsen, helseforvaltning, støtte til helse- og omsorgstjenester i kommunene, tannhelse og oppbygging av kunnskap og kompetanse innen området. Det har i perioden 2009 til 2013 vært en gjennomsnittlig årlig reell vekst på 1,7 pst. til helseutgifter utenom spesialisthelsetjenesten. I perioden 2013 til 2017 forventes en gjennomsnittlig vekst på 8,1 pst. reelt. Bakgrunnen for den sterke veksten er i stor grad en satsing på omsorgssektoren i kommunene gjennom øremerkede tilskudd. Viktig i denne sammenheng er en sterk økning i investeringstilskuddet til heldøgns sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene.

Området barn, familie og likestilling omfatter barne- og familievern, barnetrygd og kontantstøtte og tiltak på likestillings- og forbrukerområdet. Politikkområdet har gjennomsnittlig blitt redusert med 0,4 pst. fra 2009 til 2013. Satsene for barnetrygd er holdt nominelt uendret i perioden. Det innebærer en reell nedgang i utbetalt barnetrygd. Utbetalt samlet kontantstøtte til småbarnsforeldre ble i perioden 2009 til 2013 redusert med gjennomsnittlig 7 pst. per år, men økte i 2014 og 2015 grunnet høyere satser fra august 2014. Kontantstøttebevilgningen reduseres fra 2015 til 2017 fordi økningen i antall barnehageplasser og mer fleksibelt opptak antas å redusere bruken av kontantstøtte i 2016, mens innføringen av botidskrav forventes å redusere bruken av kontantstøtte i 2017. Samlet sett forventes realnedgangen fra 2016 til 2017 å bli på 1,0 pst. på området barn, familie og likestilling.

Området næring og fisk vokser reelt fra 2013 til 2017 blant annet på grunn av økte bevilgninger til Norges forskningsråd, bevilgninger til Innovasjon Norge og høye bevilgninger til investeringer i forbindelse med bygging av et nytt isgående forskningsfartøy. Kommunene mottar en andel av vederlag knyttet til oppdrettstillatelser. Høye utbetalinger til kommunene i 2016 som følge av vekst i oppdrettsnæringen bidrar til å moderere veksten på området næring og fisk fra 2016 til 2017.

Området landbruk og mat gjelder i hovedsak bevilgninger i forbindelse med jordbruksavtalen. Den årlige realveksten i budsjettstøtten over jordbruksavtalen har lenge vært negativ. Dette må blant annet ses i sammenheng med at antall årsverk i næringen har blitt redusert med om lag 2 pst. per år de siste årene. Budsjettstøtten over jordbruksavtalen per bruk og per årsverk har økt i reelle kroner gjennom perioden 2010–2016 sett under ett. Støtte som gis gjennom målpriser og jordbruksfradrag framkommer ikke på utgiftssiden av budsjettet. Samlet har jordbruket hatt en nominell inntektsvekst per årsverk på om lag 4,8 pst. per år i perioden 2010–2016.

Området olje og energi (ekskl. statlig petroleumsvirksomhet) inkluderer oljeadministrasjon som Oljedirektoratet og Petoro AS, Norges vassdrags- og energidirektorat, Enovas satsing på energi- og klimateknologi, overføring til Norges forskningsråd og tiltak for å fremme CO₂-håndtering. Nedgangen fra 2016 skyldes at statens tilskudd til betaling av investeringslånet til teknologisenteret på Mongstad reduseres kraftig. Lånet vil være ferdig nedbetalt i 2017. Statens inntekter reduseres tilsvarende. For øvrig blir påslaget på nettariffen fra og med 2017 inntektsført mot en tilsvarende bevilgning på statsbudsjettets utgiftsside. I tabell 4.1 er det korrigert for dette for at tallene skal bli sammenlignbare mellom år.

