Del 2
Nærmere om budsjettforslaget

2 Nærmere omtale av bevilgningsforslaget

Programområde 06 Justissektoren

Programkategori 06.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på kapitler

1 Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorgen, politi- og påtalemyndigheten, redningstjenesten, samfunnssikkerhet- og beredskap og utlendingsforvaltningen m.m. Justis- og beredskapsdepartementet er samordningsdepartement for norsk politikk i polarområdene og for Svalbardbudsjettet.

Justis- og beredskapssektoren iverksatte felles varslingsmottak for varslinger fra ansatte om kritikkverdige forhold i justis- og beredskapssektoren 1. januar 2015. Virksomheter i sektoren omfattes. Politiets sikkerhetstjeneste er unntatt, primært på grunn av sikkerhetsloven og beskyttelsesinstruksen. Domstoladministrasjonen, domstolene og Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker er unntatt grunnet sin uavhengige stilling ovenfor Justis- og beredskapsdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet har sikret økt tilgjengelighet for departementets IKT-tjenester ved å etablere driftssikre løsninger gjennom to fullverdige datasentre.

Tilsyn med Justis- og beredskapsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet fikk ved kgl.res. 21. juni 2013 ansvar for å føre tilsyn med Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap med grunnlag i kgl.res. 15. juni 2012, kap. IV og V (hhv. sektoransvaret og samordningsansvaret. Intervjuene i Justis- og beredskapsdepartementet ble avsluttet 28. oktober 2013. Tilsynsrapporten fra 24. april 2014 konkluderte med at Justis- og beredskapsdepartementets største og viktigste utfordring er å sørge for en helhetlig styring basert på en felles strategi for både samordningsansvaret og for departementets arbeid i egen sektor. Etter tilsynets vurdering var det brudd på følgende krav i kgl.res. 15. juni 2012:

• Sørge for at sektoren som helhet ivaretar et målrettet og effektivt beredskapsarbeid.

• Ha oversikt over status for samfunnssikkerhetsarbeidet og orientere regjeringen om dette.

• Føre oversikt over øvelsesvirksomhet basert på rapportering fra departementene.

Justis- og beredskapsdepartementet har i oppfølgingsarbeidet satt i verk tiltak som understøtter en helhetlig og tydelig utøvelse av samordningsansvaret på samfunnssikkerhetsområdet. Departementet har blant annet fastsatt en felles målstruktur for samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden. Kjeden er nå bedre integrert i departementets styringssystem. Departementet har videre etablert en strategi for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Strategien fastsetter hovedsatsningsområder og en rekke tiltak som skal være styrende for departementets prioriteringer i det videre arbeidet med samfunnssikkerhet.

I Prop. 1 S (2014–2015) ble det lagt fram en oversikt over ansvarsområder innen samfunnssikkerhet og beredskap der det var utpekt ett overordnet ansvarlig, samordnende departement på de ulike områdene. Denne oversikten er videreført i år, jf. nærmere omtale i Del I.

Justis- og beredskapsdepartementet har ledet en gjennomgang og vurdering av alle departementenes virkemiddelbruk overfor andre rettssubjekter innen samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Sammen med Forsvarsdepartementet har departementet ledet arbeidet med å utarbeide et sektorovergripende rammeverk som viser sammenheng og oppbygging i nasjonalt beredskapsplanverk. Regjeringen fastsatte rammeverket våren 2015. Justis- og beredskapsdepartementets egen oppfølgingsplan knyttet til tilsynsrapporten inneholder en rekke andre tiltak og aktiviteter, bl.a. innen øvelser og evaluering. Våren 2014 mottok departementet rapportering fra departementenes aktiviteter i 2013, herunder deltakelse i øvelser. Justis- og beredskapsdepartementet vil høsten 2015 innhente rapporter fra departementene om sikkerhetstilstanden og om deltakelse i øvelser.

Helse- og omsorgsdepartementet har på bakgrunn av Justis- og beredskapsdepartementets samlede oppfølgingsarbeid avsluttet tilsynet 28. august 2015. Justis- og beredskapsdepartementet fortsetter sitt langsiktige arbeid med de utviklingsområdene som tilsynet påpekte.

Lovarbeid

Justis- og beredskapsdepartementet har et særlig ansvar for å bidra til et oversiktlig lovverk med sammenheng og god lovstruktur. Alle lovforslag, unntatt skattelover, skal forelegges Justis- og beredskapsdepartementet for lovteknisk gjennomgåelse. Justis- og beredskapsdepartementet gir også råd til andre departementer i lovarbeid.

Nedenfor omtales viktige lovprosjekter som Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med, ut over hva som er omtalt under programkategoriene 06.20 til 06.90:

• Departementet arbeider med annen del av oppfølgingen av NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll.

• Justis- og beredskapsdepartementet mottok 28. oktober 2014 NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern om straffelovens utilregnelighetsregler, psykiatrisk sakkyndighet og særreaksjonene. Departementet sendte 25. november 2014 utredningen på høring. Saken er til behandling i departementet.

• Justis- og beredskapsdepartementet mottok 10. februar 2014 NOU 2014: 1 Ny arvelov. Utredningen har vært på alminnelig høring. Saken er til behandling i departementet.

Følgende lovprosjekter nevnt i programkategori 06.10 i Prop. 1 S (2014–2015) er avsluttet gjennom fremsettelse av lovforslag for Stortinget:

• Prop. 64 L (2014–2015) Lov om ikraftsetting av straffeloven 2005

• Prop. 73 L (2014–2015) Festeavgift ved forlengelse m.m.

• Prop. 122 L (2014–2015) Endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.).

Klart lovspråk er viktig for demokratiet og for rettssikkerheten. Klare lover legger grunnlaget for effektivitet. Justis- og beredskapsdepartementet deltar i prosjektet «Klart lovspråk», sammen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet, Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). Prosjektets mål er et mer systematisk opplegg for et klarere og bedre lovspråk som igjen vil gjøre lovene mer tilgjengelige for folk. Prosjektet ser nærmere på adopsjonsloven, arveloven, opplæringsloven og lovene om forsvarets personell. Dette er lover som angår mange.

Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn og godtgjørelse til ansatte i departementet, samt lønns- og driftskostnader til råd og utvalg. Videre skal bevilgningen dekke driftsutgifter, i tillegg til investeringer og utviklingstiltak. Unntaksvis benyttes bevilgningen på posten til enkelte driftsutgifter i domstolene og ytre etat. Bemanningen per 1. oktober 2014 utgjorde 379 årsverk.

I forbindelse med departementets arbeid med oppfølging av handlingsplaner knyttet til programkategori 06.40 foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 400, post 01 med 0,8 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 440, post 01, jf. omtale under kap. 440, post 01.

Det vises til omtale under kap. 474, post 01 vedrørende evaluering av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) og opprettelse av Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging. Bevilgningen under kap. 400, post 01 foreslås redusert med 6 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 474, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,7 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III pkt. 4.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 400, post 01 mot merinntekter på kap. 3400, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 335,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Justis- og beredskapsdepartementet bistår internasjonale organisasjoner og utvalgte land med rettsstatsutvikling ved å tilby ekspertise fra justissektoren (Styrkebrønnen). Utgiftene ble tidligere finansiert direkte over bistandsbudsjettet. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015 ble det etablert en ny finansieringsordning, som innebærer at Utenriksdepartementet refunderer utgiftene til Justis- og beredskapsdepartementet. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 400, post 21 økes med 5,0 mill. kroner, mot tilsvarende bevilgning til refusjonsinntektene på kap. 3400, post 03. Det foreslås samtidig at Justis- og beredskapsdepartementet gis en merinntektsfullmakt som gir Justis- og beredskapsdepartementet anledning til å overskride bevilgningen på kap. 400, post 21 mot eventuelle merinntekter på kap. 3400, post 03.

Det foreslås en bevilgning på posten på 5,0 mill. kroner.

Post 23 Spesielle driftsutgifter, Forskning og kunnskapsutvikling, kan overføres

Bevilgningen skal benyttes til både større forskningsprogrammer som støtter frie forskningsprosjekter innen justis- og beredskapsfeltet, til oppfølging av stortingsmeldinger eller offentlige utredninger samt evalueringer og annen kunnskapsinnhenting.

I 2014 ble det brukt 19,2 mill. kroner på posten. De største utbetalingene var til:

Det foreslås å redusere bevilgningen med 119 000 kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III pkt. 4.

Det foreslås en bevilgning på posten på 24,4 mill. kroner.

Post 50 Norges forskningsråd

Bevilgningen på posten benyttes til langsiktig kunnskapsoppbygging innenfor departementets sektorområder der Norges forskningsråd er programstyrer. I 2014 ble det gitt midler til følgende prosjekter i regi av Norges Forskningsråd.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 109 000 kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III pkt. 4.

Det foreslås en bevilgning på posten på 22,4 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Bevilgningen skal dekke Norges tilskudd/kontingenter til internasjonale organisasjoner og samarbeid under Justis- og beredskapsdepartementets saksområder, i hovedsak følgende organisasjoner:

• Den internasjonale domstolen i Haag

• Haagkonferansen for internasjonal privatrett

• World Intellectual Property Organization (WIPO)

• Det internasjonale institutt i Roma for ensartet privatrett (UNIDROIT)

• The group of States Against Corruption (GRECO)

• Tilskudd til Rådssekretariatet og Fellesorganet i forbindelse med Schengen-samarbeidet

• Interoperability Solutions for European Public Administration (ISA)

• Østersjøområdet

• Sikrere internett plus

• Nordisk samarbeidsråd for kriminologi .

Det forslås en bevilgning på posten på 13,2 mill. kroner.

Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Diverse inntekter

Post 01 benyttes til å føre inntekter fra departementets egen kantinedrift i Nydalen og diverse inntekter. Disse inntektene varierer årlig. Refusjoner fra Utenriksdepartementet for den ODA-godkjente andelen på tre prosent av bidraget til World Intellectual Property utgjør om lag 90 000 kroner av inntektene.

Det foreslås at merinntektene på kap. 3400, post 01 kan benyttes til å overskride bevilgningen på kap. 400, post 01 tilsvarende, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 2,6 mill. kroner.

Post 02 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Utgifter til tilrettelegging for at flyktninger skal kunne vende tilbake til hjemlandet kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Dette inkluderer også administrasjon av bistand. Det foreslås at 1,2 mill. kroner av utgiftene på kap. 400, post 01 Driftsutgifter blir rapportert inn som utviklingshjelp, og at dette inntektsføres på kap. 3400, post 02 Refusjon av ODA-godkjente utgifter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 1,2 mill. kroner.

Post 03 Refusjon av utgifter knyttet til Styrkebrønnsarbeidet

Det vises til omtale under kap. 400, post 21.

Det foreslås en bevilgning på posten på 5,0 mill. kroner.

Programkategori 06.20 Rettsvesen

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på kapitler

1 Innledning

Programkategori 06.20 omfatter Domstoladministrasjonen, Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, Oslo byfogdembete, jordskifterettene, jordskifteoverrettene, forliksrådene, Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark.

1.1 Straffesakskjeden

De alminnelige domstolene har ansvar for å ivareta rettssikkerheten ved å avsi dommer og treffe avgjørelser i straffesaker innen rimelig tid og med høy kvalitet. Dette stiller krav til effektivitet og god saksflyt i domstolene. Mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for både straffesaker og tvistesaker vedtas årlig gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S. I tillegg finnes det enkelte lovbestemte frister.

1.2 Andre deler av programkategorien

I tillegg til straffesaker behandler de alminnelige domstolene sivile saker, herunder tvistesaker, gjeldsordningssaker, konkurssaker, skiftesaker, skjønnssaker, saker etter barneloven og barnevernsloven, midlertidig sikring m.m.

Forliksrådene er et rimelig og effektivt tvisteløsningsorgan som bidrar til å avlaste de alminnelige domstolene. Forliksrådene kan med enkelte unntak behandle saker som kan anlegges ved stevning til tingretten etter tvistelovens regler. En stor andel av sakene får sin endelige løsning gjennom behandling i forliksråd. Avgjørelser fra forliksråd kan bringes inn for tingretten.

Jordskiftedomstolene er særdomstoler som behandler en rekke spørsmål knyttet til fast eiendom etter jordskifteloven. Jordskifteretten er førsteinstans. I enkelte sakstyper er jordskifteoverretten ankeinstans, mens i andre sakstyper er lagmannsretten ankeinstans. Fra 1. januar 2016 overføres jordskifteoverrettenes oppgaver til lagmannsrettene.

Finnmarkskommisjonen skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtok ved Finnmarkslovens ikrafttredelse 1. juli 2006. Utmarksdomstolen for Finnmark er en særdomstol for behandling av tvister som kan oppstå etter at Finnmarkskommisjonen har utredet rettighetsforholdene i et område. Utmarksdomstolen for Finnmark begynte sitt første ordinære driftsår 1. januar 2015.

1.3 Mål

Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av å sikre økt handlekraft og gjennomføringsevne, og at tjenestene ytes effektivt og med god kvalitet. Regjeringens mål for justissektoren ble endret med virkning fra 2015. Målene er endringsmål som skal gi gjenfinnbare effekter for samfunnet og for brukerne, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

Departementet har følgende mål for programkategori 06.20 Rettsvesen:

• En mer effektiv straffesakskjede

2 Budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen foreslår å:

• øke bevilgningen med 2,2 mill. kroner til et toårig prosjekt i Oslo med hurtigbehandling av straffesaker med et klart og oversiktlig bevisbilde hvor det foreligger unndragelsesfare.

• domstolene får beholde 18 mill. kroner som frigjøres i forbindelse med Prop. 112 L (2014–2015) Endringer i straffeprosessloven (avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner) for å øke kapasiteten i domstolene.

• øke bevilgningen med 6 mill. kroner til helårsvirkning av økt bemanning i tingrettene og lagmannsrettene i 2015, jf. omtale i Prop. 1 S (2014–2015).

• øke bevilgningen med 1 mill. kroner til helårsvirkning av økt bemanning i Høyesterett i 2015, jf. omtale i Prop. 1 S. (2014–2015).

• videreføre satsingen på nye saksbehandlingsløsninger i domstolene med 34 mill. kroner i 2016, jf. omtale i Prop. 1 S (2013–2014).

• videreføre bevilgningen til konseptvalgutredninger (KVU) for nye eller rehabiliterte rettsbygninger for tingrettene i Bergen og Stavanger med totalt 7 mill. kroner i 2016, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

• øke bevilgningen med 3,4 mill. kroner for å dekke inn kostnadene i domstolene som følge av lovendringen om å gi kommunene utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak.

3 Generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet

Domstolene er uavhengige. Hverken Stortinget, regjering eller andre myndigheter kan gripe inn i den dømmende myndighet. Domstoladministrasjonen har ansvar for å ivareta og støtte opp under domstolenes og dommernes uavhengighet.

Domstoladministrasjonen er administrativt overordnet domstolene, og har ansvaret for å fordele ressursene til domstolene innenfor rammen som settes av Stortinget.

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår følgende generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet for 2016. Domstoladministrasjonen skal:

• sikre domstolenes effektivitet

• tilrettelegge for god kvalitet i domstolene

• arbeide for at domstolene løser sine oppgaver innenfor gjeldende budsjettrammer

• samhandle med både nasjonale og relevante internasjonale aktører i rettspleien

• tilrettelegge for rekruttering av de best kvalifiserte til dommerstillinger, og tilrettelegge for systematisk og målrettet kompetanseheving for medarbeiderne i domstolene

• sørge for tilfredsstillende IKT-løsninger for domstolene og eksterne brukere

• oppfylle Stortingets mål for domstolene

• sikre et godt beslutningsgrunnlag for regjeringen og Stortinget

4 De alminnelige domstolene

Mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for både straffesaker og tvistesaker vedtas årlig gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S.

4.1 Resultater– flere tingretter når Stortingets mål

Domstolene ble i 2014 styrket med totalt 15 mill. kroner til økt bemanning. Dette har vært medvirkende til at antall tingretter som oppnår Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i både sivile saker og straffesaker har økt fra 38 i 2013 til 41 i 2014.

Domstoladministrasjonen har prioritert domstoler med særlig lang saksbehandlingstid. Budsjettøkningen har blant annet gjort det mulig å igangsette et restanseprosjekt ved Borgarting lagmannsrett. Restansene ble i løpet av 2014 redusert og gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Borgarting lagmannsrett er på vei ned.

Selv om flere domstoler nådde Stortingets mål i 2014, økte saksbehandlingstiden i tvistesaker og straffesaker (meddomsrettsaker) i tingrettene.

4.1.1 Straffesaker

44 av 65 tingretter nådde Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i straffesaker. Samtlige tingretter nådde målet på én mnd. i enedommersaker i 2014.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tingrettene var samlet sett høyere enn Stortingets mål for meddomsrettsaker. Antall innkomne meddomsrettsaker har gått ned med 8 pst. fra 2010 til 2014. Samtidig har saksbehandlingstiden for meddomsrettsaker økt. Det skyldes hovedsakelig at meddomsrettsakene har blitt mer kompliserte og tidkrevende. Endringen mot mer global og digital kriminalitet har resultert i flere aktører og mer krevende bevisbilde i mange meddomsrettsaker. Det vises til videre omtale under punkt 4.2.

Antall innkomne enedommersaker har økt med 13 pst. fra 2010 til 2014. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har likevel holdt seg stabil og er uendret fra 2013 til 2014. Samtlige tingretter nådde Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i enedommersaker i 2014. Økningen i antall saker kan tilskrives økt antall fengslingsforlengelser, dommeravhør og oppnevnelser av forsvarere og bistandsadvokater.

I tillegg til Stortingets mål gis det saksbehandlingsfrister i straffeprosessloven § 275. I saker der den siktede var under 18 år på gjerningstidspunktet, eller er varetektsfengslet når saken berammes, gjelder særskilte frister for oppstart av hovedforhandlingen. I 2014 ble 55 pst. av fristsakene i tingrettene og 26 pst. av fristsakene i lagmannsrettene påbegynt innen fristen, mot henholdsvis 62 pst. og 28 pst. i 2013. Nedgangen skyldes i all hovedsak økt saksinngang og økt press på kapasiteten i domstolene.

4.1.2 Tvistesaker

Antall innkomne tvistesaker i tingrettene har økt med over 6 pst. fra 2010 til 2014. Samtidig var saksbehandlingstiden tilnærmet uendret fra 2013 til 2014, med en økning fra 5,1 mnd. til 5,2 mnd. 44 av 66 tingretter nådde målet på 6 mnd. gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2014, 2 færre enn i 2013. Samlet sett er den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for tingrettene innenfor Stortingets mål i tvistesaker.

4.2 Resultater– lavere beholdning i lagmannsrettene

4.2.1 Straffesaker

I lagmannsrettene er saksbehandlingstiden redusert i meddomsrettsaker (bevisanke) og tvistesaker. Samtidig økte saksbehandlingstiden for lagrettesaker, fagdommersaker og begrenset anke i meddomsrett fra 2013 til 2014. Situasjonen er noe bedret siden 2012, men ingen av lagmannsrettene nådde Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i straffesaker i 2014.

4.2.2 Tvistesaker

De siste årenes vekst i antall innkomne tvistesaker i førsteinstans har også nådd domstolene i andreinstans. Antallet behandlede saker var imidlertid rekordhøyt i 2014. Beholdningen av saker ble redusert med 9 pst. fra 2013 til 2014. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er redusert fra 7,5 mnd. i 2013 til 6,9 mnd. i 2014, hvorav 4 av 6 lagmannsretter nådde Stortingets mål på 6 mnd. i tvistesaker i 2014.

4.3 Resultater– kortere saksbehandlingstid i Høyesterett

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har gått noe ned i Høyesterett i 2014. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i straffesaker var 2,5 måneder i 2014, en nedgang fra 3,4 måneder i 2013. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tvistesaker var 4,8 måneder i 2014, mot 6,3 måneder i 2013. Høyesterett hadde en svak nedgang i antall innkomne saker i 2014.

4.4 Utfordringer– økt press på kapasiteten i domstolene

Det vises til omtale av hovedutfordringer i straffesakskjeden i Del I. Mer global og teknologisk avansert kriminalitet har ført til flere tidkrevende og kompliserte straffesaker i domstolene. Antall aktører per sak øker, samtidig som flere saker har omfattende bevisbilde, ofte med utgangspunkt i digitale kilder.

Samtidig forventes det at den generelle befolkningsøkningen i Norge vil påvirke saksmengden i både straffesaker og sivile saker i årene som kommer. Befolkningen har økt med om lag 11 pst. de ti siste årene. Statistisk Sentralbyrå forventer at befolkningen vil øke med 1 million innbyggere, det vil si 20 pst. fram til 2030. Veksten er i stor grad konsentrert til Oslo, Stavanger og Bergen. Dette skaper ressursutfordringer i disse regionene.

Politi og påtalemyndighet er styrket de siste årene. Det er sannsynlig at dette vil medføre en økning i antall straffesaker i domstolene i årene som kommer.

Økt saksinngang i tvistesaker og enedommersaker påvirker domstolene som helhet og kan ha innvirkning på avvikling av andre sakstyper, deriblant meddomsrettsaker. Sivile saker og straffesaker må sees i sammenheng for å sikre at domstolene bidrar til en effektiv og balansert straffesakskjede.

4.5 Utfordringer– sikkerhet i domstolene

På bakgrunn av flertallsmerknad fra justiskomiteen i Innst. 6 S (2013–2014) har Justis- og beredskapsdepartementet bedt Domstoladministrasjonen om en helhetlig vurdering av behovet for sikkerhetstiltak i landets domstoler. Domstoladministrasjonen har identifisert behov innen grunnsikring, et eget avviks- og hendelseshåndteringssystem og sikkerhetskontroll i Oslo tinghus.

Domstoladministrasjonens utredning konkluderer med at alle domstoler bør ha grunnsikring for å gi trygghet til de ansatte. Grunnsikring omfatter etablering av soneskille, overfallsalarmer og innsyn i rettsaler.

Videre vil et sentralt avvik- og hendelseshåndteringssystem sikre kontinuerlig nasjonal oversikt og styring med sikkerhetstilstanden, samt muliggjøre enhetlig behandling av uheldige episoder og kriser. Systemet vil understøtte grunnsikringen i domstolene.

Domstolsadministrasjonen fremhever også sikkerhet- og adgangskontroll i Oslo tinghus som vil sikre ansatte og brukere mot innføring av gjenstander som kan skade andre.

Domstoladministrasjonens anbefalinger er til vurdering i departementet.

4.6 Tiltak– bedre kapasitet i domstolene

Det er anslått at overføringen av ansvaret for tilrettelagte avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner i straffesaker (jf. omtale under punkt 4.6.1), vil føre til besparelser i domstolene på totalt 23 mill. kroner. Regjeringen foreslår at domstolene får beholde 18 mill. kroner. Handlingsrommet bidrar til at domstolene i 2016 får økt kapasitet til behandling tvistesaker og straffesaker.

Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på nye saksbehandlingsløsninger på 34 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt bevilge 2,2 mill. kroner til Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett i forbindelse med et toårig prosjekt med hurtigbehandling av straffesaker i Oslo.

4.6.1 Avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner

Ventetiden for avhør av barn og særlig sårbare voksne som er fornærmet eller annet vitne i saker som gjelder vold eller seksuelle overgrep har i de senere årene vært for lang. Lang ventetid truer vitner og siktedes rettssikkerhet. Det er derfor sentralt å legge til rette for at avhørene kan tas raskt.

Regjeringen la 24. april 2015 frem Prop. 112 L (2014–2015) Endringer i straffeprosessloven (avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner). For at avhørene skal kunne tas raskere, foreslår Regjeringen at politiet får ansvar for avhørene og at dommeren ikke lenger skal delta. Stortinget sluttet seg til forslaget 15. juni 2015, jf. Innst. 347 L (2014–2015) og Lovvedtak 91 (2014–2015). Lovendringen trådte i kraft 2. oktober 2015. Det vises til videre omtale av lovendringene under programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet.

Det er anslått at lovendringene på sikt medfører reduksjon i de årlige driftsutgiftene for domstolene på om lag 23 mill. kroner. Videre anslås det at statens utgifter til advokater blir redusert med 10 mill. kroner årlig. For politiet medfører endringene investeringsutgifter på 6 mill. kroner og økte årlige driftsutgifter på 35 til 40 mill. kroner.

Det foreslås det å omdisponere totalt 15 mill. kroner til kap. 440, post 01, hvorav 5 mill. kroner fra kap. 410, post 01 og 10 mill. kroner fra kap. 466, post 01 for å styrke kapasiteten i Statens barnehus. Det vises til nærmere omtale under programkategori 06.40.

Det foreslås at domstolene beholder 18 mill. kroner som frigjøres i forbindelse med lovendringene. Domstolenes ressursbruk på dommeravhør er fordelt på 65 tingretter. Det er derfor utfordrende å omfordele ressursene umiddelbart til andre formål. Det forventes imidlertid at midlene vil kunne frigjøres over tid. Midlene domstolene får beholde skal bidra til å styrke kapasiteten i domstolene, jf. omtale under punkt 4.6.2.

4.6.2 Økt kapasitet og økt bemanning i enkelte domstoler

Det er store variasjoner i saksbehandlingstid mellom de ulike domstolene. Overføringen av ansvaret for avhør av særlig sårbare fornærmede og vitner frigjør ressurser i domstolene, jf. omtale under punkt 4.6.1. Frigjøringen av ressurser vil på kort sikt bidra til redusert saksbehandlingstid i domstolene som følge av at frigjorte ressurser i den enkelte domstol kan brukes til behandling av tvistesaker og straffesaker. På lengre sikt har Domstoladministrasjonen mulighet til å omfordele disse ressursene til domstoler med særlig lang saksbehandlingstid, eller til andre prioriterte tiltak i domstolene.

4.6.3 Prosjekt med hurtigbehandling av straffesaker i Oslo

Regjeringen foreslår et toårig prosjekt med hurtigbehandling av straffesaker i Oslo med et klart og oversiktlig bevisbilde hvor det foreligger unndragelsesfare. Formålet med prosjektet er at sakene skal pådømmes i Oslo tingrett snarlig etter pågripelse og eventuell anke kan avklares raskt i Borgarting lagmannsrett og Høyesterett. Domfelte skal sone straffen umiddelbart etter rettskraftig dom. I de tilfellene det er aktuelt, skal det raskt fattes utvisningsvedtak med etterfølgende retur ut av landet. Prosjektet kan medføre en rask rettskraftig avgjørelse med etterfølgende utvisningsvedtak med innreiseforbud. Dermed vil det være mulig å få kriminelle utlendinger raskere ut av landet og hindre nye straffbare forhold. Tiltaket vil bidra til en mer effektiv straffesakskjede.

Prosjektet er beregnet til å koste totalt 4 mill. kroner i 2016, hvorav 2,2 mill. kroner er knyttet til økt ressursbehov i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. De resterende kostnadene på 1,8 mill. kroner er knyttet til merarbeid i politi- og påtalemyndighet.

Det vises til videre omtale under programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet.

4.6.4 Nye rettsbygninger

Befolkningsveksten medfører bygningsmessige utfordringer i flere domstolregioner. Dette gjelder blant annet Bergen og Stavanger, jf. omtale under punkt 4.4.

Det ble i 2015 bevilget midler til konseptvalgutredninger (KVU) for nye eller rehabiliterte rettsbygninger for tingrettene i Bergen og Stavanger. Statsbygg har fått i oppdrag å lede arbeidet.

Utredningsarbeidet og bevilgningen på til sammen 7 mill. kroner videreføres i 2016.

4.6.5 Sammenslåing av domstoler

Økt kompleksitet i sakene som behandles i domstolene stiller høyere krav til den enkelte dommer. Små domstoler er særlig sårbare for de utfordringene mer komplekse og kapasitetskrevende saker utgjør. Regjeringen ønsker større tingretter for å lette avviklingen av ressurskrevende saker og rettssaker med flere dommere, og for å møte krav og faglige utfordringer samfunnet vil stille i fremtiden.

På denne bakgrunn sendte departementet 5. juni 2015 på høring forslag til sammenslåing av følgende tingretter (lokaliseringsforslag i parentes): Aust-Telemark og Nedre Telemark tingrett (Skien); Jæren tingrett og Dalane tingrett (Sandnes); Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett (Trondheim); Modum, Eiker og Sigdal tingrett og Kongsberg tingrett (opprettholdes på hhv. Kongsberg og Hokksund), Bergen tingrett og Nordhordland tingrett (Bergen).

Høringsfristen var 5. september 2015. Høringsuttalelsene er til behandling i departementet. Regjeringen tar sikte på å gjennomføre de ovennevnte sammenslåingene i løpet av 2016. Domstoladministrasjonen har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av sammenslåingene.

Regjeringen vil utarbeide plan for ytterligere sammenslåinger.

4.6.6 Endringer i barnebortføringsloven mv.

Regjeringen la 19. juni 2015 frem Prop. 143 L (2014–2015) Endringer i barnebortføringsloven, barnevernloven, straffeloven 2005 og rettshjelploven (internasjonal barnebortføring). I proposisjonen fremmes det forslag til lovendringer for å bidra til at internasjonale barnebortføringssaker i Norge løses raskere enn i dag. Det foreslås blant annet å sentralisere jurisdiksjonen i barnebortføringssaker til én domstol, innføre kortere ankefrist og innføre en regel om hvordan høring av barn skal gjennomføres.

4.6.7 Digital papirløs straffesakskjede

Papirløs straffesaksbehandling og iretteføring av straffesaker vil bidra til at flere saker kan behandles raskere i straffesakskjedene. Fra oktober 2014 har Domstoladministrasjonen i samarbeid med Politidirektoratet gjennomført pilotprosjektene «Digitalt aktorat» og «Digitale rettsmøter», hvor den papirløse arbeidsformen i små og store straffesaker praktiseres og videreutvikles. En evalueringsrapport viser at erfaringen så langt har vært gode. Det vises til videre omtale under programkategori 06.40.

5 Øvrige saksområder og tiltak i de alminnelige domstolene

5.1 Resultater– Rettsmeklingssaker

Rettsmekling skal bidra til raskere, billigere og mer skånsom løsning av tvister. Partene får ansvar for løsning av konflikten gjennom mekling og forlik.

Antallet rettsmeklingsmøter er redusert med fem pst. siden 2010. Saker som er forlikt som resultat av rettsmekling, holder tilnærmet samme nivå. Dette kan tyde på at domstolene bruker mindre ressurser på å forsøke å mekle i saker som antagelig ikke vil ende opp med forlik.

Av sakene som ble avgjort i 2014, ble det avholdt rettsmeklingsmøter i 17 pst. (1 746 saker) i førsteinstans og 7 pst. (162 saker) i anneninstans.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tingrettene for avgjorte saker hvor det ble avholdt rettsmeklingsmøte var 5,8 måneder i 2014 mot 5,4 måneder i 2013.

Rettsmekling er etablert som en forsøksordning i jordskifterettene. Virketiden for forskrift om forsøksordning med rettsmekling for jordskifterettene er forlenget ut 2015 til ny jordskiftelov trer i kraft 1. januar 2016.

5.2 Resultater– Forliksrådene

Forliksrådene mottok 111 066 forliksklager og behandlet 105 638 saker i 2014. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 64 dager i 2014. Tabellen nedenfor viser utviklingen i saksbehandlingen fra 2010 til 2014.

5.3 Resultater– Vitnestøtteordningen

Erfaringene med vitnestøtteordning har vært positive, og virksomheten utvides jevnlig til å omfatte flere domstoler. Innen utgangen av 2015 vil 42 domstoler ha innført ordningen, som er et samarbeid med Røde Kors. 85 pst. av vitnene møter i domstoler med vitnestøtte. Domstolene ser behovet for ivaretakelse av vitner også før og etter rettergangen, og vil samarbeide tettere med andre aktører om dette slik at vitner og fornærmede ivaretas helhetlig.

5.4 Resultater– Ny straffelov

I 2014 startet Domstoladministrasjonen arbeidet med å forberede domstolene på implementering av ny straffelov. Loven trådte i kraft 1. oktober 2015.

Det ble bevilget 4,9 mill. kroner til domstolene i 2015 i forbindelse med ny straffelov, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Domstoladministrasjonen har gjennomført seminarer for dommere, advokater og påtalemyndigheten. I tillegg er domstolenes saksbehandlingssystem tilpasset ny straffelov.

5.5 Tiltak– Ny straffeprosesslov

Regjeringen oppnevnte 20. juni 2014 et bredt sammensatt offentlig utvalg som skal utrede ny straffeprosesslov. Straffeprosessloven er en av de sentrale prosesslovene. Mandatet er vidt formulert, og omfatter de fleste sider ved behandlingsmåten av straffesaker.

Straffeprosesslovutvalget er bredt sammensatt og består av personer fra domstolene, påtalemyndigheten, advokatstanden, fornærmede og akademia. I tillegg er utvalget representert med kompetanse innenfor effektiviserings- og endringsprosesser i næringslivet samt IKT.

Utvalget skal avgi sin utredning innen 1. november 2016.

5.6 Tiltak– Økning i rettsgebyret

Regjeringen foreslår å øke rettsgebyret (R) fra 860 kroner til 1 025 kroner med virkning fra 1. januar 2016. En økning på 19,2 pst. er i samsvar med alminnelig kostnadsutvikling fra januar 2006 til november 2014. R ble innført i 1982 og ble sist endret 1. januar 2006 (til 860 kroner). Forut for dette ble R justert årlig, med unntak av i 1992. Da R ble innført, var det en forutsetning at R skulle prisjusteres regelmessig i tråd med den alminnelige kostnadsutviklingen. Det tas sikte på å justere R årlig.

Regjeringen foreslår å skjerme enkelte gebyrer for å avbøte eventuelle uheldige effekter for enkelte utsatte grupper. Dette gjelder blant annet gebyr på begjæring om utlegg. Personer som har betalingsproblemer vil kunne få en utleggsbegjæring mot seg og vil i de fleste tilfeller ende opp med å betale gebyr. Det foreslås derfor at dette gebyret ikke prisjusteres fullt ut. Videre legges det ikke opp til å prisjustere gebyr for notarialforretninger, som ofte er en utgift i forbindelse med adopsjonssaker.

5.7 Tiltak– Utredning av nye særdomstoler

Regjeringen oppnevnte 7. mai 2015 et offentlig utvalg som skal utrede særdomstoler for barne- og familiesaker og forvaltningsdomstol for utlendingssaker. Utvalget skal også vurdere hurtigspor i de alminnelige domstolene for enkelte sakstyper innenfor straffesakskjeden.

5.8 Tiltak– Rettspsykiatri og tilregnelighet

Tilregnelighetsutvalget ble nedsatt i 2013 for å vurdere reglene om strafferettslig tilregnelighet, hvilken rolle psykiatrien bør ha i strafferettspleien og hvordan samfunnet bør verne seg mot utilregnelige personer som utgjør en fare for medborgeres liv og helse. Utvalget overleverte sin utredning NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern til Justis- og beredskapsdepartementet 28. oktober 2014. Utredningen ble sendt på høring 8. desember 2014 med høringsfrist 27. mars 2015. Saken er til behandling i departementet.

Helse- og omsorgsdepartementet ledet i 2013, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet, arbeidet med å fremme en modell for organisering av rettspsykiatrien. Modellen prøves ut gjennom et pilotprosjekt ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Brøset i Trondheim. Pilotprosjektet skulle i utgangspunktet vare til utgangen av 2015, men forlenges til utgangen av 2016. Dette for å sikre tilstrekkelig erfaringsgrunnlag før modellen evalueres. Et godt beslutningsgrunnlag er en forutsetning for at modellen eventuelt kan settes i verk på landsbasis. Tilskuddet til prosjektet foreslås videreført med totalt 3 mill. kroner i 2016. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.

6 Jordskiftedomstolene

6.1 Resultater– jordskiftesaker

Jordskiftesaker varierer i kompleksitet og arbeidsmengde. Dette gir store variasjoner i saksbehandlingstid fra år til år.

Antall innkomne saker til jordskifterettene fortsetter å øke. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har samlet sett gått ned i perioden 2010–2013. En omlegging av statistikkføringen for jordskiftesaker fra 1. januar 2014 gjør videre sammenligning vanskelig i en overgangsperiode. Antall avsluttede saker økte fra 2013 til 2014 og har aldri vært høyere. Dette har medført en reduksjon i beholdningen av saker. Dette skyldes trolig at arbeidsmengden med den enkelte sak er redusert.

Antallet saker i beholdning er økende i jordskifteoverrettene, fra 36 saker i 2013 til 47 saker ved utgangen av 2014.

En omlegging av statistikkføringen for jordskiftesaker fra 1. januar 2014 gjør at det i en overgangsperiode beregnes alder og saksbehandlingstid for to ulike sett av avsluttede saker: Saker innkommet før 1. januar 2014 (20 141) og saker innkommet etter 1. januar 2014 (20 142). I 2014 ble det avsluttet 1 144 saker innkommet før 1. januar 2014, med en gjennomsnittlig alder på 2,7 år, mens det ble avsluttet 427 saker innkommet etter 1. januar 2014, med en gjennomsnittsalder på 0,4 år.

6.2 Tiltak– Ny jordskiftelov

Ny jordskiftelov trer i kraft 1. januar 2016. Loven innebærer ny rettsmiddelordning hvor jordskifteoverrettene blir inkorporert i lagmannsrettene. I ny jordskiftelov er det lagt til grunn etablering av jordskiftefaglig kompetanse ved alle landets lagmannsretter. I dag eksisterer det fire jordskifteoverretter.

Ny rettsmiddelordning gir utvidet ankeadgang i enkelte sakstyper, noe som innebærer at lagmannsrettene trolig vil behandle flere jordskiftesaker enn det jordskifteoverrettene har behandlet.

Det foreslås at kap. 410, post 01 og kap. 413, post 01 slås sammen i forbindelse med jordskifteoverrettenes integrering i lagmannsrettene ved ikrafttredelse av ny jordskiftelov fra 1. januar 2016. Videre foreslås det at kap. 410, post 21 og kap. 413, post 21 slås sammen. Dette bidrar til økt fleksibilitet ved implementeringen av lovendringene, og vil gjøre integreringen av jordskifteoverrettene i lagmannsrettene mer smidig.

7 Andre deler av programkategorien

7.1 Resultater– Innstillingsrådet for dommere

I henhold til reglene i Grunnloven og domstolloven utnevnes dommere og jordskiftedommere av Kongen i statsråd på grunnlag av innstilling fra Innstillingsrådet for dommere.

Innstillingsrådet for dommere skal ved innstillingene vektlegge kravet om kompetente, effektive og velfungerende domstoler.

7.2 Resultater– Tilsynsutvalget for dommere

Tilsynsutvalget for dommere er et uavhengig og frittstående disiplinærorgan som behandler klager på dommere.

Til sammen ble 41 klager realitetsbehandlet i 2014. Samtlige klager gjaldt forhold i tjenesten. 37 klager gjaldt dommeratferd og 11 klager gjaldt sen saksbehandling. En og samme klage kan gjelde flere forhold. Det ble truffet 87 vedtak i 2014. Det ble gitt disiplinærreaksjon i seks tilfeller, fire i form av kritikk og to i form av advarsel. Advarslene er gitt til samme dommer i to forskjellige saker, begge gjaldt dommeratferd.

7.3 Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark

Finnmarkskommisjonen skal kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som innbyggere i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk. Finnmarkskommisjonen har siden starten i 2009 arbeidet med kartlegging av syv geografiske felt. De har til nå levert rapport for fire felt.

Utmarksdomstolen for Finnmark skal behandle tvister som springer ut av kommisjonens rettighetskartlegging. Dommerne i Utmarksdomstolen, fem faste og to vara ble konstituert i statsråd 7. mars 2014 og tiltrådte sine stillinger 1. september samme år. Domstolens sekretariat er samlokalisert med Hålogaland lagmannsrett.

Kap. 61 Høyesterett

Høyesterett er ankeinstans for avgjørelser truffet i lavere instanser og dømmer i siste instans. Høyesteretts hovedoppgaver er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. Rettsutvikling gjennom Høyesteretts praksis skjer i samspill med de lovgivende myndigheter og med vekt på spørsmål der Stortinget har overlatt den videre rettsutvikling til domstolene.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker faste og variable lønnsutgifter. Bemanningen i Høyesterett utgjorde 20 høyesterettsdommerårsverk og 40 øvrige årsverk per 1. oktober 2014. Bevilgningen skal videre dekke øvrige driftsutgifter som følger av Høyesteretts virksomhet.

Bevilgningen foreslås redusert med 462 000 kroner i forbindelse med avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Bevilgningen foreslås økt med 140 000 kroner som følge av med feilberegning av dommerlønn i forbindelse med Prop. 1 S (2014–2015).

Bevilgningen foreslås økt med 1,3 mill. kroner i henhold til lønnsøkningen for dommerne i Høyesterett for perioden 1. januar 2016 til 31. desember 2016.

Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner i forbindelse med helårsvirkning av økt bemanning i 2015, jf. omtale i Prop. 1 S (2014–2015).

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 61, post 01 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3061, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 95,2 mill. kroner.

Kap. 3061 Høyesterett

Post 03 Diverse inntekter

Posten dekker primært refusjoner som brutto inntektsføres i tilknytning til driften av Høyesteretts hus, eksempelvis energiavregning.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til at merinntektene på kap. 3061, post 03 kan benyttes til å overskride bevilgningen på kap. 61, post 01 tilsvarende, jf. forslag til vedtak.

Kap. 410 Domstolene

Tingrettene dømmer i første instans. I tillegg til den dømmende virksomheten behandler tingrettene konkurssaker og forvaltningsoppgaver som skifte og vigsler.

Lagmannsrettene behandler ankesaker fra tingrettene og jordskifterettene.

Jordskifterettene er særdomstoler som behandler saker etter jordskifteloven. Dette omfatter bl.a. å gjennomføre endringer for å oppnå mer tjenlige eiendommer samt å fastlegge eiendomsgrenser og uklare eiendomsforhold.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker faste og variable lønnsutgifter og lønnsutgifter til tilkalte og ekstraordinære dommere i tingrettene, jordskifterettene og lagmannsrettene. Bemanningen ved tingrettene utgjorde 369 dommerårsverk, 132 dommerfullmektigårsverk og 685 andre årsverk per 1. oktober 2014. Bemanningen ved lagmannsrettene utgjorde 166 dommerårsverk og 105 andre årsverk per 1. oktober 2014. Bemanningen ved jordskifterettene utgjorde 86 dommerårsverk, 5 jordskiftedommerårsverk og 152 andre årsverk per 1. oktober 2014. Bevilgningen skal videre dekke alle ordinære driftsutgifter og investeringer knyttet til de enkelte domstolene. Bevilgningen dekker også utgifter til Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark, Tilsynsutvalget for dommere og Innstillingsrådet for dommere.

Bevilgningen foreslås økt med 218 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 413, post 01 som følge av sammenslåingen av kap. 410 og 413, jf. omtale under 6.2.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2,2 mill. kroner i forbindelse med prosjektet for hurtigbehandling av straffesaker i Oslo, jf. omtale under punkt. 4.6.3.

Bevilgningen foreslås økt med 23,8 mill. kroner i henhold til lønnsøkningen for dommerne i tingrettene og lagmannsrettene for perioden 1. januar 2016 til 31. desember 2016.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 9,1 mill. kroner som et ledd i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner i forbindelse med helårsvirkning av økt bemanning i 2015, jf. omtale i Prop. 1 S (2014–2015).

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 368 000 kroner som følge av redusert ressursbruk til notarialbekreftelser, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013).

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 5 mill. kroner i forbindelse med implementering av ny straffelov, jf. omtale i Prop. 1 S (2014–2015).

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3,3 mill. kroner i forbindelse med nye saksbehandlingsløsninger i domstolene, jf. omtale i Prop. 1 S (2013–2014).

I forbindelse med opprettelse av en enhet som skal inngå og forvalte sentrale rammeavtaler på vegne av statlige forvaltningsorganer, foreslås det å redusere bevilgningen med 0,2 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 01 Driftsutgifter.

Det vises til omtale under 4.6.1 Avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner, samt omtale under programkategori kap. 440. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap 440.

