1 Proposisjonens hovedinnhold

Rettsgebyret (R) er et grunngebyr som danner utgangspunkt for beregning av betaling for visse tjenester i offentlig virksomhet, herunder i justissektoren (rettspleie mv.). Gebyret som betales for tjenestene er sammensatt av grunngebyret R og en multiplikator.

I denne proposisjonen fremmer departementet forslag om å øke rettsgebyret med 19,2 pst., fra 860 kroner til 1 025 kroner, i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen fra januar 2006 til november 2014.

Videre foreslår departementet å redusere multiplikatorene for følgende tjenester:

• Mortifikasjon fra 5 R til 0,8 R

• Dødsboskifte fra 25 R til 18 R (fra 12,5 R til 9 R i bo med bobestyrer)

• Utleggsbegjæring fra 1,85 R til 1,7 R

Reduksjonen av multiplikatoren for utleggsbegjæring har sin bakgrunn i regjeringens ønske om å avdempe effekten av gebyrøkningen for svakerestilte grupper.

Lovendringene vil medføre inntekter i samsvar med forslaget til statsbudsjettet i Prop. 1 S (2015–2016), og de foreslås derfor innført med virkning fra 1. januar 2016. Endelig fastsetting av rettsgebyret og multiplikatorer for ulike gebyrer vil avhenge av Stortingets budsjettvedtak for 2016.

Det er viktig for regjeringen at brukerne ikke betaler høyere gebyr for offentlig tjenester enn selvkost. Finansdepartementets nye rundskriv R 112/15 «Bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering» (bestemmelsene) som trer i kraft 1. januar 2016 slår derfor fast at gebyret for en offentlige tjeneste ikke skal overstige kostnaden ved å produsere og levere tjenesten, jf. vedlegg 4 til Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016. Av forarbeidene til rettsgebyrloven følger det at loven opprinnelig la opp til et system hvor gebyrene skulle tilsvare tilnærmet kostnadsdekning for tjenestene hvis grunngebyret blir regelmessig justert. For tvistemål og skjønn var det likevel en betydelig underdekning. Utviklingen gikk senere i retning av noe høyere gebyrer enn selvkost for enkelte tjenester av preventive hensyn, dels for å stimulere til frivillige løsninger, og dels for å hindre et overforbruk av tjenestene. Regjeringen ønsker å reversere denne utviklingen og har som nevnt i de nye bestemmelsene fastsatt at betalingen ikke skal overstige kostnaden ved å produsere og levere tjenesten. Det fremgår også av bestemmelsene at gebyrene ikke bør settes lavere enn selvkost. Gebyrene for offentlige tjenester skal følgelig som hovedregel settes til det som det koster å produsere og levere dem, verken mer eller mindre.

I høringen, og gjennom arbeidet for øvrig med lovproposisjonen, har det kommet frem opplysninger som tilsier flere nedjusteringer av multiplikatorer enn det som foreslås her for at gebyrene knyttet til rettsgebyret skal være i samsvar med de nye bestemmelsene. Dette gjelder for flere av tjenestene namsmennene yter etter tvangsfullbyrdelsesloven (punkt 5.1), og omfatter tvangsdekning i finansielle instrumenter m m, fravikelse av fast eiendom og tilbakelevering, tvangssalg og utlevering av løsøre. Det må også vurderes ytterligere justeringer av gebyret for utlegg (punkt 4.3), for domstolenes dødsboskifter (punkt 4.2), og justeringer i gebyrene for de øvrige tjenestene som domstolene yter, som konkursbehandling (punkt 4.2 i.f.) og testamentoppbevaring (punkt 5.2.2). I høringssvarene har det også kommet nye forslag for å skjerme svakerestilte grupper (punktene 5.1.2, 5.2.3, 5.2.4 og 5.2.5), så vel som forslag om ytterligere gebyrøkninger (punktene 3.2, 5.1.2 og 5.2.4). Departementet vil foreta en nærmere vurdering av dette, og vil eventuelt komme tilbake til Stortinget.

I høringen har det også kommet forslag til justeringer av multiplikatorer som er regulert i forskrift. Multiplikatoren for notarialbekreftelser, som er regulert i forskrift om notarius publicus § 13, vil bli nedjustert fra 0,3 R til 0,25 R tilsvarende selvkost. Øvrige forslag vil bli vurdert av de aktuelle departementene, og omfatter herunder forsinkelsesgebyr etter forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56 § 8-3-1.