Utgiftene til samferdsel samlet sett økte i gjennomsnitt med vel 7 pst. per år i perioden 2009–2013. Oppfølging av Nasjonal transportplan 2010–2019 bidrar særlig til økte utgifter til veg og jernbane i perioden. Den gjennomsnittlig årlige realveksten for veg- og jernbaneområdet er på knapt 8 pst. i denne perioden. Bevilgningsøkningen til vegformål i 2013 som gjelder kompensasjon for opphevelsen av veifritaket i merverdiavgiftsloven fra 1. januar 2013, er korrigert for i beregningene. Det er også korrigert for oppgaveendringer i forbindelse med forvaltningsreformen der fylkeskommunene fra og med 2010 overtok ansvaret for en del av det statlige vegnettet. Veg- og jernbanebevilgningene er anslått gjennomsnittlig å øke med 7,8 pst. årlig fra 2013 til 2017 og gjelder oppfølging av Nasjonal transportplan 2014–2023 og etablering av det nye vegselskapet. Kompensasjon for betaling av merverdiavgift etter omlegging av Jernbaneverket til Jernbanedirektoratet og Bane Nor SF, infrastrukturforetaket på jernbane, er da holdt utenom. Den årlige veksten til andre samferdselsformål enn veg og jernbane har gjennomsnittlig vært på 3,3 pst. fra 2009 til 2013. Veksten fra 2013 til 2017 for samme formål er anslått til 2,2 pst.

Utgiftene til forsvarsformål har i perioden 2009–2013 hatt en årlig reduksjon på 0,8 pst. i gjennomsnitt. Det er da korrigert for innføring av bruttobudsjettering av Forsvarsbygg fra 2011. Utgifter til redningshelikopter som i hovedsak dekkes av Justis- og beredskapsdepartementet er holdt utenfor forsvarsformål og ført under rettsvesen og beredskap. Utgiftene til forsvarsformål anslås å øke med 2,5 pst. gjennomsnittlig per år fra 2013 til 2017. Økningen skyldes i hovedsak økte bevilgninger til kampflyanskaffelsen med baseløsning. Utgiftene til forsvarsformål er redusert med 1,4 pst. mellom 2016 og 2017. Dette skyldes i stor grad at en stor utbetaling i forbindelse med kampflyanskaffelsen ble forskjøvet fra 2015 til 2016, samt andre engangsutgifter i 2016.

Utgifter til politikkområdet klima- og miljø omfatter tiltak under Klima- og miljødepartementet. Utgifter til klima- og miljøtiltak under andre departementer er ikke med. Utgiftene i denne kategorien gir derfor ikke et fullstendig uttrykk for de samlede politiske prioriteringene av klima og miljø. Klima- og miljøpolitikken føres dessuten i stor grad ved hjelp av skatter, avgifter og reguleringer. Det har vært en betydelig vekst i bevilgningene til Klima- og miljødepartementet fram til 2013. Hovedforklaringen ligger i en økning til klima- og skogsatsingen fra 0,9 mrd. kroner i 2009 til 2,2 mrd. i 2013. I denne perioden har utgiftene til internasjonal klima- og skogsatsing vokst reelt med 21,5 pst. gjennomsnittlig per år. Fra 2013 til 2017 forventes den internasjonal klima- og skogsatsingen å vokse reelt med 3,6 pst. i gjennomsnitt per år.

Politikkområdet statlig administrasjon, EØS-finansieringsordningene mv. omfatter i hovedsak utgifter til Kongehuset, Stortinget, Regjeringen, administrasjonen av departementene og deler av budsjettene til Utenriksdepartementet og Finansdepartementet som har karakter av fellesadministrasjon, herunder EØS-finansieringsordningene. I perioden 2009–2013 ble utgiftene til kategorien redusert med en gjennomsnittlig årlig rate på 0,7 pst. Dette må særlig ses i lys av at utgiftene til EØS-finansieringsordningene ble redusert fra 2,2 mrd. kroner i 2009 til 1,8 mrd. kroner i 2013. Fra 2013 til 2017 økte utgiftene gjennomsnittlig med 1,3 pst. per år. Byggeprosjekter under Stortinget bidrar til realvekst fra 2013 til 2017. Utgifter til EØS-finansieringsordningen nådde i 2015 en topp på 4,2 mrd. kroner. En reduksjon til 2,9 mrd. kroner i 2016 og videre til 1,2 mrd. kroner i 2017 forklarer den moderate veksten på politikkområdet samlet sett på 1,3 pst fra 2013 til 2017 og den reelle nedgangen på 2,5 pst fra 2016 til 2017. Reduksjonen skyldes at mange av programmene innenfor gjeldende avtaleperiode er i avslutningsfasen.