Det vises til omtale under Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets programkategori 11.20 Tiltak for barn og unge. Regjeringen forslår å øke bevilgningen til fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker med 10,6 mill. kroner på kap. 853, post 01 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og bevilgningen til fri rettshjelp på kap. 470, post 01 under Justis- og beredskapsdepartementet med 16 mill. kroner, som følge av lovendringen om å gi kommunene utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak. Bevilgningen på kap. 410, post 01 foreslås økt med 3,4 mill. kroner.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 410, post 01 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3410, postene 02 og 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 2 061,2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret, jf. kap. 3410, f.eks. kunngjøringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, registrering m.m. under offentlig bobehandling og forkynnelse som er nødvendig etter loven. I enkelte saker dekkes utgifter til meddommere, vitner og rettsvitner m.m. Bevilgningen dekker også arbeidsgiveravgift av godtgjøring til meddommere og tolker i sivile saker hvor partene selv dekker godtgjøringen.

Bevilgningen foreslås redusert med 386 000 kroner som følge av avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

I forbindelse med innføringen av nettoordningen for merverdiavgift ble det gjort feil i beregningsgrunnlaget for Prop. 1 S (2014–2015) på kap. 410, post 21 og kap. 440, post 23. For å rette opp feilen foreslås det at bevilgningen på kap. 410, post 21 reduseres med 11,4 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 440, post 23.

Det foreslås en bevilgning på posten på 67,7 mill. kroner.

Post 22 Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres

Jordskiftedomstolene har hjemmel til å kreve inn sideutgifter i visse saker. Sideutgiftene skal dekke det tekniske arbeidet i disse sakene. Utgiftene skal føres i egne saksregnskap.

Bevilgningen foreslås redusert med 480 000 kroner som følge av avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Bevilgningen foreslås økt med 7,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 413, post 21 som følge av sammenslåingen av kap. 410 og 413, jf. omtale under 6.2.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 410, post 22 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3410, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 7,9 mill. kroner.

Kap. 3410 Domstolene

Kapitlet omfatter i hovedsak inntekter knyttet til gebyrpliktige oppgaver etter rettsgebyrloven, inkludert inntekter knyttet til gebyr for behandling av forliksklage.

Post 01 Rettsgebyr

Bevilgningen på posten dekker inntekter fra gebyrpliktige oppgaver i domstolene i forbindelse med tvistesaker, skjønn, skifte, konkurs, tvangsforretninger, m.m.

Det foreslås å prisjustere rettsgebyret fra 860 til 1 025 kroner. Det er anslått at prisjusteringen vil medføre økte inntekter på posten med om lag 43,5 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor økt med 43,5 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på posten på 336,4 mill. kroner.

Post 02 Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene

Bevilgningen på posten omfatter inntekter ved at partene i saken betaler gebyr.

Bevilgningen foreslås økt med 20,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 3413, post 01 som følge av sammenslåingen av kap. 3410 og 3413, jf. omtale under 6.2.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 410, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3410, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 20,5 mill. kroner.

Post 03 Diverse refusjoner

Posten dekker refusjoner som brutto inntektsføres ved domstolene i første instans og lagmannsrettene, bl.a. refusjoner etter avregning av energiutgifter m.m.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til at merinntektene på kap. 3410, post 03 kan benyttes til å overskride bevilgningen på kap. 410, post 01 tilsvarende, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 1,7 mill. kroner.

Post 04 Vernesaker jordskiftedomstolene

Bevilgningen på posten foreslås økt med 8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 3413, post 02 som følge av sammenslåingen av kap. 3410 og 3413, jf. omtale under 6.2.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 410, post 22 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3410, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 8,0 mill. kroner.

Kap. 411 Domstoladministrasjonen

Domstoladministrasjonen har det administrative ansvaret for de alminnelige domstolene (ikke forliksrådene), jordskiftedomstolene, Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark, Tilsynsutvalget for dommere og Innstillingsrådet for dommere.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 01

Bevilgningen dekker alle ordinære driftsutgifter ved Domstoladministrasjonen. Bemanningen utgjorde 85 årsverk per 1. oktober 2014.

Bevilgningen foreslås redusert med 374 000 kroner i forbindelse med avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 411, post 01 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3411, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 75,2 mill. kroner.

Kap. 3411 Domstoladministrasjonen

Post 03 Diverse inntekter

På posten føres refusjoner som brutto inntektsføres ved Domstoladministrasjonen, bl.a. refusjoner etter avregning av energiutgifter m.m. På posten føres også inntekter fra oppdrag som Domstoladministrasjonen eventuelt utfører for andre.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å benytte merinntektene på kap. 3411, post 03 til å overskride bevilgningen på kap. 411, post 01 tilsvarende, jf. forslag til vedtak.

Kap. 413 Jordskiftedomstolene

Bevilgningene til Jordskiftedomstolene er fra 2016 foreslått overført til kap. 410 Domstolene.

Kap. 3413 Jordskiftedomstolene

Bevilgningene til Jordskiftedomstolene er fra 2016 foreslått overført til kap. 3410 Domstolene.

Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

Kapitlet dekker enkelte utgifter til domstolsbehandling av straffesaker og enkelte sivile saker samt utgifter til forliksrådene. Utgiftene er i stor grad regelstyrt, og påvirkes av saksmengden i domstolene og hvor omfattende sakene er. Muligheten for styring av utgiftene er derfor liten.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste til meddommere, lagrettemedlemmer, enkelte sakkyndige, vitner, rettsvitner m.m. og reiseutgifter til disse. Videre dekker bevilgningen utgifter til tolker i sivile saker der partene har krav på tolk. Bevilgningen på posten dekker også utgifter til vitner som møter eller på annen måte avgir forklaring for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker samt nødvendige blodprøver og DNA-tester i kommisjonens arbeid.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 20 mill. kroner på bakgrunn av regnskapstall og prognoser for forventet utvikling.

Bevilgningen foreslås redusert med 13 mill. kroner i forbindelse med innføring av nøytral merverdiavgift.

Bevilgningen foreslås redusert med 883 000 kroner i forbindelse med avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 186,1 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekker utgifter til godtgjørelse og kjøregodtgjørelse til forliksrådenes medlemmer og nødvendige kompetansehevende tiltak.

Bevilgningen foreslås redusert med 199 000 kroner som følge av avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner på bakgrunn av regnskapstall siste fire år.

Det foreslås en bevilgning på posten på 36,6 mill. kroner.

Programkategori 06.30 Kriminalomsorg

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på kapitler

1 Innledning

Kriminalomsorgen regnes som ett av de siste leddene i straffesakskjeden, og skal sørge for at domfelte gjennomfører straff idømt av domstolene og stille varetektsplasser til disposisjon for politiet. Kriminalomsorgens virksomhet og oppgavemengde avhenger av aktiviteter og prioriteringer hos virksomhetene foran i kjeden, politi og påtalemyndighet (programkategori 06.40) og domstoler (programkategori 06.20). Økt oppklaring hos politiet og raskere behandling hos påtalemyndighet og domstoler, vil gi behov for økt kapasitet hos kriminalomsorgen. På den annen side kan godt tilbakeføringsarbeid, en effektiv forebyggende innsats og økt bruk av administrative sanksjoner bidra til å redusere behovet for kapasitet i kriminalomsorgen.

Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold. Ved varetektsfengsling skal kriminalomsorgen legge forholdene til rette for å avhjelpe negative virkninger av isolasjon.

Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet.

Kategorien består av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), regionalt nivå med fem regionadministrasjoner, lokalt nivå med 40 fengsler og 17 friomsorgskontorer, to sentre for narkotikaprogram med domstolskontroll og Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). KDI har ansvaret for den faglige og administrative ledelsen av kriminalomsorgen.

Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av å sikre økt handlekraft og gjennomføringsevne og at tjenesten gjennomføres effektivt med god kvalitet. For å oppnå dette har departementet følgende mål for programkategori 06.30:

• En mer effektiv straffesakskjede

• Styrke forebyggingen av kriminalitet

2 Budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen foreslår følgende satsinger og tiltak i 2016:

• Øke bevilgningen med 270 mill. kroner til leie av fengselskapasitet i Nederland

• Øke bevilgningen med 212,8 mill. kroner til utvidelse av Ullersmo fengsel med 96 plasser

• Øke bevilgningen med 193,6 mill. kroner til utvidelse av Indre Østfold fengsel avdeling Eidsberg med 85 plasser

• Øke bevilgningen med 30 mill. kroner til etablering av landsdekkende og permanent narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)

• Viderføre bevilgningen på 50 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold av fengslene

• Øke bevilgningen med 120 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold i fengslene knyttet til Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting, herunder 50 mill. kroner til vedlikehold ved Åna og Bergen fengsel

• Videreføre bevilgningen på 10 mill. kroner til tilbud til psykisk syke ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt

• Øke bevilgningen med 3 mill. kroner til arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme

• Øke bevilgningen med 6,6 mill. kroner til drift av 41 nye fengselsplasser med høyt sikkerhetsnivå

• Øke bevilgningen med 6,3 mill. kroner til drift av ungdomsenhet på Østlandet

3 En mer effektiv straffesakskjede

3.1 Økt kapasitet til gjennomføring av straff og varetekt

Regjeringen er opptatt av en balansert og effektiv straffesakskjede, hvor det er tilstrekkelig kapasitet til å dekke behov for gjennomføring av straff og varetekt i kriminalomsorgen. Regjeringen har fulgt opp kapasitetssituasjonen i kriminalomsorgen ved å legge frem Meld. St. 12 (2014–2015) til Stortinget med en utviklingsplan for kriminalomsorgen. Meldingen inneholder prognoser for fremtidig behov for straffegjennomføringskapasitet i et perspektiv frem til 2040, og gir en helhetlig vurdering av både tilstanden til dagens fengsler og behovene for framtidig kapasitet i et langtidsperspektiv. I budsjettet for 2016 følges dette opp med en betydelig satsing på økt kapasitet og utbedring av tilstanden til fengselsbyggene.

3.2 Omorganisering i kriminalomsorgen – mindre byråkrati

Regjeringen ønsker mindre byråkrati og mer effektiv bruk av fellesskapets ressurser. KDI har på oppdrag fra departementet utredet alternative modeller for en fremtidig organisering av kriminalomsorgen. En fremtidig organisering skal baseres på mål om likhet i saksbehandlingen, bedre sammenheng i straffesakskjeden, en sterk og tydelig etatsledelse og effektiv ressursutnyttelse hvor mest mulig ressurser går til tjenesteproduksjon og mindre til administrasjon og ledelse.

Departementet sendte sommeren 2015 på høring forslag til omorganisering av kriminalomsorgen og lovendringer som vil være konsekvens av omorganiseringen. Forslaget innebærer blant annet å endre dagens trenivåmodell til en to-nivåmodell uten regioner. Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle forslag til lovendringer på egnet måte.

3.3 Transport av varetektsfanger

Det ble i 2014 igangsatt et pilotprosjekt der kriminalomsorgen overtok ansvar for fremstilling og transport av varetektsfanger fra politiet i Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Telemark og Vestfold. Prosjektet gir mulighet til å samordne transport av varetekts- og domsinnsatte, samtidig som det er et mål å frigjøre politiårsverk, slik at politiet kan benytte ressursene på sine kjerneoppgaver. En underveisevaluering ga ikke tilstrekkelig grunnlag for å konkludere om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å overføre transportansvar fra politiet til kriminalomsorgen. Prosjektet er utvidet til å omfatte Asker og Bærum politidistrikt, til å omfatte transport i forbindelse med førstegangsfengslinger og all transport av varetektsinnsatte som sitter i fengsel i prosjektområdet. Prosjektet videreføres og sluttevalueres i 2016. Evalueringen skal benyttes som grunnlag for å vurdere effekten, og om kriminalomsorgen bør overta transportansvaret fra politiet permanent.

Det ble satt av inntil 40 mill. kroner under kap. 440 til prosjektet i 2015. Dette videreføres.

3.4 Resultater – straffegjennomføring og varetekt i fengsel

3.4.1 Resultat – kapasitetsutvidelser

Regjeringen er opptatt av at tiden fra pådømmelse i en sak til soning igangsettes er kortest mulig, og at politiet sikres tilgang på varetektsplasser. Regjeringen utvider derfor kapasiteten til gjennomføring av straff og varetekt i 2015.

Det er i 2015 inngått en avtale mellom Norge og Nederland om leie av Norgerhaven fengsel i Veenhuizen i Nederland. Avtalen er et midlertidig tiltak som vil gi 242 fengselsplasser med høyt sikkerhetsnivå.

Høsten 2015 etableres 15 nye fengselsplasser med høyt sikkerhetsnivå ved Hustad fengsel og Bergen fengsel. Det skal videre etableres 26 plasser ved Bodø fengsel og Kongsvinger fengsel. Dette arbeidet er forsinket, og plassene forventes klare til bruk første halvår 2016.

I løpet av 2015 vil det i tillegg være etablert en ungdomsenhet for inntil fire innsatte på eiendommen Landsverk i Eidsvoll kommune, jf. nærmere omtale nedenfor.

Samlet vil dermed kapasitet til gjennomføring av straff og varetekt økes med 287 plasser.

3.4.2 Resultat – fengselskapasitet

Ordinær kapasitet i fengslene, dvs. de plassene som fengslene normalt disponerer til bruk for straffegjennomføring og varetekt, utgjør 3 823 fengselsplasser per 1. januar 2015, hvorav 2 439 plasser med høyt sikkerhetsnivå og 1 384 med lavere sikkerhetsnivå. I tillegg kommer økt kapasitet som følge av dublering. Kapasitetsutnyttelsen i fengslene er høy. Andre tertial 2015 var samlet gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse 97,5 pst. Det legges opp til en fortsatt høy kapasitetsutnyttelse, for å bidra til å holde soningskøen nede, og sikre varetektskapasitet for politiet.

I 2014 er det iverksatt totalt 6 457 dommer i fengsel, hvorav 6 442 for ubetinget dom (inkludert foregrepet soning) og 15 for forvaring. Totalt var det 801 nyinnsettelser på bøtesoning, samt 378 overføringer fra domssoning til bøtesoning. Antall døgn i fengsel (varetekt og dom) har økt fra 1 337 146 døgn i 2013 til 1 359 718 døgn i 2014. Det er forventet at tallet ligger på omtrent samme nivå i 2015. Tabellen under viser utvikling i antall soningsdøgn gjennomført i fengsel.

I perioden 2010–2014 har det også vært en utvikling i retning av lengre sittetid, både i varetekt og for domssonere, jf. tabell under. Økningen i sittetid for domssonere fortsetter i 2015, mens for varetektsinnsatte har lengden gått noe ned i 2015.

3.4.2.1 Utenlandske innsatte

I 2014 ble 28 pst. av den totale fengselskapasiteten benyttet til varetekt. Gjennomsnittlig antall varetektsinnsatte har økt fra 990 i 2010 til 1 049 i 2014, jf. tabell under. Per 31. august 2015 er gjennomsnittlig antall varetektsinnsatte 991.

Det er en stabilt høy andel utenlandske innsatte som blir satt i varetekt. I 2014 var andelen utenlandske statsborgere, fra til sammen 117 land, i varetekt (nyinnsettelser) 51 pst. I 2014 har 28 pst. av alle nyinnsettelser vært personer med utenlandsk statsborgerskap.

Om lag 33 pst. av alle fengselsplasser var i 2014 belagt med utenlandske statsborgere.

3.4.2.2 Soningsoverføringer

I 2013 ble 48 utenlandske domfelte overført til fortsatt soning i hjemlandet, mens det tilsvarende tallet for 2014 var 38. Per 2. september 2015 er det gjennomført 44 soningsoverføringer.

Potensialet for overføringer av domfelte til land utenfor Norden anslås å være rundt 80 til 100. Flertallet av domfelte fra land utenfor Norden kan ikke soningsoverføres på grunn av for kort dom/for kort gjenstående soningstid. Kriminalomsorgen vurderer alle saker hvor domfelte kan soningsoverføres, og fremmer anmodning om overføring til domfeltes hjemland i alle saker hvor det er realistisk å få gjennomført en overføring. Mange saker må stanses etter lang saksbehandlingstid i mottakerlandene. Andre grunner som fører til at saker forsinkes, og må stanses på grunn av for kort gjenværende soningstid er; etterforskning av nye straffbare forhold i Norge, begjæring om utlevering fra et tredjeland, og at mottakerlandet avslår begjæringen.

Soningsoverføringer i 2014 innebærer at 21 241 soningsdøgn blir gjennomført i domfeltes hjemland istedenfor i Norge. Dette tilsvarer 58 fengselsplasser med 100 pst. belegg i ett år.

3.4.3 Resultat – erfaringer med dublering av fengselsceller

I 2014 ble det etablert en midlertidig ordning med dublering av 50 celler i fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Dublering innebærer at to innsatte har opphold i celle/rom som er bygget for én innsatt. Ordningen er iverksatt ved Halden, Ravneberget, Kongsvinger, Ringerike, Åna, Hustad og Bergen fengsel.

Direktoratet har ikke mottatt rapportering om alvorlige hendelser knyttet til bruk av dublering. Ordningen baserer seg hovedsaklig på frivillighet, og den sikkerhetsmessige vurderingen veier tungt ved bruk av dublering.

3.4.4 Resultat – enhet for utenlandske innsatte

Prøveordningen med en egen enhet for utenlandske innsatte ved Kongsvinger fengsel ble evaluert i 2014. Kriminalomsorgen arbeider videre med utvikling av utlendingsenheten, og for å styrke samarbeidet med politi og utlendingsmyndigheter. Kongsvinger fengsel som utlendingsenhet vil også bli vurdert i sammenheng med bruken av Norgerhaven fengsel og den rollen Ullersmo fengsel har ved straffegjennomføring i Nederland.

3.4.5 Resultat – varetekt på lavere sikkerhetsnivå

For å øke kapasiteten til å ta imot flere varetektsinnsatte har kriminalomsorgen, etter avtale med påtalemyndigheten, gjort forsøk med å plassere utvalgte varetektsinnsatte i enkelte fengsler med lavere sikkerhetsnivå. Utvelgelsen av varetektsinnsatte som skal gjennomføre varetekt i fengsel med lavere sikkerhetsnivå er først og fremst basert på den sikkerhetsmessige vurderingen politiet tar i det enkelte tilfelle, og benyttes kun når det anses forsvarlig. Tiltaket er særlig benyttet ved varetektsinnsettelser av kvinner. De foreløpige erfaringene er gode. Det er gjennomført 2 260 døgn varetekt i enheter med lavere sikkerhetsnivå per 1. tertial 2015. Dette tilsvarer ca. 19 fengselsplasser i perioden.

3.4.6 Resultater – straffereaksjoner og straffegjennomføring i samfunnet

3.4.6.1 Resultat – straffereaksjoner i samfunnet

Samfunnsstraff, betinget dom med Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) og betinget dom med Program mot ruspåvirket kjøring, er straffereaksjoner som idømmes av domstolene og gjennomføres av kriminalomsorgen. Bruk av samfunnsstraff gikk ned i perioden 2010–2013, jf. tabell nedenfor. Denne utviklingen ble brutt i 2014, da det ble iverksatt 2 246 dommer på samfunnsstraff, mot 2 231 dommer i 2013.

3.4.6.2 Resultat – straffegjennomføring i samfunnet

I enkelte tilfeller kan også kriminalomsorgen beslutte, etter reglene i straffegjennomføringsloven at fengselsstraff skal gjennomføres i samfunnet. Dette gjelder for overføring fra fengsel til hjemmesoning (§ 16 1. ledd), straffegjennomføring med elektronisk kontroll hel- og delgjennomføring (EK-hel, EK-del) (§ 16 2. ledd), og straffegjennomføring i institusjon hel- og delgjennomføring (§ 12-hel, § 12-del).

Etter forslag fra Regjeringen ble det i 2014 bevilget 10 mill. kroner til å øke bruken av straffegjennomføring i institusjon (§ 12). I 2014 ble 517 personer overført til soning i institusjon etter § 12, mot 394 personer i 2013. Det ble avviklet 36 935 fengselsdøgn på denne måten i 2014, mot 30 837 i 2013. Økningen har fortsatt i 2015, og resultatet for første tertial var 16 733 døgn. Formålet med straffegjennomføring i institusjon etter § 12 er rehabilitering, men økt bruk frigjør også kapasitet i fengslene. Det vises for øvrig til omtale under.

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll ble gjort landsdekkende i 2014, og har en samlet kapasitet på 342 plasser. Den samlede kapasitetsutnyttelsen var i 2014 på 77 pst. Første tertial 2015 er kapasitetsutnyttelsen 92,6 pst. I 2014 var det under 5 pst. (130 personer) av domfelte med elektronisk kontroll som ble overført til fengsel grunnet brudd på vilkårene under gjennomføring.

3.5 Utfordring – sikre tilstrekkelig kapasitet til gjennomføring av straff og varetekt

Straff skal gjennomføres raskt etter pådømmelse. Dette er viktig både for å oppnå straffens allmennpreventive og individualpreventive formål og av hensyn til ofrene for lovbruddene. Det er en ambisjon at straffegjennomføringen skal påbegynnes senest 60 dager etter at rettskraftig dom er mottatt i kriminalomsorgen.

Når det er underdekning på kapasitet oppstår soningskø. Figuren under viser utviklingen i soningskøen fra 30. juni 2006 til 4. september 2015. 31. desember 2013 var køen for ubetingede dommer 1 176, mens den 31. desember 2014 var 1 182. Utviklingen i soningskøen viser at det fortsatt er mangel på straffegjennomføringskapasitet i kriminalomsorgen.

Høy kapasitetsutnyttelse i fengslene gjør det vanskelig å håndtere behovet for varetektsplasser. Oslo Tingretts dom av 2. juni 2014 (rettskraftig i mai 2015), som sier at generell plassmangel ikke er god nok grunn til å holde siktede i politiarrest over 48 timer, har ført til ytterligere press på varetektsituasjonen. Det vises til nærmere omtale av dette under programkategori 06.40. For å opprettholde den fleksibiliteten som er nødvendig for å kunne ta inn nye innsatte på kort varsel, særlig varetektsinnsatte, vil det til enhver tid være nødvendig å ha noen plasser ledige. På sikt er det fortsatt en målsetting å redusere den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen. Dette kan gjøre det lettere å stille varetektsplasser til rådighet for politiet, og samtidig bedre mulighetene for å tilrettelegge innholdet i straffegjennomføringen for innsatte.

3.6 Utfordring – høy andel utenlandske innsatte

I 2014 omfattet 28 pst. av alle nyinnsettelser personer med utenlandsk statsborgerskap, jf. omtale over. Utenlandske innsatte utgjør også en stor andel av de varetektsinnsatte og bidrar dermed til det svært høye belegget i fengsler med høyt sikkerhetsnivå og redusert tilgang til varetektsplasser for politiet. En høy andel utlendinger i fengsel har ikke bare konsekvenser for kapasitetsbehovet i kriminalomsorgen, men også for det faglige innholdet i straffegjennomføringen. Både kultur- og språkutfordringer har blitt en del av, og håndteres i, fengselshverdagen.

3.7 Tiltak – økt straffegjennomføringskapasitet

3.7.1 Meld. St. 12 (2014–2015) Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen

Meldingen ble behandlet i Stortinget våren 2015 der Stortinget blant annet ba Regjeringen om å legge fram en opptrappingsplan for kriminalomsorgen innen våren 2016, jf. Innst. 305 S (2014–2015) og anmodningsvedtak nr. 604. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette på egnet måte.

Meldingen følges også opp med satsing på kapasitetsutvidelser og vedlikehold allerede i budsjettet for 2016.

3.8 Tiltak – utvidet kapasitet ved Ullersmo fengsel

Regjeringen foreslår å bevilge 212,8 mill. kroner i 2016 til etablering av 96 nye plasser på Ullersmo fengsel. Bevilgningen dekker 195 mill. kroner under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, 16,5 mill. kroner under Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, og 1,3 mill. kroner under Kunnskapsdepartementets budsjett.

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) og Statsbygg har vurdert tilstanden på Oslo fengsel avdeling A, med 172 plasser. Bygningsmassen er av dårlig kvalitet og kostnadene ved rehabilitering vil bli svært høye. Konklusjonen er at avdelingen bør stenges permanent.

96 nye plasser ved Ullersmo fengsel skal sammen med 85 nye plasser ved Indre Østfold fengsel avdeling Eidsberg, jf. omtale under, være erstatningskapasitet for Oslo fengsel avd. A når den stenges permanent. Den samlede effekten av disse tiltakene vil være en nettoøkning i kapasiteten på 9 plasser, etter at Oslo fengsel avd. A er stengt.

Tiltaket innebærer oppføring av et prefabrikert standard forlegningsbygg med 96 plasser, og lokaler for aktivisering. Byggemetoden gir kortere byggetid, er noe billigere, men vil kunne få noe kortere estimert levetid. Den gir kortere byggetid, er noe billigere, men har noe kortere estimert levetid. Som følge av kapasitetsutvidelsen, må fengselet også utvide mottaks- og besøkskapasiteten, samt oppgradere en del sentral infrastruktur ved fengselet. De nye plassene forventes klare til bruk første halvår 2017.

3.9 Tiltak – utvidet kapasitet ved Indre Østfold fengsel avdeling Eidsberg

Regjeringen foreslår å bevilge 193,6 mill. kroner i 2016 til å utvide Indre Østfold fengsel avdeling Eidsberg med 85 nye plasser. Bevilgningen dekker 177,6 mill. kroner under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, 14,8 mill. kroner under Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, og 1,2 mill. kroner under Kunnskapsdepartementets budsjett.

Tiltaket innebærer, som ved Ullersmo fengsel, oppføring av et prefabrikert standard forlegningsbygg med 96 celler, og lokaler for aktivisering. I tillegg vil det bli etablert ny perimetersikring. Det må gjøres ombygginger ved fengselet, som følge av at kapasiteten økes fra 17 til over 100 plasser. Denne ombyggingen medfører at noen av de eksisterende cellene bygges om til andre formål, blant annet kontorer, og det vil totalt bli 85 nye plasser ved fengselet. De nye plassene forventes klare til bruk første halvår 2017.

3.10 Tiltak – leie av fengselskapasitet i Nederland

Norgerhaven fengsel ble åpnet som et norsk fengsel 1. september 2015. Fengselet har 242 plasser med høyt sikkerhetsnivå, og vil fylles med innsatte i løpet av september og oktober. Lovhjemmelen for straffegjennomføring i annen stat oppheves 1. september 2020, slik at den maksimale perioden fengselet kan leies er fem år, jf. Innst. 305 S (2014–2015). De innsatte i Norgerhaven fengsel skal ha samme rettigheter som om de gjennomførte straffen i et fengsel i Norge. Rehabiliteringshensyn skal ivaretas. Fengselet har et godt innholdsmessig tilbud til de innsatte. Det ansettes en tilbakeføringskoordinator i fengselet, og det opprettes samarbeid med frivillige organisasjoner, jf. anmodningsvedtak nr. 607.

Regjeringen foreslår å bevilge 270 mill. kroner til tiltaket i 2016. I 2015 er det samlet bevilget 110 mill. kroner til tiltaket, jf. Innst. 6 S (2014–2015) og Innst. 308 S (2014–2015). Tiltaket vil bidra til redusert soningskø og færre brudd på krav om overføring fra politiarrest innen 48-timer.

3.11 Tiltak – KVU Østlandet

Det pågår en konseptvalgutredning (KVU) for straffegjennomføringskapasiteten på Østlandet. Utredningen omfatter fylkene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Utredningen ferdigstilles og skal gjennom ekstern kvalitetssikring høsten 2015. Sammen med den allerede gjennomførte konseptvalgutredningen og KS1 for Agder-fylkene, vil dette gi en god oversikt over behovet for straffegjennomføringskapasitet og hvilke alternativer som finnes. Dette vil inngå i arbeidet med en opptrappingsplan, jf. omtale over. Som del av arbeidet pågår også nødvendige avklaringer rundt etableringen av nytt fengsel i Agder og mulig realisering av dette ved et offentlig privat samarbeid (OPS). Departementet har vurdert overføring av plasser fra avdelingene ved Kleivgrend og Håvet til Arendal fengsel avdeling Evje. Departementet ble i Innst. 305 S (2014–2015) bedt om å vurdere behovet for en midlertidig opprettholdelse av plassene på Kleivgrend som et køtiltak. Det er mangel på plasser med høyt sikkerhetsnivå, og ikke behov for midlertidig opprettholdelse av Kleivgrend, i tillegg til nye plasser på Evje. Plassene ved Kleivgrend og Håvet vil derfor bli lagt ned når nye plasser er etablert ved Evje fengsel. Departementet vil komme tilbake til framdriften i forbindelse med opptrappingsplanen for kriminalomsorgen.

3.12 Tiltak – soningsoverføring

Norge har inngått bilaterale avtaler med Romania, Latvia og Litauen som bl.a. setter frister for saksbehandlingstiden ved soningsoverføring. Norge har forpliktet seg til å betale for å forestå uttransporteringen til den domfeltes hjemland. Dette tiltaket er iverksatt for å få til en mer effektiv utsendelse av innsatte som skal soningsoverføres til land utenfor Norden.

Regjeringen arbeider for å inngå flere bilaterale avtaler om soningsoverføring. Forhandlinger med Serbia er i sluttfasen. Det vil også bli tatt initiativ til forhandlinger om en tilslutning til EUs rammebeslutning om soningsoverføring, for å få til en generell effektivisering av saksbehandlingen.

Departementet vil arbeide for at EØS-finansieringsordningen støtter opp om arbeidet med soningsoverføringer, og legger grunnlaget for tettere samarbeid med de aktuelle land.

4 Økt satsing på vedlikehold

Fengselseiendommene er gjennomgående svært nedslitt, med et stort behov for oppgradering og vedlikehold. Gamle og nedslitte fengselsbygg har vært en utfordring i flere år. Regjeringen foreslår en betydelig satsing på vedlikehold av fengslene.

4.1 Resultat – vedlikehold

I 2014 ble det, i tillegg til det ordinære vedlikeholdet, bevilget 40 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold av fengslene. Innenfor denne bevilgningen er det bl.a. prioritert vedlikeholdstiltak ved Oslo fengsel, Åna fengsel, Hedmark fengsel, Ilseng avdeling og Vestoppland fengsel, Gjøvik avdeling.

4.2 Utfordring – stort vedlikeholdsetterslep

En tilstandsanalyse utført av Statsbygg i 2013 anslår et vedlikeholdsetterslep i størrelsesorden 3,3 til 4,4 mrd. kroner. En del av fengslene vil ikke være egnet for rehabilitering pga. det omfattende vedlikeholdsetterslepet, og plasser vil måtte erstattes med ny kapasitet. Det vil også være behov for å stenge ned hele eller deler av fengsler midlertidig for å utføre vedlikeholdsarbeid. For å unngå reduksjon i soningskapasiteten er det nødvendig å etablere erstatningskapasitet for de plasser som stenger ned midlertidig eller permanent som følge av vedlikehold.

4.3 Tiltak – 170 mill. til ekstraordinært vedlikehold av fengslene

Det er utarbeidet en plan for håndtering av det store vedlikeholdsetterslepet i fengslene.

Regjeringen foreslår derfor å videreføre tiltaket med ekstraordinært vedlikehold på 50 mill. kroner fra 2015 også i 2016. Det vil i 2016 prioriteres vedlikeholdstiltak som er nødvendig for å opprettholde drift inntil det er tatt stilling til hvilke fengsler som ev. må erstattes med ny kapasitet. Det vises for øvrig til omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat i Prop. 1 S (2014–2015) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Regjeringen foreslår også, som en del av tiltakspakken for økt sysselsetting, å bevilge ytterligere 120 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold i 2016, hvorav 50 mill. kroner skal gå til vedlikehold ved Åna fengsel og Bergen fengsel.

5 Forebygging av ny kriminalitet

Det er store utfordringer knyttet til domfeltes levekår, herunder betydelige problemer knyttet til rus og psykiske lidelser. Regjeringen foreslår å gjøre Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) landsdekkende og permanent, som et ledd i Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet. Regjeringen styrker også tilbudet til innsatte med psykiske lidelser.

5.1 Tilbakeføringsarbeid

Ved gjennomføring av straff og tilbakeføring til samfunnet, er det et mål å sikre at domfelte får en reell mulighet til å leve et liv uten kriminalitet. God tilbakeføring til samfunnet forutsetter et godt og nært samarbeid med kriminalomsorgens samarbeidspartnere, både andre offentlige etater og frivillige organisasjoner. God tilbakeføring forutsetter også kvalifisert personell og tiltak tilpasset grupper med særlige behov.

5.2 Forvaltningssamarbeid

Domfelte og innsatte har, med de begrensninger som følger av frihetsberøvelsen, samme rett til tjenester og tilbud, og de samme forpliktelsene og ansvar, som befolkningen for øvrig. Kriminalomsorgen skal legge til rette for at domfelte og varetektsinnsatte skal få del i tjenester som ytes i samfunnet, slik som helsetjenester, sosiale tjenester, opplæring, arbeidsmarkedstiltak og kulturtilbud. Forvaltningssamarbeidet er organisert slik at de som har ansvar for disse tjenestene ellers i samfunnet, tilbyr sine tjenester i fengslene.

5.3 Soningsprogresjon – gradvis tilbakeføring til samfunnet

Straffegjennomføringen bygger på prinsippet om soningsprogresjon. Dette innebærer en gradvis tilvenning til et liv i frihet, ved at sikkerhetstiltakene blir mindre strenge, jo nærmere en kommer tidspunktet for løslatelse.

Straffegjennomføring i samfunnet er godt egnet for en gradvis tilbakeføring til samfunnet, og er derfor et viktig ledd i arbeidet for å forebygge ny kriminalitet. For utvikling i bruk av straffegjennomføring i samfunnet vises det til omtale over.

5.4 Resultater – forebygging av ny kriminalitet

5.4.1 Resultat – styrket tilstedeværelse i fengslene fra arbeids- og velferdsforvaltningen

Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ble våren 2014 enige om tiltak for å styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen og arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) og for å bedre tilgjengeligheten av NAVs tjenester, deriblant økt tilstedeværelse fra NAV i fengslene. Flere av tiltakene er i ferd med å bli implementert. I denne forbindelse vil det bli gjennomført en ekstern følgeevaluering over to år. Formålet med følgeevalueringen vil bl.a. være å vurdere i hvilken grad de innsattes rett til tjenester etter folketrygdloven og lov om sosiale tjenester blir ivaretatt, og se på samarbeidet og arbeidsfordelingen mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og kriminalomsorgen innen tilbakeføringsarbeidet.

5.4.2 Resultat – TAFU

TAFU (tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning) er et samarbeid mellom utdanningsmyndighetene, kriminalomsorgen, NAV og kommunene. Tiltaket ble etablert som prosjekter i Rogaland og Tromsø i henholdsvis 2009 og 2010. Målsettingen er å tilbakeføre tidligere domfelte til samfunnet gjennom bistand til arbeidspraksis, og/eller utdanning – med mål om varig arbeid i det ordinære arbeidsmarkedet. Mange innsattes sammensatte levekårsutfordringer kan medføre problemer med å nyttiggjøre seg av det ordinære tjenesteapparatet etter endt soning. Evaluering viser at prosjektet har gode resultater. I 2014 besluttet Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet å gjøre prosjektet i Rogaland til et permanent tiltak, og avslutte i Tromsø ved utløpet av prosjektperioden i 2014. Fylkesmannen i Hordaland, Arbeids- og velferdsdirektoratet samt Kriminalomsorgsdirektoratet har i 2015 fått i oppdrag å følge opp videre drift i Rogaland, samt vurdere å organisere eventuelle utvidelser til andre steder i landet.

5.4.3 Resultat – fagutdannet personell

En viktig forutsetning for høy kvalitet i straffegjennomføringen er kompetente fengselsbetjenter. I 2014 har 164 aspiranter gjennomført sin utdanning ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). I 2015 startet 177 aspiranter utdanningen ved KRUS. Erfaring tilsier at noen aspiranter avslutter sin utdanning underveis i utdanningsløpet. Departementet legger derfor til grunn at KRUS, basert på erfaring, tar opp flere aspiranter ved hvert opptak enn måltallet for ferdigeksaminerte aspiranter tilsier. I tabellen nedenfor fremkommer antall uteksaminerte fengselsbetjenter i perioden 2010–2014.

5.4.4 Resultat – straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK)

Kapasitetsutnyttelsen på EK har økt kraftig fra 2014, og var i første tertial 2015 92,6 pst. Se tabell 2.17.

Departementet har inngått avtale om ekstern evaluering av straffegjennomføring med elektronisk kontroll i tråd med regjeringserklæringen. Formålet med evalueringen er å se hvilken effekt ordningen har på målsettingen som var satt, og belyse hvordan denne straffegjennomføringsformen oppleves for ofre for kriminalitet og pårørende.

5.4.5 Resultat – trygt tilbakeføringsprogram for forvaringsdømte

I Innst. 305 S (2014–2015) foreslås Mosjøen fengsel som utslusningsenhet for forvaringsdømte, jf. anmodningsvedtak 605.

Av hensyn til rehabiliteringen av de forvaringsdømte, som ofte har omfattende behov, bør en slik utslusningsenhet plasseres i nærheten av et bredt utbygd hjelpeapparat med kommunale tjenester, skole og spesialisert behandlingstilbud som de domfelte kan benytte seg av. Mosjøen fengsel har en lite hensiktsmessig plassering i forhold til rehabiliterings- og behandlingstilbud som forvaringsdømte ofte benytter seg av. En utslusningsanstalt for forvaringsdømte bør plasseres nært områder hvor innsatte i framtiden ønsker å bosette seg, kan motta besøk, og har mulighet til selv å planlegge tilbakeføring til samfunnet.

Departementet mener derfor at Mosjøen fengsel ikke er egnet som utslusningsanstalt for forvaringsdømte.

For å imøtekomme behovet for å tilrettelegge for et trygt tilbakeføringsprogram for forvaringsdømte fra (særskilt) Ila fengsel og forvaringsanstalt, har KDI besluttet at Ullersmo fengsel, Krogsrud avdeling skal være utslusningsenhet for tre til fire forvaringsdømte. Pr. 1. juni 2015 er det innvilget tre overføringer av forvaringsdømte til Kroksrud.

Overføringene til lavere sikkerhetsnivå gir både kriminalomsorgen, påtalemyndigheten og domstolen viktig informasjon om hvordan den forvaringsdømte håndterer friere rammer. På denne måten får kriminalomsorgen et bedre grunnlag for å vurdere innsattes fungering og utvikling under friere forhold, og med dette også faren for nye straffbare handlinger. Oppholdet bidrar videre til en mer gradvis overgang fra fengsel til frihet, og gjør det lettere å etablere kontaktnett, arbeidsforhold, behandling mv. som kan videreføres ved prøveløslatelse. Dette vurderes som særlig positivt for de forvaringsdømte, og er en viktig beskyttelsesfaktor for å forhindre ny kriminalitet.

Departementet er opptatt av å tilrettelegge for at forvaringsdømte har gjennomgått en progresjon i soningen før de skal løslates. Departementet vurderer ulike modeller for å få forvaringsdømte trygt tilbake til samfunnet etter løslatelse besluttet av domstolen, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

5.4.6 Resultat – straffegjennomføring i institusjon (§ 12)

Innsatte kan gjennomføre fengselsstraffen i behandlings- eller omsorgsinstitusjon etter straffegjennomføringsloven § 12. Ordningen gir domfelte med behov for rehabilitering og behandling mulighet til å endre sin livssituasjon og årsaker til et kriminelt atferdsmønster, samtidig som § 12-opphold frigjør fengselsplasser. Det har vært en økning i antall overføringer og antall fengselsdøgn i § 12-institusjoner i 2014, og økningen har fortsatt i 2015, jf. tabell 2.16.

5.4.7 Resultat – frivillige organisasjoner

Frivillige organisasjoner representerer et tilbud innenfor lokalsamfunn, kultur, religiøs virksomhet, idrett og fritidsaktiviteter som kriminalomsorgen eller andre myndigheter ikke kan oppfylle. Innsatsen til frivillige spiller derfor en viktig rolle under straffegjennomføring og ved tilbakeføring til samfunnet.

27 ulike organisasjoner mottok til sammen 18,9 mill. kroner i tilskudd i 2014. Tilskudd til frivillige organisasjoner forvaltes av KDI. Tilskuddene har gått til aktiviteter som besøkstjeneste, motiveringsarbeid, samtalegrupper, sosiale tiltak, kulturtiltak og bistand til praktiske oppgaver mv. Det er generelt god måloppnåelse blant organisasjonene. For mer detaljert oversikt over hvilke organisasjoner som mottok støtte i 2014, vises det til postomtale for kap. 430, post 70.

5.4.8 Resultat – tilpassede tiltak for unge lovbrytere

Norge skal etter Barnekonvensjonen minimalisere bruk av fengsel for unge under 18 år. Barn skal fortrinnsvis ikke sone i fengsel. Straffegjennomføringsformer i samfunnet skal benyttes så langt som mulig. I 2014 gjaldt f.eks. 81 av iverksatte samfunnsstraffdommer personer under 18 år. Det vises også til omtale av ungdomsstraffen, under programkategori 06.70. Det vil fortsatt være unntakstilfeller der barn må sone i fengsel. Det er etablert en egen ungdomsenhet ved Bergen fengsel, avdeling Bjørgvin, som flyttet inn i permanente lokaler våren 2015. Det skal etableres en ungdomsenhet på Eidsvoll med inntil 4 plasser, jf. omtale over. Dersom det blir ledig kapasitet ved enheten, vil kriminalomsorgen benytte de ledige plassene til egnede unge innsatte over 18 år.

5.4.9 Resultat – domfeltes kontakt med egne barn

KDI har innført en ordning med barneansvarlige i hver enhet i kriminalomsorgen, for å sikre at barnets beste som pårørende til domfelte og innsatte blir ivaretatt under straffegjennomføring og varetekt. Målet er å bedre barnas situasjon når foreldrene gjennomfører straff, og bidra til at den domfelte kan ivareta eller gjenopprette sin omsorgsrolle.

5.5 Utfordringer – forebygging av ny kriminalitet

Et sentralt element i straffegjennomføringen, er forebygging av ny kriminalitet og tilbakeføring til samfunnet. Arbeidet har fire hovedaktører: den straffedømte selv, kriminalomsorgen, samarbeidende etater og frivillige organisasjoner. God tilbakeføring er avhengig av at den innsatte selv tar ansvar. Det er også helt avhengig av et godt forvaltningssamarbeid, og dette samarbeidet må kontinuerlig videreutvikles og styrkes.

5.5.1 Utfordring – innsattes levekår

Det er gjennomført flere levekårsundersøkelser blant innsatte i norske fengsler, og samtlige viser en overrepresentasjon av levekårsproblemer. Statistisk sentralbyrå utarbeider en ny levekårsundersøkelse høsten 2015. Denne vil gi viktig og oppdatert kunnskap.

Tidligere undersøkelser viser at innsatte har en opphopning av levekårsproblemer. Sentrale utfordringer for kriminalomsorgen er et høyt antall innsatte uten bosted, og et svært høyt antall innsatte med psykiske lidelser og rusproblemer. Videre er det en høy andel av de innsatte som aldri har hatt lønnet arbeid, som har lavt utdannelsesnivå og omfattende lese- og skrivevansker. Dette er faktorer gir en økt risiko for tilbakefall til ny kriminalitet.

5.5.2 Utfordring – psykisk syke innsatte

En stor kartlegging av psykiske lidelser hos innsatte fra 20141 viser at det er høy forekomst av psykiske lidelser, og en svært høy andel samsykelighet av personlighetsforstyrrelser og andre psykiske lidelser. Undersøkelsen viser også høy andel med rusavhengighet (51 pst.) og alkoholavhengighet (28 pst.). Enkelte innsatte i kriminalomsorgen er så alvorlig psykisk syke, at det er vanskelig å gi tilstrekkelig behandling og oppfølging. Utelukkelse fra fellesskapet og isolasjon for innsatte med lavt funksjonsnivå er til tider nødvendig av sikkerhetsgrunner, men reiser en rekke problemstillinger. Overføring av alvorlig psykisk syke innsatte til psykiatriske døgninstitusjoner kan være vanskelig å få gjennomført. Dette har vært en utfordring i mange år. Den europeiske torturovervåkningskomité (CPT) har flere ganger anbefalt at norske myndigheter tar tak i problemene på området.

5.6 Tiltak – forebygging av ny kriminalitet

5.6.1 Tiltak – Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) – permanent og landsdekkende

Regjeringen foreslår å bevilge 30 mill. kroner i 2016, hvorav 20 mill. kroner under kriminalomsorgens budsjett, til å gjøre straffereaksjonen Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) permanent og landsdekkende, jf. også anmodningsvedtak nr. 589.

For å sikre nærhet til den straffedømte, legges oppgaven til friomsorgskontorene. Friomsorgskontorene har lang erfaring med ett tett samarbeid med forvaltningssamarbeidspartnere. Bevilgningen dekker nye stillinger (ND-koordinatorer) ved friomsorgskontorene.

Dagens ND-sentre i Bergen og Oslo styrkes for å bli kompetansesentre for ordningen i hele landet. Disse sentrene vil ha en sentral rolle i utrullingsprosessen, samt drive opplæring av ND-koordinatorene ved friomsorgskontorene. Sentrenes geografiske ansvarsområder utvides, og bemanningen ved kontorene i Bergen og Oslo skal styrkes.

5.6.2 Tiltak – opptrappingsplan for rusfeltet

Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og/eller psykiske problemer, og vil derfor legge fram en ny opptrappingsplan for rusfeltet, som en egen proposisjon høsten 2015 med en ramme på hele 2,4 mrd. kroner i perioden 2016–2020. Som et ledd i satsingen på rusfeltet er det foreslått at 400 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter skal gå til å styrke kommunale tjenester til personer med rusproblemer. Regjeringen foreslår i tillegg en tverrdepartemental satsing med 80 mill. kroner til permanent etablering og utvidelse av Narkotikaprogram med domstolskontroll, utvikling av forpliktende samarbeidsmodeller, herunder utvikling av mottaks- og oppfølgingssentre og styrking av arbeidstrening, aktivisering mv. i regi av frivillige organisasjoner.

5.6.3 Tiltak – psykiske lidelser hos innsatte: Oppfølging av kartlegging

Den omfattende kartleggingen av psykiske lidelser hos innsatte dokumenterer en stor og kompleks utfordring. Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har derfor bedt Kriminalomsorgsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet om å nedsette en felles arbeidsgruppe for å følge opp funnene i undersøkelsen.

5.6.4 Tiltak – tilbud til psykisk syke ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt

Etter forslag fra Regjeringen ble det i 2015 bevilget 10 mill. kroner til å styrke tilbudet til innsatte på Ila fengsel- og forvaringsanstalt som har særlige behov på grunn av sin psykiske helse. Bevilgningen videreføres i 2016.

Det er etablert et ressursteam som arbeider målrettet og strukturert for å avbryte isolasjonen og få domfelte i aktivitet. De innsatte som er under oppfølging av ressursteamet viser en utvikling i positiv retning.

5.6.5 Tiltak – flere plasser for barn og unge – ungdomsenhet på Østlandet

Etter forslag fra Regjeringen ble det i 2015 samlet bevilget 20 mill. kroner til etablering av en ungdomsenhet med inntil fire plasser på Østlandet, i Eidsvoll kommune. I 2016 foreslås det å øke bevilgningen med 6,3 mill. kroner for å dekke helårsvirkning av tiltaket. Tiltaket skal bidra til at Norge overholder sine forpliktelser etter Barnekonvensjonen for bruk av fengsel for unge under 18 år. Det tas sikte på at enheten kan tas i bruk i løpet av 2015.

5.6.6 Tiltak – radikalisering og voldelig ekstremisme

Stortinget bevilget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015 1 mill. kroner til en mentorordning for unge innsatte som antas å være i faresonen for å bli radikalisert. De som er i målgruppen vil tilbys mentor, som vil gi regelmessig oppfølging i fengsel, og søkes opprettholdt etter løslatelse. Ordningen er et prøveprosjekt over tre år, og vil deretter bli evaluert. Tiltaket vil koste 2 mill. kroner i 2016.

Stortinget bevilget samtidig 1 mill. kroner til ett nytt årsverk ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), med ansvar for å styrke kunnskapen og opplæringen om radikalisering og voldelig ekstremisme, og hva kriminalomsorgen kan gjøre for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

Tiltaket er en oppfølging av handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

5.6.7 Tiltak – bolig for velferd

I 2014 la Regjeringen fram en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014–2020). Strategien skal styrke kommunenes arbeid med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Målet er at kommunene skal møte en samordnet stat og få bedre rammebetingelser i arbeidet. Innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra, skal forsterkes. Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet har ansvaret for å gjennomføre strategien på statlig nivå. Direktoratene skal årlig utarbeide felles tiltaksplaner og statusrapporter. Det er fem departementer som sammen er ansvarlige for strategien. Dette er Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kap. 430 Kriminalomsorgen

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære driftsutgifter (lønn, varer og tjenester) i kriminalomsorgen. Bemanningen i kriminalomsorgen per 1. oktober 2014 utgjorde 4 154 årsverk. Posten dekker videre utgifter til maskiner og utstyr, kontorutgifter, personalavhengige utgifter, husleie, programvirksomhet, aktiviseringstiltak samt godtgjørelser og kosthold for de innsatte.

Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner til etablering av landsdekkende og permanent narkotikaprogram med domstolskontroll (ND). Videre foreslås bevilgningen under posten økt med 269,3 mill. kroner til å dekke utgifter knyttet til avtale med Nederland om midlertidig leie av fengselskapasitet. 1 mill. kroner til tiltaket ligger allerede i rammen, jf. Innst. 6 S (2014–2015).

Bevilgningen foreslås økt med 6,6 mill. kroner som følge av helårsvirkning drift for etablering av 41 nye plasser med høyt sikkerhetsnivå ved hhv. Kongsvinger, Hustad, Bergen og Bodø fengsel. Videre foreslås bevilgningen økt med 6,3 mill. kroner som følge av helårsvirkning drift for ungdomsenhet på Østlandet med inntil fire plasser.

Bevilgningen foreslås økt med 1,2 mill. kroner knyttet til økt husleie som følge av etablering av byggeprosjekter ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner til oppretting av et prøveprosjekt med en mentorordning i kriminalomsorgen, jf. bevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015.

Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 440, post 01 i forbindelse med finansiering av driftsutgifter knyttet til omvendt voldsalarm i samarbeid med Politidirektoratet, jf. omtale under kap. 440, post 01.

Bevilgningen foreslås økt med 4,4 mill. kroner på grunn av en forventet økning i inntektene under kap. 3430, post 03, jf. omtale under kap. 3430, post 03.

Det foreslås å øke bevilgningen med 12,5 mill. kroner som følge av oppretting av feil beregning i forbindelse med innføring av nettoføringsordning av merverdiavgift. Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 18,8 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i staten, jf. omtale under del III, punkt 4.

I forbindelse med opprettelse av en enhet som skal inngå og forvalte sentrale rammeavtaler på vegne av statlige forvaltningsorganer, foreslås det å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 01 Driftsutgifter.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 430, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3430, post 03 og 04, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning under posten på 4 099,7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430, post 01

Posten omfatter arbeidsdriftens utgifter til materialer, rutinemessig utskifting av mindre maskiner og utstyr, kursing av tilsatte rettet spesifikt mot hjelpemidler brukt i arbeidsdriften samt vedlikehold og drift av maskinparken. I bevilgningen inngår også arbeidspenger til de innsatte.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,4 mill. kroner ifm. avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten, jf. omtale under del III, punkt 4.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 430, post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3430, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning under posten på 88,5 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Den omfatter også bevilgning til IKT-løsninger, maskiner og teknisk utstyr til arbeidsdriften, annet utstyr til fengslene og innkjøp av kjøretøy.

Bevilgningen foreslås økt med 16,5 mill. kroner til anskaffelse av nødvendig utstyr og inventar i forbindelse med utvidelse ved Ullersmo fengsel, og 14,8 mill. kroner til utvidelse ved Indre Østfold fengsel avdeling Eidsberg. Videre foreslås bevilgningen redusert med 1,8 mill. kroner i forbindelse med oppretting av feil i budsjettering av mva. i forbindelse med anskaffelse av utstyr og inventar til byggeprosjekter ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt.

Det foreslås en bevilgning under posten på 60,9 mill. kroner.

Post 60 Refusjoner til kommuner, forvaringsdømte mv., kan overføres

Bevilgningen på posten dekker refusjoner til kommunale omsorgstiltak for prøveløslatte fra forvaring og varetektssurrogat. Ved prøveløslatelse av forvaringsdømte kan retten sette vilkår om at den domfelte tar opphold i institusjon eller kommunal boenhet utover ettårsfristen i straffeloven § 53 nr. 3 bokstav g. Denne adgangen er hjemlet i straffeloven § 39 g. I forbindelse med etablering av refusjonsordningen var det en målsetting at de forvaringsdømte som har spesielle behov, skal ha mulighet til institusjonsopphold, ev. opphold i omsorgsbolig ved prøveløslatelse.

Det kreves særlige grunner for å sette vilkår om prøveløslatelse til kommunal omsorgsbolig/ institusjon. Særlige grunner foreligger når den domfelte ellers ikke vil kunne prøveløslates, og en prøveløslatelse på slike vilkår anses å være bedre for den domfelte enn fortsatt opphold i anstalt under kriminalomsorgen. Dette er særlig aktuelt når den forvaringsdømte er psykisk utviklingshemmet eller har psykiske problemer og/eller rusproblemer. Det er et vilkår for slik løslatelse at institusjonen eller kommunen har samtykket i oppholdet og at tiltakene er statlig finansiert. Beslutning om prøveløslatelse treffes av domstolene.

I 2014 ble det utbetalt refusjon etter ordningen på 67,6 mill. kroner. Beslutning om prøveløslatelse fra forvaring med vilkår om at den domfelte tar opphold i institusjon eller kommunal boenhet utover ettårsfristen er tillagt domstolene. Det gjør bevilgningsbehovet under posten usikkert. Det er vanskelig å forutsi utviklingen i antall saker, dvs. både hvilke saker som vil falle bort, tilfang av nye saker og hvilke krav som vil følge av domstolenes beslutning og dermed hvor kostbare tiltakene det skal ytes kommunal refusjon for vil være.

Det foreslås en bevilgning under posten på 90,2 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Post 70 er en tilskuddsordning for frivillig virksomhet under kriminalomsorgens virkeområde, dvs. domfelte under straffegjennomføring. Posten dekker tilskudd til frivillige organisasjoner hvor hoveddelen av organisasjonens aktiviteter finansieres fra andre kilder. Det forutsettes at mottakerens virksomhet støtter opp om kriminalomsorgens generelle målsettinger, og med spesiell vekt på tilbakeføring til samfunnet etter endt straffegjennomføring.

I 2016 foreslås et tilskudd til For Fangers Pårørende på 2,671 mill. kroner. Av dette forutsettes 1,374 mill. kroner øremerket til tiltak for fangers barn. Det foreslås videre et tilskudd på 4,966 mill. kroner til organisasjonen Wayback, 1,627 mill. kroner til Kirkens Sosialtjeneste til organisasjonens arbeid for innsatte, 0,72 mill. kroner til Vardeteatret AS og 0,358 mill. kroner til Musikk i fengsel og frihet (MIFF). Stiftelsen Retretten foreslås tildelt 1,0 mill. kroner.

Den delen av tilskuddsmidlene som ikke er bundet opp ved øremerking, om lag 11 mill. kroner, vil bli kunngjort offentlig av KDI.

Det foreslås en bevilgning under posten på 22,5 mill. kroner.

Kap. 3430 Kriminalomsorgen

Post 02 Arbeidsdriftens inntekter

Posten omfatter inntekter fra salg av arbeidsdriftens produksjon og drifts- og vedlikeholdsoppgaver som utføres på bestilling fra Statsbygg.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 0,4 mill. kroner som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 430, post 21 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3430, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning under posten på 90,1 mill. kroner.

Post 03 Andre inntekter

Posten omfatter bl.a. leieinntekter for tjeneste- og leieboliger, refundert kost og husleie, klientavhengige driftstilskudd til overgangsboligene og tilskudd fra andre offentlige virksomheter til gjennomføring av prosjekter.

Bevilgningene foreslås økt med 4,4 mill. kroner som følge av en forventning om økte inntekter, jf. omtale under kap. 430, post 01. Videre foreslås bevilgningen redusert med 0,08 mill. kroner som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 430, post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3430, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning under posten på 20,9 mill. kroner.

Post 04 Tilskudd

Posten omfatter tilskudd til deltakelse i internasjonalt fengselssamarbeid under EØS-finansieringsmekanismene.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 430, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3430, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning under posten på 2,2 mill. kroner.

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter til personale ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), lønn til aspiranter og drifts- og husleieutgifter vedrørende skolebygningen. Bemanningen ved KRUS utgjorde 402 årsverk per 1. oktober 2014, inkludert aspirantene som inngår i den toårige aspirantordningen. Posten omfatter også bevilgning til inventar og utstyr i skoleseksjonen og i kontorene, aspirantenes reiser, opphold og uniformseffekter, samt ulike kurs til spesialstillinger innen kriminalomsorgen.

Bevilgningen for 2016 skal dekke uteksaminering av 175 fengselsbetjenter fra KRUS.

Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner til tiltak mot radikalisering, til ett nytt årsverk ved KRUS med ansvar for opplæringstiltak, jf. tilleggsbevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,9 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten, jf. omtale under del III, punkt 4.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 432, post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3432, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning under posten på 186,6 mill. kroner.

Kap. 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Post 03 Andre inntekter

Posten omfatter bl.a. inntekter fra aspirantenes andel av skolebøker.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 432, post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3432, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning under posten på 1,0 mill. kroner.

Programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på kapitler

1 Innledning

Programkategori 06.40 omfatter politi- og lensmannsetaten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Politihøgskolen (PHS), Den høyere påtalemyndighet, Den militære påtalemyndighet og Grensekommissæren. I kategorien inngår etater og virksomheter som er sentrale i kriminalitetsbekjempelsen, i forebygging og håndtering av anslag mot samfunnet, kriser og ulykker, samt i opprettholdelsen av den alminnelige ro og orden. Oppgaveløsningen skal skje i et samvirke med andre statlige og private aktører, kommunale etater og det sivile samfunn.

Kategorien omfatter videre en rekke sivile rettspleie- og forvaltningsoppgaver som politiet er tillagt ansvar for, bl.a. pass- og våpenforvaltning, registrering av asylsøkere og uttransportering av personer uten lovlig opphold i landet.

1.1 Kategoriens organisering og innplassering i kjedeperspektivet

Straffesakskjeden

Politiet og påtalemyndigheten utgjør de to første leddene i straffesakskjeden. Oppgaveløsningen i disse leddene får konsekvenser for antallet saker i senere ledd i kjeden. En effektiv forebyggende innsats reduserer kriminaliteten og antall anmeldelser, og bidrar slik til å redusere antallet saker i de alminnelige domstolene (programkategori 06.20) og kriminalomsorgen (programkategori 06.30). Effektiv etterforsking og økt oppklaring kan tilsvarende ha en kriminalitetsforebyggende effekt, samtidig som økt oppklaring kan bety flere saker til oppfølging i kjeden. Det er påtalemyndighetens ansvar å lede etterforskingen, forberede og føre saker for retten. Økt bruk av administrative sanksjoner kan redusere antallet mindre alvorlige saker som behandles i straffesakskjeden.

Konfliktrådene er en del av straffesakskjeden, og har en viktig rolle i straffegjennomføringen med vekt på forebygging og gjenoppretting, jf. omtale under programkategori 06.70. Det er påtalemyndigheten som beslutter om en sak skal overføres til konfliktråd for behandling.

Kriminalomsorgen stiller soningsplasser og varetektsplasser til disposisjon for politiet, jf. omtale under programkategori 06.30.

Asylkjeden

Politiets oppgaver knyttet til asylkjeden er hovedsakelig registrering av alle som søker om beskyttelse, fastsette korrekt identitet og uttransportering av personer som ikke har lovlig opphold i landet, inkludert de som ikke reiser frivillig etter å ha fått avslag på sin søknad om asyl. Dette arbeidet er også viktig ut fra et sikkerhetsperspektiv. For å se helheten i asylkjeden, se også omtale under programkategori 06.90.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Politiet er en sentral aktør i samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden, både gjennom sin døgnkontinuerlige beredskap for håndtering av ordinære politioppgaver og for håndtering av ekstraordinære hendelser. Politiets samvirke med andre aktører, herunder de andre nødetatene og Forsvaret, er vesentlig for beredskap og oppgaveløsning, jf. omtale under programkategori 06.50.

Både PST og politiet for øvrig har i tillegg en rekke oppgaver knyttet til å beskytte rikets sikkerhet, bl.a. innen forebyggende arbeid rettet mot mulige angrepsmål og overfor potensielle utøvere. PST har dessuten viktige analyse- og rådgivningsfunksjoner, og utarbeider beslutningsunderlag for Justis- og beredskapsdepartementet og regjeringen, både i det daglige og i krisesituasjoner.

1.2 Organisering

1.2.1 Den sentrale politiledelsen

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for styringen av politi- og lensmannsetaten. Departementet skal fastsette mål, strategier og rammer for politi- og lensmannsetatens arbeid. Departementet skal også føre tilsyn med at mål nås, og at vedtatt politikk blir implementert.

Politidirektoratet (POD) er et forvaltningsorgan underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. POD har ansvaret for faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling av politidistriktene og politiets særorganer. På straffesaksbehandlingens område skjer dette i samarbeid med riksadvokaten. POD har i tillegg ansvaret for å gjennomføre regjeringens politikk i henhold til tildelingsbrev, oppdragsbrev og andre oppdrag gitt i styringsdialogen, herunder ansvaret for faglig utvikling, kultur og ledelse i hele politi- og lensmannsetaten. POD skal bistå med faglige innspill til departementet og bidra til at departementet har et best mulig beslutningsgrunnlag for politikkutforming.

1.2.2 Politidistriktene og særorganene

Landet er i 2015 inndelt i 27 politidistrikt som igjen er inndelt i lensmanns- og politistasjonsdistrikter samt namsfogder. Politimestrene i Rogaland og Salten er faglig og administrativt ansvarlig for virksomheten ved hovedredningssentralene, som er lokalisert på Sola og i Bodø, samt leder av redningsledelsen ved sentralene. Alle politimestrene leder dessuten lokal redningssentral i sitt distrikt. Etter forslag fra Regjeringen har Stortinget besluttet at politiet skal organiseres i 12 politidistrikt som en del av nærpolitireformen, jf. Prop. 61 LS (2014–2015) og Innst. 306 S (2014–2015). Overgangen til 12 distrikt vil skje fortløpende fra 2016, jf. omtale under pkt. 7 og del III.

Politiet er organisert med følgende særorganer:

• Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos)

• Utrykningspolitiet (UP)

• Den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim)

• Politiets utlendingsenhet (PU)

• Politihøgskolen (PHS)

Særorganene er administrativt og faglig underlagt POD. Økokrim er i tillegg et statsadvokatembete, som i sin påtalemessige virksomhet er underlagt Riksadvokaten. Kripos er administrativt og faglig underlagt POD, unntatt straffesaksbehandling inkludert påtalearbeid, der enheten er underlagt Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (NAST). I tillegg er Nasjonalt ID-senter (NID) et faglig selvstendig forvaltningsorgan underlagt POD.

1.2.3 Politiets IKT-tjenester og Politiets fellestjenester

Politiets IKT-tjenester (PIT) er fellesleverandør av IKT-tjenester i politiet.

Politiets fellestjenester (PFT) er politiets nasjonale kompetanse- og servicesenter innenfor områdene materiell og logistikk, eiendom, bygg og anlegg (EBA), samband, anskaffelser og juridisk rådgivning.

Begge er selvstendige enheter underlagt POD.

1.2 4 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

PST er et eget politiorgan i henhold til politiloven, og er faglig og administrativt direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. PST har enheter i samtlige politidistrikt med unntak av Oslo der Den sentrale enhet (DSE) har ansvar for tjenesteutførelsen, i tillegg til faglig styring av enhetene i de andre politidistriktene.

Politimesteren i alle distrikt utenfor Oslo er ansvarlig for gjennomføringen av PST-oppgavene i sitt distrikt. Politimestrene er således både administrativt ansvarlige og ansvarlige for hvordan oppgavene løses og disponeringen av mannskapene i politidistriktene. Det er besluttet at organiseringen av dagens lokale PST-enheter skal videreføres inntil videre.

PSTs hovedoppgaver er av forebyggende karakter. PST har ansvar for å identifisere, beskrive og vurdere trusler, samt iverksette effektive tiltak for å redusere sannsynligheten for tilsiktede uønskede handlinger. PST utarbeider både generelle trusselvurderinger og trusselvurderinger knyttet til bestemte hendelser, arrangementer og besøk av myndighetspersoner. PST ved DSE utarbeider analyser til bruk som beslutningsunderlag for regjeringen. Når PST utfører etterforsking er de underlagt NAST.

1.2.5 Den høyere påtalemyndighet

Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, ti regionale statsadvokatembeter og NAST. Riksadvokaten leder Den høyere påtalemyndighet og har det faglige overordnede ansvaret for all straffesaksbehandling i egen etat, samt i politiet, Spesialenheten for politisaker, Økokrim og PST. Administrativt rapporterer riksadvokaten til Justis- og beredskapsdepartementet. Bare Kongen i statsråd kan utferdige alminnelige regler og gi bindende pålegg om utføringen av riksadvokatens verv, jf. straffeprosessloven § 56.

1.2.6 Generaladvokaten

Generaladvokaten leder Den militære påtalemyndighet og er overordnet krigsadvokatene. Generaladvokaten har også tilsyn med den militære disiplinærmyndighet. Generaladvokaten er påtalemessig underlagt riksadvokaten og administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet vil vurdere eventuelle endringer i organisasjonstilknytningen til Generaladvokatembetet. Departementet utreder om ordningen med generaladvokat og krigsadvokater skal opprettholdes. Forsvarsdepartementet og riksadvokaten er konsultert i dette arbeidet. Utredningen skal være ferdigstilt i løpet av høsten 2015.

1.2 7 Grensekommissæren

Grensekommissæren har bl.a. ansvar for å føre tilsyn med Grenseavtalen mellom Norge og Russland, herunder føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter med sikte på å bilegge eventuelle konflikter ved grensen. Grensekommissæren er underlagt POD.

1.3 Mål for kategorien

Målene for programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet er følgende:

2 Budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til politi og påtalemyndighet med om lag 1,1 mrd. kroner i 2016. Av dette utgjør lønns- og prisstigning 148,2 mill. kroner.

Det er et mål for Regjeringen å sikre at politi og påtalemyndighet har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgaver som skal utføres. For å øke politiets kapasitet har Regjeringen som ambisjon at det i løpet av 2020 er to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere på nasjonalt nivå. Det vil være til dels store variasjoner i dekningsgrad mellom politidistriktene utfra kriminalitetsbildet og særskilte utfordringer i det enkelte distrikt.

Etter forslag fra Regjeringen har Stortinget vedtatt å gjennomføre nærpolitireformen, som bl.a. innebærer endringer i politiets struktur og arbeidsmåte. Reformen skal sikre tilstedeværelse av et kompetent, effektivt og lokalt nærpoliti der folk bor, og samtidig bidra til å utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. Som en del av reformen reduseres antall politidistrikter fra 27 til 12 fortløpende fra 2016.

Erfaring tilsier at det vil bli krevende å opprettholde tjenestenivået i en overgangsfase. En vellykket gjennomføring av reformen vil kreve god ledelse, helhetlig og god styring og prioritering. De nye politidistriktene trenger IKT-verktøy som setter dem i stand til å gi publikum bedre tjenester enn i dag. Med nærpolitireformen skal bl.a. flere politioppgaver løses på stedet, og det skal tilbys flere digitale tjenester til publikum. Regjeringen har endret gjennomføringsstrategien for IKT-satsingen i politiet, og vil fremover iverksette flere mindre prosjekter som vil gi nye arbeidsverktøy raskere og redusere den samlede risikoen.

Regjeringen har økt bevilgningene til politi, påtalemyndighet og PST betydelig i 2014 og 2015. Det er bl.a. bevilgning for å kunne tilsette om lag 700 nye politistillinger. Klare føringer om nettovekst i antall politistillinger tilsvarende det som er kompensert budsjettmessig har imidlertid avskåret distriktenes mulighet til å benytte disse midlene til andre formål. Samtidig har det de siste 4–5 årene vært behov for å trekke inn midler fra politidistriktene for å finansiere noen viktige fellestiltak i etaten, særlig som følge av økte utgifter til drift og forvaltning av IKT og Nødnett, men også økte utgifter til tolketjenester og utgifter som følge av internasjonale forpliktelser. Det er videre foretatt en nødvendig styrking av POD, særlig områder som IKT, HR og sikkerhet og beredskap. Behov for en slik styrking er påpekt gjennom bl.a. politianalysen og 22. juli-kommisjonens rapport. Dette er tiltak som vil komme publikum, politidistriktene og hele etaten til gode. I tillegg er det stilt økte krav til effektivisering. Samlet har politidistriktene de senere årene derfor opplevd svekket fleksibilitet og handlingsrom i sine driftsbudsjetter, tross en betydelig satsing. Det vil være behov for stram styring og prioritering også i 2016.

Regjeringens hovedsatsinger i budsjettforslaget for 2016 er økt politibemanning, gjennomføring av nærpolitireformen, IKT-tiltak i politiet og sikkerhet og beredskap.

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for 2016 er:

• Legge til rette for å oppbemanne politiet med inntil 347 nye stillinger, slik at antallet nye og ledige stillinger i politiet tilsvarer antallet studenter som består eksamen ved PHS våren 2016 (163,2 mill. kroner)

• Helårsvirkning av 349 nye stillinger til nyutdannede fra PHS i 2015 som følge av satsing i 2015 (160 mill. kroner)

• Helårsvirkningen av om lag 50 flere påtalejurister i politiet som følge av satsing i 2015 (14,5 mill. kroner)

• Helårsvirkningen av flere stillinger og økt lønn i Den høyere påtalemyndighet som følge av satsing i 2015 (19,8 mill. kroner)

• Øke bevilgningen til gjennomføring av nærpolitireformen (124,4 mill. kroner, samt 22,7 mill. kroner under kap. 455, post 01)

• IKT- modernisering i norsk politi (100 mill. kroner)

• Økt kapasitet og redusert ventetid for tilrettelagte avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner i Statens barnehus (15 mill. kroner). I tillegg er bevilgningen økt med 28,1 mill. kroner til politiet og Statens barnehus som følge av at tilrettelagte avhør blir overført fra domstolene til politiet med virkning fra 12. oktober 2015

• Øke bevilgningen til PST, herunder tilleggslokaler, infrastrukturtiltak og helårsvirkning for 35 nye stillinger som følge av satsing i 2015 rettet mot fremmedkrigerproblematikken (145,4 mill. kroner)

• Videreføre tilskuddsordningen som ble etablert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015 til kommunenes lokale arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme (10 mill. kroner)

• Forprosjektering av nytt beredskapssenter for politiets nasjonale beredskapsressurser (25 mill. kroner)

• Økt bevilgning til ny modul til utlendingsinternatet på Trandum som vil gi 90 flere plasser (35,9 mill. kroner). Tiltaket er planlagt ferdigstilt i 2016, og vil tilrettelegge for intensivert innsats i returarbeidet i årene fremover. I tillegg foreslås det å bevilge 80 mill. kroner på kap. 2445, post 33 til bygging og ferdigstilling av den nye modulen, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S (2015–2016)

• Økt innsats på returfeltet, rettet mot oppsporing av personer på ukjent adresse og personer som har fått oppholdstillatelse på feilaktig grunnlag (11 mill. kroner)

• Etablere et servicesenter i Trondheim for utenlandske arbeidstakere i 2016 i samarbeid med skatteetaten og Arbeidstilsynet (samlet om lag 10 mill. kroner, derav 3,5 til politiet)

• Videreføre den norske innsatsen i Middelhavet (35 mill. kroner) og økt norsk kontingentbidrag til Frontex (10,6 mill. kroner)

• Økt uttak kvoteflyktninger fra Syria, bistand fra politiet (21,6 mill. kroner) og PST (6,9 mill. kroner)

Utgiftsbevilgningen under kategorien er redusert med om lag 75 mill. kroner som en del av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten.

3 Straffesakskjeden

3.1 En mer effektiv straffesakskjede

I straffesakskjeden inngår aktiviteter som forebygging av kriminalitet, etterforsking av straffbare forhold samt sanksjonering i rettsapparatet med påfølgende fullbyrdelse av straffereaksjoner og inndragning av utbytte av straffbare handlinger.

Hovedformålet med straffesakskjeden er å redusere kriminaliteten og slik bidra til den generelle tryggheten i samfunnet. En effektiv straffesakskjede med høy kvalitet og god rettssikkerhet er en forutsetning for den alminnelige tillit til rettssystemet og borgernes opplevelse av trygghet. Strategier for tidlig forebygging har betydning for å kunne hindre radikalisering og voldelig ekstremisme. Straffesakskjeden har derfor betydning også for samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden.

En effektiv kriminalitetsbekjempelse må inneholde både målrettede forebyggende tiltak, en effektiv straffesakskjede med adekvate reaksjonsmuligheter og tilstrekkelig kapasitet til at ilagte reaksjoner kan gjennomføres raskt. En effektiv straffesakskjede med adekvate reaksjonsformer vil ha en kriminalitetsforebyggende effekt.

Regjeringen arbeider for å sikre balanse i straffesakskjeden. Kapasiteten og effektiviteten i straffesakskjeden påvirkes av antallet handlinger som til enhver tid er kriminalisert, omfanget av avdekket og anmeldt kriminalitet, politiets samlede etterforskingsressurser og kompetanse til å gjennomføre effektiv etterforsking med god kvalitet samt påtalemyndighetens og domstolenes kapasitet for effektiv behandling og iretteføring av saker. Også tilgangen på varetektsplasser og soningsplasser, samt politiets og samfunnets samlede evne til å forebygge lovbrudd, har betydning.

Omleggingen til nye politidistrikter skal skje fortløpende fra 2016. Kapasiteten og kvaliteten i straffesakskjeden skal forbedres gjennom etablering av større og mer kompetente etterforskingsmiljøer i de nye politidistriktene, flere politistillinger samt prioritering av etterforsking som fag.

Det skal som et ledd i oppfølgingen av nærpolitireformen gjennomføres en påtaleanalyse i løpet av 2016 med formål å videreutvikle påtalemyndigheten gjennom styrking av kvaliteten i straffesaksarbeidet. Analysen skal bl.a. vurdere om påtalemyndigheten har riktig kapasitet og kompetanse.

Videre skal det gjennomføres en utredning av særorganstrukturen og organiseringen av politiets nasjonale beredskapsressurser. Som et ledd i gjennomføringen av nærpolitireformen skal det også utarbeides en nasjonal handlingsplan for løft av etterforskingsfeltet.

3.1.1 Resultat – nedgang i den registrerte kriminaliteten

Kriminalitetsbildet påvirkes av samfunnsmessige faktorer som befolkningsvekst, urbanisering og innvandring. Den registrerte kriminaliteten påvirkes i tillegg av anmeldelsestilbøyeligheten til publikum og aktiviteten til politiet og andre kontrolletater.

Det ble anmeldt 372 107 lovbrudd i 2014, en nedgang på 4,2 pst. fra året før. Nedgangen i anmeldte lovbrudd er enda mer markant sett i forhold til folketallet. Det ble i 2014 anmeldt 72,8 lovbrudd per 1 000 innbyggere, 5,3 pst. færre enn året før og 18,2 pst. færre enn for ti år siden. Omfanget av anmeldte lovbrudd per 1 000 innbyggere er lavere enn for samtlige år med sammenlignbar anmeldelsesstatistikk fra 1993 til i dag.

Nedgangen i anmeldte lovbrudd fra 2013 til 2014 skyldes særlig nedgang i vinningskriminalitet, som utgjør den største lovbruddsgruppen. Vinningskriminalitet utgjør 42 pst. av alle anmeldte lovbrudd i 2014, en betydelig lavere andel enn i alle tidligere år. Også i 2015 har vi sett en reduksjon i vinningskriminaliteten.

Det er grunn til å anta at dette dreier seg om en reell nedgang i kriminaliteten, bl.a. fordi anmeldelse er en betingelse for utbetaling av forsikring. Samtidig er det grunn til å anta mørketall der den stjålne gjenstanden har lav verdi, eller egenandelen er høy. Nedgangen er særlig stor når det gjelder grove tyverier fra person på offentlig sted i Oslo politidistrikt, som har hatt en særskilt innsats rettet mot slik kriminalitet.

3.1.2 Resultat – økt oppklaringsprosent

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelser var noe høyere i 2014 (124 dager) enn i 2013 (119 dager). En forklaring er nedbygging av restanser (eldre saker), hvilket medfører noe økning i gjennomsnittlig saksbehandlingstid. For prioriterte voldssaker var saksbehandlingstiden for oppklarte saker 104 dager i 2014, hvilket betyr at målkravet på 90 dager ikke ble oppnådd. Utviklingen første halvår 2015 viser en positiv utvikling. For saker hvor mistenkte var under 18 år lå saksbehandlingstiden i 2014 på 36 dager.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2014 varierer betydelig mellom ulike kriminalitetstyper, fra 207 dager i økonomisaker til 110 dager i narkotikasaker. Økonomisaker tar tradisjonelt lang tid å etterforske. Narkotikasaker har kortere saksbehandlingstid fordi en betydelig andel av sakene avdekkes av politiet eller andre kontrollorganer som sikrer nødvendig bevis på stedet, og fordi mange av sakene kan avgjøres med forelegg.

Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for forbrytelser var 39,0 pst. i 2014, en forbedring på 1,7 prosentpoeng fra året før. Oppklaringsprosenten er rekordhøy2 og høyere enn Stortingets fastsatte mål. Hovedårsaken antas å være forbedret oppklaring av vinningsforbrytelser. Siden denne kriminalitetstypen utgjør et stort volum har endringen sterk påvirkning på det samlede resultatet. Det har i tillegg vært en satsing på straffesakskjeden med økte ressurser til etterforsking og påtale.

Narkotikaforbrytelsene utgjorde den nest største andelen av det totale antall anmeldte forbrytelser med 19 pst. Narkotikasakene, som i all hovedsak avdekkes av politiet, har høy oppklaringsprosent.

Oppklaringsprosenten per 1. juli 2015 er på 42,3 pst., 2,5 prosentpoeng høyere enn samme periode i 2014. Saksbehandlingstiden per 1. juli 2015 (119 dager) er to dager mer enn i samme periode i 2014 (117 dager), en økning som antas å ha sammenheng med at flere eldre saker er påtaleavgjort.

Behandlingstid i Den høyere påtalemyndighet

Måloppnåelsen ved Riksadvokatembetet og statsadvokatembetene har vært god de senere årene, også i 2014. Ved Riksadvokatembetet var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i påtalesakene åtte dager og for klagesakene 16 dager. 98 pst. av påtalesakene og 90 pst. av klagesakene ble avgjort innen kravet på 30 dager. I 2013 var de tilsvarende tall henholdsvis 97 pst. og 92 pst. Samlet tilsier det god måloppnåelse både i 2013 og 2014.

Alle de regionale statsadvokatembetene har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid innenfor 30 dager i påtalesaker. I 2014 ble 85,3 pst. av sakene der gjerningspersonen var under 18 år på handlingstidspunktet behandlet innen 15 dager, mot 87,8 pst. i 2013.

3.1.3 Resultat – fortsatt nedgang i restanser

Antallet ikke påtaleavgjorte saker gikk ned med 4 251 saker i 2014, mens påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker, økte med 1 840 saker. De påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige sakene, utgjorde 64 pst. av restansene. Dette er saker som er påtalemessig avgjort, men ennå ikke er ferdig behandlet i domstolene.

Når det gjelder restanser eldre enn 12 måneder var det en økning på 1 pst. i antall ikke rettskraftige saker totalt fra 2013 (46 085) til 2014 (46 540). Etter å ha ligget stabilt rundt 41 000 saker per år i årene 2010–2012, var det en stor økning i 2013. Mens 1. halvår 2015 viser en nedgang i restanser på ikke rettskraftige saker eldre enn 3 måneder totalt (jf. tabell 2.23), er det en økning i restanser eldre enn 12 måneder.

3.1.4 Utfordringer og tiltak på straffesaksområdet

Resultatutviklingen er varierende for restansene og saksbehandlingstiden, jf. tabellene 2.22 og 2.23. Det er behov for ytterligere forbedring, særlig når det gjelder saksbehandlingstid i saker som omhandler voldskriminalitet.

Restanseutviklingen for saker eldre enn tolv måneder og påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker, er heller ikke tilfredsstillende.

Utfordring – kapasitet, kompetanse og arbeidsprosesser

Straffesakene blir stadig mer komplekse, og krever mer spesialkompetanse innen bl.a. IKT, økonomi og regnskap. I tillegg er det fortsatt for få varetekt- og soningsplasser.

Dagens IKT-løsninger legger ikke godt nok til rette for effektive arbeidsprosesser og optimal samhandling internt i politiet, og mellom politiet og andre aktører. Den nye straffeloven iverksettes 1. oktober 2015 basert på en løsning hvor eksisterende IKT-systemer tilpasses.

Tiltak – kompetanse og ressurser til etterforsking

Regjeringen vil i forbindelse med implementeringen av nærpolitireformen utarbeide en nasjonal handlingsplan for et løft av etterforskingsfeltet med oppmerksomhet på bl.a. økt utdanningstilbud, nasjonale standarder for god fagledelse, arbeidsformer, metodebruk og kontrollprosedyrer i etterforskingen, samt lønns- og arbeidsvilkår for etterforskere. Handlingsplanen skal baseres på innspill fra riksadvokaten og POD, og koordineres med det løpende utviklingsarbeidet som pågår i regi av POD.

Parallelt med utviklingen av handlingsplanen på etterforskingsfeltet vil POD, i samråd med riksadvokaten, vurdere om det skal etableres distriktvise enheter for evaluering av tidligere straffesaker samt en funksjon for å komme med innspill i pågående saker.

Det skal gjennomføres en påtaleanalyse i løpet av 2016. Denne vil kartlegge og vurdere om påtalemyndigheten har riktig kapasitet og kompetanse for å ivareta sine oppgaver.

POD vil, i samarbeid med Riksadvokatembetet, styrke etterforskingsfaget i politiet. Det skal gjennomføres tiltak som kan bidra til en positiv utvikling av fagets status og faglige utvikling. Tiltak knyttet til de spesialiserte fagområdene innenfor bekjempelse av den alvorlige og organiserte kriminaliteten skal vies særlig oppmerksomhet.

Politiet må sørge for den nødvendige balanse mellom etterforsking og påtalearbeid og øvrige politimessige oppgaver. Straffesaksbehandlingen skal gis den nødvendige oppmerksomhet og være godt forankret i politidistriktets ledelse. Betydningen av å sørge for aktiv og god politifaglig og påtalefaglig ledelse i det løpende straffesaksarbeidet understrekes.

For å styrke arbeidet med straffesakene er budsjettet for 2015 styrket for å øke antallet påtalejurister i politiet og bemanningen i Den høyere påtalemyndighet. Det forventes en nedbygging av de eldste restansene i 2015, men ikrafttredelsen av den nye straffeloven kan føre til lengre saksbehandlingstid den første tiden. En nedbygging av restansene, ved at mange gamle saker avsluttes, vil isolert sett også kunne føre til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid midlertidig øker. Regjeringen vil prioritere arbeidet innen etterforsking og påtale i politiet.

Tiltak – digital papirløs straffesakskjede

Papirløs straffesaksbehandling og iretteføring av straffesaker vil bidra til at flere saker kan behandles raskere i straffesakskjeden, og med bedre rettssikkerhet. Denne arbeidsformen tas i bruk i stadig flere politidistrikter og domstoler i store og omfattende straffesaker, samtidig som POD og Domstoladministrasjonen gjennomfører pilotprosjektene «digitalt aktorat» og «digitale rettsmøter» i mindre straffesaker i 5 politidistrikt og stedlige tingretter. Det foreligger en evalueringsrapport av pilotprosjektene som viser at erfaringene med papirløs saksbehandling og iretteføring av mindre straffesaker er gode. Arbeidet med å videreutvikle og bruke denne arbeidsformen vil bli videreført.

3.1.5 Kriminelle utlendinger – en særlig utfordring

Utfordring – omfattende, alvorlig og kompleks kriminalitet

Utenlandske kriminelle er representert innenfor de fleste kriminalitetstyper, men særlig innen grov, profittmotivert kriminalitet som organiserte, grove tyverier bl.a. fra bolig, tyverier av formuesgjenstander av stor verdi og smugling av alkohol, tobakk og narkotika. Ulovlig arbeid er også en del av bildet. Utenlandske kriminelle inngår ofte i organiserte nettverk som styres fra utlandet, og hvor verdiene fra den kriminelle virksomheten føres ut av landet. De utøver ofte sin virksomhet på forskjellige kriminalitetsområder (multikriminalitet), og i ulike geografiske områder i løpet av kort tid (mobilitet). Dette representerer særlige utfordringer for politiet, og nødvendiggjør et velfungerende samarbeid på tvers av politidistriktsgrenser, også etter implementeringen av nærpolitireformen.

Sett i forhold til befolkningen for øvrig er utenlandske statsborgere overrepresentert i kriminalitetsbildet. Tall fra Kriminalomsorgen viser at utenlandske statsborgere utgjorde 51 pst. av nyinnsettelsene i varetekt i 2014, mens 28 pst. av alle nyinnsettelser for soning i 2014 var utenlandske kriminelle. Per 5. august 2015 utgjorde utenlandske statsborgere 58 pst. av de varetektinnsatte og 34 pst. av alle innsatte i fengsel, jf. omtale under programkategori 06.30.

Politiet gjennomførte i 2014 til sammen 2 808 returer av personer som var ilagt en eller flere straffereaksjoner i Norge, 584 flere returer sammenlignet med 2013. Per 31. juli 2015 var det returnert 1 252 personer ilagt straffereaksjon.

Tiltak – styrket identitetsavklaring og -kontroll

Det skal arbeides for at utlendingers identitet blir avklart så tidlig som mulig etter pågripelse, slik at straffesaker blir korrekt registrert, er oppdaterte og ses i sammenheng med andre saker vedkommende er knyttet til. Videre skal det etableres systemer som legger til rette for kontroll av utlendingers biometri på stedet, slik at kontrollen blir mer effektiv og sikker. Arbeidet vil starte i 2016.

Handlingsplanen for ID-området fra 2013 omfatter tiltak for en sikrere og mer effektiv utstedelse av ID-dokumenter og ID-kontroll. Justis- og beredskapsdepartementet vil i samråd med POD vurdere behovet for nye tiltak.

Tiltak – viderefører samarbeidsprosjektet rettet mot det åpne rusmiljøet i Oslo

Samarbeidsprosjekt mellom Oslo politidistrikt, PU og UDI med formål å forebygge og iretteføre narkotikakriminalitet begått av utlendinger, forebygge at asylordningen utnyttes av personer uten behov for beskyttelse og å skape trygghet for publikum, skal videreføres. Politiets innsats særlig rettet mot det åpne rusmiljøet i Oslo ble i 2015 styrket med 30 mill. kroner, tilsvarende 32 årsverk. Denne satsingen videreføres i 2016.

3.1.6 Økt bruk av DNA-analyse i politiet

POD viderefører i 2016 arbeidet med å tilrettelegge IKT-løsninger og rutiner slik at politiet kan velge mellom flere akkrediterte leverandører for analyse av DNA-spor i straffesaker, med sikte på oppstart i 2017. Flere leverandører skal gi politiet mulighet for raskere svar på prøver, samtidig som flere kompetansemiljøer vil kunne styrke rettssikkerheten siden det ved tvil kan innhentes synspunkter fra flere miljøer.

For å høyne oppklaringsprosenten er bruk av åstedsundersøkelser og sporsikring viktig. Særlig på området grove tyverier fra villa og leilighet skal politiet oppsøke flere innbruddsåsteder for å gjennomføre sikring av biologiske spor.

3.1.7 Utfordring og tiltak – politiarrest

Utfordring – oversittelse av frist

Personer som er pågrepet for straffbare forhold og som settes i politiarrest, skal overføres til en varetektscelle innen to døgn, med mindre dette ikke er mulig av praktiske årsaker. Presset på varetektsceller har gjort at mange pågrepne først overføres til varetektsceller senere enn dette, noe som også innebærer unødvendig isolasjon ettersom politiarrestene bl.a. ikke er tilrettelagt for besøk.