I tabellen framkommer tall for rammeoverføringene til kommuner og fylkeskommuner. Ettersom rammeoverføringene kun er én av flere finansieringskilder for kommuner og fylkeskommuner, er det ikke beregnet realvekst for dette området. Videre kan rammeoverføringene endres betydelig mellom år som følge av innlemming av øremerkede tilskudd og fastsettelsen av skattørene for kommunene og fylkeskommunene. Det er i tabell 4.1 korrigert for store reformer som påvirker nivået på rammetilskuddene, jf. boks 4.1 Rammeoverføringer til kommuneforvaltningen. Når en beregner den samlede underliggende realveksten i statsbudsjettet medregnet folketrygden, korrigeres ofte de kommunale rammeoverføringene for skatteendringer som påvirker veksten i kommuneforvaltningens økonomi. Det er ikke korrigert for endringer i skattereglene i tabell 4.1. Blant annet må en moderat vekst i rammetilskuddene fra 2015 til 2016 ses på bakgrunn av økte kommunale skattører i 2016. Kommuneøkonomien omtales utførlig i den årlige kommuneproposisjonen og av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.

Det gis årlig et betydelig beløp i kompensasjon for merverdiavgift til kommuner, statlige virksomheter og private. I tabell 4.1 er ikke disse bevilgningene fordelt på formål.

Utgiftene til renter av statsgjelden varierer dels som følge av statens lånestrategi og endringer i rentenivået. Bevilgningene er et resultat av tekniske forutsetninger om låneopptak og renteutviklingen mer enn prioriteringer i budsjettet. I Norge dekkes også det oljekorrigerte underskuddet av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets renteutgifter er dermed uavhengig av den oljekorrigerte balansen på statsbudsjettet.

Statlig petroleumsvirksomhet omfatter utgifter til statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og utgifter i forbindelse med disponering av innretninger på kontinentalsokkelen. Utgiftene til petroleumsvirksomheten varierer til dels betydelig mellom år. Det er særlig investeringsutgiftene som varierer mye.

4.4 Utgiftsutviklingen i folketrygden – realvekst

Tabell 4.2 viser realveksten i folketrygdens utgifter i faste 2017-kroner og i pst. Utgiftsformålene er delt inn etter stønadstype, jf. fotnote til tabellen. Dagpenger mv. er ikke inkludert i tabellen. Beløpene for perioden 2009–2015 er basert på regnskapstall, mens beløpene for 2016 er anslag på regnskap. For 2017 brukes utgiftsanslag som følger av Regjeringens budsjettforslag i Gul bok 2017.

For sykepenger og foreldrepenger framkommer realveksten ved at utgiftene justeres for lønnsutviklingen. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, alderspensjon, enslige forsørgere og etterlatte justeres for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G). Andre helseformål er justert med dels konsumprisindeksen og dels lønnsvekst. For medisiner er det lagt til grunn at den observerte prisstigningen motsvares av en kvalitetsforbedring, slik at de nominelle tallene gir et dekkende uttrykk for realveksten. Hjelpemidler og øvrige stønader er justert med konsumprisindeksen.

Tabellen illustrerer blant annet endringer i sykepengeutgiftene som følge av endringer i fraværstilbøyeligheten og antall sysselsatte. Økningen i utgiftene til alderspensjon skyldes økning i antall pensjonister og økt pensjonsopptjening. For uføretrygd og andre stønader illustrerer tallene hovedsakelig endringer i antall mottakere.