At personer sitter mer enn to døgn i politiarrest, har vært et problem i mange år, jf. anmodningsvedtak nr. 447, 10. juni 2014. Tall fra POD viser at det i 2009 var 3 539 slike tilfeller, et antall som steg til 4 250 i 2013. I 2014 gikk antallet ned til 3 465.

Oslo tingrett kom i en dom 2. juni 2014 i en sivil sak mot staten til at bruk av isolasjon i politiarrest utgjorde en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) art. 8 (retten til privatliv) og art. 14 (diskrimineringsforbudet), dels på grunn av manglende lovhjemmel og dels ut fra forholdsmessighetsbetraktninger.

Tiltak – ny nasjonal arrestinstruks, flere plasser og standard krav til nye glattceller

POD og riksadvokaten ga sommeren 2014 midlertidige retningslinjer for å redusere antall brudd på overføringsfristen samt avdempe isolasjonsvirkningen av opphold i politiarrest. POD ga nye reviderte retningslinjer i juli 2015. Videre vurderer departementet endringer i regelverket knyttet til bruken av politiarrest. Målet med regelverksendringene vil både være å redusere oppholdstid i politiarrest og isolasjonsvirkningene ved å sitte i politiarrest.

Regjeringen har for å bidra til å løse den grunnleggende kapasitetsutfordringen fremmet Prop. 92 LS (2014–2015) om midlertidig bruk av et fengsel i Nederland. Stortinget sluttet seg til forslagene, jf. Innst. 309 L (2014–2015). Dette vil avhjelpe kapasitetsbehovet noe på kort sikt, jf. omtale under programkategori 06.30.

Det er gjennomført kartlegging av alle tekniske installasjoner i alle glattceller i samtlige politidistrikt, bl.a. med sikte på å vurdere mulige tiltak for å heve kvaliteten på landets glattceller. POD har startet arbeidet med å etablere felles krav til nye glattceller. Ny nasjonal arrestinstruks skal være klar høsten 2015. POD har i nye retningslinjer også gitt anvisning på vurderingen av kompenserende tiltak for å dempe isolasjonsvirkninger av å sitte i politiarrest.

3.1.8 Tiltak – politiregisterloven

Politiregisterloven og politiregisterforskriften trådte i kraft 1. juli 2014. Det er gitt enkelte overgangsregler som vil bli opphevet når nødvendige tekniske tilpasninger er foretatt. Tilpasningene som legger til rette for gjennomføring av politiregisterloven foretas i regi av PODs SPOR-program. Programmets aktiviteter fortsetter i 2016.

3.1.9 Tiltak – trafikkdata

I EU-domstolens dom 8. april 2014 ble datalagringsdirektivet kjent ugyldig. Som følge av dommen har eksterne juridiske eksperter fått i oppdrag å utrede behovet for tilpasninger i vedtatt, men ikke ikraftsatt endringslov om datalagringsdirektivet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

3.2 Styrke forebyggingen av kriminalitet

Nærpolitireformen har som mål at politiet skal bli bedre til å forebygge kriminalitet. Redusert kriminalitet sparer samfunnet for betydelige menneskelige lidelser og store økonomiske kostnader. Et effektivt kriminalitetsforebyggende arbeid vil også redusere den totale ressursbruken i straffesakskjeden. Dette tilsier at mer innsats skal settes inn på et tidlig tidspunkt for å forhindre alle former for kriminalitet.

3.2.1 En mer helhetlig, systematisk og målrettet innsats

Resultat – sterkere samordning og et bedre kunnskapsgrunnlag

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) er erstattet av et departementsutvalg for kriminalitetsforebygging med en tilknyttet faglig referansegruppe og et kompetansesenter for kriminalitetsforebygging. Endringene er en oppfølging av en evaluering som ble levert Justis- og beredskapsdepartementet i oktober 2014 og en påfølgende høring om ny organisering av funksjon og oppgaver tidligere ivaretatt av KRÅD. I departementets oppfølging er det også lagt sterk vekt på merknader i Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2013, Dokument 1 (2014–2015) knyttet til å sikre en enhetlig og helhetlig oppfølging av det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Målet med endringene er å sikre sterkere samordning og et bedre kunnskapsgrunnlag i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging er organisert som en egen enhet i Sekretariatet for konfliktrådene. Senteret skal stimulere til kunnskapsbasert kriminalitetsforebygging. En særlig viktig oppgave skal være å ivareta rådgivning og kompetanseutvikling mot lokalt nivå.

Det er opprettet et Departementsutvalg for kriminalitetsforebygging for å styrke samordningen på nasjonalt nivå, som ledes av Justis- og beredskapsdepartementet. Utvalget skal legge til rette for et tett og godt samarbeid i den kriminalitetsforebyggende innsatsen, og bidra til felles forståelse av roller og ansvar i det forebyggende arbeidet. Det skal legges særlig vekt på sektorovergripende utfordringer. Det er opprettet en referansegruppe i tilknytning til departementsutvalget, som gir faglige innspill på eget initiativ og på forespørsel fra utvalget. Se også omtale under programkategori 06.70.

Utfordring – høyere prioritet og mer kunnskapsbasert forebygging

Effektiv og kunnskapsbasert forebygging av kriminalitet er avgjørende for målet om redusert kriminalitet. Det langsiktige forebyggende arbeidet må prioriteres og skjermes fra de mer akutte og hendelsesstyrte oppgavene.

Tiltak – målrettet, systematisk og kunnskapsbasert innsats

Politiets kriminalitetsforebyggende arbeid skal være målrettet, kunnskapsbasert og systematisk. Det er behov for mer kunnskap om effekter av forebyggende innsats og læring gjennom formidling av god praksis. Det skal sikres rutiner for systematisering og deling av erfaring, kunnskap og kompetanse om kriminalitetsforebyggende arbeid på ulike sektorområder. Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging har en viktig rolle i å sikre deling av erfaring, kunnskap og kompetanse om kriminalitetsforebyggende, tverrsektorielt samarbeid.

3.2.2 Et bedre tverrsektorielt, lokalt samarbeid

Resultat – flere kommuner deltar i politirådssamarbeidet

Samarbeid mellom ulike aktører i lokalsamfunnet er grunnleggende i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Regjeringen ønsker å stimulere til økt samarbeid mellom politi, kommuner og øvrige aktører for å sikre bedre forebygging. Dette er bl.a. gjort gjennom etablering av politiråd. Politiråd er et formalisert samarbeid mellom lokalt politi og kommunale myndigheter, hvor målet er å bidra til samvirke om kriminalitetsforebygging og trygghet i lokalsamfunnet. Ved inngangen til 2015 hadde politiet innledet politirådssamarbeid med 412 av landets kommuner.

Utfordring – styrke samordningen lokalt

Kriminalitetsforebygging krever godt samarbeid på tvers av samfunnssektorer og ansvarsområder. Politiets forebyggende arbeid skal skje i nært samvirke med relevante samarbeidspartnere. Det må etableres gode samarbeidsstrukturer med solid forankring i lokalsamfunn i hele landet for å sikre tilstrekkelig kvalitet i det forebyggende arbeidet.

Tiltak – videreutvikle den kriminalitetsforebyggende innsatsen lokalt

Relevante departementer skal i fellesskap utarbeide en håndbok som peker ut strategi for forebyggende tjenester. Håndboken skal legges frem første halvår 2016. Arbeidet skal koordineres av Departementsutvalget for kriminalitetsforebygging.

Ordningen med politiråd ble evaluert i 2014. Oppfølging av evalueringen er innarbeidet som rapporteringskrav i tildelingsbrevet til POD for 2015. Høsten 2015 ferdigstilles en veileder for evaluering av politiråd til bruk lokalt. Målet er å lage et verktøy som skal bidra til læring, og stimulere til styrket samarbeid. POD har ansvar for arbeidet i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet og kommunesektorens organisasjon KS.

Hver kommune skal ha minst én fast kontaktperson ved lensmannskontoret eller politistasjonen (politikontakt). Politikontakten bistår i politirådsarbeidet i den enkelte kommune, og fungerer som et kontaktpunkt for det forebyggende arbeidet.

SLT (Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) er et viktig lokalt forebyggende tiltak som skal videreføres. Om lag halvparten av landets kommuner har etablert et slikt samarbeid. Samarbeidet er i det vesentlige avgrenset til barn og unge. Det er viktig å sikre en hensiktsmessig organisering av politiråd og SLT i de kommunene hvor begge strukturene er etablert.

Det er tilskuddsbevilgning til etablering og videreføring av SLT i kommunene både under Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Forvaltningen av midlene er delegert til Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging og Helsedirektoratet. En sentral oppgave for Kompetansesenteret vil være å bidra til å videreutvikle kriminalitetsforebyggende tiltak i kommunene gjennom forvaltningen av tilskudd og ved rådgivning. Se også omtale under programkategori 06.70.

Kriminalitetsforebyggende hensyn skal ivaretas i planprosesser, jf. bl.a. plan- og bygningslovens intensjon om at planer skal bidra til å forebygge kriminalitet, at offentlige virksomheter har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksområder og at samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyser skal ivaretas. Kompetanse og bevissthet om politiets innsigelsesmyndighet må sikres. Samtidig skal PODs rådgivende rolle overfor politidistriktene utvikles.

3.2.3 Styrket innsats mot barne- og ungdomskriminalitet

Resultat – en positiv utvikling

En nasjonal analyse gjennomført av POD i 2015 viser at det har vært en nedgang i den registrerte kriminaliteten blant barn og unge fra 2010 til 2014. Nedgangen skjer på tvers av kriminalitetstyper og peker på en generell trend. Trenden bekreftes av de nasjonale resultatene i Ungdata-undersøkelsen som gjennomføres blant skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Resultatene viser nedgang både i kriminalitet og rusmiddelbruk.

Den nasjonale analysen fra POD viser også en nedgang i antall unge gjengangere fra 2010 til 2014. Det er fortsatt slik at et mindre antall gjengangere står for en relativt stor andel av kriminaliteten som begås av barn og unge.

Utfordring – prioritere tidlig innsats og tett oppfølging av gjengangere

Barn og unge er en særlig viktig målgruppe i det forebyggende arbeidet. Dette arbeidet må gis prioritet for å sikre tidlig innsats mot barn og unge i risikosonen. Tidlig innsats er avgjørende for å hindre at lovbrudd blir begått samt å hindre tilbakefall når lovbrudd først har funnet sted.

PODs analyse av barne- og ungdomskriminalitet viser at blant de unge gjengangerne med flest lovbrudd er det få som slutter med kriminalitet. Dette tilsier en tettere oppfølging av unge som begår mye kriminalitet.

Tiltak – et bedre kunnskapsgrunnlag og en tettere oppfølging

POD skal utarbeide en strategisk analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Den første analysen av denne typen ble overlevert Justis- og beredskapsdepartementet i mai 2015. Målet er et bedre kunnskapsgrunnlag om kriminalitetsutviklingen blant barn og unge.

Bekymringssamtalen er et viktig verktøy som politiet skal benytte overfor barn og deres foresatte for å forebygge lovbrudd. Det er utarbeidet enhetlige rutiner for registrering av gjennomførte bekymringssamtaler i politiets systemer. Dette vil muliggjøre måling av bruk og effekt av samtalene.

De nye strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging trådte i kraft 1. juli 2014. Ungdomsstraff retter seg mot ungdom som har begått alvorlig og gjentatt kriminalitet, og er et alternativ til ubetinget fengsel og lengre samfunnsstraffer. Ungdomsoppfølging retter seg mot mindre alvorlige lovbrudd. Målet er å sikre en tettere oppfølging av unge lovbrytere for å forebygge ytterligere lovbrudd. Gjennomføringen er lagt til konfliktrådene. Se også omtale under programkategori 06.70.

Politi og påtalemyndighet skal ha god kompetanse på bruken av disse reaksjonene.

POD og Sekretariatet for konfliktrådene skal sammen utføre en årlig analyse for å følge utviklingen i tilbakefall blant de som har gjennomført disse reaksjonene.

3.2.4 Økt trafikksikkerhet

Det fremgår av Sundvollen-plattformen at Regjeringen vil arbeide for å bedre trafikksikkerheten, og legger til grunn en nullvisjon for dødsulykker og hardt skadde i trafikken.

Utfordring – for mange drepte og hardt skadde

I 2014 omkom 147 personer i veitrafikkulykker, og 674 personer ble hardt skadet. Målet er at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra et gjennomsnitt i perioden 2008–2011 på om lag 1 000 i året til 500 eller færre innen 2024. Dette gjør det nødvendig å videreføre arbeidet med å utvikle målrettede tiltak mot ulykkestyper og trafikantatferd som fører til flest ulykker med drepte eller hardt skadde, og mot trafikantgruppene som har høyest ulykkesrisiko.

Tiltak – målrettet innsats

Regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget om trafikksikkerhet. Arbeidet ledes av Samferdselsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet bidrar sammen med andre berørte departement. Hovedinnretningen på meldingen vil være samordning på overordnet nivå i trafikksikkerhetsarbeidet.

Politiets trafikksikkerhetsarbeid skal i særlig grad rettes mot aggressiv og trafikkfarlig atferd for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken, med særlig oppmerksomhet på høy hastighet, ruspåvirket kjøring og manglende bruk av verneutstyr.

Politiet skal videreutvikle metodebruken for å oppnå mer effektive kontroller, herunder vurdere nye og ta i bruk kjente teknologibaserte løsninger f.eks. ved utvelgelse av kjøretøy som skal kontrolleres.

Det skal fortsatt legges vekt på synlighet og tilgjengelighet som virkemidler for å bedre trafikantenes aktsomhet og øke oppdagelsesrisikoen. Politiets kontrollinnsats skal være kunnskapsbasert. Politiet bidrar gjennom sin trafikkinnsats også til forebygging, avdekking og oppklaring av annen kriminalitet.

3.3 Redusere alvorlig kriminalitet

Alvorlig kriminalitet kan inndeles i to hovedkategorier:

• Grove integritetskrenkelser som vold, herunder vold i nære relasjoner og seksualforbrytelser.

• Grov profittmotivert kriminalitet som omfatter bl.a. grov narkotikakriminalitet, grove ran, menneskehandel og ulike former for økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet, samt grov miljøkriminalitet.

Regjeringen vil for begge hovedkategoriene iverksette tiltak for å forbedre kvaliteten på etterforskingen, øke oppklaringsprosenten og redusere saksbehandlingstiden. Regjeringen vil for grov profittmotivert kriminalitet i tillegg gjennomføre tiltak for å øke inndragningen av utbytte fra kriminaliteten.

3.3.1 Grov integritetskrenkende kriminalitet

Voldskriminaliteten rammer både på offentlig sted og i private hjem. Vold gir store belastninger for ofrene, men også for familie og nettverk. Vold har store menneskelige og samfunnsmessige kostnader, og krever mye av aktørene i straffesakskjeden og av hjelpeapparatet.

Det har vært en økning i den registrerte voldskriminaliteten den siste tiårsperioden. I 2014 ble det anmeldt 26 300 voldslovbrudd, hvorav halvparten i kategorien forbrytelse mot liv, legeme og helbred. Det ble i 2014 registrert 27 drapssaker og 4 780 seksuallovbrudd. Mørketallene er fremdeles store når det gjelder seksuallovbrudd og saker der det er en nær relasjon mellom offer og gjerningsperson.

Vold i nære relasjoner

Utfordring – flere anmeldelser

Det blir gjort en betydelig innsats for å løfte kriminalitetsfeltet vold i nære relasjoner. Antallet anmeldelser for mishandling i familieforhold økte med 9 pst. fra 2013 til 2014. En økning i antallet anmeldelser for disse lovbruddene anses positivt. Det er grunn til å anta at noe av økningen har sammenheng med økt oppmerksomhet om vold i nære relasjoner som samfunnsproblem, og som en følge av dette økt anmeldelsestilbøyelighet.

Tiltak – styrke kompetanse- og kunnskapsgrunnlaget

Tiltak for å styrke etterforskingen, redusere saksbehandlingstiden og øke informasjonen og oppmerksomheten om vold i nære relasjoner kan bidra til økt anmeldelsestilbøyelighet.

Med virkning fra 1. februar 2013 har det vært mulig å dømme voldsutøvere til kontaktforbud med elektronisk kontroll, såkalt omvendt voldsalarm. Omvendt voldsalarm gir politiet et verktøy i arbeidet med å beskytte utsatte for vold i nære relasjoner, og er et viktig skritt i retning av å flytte belastningen fra den voldsutsatte til voldsutøveren. Det er avsagt tre dommer per juli 2015 hvor voldsutøver nektes adgang til et bestemt geografisk område rundt den voldsutsatte, og hvor kontrollen skjer ved bruk av elektronisk kontroll. Flere politidistrikter forbereder nå saker om bruk av elektronisk kontroll. Departementet vil vurdere en utvidelse av ordningen til også å omfatte straffeprosessuelt besøksforbud.

Risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment Guide) tas nå i bruk i samtlige politidistrikt. Verktøyet profesjonaliserer politiets håndtering av familievoldssaker og legger til rette for at nødvendige beskyttelsestiltak kan settes inn tidligere og mer målrettet.

Politiets og rettsvesenets kompetanse om vold i nære relasjoner skal styrkes, og PHS sin evaluering av politiets arbeid med vold i nære relasjoner følges opp. Det skal gjennomføres et pilotprosjekt der ulike tilbud til voksne utsatt for vold i nære relasjoner i Oslo politidistrikt er samlokalisert, slik at tjenestene skal bli mer tilgjengelige for brukerne.

Vold i nære relasjoner er i mange tilfeller gjentagende. Gjennom en egen forebyggingssatsing iverksettes det en rekke tiltak. Politiet skal i løpet av høsten 2015 bl.a. igangsette en kampanje rettet mot voldsutsatte og publikum generelt for å få flere til å anmelde vold og overgrep i nære relasjoner. I tillegg skal en nettportal om vold i nære relasjoner og voldtekt etableres innen utgangen av 2015. Hovedformålet med portalen er å gjøre informasjon om rettigheter og hjelpetiltak lett tilgjengelig for utsatte og hjelpeapparat.

Kunnskapsgrunnlaget om vold i nære relasjoner skal styrkes. «Forskningsprogram om vold i nære relasjoner» startet opp høsten 2014 og har en varighet på fem år. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gjennomfører programmet.

En treårig studie av partnerdrap vil ferdigstilles i desember 2015. Hensikten med studien er å identifisere risikofaktorer for å kunne iverksette målrettede forebyggende tiltak.

I samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet arbeides det med å etablere et nasjonalt register over drap og vold med dødelig utgang.

Det skal foretas en analyse fra anmeldelse til eventuell dom av familievoldssakene og saker om vold og seksuelle overgrep mot barn, og en evaluering av bruken av straffeloven § 219 om mishandling i familieforhold. Analysene ferdigstilles i løpet av første halvår 2016, og vil gi grunnlag for eventuelle endringer i håndteringen av disse sakene i straffesakskjeden.

Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge

Resultat – en økning i antallet dommeravhør

Statens barnehus er etablert for å bedre ivaretakelsen og styrke rettssikkerheten til barn under 16 år og utviklingshemmede, som man mistenker er utsatt for vold og seksuelle overgrep. Erfaringene med bruk av barnehus er gode, og antall avhør som gjennomføres er økende. Det ble gjennomført til sammen 3 352 dommeravhør i 2014, mot 2 662 i 2013. I første tertial 2015 ble det gjennomført 1 586 dommeravhør. Dette var en økning på i overkant av 20 pst. fra samme periode i 2014.

Det er etablert et rådgivende organ (barnehusråd) under ledelse av POD. Rådet har medlemmer fra Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og riksadvokaten, og skal bidra til videreutvikling av barnehusmodellen.

Etter forslag fra Regjeringen vedtok Stortinget i juni 2015 endringer i straffeprosessloven om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner. Endringene styrker barns og særlig sårbare voksnes rettssikkerhet, og gir bedre vern mot vold og seksuelle overgrep, uten å svekke siktedes rettssikkerhet. For nærmere omtale av forslaget vises til omtalen under programkategori 06.20.

Utfordring – for lang saksbehandlingstid for dommeravhør

Saksbehandlingstiden for dommeravhør er for lang. Regjeringen vil sikre at dommeravhør gjennomføres innen lovpålagt frist. Statistikkgrunnlaget for å måle saksbehandlingstid har ikke vært godt nok, og registersystemet skal derfor forbedres.

Tiltak – videreutvikle barnehusmodellen, et styrket kunnskapsgrunnlag og økt kompetanse

Departementet ga i 2014 POD i oppdrag å iverksette tiltak for å redusere ventetiden. Oppdraget ble videreført i 2015, og fortsetter i 2016. Målsettingen er at alle dommeravhør skal gjennomføres innen lovpålagt frist. Politidistriktene har gjennomført en rekke tiltak for å få ned ventetiden. Det er bl.a. gjennomført forbedringer i de interne arbeidsprosessene, både i barnehusene og i politidistriktene. I tillegg har POD gjennomført oppfølgingsmøter med samtlige politidistrikt der tema har vært tiltak for å unngå brudd på frist.

Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet skal etablere en ekspertgruppe med oppdrag å analysere et utvalg saker der barn og unge har vært utsatt for grov vold og seksuelle overgrep. Hensikten er å avdekke svikt og utfordringer i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av sakene, som grunnlag for læring og forbedringstiltak.

Politiet skal ha kompetanse og ressurser til å identifisere barn som er ofre for seksuelle overgrep og hvor bilder eller filmmateriale er spredt via internettsider eller fildelingstjenester. Det er viktig at politiet samarbeider internasjonalt og med andre aktører for å sikre offeridentifisering og begrense spredningen av overgrepsmaterialet.

Seksuallovbrudd

Seksualforbrytelser er et alvorlig samfunnsproblem, en stor belastning for ofrene og bidrar til å skape utrygghet i samfunnet.

Utfordring – et betydelig forbedringspotensial

I 2014 ble det anmeldt 1 223 voldtekter. Det er et betydelig forbedringspotensial når det gjelder den strafferettslige behandlingen av voldtektssaker. Utfordringene knytter seg særlig til at kvaliteten på etterforskingen er ujevn, saksbehandlingen i mange saker tar for lang tid og at for få saker fører til domfellelse. En gjennomgang av et utvalg på 179 rettsavgjørelser viser at 30 pst. av sakene endte med frifinnelse.

Tiltak – økt kvalitet i arbeidet

Justis- og beredskapsdepartementets har i tildelingsbrevene til POD og Den høyere påtalemyndighet for 2015 innarbeidet føringer for god kvalitet og effektiv iretteføring.

Som et ledd i å utvikle kvaliteten på arbeidet til politi- og påtalemyndigheten er det gjennomført evalueringer av både politidistriktenes arbeid med seksuelle overgrep og arbeidet til voldtektgruppen på Kripos. Begge evalueringsrapportene følges opp med konkrete tiltak rettet mot økt kvalitet i etterforskingen.

Kripos har i 2015 videreført forebyggingskampanjen «Kjernekar», rettet mot å forebygge fest- og rusrelaterte voldtekter der målgruppen er menn i alderen 18–35 år.

3.3.2 Grov profittmotivert kriminalitet

Grov profittmotivert kriminalitet springer ut av de kriminelles ønske om stor og rask profitt i kombinasjon med lav oppdagelsesrisiko og gode muligheter for å sikre utbyttet mot beslag og inndragning. Slik kriminalitet kjennetegnes i økende grad av større kompleksitet, at den utøves fra eller har forgreninger til utlandet og er resultat av grundig planlegging og organisering. Trendrapporter og konkrete straffesaker viser at disse kriminelle miljøene ofte skifter kriminalitetsområder og begår multikriminalitet – gjerne samtidig. For å utøve sin kriminalitet og sikre profitten tar de ofte i bruk falske identiteter, proforma selskapsinformasjon og ulike IKT-løsninger. Dette stiller politiet overfor store utfordringer ved etterforsking.

Økonomisk kriminalitet

Resultat – mindre nedgang i antall anmeldelser

Antallet anmeldte saker innen økonomisk kriminalitet viser en mindre nedgang fra 7 931 saker i 2013 til 7 702 saker i 2014. Mange av økonomisakene får relativt lang saksbehandlingstid, bl.a. grunnet høy kompleksitet, stort omfang og forgreninger til utlandet. I tillegg benyttes profesjonelle medhjelpere som bidrar til å skjule kriminaliteten og sikre utbytte av denne. Mange saker henlegges og mange saker anmeldes ikke av kontrolletatene, grunnet manglende kapasitet til etterforsking og iretteføring hos politi og påtalemyndighet.

Utfordring – store mørketall

Økonomisk kriminalitet påfører enkeltpersoner, næringslivet og det offentlige store tap. Kriminalitetsformen er derfor svært samfunnsskadelig, selv om den utgjør en liten andel av den totale, registrerte kriminaliteten. Undersøkelser viser at mørketallene er betydelige, og kontrolletatene og næringslivet anmelder kun en mindre andel av sakene de er kjent med.

Arbeidslivskriminalitet er en del av den økonomiske kriminaliteten. Utviklingen innen arbeidslivskriminalitet er svært alvorlig. Begrepet arbeidslivskriminalitet dekker kriminalitetsområder fra skatte- og avgiftsunndragelser, konkurskriminalitet, utroskap, korrupsjon, hvitvasking og ID-kriminalitet, til bl.a. menneskehandel. Kriminalitetsformen rammer både arbeidstakere som utnyttes, og eiere og ansatte i virksomheter som underbys av useriøse aktører. Betydelige beløp unndras fra skattlegging og kriminelle aktører fortrenger lovlydige næringsdrivende.

En særskilt utfordring er rettshåndhevende myndigheters evne og mulighet til å inndra utbytte som stammer fra økonomisk kriminalitet. Inndragningstallene varierer sterkt fra år til år, både hva angår antallet inndragningssaker og den samlede verdien.

Det er behov for økt kompetanse i politi og påtalemyndighet om samarbeid med andre lands politimyndigheter for å bekjempe grov profittmotivert kriminalitet.

Tiltak – samordning, informasjonsdeling og inndraging av utbytte

Det vil bli fremmet konkrete tiltak for å forsterke innsatsen mot økonomisk kriminalitet.

Et styrket samarbeid mellom politi, kontroll- og tilsynsetater og næringsliv er helt nødvendig. Aktørene må i større grad dele informasjon, utarbeide veiledere og utvikle felles risiko- og trusselvurderinger for å treffe riktige strategiske beslutninger og operative tiltak.

Regjeringen har opprettet et Kontaktforum for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering. Kontaktforumet består av representanter for flere departementer og underliggende etater. Forumet ledes av Justis- og beredskapsdepartementet. Kontaktforumet skal i henhold til sitt mandat bl.a. samordne arbeidet med oppdatering av Norges nasjonale risikovurdering for hvitvasking og terrorfinansiering (NRA), når den neste versjonen skal utgis i 2016. I dette arbeidet vil også privat sektor bli trukket inn. Kontaktforumet skal videre bl.a. formidle trussel- og risikoinformasjon som er utarbeidet av de operative etatene med sikte på rask identifisering av nye modus, trender og trusler samt samordne arbeidet med å utvikle strategier og tiltak for å møte risiki og trusler med særlig vekt på tverrgående fellestiltak.

Samordningsorganet mot kriminalitet av organisert og grenseoverskridende karakter består av POD, Riksadvokatembetet, Kripos og politimesteren i Oslo. Hovedoppgavene er tildeling av økonomisk støtte til større prosjekter innen etterforsking og forebygging av kriminalitet samt gi innspill til departementet om lovutvikling som kan fremme en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. For å styrke organets kompetanse på arbeidslivskriminalitet og pengesporetterforsking, og effektivt kunne utnytte analysene fra det kommende etterretningssenteret for økonomisk kriminalitet, vil Økokrim inngå som medlem i Samordningsorganet fra januar 2016.

For å møte utfordringene knyttet til arbeidslivskriminalitet lanserte Regjeringen en strategi mot arbeidslivskriminalitet 13. januar 2015. Strategien inneholder 22 tiltak hvorav Justis- og beredskapsdepartementet har hovedansvar/medansvar for etablering av et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (ansvarlig sammen med Finansdepartementet), styrket informasjonsdeling mellom kontrolletatene og mellom kontrolletatene og politiet, mer effektiv sanksjonering av lovbrudd innen økonomisk kriminalitet, etablering av bo-koordinatorer i politiet og etablering av næringslivskontakter i politidistriktene. Det ble samlet bevilget 25 mill. kroner i 2015 for å etablere tverretatlige enheter i Oslo, Stavanger og Bergen der Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og politiet arbeider sammen mot arbeidslivskriminalitet.

POD vil i 2016 sammen med Skattedirektoratet etablere et nasjonalt analyse- og etterretningssenter mot økonomisk kriminalitet. Senteret skal legge til rette for at politiet og kontrolletatene bedre kan utnytte den samlede analyse- og etterretningsinformasjonen etatene besitter. Dette skal bidra til å utvikle og gjennomføre en mer effektiv, slagkraftig og treffsikker kriminalitetsbekjempelse.

For å styrke det tverretatlige samarbeidet skal Økokrim utgi en nasjonal veileder for informasjonsdeling mellom sentrale kontrolletater og politiet. PHS skal i 2016 etablere felles opplæring og kompetanseutvikling for Skatteetaten, Tolletaten, NAV, Arbeidstilsynet og politiet innen bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Profittmotivet er sentralt for svært mange grove kriminalitetsformer, og inndragning og fratakelse av utbytte er et viktig virkemiddel. Arbeidet med inndragning skal intensiveres. POD inngikk våren 2015 avtale med Statens innkrevingssentral som gir tilgang til nettportalen med utestående krav. Oslo politidistrikt iverksetter høsten 2015 et pilotprosjekt for å utvikle beste praksis i samarbeidet mellom politiet og Statens innkrevingssentral.

Sommeren 2015 mottok Justis- og beredskapsdepartementet en betenkning med forslag til lovbestemmelser om inndragning rettet direkte mot formuesgoder. Formålet med nytt regelverk er mer effektiv fratakelse av utbytte i saker med grov profittmotivert kriminalitet. Forslaget følges opp av departementet.

Utvikling av nye målekriterier for inndragning skal stimulere til økt bruk av pengesporetterforsking med sikte på fratakelse av utbytte. POD skal i 2015 oversende sitt forslag til nye målekriterier til departementet slik at de kan iverksettes i 2016.

Politiet skal etablere system for utveksling av opplysninger om bl.a. fingeravtrykk og stjålne biler med andre Schengenland og med USA (PRUM og PCSC). Det skal videre utredes om norsk politi skal kunne bygge ut et system for utveksling av passasjerdata med andre lands politimyndigheter hvor formålet er å bekjempe alvorlig kriminalitet og terror.

Det internasjonale systemet for visumsøknader skal gjøres tilgjengelig for politiets straffesakskjede for å avdekke om kriminelle utlendinger har søkt visum i et Schengenland. Norge vil forhandle med EU om en tilslutningsavtale som vil gjøre det mulig for politiet å søke i Eurodac som er EU-landenes register for asylsøkere. Hensikten er å benytte disse opplysningene i kriminalitetsbekjempelsen.

Narkotikakriminalitet

Resultat – antallet anmeldelser stabilt

Den registrerte narkotikakriminaliteten har i perioden 2010–2014 ligget på mellom 45 000 og 48 000 saker, dvs. relativt stabilt. Antallet saker kan ikke ses uavhengig av innsatsen til politiet og Tolletaten.

Utfordring – nye stoffer og måter å distribuere narkotika

Det illegale narkotikamarkedet har forandret seg mye i den siste femårsperioden. I 2014 ble det beslaglagt større mengder ecstacy enn noen gang. Nye psykoaktive stoffer kommer stadig på markedet, og analyser viser høy styrkegrad.

Hovedproduksjon av syntetiske stoffer til verdensmarkedet foregår i Europa. Nærhet til produksjonssted, kombinert med fri flyt av varer og tjenester innen Europa, gir muligheten for hurtig og mindre kontrollerbar distribusjon, også til Norge.

Bestilling på internett og distribusjon ved post blir stadig mer sentral som kanal for kjøp og distribusjon av narkotiske stoffer, spesielt nye psykoaktive substanser. Dette utgjør en betydelig utfordring for både Posten, Tolletaten og politiet.

Tiltak – avdekke bakmenn og bekjempe hvitvasking

Politiets innsats mot narkotikakriminalitet skal være kunnskapsbasert. Politiets oppmerksomhet skal i større grad enn i dag rettes mot å avdekke bakmenn, bekjempe hvitvasking av utbytte og ta beslag i profitt fra kriminell virksomhet. Utvikling av politiets kriminaletterretning er derfor et sentralt tiltak.

Politiet skal i samarbeid med Tolletaten og Posten rette oppmerksomheten mot illegal handel via internett og arbeide for å avdekke postforsendelser med ulovlig innhold, herunder narkotika, slik at også innenlands spredning og omsetning av narkotika, der salg og kjøp skjer via internett, kan hindres. Det har vært gjennomført et pilotprosjekt knyttet til Postens Østlandsterminal på Robsrud på Romerike, rettet mot kontroll av innenlandske postforsendelser med sikte på å avdekke innenlandsk distribusjon og beslaglegge illegale rusmidler. Dette prosjektet skal videreutvikles.

IKT-kriminalitet

Resultat – store mørketall

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) håndterte 88 alvorlige dataangrep mot Norge i 2014 mot 51 året før, en økning på 75 pst. Det reelle antallet angrep mot Norge er ut fra flere indikatorer vesentlig høyere. Omfanget av IKT-kriminalitet blir da vanskelig å fastslå. Mørketallsundersøkelsen 2014 viste at det er stor forskjell mellom det virksomhetene rapporterer av hendelser og hva de faktisk er utsatt for. Dette skyldes at mange virksomheter enten ikke er klar over dataangrepet, eller at de velger å ikke rapportere om det. Justis- og beredskapsdepartementet ønsker større åpenhet i disse sakene. NSM har på oppdrag fra departementet utarbeidet anbefalinger for hvordan offentlige og private virksomheter bør vurdere åpenhet om IKT-hendelser. Jf. også omtale av nasjonal IKT-sikkerhet under programkategori 06.50.

Utfordring – den teknologiske utviklingen

IKT-kriminalitet er kriminalitet som retter seg mot datasystemer og/eller datanettverk, eller der kriminalitet begås ved hjelp av datautstyr og/eller datanettverk.

Den økende avhengigheten av IKT har gjort samfunnet mer sårbart, både i et kriminalitetsperspektiv og et samfunnssikkerhetsperspektiv, og stiller både samfunnet og politiet overfor nye utfordringer. Samtidig er informasjon som politiet henter ut av ulike typer datalagringsenheter stadig viktigere i etterforskingen av alle typer kriminalitet.

IKT-kriminalitet er global i sin natur og innebærer at kriminalitet kan rettes mot Norge og norske interesser fra statlige aktører og kriminelle miljøer i utlandet ved hjelp av utstyr som fysisk er plassert på steder som ikke er undergitt norsk jurisdiksjon. Tempoet i den teknologiske utviklingen er i seg selv en utfordring.

Tiltak – ny strategi for å bekjempe IKT-kriminalitet og styrke kompetansen

Justis- og beredskapsdepartementet la i juni 2015 frem sin første strategi for å bekjempe IKT-kriminalitet. Strategien angir retning, prioriteringer og 15 tiltak for justismyndighetenes arbeid med å sikre samfunnets evne til å forebygge, avdekke og etterforske IKT-kriminalitet. Tiltakene retter seg konkret mot å bygge kunnskap, styrke kompetanse og kapasiteter, utarbeide en forskningsstrategi, kartlegge teknologiske løsninger og å styrke internasjonalt samarbeid og nasjonal lovgivning. Strategien skal revideres jevnlig. Det skal etableres en referansegruppe for dette formål.

Departementet arbeider med implementeringen av tiltakene som skal gjennomføres i perioden 2015–2016. Ett av tiltakene er et pilotprosjekt i Oslo politidistrikt. Det er allerede etablert, og skal kartlegge hvordan politiet kan utvikle sine oppgaver når det gjelder etterforsking og forebygging av IKT-kriminalitet som ikke faller inn under et nasjonalt senter.

En arbeidsgruppe nedsatt av POD leverte i mai 2015 en omfattende rapport om IKT-kriminalitet og hvordan den kan bekjempes. Rapporten danner et godt grunnlag for å vurdere innsatsen på området og for departementets jevnlige revidering av sin strategi.

Høsten 2014 ble det etablert et nytt masterprogram ved Høgskolen i Gjøvik med målsetting å styrke politiets kompetanse på IKT-området. Videre ble to vitenskapelige stillinger besatt i 2015 og en er under tilsetting. Fagområdene er innen datakriminalitet, datatekniske undersøkelser og innholdsanalyse av store datamengder. Disse stillingene skal samarbeide tett med politiets fagmiljøer.

ID-kriminalitet

Utfordring – falske identiteter

ID-kriminalitet utgjør et økende problem både på verdensbasis og i Norge. Dette rammer både privatpersoner, næringsliv og offentlige etater og konsekvensene er ofte svært alvorlige for de som utsettes. Både Kripos og Europol viser til at identitetstyverier og falske dokumenter er et vesentlig element ved utøvelsen av flere former for organisert kriminalitet.

ID-tyveri og hvitvasking av identiteter krever et samarbeid mellom påtalemyndigheten og politiet som passmyndighet, finansnæringen, private bedrifter, NAV, Skatteetaten og andre aktører for å avdekke og forhindre misbruk av ID. Vi viser for øvrig til omtale under pkt. 6.1.

Tiltak – bedre samarbeid og nytt system for utstedelse av pass

Det skal etableres et tverretatlig samarbeidsforum med formål å avdekke og forhindre ID-kriminalitet og kriminalitet som følger av dette.

Det skal anskaffes et nytt og sikrere system for utstedelse av pass. Systemet skal også legge til rette for å utstede nasjonalt ID-kort for å kunne logge seg på ulike offentlige tjenester. Det skal vurderes hvordan opplysningene i folkeregisteret og politiets pass- og ID-kortregister kan samvirke for å forhindre ID-misbruk. Videre skal POD etablere bedre rutiner og samarbeid med andre aktører for å bekjempe ID-kriminalitet. Det skal også leveres løsninger som gir politiet og offentlige og private aktører mulighet til å kontrollere ekthet av dokument, samt tapsmeldinger av pass og ID-kort.

Politiets kompetanse innen ID-arbeid skal heves, både i forvaltningssaker, i forbindelse med kontroll av bl.a. utenlandske statsborgere og i annen politioperativ virksomhet.

Menneskehandel

Resultat – flere saker

Antallet anmeldelser økte med 51 pst. fra 70 anmeldelser i 2013 til 106 i 2014. I 2014 ble 324 personer fulgt opp som mulige ofre for menneskehandel. Dette er en økning på åtte pst. fra 2013. Av de 324 rapporterte ofre, ble 157 identifisert for første gang i 2014. De 324 personene som ble fulgt opp representerer 37 nasjonaliteter. Det ble i 2014 registrert anmeldelser i 16 av landets 27 politidistrikter.

Utfordring – det tverretatlig samarbeidet

Ofre for menneskehandel i Norge er i hovedsak utenlandske statsborgere som utnyttes både innen prostitusjon og i økende grad i ulike deler av arbeidslivet. Vold og trusler brukes for å få mennesker til å utføre arbeid mot ingen eller ekstremt lav betaling. Mange ofre nøler med å ta kontakt eller samarbeide med politiet eller hjelpeapparatet, noe som gir store utfordringer. Identifiserte ofre har behov for omfattende bistand fra ulike etater.

Det er nødvendig både å effektivisere politiinnsatsen mot denne type kriminalitet og bedre organiseringen av bistanden til ofre.

Tiltak – handlingsplan mot menneskehandel

Det vil bli lagt frem en handlingsplan mot menneskehandel. Denne vil danne et godt utgangspunkt for den videre innsatsen på feltet.

Med virkning fra 2015 er det bevilget 15 mill. kroner til etablering av spesialgrupper mot menneskehandel i de største politidistriktene.

Med virkning fra 2015 er det også bevilget 7 mill. kroner til frivillige organisasjoner som bekjemper menneskehandel. I 2016 vil dette beløpet lyses ut sammen med tilskuddsordningen på prostitusjonsfeltet, der en stor andel av tilskuddene går til prosjekter til støtte for ofre for menneskehandel.

Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet som ble lagt frem i januar 2015, inneholder en rekke tiltak egnet til å virke forebyggende på menneskehandel som foregår andre steder enn innen prostitusjonsvirksomhet.

Miljøkriminalitet

Resultat – styrket innsats for dyrevelferd

Bekjempelse av kriminalitet rettet mot dyrevelferd er et viktig område for Regjeringen. Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet etablert et pilotprosjekt i Sør-Trøndelag hvor siktemålet er å styrke samarbeidet mellom politiet og Mattilsynet i saker om dyrevelferd. Prosjektet startet i august 2015 med en varighet på tre år.

Utfordring – samhandling med andre myndigheter

Miljøkriminalitet er ikke bare rettet mot natur og miljø, men også mot kulturverdier og dyrevelferd. Etterforsking og iretteføring av denne type saker krever et nært og godt samarbeid med andre forvaltningsorganer og tilsynsmyndigheter, da sakene ofte krever spesialkompetanse som politiet ikke alltid selv besitter. Generelt følges for mange saker ikke opp. Dette gjelder også saker knyttet til dyrevelferd, og er noe pilotprosjektet skal arbeide med.

Tiltak – samarbeid mellom politiet og Mattilsynet

Pilotprosjektet om samarbeid mellom politiet og Mattilsynet skal videreføres i 2016. Ved utløpet av 2016 skal det foretas en midtveisevaluering for å kunne ta hensyn til eventuelle forbedrings- og endringsbehov i den siste delen av prosjektperioden. Overføringsverdi til andre områder innen miljøkriminalitet skal vurderes fortløpende.

4 Asylkjeden

Politiets viktigste oppgaver i asylkjeden er å registrere alle som søker om beskyttelse, etterforske identitetsopplysninger der det anses nødvendig og å uttransportere alle som ikke får innvilget opphold i Norge og som ikke etterkommer plikten til å forlate Norge på egen hånd. Dette arbeidet er også viktig i et sikkerhetsperspektiv. Helheten i asylkjeden er omtalt under programkategori 06.90.

4.1 Raskere retur

Personer som får avslag på sin søknad om opphold i Norge får vanligvis inntil 30 dager på seg til å forlate landet, enten ved en egenorganisert reise eller ved å søke program for assistert retur, jf. omtale under programkategori 06.90. Hvis de nekter å etterkomme plikten til å reise, får politiet oppgaven med å uttransportere vedkommende.

Rask retur forebygger at personer uten beskyttelsesbehov søker asyl i Norge, og reduserer forvaltningens utgifter. Behovet for mottaksplasser blir redusert og det offentlige må ikke bruke like mye ressurser på å behandle omgjøringsanmodninger. I tillegg er mange av de som politiet returnerer ilagt en eller flere straffereaksjoner i Norge. Raskere retur av kriminelle er kriminalitetsforebyggende og bidrar til redusert bruk av ressurser i straffesakskjeden.

4.1.1 Resultat – rekordmange uten lovlig opphold uttransportert fra Norge

Politiets tvangsreturer deles inn i tre kategorier avhengig av søknads- eller oppholdsgrunnlaget i Norge. Kategorien asylsøkere med avslag består av personer som har fått avslag på sin søknad om beskyttelse i Norge. Kategorien Dublin er personer som, med bakgrunn i Dublin-samarbeidet, skal uttransporteres til annet europeisk land hvor de tidligere har søkt asyl, passert grensen ulovlig eller fått utstedt visum til. Bort- og utviste er utlendinger som av ulike grunner har blitt bort- eller utvist fra Norge.

Politiet gjennomførte i 2014 rekordmange returer, og flest til Italia (1 564), Romania (475), Spania (466), Polen (452) og Afghanistan (438).

Om lag 39 pst. av de uttransporterte i 2014 var ilagt en eller flere straffereaksjoner i Norge. Om lag 78 pst. av disse befant seg i kategorien bort- eller utviste. I 2014 utgjorde borgere av Romania (457), Polen (350), Nigeria (341), Litauen (350) og Afghanistan (159) over halvparten av de uttransporterte med straffereaksjon.

Det ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2014 bevilget 10 mill. kroner for å styrke politiets operative arbeid på utlendingsfeltet i Oslo, og da særlig innsatsen rettet mot utlendinger i det åpne rusmiljøet. Til sammen foretok politiet 600 pågripelser i 2014 innenfor denne målgruppen, og det ble uttransportert 310 personer med tilknytning til miljøet. I 2015 er det bevilget 18,5 mill. kroner til videreføring av satsingen. I tillegg skal politiet prioritere om lag 10 mill. kroner innenfor rammen, slik at styrkingen på utlendingsfeltet i hovedstaden utgjør 32 årsverk. Satsingen videreføres i 2016.

1. januar 2015 fikk politiet utvidet fremstillingsfristen for retten fra 48 til 72 timer for personer som er pågrepet etter utlendingsloven. Endringen innebærer at samme frist gjelder ved pågripelse etter utlendingsloven, som ved pågripelse etter straffeprosessloven. Dette bidrar bl.a. til mer effektiv ressursbruk og til å lette politiets arbeid med gjennomføring av returer. For å ivareta rettssikkerhetsaspektet er det lovfestet at det skal oppnevnes en prosessfullmektig straks det er klart at en pågrepet utlending ikke vil bli løslatt, men uttransportert eller fremstilt for fengsling etter utlendingsloven innen utløpet av den andre dagen etter pågripelse.

I 2014 gjennomførte politiet, UDI og UNE prosjektet «Dublin fra A til Å» med formål å redusere oppholdstiden i Norge for personer som skal uttransporteres etter Dublin-konvensjonen. UDI opplyser at resultatet var at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i 2014 i slike saker ble redusert fra seks til to måneder, noe som tilsvarer rundt 500 mottaksplasser.

Den store økningen i antall returer de siste årene har medført et press på politiets kapasitet til å gjennomføre returer. For å kunne gjennomføre flere returer ble det bevilget 18,4 mill. kroner til drift av nytt utreisesenter på Oslo Lufthavn Gardermoen. Utreisesenteret ble i januar 2015 etablert i midlertidige lokaler som deles med flere aktører. Arbeidet med en mer langsiktig lokalløsning, som også vil avlaste utlendingsinternatet på Trandum og ha overnattingskapasitet (lukkede plasser) for transitterende utlendinger i utsendelsesprosessen, er forsinket.

4.1.2 Utfordring – fortsatt for høyt antall personer med utreiseplikt og lang botid i Norge

Per 31. desember 2013 bodde rundt 5 700 personer med utreiseplikt i norske asylmottak. Regjeringens styrking av returarbeidet i politiet har bidratt til at antallet beboere i asylmottak med utreiseplikt per 31. desember 2014 var gått ned til rundt 3 300 personer, og i løpet av 1. halvår 2015 videre ned til rundt 2 800. I tillegg til mottaksbeboere med utreiseplikt er det trolig et betydelig antall personer uten lovlig opphold, som befinner seg på ukjente adresser. Den økte satsingen på tvangsreturer kan ha bidratt til at noen har forlatt mottak, og nå oppholder seg på ukjent sted.

Politiet erfarer at det er svært krevende å få gjennomført retur for mange i den gjenværende gruppen. Per 31. desember 2014 hadde 43 pst. av mottaksbeboere med utreiseplikt bodd i mottak i over 4 år. Flertallet av disse kommer fra land som viser liten vilje til å samarbeide med norsk politi om retur av egne borgere.

I tillegg til at politiet skal uttransportere alle som har fått avslag på søknad om beskyttelse, og som ikke har etterkommet utreiseplikten, skal politiet også uttransportere alle som blir bort- eller utvist fra Norge. Som tabell 2.24 viser, har antall uttransporteringer i denne kategorien økt med rundt 58 pst. fra 2012 til 2014.

Bort- og utvisningssaker starter ofte i forbindelse med en kontrollsituasjon, eller fordi vedkommende blir pågrepet for et straffbart forhold. For å unngå at disse personene forsvinner, er det ofte nødvendig å holde dem fengslet til uttransportering kan gjennomføres i henhold til utlendingsloven § 106. Politiets utlendingsinternat på Trandum har i dag 107 enkeltrom for enslige voksne, men erfaringen er at denne kapasiteten ikke er tilstrekkelig.

4.1.3 Tiltak – videreføre høy returinnsats

Den intensiverte innsatsen og måltallet på 7 800 returer av personer uten lovlig opphold videreføres. Samtidig er det viktig at politiet prioriterer returer som gir best mulig samlet effekt og måloppnåelse. Her vil både kriminalitetsbekjempelse, sikkerhetsperspektivet og strategiske forhold knyttet til asylkjeden kunne vektlegges. De forutsetninger som er lagt til grunn for måltallet kan også raskt endre seg. Måloppnåelsen bør derfor vurderes i lys av de forutsetninger som til enhver tid er gjeldende, f.eks. utviklingen i antallet registreringer av asylsøkere og ressursbruk knyttet til dette, avslagsprosent, landsammensetning og antall saker i henhold til Dublin-konvensjonen. Utviklingen i år gjør det utfordrende å nå måltallet på 7 800 for 2015.

For å øke politiets fengslingskapasitet i utlendingssaker er det igangsatt et arbeid med å utvide kapasiteten på Trandum utlendingsinternat med en ny modul slik at antall enerom økes fra 107 til 197. Modulen vil etter planen bli tatt i bruk i 2016.

Det vises til programkategori 06.90 for omtale av samarbeid med opprinnelses- og transittland.

4.2 Raskere avklaring av identitet

Det er viktig at norske myndigheter kjenner identiteten til utlendinger som søker om beskyttelse i Norge. Avklart identitet gir en mer effektiv og sikker saksbehandling i UDI og UNE og muliggjør flere returer. I tillegg er det ut fra et sikkerhetsperspektiv viktig at myndighetene vet hvem som befinner seg i landet.

4.2.1 Resultat – bedre ressursutnyttelse i politiet og bedret grensekontroll

PU gjennomførte i 2014 en omorganisering hvor ett av formålene var å prioritere og effektivisere arbeidet med avklaring av identitet.

Politiet har i 2015 bidratt med personell til skip og redningsfartøy som deltar i Operasjon Triton og operasjon Poseidon i regi av Frontex. Dette er Schengen yttergrenseoperasjoner som skal støtte Schengens medlemsland som opplever et stort press mot sine yttergrenser. Fartøyene skal også bistå i søk- og redningsoperasjoner.

Politiet har i 2014 økt sin kvalitet på grensekontroll. Det er etablert et nytt opplæringskurs for grensekontrollører, og datasystemet VIS brukes i stadig større grad. I tillegg til at VIS benyttes ved grensepassering av ytre Schengengrense for å se om vedkommende som reiser er den samme som fikk utstedt visum, foretar PU rutinemessig kontroll i VIS-registeret for å se om de som søker om asyl tidligere har søkt om, eller fått utstedt Schengenvisum. I 2014 fikk PU treff i registeret på rundt 6 pst. av alle som søkte om beskyttelse. Av disse hadde 12 pst. oppgitt en annen identitet ved søknad om asyl enn den som ble oppgitt ved søknad om visum.

4.2.2 Utfordringer – store ulegitimerte ankomster

De senere årene har kun om lag ti pst. fremvist identitetsdokumenter ved søknad om beskyttelse i Norge.

For å etablere korrekt identitet, er norsk politi ofte avhengig av hjelp fra myndighetene i hjemlandet til de aktuelle personene. Dette kan ikke skje før norske myndigheter har vurdert søknaden om beskyttelse. Politiet opplever imidlertid at flere land ikke ønsker å samarbeide om å utstede reisedokument til egne borgere. Mens enkelte land trenerer prosessen, eller setter urimelige krav for hva som aksepteres av bevis for tilhørighet, nekter andre land å utstede reisedokument med mindre den som skal uttransporteres samtykker til det. Politiet erfarer at de fleste ikke samtykker i den tro at lengre oppholdstid i Norge øker sannsynligheten for å få innvilget opphold.

Politiet har de senere årene fått sterke indikasjoner på at det er mange utlendinger som har fått innvilget opphold i Norge på feilaktig grunnlag. Dette er ressurskrevende saker for politiet å avdekke og etterforske. Det ble i 2015 bevilget 5,4 mill. kroner til politiet for å arbeide spesielt med disse sakene. Satsingen videreføres i 2016.

4.2.3 Tiltak – styrke identitetsarbeidet

POD er i 2015 bedt om å rapportere på hvor mange saker politiet gjennom sin etterforsking har klart å avklare rett identitet. Det skal også rapporteres hvor mange som frivillig fremskaffer gyldige identitetspapirer ved søknad om beskyttelse, og hvor mange som politiet gjennom sin innsats klarte å fremskaffe identitetspapirer på.

For å redusere faren fra fremmedkrigere som krysser nasjonalgrenser, ble EU- og Schengenministrene i mars 2015 enige om å gjennomføre mer systematisk personkontroll ved Schengens yttergrense basert på en risikovurdering innen juni 2015.

En tverrdepartemental gruppe avga 8. april 2015 en rapport om helhetlig ID-forvaltning. Rapportens forslag til tiltak vil bli fulgt opp av de respektive departementer innenfor sine ansvarsområder.

5 Samfunnssikkerhet og beredskap

5.1 Redusere sårbarhet i samfunnet

Politiet er en sentral aktør i arbeidet med å ivareta samfunnets og enkeltmenneskets trygghet og sikkerhet. Politiet bidrar gjennom forebygging, ved avdekking, ved å være i beredskap, ved sin håndtering av hendelser, ved sitt arbeid med gjenoppretting av normaltilstand og ved sin deltakelse i den samlede læringsprosess for å sikre bedre tjenesteutøvelse. Dette krever kapasitet, kompetanse, teknologi og god ledelse.

Regjeringen vil videreutvikle politiet slik at befolkningen får en bedre polititjeneste der de bor og oppholder seg, og legge til rette for at politiet evner å håndtere hendelser i tråd med befolkningens forventninger og behov. Et viktig formål med nærpolitireformen er nye politidistrikter med større operasjonssentraler, bedret innsatsevne og sterkere kompetansemiljøer.

Regjeringen vil videreutvikle PST slik at tjenesten i størst mulig grad kan beskytte befolkningen og de demokratiske institusjonene, og gi relevante analyser og beslutningsunderlag til bruk for samfunnet.

5.1.1 Resultat – styrket innsats og bedre kompetanse

Et skjerpet trusselbilde krever økt ressursbruk, bl.a. til vakt og sikringsoppdrag. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble Oslo politidistrikt styrket med 38,8 mill. kroner for å dekke merutgifter til økt vakt og sikring av bl.a. Stortinget og andre offentlige bygg.

Det er besluttet at alle tjenestepersoner i patrulje, med unntak for særskilte patruljer som eksempelvis seniorpatruljer, skal ha minst IP4-godkjenning. En slik godkjenning innebærer at innsatspersonellet kan håndtere krevende hendelser.

Justis- og beredskapsdepartementet har fastsatt ny våpeninstruks for politiet, med ikrafttredelse 1. april 2016. Instruksen er i hovedsak en videreføring og tydeliggjøring av gjeldende instruks, men med enkelte realitetsendringer. For å øke reaksjonsevnen legges bevæpningskompetansen i akutte situasjoner til operasjonsleder. Flere oppgaver som tidligere har ligget i departementet delegeres til POD, herunder fastsettelse av utfyllende bestemmelser til våpeninstruksen.

PSTs evne til effektiv innsamling, bearbeiding og analyse av informasjon er blitt styrket. Dette gir tjenesten bedre grunnlag til både å forebygge, avdekke og etterforske straffbare handlinger som truer samfunnets sikkerhet, og til å gi trusselvurderinger, analyser og råd til overordnede myndigheter og samfunnet for øvrig.

Radikalisering og polarisering mellom ekstreme miljøer har påvirket situasjonen i Norge. I følge PST har om lag 80 personer fra Norge dratt til Syria og Irak for å delta i kamper som fremmedkrigere. Det ble derfor bevilget 13,6 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 til opprettelse av 30 nye stillinger i PST til arbeidet med fremmedkrigere. PST deltar i uttak av overføringsflyktninger fra Syria.

Det ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 bevilget 1,2 mill. kroner til fem nye stillinger til lokale PST-enheter i politidistriktene for å forebygge radikalisering og rekruttering av fremmedkrigere, med virkning fra 1. oktober 2015. Det ble videre etablert en tilskuddsordning for kommunene på inntil 10 mill. kroner til lokalt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, jf. punkt 5.3.1.

De lokale PST-enhetene er i 2015 styrket med 20 politistillinger. Styrkingen bidrar til større enheter med bedre mulighet til å møte nye og håndtere eksisterende trusler.

Oppdragsmengden til livvakttjenesten i PST har økt og blitt mer kompleks de senere årene. Livvakttjenesten ble i 2015 styrket gjennom økt bemanning, materiell og kompetanse.

Som nasjonalt kontaktpunkt for mottak og håndtering av tips og meldinger om mistenkelige transaksjoner i det nye systemet for regulering og kontroll med bombekjemikalier, samarbeider Kripos nært med PST, øvrig politi, Tolletaten og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Lovendringene som implementerer EUs forordning på området trådte i kraft 29. mai 2015.

Fra og med 2015 er det innført krav om responstid ved ekstraordinære hendelser, hendelser hvor liv er direkte truet og/eller hvor det er umiddelbart behov for innsats fra politiet.

I byer/tettsteder med over 20 000 innbyggere er kravet 10 minutter i 50 pst. og 15 minutter i 80 pst. av alle hendelser som omfattes. I tettsteder med mellom 2000 og 19 999 innbyggere er kravet 15 minutter i 50 pst. og 30 minutter i 80 pst. av hendelsene. I øvrige områder er kravet 22 minutter i 50 pst. og 45 minutter i 80 pst. av hendelsene.

POD er pålagt å rapportere om overholdelsen av kravene. I henhold til PODs rapportering for 1. tertial 2015 overholdes kravene for landet som helhet. De fleste politidistriktene er innenfor kravene når det gjelder tettsteder med mer enn 2 000 innbyggere. Situasjonen er noe mer varierende i områder med mindre enn 2 000 innbyggere, men det er gjennomgående ikke store avvik fra kravene.

5.1.2 Utfordring – et komplekst og sammensatt trusselbilde

Norge står overfor et komplekst og sammensatt trusselbilde, og PST forventer at de negative utviklingstrekkene vil være dominerende. Trusselbildet utvikler seg stadig, og hendelser vil kunne skje raskt og uten forvarsel.

Aktive ekstreme islamistiske miljøer tiltrekker seg nye tilhengere og rekrutterer fremmedkrigere. Norske fremmedkrigere som inngår i terrorgrupper i utlandet kan utvikle voldsintensjon og kapasitet. Videre vil ISILs og al Qaidas oppfordringer om hevnaksjoner, samt terrorhendelser i vestlige land, kunne påvirke sympatisører til å gjennomføre voldsaksjoner i Norge. De organiserte høyre- og venstreekstreme miljøene utgjør i dag i liten grad noen trussel i Norge. En potensiell terrortrussel fra disse knytter seg først og fremst til enkeltpersoner eller små grupper.

De høyreekstreme, de venstreekstreme og de ekstreme islamistiske miljøene representerer polariserte ytterpunkter i dagens norske samfunn. En provoserende volds- eller terrorhandling fra ett av miljøene kan raskt føre til protester og hevnaksjoner fra de andre.

Sikkerhetssituasjonen i Midtøsten tilsier at behovet for ressurser knyttet til uttak av overføringsflyktninger vil øke. PST bidrar i dette arbeidet, og i tillegg vil det være økt behov for PSTs bistand i asylkjeden.

En rekke stater antas å utøve ulovlig etterretningsvirksomhet i Norge. PST vurderer digital spionasje og sabotasje til å være den mest alvorlige langsiktige trusselen innenfor PSTs ansvarsområde. Digitaliseringen av samfunnet, og internasjonaliseringen av forskning og næringsliv, har gitt fremmede etterretningstjenester enklere arbeidsvilkår. Datanettverksoperasjoner kan ramme mange mål samtidig, og gi tilgang til store mengder gradert og sensitiv informasjon. Noen slike operasjoner er avdekket mot norsk forsvars-, sikkerhets- og beredskapssektor. Det antas at mørketallene er store, da det er utfordrende å avdekke slike operasjoner. For næringslivet kan tap av bedriftsintern informasjon representere store verditap, som potensielt kan bety nedleggelser, redusert produksjon og konkurs. IKT kan også brukes til ulike typer terror- og sabotasjehandlinger, til politisk påvirkning og i hybrid krigføring.

Videre er Norge et attraktivt land for aktører som søker teknologi og kunnskap som kan brukes til å utvikle og fremstille masseødeleggelsesvåpen, og leveringsmidler til disse. Slik virksomhet foregår hovedsakelig på en fordekt måte.

Meld. St. 37 (2014–2015) Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken, beskriver en rekke utfordringer innen terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom. Utfordringene er mer komplekse enn tidligere, og betydningen av et tett samspill med allierte og nære partnere øker. Norske interesser må ivaretas innen rammen av internasjonale organisasjoner.

5.1.3 Tiltak – styrking av politiets beredskap og evne til krisehåndtering

I Prop. 61 LS (2014–2015) om nærpolitireformen fremheves at tilgjengelighet er grunnleggende for den tillit befolkningen har til politiet. Gjennomføringen av nærpolitireformen vil kreve mye av både POD og politiet lokalt gjennom hele 2016. Departementet vil følge prosessen, og sikre at omorganiseringen bl.a. medfører at det blir lettere å få bistand og hjelp, at forebygging prioriteres og at politiet blir en enda bedre samarbeidspartner i samfunnssikkerhetsarbeidet.

Beredskapen skal være tilfredsstillende i hele landet, og alle politidistrikt skal ha tilgang på tilstrekkelig antall mannskaper med IP3-godkjenning. Per 16. juni 2015 var antallet økt fra 800 våren 2013 til totalt 980 tjenestepersoner som har slik godkjenning. Antallet skal økes til 1 200.

Som følge av PSTs trusselvurdering fra oktober 2014, og PODs anmodninger basert på denne trusselvurderingen, har norsk politi hatt tillatelse til midlertidig bevæpning siden 24. november 2014. Politidistriktene har gjennomført lokale risiko- og sårbarhetsanalyser, senest juli 2015, hvor det fremkommer at samtlige politidistrikt anbefaler fortsatt midlertidig bevæpning for å beskytte polititjenestepersoner og publikum mot eventuelle angrep. Stortinget har bedt regjeringen evaluere de siste måneders praksis med bevæpning, jf. svar på anmodningsvedtak nr. 523 av 5. mai 2015 i del III. Ordningen med midlertidig bevæpning blir løpende vurdert. De økonomiske konsekvensene av bevæpningen vil også bli løpende vurdert, i likhet med risikoen for vådeskudd i tjenesten.

PST er i gang med å etablere et operasjonssenter som vil bedre evnen til å styre og koordinere både den daglige operative tjenesten og håndteringen av ekstraordinære hendelser og kriser. Operasjonssenteret skal til enhver tid ha et oppdatert situasjonsbilde innenfor PSTs ansvarsområder.

PST har som følge av bemanningsøkning og etableringen av operasjonssenteret behov for tilleggslokaler. Det ble bevilget 63,5 mill. kroner til nye tilleggslokaler for PST i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015.

Nærpolitireformen vil innebære større PST-enheter over hele landet. Gjennomføringen av reformen skal sikre at PST-enhetene i de nye politidistriktene samarbeider nært med politidistriktet for øvrig, særlig i det forebyggende arbeidet. Større enheter vil kunne sikre at alle PST-enhetene har tilstrekkelig kompetanse innen hele bredden av PSTs oppgavespekter. Reformen skal sikre nærhet mellom PST, det lokale politi og lokalsamfunnet, og dette innebærer behov for desentralisert tjeneste selv om enhetene samlet sett blir større.

Det arbeides videre med fremtidige løsninger for politihelikoptertjenesten, og muligheter for tilgang på transportkapasitet for politiet både fra offentlige og private aktører. Her vurderes avtaler med bl.a. loshelikoptertjenesten som et viktig supplement til å styrke helikopterberedskapen for politiet i hele landet.

POD deltar sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, hovedredningssentralene og Kystverket i utviklingen av et felles register som skal gi oversikt over tilgjengelige beredskapsressurser for både land og sjø.

Den fremtidige organiseringen av politiets nasjonale beredskapsressurser vil bli utredet i forbindelse med gjennomføringen av nærpolitireformen. Dette vil bli gjort i sammenheng med utredningen av særorganstrukturen i politiet.

Politireserven er politiets nasjonale forsterkningsressurs. Som en oppfølging av nærpolitireformen er det igangsatt et arbeid for å utrede spørsmål om bruk av Politireserven, dimensjonering, krav til opplæring, behov for utstyr, samt kompetanse til å beslutte at Politireserven skal settes i innsats, jf. også omtale av Politireserven under programkategori 06.50.

POD skal i samarbeid med den enkelte politimester vurdere incentivordninger for å oppnå bosetting og tilstedeværelse på steder der det ikke allerede bor tjenestepersoner. Flest mulig lokalsamfunn bør ha tjenestepersoner boende i lokalmiljøet.

Studentopptak på 720 ved PHS videreføres i 2016. Dette er et viktig tiltak for å styrke både politiets beredskap i det daglige, og evnen til å håndtere kriser og større hendelser.

Det internasjonale arbeidet mot terrorfinansiering vil bli styrket, bl.a. gjennom oppfølgning av standarder fra The Financial Action Task Force (FATF) og FATFs evaluering av Norge i 2014.

Samarbeidet med allierte skal styrkes for å trygge nasjonale interesser i det digitale rom. Informasjonsutveksling, metodeutvikling og kompetanseheving vil være aktuelle tiltak.

For å styrke beredskapen og evnen til krisehåndtering i POD, vil det bli etablert et situasjonssenter i direktoratets nybygg. Situasjonssenteret skal være døgnkontinuerlig operativt fra 1. januar 2016 og skal bidra til å styrke PODs samordnings- og koordineringsrolle i forbindelse med kriser eller alvorlige hendelser på tvers av flere politidistrikt. Senteret skal være PODs faste kontaktpunkt i beredskapsspørsmål, og skal under en krise sørge for at departementet og samvirkeaktører får rask og tilstrekkelig informasjon.

Nytt beredskapssenter

Stortinget ble i august 2012 informert om at daværende Regjering hadde stilt tomt på Alna til disposisjon for å etablere et beredskapssenter for politiets nasjonale beredskapsressurser. Da den sittende Regjeringen tiltrådte høsten 2013 var prosjekteringen ikke kommet i gang. Daværende Regjering hadde også besluttet ikke å gjennomføre konseptvalgutredning (KVU) med påfølgende ekstern kvalitetssikring i henhold til regimet for ekstern kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter.

Kort tid etter at Regjeringen tiltrådte høsten 2013 ble det besluttet å gjennomføre en parallell prosess hvor det både ble iverksatt forprosjektering på Alna og en konseptvalgutredning (KVU) som skulle se på alternativer, jf. omtale i Prop. 1 S (2014–2015). Stortinget ga sin tilslutning til en slik prosess, jf. Innst. 6 S (2014–2015).

Gjennom planleggingen og prosjekteringen i 2014 ble det avklart at et beredskapssenter på Alna vil koste langt mer enn tidligere forespeilet, ta lengre tid å ferdigstille og ha dårligere funksjonalitet enn antatt. En viktig årsak til den nye vurderingen av kostnader, byggetid og funksjonalitet, er at grunnforholdene viste seg dårligere enn forventet, støyutfordringene var større og at arealanslaget hadde vokst med nesten 80 pst fra 2011 til 2013. Arealendringen synes i særlig grad å skyldes tidligere uklarhet rundt brutto-/nettoareal.

Høsten 2014 forelå en konseptvalgutredning som anbefalte at det etableres et beredskapssenter for politiets nasjonale beredskapsressurser på Grønmo i Oslo, med Taraldrud i Ski kommune som alternativ løsning. Beredskapssenteret skal dekke behovet for bedre treningsfasiliteter og nødvendige lokaler for beredskapstroppen, bombehunder, krise- og gisselforhandlere, politihelikoptertjenesten og taktisk og teknisk etterforskingskompetanse. Andre nasjonale beredskapsressurser som taktisk og teknisk spaning og livvakttjenesten vil kunne benytte senteret til trening. Beredskapssenteret vil også legge til rette for bedre fagutvikling og samtrening med annet innsatspersonell.

Det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring (KS1) av KVU-rapporten. Byggekostnadene er i KS1-rapporten anslått å utgjøre om lag 2,6 mrd. kroner (P50). Prosjektets kostnadsramme (P85) er anslått til 3,5 mrd. kroner. Anslått byggekostnad for et beredskapssenter på Alna er til sammenligning 840 mill. kroner høyere. Utover høyere kostnad er det også klart at et beredskapssenter på Alna vil gi langt dårligere treningsmuligheter på stedet og langt dårligere muligheter for fremtidig utbygging. På denne bakgrunn har Regjeringen valgt å ikke sluttføre forprosjekteringen på Alna, men i stedet i tråd med KS1-rapporten gå videre med både Grønmo og Taraldrud som mulige lokaliseringer for et nytt beredskapssenter. Parallell utredning vil pågå inntil det er skaffet mer forutsigbarhet om påvirkning på lokalmiljø, grunnforhold og tomtekostnader. Regjeringen har med dette lagt til rette for at det vil kunne etableres et bedre beredskapssenter enn hva det var lagt opp til på Alna. Kostnadene ved en annen plasseringen enn på Alna vil dessuten bli betydelig lavere.

Justis- og beredskapsdepartementet har på denne bakgrunn besluttet å planlegge og prosjektere for nytt beredskapssenter på Grønmo og Taraldrud, jf. 30 mill. kroner som er bevilget i 2015 til dette formålet under kap. 2445 Statsbygg, post 30 Prosjektering av bygg. For å sikre videre prosjektering foreslås bevilget 25 mill. kroner i 2016 under kap. 440, post 01. Forprosjekteringen avsluttes med ekstern kvalitetssikring (KS2). Regjeringen vil ta stilling til alternativ etter at KS2 er gjennomført. Det er lagt opp til statlig planprosess. Departementet vil i det videre arbeid legge vekt på god dialog med berørte kommuner.

I KS1-rapporten er fremdriftsplanen for nytt beredskapssenter særskilt vurdert, og det konkluderes med at den er for ambisiøs og at det neppe er mulig å ha ferdigstilt et beredskapssenter i 2020. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere rapporten nærmere, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

22. juli-kommisjonens anbefaling om etablering av en skalerbar nasjonal operasjonssentral

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 61 LS (2014–2015) om nærpolitireformen, jf. Innst. 306 (2014–2015), ble det fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2015 legge frem en sak med forslag om nasjonal kriseledelse, og klargjøre roller og ansvar, samt avklare hvordan regjeringen vil forholde seg til Gjørv-kommisjonens anbefaling om en skalerbar nasjonal operasjonssentral.»

Regjeringen vil følge opp vedtaket, og vil komme til bake til Stortinget på egnet måte, jf. svar på anmodningsvedtak nr. 644, 10. juni 2015, i del III.

5.2 Styrket samhandling i forbindelse med beredskap og krisehåndtering

5.2.1 Resultat – avtaler, instrukser og beredskapsordninger

Justis- og beredskapsdepartementet har opprettet interne beredskapsordninger som sikrer nødvendig bemanning og kompetanse på strategisk nivå ved kriser og ekstraordinære hendelser.

For å sikre god dialog og samhandling på direktoratsnivå under kriser og ekstraordinære hendelser har Justis- og beredskapsdepartementet opprettet et kriseforum for samordning på direktoratsnivå. Det vises til omtale under pkt. 5.2.3.

Regjeringen har med hjemmel i politiloven fastsatt ny organisasjonsplan for redningstjenesten som synliggjør politiets sentrale rolle og ansvar innenfor redning. Politimesterens lederansvar både for hovedredningssentralene og de lokale redningssentralene er presisert i den nye planen.

Arbeidet med å etablere PSTs nye operasjonssenter vil bidra til forbedret dialog med tjenestens samarbeidspartnere, se omtalen i punkt 5.1.3. Sentret vil også fungere som Norges døgnkontinuerlige kontaktpunkt i det internasjonale nettverk for meldinger om fremmedkrigere, som opprettes i medhold av Europarådets tilleggsprotokoll om fremmedkrigere med terrorhensikt.

Felles kontraterrorsenter (FKTS) mellom PST og E-tjenesten ble etablert i 2014, og innebærer en sterkere formell struktur for samhandlingen innenfor kontraterrorarbeidet. Erfaringen så langt er at FKTS har bidratt til bedre informasjonsutveksling, analyseproduksjon og hendelseshåndtering.

Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har etablert en elektronisk mal og nye rutiner for behandling av Anmodning om håndhevelsesbistand fra politiet til Forsvaret.

For å oppfylle Grunnlovens krav om lovhjemmel for Forsvarets bruk av makt mot innbyggerne ved bistand til politiet, vedtok Stortinget i juni 2015 endringer i politiloven, jf. Prop. 79 L (2014–2015) Endringer i politiloven (bistand fra Forsvaret). Bestemmelsen gir en angivelse av yttergrenser for Forsvarets maktbruk. Gjeldende bistandsinstruks vil bli revidert som følge av de nye lovbestemmelsene. Lovendringen vil tre i kraft når bistandsinstruksen er endret.

POD har utarbeidet en veileder om hvordan politiet best skal ivareta sin rolle og sitt ansvar overfor pårørende og evakuerte i en krisesituasjon med mange involverte. Veilederen legger til rette for at politiet lokalt kan samvirke med øvrige etater som er involvert i oppfølging av pårørende og andre berørte.

«Nasjonal prosedyre – Nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold – PLIVO» ble fastsatt med virkning fra 2. mars 2015. Prosedyren vil være fullt ut implementert når alle nødetatene har gjennomført godkjent opplæring og trening av alle mannskaper. Dette planlegges gjennomført innen 1. juni 2016.

Både på Rygge og Bardufoss er Forsvarets helikoptre av typen Bell 412 i beredskap for politiet. Begge steder er beredskapstiden redusert fra to til en time fra 1. januar 2015.

5.2.2 Utfordring – informasjonsutveksling

Ved større hendelser er det en utfordring å sikre en samordnet nasjonal krisehåndtering. Erfaring viser at god samordnet krisehåndtering på tvers av etatsgrensene krever at etatene utfører sine oppgaver på basis av felles informasjon, at de kjenner hverandres roller og oppgaver og at de har enkel tilgang til systemer som sikrer god dialog.

Ulik struktur medfører utfordringer for nødetatene knyttet til samhandling i forbindelse med krisehåndtering og beredskap. Ved en akutt hendelse er tidsaspektet kritisk, og god informasjonsflyt og et godt samarbeid mellom nødetatene er nødvendig for å sikre publikum best mulig tjeneste.

5.2.3 Tiltak – Nødnett og tilrettelegging for god informasjonsflyt

PODs nye situasjonssenter skal understøtte samhandlingen mellom beredskapsaktører på direktoratsnivå. Det vises bl.a. til det nyopprettede kriseforum, omtalt under punkt 5.2.1, som vil ha behov for egnede lokaler i de tilfeller møtene omhandler gradert informasjon.

Innføringen av Nødnett (Sampol) er i rute, og alle politidistrikt skal ha fått Nødnett innen utgangen av 2015. Nødnettet bidrar til å styrke samhandlingen i beredskap og krisehåndtering mellom nødetatene og andre innsatsaktører, jf. omtale under programkategori 06.50.

For å sikre god informasjonsflyt og godt samarbeid mellom nødetatene, skal nødmeldingstjenesten for politi og brann samlokaliseres. En til tre av brann- og redningsetatenes 110-sentraler skal i 2016 lokaliseres til politiets operasjonssentral. De nye sentralene skal legge til rette for at helsetjenestens AMK-sentraler kan innplasseres på et senere tidspunkt, hvis det blir besluttet. PHS’ opplæring av politidistriktenes stabsmedlemmer er et annet viktig bidrag til bedret samhandling med brann og helse.

For å styrke samarbeidet mellom aktørene i redningstjenesten vil det bli opprettet rednings- og beredskapsråd i alle politidistrikt og LRS-områder, som vil omfatte alle etater, virksomheter og frivillige organisasjoner som har en rolle både i redningstjenesten og i andre beredskapssituasjoner i fredstid.

5.3 Kunnskapsbasert forebygging

5.3.1 Resultat – gjennomføring av tiltakene i Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Regjeringen har styrket det forebyggende arbeidet mot terrorisme ved gjennomføringen av tiltakene i Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. PST har styrket sin rådgivningsfunksjon, og tjenesten informerer og gir råd til politidistriktene og andre aktører i forebyggingsarbeidet.

Det er ansatt forebyggingskontakter i syv politidistrikt, samt etablert forebyggingsfunksjon i alle politidistrikter. Disse har bl.a. en rådgivende funksjon opp mot politirådene, SLT og andre lokale samarbeidsstrukturer. PST har utviklet et eget undervisningsopplegg for de lokale forebyggingskontaktene, som kan benyttes i dialog med tverretatlige samarbeidspartnere lokalt. Forebyggingskontaktene fungerer også som bindeledd mellom lokalt PST og politidistriktet for øvrig. POD og PST har etablert rutiner for varsling til kommunene om hjemvendte fremmedkrigere, slik at kommunene kan vurdere, og eventuelt følge opp den enkelte.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble det etablert en tilskuddsordning for kommunene til lokalt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, med en ramme på 10 mill. kroner. Midlene går til konkrete prosjekter innen forebygging og bekjempelse av radikalisering og voldelig ekstremisme.

Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet arrangerte 4. og 5. juni 2015 en europeisk konferanse for å følge opp handlingspunktene fra toppmøtet i USA i februar 2015 om forebygging av ekstremisme. Internasjonal erfaringsutveksling og samarbeid er sentralt for å lykkes i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid med seks departementer og underliggende direktorat og særorgan utarbeidet en nasjonal veileder for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Den ble publisert i april 2015 på Regjeringens nettside. Veilederen skal styrke førstelinjens evne til å oppdage bekymringsfull endring, og agere ved en eventuell bekymring. Radikalisering og voldelig ekstremisme skal også være tema innenfor de relevante kurs og undervisningsformer ved PHS, i henhold til Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

I november 2015 blir den årlige nasjonale konferansen med temaet radikalisering og voldelig ekstremisme gjennomført i samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet, Asker kommune, Bærum kommune og Asker og Bærum politidistrikt. Konferansen skal omhandle deling av lokale erfaringer, kontaktetablering, og kompetanseheving for aktuelle samarbeidspartnere på lokalt nivå.

Det ble i 2014 etablert et nordisk nettverk mot ekstremisme. Samarbeidsavtalen ble underskrevet i januar 2015, og Norge har formannskapet i nettverket i inneværende år. Formålet med nettverket er å styrke kunnskaps- og erfaringsutvekslingen mellom landene, og dermed sikre et tettere nordisk samarbeid om forebygging av ekstremisme.

5.3.2 Utfordring – oppbygging av kunnskap og samarbeid lokalt

En rekke av dagens PST-enheter i politidistriktene er små og sårbare. På tross av at det er etablert samarbeidsordninger over distriktsgrensene medfører dette begrensninger, bl.a. for mulighet til å bygge gode forebyggende miljø med kompetanse og kunnskap.

Forebygging er det beste verktøyet for å forhindre kriminalitet. Utformingen av den lokale strukturen har avgjørende betydning for politiets evne til å drive god forebygging og sikre den lokale beredskap og krisehåndtering. Det er viktig å satse offensivt på forebyggende tiltak, og samarbeid mellom politi, frivillige organisasjoner, kommune og næringsliv står sentralt. Det lokale politiets arbeid danner grunnlag for tillit og trygghet mellom innbyggere og politi. Dette forutsetter at det forebyggende arbeidet gis tilstrekkelig prioritet i den daglige oppgaveløsningen, i tråd med intensjonen i nærpolitireformen.

For å kunne redusere sårbarhet knyttet til viktige verdier, og forebygge angrep, er det avgjørende å ha god kunnskap om verdier, risiko og sårbarhet. Dette gjelder ikke bare politiets egne verdier, som er nødvendige for å sikre at politiet til enhver tid er i stand til å løse sine oppgaver. Det gjelder også de verdier politiet har som sin oppgave å beskytte.

En rekke samfunnsaktører må ta et felles ansvar for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Kunnskap legger grunnlaget for gode tiltak, og det er behov for å fortsette oppbygning av kunnskap og videreformidling til relevante aktører. Dette gjelder særlig ansatte i førstelinjen.

I rapporten Forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus har Konsortium for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet ved PHS systematisert og dokumentert gjeldende forskning på feltet, samt identifisert behov for ny kunnskap. Gjennomgangen viser at det er behov for oppdatert forskning på alle former for ekstremisme, inkludert høyreekstremisme.

5.3.3 Tiltak – kunnskapsbygging og bruk av politirådene lokalt

Nærpolitireformen vil innebære at det blir færre og større lokale PST-enheter enn i dag. Dette vil bidra til større fagmiljø som kan arbeide målrettet med forebygging, bl.a. med tanke på radikalisering og voldelig ekstremisme. DSE gir informasjon og arbeider for kompetansebygging overfor PSTs distriktsenheter, øvrig politi samt andre samarbeidsaktører. Departementet vil følge opp at styrket fleksibilitet. Økt mulighet til å sikre bred kompetanse i PST-enhetene medfører at PST over hele landet blir en mer aktiv aktør i det lokale forebyggende samarbeidet.

Det skal i forbindelse med nærpolitireformen utarbeides risiko- og sårbarhetsvurderinger for de nye politidistriktene og tjenestestedene. Beredskap og evne til forebygging skal vektlegges. En ugradert versjon av vurderingene skal være offentlig tilgjengelig.

Politirådene spiller en sentral rolle i det strategiske samarbeidet mellom lokalt politi og kommune, og er særlig viktige i utviklingen av nærpolitireformen. Politirådene skal konsentrere seg om forebygging, også innenfor samarbeid om samfunnssikkerhet og beredskap. Som grunnlag for politirådenes arbeid med utvikling og gjennomføring av målrettede forebyggende tiltak må det lokalt utveksles kunnskap om grupper, trender og nye fenomener.

Regjeringen vil videreføre tilskuddsordningen for kommunene til lokalt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som ble etablert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015 (10 mill. kroner). Midlene vil bli tildelt konkrete prosjekter innen forebygging og bekjempelse av radikalisering og voldelig ekstremisme. Politirådene skal involveres i arbeidet lokalt. Prosjektene skal evalueres slik at erfaringene nedfelles i rapporter og deles med andre kommuner.

Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid med kommunesektorens organisasjon KS igangsatt et forskningsprosjekt om lokalt forebyggingsarbeid. Dette skal gi kunnskap om effektive forebyggende tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme på lokalt nivå, som grunnlag for lokale tiltak.

Regjeringen vil bidra til økt kunnskapsbygging om globale sikkerhetsutfordringer blant norske og internasjonale analyse- og forskningsmiljøer, og vil bruke mer FoU-midler og styrke bilateralt forskningssamarbeid. Regjeringen vil videre bidra i det internasjonale arbeidet mot fremmedkrigere med terrorhensikt. Gjennomføring av sikkerhetsrådsresolusjon 2178 (2014) står sentralt, og arbeidet vil blant annet følges opp gjennom Global Counterterrorism Forum (GCTF).

PST har et samarbeid med TERRA-prosjektet ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som bistår med forskning og kompetanse innenfor PSTs fagområder. Samarbeidet gjelder forskning og kunnskapsutveksling om ikke-statlige trusselaktører.

5.4 Bedre ledelse og styrket ledelseskultur

5.4.1 Resultat – lederutvikling, og opplæring i stabsarbeid

PSTs organisasjonsutviklingsprosjekt i DSE er i all hovedsak gjennomført. Omorganiseringen har bidratt til bedre helhetstenkning og intern samhandling, bedre bruk av innhentingsressurser, bedre informasjonshåndtering og god legalkontroll. Målet med omorganiseringen er å gjøre PST mer kunnskapsbasert, handlingsorientert, langsiktig og strategisk.

Den nye Distriktsavdelingen har styrket DSEs kontakt med og den faglige styring av de lokale PST-enhetene i politidistriktene.

For å styrke kompetansen til stabsfunksjonene i politiet har det foregått opplæring av stabene i politidistriktene gjennom stabskurs som har vært arrangert ved PHS-Stavern. Kursene har, i tillegg til regulært stabsarbeid, særlig hatt fokus på samhandling med andre relevante aktører i krisehåndteringen. Andre ledelsesnivåer, operasjonsledere og innsatsledere i politiet gjennomgår regelmessig utdanning for å sikre at de kan håndtere ulike situasjoner på en god måte.

5.4.2 Utfordring – holdninger og kultur

POD har en rolle i å sikre at ledere i politiet har tilstrekkelig kompetanse på beredskap, krisehåndtering og samfunnssikkerhet, samt å sikre at ledere i etaten har felles forståelse av samfunnsoppdraget.

Når det gjelder PST innebærer de omfattende omorganiseringsprosessene som har vært gjennomført store endringer for medarbeiderne. Endringsledelse og utskiftning av ledere er særlig krevende i en tid der tjenestens oppgaver blir stadig mer omfattende og komplekse. Det kreves god ledelse å utvikle organisasjonen i tråd med det høye ambisjonsnivået som er lagt, samtidig som den daglige tjenesten utføres med god kvalitet. Det er også en utfordring for PST å holde samme kvalitet på oppgaveutførelsen i politidistriktene som i DSE.

Det er besluttet at organiseringen av dagens lokale PST-enheter skal videreføres inntil videre ved at de lokale politimestre utenfor Oslo har ansvar for gjennomføringen av PST-oppgavene i sitt distrikt, mens PST har faglig ansvar for oppgaveutførelsen. Begrunnelsen for dette er betydningen av tett samarbeid mellom PST-enhetene og politiet for øvrig, både med hensyn til informasjonsutveksling, forebyggende arbeid lokalt og at lederen av PST-enheten bør delta i politidistriktets ledergruppe som nå.

For å påse at PST utfører samfunnsoppdraget med like god kvalitet over hele landet, har en arbeidsgruppe ledet av Justis- og beredskapsdepartementet, og med deltagelse fra POD og PST, anbefalt tiltak som sikrer at PSTs faglige ansvar for kvaliteten i oppgaveløsningen koordineres med ansvaret den enkelte politimester har for gjennomføringen i eget distrikt. Dette vil gi oppgaveløsning basert på kunnskap om eget distrikt, og som samtidig ivaretar helhet og sammenheng i PSTs oppgaveløsning på tvers av distriktsgrenser.

5.4.3 Tiltak – utdanning og utvikling

PST vil i 2016 arbeide videre med utviklingen av den nye Distriktsavdelingen med sikte på å nå målet om at PST-enhetene i alle politidistriktene har likeverdig kvalitet og effektivitet i oppfyllelsen av samfunnsoppdraget. Dette vil som nevnt bl.a. ses i sammenheng med nærpolitireformens endring av enhetenes størrelse og plassering.

PST skal videreføre sitt lederutviklingsprogram i den nye organisasjonen. Utvikling av lederkunnskaper og –ferdigheter skal trygge lederne i sine roller, og skape helhetlig lederpraksis i organisasjonen.

Departementet vil følge PSTs evaluering av omorganiseringsarbeidet i tjenesten, også med tanke på ledelse og ledelseskultur.

Det vil bli utarbeidet instrukser for å avklare ansvar og roller på de områdene der det er påpekt uheldige uklarheter mellom POD og PST når det gjelder prioritering og beslutninger i PSTs distriktsenheter.

6 Politiets forvaltningsoppgaver og sivile gjøremål

6.1 Pass og ID-kort

Pass er det eneste identitetsbeviset som tilfredsstiller internasjonale sikkerhetskrav og godkjennes som dokumentasjon for norsk statsborgerskap. Etter planen skal en ny ordning med nasjonale ID-kort innføres fra 2017, ved bruk av samme infrastruktur og organisasjon som passutstedelsen. Fremleggelse av et sikkert identitetsbevis er i økende grad et krav for tilgang til offentlige og private tjenester. Økt bruk av sikre identitetsbevis vil bidra til å styrke den enkeltes vern mot identitetstyveri, og til å forebygge og bekjempe annen kriminalitet som involverer falsk eller stjålet identitet.