Samlet sett har det vært en realvekst i folketrygdens utgifter hvert år siden 2009. Utgiftsveksten i disse rettighetsbaserte ordningene har begrenset handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydelig grad, og det forventes at dette vil gjelde også i de kommende årene.

Sykepenger

Etter en betydelig økning i det trygdefinansierte sykefraværet i 2009 og foregående år, ble fraværet lavere i 2010 til 2012. Fra 2013 og fram til 2015 var det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt relativt stabilt. Utviklingen så langt i år viser en nedgang i fraværet per sysselsatt, og det legges nå til grunn en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet på 2,0 pst. i 2016, sammenlignet med 2015. For 2017 legges det til grunn nullvekst. Veksten i sykepengeutgiftene påvirkes også av endringer i sysselsettingen. Det har vært sysselsettingsvekst i alle årene, med unntak av en svak nedgang i 2009–2010. I 2016 og 2017 anslås realveksten i folketrygdens sykepengeutgifter til hhv. -2,0 pst. og 0,9 pst.

Arbeidsavklaringspenger

Fra og med 1. mars 2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad slått sammen under betegnelsen arbeidsavklaringspenger. I 2010 økte utgiftene med 7,0 pst. Veksten antas å være knyttet til overgangen til nytt regelverk. I 2011 flatet veksten noe ut, og fra 2012 har det vært en årlig nedgang i utgiftene som følge av færre mottakere av arbeidsavklaringspenger. For 2017 ventes en fortsatt nedgang i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger. I 2016 og 2017 anslås realveksten i folketrygdens utgifter til arbeidsavklaringspenger til hhv. -2,8 pst. og -1,7 pst.

Uføretrygd

Utgiftene til uføretrygd1 følger i stor grad utviklingen i antall mottakere. De første årene etter 2009 var utviklingen i antall uføre om lag i tråd med den demografiske utviklingen. I 2013 falt antall mottakere av uføretrygd noe da mange uføre nådde pensjonsalder. Dette ble etterfulgt av en økning i antall mottakere igjennom 2014. Også i 2015 og 2016 har antall uføre vist en sterk vekst. Dette har sammenheng med høy tilgang til uføretrygd fra arbeidsavklaringspenger, i tillegg til at noe færre uføre nådde pensjonsalder enn tidligere år. I 2017 forventes fortsatt vekst i antall mottakere. I 2016 og 2017 anslås realveksten i folketrygdens utgifter til uføretrygd til hhv. 2,2 og 1,8 pst.

Alderspensjon

Fra 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år, mot 67 år tidligere. Mange valgte å ta ut alderspensjon før fylte 67 år, og dette bidro til at utgiftene til alderspensjon økte betydelig fra 2011 og de påfølgende årene. Den årlige veksten i antall alderspensjonister under 67 år har vært avtakende, og ventes etter hvert å flate ut. Utgiftene til alderspensjon vil likevel øke betydelig i årene som kommer, hovedsakelig som følge av at det blir flere alderspensjonister over 67 år. I 2016 og 2017 bidrar også økt grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og økt minstepensjon til enslige til økt realvekst. I 2016 og 2017 anslås realveksten i folketrygdens utgifter til alderspensjon til hhv. 3,4 pst. og 3,6 pst.

Enslige forsørgere og etterlatte

Utgiftene til enslige forsørgere og etterlatte har vært reelt avtakende i hele perioden. Nedgangen kan ha sammenheng med økt barnehagedekning, at flere har delt omsorg og at regelverket for å motta overgangsstønad har blitt strammet inn (etter 2011) og blitt gjort mer arbeidsrettet. Utgiftene til etterlattepensjoner har falt, blant annet som følge av økt yrkesdeltakelse blant kvinner. Det anslås en samlet nedgang i folketrygdens utgifter til enslige forsørgere og etterlatte på 5,5 pst. og 1,6 pst. for hhv. 2016 og 2017.