6.1.1 Utfordringer – pass og ID-kort

Utfordring – økt bruk av falske dokumenter og falske identiteter

Internasjonalt tas det kontinuerlig i bruk bedre verktøy for å avdekke falske ID-dokumenter. Kriminelle søker derfor i økende grad å tilegne seg ekte identitetsbevis på falsk grunnlag. Utviklingen bekreftes i Trendrapport 2015 Den organiserte kriminaliteten i Norge. Aktører innenfor narkotikakriminalitet eller vinningskriminalitet anvender gjerne falske dokumenter og falske identiteter, eller utstyrer andre med dem i forbindelse med menneskesmugling eller menneskehandel. Falske dokumenter kan også gi anledning til å oppnå ekte ID-dokumenter, det vil si «hvitvasking» av identitet. Falske dokumenter gir mange muligheter for organiserte kriminelle, og er en sikkerhetstrussel.

Å sikre at identitetsbevis utstedes til rett person er derfor grunnleggende for bekjempelse av svindel og annen kriminalitet. Det er nødvendig med helhetlig ID-forvaltning og tett samarbeid mellom politiet og bl.a. bankene, NAV, Skattedirektoratet, NorSIS og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet for å styrke muligheten til å avdekke identitetsmisbruk og unngå hvitvasking av identiteter.

Utfordring – tekniske og organisatoriske svakheter i utstedelsesprosessen

Politiets risiko- og sårbarhetsanalyser av passproduksjonen i Norge har avdekket sikkerhetsavvik. Svakhetene er bekreftet gjennom Riksrevisjonens revisjon av biometriske pass i politi- og lensmannsetaten for regnskapsåret 2014. Riksrevisjonen har funnet alvorlige svakheter i prosessen med å utstede biometriske pass. Revisjonen har vist at det ikke er etablert tilfredsstillende sikkerhet og kontroll med prosessen for saksbehandling og utstedelse av biometriske pass, og at det er vesentlige mangler i etterlevelsen av relevante lover og regler. Riksrevisjonen har merknader på områdene informasjonssikkerhet, internkontroll, identitetskontroll, sporbarhet og etterkontroll og opplæring.

6.1.2 Tiltak – pass og ID-kort

Tiltak – styrke prosessen for saksbehandling og utstedelse av pass

En sikker prosess for saksbehandling, produksjon og utstedelse av pass er viktig i arbeidet med å forebygge kriminalitet og terrorisme. Det pågår et omfattende arbeid som på sikt vil rette opp mange av de svakheter som både politiet og Riksrevisjonen har påpekt. Det er gitt ekstra midler til området i perioden 2014–2016.

Svakhetene når det gjelder informasjonssikkerhet vil i stor grad bli utbedret gjennom anskaffelsen av nye produkter og tjenester for pass og ID-kort, bl.a. nytt saksbehandlingssystem. Dette skal etter planen iverksettes fra 2017. Nytt saksbehandlingssystemet for pass og ID-kort vil bl.a. sikre sporbarhet og etterkontroll på alle trinn i saksbehandlingen. Organisatoriske endringer utredes for å sikre sterkere sentral styring av området i tråd med ICAOs beste praksis. Videre skal det på plass et bedre regelverk som i større grad klargjør ansvarsforhold, roller og oppgaver gjennom hele passutstedelsesprosessen.

Riksrevisjonens funn har også gjort det nødvendig med umiddelbare endringer for å redusere risikoen knyttet til saksbehandling, produksjon og utlevering av pass, og sikre etterlevelsen av relevant regelverk. Det er iverksatt en rekke kortsiktige tiltak. Instruksen om passregisteret er oppdatert for å tydeliggjøre PODs og politidistriktenes oppgaver og ansvar. I brev til alle politidistriktene har POD bl.a. tatt opp viktigheten av at det enkelte distrikt legger vekt på sikkerhet ved alle aspekter knyttet til passutstedelse og at det må gjennomføres identitetskontroll ved utlevering av pass.

Departementet, POD og politidistriktene skal ha større oppmerksomhet mot passområdet og på gjennomføringen og oppfølging av tiltak for å rette opp de svakheter som Riksrevisjonen har påpekt. Det skal gjennomføres ytterligere opplæring i politiet, foretas nødvendige risikovurderinger, og tilfredsstillende internkontrollrutiner skal sikres. Det vises for øvrig til Justis- og beredskapsdepartementets svarbrev til Riksrevisjonen inntatt i Dokument nr. 1 (2015–2016).

Tiltak – innføring av nasjonalt ID-kort

Regjeringen la 13. mars 2015 fram Prop. 66 L (2014–2015) Lov om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven). Stortinget sluttet seg til forslaget 12. mai 2015, jf. Innst. 243 L (2014–2015) og Lovvedtak 65 (2014–2015). ID-kortloven legger til rette for at passkontorene kan starte utstedelse av nasjonale ID-kort til norske statsborgere i 2017. Det nasjonale ID-kortet vil ha samme sikkerhet som passet, og kunne erstatte passet på reiser innenfor EØS-området. ID-kortloven gir hjemmel for å fastsette regler om utstedelse av ID-kort til utenlandske statsborgere og om utstedelse av tilknyttet elektronisk identitet (eID) etter nærmere vurdering.

Samspillet mellom det nasjonale ID-kortets og passets gyldighetstid og gebyr vil ha betydning for utbredelsen av ID-kortet, og vil derfor bli nærmere vurdert før gjennomføring av ordningen.

6.2 Den sivile rettspleien på grunnplanet

Politiet har betydelige oppgaver innenfor tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning. Det har vært en stor økning i saksmengden i perioden etter omorganiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet i 2006. Fra 2010 til 2014 har det totale antall saker økt fra 452 910 til 524 145, en økning på 16 pst. Utleggsforretninger er det største saksområdet, og har i perioden fra 2010 til 2014 økt fra 226 491 til 301 757, en økning på 33 pst.

Saksbehandlingstiden har fortsatt en positiv utvikling og etaten oppfyller i stor grad de målene som er satt for saksbehandlingstid.

Tiltak for bedre oppgaveløsning og publikumsservice

POD har i samarbeid med Statens innkrevingssentral igangsatt arbeid for å digitalisere samhandlingen med publikum og oppdragsgivere for å redusere saksbehandlingstiden ytterligere. Videre vil Justis- og beredskapsdepartementet sende på høring forslag til lovendringer som åpner for at også oppgavene med tvangsfullbyrdelse kan samles i større enheter for å sikre god faglig kompetanse i oppgaveløsningen. For gjeldsordningssakene er det allerede åpnet for at sakene kan samles hos noen av namsmennene i et politidistrikt.

7 Forenklingsarbeid, modernisering og gjennomføringskraft

7.1 Nærpolitireformen

Ved lovvedtak 89 (2014–2015) om endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) og stortingsvedtak av 10. juni 2015 er det vedtatt endringer av stor betydning for utvikling av politi- og lensmannsetaten. Vedtakene bygger på Prop. 61 LS (2014–2015) fra Justis- og beredskapsdepartementet og Innst. 306 S og Innst. 307 L fra Justiskomiteen.

7.1.1 Ny organisering

Omleggingen til nye politidistrikter skal skje fortløpende fra 2016. Før dette skal nye politimestre være tilsatt og geografisk plassering av distriktenes hovedsete skal være besluttet. Det skal videre utarbeides en modell for organisering internt i distriktene for å sikre enhetlig organisering så langt det er hensiktsmessig. Politiets operasjonssentraler skal plasseres på samme geografiske sted som hovedsetet. For å høste erfaring skal det gjennomføres en samlokalisering med brann- og redningsvesenets operasjonssentral i ett til tre distrikt i 2016. Arbeidet med endring i antall tjenestesteder vil starte i 2016.

7.1.2 Ny digitaliseringsstrategi for politiet

For å sikre at norsk politi kan levere gode og effektive polititjenester, er det nødvendig både å utvikle nye arbeidsformer basert på nye teknologiske løsninger, og å gi medarbeiderne nødvendig kompetanse til å utnytte ny teknologi.

Regjeringen ønsker en ny retning på moderniseringen av IKT i politiet. Denne består i en mer gradvis tilnærming til modernisering av IKT, med vekt på mindre prosjekter som:

• gir raskere resultater for virksomheten

• setter brukere og publikum i fokus

• innebærer lavere kompleksitet og risiko for politiet totalt sett

Regjeringen har derfor besluttet å endre gjennomføringsstrategien i Merverdiprogrammet slik at IKT-satsingen i politiet gjennomføres ved flere mindre prosjekter som reduserer den samlede risikoen, og raskere kan realisere ny funksjonalitet og gode løsninger for borgerne. Tilpasninger som gjøres i de gamle systemene for å håndtere nærpolitireformen, samt for iverksetting av straffeloven 1. oktober 2015, vil med dette kunne utnyttes over lengre tid.

Det skal utarbeides en langsiktig digitaliseringsstrategi for norsk politi som grunnlag for langsiktige investeringer, oversikt og styrbarhet. På straffesaksområdet skal digitaliseringsstrategien også omfatte Den høyere påtalemyndighet og Spesialenheten for politisaker.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 247 mill. kroner til gjennomføring av nærpolitireformen og IKT-tiltak i 2016. Prioritering og gjennomføring av ulike IKT-tiltak vil bli avklart etter nærmere dialog med POD.

7.1.3 Nye arbeidsmetoder

Politiet skal styrke oppgaveløsningen innen både forebygging, etterforsking og beredskap. Politiet skal løse en større del av arbeidet ute blant folk, og i mindre grad være avhengige av å reise inn til et tjenestested. Ny organisering med større fagmiljøer, samt ny teknologi, åpner for at politiet kan arbeide smartere og mer effektivt.

7.2 Holdninger, kultur og ledelse i politi- og lensmannsetaten

Arbeidet med holdninger, kultur og ledelse er en viktig del av nærpolitireformen. Arbeidet med å forbedre holdninger, kultur og ledelse i politiet har høy prioritet og har vært førende for arbeidet med restrukturering i POD. Det er bl.a. etablert en egen HR-avdeling som skal være premissleverandør for det systematiske arbeidet med holdninger, kultur og ledelse i de nye politidistriktene. Det er også lagt vekt på å skape gode relasjoner til politiets organisasjoner, og sikre en felles forståelse både av utfordringene og felles eierskap til løsningene. Konkrete eksempler fra dette arbeidet er en ny omstillingsavtale, nytt personalreglement, medarbeiderplattform med verdier for adferd og samhandling, samt opplæring og oppfølging fra medarbeiderundersøkelser og -samtaler. Målsettingen med dette arbeidet er å utvikle en arbeidsform i etaten basert på kontinuerlig forbedring og læring i et arbeidsmiljø basert på åpenhet, trygghet og godt medarbeiderskap.

Godt lederskap i alle ledd er en forutsetning for å løse samfunnsoppdraget. Politiets krav til ledere i organisasjonen skal styrkes, og PHS vil ha en sentral rolle i utviklingsarbeidet.

POD har iverksatt et lederutviklingsprogram for å styrke ledelsesutøvelsen og kulturen i direktoratet. Programmet ble avsluttet i september 2015, men vil bli videreført basert på evalueringer og behov for videreutvikling fremover.

For etaten planlegges en rekke aktiviteter som rettes mot ledelse. Disse er i hovedsak organisert som en del av tiltakene under nærpolitireformen. Første milepæl er rekruttering og tilsetting av politimestre og deres ledergrupper i de nye politidistriktene. Dette har startet i 2015 og vil bli videreført i 2016. De nye ledergruppene vil få tilbud om skreddersydd utviklingsprogram for å sikre en best mulig start og måloppnåelse i de nye distriktene. Jobbanalyser skal bidra til rekruttering av gode ledere.

Det er videre kritisk å sikre at ledelse virker og får effekt ut i det ytterste leddet mot publikum. Førstelinjeledere er derfor en prioritert gruppe når det gjelder lederutvikling i politiet i 2016. Tiltak rettet mot denne gruppen er også strategisk viktig for å sikre at kompetansen som tilføres gjennom nyutdannede studenter blir ivaretatt og kommer politiet til gode.

PHS tilbyr videreutdanning for politiets operasjonsledere. Ikke alle i slike stillinger har utdanning innen området, og POD vil innføre krav om dette. Derfor styrkes kapasiteten i operasjonsledelsesutdanningen ved PHS.

Det er behov for å utvikle tydelige mål og målekriterier på området ledelse. Dette er også nødvendig for å kunne foreta en relevant evaluering, slik Stortinget har bedt Regjeringen om under behandlingen av Prop. 61 LS (2014–2015). Departementet vil følge opp dette og informere Stortinget på egnet måte.

For å sikre at politiet er en attraktiv arbeidsplass som leverer gode resultater, skal ledelse innebære utvikling av medarbeidere og medarbeiderskap, samt god ressursstyring og drift av politifaglige oppgaver.

God styring og ledelse støtter opp under effektiv oppgaveløsning og sikrer kvalitet i utførelsen av oppgavene, og departementet arbeider derfor systematisk med utvikling av ledere og medarbeidere. De siste årene er det også gjennomført en organisasjonsutviklingsprosess for å styrke samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, samt utvikle og bedre samhandlingen på området.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra departementet og POD som gjennomgår de to organenes roller, ansvar og samarbeidsrutiner.

7.3 Bemanning

Det er et mål å heve grunnbemanningen i politi- og lensmannsetaten. Regjeringens ambisjon er to polititjenestemenn/-kvinner per 1 000 innbyggere i løpet av 2020 på nasjonalt nivå. Per 31. desember 2014 var politidekningen 1,77, inkludert PST. Bemanningen i politi- og lensmannsetaten økte i 2014 med 725 årsverk. Dette fordeler seg med 436 polititjenestemenn/-kvinner, 44 jurister og 245 sivile årsverk.

Per 1. juli 2015 hadde 662 av de 681 fra 2014-kullet som hadde bestått alle eksamener, jobb i etaten.

For å bedre kapasitet og kvalitet på etterforskingen ble bevilgningene i 2015 økt for å dekke utgifter til 50 påtalejurister i politiet og 19 stillinger i Den høyere påtalemyndighet, hvorav 12 statsadvokater. Videre ble bemanningen ved PST styrket, og bevilgningen ble økt for å intensivere arbeidet mot kriminelle utlendinger i Oslo.

Regjeringen foreslår at opptaket på 720 studenter til bachelorutdanningen ved PHS videreføres i 2016. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen med 163,2 mill. kroner for å legge til rette for å oppbemanne politiet med inntil 347 nye årsverk i 2016. Bevilgningen foreslås videre økt med 160 mill. kroner for å dekke helårsvirkningen av de 349 årsverkene som ble opprettet i 2015, for å tilby jobb til politistudenter som var ferdig utdannet sommeren 2015.

Det er også foreslått å øke bevilgningen til PST med 145,4 mill. kroner i 2016. Dette innebærer blant annet at bemanningen kan økes med 35 årsverk ved Den sentrale enhet og de lokale PST-enhetene i politidistriktene.

Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Post 01 Driftsutgifter

Bemanningen i POD, politidistriktene og særorganene ekskl. PST sentralt utgjorde 14 493 årsverk per 1. oktober 2014 (tall fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet).

Posten dekker alle ordinære driftsutgifter i POD, politidistriktene, politireserven, de lokale PST-enhetene i politidistriktene og politiets særorganer, med unntak for PHS, jf. kap. 442, og PST, jf. kap. 444. Våpen, kjøretøy, verneutstyr, uniformer, IKT m.m. er driftsrelaterte innsatsfaktorer og budsjetteres under posten.

Justis- og beredskapsdepartementet holder tilbake en mindre del av bevilgningen sentralt til finansiering av oppfølging av handlingsplaner m.m.

Det foreslås å øke bevilgningen med 163,2 mill. kroner for å legge til rette for å oppbemanne politiet med 347 nye stillinger slik at antallet nye og ledige stillinger i politiet øker tilsvarende antallet studenter som består eksamen ved PHS våren 2016. Det foreslås også å øke bevilgningen med 160 mill. kroner til dekning av helårsvirkning for nye årsverk knyttet til de politihøgskolestudentene som ble ferdig utdannet sommeren 2015.

Det foreslås å øke bevilgningen med 14,5 mill. kroner til dekningen av helårsvirkningen for om lag 50 nye påtalejurister som det ble bevilget midler til i 2015.

Som en videreføring av bevilgningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 foreslås det å øke bevilgningen med 4,7 mill. kroner til helårsvirkningen av fem stillinger ved PSTs lokale enheter i politidistriktene.

Det foreslås å øke bevilgningen med 124,4 mill. kroner til gjennomføring av nærpolitireformen. Dette skal bl. a. gå til omstillingsmidler og ombygging av politiets eksisterende operasjonssentraler. Se også omtale av samlokalisering av nødmeldingstjenesten for politi og brann under programkategori 06.50.

Det foreslås å øke bevilgningen med 100 mill. kroner til oppstart av IKT-modernisering i politiet som kommer ansatte, publikum og samarbeidspartnere til gode.

Det foreslås å øke bevilgningen med 25 mill. kroner til forprosjektering av nytt beredskapssenter for politiets nasjonale beredskapsressurser.

Det foreslås å øke bevilgningen til Statens barnehus med 10 mill. kroner for å øke kapasiteten, samt med 5 mill. kroner innenfor politiets gjeldende ramme, sistnevnte som en videreføring av styrkingen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015. Etter forslag fra Regjeringen vedtok Stortinget i juni 2015 å endre ordningen med avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner. Som følge av dette vil bl.a. ansvaret for tilrettelagte avhør bli overført fra domstolene til politiet med virkning fra 2. oktober 2015, og det forventes også en økning i sakstilfanget, jf. Prop. 112 L (2014–2015), Innst. 347 L (2014–2015) og Lovvedtak 91 (2014–2015). Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen til politiet og Statens barnehus med til sammen 28,1 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 410, post 01 og kap. 466, post 01. Politi- og lensmannsetaten får også fullmakt til å belaste utgifter til forsvarer, bistandsadvokat, tolk og vitner og følgespersoner under kap. 414, post 01 og kap. 466, post 01. Øvrige merutgifter som følge av reformen dekkes innenfor politiets gjeldende rammer.

Det foreslås å øke det norske bidraget til Frontex med 10,6 mill. kroner, jf. også bevilgning i forbindelse revidert nasjonalbudsjett 2015. Det foreslås videre å bevilge 35 mill. kroner til dekning av merutgifter for politiet ved å videreføre den norske innsatsen i Middelhavet med seks måneder, derav fem måneder i 2016.

I forbindelse med prosjekt med hurtigbehandling av straffesaker i Oslo foreslås det å øke bevilgningen med 1,8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 410, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen med 3,5 mill. kroner til politiet for å etablere et servicekontor i Trondheim i 2015 for utenlandske arbeidstakere i samarbeid med Skatteetaten og Arbeidstilsynet.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner som følge av at engangsutgifter knyttet til etablering av servicekontor for utenlandske arbeidstakere i Bergen i 2015.

Det foreslås å øke bevilgningen med 23,8 mill. kroner til drift av modul 3 ved Politiets utlendingsinternat, Trandum. Modulen vil gi 90 flere plasser, jf. også omtale under kap. 440, post 21.

I forbindelse med styrking av arbeidet med tvangsretur foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440, post 01 med 11 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 490, post 72, jf. omtale under kap. 490, post 72. Innsatsen rettet mot oppsporing av personer på ukjent adresse og personer som har fått oppholdstillatelse på feilaktig grunnlag, skal økes.

Det foreslås som en videreføring av revidert nasjonalbudsjett 2015 å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til gjennomføring av et pilotprosjekt som skal arbeide for å få best mulig behandling av straffesaker som gjelder overgrep mot dyr.

Kriminalomsorgen har ansvar for driften av omvendt voldsalarm. Det foreslås i den forbindelse å redusere bevilgningen på kap. 440, post 01 med 1,5 mill. kroner, jf. omtale på kap. 430, post 01.

Det er opprettet en stilling ved PHS for utdanning av dataingeniører. Det foreslås i den forbindelse å redusere bevilgningen med 0,9 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 442, post 01, jf. omtale under kap. 442, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3 mill. kroner til tiltak for kontroll av identiteter som følge av engangsutgifter og tiltak iverksatt i 2015.

Det foreslås at 0,1 mill. kroner knyttet til nasjonal ekspert for Safer Internet under CEF (Connecting Europe Facility) Digital overføres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. omtale under kap. 542 Internasjonal IKT- samarbeid og utviklingsprogram, post 01 Driftsutgifter i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon.

I forbindelse med Justis- og beredskapsdepartements arbeid med oppfølging av handlingsplaner mv. knyttet til politiet foreslås det å øke bevilgningen med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 400, post 01, jf. omtale under kap. 400, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 5,1 mill. kroner som følge av engangsinvesteringer av satsingen i 2014 til beredskapstroppen.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 16,9 mill. kroner som følge av engangsinvesteringer i 2015 til mobile enheter som gir personell ute på oppdrag tilgang til en rekke av politiets IT-systemer.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 64,8 mill. kroner som følge av engangsinvesteringer knyttet til IKT- prosjektene SPOR og IDeALT, som startet i 2014.

I forbindelse med opprettelse av en enhet som skal inngå og forvalte sentrale rammeavtaler på vegne av statlige forvaltningsorganer, foreslås det å redusere bevilgningen med 1,6 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 01 Driftsutgifter.

I bevilgningsforslaget på posten er det lagt til grunn 21,6 mill. kroner til uttak av overføringsflyktninger fra Syria, jf. omtale under programkategori 06.90.

Norge bidrar med tilskudd til EUs grense- og visumfond. Norge kan motta refusjon fra fondet til gjennomføring av konkrete prosjekter med en egenfinansiering på anslagsvis rundt 40 pst. Norges refusjon fordeles over perioden 2016–2021, og vil ikke samsvare helt med tilhørende utgifter det enkelte år. Det foreslås at bevilgningen på kap. 440, post 01 justeres i samsvar med planlagte utgifter til prosjektene det enkelte år, slik at bevilgningen samlet over perioden økes tilsvarende anslåtte refusjonsinntekter i samme periode. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 21,2 mill. kroner i 2016, jf. omtale under kap. 3440, post 08.

Med forbehold om stortingets vedtak om å heve botidskravet for permanent oppholdstillatelse, jf. omtale under programkategori 06.90, foreslås det å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3440, post 06.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 66,9 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 440, post 01 med 19,5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 3440, post 02, jf. omtale under kap. 3440, post 02. Det foreslås videre å øke bevilgningen på kap. 440, post 01 med 85,4 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 3440, post 03.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får en bestillingsfullmakt under kap. 440, post 01 på 100 mill. kroner i 2016, jf. forslag til vedtak.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440, postene 02, 03, 04 og 05, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 14 205,1 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker politi- og lensmannsetatens sideutgifter i forbindelse med asylsaker, herunder utgifter til uttransportering i asylsaker og andre utlendingssaker.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 12,1 mill. kroner til drift av modul 3 ved Politiets utlendingsinternat, Trandum. Modulen vil gi 90 flere plasser, jf. også omtale under kap. 440, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,6 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III.

Det foreslås en bevilgning på posten på 331,1 mill. kroner.

Post 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag. Posten dekker også noen personellutgifter og eventuelle utgifter til å bedre søkemetodene.

Det foreslås en bevilgning på posten på 10,5 mill. kroner.

Post 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål

Bevilgningen på posten skal dekke sideutgifter i forbindelse med de sivile gjøremålene. Dette gjelder i hovedsak sideutgifter i forbindelse med tvangsforretninger og utgifter i forbindelse med gjeldsordningssaker.

På bakgrunn av regnskapstall for de siste årene og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen med 3,5 mill. kroner.

I forbindelse med innføringen av nettoordningen for merverdiavgift ble det gjort en feil i bevilgningsforslagene i Prop. 1 S (2014–2015) på kap. 410, post 21 og kap. 440, post 23. For å rette feilen foreslås det at bevilgningen på kap. 440, post 23 økes med 11,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 410, post 21.

Det foreslås en bevilgning på posten på 26,5 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til kommuner

Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til en tilskuddsordning til kommunene for lokalt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme som en videreføring av opprettelsen av tilskuddsordningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015.

På bakgrunn av at Regjeringen vil styrke kriminalitetsforebygging gjennom etablering av kompetansesenter og departmentsutvalg med referansegruppe foreslås det å redusere bevilgningen med 5,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 474, post 60 (ny post) Tilskudd til kommuner.

Det foreslås en bevilgning på posten på 10,0 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen under posten har de siste årene dekket tilskuddsordninger innenfor hovedområdene generelle kriminalitetsforebyggende tiltak, tiltak som kan hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon og støtte ofre for menneskehandel, vold i nære relasjoner, humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere, samt øremerkede tilskudd. I 2015 ble det gitt tilskuddsbevilgning til støtte for ofre for menneskehandel, som videreføres i 2016.

Samlet foreslås det en bevilgning på posten på 66,3 mill. kroner.

Tilskuddsordning for kriminalitetsforebyggende tiltak

Formålet med tilskuddsordningen for kriminalitetsforebyggende tiltak er å stimulere til og utvikle kriminalitetsforebyggende tiltak/prosjekter. Om lag 7 mill. kroner til kriminalitetsforebyggende tiltak er lyst ut og tildelt i 2015. Tiltak særlig rettet mot barn og ungdom er prioritert, og vil også bli prioritert i 2016. Tilskuddsordningen forvaltes av POD.

Tilskuddsordning for tiltak for å komme ut av prostitusjon og støtte ofre for menneskehandel

Formålet med tilskuddsordningen er å hjelpe mennesker ut av prostitusjon. Om lag 10,4 mill. kroner er lyst ut og fordelt i 2015. Tiltak rettet særlig mot ofre for menneskehandel er prioritert.

Stortinget bevilget 7 mill. kroner i 2015 til innsats mot menneskehandel. Midlene vil langt på vei bli fordelt til de samme organisasjoner som mottar støtte på prostitusjonsfeltet. I forbindelse med at Justis- og beredskapsdepartementet har fått det samlede ansvaret for forvaltning av tilskudd til botilbud til ofre for menneskehandel, foreslås det å øke bevilgningen med til sammen 2,8 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningene under kap. 765, post 75, kap. 621, post 21 og kap. 840, post 70. For 2016 foreslås en sammenslåing av tilskuddsmidlene, slik at om lag 20 mill. kroner tildeles prosjekter som vil bistå personer i prostitusjon og støtte ofre for menneskehandel.

Tilskuddsordning for arbeid mot vold i nære relasjoner

Tilskuddsordningen ble etablert i 2014 og skal ses i sammenheng med øvrige tilskuddsordninger på området. Om lag 11,1 mill. kroner er lyst ut og fordelt i 2015. Tiltak rettet særlig mot forebygging, samarbeid og samordning er prioritert. Om lag samme beløp vil bli lyst ut i 2016. Departementet vil i samråd med POD vurdere om forvaltningen av ordningen skal overføres til direktoratet fra 2016.

Øremerkede tilskudd

I 2014 og 2015 ble det tildelt øremerket tilskudd på henholdsvis 4,15 mill. kroner og 4,3 mill. kroner til POD, til støtte til Politiidrett, Politihistorisk selskap og Politiets pensjonistforbund. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at om lag samme beløp øremerkes til dette formålet i 2016.

I 2014 og 2015 ble det tildelt tilskudd på henholdsvis 2,5 mill. kroner og 2,6 mill. kroner til ROSA-prosjektet i krisesentersekretariatet og tilskudd på henholdsvis 2,7 mill. kroner og 2,8 mill. kroner i driftsstøtte til NKVTS. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at om lag samme beløp tildeles ROSA-prosjektet og NKVTS til samme formål i 2016.

I 2015 ble det tildelt 5,1 mill. kroner til NKVTS til forskning rettet mot vold i nære relasjoner. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at om lag samme beløp tildeles NKVTS til samme formål i 2016.

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å øremerke om lag 0,5 mill. kroner til samarbeidsprosjekt Bredtveit og Oslo Krisesenter og om lag 0,2 mill. kroner til den årlige konferansen om politi og barnevernsvakter. Justis- og beredskapsdepartementet ser det som viktig å videreføre samarbeidet med disse aktørene også i 2016.

Tilskuddsordning for humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere

De siste årene har det vært en egen tilskuddsordning hvor berørte kommuner og frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd til humanitære tiltak for tiggere. Om lag 10,3 mill. kroner vil bli lyst ut for 2016.

Post 71 Tilskudd til Norsk rettsmuseum

Bevilgningen på posten dekker driftstilskudd til Norsk rettsmuseum (NRM). NRM er en stiftelse lokalisert i Trondheim.

Det foreslås en bevilgning på posten på 4,8 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til EUs grense- og visumfond

Gjennom tilknytningsavtalen av 1999 om gjennomføring, anvendelse og videreutvikling av Schengen-regelverket (Schengen-avtalen) deltar Norge i EUs arbeid, bl.a. med yttergrensekontroll. Norge har de senere årene bidratt til EUs yttergrensefond. Fondet samfinansierer prosjekter på Schengenområdet, det vil si innenfor grensekontroll og visumsamarbeid. POD har ansvar for gjennomføringen av fondet i Norge. Midler fra fondet har bl.a. vært benyttet til viktige investeringer for å styrke Norges yttergrense, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013) Justis- og beredskapsdepartementet. Norsk bidrag til fondet vil fordele seg på fem årlige innbetalinger over perioden 2016–2020. Dette er en kortere periode enn hva som var opprinnelig tiltenkt (2014–2020), og de årlige innbetalingene blir derfor høyere. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 55,4 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på posten på 172 mill. kroner.

Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Kapitlet består hovedsakelig av inntekter fra gebyr for tvangssaker, forliksrådssaker, passutstedelser og våpentillatelser.

Post 01 Gebyr – pass og våpen

Bevilgningen på posten dekker inntekter fra behandlingsgebyr for pass og våpentillatelser.

Det foreslås å prisjustere rettsgebyret fra 860 til 1 025 kroner. Det er anslått at prisjusteringen vil medføre økte inntekter på posten med om lag 3,5 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor økt med 3,5 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III.

Det foreslås en bevilgning på posten på 262,2 mill. kroner.

Post 02 Refusjoner mv.

Politi- og lensmannsetaten får refundert utgifter for politioppdrag utført for organisasjoner, lag, entreprenører og offentlige etater i samsvar med særskilt hjemmel. Refusjonene gjelder i all hovedsak utgifter til overtid og reiser i forbindelse med ledsagelse av tunge og brede transporter, asfaltering, riving, ekstraordinært politioppsyn under konserter og festivaler mv. Omfanget av slike oppdrag varierer fra år til år, og inntektsanslaget er derfor høyst usikkert.

Posten omfatter også diverse andre refusjoner, f.eks. husleieinntekter ved fremleie av lokaler og PHS sine refusjoner i forbindelse med kjøp av instruktørbistand fra politidistriktene. En del av inntektene er også knyttet til refusjon av utgifter internt i etaten.

På bakgrunn av regnskapstall for de siste årene og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen med 19,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 440, post 01, jf. omtalte under kap. 440, post 01.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 418 mill. kroner.

Post 03 Salgsinntekter

På posten regnskapsføres inntekter fra innbytte og salg av utskiftede kjøretøy m.m. Inntekter fra salg av spesialutstyr til politidistriktene, kriminalomsorgen, Tolletaten mv. utgjør den største delen av det som inntektsføres på posten.

På bakgrunn av regnskapstall for de siste årene og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen med 85,4 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 440, post 01, jf. omtalte under kap. 440, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 190 mill. kroner.

Post 04 Gebyr – vaktselskap

Bevilgningen på posten omfatter engangsgebyr til dekning av utgifter ved behandling av søknader og gebyr ved feilalarmer der politi- og lensmannsetaten rykker ut.

Det foreslås å prisjustere rettsgebyret fra 860 til 1 025 kroner. Det er anslått at prisjusteringen vil medføre økte inntekter på om lag 300 000 kroner. Bevilgningen foreslås derfor økt med 300 000 kroner.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 1,8 mill. kroner.

Post 05 Personalbarnehage

Bevilgningen på posten omfatter foreldreinnbetaling og statstilskudd til personalbarnehage.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 01, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440, post 05, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 5,5 mill. kroner.

Post 06 Gebyr – utlendingssaker

Bevilgningen på posten dekker gebyr i forbindelse med søknad om statsborgerskap, familieinnvandring og arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser.

Bevilgningsforslaget tar utgangspunkt i antall utlendingssaker til politiet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,1 mill. kroner slik at inntektene som har vært bevilget på kap. 3490, post 02 knyttet til gebyr for nødvisum fra 2016 inntektsføres på posten.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III.

På bakgrunn av regnskapstall for de siste årene og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen med 0,6 mill. kroner.

Med forbehold om stortingets vedtak om å heve botidskravet for permanent oppholdstillatelse, jf. omtale under programkategori 06.90, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3440, post 06 med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende økningen av bevilgningen på kap. 440, post 01, jf. omtale under kap. 440, post 01.

Det foreslås en bevilgning på posten på 198,6 mill. kroner.

Post 07 Gebyr – sivile gjøremål

Bevilgningen på posten skal dekke gebyrinntekter i forbindelse med den sivile rettspleie på grunnplanet, det vil si gebyr for tvangsforretninger og forliksrådsbehandling.

På bakgrunn av regnskapstall for de siste årene og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen med 95 mill. kroner. Det foreslås å prisjustere rettsgebyret fra 860 til 1 025 kroner. Det er anslått at prisjusteringen vil medføre økte inntekter på posten med om lag 92,1 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor økt med 92,1 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,9 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III.

Det foreslås en bevilgning på posten på 767,2 mill. kroner.

Post 08 Refusjoner fra EUs grense- og visumfond

Det foreslås at inntektene fra EUs indre sikkerhetsfond bevilges på ny post 08 Refusjoner fra EUs grense- og visumfond. Over fondsperioden forventes Norge å motta om lag 14,3 mill. euro i refusjoner fra fondet. Refusjonsutbetalingene vil variere fra år til år. Det foreslås en bevilgning på 17,8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440, post 01.

Kap. 442 Politihøgskolen

PHS er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten i Norge, og har som hovedoppgave å drive utdanning, forskning og formidling. Den skal være en profesjonsrettet utdanningsinstitusjon på høyt nivå, som utvikler og formidler de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som politiet må ha for å bidra til å sikre trygghet, lovlydighet og orden.

Post 01 Driftsutgifter

Bemanningen ved PHS per 1. oktober 2014 utgjorde 413 årsverk (tall fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet).

Bevilgningen på posten dekker lønnsutgifter og andre driftsutgifter ved PHS.

Det er opprettet en stilling ved PHS for utdanning av dataingeniører. Det foreslås i den forbindelse å øke bevilgningen med 0,9 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 440, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,9 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 442, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3442, postene 02 og 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 575,6 mill. kroner.

Kap. 3442 Politihøgskolen

Post 02 Diverse inntekter

Politihøgskolens inntekter kommer fra kursvirksomhet, utleie, kantinesalg og salg av bøker, samt mulige inntekter fra oppdragsvirksomhet.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 442, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3442, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 15,7 mill. kroner.

Post 03 Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter

Inntekter fra driften av Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern føres på posten.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 442, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3442, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 17,4 mill. kroner.

Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Instruksen til PST er forskriftsfestet med hjemmel i politiloven § 29. PSTs primære ansvar er å forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet. Sentralt står innsamling av informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeidelse av ulike analyser og trusselvurderinger, etterforsking og andre operative tiltak og rådgivning.

PST har også det nasjonale ansvaret for å utføre livvakttjeneste på norsk jord for norske og utenlandske myndighetspersoner. Dette er regjeringsmedlemmer, stortingsrepresentanter og dommere i Høyesterett og tilsvarende representanter fra andre land og ambassadene til andre land i Norge. Livvaktene følger også enkelte norske myndighetspersoner på reiser i utlandet. Livvakttjenesten utføres i nært samarbeid med politidistriktene. Kongehuset har egen livvakttjeneste i Den kongelige politieskorte, som ligger under Oslo politidistrikt.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker driftsutgifter for Den sentrale enhet (DSE) i PST, samt enkelte utgifter knyttet til driften av de lokale PST-enhetene i politidistriktene. Bemanningen ved DSE per 1. oktober 2014 utgjorde 467 årsverk (tall fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet).

Det foreslås å øke bevilgningen med 30,6 mill. kroner til 30 stillinger ved DSE til arbeid med fremmedkrigerproblematikken som en videreføring av satsingen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015.

Det foreslås å øke bevilgningen med 45,1 mill. kroner til PSTs tilleggslokaler som en videreføring av revidert nasjonalbudsjett for 2015.

Videre foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med 65 mill. kroner til større infrastrukturtiltak.

I forbindelse med innføring av nøytral merverdiavgift i staten for 2015 ble bevilgningen på posten redusert for mye. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner, jf. også bevilgningsøkning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 7,9 mill. kroner som følge av engangsinvesteringer av satsinger i 2015.

I forbindelse med opprettelse av en samordningsenhet for statlige innkjøp foreslås det å redusere bevilgningen med 69 000 kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 01 Driftsutgifter.

I bevilgningsforslaget på posten er det lagt til grunn 6,9 mill. kroner til uttak av overføringsflyktninger fra Syria.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,2 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III.

På bakgrunn av regnskapstall for de siste årene og forventet utvikling foreslås bevilgningen redusert med 7 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 3444, post 02.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 444, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3444, post 02.

Det foreslås en bevilgning på posten på 773,3 mill. kroner.

Kap. 3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Post 02 Refusjoner

På posten regnskapsføres inntekter som PST får refundert for enkeltoppdrag og særskilt bistand til Utenriksdepartementet.

På bakgrunn av regnskapstall for de siste årene og forventet utvikling foreslås posten redusert med 7 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 444, post 01, jf. omtale under kap. 444, post 01.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 444, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3444, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 12,4 mill. kroner.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker i hovedsak driftsutgifter for Den høyere påtalemyndighet. Bemanningen per 1. oktober 2014 utgjorde 153 årsverk (tall fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet).

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 19,8 mill. kroner som følge av helårsvirkning av bemanning- og lønnsøkning i 2015.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III.

Det foreslås en bevilgning på posten på 211,4 mill. kroner.

Kap. 446 Den militære påtalemyndighet

Generaladvokaten leder den militære påtalemyndighet og er overordnet krigsadvokatene. Generaladvokaten er underlagt riksadvokaten i påtalemessige spørsmål, men er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Generaladvokaten og krigsadvokatene tilhører påtalemyndigheten, og har ansvaret for militære straffesaker. De har i tillegg som oppgave å bistå militære sjefer i kontroll med disiplinærutøvelsen og avgi uttalelser i klagesaker og visse andre disiplinærsaker. I tillegg til de løpende oppgavene har generaladvokaten ansvaret for å forberede rettergang i krigstid. Embetet har også oppgaver av folkerettslig art innenfor sitt fagområde. Videre vil embetet fortsatt legge vekt på å inneha kompetanse på militær folkerett og iretteføring av krigsforbrytelser, da dette er noe norske styrker direkte eller indirekte kan komme i berøring med. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere eventuelle endringer i organisasjonstilknytningen til Generaladvokatembetet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker alle driftsutgifter for Generaladvokatembetet, herunder krigsadvokatene for Sør- og Nord-Norge. Bemanningen ved embetet utgjorde per 1. oktober 2014 fem årsverk (tall fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet).

Det foreslås en bevilgning på posten på 7,8 mill. kroner.

Kap. 448 Grensekommissæren

Norges grensekommissær for den norsk-russiske grense leder Grensekommissariatet. Sjefen for Garnisonen i Sør-Varanger er stedfortredende grensekommissær.

Grensekommissariatet for den norsk-russiske grense har følgende hovedoppgaver:

• å føre tilsyn med at Grenseavtalen, samt andre avtaler mellom Norge og Russland som regulerer forholdene på grensen, blir overholdt av begge parter

• å føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter for å løse og forebygge eventuelle konflikter i samarbeid med politiet og Forsvaret forebygge og avgrense omfanget av hendelser som er i strid med inngåtte avtaler.

Stillingen som grensekommissær er en åremålsstilling for tre år, med mulighet for tre års forlengelse.

Garnisonen i Sør-Varanger er av de militære myndigheter pålagt å støtte Grensekommissariatet i oppgaven med å overholde Grenseavtalen. Dette skjer i praksis ved at militært personell har kontinuerlig oppsyn med landegrensen mellom Norge og Russland og støtter det årlige grensevedlikeholdet. Grensekrenkelser rapporteres til Grensekommissariatet og politiet.

Det gjennomføres årlig felles forhandlingsmøter og sammenkomster mellom grensekommissærene når partene anmoder om det. Dette gjelder spesielt møter for å forebygge eller håndtere konflikter og hendelser på grensen. I tillegg gjennomfører partenes assistenter møter i forbindelse med grensevedlikehold, tilbakeføring av reinsdyr, miljøarbeid og inspeksjoner og kontroller av kraftverkene.

Post 01 Driftsutgifter

Bemanningen ved Grensekommissariatet utgjorde per 1. oktober 2014 fire årsverk. Bevilgningen på posten dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter. Posten skal dessuten dekke utgifter til grensemerking mellom Norge og Russland, og utgifter i forbindelse med møter med finske og russiske grensemyndigheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 6,3 mill. kroner.

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på kapitler

1 Innledning

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap omfatter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Sentral krisehåndtering, Redningshelikoptertjenesten, Redningstjenesten og Direktoratet for nødkommunikasjon.

2 Kategoriens organisering og innplassering i kjedeperspektivet

Samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden er kjennetegnet av mange aktører som ivaretar ulike deler av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Ansvaret er fordelt mellom en rekke departementer og virksomheter. Ansvarsfordelingen mellom de ulike aktørene på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet fremgår av tabell 1.7 i del I, Ansvarsområder innenfor straffesakskjeden, asylkjeden og samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden. Aktørene i kjeden har et samlet ansvar for å ha tilstrekkelig kunnskap og oversikt over risiko og sårbarheter, drive effektiv og målrettet forebygging, ha tilstrekkelig beredskap og krisehåndteringsevne, kunne gjenopprette funksjoner ved ødeleggelser samt lære av erfaringer fra øvelser og hendelser. Programkategori 06.50 omfatter virksomheter som er sentrale i samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden. Virksomhetene og etatene skal, sammen med departementet, bidra til å sikre innbyggernes trygghet ved at samfunnet best mulig settes i stand til å unngå uønskede hendelser. Politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bidrar med kapasitet, kompetanse, gode verktøy og god ledelse for å redusere sårbarhet i samfunnet, jf. også omtale under programkategori 06.40.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) understøtter Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, og er på vegne av departementet fag- og tilsynsorgan på det sivile samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, jf. kgl.res. 24. juni av 2005. Sivilforsvaret, Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) og Norges brannskole er underlagt DSB. DSB er i tillegg nasjonal brann- og elsikkerhetsmyndighet.

Justis- og beredskapsdepartementet har koordineringsansvar for redningstjenesten, som omfatter land-, sjø- og luftredningstjeneste. Hovedredningssentralene leder og koordinerer alle typer redningsaksjoner, enten direkte fra Hovedredningssentralen Nord-Norge eller fra Hovedredningssentralen Sør-Norge eller ved oppdrag til underlagte lokale redningssentraler. Landredningsaksjoner ledes og koordineres normalt av de lokale redningssentralene som er lokalisert til politidistriktene og Sysselmannen på Svalbard.

Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har ansvar for å følge opp utbyggingen av et nytt digitalt kommunikasjonsnett for nød- og beredskapstjenester (Nødnett) i hele fastlands-Norge. DNK eier og forvalter det nye felles radiosambandet for de tre nødetatene og andre rednings- og beredskapsaktører.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) koordinerer forebyggende sikkerhetstiltak og kontrollerer sikkerhetstilstanden i henhold til sikkerhetsloven. NSM er det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet, og NSM NorCERT skal koordinere håndteringen av alvorlige IKT-hendelser mot samfunnskritisk infrastruktur og informasjon. NSM er administrativt underlagt Forsvarsdepartementet med faglig rapporteringslinje til Justis- og beredskapsdepartementet.

Mål for programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Justis- og beredskapsdepartementet skal sikre økt handlekraft og gjennomføringsevne. Tjenestene skal gjennomføres effektivt med god kvalitet. For å oppnå dette, utarbeidet departementet en ny målstruktur for justis- og beredskapssektoren i 2015. Målene videreføres for 2016:

• Kunnskapsbasert forebygging

• Redusere sårbarhet i samfunnet

• Styrke samhandling i beredskap og krisehåndtering

• Bedre ledelse og styrket ledelseskultur

3 Budsjettmessige prioriteringer

• Bevilge 22,7 mill. kroner til oppstart av arbeidet med forbedring av nødmeldingstjenesten, herunder samlokalisering av politiets operasjonssentraler og brannvesenets 110-sentraler.

• Nødnett vil være landsdekkende innen utgangen av 2015. Regjeringen foreslår at det avsettes om lag 1,1 mrd. kroner i 2016.

• Regjeringen har inngått kontrakt for anskaffelse av 16 nye redningshelikoptre til erstatning for Sea King. Regjeringen foreslår i tillegg betydelige midler til drift, vedlikehold og modifisering av dagens redningshelikoptre. Samlet foreslås det avsatt om lag 1,7 mrd. kroner i 2016 til disse tiltakene.

• Øke bevilgningen med 11,6 mill. kroner til styrking av NSMs evne til å detektere falske basestasjoner som tiltak for å redusere samfunnets digitale sårbarheter.

• Øke bevilgningen med 10 mill. kroner til fylkesmannens samfunnssikkerhetsarbeid med vekt på veiledning og tilsyn med kommunal beredskapsplikt.

• Øke bevilgningen med 8,3 mill. kroner til Sivilforsvaret, hvorav 5,3 mill. kroner avsettes til kjøp av nytt utstyr

• Øke bevilgningen med 4 mill. kroner til DSB i 2016 til nødvendig oppgradering av fjernvarmeanlegget ved Sivilforsvarets kompetansesenter på Starum, Østre Toten.

4 Samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden

4.1 Kunnskapsbasert forebygging

4.1.1 Forskning

Forskning er et sentralt virkemiddel for Justis- og beredskapsdepartementet i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Resultater

SAMRISK II (2013–2018) er et program i regi av Norges forskningsråd. Programmet finansierer forskning som blant annet ser på organisasjon og ledelse av samfunnssikkerhet, forebygging av ekstremisme, risikokommunikasjon og sosiale medier samt analyse av sårbarhet i komplekse infrastrukturer.

Prosjektene i serien Beskyttelse av samfunnet (BAS) har vært gjennomført ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) siden 1994, i samarbeid med en rekke aktører innenfor sivil beredskap og samfunnssikkerhet. BAS7-prosjektet ved FFI ble avsluttet i 2015. Prosjektet kan vise til resultater når det gjelder vurdering og anbefaling av sivilt-militært samarbeid, beredskapsforberedelser for sikkerhetspolitisk krise/væpnet konflikt, beredskapen for masseødeleggelsesmidler, samvirkeressurser og sikkerhetstilstanden m.m. BAS8-prosjektet startet opp i 2015 for en periode på fire år. Justis- og beredskapsdepartementet vil bidra med 1 mill. kroner i 2016. Sivilt-militært samarbeid vil fortsatt være et hovedtema.

Norske forskningsmiljøer er tildelt midler fra EUs forskningsprogram Horisont 2020. Målet for norsk deltagelse i Horisont 2020 er at 2 pst. av midlene i forskningsprogrammet skal gå til norske forskningsmiljøer. Samfunnssikkerhetsforskningen har oppnådd tildeling av midler på 3,9 pst. av potten.

Utfordringer

Forskning og kunnskapsinnhenting er vesentlig for en kunnskapsbasert politikkutforming. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider for å målrette departementets og sektorens bruk av forskning som grunnlag for politikkutforming. Av sentrale kunnskapsbehov innen samfunnssikkerhetsområdet er bl.a. faktorer som styrker samfunnets motstandskraft, sårbarhet i komplekse kritiske samfunnsfunksjoner, styring og ledelse av samfunnssikkerhetsarbeidet, risikoforståelse og erkjennelse, operativ samhandling og forebygging av terrorisme.

Tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeidet en FoU-strategi for samfunnssikkerhet og beredskap for perioden 2015–2019. En visjon for arbeidet med FoU innen samfunnssikkerhet er at forskningen skal ha høy kvalitet og bidra til økt robusthet og trygghet i samfunnet. Justis- og beredskapsdepartementet bidrar til å gjennomføre Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024, og er aktivt deltakende i relevante programmer i regi av Norges forskningsråd og EUs forskningsprogram Horisont 2020. Justis- og beredskapsdepartementet vil utvide dialogen med FoU-miljøer og underliggende virksomheter for å styrke det faglige samfunnssikkerhetsarbeidet.

4.1.2 Felles planleggingsgrunnlag

Resultater

DSB utgir årlig Nasjonalt risikobilde (NRB) på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. I NRB presenteres store uønskede hendelser som krever ekstraordinær myndighetsinnsats. Hendelsene som vurderes er scenarier for «i verste fall», som myndighetene bør være forberedt på. Sektormyndigheter, fylker og kommuner bruker NRB for å kartlegge nasjonale hendelser som krever beredskap og som grunnlag for øvelser og beredskapsplanlegging på det operative nivået. NRB 2014 inneholder 20 scenarier hvorav tre er nye: tunnelbrann, jordskjelv og cyberangrep på ekominfrastruktur.

DSB har kartlagt hvilke tjenester og leveranser som er kritisk for å ivareta samfunnets og befolkningens grunnleggende behov. DSB har utviklet en oversikt over hvilke funksjoner som er kritiske for samfunnssikkerheten i et tverrsektorielt perspektiv (KIKS).

Utfordringer

Alle offentlige myndigheter og virksomheter har ansvar for å holde oversikt over risiko og sårbarhet innenfor eget ansvarsområde og iverksette nødvendige tiltak. Det er viktig å ha kunnskap om hvordan risiko og sårbarhet på eget område vil kunne påvirke risiko og sårbarhet på andre områder.

Tiltak

Ved å benytte NRB som et felles planleggingsgrunnlag, økes samfunnets kunnskap om risiko og sårbarhet i og mellom sektorer. Et felles planleggingsgrunnlag vil bidra til å styrke aktørenes samhandling i beredskapsplanlegging og ved krisehåndtering.

DSB vil i samarbeid med FFI i 2015 utarbeide en metode for å kartlegge og systematisere sårbarheter innen samfunnssikkerhetsområdet. Basert på denne metodikken vil DSB gjennomføre systematiske sårbarhetsvurderinger på tvers av sektorer som grunnlag for risiko- og sårbarhetsanalyser og for kontinuitetsplanlegging. Metodikken vil bidra til en bedre oversikt og tverrsektoriell styring av samfunnssikkerhetsområdet.

Det er et mål å videreutvikle oversikt over kritiske samfunnsfunksjoner i Norge og oppnå en omforent forståelse som kan sikre god oppfølging i alle sektorer. DSB vil sende på høring et utkast til en helhetlig rapport om KIKS i 2015.

Regjeringen vil fremme en melding om samfunnssikkerhet for Stortinget innen utgangen av 2016. Meldingen skal drøfte og synliggjøre Regjeringens politikk på samfunnssikkerhetsområdet, peke ut videre retning og presentere Regjeringens viktigste prioriteringer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap fremover.

4.1.3 Regulering og kontroll med kjemiske, biologiske, radioaktive og nukleære stoffer

Resultater

Regjeringen la 23. januar 2015 frem Prop. 52 L (2014–2015) om endringer i brann- og eksplosjonsvernloven, tolloven og straffeloven 2005 (utgangsstoffer for eksplosiver mv.). Lovendringsforslagets formål er å redusere risikoen for angrep utført ved hjelp av hjemmelagde eksplosiver. Stortinget sluttet seg til forslaget 5. mai 2015, jf. Innst. 198 L (2014–2015). Lovendringen trådte i kraft 29. mai 2015.

Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet mottok 1. september 2015 utkast til nasjonal strategi for kjemisk, biologisk, radioaktiv, nukleær og eksplosiv (CBRNE) beredskap fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe. Utkast til strategi angir mål og tiltak for å forebygge, håndtere og gjenopprette samfunnet ved CBRNE-hendelser der skadeomfanget kan bli betydelig og medføre bruk av ekstraordinære beredskapsressurser.

Utfordringer

CBRNE-hendelser kan være lite forutsigbare og krever et bredt samvirke mellom ulike aktører og nivåer, fra politisk til lokalt nivå, en god overordnet styring og tilgang til spesifikk fagkompetanse.

Strategier og tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet er i gang med å vurdere utkast til strategi fra arbeidsgruppen med sikte på å utgi en nasjonal strategi for CBRNE-beredskap.

4.2 Redusere sårbarhet i samfunnet

4.2.1 Brannsikkerhet

Resultater

Justis- og beredskapsdepartementet har fått gjennomført en ekstern evaluering av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya og mottok rapport i desember 2014. Rapporten vil inngå som en del av beslutningsgrunnlaget i det pågående arbeidet med å utvikle brann- og redningsvesenet.

Regjeringen har besluttet å etablere en ny utdanningsmodell for brann- og redningspersonell. Modellen vil bestå av en offentlig to-årig fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell og en høyere utdanning på bachelornivå for utdanning av ledere til brann- og redningsvesenet. Fagskolen vil ha hovedsete ved nåværende Norges brannskole i Tjeldsund kommune. Det er foreløpig ikke besluttet hvor lederutdanningen skal lokaliseres.

Utfordringer

Det er gjennomført flere utredninger som peker på behov for endringer innen brannsikkerhetsområdet, inkludert Brannstudien (rapport 2013), NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer og NOU 2012: 4 Trygg hjemme. Brannsikkerhet for utsatte grupper.

Strategier og tiltak

Færre og større brann- og redningsvesen kan etablere fag- og kompetansemiljøer som gir bred erfaring innen forebygging, håndtering av hendelser og samvirke med andre aktører. For å prøve ut en modell med langt større brannvesen enn i dag, vil det bli etablert ett eller flere pilotprosjekter i løpet av 2015. Pilotprosjektene skal baseres på samarbeidsmodeller som ivaretar kommunal styring og kontroll. Fortsatt lokal tilstedeværelse av brannmannskaper og -ressurser skal sikres ved at dagens krav til innsatstid opprettholdes.

Ulik struktur og organisering gir utfordringer ved håndtering av hendelser som krever innsats fra flere nødetater. Departementet vil derfor utrede en løsning med etablering av ett eller flere brann- og redningsvesen innenfor yttergrensene til de fremtidige politidistriktene. DSB skal levere sin vurdering av en slik løsning til Justis- og beredskapsdepartementet innen utgangen av 2015.

Bevilgningen til å styrke utdanningen av deltidspersonell over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås videreført i 2016. 38 mill. kroner fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet til kommunene.

4.2.2 Forbedring av nødmeldingstjenesten, herunder samlokalisering av nødmeldingssentraler

Publikum kan ringe 110 for å varsle brann- og redningsvesenet, 112 for å varsle politiet og 113 for å varsle helsevesenet. Samlebetegnelsen for disse tre er nødmeldingstjenesten. Nødmeldingstjenesten skal sikre at befolkningen får rask og riktig hjelp i nødsituasjoner og det forventes at tjenesten til enhver tid er tilgjengelig, effektiv og har tilstrekkelig kvalitet. Nødmeldingstjenesten skal sikre godt samvirke internt og mellom nødetatene samt løpende faglig utvikling i takt med generelle endringer i fagetatene og i samfunnet for øvrig. Det forventes at tjenesten er enhetlig, og at kvalitet og effektivitet er lik uansett hvor brukerne befinner seg i landet. For publikum er nødmeldingstjenesten det viktigste kontaktpunktet til nødetatene og redningstjenesten som helhet.

Resultater

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt leverte i desember 2014 sin sluttrapport hvor det dokumenteres behov for forbedringer innen nødmeldingstjenesten på seks hovedområder: Kapasitet, kompetanse, teknologi, tolkning av lovverk, styring og forvaltning og organisering. Det anbefales størst mulig grad av samlokalisering av nødetatenes nødmeldingssentraler. På kort sikt anbefaler sluttrapporten å samlokalisere politiets operasjonssentraler og brann- og redningsvesenets sentraler. Videre anbefales det at politiets operasjonssentraler og brann- og redningsvesenets sentraler har samme geografiske virkeområde. Sluttrapporten anbefaler også at Helse- og omsorgsdepartementet gjennomfører en utredning for optimal organisering av den akuttmedisinske nødmeldingstjenesten.

Rapporten er forankret i alle de tre nødetatene. Regjeringen besluttet i februar 2015 oppstart av en planleggingsfase for å følge opp anbefalingene fra Nasjonalt nødmeldingsprosjekt, og at det etableres et tverretatlig forprosjekt for planlegging av forbedringstiltakene under «Program for forbedring av nødmeldingstjenesten». Programmet ledes av Justis- og beredskapsdepartementet. Økt kvalitet i nødmeldingssentralene skal bidra til bedre helsetjenester, polititjenester og brann- og redningstjenester.

Utfordringer, strategier og tiltak

Konsekvensene når nødmeldingstjenesten ikke fungerer vil kunne være alvorlige både for enkeltpersoner og for samfunnet. Det er behov for en felles strategi for oppfølging og utvikling av samvirket i rednings- og nødmeldingstjenesten.

Det er utfordringer knyttet til sårbarhet og evne til å håndtere store uforutsette hendelser. Fremtidstrender viser at tjenesten vil ha behov for økt kapasitet og mer spesialisert kompetanse.

Evalueringer av nødmeldingstjenesten dokumenterer at tjenesten kan forbedres på en rekke områder. Dette understøttes av utredningen gjennomført av Nasjonalt nødmeldingsprosjekt som peker på at det haster å bygge robusthet i norsk nødmeldingstjeneste og at dagens nødmeldingstjeneste ikke klarer å ivareta godt nok samvirket mellom nødetatene. Det er behov for å organisere nødmeldingstjenesten på en måte som sikrer godt samvirke i og mellom nødetatene og med andre aktører. Tjenesten skal være innrettet slik at den effektivt utnytter offentlige ressurser. I 2016 vil det iverksettes tiltak med sikte på:

• Organisering

  • Mer robuste og samlokaliserte 110- og 112-sentraler

  • Harmoniserte geografiske virkeområder for brann og politi.

• Teknologi

  • Forbedret informasjonsdeling mellom etatene.

  • Synliggjøring av ressurser på tvers av etatene.

  • Felles, koordinert strategi og plan for forbedring av teknologi

• Lovverk

  • Retningslinjer for tolkning av lovverk på tvers av etatene.

• Kompetanse

  • Tverretatlige kompetansetiltak

Stortinget uttrykte ved behandlingen av Prop. 61 LS (2014–2015) om endringer i politiloven mv (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) en forventning om samlokalisering av politiets operasjonssentraler og brannvesenets 110-sentraler 1-3 steder i 2016, og at sentralene som samlokaliseres i 2016 må være etter lokalt samtykke. Regjeringen legger dette til grunn. jf. omtale av samlokalisering av politiets operasjonssentraler og brannvesenets 110 – sentraler under program 06.40.

Regjeringen vil med bakgrunn i anmodningsvedtak nr. 645, 10. juni 2015 utforme en kompensasjonsordning for brann- og redningsvesenets sentraler som blir lagt ned med ny struktur, og komme tilbake til Stortinget med forslag til en slik ordning på egnet måte. Det legges til grunn at ordningen skal ivareta kommuner som har investert i nye nødmeldingssentraler etter 2009, slik det fremgår av flertallets merknader i Innst. 306 S (2014–2015).

4.2.3 Nasjonal IKT-sikkerhet

Resultater

Justis- og beredskapsdepartementet har samordningsansvaret for IKT-sikkerhet i sivil sektor. I tillegg er Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) styrket og videreutvikles som det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet. Disse grepene har bidratt til økt kapasitet og en mer systematisk tilnærming til IKT-sikkerhetsutfordringene.

Justis- og beredskapsdepartementet innhentet i 2014 rapportering fra alle departementene på hvordan oppfølgingen av «Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet» og tilhørende handlingsplan var fulgt opp i egen sektor. Justis- og beredskapsdepartementet ga i 2015 individuell tilbakemelding til departementene på rapporteringen.

Møteplassen «Nettverk for informasjonssikkerhet» ble etablert i 2015 som en arena hvor tverrsektorielle problemstillinger innen IKT-sikkerhet og informasjonssikkerhet drøftes mellom departementene. Nettverket ledes av Justis- og beredskapsdepartementet og erstatter Koordineringsutvalget for forebyggende informasjonssikkerhet (KIS).

NSM NorCERT er nasjonalt IKT-responsmiljø og skal koordinere håndteringen av alvorlige IKT-hendelser mot samfunnskritisk infrastruktur og informasjon. I tillegg etableres det sektorvise responsmiljøer slik at samfunnets samlede evne til å forebygge og håndtere IKT-hendelser bedres. NSM fikk i 2014 et oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet om å utarbeide retningslinjer for etablering av responsmiljøene, som angir krav til et minimumsnivå av kapasitet og kompetanse. Retningslinjene tar utgangspunkt i en nivådeling som innebærer samarbeid mellom et virksomhetsnivå, et sektornivå og et nasjonalt nivå. Retningslinjene ble oversendt departementene for videre distribusjon i egen sektor.

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har NSM utarbeidet retningslinjer for hvordan åpenhet om IKT-hendelser bør vurderes. Retningslinjene er utformet i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Politidirektoratet (POD), Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) og Næringslivets sikkerhetsråd (NSR). Åpenhet har stor samfunnsnytte. Informasjonsdeling bidrar til å sette virksomhetene i bedre stand til å forebygge, avdekke og håndtere hendelser. Det er en forutsetning at offentliggjøring av informasjon praktiseres på en slik måte at taushetspliktbestemmelsene ivaretas, og at fordelene av offentliggjøring vurderes opp mot mulige negative konsekvenser. Anbefalingene er oversendt departementene, som er oppfordret til å legge til rette for at det utøves mer åpenhet i egen sektor.

Justis- og beredskapsdepartementet ba i 2014 NorSIS, NSR, DSB og NSM om å utarbeide felles forslag til hvordan offentlig-privat samarbeid kunne styrkes. Målet var å sette private virksomheter i bedre stand til å sikre seg selv, samt bidra til at relevant informasjon tilflyter både myndigheter og næringsliv. Som en følge av dette ble det opprettet en egen næringslivskontakt i NSM.

For omtale av IKT-kriminalitet, se programkategori 06.40.

Utfordringer

IKT utgjør grunnmuren for samhandling på tvers av sektorer og er en grunnleggende, kritisk infrastruktur i samfunnet. I takt med digitaliseringen har IKT blitt en strategisk sikkerhetsutfordring. Sikkerhetsutfordringene omfatter alle nivåer, fra beskyttelse av enkeltpersoners mobiltelefoner til sikring av samfunnskritiske IKT-systemer. Dette innebærer at IKT-sikkerhet må løftes opp på øverste beslutningsnivå hos myndighetene, som fastsetter felles mål og prioriteringer.

NSMs rapport «Risiko 2015»» fastslår at Norge står overfor et endret risikobilde. Sannsynligheten for at kritiske funksjoner, samfunnsviktig infrastruktur, mennesker og skjermingsverdig informasjon blir rammet av uønskede hendelser er økende. Situasjonen er kompleks, blant annet fordi flere samfunnsområder er gjensidig avhengig av hverandre.

En stor andel av de uønskede hendelsene som rammer IKT-systemer er utilsiktet. De kan oppstå på grunn av menneskelig svikt, programvarefeil, utstyrsfeil eller naturhendelser. De menneskelige feilene skyldes ofte lav kompetanse eller mangelfull forståelse for systemene.

Uønskede hendelser kan også være tilsiktet. Et stadig økende antall trusselaktører benytter flere og mer avanserte metoder og virkemidler enn tidligere. Angrepene kan dreie seg om informasjonsinnhenting eller sabotasje, organisert økonomisk kriminalitet, eller operasjoner gjennomført av aktivister («hacktivister») for å skape oppmerksomhet om politiske saker. NSM håndterte 88 alvorlige dataangrep i 2014, mot 51 i 2013. Sommeren 2014 opplevde Norge det største dataangrepet registrert så langt, målrettet mot olje- og energisektoren. NSM vurderer at det er stor sannsynlighet for at det vil oppstå flere slike hendelser i tiden fremover.

Når det gjelder antall datainnbrudd hos norske virksomheter viser Mørketallsundersøkelsen 2014, utarbeidet av NSR, at det er stor forskjell mellom hva virksomhetene rapporterer av hendelser og hva de faktisk blir utsatt for. Undersøkelsen viser at halvparten av de store virksomhetene har blitt utsatt for datainnbrudd, og ikke bare fem pst. slik de selv har rapportert. Mangel på åpenhet om sikkerhetshendelser skyldes sannsynligvis at mange virksomheter er bekymret for at omdømmet skal bli svekket. Trolig er også mange virksomheter rammet uten å være klar over det.

Sikkerhetsloven gir bestemmelser for håndtering av informasjon som er sikkerhetsgradert, og som skal beskyttes av hensyn til rikets sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. Svært mye informasjon finnes i ugraderte systemer som kan være sensitivt og samfunnsviktig, i tillegg til at de ugraderte IKT-systemene i seg selv kan være viktige. Det er derfor nødvendig å ta stilling til i hvilken grad det er behov for å beskytte også denne type informasjon og systemer.

Det vises for øvrig til nærmere omtale av IKT-sikkerhet i del III.

Tiltak

NSM utga i 2015 for første gang et helhetlig nasjonalt IKT-risikobilde. Rapporten, som skal utgis årlig, er et ledd i prosessen med å videreutvikle NSM som det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet. Rapporten skal bidra til å sikre felles situasjonsforståelse av utfordringene på feltet. Rapporten skal også være et verktøy for offentlige og private virksomheter i arbeidet med å lage egne risikovurderinger, og fungere som et beslutningsgrunnlag for prioriteringer og behov for risikoreduserende tiltak.

NSM leverte 10. september 2015 et sikkerhetsfaglig råd som både er et innspill til den nye langtidsplanen for Forsvaret og Justis- og beredskapsdepartementets kommende stortingsmelding om samfunnssikkerhet.

Regjeringen nedsatte i 2014 Sårbarhetsutvalget for å kartlegge samfunnets digitale sårbarhet, og for å foreslå konkrete tiltak for å styrke beredskapen og redusere digital sårbarhet i samfunnet. Utvalget vil levere sin rapport november 2015.

Regjeringen oppnevnte 27. mars 2015 et utvalg (Sikkerhetsutvalget) som skal foreslå nytt lovgrunnlag for forebyggende nasjonal sikkerhet, inkludert informasjonssikkerhet. Sikkerhetsutvalget skal levere sin utredning høsten 2016.

Det planlegges en nasjonal IKT-øvelse i 2016. Et av hovedmålene med øvelsen er å sette Norge bedre i stand til å håndtere alvorlige tversektorielle hendelser, med særlig fokus på offentlig-privat og sivilt-militært samarbeid. Øvelsen vil ta utgangspunkt i NSMs retningslinjer for håndtering av IKT-hendelser. Den vil gi trening i ansvarsfordeling og rolleforståelse hos NSM NorCERT, sektorvise responsmiljøer og de enkelte virksomhetene.

Offentlig-privat samarbeid innen IKT-sikkerhet er et satsingsområde for å sette virksomheter i bedre stand til å sikre seg selv. I tillegg vil det bidra til at relevant informasjon tilflyter både myndighetene og næringslivet. Nasjonal sikkerhetsmåned, som gjennomføres i oktober hvert år, er en nasjonal dugnad for å skape oppmerksomhet om IKT-sikkerhet både hos privatpersoner og virksomheter. I 2015 mottar NorSIS 7,3 mill. kroner fra departementet som bl. a. går til Nasjonal sikkerhetsmåned.

I 2015 tildelte Justis- og beredskapsdepartementet fire mill. kroner til Center for Cyber and Information Security (CCIS) ved Høgskolen i Gjøvik for å styrke forskningen på IKT-sikkerhet og bekjempelse av IKT-kriminalitet.

Justis- og beredskapsdepartementet tildelte NorSIS 1 mill. kroner for å gjennomføre et prosjekt for å kartlegge og måle sikkerhetskultur på individnivå blant innbyggere og i virksomheter. Prosjektet skal være ferdig i august 2016. Bakgrunnen for prosjektet er at eksisterende undersøkelser og forskning ikke gir norske myndigheter nødvendig grunnlag for å vurdere tilstanden og utviklingen av befolkningens kunnskap, bevissthet og atferd når det gjelder informasjonssikkerhet (såkalt sikkerhetskultur).

Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet nedsatte en arbeidsgruppe 16. desember 2014 for å utrede ansvarsforholdene innen mobilsikkerhet, med særlig henblikk på den trusselen som falske basestasjoner kan utgjøre. Arbeidsgruppen konkluderte med at ansvarsforholdene er klare, men at relevante aktører bør utarbeide felles retningslinjer for håndteringen av ulike typetilfeller. Arbeidet med retningslinjene er igangsatt under ledelse av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). I forbindelse med utformingen av arbeidsgrupperapporten har NSM identifisert behov for å forsterke egen evne til å detektere falske basestasjoner. Regjeringen foreslår som tiltak for å redusere samfunnets digitale sårbarheter å øke bevilgningen under kap. 1723, post 01 med 11,6 mill. kroner i 2016. Dette skal bidra til å styrke NSMs evne til å detektere falske basestasjoner og dekker en engangsinvestering i deteksjonsutstyr på 6 mill. kroner og årlige driftsutgifter på 5,6 mill. kroner.

Utenriksdepartementet la 19. juni 2015 fram Meld. St. 37 (2014–2015) Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken som lanserte flere tiltak for å håndtere utfordringene knyttet til det digitale rom. Regjeringen skal etablere en gruppe for koordinering av norske posisjoner for internasjonal politikk på dette feltet, for å styrke arbeidet med å fremme norske interesser og verdier. Regjeringen skal også utarbeide en internasjonal strategi for Norge som skal tydeliggjøre overordnede mål innen hele spekteret av internasjonal politikk for det digitale rom, blant annet om sosial og økonomisk utvikling, bekjempelse av IKT-kriminalitet, beskyttelse av nettverk, forebyggende IKT-sikkerhet, militære aspekter, forvaltning av internett, utviklingssamarbeid, frihet på nett og fremme av menneskerettigheter og demokratiske verdier.

4.2.4 Samarbeid innen Norden, NATO og EU

Resultater

Det nordiske samarbeidet bidrar til å redusere sårbarheten i de nordiske land gjennom styrking av felles responskapasitet og økt kostnadseffektivitet. Gjennom beslutningene fra de årlige møtene for de nordiske ministre med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, følger de nordiske landene opp den nordiske solidaritetserklæringen fra 2011. Erklæringen slår fast at det er naturlig for de nordiske landene å samarbeide for å møte utfordringene på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området. Dette gjelder særlig i møte med potensielle risikoer, herunder menneskeskapte katastrofer, digitale angrep og terrorangrep.

Justis- og beredskapsdepartementet har koordineringsansvaret for Norges deltakelse i NATOs sivile beredskapsarbeid. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har medført større oppmerksomhet rettet mot beredskap, forebygging og øvelser. Sivilt beredskapssystem (SBS), som er nært knyttet til NATO Crisis Response System, er nylig revidert og oppdatert ved kgl. res. av 10. april 2015. Norge deltar i de årlige Crisis Management Exercise(CMX), sist i mars 2015, en øvelse i regi av NATO med hensikt å øve krisehåndteringsprosedyrer.

Norge deltar i EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap og krisehåndtering både for å kunne gi og motta bistand ved større hendelser og katastrofer. Gjennom deltagelse i samordningsmekanismen styrkes samfunnssikkerheten blant annet ved at Norge gis tilgang på kritiske ressurser ved behov. EUs samordningsmekanisme fremstår i dag som den viktigste internasjonale aktøren for norsk samfunnssikkerhet og beredskap, og er hjørnestenen i både nordisk og baltisk samarbeid innenfor dette feltet. De nordiske landene jobber stadig oftere sammen i EU-finansierte prosjekter. Den nordiske modulen som er spesifikt tilpasset nordiske forhold, vil bli meldt inn som en kapasitet i EUs pulje av beredskapskapasiteter. Gjennom samordningsmekanismens transportordning fikk Norge finansiert 55 pst. av kostnadene for utsendelse av teltleiren til Sierra Leone i 2014 og Norsar til Nepal i forbindelse med jordskjelvet i 2015. Norges nasjonale øvelse Harbour EX 15 var 75 pst. finansiert av EU.

Utfordringer

Store endringer både i forhold til menneskeskapte og naturskapte hendelser krever ytterligere styrking av det nordiske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Det er viktig å ha gode relasjoner på nordisk nivå og til andre aktører som EU, NATO, FN og OECD. Dette krever at de nordiske landene i størst mulig grad har koordinerte posisjoner i internasjonale fora vedrørende beredskapsspørsmål, i tillegg til å utarbeide rammer for en systematisk samordning av norsk beredskapspolicy for å styrke innflytelse og gjennomslagskraft i forhold til disse aktørene.

Det sikkerhetspolitiske bildet i Europa er endret, og Norge og NATO må tilpasse seg dette. For Norge vil det være viktig å følge opp de initiativer som foreligger gitt den nye situasjonen.

Gjennom økt engasjement i forhold til de direktiv- og forordningsforslag Europakommisjonen kommer med i EUs politikk på samfunnssikkerhetsområdet, skal departementet bidra til at norske samfunnssikkerhetsinteresser søkes innarbeidet i disse forslagene samt bidra til styrket kunnskap om EUs finansieringsordninger knyttet til øvelser og prosjekter utenom justissektoren.

Strategier og tiltak

Det er under utarbeidelse en felles nordisk politisk utviklingsstrategi som legger opp til å styrke det nordiske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet gjennom ytterligere samarbeid der dette er mulig. I tråd med Oslo-konklusjonene fra møtet med de nordiske ministre med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap i Oslo i 2014, er det under etablering en nordisk «cold conditions module» for økt gjensidig assistanse i tilfelle av en katastrofe i de nordiske land. Modulen skal bidra til redusert sårbarhet og forsterket responsevne ved å sikre kompetanse som effektivt kan settes inn ved behov på tvers av grensene i Norden og eventuelt i tredjeland. Den politiske utviklingsstrategien og modulen skal presenteres i det nordiske ministermøtet i Danmark høsten 2015.

Norge skal være en aktiv bidragsyter i NATO, og støtte opp om arbeidet med sivil beredskapsplanlegging gjennom å bidra på de områder og arenaer der vi har relevant kompetanse og erfaring, blant annet i forhold til sivilt/militært samarbeid gjennom totalforsvaret og Host Nation Support som et sentralt element knyttet til Readiness action plan (RAP). Dette er områder Norge har kommet langt på i forhold til andre land. Videre vil videre utvikling av det nære samarbeidet vi har med Sverige og Finland være viktig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon.

Justis- og beredskapsdepartementet vil fra 2016 gjennomføre halvårlige samlinger med relevante sektorer for å informere om mulighetene innenfor EUs samordningsmekanismen, både når det gjelder finansieringsordninger, men også i forhold til utdanning, samarbeid og mulighet for bistand under kriser.

4.3 Styrke samhandling i beredskap og krisehåndtering

4.3.1 Øvelser

Resultater

Justis- og beredskapsdepartementet har styrket oppfølgingen av øvelser i egen sektor. Øvingsforum for justissektoren sammenstiller årlig læringspunkter fra evalueringene i Rapport om planlegging og gjennomføring av øvelser for justissektoren. Erfaringene og læringspunktene som fremkommer i rapporten, legges til grunn for utforming av øvingsmål, i planlegging av og deltagelse i kommende års øvelser. Erfaringer og læringspunkter sammen med det nasjonale risikobildet danner også grunnlag for innretning av de sivile nasjonale øvelsene. Øvelsene ses på i et fireårs-perspektiv.

Justis- og beredskapsdepartementet har et ansvar for kompetanseheving i departementene og har styrket øvingsregimet i departementsfellesskapet. Planleggingen av Sivil nasjonal øvelse 2014 (SNØ 2014) ble lagt opp til å være en grundig prosess for å ivareta læring og kompetanseheving for alle øvingsansvarlige i departementene. I tillegg bistod KSE flere departementer i mindre øvelser hvor deres respektive krisestaber øvde ut fra scenarier som falt naturlig innenfor deres ansvarsområde.

Evaluering av departementsøvelsene og håndteringen av hendelser danner grunnlaget for planlegging og deltagelse i de kommende departementsøvelsene. Departementsfelleskapet øvde sentral krisehåndtering gjennom SNØ 2014, en krisekommunikasjonsøvelse om en atomhendelse der radioaktivt materiale var kommet på avveie var tema, og Øvelse Svalbard 2014 hvor håndtering av en ulykke med en cruisebåt i farvannet utenfor Svalbard var tema. Evalueringsrapportene fra begge øvelsene er ferdigstilt og læringspunktene er oversendt ansvarlig fagdepartement for oppfølging.

Øvelse Harbour EX ble gjennomført i april 2015. Evalueringsarbeidet blir ferdigstilt i desember 2015. Kunnskap og læring ble vektlagt gjennom hele planleggingsprosessen, og undersøkelser viser at endringer og forbedringer også ble gjort før øvelsen fant sted. Øvelsen ble planlagt av en rekke aktører og sektorer, og gjennom dette samarbeidet har aktørene blitt bedre kjent og samhandlingen er blitt styrket. Øvelse SNØ 2015 tok utgangspunkt i Harbour EX.

Hovedutfordringen med læring etter øvelser har vært knyttet til manglende oppfølging av allerede identifiserte læringspunkter fra øvelser og hendelser. DSB har med bakgrunn i dette gjennomgått evalueringsrapporter etter hendelser og øvelser siste 10 år. Erfaringene fra dette arbeidet er at det er varierende kvalitet på evalueringsrapportene samt at evalueringene er utformet delvis på et svakt metodisk fundament. Dette gir utfordringer i å analysere grunnlaget for videre bruk og læring. DSB vil likevel forsøke å sette læringspunktene inn i en mer oversiktlig plan for oppfølging. Arbeidet viser i tillegg at det er behov for en tydeligere, mer analytisk og helhetlig tilnærming til evaluering på tvers av sektorer.

Revidert Sivilt Beredskapssystem (SBS) ble fastsatt ved kgl.res. 10. april 2015. Systemet er sammen med Beredskapssystem for Forsvaret (BFF) en nasjonal videreføring av NATOs krisehåndteringssystem og er bygget opp etter samme struktur. Revisjonsarbeidet bidro til en bedret mulighet for en hurtig nasjonal respons ved krisehåndtering i regi av NATO. Det ovennevnte planverket ble øvet under NATO øvelsen Crisis Management Exercise, CMX 2015, hvor sentral krisehåndtering i en sikkerhetspolitisk krise var tema. Erfaringer fra CMX 2015 vil være sentrale i det videre revisjonsarbeidet. CMX 2014 ble kansellert på grunn av reelle hendelser tilknyttet Ukraina.

Under øvelse Gemini 2015 øvet man samhandling mellom politiet og Forsvaret i håndteringen av en terroraksjon mot en norsk petroleumsinstallasjon. Deltakerne var fra alle nivå i både justis- og forsvarssektoren, taktisk, operasjonelt og strategisk/sentralt nivå. Øvelse Gemini 2015 ble for første gang gjennomført som en uvarslet øvelse.

Utfordringer

Systematisk og god oppfølging av evalueringer etter øvelser og hendelser forutsetter tydelig ansvarsplassering, frister for endringer og tilstrekkelig med tid til og fokus på implementering av endringene. Det er nødvendig med en bevisst holdning til øvelser som virkemiddel, herunder antall og type øvelser.

Departementet vil også vurdere om deler av den systematikken som har vært brukt ved tilsyn som er knyttet til å lukke avvik, kan overføres til oppfølgingen av øvelser. Det er imidlertid komplisert, da det ved store øvelser deltar mange ulike aktører, også ikke-statlige aktører, men det arbeides med en vurdering av om det er mulig å adaptere deler av dette systemet.

Tiltak

På nasjonalt nivå vil en strategi for nasjonale beredskapsøvelser og revidert rammeplan for Sivile nasjonale øvelser være tiltak som vil kunne bidra til et positivt resultat.

Det planlegges en nasjonal IKT-øvelse i desember 2015, kombinert med Sivil nasjonal øvelse (SNØ16). DSB vil fasilitere øvingsplanleggingen, med faglig bidrag fra blant annet Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. DSB har foreslått en metodikk og anbefalt prosess for systematisk å nyttiggjøre erfaringer fra store hendelser og nasjonale øvelser.

4.3.2 Tilsyn med departementenes arbeid med samfunnsikkerhet og beredskap

Tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap er et sentralt virkemiddel i Justis- og beredskapsdepartementets utøvelse av samordningsrollen, jf. kgl.res. 15. juni 2012. Fra 2012 har tilsynene også omfattet utvalgte underliggende virksomheter for blant annet å sikre at kritiske samfunnsfunksjoner er ivaretatt. Tilsynene gjennomføres av DSB på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet.

Resultater

Justis- og beredskapsdepartementet foretar en målrettet utvelgelse, gjennomføring og oppfølging av tilsynsfunn basert på risiko og vesentlighet. Tilsynsrapportene benyttes som grunnlag for departmentenes arbeid med å forbedre forebygging, beredskapsplanlegging og krisehåndtering. Tilsynet med Justis- og beredskapsdepartementet ble gjennomført av Helsetilsynet på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet, jf. omtale av oppfølgingsarbeidet under programkategori 06.10. Terminologien i tilsynsrapportene ble endret fra og med tilsynet med Justis- og beredskapsdepartementet, ved innføring av begrepene «brudd på krav» og «forbedringspunkter». Videre er tilsynsrapportene fra og med dette tilsynet nå offentlige ved innsynsbegjæring.Etter tilsynet i Justis- og beredskapsdepartementet har det vært gjennomført tilsyn i Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet, Utenriksdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Det skal gjennomføres tilsyn med Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2015.

Tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet har gjennom kgl.res. 15. juni 2012 fått styrket pådriveransvar med forventning om tettere oppfølging av departementenes oppfølgingsplaner i etterkant av tilsyn. Justis- og beredskapsdepartementet skal orientere Regjeringen om funn og anbefalinger i de ansvarlige departementer. DSB er koblet tett på i arbeidet med å vurdere departementenes oppfølgingsarbeid. Våren 2015 oppdaterte DSB veilederen for departementenes systematiske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Veilederen vil være et viktig verktøy for departementene og underliggende virksomheter i arbeidet med å gjennomføre nødvendige tiltak for å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap.

4.3.3 Redningshelikoptre

Justis- og beredskapsdepartementet er fag- og budsjettansvarlig departement for redningshelikoptertjenesten. Arbeidet med anskaffelsen av nye redningshelikoptre ledes av Justis- og beredskapsdepartementet, og gjøres i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. De nye redningshelikoptrene er planlagt innfaset innen 2020. Forsvaret skal fortsette som operatør av de nye redningshelikoptrene.

Resultater

Regjeringen signerte i 2013 kontrakt med AgustaWestland om levering av 16 nye redningshelikoptre med opsjon på ytterligere seks helikoptre av typen AW101. Avtalen innbefatter tilhørende reservedeler og utstyr, samt opplæring og treningshjelpemidler. De første helikoptrene planlegges levert i 2017. Anskaffelsesprosjektet har etter kontraktsinngåelsen gjennomgått en revidert KS2. Stortinget vedtok i juni 2015 en redusert kostnadsramme for anskaffelsen i lys av ny informasjon etter kontraktsinngåelsen, jf. Prop. 101 S (2014–2015). Endringer i statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet (redusert kostnadsramme for anskaffelse av nye redningshelikoptre mv.), og Innst. 267 S (2014–2015). Det er iverksatt et eget vedlikeholds- og modifiseringsprogram for dagens Sea King-helikopterflåte for å sikre forsvarlig beredskap og drift i årene fram til de nye redningshelikoptrene er innfaset.

Sysselmannen på Svalbard har siden tidlig på 1980-tallet leid helikoptertjenester. Ny leverandør overtok driften 1. april 2014. Sysselmannen har nå to store likeverdige redningshelikopter med nytt moderne søkeutstyr og bedre kommunikasjons- og sikkerhetsutstyr. Den nye tjenesten innebærer en styrking av redningstjenesten, med kortere responstid, større kapasitet og økt rekkevidde. I forbindelse med den nye tjenestekjøpsavtalen er det bygget ny hangar på Svalbard Lufthavn.

Utfordringer, strategier og tiltak

Leverandøren av de nye redningshelikoptrene ble satt i forbindelse med en mulig korrupsjonssak knyttet til en leveranse av helikoptre til indiske myndigheter i 2010. Justis- og beredskapsdepartementet følger saken knyttet til anklagene mot tidligere ledere i Finmeccanica og AgustaWestland nøye. Departementet følger videre opp leverandørens politikk og prosedyrer knyttet til etikk og antikorrupsjonsarbeid, herunder hvilke tiltak som er iverksatt og som planlegges iverksatt i eget selskap og overfor underleverandører.

Sea King-maskinenes høye alder fører til tiltagende vedlikehold og en utfordrende driftssituasjon. Sea King utgjør likevel fremdeles en god redningshelikopterberedskap og det må sikres at denne opprettholdes frem til de nye redningshelikoptrene er innfaset.

4.3.4 Sivilforsvaret

Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs underlagt DSB, og regionalt organisert i 20 distrikter. Sivilforsvaret gir operativ støtte og materiell til nød- og beredskapsetatene og andre instanser med primæransvar for håndtering av ulykker og spesielle hendelser.

Resultater

Sivilforsvaret har i 2014 forsterket nødetatene og kommunene ved totalt 291 hendelser, noe som er en økning på 56 fra 2013. Trenden de siste årene viser en økning i bruk av Sivilforsvarets ressurser.

Sivilforsvaret var involvert i en rekke hendelser i 2014, blant annet i forbindelse med de omfattende bygningsbrannene i Lærdal og i forbindelse med store gress- og lyngbranner både i Flatanger i Nord-Trøndelag og Frøya i Sør-Trøndelag. Sommeren var preget av mange små og store gress-, lyng- og skogbranner. Sivilforsvaret bisto også i forbindelse med flere flommer, blant annet i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Per august 2015 har Sivilforsvaret bistått ved håndteringen av 143 hendelser med 24 900 innsatstimer og 2 800 mannskap. I 2014 bisto Sivilforsvaret i 291 hendelser med 67 000 innsatstimer og 5 814 mannskap, en vesentlig økning sammenlignet med 2013 hvor 3 200 mannskap var i innsats i 24 000 timer. Tilsvarende tall for 2012 er 23 100 timer og 2 714 mannskap. De senere årene viser en jevn økning i Sivilforsvarets bistand.

Oppdragene i 2015 har vært mange og til dels svært krevende, og i noen tilfeller pågått over flere døgn. Sivilforsvarets forsterkning har bestått av letemannskaper, etablering/drift av kommandoplasser og samband. Det er gitt forsterkning til brannvesenet i flere større hendelser knyttet til bl.a. lyng-, gress- og skogbrann, flere industribranner og innsatser knyttet til storm/uvær.

Som ledd i atomberedskapen foretar Sivilforsvarets radiacmåletjeneste rutinemessige målinger av bakgrunnsstrålingen på flere hundre målepunkter og rapporterer til Statens strålevern. Sivilforsvaret har i samarbeid med Statens strålevern revidert «Bestemmelser for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste».

Sivilforsvarets samlede operative styrke skal bestå av 8 000 mannskap, jf. Innst. S. nr. 85 (2008–2009). Tjenestepliktige som er midlertidig udisponerbare som følge av bl. a. studier og omsorgsansvar er medregnet i denne totale mannskapsstyrken og disse mannskapene øves ikke. Det er per 31. desember 2014 innplassert 6 940 tjenestepliktige i avdeling, inkludert midlertidig udisponerbare. Erfaringstall tilsier at andelen midlertidig udisponerbare til enhver tid vil være i underkant av 10 pst. av styrken. Per august 2015 er det innplassert 7 041 tjenestepliktige.

I 2011 ble 3 172 sivilforsvarspersonell øvet, i 2012 var tallet 5 059 og i 2013 ble i overkant av 5 300 tjenenestepliktige øvet. Antallet økte i 2014 til 5 657 tjenestepliktige og per august 2015 er 4 964 øvd. Målsettingen er at alle disponerbare tjenestepliktige øves i 2015. Dette er også målsettingen for 2016.