Foreldrepenger

Det har vært realvekst i utgiftene til foreldrepenger i hele perioden. Dette skyldes blant annet flere utvidelser av foreldrepengeordningen, økt yrkesdeltakelse blant mødre, og at økt uttak blant fedre har gitt høyere gjennomsnittlig utbetalingsgrunnlag. Opptjeningsgrunnlaget for foreldre, og dermed også utbetalingene per familie, har også økt mer enn den generelle lønnsveksten. Det forventes at utgiftene til foreldrepenger vil øke reelt med 1,9 pst. i 2016 og 0,6 pst. i 2017.

Medisiner og hjelpemidler

De siste årene har ulike prisregulerende tiltak bidratt til å dempe veksten i utgiftene til legemidler. Blant annet har årlig maksimalprisregulering av reseptpliktige legemidler og trinnprismodellen for generiske legemidler gitt innsparinger. Fra 2014 har derimot en svekket norsk krone gitt noe merutgifter ved maksimalprisreguleringen. Det anslås en underliggende volumvekst til medisiner og hjelpemidler på 7,7 pst. fra 2016 til 2017.

Andre helseformål

Utgiftene til andre helseformål har økt gjennom perioden, men vekstraten har variert. Veksten er særlig knyttet til refusjon for legetjenester og refusjon av egenandeler ut over tak 1. Det anslås en realvekst på om lag 2,1 pst. i utgiftene til andre helseformål fra 2016 til 2017.

4.5 Utvikling i bevilgninger til forskning over statsbudsjettet

Kunnskapsdepartementets foreløpige anslag tilsier samlede bevilgninger til forskning og utvikling på 34,5 mrd. kroner i 2017. Det utgjør 1,05 pst. av anslått BNP i 2017. Realveksten fra 2016 til 2017 er anslått til 3,1 pst. Den offentlige innsatsen til forskning og utvikling er anslått til 37,7 mrd. kroner når Skattefunn inkluderes. Dette utgjør 1,15 pst. av anslått BNP i 2017.

Bevilgningene til forskning og utvikling er anslått å øke nominelt med 1,9 mrd. kroner fra 2016, jf. tabellen nedenfor. Økningen fordeler seg over mange departementers budsjetter. En stor del av økningen er over Kunnskapsdepartementets budsjett, og skal blant annet gå til nye rekrutteringsstillinger, fri prosjektstøtte, stimuleringstiltak for deltakelse i Horisont 2020 og økte bevilgninger til universitets- og høyskolesektoren. Økningen over Klima- og miljødepartementets budsjett gjelder i hovedsak satsing på forskning for lavutslippssamfunnet, mens forslag om økte midler til bygg i universitets- og høyskolesektoren gir vekst under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Samtidig trekkes utgiftene ned av lavere kontingent til EUs rammeprogram og av ettårig budsjettiltak i Norges forskningsråd som skal redusere overførte bevilgninger mellom år. Bygging av det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» gir en stor økning i FoU-utgiftene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Tilsvarende skyldes nedgangen i utgiftene over Utenriksdepartementets budsjett overlevering av forskningsfartøy i 2016. Økningen over Landbruks- og matdepartementets budsjett skyldes i hovedsak innarbeiding av forskningsavgift på landbruksprodukter i statsbudsjettet fra og med 2017.

For perioden 2010–2014 viser utviklingen i bevilgninger til forskning og utvikling over statsbudsjettet en realvekst på 8,5 pst. uten Skattefunn. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig realvekst på 2,1 pst. Realveksten fra 2015 til 2016 anslås nå til 4,3 pst i statsbudsjettanalysen for 2016 fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Tabellen nedenfor viser anslaget for bevilgningene til FoU over statsbudsjettet fordelt på departement. Tallene er usikre. De foreløpige anslagene for 2017 tar utgangspunkt i statsbudsjettanalysen for 2016. NIFU vil legge frem endelige anslag for FoU-bevilgningene i juni 2017.