Stortinget fastsetter tjenestetidens varighet for tjenestepliktige i Sivilforsvaret. Tjenestetiden i Sivilforsvaret skal årlig bekreftes i Prop. 1 S (jf. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 7 fjerde ledd). Justis- og beredskapsdepartementet viderefører i 2016 dagens nivå. Dette innebærer årlig utdanning av inntil 5 ukers varighet, hvorav maksimalt 3 uker sammenhengende. Årlig øvingstid er på maksimalt 5 dager. Samlet tjenestetid for et mannskap kan utgjøre totalt 19 måneder.

Utfordringer og tiltak

Sivilforsvaret har ansvar for forvaltning av og tilsyn med tilfluktsrom. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak. Vurderingen som gjennomføres av Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) startet juni 2015 og rapport leveres i 2016.

Bemanningen og øvelser i Sivilforsvaret skal være i samsvar med Stortingets forutsetninger. DSB skal i 2016 øve alt disponerbart personell i de operative avdelingene i Sivilforsvaret. Etaten gjennomgår betydelig modernisering og omstilling for å kunne ivareta sin rolle som statlig forsterkningsressurs. Selv om en rekke omstillingstiltak er gjennomført gjenstår det fortsatt et vesentlig behov for investeringer i nytt utstyr i Sivilforsvaret, jf. Innst. S. nr. 85 (2008–2009). Regjeringen foreslår at Sivilforsvaret styrkes med 5,3 mill. kroner til anskaffelse av nytt utstyr i 2016.

Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid med Forsvarsdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for å videreutvikle samarbeidet mellom Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. Arbeidet skal kartlegge status og fremtidige muligheter for samarbeid innenfor logistikk, materiell og kompetansetiltak, og skal omfatte samarbeid på både administrativt og operativt nivå. Arbeidet starter opp høsten 2015, jf. omtale av Politireserven under programkategori 06.40.

Sivilforsvaret skal sikre et offentlig system for varsling av befolkningen. Regjeringen besluttet å avvikle FM sendingene i 2017. Justis- og beredskapsdepartementet vil gi DSB i oppdrag å utrede nye varslingssystemer nærmere, herunder GSM-baserte varslingssystemer.

4.3.5 Nødnett

Nødnett er et nytt digitalt samband for politi, brannvesen, helsetjenesten og andre viktige samfunnsfunksjoner. Med et landsdekkende Nødnett vil alle nødetater og en rekke andre rednings- og beredskapsaktører kunne kommunisere i et eget sikret telekomnett. Nødnett bidrar til at innsatsen for å sikre og berge liv, helse og materielle verdier vil kunne ledes og koordineres på en vesentlig mer effektiv måte enn hva som har vært mulig tidligere.

Resultater

Nødnett vil være bygd ut i hele landet innen utgangen av 2015 i henhold til plan, Innst. 371 S (2010–2011). Finnmark ferdigstilles høsten 2015 som siste utbyggingsområde. Politiet og brann- og redningsvesenet vil etter planen ha tatt Nødnett i bruk i hele Norge i løpet av desember 2015. Helsetjenestens innføringsplaner går over i 2016.

Erfaringer fra store hendelser, brukerundersøkelser og driftsstatistikk viser at tilgjengeligheten i Nødnett er god, bedre enn hos de kommersielle aktørene og på linje med andre lands nødnett. Nettet har god lydkvalitet og god dekning sammenlignet med de gamle analoge nettene. Målet om at nær 79 pst. av arealet i Norge og nær 100 pst. av befolkningen skal ha Nødnettdekning ser ut til å oppnås. Nøkkeltall fra drift av Nødnett i tabellen under viser den positive utviklingen de siste år.

Nødnett er primært et gruppebasert talesamband, men gir mulighet til overføring av tekst og data. Kritiske data kan i dag overføres i Nødnett i lavere datarater. I byer og tettsteder og langs trafikkerte veier vil Nødnett kunne tilby å overføre kritiske data med noe høyere hastighet ved bruk av TETRA Enhanced Data Service (TEDS). Mot slutten av 2015 vil TEDS være etablert på ca. 1/3 av basestasjonene i Nødnett.

Stortinget forutsatte at Nødnett skulle brukes av flest mulig nød- og beredskapsaktører, jf. Prop. 100 S (2010–2011) og Innst. 371 S (2010–2011). Frivillige hjelpeorganisasjoner har tilgang til Nødnett, og DNK bistår med innføring i nye distrikter. Regjeringen besluttet i 2014 at samvirkeaktører som bistår nødetatene, virksomheter som eier, er operatør eller har ansvar for kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, samt statlige og kommunale virksomheter som har et definert ansvar innen beredskap, skal kunne bli brukere av Nødnett. I 2014 og 2015 har antall brukere i tillegg til blålysetatene økt. I alt 38 brukerorganisasjoner er nå på Nødnett (inkludert nødetatene).

Utfordringer

Helsesektorens innføringsprosjekt er hovedsakelig planlagt gjennomført frem mot sommeren 2016, med unntak av AMK Kirkenes som er planlagt flyttet til nytt bygg som ferdigstilles ultimo 2016. Helsesektoren har bestilt justerte løsninger til sine kommunikasjonssentraler på legevakter og akuttmottak, noe som har medført en noe lengre innføringsperiode for disse sentralene. Det er også avtalt en utsatt driftsstart for 110-sentralen i Bodø, da denne skal samlokaliseres med Bodø AMK-sentral i et nytt bygg som ferdigstilles mot slutten av 2015.

Nødnettprosjektet vil ha flere milepæler knyttet til kontraktuell ferdigstillelse frem mot sommeren 2016. Milepælene gjelder leveranser av ikke-kritiske elementer samt sluttdokumentasjon.

Nødnett skal oppleves som effektivt, sikkert og robust, og er derfor bygget med stor grad av redundans. Naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser kan likevel påvirke Nødnetts tilgjengelighet og funksjonalitet. DNK har fokus på tiltak knyttet til økt robusthet. DNK har særlig hatt oppmerksomhet rettet mot utfordringer som gjelder kraft og transmisjon da dette representerer de største sårbarhetene.

Nødnettet er på vei over i en drifts- og en reinvesteringsfase. Nødnett skal være et tidsmessig, strategisk verktøy i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Statens eierskap og forvaltningsansvar for Nødnett må ivaretas slik at det sikres størst mulig samfunnsmessig gevinst av investeringene som er gjort. Det er viktig at utviklingen av nettet og tilknyttet utstyr sikrer nytten og effekten av Nødnett som tverretatlig kommunikasjonsplattform. Kommunikasjonsteknologi er i rask utvikling og endring. Brukerne vil ha en forventning til, og behov for, større datakapasitet i fremtiden – også etter Nødnetts planlagte livstid.

Strategier og tiltak

DNKs hovedfokus er å sikre at utbyggingsprosjektet blir fullført og sikre innføring av de tre nødetatene i hele landet. DNK har også fokus på innføring av andre brukergrupper slik at samfunnet får størst mulig nytte av Nødnett.

Det er viktig å sikre størst mulig samfunnsmessig gevinst av investeringene som er gjort i Nødnettprosjektet. Justis- og beredskapsdepartementet kartlegger nå hvilke oppgaver som følger av statens eierskap til og forvaltningsansvar for Nødnett, og som må ivaretas de kommende år.

Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har i gangsatt en prosess for å avklare eierskap og forvaltningsansvar knyttet til kommunikasjonssentralene og radioterminalene som er anskaffet. De eierskaps- og forvaltningsmodeller som velges, må sikre en fortsatt enhetlig utvikling av nødetatenes tekniske løsninger slik at det legges til rette for et godt samvirke på tvers av etatsgrenser.

Norge og Sverige samarbeider om å knytte sammen de to nasjonale nødnettene, Nødnett og Rakel. Nødnett og Rakel vil bli de to første nasjonale TETRA-nettene i verden som knyttes sammen på denne måten. Den norske delen av prosjektet har fått om lag 0,9 millioner euro fra EU og avsluttes med en grenseredningsøvelse i 2016. Øvelsen inngår også som en aktivitet i EU-prosjektet ISITEP hvor DNK og Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) deltar.

4.3.6 Redningssamvirke

Norsk redningstjeneste utøves som et samvirke mellom offentlige organer, frivillige organisasjoner, private virksomheter og personer. Alle offentlige organer som har kapasitet, informasjon eller kompetanse egnet for redningsformål, plikter å bidra i redningstjenesten med til enhver tid tilgjengelige kapasiteter, kompetanse og fullmakter. Samvirkeprinsippet innebærer at alle aktører har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke både i det forberedende arbeidet og under redningsaksjoner.

Resultater

Antallet hendelser som har involvert HRS er mer enn doblet de siste ti årene. Per 31. august 2015 har HRS bistått i 6 307 hendelser mot 6 302 hendelser på samme tid i 2014. Totalt i 2014 bisto HRS i 8 605 hendelser. Til sammenligning bisto HRS i 8 036 hendelser i 2013 og i 7 364 hendelser i 2012.

HRS gjennomfører tilsyn med Lokale redningssentraler (LRS). Tilsynet har fokus på tre områder; samvirke, planverk og øvelser. Tilsynene med de lokale redningssentralene (LRS) er et viktig virkemiddel for å bidra til best mulig lokal koordinering. Tilsyn har vært en prioritert aktivitet i 2014 og HRS gjennomførte til sammen 11 tilsyn i løpet av året. Hovedredningssentralen følger opp tilsynene gjennom tilsynsrapporter og krav til oppfølgingsplaner med angitte frister. Ved behov kan det avholdes oppfølgingstilsyn med den enkelte LRS.

Tiltak

De frivillige redningsorganisasjonene har en viktig rolle i den norske redningstjenesten. Det er et mål å motivere de frivillige til fortsatt innsats ved redningsoppdrag. Til dette formålet tildeler Justis- og beredskapsdepartementet årlig tilskudd til de frivillige redningsorganisasjonene, jf. omtale under kap. 455, post 71. HRS skal etter planen ta i bruk Nødnett innen utgangen av 2015.

En ny organisasjonsplan som klargjør styringslinjer og legger opp til økt samvirke i redningstjenesten ble vedtatt i statsråd 19. juni 2015. Den nye organisasjonsplanen trer i kraft 2. november 2015.

Den nye organisasjonsplanen gir klarere styrings-, ansvars-, varslings- og rapporteringslinjer. Politimestrene i de aktuelle distriktene delegeres myndighet til å lede de respektive hovedredningssentralene, lokale redningssentraler og redningsledelsen. Samtidig presiseres det at denne lederfunksjonen kommer i tillegg til rollen som leder for politidistriktet. Hovedredningssentralene får et pådriveransvar for å vedlikeholde og videreutvikle samvirket innen redningstjenesten i det daglige. Redningsledelsene ved hovedredningssentralene på Sola og i Bodø får flere nye medlemmer, både offentlige og private aktører.

Styrket ledelse, holdninger og kultur innen samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet må ses i sammenheng med det generelle forvaltnings- og ledelsesutviklingsarbeidet i staten. Arbeidet med å styrke ledelse, holdninger og kultur krever kontinuerlig arbeidsinnsats og oppmerksomhet.

4.3.7 Styrket ledelse og endret ledelseskultur i redning, samfunnssikkerhet og beredskap

Regjeringen har jevnlige beredskapsmøter hvor spørsmål som gjelder samfunnssikkerhet og beredskap drøftes særskilt. Regjeringens sikkerhetsutvalg har hyppige møter i tillegg til møter etter behov.

Det administrative apparatet for sentral krisehåndtering er basert på tre hovedelementer; Kriserådet, lederdepartementet og Krisestøtteenheten (KSE). Kriserådet er det overordnede administrative koordineringsorgan som ivaretar og sikrer strategisk koordinering. Kriserådet har fem faste medlemmer; regjeringsråden ved Statsministerens kontor, utenriksråden i Utenriksdepartementet og departementsrådene i Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Det gjennomføres faste møter i Kriserådet og møter ved behov, hvor overordnede beredskaps- og krisehåndteringsutfordringer drøftes for å sikre god samordning i departementenes beredskaps- og krisehåndteringsarbeid.

Justis- og beredskapsdepartementet er fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser, med mindre annet blir bestemt. Departementets samordningsansvar og ansvar for hovedtyngden av de sivile rednings- og beredskapsressursene i Norge, gjør at Justis- og beredskapsdepartementet i de fleste sektorovergripende nasjonale kriser vil ha en sentral rolle.

KSE er permanent sekretariat for Kriserådet og støtter rådet og lederdepartementet i krisehåndteringen. KSE er forankret organisatorisk i Justis- og beredskapsdepartementet. KSE ivaretar en kontaktfunksjon overfor departementets øverste ledelse og sikrer at ledelsen til enhver tid er oppdatert ved hendelser og kriser. KSE har ansvar for departementets sivile situasjonssenter som er døgnbemannet som del av Regjeringens satsing på styrket samfunnssikkerhet.

Departementenes samordningsråd er et forum for informasjons- og erfaringsutveksling mellom departementene i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, redningstjeneste og sivil-militært samarbeid. Samordningsrådet består av representanter fra samtlige departementer og Statsministerens kontor. Justis- og beredskapsdepartementet avholder jevnlig møter i samordningsrådet.

Sivilforsvaret er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Justis- og beredskapsdepartementet styrker Sivilforsvarets ledelse med en Sivilforsvarsdirektør. Sivilforsvarsdirektøren skal være en uniformert, synlig og tydelig leder som skal lede og koordinere en landsdekkende og nasjonal etat, og sørge for nødvendig koordinering og fokus i Sivilforsvaret. Distriktssjefen er ansvarlig for Sivilforsvarets virksomhet i sitt sivilforsvarsdistrikt under ledelse av sjef for Sivilforsvaret.

Fylkesmannen skal samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket, ivareta en rolle som pådriver og veileder i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap samt ivareta sitt ansvar for krisehåndtering ved hendelser.

Resultater

Ny instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbard arbeid sitt med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering trådte i kraft fra 19. juni 2015.

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) er en viktig felles plattform for å forebygge uønskede hendelser. DSB har utviklet en veileder for helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene.

Som følge av programmet Fremtidens byer har alle de deltakende byene inkludert klimatilpasning i sine planverk, og alle har planlagt/iverksatt tilpasningstiltak. Strategien knyttet til DSBs arbeid med klimatilpasning er påbegynt, og arbeidet blir videreført i 2016.

Det er gjort flere grep for å styrke DSBs oppfølging av fylkesmannens arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Videreutvikling og systematisk gjennomføring av styringsdialogmøter, implementering av ny instruks for fylkesmannens og Sysselmannens arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering har vært sentralt.

På bakgrunn av Regjeringens beslutning er nå samtlige departementer tilkoblet Nasjonalt Begrenset-nett som vil legge til rette for effektiv mer samhandling og heve sikkerhetsnivået på informasjonsutvekslingen i forvaltningen. Evnen til sentral krisehåndtering er styrket ved at det i statsbudsjettet for 2015 ble bevilget 6 mill. kroner til innføring av beslutnings- og loggføringsverkøyet KSE-CIM på Nasjonalt Begrenset-nett.

Utfordringer og tiltak

Kommuneundersøkelsen 2015 opprettholder DSBs inntrykk av at kommunene ivaretar samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, og at kvaliteten er i utvikling på flere områder. Om lag 90 pst. av kommunene mener selv de jobber godt med samfunnssikkerhet og beredskap. Resultatene ser imidlertid annerledes ut når det kontrolleres for utvalgte krav til kommunal beredskapsplikt. Samlet sett er det kun 41 pst. av kommunene som har en helhetlig ROS som oppfyller utvalgte krav. Dette er en positiv økning på fem prosentpoeng sammenlignet med 2014.

DSBs gjennomgang av gjennomførte beredskapsgjennomganger og øvelser viser at fylkesmannsembetene kan få utfordringer med håndtering av større hendelser med en viss varighet.

Justis- og beredskapsdepartementet vil sørge for at DSB fortsetter å arbeide systematisk med å tilrettelegge for økt kompetanse og styrket oppfølging av fylkesmenn og kommuner. Veilederne om helhetlig ROS i kommunene og FylkesROS vil bli fulgt opp fremover, gjennom videre utvikling og implementering.

Justis- og beredskapsdepartementet vil styrke koordineringen på regionalt nivå i kriser og ved alvorlige hendelser. Fylkesmannens veiledning og tilsyn med kommunal beredskapsplikt foreslås styrket med 10 mill. kroner. Gjennom styringsdialogen med DSB vil konkrete tiltak bli iverksatt i 2016.

Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke alle ordinære driftsutgifter og investeringer for DSB med underliggende driftsenheter, herunder Sivilforsvaret, skoler og regionkontorer. Bemanningen utgjorde 587 årsverk per 1. oktober 2014. Antall årsverk inkluderer ikke Sivilforsvarets vernepliktige styrker. Større nyanskaffelser med videre betraktes som driftsrelaterte kostnader og dekkes under posten.

Posten skal videre dekke de gjenværende kostnadene som følger av avviklingen av Siviltjenesten.

DSB skal også dekke kostnadene knyttet til økt ambisjonsnivå i EUs samordningsmekanisme, jf. Prop. 93 S (2013–2014) innenfor foreslått bevilgning.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,2 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III pkt. 4.

I forbindelse med Prop. 1 S (2014–2015) ble det bevilget 7,3 mill. kroner til investering i nytt utstyr i Sivilforsvaret i 2015. Bevilgningen foreslås redusert med tilsvarende beløp som følge av at dette er engangsutgifter i 2015.

Bevilgningen foreslås økt med 5,3 mill. kroner i 2016 til anskaffelse av nytt utstyr i Sivilforsvaret. Videre foreslås det å øke bevilgningen til DSB med 3 mill. kroner til inndekning av virksomhetens merutgifter som følge av at kompensasjonstillegget som utbetales til de tjenestepliktige i Sivilforsvaret skal regnes som inntekt for den enkelte og dermed skattlegges. Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner i 2016 til nødvendig oppgradering av fjernvarmeanlegget ved Sivilforsvarets kompetansesenter på Starum, Østre Toten.

I forbindelse med styrking av fylkesmannens samfunnssikkerhetsarbeid foreslås bevilgningen økt med 10 mill. kroner.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 0,8 mill. kroner som følge av at det overføres ett årsverk fra DSB til Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med Sivilt beredskapssystem og NATOs krisehåndteringssystemer, jf. omtale under kap. 452, post 01.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 451, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3451, post 03 og post 06, jf. forslag til vedtak. Det foreslås videre at posten kan overskrides med inntil 75 pst. av inntektene under kap. 3451, post 40, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 648,8 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

DSB administrerer skogbrannhelikopterberedskapen i Norge. Bevilgningen på posten dekker kostnadene knyttet til flytimer. Faste utgifter i denne beredskapen inngår som en del av bevilgningen under kap. 451, post 01. Videre dekker posten forskningsaktiviteter avtalt mellom DSB og SINTEF/Norges brannlaboratorium. Det foreslås å øke bevilgningen med 2,7 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på posten på 7,0 mill. kroner.

Post 70 Overføringer til private

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til standardiseringsarbeidet på el-området i Norge, som ivaretas av Norsk Elektronisk komité. Videre dekker posten tilskudd til Norsk brannvernforenings forebyggende arbeid rettet mot brann i bolig. Posten dekker også tilskudd til Norsk senter for informasjonssikkerhet (NorSIS) som del av departementets arbeid med forbyggende IKT-sikkerhet i sivil sektor. Det foreslås at NorSIS tildeles 7,5 mill. kroner i 2016.

Det foreslås en bevilgning på posten på 13,7 mill. kroner.

Kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 01 Gebyr

DSB krever inn avgift til dekning av utgifter for tilsyn rettet mot risikofylt virksomhet. Avgift kreves for førsteleddsomsetning av petroleumsprodukter og løsningsmidler, for ilandføring av petroleumsprodukter i rørledning fra sjøområder samt for førsteleddsomsetning av sprengstoff og krutt. Inntektene er avhengig av foregående års omsetnings- og/eller produksjonsnivå. Det kreves videre inn avgift for tilsyn med elektriske anlegg på land, i skip og på flyttbare offshoreinstallasjoner samt for tilsyn med elektromedisinsk utstyr i somatiske sykehus.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,7 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III pkt. 4.

Det foreslås en bevilgning på posten på 141,6 mill. kroner.

Post 03 Diverse inntekter

Bevilgningen på posten består av inntekter i forbindelse med kursvirksomhet ved Norges brannskole, utleie av Sivilforsvarets anlegg, salg og bortleie av kursplasser og læremateriell mv. ved skolene. Deler av inntektene kommer fra utnyttelse av ledig kapasitet ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter og anlegg.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 451, post 01, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3451, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 25,2 mill. kroner.

Post 06 Refusjoner

Bevilgningen på posten består av variable inntekter og refusjoner fra andre virksomheter med videre.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 451, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap. 3451, post 06, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 2,1 mill. kroner.

Post 40 Salg av eiendom

Etter omorganisering i Sivilforsvaret har det pågått et kontinuerlig arbeid med å avhende sivilforsvarsanlegg. Erfaringene viser at det er vanskelig å avhende en del av disse anleggene i det åpne markedet. Det foreslås derfor at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å overdra sivilforsvarsanlegg til en verdi av inntil 100 000 kroner vederlagsfritt, eller til underpris når særlige grunner foreligger, jf. forslag til vedtak.

I forbindelse med avhending og stenging av sivilforsvarsanlegg, foreslås det videre at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 451, post 01, med inntil 75 pst. av inntektene under denne posten, jf. forslag til vedtak. Ved eventuelt salg i 2016, legger departementet opp til å nettobudsjettere salgsomkostninger ved salg av faste eiendommer. Det kan være tilfeller der kostnader til rydding og sikring er større enn salgsinntekter og det vil være en nettokostnad å avhende anlegget. Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å trekke salgsomkostninger ved salg av faste eiendommer fra salgsinntekter før overskytende beløp inntektsføres under kap. 3451, post 40, jf. forslag til vedtak.

Kap. 452 Sentral krisehåndtering

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter ved Krisestøtteenheten (KSE), herunder husleie og videreutvikling og vedlikeholdskostnader for teknisk infrastruktur. Bevilgningen på posten skal i tillegg dekke enhetens utgifter knyttet til sentral krisehåndtering, herunder situasjons- og mediemonitorering. Bevilgningen skal også dekke KSEs utgifter som sekretariat for Kriserådet. Bevilgningen skal dekke driften av sivilt situasjonssenter 24/7 samt driften av beslutnings- og loggføringsverktøyet KSE-CIM på gradert plattform.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,1 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III pkt. 4.

I forbindelse med styrkingen av departementets arbeid med Sivilt beredskapssystem og NATOs krisehåndteringssystemer foreslås det å overføre ett årsverk fra DSB til Justis- og beredskapsdepartementet. Det forslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på kap. 452, post 01 med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduskjon av bevilgningen på kap. 451, post 01. jf. omtale under kap. 451, post 01. Videre foreslås det at bevilgningen økes med 0,6 mill. kroner som følge av helårsvirkningen ved innføring av beslutnings- og loggføringsverktøyet KSE-CIM på gradert plattform.

Det foreslås en bevilgning på posten på 27,9 mill. kroner.

Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker kostnader til drift av den offentlige redningshelikoptertjenesten og prosjektet for anskaffelsen av nye redningshelikoptre, samt ressurser knyttet til oppfølgning av prosjektet. Bevilgningen inkluderer videre en tiltaksplan for dagens Sea King-redningshelikopterflåte, som skal bidra til å opprettholde drift og god beredskap frem til de nye redningshelikoptrene er innfaset. Det foreslås å øke bevilgningen med 28,5 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,4 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III pkt. 4.

Det er foreslått en samlet ramme på 152,1 mill. kroner til gjennomføring av tiltak i vedlikeholdsprogrammet i 2016, hvorav 94,2 mill. kroner foreslås bevilget over post 01.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 454, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3454, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 714,2 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgninger på posten dekker investeringer til den offentlige redningshelikoptertjenesten og investeringer knyttet til anskaffelsen av nye redningshelikoptre. Posten dekker videre investeringene ved vedlikeholds-, oppgraderings- og modifiseringsprogrammet for dagens Sea King-redningshelikoptre. Det er foreslått en ramme på 57,9 mill. kroner til dette formål, jf. omtale under post 01. Det er videre foreslått en bestillingsfullmakt for udekket beløp for tiltakene ved utgangen av 2016 på 328 mill. kroner.

I regjeringens forslag til budsjett for 2016 er det tatt høyde for utbetalinger knyttet til investeringer ved kjøp av nye redningshelikoptre og nødvendige tiltak for tilrettelegging av infrastruktur. Det foreslås å øke bevilgningen med 521,6 mill. kroner i tråd med betalingsplanen for anskaffelse av nye redningshelikoptre. Økningen inkluderer 20 mill. kroner til økte valutakostnader.

Det foreslås en bevilgning på posten på 999,0 mill. kroner.

Kap. 3454 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Refusjoner

Bevilgningen på posten dekker refusjoner fra Helse- og omsorgsdepartementet som kjøper ambulansetimer i redningshelikoptertjenesten fra Justis- og beredskapsdepartementet. Refusjonen føres på kap. 3454, post 01 Refusjoner. Det foreslås at det gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 454, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap. 3454, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 24,5 mill. kroner.

Kap. 455 Redningstjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker kostnader ved sentrale elementer ved redningstjenesten, herunder HRS. Bemanningen ved HRS utgjorde 43 årsverk per 1. oktober 2014.

Bevilgningen på posten inkluderer utgifter forbundet med det internasjonale satellittbaserte nødpeilesystemet COSPAS-SARSAT og til Justis- og beredskapsdepartementets nasjonale og internasjonale forpliktelser og engasjement innen redningstjenesten.

Bevilgningen dekker også program for forbedring av nødmeldingstjenesten. Denne foreslås økt med 22,7 mill. kroner til oppstart av forbedringstiltak, herunder samlokalisering av politiets operasjonssentraler og brannvesenet 110-sentraler.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III pkt. 4.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 455, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3455, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 114,1 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten omfatter utgifter til å engasjere private selskaper, f.eks. helikopterselskaper, og frivillige redningsorganisasjoner i det enkelte redningstilfelle, refusjon til frivillige hjelpere for innsats i redningstjenesten, forbruk og erstatning av tapt materiell mv. Forbruket på posten er vanskelig å anslå, da utgiftene varierer med antall og omfang av redningsaksjoner. Foruten en generell økning i antall hendelser, har hendelsenes karakter krevd større bruk av sivile helikopter- og flyressurser enn tidligere. Refusjoner til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten har også økt utover ordinær prisutvikling. Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner. Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,1 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektivitetsreform i staten, jf. omtale under del III pkt. 4.

Det foreslås en bevilgning på posten på 26,5 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker diverse investeringer til HRS og implementeringen av Nødnett på HRS.

Det foreslås en bevilgning på posten på 12,0 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) og frivillige organisasjoner i redningstjenesten som representeres av paraplyorganisasjonen FORF. Bevilgningen kan også dekke tilskudd til andre særs relevante frivillige organisasjoner innen redningstjenesten. Målsettingen er å inspirere disse til innsats på det redningsfaglige området gjennom tilskudd til kurs og kompetanseutvikling, utstyr, drift av organisasjonene mv. Tilskuddene gis til hovedorganisasjoner, som vil være ansvarlig for fordelingen til lokale lag og foreninger innen egen organisasjon som har betydning for redningstjenesten. Posten inkluderer også premie til forsikringsordning for frivillige i redningstjenesten og ivaretakelse av sekretariatsfunksjonen til Nasjonalt redningsfaglig råd. Sistnevnte ivaretas av FORF.

Bevilgningen inkluderer også tilskudd til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten tilsvarer abonnementsordningen for alle brukere av Nødnett. Organisasjonene vil på linje med nødetatene og andre brukere bli fakturert av DNK, jf. kap. 3456, post 01. Forslaget til økt bevilgning på posten med 3,8 mill. kroner forklares med at mange nye brukere fra frivillige organisasjoner vil ta i bruk Nødnett i løpet av 2016.

Videre dekkes utgifter til dykkeropplæring til frivillige som deltar i redningsdykkerberedskap, og som må ha redningsdykkersertifisering. Det foreslås en bevilgning på posten på 45,1 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester

Bevilgningen på posten skal blant annet dekke tilskudd til Telenor for den samfunnspålagte tjenesten de utfører i forbindelse med Kystradioens nød- og sikkerhetstjeneste, samt bidrag til opprettholdelse av 24-timers tårntjeneste på Svalbard lufthavn. Det foreslås en bevilgning på posten på 103,8 mill. kroner.

Kap. 3455 Redningstjenesten

Post 01 Refusjoner

Bevilgningen dekker refusjoner gjennom ulike aktiviteter i redningstjenesten. Det budsjetteres ikke med noe beløp.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 455, post 01 mot en tilsvarende merinntekt under kap. 3455, post 01, jf. forslag til vedtak.

Kap. 456 Direktoratet for nødkommunikasjon

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker statens kostnader forbundet med drift av DNK, statens forpliktelser som følge av avslutningen av utbyggingen av Nødnett samt drift av Nødnett. Bemanningen i DNK utgjorde 101 årsverk per 1. oktober 2014. På bakgrunn av Stortingets vedtak om landsdekkende Nødnett, omfatter bevilgningen bl.a. avsluttende prosjekteringskostnader i direktoratet knyttet til trinn 2 og driftskostnader for innføringsaktiviteter i kommunene. Kostnader til drift av Nødnett inkluderer kostnader til leie av datalinjer og innplassering av nytt utstyr i eksisterende basestasjoner i tillegg til betaling av leverandør for drift og vedlikehold av nettet. Utbyggingen av Nødnett ferdigstilles i 2015 og det medfører at de samlede utgiftene reduseres. Det foreslås å redusere bevilgningen med 116,3 mill. kroner på post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,4 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III pkt. 4.

Som en følge av Stortingets vedtak våren 2013 om innføring av Nødnett til de frivillige organisasjonene, omfatter også posten DNKs kostnader for håndtering av radioterminaler til disse, jf. omtale under kap. 455, post 71 og kap. 3456, post 01.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 572,7 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser

Bevilgningen dekker statens kostnader forbundet med investering i radionett, utstyr til nødetatenes kommunikasjonssentraler og radioterminaler knyttet til utbyggingen av trinn 2 av Nødnett. Det er videre avsatt midler til støtte til etatenes innføringsprosjekter.

I bevilgningen inngår videre utvikling av funksjonalitet til Hovedredningssentralenes kommunikasjonssentraler. Utbyggingen av Nødnettet ferdigstilles i 2015 og det medfører at de samlede utgiftene reduseres. Det foreslås å redusere bevilgningen med 740,1 mill. kroner på post 45.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 får fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456, post 45 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 549,6 mill. kroner.

Kap. 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon

Post 01 Brukerbetaling

Stortinget har i Innst. S. nr. 4 (2004–2005), Innst. S. nr. 104 (2006–2007) og Innst. 371 S (2010–2011) sluttet seg til at brukerne skal dekke driftsutgiftene etter hvert som Nødnett bygges ut og tas i bruk, og at utgiftene skal dekkes innenfor etatenes til enhver tid gjeldene budsjettrammer. Forventet brukerbetaling er basert på prinsipper for brukerbetaling som ble redegjort for i St.prp. nr. 30 (2006–2007) og Prop. 100 S (2010–2011), samt at flere tar nettet i bruk. Posten omfatter også betaling fra 110-sentralene for drift av branns driftsorganisasjon, samt brukerbetalingen fra frivillige organisasjoner i redningstjenesten, jf. omtale under kap. 455, post 71.

Det foreslås en bevilgning på posten på 312,2 mill. kroner.

Post 02 Variable refusjoner

DNK er mellomledd mellom leverandør og brukere av Nødnett. Det vil derfor kunne påløpe noen drifts- og utbyggingskostnader som initieres av brukerne som blir viderefakturert av DNK. Videre vil det i forbindelse med utbyggingen kunne påløpe utgifter for DNK som skal refunderes av leverandøren. Omfanget av disse refusjonene er uforutsigbare.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 gis fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456, post 01 og post 45 mot tilsvarende inntekter under kap. 3456, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 11,6 mill. kroner.

Post 03 Faste refusjoner

Faste refusjoner er inntekter som fremkommer som en følge av at DNK er mellomledd mellom leverandør og brukerne av Nødnett for kostnader til linjeleie og support av kommunikasjonssentralene samt drift- og vedlikeholdskostnader som blir viderefakturert av DNK. Faste refusjoner inkluderer også inntekter fra brannetaten og nye brukere utover nødetatene for support og drift av radioterminaler. Disse refusjonene er faste og mer forutsigbare.

Det foreslås en bevilgning på posten på 29,9 mill. kroner.

Programkategori 06.60 Andre virksomheter

Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på kapitler

1 Innledning

Programkategori 06.60 omfatter særskilte straffesaksutgifter m.m., Den rettsmedisinske kommisjon, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, Spesialenheten for politisaker, vergemålsordningen og Norsk Lovtidend.

1.1 Straffesakskjeden

En god rettsprosess er avhengig av at tiltalte og fornærmede får nødvendig juridisk bistand. I henhold til straffeprosesslovens regler dekker det offentlige utgifter til forsvarer og bistandsadvokat samt kostnader ved bruk av tolk og sakkyndig.

Den rettsmedisinske kommisjon bidrar til å sikre riktige avgjørelser i domstolene ved å gjennomgå sakkyndige erklæringer og uttalelser i henhold til straffeprosessloven § 147 i straffesaker. Dersom kommisjonen finner vesentlige mangler ved erklæringen fra den sakkyndige, skal kommisjonen gjøre retten eller eventuelt påtalemyndigheten oppmerksom på det og be om tilleggserklæring.

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker skal ta stilling til om en domfelt med rettskraftig dom skal få ny behandling av saken i retten. Muligheten for gjenåpning er viktig for å sikre rettssikkerheten til det enkelte individ.

Spesialenheten for politisaker er et eget etterforsknings- og påtaleorgan i saker der ansatte i politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for å ha begått straffbare handlinger i tjenesten.

Gjeldende regelverk skal være lett tilgjengelig og regelverksendringer skal raskt gjøres kjent. Norsk Lovtidend er en publikasjon som utgis av Lovdata på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Lovtidend publiserer kunngjøringer om endringer av lover, forskrifter og andre vedtak. Siden 2001 har kunngjøringene også skjedd elektronisk på Lovdatas hjemmesider.

1.2 Andre deler av programkategorien

Ved ikrafttredelse av vergemålsloven 1. juli 2013 ble fylkesmannsembetene ny lokal vergemålsmyndighet og Statens sivilrettsforvaltning sentral vergemålsmyndighet. Vergemålsmyndighetenes oppgave er å ivareta interessene til mindreårige og voksne som ikke er i stand til å handle på egenhånd. I egenskap av å være lokal vergemålsmyndighet skal fylkesmannsembetene følge opp verger og representanter for enslige mindreårige asylsøkere, fatte nødvendige vedtak i førsteinstans og utbetale godtgjøring til verger.

2 Mål

Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av å sikre økt handlekraft og gjennomføringsevne, og at tjenestene ytes effektivt og med god kvalitet. Regjeringens mål for justissektoren ble endret med virkning fra 2015. Målene er endringsmål som skal gi gjenfinnbare effekter for samfunnet og for brukerne, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

Departementet har følgende mål for programkategori 06.60 Andre virksomheter:

• Redusert alvorlig kriminalitet

• Styrket forebygging mot kriminalitet

• En mer effektiv straffesakskjede

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, Spesialenheten for politisaker og Den rettsmedisinske kommisjon bidrar indirekte gjennom deres kontrollfunksjon til å oppfylle departementets overordnede mål om en mer effektiv straffesakskjede. Spesialenheten for politisaker bidrar i tillegg til å forebygge og redusere antallet straffbare handlinger internt i politiet.

Økt rettssikkerhet og rettslikhet for vergetrengende er det overordnede målet for vergemålsreformen. Alle mennesker har rettigheter og plikter, men ikke alle evner å ivareta disse. Et sentralt siktemål med vergemålsreformen er å sikre at interessene til mindreårige og voksne som ikke er i stand til å ivareta egne interesser, blir ivaretatt på en god måte uavhengig av bosted. Dette forutsetter at fylkesmennene er en velfungerende førstelinjetjeneste og Statens sivilrettsforvaltning et velfungerende klage- og tilsynsorgan, jf. omtale under kategori 06.70.

Virksomhetsspesifikt mål for programkategori 06.60 Andre virksomheter er:

• Økt rettssikkerhet og rettslikhet for vergetrengende

3 Budsjettmessige prioriteringer

Fylkesmannsembetene ble i 2014 tildelt en ekstrabevilgning på 20 mill. kroner til midlertidig økt bemanning for å kunne håndtere utfordringene knyttet til gjennomføringen av vergemålsreformen. Regjeringen videreførte 7 mill. kroner av denne midlertidige bevilgningen i 2015. Regjeringen foreslår å videreføre 6 mill. kroner til midlertidig bemanningsøkning i 2016. Målet er å bygge ned restanser i fylkesmannsembetene.

4 Nærmere om straffesakskjeden

4.1 Advokatbistand til tiltalte og fornærmede mv.

For å sikre enkeltindividets rettssikkerhet dekker staten utgifter til forsvarer og bistandsadvokat i straffesaker. Straffeprosessloven regulerer hvem som har krav på offentlig betalt advokatbistand i straffesaker.

Den offentlige salærsatsen har siden 1. januar 2015 vært 970 kroner per time (ekskl. mva.). Satsen foreslås oppjustert til 995 kroner per time (ekskl. mva.) fra 1. januar 2016.

Advokatlovutvalget overleverte sin utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet til Justis- og beredskapsdepartementet 19. mars 2015. Utvalget har gjennomgått regelverket for advokater og andre som yter rettshjelp. Utredningen ble sendt på høring 13. mai 2015 med høringsfrist 1. januar 2016.

4.2 Den rettsmedisinske kommisjon

4.2.1 Resultater – reduksjon i restanser

Ved inngangen til 2014 hadde Den rettsmedisinske kommisjon betydelige restanser. Dette skyldes hovedsakelig utfordringer ved innføring av nytt elektronisk saksbehandlingssystem våren 2013. Restansene var ved utgangen av 2014 redusert med om lag 45 pst. Kommisjonen behandlet mer enn 3 000 flere saker i 2014 enn i 2013.

4.2.2 Utfordringer og tiltak – ny rekrutteringsmodell

Justis- og beredskapsdepartementet innførte i 2014 ny modell for rekruttering og oppnevning av medlemmer til Den rettsmedisinske kommisjon. Formålet med omleggingen var å sikre bredt rekrutteringsgrunnlag, samt en åpen og transparent rekrutterings- og oppnevningsprosess. Modellen ble første gang benyttet i 2015. Det var behov for flere ressurser i kommisjonen til å håndtere den store saksmengden. Kommisjonen ble derfor utvidet med fem medlemmer i 2015. Innstillingsrådet for Den rettsmedisinske kommisjon mottok søknader fra kandidater i relevante fagmiljøer og avga innstilling til Justis- og beredskapsministeren.

4.3 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

4.3.1 Resultater

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) har siden oppstarten i 2004 hatt større sakstilfang enn forventet ved opprettelsen av kommisjonen. De siste fem årene har det vært en liten nedgang i antall innkomne saker. I 2014 kom det inn 146 saker, mot 152 i 2013. 150 saker ble avsluttet og av disse ble 128 saker realitetsvurdert. 14 saker ble gjenåpnet.

4.4 Spesialenheten for politisaker

4.4.1 Resultater, utfordringer og tiltak

I 2015 er det ti år siden Spesialenheten for politisaker ble opprettet. Siden oppstarten i 2005 har enheten avgjort totalt 11 552 saker. Av disse er 625 anmeldelser avgjort med straffereaksjon.

I 2014 og i 2015 har Spesialenheten brukt mye av sin etterforskningskapasitet på én omfattende enkeltsak. I revidert nasjonalbudsjett 2014 ble bevilgningen økt med 17,8 mill. kroner for å dekke utgifter knyttet til den pågående etterforskningen av saken. Etterforskningen har vært omfattende og tatt lengre tid enn forventet. I 2015 har de ekstraordinære merutgiftene knyttet til overtid, reisekostnader og avgitt personell fra politiet medført behov for bevilgningsøkning. I revidert nasjonalbudsjett 2015 ble bevilgningen økt med 4,3 mill. kroner. Ekstrabevilgningene i 2014 og 2015 har kompensert Kripos, Økokrim og enkelte politidistrikt for avgitt personell.

Siden mye av etterforskningskapasiteten har vært bundet opp i en enkeltsak har saksbehandlingstiden i en del andre saker hvor det er behov for etterforsking av noe omfang økt. Den positive utviklingen i saksbehandlingstid fra 2013 til 2014 har sammenheng med at flertallet av sakene som er avgjort i perioden, er av en kategori hvor det ikke har vært behov for omfattende etterforskingsinnsats.

5 Vergemål

5.1 Resultater og utfordringer – mangelfullt saksbehandlingssystem

Vergemålsreformen som trådte i kraft 1. juli 2013 dannet grunnlag for en omfattende organisatorisk reform. Reformen har ført til større grad av likebehandling og rettslikhet etter at oppgavene ble overført fra overformynderiene til fylkesmannsembetene. Det forvaltes mer kapital enn tidligere (om lag 17 mrd. kroner), og så langt er ingen grove saker av mislighold avdekket. Det ser derfor ut til at reformen også har styrket rettssikkerheten til vergetrengende.

Som del av vergemålsreformen ble det utviklet et nytt saksbehandlingssystem. Utviklingen av systemet har imidlertid vist seg å være langt mer krevende enn forutsatt. Saksbehandlingssystemet er fortsatt ikke godkjent av departementet. Leverandøren må skifte ut en av komponentene for å rette manglene i systemet.

På grunn av utfordringene har embetene i 2014 nedprioritert deler av oppgavene knyttet til opplæring og veiledning av verger til fordel for restansenedbygging og utbetaling.

Fylkesmannsembetene har arbeidet målrettet med nedbygging av restanser, og restansesituasjonen er forbedret per første halvår 2015. Det er likevel fortsatt utfordringer i embetene, som følge av at antallet vergemål per i dag er høyere enn det som ble lagt til grunn i forprosjektet. I forprosjektet ble det lagt til grunn at fylkesmannsembetene skulle håndtere om lag 50 000 vergemål. Per første halvår 2015 er det registrert om lag 62 500 vergemål. Økningen i antall vergemål er et tegn på at rettssikkerheten er ivaretatt på en bedre måte sammenlignet med tidligere ordning, ved at flere som har behov for det får verge.

Den kraftige økningen i antall enslige mindreårige asylsøkere i 2015 har medført kapasitetsutfordringer for fylkesmannsembetene, som nasjonalt ansvarlig for representantordningen. For å møte behovet etableres nye mottaksplasser fortløpende. Se nærmere omtale av utfordringene under programkategori 06.90

5.1.1 Tiltak – delvis videreføring av midlertidig bevilgning

Justis- og beredskapsdepartementet og Statens sivilrettsforvaltning er i tett dialog med leverandøren av saksbehandlingssystemet for å løse utfordringene. Representanter fra fylkesmannsembetene har også vært involvert i utviklingsarbeidet for å sikre at saksbehandlingssystemet er i samsvar med brukernes behov. Det forventes at nytt saksbehandlingssystem er på plass ved årsskiftet 2015/2016.

I 2014 ble fylkesmannsembetene tildelt 20 mill. kroner i ekstrabevilgning til midlertidig økt bemanning. I statsbudsjettet for 2015 ble 7 mill. kroner av den midlertidige bemanningsøkningen videreført. Regjeringen foreslår å videreføre 6 mill. kroner av ekstrabevilgningen i 2016. Målet er å bygge ned restanser.

Regjeringen har fremmet forslag til endringer i statsbudsjettet for 2015 som følge av økningen i antall asylsøkere til Norge jf. Prop 152 S (2014–2015).

Kap. 460 Spesialenheten for politisaker

Spesialenheten for politisaker etterforsker, påtaleavgjør og irettefører saker der ansatte i politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for å ha begått en straffbar handling i tjenesten. Spesialenheten for politisaker iverksetter også etterforskning dersom noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av politiets eller påtalemyndighetens tjenesteutøvelse, selv om det ikke er mistanke om straffbar handling.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgifter til Spesialenheten for politisaker som lønn, godtgjørelser, husleie og andre administrative utgifter. Bemanningen ved Spesialenheten for politisaker utgjør 37 årsverk per 1. oktober 2014.

Bevilgningen foreslås redusert med 200 000 kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 40,2 mill. kroner.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.